DRIFTSASSISTANSEN I SOGN OG FJORDANE. VA-KONFERANSEN NOVEMBER 2008 Alexandra Hotel i Loen

Transkript

1 DRIFTSASSISTANSEN I SOGN OG FJORDANE VA-KONFERANSEN NOVEMBER 2008 Alexandra Hotel i Loen Informasjon frå Fylkesmannen v/gunn Helen Henne og Bjarne Nes

2 Fylkesmannen har ansvar for oppgåver knytt til: helse- og sosial barn og familie kommunal forvaltning landbruk samfunnstryggleik miljøvern utdanning og barnehage

3 Riksantikvaren (RA) Stortinget Regjeringa Miljøverndepartementet Statens forurensningstilsyn (SFT) Direktoratet for naturforvaltning (DN) Fylkesmannen/ miljøvernavd. Andre statsetatar på fylkesnivå Fylkeskommunen Kommunen

4 Kven er myndigheit for kva Sjå Veiviser i miljølovverket under MD si internettside under Lover og regler er/retningslinjer/2007/veiviser-imiljolovverket.html?id= eller via SFT si internettside: TA-2236 Veiledning til kommunane viser oversikt over kommunen sin myndigheit og plikter etter ureiningslova (jf. Punkt tabell 1).

5 Kven er vi hos Fylkesmannen i S&Fj. som arbeider med ureiningssaker! Gøsta Hagenlund Assisterande fylkesmiljøvernsjef Grete Haugan Senioringeniør Torunn G. Hønsi Overingeniør Bjarne Nes Senioringeniør Gunn Helen Henne Overingeniør Tilsette ved Fylkesmannen og kva vi jobbar med finn de også på (punktet Tilsette på framsida)

6 Tema for Fylkesmannen sin time Litt nytt om avløpsregelverket Litt nytt om fylkesmannen sitt tilsyn Kommunen som myndigheit på avløpssektoren med vekt på tilsynsoppgåver Arbeid med vassrammedirektivet Kva er det, og kva konsekvensar har det for kommunane generelt og for avløpssektoren spesielt?

7 Nytt om avløpsregelverket Forslag til endring i kapittel 11 i forureiningsforskrifta: FM sin heimel til å dele opp tettbebyggelse med utslepp til to eller fleire uavhengige resipientar fell bort FM får ny heimel til å utsetje fristen for avløpsanlegg for større avløpsanlegg i mindre følsomt område (inntil )

8 Nytt om fylkesmannen sitt tilsyn på miljøområdet Forvaltingstilsyn (Undersøking av kommunen som forvaltar av miljøvernlovgivinga) I 2008 (tilsyn i 3 kommunar i kvart fylke): Kommunen som forurensningsmyndighet for avfallsektoren (ulovleg avfallsfylling og forsøpling) Kommunen som naturforvaltningsmyndighet for å ivareta allmennhetens interesser for friluftslivet (ulovlege stengsel i strandsona og langs vassdrag) I 2009 Kommunen som myndigheit på avløpssektoren Barn og unge sin tilgang til friområde

9 Kommunen som myndigheit på avløpssektoren med vekt på tilsynsoppgåver (Innlegget byggjer m.a. på foredrag som vart halde under kurset om nytt avløpsregelverk i juni 2006) NB! SFT-rettleiar TA-2236/2007: Utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann Veiledning til kommunene - Utgave 1

10 Anlegg større enn 50 pe (personeiningar) i Tal anlegg større enn 50 pe Tal personar tilknytt Direkte utslepp Mekaniske Kjemiske Biologiske Kjemisk/biologisk Anna reinsing Tal anlegg totalt Kjelde: Statistisk sentralbyrå, februar 2007 (Rapport 2007/12).

11 Anlegg mindre enn 50 pe (personeiningar) i Tal anlegg mindre enn 50 pe Tal personar tilknytt Direkte utslepp Slamutskiljar Minireinseanlegg Infiltrasjon Sandfilter Anna reinsing Tal anlegg totalt Kjelde: Statistisk sentralbyrå, februar 2007 (Rapport 2007/12).

12 Kommunen sine roller på avløpssektoren Tenesteleverandør til folk og næringsliv. Leverer kommunaltekniske tenester. Fagetat Rådgjevar for utbyggjar (generelt og i søknadsfase). Saksførebuing og rådgjevar for politiske utvalg. Planarbeid på sektoren Anleggseigar Søkjar (fl) * Tiltakshaver/Utførande (pbl) Driftsansvarleg forureinar / Ansvarleg for eigne utsleppsløyve Myndigheitsutøvar (etter ureiningslova) Behandle utsleppssøknader / gje pålegg Føre tilsyn

13 Kommunen skal som driftsansvarleg/forureinar syte for: Registrering og oppbevaring av dokumentasjon om avløpsnett og overløp, reinseresultat og drift, naboklager (lukt, utslepp) mv. Uttak av prøver eller framskaffe alternativ dokumentasjon Analyser på relevante parameter i samsvar med forskrift / utsleppsløyve Vurdere analyseresultat Gjennomføre nødvendige tiltak / utbetringar Kontroll/overvåking av tilstand i resipient Rapportering (Kostra)

14 Kommunen som myndigheitsutøvar 1. Forureinsningsmyndigheit betyr: 1. Rett til å gje utsleppsløyve, rett til å gje pålegg/stille krav 2. Plikt til å føre tilsyn 2. Plikta til å føre tilsyn består i: 1. Organisere tilsynsarbeidet 2. Gjennomføre tilsynsarbeidet 3. Gjenomføre sanksjonar (når nødvendig) 3. Kva er tilsyn? 1. Kontroll av at utsleppskrav vert oppfylt 2. Kontroll av at prøvetaking skjer i samsvar med krav 3. Gjennomgang av dokumentasjon 4. Periodisk / regelmessig inspeksjon av drift m.v. 5. Oppfølging av avvik og pålegg om tiltak

15 Tilsynsprogram Kommunen bør ha planar for periodisk inspeksjon Formål: Sikre forutsigbarheit og likebehandling av anleggseigarar/løyvehavarar Gje tilsynsmyndigheten eit verktøy for systematisk oppfølging og gode rutinar for tilsynet Gje tilsynsmyndigheten eit verktøy for kontroll med status og utvikling på anlegg og i resipienten og med det Sikre dokumentert grunnlag for pålegg om tiltak

16 Kontroll etter kap. 12 (Avløpsanlegg < 50 pe) Følgje opp rapportering for private anlegg. Sjekke/kontrollere dokumentasjon Minirenseanlegg: Føreset godkjenning etter NS-EN evt. typegodkjent. Kontrollere utføring Følgje opp serviceavtale / gje ev. pålegg om tiltak Naturbaserte anlegg: Kontrollere at utføring in situ følgjer grunnlaget Periodisk kontroll av terrengutslag m.v. Følgje opp krav til slamtømming.

17 Kontroll etter kap. 13 (Avløpsanlegg < 2000 pe til ferskvann / elvemunning eller < pe til sjø. Tilsynsoppgåver: Kontrollere/følgje opp relevant dokumentasjon. M.a. Kreve rapportering fra private anlegg > 50 pe. ( 13-16) Kontrollere/følgje opp prøveuttak Følgje opp avviksmeldingar på ytre miljø Vurdere/følgje opp konsekvensar i resipienten

18 Kontrollere/følgje opp relevant dokumentasjon: Følgje opp at prøvetaking, prøvetakingsfrekvens og analysearbeid skjer i samsvar med forskrift og krav Kontrollere at reinseresultat er vurdert opp mot krav for anlegget Påtale avvik / krevje tiltak Kontrollere at den ansvarlege har oversikt og dokumentasjon over overløp og større lekkasjar på nettet Få inn og gjennomgå årsrapportar m/nødvendige opplysningar Private anlegg > 50 pe. ( 13-16) Offentlege anlegg > 50 pe Rapportere alle anlegg via Kostra ( 11-5).

19 Resipienten Kommunen skal/bør vurdere/følgje opp kva konsekvensar utsleppet har for resipienten med omsyn på: 1. Vasskvalitet Hygieniske konsekvensar Vedtekne miljømål Anna ureining (Eutrofiering). 2. Interessekonfliktar i høve til: Vassforsyning. (Vasskjelder, brønnar) Rekreasjon. (Bading, vassport, leikeplassar, friluftsliv) Næringsverksemd (Jordbruksvatning / Beitedyr) 3. Krav om tiltak Generelle prosessmessige eller tekniske tiltak Omgjering av utsleppsløyve / Bruk av fl - 18 og forvaltningsloven.

20 Oppsummering Kommunene har ansvar som: Anleggseigar / Ansvarleg forureinar og plikt til å syte for Drift av anlegg i samsvar med utsleppskrav / reinsekrav Prøveuttak og analysar som dokumenterer reinseresultat Vurdere analyseresultat og gjennomføre tiltak Framskaffe og ta vare på relevant dokumentasjon om reinseanlegg, avløpsnett, overløp, ulemper/klager mv. Rapportere relevante opplysningar til myndigheiten Forureiningsmyndigheit for påslepp til offentleg nett, enkeltutslepp < 50 pe og tettbebyggelse med utslepp mindre enn 2000 pe / pe. Dette vil seie: Rett og plikt til å stille krav Plikt til å føre tilsyn Rapportere relevante opplysningar til staten via Kostra.

21 Kurs / utdanningstilbod Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Bioforsk Jord og miljø tilbyr et kompetansegivende kurs som skal gi nødvendig kunnskap og opplæring for saksbehandling, planlegging og oppfølging av mindre avløpsanlegg i henhold til kapittel 12 i den nye forurensningsforskriften.

22

23 Kva er Vassrammedirektivet? Vedtatt av EU som direktiv 2000/60/EF Overbygging over anna regelverk, gir føringar for heilskapleg vassforvaltning Ambisiøse miljømål om god miljøtilstand Fokus meir på økologi/biologi enn vasskvalitet/kjemi Kunnskapsbasert forvaltning Medverknad på alle nivå; statlege etatar, kommunen og interesseorganisasjonar Arbeid etter vedtekne planer, handlingsplanar for å nå miljømåla

24 Forskrift om rammer for vannforvaltningen Vedtatt med verknad frå Gjeld for alt grunnvatn og overflatevatn : ferskvatn (elvar og innsjøar) brakkvatn og sjø (fjord og kyst) St.prp. 1 ( ): Forskrifta vil vere det viktigaste verktøyet for å gjere norsk vassmiljøforvalting meir heilskapleg og økosystembasert

25

26 1.(formål) Formålet med denne forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer med sikte på å oppfylle miljømålene, og sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for dette arbeidet

27 VRD Heilskapleg forvaltning av vatn

28 Vannregion, vannområde og vannforekomst...? Vannforekomst: En avgrenset og betydelig mengde av overflatevann, som for eksempel innsjø, magasin, elv, bekk, kanal, fjord eller kyststrekning, eller deler av disse, eller en avgrenset mengde grunnvann innenfor en eller flere akviferer. Kan vere stor eller liten: frå eit heilt vassdrag med heile sitt nedslagsfelt, til eit strekk på nokre hundre meter nederst ved utløpet av ei elv.

29 Vassregion Vestlandet

30

31

32 Mål om god miljøtilstand KARAKTERISERING AV RISIKO FOR IKKJE Å OPPNÅ MILJØMÅL IKKJE RISIKO MOGLEG RISIKO RISIKO KARAKTERISERING AV ØKOLOGISK og KJEMISK TILSTAND TILSTAND STATUS Høg God Moderat Dårlig Svært dårlig Miljømål tilfredsstilt Tiltak nødvendig

33 Miljømål 4. (miljømål for overflatevann) Tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand (...) 5, Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF): minst godt økologisk potensial og god kjemisk tilstand

34 SMVF

35 Miljømål kort sagt Basert på økologisk tilstand Høg status er naturleg tilstand, god status er nær dette Alle vassførekomstar skal karakteriserast Finne årsaker til at ein vassførekomst ikkje har god økologisk/ kjemisk status Identifisere framtidige belastningar Identifisere det totale bildet av bruksinteresser Generelt skal ein oppnå "god status" innan 2015 HØG GOD MODERAT DÅRLEG SVÆRT DÅRLEG Det kan gjerast unntak fra å oppnå dei høgaste miljømåla ut fra visse begrunna føresetnader

36 Tenkt eksempel på konklusjonar frå karakterisering av ein innsjø Meget god Levevilkår for ørret Overgjødsling Bakterier God Målsetting Målsetting Målsetting Moderat Dårlig Dagens tilstand Dagens tilstand Miljøgifter Målsetting Dagens tilstand Meget dårlig Dagens tilstand

37 Utfordringer

38 Tettbygde område

39 Påverknadar i sjø Kommunalt avløp Utslepp frå industri, akvakultur og landbruk Utslepp av miljøgifter Hamner, småbåthamner, cruisehamner Frukthagar Tilførslar via elv/ vassdrag

40 Vann-Nett Internettbasert, norsk og engelsk versjon Skal dekke to funksjonar: Saksbehandlingsverktøy (innlogging, med skrivetilgang) Innsynsløysing (open for alle) Store mengder data er lagt inn, men manglar framleis mykje detaljert kunnskap i områda for andre planfase

41

42

43 Karakterisering Oppfølging Tilstanden idag i høve til naturtilstanden Identifisere dei største problema/ påverknadane Vurdere behovet for å betre kunnskapsgrunnlaget ved meir overvåking/undersøking Planlegge tiltak for å betre miljøtilstanden Sette miljømål i tråd med direktivet sine krav: primært god økologisk status, men ev. lågare ambisjon etter analyse av samfunns- og miljøkonsekvensar av moglege tiltak Integrerte tiltak på tvers av sektorer og brukerinteresser Kostnadseffektivitet Forureinaren skal betale

44 Aktiviteter - sammenheng

45 Avrenning fra jordbruksområder

46 Urenset kloakk fra spredt bebyggelse

47 Så Kva betyr dette for kommunen? Auka fokus på område knytt til vasskvalitet der kommunen er Myndighet (f.eks avløp, landbruk, ureining) Tiltakshavar/ forureinar (f.eks avløp) Tidsfristar, forpliktelsar i forvaltningsplan Kostnader Arbeid Overvaking Tiltak Betre vasskvalitet

48 og på avløpssida? Auka oppfølging av private avløp Fungerer avløpsløysingar?..og kommunen sine eigne anlegg Fungerer avløpsløysingar? Behov for utbygging/oppgraderingar? Meir fokus på den økologiske effekten av utslepp, ikkje berre utsleppsgrenser/ reinsegrad Stryn vassområde: mange av foreslåtte tiltak i tiltaksanalysen er knytt til avløp

49 LUKKE TIL!