L U N G E P O S T E N TEMA: KOLS -97

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "L U N G E P O S T E N TEMA: KOLS -97"

Transkript

1 L U N G E P O S T TEMA: KOLS E N

2 KJÆRE NSF FLU MEDLEMMER! Først vil jeg rette en stor takk til arbeidsgruppen i Kristiansand for et flott Fagmøte med gode faglige innlegg og fine sosiale arrangementer. Fagmøtet 2006 har for meg vært en kilde til inspirasjon og engasjement. Utfordringen blir å overføre og bruke denne nye kunnskapen i min egen praksis som sykepleiere i en travel hverdag. Jeg vil også rette en stor takk til Kirsten Kongshaug, Reidun Meberg og Janicke Sørensen som gikk ut av styret ved årsmøtet Dere har alle betydd mye for NSF FLU. Janicke har som kasserer videreført den gode regnskapsføring og lagt grunnlag for god økonomistyring i vår faggruppe. Kassererjobben er svært arbeids og tidkrevende og vi er takker for den store innsatsen som er lagt ned i dette vervet. NSF FLU har fra og med 2006 overlatt regnskapsføring og utbetalinger til NSF sentralt og ser frem til at det vil redusere noe av kasserer arbeidet. Reidun har utført en flott jobb som redaktør av Lungeposten og sørget for formidling av ny kunnskap til NSF FLU medlemmer. Ved innføring av temanummer har hun bidratt til hevning av det faglige innholdet ved i større grad å få dybdekunnskap innen de ulike emnene og derved en hevning av det faglige nivået. Kirsten har deltatt i styret i 2 perioder og er noe av grunnfjellet i faggruppen. Hun har med sin lange erfaring, sin reflekterende vesen samt evne til å stille de rette spørsmålene bidratt til en god videreutvikling av faggruppen. Igjen tusen takk til dere alle tre. NSF FLU ser frem til oppstart av nytt kull med videreutdanningen i lungesykepleie ved Høyskolen i Bergen jan Det er allerede kommet inn 16 søkere, noe som lover godt i forhold til at det må være 25 studenter for at studiet starter opp. Studieplan og søknadskjema finner en på nettsiden til Høyskolen i Bergen (www.hib.no). NSF FLU ønsker å bidra til å stimulere sykepleiere til å søke utdanningen ved å etablere utdannings stipend.. Kriteriene for stipendene finner dere i denne utgaven av Lungeposten og søknadskjemaene finnes på vår nettside. LHL (Landsforeningen for hjerte- og lungesyke) har satt seg som mål å etablere et nettverk av kontaktsykepleiere som organisasjonen kan benytte til å bringe ut informasjon om LHL til lungesyke og pårørende samt til å fange opp informasjon om lungesykes situasjon og behov. Styret har hatt møte med Irene Steinsvik, leder av prosjektet og stiller oss svært positiv til tiltaket og oppfordrer alle til å gå inn på våre nettsider og lese mer om prosjektet. Helse og sosialdirektoratet har i samarbeid med fag og brukerorganisasjoner utarbeidet en nasjonal KOLS strategi som i disse dager er til høring i ulike organisasjoner. Vår faggruppe har i dette arbeidet vært representert ved Kari Hvinden, fag og forskningssykepleier ved Glitre klinikken. NSF FLU styret er svært positiv til hovedinnholdet i dokumentet. Vi har i høringssvaret også gitt tilbakemelding på forhold vi mener ikke er ivaretatt og vektlagt tilstrekkelig. Vår faggruppe har også gitt høringssvar på Nasjonal Helseplan Disse må ses i sammenheng med øvrige helsepolitiske styrings dokumenter som Nasjonal strategi for det tobaksforebyggende arbeidet Nasjonal strategi for kreftområdet For å virkeliggjøre de gode intensjonene som er presentert i de ulike planene er det nødvendig at vi jobber målrettet og bruker ressursene på en hensiktsmessig måte. Et tiltak som vi i styret har stor tro på er lokalgruppeledersamlingen som vi har planlagt 14.september. Det er sendt invitasjon til alle lokalgruppelederene i landet og vi håper at de fleste har anledning å delta. Styret ønsker at lokalgruppelederne skal være best mulig informert om det som foregår i faggruppen og vil derfor fra og med april 2006 sende alle godkjente referat fra styremøtene til lokalgruppelederene. Jeg har også stor tiltro på de nye styremedlemmene som er valgt inn i styret. Kari Lise Åkre fra Bodø har lang erfaring som sykepleier og vil overta kasserer vervet. Kathrine Aas har vært med i arbeidsgruppen for Fagmøte i Kristiansand, hun er vårt ungdommelige innslag og har fått redaktør vervet. Synnøve Sunde fra Trondheim var aktivt med i organiseringen av Fagmøtet 2003 samt Nordisk Kongress i Hun har lang erfaring som leder av sykepleiefaget og er ansvarlig for lokalgrupplederene. Kjersti Watne er valgt som nestleder hun har hatt styreverv i NSF FLU tidligere og har i tillegg lang erfaring som leder av sykepleiefaget. Ønsker dere alle en fin og velfortjent sommerferie. NSF s Faggruppe av Lungesykepleiere NSF FLU Heidi Øksnes Markussen 2

3 I N N H O L D Utgitt av: NSFs Faggruppe av lungesykepleiere. (NSF FLU) Internett: Styret består av: Leder: Heidi Ø Markussen Haukeland Universitetssykehus tlf: epost: Nestleder: Kjersti Watne Stavanger Universitetssykehus tlf: epost: Sekretær: Marit Fredriksen Granheim Lungesykehus SIHF tlf: Redaktør Lungeposten: Kathrine Aas Sørlandet sykehus Kristiansand tlf: epost: Nettredaktør: Anita Lindgren Sykehuset i Telemark tlf: epost: anita. Kasserer: Kari Lise Aakre Norlande sykehus NLSH tlf: / epost: Lokalgruppeleder ansvarlig: Synnøve Sunde St.Olavs hospital Trondheim tlf: epost: Adresseforandringer sendes til: Marit Fredriksen 2656 Follebu Søknadsfrister for kursstøtte er den Søknad sendes til: Heidi Øksnes Markussen Falkangervn. 11, 5108 Hordvik Repro og trykk: Østfold Trykkeri AS, Askim. Tlf.: Fax Side Leder: Kjære NSF FLU medlemmer 2 Redaktøren har ordet 3 Tema: Kols 4 Stress, mestring og livskvalitet hos pasienter med kronisk obstruktiv lungelidelse (KOLS) 4 Hva med pårørende partnere til alvorlig syke? 6 Referat fra NSF FLUs Årsmøte i Kristiansand 8 Videreutdanning i lungesykepleie ved Høgskolen i Bergen (HIB) 10 Erfaringer fra Granheim Lungesykehus 11 Nasjonal strategi for det tobakksforebyggende arbeidet Fagmøte i Kristiansand 30. mars 1. april Frister for innlevering av stoff til Lungeposten: Nr febr. Utgivelsesdato: medio mars. Nr mai Utgivelsesdato: medio juni. Nr aug. Utgivelsesdato: medio sept. Nr nov. Utgivelsesdato: primo desember. Annonsepriser for Lungeposten : Format 4 farger Sort/hvitt 1/1 side 4.000, ,- 1/2 side 2.500, ,- Redaktøren har ordet! Det er med skrekkblandet fryd jeg har gleden av å presentere et nytt lungeposten. Jeg har vært så heldig å overta stafettpinnen etter Reidun Meberg, som har gjort en kjempeflott jobb! Takk Reidun for gode råd og tips. Jeg vil gjerne takk alle som har bidratt med artikler og innlegg. Jeg vil og takke alle i styret som har laget dette bladet. Dere er en flott gjeng å jobbe sammen med. Fagmøte i Kristiansand ble en stor suksess. Tusen takk til arbeidsgruppen for et flott fagmøte. Vi har fått masse positiv tilbakemelding, og alle virker fornøyde. Vi har fått inn mange referater, men har bare plass til å trykke noen av de. Neste nummer av lungeposten vil handle om oksygen behandling. Sitter du inne med kunnskap som andre kan ha nytte av skriv det til oss! ISSN Vil ønske alle en god sommer! Kathrine Aas Bildet på forsiden: God sommer med krabbefiske og andre sysler. Arkivfoto. Bladet distribueres ved hjelp fra AstraZeneca. 3

4 Tema: KOLS (kronisk obstruktiv lungelidelse) Stress, mestring og livskvalitet hos pasienter med kronisk obstruktiv lungelidelse (KOLS) Randi Andenæs disputerte for graden Doctor Philosophiae ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, i november Tittelen på avhandlingen er Psychological distress, coping, and quality of life among patients with chronic obstructive pulmonary disease (COPD) Bakgrunn for studien Som ved andre kroniske sykdommer varierer sykdomsbildet ved KOLS betydelig, fra lange og stabile sykdomsfaser, til akutte og mer dramatiske episoder. Selv om det er vist stor interesse for mestring og livskvalitet hos KOLS-pasienter særlig de siste ti år, er det lite forskningsbasert kunnskap om sammenhengen mellom mestring, psykologiske stress og livskvalitet hos denne pasientgruppen. Hensikten med denne studien var å undersøke noen av disse faktorene over tid, og om bruk av enkelte mestringsstrategier viste sammenheng med psykologiske stress. Metode Studien hadde et longitudinelt design. I tillegg til intervju under sykehusoppholdet (Tid 1) ble pasientene forespurt om å delta en måned etter utskrivelsen (Tid 2), og etter seks til ni måneder etter sykehusoppholdet (Tid 3). Utvalg Nittito KOLS-pasientene ble rekruttert og intervjuet første gang mens de var innlagt på lungeavdelingen på Ullevål universitetssykehus. Av disse ble 51 intervjuet alle tre gangene. Aldersmessig var spredningen fra 47 til 87 år, mens hovedtyngden av pasientene var i alderen mellom 60 og 70 år. De fleste hadde alvorlig grad av KOLS, med gjennomsnittlig FEV 1 40 % predikert. Innsamling av data Det ble brukt anerkjente spørreskjemaer oversatt til norsk og anvendt i tidligere undersøkelser. Mestring ble undersøkt ved bruk av Lazarus Ways of Coping. Forekomsten av psykologisk stress ble målt ved hjelp av Hopkins Symptom Checklist (HSCL)-23 spørsmål, og livskvalitet med livskvalitetsskjemet fra Verdens helseorganisasjon (WHOQOL-Bref). Resultater Resultatene fra denne studien viser at de som innlegges i sykehus i forbindelse med en akutt sykdomsforverring stort sett omfatter den gruppen KOLS-pasienter som har mest alvorlig grad av sykdom. Psykologisk stress Psykologisk stress viste høye skårer ved alle tre målingene, men var signifikant lavere en måned etter utskrivelse (Tid 2) enn under sykehusoppholdet (Tid 1). Ved Tid 1 kunne hele 64% av pasientene regnes i gruppen med psykologisk stress. Høy forekomst av psykologisk stress er rapportert i flere nyere studier (bl.a. Kunik et al., 2005; Wagena et al., 2005). Stressende situasjoner Ikke uventet oppga hele 69% av pasientene at pusteproblemer var det de hadde opplevd som mest stressende i tiden før sykehusinnleggelsen. Stressnivået var til dels vurdert som svært høyt. Hos noen kom pustebesværet brått og uventet, mens hos andre kom det mer snikende. Graden av pustebesvær varierte også, fra følelsen av å puste gjennom bomull, til opplevelsen av nesten å bli kvalt eller drukne. Nest etter pusteproblemer kom situasjoner der de opplevde at sykdommen totalt synes å overta styringen over livet deres, for eksempel ved ulike aktiviteter der de ble utslitt ved den minste anstrengelse. Pågående konflikter eller problemer i familien var også en vanlig stressituasjon. For mange var studiens oppfølgingsperiode en roligere fase av sykdommen. Her var det ikke de dramatiske episodene med pustebesvær som ble fremhevet som det mest stressende, men derimot bekymringer i hverdagen. Eksempler på stressende situasjoner kunne være anstrengelsen ved husarbeid, så som å skifte sengetøy, vaske gulv, eller å tilberede selv enkle måltider. Flere fortalte at de hadde smerter når de utførte disse aktivitetene, ofte ryggsmerter, noe de gjerne tilskrev osteoporose. Erkjennelsen over ikke å orke å utføre dagliglivets gjøremål kjentes tung for mange. Her lå en tristhet og skuffelse over alle små tap i det daglige. Følelser som hjelpeløshet eller skuffelse var gjerne underliggende i pasientens fortelling. Mange uttrykte bekymring over å leve med en så uforutsigbar sykdom som KOLS. Det gjorde at de kunne bli engstelige for situasjoner de tidligere hadde betraktet som relativt enkle. Mange brukte forholdsvis mye krefter på å planlegge aktiviteter eller holde avtaler. Det kunne dreie seg om alt fra tannlegebesøk eller å gå i butikken, til feiring av fødselsdager eller samvær med venner og familie på julaften. 4

5 Tema: KOLS (kronisk obstruktiv lungelidelse) Dette kan delvis forklares ved at et kjennetegn ved KOLS nettopp er lavt energinivå som gir seg utslag i sterk tretthetsfølelse. Men vi kan også lese sammenhengen mellom det fysiske og det psykososiale. Noen levde også i stadig frykt for å få respirasjonsstans. Direkte eller indirekte støtter funnene våre også den rollen følelsene spiller i mestringsprosessen, som også Lazarus har lagt stadig mer vekt på i sine senere arbeider (Lazarus, 1999; Lazarus, 1991). Mestrings-strategier og psykologisk stress Et sentralt funn var at bruk av problemfokuserte strategier som å bygge på tidligere erfaringer, og å søke sosial støtte ved å snakke med noen som kunne gjøre noe praktisk med problemet, ga liten risiko for psykologisk stress. Det tyder på at å bruke slike handlingsorienterte strategier er hensiktsmessig, i og med at pasientene opplever mindre psykologisk stress. Tidligere erfaringer handler mye om å vite hva det dreier seg om; altså en type oversikt eller kontroll over situasjonen. Dette er i tråd med tidligere forskning. For eksempel viser en studie av pasienter med ulike kroniske sykdommer, deriblant KOLS, at mestring ved å søke sosial støtte samt tro på at sykdommen kan holdes under kontroll er relatert til en bedre helse (Scharloo et al., 1998). Emosjonsfokuserte mestringsstrategier slik som ønsketenkning, eller å håpe på et mirakel, var relatert til en høy risiko for psykologisk stress. I dette utvalget synes også hovedvekten av KOLS-pasientene å være preget av resignasjon, noe som i sin tur kan øke psykologiske stress. Livskvalitet På spørsmålet Hvordan vil du vurdere kvaliteten på livet ditt?, svarte 24% god eller svært god ved Tid 1. En måned etter utskrivelsen var denne prosenten steget til 37% og etter 6-9 måneder til 41%. Analyser viste også at variasjonen i pasientenes subjektive livskvalitet i større grad ble forklart av psykologisk stress fremfor av et objekt mål som lungefunksjonsverdien. Domeneskårene i WHOQOL Bref var lave, men relativt stabile over tid. Konklusjon Forekomsten av psykologisk stress minket fra sykehusintervjuet og til målingen etter en måned, men nivået var høyt ved alle tre målingene. Problemfokuserte mestringsstrategier syntes å være mer hensiktsmessig enn emosjonsfokuserte strategier. Livskvaliteten til KOLS-pasientene viste relativt stabile, men lave skårer i alle domenene i løpet av oppfølgingsperioden. Imidlertid bedret den subjektive livskvaliteten seg betydelig over tid. Implikasjoner for praksis Funnene i denne studien tyder på at helsepersonell bør vie KOLSpasienter med psykologisk stress særlig oppmerksomhet. Det er et stort behov for intervensjoner innen det psykososiale området. Selv om forskningen ikke er kommet særlig langt i å utforske mulige fordeler av mestringsteori i utviklingen av intervensjoner for kronisk syke, er det tydelig at en i større grad må vektlegge hvordan pasientene selv opplever og vurderer stressende situasjoner, hvilke ressurser som foreligger, og hvilke mestringsstrategier som synes mest hensiktsmessige i de mest krevende situasjonene. Det er viktig at også sykepleiere, leger og annet helsepersonell viser forståelse for pasientens opplevelse av situasjonen. En sykehusinnleggelse kan gi anledning til å gi nødvendig psykososial støtte i rehabiliteringen av disse pasientene. Det er en utfordring å utvikle og prøve ut kliniske intervensjoner for å bedre pasientenes mestring og redusere psykologisk stress. Funnene er publisert i de følgende artiklene: Andenaes, R. & Kalfoss, M. H. (2004). Psychological distress in hospitalized patients with chronic obstructive pulmonary disease. European Journal of Epidemiology, 19, Andenaes, R., Kalfoss, M. H., & Wahl, A. (2004). Psychological distress and quality of life in hospitalized patients with chronic obstructive pulmonary disease. Journal of Advanced Nursing, 46, Andenaes, R., Kalfoss, M. H., & Wahl, A. K. (2006). Coping and psychological distress in hospitalized patients with chronic obstructive pulmonary disease. Heart & Lung, 35, Andenaes, R., Moum, T., Kalfoss, M. H., & Wahl, A. K. (2006). Changes in health status, psychological distress, and quality of life in COPD patients after hospitalization. Quality of Life Research, 15, Litteratur Kunik ME - Roundy, K., Roundy, K., Veazey, C., Souchek, J., Richardson, P., Wray NP - Stanley, M. et al. (2005). Surprisingly high prevalence of anxiety and depression in chronic breathing disorders. Chest, 127, Lazarus, R. S. (1991). Emotion and adaptation. New York: Oxford University Press. Lazarus, R. S. (1999). Stress and emotion: a new synthesis / Richard S. Lazarus. New York.: Springer Pub. Co. Scharloo, M., Kaptein, A. A., Weinman, J., Hazes, J. M., Willems, L. N., Bergman, W. et al. (1998). Illness perceptions, coping and functioning in patients with rheumatoid arthritis, chronic obstructive pulmonary disease and psoriasis. Journal of Psychosom Research, 44, Wagena, E. J., Arrindell, W. A., Wouters, E. F., & van Schayck, C. P. (2005). Are patients with COPD psychologically distressed? European Respiratory Journal., 26,

6 Tema: KOLS (kronisk obstruktiv lungelidelse) Hva med pårørende partnere til alvorlig syke? Et doktorgradsprosjekt om pårørende partnere til personer med kronisk obstruktiv lungesykdom eller demens Bente Nordtug er stipendiat ved Institutt for nevromedisin ved Det medisinske fakultet ved NTNU. Hun har en cand.polit.grad. Hun er høyskole lektor og sykepleier. Gjennom mitt arbeid har jeg ofte erfart at et godt samarbeid med pårørende til pasienter med alvorlige sykdommer har kommet både pasientene og pårørende til gode. De har oppnådd økt livskvalitet og bedre mestring av egen situasjon. Pårørende har således klart omsorgsoppgavene lengre og bedre. Det har igjen hatt betydning for familie, samfunn og behandlingsapparat. I Forskrift om habilitering og rehabilitering (2001) er følgende definisjon gitt: Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagt prosesser med klare mål og virkemiddel, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet (Sosial- og helsedepartementet 2001) Enkelte pårørende som har en vanskelig situasjon, klarer den bra. Andre der sykdomstilstanden i seg er mindre belastende, kan rapportere om atskillig mer problemer. Disse forskjellene i mestring av stress / omsorgsbelastning synes jeg det er viktig å forstå og forklare bedre enn hva vi har mulighet til i dag, og fikk lyst til å forske på det. Tittelen på prosjektet ble derfor: Stress og mestring hos ektefeller / samboere til pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom eller demens Prosjektet utgår fra Institutt for nevromedisin ved Det medisinske fakultet ved NTNU-Norges teknisk-vitenskapelige universitet i Trondheim i samarbeide med Høgskolen i Nord-Trøndelag. Prosjektansvarlig er dr.med. Are Holen, prodekan ved Det medisinske fakultet og tidligere instituttleder ved Institutt for nevromedisin, NTNU. Andre som er med: professor dr.med. Rolf Walstad og professor dr.med. Olav Sletvold; begge tilknyttet Det medisinske fakultet og St.Olavs hospital. Opplegget for undersøkelsen er godkjent av Personvernombudet for forskning ved Norsk Samfunnsvitenskapellig Datatjeneste, og Regional Etisk Komitè for helseregionen. Prosjektet forventes å være ferdig i løpet av , og per i dag pågår kvantitativ datainnsamling. Prosjektets betydning for samfunnet I årene som kommer forventes Norges befolkning å bestå av en høyere andel eldre (Statistisk sentralbyrå 2005, Waaler 1999). Det satses på at pasienter kan få omsorg hjemme så lenge som forsvarlig, noe de fleste pasienter ønsker. Prosjektet kan således gi viktig innsyn i arbeidet med å styrke omsorgsevnen til pårørende når det gjelder deres bidrag til habilitering / rehabilitering. Likeledes kan slik innsikt være verdifull som grunnlag for pasient- og brukeropplæring. Pasient, familie og samfunn har felles interesser i å finne gode løsninger som dessuten kan spare ressurser. Omsorgsoppgavene ved to typer kroniske sykdommer Studien avgrenses til å omfatte pårørende partnere til pasienter med demens og pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom. Både demens og kronisk obstruktiv lungesykdom er alvorlige tilstander og kan vare i mange år før pasientene dør. Som oftest vil ektefelle eller samboer gi en vesentlig del av omsorgen -, inntil den syke er så svak at vedkommende trenger kontinuerlig pleie og det er plass ledig på sykehjem eller sykehus. Demens er en kronisk hjerneorganisk sykdom med svikt i psykologiske prosesser som språkevne, læring, hukommelse og tenkning. I tillegg kommer svikt i affektive og motoriske funksjoner. Den kan ikke kureres og forverrer seg ofte over tid (Engedal og Haugen 1991; Nygård, Eek, Engedal og Kirkvold 1995). Sykdommen kan vare i 10 til 15 år før døden inntrer. Omsorgsoppgavene for de pårørende kan være betydelige og vedvarende. Kronisk obstruktiv lungesykdom er en progressiv, irreversibel lungesykdom bestående av kronisk bronkitt og emfysem. Det medfører luftvegsobstruksjon og dyspne. Tilstandene forverres over tid. Pasientene kan lett få komplikasjoner som cor pulmonale, bronkopneumoni og pneumothorax (Jacobsen, Kjeldsen, Ingvaldsen, Lund og Solheim 2002). Hele familien, særlig ektefeller / samboer, påvirkes i større eller mindre grad av demens og av slik lungelidelse. Reaksjonene kan spenne fra overbeskyttelse til fraværende innlevelse. Både pasienter med demens og kronisk obstruktiv lungesykdom 6

7 Tema: KOLS (kronisk obstruktiv lungelidelse) taper seg gradvis før sykdommen fører til døden. Det kan være slitsomt og smertelig å se sine nærmeste gå mot døden. Pårørende antas å oppleve stress og tap som må mestres i slike situasjoner. Familier som ser på sykdommen som en felles utfordring og ikke som et problem, har størst mulighet til å fungere godt (Statens helsetilsyn 2000). Nyere forskning Selv om mye er uavklaret, er forskningen vedrørende pårørendes erfaringer med demente personer kommet i gang i de senere år. Imidlertid har ingen gjennomført undersøkelser av sammenhengene, mellom personlighet, mestringsstil og opplevelse av sammenheng, måling av stress / påkjenning, kvalitet på ekteskapelig samliv ved hjelp av standardiserte spørreskjema. I de undersøkelsene som foreligger på norsk side, er antallet informanter gjennomgående nokså begrenset. En av de mer omfattende undersøkelser med utgangspunkt i en norsk virkelighet ble gjennomført med intervjuer av 28 informanter (Ingebretsen og Solem 2002). Enda mindre er gjort for å kartlegge faktorer som innvirker på omsorgen hos pårørende til pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom i Norge. Selv små anstrengelser kan gi dyspne, noe som igjen kan gi opphav til angst og begrenset livsutfoldelse. Dette gjør at pårørende må ta hensyn til og tilpasse seg den syke. Situasjonen kan føles tvingende. Utenlandske studier viser at partnere kan få mange av de samme plagene og utfordringene som den KOLS rammede (Cavanaugh og Cannons 1998). I motsetning til demente personer som gradvis reduseres mentalt, beholder pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom sine mentale evner. Dette gir ulike utfordringer til de pårørende; kontrastene er viktige å utforske. Metode Metodologiske valg baserer seg på problemstilling og hva slags kunnskap man ønsker å få frem (Fog 1994). I undersøkelsen vil metodetriangulering bli benyttet gjennom en kombinasjon av kvantitative undersøkelser basert på spørreskjemaer og kvalitative undersøkelser ut fra fokusgruppeintervju. Intervjuene er nå utført. De ble transkribert, og funnene kategorisert, analysert og tolket. Grounded theory ble brukt som kvalitativ metode (Krueger R og Casey MA 2000; Lorensen 1998). På bakgrunn av funnene utarbeidet jeg et kvantitativt spørreskjema. I tilegg benytter jeg anerkjente, standardiserte spørreskjema til å måle pårørendes opplevelse av stress, deres personlighet, mestring og ekteskapelig samliv. Demografiske data og funn fra den kvalitative undersøkelsen blir også registrert hos informantene, samt grad av mottatt omsorg. Statisktiske analyser vil bli gjennomført ved hjelp av SPSS. Utvalget Det benyttes et representativt utvalg av ektefeller eller samboere til personer med diagnosene kronisk obstruktiv lungesykdom eller demens. Til de kvalitative fokusintervjuene hadde jeg cirka 5-7 fra hver gruppe. Til de kvantitative undersøkelsene benyttes et representativt utvalg på ca. 100 personer fra hver gruppe. Antallet synes å være et realistisk estimat ut fra den pasientmengde av disse slag som finnes i vår del av regionen. For å nå informantene har jeg samarbeid med aktuelle avdelinger ved sykehusene, rehabiliteringssentre og institusjoner i Midt-Norge. Aktuelle informanter gir samtykke til å delta i studien. Deltagelse er basert på frivillighet og data anonymiseres. Hvis det gjennom spørreskjemaene eller den kvalitative undersøkelsen viser seg at noen trenger akutt hjelp har prosjektet beredskapsplan i bakhånd. Så langt har ikke det vært nødvendig å rekvirere slik hjelp. Forskningsresultatet Hvis samsvaret er høyt mellom kvalitative og kvantitative funn styrker dette holdbarheten av undersøkelsen. Resultatene er planlagt formidlet i engelskspråklige artikler med peer review. De vil inngå i en avhandling som leveres til bedømmelse for en Ph.D ved Det medisinske fakultet, NTNU. Litteraturliste Cannon CA og Cavanaugh JC: Chronic illness in the context of marriage: a systemsperspective of stress and coping in chronic obstructive pulmonary disease Families, Systems & Health 1998 Winter 16(4): Engedal K og Haugen PK: Aldersdemens Fakta og utfordringer 1991 INFO-banken Granli senter Sem Fog J: Med samtalen som udgangspunkt 1994 Akademisk Forlag AS Ingebretsen J og Solem PE: Aldersdemens i parforhold NOVA Rapport 20 /2002 Jacobsen D, Kjeldsen SE, Ingvaldsen B, Lund K, Solheim K: Sykdomslære Gyldendal Norsk Forlag AS Krueger RA og Casey MA: Focus groups 2000 Sage Publications London Lorensen M: Spørsmålet bestemmer metoden 1998 Universitetsforlaget AS Oslo Nygård AaM, Eek A, Engedal K og Kirkevold Ø(red): Ja, tænke det, ønske det, ville det med INFO banken Granli senter Sem Sosial- og helsedepartementet: Forskrift om habilitering og rehabilitering 2001 Statens helsetilsyn: Veileder i habilitering og rehabilitering av mennesker med lungesykdommer 2000Statens helsetilsyn Oslo Statistisk sentralbyrå: Befolkningsfremskrivninger Nasjonale og regionale tall Waaler HT: Scenario2030. Sykdomsutviklingen for eldre frem til 2030 Helsetilsynets utredningsserie; 6/99 7

8 Referat fra NSF FLUs Årsmøte i Kristiansand STED: Radisson SAS Caledonien, Kristiansand Godkjenning av møteinnkalling Godkjent. 2. Valg av møteleder Kirsten Kongshaug, Rikshospitalet HF, valgt ved akklamasjon. 3. Valg av referenter Cathrine Kjeilen Nygaard, Christine Rosaas Alsaker, Haukeland Universitetssykehus Helse-Bergen, valgt ved akklamasjon. 4. Godkjenning av sakslisten Sakslisten godkjent. 5. Valg av tellekorps Hildegunn Rotnes, Rikhospitalet, Hanne Camilla Heer Drangsholdt! Edrun Moen, Rikshospitalet valgt ved akklamasjon. 6. Årsberetning, lagt ut på nettsidene til NSF FLU. Gjennomgått ved Heidi Øksnes Markussen. Kommentar til punkt 9 i forhold til økonomisk tildeling fra NSF. Dette blir redegjort for i Lungeposten og i årsberetningen. Kommentar til at det er feil i nummerering fra sak 7 og ut. Godkjent med disse kommentarer. 7. Regnskap med revisjonsberetning Gjennomgått av Jannicke Sørensen, NSF-FLU har en god økonomi, og går godt i balanse. Styre i faggruppen ønsker en solid økonomi, spesielt med tanke på framtiden og reduserte inntekter pga nye retningslinjer for samarbeid med kommersielle aktører. Fra 2006 har NSF- FLU overlatt regnskapsføring og utbetalinger til NSF sentralt. Kasserer vil fremdeles godkjenne alle motsatte regninger, og deretter videresende dem til NSF. Denne nye ordningen medfører ingen kostnader for NSF-FLU. Og NSF_FLU har fremdeles økonomistyringen i faggruppen. 8. Kirsten Kongshaug presenterer forslag til handlingsplan for NSF FLU , godkjent. Stipend til videreutdanningen, ,- er ikke endelig avtalt. Forslag til geografisk prioritering i forhold til videreutdanningsstipend. Redegjørelse for dette vil komme i Lungeposten. 9. Fastsette kontingent Ingen forslag til endring, godkjent. 10.Innkomne saker Forslag fra styret og fra leder av O2 forum Margun Gravdal om mulighet for å starte flere interessegrupper under NSF FLU. Eventuelle undergrupper må ha budsjett og årsrapport, og det skal være fokus på faglighet. Debatt: Medlemmer i O2- forum må være medlemmer i NSF FLU. Møtene er åpne for alle, men man må være medlem for å være med i forumet. Dette er innlemmet i NSF FLU sine vedtekter. 11. Ved Anny Sekkingsstad LHL, NSF står i samarbeid med ulike organisasjoner for Lungesykes år Prosjekt: Kontaktsykepleier for lungesyke. Sykepleier kan melde inn behov til LHL. Hva er behovene og hva har LHL å bidra med. Mange vet ikke om hvilke tilbud som finnes. LHL har gode tilbud eks, til pårørende. Mer informasjon på nettsidene til NSF FLU Rehabiliteringskonferanse 22-23/1-07 SAS Plaza, Oslo. Informasjon ved Anita Lindgren Gi informasjon til henne om prosjekter som kan presenteres på Rehabkonferansen NSF FLU sin nettside blir forbedret Informasjon om videreutdanning i Lungesykepleie ved Heidi Øksnes Markussen. Dette står også på HiB sine nettsider. Kurs: Fra ide til abstrakt. Se NSF FLUs nettside 12.Budsjett Gjennomgått av Jannicke Sørensen, og godkjent av fagmøtet. Kommentar vedrørende budsjett: Bred støtte fra fagmøte om at styremedlemmer skal motta godtgjøring. Styret får fullmakt til å viderebehandle denne saken. Godtgjørelsen skal samsvare med tilsvarende faggrupper. 13.Valg Ved valgkomiteens leder Inger- Johanne Haaland Wang. Følgende kandidater stilte til valg: Leder: Heidi Øksnes Markussen, Helse Vest RHF, Bergen. Nestleder. Kjersti Wathne, Helse Vest RHF, Stavanger Valg av styremedlemmer: - Synnøve Sunde, Helse Midt- Norge, Trondheim - Kari Lise Aakre, Helse Nord, Bodø - Kathrine Aas, Helse Sør, Kristiansand Valgt ved akklamasjon. NSF FLU styret har nå følgende sammensetning: Heidi Øksnes Markussen leder Kjersti Wathne nestleder Marit Fredriksen -sekretær Anita Lindgren - nettredaktør Synnøve Sunde styremedlem Kari Lise Aakre - styremedlem Kathrine Aas - styremedlem Valg av revisorer: Valg av revisor utgår da NSF har overtatt denne oppgaven. Valgkomiteen Leder: Inger Johanne Haaland Wang Øvrige medlemmer: Kathe Storelv Lien Aina Solbakken Heidi Korstø Referenter Cathrine Kjeilen Nygaard Christine Rosaas Alsaker 8

9 Nyttige nettsider: Lungenettet Thorax ERS ERCA Norsk forening for lungemedisin- LHL Sosial- og helsedirektoratet Sosial- og helsedirektoratet Norges astma og allergiforbund Folkehelseinstituttet Verdens helseorganisasjon Gold guidelines Nice guidelines Lover og forskrifter NRTC Sykepleien Nyttig litteratur: Det ligger liste over nyttig litteratur på våre nettsider: Velkommen til Oslo/Akershus 22. til 24. mars 2007 Vi i arbeidsgruppa fra Oslo og Akershus har tatt over stafettpinnen fra arbeidsgruppa i Kristiansand, og ønsker nå alle velkommen til et nytt fagmøte i Oslo mars Vi vil lage et spennende program som alle kan få faglig utbytte av, både gamle og nye NSF Flu medlemmer. Programmet kommer ut i lungeposten rett etter sommeren. 9

10 Videreutdanning i lungesykepleie ved Høgskolen i Bergen (HIB) Våren 2007 starter det opp et nytt kull på videreutdanning i klinisk sykepleie Lungesykepleie dersom det er minst 25 søkere. Studiet er nå utvidet fra 30 studiepoeng/ 10 vekttall til 45 studiepoeng/15 vekttall. Sykepleiere med videreutdanning i lungesykepleie 30 studiepoeng gis mulighet til å utvide utdanningen til 45 studiepoeng. Det arbeides også med at de studentene som ønsker det, kan utvide studiet ytterligere med en metodedel som da vil telle 15 studiepoeng/5 vekttall. MÅLGRUPPE: Studiet vil rekruttere sykepleiere fra hele landet og eventuelt også fra de øvrige skandinaviske land. OPPTAKSKRAV: Sykepleiere som har minst to års relevant arbeidserfaring, fra medisinske-/lungeavdelinger, poliklinikker, rehabiliteringssentre, sykehjem og hjemmesykepleien. HVA STUDIET KVALIFISERER FOR: Kandidater som har gjennomført videreutdanning i lungesykepleie kvalifiserer til å arbeide som sykepleiefaglig ressursperson for lungesyke både i sykehus på medisinske-/lunge- avdelinger, i primærhelsetjenesten og innenfor andre relevante helsetjenestetilbud. Videreutdanningen vil også kunne inngå i Norsk Sykepleierforbunds kriterier for klinisk spesialist i sykepleie. Tilsvarende antall studiepoeng (45) ved andre kliniske videreutdanninger har resultert i at man blir avlønnet som spesial sykepleier etter lokale lønnsforhandlinger. INNHOLD: Modul A: Felles generell del 12 studiepoeng Sykepleiefaglige emner Pedagogiske emner Helse- og sosialfaglige emner Modul B. Lungesykepleie, 18 studiepoeng Sykepleiefaglige emner Medisinske emner Del C: Fordypningsdel: 15.studiepoeng Når det gjelder del C kan fordypningsemne være innen et eget interessefelt samt innen egen arbeidsgivers behov for økt kompetanse. Fordypningsområde må godkjennes av høgskolen. ARBEIDSFORMER: Det vil bli vektlagt at studenten utvikler en reflektert holdning til teori og praksis gjennom bevisstgjøring av egen yrkeskompetanse og yrkesidentitet og hvilke pasientresultater sykepleieren arbeider for å nå. I tillegg til forelesninger vil studentaktive metoder bli vektlagt gjennom selvstudie, gruppearbeid, praksisrapport og fremlegg for medstudenter. VURDERINGSFORMER: Vurderingsformene vil tilpasses innholdet i utdanningen. Det vil si både i prosjektarbeid og skoleeksamen. Et individuelt skriftlig arbeid vil knyttes til modul C. ORGANISERING: Studiet er organisert som deltidsstudie over 3 semestre (1? år) med til sammen 7 ukesamlinger. I studiet inngår 4 ukers hospiteringspraksis som gjennomføres i 3. semester Studenten kan selv være med å påvirke valg av praksis sted. PRIS: Studiet finansieres med deltakeravgift på ca. kr ,- pr. semester. I tillegg kommer utgifter til litteratur, semesteravgift til Studentsamskipnaden o evt. reise- og boutgifter. Studiet er godkjent for lån i Statens Lånekasse. Det vil også være mulig å søke NSF FLU om stipend til studiet, informasjon om dette vil komme på faggruppens nettside. SØKNADSFRIST: 1. oktober 2006 Informasjon om studiet og søknadsskjema vil bli lagt ut på Høyskolen i Bergen sin nettside: NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE European Respiratory Care Assosciation, ERCA Educational Forum for respiratory therapists, nurses, physiotherapists and pneumonologists Kongresss i Aten oktober Spennende kongress med et klinisk og praktisk fokus. Se NSF FLU nettside for ytter-ligere informasjon. 10

11 Tema: KOLS (kronisk obstruktiv lungelidelse) Erfaringer fra Granheim Lungesykehus Kari Wiegaard Lungesykepleier Granheim Lungesykehus, Gausdal Jeg har arbeidet på Granheim Lungesykehus i Gausdal siden jeg var ferdig på sykepleierskolen i Granheim Lungesykehus er ett av to spesialsykehus i Norge som driver med rehabilitering for lungesyke. I stor grad er det pasienter med KOLS som er inneliggende hos oss. Høsten 2003 fikk 2 sykepleiere hos oss anledningen til å starte på videreutdanning i lungesykepleie i Bergen. Etter mange år i arbeidslivet var det en utfordring å begynne på skolen igjen, både det å lese og det å skrive var noe vi måtte sette oss inn. Men vi kom sammen med mange andre som hadde samme interesse som oss nemmelig lunger, og derfor ble vi en veldig sammensveiset gjeng i løpet av skoletiden. Den problemstillingen jeg valgte synes jeg var høyst aktuell på mitt arbeidssted og noe jeg møter daglig i min jobb. Problemstillingen er som følger: HVA KAN VI SOM SYKEPLEIERE GJØRE FOR AT PASIENTEN IKKE SKAL GLI INN I EN PASSIV PASI- ENTROLLE I EN REHABILITE- RINGSINSTITUSJON. Valget av sykepleierteori falt på Dorothea Orem s egenomsorgsteori. For å kunne drive rehabilitering må pasienten ha en viss form for egenomsorg. «Rehabiliteringssykepleie er å ta initiativ til samhandling i samsvar med de problemer, den kapasiteten og restfunksjonen pasienten har.» (ibid). Det vil si en balanse mellom å hjelpe pasienten og veilede ham til å utføre oppgavene selv der vi ser at han er i stand til det. Rehabiliteringssykepleie skal som all annen sykepleie være individuell, helhetlig og kontinuerlig og skal gi pasienter bedre forutsetninger for helsefremmende atferd KOLS er en samlebetegnelse på flere sykdommer i luftveiene som kjennetegnes ved at det er varig nedsatt lungefunksjon på grunn av forandringer i luftveiene. Sykdommen skyldes i % røyking og symptomer er tung pust, hoste og slimdannelse, piping i brystet, luftveisinfeksjoner, tretthet og slapphet, vekttap, og psykiske og sosiale plager. Disse symptomene er i mer eller mindre grad ettersom sykdommen har utviklet seg, (Veiledningshefte for pasienter, Boehringer Ingelheim, 1998) De aller fleste med denne sykdommen vil i større eller mindre grad komme i kontakt med helsevesenet i løpet av livet, både i akuttsykehus eller til rehabilitering. Dermed vil de også bli en del av en pasientrolle frivillig eller ufrivillig. Når en innlegges i en institusjon vil en miste sine vanlige roller i dagliglivet for Personalet ved Granheim samlet til fotografering. 11

12 Tema: KOLS (kronisk obstruktiv lungelidelse) Undervisning ved en av legene. eksempel som mor, ektefelle. Dette vil gjøre noe med de fleste og vanlig er at det påvirker selvfølelsen og mestringsevnen, og det innebærer ofte en stor sorg hos de fleste innlagte. Institusjonens rutiner vil også kunne gjøre pasienten fra et aktivt subjekt til et passivt subjekt. Dette kan få pasienten til å gjennomgå en depresjonsprosess og det starter allerede ved innleggelse når pasienter går inn i en upersonlig pasientrolle (Bjørk, Helseth, Nordtvedt, 2002). For å kunne hjelpe pasienten til å ikke gli inne i en passiv rolle må vi vite noe om reaksjonsmønster hos kronisk syke pasienter og grunnen til deres sykdomsatferd. Sykdomsatferd sier noe om menneskets reaksjonsmønster og handlingsmønster ovenfor egen sykdom. Den kan våre totalt ulik slik pasienter er til vanlig, men det kan også være likheter mellom væremåte som syk og frisk (Håkonsen, 1999). Hvordan den enkelte personen vil klare seg og mestre situasjonen han er i, er ikke alltid avgjørende for hvor syk han er. Det er ofte den enkeltes innsatsvilje som avgjør utfallet, og støtten fra familie, sosial støtte og faglig støtte vil også være avgjørende (ibid). Følelse av maktesløshet kan dukke opp når en blir syk. Maktesløshet opptrer gjerne når en mister kontroll og den er avhengig av hvor store endringer det er for den enkelte. «Å arbeide med døgnbasert rehabilitering er svært krevende, særlig fordi forventningene om hjelp gjerne er større enn forventningene om støtte til egenomsorg.» (Bredland, Linge, Vik). Personalet på Granheim er veldig stabilt, og mange av pasientene gjengangere. Det gjør at mange av dem blir godt kjent med rutinene og aktivitetene som foregår. Derfor oppstår det en del forventninger, og ikke minst frustrasjoner bland personalet når pasienten blir innlagt igjen, og det viser seg at de må forklares og oppmuntres til de samme tingene gang på gang. Noen har vårt til opphold både 5 og 6 ganger. Ved å prøve å oppnå de mål som lungerehabilitering står for tror jeg at vi langt på vei vil hjelpe pasienten til å ikke gli inn i en passiv pasientrolle. Det å kunne øke kunnskapen om det de kan klare og å øke innsikten i egen sykdom, er viktige tiltak. Når pasienten kommer til Granheim blir de tatt i mot av enten en sykepleier eller hjelpepleier. Det blir gjennom et kardexsystem tatt opp opplysninger om pasientene og det blir også spurt om egne mål for oppholdet. Mange av pasienten har ikke noen klare mål ved innleggelse, og noen ganger sitter vi igjen med den følelsen at vi har bestemt pasientens mål for oppholdet. Brukermedvirkning sier noe om at pasienten og pleieren skal være på samme lag for å oppnå felles mål (Bredland m/flere, 2002). Det første vi må gjøre er å bli kjent med pasienten, og det er viktig at de opplysningene vi får skaper positive forventninger både til pasienten og personalet. Derfor er det viktig at vi møter med åpent sinn og ikke lager oss formeninger ut fra hva vi får som førsteinntrykk. Vi bør finne pasientens sterke sider før vi tar for oss svakheter og problemer. Ved å møte pasienten med åpent sinn vil også vise ham at vi har tillit, og det vil styrke pasientens selvfølelse og innsatsvilje til å gjennomføre målene. For en tid tilbake innførte vi primærsykepleie på Granheim. Det har vært diskutert mange ganger om det skulle gjennomføres nettopp fordi vi har med en krevende pasientgruppe å gjøre. Den sykepleieren eller hjelpepleieren som tar i mot pasienten skal prøve å følge opp med en midtsamtale og en sluttsamtale. Når pasienten har vært innlagt 14 dager blir de kalt inn til et tverrfaglig møte hos legen der pasienten selv kan si hvordan han har det, og om det er noe som kan forandres til det bedre de siste 14 dagene av oppholdet. Det blir også snakket om det pasienten har vært med på til da, og en viss konfrontasjon om det han eventuelt ikke har vært med på av tilbud. Når det er sagt er all form for undervisning og trening obligatorisk. Noen som jobber deltid synes nok til tider at det 12

13 Tema: KOLS (kronisk obstruktiv lungelidelse) er vanskelig å følge opp jobben som primærkontakt, men selv tror jeg at det kommer pasientene til gode. Han får et ansikt å forholde seg til, og som kan følge ham spesielt opp. Hvis det nå skal oppstå problemer med pasienten blir det primærkontakten som må prøve å ordne opp, og ikke alle behøver å blande seg borti alt. Den passive pasienten vil da bli fanget opp, og lettere kunne bli tilbudt et opplegg som er tilpasset ham uten at alle skal bry seg. Dette tror jeg på sikt vil hindre oss i å bli utbrent i jobben med denne pasientgruppen som er kjent for å være krevende. Ikke minst tror jeg det vil hjelpe oss langt på vei med den passive pasient. Vel å merke må vi ikke glemme at vi er et team, og at det er viktig å ha en felles strategi som bør være notert ned slik at alle kan se det, og gjennomføre det hvis nødvendig. Undervisning Å jobbe med lungesyke er ikke bare krevende men en veldig spennende jobb og ikke minst ga videreutdanningen et ekstra løft til å fortsette med det samme. Derfor vil jeg oppfordre alle til å søke når det settes i gang igjen. Stå på! NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE. STIPEND FOR VIDEREUTDANNING NSF-FLU stipend for videreutdanning a kr deles ut en gang i året. Hvem kan søke: Stipendet gis til sykepleiere som: har vært medlem i NSF FLU i minst to år. tar videreutdanning i lungesykepleie tilsvarende 45 poeng. Fordeling av stipend: Stipendet fordeles etter skjønnsmessig vurdering av styret i NSF FLU. Formål: NSF- FLU ønsker å bidra til utvikling og utdanning innen sykepleie til mennesker med lungesykdom. Rapportering: Den som mottar stipend forplikter seg til å skrive en artikkel i medlemsbladet Lungeposten. For eksempel i form av utdrag fra oppgaver eller prosjekter i forbindelse med utdanningen. Artikkelen bør være levert innen 6 måneder etter avsluttet videreutdanning. Søknadsfrist: 1. september 2006 Søknadssjema finner du på NSF- FLU sin nettside eller ved å kontakte styret. Søknad sendes til : Marit Fredriksen Sekretær NSF FLU 13

14 Nasjonal strategi for det tobakksforebyggende arbeidet Nytt og viktig dokument fra Helseog omsorgsdepartementet og Regjeringen! På oppdrag fra departementet har Sosial- og helsedirektoratet utarbeidet en ny strategi for det tobakksforebyggende arbeidet i Norge. Strategiplanen skal være retningsgivende for dette arbeidet fremover synliggjort bla. gjennom budsjettrammene fra departementet. Det overordnede målet for planen er å fremme helse i alle deler av befolkningen og gi flere leveår med god helse gjennom redusert tobakksbruk. Strategiplanen er et dokument på ca. 50 sider og bør leses av alle som jobber med helseutfordringer relatert til røyking. Forrige gang en lignende plan ble lagt frem var i Dokumentet inneholder tre hovedområder der de to første beskriver bakgrunnsmateriale, rammer og grunnlag for innsatsområder. Del tre er en grundig og detaljert gjennomgang av mål og strategiske innsatsområder selve innholdet i strategien. Visjonen frem til 2010 er: Andelen røykere har sunket betydelig og ligger under 20 prosent. Særlig blant unge er det blitt færre røykere. Det er utviklet røykesluttmetoder som passer flere enn i dag. Det finnes tiltak rettet mot grupper som i dag ikke nås godt nok. De sosiale ulikhetene i tobakksbruk er betydelig redusert. Tobakksforebygging er del av utdanningen til alle som jobber med barn og unge, samt innen alle sektorer innenfor helsetjenesten, og helsepersonell er mer opptatt av tobakksforebygging og røykeslutt. I samfunnet er røyking sjelden synlig. Voksne tar sin funksjon som rollemodeller for unge på alvor. Ingen gravide eller partnere røyker under svangerskapet eller i tiden etterpå, som småbarnsforeldre. Det er legitimt å si nei til røyk, samtidig som de som røyker uten å plage andre, blir respektert. Strategien tar for seg åtte strategiske satsningsområder som beskrives med egne mål og tiltak: Forebygging av røykestart Røykeslutt Vern mot eksponering for tobakksrøyk Snus Forskning, overvåkning og evaluering Informasjonstiltak og generell kommunikasjon Tobakksforebygging som en del av lokalt folkehelsearbeid Tobakksforebygging i internasjonalt perspektiv Det skal i perioden satses betydelig på røykeslutt! Dette er et område der Norge står relativt svakt sammenlignet med andre europeiske land. Helsegevinstene ved røykeslutt er godt dokumentert, og hjelp til røykeslutt er kostnadseffektive tiltak sammenlignet med mange andre helsetiltak. Det tydeliggjøres at veiledning skal være basistilbudet ved hjelp til røykeslutt, og styrking av det tobakksforebyggende arbeidet som utøves i helsetjenesten angis som svært viktig! Dette er en utfordring til oss sykepleiere som jobber med mennesker med kronisk lungesykdom i spesialisthelsetjenesten, men også i stor grad til ansatte i andre deler av helsetjenesten, eksempelvis primærhelsetjenesten. Strategiplanen kan bestilles fra Statens forvaltningstjeneste Kopi og distribusjonsservice E-post: Telefaks Oppgi publikasjonskode B Dokumentet bør leses av alle som leser Lungeposten! God lesing! Kari Hvinden Forsknings- og fagutviklingssykepleier Glittreklinikken A/S. Hold deg oppdatert på kurs og konferanser på våre nettsider. 14

15 Fagmøte i Kristiansand 30. mars 1. april 2006 Endelig tid for fagmøte igjen og seksten lungesykepleiere fra begge sengepostene og poliklinikken ved St. Olavs Hospital tok turen til Kristiansand. Vel innkvartert på Hotell Caledonien fikk vi en taktfast velkomst av Trommesøstrene Sørlandet og velkomsttale av ordfører Jan Oddvar Skisland. Det er alltid interessant å høre hvordan kolleger arbeider, og sykepleierne Marit Honganvik og Marit Moland ga oss et fint bilde av Lungemedisinsk Dagsenter, oksygennettverk og hjelpemiddelenheten på SSK. En meget engasjert Marie Aakre snakket om Etisk regnskap i sykepleierpraksis. Hva er verdiene verdt? Hun kom med en bekymringsmelding: Omsorgsverdiene har det trangt i vår tid, og vi sykepleiere har et stort ansvar for, og muligheter til å passe på at menneskeverdet blir tatt vare på. Så var det markering av NSF FLUs 15 (16) års jubileum med kort gjennomgang fra det i inspirert av svenske sykepleiere ble planlagt faggruppe for lungespl., oversikt over alle fagmøter; hva og hvor., ledere og viktige begivenheter. Oppfordring om å søke videreutdanning i lungefaget ved Høyskolen i Bergen. det kreves minst 25 søkere for oppstart. Det ble også oppfordret om å melde seg inn i NSF FLU. Oppfordring om at flere kan søke AGAs stipend. I år fikk fjerde etasje på Glittre stipend som de skal bruke til å hospitere i København. Og Geir Kristian Godtliebsen fra Harstad skal bruke sitt stipend til å hospitere i Kristiansand! Resten av ettermiddagen/kvelden gikk med til Årsmøtet og utflukt til Christiansholm Festning der vi ble underholt med musikk og sang, og vi fikk servert god pizza! Fredagens første tema var barn og unge som pårørende til alvorlig syke og døende ved Grethe Sæbø fra Den Norske kreftforening. Et foredrag til ettertanke med oppfordring om åpenhet og med ønske om at alle bør ha opplevd at noen forsøkte å hjelpe! Hun avsluttet med å vise en film som fokuserte på to familier med alvorlig sykdom. Filmen ga ytterligere innsikt i denne svært vanskelige situasjonen, og ga meg som sykepleier en bekreftelse på hvor viktig det er med åpenhet. Paralellsesjonene omhandlet lungekreft, retningslinjer for O2 behandling, utfordringer i tbcbehandling av innvandrere og sykepleier fra lindrende team ved SSK fortalte om palliasjon i praksis. Hovedmålet er at pasienten skal kunne være hjemme så lenge som mulig, og eventuelt få dø hjemme. Mange ender likevel livet på sykehus men, det viser seg at der det finnes lindrende team vil mange flere dø hjemme. Sykepleier/rådgiver Maj-Len Sundin fikk avslutte denne dagens forelesninger med å gi oss et historisk perspektiv på sykepleierrollen samt utfordre oss på utvikling av faglig identitet en forutsetning for å være profesjonell. Avslutningsvis oppfordret også hun til å ta ansvar for MENNES- KEVERDET! Noen timer fri fredag ga oss anledning til å rusle en tur i sola i en ennå vinterlig by. Da vi igjen entret Caledonien Hall var det pyntet til festmiddag og vi ble oppvartet rikelig med deilig mat og drikke, sang og musikk. Lørdagen startet med foredrag om kronisk sykdom/kols og seksuell helse av Torild Mossing Breistein, sykepleier og seksologisk rådgiver. Hun satte søkelyset på at seksuelle spørsmål var vanskelig å ta opp med helsepersonell. Vi må lære å bli døråpnere. Det kan for mange kan være svært viktig å få hjelp og råd om seksuallivet, når sykdom og aldring påvirker. Cabadraget avsluttet årets Fagmøte med sang, stor stemning og ettertanke. De snakket om motivasjon og arbeidsglede. Oddvar Ruud og Arne Møller tok oss med inn i en verden av Beatles sanger, begeistring og glede. Noe av det de fokuserte på var : Vi må ikke glemme å bli begeistret! Alle blir bedre av å øve! Vi må tenke over hvordan det kan pulsere litt mer på jobben! Neste års Fagmøte blir i Oslo. Vi ønsker arbeisdsgruppen lykke til og ser fram til et nytt faglig og sosialt treff med lungesykepleiere fra hele landet. Vi fra St. Olavs Hospital, Trondheim vil takke for innholdsrike dager et flott Fagmøte! Hilsen Eva Marie Wangen, Sigrunn Opsal Inger-Lise Ude Mona Lund Johansen Solfrid Jakobsen Lunde Laila Wehn Birgit Johansen Heidi Bjørgvik Lungepost april

16 Vi i arbeidsgruppa fra Oslo og Akershus har tatt over stafettpinnen fra arbeidsgruppa i Kristiansand, og ønsker nå alle velkommen til et nytt fagmøte i Oslo mars Vi vil lage et spennende program som alle kan få faglig utbytte av, både gamle og nye NSF Flu medlemmer. Programmet kommer ut i lungeposten rett etter sommeren. Hilsen Arbeidsgruppa v/leder Karin H Danielsen Poster og abstract: Jobber du med et forbedrings prosjekt som andre kan ha nytte av? Del det med dine kollegaer. Frist for innsending av poster og abstract 1.desember Sendes NSF-FLU V/ leder Heidi Ø. Markussen Hvis du har behov for veiledning og hjelp til utforming av poster og abstract, vil det bli arrangert kurs i fra idé til prosjekt medio oktober. 16

17 Fagmøtet i Kristiansand Arbeidsgruppa i Kristiansand samlet. I mars 2006 ble det arrangert fagmøte i Kristiansand. Det hele startet som en liten idè på våren Det var Lena Marie Haukom som ivret for prosjektet. Hun dro med seg hele lungeavdelingen i Kristiansand. Det ble laget små arbeidsgrupper som hadde hver sine ansvarsområder. Den gruppen som nok hadde mest å gjøre fra begynnelsen av, var sponsor gruppen. De ble en prøveklut for de nye reglene for samarbeid med medisinfirma, men med god hjelp fra styret i NSF-FLU ble det en orden på det. Våren og høsten gikk, hotell ble booket, foredragsholdere invitert og planer for det sosiale ble laget. Lena hadde oversikten på alt og kontrollen på oss alle. Det var nok først i de siste månedene og ukene før arrangementet at vi alle virkelig fikk merke hvor stort dette prosjektet skulle bli og hvor mye arbeid som måtte til. Jorunn Bjørkekjær var med å åpne fagmøtet. Nå skulle alle detaljer på plass. Det ble mye møter og telefoner i denne tiden. Vi synes selv vi hadde vært flinke til å fordele oppgaver og folk hadde god kontroll på det de selv skulle gjøre. Det gjorde at ting ble effektiv og grundig gjort. Torsdag 30. mars braket det løs. Hotell Caledonien ble det raskt fylt opp med lungesykepleiere fra hele landet. Jorunn Bjørkekjær åpnet det hele sammen med ordføreren i Kristiansand Jan Oddvar Skisland. Jorunn ledet oss gjennom tre dager med fagmøte. En skulle ikke tro at den damen gjorde noe annet enn å lede møter, for det gjorde hun med humor og stil. Den delen av arbeidsgruppa som hadde ansvaret for det faglige innholdet hadde også gjort en god jobb. Hele arbeidsgruppa var enige i at alle foreleserne var veldig dyktige. Det var en gjeng entusiastiske jenter som var satt sammen i en arbeidsgruppe som skulle arrangere festen på Christianholm festning. Vi hadde bestemt oss for at det skulle være en avslappet atmosfære, og følte at Christianholm festning var den riktige plassen å arrangere en så stor fest. Det skulle være en lett og uformell tone, og vi ønsket at folk skulle sirkulere rundt for å 17

18 bli kjent med nye kolleger og utveksle erfaringer. Litt underholdning og noe å bite i måtte vi jo også ha. Hvem andre enn vår egen moromann, overlege Frode Gallefoss, var selvskreven til denne jobben. Han fikk som vanlig med seg hele salen. Det ble rene vekkelsesmøtet der alle sto på stolene med hendene i været. Før dette hadde vi underholdning fra musikkonservatoriet. Menyen bestod av brus og pizza fra Pizzabakeren. De hadde lovet at de skulle klare en slik megaleveranse, men noe problemer ble det da maten ikke kom til avtalt tid. Det ble mye venting for sultne gjester som ikke kunne la være å lure på om det ble noe mat å få. I ettertid ser vi at vi må ta selvkritikk for at vi gav for dårlige opplysninger om de forsinkelsene som oppstod, men kaffe, twist og flott danderte fruktfat ble servert på slutten av kvelden. Vi i arbeidsgruppa hadde det morsomt mens vi forberedte festen. Hardt fysisk arbeid ble det også da vi måtte bære tunge bruskasser opp til andre etasje. Heldigvis hadde vi fått låne ektefellen til Grete som bidro med en hjelpende hånd. Stoler og bord skulle og rigges til, men det ble ikke store jobben på hver av oss etter at vi hadde fordelt arbeidsoppgavene imellom oss. Fredags kvelden var fagmøtets høydepunkt med festmiddag i Caledonien hall. Her kunne alle i arbeidsgruppen slappe litt mer av, nå følte vi at ting hadde godt bra. Vi fikk masse positive tilbakemeldinger. Denne kvelden skulle vi bare bli vartet opp og bli underholdt. Underholdningen sto Jens Olai Justvik og Asbjørn Arntsen for. Lørdagen fikk en hei dundrane avslutning med Cabadraget. De fikk revet oss alle med i et foredrag om arbeidsglede. Og arbeidsglede har det vært i arbeidsgruppen hele tiden. Eneste skår i gleden var at Lena ikke fikk være med å oppleve fagmøte som hun hadde jobbet så hardt for. Lena fikk i stedet oppleve å få ei lita datter. Julie kom litt tidligere enn planlagt, men hun var i tankene våre under hele fagmøtet. Og du Lena, skal ha en stor takk og mye ære for at fagmøte ble det det ble! Vi vil takke for godt oppmøte på fagmøtet og en kjempejobb av arbeidsgruppen. Det har vært lærerikt og fremfor alt minnerikt å få være med på å arrangere fagmøtet. Vi ønsker arbeidsgruppen i Oslo lykke til med fagmøte På vegne av arbeidsgruppa i Kristiansand Grete Johannessen Mirjam Flygstveit Kathrine Aas God sommer til alle våre medlemmer! 18

Videreutdanning i klinisk sykepleie

Videreutdanning i klinisk sykepleie Videreutdanning i klinisk sykepleie 60 studiepoeng Gastrosykepleie, Uroterapi, Stomisykepleie, Revmatologisk sykepleie, Nevrosykepleie Infeksjonssykepleie og smittevern, Diabetessykepleie, Lungesykepleie

Detaljer

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R LUNGEAVDELINGENS REHABILITERINGSENHET A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R Utfordringer i forhold til KOLS Får ikke gjort det man ønsker/blir raskt trett frustrasjon/redusert selvbilde

Detaljer

Økt KOLS kompetanse. Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF

Økt KOLS kompetanse. Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF Økt KOLS kompetanse Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF Behov for økt KOLS kompetanse 250 000-300 000 nordmenn har KOLS i dag Pasientgruppen er økende KOLS forverring

Detaljer

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig! AKTIV OG LUNGESYK...mer enn du trodde var mulig! Glittreklinikken er et landsdekkende spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med lungesykdom. Vi legger vekt på at du skal

Detaljer

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1 KOLS Vi gjør Norge friskere KOLS 1 Røyking er hovedårsaken til utvikling av kols Brosjyren er utarbeidet av Norges Astma- og Allergiforbund. For mer informasjon se www.naaf.no 2 KOLS Hva er kols? Kols

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune. InnoMed. NSF FLU Fagmøte i Bergen 10.

Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune. InnoMed. NSF FLU Fagmøte i Bergen 10. KOLS Heim Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune og InnoMed NSF FLU Fagmøte i Bergen 10. juni 2010 Synnøve Sunde Prosjektleder synnove.sunde@stolav.no Bakgrunn

Detaljer

Kreftsykepleie - videreutdanning

Kreftsykepleie - videreutdanning Kreftsykepleie - videreutdanning Vekting: 60 studiepoeng Heltid/deltid: Deltid Introduksjon Studiepoeng 60. Videreutdanning i kreftsykepleie er et deltidstudie over fire semester. Kreftsykepleier utøver

Detaljer

Samtalegrupper for personer med kols

Samtalegrupper for personer med kols Samtalegrupper for personer med kols - erfaringer fra pilotstudie i Tysvær. Heidi B. Bringsvor. Januar 2015. Piloten inngår i et forskningsprosjekt: Helsefremmende kompetanse, livskvalitet og mestring

Detaljer

Metoderapport OMFANG OG FORMÅL. 1. Fagprosedyrens overordnede mål er:

Metoderapport OMFANG OG FORMÅL. 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Metoderapport OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Hensikten med kols-egenbehandlingsplan er å fange opp kolsforverringer tidlig, forebygge og redusere utvikling av en forverring, hindre

Detaljer

Kols - prosjekt. Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team

Kols - prosjekt. Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team Kols - prosjekt Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team Kols prosjektet kartlegging Finne behovet Kompetanse- hevings program Resultatet av kartleggingen Kols-team

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2014 2016 NSF/FFD

HANDLINGSPLAN 2014 2016 NSF/FFD 1 INNSATSOMRÅDE: En sterk og tydelig faggruppe Prioriterte arbeidsområder 2014 2016 : - Rekruttere og beholde medlemmer - Fylkeskontakt og vararepresentant i alle fylker - Samarbeid mellom faggrupper -

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Velkommen! Regional nettverkssamling innen rehabilitering av personer med lungesykdom Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Regional nettverkssamling innen

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

Samhandling mellom kommune og sykehus om telemedisinsk oppfølging av pasienter med KOLS

Samhandling mellom kommune og sykehus om telemedisinsk oppfølging av pasienter med KOLS United for Health U4H Samhandling mellom kommune og sykehus om telemedisinsk oppfølging av pasienter med KOLS Birgitte Vabo, prosjektleder, Kristiansand kommune Inger Alice Naley Ås, Lungespl./prosjektspl.

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

KAM- studien Komplementær og Alternativ Medisin (KAM) blant pasienter med inflammatorisk tarmsykdom, helse, mestring og livskvalitet

KAM- studien Komplementær og Alternativ Medisin (KAM) blant pasienter med inflammatorisk tarmsykdom, helse, mestring og livskvalitet KAM- studien Komplementær og Alternativ Medisin (KAM) blant pasienter med inflammatorisk tarmsykdom, helse, mestring og livskvalitet Randi Opheim Doktorgradskandidat/Fag og forskningssykepleier Gastromedisinsk

Detaljer

Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår 2014-2015. Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng. Kull 2014 (4)

Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår 2014-2015. Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng. Kull 2014 (4) Side 1/9 Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng Kull 2014 (4) Høgskolen i Buskerud og Vestfold Raveien 197, Borre Tlf. 31 00 80 00 www.hbv.no

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Mestring av daglige aktiviteter. Ergoterapeut Sofia Løseth Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, Ullevål, 2013

Mestring av daglige aktiviteter. Ergoterapeut Sofia Løseth Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, Ullevål, 2013 Mestring av daglige aktiviteter Ergoterapeut Sofia Løseth Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, Ullevål, 2013 Hva gjør at mange lungesyke sliter med daglige aktiviteter? Tung pust ved

Detaljer

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Generelt om nettverket Historie Nettverket ble etablert i 1993 som et samarbeid mellom Kreftforeningen og Rådgivningsgruppen for alvorlig syke og døende

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i lungesykdommer Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanningen tilbys tilrettelagt som et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre.

Detaljer

Prosjekteriets dilemma:

Prosjekteriets dilemma: Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014

Detaljer

Aktiv hverdag med kronisk obstruktiv lungesykdom

Aktiv hverdag med kronisk obstruktiv lungesykdom Rehabilitering 2006/3/0163 Sluttrapport Aktiv hverdag med kronisk obstruktiv lungesykdom Landsforeningen for hjerte- og lungesyke LHL Unni Martinsen Ergoterapeut/Prosjektleer Diakonhjemmet sykehus 1 Forord

Detaljer

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus 1 Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus Innledning Innhold i undervisningen (se notatsiden for supplerende innhold) Generelt

Detaljer

Intensivsykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Om videreutdanning i intensivsykepleie: Videreutdanningen i intensivsykepleie er et heltidsstudium på tre

Detaljer

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget.

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Avdelingen har 20 enerom med egne bad, felles stuer med TV, radio,

Detaljer

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner FSR-lederseminar Hege Svean Koksvik 1 Eular anbefalinger Implementering Praktisk gjennomføring og erfaring fra St. Olav 2 3 BAKGRUNN Sykepleierrollen er i forandring

Detaljer

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital Historien om KOLS Heim erfaringer så langt Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital 2005: 560 innleggelser pga forverring av KOLS (av ca 2700 innleggelser) 1,6 innleggelse

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Hvordan få enda bedre oversikt over sykdommen?

Hvordan få enda bedre oversikt over sykdommen? Nasjonalt register for kronisk obstruktiv lungesykdom Hvordan få enda bedre oversikt over sykdommen? Birger N. Lærum Leder, overlege, PhD Interessekonflikter Honorar for foredrag, møter og kurs med tema

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Fagskolen Rogaland Helsefag Helse, aldring og aktiv omsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid

Detaljer

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE Palliativt team ved HUS Kasuistikk Kvinne, 52år, gift for andre gang To voksne sønner fra første ekteskap Arbeider i offentlig sektor Pasienten har stort sett vært frisk

Detaljer

Årsberetning Turner syndrom foreningen 2013!

Årsberetning Turner syndrom foreningen 2013! Årsberetning Turner syndrom foreningen 2013! Årsmøte 2013 ble avholdt på Solsiden Scandic hotell i Trondheim lørdag 15 Mars. 23 Stemmeberettiget var til stede. Styret 2013 besto av: Leder Nest leder/kasserer

Detaljer

Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo

Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo Tid: 7.juni kl 09.00-16.00 Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo Pris: kr 800,- Påmelding: Nordre

Detaljer

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter

Detaljer

Samhandlingsprosjekt kols Tysvær kommune, Haugesund sjukehus/ lungeseksjonen, LHL og FOUSAM

Samhandlingsprosjekt kols Tysvær kommune, Haugesund sjukehus/ lungeseksjonen, LHL og FOUSAM Samhandlingsprosjekt kols Tysvær kommune, Haugesund sjukehus/ lungeseksjonen, LHL og FOUSAM Hovedformålet med prosjektet å etablere tverrfaglige tilbud mellom helseforetak og kommune. Dette for å sikre

Detaljer

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016 Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag Dagsseminar 28. januar 2016 Ullevål sykehus Dette er dagen du trenger for å få kunnskapen du trenger om bekkenleddsmerter, så du kan hjelpe pasientene best

Detaljer

Til ungdom og foresatte

Til ungdom og foresatte Til ungdom og foresatte Mer kunnskap om helse I Nord-Trøndelag gjennomføres det fra 2006 til 2008 en stor helseundersøkelse, HUNT 3. Alle over 13 år blir invitert til å delta. Ungdom mellom 13 og 19 år

Detaljer

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning 4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning Emnekode: 4KR52 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studenten skal i dette emnet videreutvikle forståelse basert på forskningsbasert

Detaljer

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Bakgrunn Bakgrunn NOU 1997: 20 NASJONAL KREFTPLAN NOU 1999:2 LIVSHJELP Behandling, pleie, og omsorg for uhelbredelig syke og døende

Detaljer

Handlingsplan 2015 NSF-LKS

Handlingsplan 2015 NSF-LKS Handlingsplan 2015 NSF-LKS Utformet på styremøte januar 2015 Revideres fortløpende på styremøter i 2015 1. INNSATSOMRÅDE: Økonomi - NSF-LKS har økonomistyring Mål: NSF-LKS skal tilstrebe en god økonomi

Detaljer

TEMA: Lungesykepleie. f o r l u n g e s y k e p l e i e r e

TEMA: Lungesykepleie. f o r l u n g e s y k e p l e i e r e Fagblad f o r l u n g e s y k e p l e i e r e Nr. 2 2008 TEMA: Lungesykepleie AV INNHOLDET: Leder: Kjære NSF FLU medlemmer... 2 Gratulerer....................... 4 Til lykke......................... 5.....................

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Rådhuset Møtedato: 04.12.2013 Tid: 13.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 75068000 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Saksnr.

Detaljer

Et langt liv med en sjelden diagnose

Et langt liv med en sjelden diagnose Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å gi anbefalinger til helsepersonell om hvordan fall hos voksne pasienter

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Elektronisk høringsskjema Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Høringsperiode: 1.12. 2011 1. 3. 2012 Kommentarer må være sendt senest 29.2. 2012 Navn

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Brukernes behov i sentrum INNHOLD Brukernes behov i sentrum 3 Dette er lærings- og mestringstilbud 4 Stort sett gruppebasert 4 Kursinnhold etter brukernes behov 4 Alene eller

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

KONFERANSE. PASIENTOPPLÆRING Pasientopplæring som behandling Mestring av endret livssituasjon

KONFERANSE. PASIENTOPPLÆRING Pasientopplæring som behandling Mestring av endret livssituasjon KONFERANSE PASIENTOPPLÆRING Pasientopplæring som behandling Mestring av endret livssituasjon Onsdag 3. og torsdag 4. desember 2003 Oslo Kongressenter, Folkets Hus, Oslo Tverrfaglig samarbeid gir gode løsninger!

Detaljer

Egenerfaring. Lillian Sofie Eng. Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning

Egenerfaring. Lillian Sofie Eng. Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Egenerfaring hvordan kan den brukes? Lillian Sofie Eng Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Brukerrådseminaret 2015 «Sammen med pasienten utvikler vi

Detaljer

Veien frem til helhetlig pasientforløp

Veien frem til helhetlig pasientforløp Veien frem til helhetlig pasientforløp Anders Grimsmo Professor, Medisinsk faglig rådgiver, NHN Verdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet Sykehus Sykehjem Fastlegebesøk Hjemmetjeneste Utfordringer

Detaljer

HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI

HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvaret er sendt fra: Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 På veg mot et nytt tankesett med ny inspirasjon IDE 1 stk fysioterapeut prosess 1.stk rehabilite ringssyke pleier Fra tanke til

Detaljer

«Jeg vil være datter, ikke pleier!»

«Jeg vil være datter, ikke pleier!» «Jeg vil være datter, ikke pleier!» En kvalitativ studie om mestring og utholdenhet i pårørenderollen hos yrkesaktive døtre som har hjemmeboende foreldre med demens MASTEROPPGAVE I HELSEVITENSKAP MED SPESIALISERING

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer

Kvalitet i behandling av KOLS?

Kvalitet i behandling av KOLS? Nasjonalt register for kronisk obstruktiv lungesykdom Kvalitet i behandling av KOLS? Agathe K Govertsen, Registerkontakt, Lungesykepleier Birger N. Lærum, Leder, overlege, PhD Kristin Mestad, Registerkontak,

Detaljer

KONFERANSE. KVINNER, MENN OG HELSE - de små og store forskjeller

KONFERANSE. KVINNER, MENN OG HELSE - de små og store forskjeller KONFERANSE KVINNER, MENN OG HELSE - de små og store forskjeller Hvordan preger dette helsetjenesten Konsekvenser for behandling, prioritering og informasjon Makt, ledelse og innflytelse Torsdag 11. og

Detaljer

Hva er arbeidsrettet rehabilitering?

Hva er arbeidsrettet rehabilitering? Hva er arbeidsrettet rehabilitering? Fagrådet i ARR september 2007 Arbeidsrettet Rehabilitering Definisjon: Tidsavgrensede planlagte prosesser med klare virkemidler og deltagelse i arbeidslivet som definert

Detaljer

MESTRING AV AKTIVITETER I

MESTRING AV AKTIVITETER I MESTRING AV AKTIVITETER I DAGLIGLIVET Laila Vatn, spesialergoterapeut Granheim lungesykehus Granheim Lungesykehus Fokus i lungerehabilitering Gold arbeidsgruppens målformulering :. Å minske symptomer,

Detaljer

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak Marianne Storm Førsteamanuensis i helsevitenskap, Samfunnsvitenskapelig fakultet, Institutt for helsefag Universitetet

Detaljer

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett A Fresh Map of Life. The Emergence of the Third Age P. Laslett

Detaljer

PALLIATIV OMSORG TIL PASIENTER MED KOLS. HNT Sykehuset Levanger Lungesykepleiere Mariann Håpnes og Monika Aasbjørg

PALLIATIV OMSORG TIL PASIENTER MED KOLS. HNT Sykehuset Levanger Lungesykepleiere Mariann Håpnes og Monika Aasbjørg PALLIATIV OMSORG TIL PASIENTER MED KOLS HNT Sykehuset Levanger Lungesykepleiere Mariann Håpnes og Monika Aasbjørg PALLIATIV OMSORG TIL PASIENTER MED KOLS En kartlegging av dagens situasjon: Basert på forskning

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helhetlig pasientforløp i hjemmet Molde Trondheim Orkdal Molde sykehus

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

ÅRSMØTEPROTOKOLL 2014

ÅRSMØTEPROTOKOLL 2014 OSLO ÅRSMØTEPROTOKOLL 2014 Årsmøte ble avholdt lørdag 8. februar 2014 Sted: Quality Resort Hotell Sarpsborg (familiehelg) Møtet ble satt kl. 12.15 SAK 1 KONSTITUERING AV MØTET Leder Solfrid Ruud Rekdal

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter.

Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter. SLUTTRAPPORT Prosjektnummer: 2007/3/0358 Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter. Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte

Detaljer

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING 10.sept 2008, sist rev juli 2013 Hospitering er en del av nettverkets kompetanseplan hvor det anbefales at nye ressurssykepleiere

Detaljer

Styret 2012. Det har blitt avholdt årsmøte og 2 Styremøter.

Styret 2012. Det har blitt avholdt årsmøte og 2 Styremøter. Årsrapport 2012 Styret 2012. Leder gruppe med funksjoner som leder, nestleder og sekretær. Irene Engeskaug og Anne Guri Sander Dahl Kasserer: Kari Skyttersæter Styremedlem: Gunvor Garum. Nasjonalforeningen

Detaljer

Utvikling av kommunale lærings- og mestringstilbud for mennesker med KOLS

Utvikling av kommunale lærings- og mestringstilbud for mennesker med KOLS Utvikling av kommunale lærings- og mestringstilbud for mennesker med KOLS Samhandlingsprosjekt mellom Orkdal kommune, Trondheim kommune og St. Olavs Hospital HF Aktiv deltakelse og mestring gjennom hele

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film

Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film Marit Hilsen, Post Doc, Region senteret for barn og unge psykiske helse Øst og Sør Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film Har du følt deg: Frisk, sprek eller

Detaljer

Omsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015. Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student

Omsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015. Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student Omsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015 Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student Å gi god omsorg forutsetter at man bygger på enkeltmenneskets historie for å få kunnskap om hva som gir mening og livsinnhold

Detaljer

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose NFCF Likemannskonferanse 20.04.2012, Bergen Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose I skyggen av cystisk fibrose.. Livet til de som vokser opp sammen med barn

Detaljer

Martin Moe. Regional brukerkonsulent i diabetes

Martin Moe. Regional brukerkonsulent i diabetes Martin Moe Regional brukerkonsulent i diabetes Hvem er jeg? Martin Moe 38 år, Type 1 diabetes Utdanning økonomi og administrasjon Jobb 12,5 år innen kontor utstyrsbransjen Diagnostisert: 20 desember 2000

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift.

Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift. APPENDIKS Til: Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift. Intervju benyttet i: Johansen S, Hølen JC, Kaasa S, Loge JH, Materstvedt

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling omsorg for døende Mer fokus på lindrende behandling Hvordan vi ivaretar mennesker som er alvorlig syk og døende

Detaljer