Medlemmer som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemmer kan verte kalla inn. Jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova.

Transkript

1 ULSTEIN KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Ulstein kommunestyre Møtestad: Kommunestyresalen, Ulstein rådhus Dato: Tid: 14:00 Kl. 14:00 Kl. 18:00 Stormøte eiga innkalling Ordinært kommunestyremøte Medlemmer som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemmer kan verte kalla inn. Jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Vi ber om at forfall vert meldt snarast råd til politisk sekretariat på tlf / Varamedlemmer som får saksdokument til orientering, får særskilt melding når dei skal møte. Møtet er ope for publikum, med unnatak for saker som er underlagt teieplikt (B-saker). Saksdokumenta ligg i servicetorget i 1.etg på rådhuset til gjennomsyn fram til møtet vert halde. GRUPPEMØTE: AP - tysdagen før møtet kl. 19:00 - Folderomet FRP - tysdagen før møtet kl. 19:00 - Hasund 1.etg. H - tysdagen før møtet kl. 19:00 - Kommunestyresalen KRF - tysdagen før møtet kl. 19:00 - Ulstein 2.etg. SP - tysdagen før møtet kl. 19:00 - Kantine II V - tysdagen før møtet kl. 19:00 - Møterom/kontor 3. etg. Side 1

2 Side 2

3 SAKLISTE Saksnr Tittel Spørjetime / open talarstol PS 12/103 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE PS 12/104 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRÅ SISTE MØTE PS 12/105 MELDINGSSAKER RS 12/53 FORSLAG PÅ KANDIDATAR TIL NORGES VELS GRÜNDERPRIS 2013 RS 12/54 OPPREISINGSORDNING FOR BARNEHEIMSBARN PS 12/106 FINANSFORVALTNING TERTIAL PS 12/107 ULSTEIN KOMMUNE - RAPPORT 2. TERTIAL 2012 PS 12/108 ENDRING PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN IDRETT OG FYSISK AKTIVITET PS 12/109 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN I ULSTEIN 2012 PS 12/110 EIGARSTRATEGI-ULSHAV-NYTT FRAMLEGG PS 12/111 VURDRING AV ALTERNATIV FOR VENTEROM - BUSSTERMINAL PS 12/112 FURENE AS - EIGARSTRATEGI Eventuelt Ulsteinvik, Jan Berset ordførar Marianne Hatløy møtesekretær Side 3

4 Side 4

5 PS 12/103 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE PS 12/104 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRÅ SISTE MØTE Side 5

6 PS 12/105 MELDINGSSAKER Side 6

7 NORGES DET KONGELIGE SELSKAP FOR NORGES VEL Ulstein Kommune Ordføreren Postboks Ulsteinvik Deres ref: Vå'r ref: Dato: Norges Vels griinderpris 2013: Har dere en god kandidat i din kommune? Norges Vels Sølvmedalje tildeles personer som har gjort en spesiell innsats i eget lokalsamfunn, organisasjon eller bedrift. Gjennom denne prisen ønsker vi å premiere og oppmuntre griindere for deres innsats. Alle kan sende inn forslag på kandidater fra hele landet og fristen for 2013 er 15. november Det er ofte lokale ildsjeler og griindere som bidrar til nødvendig vekst og utvikling i lokalsamfunnet. Vi håper du vil bidra til at informasjon om Norges Vels Sølvmedalje kommer ut i din kommune slik at vi også i år får mange gode kandidater. Forslag til måter å gjøre prisen kjent: Kommunens inter- og intranett Privat og profesjonelt nettverk Lokale pressekontakter Oppslagstavler Les mer i vedlegget. Du finner også informasjon og kan laste ned plakater i A4 og A3-format fra Ønsker du mer informasjon, ta gjerne kontakt. Vennlig hilsen for Det Kongelige Selskap for Norges Vel Lars Mork Gundersen Eli Aaserud Heiberg Administrerende direktør Saksbehandler/markedsansvarlig Tel: e-post: eli.aaserud.heiberg@norgesvel.no DET KONGELIGE SELSKAP FOR NORGES VEL ' Side 7

8 Vi søker kommunens beste gründer Det er ofte lokale ildsjeler og grlindere som bidrar til nødvendig vekst og utvikling i lokalsamfunnet. Kanskje nettopp din kommune har noen som fortjener et synlig bevis på at innsatsen verdsettes? Norges Vels Sølvmedalje tildeles personer som har gjort en spesiell innsats i eget lokalsamfunn, organisasjon eller bedrift. Forslag sendes før NORGESVEL DET ICONGEUGE SELSKAP FOIL MOILGES VEL.1 II Side 8

9 NORGES DET KONGELIGE SEISKAP FOR NORGES VEL Norges Vel utlyser grcinderpris Premierer og oppmuntrer til nyskaping Norges Vels Sølvmedalje tildeles personer som har gjort en spesiell innsats i eget lokalsamfunn, organisasjon eller bedrift. Gjennom denne prisen ønsker vi å premiere og oppmuntre grondere for deres innsats. Alle kan sende inn forslag på kandidater fra hele landet og fristen for 2013 er 15. november Medaljen tildeles personer som har gjort en innsats i eget lokalsamfunn, i tråd med Norges Vels visjon om livskraftige lokalsamfunn. Innsatsen til en verdig mottaker skal være fremtidsrettet og nyskapende, og ha ført til utvikling i lokalsamfunnet. Innsatsen skal også kunne stå som et mønster for annen nyskaping. Nyskaping fortjener heder Natur og kultur er de største ressursene i lokalsamfunnet, og noen eksempler på nyskaping som kan fortjene heder gjennom Norges Vels Sølvmedalje kan for eksempel være: Hente frem og ivareta lokale tradisjoner Bruk av lokale råvarer og ressurser på nye måter Innsats som har bidratt til å skape arbeidsplasser Engasjement for kultur- og næringsutvikling Produktutvikling eller nye produkter i andres eller egen bedrift Synlig bevis på at innsatsen verdsettes Norges Vels Sølvmedalje er et synlig bevis på at mottakerens innsats for lokalsamfunnet verdsettes. Den er etablert for å premiere og oppmuntre til nyskaping og igangsetting. Les mer på Søknadsfrist for tildelingen i 2013 er 15. november For mer informasjon, kontakt Eli Aaserud Heiberg Saksbehandler/markedsansvarlig Tel: e-post: eli.aaserud.heiberg@norgesvel.no DET KONGELIGE SELSKAP FOR NORGES VEL Postboks Skjetten. Norge. Pf., * fakso t norgesvel@norgesvel.no. org.nr: NO MVA, bankgiro: Side 9

10 Side 10

11 Side 11

12 Side 12

13 ULSTEIN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Kari Mette Sundgot Arkivsak: 2012/509 Løpenr.: 8735/2012 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 12/120 Ulstein formannskap /106 Ulstein kommunestyre Saka gjeld: FINANSFORVALTNING TERTIAL Tilråding frå Ulstein formannskap, : Finansrapporten pr. 2. tertial 2012 vert teken til vitande. Handsaming: Tilrådinga frå Rådmannen vart vedteken med 7 mot 0 røyster. Tilråding frå Rådmannen: Finansrapporten pr. 2. tertial 2012 vert teken til vitande Side 13

14 SAKSFRAMLEGG Saksfakta: Vedlegg: 1 Aksjeforvaltning 2. tertial 2 Forvaltning bank og rentefond 2. tertial 3 Gjeldsrapport Ulstein kommune 2. tertial 4 Gjeldsrapport Ulstein Eigedomsselskap KF 2. tertial Samandrag av saka: Kommunal- og regionaldepartementet fastsette 9. juni 2009 ny forskrift om kommunar og fylkeskommunar si finansforvaltning. I denne forskrifta vert det slått fast at administrasjonen skal legge fram tertialrapportar på finansforvaltinga for politisk handsaming. Ulstein kommune har tidlegare lagt fram rapport til formannskapet på langsiktig forvaltning. Finansrapporten skal no leggast fram for både formannskapet og kommunestyret. Ulstein kommune vedtok nytt finansreglement i kommunestyret den i sak 10/97. Nytt reglement er tilpassa ny forskrift og gir retningslinjer inn mot forvaltning av aktiva- og passivasida i balansen. Hovudhensikta med å legge fram rapport er å vise at forvaltninga skjer i samsvar med reglementet. Ulstein kommune nyttar i dag Sydvestor AS, som aktiv forvaltar for plassering av langsiktig likviditet. Porteføljen er om lag 36,4 mill kr. Rapportar frå Sydvestor ligg ved. Sidan januar 2011 har kommunen kjøpt tenester av Bergen Capital Management (BCM) for forvaltning av låneporteføljen. Krav i ny forskrift gjer at vi no skal rapportere også på passivasida (gjeldsforvaltning). Gjeldsrapport for 2. tertial 2012 frå BCM ligg ved. I tillegg er gjeldsrapport for UEKF lagt ved. Tala frå UEKF er ikkje omtala i denne rapporten, med unntak av stresstest. Det er styret i selskapet som handsamar denne rapporten. Finansrapporten vert lagt fram med utdrag frå vedlagde rapportar. Vi startar med å vise status på kortsiktig plasseringar (inkl. bankinnskot), langsiktige plasseringar og gjeldsporteføljen. Dette skal gi eit grunnlag for å vurdere risiko i form av stresstestar både på aktiva- og passivasida. I vurdering av finansforvaltninga er det viktig at vi ser passiva- og aktivasida saman. Ei renteendring som slår seg negativ ut på passiva sida, vil som oftast positivt ut på aktiva sida. Under viser vi eit diagram som viser samansetjinga på begge sider: Side 14

15 SAKSFRAMLEGG Samla lånegjeld etter 2. tertial utgjer 264,3 mill kr, medan vi har vel 72,9 mill kr i likviditet. Forvaltning av kortsiktig likviditet Ulstein kommune har i dag Sparebanken Møre som hovudbank. I løpet av andre kvartal har Ulstein kommune gjennomført anbodsprosess om ny hovudbank. Vi hadde tre tilbydarar. Fokus Bank kom ut med best resultat og vart valt som ny hovudbank. Endringa er gjeldande frå 29. oktober Avtalen gjeld for 3 år med moglegheit for utviding på eitt år. I bankavtalen har vi forhandla fram vilkår for renter på bankinnskot. Vilkåret som er oppnådd er så bra at vi vel å ikkje bruke ressursar på andre plasseringar. Bankinnskudd Etter 1. tertial 2012 Etter 2. tertial 2012 Akk. Avkastning Hovedbank Andre banker Likviditet Avrekning Sparebanken Møre kvart kvartal Avrekning andre ein gong i året Likviditeten til kommunen har i andre tertial blitt redusert. Det er stor aktivitet på investeringssida, noko som gjer at vi brukar meir enn lånemidlar samanlikna med 2011: Side 15

16 SAKSFRAMLEGG Dei største utfordringane i likviditeten ligg i dei månadane med låg skatteinntekt. Dette gjeld spesielt april, juni, august og oktober. Forvaltning av langsiktig likviditet Nytt finansreglement gir følgjande retningslinjer for plassering: Plassering Minimum Nøytral Maksimum Innskot i bank 0 % 0 % 100 % Plassering i obligasjonar, sertifikat, 0 % 70 % 100 % rentefond (Risikoklasse 1, 2) Plassering i Risikoklasse 3 og 4 0 % 0 % 0 % Plassering i enkeltaksjar, grunnfond og aksjefond (Risikoklasse 5 og 6) 0 % 30 % 35 % Etter andre tertial er samla porteføljen slik samansett: tertial 2012 Kroner Prosent Kroner Prosent Aksjeforvaltning* ,0 % ,8 % Bankinnskudd / rentefond ,0 % ,2 % Verdi portefølje * Inkl. Sydvestor likviditet, sjå rapport Side 16

17 SAKSFRAMLEGG Avkastning til og med august 2012: Avkastning Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August Aksjeforvaltning Bankinnskudd / rentefond Sum månad Akkumulert avkastning I budsjettet for 2012 ligg der inne ei forventa avkastning med 3,3 mill kr inkludert avkastning av bankinnskot. Etter 2. tertial ser det ut som om vi klarer avkastningsmålet. Avkastning til forvaltar samanlikna med Benchmark: Akkumulert avkastning i % Etter 2. tertial 2012 kr i % Avvik mot bendhmark kr i % Benchmark Benchmark Avvik mot bendhmark Aksjeforvaltning ,15 % -1,44 % 2,59 % ,47 % 5,22 % 2,25 % Bankinnskudd / rentefond ,64 % 0,57 % 0,07 % ,13 % 1,00 % 1,13 % Forvaltning av lånegjeld Ulstein kommune og Ulstein Eigedomsselskap har som nemnt, nytta Bergen Capital Management til forvaltning av låneporteføljen frå januar Porteføljen pr. 2. tertial viser slik fordeling av lånegjelda: Side 17

18 SAKSFRAMLEGG Durasjon vert nytta for å måle renterisiko, og gir eit uttrykk for kor følsom marknadsverdien på lån er for ei endring i marknadsrente. Vi kan sjå på durasjon som vekta gjennomsnittleg løpetid for eit lån eller ei plassering. Porteføljen sin durasjon var ved utgangen av august på om lag 1,95 mot 2,2 etter første tertial. Dette betyr at ein større del av gjelda ligg med flytande rente etter andre tertial. Porteføljen si effektive løpetid er som følgjer: Side 18

19 SAKSFRAMLEGG Oversikt over lån fordelt på låneinstitusjon og rentevilkår ligg som vedlegg i rapporten frå BCM. Vår gjennomsnittsrente opp mot marknadsrentene: Vurderingar og konklusjon: Hovudhensikta med finansrapporten er å gjere avsjekk opp mot reglement samt å rapportere den finansielle risiko. I høve reglementet er plasseringar på aktiva sida gjort innanfor retningslinja. Porteføljen er fordelt innanfor gitte prosentsatsar, og slik det går fram av vedlagte rapportar frå Sydvestor er plasseringa gjort i høve til avgrensingar og risiko som går fram i reglementet. Det same gjeld for forvaltning av lånegjelda. For å måle finansiell risiko for 2012 vel vi å gjere dette ved å utøve stresstestar. Stresstesten vert utøva gitt følgjande senario: Aktivasida: +2 % parallelt skift i rentekurven -20 % verdiendring på utanlandske aksjar -30 % verdiendring på norske aksjar Aktiva Verdi pr Endring Avvik Pengemarknad/bankinnskot 66 mill kr 2 % 1,3 mill kr Norske aksjar 6,7 mill 30 % 2,0 mill kr Risiko for tap/gevinst 3,3 mill kr Risikoanalysen viser at i verste fall kan Ulstein kommune kome ut med eit tap på 3,3 mill kr dersom vi får dei endringane som vert skissert over. Dette er midlar som kommunen må finne dekning for dersom dette scenario slå inn. Passivasida: Kva skjer dersom renta vert endra med 1 % For å gjere vurdering av endring i rente på gjeldssida, må vi finne den delen av porteføljen som ligg med flytande renter i perioden under eit år: Passiva Verdi pr Endring Avvik rest år Gjeld med PT renter og 41,2 mill 1 % 0,41mill Side 19

20 SAKSFRAMLEGG Rentebinding mindre enn 1 år Risiko for tap 0,41 mill Kostnad for 1 % renteauke for Ulstein kommune er 0,41 mill kr. Samla sett er der ein risiko at Ulstein kommune får ein kostnad på om lag 3,7 mill kr dersom marknaden i den finansielle verden endrar seg slik som skissert her i løpet av det neste året. Tilsvarande vil vi få gevinstar ved endringar andre vegen. Frå administrativ side vurderer ein denne risikoen som handterleg. Stresstesten er utført for Ulstein kommune sine verdiar i bank og i lånegjeld. Lånegjeld knytt til bygningar ligg i UEKF. Det er Ulstein kommune som er ansvarleg for selskapet. Ein stresstest utført med same scenario som i kommunen viser at selskapet har slik finansiell risiko: Stresstest Ulstein Eigedomsselskap KF Verdi pr Endring Avvik rest år Gjeld med PT renter og 193,9 mill 1 % 1,9 mill Rentebinding mindre enn 1 år Bankinnskot 43,4 mill 2 % 0,8 mill Risiko for tap/gevinst 2,7 mill Samla finansiell risiko for selskapa er 6,4 mill kr, gitt dei føresetnadane som ligg i stresstesten. Med den investeringsprofilen som ligg i åra framover er det viktig at vi alle er klar over konsekvensane som ligg i endringar i rentemarknaden. Ein renteoppgang på 1 % i dag ville kosta kommunen og UEKF 2,3 mill kr i auka renteutgifter. Samtidig veit vi at endring på rentekostnad ofte medfører auke i renteinntekter. Dersom desse inntektene ikkje når opp til auke i kostnaden må kommunen finne dekning til dette gjennom reduksjon i andre tenester. Ulsteinvik, Einar Vik Arset rådmann Kari Mette Sundgot økonomi- og organisasjonsleiar Side 20

21 Side 21

22 Side 22

23 Side 23

24 Side 24

25 Side 25

26 Side 26

27 Side 27

28 Side 28

29 Side 29

30 Side 30

31 Side 31

32 Side 32

33 Gjeldsporteføljen Ulstein kommune Kommunenummer tertial 2012 Side 33

34 Innhold Forbehold Side 3: Oppsummering og nøkkeltall Side 4: Oversiktstabell for gjeldsporteføljen Side 5: Finansreglementes krav Side 6: Gjeldsporteføljens effektive løpetid Side 7: Utvikling i durasjon Side 8: Vektet gjennomsnittsrente Side 9: Utvikling i lånegjeld Side 10: Aktivitet Side 11: Motpartsoversikt Side 12: Beholdningsoversikt Side 13: Stamdataoversikt Side 14: Ordliste og forklaring Denne rapporten er utarbeidet av Bergen Capital Management AS (heretter BCM) i samsvar med forskrift for finansforvaltning og reglement for finansforvaltning vedtatt av kommunestyret i Ulstein kommune. Rapporten baserer seg på kilder som vurderes som pålitelige, men BCM garanterer ikke at informasjonen i rapporten er presis eller fullstendig. Uttalelsene i rapporten reflekterer oppfatning på det tidspunkt rapporten ble utarbeidet, og BCM forbeholder seg retten til å endre oppfatning uten varsel. Denne rapporten skal ikke forstås som et tilbud eller anbefaling om kjøp eller salg av finansielle instrumenter. BCM påtar seg intet ansvar for verken direkte eller indirekte tap eller utgifter som skyldes forståelsen av og/eller bruken av denne rapporten. Ansatte i BCM kan eie verdipapirer i selskaper som er omtalt i rapporten, og kan kjøpe eller selge slike verdipapirer. Rapporten er utarbeidet på et gitt tidspunkt, verdiendringene kan være store i låneog verdipapirmarkedet slik at endelig avkastning og resultat vil kunne avvike, det er brukt beste anslag på gitte tidspunkt som markedskurser/markedspriser i rapporten. Rapporten inneholder kun gjeld som er forvaltet av BCM. Rapporten er utarbeidet på basis av opplysninger fra långivere og kommunen og BCM kan ikke ta ansvar for riktigheten av denne informasjonen oppgitt fra tredjeparter. 2 Ulstein kommune Gjeldsrapport per 31. august 2012 Side 34

35 Oppsummering og nøkkeltall Nøkkeltall Total lånegjeld NOK Ulstein kommune sin sammensetning av gjeld er i henhold til kommunens finansreglement og innenfor definerte risikorammer. Durasjon April 2,20 August 1,95 Reglementet er i henhold til ny forskrift som trådte i kraft fra og med 1. juli 2010 og ble vedtatt av kommunestyret i Ulstein kommune. Vektet gjennomsnittsrente April 3,38 % August 3,19 % Renterisiko, refinansieringsrisiko og andre risikoelementer knyttet til lånegjelden er innenfor finansreglementes rammer og krav til Tabell 1: Nøkkeltall risikohåndtering. Rentebinding > 1 år SWAP 1: Forfall SWAP 3: Forfall Flytende rente (p.t. vilkår) Ulstein kommune har for første og andre tertial 2012 forvaltet og rapportert gjeldsporteføljen i henhold til gjeldende reglement og forskrift. 5,67 % 15,59 % Ulstein kommune har vedtatt tertialrapportering til kommunestyret, hvor neste rapporteringstidspunkt er desember ,67 % 73,06 % Figur 1 viser sammensetningen av lånegjelden for Ulstein kommune. Figur 1: Sammensetning lånegjeld målt i prosentvis andel 3 Ulstein kommune Gjeldsrapport per 31. august 2012 Side 35

36 Oversiktstabell for gjeldsporteføljen Tabellen viser fordelingen av gjeldsporteføljen til Ulstein kommune. Lån med flytende rente er lån i Kommunalbanken og Husbanken til p.t. vilkår. Lån med p.t. vilkår har 14 dagers rentevarsel og oppsigelsestid. Fordeling Saldo % vis av total Rentebinding med forfall over 1 år > 1 år ,06 % SWAP 1: Forfall ,67 % SWAP 3: Forfall ,67 % Sum rentebinding > 1 år ,41 % Rentebinding med forfall mindre enn 1 år < 1 år 0 0 % Sum rentebinding < 1 år - - Sum rentebinding ,41 % Flytende rente P.t. vilkår ,59 % SUM TOTAL ,00 % Tabell 2: Oversiktstabell 4 Ulstein kommune Gjeldsrapport per 31. august 2012 Side 36

37 Finansreglementets krav Krav i kommunens reglement Status Tiltak Kommentar Innhente minst 2 konkurrerende tilbud ved refinansieringer og låneopptak OK - Det avholdes anbudsrunde ved opptak av nye lån og refinansieringer. Unntak er låneopptak i statsbank som Husbanken. Refinansieringsrisiko skal reduseres ved å spre forfall/renteregulering OK - Størrelse på enkeltlån, ikke vesentlig andel av totalporteføljen -/ OK - Rapportering i henhold til gjeldende reglement og forskrift OK - Største enkeltlån utgjør av total lånegjeld for Kommunen: 26,87 % Eiendomsselskapet: 22,59 % Samlet (vektet): 23,97 % Neste rapportering er desember 2012; års- og tertialrapportering. Fordeling av låneopptak på flere långivere OK - Flere motparter er benyttet. Nye låneopptak tatt opp i tråd med reglene i Kommuneloven 50 OK - Det er avholdt ordinære budrunder ved opptak av nytt lån og refinansieringer. Det har vært flere tilbydere i alle rundene, både fra det ordinære lånemarkedet og verdipapirmarkedet. Lån med fast rente kan ligge mellom 0-75 % av den rentebærende porteføljen OK For kommunen: 84,41 % For eiendomsselskapet: 64,95 % Samlet (vektet): 71,24 % Tabell 3: Krav til gjeldsporteføljen i henhold til finansreglement 5 Ulstein kommune Gjeldsrapport per 31. august 2012 Side 37

38 Millioner Gjeldsporteføljens effektive løpetid Durasjonsintervall Pålydende i NOK Durasjon Prosentvis andel av porteføljen Under 1 år ,04 15,59 % 1-2 år ,61 45,68 % 2-3 år ,51 25,14 % 3-5 år ,16 12,86 % 5-10 år ,62 0,72 % Samlet for porteføljen , % Durasjon Durasjon brukes ofte for å måle renterisiko. Durasjon gir et uttrykk for hvor følsom markedsverdien på lånene er for en endring i markedsrentene. Man kan se på durasjon som vektet gjennomsnittlig løpetid for et lån eller en plassering. Porteføljens durasjon var ved rapporteringstidspunkt i tråd med kommunens finansreglement og rentesikringsstrategi. Tabell 4: Nøkkeltall porteføljens effektive løpetid 140 Risiko i porteføljen Balansen mellom det å ligge kort og dra nytte Under 1 år 1-2 år 2-3 år 3-5 år 5-10 år 120 av lave markedsrenter samtidig som en har 13 % 1 % 15 % valgt å sikre noe på lengre sikt når nivåene har vært attraktive, reflekteres i forfallsstrukturen. 60 Porteføljens forfallsstruktur, durasjon og 25 % 40 sammensetning vurderes fortløpende og 46 % 20 - Under 1 år 1-2 år 2-3 år 3-5 år 5-10 år justeres i forhold til markedssyn og markedsforholdene. Figur 2: Durasjonsintervall i prosent av porteføljen Figur 3: Durasjonsintervall i NOK 6 Ulstein kommune Gjeldsrapport per 31. august 2012 Side 38

39 Durasjon Durasjon Utvikling i durasjon 2,80 2,30 1,80 1,30 0,80 Refinansiering av sertifikatlån NOK 55,43 mill. bundet opp til en 3-års rente, samt refinansiering av NOK 45 mill. til 1-års rentebinding. 1,81 1,74 Figur 4: Utvikling durasjon ,30 1,80 1,30 2,32 2,20 2,12 2,08 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Juli Aug 2,12 2,08 2,01 2,01 1,95 1,95 Historisk durasjon Durasjon er målt ved slutten av hver måned for rapporteringsperioden, 1. tertial Durasjonen i porteføljen har økt noe i perioden, fra 1,50 ved inngangen av januar til 1,95 ved utgangen av august. Lengre rentebindinger som ble gjort i mars, bidro til å øke durasjonen. Dette er henholdsvis NOK 55,43 mill som ble bundet til 4 år og NOK 45 mill som ble bundet til 1 år. Ved refinansieringer og nye låneopptak vil rentebindinger løpende vurderes ut fra portefølje og markedsmessige perspektiver. 0,80 Mai Jun Juli Aug Figur 5: Utvikling durasjon for 2. tertial 2012 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August 1,81 1,74 2,32 2,20 2,12 2,08 2,01 1,95 7 Ulstein kommune Gjeldsrapport per 31. august 2012 Side 39

40 Vektet gjennomsnittsrente 3,45 % 3,40 % 3,35 % 3,30 % 3,25 % 3,20 % 3,15 % 3,10 % 3,05 % 3,00 % 3,33 % 3,33 % 3,42 % 3,38 % 3,36 % 3,19 % 3,19 % 3,19 % Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug 3,50 % 3,45 % 3,40 % 3,35 % 3,30 % 3,25 % 3,20 % 3,15 % 3,10 % 3,05 % 3,00 % 3,36 % 3,19 % 3,19 % 3,19 % Mai Jun Jul Aug Figur 6: Vektet gjennomsnittsrente Figur 7: Vektet gjennomsnittsrente Gjennom året har vektet gjennomsnittsrente i Ulstein kommune sin låneportefølje variert fra 3,45 % ved årets begynnelse til 3,19 % ved utgangen av august. Norges Bank har holdt styringsrenten uendret på 1,50 % i perioden, det samme har Kommunalbanken og KLP gjort med sin p.t. rente, henholdsvis 2,50 % og 3,45 %. Rentenivået på porteføljen er i tråd med- og reflekterer kommunens rentesikringsstrategi og evalueres fortløpende. Porteføljen og markedsrenter på rapporteringstidspunkt Vektet gjennomsnittsrente Ulstein kommune P.T KBN Norges Bank (foliorenten/ styringsrenten) 1 mnd. NIBOR 3 mnd. NIBOR 12 mnd. NIBOR 3 års SWAP 5 års SWAP 3,19 % 2,50 % 1,50 % 1,86 % 2,06 % 2,58 % 2,35 % 2,60 % Tabell 5: Markedsrenter og porteføljens betingelser 8 Kilde: Norges Bank, Reuters og Bloomberg Ulstein kommune Gjeldsrapport per 31. august 2012 Side 40

41 Utvikling lånegjeld Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Figur 8: Utvikling lånegjeld 2012 i NOK Nye låneopptak og avdragsbetalinger 31. januar ble det tatt opp nytt lån til NOK 25,4 mill. i henhold til budsjett 2012 som sammen med sertifikat i Danske Markets ble refinansiert hos Kommunalbanken. I april ble det tatt opp ett nytt Husbanklån på NOK 8 mill. Kommunen betalte ned 5 lån i Husbanken, samt et ekstra avdrag på 1 ytterligere lån. De nedbetalte lånene er følgende lånenr: , , , , samt et avdrag på NOK 1,67 mill på lån Dette tilsvarer totale innbetalinger av NOK utenom de vanlige avdragene for perioden. Avdrag i henhold til nedbetalingsplaner for perioden er betalt. 9 Ulstein kommune Gjeldsrapport per 31. august 2012 Side 41

42 Aktivitet Ny långiver Dato Beløp Rente Forfall / renteregulering Kommentar Kommunalbanken ,760 % Refinansiering av sertifikatlån NO som tidligere har lagt hos Danske Markets, slått sammen med Budsjett 2012 (25,4 mill). Danske Markets ,480 % Kommunen sin andel (45 mill.) av sertifikat på 155 mill. brukes som funding for swap. Kommunalbanken ,140 % Refinansiering av sertifikatlån og lån Husbanken Nedbetalt gjeld i Husbanken. Avsluttede lån: , , , Lån har blitt nedbetalt med NOK Kommunalbanken p.t. NOK 15 har tidligere vært en del av sertifikat NO som var underliggende for swap. Swap avtale på NOK 15 mill forfalt , de 15 mill. ble lagt til p.t. rente i Kommunalbanken. SpareBank 1 Markets ,430 % Kommunen sin andel av sertifikatlån på NOK 97 mill. som er underliggende swap. Tabell 6: Aktivitet 10 Ulstein kommune Gjeldsrapport per 31. august 2012 Side 42

43 Motpartsoversikt Husbanken Kommunalbanken SpareBank 1 Markets ,31 % 11,35 % 78,34 % Husbanken Kommunalbanken SpareBank 1 Markets Figur 8: Motpartsoversikt i prosent Figur 9: Motpartsoversikt i NOK 11 Ulstein kommune Gjeldsrapport per 31. august 2012 Side 43

44 Beholdningsoversikt Saldo i % av total gjeld Ulstein kommune - Lån Husbanken Husbanken ,35 % Husbanken ,76 % Husbanken ,29 % Husbanken ,12 % Husbanken ,40 % Husbanken ,20 % Husbanken ,72 % Husbanken ,51 % Husbanken ,35 % Husbanken ,72 % Husbanken ,88 % Husbanken ,03 % SUM ,31 % Ulstein kommune - Lån Kommunalbanken Kommunalbanken ,50 % Kommunalbanken ,31 % Kommunalbanken ,97 % Kommunalbanken ,87 % Kommunalbanken ,02 % Kommunalbanken ,67 % SUM ,34 % Ulstein kommune - SWAP Nordea Markets NO SpareBank 1 Markets del av sertifikat ,35 % / b SWAP 1 Ulstein kommune betaler ,67 % / m SWAP 1 Ulstein kommune mottar ,67 % / b SWAP 3 Ulstein kommune betaler ,67 % / m SWAP 3 Ulstein kommune mottar ,67 % SUM ,35 % Tabell 7: Beholdningsoversikt SUM TOTAL ,00 % 12 Ulstein kommune Gjeldsrapport per 31. august 2012 Side 44

45 Stamdataoversikt ISIN/lånenummer og långiver Delportefølje Saldo Forfall Rente villkår Neste renteregulering Ulstein kommune - Lån Husbanken Husbanken ,100% Husbanken ,100% Husbanken ,100% Husbanken ,100% Husbanken ,100% Husbanken ,100% Husbanken ,100% Husbanken ,100% Husbanken ,100% Husbanken ,400% Husbanken ,089% P.t Husbanken ,089% P.t Ulstein kommune - Lån Kommunalbanken Kommunalbanken ,220% Kommunalbanken ,120% Kommunalbanken ,140% Kommunalbanken ,760% Kommunalbanken ,500% P.t Kommunalbanken ,500% P.t Ulstein kommune - SWAP Nordea Markets NO SpareBank 1 Markets del av sertifikat ,430% / b SWAP 1 Ulstein kommune betaler ,400% / m SWAP 1 Ulstein kommune mottar ,330% / b SWAP 3 Ulstein kommune betaler ,140% / m SWAP 3 Ulstein kommune mottar ,330% SUM Tabell 8: Stamdataoversikt Ulstein kommune Gjeldsrapport per 31. august 2012 Side 45 13

46 Ord og uttrykk brukt i gjeldsrapport Basispunkt Et basispunkt er ett hundredels prosentpoeng. Denne måleenheten brukes særlig til å angi kostnader og avkastningsforskjeller i kapitalforvaltning. Deflasjon Vedvarende fall i det generelle prisnivået (se inflasjon). Inflasjon Vedvarende vekst i det generelle prisnivået. Inflasjonen måles vanligvis ved veksten i konsumprisindeksen (KPI). KPI Konsumprisindeks. Indeks som måler veksten i konsumprisene (se inflasjon). 14 Derivat En finansiell kontrakt hvor verdien avhenger av verdien til en underliggende variabel på et fremtidig tidspunkt. Priser på finansielle aktiva, råvarer osv. benyttes ofte som underliggende variabel. Opsjoner og terminkontrakter er eksempler på derivater. Durasjon Durasjonen til en fastrenteobligasjon er den tid det i gjennomsnitt tar før alle kontantstrømmer (rentekuponger og hovedstol) forfaller til betaling. Durasjonen (egentlig modifisert durasjon) gir i tillegg uttrykk for hvor følsom verdien av obligasjonen er for endringer i rentenivået, og forteller hvor mange prosent verdien av obligasjonen vil gå ned med dersom markedsrentene stiger med ett prosentpoeng. Lang durasjon betyr at obligasjonsverdien er svært følsom for renteendringer. Finansinstitusjoner Selskap, foretak eller annen institusjon som driver finansieringsvirksomhet, med unntak av offentlige kredittinstitusjoner og fond, verdipapirfond, verdipapirforetak. Finansinstitusjon er en samlebetegnelse for banker, finansieringsforetak og forsikringsselskaper. Finanstilsynet Finanstilsynet fører tilsyn med finansinstitusjoner, institusjonene i verdipapirmarkedet, pensjonskasser, revisorer, regnskapsførere, eiendomsmeglere og inkassoselskaper. Foliorenten Renten bankene får på sine innskudd fra en dag til den neste i Norges Bank. Foliorenten er det viktigste virkemiddelet i pengepolitikken. FRA-rente Forward Rate Agreement. Fremtidig renteavtale. Avtale mellom to parter om å fastlåse rentesatsen på et fremtidig innlån eller utlån for en gitt periode. IMM-dager Vanlig brukte forfallsdager for standardiserte pengemarkedsprodukter (forkortelsen står for International Money Market). Ulstein kommune Gjeldsrapport per 31. august 2012 Side 46 Kredittinstitusjon Foretak som mottar innskudd eller andre tilbakebetalingspliktige midler og yter lån for egen regning. Kredittrisiko Risiko for at motpart ikke oppfyller sine forpliktelser. I et låneforhold består kredittrisikoen i at låntager ikke oppfyller låneavtalen. Markedsrisiko Risiko for potensielt tap i form av redusert markedsverdi som følge av prisfluktuasjoner i finansielle markeder. Nominell rente Pålydende rente på en finansiell fordring. Se også realrente. Nullkupongobligasjon En obligasjon uten rentebetalinger. Nullkupongobligasjoner legges ut til underkurs, dvs. til en kurs lavere enn pålydende verdi, og løses inn til pålydende verdi ved forfall. Obligasjon Standardisert omsettelig lån med opprinnelig løpetid på minst ett år. Betingelsene ved et obligasjonslån, slik som løpetid, rente, renteutbetalingsdatoer og eventuelle rentereguleringsbestemmelser, avtales ved utstedelsen av lånet. Oppgjørsrisiko Risiko for tap og likviditetsproblemer i forbindelse med avregnings- og oppgjørsfunksjonene. Oppgjørsrisiko omfatter kredittrisiko, likviditetsrisiko, juridisk risiko og operasjonell risiko. Ved betalingsformidling blir transaksjoner generert av kunder og de resulterende eksponeringer vil ikke være resultat av eksplisitte kredittvurderinger. Risikoen som oppstår i et betalingssystem. Opsjon Man skiller mellom to typer opsjoner, kjøpsopsjoner og salgsopsjoner. En kjøpsopsjon (salgsopsjon) er en rett, men ikke plikt til å kjøpe (selge) et underliggende aktivum til en på forhånd avtalt pris. Mulige underliggende aktiva er aksjer, valuta m.m.

47 Ord og uttrykk brukt i gjeldsrapport Pengeoppgjøret Pengedelen av verdipapiroppgjøret. Portefølje Brukes om samlet mengde av verdipapirer eller lån. Realrente Realrenten er nominell rente korrigert for prisstigning (inflasjon). Rentebærende instrumenter Finansielle kontrakter der avkastningen er knyttet til en avtalt rente av en pålydende verdi. Et eksempel er obligasjoner. Renteforvaltning Styring og oppfølging av en portefølje av rentebærende instrumenter. Rentefølsomhet Sier noe om hvor mye kursen på et rentefond endres ved renteendring på ett prosentpoeng i pengemarkedet. Rentemargin Differansen mellom (en banks) utlåns- og innskuddsrente. Rentepapirer Fellesbetegnelse for obligasjoner, sertifikater og statskasseveksler. Styringsrente Sentralbankens sentrale rente i utøvelsen av pengepolitikken. I Norge er dette foliorenten. Swap Avtale mellom to parter om å bytte fremtidige kontantstrømmer. For eksempel kan den ene parten betale den andre flytende rente, mens den selv mottar fast rente. Terminrenter Terminrenter er renter som løper mellom to fremtidige tidspunkter. Terminrentene kan under visse forutsetninger gi uttrykk for markedets forventninger om fremtidig rentenivå. Valutakurs Prisen på et lands valuta målt mot andre lands valuta, for eksempel norske kroner per euro. Valutarisiko Risiko for potensielt tap i form av redusert markedsverdi som følge av fluktuasjoner i valutakursen. Verdipapirforetak Foretak som yter investeringstjenester. VPS Verdipapirsentralen (VPS) er en privat, selveiende institusjon, opprettet ved lov om verdipapirsentral, som driver et elektronisk rettighetsregister for aksjer, obligasjoner og andre finansielle instrumenter med i hovedsak norske utsteder. Renterisiko Risiko for potensielt tap i form av redusert markedsverdi som følge av fluktuasjoner i renten. Risikopremie Den ekstra avkastningen en investor forventes å oppnå ved en risikabel investering i forhold til en risikofri investering. Investeringer i statlige rentepapirer benyttes vanligvis som det risikofrie sammenligningsgrunnlaget, selv om ingen investeringer er helt uten risiko. Sertifikat Standardisert omsettelig lån med løpetid på inntil 12 måneder (ett år). Se også obligasjon. Statskasseveksel Et standardisert omsettelig lån utstedt av den norske stat med løpetid under ett år og ingen rentebetalinger. Se også nullkupongobligasjon. 15 Ulstein kommune Gjeldsrapport per 31. august 2012 Side 47

48 Finansrapport gjeldsporteføljen Ulstein eiendom KF Gjeldsporteføljen organisasjonsnummer Rapport 2. tertial Side 48

49 Innhold Forbehold Side 3: Oppsummering og nøkkeltall Side 4: Oversiktstabell for gjeldsporteføljen Side 5: Finansreglementets krav Side 6: Gjeldsporteføljens effektive løpetid Side 7: Utvikling i durasjon Side 8: Vektet gjennomsnittsrente Side 9: Utvikling i lånegjeld Side 10: Aktivitet Side 11: Motpartsoversikt Side 12: Beholdningsoversikt Side 14: Stamdataoversikt Side 16: Ordliste og forklaring Denne rapporten er utarbeidet av Bergen Capital Management AS (heretter BCM) i samsvar med forskrift for finansforvaltning og reglement for finansforvaltning vedtatt av kommunestyret i Ulstein kommune. Rapporten baserer seg på kilder som vurderes som pålitelige, men BCM garanterer ikke at informasjonen i rapporten er presis eller fullstendig. Uttalelsene i rapporten reflekterer oppfatning på det tidspunkt rapporten ble utarbeidet, og BCM forbeholder seg retten til å endre oppfatning uten varsel. Denne rapporten skal ikke forstås som et tilbud eller anbefaling om kjøp eller salg av finansielle instrumenter. BCM påtar seg intet ansvar for verken direkte eller indirekte tap eller utgifter som skyldes forståelsen av og/eller bruken av denne rapporten. Ansatte i BCM kan eie verdipapirer i selskaper som er omtalt i rapporten, og kan kjøpe eller selge slike verdipapirer. Rapporten er utarbeidet på et gitt tidspunkt, verdiendringene kan være store i låneog verdipapirmarkedet slik at endelig avkastning og resultat vil kunne avvike, det er brukt beste anslag på gitte tidspunkt som markedskurser/markedspriser i rapporten. Rapporten inneholder kun gjeld som er forvaltet av BCM. Rapporten er utarbeidet på basis av opplysninger fra långivere og kommunen og BCM kan ikke ta ansvar for riktigheten av denne informasjonen oppgitt fra tredjeparter. 2 Ulstein eiendom KF gjeldsrapport 2. tertial 2012 Side 49

50 Oppsummering og nøkkeltall Nøkkeltall Total lånegjeld NOK April August Durasjon 1,82 2,01 April August Vektet gjennomsnittsrente 3,35 % 3,04 % Tabell 1: Nøkkeltall Ulstein eiendom KF sin sammensetning av gjeld er i henhold til kommunens finansreglement og innenfor definerte risikorammer. Eiendomsselskapet er underlagt samme finansreglement som Ulstein kommune. Reglementet er i henhold til ny forskrift som trådte i kraft fra og med 1. juli 2010 og ble vedtatt av kommunestyret i Ulstein kommune. Både forskrift og reglementet er gyldig for Ulstein kommunale eiendomsselskap. Renterisiko, refinansieringsrisiko og andre risikoelementer knyttet til lånegjelden, er innenfor finansreglementes rammer og krav til risikohåndtering. Rentebinding > 1 år SWAP 1; SWAP 3; SWAP 4; Rentebinding < 1 år Flytende rente (p.t. vilkår) 6 % Rentebinding over 1 år Rentebinding under 1 år Flytende rente p.t. 7 % Ulstein eiendom KF har for første og andre tertial 2012 forvaltet og rapportert gjeldsporteføljen i henhold til gjeldende reglement og forskrift. Ulstein eiendom KF har vedtatt tertialrapportering til kommunestyret, hvor neste rapporteringstidspunkt er desember % 4 % 4 % 5 % 53 % 28 % 65 % Figur 1 viser sammensetningen av lånegjelden for Ulstein eiendom KF. Gjeld med fast rente har rentebindinger over ett år, og rentebindinger kortere enn ett år regnes som flytende rente. Rentebindinger under ett år er hovedsakelig lån gjort til sertifikatvilkår, og lån med flytende rente er lån til p.t. vilkår i Kommunalbanken. Figur 1: Sammensetning lånegjeld 3 Ulstein eiendom KF gjeldsrapport 2. tertial 2012 Side 50

51 Oversiktstabell for gjeldsporteføljen Tabellen under viser fordelingen av gjeldsporteføljen til Ulstein eiendom KF. Lån med flytende rente er lån i Kommunalbanken til p.t. vilkår. Lån med p.t. vilkår har 14 dagers rentevarsel og oppsigelsestid. Fordeling Saldo % vis av total Rentebinding > 1 år ,84 % SWAP 1; ,88 % SWAP 3; ,62 % SWAP 4; ,62 % Sum rentebinding > 1 år ,95 % Rentebinding < 1 år ,46 % Sum rentebinding < 1 år ,46 % Sum rentebinding ,41 % Flytende rente (p.t. vilkår) ,58 % Sum total ,00 % Tabell 2: Oversiktstabell 4 Ulstein eiendom KF gjeldsrapport 2. tertial 2012 Side 51

52 Finansreglementets krav Krav i kommunens reglement Status Tiltak Kommentar Innhente minst 2 konkurrerende tilbud ved refinansieringer og låneopptak OK - Det avholdes anbudsrunde ved opptak av nye lån og refinansieringer. Unntak er låneopptak i statsbank som Husbanken. Refinansieringsrisiko skal reduseres ved å spre forfall/renteregulering OK - Størrelse på enkeltlån, ikke vesentlig andel av totalporteføljen OK - Rapportering i henhold til gjeldende reglement og forskrift OK - Største enkeltlån utgjør av total lånegjeld for; Eiendomsselskapet: 22,59 % Kommunen: 26,87 % Samlet (vektet): 23,97 % Neste rapportering desember 2012; års- og tertialrapportering. Fordeling av låneopptak på flere långivere OK - Flere motparter er benyttet. Nye låneopptak tatt opp i tråd med reglene i Kommuneloven 50 Lån med fast rente kan ligge mellom 0-75 % av den rentebærende porteføljen OK - OK Det er avholdt ordinære budrunder ved opptak av nye lån og refinansieringer. Det har vært flere tilbydere i alle rundene, både fra det ordinære lånemarkedet og verdipapirmarkedet. For eiendomsselskapet: 64,95 % For kommunen: 84,41 % Samlet (vektet): 71,24 % Tabell 3: Krav til gjeldsporteføljen i henhold til finansreglement 5 Ulstein eiendom KF gjeldsrapport 2. tertial 2012 Side 52

53 Millioner Gjeldsporteføljens effektive løpetid Durasjonsintervall Pålydende i NOK Durasjon Prosentvis andel av porteføljen Under 1 år ,49 35,05 % 1-2 år ,77 12,65 % 2-3 år ,24 21,08 % 3-5 år ,65 31,23 % Samlet for porteføljen ,01 100,00 % Tabell 4: Nøkkeltall porteføljens effektive løpetid Under 1 år 1-2 år 2-3 år 3-5 år 31 % 35 % Durasjon Durasjon brukes ofte for å måle renterisiko. Durasjon gir et uttrykk for hvor følsom markedsverdien på lånene er for en endring i markedsrentene. Man kan se på durasjon som vektet gjennomsnittlig løpetid for et lån eller en plassering. Porteføljens durasjon var ved utgangen av august 2012 i tråd med kommunens finansreglement og rentesikringsstrategi. Risiko i porteføljen Balansen mellom det å ligge kort og dra nytte av lave markedsrenter samtidig som en har valgt å sikre noe på lengre sikt når nivåene har vært attraktive, reflekteres i forfallsstrukturen. 21 % 13 % 50 - Under 1 år 1-2 år 2-3 år 3-5 år Porteføljens forfallsstruktur, durasjon og sammensetning vurderes fortløpende og justeres i forhold til markedssyn og markedsforholdene. Figur 2: Durasjonsintervall i prosent av porteføljen Figur 3: Durasjonsintervall i NOK 6 Ulstein eiendom KF gjeldsrapport 2. tertial 2012 Side 53

54 Durasjon Durasjon Utvikling i durasjon 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50-1,46 Figur 4: Utvikling durasjon ,20 2,00 1,80 1,60 1,40 1,20 1,00 1,92 1,89 1,82 1,90 2,09 2,02 2,01 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Juli Aug 1,90 Refinansiering av NOK 69,85 mill. til 2 år og NOK 67 mill. til 3 mnd. 2,09 2,02 2,01 Mai Jun Juli Aug Historisk durasjon Durasjon er målt ved slutten av hver måned for rapporteringsperioden. Durasjonen i porteføljen har økt noe i perioden, fra 1,60 ved utgangen av 2011 til 2,01 ved utgangen av august. Ved refinansieringer og nye låneopptak vil lengden på rentebindinger løpende vurderes ut fra portefølje og markedsmessige perspektiver. Figur 5: Utvikling durasjon 2. tertial 2012 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August 1,46 1,92 1,89 1,82 1,90 2,02 2,02 2,01 7 Ulstein eiendom KF gjeldsrapport 2. tertial 2012 Side 54

55 Vektet gjennomsnittsrente 3,50 % 3,50 % 3,45 % 3,40 % 3,45 % 3,40 % 3,35 % 3,30 % 3,35 % 3,30 % 3,35 % 3,25 % 3,20 % 3,20 % 3,15 % 3,10 % 3,05 % 3,00 % 3,04 % Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug 3,10 % 3,00 % 3,11 % 3,11 % 3,04 % Mai Jun Jul Aug Figur 6: Vektet gjennomsnittsrente hittil i 2012 Figur 7: Vektet gjennomsnittsrente for 2. tertial 2012 Gjennom året har vektet gjennomsnittsrente i Ulstein eiendom KF sin låneportefølje variert fra 3,48 % ved årets begynnelse til 3,04 % ved utgangen av august. Norges Bank har holdt styringsrenten uendret på 1,50 % i perioden, det samme har Kommunalbanken og KLP gjort med sin p.t. rente, henholdsvis 2,50 % og 3,45 %. Rentenivået på porteføljen er i tråd med- og reflekterer kommunens rentesikringsstrategi og evalueres fortløpende. Porteføljen og markedsrenter på rapporteringstidspunkt Vektet gjennomsnittsrente Ulstein eiendom KF P.T KBN Norges Bank (foliorenten/ styringsrenten) 1 mnd. NIBOR 3 mnd. NIBOR 12 mnd. NIBOR 3 års SWAP 5 års SWAP 3,04 % 2,50 % 1,50 % 1,86 % 2,06 % 2,58 % 2,35 % 2,60 % Tabell 5: Markedsrenter og porteføljens betingelser 8 Kilde: Norges Bank, Reuters og Bloomberg Ulstein eiendom KF gjeldsrapport 2. tertial 2012 Side 55

56 Utvikling i lånegjeld Nye låneopptak og avdragsbetalinger Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Figur 8: Utvikling lånegjeld tertial I henhold til budsjett 2012 ble det i alt tatt opp NOK141,5 mill. i februar. Dette låneopptaket ble delt i to, bestående av et lån til NOK 125 mill. og 16,5 mill som ble slått sammen med eksisterende sertifikatlån og refinansiert 9. februar, Se tabell på neste side. I perioden nedbetalte eiendomsselskapet ett lån i Husbanken på totalt NOK tertial Det ble nedbetalt to lån i Husbanken i juni. Begge ble betalt ned til overkurs, henholdsvis lån nr på NOK ,- til overkurs NOK 2.560,51, og lån nr på NOK ,- til overkurs NOK 1.113,30,-. Avdrag i henhold til nedbetalingsplaner for perioden er betalt. Mai Jun Jul Aug 9 Figur 9: Utvikling lånegjeld for 2. tertial 2012 Ulstein eiendom KF gjeldsrapport 2. tertial 2012 Side 56

57 Aktivitet Ny långiver Dato Beløp Rente Forfall / renteregulering Kommentar KLP ,130 % Nytt låneopptak i henhold til budsjett 2012, 125 mill av i alt 141,5 mill. SpareBank 1 Markets ,590 % Refinansiering av sertifikat i Danske Markets NO , samt NOK 16,5 mill av Budsjett 2012 Danske Markets ,480 % Refinansiering av UE sin andel av sertifikat på NOK 155 mill. Husbanken ,100 % - Nedbetalt lån i Husbanken. Kommunalbanken ,650 % Refinansiering av sertifikat i SpareBank 1 Markets. Kommunalbanken ,830 % SpareBank 1 Markets ,430 % Refinansiering av lån (NOK 26,85 mill) og deler av NO hos Danske NOK 43 mill (som har vært underliggende for swap med innløsning ) Refinansiering av sertifikatlån i Danske Markets NO på totalt 97 mill. NOK 43 mill + NOK 15 mill ble skillt ut ved refinansiering da disse swap avtalene utgikk per dato. Husbanken innfridd - Nedbetaling av lån til overkurs NOK 2560,51. Husbanken innfridd - Nedbetaling av lån til overkurs NOK 1113,30. Swedbank ,300 % Refinansiering av sertifikat NO hos DNB Markets. 10 Tabell 6: Aktivitet Ulstein eiendom KF gjeldsrapport 2. tertial 2012 Side 57

58 Motpartsoversikt Husbanken Swedbank KLP Kommunalbanken SpareBank 1 Markets ,91 % 51,22 % 22,59 % ,11 % 12,16 % Husbanken Kommunalbanken Swedbank SpareBank 1 Markets KLP Figur 10: Motpartsoversikt i prosent Figur 8: Motpartsoversikt i NOK 11 Ulstein eiendom KF gjeldsrapport 2. tertial 2012 Side 58

59 Beholdningsoversikt ISIN/lånenummer og långiver Delportefølje Saldo Forfall Rente villkår Neste renteregulering Ulstein Eiendomsselskap - Lån Husbanken Husbanken ,100% (11) Husbanken ,100% (11) Husbanken ,100% (12) Husbanken ,100% (12) Husbanken ,100% Husbanken ,100% Husbanken ,100% Husbanken ,100% Husbanken ,100% Ulstein Eiendomsselskap - Lån Kommunalbanken Kommunalbanken ,650% Kommunalbanken ,790% Kommunalbanken ,250% Kommunalbanken ,240% (R) Kommunalbanken ,500% P.t Kommunalbanken ,500% P.t Ulstein Eiendomsselskap - KLP KLP ,130% Ulstein Eiendomsselskap -Swedbank NO Swedbank 6 mnd Sertifikat ,300% Ulstein Eiendomsselskap - SWAP Nordea og SpareBank 1 Markets NO SpareBank 1 Markets del av sertifikat ,430% / b SWAP 1 Ulstein eiendom betaler Nordea ,980% / m SWAP 1 Ulstein eiendom mottar fra Nordea ,330% FO-4197H-b SWAP 3 Ulstein eiendom betaler ,760% FO-419H-m SWAP 3 Ulstein eiendom mottar ,380% FO-4197J-b SWAP 4 Ulstein eiendom betaler ,145% FO-4197J-m SWAP 4 Ulstein eiendom mottar ,380% Tabell 7: Beholdningsoversikt 12 Ulstein eiendom KF gjeldsrapport 2. tertial 2012 Side 59 SUM

60 13 Stamdataoversikt Saldo i % av total gjeld Ulstein Eiendomsselskap - Lån Husbanken Husbanken ,02 % (11) Husbanken ,60 % (11) Husbanken ,43 % (12) Husbanken ,08 % (12) Husbanken ,02 % Husbanken ,39 % Husbanken ,06 % Husbanken ,17 % Husbanken ,14 % SUM ,91 % Ulstein Eiendomsselskap - Lån Kommunalbanken Kommunalbanken ,30 % Kommunalbanken ,63 % Kommunalbanken ,83 % Kommunalbanken ,88 % (R) Kommunalbanken ,56 % Kommunalbanken ,03 % SUM ,22 % Ulstein Eiendomsselskap - Lån KLP KLP ,59 % SUM ,59 % Ulstein Eiendomsselskap - Lån Swedbank NO Swedbank 6 mnd Sertifikat ,16 % SUM ,16 % Ulstein Eiendomsselskap - SWAP Nordea og SpareBank 1 Markets NO SpareBank 1 Markets del av sertifikat ,11 % / b SWAP 1 Ulstein eiendom betaler Nordea ,88 % / m SWAP 1 Ulstein eiendom mottar fra Nordea ,88 % FO-4197H-b SWAP 3 Ulstein eiendom betaler ,62 % FO-419H-m SWAP 3 Ulstein eiendom mottar ,62 % FO-4197J-b SWAP 4 Ulstein eiendom betaler ,62 % FO-4197J-m SWAP 4 Ulstein eiendom mottar ,62 % SUM ,11 % Tabell 8: Stamdataoversikt Ulstein eiendom KF gjeldsrapport 2. tertial 2012 Side 60 SUM TOTAL ,00 %

61 Ord og uttrykk brukt i gjeldsrapport Basispunkt Et basispunkt er ett hundredels prosentpoeng. Denne måleenheten brukes særlig til å angi kostnader og avkastningsforskjeller i kapitalforvaltning. Deflasjon Vedvarende fall i det generelle prisnivået (se inflasjon). Inflasjon Vedvarende vekst i det generelle prisnivået. Inflasjonen måles vanligvis ved veksten i konsumprisindeksen (KPI). KPI Konsumprisindeks. Indeks som måler veksten i konsumprisene (se inflasjon). Derivat En finansiell kontrakt hvor verdien avhenger av verdien til en underliggende variabel på et fremtidig tidspunkt. Priser på finansielle aktiva, råvarer osv. benyttes ofte som underliggende variabel. Opsjoner og terminkontrakter er eksempler på derivater. Durasjon Durasjonen til en fastrenteobligasjon er den tid det i gjennomsnitt tar før alle kontantstrømmer (rentekuponger og hovedstol) forfaller til betaling. Durasjonen (egentlig modifisert durasjon) gir i tillegg uttrykk for hvor følsom verdien av obligasjonen er for endringer i rentenivået, og forteller hvor mange prosent verdien av obligasjonen vil gå ned med dersom markedsrentene stiger med ett prosentpoeng. Lang durasjon betyr at obligasjonsverdien er svært følsom for renteendringer. Finansinstitusjoner Selskap, foretak eller annen institusjon som driver finansieringsvirksomhet, med unntak av offentlige kredittinstitusjoner og fond, verdipapirfond, verdipapirforetak. Finansinstitusjon er en samlebetegnelse for banker, finansieringsforetak og forsikringsselskaper. Finanstilsynet Finanstilsynet fører tilsyn med finansinstitusjoner, institusjonene i verdipapirmarkedet, pensjonskasser, revisorer, regnskapsførere, eiendomsmeglere og inkassoselskaper. Foliorenten Renten bankene får på sine innskudd fra en dag til den neste i Norges Bank. Foliorenten er det viktigste virkemiddelet i pengepolitikken. FRA-rente Forward Rate Agreement. Fremtidig renteavtale. Avtale mellom to parter om å fastlåse rentesatsen på et fremtidig innlån eller utlån for en gitt periode. IMM-dager Vanlig brukte forfallsdager for standardiserte pengemarkedsprodukter (forkortelsen står for International Money Market). 14 Ulstein eiendom KF gjeldsrapport 2. tertial 2012 Side 61 Kredittinstitusjon Foretak som mottar innskudd eller andre tilbakebetalingspliktige midler og yter lån for egen regning. Kredittrisiko Risiko for at motpart ikke oppfyller sine forpliktelser. I et låneforhold består kredittrisikoen i at låntager ikke oppfyller låneavtalen. Markedsrisiko Risiko for potensielt tap i form av redusert markedsverdi som følge av prisfluktuasjoner i finansielle markeder. Nominell rente Pålydende rente på en finansiell fordring. Se også realrente. Nullkupongobligasjon En obligasjon uten rentebetalinger. Nullkupongobligasjoner legges ut til underkurs, dvs. til en kurs lavere enn pålydende verdi, og løses inn til pålydende verdi ved forfall. Obligasjon Standardisert omsettelig lån med opprinnelig løpetid på minst ett år. Betingelsene ved et obligasjonslån, slik som løpetid, rente, renteutbetalingsdatoer og eventuelle rentereguleringsbestemmelser, avtales ved utstedelsen av lånet. Oppgjørsrisiko Risiko for tap og likviditetsproblemer i forbindelse med avregnings- og oppgjørsfunksjonene. Oppgjørsrisiko omfatter kredittrisiko, likviditetsrisiko, juridisk risiko og operasjonell risiko. Ved betalingsformidling blir transaksjoner generert av kunder og de resulterende eksponeringer vil ikke være resultat av eksplisitte kredittvurderinger. Risikoen som oppstår i et betalingssystem. Opsjon Man skiller mellom to typer opsjoner, kjøpsopsjoner og salgsopsjoner. En kjøpsopsjon (salgsopsjon) er en rett, men ikke plikt til å kjøpe (selge) et underliggende aktivum til en på forhånd avtalt pris. Mulige underliggende aktiva er aksjer, valuta m.m.

62 Ord og uttrykk brukt i gjeldsrapport Pengeoppgjøret Pengedelen av verdipapiroppgjøret. Portefølje Brukes om samlet mengde av verdipapirer eller lån. Realrente Realrenten er nominell rente korrigert for prisstigning (inflasjon). Rentebærende instrumenter Finansielle kontrakter der avkastningen er knyttet til en avtalt rente av en pålydende verdi. Et eksempel er obligasjoner. Renteforvaltning Styring og oppfølging av en portefølje av rentebærende instrumenter. Rentefølsomhet Sier noe om hvor mye kursen på et rentefond endres ved renteendring på ett prosentpoeng i pengemarkedet. Rentemargin Differansen mellom (en banks) utlåns- og innskuddsrente. Rentepapirer Fellesbetegnelse for obligasjoner, sertifikater og statskasseveksler. Styringsrente Sentralbankens sentrale rente i utøvelsen av pengepolitikken. I Norge er dette foliorenten. Swap Avtale mellom to parter om å bytte fremtidige kontantstrømmer. For eksempel kan den ene parten betale den andre flytende rente, mens den selv mottar fast rente. Terminrenter Terminrenter er renter som løper mellom to fremtidige tidspunkter. Terminrentene kan under visse forutsetninger gi uttrykk for markedets forventninger om fremtidig rentenivå. Valutakurs Prisen på et lands valuta målt mot andre lands valuta, for eksempel norske kroner per euro. Valutarisiko Risiko for potensielt tap i form av redusert markedsverdi som følge av fluktuasjoner i valutakursen. Verdipapirforetak Foretak som yter investeringstjenester. VPS Verdipapirsentralen (VPS) er en privat, selveiende institusjon, opprettet ved lov om verdipapirsentral, som driver et elektronisk rettighetsregister for aksjer, obligasjoner og andre finansielle instrumenter med i hovedsak norske utsteder. Renterisiko Risiko for potensielt tap i form av redusert markedsverdi som følge av fluktuasjoner i renten. Risikopremie Den ekstra avkastningen en investor forventes å oppnå ved en risikabel investering i forhold til en risikofri investering. Investeringer i statlige rentepapirer benyttes vanligvis som det risikofrie sammenligningsgrunnlaget, selv om ingen investeringer er helt uten risiko. Sertifikat Standardisert omsettelig lån med løpetid på inntil 12 måneder (ett år). Se også obligasjon. Statskasseveksel Et standardisert omsettelig lån utstedt av den norske stat med løpetid under ett år og ingen rentebetalinger. Se også nullkupongobligasjon. 15 Ulstein eiendom KF gjeldsrapport 2. tertial 2012 Side 62

63 ULSTEIN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Kari Mette Sundgot Arkivsak: 2011/907 Løpenr.: 8785/2012 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 12/84 Levekårsutvalet /143 Teknisk utval /121 Ulstein formannskap /107 Ulstein kommunestyre Saka gjeld: ULSTEIN KOMMUNE - RAPPORT 2. TERTIAL 2012 Tilråding frå Ulstein formannskap, : Ulstein kommunestyre godkjenner 2. tertialrapport 2012 for Ulstein kommune. Ulstein kommunestyre godkjenner at følgjande investeringsrammer vert overført frå 2011 til budsjettåret 2012: Prosjekt Konto Ramme Trivselsgate Nybygg/nyanlegg/rehabilitering Refusjon fra andre (private) Trivselsgate Blåhuset Nybygg/nyanlegg/rehabilitering Refusjon fra andre (private) Overføring fra fylket Tre i eitt prosjektet - veg Nybygg/nyanlegg/rehabilitering Bruk av disposisjonsfond Saunesparken Nybygg/nyanlegg/rehabilitering Refusjon fra andre (private) Bruk av disposisjonsfond Bjørndalsparken/Vikholmen Nybygg/nyanlegg/rehabilitering Unytta lånemidlar Bruk av disposisjonsfond Hovset og Vik utmark- byggefelt 1 Nybygg/nyanlegg/rehabilitering Tomtesal Bruk av disposisjonsfond Saunesmarka Nybygg/nyanlegg/rehabilitering Tomtesal Bruk av ubunde investeringsfond Side 63

64 SAKSFRAMLEGG Prosjekt Konto Ramme Rinden Flø Nybygg/nyanlegg/rehabilitering Tomtesal Bruk av ubunde investeringsfond Samla investeringsramme Handsaming: Tilrådinga frå Rådmannen vart vedteken med 7 mot 0 røyster. Uttale frå Teknisk utval, : Teknisk utval tek 2. tertialrapport til vitande og viser til uttale om stillingsbehov i sak PS 12/74 1. kvartalsrapport. Handsaming: Fellesframlegg frå Teknisk utval: Teknisk utval tek 2. tertialrapport til vitande og viser til uttale om stillingsbehov i sak PS 12/74 1. kvartalsrapport. Røysting: Fellesframlegget frå Teknisk utval vart vedteken med 6 mot 0 røyster. Uttale frå Levekårsutvalet, : Ulstein kommunestyre godkjenner 2. tertialrapport 2012 for Ulstein kommune. Ulstein kommunestyre godkjenner at følgjande investeringsrammer vert overført frå 2011 til budsjettåret 2012: Prosjekt Konto Ramme Trivselsgate Nybygg/nyanlegg/rehabilitering Refusjon fra andre (private) Trivselsgate Blåhuset Nybygg/nyanlegg/rehabilitering Refusjon fra andre (private) Overføring fra fylket Tre i eitt prosjektet - veg Nybygg/nyanlegg/rehabilitering Bruk av disposisjonsfond Saunesparken Nybygg/nyanlegg/rehabilitering Refusjon fra andre (private) Bruk av disposisjonsfond Bjørndalsparken/Vikholmen Nybygg/nyanlegg/rehabilitering Unytta lånemidlar Bruk av disposisjonsfond Hovset og Vik utmark- byggefelt 1 Nybygg/nyanlegg/rehabilitering Side 64

65 SAKSFRAMLEGG Prosjekt Konto Ramme Tomtesal Bruk av disposisjonsfond Saunesmarka Nybygg/nyanlegg/rehabilitering Tomtesal Bruk av ubunde investeringsfond Rinden Flø Nybygg/nyanlegg/rehabilitering Tomtesal Bruk av ubunde investeringsfond Samla investeringsramme Handsaming: Tilrådinga frå Rådmannen vart vedteken med 9 mot 0 røyster. Tilråding frå Rådmannen: Ulstein kommunestyre godkjenner 2. tertialrapport 2012 for Ulstein kommune. Ulstein kommunestyre godkjenner at følgjande investeringsrammer vert overført frå 2011 til budsjettåret 2012: Prosjekt Konto Ramme Trivselsgate Nybygg/nyanlegg/rehabilitering Refusjon fra andre (private) Trivselsgate Blåhuset Nybygg/nyanlegg/rehabilitering Refusjon fra andre (private) Overføring fra fylket Tre i eitt prosjektet - veg Nybygg/nyanlegg/rehabilitering Bruk av disposisjonsfond Saunesparken Nybygg/nyanlegg/rehabilitering Refusjon fra andre (private) Bruk av disposisjonsfond Bjørndalsparken/Vikholmen Nybygg/nyanlegg/rehabilitering Unytta lånemidlar Bruk av disposisjonsfond Hovset og Vik utmark- byggefelt 1 Nybygg/nyanlegg/rehabilitering Tomtesal Bruk av disposisjonsfond Saunesmarka Nybygg/nyanlegg/rehabilitering Tomtesal Bruk av ubunde investeringsfond Rinden Flø Nybygg/nyanlegg/rehabilitering Tomtesal Bruk av ubunde investeringsfond Side 65

66 SAKSFRAMLEGG Prosjekt Konto Ramme Samla investeringsramme Side 66

67 SAKSFRAMLEGG Saksfakta: Vedlegg: 1 Samlehefte frå etatar 2. tertial 2012 Samandrag av saka: Tertialrapport for andre tertial vert denne gong handsama fyrst i formannskapet før den går til levekår og teknisk utval. Rapporten gjev rapportering på økonomi, kort status innanfor tenesteproduksjon og sjukefråvær. Notat frå kvar kommunalsjef ligg som vedlegg i eit samlehefte. Overordna rapport hentar ut det mest sentrale frå notata. Når det gjeld økonomirapporteringa i denne saka tek vi utgangspunkt i skjema 1a og 1b, som er det nivået kommunestyret vedtek budsjettrammene på. A) Tenesteproduksjon Folkevalde I dei åtte første månadane i 2012 er det gjennomført 7 fleire møter i dei sentrale politiske organa, samanlikna med 2011: Møter pr Kommunestyret 7 4 Formannskapet 9 8 Levekårsutvalet 6 5 Teknisk utval 9 8 FEM 3 2 Sum Oppvekst og Kultur Grunnskulen Skulane melder om ei god start på det nye skuleåret. Elevtalet ved skulestart er som følgjer: Ulsteinskule 102 elevar ( høgste elevtal nokon gong ) Ulsteinvik barneskule454 elevar ( nedgang på om lag 40 elevar ) Hasund skule 190 elevar Haddal skule 72 elevar Ulstein ungd.skule 349 elevar For Ulstein og Hasund skule vil vi truleg i åra som kjem, ha eit stabilt høgt elevtal. For Ulstein ungdomsskule er elevtalsauken relativt stor, og vil truleg auke til om lag 370 elevar hausten Elles kan ein melde om svært gledelegetal frå vårens elevundersøkjing både i høve trivsel og mobbing i skulen. Det er også positiv utvikling i dei faglege resultata, noko ein vil kome nærare tilbake til i årets tilstandsrapport for grunnskule som kjem til handsaming i kommunestyret 25.okt. Barnehage Oppstart av kommunal drift i tidlegare Aktiv barnehagen sine lokaler har gått fint. Barnehagen har ei felles leiing med Sundgotmarka barnehage. Side 67

68 SAKSFRAMLEGG Nokre av barnehagane i kommunen slit framleis økonomisk, og kommuneadministrasjonen er i god og løpande dialog med barnehagane om dette. Vi har fortløpande opptak, og utover hausten har det kome ein del born på venteliste. Flyktning Så langt har Ulstein tatt imot ti flyktningar dette året, og har åtte til «på veg». Med bakgrunn i utfordrande og komplekse saker, er det på usikkert om ein når målet om 20 busettingar dette året. Kultur Vårhalvåret var prega av høg aktivitet over heile området. Planleggingsarbeidet med Ulsteinhallen og nye Høddvoll har kome inn sluttfasen, og leigeavtalar med M&R Fylke og idrettslaga er på det næraste ferdig. Vårhalvåret hadde både arrangementa og kinoen på Sjøborg svært godt besøk. Om lag har besøkt kinoen så langt, så det kan med ein god kinohaust gi ny publikumsrekord. Den same trenden har vi for konsertar og arrangement i kultursalen, der fleire av arrangementa for hausten alt er utselde. Elles har kommunen fått gode tilbakemeldingar på den flotte Saunesparken. Helse og omsorg Situasjonen på sjukeheimen er sterkt prega og utfordra av samhandlingsreformen. Vi merker eit auka trykk i form av pasientar som er ferdig behandla i sjukehus. Mellom anna gjer dette at oppgåvene både til personalet knytt sjukeheimen og til heimetenestene ligg over det vi har kapasitet til. Samstundes registrer vi at personalet maktar dei mange nye pleieoppgåvene som Samhandlingsreforma medfører. Så langt har vi klart å ta i mot alle utskrivingsklare pasientar og unngått å måtte betale det vi er pålagt å betale pr. døgn pr. pasient (kr. 4000). Etaten har vorte tilført midlar til nye stillingar i form av konsulent som skal avlaste soneleiarane og ein stillingssressurs for å styrke den administrative ressursen til nokre av fagkoordinatorane. I tillegg er demensavdelinga tilført 35 % stilling. Denne styrkinga var vedteke ut Det er nødvendig å forlenge desse tiltak som varige tiltak. Den intensiverte oppgåvesituasjonen på sjukeheimen inneber også eit auka press på kjøkkenet, både i form av auka produksjon og i form auka inntekter og utgifter. Også her ser vi eit behov for auke av personellressursane. Innan heimetenestene ser vi den same generelle auken i brukarar og i 2. tertial. Fortsatt gjeld dette særleg yngre brukarar med psykiske helseproblem og rusproblem. Som meldt tidlegare er dette ei utvikling som vi har sett dei siste åra. Samla inneber dette eit behov for auke i grunnbemanninga. I tillegg ser vi også ein auke i vikarbruk som er vanskeleg å kome unna, blant anna knytt til møte og nødvendig opplæring. Etaten har fått muligheit til styrka satsing på kompetanseheving, både gjennom kommunale midlar, frå KS og ved at vi søker både Fylkesmannen og KLP om midlar. Ei av de viktige satsingane no, i tillegg til styrking av fagkompetanse, er Leiaropplæringsprogrammet der vi er godt hjelpt av ein ekstern konsulent, men sjølvsagt får noko auka utgifter til vikarar i samband med gjennomføringa av opplæringa. Det er elles gledeleg å kunne slå fast at Kulturveka 2012 var ein suksess, med stor oppslutnad og rikeleg med positiv omtale! Side 68

69 SAKSFRAMLEGG B) Sjukefråver Sjukefråvær på etat, 2. tertial 2012: ULSTEIN KOMMUNE SJUKEFRÅVER (tal i prosent) 2. tertial tertial Fravær Korttid Langtid Fravær Korttid Langtid Fravær Korttid Langtid Folkevalde ,54 0,6 0 Sentraladm.,kyrkje mm 4,08 2,6 1,47 4,94 3,88 1,06 4,29 3,16 1,5 Oppvekst og kultur 5,85 2,86 2,99 7,61 3,68 3,92 6,61 2,11 4,82 Teknisk etat 1,98 0,82 1,16 1,75 0,81 0,94 2,07 1,61 0,5 Helse og omsorg 11,51 3,93 7,58 13,86 5,31 8,55 12,9 4,24 9,21 Ulstein kommune 7,83 3,16 4,67 9,7 4,19 5,51 8,9 3,04 6,24 Samanlikna med 1. tertial 2012 og år 2011 har sjukefråværet gått ned. Spesielt ser vi at langtidsfråværet er redusert, medan vi har noko auke i korttidsfråværet samanlikna med Handlingsplan for auka arbeidsnærvær er vedteken i kommunestyret og det vert arbeidd kontinuerleg med tiltaka i planen. Vi vonar at det er resultat av dette arbeidet vi no har sett starten på, og at vi på sikt skal klare å få fråværet ned mot målet på 7 % fråvær / 93% nærvær. C) Økonomisk oversikt drift Ulstein kommune, Pr. august 2012 Skjema 1A Driftsbudsjettet (tall i heile 1000) Rekneskap Budsjett Avvik Årsbudsjett FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til bundne avsetninger Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Side 69

70 SAKSFRAMLEGG FORDELING Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Ulstein kommune Skatt og rammetilskot Som for juli månad er også skatt for august høgare enn budsjett. Etter andre tertial har vi ei meirinntekt på knapt kr 2 mill i frie inntekter. Siste inntektsutjamning frå KS viser at desse midlane vert trekt tilbake gjennom rammeoverføringane i september. Kort sagt: God skatteinngang i Ulstein kjem ikkje kommunen til gode. Prognosane er dermed at vi kjem ut som budsjettert når det gjeld frie inntekter. Vi er likevel spent på septemberskatten og inntektsutjamninga av denne. Renter og avdrag I budsjettet er det teke høgde for renteutgifter på 7,3 mill kr og avdrag på vel 8,6 mill kr. Utrekna minsteavdrag frå rekneskapen 2011 utgjer 7 mill kr. Budsjettet kan difor reduserast med 1,6 mill kr. Dette er imidlertid midlar som vi truleg treng for å dekke opp for sviktande renteinntekt og utbytte (m.a. Tussa). Etter august ligg Ulstein kommune med eit negativt avvik på 1,15 mill kr, jf. siste linje på tabellen ovanfor. Inn i dette talet ligg altså dette «overskotet» for skatt, rammetilskot og finans på vel 3,8 mill kr. I og med at vi forventar trekk på 2 mill kr i rammetilskotet i september, må vi oppjustere det negative avviket til 3,15 mill kr. Avvika fordeler seg slik på etatane: ULSTEIN KOMMUNE PR. AUGUST 2012 Rekneskap Oppr.bud Bud.endring Rev.budsjett Avvik i kr Utgifter Inntekter Folkevalde Utgifter Inntekter Sentraladm.,kyrkje mm Utgifter Inntekter Oppvekst og kultur Utgifter Inntekter Teknisk etat Utgifter Inntekter Helse og Omsorg Utgifter Inntekter Skatt og rammetilskot Side 70

71 SAKSFRAMLEGG ULSTEIN KOMMUNE Alle etatane har fått kompensasjon for sentralt lønnsoppgjer via avsett lønsreserve. Men det var eit kostbart oppgjer i år og samla kostnad for kommunen for 2012 utgjer om lag 6,5 mill kr. Dei lokale forhandlingane er stipulert ut frå sentralt oppgjer, og vi manglar då vel 2 mill kr for Det er då teke høgde for forhandlingar også i Ulstein sokn. Sentraladministrasjonen Pensjon og premieavvik 2012: Prognosane på årets premieavvik er no klar. Premieaviket frå året er forskjellen mellom det kommunen lividitetsmessig betalar til KLP og SPK og det som skal førast som kostnad i rekneskapen. Premieavviket for 2012 når det gjeld KLP er stort og kommunen vil få ei inntektsføring i desember. Prognose i dag gir kommunen ei netto inntekt på om lag 5 mill kr i høve vedteke budsjett. Tilleggsløyvingar: Etter andre tertial står der att kr av tilleggsløyvingar. Det er elles sett av 2,1 mill i driftsbuffer som er tenkt å styrke driftsfondet dersom vi elles held rammene totalt sett. Oppvekst og kultur Tala så langt viser eit meirforbruk på om lag 1 mill kr. Som det er skrive i månadsrapportane og rapporten for første tertial, har ein eit felles mål i OPK-etaten om eit årsresultat i balanse. Teknisk Om ein ser vekk ifrå dei sjølvfinansierande tenestene vatn, avløp og feiing, ligg det an til eit lite overskot på driftsbudsjettet innanfor teknisk etat sitt ansvarsområde. Vegvedlikehaldet er eit stort usikkert moment, og det er også gebyrinntektene innanfor byggesak / oppmåling som kan gje både pluss og minus, jf. store positive utslag på slutten av Det vert rapportert om vesentleg meirforbruk innanfor vegvedlikehaldet. Overskriding skuldast meirforbruk i 1. tertial. I 2. tertial har det vore stramma inn på alle utgiftspostar, og stipulert underskot har dermed gått ned. Det er no innført kjøpestopp på vedlikehald av veg. Det betyr at berre det høgst naudsynte av vedlikehald vert utført (tetting av holer, overvasstiltak/flaum + vintervedlikehald). Samla sett er det knapt med ressursar, men vêrtilhøva vert avgjerande for om vi vil klare å gå i balanse ved årsslutt. Omsorg Stipulert drift for året syner eit underskot på 4,3 mill kr, men vi manglar inntekter som vil redusere avviket. Avviket på barnevern er heller ikkje reelt, og stipulerte inntekter utgjer om lag 1 mill kr. Avviket er då redusert til 2,8 mill kr på årsbasis samla for etaten. Dei største avvika ligg til vikar og variable tillegg. I budsjettet har vi budsjettert med 5,5 % av fast lønn med tanke på å dekke inn korttidsfråværet, samt eigendel ved langtidssjukmeldte. Vi har ikkje vore bevisste nok inn mot fråveret knytt til sjukt barn og andre permisjonar. Vikar for desse dagsverka kostar også. Side 71

72 SAKSFRAMLEGG Arbeidet inn mot sjukefråvær er eit langsiktig kontinuerleg arbeid, som vi er overbevisst om vil bere frukter på sikt, men det føreset tydeleg leiarskap og ein sterk og kollektivt orientert organisasjonskultur. Tenesteområda Rammene frå skjema 1a og 1b vert disponert vidare av leverkårsutvalet, teknisk utval og formannskap på dei ulike tenesteområda under etatane. Oversikta under viser status pr. 2.tertial på tenesteområda: TENESTEOMRÅDE ULSTEIN KOMMUNE PR. AUGUST 2012 Konto Rekneskap Budsjett Avvik Utgifter Inntekter Folkevalde Folkevalde Utgifter Inntekter Administrasjon og fellestenester, S Utgifter Inntekter Overføring til andre Utgifter Tilleggsløyving Sentraladm.,kyrkje mm Utgifter Inntekter Barnehage Utgifter Inntekter Skule Utgifter Inntekter PPT Utgifter Inntekter Kulturskulen Utgifter Inntekter Kultur Utgifter Inntekter Sjøborg Utgifter Inntekter Idrett Utgifter Inntekter Administrasjon og fellestenester, O Utgifter Inntekter Flyktning og innvandring Oppvekst og kultur Utgifter Side 72

73 SAKSFRAMLEGG TENESTEOMRÅDE ULSTEIN KOMMUNE PR. AUGUST 2012 Konto Rekneskap Budsjett Avvik Inntekter Anlegg og drift Utgifter Inntekter VAR Utgifter Inntekter Veg og hamn Utgifter Inntekter Brann Utgifter Inntekter Feiing Utgifter Inntekter Bustadføremål Utgifter Inntekter Oppmåling/regulering/bygningsavd Utgifter Inntekter Administrasjon og fellestenester te Teknisk etat Utgifter Inntekter Administrasjon og fellestenester, h Utgifter Inntekter Helsestasjonteneste Utgifter Inntekter Legeteneste Utgifter Inntekter Barnevern Utgifter Inntekter NAV Utgifter Inntekter Økonomisk sosialhjelp Utgifter Inntekter Institusjon Utgifter Inntekter Heimetenestene Utgifter Inntekter Aktivisering eldre og uføre Utgifter Side 73

74 SAKSFRAMLEGG TENESTEOMRÅDE ULSTEIN KOMMUNE PR. AUGUST 2012 Konto Rekneskap Budsjett Avvik Samhandlingsreformen Helse og Omsorg Utgifter Inntekter Skatt og rammetilskot mm Skatt og rammetilskot D) Økonomisk oversikt investering Prosjekt sentraladministrasjon: Prosjekt Prosjekt RekneskapÅrsbudsjeAvvik Status Ventar på vedtak om MPG gata forskottering meirfinansiering i fylkestinget i oktober Flytebryggje Borgarøya Under arbeid Trivselsgate trinn Refusjon frå tidl prosjekt Trivselsgate Avventar avgjer om bygging av parkeringshus under plassen Trivselsgate Blåhuset Prosjekt ferdig kommunale rest midlar overført aktivitetsparken Bussterminal Tre i eitt prosjektet - veg Sjå prosjekt MPG Sjøgata Saunesparken Under arbeid 1535 Rådmannen Rehabilitering kyrkja Opprusting galleriloft kyrkja Kyrkjeleg administrasjon Div.finanstransaksjoner investering Felleskostnader Fiberkabel Reiten Bestilt hos Tussa Nettverk Rådhus PC/Zero/Tynn Under arbeid Internett/Intranett Disaster Recovery Helsenett Under arbeid emøte folkevalde Under arbeid Auka kapasitet datalagring VmWare host erstatning EDB-avdeling Sentraladm.,kyrkje mm Side 74

75 SAKSFRAMLEGG Investeringsprosjekt teknisk: Prosjekt Rekneskap Årsbudsjett Avvik Status Nedføringsledning Garnesvatn Arbeid pågår Overføringsledning Garshol-Haddal Arbeid pågår, behov for tilføring av midlar Garsholhaugen VBA - utviding Arbeid pågår Vassforsyning Ødegård Eiksund Dette vert truleg utsett UV Gamleeidet Fullført med overskriding, dvs. midlar lyt tilførast Landledning Garshol-Haddal Under arbeid Vassledning Borgarøya/Hatløya Ikkje starta opp Nyanlegg vassverk Løpande Vassforsyning Investeringsramme Avløp Overvaking Under arbeid Hovedkloakk Eiksund Flaumsikring Vikeelva Sjå under Pumpestasjon Eiksund Ikkje starta opp Kan vere aktuelt å omdisponere delar av denne til andre avløpsprosjekt (Glopen / hotellet og Borgstein(drift)) Pumpestasjon Glopen Fullført med overskriding, dvs. midlar lyt tilførast Overvatn Ikkje starta opp Sanering sentrum og mindre nyanlegg Så vidt starta opp Pumpestasjon hotellet Sett litt på vent, og må oppjustere budsjettet Kloakk og avlaup Trafikktrygging- kommunal egenandel Osnesvegen står på vent pga. uavklara arkeologi, prosjektering for gangveg Bugarden Onglasætra har avdekt at kostnadene kan bli ein del høgre enn budsjettert ut frå opplysningar kome fram ved prosjektering. Oppstart er difor usikker. Ny veg Holsekerdalen Arbeid pågår i samsvar med framdriftsplan, 2. byggesteg vert truleg høgre enn budsjettert, jf. også skjønn som gav svært høg grunnpris Saunesmarka Sjå under, bør samlast på ein stad Fast dekke Litt asfaltering gjenstår Øvrevegen Framdrift i samsvar med plan, må få tilført auka ramme Flaumsikring Vikeelva Arbeid pågår Fjernvarme Holskerdalen Arbeid pågår, behov for tilføring av midlar Gangveg Bugardshaugen- Onglasætra Jf. Trafikktrygging Veg Glopen Under arbeid Kommunale vegar Hovset og Vik utmark- byggefelt Arbeid pågår Dette må sjåast nærare på, mogeleg feilføring som skulle ha gått på Garsholhaugen - tilkomstveg andre prosjekt skal ryddast opp i Saunesmarka Arbeid pågår Eiksund - Johanmarka Utbygging igangset, jf k-styrevedtak 1,8 mill Grunnkjøp Løpande Side 75

76 SAKSFRAMLEGG Rinden Flø Midlar til ark. utgraving - avventar sal Utbyggingsområder Teknisk etat Prosjektet Øvrevegen har ei budsjettramme på 4 mill. kroner. Kontrakt med entreprenør viser totalsum på 5,1 mill. kroner kroner av dette må dekkast innanfor det lukka området vassforsyning då det gjeld auka kapasitet innanfor desse felta. Men ein vil kome attende med ei sak om auka rammer for prosjektet, og det er ønskjeleg å vente med dette til byggerekneskapen er gjort opp. Prosjektet om ny veg i Holsekerdalen vil også få høgre kostnad enn det som er budsjettert, ein kan her t.d. nemne om lag 1 mill kroner i auka prosjekteringskostnader for 2. byggetrinn pga. at bruprosjekteringa er vesentleg meir kompleks enn føresett, og høgspentlinja må leggjast i kabel noko som også vil belaste prosjektet med fleire hundre tusen kroner. Totaloversikten vil ein ikkje ha før i november då entreprenørar for 2. byggetrinn vert kontrahert. Fjernvarmen verte også noko dyrare enn budsjettert, så her må aksjeselskapet truleg tilførast meir kapital frå eigar Ulstein kommune. Når det gjeld bustadfeltet Johanmarka, så har utbygginga vorte noko dyrare enn budsjettert. Det må vurderast auka tomtepris då utbygginga av bustadfelt normalt skal gå i balanse. For avløp vil det bli naudsynt å gjere nokre mindre overføringar mellom prosjektet Investeringsramme Avløp til pumpestasjon Glopen og til pumpestasjon hotellet. Prosjekt oppvekst og kultur: Prosjekt Rekneskap Årsbudsjett Avvik Status Idrettshall og badeanlegg Idrettshall og badeanlegg Bjørndalsparken/Vikholmen Administrasjon oppvekst Oppvekst og kultur I tabellane over går det fram samla investeringskostnad. Kostnadane er finansiert gjennom lånemidlar og andre inntekter. I rekneskapssaka for 2011 vart det gjort vedtak om å overføre unytta lånemidlar frå 2011 inn mot prosjekt også i I denne samanheng vart det ikkje teke stilling til overføring av investeringsrammer som skal finansierast av anna enn lån. Dette kan vere refusjonar frå andre, bruk av fondsmidlar, tomtesal osv. Det er kommunestyret som skal gjere vedtak dersom desse rammene skal overførast til nytt budsjett år. Vi legg difor fram oversikt på desse prosjekta no og rår til at kommunestyret overfører dette til investeringsbudsjettet for år 2012: Prosjekt Konto Ramme Trivselsgate Nybygg/nyanlegg/rehabilitering Refusjon fra andre (private) Side 76

77 SAKSFRAMLEGG Prosjekt Konto Ramme Trivselsgate Blåhuset Nybygg/nyanlegg/rehabilitering Refusjon fra andre (private) Overføring fra fylket Tre i eitt prosjektet - veg Nybygg/nyanlegg/rehabilitering Bruk av disposisjonsfond Saunesparken Nybygg/nyanlegg/rehabilitering Refusjon fra andre (private) Bruk av disposisjonsfond Bjørndalsparken/Vikholmen Nybygg/nyanlegg/rehabilitering Unytta lånemidlar Bruk av disposisjonsfond Hovset og Vik utmark- byggefelt 1 Nybygg/nyanlegg/rehabilitering Tomtesal Bruk av disposisjonsfond Saunesmarka Nybygg/nyanlegg/rehabilitering Tomtesal Bruk av ubunde investeringsfond Rinden Flø Nybygg/nyanlegg/rehabilitering Tomtesal Bruk av ubunde investeringsfond Samla investeringsramme Vurderingar og konklusjon økonomi: Alle etatar med unntak av helse og omsorg melder om økonomisk balanse ved årsslutt. Helse og omsorg sitt avvik er stipulert til 2,5 mill kr. I tillegg kjem lokalt lønnsoppgjer som kjem til å koste kommunen om lag 2 mill kr for Samla sett manglar vi då kring 4,5 mill kr for økonomisk balanse. I leiargruppemøte den 11.sept vart det beslutta at alle einingar vert pålagt å vurdere nøye alle innkjøp, kursverksemd og behovet for bruk av vikar, ut 2012 for å redusere avviket totalt sett. I og med at vi no har fått informasjon om premieavviket i 2012, både frå KLP og SPK, er der rom for å tru at dette, saman med reduksjon i innkjøp og anna forbruk, vil dekke inn underdekninga vår. Vi vel difor å ikkje gjere økonomiske overføringar for å styrke helse og omsorg sine rammer, eller setje av ekstra midlar for å dekke lokalt oppgjer. Vi rår til at andre tertialrapport vert godkjent utan endringar i driftsrammene til etatane. I tillegg rår vi til at investeringsrammer finansiert med anna inntekt enn lån vert overført frå 2011 til Side 77

78 SAKSFRAMLEGG E) Vedtaksrapportering Tertialrapporten er i stadig utvikling. Vi arbeider med å lage ei utfyllande liste for å ha overskt over alle saker som har vore til politisk handsaming. I første omgang har vi laga ei liste for 2012 og ført på ei kort statusvurdering. Utvalg: Ulstein kommunestyre, Utvalgssaksår: 2012 Saksnr Tittel Status Saksbehandler 12/4 INTERKOMMUNALT SAMARBEID - LØN OG ØKONOMI 12/9 Kommunal overtaking/ utbygging - Nye Høddvoll stadion 12/21 Samhandlingsavtale HF Møre og Romsdal og Ulstein kommune frå januar /10 KOMMUNALT TILSKOT TIL IKKJE-KOMMUNALE BARNEHAGAR /6 KONSEPTVALUTGREIING E39 (Skei-Ålesund) - HØYRINGSUTTALE 12/8 REGULERINGSPLAN FOR GARNESKRYSSET, FV. 61 / FV /5 Sjøsida. Utfyllande avtale mellom Ulsteinvik Utvikling AS og Ulstein kommune rapport vert fremja for fmsk i løpet av hausten Under arbeid Vedtatt Avklart Høyring sendt Avventar klagehandsaming hjå flkesmannen Avklart, ikkje signert Kari Mette Sundgot Leif Ringstad Marit Botnen Nina Hovden Eidheim Einar Vik Arset Arne Runar Vik Einar Vik Arset 12/26 Friluftsrådet for Ålesund og omland - Medlemskap Ikkje arbeidd med Annika Brandal 12/5 Oppfølging etter orkanen Dagmar, Intensivert trening og iverksett aggregatutbygging Anita Sundnes 12/25 Prinsippavklaring - avtale om overføring av Godkjent Verner Larsen justeringsrett og justeringsplikt etter merverdiavgiftloven 12/22 Kjøp av aksjar m.m. - Runde miljøsenter AS Gitt avslag Verner Larsen 12/13 Konseptutgreiing for E39 Skei - Valsøya Høyringsuttale gitt Jan Berset 12/11 Resultatutvikling i Tussa Prosess pågår m/ politisk gruppe 12/23 Val av settestyre/avviklingsstyre for stiftelsen Nordvestlegatet 12/40 Val av felles forliksråd for Hareid og Ulstein /19 EVENTUELL KOMMUNESAMANSLÅING HAREID OG ULSTEIN. FORPROSJEKTFASE Nytt styre etablert, det vert arbeidd med avvikling Utført Sett på vent 12/15 Sjøgata i Ulsteinvik sentrum - Finansiering Ventar på vedtak i FT i oktober 12/47 Interkommunalt overgrepsmottak UK er meldt inn frå /23 Oversendingsframlegg frå Ulstein arbeidarparti - riggplass ved Vikelva 12/24 Oversendingsframlegg frå Ulstein Arbeidarparti - parkering Ikkje arbeidd med Asplan-Viak gjer utgreiingsarbeid etter nyttår Jan Berset Marianne Hatløy Marianne Hatløy Einar Vik Arset Jan Berset Inger Lise Kaldhol Marianne Hatløy Marianne Hatløy 12/41 Selskapskontroll av Tussa Kraft AS Marianne Hatløy 12/53 RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN- INTERKOMMUNAL DEL- LØYVEPOLITIKK 12/51 Planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Vedtatt Revidert framdriftsplan skal sendast til LK - under arbeid Christine Riise Øvrelid Kristine Brungot 12/52 Realisering av kunstrgrasbane i Haddal, utvida Vedtatt og under arbeid Verner Larsen Side 78

79 SAKSFRAMLEGG Utvalg: Ulstein kommunestyre, Utvalgssaksår: 2012 Saksnr Tittel Status Saksbehandler kommunal garanti 12/50 INNLØYSING AV GRUNN TIL ANDRE BYGGESTEG I BUSTADFELTET VIKEMARKA Vedtatt og under arbeid 12/46 Handlingsplan for å sikre arbeidsnærvær i Ulstein kommune Pågår 12/67 Nye Ulsteinhallen Avventar fylkestinget i oktober Arne Runar Vik Kari Riise Leif Ringstad 12/49 NY PRISFASTETJING FOR BUSTADTOMTER I Fastsett Arne Runar Vik VIKEMARKA 12/30 Buss-stasjon med venterom og toalett i Ulsteinvik Sak er fremja Bjørg Haugland 12/65 SELSKAPSAVTALE - SØRE SUNNMØRE Utført Arne Runar Vik REINHALDSVERK IKS 12/69 OSNES KYRKJEGARD - AKTUELLE AREAL FOR Ikkje arbeidd med André Gjerde UTVIDING 12/61 Partnerskapsavtale-God Helse programmet Godkjent Inger Lise Kaldhol 12/62 Oppstart av frisklivsentral i Ulstein kommune Planlagt oppstart Inger Lise Kaldhol 12/66 Drift av infrastruktur i Ulstein fjernvarme as Møte med Enova om finansieringstilskot /86 ETISKE KRAV TIL KOMMUNALE INNKJØP - SKATTEPARADISFRI SONE 12/31 Utgreiing av eventuell kommunesamanslåing Ulstein og Hareid. Søknad om stønad frå KRD. 12/32 Utgreiing av ev. kommunesamanslåing Ulstein og Hareid, samt søknad om stønad til forprosjekt Vedtatt, oversendt innkjøpsforum Ferdig - avventar vidare prosess Sjå over Verner Larsen Hans Jakob Sandanger Einar Vik Arset Verner Larsen 12/46 Kollektivstrategi for Møre og Romsdal Høyringsuttale sendt Jan Berset 12/102 Tilhøve til sakshandsaming og avgjerd om omsorgsløn Vedtak om forvaltingsrevisjon Marianne Hatløy Utvalg: Ulstein formannskap, Utvalgssaksår: 2012 Saksnr Tittel Status Saksbehandler 12/20 Søknad om tilskot frå næringsfondet - marknadsføring Utbetalt Verner Larsen 12/2 Eiksundsambandet - Avklaring på beredskapsløysing og opprydding av tidlegare ferjekaier 12/31 MYNDE TIL Å FJERNE KØYRETØY ETTER VEGTRAFIKKLOVA 37 Ferdig, VV har gjort sitt, men flytebrygge ikkje etablert Fått mynde, men manglar reglar for praktisering Elling Indresøvde Hans Jakob Sandanger 12/33 SØKNAD OM KJØP AV TILLEGGSAREAL I OK Arnfinn Rørvik SAUNESMARKA - SØRE SUNNMØRE REINHALDSVERK 12/37 Beredskapsplan ved ev. arbeidskonflikt Plan vedteken Kari Mette Sundgot 12/40 "Gøy på landet" - Søknad Avslått Asbjørg Garshol 12/42 Levekårsplan - planprogram - høyring Ferdig. Verner Larsen 12/63 VELODROM - ULSTEIN SYKKELKLUBB Sykkelklubben må fremje reguleringsplan Arild Støylen 12/57 GLASS-OG RAMMESENTER - STØTTE FRÅ Innvilga Doris Høybakk NÆRINGSFONDET 12/56 Max hundefrisør - stønad frå næringsfondet Innvilga Doris Høybakk 12/54 BESLAG & VENTILASJON - STØNAD FRÅ Innvilga Doris Høybakk NÆRINGSFONDET 12/55 KIEFFER AS - STØNAD FRÅ NÆRINGSFONDET Innvilga Doris Høybakk Side 79

80 SAKSFRAMLEGG Utvalg: Ulstein formannskap, Utvalgssaksår: 2012 Saksnr Tittel Status Saksbehandler 12/59 Tilskot til festivalar i Ulstein 2012 Innvilga, bør vurdere overgang til underskotsgaranti 12/64 Avgiftsparkering i Ulstein kommune - utgreiing. Asplan-Viak gjer utgreiingsarbeid etter nyttår Leif Ringstad Anita Sundnes 12/13 Kompetanseplan Prioriterte tiltak Midlar fordelt Kari Mette Sundgot 12/58 Studio Hugo Opdal - tilskot frå næringsfondet innvlga Doris Høybakk 12/69 Vidare barnehagedrift i Aktivsenteret Gjennomført Leif Ringstad 12/82 Partnerskapsavtale-God Helse programmet Godkjent Inger Lise Kaldhol 12/78 Drift av infrastruktur i Ulstein fjernvarme as Godkjent Verner Larsen 12/85 Ulshav AS - Eigarstrategi Einar Vik Arset 12/97 Kommunal flytebrygge Hatløya - Ny brygge Verner Larsen Kystvegen Bergen-Ålesund. Bru over Rovdefjorden - Støttefråsegn frå Ulstein kommune Fråsegn gitt Einar Vik Arset 12/106 Søknad om tilleggsløyving- Kollektivknutepunkt Løyvt Kari Mette Sundgot Garneskrysset 12/113 RETTSLEG SKJØNN, GRUNNPRIS Anka til overskjønn Arne Runar Vik HOLSEKERDALEN - VURDERING AV KRAV OM OVERSKJØNN 12/112 PRISNIVÅ VED KJØP OG SAL AV MINDRE AREAL Avklart Arne Runar Vik 12/115 DELEGASJONSREGLEMENT FRÅ KOMMUNESTYRET TIL POLITISKE ORGAN OG RÅDMANN 12/114 INNLØYSING AV REGULERT FRIAREAL PÅ GNR. 25, BNR ELI SAUNES Vedtatt Vedtatt, må finansierast i 2013 Hans Jakob Sandanger Arne Runar Vik 12/116 Leige / kjøp av areal til venterom med meir Under arbeid Verner Larsen Utvalg: Teknisk utval, Utvalgssaksår: 2012 Saksnr Tittel Status Saksbehandler 12/14 FINANSIERING BIL TIL BEREDSKAP AVLØP Kjøpt Odd Kåre Wiik 12/5 REGULERINGSPLAN FOR GARNESKRYSSET, FV. 61 / FV /11 REGULERINGSPLAN FOR HYTTEOMRÅDE III OG IV, STOREVIKA OG EINEHOLA, 12/13 OPPSTART AV ARBEID MED DOKUMENTASJON FOR ULSTEIN BRANNVESEN - NY BRANNORDNING FOR UK 12/2 Klage på reguleringsplan - Reguleringsendring for Osnes del I Ligg hjå fylkesmannen Avklart Under arbeid, men forseinka Avklart Arne Runar Vik André Gjerde Arne Runar Vik Anita Sundnes 12/19 DETALJREGULERING FOR REITENGRENDA. Avklart André Gjerde HANDSAMING ETTER 2. GONGS OFFENTLEG ETTERSYN. 12/35 REGULERINGSPLAN SJØSIDA - TILKOMST TIL SAUNES GNR. 25, BNR. 12.SØKNAD OM MINDRE REGULERINGSENDRING Avklart André Gjerde 12/8 KLAGESAKSBEHANDLING - ARBORETUM PÅ Avklart Arild Støylen FRITIDSEIENDOMMEN 12/51 Opprusting av veg Eika Løyving må til Odd Kåre Wiik 12/68 Kommunale vegar - opprusting og asfaltering 2012 Pågår Odd Kåre Wiik 12/75 FRAMFØRING AV AVLØP PÅ FLØ - FINANSIERING Pågår Harald Øvereng 12/11 Rapport frå måling av radon Utført Peder Arne Almedal Side 80

81 SAKSFRAMLEGG Utvalg: Teknisk utval, Utvalgssaksår: 2012 Saksnr Tittel Status Saksbehandler 12/88 REGULERINGSPLAN FOR SUNDGOTMARKA II, MINDRE ENDRING B1 OG B2 Avklart Peder Arne Almedal 12/15 Havågneset - Demontering av gjerde. Utført Arild Støylen 12/123 GNR. 8, BNR SJØSIDA - RAMMELØYVE Vedtatt Peder Arne Almedal 12/17 Trafikktryggleiken i Saunesmarka skal ha møte med Fylket og VV 12/18 Trafikale problemområde i Ulstein kommune skal ha møte med Fylket og VV Jan Berset Jan Berset 12/126 REGULERINGSENDRING SAUNESMARKA - På høyring Arne Runar Vik ENDRING AV FRIOMRÅDE TIL BYGGEOMRÅDE - AVELA AS 12/120 Fartsgrense 40 km/t Skjerva/Gjerdet/Kleiva Vedtatt Odd Kåre Wiik Utvalg: Levekårsutvalet, Utvalgssaksår: 2012 Saksnr Status Saksbehandler 12/5 Oppvekst og kultur - Fordeling av rammer budsjett Gjennomført Kari Mette Sundgot /4 Helse og omsorg - Fordeling av rammer budsjett 2012 Gjennomført Kari Mette Sundgot 12/12 Kommunal overtaking/ utbygging - Nye Høddvoll stadion 12/11 Samhandlingsavtale HF Møre og Romsdal og Ulstein kommune frå januar Forslag til avtale skal til handsaming i nov. Vedtatt Leif Ringstad Marit Botnen 12/13 KOMMUNALT TILSKOT TIL IKKJE-KOMMUNALE Avklart Nina Hovden Eidheim BARNEHAGAR /25 Friluftsrådet for Ålesund og omland - Medlemskap Annika Brandal 12/19 Utlegging av planprogram til off. ettersyn - gjennomført Verner Larsen Levekårsplan 12/26 Manifest mot mobbing Lokal forankring Gjennomført Hilde Gry Leer- Salvesen 12/23 Uttale - REGULERINGSPLAN SAUNESOSEN - HOLMEN. ENDRING JOAKIMBAKKEN, GNR. 8, Sjå teknisk utval Bjørg Haugland 12/24 BUDSJETTENDRING 2012, HELSE OG OMSORG Vedtatt Elisabet Aklestad 12/57 FORNYING - SKJENKELØYVE - HOTEL ULSTEIN AS Vedtatt Christine Riise Øvrelid 12/59 FORNYING AV SKJENKELØYVE - CAFE NOVA Vedtatt Christine Riise Øvrelid 12/12 Kommunestyrets behandling av søknader om fornying av salgs og skjenkebevillinger Notat framlagt Christine Riise Øvrelid 12/13 Omlegging til elektronisk kunnskapsprøve i alkohollova Vedtatt Christine Riise Øvrelid 12/49 FORNYING-LØYVE TIL SAL AV ALKOHOLHALDIG Vedtatt Eva Leirstad DRIKKE - VI-TO AS 12/63 FORNYING SKJENKELØYVE - ULSTEINVIK Vedtatt Christine Riise Øvrelid BOWLING AS 12/33 Interkommunalt overgrepsmottak Sjå over Inger Lise Kaldhol 12/50 FORNYING-LØYVE TIL SAL AV ALKOHOLHALDIG DRIKKE - JONNY MORK AS Godkjent Eva Leirstad 12/47 FORNYING-LØYVE TIL SAL AV ALKOHOLHALDIG Godkjent Eva Leirstad DRIKKE - COOP VEST SA 12/32 KVARTALSRAPPORT ULSTEIN KOMMUNE vedtatt Kari Mette Sundgot 12/37 Omdisponering av rammer mellom tenesteområder - Oppvekst og kultur 12/36 Omdisponering av rammer mellom tenesteområder- Helse og omsorg 12/39 RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN- INTERKOMMUNAL DEL- LØYVEPOLITIKK 12/34 Planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Vedtatt Vedtatt Vedtatt Ny framdriftsplan vert fremja Kari Mette Sundgot Kari Mette Sundgot Christine Riise Øvrelid Kristine Brungot Side 81

82 SAKSFRAMLEGG Utvalg: Levekårsutvalet, Utvalgssaksår: 2012 Saksnr Status Saksbehandler 12/35 OMGJERING AV OMSORGSBUSTADAR TIL INSTITUSJONSPLASSAR Prinsippdiskusjon avklart 12/38 Tilskot til festivalar i Ulstein 2012 Godkjent - bør vurdere overgang til underskotsgaranti 12/55 Nye Ulsteinhallen Avventar FT og Kulturdept. Og idrettslaga 12/56 Generelle søknadar - tildeling av økonomisk tilskot 1. halvår /64 SKJENKELØYVE - FORNYING - KAFFEBAREN ULSTEINVIK AS 12/52 SAMHANDLING I HELSESEKTOREN: RESTERENDE VEDLEGG TIL SAMHANDLINGSAVTALER ok ok vedtatt Marit Botnen Leif Ringstad Leif Ringstad Marianne Hatløy Christine Riise Øvrelid Marit Botnen 12/54 AVTALE OM ØYEBLIKKELEG HJELP DØGNTILBOD I vedtatt og iversett Marit Botnen MEDHALD AV VEDLEGG 2 TIL SAMHANDLINGSAVTALE MED M&R HF 12/53 Vurdering av behov for institusjonsplassar framover Orientering gitt Marit Botnen 12/43 Ulstein kommune - Statusrapport 1. tertial 2012 Vedtatt Kari Mette Sundgot 12/14 Rapport vedkomande utførte sals-, skjenke- og Følgt opp Christine Riise Øvrelid røykekontrollar 12/66 Partnerskapsavtale-God Helse programmet godkjent Inger Lise Kaldhol 12/65 Oppstart av frisklivsentral i Ulstein kommune Sjå over Inger Lise Kaldhol 12/71 Samarbeidsavtale mellom kommunane og Godkjent Marit Botnen Rusbehandling Midt -Norge HF 12/70 Omdisponering av midlar - samhandlingsreforma Godkjent Marit Botnen 12/72 Levekårsplan - godkjenning av planprogram Godkjent Verner Larsen 12/73 Eigarstrategi Ulshav AS - representantar til arbeidsgruppe 12/74 DELEGASJONSREGLEMENT - UTKAST JUNI 2012 TIL GJENNOMSYN OG UTTALE Arbeid pågår Utført Verner Larsen Hans Jakob Sandanger 12/21 BROT PÅ SKJEKELØYVE - KAFFIKARI Sak vert fremja for LU Christine Riise Øvrelid 12/78 Høyring-ny turnusteneste for legar Høyringsuttale sendt Inger Lise Kaldhol 12/18 Prosjektdirektiv interkommunalt barnevern Godkjent Hans Jakob Sandanger 12/79 Furene AS - Eigarstrategi Sak pågår Einar Vik Arset 12/17 STATUS - INTERNKONTROLL BARNEVERN Orientering gitt Ann Reidun Vik Ulsteinvik, Einar Vik Arset rådmann Kari Mette Sundgot økonomi- og organisasjonsleiar Side 82

83 Ulstein kommune 2. tertialrapport 2012 Samlehefte frå etatar Innhold Folkevalde...1 Sentraladministrasjon...3 Oppvekst og kultur...5 Teknisk...9 Helse og omsorg...14 Side 83

84 1. Folkevalde I dei åtte første månadane i 2012 er det gjennomført 7 fleire møter i dei sentrale politiske organa, samanlikna med 2011: Møter pr Kommunestyret 7 4 Formannskapet 9 8 Levekårsutvalet 6 5 Teknisk utval 9 8 FEM 3 2 Sum Økonomi: Beskrivels e Rekneska p hiå Rev.budsjet t hiå Avvi k hiå Rev. årsbudsjett Forventet årsresulta t Forbruk i % Sum totalt ,12 Utgifter ,38 Løn inkl. sosiale utgifter ,63 Kjøp av varer og tenester ,58 Overføringar og andre utgifter ,91 Inntekter ,00 Salsinntekter ,00 Refusjon sjukeløn ,00 Andre refusjonar og tilskot ,00 I alt ,12 Enhetsleders kommentarer: Rekneskapen viser eit positivt avvik på 1,37 % pr. august "L... Rekneskapen viser eit positivt avvik på 1,37 % pr. august "Løn inkl. sosiale utgifter" viser eit meirforbruk på kr, hovudsakleg på postane på "pensjon" og "arbeidgjevaravgift". Etter ei budsjettregulering frå "møtegodtgjersle" på kr til "fastløn", "tapt arbeisforteneste" og "pensjon", er det ikkje rom for ekstramøter innanfor budsjettramma til Folkevalde. "Kjøp av varer og tenester" viser eit mindreforbruk på kr, men det poitive avviket her skuldast mest at utbetalingar ikkje står i høve til periodiseringa. Årsbudsjettet på postane "servering møter, kurs m.m." og "kursutgifter"/"opphaldsutgifter kurs" er omlag nytta fullt ut pr. august Det postive avviket på "Overføringar og andre utgifter" skuldast hovudsakleg periodiseringa. Sjukefråver: Korttidsfravær i % Langtidsfravær i % Mulige dager Faktiske dager Fravær 0,00 0, Kommunestyre og formannskap 0,00 0, I alt 0,00 0, Side 84

85 2. Sentraladministrasjon Økonomirapportering 2. tertial rådmann og stab TENESTEOMRÅDE SENTRALADMINISTRASJONEN 2. TERTIAL 2012 Konto Rekneskap Budsjett Avvik Utgifter Inntekter Administrasjon og fellestenester, S Utgifter Inntekter Overføring til andre Utgifter Tilleggsløyving Sentraladm.,kyrkje mm Kommunikasjonsavdelinga: Ingen merknader. Rådmann: Der er balanse mot budsjettet på området. Der er i refusjonar i samband med permisjon som er med på skaffe denne balansen. Ein legg til grunn balanse ved utgangen av året. IKT: Avviket skuldast i hovudsak kostnadar i høve nytt antivirussystem samt vedlikehald på kristisk hardware (lagring/hostar) på serverrom. I tillegg vil det kome kostnadar i høve gjennomgang av lisensar. Avviket tilsvarer innsparing som vart foretatt på driftsbudsjettet i Innsparingar som ikkje er knytt til konkrete tiltak er vanskeleg å gjennomføre på ITavdelinga sidan ein del av kostnadane er knytt til uforutsette hendingar. Økonomi og organisasjon: Avdelinga kjem til å gå ut med overskot - då velferdsmidlane ikkje er fullt nytta i år. Midlane kan omsdisponerast til andre einingar undersentraladministrasjon eller i andre etatar. Overføring til andre: OK - Ikkje reelt overskot då midlar til landbrukskontoret ikkje er overført. Samla sett ligg ein rimelg greitt i balanse ved utgangen av 2. tertial. Sjukefråvær: SENTRALADMINISTRASJON - STATUS SJUKEFRÅVÆR 2 TERTIAL TERTIAL 1. TERTIAL Fråvær% Kortid% Langtid% Fråvær% Kortid% Langtid % Kommunikasjonsavdeling 5,65 2,65 3 9,16 5,85 3,31 Rådmann Økonomi og organisasjon 2,57 2,12 0,45 2,04 2,04 0 Overføring til andre Fellestenester økonomi og organisasjon 6,97 4,02 2,95 9,05 7,44 1,6 IKT 2,62 2,62 0 2,16 2,16 0 Sentraladm.,kyrkje mm 4,08 2,6 1,47 4,94 3,95 0,99 3 Side 85

86 Sjuefråvær innanfor området «Fellestenester økonomi og organisasjon» er knytt til lærlingar. Oppfølging av sjukefråværet for desse skjer på den eininga lærlingen er. Sjukefråværet innafor kapital for rådmannen og stabseiningane er OK. Investering: Prosjekt Prosjekt RekneskapÅrsbudsjeAvvik Status Ventar på vedtak om MPG gata forskottering meirfinansiering i fylkestinget i oktober Flytebryggje Borgarøya Under arbeid Trivselsgate trinn Refusjon frå tidl prosjekt Trivselsgate Avventar avgjer om bygging av parkeringshus under plassen Trivselsgate Blåhuset Prosjekt ferdig kommunale rest midlar overført aktivitetsparken Bussterminal Tre i eitt prosjektet - veg Sjå prosjekt MPG Sjøgata Saunesparken Under arbeid 1535 Rådmannen Rehabilitering kyrkja Opprusting galleriloft kyrkja Kyrkjeleg administrasjon Div.finanstransaksjoner investering Felleskostnader Fiberkabel Reiten Bestilt hos Tussa Nettverk Rådhus PC/Zero/Tynn Under arbeid Internett/Intranett Disaster Recovery Helsenett Under arbeid emøte folkevalde Under arbeid Auka kapasitet datalagring VmWare host erstatning EDB-avdeling Med helsing Verner Larsen ass. rådmann 15 Sentraladm.,kyrkje mm Side 86

87 3. Oppvekst og kultur Rapport oppvekst - og kultur, 2.tertial 2012 Tenester Grunnskulen Skulane melder om ei god start på det nye skuleåret. Elevtalet ved skulestart er som følgjer: Ulsteinskule 102 elevar ( høgste elevtal nokon gong ) Ulsteinvik barneskule 454 elevar ( nedgang på om lag 40 elevar ) Hasund skule 190 elevar Haddal skule 72 elevar Ulstein ungdomsskule349 elevar For Ulstein og Hasund skule vil vi truleg i åra som kjem, ha eit stabilt høgt elevtal. For Ulstein ungdomsskule er elevtalsauken relativt stor, og vil truleg auke til om lag 370 elevar, hausten Elles kan ein melde om svært gledelegetal frå vårens elevundersøkjing både i høve trivsel og mobbing i skulen. Det er også positiv utvikling i dei faglege resultata, noko ein vil kome nærare tilbake til å årets tilstandsrapport for grunnskule. Barnehage Oppstart av kommunal drift i tidlegare Aktiv barnehagen sine lokaler har gått fint. Barnehagen har ei felles leiing med Sundgotmarka barnehage. Nokre av barnehagane i kommunen slit framleis økonomisk, og kommuneadministrasjonen er i god og løpande dialog med barnehagane om dette. Vi har fortløpande opptak, og utover hausten har det kome ein del born på venteliste. Flyktning Så langt har Ulstein tatt imot ti flyktningar dette året, og har åtte til «på veg». Med bakgrunn i utfordrande og komplekse saker, er det på usikkert om ein når målet om 20 busettingar dette året. Kultur Vårhalvåret var prega av høg aktivitet over heile området. Planleggingsarbeidet med Ulsteinhallen og nye Høddvoll har kome inn sluttfasen, og leigeavtalar med M&R Fylke og idrettslaga på det næraste ferdig. Vårhalvåret hadde både arrangementa og kinoen på Sjøborg svært godt besøk. Om lag besøkande i kinoen så langt, kan med ein god kinohaust, gi ny publikumsrekord. Den same trenden har vi for konsertar og arrangement i kultursalen, der fleire av arrangementa for hausten alt er utselde. Elles har kommunen fått fantastiske tilbakemeldingar på den flotte Saunesparken! Økonomi Dessverre viser tala så langt eit meirforbruk på om lag ein mill kr. Som det er skrive i månadsrapportane og rapporten for første tertial, har ein eit felles mål i OPK-etaten om eit årsresultat i balanse. 5 Side 87

88 TENESTEOMRÅDE OPPVEKST OG KULTUR 2. TERTIAL 2012 Konto Rekneskap Budsjett Avvik Utgifter Inntekter Barnehage Utgifter Inntekter Skule Utgifter Inntekter PPT Utgifter Inntekter Kulturskulen Utgifter Inntekter Kultur Utgifter Inntekter Sjøborg Utgifter Inntekter Idrett Utgifter Inntekter Administrasjon og fellestenester, O Utgifter Inntekter Flyktning og innvandring Oppvekst og kultur Rapportering frå einingar: Barnehage fellestenester 2025 Asylsøkjarbarn, vil truleg gå i balanse Morsmålstrening, vil truleg gå i balanse. Det er gjort ei tildeling til barnehagane for 2.halvår 2012, men dette er ikkje utbetalt enda Funksjonshemma barn i barnehage, vil og truleg gå i balanse. Barnehagane vert tildelt tilskot for barnehageåret, og sender krav om refusjon i juni og desember Private barnehagar. Vi har ei teljing av barn no i september. Denne får utslag for tilskotet for oktober, november og desember. Det er enda usikkert kor det vil slå ut. Mest sannsynleg vil vi måtte ut med meir i tilskot dette kvartalet, enn dei tre første. Dette da det har starta fleire små barn frå august, og alle barn fødde 2009,2010 og 2011 tel som under tre år ut året. Hareid og Herøy har fått refusjonskrav frå Ulstein pålydande kr for 1.halvår. Det kan sjå ut som at refusjonen for 2012 vert lavare enn budsjettert (omlag 2,8 mill.). Sundgotmarka barnehage Det er ikkje lagt inn lønn for avd varleite i Sundgotmarka bhg sitt budsjett.det er årsaka til negativt avvik på denne rapporten. Brukarbetaling er lagt inn,men ikkje lønn for 10 tilsette. Aktiv bhg vart lagt ned i juni iår.uk overtok drifta og det er ein del av Sundgotmarka bhg no. Budsjett må rettast m.o.t lønn Haddal skule Ser ok ut. Salsinntekter utanom brukarbetaling er ureelle inntekter i budsjettet, men noko av det vil dekkjast inn av auka brukarbetaling SFO. Positivt avvik på lønn vil også vege opp for dette. 6 Side 88

89 Hasund skule Ulstein skule Manglar refusjon frå Sula kommune og Utdanningsforbundet, ca kr. Dette er øyremerka midlar knytt til ressurskrevjande elev. Inntekta vil bli lagt inn i budsjettet og postert opp mot avvik på lønnsbudsjett. Ulsteinvik barneskule Vikar: Her er det pr eit forbruk på 136 %. Det er høgt. Eg har gjort overføringar for å styrke denne kontoen. Desse midlane er henta frå konto 14900, samt at ein har henta noko frå fastlønn som ligg med eit forventa plussresultat. Lærebøker: Det meste av lærebøker er no kjøpt inn for hausten 2012 og UBS ligg med eit meirforbruk på ,- Også denne kontoen er styrka med midlar frå kontor Turar og ekskusjonar: Denne kontoen viser eit forbruk på ,- utan at det låg inne med midlar til dette. Desse utgiftene var det ikkje tatt høgde for i budsjettet, men er dekt inn med midlar frå konto Totalt sett er område 2049 venta omtrent i balanse ved årsslutt. Asylsøkjarar Ber om hjelp til å sjå på dette området. Lønnsutgifter ser ut til å vere på eit akseptablet nivå. Er usikker på om det er feil i refusjonar eller periodisering som gjer at ein får eit forbruk på 228,93 %. Ungdomsskulen Budsjettet held akkurat, slik det ser ut no. Ulstein kompetansesenter Positivt avvik pga meirinntekter refusjon staten, 17000, på kr det må sjåast i høve til overforbruk lønn. Vikarutgifter + utbetaling til førskuletiltak, "Family Hope," som ikkje er budsjettert i Kulturskulen Manglande inntekt frå private og brukarbetalig vert fakturert på hausten. Billettintekter vert lagt ned mot utgifter til lyd og lys (kto ) Vi har etterslep på ref.sjukeløn. Forventar balanse i budsjettet ved årsslutt. Kultur Vi reknar med å gå i balanse ved årsslutt. Inntekter knytt til Smak av Ulstein har blitt ført på ansvar for konsertar og arrangement. Vi har valgt å ta bort dette ansvarområdet frå 2013 og flytte alle inntekter knytt til Sjøborg kulturhus til eiga avdeling/ansvarsområde, for å unngå feilføringar og betre oversikt. Oppvekst fellestenester Det negative avviket skuldast i all hovudsak områda skuleskyss og kjøp av tenester frå andre kommuner ( barn i fosterheim ). Avviket let seg ikkje dekke innanfor dette ansvarsområdet. Flyktning og innvandrarar Rapporten viser manglande inntekter knytt til Statstilskot, dette er grunna manglande busetting. Kommunen har berre busett 10 av 20 personar i år. Ein skal likevel prøve å nå målsetjinga om å busette 20 personar i år, klarer ein det vil det generere omlag kr ,-. Ytterlegare ventar kommunen omlag ,- i statstilskot for dei som allereie er busette. Noko av statstilskotet er knytt til personar som har problem med opphaldsløyve, kommunen får ingen pengar for desse personane før det er oppklara. Dette er til behandling i Udi og er noko vi ikkje kan styre. Det er dermed uvisst når alle pengane kjem inn. Sidan ein av ulike årsaker ikkje har busett meir enn 10 personar så langt i år er der framleis ein del midlar knytt til Ekstrahjelp, desse pengane vil vi trenge seinare på året når ein ev. skal busette dei siste 10 flyktningane. Dette er ei særs stor oppgave på så kort tid. Det er ellers betalt ut mindre en forventa i Introduksjonsstønad, dette har samanheng med lavare busetting, og vil auke når fleire vert busette no i haust. Om ein busett 20 personar og får inn dei pengane vi ventar på er det forventa at rekneskapet går i balanse. 7 Side 89

90 Sjøborg Sjøborg kino: Grunna auke i antal framsyningar ved Sjøborg kino er både inntektene og utgiftene auka i høve budsjett. Besøkstala er auka siste åra, m.a. grunna fleire framsyningar og fleire filmar/premierer. Som ein følgje av dette har også reklameinntekter og kioskinntekter auka. Dei auka inntektene er venta å dekkje auken i utgifter til filmleige og lønn. Det er forventa inntil i billettsalg innan utgangen av året. Vi vel å styrke budsjettet for filmleige og lønn som direkte knytter seg til meirinntektene, - det kan sjå ut å gå mot eit positivt resultat ved årsslutt. Sjøborg kulturhus Det er postivt avvik på husleige pga. at hotellet kun har fakturert denne for 1. kvartal pr. d.d. Budsjettet til drift av kulturhuset ligg på ansvar for Konsertar og arrangement på kulturbudsjettet. Vil vil be om at dette vert flytta til Sjøborg kulturhus. Idrett OK Investeringar: Prosjekt Rekneskap Årsbudsjett Avvik Status Idrettshall og badeanlegg Idrettshall og badeanlegg Bjørndalsparken/Vikholmen Administrasjon oppvekst Oppvekst og kultur Sjukefråvær OPPVEKST OG KULTUR - STATUS SJUKEFRÅVÆR 2 TERTIAL TERTIAL 1. TERTIAL Fråvær% Korttid% Langtid% Fråvær% Korttid% Langtid% Sundgotmarka barnehage 6,82 3,45 3,37 8,21 4,92 3,29 Haddal skule 7,92 4,36 3,55 8,52 5,55 2,98 Hasund skule 8,11 2,83 5,27 13,89 5,27 8,61 Ulstein skule 1,68 1,68 0 2,74 2,74 0 Ulsteinvik barneskule 7,62 3,58 4,03 8,92 3,52 5,4 Asylsøkjarar 4,1 4,1 0 4,65 4,65 0 Ungdomsskulen 3,67 1,74 1,93 3,72 1,63 2,1 PPT 4,72 1,34 3,38 4,93 1,8 3,14 Ulstein kompetansesenter 4,4 2,71 1,69 6,2 3,55 2,65 Kulturskulen 6,04 0,78 5,26 6,85 1,47 5,38 Kultur 6,84 4,12 2,72 13,98 8,6 5,39 Oppvekst fellestenester 1,19 1,19 0 4,03 4,03 0 Flyktning og innvandrarar 9,18 4 5,19 13,48 2,45 11,03 Sjøborg 4,23 4,23 0 5,25 5,25 0 Oppvekst og kultur 5,85 2,86 2,99 7,48 3,58 3,89 Med helsing Leif Ringstad oppvekst- og kultursjef 8 Side 90

91 4. Teknisk RAPPORT FOR 2. TERTIAL - TEKNISK ETAT DRIFTSBUDSJETTET: Vatn og avløp: Situasjonen innanfor vatn og avløp har betra seg monaleg sidan rapporten for 1. tertial. Likevel vert der eit vesentleg underskot i 2012 innanfor desse sjølvfinansierande tenestene. Ved årsskiftet vil ein altså ha negativt fond då alle tidlegare opparbeidde fondsmidlar vart brukte i For 2012 budsjetterte vi med å bruke av fondsmidlar som no ikkje eksisterer. Dette fører til at administrasjonen vil rå til å auke gebyrsatsane for både vatn og avløp frå og med Dette vert sjølvsagt teke opp som eiga sak i kommunestyret, jf. også føreståande handsaming av årsbudsjett og økonomiplan. Ein har redusert stipulert underskot ved å gjere omprioriteringar då arbeidsstyrken i større grad har vorte retta mot andre driftsområde og utbyggingsprosjekt finansiert over investeringsbudsjettet. Det har også vorte halde stram budsjettdisiplin t.d. ved å utsetje einskilde innkjøp, servicar osv. Veg og hamn: Det vert rapportert om vesentleg meirforbruk innanfor vegvedlikehaldet. Overskriding skuldast meirforbruk i 1. tertial. I 2. tertial har det vore stramma inn på alle utgiftspostar, og stipulert underskot har dermed gått ned. Det er no innført kjøpestopp på vedlikehald av veg. Det betyr at berre det høgst naudsynte av vedlikehald vert utført (tetting av holer, overvasstiltak/flaum + vintervedlikehald). Samla sett er det knapt med ressursar, men vêrtilhøva vert avgjerande for om vi vil klare å gå i ballanse ved årsslutt noko som synest høgst tvilsamt. Andre tenesteområde: Om ein ser vekk ifrå dei sjølvfinansierande tenestene vatn, avløp og feiing, ligg det an til eit lite overskot på driftsbudsjettet innanfor teknisk etat sitt ansvarsområde. Vegvedlikehaldet er eit stort usikkert moment, og det er også gebyrinntektene innanfor byggesak / oppmåling som kan gje både pluss og minus, jf. store positive utslag på slutten av Tabellen under viser status for driftsbudsjettet for 2. tertial: TENESTEOMRÅDE TEKNISK ETAT 2. TERTIAL 2012 Konto Rekneskap Budsjett Avvik Utgifter Inntekter Anlegg og drift Utgifter Inntekter VAR Utgifter Inntekter Side 91

92 Veg og hamn Utgifter Inntekter Brann Utgifter Inntekter Feiing Utgifter Inntekter Bustadføremål Utgifter Inntekter Oppmåling/regulering/bygningsavd Utgifter Inntekter Administrasjon og fellestenester te Teknisk etat Rapportering frå einingar / tenesteområde: Anlegg og drift Negativt avvik på grunn av fordelinga av lønn uteseksjon frå felles arbeidsstyrke. Dette skal balansere ved årsslutt, og avviket vil dermed bli retta opp. VAR Det er budsjettert med bruk av fond som ikkje eksisterar. Dette medfører eit negativt resultat for VAR-område i Grunna meirinntekter er situasjonen ikkje så dramatisk som først antyda. Ved å operere med negativt fond over eit par års tid, vil vi kunne hente inn underskotet ved ei årleg avgiftsauke på mellom % frå og med Behovet for bebyrauke er mindre for avløp. Veg og hamn Det er innført kjøpestopp på vedlikehald av veg. Det betyr at berre det høgst naudsynte av vedlikehald vert utført (tetting av holer, overvasstiltak/flaum + vintervedlikehald). Samla sett er det knapt med ressursar, men vêrtilhøva vert avgjerande for om vi vil klare å gå i balanse ved årsslutt. Brann Det går mot ei avgrensa overskriding innanfor brannbudsjettet hovudsakleg grunna i noko auka lønskostnader. Stipulert verknad på årsbasis kr ,-? Bustadføremål Dette ser ok ut, det går mot eit positivt avvik stipulert til om lag kr ,- Oppmåling/regulerin/bygningsavd. Ok Teknisk administrasjon Her ligg det an til eit klart positivt avvik. Dette kan vere aktuelt å nytte til å dekke underskot ved andre avdelingar på etaten. Der er ført inn eit tilskot på kr ,- som hovudsakleg vil verte utbetalt igjen. Feiing Fagområdet skal gå i ballanse som sjølvfinansierande teneste. Det vil påløpe ein del høgre lønsutgifter siste 10 Side 92

93 kvartal. Når det gjeld fordelt lønn konto 11207, må det sjekkast om dette er ført på rett måte. INVESTERINGSBUDSJETTET: Det pågår både mange og store utbyggingsprosjekt i kommunen som dei fleste er kjende med. Tabellen under viser status med korte kommentarar til det einskilde prosjekt. ULSTEIN KOMMUNE - INVESTERINGSRAPPORT 2. TERTIAL 2012 Prosjekt Rekneskap Årsbudsjett Avvik Status Nedføringsledning Garnesvatn Arbeid pågår Overføringsledning Garshol-Haddal Arbeid pågår, behov for tilføring av midlar Garsholhaugen VBA - utviding Arbeid pågår Vassforsyning Ødegård Eiksund Dette vert truleg utsett UV Gamleeidet Fullført med overskriding, dvs. midlar lyt tilførast Landledning Garshol-Haddal Under arbeid Vassledning Borgarøya/Hatløya Ikkje starta opp Nyanlegg vassverk Løpande Vassforsyning Investeringsramme Avløp Kan vere aktuelt å omdisponere delar av denne til andre avløpsprosjekt (Glopen / hotellet og Borgstein(drift)) Overvaking Under arbeid Hovedkloakk Eiksund Flaumsikring Vikeelva Sjå under Pumpestasjon Eiksund Ikkje starta opp Pumpestasjon Glopen Fullført med overskriding, dvs. midlar lyt tilførast Overvatn Ikkje starta opp Sanering sentrum og mindre nyanlegg Så vidt starta opp Pumpestasjon hotellet Sett litt på vent, og må oppjustere budsjettet Kloakk og avlaup Trafikktrygging- kommunal egenandel Osnesvegen står på vent pga. uavklara arkeologi, prosjektering for gangveg Bugarden Onglasætra har avdekt at kostnadene kan bli ein del høgre enn budsjettert ut frå opplysningar kome fram ved prosjektering. Oppstart er difor usikker. Ny veg Holsekerdalen Arbeid pågår i samsvar med framdriftsplan, 2. byggesteg vert truleg vesentleg høgre enn budsjettert, jf. også skjønn som gav svært høg grunnpris Saunesmarka Sjå under, bør samlast på ein stad Fast dekke Litt asfaltering gjenstår Øvrevegen Framdrift i samsvar med plan, må få tilført auka ramme Flaumsikring Vikeelva Arbeid pågår 11 Side 93

94 Fjernvarme Holskerdalen Arbeid pågår, behov for tilføring av midlar Gangveg Bugardshaugen- Onglasætra Jf. Trafikktrygging Veg Glopen Under arbeid Kommunale vegar Hovset og Vik utmark- byggefelt Arbeid pågår Garsholhaugen - tilkomstveg Dette må sjåast nærare på, mogeleg feilføring som skulle ha gått på andre prosjekt skal ryddast opp i Saunesmarka Arbeid pågår Eiksund - Johanmarka Utbygging igangset, jf k-styrevedtak 1,8 mill Grunnkjøp Løpande Rinden Flø Midlar til ark. utgraving - avventar sal Utbyggingsområder Teknisk etat Prosjektet Øvrevegen har ei budsjettramme på 4 mill. kroner. Kontrakt med entreprenør viser totalsum på 5,1 mill. kroner kroner av dette må dekkast innanfor det lukka området vassforsyning då det gjeld auka kapasitet innanfor desse felta. Men ein vil kome attende med ei sak om auka rammer for prosjektet, og det er ønskjeleg å vente med dette til byggerekneskapen er gjort opp. Prosjektet om ny veg i Holsekerdalen vil også få høgre kostnad enn det som er budsjettert, ein kan her t.d. nemne om lag 1 mill kroner i auka prosjekteringskostnader for 2. byggetrinn pga. at bruprosjekteringa er vesentleg meir kompleks enn føresett, og høgspentlinja må leggjast i kabel noko som også vil belaste prosjektet med fleire hundre tusen kroner. Totaloversikten vil ein ikkje ha før i november då entreprenørar for 2. byggetrinn vert kontrahert. Fjernvarmen verte også noko dyrare enn budsjettert, så her må aksjeselskapet truleg tilførast meir kapital frå eigar Ulstein kommune. Når det gjeld bustadfeltet Johanmarka, så har utbygginga vorte noko dyrare enn budsjettert. Det må vurderast auka tomtepris då utbygginga av bustadfelt normalt skal gå i ballanse. For avløp vil det bli naudsynt å gjere nokre mindre overføringar mellom prosjektet Investeringsramme Avløp til pumpestasjon Glopen og til pumpestasjon hotellet. 12 Side 94

95 SJUKEFRÅVÆR: Tabellen under viser sjukefråværet som framleis er lavt. TEKNISK ETAT - STATUS SJUKEFRÅVÆR 2.TERTIAL TERTIAL 1. TERTIAL Fråvær% Korttid% Langtid% Fråvær% Korttid% Langtid% Anlegg og drift 4,86 1,36 3,5 3,77 0,88 2,89 VAR 0,8 0,8 0 0,92 0,92 0 Veg og hamn 0,89 0,89 0 1,37 1,37 0 Brann 0,51 0,49 0,02 0,56 0,5 0,05 Bustadføremål 3,55 3,55 0 4,05 4,05 0 Oppmåling/regulerin/bygningsavd. 0,1 0,1 0 0,12 0,12 0 Teknisk administrasjon Feiing Teknisk etat 1,98 0,82 1,16 1,68 0,72 0,96 Med helsing Arne Runar Vik Kommunalsjef teknisk 13 Side 95

96 5. Helse og omsorg Helse og omsorg 2. tertial 2012 Tenesteproduksjon Situasjonen på sjukeheimen er sterkt prega og utfordra av samhandlingsreforma. Vi merker eit auka trykk i form av pasientar som er ferdig behandla i sjukehus. Mellom anna gjer dette at oppgåvene både til personalet knytt sjukeheimen og til heimetenestene ligg over det vi har kapasitet til. Samstundes registrer vi at personalet maktar dei mange nye pleieoppgåvene som Samhandlingsreforma medfører. Så langt har vi klart å ta i mot alle utskrivingsklare pasientar og unngått å måtte betale det vi er pålagt å betale pr. døgn pr. pasient (kr. 4000). Etaten har vorte tilført midlar til nye stillingar i form av konsulent som skal avlaste soneleiarane og ein stillingssressurs for å styrke den administrative ressursen til nokre av fagkoordinatorane. I tillegg er demensavdelinga tilført 35 % stilling. Denne styrkinga var vedteke ut Det er nødvendig å forlenge desse tiltak som varige tiltak. Den intensiverte oppgåvesituasjonen på sjukeheimen inneber også eit auka press på kjøkkenet, både i form av auka produksjon og i form auka inntekter og utgifter. Også her ser vi eit behov for auke av personellressursane. Innan heimetenestene ser vi den same generelle auken i brukarar og i 2. tertial. Fortsatt gjeld dette særleg yngre brukarar med psykiske helseproblem og rusproblem. Som meldt tidlegare er dette ei utvikling som vi har sett dei siste åra. Samla inneber dette eit behov for auke i grunnbemanninga. I tillegg ser vi også ein auke i vikarbruk som er vanskeleg å kome unna, blant anna knytt til møter og nødvendig opplæring. Etaten har fått muligheit til styrka satsing på kompetanseheving, både gjennom kommunale midlar, frå KS og ved at vi søker både Fylkesmannen og KLP om midlar. Ei av de viktige satsingane no, i tillegg til styrking av fagkompetanse, er Leiaropplæringsprogrammet der vi er godt hjelpt av ein ekstern konsulent og i tillegg får auka utgifter til vikarar i samband med gjennomføringa av opplæringa. Innan barnevern, NAV og Helse er situasjonen stabil og i rimelig grad i samsvar med budsjetta. Økonomi HELSE OG OMSORG - STATUS ØKONOMI AUGUST 2012 Rekneskap 14 Revidert budsjett Avvik Utgifter Inntekter Administrasjon og fellestenester, h Utgifter Inntekter Helsestasjonteneste Utgifter Side 96

97 Inntekter Legeteneste Utgifter Inntekter Barnevern Utgifter Inntekter NAV Utgifter Inntekter Økonomisk sosialhjelp Utgifter Inntekter Institusjon Utgifter Inntekter Heimetenestene Utgifter Inntekter Aktivisering eldre og uføre Utgifter Samhandlingsreformen Helse og Omsorg Forventa underskot ligg i dag på 4,3 mill kr. Dette avviket er ikkje rett. Vi manglar inntekter som vil redusere avviket. Avviket på barnevern er heller ikkje reelt, og stipulerte inntekter utgjer om lag 1 mill kr. Avviket er då redusert til 2,8 mill kr på årsbasis. Dei største utfordringane er å halde vikarutgiftene innanfor budsjettrammene. Sjukefråveret ligg på same nivå som i Det betyr at vi ikkje har klart å gjennomføre innsparingstiltaket på 2,4 mill kr. Vi har tidlegare meldt om at vikarbudsjettet er for lågt i høve til reelle utgifter. Det har ikkje skjedd endring i vikarbruk i sommarmånadane. Desse månadane har vore mindre utfordrande enn i fjor, med gode stabile sommarvikarar. For å få fram ei oversikt på kostnadar knytt til vikarbruk, har vi brukt juli tala for å få fram samanhengar. Analysen viser at omsorg frå januar juli har hatt ein kostnad til vikar, som utgjer om lag 15 % av fastløna. Dette er kostnadar som kommunen sit att med etter refusjon sjukelønn. I tillegg til å dekke eigendel knytt til sjukefråvær, har kommunen kostnadar til å dekke sjuke barn, permisjonar til lege, tannlege osv (permisjonsreglement). Dette er for så vidt kjente kostnadar, men i budsjettarbeidet har vi ikkje operert med høg nok prosent. Tabellen under viser korleis budsjettet er bygt opp, samanlikna med reelle rekneskapstal til og med juli for Ulstein sjukeheim: 15 Side 97

98 Konto Konto (T) Budsjett 2012 Rekneskap Fast lønn Faste tillegg ,55 % ,67 % Vikar 0,00 % ,66 % Sjukevikarar ,70 % ,20 % Ferievikar ,06 % ,70 % Variable tillegg vikarar utan pensjon ,66 % ,90 % Ekstrahjelp ,06 % ,49 % Utbetaling ferie/ekstraarbeid 0,00 % ,93 % Overtid ,06 % ,96 % Løn og trekkpliktige godtgjeringar ,04 % ,03 % Avgiftspliktig honorar 0,00 % ,07 % Pensjon ,48 % ,58 % Kollektiv ulykkes- og gruppelivforsikring ,38 % ,43 % Arbeidsgiveravgift ,57 % ,45 % Fordelt løn 0,00 % ,58 % Refusjon sjukeløn Refusjon av fødselspengar Refusjon feriepengar Dei største avvika ser vi ligg til vikar og variable tillegg. Fordelt lønn er vikarutgifter knytt til leige frå vikarbanken. I budsjettet har vi budsjettert med 5,5 % av fast lønn med tanke på å dekke inn korttidsfråværet, samt eigendel ved langtidssjukmeldte. Vi har ikkje vore beviste nok inn mot fråveret knytt til sjukt barn og andre permisjonar. Vikar for desse dagsverka kostar også. Arbeidet inn mot sjukefråvær er eit langsiktig kontinuerleg arbeid, som vi er overtydd om vil bere frukter over ei lenger periode enn den vi no har bak oss. Eit viktig signal er at det samla sjukefråværet er gått ned 1 %. Målet no er å få på plass eit godt budsjett for 2013, samt arbeide mot minst mogleg underskot for Med innstrammingar både på innkjøp og vikarbruk vil vi nok likevel kome ut med eit underskot på vel 2,5 mill kr. Utdrag frå einingane sine økonomirapportar: Helsestasjonsteneste Jordmortjenesten: negativt avvik på manglende refusjoner fra andre kommuner, blir rett opp ved utgangen av året. Ellers er alt i balanse og under kontroll Barnevern Rapporten viser eit meirforbruk på kr ,- i høve periodisert budsjett. Det er sendt krav om refusjon på kr ,- for siste kvartal som ennå ikkje er bokført. For andre halvår vil det bli søkt om refusjon med omlag ,-. I tillegg vil det bli søkt refusjon for 3 barn i fosterheim på omlag kr ,- for Her må ein søke halvårsvis, og for siste halvår kan ein ikkje søke før etter den Det vil difor bli eit etterslep utover det som ligg i budsjettet når det gjeld refusjon. Forventa refusjon totalt for 2012 vil vere omlag kr ,-. Negativt avik på kr ,- er såleis ikkje reelt. Pr. dags dato er 20 barn plassert i fosterheim derav fire ungdommar på ettervern (barn som har vore under omsorg og har fylt 18 år) som framleis bur i fosterheim. I tillegg er tre ungdommar plassert på institusjon. Totalt har ein i dag 93 barn med tiltak i barnevernet. 73 av dei har hjelpettiltak i heimen. For første halvår 16 Side 98

99 mottok ein 20 meldingar noko som er 3 færre enn i fjor på same tid. For første halvår hadde ein 19,05% i fristoverskridingar, medan for siste halvår 2011 hadde ein 18,52%. På same tid i fjor hadde ein 63,64% frisoverskridingar, og det har såleis vore ei positiv utvikling. Målet er at ein ikkje skal ha fristoverskringar, men på grunn av stor saksmengde og kompleksitet i sakene kan dette vere ei utfordring. På grunn av dette må ein i fleire saker be om utvida frist på 6 månadar. Dette får ein berre godkjent når det er på grunn av saka sin kompleksitet eller dersom ein møter stor motstand hos foreldre. Hittil i år har ein hatt 4 saker i rettssystemet. Dersom ein ikkje får nye og kostnadskrevjande tiltak framover ser det ut som ein skal klare å halde budsjettet ved årslutt. Refusjon for siste halvår 2012 vil bli bokført i løpet av første månadane i Dette fordi ein ikkje får søkt om refusjon før etter Sosialteneste Stort underskot på utgifter til støttekontaktar og avlastningsheimar, men unytta budsjettmidlar i driftsbudsjettet elles gjer at avviket er akseptabelt. Økonomisk sosialhjelp Framleis i balanse på økonomisk sosialhjelp, sjølv om midlar vart overført frå Økonomisk sosialhjelp til Sosialteneste tidlegare i år. Vi passar også på å få refusjon iht brukarar som har inne søknad på Folketrygdytingar. Fellestenester admin.omsorg Overskot kjem av refusjonar kompetanseløfte og OU midlar. Inntektene er ført her - medan kostnadane ligg som vikarutgifter på institusjon og heimetenstene. Overskotet skal dermed vere med på å dekke negativt avvik på desse avdelingane. Institusjon Negativt avvik er knytt til overforbruk vikarar. Avviket kjem fram både under lønn og kjøp av varer og tenester der fordelt lønn til vikarbank vert ført. Avdelinga klarer ikkje å unngå underskot for Stipulert underskot utgjer vel 1 mill kr. Det er sett i verk tiltak for å minimalisere underskotet. Heimetenestene Negativt avvik er i hovudsak knytt til vikarutgifter. Avviket på kjøp av varer og tenester inneheld fordelt lønn frå vikarbank. Samla avvik på vikar utgjer 2,4 mill kr. Avdelinga klarer ikkje å unngå underskot ved årsslutt. Det er sett inn tiltak for minst mogleg underskot. Ulstein dagsenter OK Samhandlingsreformen Delar av overskotet er nytta inn til auke i stillingar, jf eiga sak til levekår. Vi har framleis ikkje betalt ei krone for utskrivingsklare pasientar. Vi vil dermed kome ut med eit overskot her. Overskotet vil vere omlag 0,5 mill kr, og vil vere med på å dekke underskot på vikarbank i heimetenestene og institusjon. VIT og Interkommunalt barnevern Overskot er ikkje reellt. Eit overskot ved slutten av året må setjast av til fond i og med at dette er øyremerka midlar. Sjukefråvær 17 Side 99

100 HELSE OG OMSORG - STATUS FRÅVÆR PR. 2. TERTIAL TERTIAL TERTIAL 2012 Fråvær% Korttid% Langtid% Fråvær% Korttid% Langtid% Fråværs% 2011 Helse administrasjon ,84 Helsestasjonsteneste 1,16 1,16 0 2,36 2, ,53 Veterinær Barnevern 2,41 1,49 0,91 3,33 2,42 0,91 11,15 Sosialteneste 1,1 1,1 0 1,59 1,59 0 4,67 Fellestenester admin.omsorg 10,55 3,7 6,84 13,61 5,45 8,15 15,82 Institusjon 12,94 4,69 8,25 15,26 6,61 8,65 13,9 Heimetenestene 13,09 4,08 9,01 15,08 5,21 9,87 12,44 Ulstein dagsenter 13,72 4,76 8,96 17,67 7,04 10,62 9,6 VIT og Interkommunalt barnevern Helse og Omsorg 11,51 3,93 7,58 13,76 5,41 8,34 12,9 Samla sjukefråvær etter august er 11,51 %. Samanlikna med 1. tertial og 2011, har både korttid og langtidssjukefråværet gått ned. Vi arbeider framleis kontinuerleg med tiltak vedteke i prosjektrapporten om auka arbeidsnærvær. Med helsing Marit Botnen kommunalsjef helse og omsorg 18 Side 100

101 ULSTEIN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Kristine Brungot Arkivsak: 2012/393 Løpenr.: 8883/2012 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 12/86 Levekårsutvalet /108 Ulstein kommunestyre Saka gjeld: ENDRING PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN IDRETT OG FYSISK AKTIVITET Tilråding frå Levekårsutvalet, : Justert i framdriftsplan for Kommunedelplan Idrett og fysisk aktivitet vert godkjent slik det ligg føre i framlegget. Handsaming: Tilrådinga frå Rådmannen vart vedteken med 9 mot 0 røyster. Tilråding frå Rådmannen: Justert i framdriftsplan for Kommunedelplan Idrett og fysisk aktivitet vert godkjent slik det ligg føre i framlegget. Side 101

102 SAKSFRAMLEGG Saksfakta: Vi hadde i år ein ambisjon om å bli ferdig med kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet ( KIF planen ). Dette viser seg vanskeleg å klare, og vi vil difor legge fram ei sak om ein justert framdriftsplan. Vedlegg: Justert framdriftsplan. Samandrag av saka: Vurderingar og konklusjon: Betre tid til revidering av planen vil gi ein betre prosess med omsyn til medverknad, noko som igjen vil vere positivt i høve endeleg plan. Ulsteinvik, Einar Vik Arset rådmann Kristine Brungot Avd. leiar kultur Side 102

103 Framlegg til justert PLANPROGRAM Revidering av kommundelplan for idrett og fysisk aktivet (Kif-planen) Mål og rammer 1.1. Bakgrunn I følgje plan og bygningslova 20-1 kan det utarbeidast arealplan og handlingsprogram for del av kommunen, og handlingsprogram for verksomheitsområde, som t.d. idrett og fysisk aktivitet. I rundskriv V-5/98 frå Kulturdepartementet heiter det at kommunedelplanen skal vere eit nyttig verkty for å styre utbygging av anlegg og område for idrett og frilfutsliv. Planane for den enkelte kommune vil også vere ein viktig del av grunnlaget for planlegging på fylkesnivå. Kravet til revidering av planen er knytt til krav i Forskrifter for tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar). Det er med andre ord stilt krav om at dersom ein skal motta tilskot frå spelemidlane til idretts- og nærmiljøanlegg, må anlegget vere prioritert i kommunedelplanen sitt handlingsprogram. Ulstein sin kommunedelplan for Idrett og fysisk aktivet (KIF-plan) vart sist revidert i 2006, gjeldande for perioden Av ulike årsaker har administrasjonen ikkje hatt høve til å prioritere revidering av planen før no. Kommunedelplanen vert dermed revidert for den komande fireårsperioden ( ). Planen vert ein tematisk kommunedelplan. Prioriteringane i planen skal seinare innarbeidast i kommuneplanen, arealdel og samfunnsdel. Dei skal også arbeidast inn i kommunen sin handlingsplan og økonomiplan. Etter Plan og bygningslova 4-1 skal det for alle kommuneplanar utarbeidast eit planprogram: For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten. Planen skal vidare reviderast i samsvar med Kulturdepartementets minstekrav, jfr. veileder i Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet. Side 103

104 Planprogram Målsetjing for planarbeidet Å utarbeide målsetjing for Ulstein kommune si satsing på idrett og fysisk aktivitet. Sette mål for anleggsutbygging og sikring av areal til idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Analysere langsiktige og kortsiktige behov for både anlegg og aktivitet. Velje strategiar/tiltak for å nå måla. Evaluere eksisterande plan/måloppnåing førre planperiode. Organisering 4.1. Prosjektleiing Oppdragsgivar: Kommunestyret Prosjektansvarleg (PA): Kommunalsjef Oppvekst- og kultur, Leif Ringstad PA har det overordna ansvaret og rapporterer til styringsgruppa. Styringsgruppe: Levekårsutvalet 4.2. Andre roller Referansegruppe Ei samling referansepersonar som har fagkunnskap og stiller seg til rådvelde for prosjektet. Aktuelle ressursar er Eldrerådet, Ungdomsrådet, Rådet for funksjonshemma, Møre og Romsdal fylkeskommune, lag og organisasjonar i kommunen, folkehelsekoordinator. Prosjektleiar (PL): Kristine Brungot, avdelingsleiar kultur. PL har det operative utøvande ansvaret for prosjektet og har ansvaret for prosjektgruppa. Prosjektgruppe: Statlege føringar legg særleg vekt på medverknad i prosessen og frå idrettsrådet. Arbeidsgruppa vil ha sitt arbeid på dagtid og bør vere ei lita og effektiv gruppe som har høve til å møte på dagtid. Refansegrupper vil difor nyttast i særleg grad for å inkludere frivillig lagsliv og representantar for spesielle grupper. Prosjektgruppa skal ha følgjande representantar: Prosjektleiar, Kristine Brungot, Oppvekst- og kulturkontoret Side 104

105 Idrettsrådet v/leiar Einar Warholm Ungdomsrådet v/leiar Ruben Voldsund Teknisk etat v/avd. ing. Prosjektansvarleg, Leif Ringstad, kommunalsjef Oppvekst- og kultur Fristar/tidsplan Dato 9. mai Utkast til planprogram til handsaming i Levekårsutvalet. Ansvarleg PL 10.mai Framlegg til planprogram vert lagt ut til høyring/offentleg ettersyn. 20. juni Frist for innspel/merknader til planprogrammet. 27.juni Juni Okt-nov Okt-jan Vedtak Planprogram i Levekårsutvalet Offentleg kunngjering om oppstart av planarbeidet. Annonse i Vikebladet-Vestposten. Informasjon på Ulstein kommune si heimeside. Oppstartmøte/folkemøte. Ope møte, med skriftleg invitasjon til Idrettsrådet, idrettslaga, grunnskulane, Ulstein vidaregåande skule og grendalaga. Arbeidsmøter i prosjektgruppa, utarbeiding av framlegg 15. februar Framlegg til plan vert lagt ut til offentleg ettersyn/høyring. Febr-mars Folkemøte nr. 2. Informasjon om satsingsområde og tiltak/prioritering av anlegg m.m. Merknadar/innspel må leverast skriftleg for å kunne verte innarbeidde i planen. 15. mars Frist innspel/merknader til planen. Mars-april Arbeidsgruppa innarbeider innspel og merknader. Mai-juni Politisk handsaming Ungdomsråd/Levekår/Formannskap/Kommunestyret Ulsteinvik Kristine Brungot Prosjektleiar Side 105

106 Side 106

107 ULSTEIN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Hilde Gry Leer-Salvesen Arkivsak: 2010/753 Løpenr.: 8902/2012 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 12/85 Levekårsutvalet /109 Ulstein kommunestyre Saka gjeld: TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN I ULSTEIN 2012 Tilråding frå Levekårsutvalet, : Ulstein kommune tek Tilstandsrapport for grunnskulen i Ulstein 2012 til vitande med følgjande merknader: 1) Auking av driftsmidlar til inventar/utstyr og undervisningsmateriell pr. elev 2) Auking av ressursar til tilpassa opplæring/delingstimar 3) Styrking av IT Handsaming: Framlegg frå Eldar Knotten: Som tilrådinga med følgjande merknader: 1) Auking av driftsmidlar til inventar/utstyr og undervisningsmateriell pr. elev 2) Auking av ressursar til tilpassa opplæring/delingstimar 3) Styrking av IT Røysting: Tilrådinga frå Rådmannen med framlegget frå Eldar Knotten vart vedteken med 9 mot 0 røyster. Tilråding frå Rådmannen: Ulstein kommune tek Tilstandsrapport for grunnskulen i Ulstein 2012 til vitande. Side 107

108 SAKSFRAMLEGG Saksfakta: Saka gjeld Tilstandsrapport for grunnskulen i Ulstein Vedlegg: 1 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN I ULSTEIN 2012 Samandrag av saka: Nasjonale prøver viser at elevane har eit resultat på landsgjennomsnittet i rekning, medan lesekompetansen ligg ein desimal under når elevane vert målte i femte klasse. I åttande klasse les elevane gjennomsnittleg like bra i Ulstein som landet elles, men resultata i rekning og engelsk er vesentleg betre enn landsgjennomsnittet. Også avgangskarakterane viser ei positiv utvikling og er i år høgare enn gjennomsnittet i landet. Det er godt samsvar mellom eksamens- og standpunktkarakterar. Den positive tendensen når det gjeld elevane sin trivsel held fram. At det i tillegg er færre elevar som rapporterer om mobbing er svært positivt. Det vert jobba aktivt for å utvikle gode skulemiljø på skulane. Tal knytt til ressursinnsatsen i skulane viser at vi har rasjonell drift av skulesektoren i kommunen. Driftsutgiftene per elev er lågare i Ulstein enn i samanliknbare kommunar, i fylket og landet elles. Også mål knytt til kor mange elevar som deler ein lærar viser same tendensen. Ressursane legg rammene for undervisninga og påverkar såleis både dei faglege resultata og arbeid med trivsel og miljø i skulane. Dette kjem særleg til syne når det gjeld arbeid med IKT. Med den ressursinnsatsen som er på IKT, let det seg vanskeleg gjere å oppfylle kompetansemåla i læreplanen på dette området. Å kunne bruke digitale verktøy er ei av fem grunnleggjande ferdigheiter og skal brukast i arbeidet i alle fag, så dette får konsekvensar for arbeidet i alle faga. Vurderingar og konklusjon: Opplæringslova fastset kommunen sin plikt til årleg rapport om tilstanden i opplæringa. Iflg. St.meld 31( ) er det viktig at styringsorgana har eit medvite og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten i grunnopplæringa. Gjennom tilstandsrapporten vonar vi at folkevalde kan danne seg eit godt grunnlag for drøfting og prioritering, m.a. i stormøtet 25.oktober, der oppvekst og skule er tema. Ulsteinvik, Einar Vik Arset rådmann Leif Ringstad kommunalsjef oppvekst og kultur Side 108

109 Tilstandsrapport for grunnskulen i Ulstein 2012 Det er fastsett i opplæringslova og privatskulelova at skuleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding nr. 31 ( ) går det fram at det er viktig at styringsorgana i kommunar og fylkeskommunar har eit bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringa. Dette er nødvendig for å følgje opp utviklinga av sektoren på ein god måte. Desse har ansvar for å utarbeide ein årleg tilstandsrapport: Kommunar Fylkeskommunar Private grunnskolar som er godkjende etter opplæringslova 2-12 Private skolar med rett til statstilskott Rapport om tilstanden i opplæringa Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringa skal omhandle læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skuleeigaren, dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane (jf. opplæringslova andre ledd).den årlege rapporten skal drøftast av skuleeigaren, dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane, jf. opplæringslova 13-10, andre ledd. Det er fastsett i privatskulelova 5-2, andre ledd, bokstav k, at styret skal drøfte den årlege rapporten om tilstanden i desse skulane. Det følgjer av forarbeida til føresegnene - Ot.prp.) nr. 55 ( ) s at det skal vere mogleg å tilpasse arbeidet med å utarbeide ein årleg tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skuleeigaren. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er eit sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringa har fastsett mål knytte til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringa, jf. St.meld. nr 31 ( ). Til dei nasjonale målsetjingane har regjeringa sett opp indikatorar som skal gi grunnlag for å vurdere kor langt skuleeigaren er kommen i å nå måla. Krav til innhald i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som eit minimum omtale læringsresultat, fråfall og læringsmiljø, men kan byggjast ut med annan omtale som skuleeigaren meiner er føremålstenleg ut frå lokale behov. Det er data frå Skuleporten som hovudsakleg skal brukast som grunnlag for skuleeigaren si vurdering av tilstanden, men det følgjer av St.meld. nr. 31 ( ) at skuleeigarar og skolar blir oppmoda til å føre opp konkrete målsetjinger for kva dei skal oppnå innanfor dei målområda som er sette opp. Det følgjer av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal innehalde vurderingar knytte til opplæringa av barn, unge og vaksne. Dei data som er tilgjengelege i Skuleporten, innheld ikkje særskilde data om vaksne dvs.deltakarar som får opplæring etter kapittel 4A i opplæringslova. I vurderinga av om rettane til vaksne blir tekne vare på når det gjeld områda læringsresultat, fråfall og læringsmiljø, må skuleeigaren derfor bruke andre kjelder for datainnhenting. I St.meld. nr. 16 ( ) går det fram at tidleg innsats er vesentleg for å betre ferdigheiter og fagleg utvikling hos elevane. Kartlegging av ferdigheitsnivået til elevane må følgjast opp med tiltak for dei som har behov for ekstra opplæring frå første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Dei data som er tilgjengelege i Skuleporten, innheld ikkje data om spesialundervisning, og Side 109

110 skuleeigaren må derfor også på dette området bruke andre kjelder for datainnhenting. Skuleeigaren står elles fritt til å utvide innhaldet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Den plikta skuleeigaren har til å utarbeide årlege rapportar om tilstanden i opplæringa, er ein del av oppfølgingsansvaret knytt til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringslova andre ledd og privatskulelova 5-2 tredje ledd.ver merksam på at kravet til internkontroll, omfattar alle pliktene som ligg til skuleeigaren etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor vidare enn det tilstandsrapporten dekkjer. Personvern Tal som blir lasta direkte inn frå Skuleporten, kan for små einingar innehalde indirekte identifiserbare opplysningar. Dette kan vere teiepliktige opplysningar etter forvaltningslova 13 og/eller personopplysningar etter personopplysningslova 2 nr. 1. Tilsvarande kan òg gjelde for lokale indikatorar. Derfor ei påminning om at desse opplysningane må behandlast i tråd med reglane i forvaltningslova og/eller personopplysningslova. Merk: Denne versjonen av tilsynsrapporten er på nynorsk. Uttrekk av innhald frå Skuleporten, som ikkje finst på begge målformene, kan likevel vere på bokmål. Side 2 av Tilstandsrapport for grunnskulen september 2012 Side 110

111 Innhald 1. Samandrag Hovudområder og indikatorar Talet på elevar og ressursinnsats Talet på elevar og lærarårsverk Lærartettleik Økonomiske ressursar Ressursinnsats undervisningspersonale Ressursinnsats materiell Læringsmiljø Trivsel med lærarane Mobbing på skulen Fagleg rettleiing Meistring Fagleg utfordring Resultat Nasjonale prøver lesing 5. steget Nasjonale prøver lesing ungdomssteget Nasjonale prøver rekning 5. steget Nasjonale prøver rekning ungdomssteget Nasjonale prøver engelsk 5. steget Nasjonale prøver engelsk ungdomssteget Karakterar - matematikk, norsk og engelsk Karakterar - Naturfag standpunkt Grunnskulepoeng Gjennomføring Overgang frå grunnskule til vidaregåande opplæring System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon...31 Side 3 av Tilstandsrapport for grunnskulen september 2012 Side 111

112 1. Samandrag Tilstandsrapporten er meint å skildre kvaliteten i grunnskulen. Det er viktig å vere medviten om at det er nokre utvalde parametrar som kjem til syne her. Desse representerer berre ein avgrensa del av arbeidet for å fremje gode faglege prestasjonar og gode skulemiljø ved dei fem skulane i Ulstein. Tilstandsrapporten gir såleis ikkje eit uttømmande bilete av kvaliteten i skulen. Rapporten gir derimot informasjon om faglege resultat slik dei kjem fram i nasjonale prøver og avgangskarakterar, og informasjon om læringsmiljøet i følgje Elevundersøkinga. I tillegg er her viktig informasjon om kommunen sin ressursinnsats i skulesektoren, og her er informasjon om kor stor del av avgangselevane som tek til i vidaregåande opplæring. Læringsresultat Nasjonale prøver måler eleven si kompetanse i lesing, rekning og delar av faget engelsk. Formålet med prøvene er å vurdere i kva grad skulen har lukkast med opplæringa, i tillegg skal prøvene danne grunnlaget for eleven si vidare læring og for kvalitetsutvikling i skulen og i kommunen. I femte klasse, etter småskulesteget, reknar ulsteineleven like godt som gjennomsnittet i landet elles, men les noko dårlegare. Vi har sett at leseresultatet i kommunen over tid er noko dårlegare etter småskulen. Vi har også drøfta kva tiltak som kan setjast i verk for å auke lesekompetansen. Nokre tiltak er allereie sett i verk medan andre let seg vanskeleg realisere innan budsjettrammene. Dette vert nærare skildra i avsnitt I åttande klasse, som måler arbeidet på mellomsteget, er resultatet i lesing som landsgjennomsnittet. I rekning og engelsk derimot gjer elevane i Ulstein det betre enn gjennomsnittet i kommunegruppe 11 1, fylket og nasjonalt. Den positive utviklinga i grunnskulepoeng held fram også for avgangskullet våren Gjennomsnittseleven fekk 40,2 grunnskulepoeng, noko som er 0,3 karakter betre enn landsgjennomsnittet. Eksamenskarakterane i norsk og engelsk viser også eit positivt resultat, med 0,2 karakter betre enn landsgjennomsnittet i begge faga. I matematikk fekk elevane i Ulstein 0,1 karakter lågare enn gjennomsnittet i år. Læringsmiljø Elevundersøkinga vert gjennomført i alle sjuande- og tiandeklassene. Dei fem åra undersøkinga har vore gjennomført har elevane i Ulstein svara at dei trivs svært godt i skulen, betre enn gruppene vi samanliknar med. Dette er tilfellet også i år. Det er også svært positivt at talet på elevar som rapporterer om mobbing går ned. På barnesteget ligg vi på landsgjennomsnittet, medan elevane på ungdomssteget no ligg godt under landsgjennomsnittet når det gjeld mobbing. Vi har hatt eit særleg fokus på eleven sin rett til eit godt skulemiljø, og dei tilsette i skulane jobbar aktivt og systematisk med å fremje trivsel og hidre mobbing og anna trakassering. Indikatoren "Fagleg rettleiing" viser i kva grad elevane opplever at dei får vite korleis dei skal forbetre seg i faga. Her ser vi at vi har eit forbetringspotensiale. Undervegsvurdering, eller "vurdering for læring" er eit emne som vert vurdert som felles satsingsområdet for skulane i Ulstein. Formålet med ei slik satsing er nettopp å klargjere for elevane kva mål dei skal arbeide mot og deretter rettleie dei til å oppnå størst mogleg grad av måloppnåing. Ressursinnsatsen i skulen Skulane i Ulstein driv rasjonelt i høve dagens skulestruktur. Dette kjem tydeleg fram om ein ser på driftsutgiftene i skulane per elev. Vi har lågare utgifter per elev enn både kommunegruppa, fylket og nasjonalt. Vi ser også at lærartettleiken er høg, noko som fortel at fleire elevar må dele på lærarane her. Det er også behov for ei satsing på IKT. Å kunne bruke digitale verktøy er ei av fem grunnleggjande ferdigheiter og skal brukast i arbeidet i alle fag. Vi treng å heve standarden for å kunne nå kompetansemåla i faga. Gjennomføring av nasjonale prøver og eksamen har gått betre siste åra. 1 Statistisk sentralbyrå grupperer kommunane etter folkemengd og økonomiske rammevilkår. Ulstein høyrer til kommunegruppe 11: Mellomstore kommunar med middels bundne kostnadar per innbyggar, låge frie disponible inntekter. Side 4 av Tilstandsrapport for grunnskulen september 2012 Side 112

113 2. Hovudområder og indikatorar 2.1. Talet på elevar og ressursinnsats Om Elevar og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet tilrår at skuleeigarane tek med desse indikatorane i tilstandsrapporten: talet på elevar og lærarårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærartettleik (lærartettleik steget, lærartettleik steget) Indikatorane knytt til ressursinnsats gir opplysningar om ressurssituasjonen i grunnskulen. Vurderingsområdet består av underområda undervisningspersonell, økonomi og materiell for grunnskulen. Indikatorane skal seie noko om kommunens ressursinnsats og prioritering Talet på elevar og lærarårsverk Talet på elevar Indikatoren opplyser om talet på elevar som er registrerte ved grunnskolar per 1. oktober det aktuelle skuleåret. Indikatoren omfattar barn og unge som etter opplæringslova 2-1 har rett og plikt til grunnskuleopplæring, og som får denne opplæringa ved ein grunnskule. Tala omfattar ikkje vaksne elevar som får grunnskuleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser summen av årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer berekna årsverk til undervisning og berekna årsverk til anna enn undervisning. Årsverka er berekna ved å dividere årstimar på årsramma. Det er brukt 741 timar på barnesteget og 656 timar på ungdomssteget. I denne indikatoren høyrer følgjande delskår med: Årsverk til undervisning. Lokale mål Undervisningspersonalet skal ha relevant fagleg og pedagogisk kompetanse. Ulstein kommune skuleeier Fordelt på periode Offentleg Alle Begge kjønn Grunnskule Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Årsverk for undervisningspersonale 85,3 80,5 84,9 84,9 84,3 98,0 101,1 103,7 Side 5 av Tilstandsrapport for grunnskulen september 2012 Side 113

114 Vurdering Alle tilsette i undervisningsstillingarr i Ulstein har godkjend kompetanse. Vi hadde også mange kvalifiserte søkarar til relativt få ledige stillingar dette skuleåret Lærartettleik Lærartettleik steget Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på steget ned på skulenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar. Lærartettleik steget Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på steget ned på skulenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar. Lokale mål Storleiken på skuleklassene skal vere pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Ulstein kommune skuleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periodee Grunnskule Illustrasjonen er henta frå Skuleporten Vurdering Vi ser at det er relativt låg lærartettleik i Ulstein. Dette påverkar i kva grad læraren kan tilpasse undervisninga til den enkelte elev, dette gjeld både fagleg rettleiing og kva undervisnings- og vurderingsmetodar som kan nyttast. Det er viktig å skilje mellom lærartettleiken slik det er utrekna her og klassestorleiken. På barnesteget har ein klasser med opp til 28 elevar i kvar klasse, på ungdomssteget er maksimalt elevtal 30 per klasse. Side 6 av Tilstandsrapport for grunnskulen september 2012 Side 114

115 Økonomiske ressursar Området økonomi viser kor store driftsutgiftene er per elev i grunnskulen. Driftsutgiftene per elev vert målt blant anna ved lønnsutgifter per elev, andel lønnsutgifter av totale utgifter, driftsutgifter til inventar og utstyr per elev og driftsutgifter til undervisningsmateriell per elev. Ulstein kommune skuleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode 2011 Grunnskule Indikator og nøkkeltall Ulstein kommune skuleeier Kommunegruppe 11 Møre og Romsdal fylke Nasjonalt Driftsutgifter per elev Lønnsutgifter per elev Driftsutgifter til inventar og utstyr per elev Driftsutgifter til undervisningsmateriell per elev Ulstein kommune skuleeier, Grunnskule, Vurdering Trass i at vi har nye skulebygg med høge driftsutgifter, ser vi at driftsutgiftene er låge jamført med kommunegruppa, fylket og nasjonalt. Lønsutgiftene utgjer størstedelen av driftsutgiftene, og vi har om lag like høge lønskostnader som samanlikningsgruppene. Vi har relativt nye skulebygg som gir lågare utgifter til inventar og utstyr. Skulane har sett innkjøp av undervisningsmateriell til eit minimum for å oppnå budsjettbalanse dei siste 6-7 åra. Vi har no mykje læremiddel som må skiftast ut, dette gjeld både ordinære lærebøker og læremiddel til elevar med særksilde behov Ressursinnsats undervisningspersonale Indikatorane viser kor store ressursar som vert brukt på undervisning i grunnskulen. Dette vert målt ved talet på undervisningsårsverk og talet på undervisningstimar per elev. Undervisningstimar totalt per elev inkluderer timar til elevar med særskilde rettar. Ulstein kommune skuleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode Grunnskule Indikator og nøkkeltall Antall elever per årsverk til undervisning Antall elever per assistentårsverk i undervisningen Undervisningstimer totalt per elev Ulstein kommune skuleeier Kommunegruppe 11 Møre og Romsdal fylke 12,5 11,0 11,8 12,3 85,2 60,1 62,8 72, Nasjonalt Ulstein kommune skuleeier, Grunnskule, Side 7 av Tilstandsrapport for grunnskulen september 2012 Side 115

116 Vurdering Talet elevar per årsverk til undervisning og talet på assistentårsverk Talet elevar per årsverk til undervisning viser at fleire elevar må dele på eit årsverk enn gjennomsnittseleven i kommunegruppe 11, i fylket og nasjonalt. Talet på assistentar understrekar denne trenden. Undervisningtimar totalt per elev Det totale talet på undervsiningstimar dividert med talet på elevar i skulen viser at vi ligg i den nedre delen av skalaen Ressursinnsats materiell Underområdet materiell viser kor store ressursar som vert brukte på til IKT i skulen. Dette er målt med talet på elevar per PC. Ulstein kommune skuleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Alle Begge kjønn Grunnskule Illustrasjonen er henta frå Skuleporten Side 8 av Tilstandsrapport for grunnskulen september 2012 Side 116

117 Vurdering Skulane i Ulstein ligg etter samanlikningsgruppene når det gjeld talet på PC ar i skulen. Med bakgrunn i tabellen over, må vi kunne hevde at det trengst ei satsing på IKT. Slik situasjonen er i skulane no, er det krevande å oppfylle alle kompetansemåla i læreplanen. Grunnen er til dette er både at mange elevar deler PC men også at nettverket «fyllest opp» ved bruk av meir bilete og video. Avvikling av eksamen og nasjonale prøver har gått stadig betre, men det er ei utfordring å få dette godt til på grunn av det låge talet på PCar Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elevar og lærlingar skal inkluderast og oppleve meistring. Skuleeigarar og skuleleiarar er pålagde å gjennomføre Elevundersøkinga for elevar på 7. og 10. steget og Vg1. Eit utval av spørsmåla i Elevundersøkinga er sett saman til indeksar som ligg i Skuleporten. Resultata frå Elevundersøkinga er viste i ein eigen rapportportal. I tilstandsrapporten er desse læringsmiljøindeksane obligatoriske: trivsel mobbing på skulen fagleg rettleiing meistring fagleg utfordring Trivsel med lærarane Indeksen viser elevane sin trivsel med lærarane knytt til fag og i kva grad elevane opplever at lærarane er hyggelege. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Lokale mål Alt samspel og alle relasjonar mellom vaksne og barn i oppvekstsektoren i Ulstein byggjer på verdiane Å vise gjensidig respekt Å vise tryggheit Å vere raus Å vere engasjert Frå pedagogisk plattform for oppvekstsektoren i Ulstein. Side 9 av Tilstandsrapport for grunnskulen september 2012 Side 117

118 Ulstein kommune skuleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskule Illustrasjonen er henta frå Skuleporten Side 10 av Tilstandsrapport for grunnskulen september 2012 Side 118

119 Ulstein kommune skuleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskule Illustrasjonen er henta frå Skuleporten Vurdering På spørsmåla om elevane trivs saman med lærararane, om lærarane er hyggelegee og gir dei lyst til å jobbe med faga, svarar elevane gir elevane også i år gode tilbakemeldingar. På sjuande steget er resultatet betre enn dei gruppene vi samanliknar med, på tiande steget svarar dei som landsgjennomsnittet. Relasjonen mellom elev og lærar er fundamental og særleg viktig for elevane sin motivasjon og innsats. Gode relasjonar påverkar i neste omgang læringsresultatet Mobbing på skulen Indikatoren viser den delen av elevane som fortel at dei har blitt mobba dei siste månadene. Skala: 1-5. Låg verdi vil seie liten forekomst av mobbing. Lokale mål Alle elevar har rett til eit godt skulemiljø utan mobbing og anna krenkande åtferd. Skulane arbeider aktivt for å fremje gode klasse- og skulemiljø. Det vert også arbeidd med tiltak frå kommunen si side utanfor skuletida. Alle skulane i kommunen har felles rutinar for handsaming av saker der tilsette får vite om eller får mistanke om mobbing. Side 11 av Tilstandsrapport for grunnskulen september 2012 Side 119

120 Ulstein kommune skuleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskule Illustrasjonen er henta frå Skuleporten Side 12 av Tilstandsrapport for grunnskulen september 2012 Side 120

121 Ulstein kommune skuleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskule Illustrasjonen er henta frå Skuleporten Vurdering Arbeidet mot mobbing og anna krenkande åtferd har eit kontinuerleg fokus i skulane. Det er positivt at elevane rapporterer om mindre mobbing i år enn tidlegare, men det er viktig å halde fram eit sterkt fokus og målretta tiltak mot mobbing Fagleg rettleiing Indeksen viser i kva grad elevane føler at dei får god rettleiing. Denne indeksen inkluderer i kor stor grad dei får vite korleis dei kan forbetre seg, og kva for krav det faglege arbeidet set. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Lokale mål Skulane i Ulstein skal arbeide for å få ein tydeleg vurderingspraksis der elevane vert gjort kjende med måla for opplæringa og får rettleiing til korleis dei skal arbeide for å nå måla. Side 13 av Tilstandsrapport for grunnskulen september 2012 Side 121

122 Ulstein kommune skuleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskule Illustrasjonen er henta frå Skuleporten Side 14 av Tilstandsrapport for grunnskulen september 2012 Side 122

123 Ulstein kommune skuleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskule Illustrasjonen er henta frå Skuleporten Vurdering På dei to spørsmåla om lærarane fortel elevane kva dei skal gjere for å bli betre i faga, og kor ofte dei får slik rettleiing ser vi at svara sprikarr frå år til år og mellom skulane. Dette kan tyde på at vurderingspraksisen varierer, og ein indikasjon på at vi bør sjå nærare på temaet undervegsvurdering både på skule- og kommunenivå. Dette arbeidet er i skrivande stund i startfasen Meistring Indeksen viser elevane si oppleving av meistring i samband med undervisning, lekser og arbeid på skulen. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Lokale mål At elevane skal oppleve meistring er ei overordna målsetjing, jf. pedagogisk plattform for oppvekstsektoren "Saman om meistring og mangfald". Side 15 av Tilstandsrapport for grunnskulen september 2012 Side 123

124 Ulstein kommune skuleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskule Illustrasjonen er henta frå Skuleporten Ulstein kommune skuleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskule Illustrasjonen er henta frå Skuleporten Vurdering Det er spørsmål knytt til kor ofte eleven klarer oppgåver på skulen og heime på eiga hand, og kor ofte eleven skjønar det læraren forklarer på skulen som ligg til grunn for dette resultatet. Vi ser at det er små endringar frå år til år, og det er marginale skilnader mellom samanlikningsgruppene.det er heller ingen kjønnsskilnader i svara Fagleg utfordring Indeksen viser elevane si oppleving av faglege utfordringar i skulearbeidet. Side 16 av Tilstandsrapport for grunnskulen september 2012 Side 124

125 Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Lokale mål Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene til eleven. Ulstein kommune skuleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskule Illustrasjonen er henta frå Skuleporten Ulstein kommune skuleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskule Illustrasjonen er henta frå Skuleporten Vurdering På spørsmålet om eleven får nok utfordringar i skulen, ser vi at gjennomsnittseleven i Ulstein svarar som gjennomsnittet i kommunegruppa, fylket og nasjonalt. Svaralternativa varierer frå "i dei fleste fag" til "ikkje i noko fag" seier ikkje noko om elevane synest fagstoffet er lett eller vanskeleg. Vi har heller ikkje informasjon om det er skilnad mellom faga i dette spørsmålet. Side 17 av Tilstandsrapport for grunnskulen september 2012 Side 125

126 2.3. Resultat Om Resultat Alle elevar som går ut av grunnskulen, skal meistre grunnleggjande ferdigheiter. Dette er ferdigheiter som gjer dei i stand til å delta i vidare utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er desse resultatindikatorane obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. steget i lesing og rekning standpunkt- og eksamenskarakterar i norsk hovudmål, matematikk og engelsk grunnskulepoeng Utdanningsdirektoratet tilrår at skuleeigarane tek med følgjande indikatorar i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. steget Nasjonale prøver lesing 5. steget Nasjonale prøver i lesing kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt: Elevane skal vise at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål Elevane i Ulstein har gjennomsnittleg minst like gode resultat på nasjonale prøver som gjennomsnittet i fylket og det nasjonale gjennomsnittsresultatet. Side 18 av Tilstandsrapport for grunnskulen september 2012 Side 126

127 Ulstein kommune skuleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Grunnskule Illustrasjonen er henta frå Skuleporten Vurdering Gjennomsnittsresultatet for elevanee som nett er ferdige med småskulesteget er 1,,9. Dette er ein desimal lågare enn gjennomsnittet i kommunegruppa, fylket og nasjonalt. Med unntak av eitt år, har dette vore resultatet i kommunen. Fritaksprosenten er låg, 1,0% mot 4,6 nasjonalt. Særleg med tanke på at elevane si lesekompetanse er viktig for vidare læring, er det ønskjeleg å betre resultatet. Sidan resultatet i kommunen viser at ein stor del av elevane presterer på nivå 2, med relativt få elevar på det lågaste og høgste nivået, bør vi sjå på korleis vi i større grad kan differensiere undervisninga, og tilpasse nivået til enkelteleven sitt nivå. Den nasjonale satsinga på "tidleg innsats" framhevar at småskulesteget skal ha særleg høg lærartettleik retta mot elevar med svak kompetanse i lesing og rekning jf. Opplæringslova 1-3. Det er drøfta ei rekkje tiltak for å auke lesekompetansen til elevane på småskulen, mellom anna: Dei nasjonale kartleggingsprøvene og anna undervegsvurdering vert brukte som reiskap for å tilpasse opplæringa til den einskilde elev. Det vert også vurdert å bruke andre metodar for undervegsvurdering der ein kartlegg elevane og set inn målretta tiltak. "Lesekurs" er ei undervisningsmetode som er vitskapleg fundert og som vi har gode erfaringar med i skulane. Elevar som er seine i leseutviklinga får tilbod om et meir intensivt kurs, helst to gongar per skuleår. Det er ønskjeleg å nytte denne metoden enno meir enn det ein har midlar til i dag, men midlar til slik organisatorisk tilpassing av opplæringa har gradvis blitt mindre dei siste åra. Ein meir utstrakt bruk av lesekurs vil kome elevar på alle dei tre nivåa til gode. Lærarar deler "god undervisningspraksis": Dette er ei erfaringsbasert kompetanseheving der lærarar på tvers av skulane viser einannan undervisningsmetodar og læremiddel retta mot leseopplæring i alle fag. Om lag 20 lærarar har også vore på etterutdanning i emnet. Det vert utveksla erfaringar frå andre kommunar og frå kompetansemiljø knytt til leseopplæring. Frå sentralt hald er det settt av fleire timar til leseopplæring på 1. til 4. steget og det et innført lovpålagde krav om auka lærartettleik. Side 19 av Tilstandsrapport for grunnskulen september 2012 Side 127

128 Nasjonale prøver lesing ungdomssteget Nasjonale prøver i lesing skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med måla for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i lesing ikkje er ei prøve i norskfaget. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt ved lesing. Elevane viser at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål Elevane i Ulstein har gjennomsnittleg minst like gode resultat på nasjonale prøverr som gjennomsnittet i fylket og det nasjonale gjennomsnittsresultatet. Ulstein kommune skuleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Grunnskule Illustrasjonen er henta frå Skuleporten Side 20 av Tilstandsrapport for grunnskulen september 2012 Side 128

129 Vurdering Etter mellomsteget les elevane i Ulstein gjennomsnittleg like godt som i landet elles, gjennomsnittsresultatet er 3,1. Det same gjeld etter fyrste året på ungdomsskulen. Om vi ser på fordelinga av resultata på åttande steget, finn vi at Ulstein relativt sett har færre elevar som presterer på dei to lågaste nivåa og på det høgste meistringsnivået, altså har ein stor del av elevane eit resultat kring gjennomsnittet. Fritaksprosenten er om lag som nasjonalt nivå, 2,5%. På niande steget derimot er variasjonen større, med like mange elevar som landsgjennomsnittet på dei to lavaste nivåa, men med fleire elevar på det høgaste nivået. Gjennomsnittsresultatet for ulsteinelevane er 3,5 som samanlikningsgruppene Nasjonale prøver rekning 5. steget Nasjonale prøver i rekning skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal måling statistikk Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i ulike faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at elevane forstår korleis dei: kan løyse ei gitt utfordring kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdere om svara er rimelege kan ha effektive strategiar for enkel talrekning Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål Elevane i Ulstein har gjennomsnittleg minst like gode resultat på nasjonale prøver som gjennomsnittet i fylket og det nasjonale gjennomsnittsresultatet. Side 21 av Tilstandsrapport for grunnskulen september 2012 Side 129

130 Ulstein kommune skuleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Grunnskule Illustrasjonen er henta frå Skuleporten Vurdering I rekning har elevane i Ulstein same resultatet som landsgjennomsnittet, men variasjonen i resultata viser at ein noko mindre del av elevane har eit resultat på nivå 1 enn samanlikningsgruppene. Det er altså færre elevar med lågast rekneferdigheiter. Ein like stor del av ulsteinelevane presterer på nivå 3 som nasjonalt, men likevel ein større del av elevane enn i kommunegruppa. Fritaksprosenten i Ulstein er 1,9 mot 2,9 nasjonalt Nasjonale prøver rekning ungdomssteget Nasjonale prøver i rekning kartleggg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal måling statistikk Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at dei: forstår og kan reflektere over korleis dei best kan løyse ei gitt utfordring, kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdere om svara dei får er rimelege kan vise effektive strategiar for enkel talrekning Side 22 av Tilstandsrapport for grunnskulen september 2012 Side 130

131 Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål Elevane i Ulstein har gjennomsnittleg minst like gode resultat på nasjonale prøverr som gjennomsnittet i fylket og det nasjonale gjennomsnittsresultatet. Ulstein kommune skuleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Grunnskule Illustrasjonen er henta frå Skuleporten Vurdering Resultatet i rekneprøva i åttande klasse kan tyde på at ulsteinelevane rykker frå elevane i samanlikningsgruppa på mellomsteget. Dei har eit resultat som er 0,3 betre ennfylket og landet elles, 0,4 betre enn kommunegruppa. Fritaksprosenten er på 1,7% som tilsvarararr gjennomsnittet nasjonalt. Også niandeklassingane har eit resultat som er betre enn samanlikningsgruppene, gjennomsnittsresultatet i Ulstein er 3,5 mot 3,4 nasjonalt. Side 23 av Tilstandsrapport for grunnskulen september 2012 Side 131

132 Nasjonale prøver engelsk 5. steget Skuleåret vart Nasjonale prøver for femte steget avlyst i heile landet. Grunnen var tekniske problem i prøveadministrasjonssystemet sentralt Nasjonale prøver engelsk ungdomssteget Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Oppgåvene for ungdomssteget er knytte til desse ferdigheitene: finne informasjon forstå og reflektere over innhaldet i tekstar av ulik lengd og forskjellige sjangrar rå over eit ordforråd som dekkjer daglegdagse situasjonar forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i forstå bruken av grunnleggjande reglar og mønster for grammatikk og setningstypar Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål Elevane i Ulstein har gjennomsnittleg minst like gode resultat på nasjonale prøver som gjennomsnittet i fylket og det nasjonale gjennomsnittsresultatet. Side 24 av Tilstandsrapport for grunnskulen september 2012 Side 132

133 Ulstein kommune skuleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Grunnskule Illustrasjonen er henta frå Skuleporten Vurdering Gjennomsnittsresultatet i Ulstein er 3,3. Dette er heile tre desimalar over fylkes- og landsgjennomsnittet, fire over kommunegruppa. Fordelinga er tilnærma normalfordelt, men med færre elevar som presterer på dei to lågaste nivåa enn hos samanlikningsgruppene. Prøva vert ikkje gjennomført på niande steget Karakterar - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterar og karakterar frå eksamen i grunnskulen og i vidaregåande opplæring utgjer sluttvurderinga. Denne vurderinga gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderinga skal ta utgangspunkt i måla i læreplanverket. Graderinga beskriv at karakteren: 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterane er viste som gjennomsnitt. Side 25 av Tilstandsrapport for grunnskulen september 2012 Side 133

134 Lokale mål Skuleeigar ynskjer å heve det faglege nivået i grunnskulen i Ulstein, og har som mål at skulane i kommunen i fireårsperioden skal verte blant dei 25% beste skulane i landet i faga norsk, matematikk, engelsk, naturfag og IT. Ulstein kommune skuleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periodee Grunnskule Illustrasjonen er henta frå Skuleporten Ulstein kommune skuleeier Fordelt på periode Offentleg Alle Begge kjønn Grunnskule Indikator og nøkkeltall Norsk hovedmål skriftlig eksamen Norsk hovedmål standpunkt Matematikk skriftlig eksamen Matematikk standpunkt Engelsk skriftlig eksamen Engelsk skriftlig standpunkt ,2 3,3 3,3 3,6 3,7 3,4 3,8 4,1 3,3 3,9 3,4 3,5 3,0 3,6 3,6 3,5 3,7 3,6 3,7 3,5 3,7 4,2 4,0 3,8 3,7 3,6 3,8 4,0 Ulstein kommune skuleeier, Grunnskule Side 26 av Tilstandsrapport for grunnskulen september 2012 Side 134

135 Vurdering Avgangskullet våren 2012 hadde eit resultat som er betre enn gjennomsnittet i norsk og engelsk, og litt under gjennomsnittet i matematikk. Norsk Elevane i Ulstein har eit godt resultat, og gjer det betre enn gjennomsnittet i samanlikningsgruppene. Tabellen under viser at dette resultatet er svært godt også samanlikna med tidlegare år. Matematikk Standpunktakarakterane i matematikk er om lag som i kommunegruppa, fylket og nasjonalt. Til eksamen har elevane i Ulstein gått ned i år. Om vi samanliknar med tidlegare år ser vi også at eksamenskarakteren er lågare i år enn dei siste åra, dette kan dermed skuldast tilfeldig variasjon. Engelsk I engelsk gjer ulsteinelevane det betre enn samanlikningsgruppene både til eksamen og standpunkt, og vi ser at kullet gjer det godt også samanlikna med tidlegare år. Vi ser av diagrammet over at standpunktkarakterane i dei tre faga er noko høgare enn eksamenskarakterane. Gruppene som kjem opp i skriftleg eksamen er klasser med om lag 30 elevar. Dette er små grupper statistisk sett, og ein må forvente variasjon i resultata. Vi har i tillegg gjort ei samanlikning av eksamens-og standpunktkarakterane i alle fag og finn vi eit relativt godt samsvar. Fleire elevar får eit betre resultat på munnleg eksamen enn skriftleg eksamen og til standpunkt, noko som er i tråd med tidlegare år og trenden elles i landet Karakterar - Naturfag standpunkt Lokale mål Skuleeigar ynskjer å heve det faglege nivået i grunnskulen i Ulstein, og har som mål at skulane i kommunen i fireårsperioden skal verte blant dei 25% beste skulane i landet i faga norsk, matematikk, engelsk, naturfag og IT. Side 27 av Tilstandsrapport for grunnskulen september 2012 Side 135

136 Ulstein kommune skuleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Alle Begge kjønn Grunnskule Illustrasjonen er henta frå Skuleporten Vurdering Ulsteinelevane har same gjennomsnittskarakter som gjennomsnittet på landsplan Grunnskulepoeng Grunnskulepoeng er eit mål for det samla læringsutbyttet for elevar som får sluttvurdering med karakterar. Karakterane blir brukte som kriterium for opptak til vidaregåande skule. Grunnskulepoeng er rekna ut som summen av dei avsluttande karakterane til elevane, delt på talet på karakterar og gonga med 10. Dersom det manglar karakterar i meir enn halvparten av faga, skal det ikkje reknast ut poeng for eleven Grunnskulepoeng er presentert som karaktergjennomsnitt med ein desimal. Lokale mål Skuleeigar ynskjer å heve det faglege nivået i grunnskulen i Ulstein, og har sommål at skulane i kommunen i fireårsperioden skal verte blant dei 25% beste skulane i landet i faga norsk, matematikk, engelsk, naturfag og IT. Side 28 av Tilstandsrapport for grunnskulen september 2012 Side 136

137 Ulstein kommune skuleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Alle Begge kjønn Grunnskule Illustrasjonen er henta frå Skuleporten Vurdering Dei tre siste åra har vi hatt ei positiv utvikling i grunnskulepoenga, og ligg i år over det nasjonale gjennomsnittet. Vi gjer det også betre enn kommunegruppe 11 og ligg om lag likt med gjennomsnittet i fylket. Det er ikkje utforma ei oversikt over alle skulane i landet slik ei vurdering av målsetjinga over krev Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elevar og lærlingar som er i stand til det, skal gjennomføre vidaregåande opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dei vidare studium eller deltaking i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet tilrår at skuleeigarane tek med denne indikatoren: Overgang frå GS til VGO Overgang frå grunnskule til vidaregåande opplæring Prosentdelen av elevkullet som er registrert i vidaregåande opplæring hausten etter uteksaminering frå grunnskulen. Ulstein kommune skuleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode 2010 Grunnskule Indikator og nøkkeltall Overgang frå grunnskule til vidaregåande opplæring (prosent) Ulstein kommune skuleeier Kommunegruppe 11 Møre og Romsdal fylke 97,4 97,4 97,9 96,6 Nasjonalt Ulstein kommune skuleeier, Grunnskule, Vurdering Ulstein har stabilt høge tal når det gjeld overgang frå grunnskule til vidaregåande opplæring. Tal frå tidlegare år tyder på at fråfallet frå vidaregåande er lågt, særleg samanlikna med tala på landsplan. Side 29 av Tilstandsrapport for grunnskulen september 2012 Side 137

138 3. System for oppfølging (internkontroll) Kvalitetsvurderingssystemet for grunnskulen i Ulstein Ulstein kommune skal som skuleeigar skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova med føresrifter vert følgde. Vidare skal vi ha eit system for å følgje opp nasjonale kvalitetsvurderingar, jf. Opplæringslova Det overordna målet med systemet for kvalitetsvurdering er å bidra til auka læringsutbytte betra læringsmiljø for kvar enkelt elev og til kvalitetsutvikling på alle nivå i skulen. Dei viktigaste elementa i kvalitetsvurderingssystemet: Lovkrav - Oversikt over krav i opplæringslova med føreskrifter - Operasjonalisering av lovkrava korleis skulane i Ulstein stettar krav i opplæringslova og forskrifta. - Sentrale myndigheiter fører tilsyn med om kommunane og skulane følgjer lover og forskrifter. - Klagehandsaming, elevar og føresette har rett til å klage på vedtak og karaktersetjing Læringsmiljøet - Oversikt over arbeid som fremjar gode skulemiljø i Ulstein - Kommunen sine retningslinjer for handtering av mulege brot på retten til eit godt skulemiljø - Arbeid i skulemiljøutvala ved skulane Læringsresultat - Resultat i nasjonale prøver på femte og åttande steget - Avsluttande karakterar på tiande steget - Oppfølging av resultat i Nasjonale kartleggingsprøver og Nasjonale prøver. Ressursbruk - Statistiske opplysningar om elevtal, undervisningspersonale og ressursinnsatsen i skulen. Skuleporten i Ulstein Skuleporten i Ulstein har som formål å gjere kjent kvalitetsvurderingssystemet for grunnskulane i kommunen. Side 30 av Tilstandsrapport for grunnskulen september 2012 Side 138

139 4. Konklusjon Nasjonale prøver viser at elevane har eit resultat på landsgjennomsnittet i rekning, medan lesekompetansen ligg ein desimal under når elevane vert målte i femte klasse. I åttande klasse les elevane gjennomsnittleg like bra i Ulstein som landet elles, men resultata i rekning og engelsk er vesentleg betre enn landsgjennomsnittet. Også avgangskarakterane viser ei positiv utvikling og er i år høgare enn gjennomsnittet i landet. Det er også godt samsvar mellom eksamens- og standpunktkarakterar. Den positive tendensen når det gjeld elevane sin trivsel held fram. At det i tillegg er færre elevar som rapporterer om mobbing er svært positivt. Det vert jobba aktivt for å fremje utvikle gode skulemiljø på skulane. Tal knytt til ressursinnsatsen i skulane viser at vi har rasjonell drift av skulesektoren i kommunen. Driftsutgiftene per elev er lågare i Ulstein enn i samanliknbare kommunar, i fylket og landet elles. Også mål knytt til kor mange elevar som deler ein lærar viser same tendensen. Ressursane legg rammene for undervisninga og påverkar såleis både dei faglege resultata og arbeid med trivsel og miljø i skulane. Dette kjem særleg til syne når det gjeld arbeid med IKT. Med den ressursinnsatsen som er på IKT, er det krevande å oppfylle alle kompetansemåla i læreplanen på dette området. Å kunne bruke digitale verktøy er ei av fem grunnleggjande ferdigheiter og skal brukast i arbeidet i alle fag. Side 31 av Tilstandsrapport for grunnskulen september 2012 Side 139

140 ULSTEIN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Lise Kaldhol Arkivsak: 2012/526 Løpenr.: 8770/2012 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 12/87 Levekårsutvalet /124 Ulstein formannskap /110 Ulstein kommunestyre Saka gjeld: EIGARSTRATEGI-ULSHAV-NYTT FRAMLEGG Tilråding frå Ulstein formannskap, : 1. Ulstein kommune godkjenner Eigarstrategi for Ulshav AS for valperioden Ved etablering av eksterne arbeidsplassar, bør selskapet unngå etableringar som gir vesentlege konkurransemessige fordelar. Handsaming: Framlegg frå Jan Berset: Pkt. 2 Ved etablering av eksterne arbeidsplassar, bør selskapet unngå etableringar som gir vesentlege konkurransemessige fordelar. Røysting: 1. Tilrådinga frå Rådmannen vart vedteken med 7 mot 0 røyster. 2. Framlegget frå Jan Berset vart vedteke med 6 mot 1 røyst. Uttale frå Levekårsutvalet, : Ulstein kommune godkjenner Eigarstrategi for Ulshav AS for valperioden Handsaming: Habiliteten til styreleiar Hannelore Måseide i Ulshav AS var avklara før møtet ho er habil då selskapet er 100% eigd av kommunen, jf. Fvl. 6-e. Hannelore Måseide stiller spørsmål ved habiliteten til sakshandsamar og rådmann i denne saka. Utvalsleiar vil ta problemstillinga med rådmannen før kommunestyret. Side 140

141 SAKSFRAMLEGG Framlegg frå Knut Kleiven: Som tilrådinga frå rådmannen + punkt 2 ihht vedtaket i formannskapet: Ved etablering av eksterne arbeidsplassar, bør selskapet unngå etableringar som gir vesentlege konkurransemessige fordelar. Røysting: 1. Tilrådinga frå Rådmannen vart vedteken med 9 mot 0 røyster. 2. Framlegget frå Knut Kleiven fekk 4 røyster og fall. Tilråding frå Rådmannen: Ulstein kommune godkjenner Eigarstrategi for Ulshav AS for valperioden Side 141

142 SAKSFRAMLEGG Saksfakta: Vedlegg: 1 EIGARSTRATEGI-ULSHAV-NYTT FRAMLEGG 2 Ulshav AS - Eigarstrategi Ulshav AS - Årsrapport og planar mot 2015 Formannskapet bad i april rådmannen om å fremje sak om eigarstrategi for Ulshav AS med sikte på å avklare på eit overordna nivå kva retning kommunen som heileigar meiner selskapet skal gå i. Rådmannen laga eit framlegg som blei behandla i formannskapet Saka blei lagt fram med to alternative tilrådingar, der den eine var å godkjenne eigarstrategien med endringar direkte eller å oppnemne ei gruppe til å sjå nærmare på eigarstrategien. Saksframlegget ligg som vedlegg til orientering. Ulstein formannskap gjorde vedtak om å oppnemne ei gruppe for nærmare gjennomgang og forslag til endringar. Formannskapet oppnemde ordføraren, to representantar frå levekår og bad rådmannen peike ut sekretær. Levekår oppnemde Bjørg Hasund og Stig Grimstad. Rådmannen peika ut Inger Lise Kaldhol til sekretær. Gruppa har i alt hatt seks møter. Desse var; 1.møte: Gruppa åleine 2.møte: Ulshav: Håvard Ringstad og Hannelore Måseide 3.møte : NAV Ulstein: Anne Karin Urke Osnes 4.møte: Furene AS: Hege Hamre og Eldor Skeide 5.møte: Dragsund ASVO: Oddbjørn Baade og Lasse Rindal 6.møte: Furene AS: Hege Hamre og Eldor Skeide Nedanfor fyljer eit samla referat frå møta for å oppsummere kva som har kome fram i arbeidet. I første møte blei ordføraren utpeika som leiar for arbeidsgruppa. Gruppa hadde i forkant av møtet fått tilgang til forslaget om eigarstrategi frå rådmannen, ein rapport utført av Sensacon på oppdrag frå Møre og Romsdal fylkeskommune Analyse av vekst- og attføringsbedrifter i Romdalsregionen og referat frå eit felles styremøte mellom Ulstein Produksjon AS, Dragsund ASVO AS, Furene AS i september Gruppa var einige i at forslaget til eigarstrategi som hadde kome frå rådmannen var godt, men etter at ein blei kjent med rapporten frå Romsdalsregionen var det nærliggande å sjå på om det er hensiktmessig for Ulstein kommune å vere medeigar i fleire små attføringsbedrifter, og av dette om Ulshav bør forsette som eige selskap. Før ein kunne trekke ei slik slutning såg ein at ein måtte ha meir kjennskap til Ulshav AS. Ein fekk derfor til ei synfaring og møte ved Ulshav saman med dagleg leiar Håvard Ringstad og styreleiar Hannelore Måseide. I møtet gir Hannelore uttrykk for at ho og Håvard har fått signal om at ASVO ikkje er interessert i fusjon eller nærare samarbeid. Samtidig er ho skeptisk til ein fusjon med Furene AS då Ulshav AS er eit lite selskap i forhold til Furene AS og eigarprosenten til Ulstein kommune i Furene AS er så låg. Ho ser eit stort potensiale i Ulshav AS i fht. plasseringa av lokale og det unike arbeislivet i kommunane Ulstein, Hareid, Herøy og Sande med innbyggjarar. Håvard fortel om at han har vore i kontakt med Furene AS for å få til konkrete samarbeidsprosjekt, men at dette har han fått avslag på i frå Side 142

143 SAKSFRAMLEGG Furene. Han har tru på utviklingspotensiale i bedrifta og håpar på å kunne få til utvikling i synergi med kommunen. Han er skeptisk til eit stort selskap då han meiner ein får ein monopolsituasjon. Ein er i samtalane også inne på teamet kring utbygging og frisklivssentral. Det blei poengtert frå Håvard og Hannelore at ein har eit stort ynskje om å få klare signal frå kommunen snarast råd om korleis ein ynskjer at Ulshav skal utvikle seg. Håvard oppmoda gruppa til å ta eit møte med NAV-leiar i Ulstein for å høyre kva tankar NAV har om attføringsbedriftene i regionen. Gruppa held derfor neste møte ved NAV Ulstein. Anne Karin fortel at ho kjenner til at Furene AS og NAV M&R har ynskja ei samanslåing av attføringsbedriftene på søre Sunnmøre. Ho orienterar om at NAV ynskjer å kjøpe andre tenester enn tidlegare. Arbeid med bistand blir brukt meir, og det er større krav til kor fort folk skal ut i praksis. Stig stiller spørsmål om kven som skal ta seg av dei som har behov for VTA (varig tilrettelagt arbeid). Anne-Karin seier at det også er VTA ute i ordinære bedrifter. Det fungerar bra og er billigare for NAV enn alternativet med attføringsbedrifter. Ho ser også at det er behov for tilpassa arbeid også i framtida og at behovet ikkje er synkande. VTA plassar er stateleg finansiert. Frå brukarane sitt perspektiv har det vore fordommar mot Ulshav, men ho har sett ei positiv utvikling for omdømme den siste tida og Nav leiarane på søre sunnmøre har blitt samde om ei tilråding om å auke antall APS plassar ved Ulshav. Anne Karin anbefalar at gruppa tek ein tur til Furene AS for å sjå på korleis dette selskapet er dreve. Anne Karin meiner at eit eventuell samanslåing av Furene AS, Ulshav og Dragsund ASVO ikkje vil gi monopolsituasjon då det også er andre aktørar i marknaden. Ho ser ein fordel med samanslåing i fht større kompetansemiljø og gir brukarane større tilgang til fleire ulike arbeidsoppgåver. Ulshav er pr i dag slik ho ser det ikkje store nok til å konkurrere om alle type oppdrag, ho ser ikkje ein aukande marknad, så om Ulshav skal vekse må ein vekse på bekostning av f.eks Furene. Ho fortel også at ein håpar på ei politisk avklaring i fht vegen ein vil gå innan attføring i Stortinget i løpet av Møtet i Furene AS startar med ei synfaring i lokalitetane til Furene, samt informasjon om drifta. Etter dette orienterte Hege Hamre som er dagleg leiar om korleis ein i Furene AS ser på framtid for attføringsbedriftene i regionen ut i frå deira ståstad. Ho legg vekt på at det er usikkert korleis finansieringsordningane frå NAV blir i framtida. Inntektene til attføringsbedriftene kjem både frå eigen produksjon og via NAV som tilskudd. Ein stor del av tilskuddet får ein i anbudsrunder, som eksempel trekkjer dei fram at det kan ligge 1200 timar bak ei utarbeiding av eit anbud. Så om ein må legge inn mange anbud utan å få oppdraget blir det økonomisk og ressursmessig vanskeleg. Ho meiner små bedrifter er meir sårbare i fht endringar i tilskuddsordningane frå NAV. Furene AS er største attføringsbedrifta på søre Sunnmøre, men i nasjonal samanheng er også Furene AS ein liten aktør. Derfor ynskjer Furene AS å vekse og ser fordelar i å slå seg saman med Dragsund ASVO og Ulshav AS. Møtet blei avslutta med at Jan ber om nytt møte med Furene As for å få ein presentasjon av korleis dei ser føre seg ein eventuell samanslåing med Ulshav kan gå føre seg. I det siste møtet med Furene AS presenterar Eldor Skeide ei skisse for korleis dei ser føre seg ei samanslåing med Ulshav. Furene ynskjer å halde på drifta i lokala i Saunesmarka, men dei ser ikkje behov for ei utviding i den grad Ulshav sjølv har presentert idear om. Dette då dei allereie pr i dag har etablert eit samarbeid med Osberget om ein kurs og konferansedel og har kompetanse i organisasjonen på kosthald og trening. Det blir poengtert at Furene ikkje har innsyn i drifta av Ulshav på anna måte ein gjennom offentleg informasjon, og at dei såleis ikkje har ein totalt oversikt. Men Furene AS er klare på at dei ynskjer ei samanslåing, og då Side 143

144 SAKSFRAMLEGG gjennom ein fusjon av bedriftene. Om dette blir aktuelt må det arbeidast vidare med korleis ein på ein best mogleg måte kan gjere dette. Sidan signala frå Ulshav AS, Furene AS og NAV ikkje var heilt samanfallande, fann gruppa ut at ein også ynskja å høyre kva Dragsund ASVO meinte om ei eventuell samanslåing av attføringsbedriftene på søre sunnmøre. Møtet blei halde på rådhuset. Styreleiar Lasse Rindal orienterte om Dragsund ASVO. Han fortalte at bedrifta er usikker på framtid i fht refusjonar frå NAV og dei kjenner på at dei vurderer det slik at bedrifta er for lita til å takle usikkerheita i framtidig inntekt sjølv om økonomien pr i dag er god. Lasse poengterar at han ser det slik at det er brukarane som er i fokus og at for han er det ikkje så viktig kven som eig bedrifta. Lasse fortel at han ynskjer å ta opp problemstillinga rundt ei eventuell samanslåing av Dragsund ASVO med styret og deretter innkalle til eit eigarmøte. Han seier at viss det skal bli ei samanslåing må Furene AS forplikte seg til å oppretthalde drifta i distriktet. Arbeidsgruppa som skulle sjå på eigarstrategien til Ulshav konkluderer med at dette har vore eit spannande og vanskeleg arbeid, og at ein i arbeidet kanskje har gått noko utanfor mandatet ein fekk då ein skulle sjå på eigarstrategien. Alle er samde om at ein tykkjer det har skjedd ei positiv uvikling i Ulshav AS siste tida, men at kommunen som eigar av bedrifta har eit samfunnsansvar og økonomisk ansvar som tilseier at ein må vurdere om det at bedrifta held fram åleine er til det beste for brukarane i fht. tenestetilbod og forvaltninga av kommuen sine samla ressursar med tanke med risiko for økonomiske tap. Gruppa ser at opp i dette er det også svært viktig at ein har eit tilbod innan attføring som ligg nær brukarane. Gruppa legg derfor fram eit nytt framlegg til eigarstrategi, der ei gir ei presisering av og eit sterkare utrykk for at kommunen ber Ulshav AS vurdere om ein fusjon med dei andre attføringsbedriftene i regionen kan vere hensiksmessig med tanke på å skaffe brukarane eit betre tilbod og danne ein attføringsaktør i regionen som samla kan møte utfordringane bransjen har. Det nye forslaget har kun ei endring frå det tidlegare forslaget, det er ei presisering av at ein ynskjer at Ulshav AS vurderer fusjon med dei andre attføringsbedriftene som Ulstein kommune er medeigar i. Vurderingar og konklusjon: Det er viktig at kommunen forvaltar si eigarrolle på ein god måte gjennom mål- og resultatstyring der ein har vesentlege eigarinteresser og der det er store økonomiske verdiar og risiko. Ulshav AS har konkrete planar om vidare utvikling av selskapet og dagleg leiar har uttrykt ynskje om ein snarleg avklaring i kva retning Ulstein kommune ynskjer at Ulshav AS skal utvikle seg. Det er derfor viktig at ein får ein eigarstrategi for selskapet på plass. Gruppa som blei sett ned til å sjå på eigarstrategien fann det naturleg å sjå på Ulshav AS i ein større samanheng. Gruppa fann utkastet som var laga til eigarstrategi var godt, men konkluderte med at ein ynskjer å presisere at ein ber Ulshav AS sjå på moglegheitene for eit tettare samarbeid med dei andre attføringsbedriftene i regionen. Ei større attføringsbedrift ser ut til å minske risikoen for økonomisk tap for kommunen og forenkle det administrative og politiske arbeidet med å fylje opp drifta. Kommunen får då ei attføringsbedrift å forhalde seg til, eitt styre og ein eigarstrategi. Ulsteinvik, Einar Vik Arset rådmann Inger Lise Kaldhol kommuneoverlege Side 144

145 Forslag av til EIGARSTRATEGI for Ulshav AS 1. Eigarskapen Ulshav AS er eigd 100% av Ulstein kommune 2. Generelt om Ulstein kommune si styring av Ulshav AS a) Ulstein kommune set resultatmål for Ulshav AS. Styret har ansvaret for å realisere resultatmåla. b) Styret sin samansetnad skal vere kjenneteikna av kompetanse, kapasitet og mangfold ut frå selskapet sin eigenart. c) Styret sitt arbeid skal være strukturert, kompetent og skal evaluerast jamnleg. d) Styret skal ivareta ein uavhengig kontrollfunksjon overfor leiinga av selskapet på eigarane sine vegner. e) Eigarbeslutningar skal gjerast gjennom vedtak i generalforsamlinga. f) Kapitalstrukturen i selskapet skal vere tilpassa formålet med eigarskapet og selskapet sin situasjon. g) Løns- og incentivordningar skal utformast slik at dei fremjar verdiskapinga i selskapet, og framstår som rimeleg. h) Det skal vere openheit knytt til Ulstein kommune sitt eigarskap, og Ulshav AS skal vere bevisst sitt samfunnsansvar. 3. Formålet med ein eigarstrategi - rolle, oppgåver og handlingsrom a) ULSHAV AS si kjerneverksemd er avklaring, kvalifisering og formidling til arbeid for arbeidssøkjarar som har behov for ekstra vegleiing for å kome i aktivitet, få og behalde arbeid. b) Eigarstrategien skal sikre at ULSHAV AS si verksemd har demokratisk forankring i eigarkommunane, og at ULSHAV AS realiserer eigaren sine politiske mål og strategiar for verksemda. c) Eigarstrategien skal sikre at ULSHAV AS har nødvendige verkemiddel og legitimitet for å finne løysingar og ta i bruk verkemiddel basert på tryggheit og forutsigbarheit frå eigarane. Side 145

146 d) Selskapet skal ivareta dei rollene og utføre dei oppgåvene som eigarane ser som formålstenleg for å realisere eigarane sine mål med selskapet. 3. Krav til ULSHAV AS si verksemd og eigarane sine forventningar Ulstein kommune som eigar vil at ULSHAV AS skal: 1. legge vekt på at tilbodet av tiltaksplassar held god kvalitet, at talet på plassar er tilstrekkeleg tilpassa etterspurnaden, og at plassane samsvarer med brukarane sine behov. 2. drive målretta kvalifisering og tilpasse seg behovsendringane i arbeidsmarknaden. 3. sikre at tiltaka som er av meir varig skjerma karakter gjev meiningsfull sysselsetting for tiltaksdeltakarane. 4. legge til rette for at deltakarane har store deler av sin arbeidspraksis hjå eller i nær tilknytning til ordinære verksemder innan privat og offentleg arbeidsmarknad. Det vil gje realistisk arbeidstrening og auke sjansane for at fleire kjem seg ut i ordinært arbeid 5. jobbe for at flest muleg skal få mulegheit til å kome i arbeid og bli inkludert i arbeidslivet. Den delen av innbyggjarane som ikkje greier å kome i arbeid på eiga hand, som til dømes personer med nedsatt funksjonsevne, minoritetsspråklige, flyktninger, rusmisbrukarar, psykisk utviklingshemma og personar med psykiske problem, skal få hjelp til dette. 6. bidra til at sosiale ordningar motiverer og medvirkar til sjølvhjelp. Det skal satsast meir på aktive kvalifiseringstiltak, bl.a. for å få langtidsmottakarar av sosialhjelp over i arbeid. 7. styrke samarbeidet med Ulstein kommune som organsisasjon for å kunne ta imot tiltaksdeltakere på praksisplasser og hospitering, og gjennom det bidra til tilbakeføring til arbeidslivet. 8. inngå forpliktande samarbeid og vurdere fusjon med dei øvrige tiltaksarrangørane der Ulstein kommune er medeigar, med sikte på a. eit større spekter av ulike arbeidsoppgåver og fleire arbeidsfelt for brukarane b. meir robust og kostnadseffektiv drift c. styrka kompetanse og utvikling av kjerneoppgåver i selskapa d. redusert risiko ved nysatsingar med variabel og/eller usikker etterspurnad 4. Årleg rapportering og samhandling Selskapet skal årleg halde årsmøte i tråd med aksjelova sine reglar. Side 146

147 5 Endringar i lovverket Eigarane skal varslast ved vesentlege endringar i lovverket for Attføringsbedrifter som vil kunne føre til endringar i tenestetilbodet. 6 Endringar i ramevilkår Vesentlege endringar i ramevilkår utover reine lovmessige forhold skal informerast om i halvårlege eigarmøter. Det eine eigarmøtet vert helde i samband med årsmøtet. Årsmøtet fyl formalkrava i aksjelova. 8 Eigarmøte Det skal haldast årlege eigarmøte. Det eine skal vere i samband med årsmøtet på våren og det andre i 4.kv. Styret i ULSHAV AS inviterer til møte. I tillegg møter ein representant for rådmanns leiargruppe og ordføraren i eigarmøta. Møta skal legge til rette for god dialog mellom selskapet og eigarane. 9 Dialog mellom eigar og selskapet a) Dialogen mellom selskapet og eigarane skal skje gjennom: i. Kommunestyret: Skal vere godt informerte om Ulshav sine tenester og tilbod via rullering av eigarstrategien ii. Levekårsutvalet og formannskapet: Bør ha inngåande kjennskap til selskapet sine tenester og tilbod, og vere dialogpartner for generalforsamlinga. b) Eigarstrategi for selskapet skal leggast fram for politisk handsaming i kommunestyret minst ein gong kvar valperiode, eller så ofte eigarane finn det nødvendig. c) Eigarstrategien frå selskapet skal årleg, saman med årsrekneskapet, leggast fram for kommunestyret/formannskapet til orientering. d) ULSHAV AS skal informere eigarane undervegs om vesentlige avvik i høve til gjeldande styringsdokument, lover og reglar, som gjeld for selskapet. e) ULSHAV AS kan vere ein høyringsinstans som sikrar samspel med eigar ved eventuell etablering og utvikling av tenester som rører ved selskapet si verksemd. Dette kan t.d omfatte tenestetilbod som eigarane kan finne føremålsteneleg å nytte bedrifta til å yte. f) Elles føreset eigarane at ULSHAV AS legg fram for eigarane øvrige saker av prinsipiell betydning. Side 147

148 ULSTEIN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Einar Vik Arset Arkivsak: 2012/526 Løpenr.: 6043/2012 Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ulstein formannskap Saka gjeld: ULSHAV AS - EIGARSTRATEGI Tilråding frå Rådmannen: Alternativ 1: Ulstein formannskap oppnemner følgjande personar for gjennomgang og forslag til endringar i utkast til Eigarstrategi for Ulshav AS for valperioden , før endeleg handsaming. Desse er: Alternativ 2: Ulstein kommunestyre godkjenner Eigarstrategi for Ulshav AS for valperioden slik han ligg føre med følgjande endringar: Side 148

149 SAKSFRAMLEGG Saksfakta: Vedlegg: 1 KS Anbefalingar om eigarskap, selskapsleiing og kontroll av kommunalt eigde selskap 2 Ulshav AS - Årsrapport og planar mot Ulshav AS - utkast til Eigarstrategi Samandrag av saka: Ulstein kommune har pr i dag eigarinteresser, heilt eller delvis, i følgjande IKS og AS: - Søre Sunnmøre kommunerevisjon IKS - Søre Sunnmøre Reinhaldsverk IKS - Interkommunalt arkiv M&R IKS - Tussa Kraft AS - Eiksundsambandet AS - Sunnmøre Veginvest AS (blir nedlagt i 2012) - Kviven AS - Ålesund kunnskapspark AS - Ålesund og Giske bruselskap AS - Hareid fastlandssamband AS - Sande fastlandssamband AS - Rovdefjordbrua AS - Høddvoll Stadion AS - Høddvollhuset AL - Ulstein kultur- og konferansesenter AS - Muritunet AS - Furene AS - Ulshav AS - Dragsund ASVO Og i tillegg nokre stiftingar: - Destinasjon Ålesund Sunnmøre - Ulstein Aktivitetshus - Bjørndals Minne Det er ikkje fornuftig å utarbeide eigarstrategiar (eller eigarskapsmeldingar) for alle desse, men det er til gjengjeld særleg viktig at kommunen forvaltar si eigarrolle på ein god måte gjennom mål- og resultatstyring der ein har vesentlege eigarinteresser og der det er store økonomiske verdiar og risiko. Status pr. i dag er, så langt eg kjenner til, at det kun er utforma og vedteken eigarstrategi for SSR. I tillegg pågår arbeid med eigarstrategi i Furene AS og i Tussa Kraft AS. I sistnemnde selskap var arbeidet oppstarta for to år sidan, men viser seg komplisert for eigarane å få skikkeleg has på. Fokus på eigarstyring denne våren har imidlertid sett fart på arbeidet. Formannskapet bad i april rådmannen om å fremje sak om eigarstrategi for Ulshav AS med sikte på å avklare på eit overordna nivå kva retning kommunen som heileigar meiner selskapet skal gå i. Dette gjev betre heilskapleg styring enn dersom ein handsamar enkeltsaker over tid. Ein har også frå styret si side siste året ønskt klarare styringssignal frå eigar grunna relativt store ekspansjonsplanar som har konsekvensar m.a. for selskapet og eigar sin risikoprofil. Det er i saka lagt ved ei informativ brosjyre med 19 tilrådingar frå KS til kommunane om korleis ein kan utøve godt eigarskap. Her går det fram at dette mellom anna inneber: - Å utarbeide og jamnleg revidere eigarstrategiar / eigarskapsmeldingar - At eigar har ansvaret for å setje saman eit kompetent styre - At det i alle selskap der kommunen har eigarmajoritet skal vere minst 40% kvinner i styra - At ein er særleg vaken i samband med habilitet, og val av aktive folkevalde i styra - At rådmannen si rolle ligg i ei lovmessig gråsone i høve desse selskapa, og at dette føreset særleg ryddigheit. Side 149

150 SAKSFRAMLEGG Vedlagt er også Ulshav AS si siste årsmelding, som inkluderer ein handlingsplan for 2012 og strategiplan fram mot Til slutt ligg ved eit utkast til eigarstrategi, bygt over same lest som eigarstrategien for SSR. Saka vert fremja i to alternativ alt avhengig av om formannskapet vil gje seg tid og involvere fleire i arbeidet med denne første eigarstrategien, eller om ein meiner at saka er moden for handsaming i kommunestyret direkte. Saksframlegg: Det vert nedanfor gjort greie for nokre prinsipielle sider ved offentleg eigarskap i attføringsbedrifter og korleis desse er organisert, det vert gjort greie for spekteret av tenester, og det vert gitt nokre anbefalingar for eigarstyring i Ulshav AS. Gjennomgangen er relevant i høve eigarstyring av alle selskapa kommunen eig (i) innanfor dette tenesteområdet. Nokre generelle eigarstyringsprinsipp I Ulstein kommune og i grannekommunane har ein vedteke retningslinjer og rutinar for eigarskapskontroll og økonomiske engasjement for dei selskapa kommunen har eigarinteresser i. Ein del kommunar har i tillegg gjort ein god jobb med å utforme prinsipp for god eigarstyring. Eigarstyringsprinsippa skal mellom anna klargjere roller og sikre ryddigheit i beslutningsprosessane. For Oslo kommune sin del inneheld eigarstyringsprinsippa følgjande punkt (henta frå Oslo kommune sine nettsider): a) Kommunen vil sette resultatmål for selskapene. Styret har ansvaret for å realisere resultatmålene. b) Selskapene skal være bevisste sitt samfunnsansvar c) Eierbeslutninger og vedtak skal foretas på generalforsamlingen. d) Aksjonærer skal likebehandles. e) Kapitalstrukturen i selskapet skal være tilpasset formålet med eierskapet og selskapets situasjon. f) Styrets sammensetning skal kjennetegnes av kompetanse, kapasitet og mangfold ut fra selskapets egenart. g) Lønns- og incentivordninger skal utformes slik at de fremmer verdiskapingen i h) selskapet og fremstår som rimelig. i) Styret skal ivareta en uavhengig kontrollfunksjon overfor selskapets ledelse på vegne av eierne. j) Styrets arbeid skal være strukturert, kompetent og evalueres jevnlig. k) Det skal være åpenhet knyttet til kommunens eierskap i aksjeselskaper. Dette er, så langt ein kan sjå, gode generelle eigarstyringsprinsipp som også Ulstein kommune kan nytte i arbeidet med å profesjonalisere sitt arbeid som eigar av ulike selskap. Generelt om attføringsbedriftene som tiltaksarrangørar Ein kan dele inn kommunalt eigarskap i to grupper etter kva formål selskapa har; sektorpolitiske- og forretningsmessige formål. Tiltaksarrangørane, slik som Ulshav AS, Furene AS og Dragsund ASVO, driv etter sektorpolitiske formål. Selskapa sine formål er å realisere politiske målsettingar om yrkesdeltaking for grupper som ikkje på ordinære vilkår kan ta del i arbeidslivet i heile eller deler av sitt liv. Gjennom attføring og kompetanseutvikling er det eit mål at fleire menneske kan ta del i det ordinære arbeidslivet. Den beste treninga vil for mange vere tiltak som er ein del av det ordinære arbeidslivet, og der det er behov for arbeidskraft. Side 150

151 SAKSFRAMLEGG Attføringsbedrifter som Ulshav AS har generelt til formål å tilby opplæring, kvalifisering, avklaring av arbeidsevne, arbeidstrening på interne og eksterne arenaer, samt å vere tilretteleggar for hospitering og praksisplasser i det ordinære arbeidslivet. Mange tiltaksarrangørar, slik som dei nemnde selskapa i eigen kommune/region, tilbyr også varige tilrettelagde arbeidsplassar for yrkeshemma. Organisering av tenestetilbodet I forskrift om arbeidsretta tiltak er det i utgangspunktet eit krav at selskapa skal vere organisert som aksjeselskap for å motta offentlege tilskot. Det er imidlertid opna for å godta anna organisering, t.d. som KF dersom det er vurdert som tenleg. Det finst ei rekkje tiltaksvariantar i desse bedriftene. Dette er dei viktigaste: - Avklaring Formålet er å tilby rettleiing, systematisk kartlegging, motivasjon og utprøving av den enkelte si arbeidsevne for å få klarlagt eventuelle behov for kvalifisering eller andre tiltak som kan bidra til at ein tiltaksdeltakar får arbeid. Stadig fleire tiltaksarrangørar har spesielt tilrettelagde avklaringskurs for framandspråklege. - Arbeidspraksis i skjerma verksemd (APS) APS er eit tilbod til yrkeshemma med særleg usikre yrkesmessige føresetnader og med behov for tett og brei oppfølging. Lengda på tiltaket skal tilpassast den enkelte deltakar ut frå mulegheitene på arbeidsmarknaden. Deltakarane kan vere på tiltaket inntil 12 månader, med mulegheit for forlenging i 12 månader til. Tiltaksarrangørane tilbyr praksisplass innanfor til dømes resepsjon, kantine/catering, pakking/montering, miljøarbeid, vaktmestertenester, transport m.m. I tillegg vert det gitt tilbod om ekstern arbeidspraksis i det ordinære arbeidslivet ut frå individuelle ønskje. - Arbeid med bistand (AB) AB skal gje formålstenleg og nødvendig bistand med sikte på å integrere yrkeshemma til ordinært arbeidsliv. Tiltaket vert gitt i form av kartlegging, bistand til å finne eigna arbeidsplass, tilrettelegging og oppfølging på arbeidsplassen, opplæring i arbeidsrelaterte og sosiale ferdigheiter, samt råd og rettleiing til arbeidsgjevar/tiltaksarrangør. Deltakarane kan vere i tiltaket i inntil 3 år. - Varig tilrettelagt arbeid (VTA) VTA er eit tilbod om arbeid til personar i ei tilrettelagt verksemd, med arbeidsoppgåver tilpassa yteevnen til den enkelte. Tiltaket er retta mot personar med varig uføretrygd, og som har behov for spesiell tilrettelegging og tett oppfølging. Andre arbeidsmarknadstiltak skal vere vurdert og funne uaktuelle. Deltakarane er som regel definert som yrkeshemma og har eit fast tilsettingsforhold hjå tiltaksarrangøren. - Kvalifisering i arbeidsmarknadsbedriftene (KIA) KIA skal gje personar med nedsett arbeidsevne høgare kompetanse gjennom tilrettelagt opplæring og arbeidstrening. Tiltaket vert gjennomført i reelle bedriftsmiljø i regi av tiltaksarrangøren. Målet for tiltaket er formidling til ordinært arbeid eller eigenfinansiert utdanning. - Tilrettelagt arbeid i arbeidsmarknadsbedrift (TIA) Side 151

152 SAKSFRAMLEGG TIA skal gje deltakarar varig tilrettelagt arbeid og motta løn etter avtale dersom mulegheitene for å få arbeid i det ordinære arbeidslivet er små. Arbeidet skal bidra til utvikling av eigne ressursar gjennom tilrettelagt arbeid og kvalifisering gjennom produksjon av varer og tenester. Deltakarar i TIA er fast tilsette hjå tiltaksarrangøren. Tilsette hjå tiltaksarrangørane har dei same rettigheiter og plikter som arbeidstakarar i det ordinære arbeidslivet. Vurderingar og konklusjon: Utkastet til eigarstrategi (vedlegg 3) oppsummerer greitt dei vurderingar som er gjort med sikte på ei stringent og ryddig overordna styring av Ulshav AS. Det mest konkrete punktet knytt til strategisk styring er gjengitt her: Ulstein kommune som eigar vil at ULSHAV AS skal: 1. legge vekt på at tilbodet av tiltaksplassar held god kvalitet, at talet på plassar er tilstrekkeleg tilpassa etterspurnaden, og at plassane samsvarer med brukarane sine behov. 2. drive målretta kvalifisering og tilpasse seg behovsendringane i arbeidsmarknaden. 3. sikre at tiltaka som er av meir varig skjerma karakter gjev meiningsfull sysselsetting for tiltaksdeltakarane. 4. legge til rette for at deltakarane har store deler av sin arbeidspraksis hjå eller i nær tilknytning til ordinære verksemder innan privat og offentleg arbeidsmarknad. Det vil gje realistisk arbeidstrening og auke sjansane for at fleire kjem seg ut i ordinært arbeid 5. jobbe for at flest muleg skal få mulegheit til å kome i arbeid og bli inkludert i arbeidslivet. Den delen av innbyggjarane som ikkje greier å kome i arbeid på eiga hand, som til dømes personer med nedsatt funksjonsevne, minoritetsspråklige, flyktninger, rusmisbrukarar, psykisk utviklingshemma og personar med psykiske problem, skal få hjelp til dette. 6. bidra til at sosiale ordningar motiverer og medvirkar til sjølvhjelp. Det skal satsast meir på aktive kvalifiseringstiltak, bl.a. for å få langtidsmottakarar av sosialhjelp over i arbeid. 7. styrke samarbeidet med Ulstein kommune som organsisasjon for å kunne ta imot tiltaksdeltakere på praksisplasser og hospitering, og gjennom det bidra til tilbakeføring til arbeidslivet. 8. inngå forpliktande samarbeid med dei øvrige tiltaksarrangørane der Ulstein kommune er medeigar, med sikte på a. eit større spekter av ulike arbeidsoppgåver og fleire arbeidsfelt for brukarane b. meir robust og kostnadseffektiv drift c. styrka kompetanse og utvikling av kjerneoppgåver i selskapa d. redusert risiko ved nysatsingar med variabel og/eller usikker etterspurnad Ulsteinvik, Einar Vik Arset rådmann Side 152

153 Side 153

154 Side 154

155 Side 155

156 Side 156

157 Side 157

158 Side 158

159 Side 159

160 Side 160

161 Side 161

162 Side 162

163 Side 163

164 Side 164

165 Side 165

166 Side 166

167 Side 167

168 Side 168

169 Side 169

170 Side 170

171 Side 171

172 Side 172

173 Side 173

174 Side 174

175 Side 175

176 Side 176

177 Side 177

178 ULSTEIN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Verner Larsen Arkivsak: 2008/93 Løpenr.: 8816/2012 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 12/123 Ulstein formannskap /111 Ulstein kommunestyre Saka gjeld: VURDRING AV ALTERNATIV FOR VENTEROM - BUSSTERMINAL Tilråding frå Ulstein formannskap, : 1. Ulstein kommune godkjenner at ein legg venterom for bussterminal til butikklokale til tidlegare «Princess» med eit areal inne på om lag 50 rutemeter. Det vert inngått kontrakt om leige / kjøp av arealet slik den er vist i vedlegg UEKF står for ombygging av arealet og arealet vert nytta i samarbeid med Ulshav AS. 3. Kostnader til dekning av husleige for 2012, kr vert dekt med tilleggsløyvingar. 4. Kostnader for 2013 og vidare vert å legge inn i økonomiplanen 2013 til Dersom løysinga med leige av butikkarealet ikkje kan gjennomførast skal løysinga med eige bygg leggast fram som tiltak til økonomiplanen. Handsaming: Framlegg frå Jan Berset: Ulstein kommunestyre ber om at det vert lagt fram ei sak snarast der Ulstein kommune bygg og driftar venterom med toalettfunksjonar. Røysting: Tilrådinga frå Rådmannen vart vedteken med 4 røyster mot framlegget frå Jan Berset som fekk 3 røyster og fall. Tilråding frå Rådmannen: Side 178

179 SAKSFRAMLEGG 6. Ulstein kommune godkjenner at ein legg venterom for bussterminal til butikklokale til tidlegare «Princess» med eit areal inne på om lag 50 rutemeter. Det vert inngått kontrakt om leige / kjøp av arealet slik den er vist i vedlegg UEKF står for ombygging av arealet og arealet vert nytta i samarbeid med Ulshav AS. 8. Kostnader til dekning av husleige for 2012, kr vert dekt med tilleggsløyvingar. 9. Kostnader for 2013 og vidare vert å legge inn i økonomiplanen 2013 til Dersom løysinga med leige av butikkarealet ikkje kan gjennomførast skal løysinga med eige bygg leggast fram som tiltak til økonomiplanen. Side 179

180 SAKSFRAMLEGG Saksfakta: Uprenta vedlegg: Samandrag av saka: Det vart gjort slikt vedtak i K-sak 12/100: 1. Ulstein kommunestyre ber om at det vert lagt fram ei sak snarast der Ulstein kommune bygg og driftar venterom med toalettfunksjonar. 2. Ulstein kommunestyre ber om at det til neste kommunestyremøte får framlagt sak om eigarstrategi for Ulshav AS Vurderingar og konklusjon: Ein har lagt til grunn to alternativ for plassering av bussterminal. Det eine er å bygge om og nytte deler av butikklokal der Princess var lokalisert tidlegare. Dette må skje i samarbeid med Ulshav AS fordi eksisterande butikklokale er for stort til venterom åleine. Det andre alternativet er å etablere venterom mellom butikklokale og bussterminalen. Kalkylen for dei to alternativa ser slik ut: Del felles Eige areal Investeringskostnad ombygging år Inv inventar / overvaking / tekn utstyr år Rentekostnad 3,00 % 3 % Areal Totalt 200 Vedlikehald 120 kr/m2 120 Bussterminal 50 Del av fellesareal Eige areal 25 % av husleigekostn etter avtale Kapitalkostnad ombygging Kapitalk inventar Vedlikehald Komm avgifter / straum Reinhald % for sikkerheit Investeringskostnaden ved etablering i eige bygg er betydeleg høgre, kalkulert til 1,4 mill kr ekstra. Også kostnaden knytt til reinhald er høgre. Etter dei tala vi får frå UEKF er arealet så lite at vi må betale for ei minimum oppmøtetid på to timar. Ved felles opplegg har vi lagt til grunn eit lavare timetal då reinhaldet kan gjerast av personar som er i bygget. Til frådrag dersom ein eig sjølv går sjølvsagt andel av husleige for butikkarealet. Side 180

181 SAKSFRAMLEGG Ved felles løysing får ein utvida venteareal for busspassasjerar i den perioden Ulshav AS har ope. Spesielt er dette viktig i perioden med høgst trafikk frå til då kapasiteten på venterommet truleg er i minste laget. Løysinga med etablering i delt areal har lavere kostnader og meir fleksibilitet enn etablering i eige areal. Etablering i eige areal er og ein meir omfattande prosess der vi må bygge tett opp i eksisterande areal, så vi er avhengig av samarbeid med huseigarane for ev. å få dette til. Bussterminalen vil redusere eksponeringa for butikkarealet. Vi vil rå til at det vert etablert ein venteromsløysing i samarbeid med Ulshav AS. Kostnadsmessig og for funksjonaliteten kring venterommet ser vi på dette som den beste løysinga. Dersom dette ikkje er mogleg å få til må ein arbeide for å få til løysinga i eige bygg. Ulsteinvik, Einar Vik Arset rådmann Verner Larsen ass. rådmann Side 181

182 ULSTEIN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Einar Vik Arset Arkivsak: 2012/345 Løpenr.: 7612/2012 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 12/79 Levekårsutvalet /111 Ulstein formannskap /88 Levekårsutvalet /125 Ulstein formannskap /112 Ulstein kommunestyre Saka gjeld: FURENE AS - EIGARSTRATEGI Tilråding frå Ulstein formannskap, : Ulstein kommune vedtek eigarstrategi for Furene AS slik han ligg føre. Handsaming: Tilrådinga frå Rådmannen vart vedteken med 7 mot 0 røyster. Uttale frå Levekårsutvalet, : Ulstein kommune vedtek eigarstrategi for Furene AS slik han ligg føre. Handsaming: Tilrådinga frå Rådmannen vart vedteken med 9 mot 0 røyster. Vedtak i Ulstein formannskap, : Formannskapet utset saka til eigarstrategi for Ulshav AS ligg føre. Handsaming: Magne Grimstad jr. bad seg ugild i saka, då han er avd.leiar kurs/kompetanse i Furene AS. Formannskapet fann repr. ugild, og han fekk tre i frå. Det var ingen vara innkalla. Framlegg frå Jan Berset: Side 182

183 SAKSFRAMLEGG Formannskapet utset saka til eigarstrategi for Ulshav AS ligg føre. Røysting: Framlegget frå Jan Berset vart vedteke med 6 mot 0 røyster. Uttale frå Levekårsutvalet, : Levekårsutvalet ber Formannskapet utsette saka til vi har fått framlagt eigarskapsstrategi for Ulshav AS. Handsaming: Fellesframlegg frå Levekårsutvalet: Levekårsutvalet ber Formannskapet utsette saka til vi har fått framlagt eigarskapsstrategi for Ulshav AS. Røysting: Fellesframlegget vart vedteke med 9 mot 0 røyster. Tilråding frå Rådmannen: Ulstein kommune vedtek eigarstrategi for Furene AS slik han ligg føre. Side 183

184 SAKSFRAMLEGG Saksfakta: Vedlegg: 1 Furene AS - Årsmelding Furene AS - Eigarstrategi Samandrag av saka: Det er utarbeidd eit forslag til ny eigarstrategi for selskapet Furene AS. Administrasjonen rår til at kommunestyret godkjenner forslaget. Vurderingar og konklusjon: Furene AS si kjerneverksemd er avklaring, kvalifisering og formidling til arbeid for arbeidssøkjarar som har behov for ekstra vegleiing med omsyn til å kome i aktivitet, få og behalde arbeid. I formålsparagrafen i vedtektene 2 heiter det: Selskapet sitt formål er å legge til rette for vidare personleg utvikling hjå arbeidssøkjarar etter den politiske vedtekne arbeidslinja. Furene AS er eigd av Norges Handikapforbund (41,3%), Norges Handikapforbund Nord Vest (10%), Møre og Romsdal Fylkeskommune (12%), kommunane Volda (12,6%), Ørsta(4%), Herøy (4%), Vanylven (2,9%), Ulstein (2,7%), Hareid (2,4%), Sykkylven (2,4%), Sande (2,1%), Stranda (1,6%), Eid (1,2%) og Vågsøy (0,8%). Drifta vert basert på verdiskaping gjennom produksjon, service og tenester. I styret si årsmelding for 2011 går ma. følgjande fram, jfr. vedlegg 1: Dagleg leiar skriv følgjande i si melding: Furene AS samarbeider i dag med alle dei sju kommunane på Søre Sunnmøre. Vi i Furene ser på oss sjølve som ein reiskap for kommunane til å løyse oppgåver dei treng å løyse Side 184

185 SAKSFRAMLEGG enkeltvis eller i samarbeid. Furene vil gjerne ha eit nærare samarbeid med eigarkommunane. Vi opplever ei dragning mellom å kjøpe tenester av ei bedrift ein eig kontra løyse oppgåver i eigen organisasjon. I det komande året vil vi jobbe for at eigarane tek eit klarare standpunkt med omsyn til kva eigarane vil bruke kompetansen i bedrifta til. Såleis ligg det no føre eit forslag til eigarstrategi som kommunane er inviterte til å gjere vedtak om, jfr. vedlegg 2. Vurdering og konklusjon: I alle selskap kommunane eig eller er medeigar i er det viktig at ein har ein eigarstratgi: kva vil kommunen med sitt eigarskap i selskapet, og korleis kan eigarane samle seg om ein felles strategi for denne eigarskapen. I vedlagde forslag til eigarstrategi for Furene AS går det følgjande i punkt 4 om eigarane sine forventningar til selskapet: 4.1 FURENE AS skal sikre eit framtidsretta og berekraftig tenestetilbod, der det er lagt vekt på eigarane sine ambisjonar om tilrettelegging av arbeidsplassar, samt sørge for at dei som har ressursar i arbeid og aktivitet i størst muleg utstrekning får nyttegjort desse for seg sjølv og samfunnet. 4.2 FURENE AS skal sikre attraktive, kvalitativt gode tenester og kostnadseffektivt tenestetilbod. 4.3 Eigarane legg til grunn at informasjon står sentralt for å realisere selskapet sine målsettingar, både med omsyn til befolkninga i kommunen sin kunnskap om tilboda bedrifta har, kundetilfredsheit og brukartilfredsheit. 4.4 God kundetilfredsheit og brukartilfredsheit er ein føresetnad for å kunne lukkast med å nå dei strategiske måla. 4.5 Selskapet måler og rapporterer kvart år sine resultat og forbetringar i høve til indikatorar i bedrifta sitt kvalitetssikringssystem og eksterne system som tenesteleverandør av helseteneseter til Nav. Målingar av brukartilfredsheit og kundetilfredsheit er utarbeida av Arbeidsdirektoratet, ASVL og Attføringsbedriftene i NHO. Resultata til Furene vert målte mot resultat i nasjonal statistikk. Eg viser elles til det samla forslaget til eigarstrategi i vedlegg 2. Forslaget har vore drøfta i rådmannsgruppa, og i møte var det semje om sams tilråding til kommunestyra på søre i saka. Eg rår såleis til at forslaget til eigarstrategi for Furene AS vert vedteke av Ulstein kommunestyre. Helse og miljøkonsekvensar: Brukarundersøkingar syner at eit stort fleirtal av dei spurde seier at tida i Furene AS har gitt dei betre livskvalitet. Furene AS sitt føremål om å legge til rette for vidare personleg utvikling hjå arbeidssøkjarar er med på å dei betre helse, til fordel både for den enkelte og samfunnet. Økonomiske konsekvensar: Ingen for kommunen. Furene AS er eit ideelt selskap slik at overskotet vert verande i bedrifta. Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen. Side 185

186 SAKSFRAMLEGG Utskrift av endeleg vedtak: Furene AS Furene, 6100 Volda Kommunane på Søre Sunnmøre Ulsteinvik, Einar Vik Arset rådmann Side 186

187 Side 187

188 Furene AS anno 2011 Furene har ein visjon om at Furene skal vere for den som vil og kan og det gjeld både dei som arbeider ved Furene AS men ikkje minst våre samarbeidspartar og brukarar av våre tenester. Furene tenker å tilby tilsette kompetanseheving innafor ulike fagretningar. Til samarbeidspartar tenker Furene å tilby kvalitet i tenestene. Og til brukarane tenker Furene å tilby tenester som set fokus på den friske delen av mennesket samtidig som vi tilbyr eit godt reelt bedriftsmiljø. Difor må Furene utvikle sine tenester, og for å gjere det på ein god måte, må vi få tilbakemelding på kva vi gjer og sette oss mål vi vil nå. Furene er ei bedrift som vil og kan! EQUASS Assurance er et europeisk system for kvalitetssikring av velferdstjenester med ekstern revisjon og sertifisering. Det gir tjenesteleverandører i velferdssektoren anledning til å sikre kvaliteten av tjenestene overfor brukere og andre samarbeidspartnere. I Norge er EQUASS Assurance nå tatt i bruk av virksomheter innenfor skjermet arbeidsmarkedssektor. Arbeidog velferdsdirektoratet har satt krav om kvalitetssikring med ekstern revisjon og sertifisering for å kunne drifte en del arbeidsmarkedstiltak. EQUASS Assurance dekker myndighetenes krav til kvalitetssikring innenfor sektoren. Furene har innført rutinar for kvalitetssikring som skal sikre at vi innfrir standarden i høve Equass. NYTT I 2011 Ny arena for arbeidstrening vart oppretta då IK reklame vart kjøpt av Furene AS. Ulike arbeidsoppgåver innan trykking og skiltproduksjon gjer at ein har varierte og reelle arbeidsoppgåver både på bedrifta og ute på monteringsoppdrag i næringslivet. Furene har oppdrag hos fleire bedrifter i nærområdet t.d. Blåhuset i Ulsteinvik, Havyard i Fosnavåg og som bildet viser under har Rotset barnehage har fått sin nye buss pynta med tekst frå profileringsavdelinga på Furene AS. Furene har arbeidd med forbetringar av kvaliteten på tenestene og på slutten av året gjorde vi målingar/undersøkelsar av tenestekvalitet. Furene har spurt dei 7 NAV kontora vi har tilknyting til (Hareid, Ulstein, Ørsta, Volda, Herøy, Sande og Vanylven), brukarane våre, og våre tilsette om kva dei tenker om kvaliteten på tenestene vi leverer. Furene har gjort ei vurdering på korleis vi vil framstille resultata som kjem vidare i denne rapporten. For å ha mål å strekke oss etter i framtida så er svara til dei som meiner noko i stor og svært stor grad summert i den eine kolonna, og svara til dei som meiner noko i svært lita til noko grad summert i den andre kolonna. Det gjer at dei som graderer svaret sitt til i noko grad kjem på sida for forbetringspotensiale for Furene AS. 1 Side 188

189 NØGDE BRUKARAR, SAMARBEIDSPARTAR OG TILSETTE Resultata av målingane syner at Furene As møter samfunnet sine behov og forventingar på ein god måte. Bransjeforeininga Attføringsbedriftene har som mål at alle bedriftene som er tilslutta har over 60 % nøgde brukarar. Furene sitt resultat syner at 81 % av våre brukarar er nøgde med tenestene Furene leverer. BRUKAR EVALUERING SPØRSMÅL I svært lita grad I lita I mindre grad grad I noko grad I stor I svært grad stor grad Totals um Stor eller svært stor grad I Svært lita- til i noko grad Er du nøgd med den hjelpa du har fått frå jobbkonsulent/arbeidsleiar? % 20 % Har du fått god informasjon av Furene AS om tilbodet du får, eller har fått? Har Furene AS gitt deg informasjon om rettane og pliktene dine som arbeidstakar og/eller deltakar % 25 % % 31 % Har tida i Furene vore med på å gi deg betre livskvalitet? % 35 % I kor stor grad har du vore med på å utforme planen din for tiltaket? % 32 % I kor stor grad synest du tilbodet du har fått gjennom Furene AS har vorte tilpassa deg og dine behov? % 36 % Kor nøgd er du med Furene samla sett? % 19 % Opplever du at Furene AS hjelper deg nærare jobb og arbeidslivet? % 42 % Totalsum % 30 % JA NEI SUM Veit du korleis du skal klage om du er misnøgd med noko i tilbodet du % 39 % får av Furene AS? AVVIK/KLAGEBEHANDLING Sjølv om vi er glade for at vi fekk så mykje gode tilbakemeldingar så har vi også fått verdifull informasjon om kva vi skal jobbe vidare med. Klage/avvikssystemet til Furene er noko vi skal ta tak i å informere meir om og gjere lettare tilgjengelig. Furene har innført eit nytt administrasjonsverkty (Landax) til systematisering av kvalitetsarbeid og vil i 2012 utvikle dette vidare. Furene har i 2011 motteke 2 avviksmeldingar som er behandla og lukka. BRUKARMEDVERKNAD: 68% av brukarane seier at dei er stor grad er med på å utforme planen sin, og 80% meiner dei er nøgd med hjelpa dei får av jobbkonsulent/arbeidsleiaren sin. 69% er godt nøgde med informasjonen dei har fått om sine rettar og plikter. Furene har i 2011 laga ei Brukarhandbok der det står litt om kvart tiltak og informasjon om rettighetar og plikter. Furene har hatt samtalar med kvar enkelt der innhald i brukarhandboka er formidla. Furene har kvalitetssikra at brukarane har fått informasjon ved å oppmode om tilbakemelding frå brukar i samtalen, ved signatur på framdriftsplan/årsrapport og ved denne undersøkinga. Rutinane framover er at Brukarhandboka vil informerast til nye brukarar, og informerast om på nytt kvart år brukarar på varige tiltak. -Dette er drøymejobben, seier Inger Elin Bjørdal Aam (33) frå Ørsta som meiner ho å ha hatt svært god nytte i å vere deltakar ved Furene AS si formidlingsavdeling ei periode. -Eg opplevde å møte ein jobbkonsulent som eg kunne diskutere jobbmoglegheiter med på nøytralt grunnlag, som fekk meg motivert til å tenkje nye og annleis tankar og få trua på at eg hadde mykje å bidra med i arbeidslivet. Sjølv ante eg ikkje at det fanst denne type bedrift i nærområdet. -Eg trur at spesielt mange unge som opplever å stå faste i eige liv kan få god hjelp her, meiner Inger Elin Bjørdal Aam. -Eg fekk òg hjelp til søknadsskriving og til å finne fram til informasjon som eg trong for å kome meg vidare. Noko som mellom anna gjer at eg no er klar til å ta fagbrev i sal- og servicefaget seinare i vår, fortel Bjørdal Aam som vil oppmode Furene AS til å verte meir synlege. 2 Side 189

190 SAMARBEIDSPARTAR Furene er knytt til 7 NAV kontor av ulik storleik og med ulik samansetning. NAV kontora er ein viktig samarbeidspart og deira tilbakemelding er viktig for utvikling av samarbeid og tenester. Furene har tatt til orde for fleire møtepunkt der informasjon vert utveksla. Det er ulike utfordringar i kvardagen for kvart av NAV kontora når det kjem til geografi og tidsbruk, men Furene konkluderer at undersøkinga viser at NAV medarbeidarane også ser nytten av å ha fleire møtepunkt slik svaret i spørsmål 2 viser der 71 % meiner at vi har lite kontakt og samhandling. NAV SPØRSMÅL Har du inntrykk av at Furene AS gir brukar den informasjon om rettar og plikter som er nødvendig for tiltaket. I kva grad gir dagens møtestruktur og samhandling, deg god nok kontakt med Furene AS? I kva grad tilpassar Furene AS tilbodet til den einskilde brukar sitt behov? I svært lita grad I lita grad I mindre grad I noko grad I stor I svært grad stor grad Totals um Stor eller svært stor grad I Svært lita- til i noko grad % 60 % % 71 % % 55 % I kva grad har du oveersikt over kva Furene AS tilbyr av tenester? % 47 % I kva grad synest du Furene AS involverer brukarane i attføringsprosessen?? % 50 % I kva grad synest du Furene AS samarbeidar med andre aktørar? % 56 % Leverer Furene AS tenester i henhold til bestillingane? % 55 % Synest du at Furene AS arbeider nok med å utvikle tenestene sine? % 82 % Synest du at Furene AS har arbeidstreningsarenaer som er relevante for dine brukarar? synest du Furene AS har tilstrekkelig kompetanse for å gjennomføre tiltak og tenester? % 79 % % 60 % Totalsum % 63 % VIDARE SAMARBEID Furene ser at svara frå NAV er samanfallande med svara frå dei tilsette på fleire punkt. Det gir ei tryggheit om at fokuset til NAV og Furene er det same. Furene trur at betre samhandling med NAV vil resultere i innspel som Furene kan nytte til utvikling av sinetenester og forslag til utviding av arbeidstreningsarenaer. I samtalar omkring brukarane så kjem det ofte innspel, men i samtalar kan ein ikkje ta opp tema på generelt grunnlag. Difor trur Furene at eit samhandlingsmøte der ein kan ta opp fleire ting vil resultere i at Furene og NAV arbeidar saman mot eit felles mål. NAV har mykje kunnskap om arbeidsmarknaden generelt, sitt område spesielt og i desse dagar er det stor flyt av arbeidskraft slik at samhandling kan også føre til betre samarbeid over kommunegrenser. Furene treng også å bli betre på å halde oversikt over arbeidsmarknadd og bedrifter på heile Søre Sunnmøre sidan det er der våre arbeidssøkarar skal skaffe seg arbeid. Samhandling vil også betre forståing av og eventuelt vurderinga av om Furene har gode samarbeidspartar i tillegg til NAV i dei ulike kommunane. EVALUERING I samband med Equass arbeidet har vi evaluert heilskapen og samanhengen i tilbodet til Furene. Furene skal sikre seg at NAV får informasjon om ledige plassar i tiltak og tenester. Furene sender kvar veke oppdatert informasjon til tiltakskoordinator i NAV med kven vi startar opp, og kven vi avsluttar i tiltak. NAV får tilsendt heile oversikten på kven som til ei kvar tid er inne i tiltak kvar månad tilsendt på post. Furene har gått gjennom rutinar på korleis vi sikrar at tenestene vi tilbyr på best mogeleg måte vert stilt til rådvelde for brukarane. Furene kontaktar NAV med jamne intervall og etter behov for å halde saksbehandlar oppdatert og foreslå vidare tiltak i Furene, eller endring av arbeidsplass. 3 Side 190

191 KOMPETANSEPLAN FOR FURENE Kompetanseplan: Furene har utarbeida ein kompetanseplan der Furene har kartlagt sin kompetanse og har laga plan for kompetanseheving i framtida. Furene har tilsett 4 personar i 2011 og i tilsettingsprosessen vart det stilt krav til utdanning, arbeidserfaring og tilleggskompetanse. NYTILSETTE: Furene har eit mål om å tilsette rettleiarar med helse/pedagogisk/sosial høgskule utdanning. I tillegg ser Furene etter særskilt kompetanse innan psykisk helse, samtaleteknikk, undervisning og/eller kosthold/trening/ernæring. For tilsette som skal arbeide med tilrettelegging av arbeidsoppgåver for brukarar så ser vi etter personar med erfaring frå rettleiing av lærlingar, eller kundekontakt erfaring i tillegg til fagutdanning innan faget. KOMPETANSEHEVING: Furene har eit mål om at alle tilsette får dei sertifiseringar dei har behov for i arbeidet. Det er eit mål at alle rettleiarar i Furene AS har grunnkurset i MI for at alle skal ha eit felles grunnlag innan samtaleteknikk. I tillegg tilbyr vi tilsette vekttalsstudiar valt ut frå dei behova vi ser signal om framover når samfunnet og brukarane endrar seg. KARTLEGGING AV KOMPETANSE: Utdanningar på høgskule nivå i Furene ligg innafor områda helse/pedagogikk/sosial og økonomi. Tema som er viktige for Furene si tenestelevering t.d. MI, Karriererettleiing og Ernæring, levevanar og helse og det er fleire tilsette som har vekttalsstudiar innafor desse områda. Tilsette med marknadskunnskap, sals-erfaring, ide-utviklingskompetanse har Furene behov for i arbeid med teneste utvikling og arbeid med utviding av arbeidstreningsarenaer.. Rettleiingskompetanse, god realkompetanse samt personlege eigenskapar for å kome i kontakt med arbeidsgivarar og formidle brukarar er også viktige i Furene sitt arbeid. Furene AS i Noregstoppen Somme arbeidssøkarar står lenger frå arbeidslivet enn andre og treng rettleiing for å kome seg attende i jobb. I samarbeid med sju NAV- kontor gjer Furene AS denne formidlingsjobben så godt at bedrifta er rangert som nummer tre i landet på ei måling gjort av bransjeforeininga Attføringsbedriftene. Fagutviklings, og interesseorganisasjonen for landet sine 110 attføringsbedrifter. Godt samarbeid: Tett dialog og godt samarbeid mellom NAV og Furene AS gjennom heile attføringsprosessen er vesentleg for å oppnå gode mål og at ein skal lykkast med formidling til arbeid, meiner (f v) Åse Kristensen Pilskog, tiltaksansvarleg og sakshandsamar ved NAV Hareid, og teamleiar og jobbkonsulent ved Furene AS Inger Lise Molnes. Godt samarbeid med NAV -Samarbeidet Furene AS har med NAV-kontora på Søre Sunnmøre har vore vesentleg for å lykkast med dette arbeidet. Fokus på å få folk raskt attende i jobb, og eit næringsliv med behov for kvalifisert arbeidskraft er ein avgjerande faktor for dei gode formidlingstala. Tett dialog med NAV, brei kontaktflate mot bedriftene på Søre Sunnmøre, dyktige jobbkonsulentar og individuell tilpassa rettleiing for kvar enkelt arbeidssøkjar er nøkkelen for suksessen, meiner dagleg leiar ved Furene AS Hege Karete Hamre. NAV Hareid Ved NAV- kontoret på Hareid har dei sett god nytte i eit tett samarbeid med Furene AS også i innsøkingsprosessen til dei ulike tenestene Furene AS tilbyr. Sakshandsamarane tek kontakt med jobbkonsulentane på Furene med ønske om at dei kjem på ein såkalla trekantsamtale før eventuell innsøking, slik at ein i fellesskap får diskutert kva som vil vere mest formålstenleg for den einskilde. Sjølv om dette kanskje tek noko meir tid i innsøkingsprosessen, sparar det oss for tid seinare i avklaringsløpet, og vi er sikrare på å lykkast i forhold til å nå deltakarane sine mål, seier Åse Kristensen Pilskog som er tiltaksansvarleg og sakshandsamar ved NAV Hareid. Vi stiller gjerne på kort varsel. Dette ser vi gir resultat, seier teamleiar for konsulentane Inger Lise Molnes FURENE 4 Side 191

192 TILSETTE I FURENE AS Som undersøkinga frå Furene sine tilsette viser har vi lik ståstad, i tillegg ser dei tilsette føre seg at Furene gir ei klarare oversikt til samarbeidspartar over kva Furene tilbyr av tenester. Rett før jul sende vi ut ein oversikt over tiltak og tenester til alle NAV kontora. Det har vi fått gode tilbakemeldingar på frå NAV, og det kjem vi til å sende ut igjen kvart år. Furene tenker også å inviterer NAV kontora på omvisning og informasjonsmøtar. ARBEIDSTRENINGSARENA Furene har både eksterne og interne arbeidstreningsarenaer, og vi er heile tida opne for idear og samarbeid. Furene driv Bakk-Ola marka aktivitetssenter for Ørsta kommune og det er ein variert og god arbeidstreningsarena. Ørsta kommune har sett at samarbeidet er til gjensidig nytte både for brukarane av Bakk- Ola aktivitetssenter og Furene ser nytten av samfunnsintegrerande aktivitetar der brukarar arbeider i reelle arbeidsmiljø og får verdifull arbeidstrening. SPØRSMÅL I kva grad synest du at Furene AS tilpassar tilbodet sitt til den einskilde brukar sine behov? EIGENEVALUERING I svært lita grad I lita I mindre grad grad I noko grad I stor I svært Totals grad stor grad um Stor eller svært stor grad I Svært lita- til i noko grad % 24 % I kva grad synest du Furene AS arbeidar med å utvikle tenestene sine? I kva grad synest du Furene AS er flink nok til å involvere brukarane i attføringsprosessen? I kva grad synest du Furene AS gir brukarane den informasjonen dei treng om rettar og plikter som deltakar i tiltaket? I kva grad synest du Furene AS gir ei klar oversikt over kva som vert tilbydd av tenester? I kva grad synest du Furene AS har arbeidstreningsarenaer som er relevante for brukar sine behov? I kva grad synest du Furene AS har tilfredstillande kompetanse for å tilby dei tenestene dei gjer? I kva grad synest du Furene AS leverer i samsvar med bestilling frå NAV? I kva grad synest du Furene AS samarbeidar nok med andre aktørar som er viktige for brukaren sin attføringsprosess? % 62 % % 33 % % 29 % % 48 % % 67 % % 48 % % 29 % % 48 % Totalsum % 43 % LIVSKVALITET Furene sine tilsette meiner at Furene er gode på å tilpasse tilbodet til brukaren sitt behov og å involvere brukaren i attføringsprosessen. Brukarane er langt på veg einig i dette. Også 50% av NAV saksbehandlarane er enig i at Furene gjer godt arbeid med å involvere brukarane i attføringsprosessen. Heilheita av det arbeidet som blir gjort og den grada av oppfølging dei tilsette gjer er med på å gi brukaren betre livskvalitet. I brukarundersøkelsen seier 65% at dei er godt nøgde med at tida i Furene har vore med på å gi dei betre livskvalitet. EVALUERING/UNDERSØKELSE Desse undersøkingane vert no framover årvisse for samarbeidspartar/kundar, brukarar og tilsette. Brukarane vil få spørsmåla når dei vert avslutta i tiltak på Furene AS, eller ein gong pr. år for meir varige tiltak, og samarbeidspartar og tilsette vil få spørsmåla igjen til hausten Undersøkinga og spørsmåla er godkjende av NAV via samarbeid med bransjeforeininga Attføringsbedriftene og undersøkinga er på veg til å bli landsdekkande. Furene vil på sikt kunne samanlikne sine resultat med fleire liknande bedrifter. 5 Side 192

193 TILTAK OG TENESTER RAMME- OG ANBODSTILTAK Furene har rammestyrte tiltak der vi får søknadar frå alle 7 NAV kontora. Rammene på desse tiltaka vert justerte frå NAV fylke etter retningsliner med fastlagde fristar. Furene har venteliste på tiltaka APS og AB og kunne tenke seg ei auke av plassane i desse tiltaka. Når vi no har utvida APS med fleire spennande varierte arbeidsoppgåver så har vi kapasitet til å ta inn fleire. Furene har fleire arbeidstreningsarenaer på APS blant anna tekstil trykk, transport, montering, kjøken/kantine, reinhald, kontor og aktivitetar på eldresenteret Bakk-Ola marka. I det siste har vidaregåande skular kontakta Furene for å få hjelp til studentar dei ser føre seg som lærekandidatar. Det er personar som treng ein meir tilrettelagt praksis, og som ein ikkje ser føre seg tek fagbrev på vanleg måte. Furene noterer seg at verkstadindustrien tek kontakt for å få lokal arbeidskraft til hjelpearbeidar stillingar. Det kan gjere at nytten av tiltaket kvalifisering på mekanisk avdeling vil kunne auke. Furene har tilsett ein ny kvalifisert arbeidsleiar på avdelinga og brukarane får gode kvalifikasjonar dei tek med over i ordinær jobb. Furene har desse rammestyrte tiltaka: AB 40 plassar APS 25 plassar VTA 30 plassar KIA 6 plassar TIA 10 plassar Avklaringskurs med 15 deltakarar 4 x pr. år. Furene har i tillegg anbodsutsette tiltak der vi etter anbod har fått avtale med NAV om desse tiltaka. AMO kurs Vegen Vidare som vi hadde som underleverandør for attføringsbedrifta BRISK. AMO kurs Hjelpearbeidar industri som vi har i samarbeid med Kleven Maritime. Vidare hadde Furene eit kurs i samarbeid med hovudleverandør av kurset attføringsbedrifta Astero, UDI og Volda asylmottak. Dette er eit kurs for framandspråklege over 10 veker som skal gi dei god kompetanse innan anatomi, fysiologi, ernæring og pleie. Kurset vert undervist på engelsk og norsk og tolka på Dari. Pleieassistent kurs for framandspråklege i Volda. Furene tek mål av seg til å delta på anbodsutsette tiltak i større grad. Furene samarbeider med andre attføringsbedrifter og andre aktørar for å levere gode anbod. Nav Søre Sunnmøre startar denne veka opp eit 42-vekers AMO-kurs på Kleven Verft i Ulsteinvik. Deltakarane kjem frå ulike kommunar på Søre Sunnmøre, og kurset skal gje deltakarane kompetanse til å arbeide som hjelpearbeidarar på skipsverft. Tidlegare Aetat hadde lang erfaring med å arrangere AMO-kurs i verftsindustrien. Då Nav igjen tok kontakt med næringa, var det stor interesse for å kunne rekruttere lokale arbeidstakarar. Mange av dei arbeidssøkjande som NAV har registrert har stor arbeidslyst, men har ikkje funne rette arbeidsstaden. Særleg dei unge var motiverte for å arbeide i verftsindustrien. Vi hadde mange gode og motiverte søkjarar som ville delta, og 12 deltakarar har fått plass i denne omgang, seier leiar for NAV Ulsteinvik, Anne Karin Osnes. Etter ein anbodskonkurranse vart Furene AS i samarbeid med Kleven Maritime vald som tiltaksarrangør. Furene har lang erfaring med utvikling og gjennomføring av AMO-kurs, og samarbeidet med Kleven Maritime har resultert i eit praktisk retta kursopplegg, spesialtilpassa det eit skipsverft krev av grunnkompetanse. Samarbeidet med Kleven Maritime i utvikling og utarbeiding av kursopplegget har resultert i ei målretta og praktisk opplæring som vil vere spanande å prøve ut, seier prosjekt- og utviklingsleiar i Furene AS, Eldor Skeide Rutinerte instruktørar frå Kleven Verft vil stå for opplæringa i reelle arbeidsmiljø og normale arbeidssituasjonar. Teoriopplæringa vil vere praktisk retta. At Furene AS syter for læreplanar, oppfølging av deltakarane og kontakta mot NAV, gjer at vi kan konsentrere oss om den praktiske gjennomføringa, seier Monica Nipen i Kleven Maritime 6 Side 193

194 ANBODSUTSETTE TENESTER Furene er hovudleverandør av helsetenester, og samarbeider med andre attføringsbedrifter om levering av tenestene. Helsetenester gir tilbod om avklaring, oppfølging og arbeidsretta rehabilitering til personar med og utan arbeidsforhold. Personar kan mellom anna få individuelt tilpassa bistand til å avklare arbeidsmogelegheiter, styrke mogelegheiter til meistre arbeidsdagen, få oppfølging i forhold til gjennomføring av arbeid, eller tiltak og betre tilrettelegging av arbeidet. Furene leverer Helseteneste Avklaring, Oppfølging og Arbeidsretta rehabilitering. Her viser ein oversikt over antal saker helsetenester i 2010 og Helsetenester Furene Furene har også eit samarbeid med Muritunet AS om oppfølging av personar med overvektsproblem (ARRO). Furene gir då tilbod om oppfølging i 11 månader i etterkant av eit 4 vekers opphald på Muritunet. Oppfølginga består i å styrke den enkelte si arbeidsevne og medverke til meistring av helserelaterte og sosiale problem som hindrar deltaking i arbeidslivet. Furene leverer helsetenester til kommunane på Søre Sunnmøre og ARRO oppfølging til Søre Sunnmøre og til dei nærliggande kommunane i Sogn og Fjordane Fase 2 (11 månadar oppfølging hjå Furene AS) ARRO, ei suksess historie: Jan er ein 57 år gammal styrmann som er i ferd med å miste sitt helsesertifikat som sjømann på grunn av si overvekt. Fase 1 (4 veker opphald Muritunet) Jan deltok på alle aktivitetane under fase 1 utan begrensning. Han hadde stor glede av variert aktivitet og brukte mykje tid på eigen-trening som til dømes sykling. Fokus var å komme godt i gang med fysisk aktivitet, jobbe mot fleire måltid og mindre porsjonar, redusere kakeinntaket og finne eit sunnare alternativ til kveldskaffien. Etter opphaldet på Muritunet gjekk han rett om bord på båten. Denne tida brukte rettleiar på å kartlegge dei kommunale aktivitets tilboda på heimstaden til Jan. Det viste seg raskt at her ikkje var tilbod, korkje i regi av kommunen eller hjå kommersielle aktørar. Jan og rettleiar ble samde om å nytte naturen som treningsarena. Jan jobbar i ein turnus som var 6 timar på vakt, 6 timar fri, 8 timar på vakt og 4 timar fri. Ei arbeidsbelastning som gjorde at han ikkje hadde overskot til å trene. Han var opptatt av å få nok søvn mellom vaktene. Båten hadde treningsmuligheiter, men Jan fekk ikkje nytta desse. Rettleiar besøkte båten for å få betre innsikt i kvardagen om bord i ein fiskebåt. Resultatet vart at kokken på båten reduserte tilgangen til kake med 50 % og starta med sunnare ingrediensar i matlaginga. Jan har i prosjektperioden på 12 mnd. gått ned over 10 kg, et regelmessig og sunt, har redusert kakeinntak og er regelmessig på turar. I april var Jan med sjømannslegen og fekk sitt sjømanns-sertifikat for eit nytt år, som er maks for sjøfolk over 50 år, utan merknad. 7 Side 194

195 TILTAKSRESULTAT FOR 2011 Furene hadde 357 aktive tiltaksdeltakarar i 2011, det vil seie at det er så mange brukarar som har vore på Furene AS til ei kvar tid i Til samanlikning så var det 289 aktive deltakarar i 2010 og 224 aktive deltakarar i Det er ein auke i tal et på deltakarar som kan forklarast med at vi har Helsetenester og ARRO som ein større del av deltakarane i 2011 enn i førre år. MÅLOPPNÅING: Desse 357 aktive brukarane våre skal få best mogeleg hjelp til å nå sine individuelle mål for framtida. Brukarane deltek i utarbeiding/endring av framdriftsplan i samtalar med rettleiar, med å måle kor stor del av brukarane som når dei måla som er sett i framdriftsplanane til kvar einskild. Framover kjem denne målinga til å gjelde alle avslutta brukarar, men vi har starta med dei 73 brukarane som vart avslutta i tiltaka AB og APS i Ei konkret bestilling frå NAV gir eit godt utgangspunkt for å måle arbeidet Furene gjer, men brukarmedverknad er viktig for å sette realistiske mål for den einskilde. Det er brukaren som skal nå måla og arbeid er ikkje alltid målet. God samhandling med NAV er viktig både for å få spesifiserte bestillingar og for å få aksept på endringar i delmål undervegs i tiltaket. 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 0-25 % måloppnåing % måloppnåing % måloppnåing % måloppnåing 8 Side 195

196 GJENNOMSTRØYMING Tabellen øvst viser talet på deltakar som har starta i Furene i 2011 fordelt på tiltak. Til venstre finn vi ramestyrte og anbodsutsette tiltak, og til høgre anbodsutsette tenester. Tabellen i midten viser dei 130 brukarane som vart avslutta i 2011 fordelt på avdeling i dei rammestyrte og anbodsutsette tiltaka. Og den viser også dei 41 brukarane som vart avslutta frå anbodsutsette helsetenester. Talet på starta tiltaksdeltakarar pluss talet på slutta tiltaksdeltarar i løpet av eit år kallar vi gjennomstrøyming som vist på grafen nedst på sida. Furene hadde ei gjennomstrøyming på 401 brukarar i 2011 mot 326 i 2010 og 223 i Det er 44 % auke frå 2009 til Auken i gjennomstrøyming kan forklarast med at ein større del enn tidligare er brukarar av ARRO og Helsetenester. Til dømes har AB og AVKL si gjennom strøyming gått opp frå 149 i 2009, til 213 i 2010 og litt ned att til 184 i Side 196