Sandnes - i sentrum for framtiden MODIG. Kvalitetsmelding for Sandnes-skolen 2013 SANDNES KOMMUNE

Transkript

1 MODIG Sandnes - i sentrum for framtiden Kvalitetsmelding for Sandnes-skolen 2013 SANDNES KOMMUNE

2 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Sammendrag... 5 Kapittel 1 Kvalitet i ledelse og kompetanseutvikling... 9 Hva kjennetegner skoler og skolesystemer som lykkes?... 9 Lederutvikling i Sandnesskolen Kompetanseutvikling i Sandnesskolen Kompetanseutvikling for ledere Kompetanseutvikling for lærere Lærende nettverk Konklusjon Kapittel 2 Grunnleggende ferdigheter i lesing og regning Grunnleggende lese- og regneferdigheter på barnetrinnet Refleksjon rundt resultater på barnetrinnet Utfordringer Grunnleggende lese- og regneferdigheter på ungdomstrinnet Utvikling i elevenes læringsutbytte fra 5. til 9. trinn Refleksjon over resultater Utfordringer Fritak Eksamen og grunnskolepoeng Veien videre aktuelle tiltak Kapittel 3 Elevenes lærings- og arbeidsmiljø Trivsel og mobbing Refleksjon over resultater Mestring, motivasjon og faglige utfordringer Faglig veiledning Refleksjon over resultater Arbeidsro Refleksjon over resultater Fravær Refleksjon Veien videre aktuelle tiltak Kapittel 4 Tilpasset opplæring Tilpasset opplæring Refleksjon over resultater

3 Spesialundervisning Ressursbruk til spesialundervisning Refleksjon over resultater og ressursbruk Spesialundervisning og kompetanse Ressurskrevende elever Veien videre aktuelle tiltak

4 Innledning Rådmannen legger med dette frem den fjerde kvalitetsmeldingen for Sandnesskolen. Innholdet i denne meldingen er basert på Utvalg for kultur og oppvekst sitt vedtak i sak 5/13 Innhold i skoles kvalitetsmelding for I denne saken vedtok politikerne at kvalitetsmeldingen skulle bestå av følgende kapitler: - Grunnleggende ferdigheter i lesing og regning - Elevenes arbeids- og læringsmiljø - Tilpasset opplæring. I tillegg til disse kapitlene vedtok politikerne også at følgende kapitler skulle legges til: - En mer praktisk ungdomsskole - Mobbing - Kvalitet i ledelse og kompetanseutvikling - Ressurskrevende elever - Fravær Da flere av disse emnene inngår som en naturlig del av de tre hovedkapitlene som rådmannen opprinnelig foreslo har de sistnevnte temaene i hovedsak blitt innlemmet i disse kapitlene. Temaet En mer praktisk ungdomsskole blir behandlet under kapittelet om grunnleggende ferdigheter. Mobbing og Fravær blir behandlet under kapittelet om elevenes arbeids- og læringsmiljø, mens de Ressurskrevende elevene blir omtalt i kapittelet om tilpasset opplæring. Temaet Kvalitet i ledelse og kompetanseutvikling behandles i et eget kapittel innledningsvis i dette årets kvalitetsmelding. De ulike områdene i denne kvalitetsmeldingen beskrives, i den grad det er mulig, med ulike kvantitative data. I tillegg til å sammenligne Sandnes kommune sine resultater med nasjonale resultater, foretas det også sammenligninger med landets ti største kommuner i de tilfellene hvor rådmannen har tilgjengelige data. I hvert kapittel er det minimum en refleksjon fra en skole. Dette er gjort for å belyse det aktuelle temaet fra en skoles ståsted, men også for å synliggjøre det systematiske arbeidet som skolene gjør for å bedre innhold og kvalitet i elevenes opplæringstilbud. Med unntak av det første kapittelet inneholder alle kapitlene en eller flere refleksjoner fra rådmannens side over de resultatene som presenteres, gjerne i lys av de tiltak som har blitt iverksatt på disse områdene i den senere tid. De tre siste kapitlene avsluttes med en presentasjon av aktuelle tiltak fremover. 3

5 4

6 Sammendrag I dette kapittelet vil rådmannen kortfattet beskrive hovedinnholdet og hovedfunnene i de enkelte kapitlene i årets kvalitetsmelding Kvalitet i ledelse og kompetanseutvikling I det første kapittelet presenterer rådmannen hva som kjennetegner skoler og skolesystemer som lykkes, og i hvilken grad dette gjenfinnes i dagens leder- og kompetanseutviklingsprogram i Sandnesskolen. Nyere forskning viser at vellykkede skoler og skolesystemer har få, men klare mål med fokus på elevens læring og at de greier å skape eierforhold og engasjement rundt målene sine i hele personalet. Grunnen til at de lykkes med dette er at de fokuserer på kapasitetsbygging, kollektivt arbeid og systemisk tilnærming for å nå de målene de har satt seg og for å løse de utfordringene de har. Vellykkede skoler bruker resultatene sine til en åpen refleksjon rundt hva skolen lykkes og hva den ikke lykkes med, sett opp mot vedtatte mål. De bruker primært resultater til å måle egen fremgang og avventer utviklingstrend over en treårsperiode før de endrer planer og strategier. I denne prosessen bidrar alle ansatte med sine erfaringer og sin kompetanse. Det er åpenhet rundt egen praksis, og normalt at både ledelse og andre ansatte observerer og gir tilbakemelding på andres praksis. Slik sikres overføring av kunnskap, og det legges til rette for at ny kollektiv kunnskap kan skapes og ny kapasitet utvikles med utgangspunkt i den enkeltes kompetanse og erfaring. Suksessrike skoler og skolesystemer kjennetegnes også ved at de bruker nettverksarbeid aktivt. Nettverkenes arbeid kjennetegnes ved effektivt lederskap og at de har fokus på elevenes måloppnåelse. Nettverkene har også fokus på spesifikk praksis og de innhenter eksterne aktører for å lære av dem, men også for å lære fra seg. I dette kapittelet viser rådmannen hvordan dagens leder- og kompetanseutviklingsprogram i Sandnesskolen i svært stor grad bygger på forskningen og funnene som er presentert over. Formålet med lederutviklingsprogrammet er å styrke skoleledernes analytiske og organisatoriske ferdigheter og deres endringskompetanse for å sikre best mulig utnyttelse av skolens samlede kompetanse og ressurser med tanke på best mulig læringsresultater for elevene. For å lykkes med dette gis skolelederne teoretisk input om lærende organisasjoner, gode evalueringskulturer, verdsettende ledelse, og analyse- og endringsprosesser. Som en del av lederutviklingsprogrammet får skolene også innføring i flere nyttige verktøy, blant annet PULS. PULS er et analyseverktøy som gjennom en kombinasjon av kvantitative og kvalitative data raskt gir skolene et overblikk over sine suksesser og utfordringer. Lederutviklingsprogrammet legger også til rette for erfaringsutveksling og kompetanseutvikling gjennom ulike ledernettverk. Kompetanseutviklingen i Sandnes-skolen er preget av langsiktighet og kontinuitet. Den vektlegger videreutdanning både for ledere og lærere i tillegg til etterutdanning for alle ansatte. Etterutdanningen gis primært gjennom kurs til ressurspersoner på valgte satsingsområder, og opprettelse og utvikling av lærende nettverk med fokus på utvikling av profesjonell kapital og kapasitetsbygging både på den enkelte skole, og for hele Sandnes-skolen. 5

7 Grunnleggende ferdigheter Resultatene på de nasjonale prøvene høsten 2012 viser at Sandnes-elevene oppnår bedre resultater enn gjennomsnittet i de ti største kommunene i landet på 5. trinn.. I regning reduseres andelen svake elever samtidig som andelen flinke elever øker for 5. år på rad. Hovedårsaken til dette er at det har vært en veldig positiv utvikling i jentenes regneferdigheter i hele perioden. I lesing er resultatene litt svakere enn i 2011 På 8. trinn er det for første gang en positiv utvikling i resultatene på den nasjonale leseprøven ettersom andelen svake lesere ikke har økt og andelen flinke lesere har gått opp hos det kullet som gjennomførte de nasjonale prøvene. Når dette er sagt så er det på de nasjonale prøvene på 8. trinn at Sandnes-skolen har størst forbedringspotensial. Dette tyder på at rådmannen må opprettholde fokuset på økt læringstrykk på mellomtrinnet også kommende år. Eksamensresultatene våren 2012 var litt svakere enn i 2011 og etter tre år med en økning i grunnskolepoengene i Sandnesskolen gikk også disse litt ned i Det er imidlertid positivt at eksamensresultatene i matematikk går opp etter et økt fokus på dette faget de siste årene Innføring av Ny Giv og valgfag på ungdomstrinnet har gitt ungdomsskolene økt mulighet til mer praktisk tilrettelegging av opplæring. I dette kapittelet presenteres Øygard hvordan de legger til rette for en mer praktisk opplæring på ungdomstrinnet Rådmannen vil fremover ha fokus på å innføre Ny Giv-metodikken på hele ungdomstrinnet for slik å tilrettelegge for bedre opplæring for svakt presterende elever. Parallelt med dette vil en jobbe for å videreutvikle tilbudet for de flinkeste elevene blant annet ved å legge til rette for at flere barneskoleelever skal kunne jobbe med kompetansemål på ungdomstrinnet. Rådmannen vil også fortsatt ha et spesielt fokus på læringstrykket på mellomtrinnet. Ser en på resultatene på de nasjonale prøvene på 9. trinn så viser disse at Sandnes-skolen løfter elevenes resultater bedre enn landsgjennomsnittet og på leseprøven er det ingen andre storbykommuner som løfter elevene så mye som ungdomsskolene i Sandnes. I 2012 innfridde ungdomskolene også målet om at andelen svakt og sterk presterende elever på de nasjonale prøvene skal øke mer enn snittet for ASSS-kommunene fra 5. til 9. trinn. Fritakspraksisen på de nasjonale prøvene i Sandnes-skolen er fortsatt noe mer liberal enn ønskelig og rådmannen vil derfor opprettholde fokuset på at enkeltskoler må legge seg på strengere fritakspraksis i forkant av de nasjonale prøvene høsten

8 Elevenes arbeids- og læringsmiljø Elevenes tilbakemeldinger i Elevundersøkelsen våren 2013 bekrefter et godt læringsmiljø i Sandnes-skolen. Trivselen blant elevene er fortsatt økende og øker for 5. år på rad. Andelen elever som oppgir at de blir mobbet ukentlig eller oftere går ned og andelen elever som oppgir å ha blitt utsatt for digital mobbing er svært lav. Sandnes-elevene opplever i stor grad at de har lærere som motiverer dem. En høy andel av elevene kjenner godt til hva de skal lære i fagene og antallet elever som oppgir at de får jevnlige tilbakemeldinger på hva de bør gjøre for å bli bedre i fagene øker. Elevene opplever også litt mindre uro i klasserommet enn tidligere år. Den positive resultatutviklingen i forhold til mobbing og trivsel skyldes etter rådmannens oppfatning et langvarig fokus på dette overfor skolene og økt kompetanse på dette området, både på den enkelte skole og hos Altona. Innføring av trivselslederprogrammet på mange barneskoler har også bidratt til denne positive utviklingen. Ser en på de nylig vedtatte resultatmålene for Sandnes-skolen så innfris resultatmålet knyttet til mobbing og skolene er også på god vei til å innfri resultatmålene knyttet til trivsel. Rådmannen vil fremover ha fokus på hvordan lærerne i større grad kan involvere elevene i vurderingen av eget arbeidet, da dette er et område som elevene rapporterer svak tilfredshet med. Rådmannen vil også opprettholde fokuset på klasseledelse overfor skolene med tanke på å redusere uroen i timene ytterliggere og dermed øke læringstrykket. I dette kapittelet presenteres også skolenes rutiner for oppfølging av elevfravær og Altonas viktige rolle i forhold til kompetansebygging på dette området. Rådmannen opplever at skolene jevnt over jobber målrettet og riktig for å håndtere fravær på en best mulig måte. Skolens ledelse kjenner godt til skolens ansvar i denne type saker og de fleste skolene er også godt kjent med det utvidede kommunale og statlige støtteapparatet i forhold til disse elevene. De viktigste tingene å ta tak i på dette området fremover er å sikre enda bedre rutiner for fraværsføring på barnetrinnet og å få på plass en skikkelig rapporteringsrutine for elevfravær til rådmannen for alle grunnskoler i kommunen. Tilpasset opplæring Den årlige oppfølgingen av skolene gjennom kommunens kvalitetssystem viser at den tilpassede opplæringen i Sandnesskolen kjennetegnes av stor variasjon i tilnærmingen til lærestoffet og at opplæringen skjer nærmest mulig den enkelte elev. Etter at skolene tidligere har uttrykt at det er utfordrende å gi de flinkeste elevene en god nok tilpasset opplæring tyder utviklingen i resultatene på de nasjonale prøvene på at skolene er blitt bedre til å møte også disse elevenes behov. Lærertettheten har i de senere årene økt i Sandnes-skolen og ligger litt over snittet for de ti største kommunene i landet. Dermed innfris resultatmålet om at lærertettheten i Sandnes-skolen skal ligge på gjennomsnittet for de ti største kommunene i landet. I 2012 var ressursbruken på skole litt høyere enn snittet for de ti største kommunene i landet, og disse ressursene har skolene brukt til økt lærertetthet ute i klasserommet. I 2012 var den aller største økningen i lærertettheten på småskoletrinnet, mens lærertettheten gikk ned på mellomtrinnet. 7

9 Det er fortsatt ulikheter mellom skolene i forhold til hvordan de jobber med tilpasset opplæring og andelen elever med rett til spesialundervising varierer mellom skolene. Andelen elever som mottar spesialundervisning har økt litt fra 2011 til 2012, men er fortsatt lavest blant storbyene og godt under landsgjennomsnittet. En nærmere analyse av tallene kan tyde på at de siste års fokus på tidlig intervensjon overfor skolene og barnehagene begynner å gi resultater. Økningen i andelen elever med spesialundervisning fører til at andelen av skolens totale ressurser som brukes til spesialundervising øker noe. Det viktigste fokuset for rådmannen fremover på dette området vil være organisering og lærertetthet på mellomtrinnet. På mellomtrinnet øker kravene til en elevenes læring og enkeltelevers utfordringer med å oppnå den ønskede faglige progresjonen blir mer synlig. Da er det viktig å sikre en tilstrekkelig lærertetthet til å kunne følge opp disse elevene med ulike organisatoriske løsninger før de ender opp med behov for spesialundervisning. Avslutningsvis i dette kapittelet presenterer rådmannen hvilket tilbud som ressurskrevende elever med store og sammensatte hjelpebehov får i Sandnesskolen. Her gir Trones, Altona og de forsterkede avdelingene på Giske og Lundehaugen svært viktige bidrag. 8

10 Kapittel 1 Kvalitet i ledelse og kompetanseutvikling FAKTA: Sandnes-skolens lederutviklingsstrategi har fokus på: - Få men klare mål med fokus på elevenes læring - Å bruke de rette driverne til å skape endring og å utvikle gode endringsledere - Å utvikle profesjonell kapital og å bygge kapasitet gjennom å utnytte hele skolens kompetanse - Å videreutvikle en god evalueringskultur med fokus på refleksjon og åpenhet rundt egne resultater - Balanse mellom støtte og krav Sandnes-skolen satser på målrettet kompetanseutvikling i form av: - Videreutdanning for ledere og lærere - Etterutdanning for alle ansatte - Lærende nettverk innenfor valgte satsingsområder Kvalitet i ledelse og kompetanseutvikling er en forutsetning for å lykkes med å forbedre kvaliteten på opplæringstilbudet i skolen og er en forutsetning for alt skoleutviklingsarbeid. I dette kapittelet vil rådmannen innledningsvis gjøre rede for hva som kjennetegner skoler og skolesystemer som lykkes. Dette vil bli etterfulgt av en presentasjon av hvordan rådmannen legger til rette for kompetanseog lederutvikling for å utvikle kvaliteten på Sandnesskolen. Hva kjennetegner skoler og skolesystemer som lykkes? De mest anerkjente skoleforskerne de to siste ti-årene har kommet frem til noen felles kjennetegn på gode skoler og gode skolesystemer Gode skoler og skolesystemer: 1. Har få, men klare mål med fokus på elevenes læring 2. Bruker de rette driverne til å skape endring. 3. Har fokus på å utvikle profesjonell kapital og bygger kapasitet på egen skole gjennom å utnytte hele skolens kompetanse 4. Har en god evalueringskultur med fokus på refleksjon og åpenhet rundt egne resultater 5. Er utviklingsorienterte og har gode endringsledere som er dyktige både på initierings- implementerings- og institusjonaliseringsfasen Skoler og skolesystemer som lykkes har få mål, som de til enhver tid fokuserer på. Disse målene skal bidra til å styrke elevenes læring og de har ofte et sterkt fokus på å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter. Det som kjennetegner vellykkede skolesystemer er at det greier å skape eierforhold og engasjement rundt disse målene i hele personalet. For å lykkes med dette har de fokus på at disse målene skal: Skape en indre motivasjon hos de ansatte og elevene Legge til rette for kontinuerlig utvikling og forbedring Inspirere til teamarbeid og kollektivt arbeid og involvere alle ansatte og elever 9

11 For å implementere disse målene fokuserer suksessrike skoler på kapasitetsbygging, kollektivt arbeid og systemisk tilnærming til problemene. For at målene skal skape en indre motivasjon hos de ansatte må de appellere til menneskenes grunnleggende verdier og etiske og moralske overbevisning. Vellykkede skolesystemer har fokus på å redusere forskjeller blant elevene ved å løfte de svakeste elevene samtidig som en også ser de flinke elevene. De lykkes med å skape engasjement ved å fokusere på enkeltindividene og hvilken forskjell den enkelte ansatte kan gjøre for å endre deres fremtid. Vellykkede skoler og skolesystemer kjennetegnes av: Felles verdier, mål og visjoner Et kollektivt ansvar for elevenes resultater Profesjonell nysgjerrighet og refleksjon Fokus på læring i alt samarbeid Individuell læring og gruppelæring som går hånd i hånd men hvor gruppelæring har størst fokus. Åpenhet, nettverk og partnerskap Inkludering, gjensidig tillit, respekt og støtte Forskning viser at det er vesentlig for medlemmene i en lærende organisasjon å ha en felles visjon, og slik jobbe i felleskap og dele erfaringer for å nå vedtatte målsettinger. De skolene som har felles mål for utvikling av skolen som organisasjon og forbedring av pedagogisk praksis, lykkes best. Vellykkede skolesystemer har åpenhet om resultater, men de bruker ikke resultater til rangering og stiller heller ikke enkeltpersoner til ansvar for resultatene. I stedet brukes resultatene til en åpen diskusjon rundt hva skolen lykkes og hva den ikke lykkes med, sett opp mot vedtatte mål. I denne refleksjonsprosessen bidrar alle ansatte med sine erfaringer, sin kompetanse og egen praksis. Slik legger en til rette for intern overføring av kunnskap i egen organisasjon og åpner for at ny kollektiv kunnskap kan skapes og ny kapasitet utvikles med utgangspunkt i den enkeltes kompetanse og erfaring. Resultatene av disse analysene og drøftingene følges deretter opp med tiltak både på gruppenivå og enkeltindividnivå. Gode skoler kjennetegnes også ved at de i denne prosessen også tar på alvor ubehagelige resultater og ikke bare bagatellisere dem. Lederne ved disse skolene evner å kombinere støtte og utfordring på en god måte, er fleksible og kombinerer krav til resultater med gode relasjoner til sine ansatte og elevene. Vellykkede skoler bruker primært resultater til å måle egen fremgang og avventer utviklingstrend over en treårsperiode før de endrer planer og strategier. Når de sammenligner egne resultater med andre skoler skjer dette med skoler med tilsvarende forutsetninger og elevgrunnlag. Det som også kjennetegner vellykkede skoler er at de legger til rette for deling internt på skolen og i samarbeid med andre skoler. Det er åpenhet rundt egen praksis og det er normalt at både ledelse og andre ansatte observerer og gir tilbakemelding på praksis. Skolene kjennetegnes også av at de ansatte er i en kontinuerlig læringsprosess hvor de fortløpende evaluerer og korrigerer egen undervisningspraksis, både individuelt og i fellesskap, og identifiserer de kritiske suksessfaktorene som de kan ta med seg videre for å forbedre skolens opplæring. Vellykkede skoler er med andre ord alltid i en kontinuerlig utviklingsprosess hvor forbedring av undervisningspraksis bygger på forskningsbasert kunnskap, direkte observasjon, analyse, tilbakemeldinger og lærernes egne erfaringer og kjennskap til elevene. Alt dette samlet bidrar til å skape ny erkjennelse. 10

12 Suksessrike skoler og skolesystemer bruker nettverksarbeid aktivt. Nettverkenes arbeid kjennetegnes ved effektivt lederskap og at de har fokus på elevenes måloppnåelse. Nettverkene har også fokus på spesifikk praksis og de innhenter eksterne aktører for å lære av dem, men også for å lære fra seg. Vellykkede skoler og skolesystemer har erkjent at god undervisning: Er krevende og variert Krever lang utdannelse og mye trening Perfeksjoneres gjennom kontinuerlig forbedring Innebærer kloke avgjørelser som bygger på fakta og erfaring Er et kollektivt ansvar Derfor har de fokus på lærernes kompetanse og hvordan denne skal utvikles. Hvordan passer så dette inn med lederutvikling og kompetanseutvikling i Sandnesskolen? Lederutvikling i Sandnesskolen Den vedtatte kvalitetsplanen for Sandnesskolen har et eget kapittel med fokus på ledelse og her presiserer rådmannen at hovedmålet med lederutviklingstiltakene i Sandnesskolen er å styrke skoleledernes evne til å vise retning, og sette mål for skoleutviklingen på egen skole. Dette skal skje gjennom grundig refleksjon og analyse av skolens resultater og organisering og en bevisst bruk av skolens ressurser. På denne bakgrunn, og med utgangspunkt i den jevnlige kvalitetsoppfølgingen av skolene har rådmannen identifisert følgende fokusområder i lederutviklingsprogrammet for perioden : Analysekompetanse Endringskompetanse Organiseringskompetanse, forstått som evnen til å utnytte begrensede ressurser mest mulig effektivt Formålet med dagens lederutviklingsprogram er å: Styrke skoleledernes analytiske kompetanse Styrke skoleledernes endringskompetanse Utvikle skoleledernes evne til å implementere organisatoriske strukturer og systemer som fremmer best mulig læringsmiljø for elevene i Sandnesskolen Sikre best mulig utnyttelse av skolenes samlede kompetanse og ressurser Øke skoleledernes kompetanse til å drive skoleutvikling på vitenskapelig grunn Det overordnede målet er at dette igjen skal føre til økt læring hos elevene. Dagens lederutviklingsprogram har fokus på et felles teorigrunnlag som følges opp med felles verktøy og lærende nettverk på alle nivå. Felles teorigrunnlag Lærende organisasjon Dagens lederutviklingsprogram har fokus på at Sandnesskolen skal være en lærende organisasjon hvor skolens ledelse legger til rette for samhandling og erfaringsutveksling både internt på egen skole og eksternt med andre skoler og samarbeidspartnere slik at taus kunnskap og ulike perspektiver kan synliggjøres og slik skape grobunn for ny og utvidet kunnskap. For å lykkes med dette fokuserer lederutviklingsprogrammet på at ledelsen må legge til rette for personlig mestring og god gruppelæring gjennom hensiktsmessig organisering av personalet og en helhetlig tilnærming til alt utviklingsarbeid ved egen skole 11

13 Felles mål og verdier og god evalueringskultur Lederutviklingsprogrammet fokuserer videre på viktigheten av at skolens ledelse legger opp til å utvikle og dele felles mål og verdier og skolene får faglig påfyll i forhold til hva som må til for å lykkes med dette. Videre vektlegges viktigheten av egen progresjon og fokuset på det neste utviklingsnivået og hva som må til for å lykkes med å nå dette nivået. For å fremme gode refleksjoner rundt dette benytter en seg av både kvantitative data og kvalitative data fremskaffet ved hjelp av verktøy fra aksjonslæringen. Grunnideen i aksjonslæringen er at det først og fremst er gjennom kritiske og systematiske refleksjoner over daglige erfaringer og praksis at man når frem til ny erkjennelse. Ved å koble disse refleksjonene opp mot eksisterende læringsresultater, sette i gang nye tiltak, for deretter å igjen evaluere disse opp mot nye resultater, legger man til rettet for en god evalueringskultur som utnytter styrkene ved både kvalitative og kvantitative data og hvor skolens ledelse og de ansatte kontinuerlig kan evaluere kvaliteten på egen opplæring. Verdsettende ledelse Lederutviklingsprogrammet har fokus på at all ledelse i Sandnesskolen skal være verdsettende. Med dette menes en ledelse som har fokus på å videreutvikle de gode sidene ved elevenes læringsmiljø og de ansattes sterke sider. I verdsettende ledelse ligger det også at ledelsen støtter de ansatte samtidig som de stiller krav. Kravene stilles imidlertid slik at de oppleves som nyttige og motiverende for den enkelte og verdsettende ledere greier å balansere forholdet mellom støtte og krav på en prestasjonsfremmende måte. Lederutviklingsprogrammet gir faglig påfyll rundt hvordan skolelederne kan lykkes med dette. Analysekompetanse og kunnskap om endringsprosesser Lederutviklingsprogrammet har også fokus på å styrke skoleledernes kompetanse på hvilke kriterier som skal legges til grunn og hvilke informanter og metoder som skal benyttes når analyser skal gjennomføres. Dernest hvordan de dataene man besitter kan sammenfattes for å gi den informasjonen skolene trenger på en grei og oversiktlig måte. For å bistå skolene med dette arbeidet har rådmannen gått til anskaffelse av PULS Pedagogisk utviklingsspeil - som raskt gir skolene en oversikt over sine ulike læringsresultater. Teorien rundt endringsprosesser tar utgangspunkt i hva som kjennetegner de ulike fasene av en endringsprosess. Skolelederne får gjennom lederutviklingsprogrammet innføring i ulike modeller som en kan benytte seg av gjennom endringsprosessen for å sikre økt grad av måloppnåelse. Det faglige påfyllet i lederutviklingsprogrammet gis både av eksterne bidragsytere, men også av rådgivere i kommunaldirektørens stab med kompetanse innen temaer som analyse og endringsledelse. Felles verktøy PULS Pedagogisk utviklingsspeil For å bistå skolene har rådmannen gått til anskaffelse av et nytt analyseverktøy PULS. I dette verktøyet får skolene en rask oversikt over sine læringsresultater og elevenes tilbakemeldinger i den årlige Elevundersøkelsen. Disse resultatenes presenteres på en fargeskala med fire farger. Rødt indikerer at skolens resultater på det aktuelle området befinner seg blant de 25 prosent svakeste i landet. Rent konkret innebærer dette f. eks at en skole med rødt på mobbing befinner seg blant de 25 prosent av skolene hvor elevene opplever mest mobbing. Tilsvarende innebærer grønt at skolenes resultater befinner seg blant de 25 prosent beste i landet. Slik gir systemet skolenes raskt oversikt over hvor de har 12

14 forbedringsområder og skolene kan deretter gå dypere inn i analysen av disse utfordringene ved hjelp av PULS og andre tilgjengelige analyseverktøy som tilbys av Utdanningsdirektoratet. PULS kombinerer skolenes resultater med kvalitetsbeskrivelser som er inndelt i fire nivåer, hvor 1 er lavest og 4 er høyest. Kvalitetsbeskrivelsene for Sandnesskolen tar utgangspunkt i de nylig vedtatte utviklings- og resultatmålene og er utarbeidet i samarbeid med et representativt utvalg rektorer. Hvert nivå er beskrevet med noen konkrete kjennetegn. Når disse kvalitetsbeskrivelsene kobles opp mot relevante læringsresultater og brukertilbakemeldinger synliggjøres et gap som danner utgangspunkt for gode refleksjoner og videre utviklingsarbeid på den enkelte skole med tanke på hva som må til for å nå neste kompetansemål. Slik bidrar systemet til kontinuerlige læringsog refleksjonsprosesser med fokus på elevenes læring, et av kjennetegnene på suksessrike skoler. Verktøyet brukes aktivt av rådmannen i forbindelse med de årlige utviklingssamtalene og har blitt tatt svært godt i mot av rektorene. PULS angir også inputverdier, det vil si informasjon om levekår, elevenes og de foresatte bakgrunn, indikatorer som forskning har vist at har stor betydning for elevenes læringsresultater. Disse presenteres også ved hjelp av fargeskala med fire farger på samme måte som skolens resultater presenteres. Pr. dags dato angis det kun inputdata for kommunen samlet, men i løpet av kommende skoleår er det planen å få inn disse indikatorene for den enkelte skole. Da vil det bli enda enklere for skolene å sammenligne sine resultater med sammenlignbare skoler og å se om man lykkes med å bedre elevenes læringsresultater mer enn det som er forventet. Denne tilnærmingsmåten har vi også sett at kjennetegner vellykkede skolesystemer Skolevandring Skolevandring er et verktøy som er hentet fra aksjonslæringen. Det er inspirert av Management by wandering around (Trueman 1991). Kort oppsummert handler dette om at skoleledere oppsøker læringssituasjoner i kortere sekvenser, observerer og noterer hva som skjer og samtaler med lærerne i etterkant. Det som observeres tar gjerne utgangspunkt i innmeldte ønsker fra de ansatte eller skolens vedtatte fokusområder, f. eks vurdering. Skolevandring er et glimrende verktøy for å få innblikk i hvordan vedtatte tiltak og endringer gjennomføres ute i klasserommet. Når det brukes med en verdsettende innfallsvinkel kan det være et glimrende verktøy for å sikre god iverksetting av vedtatte mål og tiltak ute i klasserommet. Det kan også bidra til å identifisere kritiske suksessfaktorer for å lykkes med endring og være et middel til å spre god og riktig undervisningspraksis og å spre åpenhet rundt egen praksis i hele organisasjonen. Lærende nettverk på alle nivå Suksessrike skoler og skolesystemer kjennetegnes ved at de legger til rette for kollektive læringsprosesser gjennom nettverk hvor en gruppe mennesker, gjennom godt lederskap, kan tilegne seg ny og utvidet kunnskap som overstiger den enkelte og gruppens opprinnelige kompetanse. For å legge til rette for denne type læring har rådmannen i større og større grad siden 2009 lagt til rette for ulike lærende nettverk både for ledere og ulike typer ressurspersoner. For skoleledere har Sandnesskolen pr. dags dato følgende lærende nettverk: EU-nettverk i samarbeid med Helsingborg kommune Regelmessige fagsamlinger for alle skoleledere Utvidede områdenettverk for alle skoleledere Områdenettverk for rektorer 13

15 Nettverkssamlingene i regi av rådmannen er bygget opp etter dialogkonferansemodellen. Formålet med dialogkonferansemodellen er å danne grunnlag for god læring gjennom refleksjoner, felles teorigrunnlag og eksempler fra praksis. Dialogkonferansestrukturen kombinerer plenumspresentasjoner med refleksjoner i grupper på tvers og refleksjoner knyttet til virkeligheten på egen skole. Samlingene starter alltid med teori, forankring av begreper og modeller for å skape en felles forståelse av det aktuelle teamet. Dette følges opp med eksempler fra praksis for å skape økt gjenkjennelse til det aktuelle temaet blant deltagerne. Deretter blir nettverksdeltagerne delt inn i grupper på tvers hvor det reflekteres på bakgrunn av deltagernes erfaringer og kompetanse, ny teori og de praktiske eksemplene som er blitt lagt frem. På bakgrunn av hva den enkelte har lært og deres meninger om hva som er lurt å gjøre, settes det mål for videre utvikling og tiltak. Disse deles i plenum til slutt. Ved å bruke denne strukturen oppnår man: Å synliggjøre ulike perspektiver ved et tema/problemområde At utvikling og implementering kan skje samtidig At teori belyser praksis og gjør den mer forståelig Langsiktige og forpliktende utviklingsprosesser Rådmannen har så langt svært positive erfaringer med å benytte seg av dialogkonferansemodellen i Sandnesskolens utviklingsarbeid. 14

16 Skoleutvikling på Buggeland skole Buggeland skole har Blikk for læring som sin visjon. Denne gir retning for vårt arbeid med skoleutvikling. Skoleledelsen bygger på aksjonslæringsteori, som tar utgangspunkt i personalets erfaringer og refleksjoner for å skape utvikling. Ledelsen jobber også bevisst med å skape et verdsettende miljø i personalet. Gjennom forskningsbasert teori belyser og drøfter vi ulike tema i samspill med erfaringer fra klasserommet. Skoleledelsen vektlegger gode møter med lærerne. Det er derfor avgjørende for utviklingen at ledelsen deltar aktivt i ulike prosesser på skolen. Dette skjer ved at en f. eks har ukentlige møter i ressursgruppa som jobber med Vurdering for læring og jevnlige møter med ressurspersoner i lesing og regning. Skoleledelsen deltar også på fagsamlinger og kurs sammen med ressurspersoner og refleksjonsgrupper med kollegiet. Ledelsen bedriver også skolevandring på de ulike trinn. På skolevandringen observerer ledelsen med utgangspunkt i utviklingsmål og har refleksjon med trinnet i etterkant. Skolen har hatt de samme utviklingsmålene over flere år. Delmålene blir årlig evaluert og justert. Vi ser at det er en styrke å jobbe med målene over tid. Det er viktig at målene har en betydning for det arbeidet lærerne gjør med elevene. Skolen prioriterer å gi kompetanseheving til lærerne innenfor utviklingsområdene. Skolen har utarbeidet et godt system for bruk av tid til ulike oppgaver utenom undervisning. For pedagogisk personal fordeles denne tiden til tre ukentlige møtepunkter. To trinnmøter og et felles møtetidspunkt for hele personalet. For å jobbe systematisk med skoleutvikling, er den tiden vi har avsatt ukentlig med hele lærerkollegiet den viktigste. Vi prioriterer at møtene med hele personalet blir brukt til Suksesskriterier for utvikling på Buggeland Visjon som gir retning Skoleledelsen deltar aktivt Jevnlig refleksjon Læringsbevisst kollegium Utviklingsmål over tid å arbeide med utviklingsmålene. Informasjon gir vi gjennom korte morgenmøter og ukentlige infoskriv. Helt siden skolen startet opp, har kollegiet jobbet mot å få en felles forståelse for læring. Lærerne får kunnskap om teori og forsking som vi bruker tid til å reflektere rundt. Det er viktig å sette av tid til å reflektere rundt våre erfaringer: Hva vi har gjort? Hva har vi lært av det vi har gjort? Hva er lurt å gjøre videre? Personalet får gjerne konkrete oppdrag som de skal prøve ut i klasserommet. Basert på flere runder med utprøving, deling i personalet og refleksjon, søker vi å finne en felles praksis for vår skole. Lærerne opplever da en trygghet i valgene vi gjør. Disse er forankret på forskning og blir erfart og justert over tid. Personalet er engasjert og opplever å være i en kontinuerlig læringsprosess. I møtene settes søkelyset på å erkjenne og verdsette de erfaringene og refleksjonene som personalet legger fram. I personalet har det etter hvert utviklet seg en bevisstgjøring og selvinnsikt til egen profesjon. Lærerne er stolte av arbeidsplassen sin, og det har blitt en kultur for at vi stadig kan gjøre ting bedre. Utviklingsarbeid er en kontinuerlig læringsprosess og bør i størst mulig grad handle om elevens læring. 15

17 Kompetanseutvikling i Sandnesskolen Kompetanseutviklingen i Sandnesskolen kjennetegnes av langsiktighet og kontinuitet. Det har vært en omfattende satsing på kompetanseutvikling siden 2009, både i form av videre- og etterutdanning og gradvis også økt satsing på lærende nettverk. Den store satsingen på kompetanseutvikling skjer primært på bakgrunn av en erkjennelse om at lang og god utdanning er en viktig forutsetning for å lykkes med å legge til rette for god læring. Samtidig er Sandnesskolen inne i en fase med stor utskifting av lærere. Rektorene ved flere av skolene melder at mange av lærerne som går av med pensjon, har en større faglig fordypning enn mange yngre lærere. I denne prosessen er det viktig å opprettholde og styrke det faglige nivået i Sandnesskolen. Dette må skje gjennom videreutdanning, kompetansedeling og erfaringsutveksling mellom skolene i kommunen. Det er også lærermangel i dagens Norge og sterk konkurranse om å tiltrekke seg de beste lærerne. Rådmannen ønsker å tiltrekke seg dyktige lærere gjennom det sterke fokuset på kompetanseutvikling og erfaringsdeling. Ser en fokusområdene for kompetanseutviklingen så har disse stort sett vært de samme i hele perioden og opprettholdes i den nylig vedtatte kompetanseutviklingsstrategien for Dagens fokusområder er: - Å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter og ferdighetene i lesing og regning - Fremmedspråk (engelsk, spansk, fransk) - Språkopplæring for flerspråklige elever - Tilpasset opplæring og elevenes læringsmiljø Den nye kompetanseutviklingsstrategien for perioden ble behandlet av Utvalg for kultur og oppvekst i mai Rådmannen har derfor valgt å redegjøre mer kortfattet for hvilke typer kompetanseutviklingstiltak som tilbys både ledere og ansatte. Rådmannen henviser til UKO 38/13 for en enda mer grundig redegjørelse for all kompetanseutvikling som skjer i Sandnesskolen. Det er utviklet egne kompetanseutviklingstilbud både for ledere, lærere og andre ansatte Kompetanseutviklingstiltakene både for ledere og lærere er inndelt i videreutdanning, etterutdanning og lærende nettverk. Andre ansatte får tilbud om etterutdanning og deltagelse i lærende nettverk. Etterutdanning defineres som all planlagt og systematisk kompetanseutvikling individuell, gruppebasert eller skolebasert som ikke gir studiepoeng. Kompetanseutvikling for ledere Lederne får tilbud om videreutdanning i form av deltagelse på den statlige rektorskolen. Alle skolelederne i Sandnes, som ikke har videreutdanning innenfor ledelse, blir oppfordret av rådmannen til å søke rektorskolen. Siden denne ble innført i 2010 har det årlig deltatt 3-5 skoleledere fra Sandnesskolen. Rektorskolen har følgende innhold: Elevenes læringsresultater og læringsmiljø Styring og administrasjon Samarbeid organisasjonsbygging, veiledning av lærere Utvikling og endring Lederrollen I tillegg til dette er det 9 skoleledere som tar en master i ledelse og aksjonslæring og som nå jobber med sin avsluttende masteroppgave. Disse masteroppgavene vil kunne gi viktige bidrag i det videre arbeidet med skoleutvikling i kommunen. Skolelederne vil bli oppfordret til å dele 16

18 nyervervet kunnskap og forskning med de andre skolelederne i kommunen gjennom de lærende nettverkene som i dag er på plass. Alle skoleledere deltar i etterutdanning og lærende nettverk gjennom lederutviklingsprogrammet som er beskrevet tidligere i kapittelet. Kompetanseutvikling for lærere Lesing som grunnleggende ferdighet Regning som grunnleggende ferdighet Vurdering for læring Læringsledelse (klasseledelse)- spesielt rettet inn mot ungdomsskolestrategien Spesialpedagogikk Norsk som andrespråk Lærere i Sandnesskolen får tilbud om videreutdanning gjennom Kompetanse for kvalitet, som er et økonomisk spleiselag mellom læreren, kommunen og staten. Lærere som får tilbud om videreutdanning er anbefalt av sine ledere. Det tilbys videreutdanning innenfor følgende fag: Norsk Matematikk Engelsk Leseopplæring Fremmedspråk (Fransk og spansk) Ledelse i skolen for lærere Spesialpedagogikk Norsk som 2. språk Kommunaldirektøren ser på Kompetanse for kvalitet som et viktig og positivt redskap for å øke kompetansen blant lærerne i Sandnesskolen. Ordningen bidrar til å oppfylle nylig vedtatte utviklings- og resultatmål, og tilfredsstille de kompetansekravene som vil bli stilt til lærerne i årene fremover. Lærere som får tilbud om videreutdanning gjennom denne ordningen gis bindingstid og pålegges å videreformidle nyervervet kompetanse til de andre ansatte ved skolen. I tillegg til dette har kommunen også et videreutdanningstilbud for lærere som ønsker å utdanne seg til veiledere for nyutdannede lærere. Satsingsområdene innenfor etterutdanning er: Lærende nettverk Alle skolene blir oppfordret til å ha ressurspersoner innenfor de skisserte satsingsområdene over. Disse ressurspersonene blir invitert til å delta i lærende nettverk. Målet med de lærende nettverkene er å tilrettelegge for gode strukturer for kompetansedeling på ulike fagområder og i forhold til ulike målgrupper. På nettverkssamlinger veksles det som på ledernettverkene mellom faglig påfyll, erfaringsutveksling og det å legge frem gode eksempler fra praksis. Fagpersoner fra ulike kompetansemiljø inviteres inn etter behov. De lærende nettverkene har vist seg å være svært meningsfulle og utviklende. Det utføres mye godt arbeid av dyktige ansatte på de ulike skolene i Sandnes, som det er viktig og meningsfylt å dele med andre. Det viktigste arbeidet til ressurspersonene foregår likevel på egen arbeidsplass i etterkant av lærende nettverk. Da skal de andre ved skolen involveres, og det må settes mål for videre utvikling og tiltak. Ressurspersonene vil være viktige bidragsytere i den videre gjennomføringen av lederutviklingsprogrammet til Sandnesskolen og implementeringen av ungdomskolestrategien. Ungdomsskolemeldingen og dagens lederutviklingsstrategi bygger på skolebasert kompetanseutvikling. Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på 17

19 egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid i forhold til ett eller flere fag- eller fokusområder. Erfaringsdeling og spredningstanken er essensiell i kompetanseutviklingen. Sandnesskolen har gjennom sitt fokus på aksjonslæring, opparbeidet seg god erfaring med erfaringsdeling på tvers av skoler i nettverk med ressurspersoner. For å lede de ulike lærende nettverkene i vurdering og regning har rådmannen engasjert kommunale ressurspersoner. Disse ressurspersonene samarbeider tett med ansvarlige rådgivere hos kommunaldirektøren, ulike fagmiljø, og de har også bistått skolene med faglig påfyll. Modellen med faglige ressurspersoner ønsker kommunaldirektøren å videreføre. Konklusjon Rådmannen har i dette kapittelet forsøkt å synliggjøre at lederutviklingen i Sandnesskolen har fokus på: - Få men klare mål med fokus på elevenes læring - Å bruke de rette driverne til å skape endring og å utvikle gode endringsledere - Å utvikle profesjonell kapital og å bygge kapasitet gjennom å utnytte hele skolens kompetanse - Å videreutvikle en god evalueringskultur med fokus på refleksjon og åpenhet rundt egne resultater - Balanse mellom støtte og krav Rådmannen har så langt positive erfaringer med denne strategien, og den er også i tråd med det som forskning anbefaler for å utvikle gode skoler og gode skolesystemer. Når det gjelder kompetanseutviklingen i Sandnesskolen så er denne preget av langsiktighet og kontinuitet. Den vektlegger videreutdanning både for ledere og lærere i tillegg til etterutdanning for alle ansatte. Etterutdanningen gis primært gjennom kurs til ressurspersoner på valgte satsingsområder, og opprettelse og utvikling av lærende nettverk med fokus på utvikling av profesjonell kapital og kapasitetsbygging både på den enkelte skole, og for hele Sandnesskolen. 18

20 Kapittel 2 Grunnleggende ferdigheter i lesing og regning FAKTA Den positive utviklingen i elevenes regneferdigheter på 5. trinn fortsetter for 5. år på rad Det er en positiv utvikling i elevenes leseferdigheter på mellomtrinnet Andelen elever på de to laveste mestringsnivåene reduseres mer enn snittet for ASSS-kommunene fra 5. til 9. trinn Andelen elever på de to høyeste mestringsnivåene øker mer enn snittet for ASSS-kommunene fra 5. til 9. trinn Utviklingen i elevenes læringsresultater er totalt sett svakest på mellomtrinnet Målet om at Sandneselevenes eksamensresultater og grunnskolepoeng skal være bedre enn snittet for ASSSkommunene innfris ikke i 2012 NASJONAL MÅLSETTING: Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv LOKALE MÅLSETTINGER: I Sandnes-skolen opplever alle elevene fremgang og mestring Eksamensresultater og grunnskolepoeng skal være bedre enn snittet for ASSS-kommunene Andelen elever på de to laveste mestringsnivåene på nasjonale prøver skal reduseres mer enn snittet for ASSSkommunene fra 5. til 9. trinn Andelen elever på de to høyeste mestringsnivåene på nasjonale prøver skal øke mer enn snittet for ASSSkommunene fra 5. til 9. trinn Skolens gjeldende læreplan, Kunnskapsløftet har definert følgende grunnleggende ferdigheter: Å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy I dette kapittelet vil rådmannen redegjør for Sandnes-elevenes grunnleggende leseog regneferdigheter. Disse blir primært målt gjennom nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn. Siden 2010 har det også vært mulig å følge de samme elevgruppenes progresjon både på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Dette gjør de nasjonale prøvene til et godt redskap for skoleeier til å vurdere kvaliteten på den enkelte skoles arbeid med de grunnleggende ferdighetene. Sandnes-elevenes resultater vil i dette kapittelet bli sammenlignet med resultater på nasjonalt nivå og resultatene for de største kommunene i landet, de såkalte ASSS-kommunene. Kapittelet vil forsøke å analysere bakgrunnen for de resultater som oppnås og beskrive hvilke tiltak som er iverksatt og hvilke tiltak som planlegges iverksatt for å fortsette arbeidet med å styrke Sandnes-elevenes grunnleggende lese- og regneferdigheter. Ettersom skoleeiers oppdrag til skolene har vært å redusere andelen elever som presterer på laveste nivå og øke andelen flinke elever vil hovedvekten av illustrasjonene ha dette som utgangspunkt. I tillegg til dette vil rådmannen også redegjøre for hvordan ungdomskolene jobber med praktisk tilrettelegging av undervisningen gjennom en egen refleksjon fra Øygard ungdomsskole. 19

21 De nasjonale prøvene skal kartlegge i hvilken grad elevenes grunnleggende leseferdigheter er i samsvar med læreplanens mål etter henholdsvis fire og sju års skolegang. Analysene av resultatene fra de nasjonale prøvene danner grunnlag for iverksetting av forbedrings- og oppfølgingstiltak rettet både mot skolen, elevgrupper og enkeltelever. Resultatene fra de nasjonale prøvene på 5. trinn er inndelt i tre mestringsnivåer. Elever på mestringsnivå 1 anses å ha svake ferdigheter i forhold til hva som forventes på dette årstrinnet, mens elever på mestringsnivå 3 innehar tilsvarende høy kompetanse. Nasjonale prøver på 8. trinn operer med fem mestringsnivåer. Mestringsnivå 1 og 2 indikerer svake forutsetninger for videre læring Grunnleggende lese- og regneferdigheter på barnetrinnet LESEFERDIGHETER 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Nasjonale prøver 2012, 5. trinn lesing, fordeling på mestringsnivå 23,3 21,2 25,0 25,8 27,0 25,8 37,8 37,5 29,1 29,8 25,1 28,2 45,5 47,4 47,6 48,5 49,4 49,4 46,6 43,1 47,3 46,4 44,8 41,6 31,2 31,4 17,3 20,9 27,4 25,7 23,6 24,7 24,3 27,1 27,6 25,4 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Nasjonalt Snitt Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 ASSS Resultatene på årets nasjonale prøver i lesing viser en liten økning i andelen svake lesere og en liten reduksjon i andelen flinke lesere, sammenlignet med tilsvarende prøver i Økningen i andelen elever med svake leseferdigheter skyldes primært noe flere svake jentelesere. Trenden med noe svakere resultater ser en også på nasjonalt nivå og blant de fleste storbyene. Dette tyder på at vanskelighetsgraden på årets nasjonale prøve var noe høyere enn tilsvarende prøve i Når dette er sagt har andelen flinke elever i Sandnesskolen kun vært høyere en gang, og det var på den nasjonale leseprøven høsten

22 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Nasjonalt Snitt ASSS FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Nasjonalt Snitt ASSS Progresjon i de grunnleggende leseferdighetene på mellomtrinnet ,1 14,7 3,9 3 0, ,6 27,8 27,2 28,1 24,7 25,9 25,8 21, ,8 1,6-1,2 1,5 1, ,2 42,7 38,9 33,9 27,3 30,331,6 33,334,233,532,4 35,9 14,213,2 15,6 5,3 9 8,5 10, ,6 8,9 9,7 5. trinn M-nivå 1 5. trinn M-nivå 3 8. trinn M-nivå trinn M-nivå4+5 Endring Endring Ser en på utviklingen i elevenes leseresultater på mellomtrinnet, her presentert i form i endring av andel svake og flinke lesere på mellomtrinnet ser en at det er en positiv utvikling i Sandnesskolens resultater. Mens Sandnes-elevene tidligere år har hatt litt dårligere utvikling i leseresultatene sine enn gjennomsnittseleven i landet og ASSSkommunene på mellomtrinnet er denne utviklingen nå snudd. Andelen svake lesere er stabil og litt bedre enn tilsvarende utvikling nasjonalt og blant storbyene samtidig som andelen flinke lesere øker litt mer enn snittet for landet og de ti storbykommunene i ASSS-nettverket. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Nasjonale prøver 2012, 8. trinn lesing, fordeling på mestringsnivå 7,8 19,8 17,4 12,2 9,1 8,9 10,6 10,5 11,2 12,4 10,3 12,0 19,5 20,9 22,0 23,5 23,2 23,4 21,7 22,7 26,4 24,9 31,5 23,7 40,6 37,9 39,3 39,8 41,6 38,9 41,1 32,7 39,7 38,9 38,6 33,9 23,7 17,6 20,2 21,0 19,4 18,7 19,4 18,4 20,5 16,4 18,6 11,1 8,40 3,60 7,40 8,80 8,60 8,40 6,00 7,80 7,50 5,20 7,60 7,17 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Nasjonalt Snitt Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå 5 21

23 REGNING 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 19,7 51,3 28,9 Nasjonale prøver 2012, 5. trinn regning, fordeling på mestringsnivå 39,9 35,2 45,7 46,0 14,4 18,8 22,2 20,9 49,9 49,3 27,9 29,8 31,6 28,2 23,4 26,5 25,8 24,5 27,3 48,3 49,7 51,5 49,8 51,2 49,8 49,3 20,1 22,1 25,0 23,7 23,0 25,6 23,4 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Nasjonalt Snitt ASSS Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Årets nasjonale prøver i regning på 5. trinn bekrefter den positive utviklingen i elevenes regneferdigheter etter småskoletrinnet. For 5. år på rad er det en økning i andelen elever på mestringsnivå 3. Siden de nasjonale prøvene i 2008 har denne andelen økt jevnt fra 24,1 prosent til 31,6 prosent i dag. Parallelt med dette har også andelen svakt presterende elever gått ned fra 26,8 prosent i 2008 til 20,1 i prosent i år. Mens guttene hele tiden har oppnådd til dels meget gode resultater har det vært en svært positiv utvikling i jentenes regneferdigheter i perioden fra Andelen svakt presterende jenter har gått ned fra 30,2 til 21,5 prosent samtidig som andelen jenter med meget gode regneferdigheter i den samme perioden har økt fra 15,8 prosent til 29 prosent. Blant storbyene er det kun Oslo og Bærum som i 2012 oppnådde bedre resultater enn Sandnesskolen og årets resultat ligger også klart over tilsvarende resultater på nasjonalt nivå. 22

24 ARBEID MED REGNING PÅ SØRBØ SKOLE Sørbø skole har flere år på rad hatt gode resultater i regning. Vi mener at dette skyldes en del bevisste grep fra skoleledelsens side. Vi har ansatt mange lærere med matematikkompetanse. Dette gjør at elevene får god matematikkundervisning som selvsagt gir gode regneferdigheter. Vi er av den oppfatning at lærerstaben vår har en positiv holdning til faget, noe vi tror smitter over på elevene Vi har høyt fokus på lesing i matematikk og jobber med begreper. Dette mener vi er lurt ift å gi elevene gode ferdigheter i regning MILL (Mange Intelligenser, Læringstiler og Læringstiler), vårt pedagogiske fundament, gir oss verktøy til å drive variert undervisning. Ved bruk av varierte undervisningsformer, er vi av den oppfatning at vi får motiverte elever. I forhold til matematikkfaget er vårt inntrykk at elevene våre er jevnt over godt motiverte. Dette gjør at de er interesserte i faget og dermed blir nysgjerrige. Motiverte og nysgjerrige elever er et godt utgangspunkt for å gi elevene gode regneferdigheter i alle fag. Vi har egne matematikkdager der elevene jobber med faget en hel dag på varierte måter Stasjonsundervisning og delingstimer blir brukt til å jobbe med kjernefagene og grunnleggende ferdigheter. Vi mener at bruk av delingstimer og stasjonsundervisning er gunstig med tanke på elevenes læring, og da er det lurt å fokusere på bl.a. grunnleggende ferdigheter som regning Læreverket i matematikk har fokus på grunnleggende ferdigheter. Dette er selvsagt gunstig for elevene. Siden nasjonal prøve i regning er en nettbasert prøve, mener vi at det er viktig at elevene forberedes på prøveformen slik at prøveformen i seg selv ikke blir en forstyrrende faktor som påvirker resultatene negativt. Det betyr at elevene øver på eksempelprøvene i forkant slik at de er vant med prøveformen 23

25 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Nasjonalt Snitt ASSS FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Nasjonalt Snitt ASSS Progresjon i de grunnleggende regneferdighetene på mellomtrinnet ,2-1,4 14, ,6 27,8 21,6 26,3 27,5 25,9 27,9 25,3 1,9 1,9-0,7 3,6 4,5-1,4 0,1 2,5 1,8 0,5 1, ,2 42,7 33,9 30,3 31,6 38,9 33,334,233,532,4 35,7 25,6 5,5 7 6,7 4,9 6,5 6,6 9,4 5,9 5 7,4 6,7 6,5 5. trinn M-nivå 1 8. trinn M-nivå 1+2 Endring 5. trinn M-nivå 3 8. trinn M-nivå4+5 Endring Ser en på progresjonen i elevenes resultater på mellomtrinnet så er ikke utviklingen like positiv som på lesefronten. Spesielt gjelder dette utviklingen i andelen svakt presterende elever. Dette er en ny trend i forhold til tidligere år hvor det har vært en bedring i elevenes regneferdigheter etter mellomtrinnet. På den positive siden registrerer vi at andelen elever med meget gode regneferdigheter utvikler seg i tråd med tilsvarende Ser en på progresjonen i elevenes resultater utvikling i storbyene og på nasjonalt nivå. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Nasjonale prøver 2012, 8. trinn regning, fordeling på mestringsnivå 8,4 25,2 19,7 14,9 10,0 11,7 16,9 12,0 12,7 10,6 12,2 14,2 17,2 20,3 19,0 19,9 21,3 21,5 22,9 20,2 23,0 22,0 21,5 28,0 44,1 38,1 41,2 40,6 34,3 39,5 40,3 38,3 40,7 39,7 38,9 32,3 22,9 18,0 21,4 22,7 22,7 16,8 20,3 21,2 22,0 21,8 20,0 11,7 7,30 2,70 5,00 6,60 5,90 5,10 4,80 6,00 6,30 3,90 6,10 5,36 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Nasjonalt Snitt Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå 5 Refleksjon rundt resultater på barnetrinnet Resultatene på de nasjonale prøvene høsten 2012 bekrefter den positive utviklingen i elevenes læringsresultater etter småskoletrinnet. På de nasjonale prøvene på 5. trinn oppnår Sandnes-elevene bedre resultater enn flertallet av landets ti største kommuner, de såkalte ASSS-kommunene. Årets resultater på den nasjonale regneprøven på 5.trinn er det beste resultatet for Sandnesskolen siden nasjonale prøver ble innført i Når resultatene også viser en jevn positiv utvikling i alle år siden 2007 tyder dette på at de grepene som har blitt gjort de senere årene gir resultater. Ser en på enkeltskolers resultater er det kun 3 skoler som oppnår 24

26 svakere resultater enn landsgjennomsnittet og 3 skoler som oppnår resultater Malmheim er de barneskolene som oppnår best resultater. Disse skolene har imidlertid få elever og enkeltelevers resultater får dermed stor innflytelse på utviklingen av resultatene fra år til år. Blant de ordinære barneskolene skiller Austrått og Sørbø skoler seg ut med signifikant bedre resultater enn kommunegjennomsnittet. Ser en på spredningen av elevene på ulike mestringsnivåer mellom skolene så er denne, med et par unntak, mye mindre enn tidligere år. Mens andelen elver på laveste nivå tidligere år har variert mellom 0 og prosent er tilsvarende tall for til 45,5 prosent. Dette tyder på at en er i ferd med å redusere noe av de markante forskjellene mellom skolenes resultater, noe rådmannen har jobbet målrettet med de siste årene. Ser en på tilsvarende tall for den nasjonale leseprøven er utviklingen enda mer positiv. Her varierer andelen elever på laveste mestringsnivå fra 0 til 37,2 prosent, en markant endring fra 2011 hvor en skole hadde 58,3 prosent av elevene sine på det laveste mestringsnivået. Resultatene på leseprøven viser en liten tilbakegang fra tilsvarende tall i 2011, men det er kun på leseprøven i 2011 at andelen flinke lesere har vært høyere. Dette tolker rådmannen dit hen at de grepene som har blitt gjort i forhold til den første leseopplæringen gir resultater. I den årlige kvalitetsoppfølgingen av skolene registrerer rådmannen at skolene har blitt bedre på å følge opp resultatene av de nasjonale kartleggingene på 1-3. trinn og til å sette inn adekvate tiltak i form av f. eks intensive lesekurs. Mange barneskoler benytter seg også etter hvert av SOLverktøyet som har gitt svært positive leseresultater i Gjesdal kommune og rådmannen forventer derfor etter hvert også å se enda bedre leseresultater i Sandnesskolen. tilsvarende landsgjennomsnittet. Soma og Elevenes resultatoppnåelse på de nasjonale prøvene etter endt barneskoleopplæring er noe svakere enn på 5. trinn. I storbysammenheng er det her Sandnes kommune oppnår de svakeste resultatene. De foregående årene har det vært i regning at Sandnes-elevene har hatt den mest positive utviklingen. Dette er ikke tilfellet i år. De neste nasjonale prøvene vil vise om dette var et forbigående fenomen i Da er det positivt å kunne konstatere at den negative utviklingen som tidligere har vært i elevenes leseferdigheter nå er snudd. Rådmannen er av den oppfatning at den positive utviklingen i regneresultatene på 5. trinn kommer som et resultat av bevisste satsinger de senere årene, spesielt knyttet til kompetanseutvikling. I regning har barneskolene de senere årene utpekt ressurspersoner som har deltatt på kursrekker i regi av Mona Røsseland som er ansatt ved det nasjonale matematiksenteret v/ntnu. Disse kursrekkene har blant annet hatt fokus på undervisning av praktisk matematikk. Ressurspersonene brukes i dag aktivt på skolene for å gi tips og rådgivning til andre lærere i forhold til regneundervisning. Mange skoler bruker også disse personene til å analysere de årlige resultatene på nasjonale prøver og til å gi tips til endringer og forbedringer i undervisningen basert på disse analysene. Barneskolene har også de senere årene bevisst knyttet til seg lærere med høyere fagkompetanse i matematikk og en god del barneskoler har opprettet egne fagseksjoner knyttet til matematikk, spesielt på mellomtrinnet. Videreutdanning av lærere innenfor matematikk gjennom Kompetanse for kvalitet har også bidratt til å styrke barneskolenes matematikkkompetanse. I etterkant av den to-årige kursrekka i regi av Mona Røsseland har rådmannen opprettet egne regnenettverk for ressurspersonene i regning, hvor en får 25

27 jevnlig faglig påfyll og kan presentere og reflektere over egne og andres erfaringer. Disse driftes av en egen ressursperson og inngår som en del av stillingen til en prosjektmedarbeider ved Vitenfabrikken som har fått i ansvar å hjelpe skolene med å bruke Vitenfabrikkens utstillinger til mer praktisk anvendt matematikkopplæring. Når det gjelder den positive utviklingen i elevenes leseresultater på mellomtrinnet så er rådmannen av den oppfatning at dette primært skyldes et økt fokus på den andre leseopplæringen, utdanning av lesespesialister gjennom Kompetanse for kvalitet og mer bevisst analyse og oppfølging av resultatene på de nasjonale prøvene. Etter en svak utvikling i elevenes leseferdigheter på de nasjonale prøvene i lesing på 8. trinn både i 2010 og 2011 har kommunaldirektøren de siste par årene satt fokus på viktigheten av den andre leseopplæringen. Lesetekstene på mellom- og ungdomstrinnet stiller høyere krav til elevenes leseferdigheter knyttet til å hente elementer fra ulike deler av teksten for å skape forståelse. Det er også høyere krav til bruk av bakgrunnskunnskaper og refleksjon og bearbeidelse av teksten mens en leser. Dette er noe som barneskolene har satt fokus på de siste par årene, og so beskrives på en glimrende måte i refleksjonen fra Høle skole. Parallelt med dette har skolene også blitt mye bedre til å analysere resultatene på de nasjonale leseprøvene både på 5. og 8. trinn og å gjøre endringer i undervisningsoppleggene sine med utgangspunkt i disse. Det økte fokuset på en mer målrettet bruk av resultatene på de nasjonale prøvene har også ført til en økende erkjennelse blant skolens ansatte om at lærebøkene ikke alltid dekker læringsmålene i Kunnskapsløftet noe som gradvis åpner opp for bruk av mer varierte opplæringskilder og metoder ute på skolene. Utfordringer Ser en på resultatene på de nasjonale prøvene på barnetrinnet, inkludert de nasjonale prøvene på 8. trinn som i praksis måler elevenes læringsutbytte ved endt barneskoleopplæring er det fortsatt på mellomtrinnet at Sandnes-elevene har størst utviklingspotensial. For å opprettholde den positive utviklingen i elevenes leseferdigheter og styrke elevenes regneferdigheter er høy og riktig kompetanse av avgjørende betydning. Da er det en utfordring at barneskolene i større og større grad sliter med å ansette gode klasseledere med ønsket kompetanse i basisfag som matematikk og lesing. De lærerne som besitter denne kompetansen er svært ettertraktet arbeidskraft i regionen, både blant andre kommuner og i lokalt næringsliv. Selv om det i 2012 var mindre forskjeller i skolenes resultater enn tidligere år er det fortsatt en utfordring at disse er for store i Sandnesskolen. For å sikre den positive tendensen fra årets prøver og som til dels også ble synliggjort i 2011 er det viktig å fortsette fokuset på felles kompetanseutviklingstiltak og å styrke analysekompetansen på utvalgte barneskoler slik at disse kan iverksette enda mer målrettede tiltak for å styrke elevenes læringsresultater. 26

28 Grunnleggende lese- og regneferdigheter på ungdomstrinnet Utvikling i elevenes grunnleggende lese- og regneferdigheter på u-trinnet 9,3 8 8,1 7,7 11,1 9,1 8,9 7,7 7,9 9,5 8,3 5,1 Tabell x: Endring i andel elever på nivå 3-5 fra 8. trinn 2011 til 9. trinn 2012 Nasjonal leseprøve 9,7 2,9 5,1 3,5 5,4 8,5 3,8 9,1 7,3 4,4 6,9 6 Tabell x: Endring i andel elever på nivå 3-5 fra 8. trinn 2011 til 9. trinn 2012 Nasjonal regneprøve Etter at ungdomsskoleelevene i Sandnes de to foregående årene til dels har hatt en svakere utvikling i sine grunnleggende lese- og regneferdigheter enn det som har vært tilfellet for gjennomsnittseleven i landet og de ti største byene har dette snudd på de nasjonale prøvene i Resultatene til Sandnes-elevene både i lesing og regning ligger godt over snittet både for landet som helhet og ASSSkommunene. I lesing er det ingen storbyer som har hatt større økning i andelen flinke lesere enn Sandnes og i regning er det kun Fredrikstad og Bergen som har en litt større økning i andel flinke elever. 27

29 Lesing på Høle er. Lesing er så mykje meir enn kva me tidlegare blei presentert. Me veit nå at lesing er meir enn avkoding. Me veit også at lesing er meir enn forståing. Me veit at elevane våre ikkje er ferdig med leseopplæringa sjølv om dei kan lese ein tekst og svare på spørsmåla etterpå. Først og fremst tenkjer me at lesing handlar om målretting. Elevane må vite kvifor dei skal lese dei ulike tekstane. Så lenge dei veit føremålet med lesinga, kan dei etterpå klare velje lesemåte ut frå føremål. Me tenkjer at det å målrette lesinga er viktig heilt ned til dei minste trinna. Dersom dei klarer å bli medvitne om at me alle faktisk endrar lesemåte alt etter føremålet med lesinga, er dei komme langt i eigen leseprosess. For å hjelpe elevane å målrette lesinga si, gir me elevane våre leseoppdrag. Elevane må ofte lese same tekst fleire gonger, men heile tida med ulike oppdrag, ulik målretting. Me tenkjer også at lesing i stor grad handlar om elevane si førforståing. Me bruker tid på å førlese dei ulike tekstane. Sjå på overskrifter, bilete, bilettekstar, tekstboksar. Elevane får ikkje lov til å starte på ein tekst før dei har førlese teksten. Før dei har tenkt igjennom kva dei trur teksten handlar om, før dei har føregripe innhaldet og har laga seg tankar om kva som kjem. Elevane våre lærer at jo fleire tankar dei har om kva som kjem, jo lengre tid dei bruker på å førlese, jo betre vil dei forstå teksten. Lesing er også i stor grad ordforråd. Me må heile tida arbeide for å byggje opp elevane sin ordbank. Trekkje ut vanskelege ord, finne meininga, diskutere orda, teikne orda og bruke orda i nye samanhengar. For at elevane skal vise at dei til sjuande og sist har forståing av kva teksten handlar om, bruker me gjerne oppgåver der dei må omforma teksten til ein ny sjanger. Gjere fagteksten om til plakat. Gjere eventyret om til teikneserie. Desse oppgåvene er både nyttige, og ikkje minst ganske motiverande for elevane. Og me veit jo kor viktig motivasjon er for all læring og lesing. På ungdomsskulen er det framleis viktig å fokusere på leseopplæring og trening. Ein kan ikkje gå ut frå at alle elvane vil kunne lese seg til forståing på eit utval sider i samfunnsfagboka som dei har hatt i lekse. Mange elevar har ikkje god nok omgrepsforståing og leseemne til å få utbytte av ei slik lekse, og det er difor viktig at det blir brukt tid på teksten i saman med faglærar på skulen. Dette gjeld alle fag som jobbar mykje med tekst, og vi på Høle skule har vore fokusert på akkurat det, at lesetreninga ikkje berre er nødvendig i norskfaget. På dei nasjonale prøvane ser vi at det som blir testa er refleksjon og tolking av innhaldet i tekstane, som i seg sjølv like godt kan vere ein tabell frå naturfagsboka eller eit rekneskap, som ei novelle. Alle lærarane på Høle må kvart år ta leseprøven for 8. trinn. Dette går vi så igjennom i saman og bruker til diskusjon kring korleis vi i saman kan jobbe tverrfagleg med leseutviklinga til elevane våre. Vi jobbar med omgrepsforståing knytta til tekstane elevane les, ved å bruke tid på tekstane i klasserommet. Vi bruker gjerne metodar som å ta BISON-overblikk, i tillegg til andre læringsstrategiar. Med BISON-overblikk meiner me at eleven startar med å sjå på Bilete, Innleiing/ingress, Samandrag, Overskrifter og Nye ord eller viktige ord før han les teksten. Elevar som strevar ekstra med lesing, får tilrettelagt hjelp og oppfølging. 28

30 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Nasjonalt Snitt ASSS FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Nasjonalt Snitt ASSS FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Nasjonalt Snitt ASSS FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Nasjonalt Snitt ASSS Utvikling i elevenes læringsutbytte fra 5. til 9. trinn Bystyret i Sandnes vedtok høsten 2012 nye utviklings- og resultatmål for Sandnesskolen. To av resultatmålene under det andre utviklingsmålet: I Sandnesskolen opplever alle elever fremgang og mestring er knyttet til utviklingen i elevenes grunnleggende lese- og regneferdigheter. Det tar utgangspunkt i utviklingen i resultatene på de nasjonale prøvene fra 5. til 9. trinn. Tabellene under synliggjør utviklingen i andelen svakt og høyt presterende elever fra 5. til 9. trinn i det kullet som gjennomførte nasjonale prøver på 5. trinn høsten LESING: ,7 9,9 18,7 16,3 16,1 16,3 14,715,7 16,2 19,3 15, ,2 56,1 47,6 48,346,3 51, ,752,6 56,8 49,152,7 24,5 27,7 19,321,122,419,5 20,122,220, ,622, ,3-1 -5,4-7,2-5,2-6,1-5,6-5,1-4,1-3,9-6,8-4,8 5. trinn M-nivå 1 9. trinn M-nivå 1+2 Endring 5. trinn M-nivå 3 9. trinn M-nivå 4+5 Endring REGNING ,8 8, ,8 21,4 16,8 17,5 18,4 15,2 15,2 16,6 13,1-6,1-4,5-2,5-7,2-8,4-6,7-3,9-4,3-9,4-7,9-10,2-11, ,3 62, ,1 44,6 47, , ,1 49,3 19,8 20,4 21, ,6 23,7 25,6 23,3 21,4 21,3 24,7 21,7 5. trinn M-nivå 1 9. trinn M-nivå 1+2 Endring 5. trinn M-nivå 3 9. trinn M-nivå 4+5 Endring 29

31 Refleksjon over resultater En skal være forsiktig med å trekke for entydige konklusjoner når en skal reflektere over den positive utviklingen i de nasjonale prøvene på ungdomstrinnet. Rådmannen velger likevel å se dette som et positivt resultat av flere av de tiltakene som har blitt iverksatt overfor ungdomstrinnet. Når statlige myndigheter i 2010 innførte nasjonal prøve i 9. trinn på ungdomsskolen ga dette bedre muligheter til å følge opp ungdomsskolens arbeid med de grunnleggende ferdighetene. Mens lærerne på barneskolene tradisjonelt har undervist i flere fag er det i ungdomsskolen mer vanlig med større faglig spesialisering og egne fagseksjoner. De første nasjonale prøvene på 9. trinn tydet også på at ungdomsskolene ikke hadde hatt nok fokus på grunnleggende lese- og regneferdigheter på tvers av norsk- og matematikkfaget slik Kunnskapsløftet la opp til og dette er noe som rådmannen siden har hatt fokus på i sin årlige oppfølging av skolenes resultater. Parallelt med dette økte fokuset på grunnleggende ferdigheter fra kommunens side, vedtok statlige myndigheter et nasjonalt forsøk knyttet til de svakest presterende elevene på ungdomstrinnet. Dette prosjektet fikk navnet Ny GIV og rettet sitt fokus mot de svakest presterende elevene på 10. trinn. Som en del av dette prosjektet fikk en matematikklærer og en norsklærer tilbud om etterutdanning i mer praktisk lese- og regneopplæring i regi av de nasjonale senterne i lesing og matematikk. Ungdomsskolene har i etterkant fått mulighet til å etterutdanne enda flere lærere i NY GIV-metodikken. Disse kursene har fokus på arbeid med grunnleggende ferdigheter i alle fag, er praktisk orientert og gir lærerne faglig oppdatering i forhold til den nyeste forskningen på lese-, regne- og skriveopplæring. Disse lærerne fungerer i de fleste tilfellene som ressurslærere på egen skole og skoleledelsen benytter dem aktivt for å styrke hele personalets kompetanse på lese- og regneopplæring. Årets resultater på de nasjonale prøvene tyder på at kompetansen som disse lærerne har tilegnet seg begynner å bære frukter. NY GIV i Sandnes-skolen Mer praktisk opplæring Ungdomskolene har både vinteren 2012 og vinteren 2013 tilbudt de 10 prosent svakest presterende elevene ved juletider en intensivopplæring i lesing, regning og skriving. Disse undervisningstimene gis primært av lærere som har deltatt på egne kompetansehevingskurs i forkant av intensivopplæringen med fokus på motivasjon og praktisk tilrettelegging av opplæringen. Intensivopplæringen har startet opp den første uka i februar og de fleste ungdomskolene har gitt 7,5 klokketimer med intensivopplæring i en sammenhengende periode på 8-9 uker. Siste delen av halvåret har elevene fått 1-2 uketimer med ekstra lese-, regne- og skriveopplæring. Elevene har rapportert høy grad av tilfredshet med dette tilbudet. De opplever at det de lærer er nyttig, at de blir tatt på alvor og at lærerne stiller større krav og forventninger til dem enn det de har opplevd tidligere. Skolelederne og lærerne er også svært tilfreds med dette tilbudet og opplever at den kompetansehevingen som gis også bidrar til å styrke opplæringen til elever på andre årstrinn. Basert på de positive erfaringene med Ny GIV på 10. trinn planlegger alle ungdomskolene å gi et lignende tilbud til svakt presterende elever både på 8. og 9. trinn fra høsten Inneværende år har ungdomskoler som Øygard og Lundehaugen hatt et 30 slikt tilbud.

32 PRAKTISK SKOLE ØYGARD UNGDOMSKOLE Vi jobber med å tilrettelegge for en mer praktisk ungdomsskole ved å satse bredt på de nye valgfagene samt å legge til rette for alternative praktiske grupper for elever som sliter med teori, eller som står litt på siden sosialt. I valgfagene jobber vi med følgende: Design/redesign tar utgangspunkt i gamle klær, nytt stoff, papir m.m. for å designe/lage nye produkt. Sal og scene får frem kreativitet og formidlingsglede hos elevene. Her skal elevene selv stå for planlegging og gjennomføring av en mindre oppsetning, som blir den avsluttende vurderingen i faget. Elevene har ansvar for alt fra økonomi til manus. Teknologi i praksis har fokus på hvordan ting er skrudd sammen, og hva som skal få bl.a. elektriske apparater til å fungere. Det har også blitt jobbet med Lego League. Produksjon av varer og tjenester lager rundstykker. Disse blir solgt til lærerpersonalet, og elevene selger også rundstykker til elevene før skolestart tre dager i uken. Fysisk aktivitet og helse idrett holder til i Hanahallen, og er i stor aktivitet. Det bedrives et stort utvalg av ulike idretter. Det blir også satt fokus på hva som er god helse. Fysisk aktivitet og helse friluftsliv er ute på tur. Det brukes en del tid på å lære å være ute på tur (bekledning, sanke ved, lage bål, lage mat, sporløs ferdsel). Det legges opp til en overnattingstur ute på høsten og en på våren. Internasjonale kontakter har fokuset sitt ut i verden. De har mailkontakt med en skole på Malawi, og har hatt et samarbeid med mottakssenteret på Dale. Ny Giv lærerne våre har timeplanlagte timer hele året, for å gi et alternativt kurstilbud til både 8.- og 9. trinn i lesing/skriving og regning. På denne måten spres også Ny Giv metodikken ut på alle trinn, og vi har et hårete mål om ikke å ha Ny Giv elever på 10.trinn. Øygard har i 8 år hatt en årlig forestilling. Her får elevene to hektiske uker med øving og fremvisning av sang, drama, dans og band. Vi ønsker å gi elevene positive opplevelser med å stå foran andre, og vi prioriterer derfor å bruke en del ressurser på profesjonell lyd og lys slik at både skuespillere, solister og besøkende skal få en god opplevelse I år dro vi med hele skolen i planleggingen av det vi kalte for annerledesukene. 8.trinn presenterte valgfagene, 9.trinn og 10.trinn ble delt opp i andre grupper (oljeproduksjon, media, vertskap, matgruppe, film). Vi viderefører tanken med å ha annerledesuker også neste år, men kommer da til å tilby nivådelte faglige kurs elevene som ikke er med i forestillingen skal melde seg på. 9. og 10. trinn har yrkesutplassering i forbindelse med faget Utdanningsvalg 9.klassene har også en overnattingstur ute som en del av undervisningen i kroppsøving og 10.trinn reiser til fjells for å stå på ski en dag. For å øke aktiviteten i friminuttene, har vi inneværende skoleår også innført trivselslederprogrammet. Vi har gått fra ingen aktivitet i midttimene til litt aktivitet. Neste skoleår satser vi på at enda flere elever henger seg på. 31

33 Et annet utviklingstrekk som kan forklare denne positive utviklingen i elevenes læringsresultater er den økte analysekompetansen blant rektorene i ungdomsskolen. Flere av rektorene knytter denne utviklingen til sin deltagelse på den statlige rektorskolen som ble innført for noen få år siden. Høsten 2012 innførte også rådmannen PULS et balansert målstyringsverktøy som på enkel måte gir skolene oversikt over sine resultater på ulike nasjonale kartlegginger og brukerundersøkelser. Systemet kombinerer disse dataene med kvalitative kvalitetsbeskrivelser og har blitt godt mottatt av rektorene som opplever dette systemet som mer oversiktlig og tidsbesparende i en travel hverdag. Rektorenes økte analysekompetanse fører også til at de i dag i større grad utnytter sine begrensede ressurser på de tiltakene som gir størst læringsutbytte for elevene. Den økte analysekompetansen har også ført til mer hensiktsmessige organisatoriske løsninger hvor skolene i større grad tilbyr tilrettelegging av opplæringen i form av f. eks intensive leseog regnekurs i stedet for å ty til spesialundervisning. Utfordringer Som for barnetrinnet er det også noen utfordringer. Selv om det har blitt et økt fokus på grunnleggende ferdigheter i alle fag på ungdomstrinnet er det viktig å opprettholde dette fokuset ettersom tradisjonen med fagseksjoner og mer tette skott mellom fagene fortsatt står sterkt på ungdomstrinnet. En vesentlig forutsetning for å kunne opprettholde den positive utviklingen i læringsresultatene på de nasjonale prøvene er å sikre tilgang på høy kompetanse i årene fremover. Relativt mange av lærerne på ungdomstrinnet, ofte med høy kompetanse innen norskfaget og matematikk, nærmer seg pensjonsalderen. Samtidig er det en markant nedgang i antall nyutdannede norsklærere og konkurransen om lærere med høy fagkompetanse i vår region er stor. Det vil derfor i tiden fremover være krevende å rekruttere den ønskede kompetansen inn i ungdomsskolene. Dette vil muligens kunne føre til at en må tenke alternativt for å rekruttere lærere til ungdomstrinnet i årene fremover. En tredje utfordring er å redusere andelen elever som mottar spesialundervisning. Pr. i dag mottar 9,1 prosent av alle ungdomsskoleelevene spesialundervisning. Dette binder opp mye ressurser på den enkelte skole, ressurser som forskning viser at mange elever ofte kan få bedre utbytte av ved at skolene tilbyr mer tilrettelagt undervisning innenfor rammen av den ordinære opplæringen. Fritak Det har de senere årene vært et visst fokus rundt fritakspraksisen knyttet til nasjonale prøver. Det er stilt strenge krav for å kunne frita elever fra disse prøvene. For å fritas fra de nasjonale prøvene må elevene både ha enkeltvedtak om spesialundervisning eller særskilt norskopplæring og det må være tydelig at de nasjonale prøvene vil gi svært lite utbytte for den videre opplæringen. Statlige myndigheters intensjon er at flest mulig elever skal gjennomføre prøvene. 32

34 Bergen Bærum Drammen Fredrikstad Kristiansand Oslo Sandnes Stavanger Tromsø Trondheim Nasjonalt Snitt ASSS Bergen Bærum Drammen Fredrikstad Kristiansand Oslo Sandnes Stavanger Tromsø Trondheim Nasjonalt Snitt ASSS Fritakspraksis lesing 5,1 4,9 4,4 7,1 7,1 5,9 5,8 4,9 4,7 4,4 4,1 4,1 2,8 2,9 2,4 2,82,5 2,6 2,5 1,21,3 1,7 1,3 4,3 4,7 1,2 1,9 0 0,52,9 3 2,9 1,3 1 1,3 2, Fritakspraksis regning 6,6 5,6 4,8 4,7 3,9 3,8 4,4 3,4 3,2 2,2 2,3 1,7 2,1 3,7 1,8 3,8 2,4 2,9 1,8 2 2,1 1 2,9 1,4 0,5 1,7 0,6 0,5 0 0,80 0,8 1,9 2,1 0,4 0,6 5. trinn 8. trinn 9. trinn 5. trinn 8. trinn 9. trinn Andelen elever som fritas fra de nasjonale prøvene har vært økende de siste årene. Som det fremgår av tabellen over fritok Sandnesskolen flere elever fra de nasjonale prøvene enn det som var tilfellet både for landet sett under ett og blant storbyene i ASSS-nettverket. Sammen med Oslo, Stavanger og til dels Tromsø skiller Sandnes seg ut med en noe mer liberal fritakspraksis enn de andre storbyene. Dette var også tilfellet på de nasjonale prøvene i Det er verdt å merke seg at det er tildelt store forskjeller i fritakspraksisen, spesielt blant barneskolene, hvor f. eks enkelte store barneskoler som Buggeland og Stangeland ikke fritok noen elever høsten Rådmannen kan ikke se at det foreligger noen spesielle grunner til at det skal fritas en høyere andel elever i Sandnesskolen enn i andre sammenlignbare storbykommuner. Rådmannen er derfor av den oppfatning at en del av grunnskolene de siste par årene har praktisert en for liberal fritakspraksis og de skolene som utmerker seg med spesielt høy fritaksandel er blitt utfordret på dette i den årlige utviklingssamtalen nå i vinter. Eksamen og grunnskolepoeng I tillegg til nasjonale prøver kartlegges også skolens læringsresultater gjennom nasjonale avgangsprøver i basisfagene norsk, engelsk og matematikk på 10. trinn. I denne forbindelse vurderes også kvaliteten på skolens arbeid ved å sammenligne skolens standpunkt- og eksamenskarakterer. 33

35 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Eksamen 10. trinn, snitt engelsk, norsk og matematikk FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Nasjonalt ,3 4,0 3,7 3,5 3,4 3,6 3,7 3,7 3,7 3,6 3,5 3, ,4 3,8 3,5 3,5 3,5 3,5 3,6 3,6 3,7 3,6 3,5 3,6 Snitt ASSS Som det fremgår av tabellen over oppnådde elevene i Sandnesskolen eksamensresultater på linje med landsgjennomsnittet i Ser en på en på resultatene i det enkelte eksamensfag så snudde den negative trenden i matematikk som har vært siden Her oppnådde Sandnes-elevene et eksamensresultat som var 0,1 poeng bedre enn landsgjennomsnittet. I norsk var eksamensresultatet på nivå med landsgjennomsnittet, mens det var under landsgjennomsnittet i engelsk. I storbysammenheng er det spesielt i engelsk at Sandnes-elevene oppnådde svakere eksamensresultater enn elevene i de andre storbyene i Utvikling grunnskolepoeng ,8 42,1 41,1 40,5 40,6 40,7 40,6 39,7 39, ,3 40,4 39,6 39,8 4039,7 39,739,9 39,8 40,0 39,2 38,9 38,

36 Grunnskolepoeng er en annen måte å vurdere elevenes læringsresultater ved endt grunnskoleopplæring. Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, både eksamensog standpunktkarakterer, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Til slutt multipliseres gjennomsnittet med 10. Grunnskolepoengene gir et bilde av elevenes totale skoleprestasjoner når de går ut ungdomsskolen. Etter at det har vært en positiv utvikling i Sandnes-elevenes grunnskolepoeng de siste årene har disse gått ned fra 39,8 til 38,9 fra 2011 til Noe av denne utviklingen kan nok tilskrives noe svakere eksamensresultater på det kullet som gikk ut av Sandnesskolen våren Samtidig er det fortsatt ting som tyder på at en del lærere på ungdomstrinnet har en noe streng vurderingspraksis når de setter standpunktkarakterer. Dette er noe som følges opp i samtaler med de enkelte ungdomsskoler i den årlige utviklingssamtalen. Veien videre aktuelle tiltak Oppsummert viser resultatene som er blitt presentert over at det er en positiv utvikling i læringsresultatene på de nasjonale prøvene på 5. og 9. trinn. Sandnesskolen innfridde i 2012 resultatmålene som bystyret har satt i forhold til nasjonale prøver. Samtidig kan resultatene tyde på at en bør opprettholde dagens fokus på økt læringstrykk på mellomtrinnet og elevenes resultater ved endt grunnskoleløp. Rådmannen vil avslutningsvis i dette kapittelet gjøre rede for hvilke tiltak som vil bli videreført og iverksatt for å lykkes med dette. For å styrke elevenes læringsresultater vil rådmannen videreføre flere av de tiltakene som allerede er iverksatt. Dette innebærer at kommunen vil fortsette med å utdanne lesespesialister og tilby videreutdanning til lærere innenfor satsingsområder som norsk og matematikk. Rådmannen vil også opprettholde fokuset på å styrke lærerne og elevenes kompetanse på den andre leseopplæringen og fokuset på begrepsopplæring. En vil også arbeide for å få opprettet et eget nettverk for lesespesialister etter mal av tilsvarende nettverk knyttet til regning og vurdering for læring. Rådmannen vil også fortsette med å utfordre skoler som oppnår gode resultater til å presentere sine arbeidsmetoder til de andre skolene i kommunen blant annet for å synliggjøre viktigheten av ulike tilnærmingsmåter til læringsstoffet. Fokuset på økt læringstrykk og videreutvikling av gode lokale kvalitetssystemer gjennom blant annet enda bedre oppfølging og evaluering av undervisningen i det enkelte klasserom vil også bli videreført. Høsten 2012 innførte rådmannen en oppfølgingssamtale overfor alle skolene. Rådmannen vurderer nå i større grad å rette denne inn mot skoler med spesielle utfordringer og slik sikre en enda mer målrettet oppfølging av læringsresultatene ved den enkelte skole. 3 ungdomskoler i Sandnes er fra høsten 2013 invitert til å delta i et forsøk med økt lærertetthet på ungdomstrinnet. Dette gjelder Øygard, Høyland og Lundehaugen ungdomsskoler. Til sammen har disse skolene fått tildelt 14 ekstra lærerstillinger som skal brukes til å styrke den ordinære undervisningen. Skolene legger i stor grad opp til å bruke denne læreren som en ekstra ressurs i basisfagene engelsk, norsk og matematikk. Disse ekstra lærerne vil få et spesielt ansvar for å kartlegge elever og følge opp disse kartleggingene med målrettede opplæringstiltak. De aktuelle skolene vil også bruke disse ressursene til å styrke den praktiske tilretteleggingen i blant annet naturfag ved å tilby flere forsøk som en del av opplæringen og i de 35

37 gjeninnførte valgfagene. Rådmannen vil følge dette prosjektet tett med tanke på å kunne overføre positive erfaringer fra dette prosjektet til andre grunnskoler i kommunen. Et annet tiltak for å styrke elevenes læringsresultater er at ungdomskolene planlegger å organisere opplæringen sin slik at det ikke bare blir svakt presterende elever på 10. trinn som får tilbud om intensiv lese-, regne- og skriveopplæring. Fra høsten 2013 vil også elever på 8 og 9. trinn på tilbud om intensivopplæring i kortere eller lengre perioder med utgangspunkt i Ny GIV-metodikken. De nylig vedtatte resultatmålene for Sandnesskolen retter et styrket fokus på de faglig sterke elevene. I tråd med dette starter Sandnes kommune opp et tilbud om å ta matematikk og engelsk på videregående nivå fra høsten Dette skjer i Samarbeid med Gand vgs. Tilbudet gis i form av tre timers ettermiddagsundervisning en dag i uka på Sandnes vgs og to timers ukentlig arbeid på egen skole under veiledning fra faglærer. Det legges også opp til faglig erfaringsutveksling mellom faglærere på Sandnes vgs og faglærere på ungdomsskolene i Sandnes. Høsten 2013 er det fem elever som har valgt å studere matematikk og 7 elever som starter på engelsk. Disse elevene avslutter opplæringen i dette faget på ungdomsskolen våren Rådmannen forventer at antallet elever som vil benytte seg av dette tilbudet vil øke i årene fremover når tilbudet blir bedre kjent. Parallelt med dette tiltaket vil rådmannen fortsette arbeidet med å legge til rette for at flere barneskoleelever kan få jobbe med læringsmål på ungdomstrinnet mens de fortsatt går på barnetrinnet. Det er allerede på gang flere spennende samarbeidsprosjekter mellom enkelte barne- og ungdomsskoler i kommunen og rådmannen vil se på hvordan en fra sentralt hold kan legge til rette for gode strukturer på dette området. Et siste tiltak for å styrke elevenes læringsresultater er å legge til rette for et bedre samarbeid med fylkeskommunen. Ungdomskolene i Sandnes har allerede i dag tilgang til en del resultater knyttet til sine avgiverelever gjennom det balanserte målstyringsverktøyet PULS. Rådmannen vil fremover arbeide for at enda flere resultater skal bli tilgjengelig i denne plattformen og har så langt fått positiv respons på dette fra fylkeskommunens side. Parallelt med dette vil rådmannen også arbeide for å få opprettet permanente nettverk for ungdomsskolerektorer og rektorer ved de lokale videregående skolene for å legge til rette for erfaringsog kunnskapsoverføring. Et siste område som en vil arbeide for å styrke samarbeidet med fylkeskommunen om er oppfølging av flerspråklige elever som kommer til Sandnes mot slutten av ungdomsskolen for å se på hvordan en i fellesskap kan følge opp denne målgruppen slik at de på sikt får gode forutsetninger for å delta i det lokale arbeidslivet. Rådmannen har allerede hatt et konstruktivt møte med fylkeskommunen hvor en ble enige om å følge opp mulige tiltak over sommeren. 36

38 Kapittel 3 Elevenes lærings- og arbeidsmiljø FAKTA: Andelen elever som oppgir at de trives i Sandnes-skolen øker for 5. år på rad Andelen elever som oppgir at de mobbes ukentlig eller oftere går ned Det er få elever som oppgir at de blir utsatt for digital mobbing Sandnes-elevene opplever i stor grad å ha lærere som motiverer dem En høy andel av Sandnes-elevene kjenner godt til hva de skal lære i fagene Antallet elever som oppgir at de får jevnlige tilbakemeldinger på hva de bør gjøre for å bli bedre i fagene øker Elevene opplever litt mindre uro i klasserommet en tidligere år Lærerne i Sandnes-skolen kan fortsatt bli mye flinkere til å involvere elevene i vurderingen av eget arbeid NASJONAL MÅLSETTING: Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring LOKALE MÅLSETTINGER: I Sandnes-skolen har elevene et godt arbeidsmiljø fritt for mobbing hvor de trives og opplever god arbeidsro I Sandnes-skolen får elever og foresatte tydelig og jevnlig tilbakemelding, slik at de kjenner målene i fagene, og vet hva som skal til for å bli bedre. I Sandnes-skolen opplever alle elevene fremgang og mestring. Elevenes trivsel både med elever og lærere og deres opplevelse av mestring har stor betydning for den enkelte elevs læringsresultater og dermed direkte innvirkning på de læringsresultatene som skolene kan oppnå. Nyere forskning dokumenterer også en klar sammenheng mellom elevenes resultater og gode faglige tilbakemeldinger og støtte fra lærerne. Fra nasjonalt hold er det signalisert at følgende indikatorer skal benyttes for å vurdere grad av måloppnåelse og trend: Andelen elever som trives godt Andelen elever som mobbes Andelen elever som får nok utfordringer på skolen Andelen elever som oppgir at opplæringen er tilpasset deres nivå Andelen elever som får faglige tilbakemeldinger Som datagrunnlag for å vurdere grad av måloppnåelse benyttes resultater fra Elevundersøkelsen som er obligatorisk å gjennomføre for alle skoler på 7. og 10. trinn. Utdanningsdirektoratet har imidlertid vedtatt at denne undersøkelsen skal flyttes til høsten med virkning fra Dette innebærer at denne vårens Elevundersøkelse ikke er obligatorisk. Alle grunnskolene i Sandnes har imidlertid gjennomført Elevundersøkelsen i vår. På nasjonalt nivå er imidlertid svarprosenten redusert med over 60 prosent. Derfor er ikke disse dataene like interessante som sammenligningsgrunnlag. Rådmannen vil derfor primært vektlegge egen progresjon fra tilsvarende undersøkelse våren 2012 som datagrunnlag i dette kapittelet. 37

39 Tabellene som presenteres vil dermed også ta utgangspunkt i alle elevenes tilbakemeldinger og ikke elevene på 7. og 10. trinn, slik som det har blitt gjort tidligere år. Svarprosenten på vårens Elevundersøkelse i Sandnesskolen var på 91,9 prosent. I tillegg til de nasjonale kriteriene som er beskrevet over vedtok bystyret i Sandnes høsten 2012 følgende lokale resultatmål for Sandnesskolen. På en skala fra 1-5 skal elevenes tilbakemeldinger knyttet til kjennskap til kompetansemål og hva de må jobbe med for å bli flinkere øke fra 4 til 4,3 i den årlige Elevundersøkelsen. På en skala fra 1-5 skal elevenes tilfredshet med lærernes faglige tilbakemeldinger øke fra 3,5 til 3,8 i den årlige Elevundersøkelsen På en skala fra 1-5 skal elevenes tilfredshet med hvordan lærerne involverer dem i vurderingen av eget arbeid øke fra 2,6 til 2,9 i den årlige Elevundersøkelsen Andelen elever som oppgir at de trives godt eller svært godt på skolen skal være over 90 prosent Andelen elever som oppgir at de trives godt eller svært godt med lærerne sine skal være over 80 prosent Andelen elever som opplever å bli mobbet ukentlig eller oftere skal redusere med 5 prosent årlig På en skala fra 1-5 skal andelen elever som oppgir at de opplever mindre uro øke fra 2,9 til 3,2 i den årlige Elevundersøkelsen. Tanken er at skolene skal jobbe mot å innfri disse målene innen utgangen av I dette kapittelet vil rådmannen i tråd med de innspillene som ble gitt i forbindelse med behandlingen av innholdet i årets kvalitetsmelding også gi et innblikk i hvordan skolene jobber for å fremme trivsel og forebygge både tradisjonell og digital mobbing. Rådmannen vil også presentere hvordan skolene jobber med oppfølging av fravær og status på dette området. Trivsel og mobbing Figurene under er hentet fra Elevundersøkelsen som ble gjennomført våren 2013 og viser i hvilken grad elevene trives i Sandnesskolen. Sandnes kommune - Vår ,4 45,7 8,8 2,11,0 Sandnes kommune - Vår ,0 44,3 9,2 2,11,5 Nasjonalt - Vår ,7 46,2 8,8 2,01,2 0,0 20,0 40,0 60,0 80,0 100,0 120,0 Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt Figur 1: Trives du godt på skolen? Elevundersøkelsen våren 2013 Som det fremgår av grafen over oppgir 88,1 prosent av elevene i Sandnesskolen at de trives svært godt eller godt. Dette er en liten økning på 0,8 prosent fra tilsvarende undersøkelse i Dermed fortsetter trenden med økende trivsel. På ungdomstrinnet øker denne for 5. år på rad og det er dermed ikke usannsynlig at 38