Faglig veiledning Arbeidsro Fravær Kapittel 4. Tilpasset opplæring Tilpasset opplæring Praksisnær undervisning...

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Faglig veiledning... 33 Arbeidsro... 36 Fravær... 37 Kapittel 4. Tilpasset opplæring... 38 Tilpasset opplæring... 39 Praksisnær undervisning..."

Transkript

1 0

2 Innhold Innledning... 3 Sammendrag... 4 Kapittel 1. Kvalitet i ledelse og kompetanseutvikling... 5 Medarbeidertilfredshet... 5 Generelt... 5 Medarbeiderne... 5 Resultatenhetslederne... 6 Sykefravær... 6 Kompetanseutvikling i Sandnesskolen... 7 Kompetanseutvikling for ledere... 8 Kompetanseutvikling for lærere... 8 Etterutdanning og lærende nettverk... 9 Konklusjon Kapittel 2. Grunnleggende ferdigheter i lesing og regning Leseferdigheter Leseferdigheter 5. trinn Leseferdigheter på mellomtrinnet Leseferdigheter på ungdomstrinnet Progresjon i leseferdigheter Refleksjon rundt resultat i lesing Regneferdigheter Regneferdigheter på 5. trinn Regneferdigheter mellomtrinnet Regneferdigheter ungdomstrinnet Progresjon i regneferdigheter Refleksjon rundt resultat i regneferdigheter Fritak Eksamen og grunnskolepoeng Gjennomføring i videregående skole Kapittel 3. Elevenes arbeids- og læringsmiljø Trivsel og mobbing Mestring, motivasjon og faglige utfordringer

3 Faglig veiledning Arbeidsro Fravær Kapittel 4. Tilpasset opplæring Tilpasset opplæring Praksisnær undervisning Ungdomstrinn i utvikling Særskilt språkopplæring Spesialundervisning

4 Innledning Kommunaldirektøren legger med dette frem den femte kvalitetsmeldingen for Sandnesskolen. Innholdet i denne meldingen er basert på vedtak i Utvalg for kultur og oppvekst i sak 27/14 Innhold i Kvalitetsmelding for Sandnesskolen Kommunaldirektørens årlige kvalitetsmelding for Sandnesskolen er en resultatvurdering av Sandnesskolen og utarbeides for å innfri forpliktelsene i i opplæringsloven. Her stilles følgende krav til skoleeier: «( )Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane» Denne kvalitetsmeldingen bygger i hovedsak på kvantitative data fra nasjonale prøver, elevundersøkelsen og kommunenes egen medarbeiderundersøkelse. Når vi forsøker å måle kvalitet i skolen basert på tall på aggregert nivå, er det viktig å være klare over at tallene alltid vil være en forenkling av virkeligheten. Skolens virkelighet er for sammensatt og kompleks til å fanges opp av noen tall. Tallene kan likevel gi oss gode indikasjoner på kvalitet og en pekepinn på om vi er på rett vei. Resultatene i denne kvalitetsmeldingen blir sammenlignet med gjennomsnittstall for storbykommunene, fylket og nasjonalt. I tillegg blir det gjort sammenligninger med resultat fra tidligere år. I følge Utdanningsdirektoratet er det viktig å være forsiktig når en sammenligner resultat fra et år til et annet. Prøvene er ikke like fra år til år, og de har ikke nøyaktig samme fordeling av lette og vanskelige oppgaver. Resultatene må derfor analyseres over lengre tid for å kunne si at det skjer en endring. Sandnes sine resultat de siste fem årene viser at kommunen stort sett ligger på samme nivå som landsgjennomsnittet. I følge Utdanningsdirektoratet ligger de fleste store kommunene på landsnittet. I denne meldingen vurderes måloppnåelse i forhold til Utviklings- og resultatmål for Sandnesskolen. Endringer i spørsmålene i den årlige Elevundersøkelsen gjør det i år vanskelig å vurdere måloppnåelse på noen områder knyttet til læringsmiljø og faglig veiledning. Vi kan heller ikke sammenligne med resultat fra tidligere år fordi spørsmålene nå er formulert annerledes. Tidligere år har Kvalitetsmeldingen også bygget på informasjon fra skolene som er samlet inn gjennom kommunaldirektørens årlige utviklingssamtale med skolene. På grunn av redusert bemanning er utviklingssamtalene i år flyttet til høsten, og denne meldingen inneholder derfor ikke refleksjoner basert på disse samtalene. 3

5 Sammendrag I kapittel 1, «Kvalitet i ledelse og kompetanseutvikling» presenterer resultat fra årets medarbeiderundersøkelse. Denne viser i all hovedsak at medarbeiderne i Sandnesskolen trives godt. Totalscoren for både resultatenhetsledere og medarbeidere for øvrig er høy. Kapittel 1 presenterer også lærdom og erfaringer fra prosjektet «Rektorer i aksjon». Prosjektet er et toårig samarbeid mellom Sandnes kommune og Helsingborg kommune, finansiert av EU. Rektorene som har deltatt i prosjektet melder tilbake at de har utviklet sin analysekompetanse og at analyse og tiltak nå i større grad bygger på vitenskapelig teori. De har også fått større kompetanse på endringsledelse og organisering. Kapittel 2 omhandler resultater fra nasjonale prøver høsten I lesing ligger Sandneselevene på et gjennomsnittlig mestringsnivå som er høyere enn snittet for de andre storbykommunene på 8. trinn, men ligger så vidt under på 5. og 9. trinn. Målet om å redusere andelen på de laveste mestringsnivå i lesing fra 5. til 9. trinn blir nådd i år, men ikke målet Sandnes har om å øke andelen elever på de to høyeste mestringsnivåene mer enn snittet for ASSS-kommunene. I regning skårer Sandneselevene høyere enn snittet for storbykommunene på 5. og 8. trinn, men ikke på 9. trinn. Kommunaldirektøren er også svært tilfreds med at Sandnesskolen når målet om å redusere andelen elever på lavere mestringsnivå fra 5. til 9. trinn i regning. Grunnskolepoeng og eksamensresultat ligger så vidt under snittet for storbykommunene. Kapittel 3, vedrørende elevenes læringsmiljø, er basert på resultat fra årets elevundersøkelse og viser mange positive resultat. Elevenes trivsel øker og mobbingen går ned. På indikatorer knyttet til motivasjon, faglig veiledning og mestring ligger vi på nivå med, eller så vidt over snitt tallene for fylket og nasjonalt. Årets elevundersøkelse viser også at den store satsningen på «vurdering for læring» begynner å gi resultater. Sandneselevene er spesielt fornøyd med at lærerne forklarer målene i fagene på en forståelig måte. Kapittel 4 viser at Sandnesskolen har gode forutsetninger for å ha en god tilpasset opplæring, fordi Sandnes har en høy lærertetthet sammenlignet med andre storbykommuner. Sandnes har også en lav andel elever som mottar spesialundervisning. Dette er i utgangspunktet positivt, fordi de fleste elever får best utbytte av undervisningen innenfor det ordinære undervisningstilbudet. Den nasjonale satsningen «Ungdomstrinn i utvikling» vil prege mye av arbeidet i ungdomsskolen i årene fremover. Satsningen har blant annet som mål å gjøre undervisningen mer praktisk og variert. Sandnesskolen er nå i gang med å implementere mange av tiltakene i satsningen, og dette arbeidet blir presentert i kapittel 4. 4

6 Kapittel 1. Kvalitet i ledelse og kompetanseutvikling NASJONAL MÅLSETTING: 10-8: Skoleeigaren har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigaren skal ha eit system som gir undervisningspersonale, skoleleigarar og personale med særoppgåver i skoleverket høve til nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglege og pedagogiske kunnskapen og å halde seg orienterte om og vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet. LOKALE MÅLSETTINGER: Utviklingsmål: I Sandnesskolen er medarbeiderne dyktige og engasjerte og har høy status. I Sandnesskolen stiller lærerne, lederne og andre ansatte krav, og blir stilt krav til. Resultatmål: Medarbeidertilfredshet har en totalscore på 4,75 Andel ansatte som deltar i videreutdanning er på 6 % Sykefraværet er på 5.5 % Medarbeidertilfredshet Generelt Årets medarbeiderundersøkelse viser at medarbeiderne i Sandnesskolen trives godt. Totalscoren for både resultatenhetsledere og medarbeidere for øvrig er høy, 5.34 for lederne og 4.85 for medarbeiderne. I perioden fra 2012 til 2014 er det spesielt gledelig å merke seg at scoren på spørsmålene om omdømme har signifikant, positiv framgang. Dette fordi Sandnesskolens omdømme er den mest avgjørende faktoren for å beholde og rekruttere dyktige medarbeidere. Våre ansatte opplever imidlertid at oppgavene er mange og forventningene høye, og at den tiden som er til rådighet ikke strekker til. Scoren på disse spørsmålene i medarbeiderundersøkelsen er de absolutt laveste (3.95 for medarbeiderne og 4.20 for lederne). Medarbeiderne Det er trivsel og kollegiale forhold som får høyest score i medarbeiderundersøkelsen. Våre ansatte opplever arbeidet sitt som meningsfylt, og rapporterer glede og forventning med å gå på jobb. De er stolte over arbeidsplassen sin, og opplever sin egen innsats som viktig. De oppgir at det er stor grad av samsvar mellom egen kompetanse og arbeidsoppgavene de har. De opplever imidlertid at krav og forventninger overstiger den tiden de har til rådighet, og at det vanskelig å finne en god balanse mellom omfanget av arbeidsoppgaver og de ressursene som er til rådighet. Det er derfor en utfordring for våre skoleledere å se til at de ansatte har den nødvendige kompetansen til en hver tid, at arbeidet blir organisert, og oppgavene er fordelt mest mulig hensiktsmessig mellom medarbeiderne. 5

7 God ledelse er et viktig suksesskriterier for å lykkes i skolen Medarbeiderne er fornøyde med sine ledere, og ved ti skoler gir de sin leder score over 5 av 6 mulige. Høyeste score en rektor får er Våre medarbeidere vet hvilke krav og forventninger lederne har til dem, og dette punktet får høyest score av samtlige ni spørsmål som handler om ledelse. De opplever videre at det er åpenhet og tillit mellom dem og leder (score 4.97) og at leder handler i tråd med verdiene romslig, modig og sunn. Ved seks skoler får lederne en score under 4.5. For disse er det særlig spørsmålene som går på hvordan de ansatte opplever at de får støtte og tilbakemelding fra leder og ryddighet i forhold til konfliktløsning, som trekker ned. 64 medarbeidere av totalt 1338 svarer at de har opplevd å bli utsatt for trakassering eller annen utilbørlig opptreden fra ansatte. 31 av disse sier at de ikke har meldt fra om dette til leder, HMS eller tillitsvalgt/verneombud. De 64 fordeler seg stort sett med en-to på hver skole. Fire skoler har ingen ansatte som rapporterer trakassering og fire skoler har mellom fem og åtte slike tilbakemeldinger. Alle lederne vil bli utfordret i ledersamtaler til å ha fokus på dette, og til å ta opp problemstillingene med de ansatte i arbeidsmiljøgruppene og i medarbeidersamtaler. Resultatenhetslederne Rektorene trives godt, og score på samtlige spørsmål i medarbeiderundersøkelsen, med unntak av tre, er over 5-tallet. Høyest score (5.83) får spørsmålet Vil du anbefale andre å søke jobb i Sandnes kommune?. Siden rekrutteringen til skolelederstillinger har vært utfordrende de siste årene, er det svært gledelig at våre ledere bidrar aktivt til å øke denne ved å omtale sin egen arbeidssituasjon positivt. At lederne våre opplever seg kompetente, trives og oppfatter sitt eget arbeid som meningsfylt er en god plattform for utøvelse av verdsettende ledelse overfor sine medarbeidere. Det er imidlertid to forhold som på sikt kan true rektorenes trivsel. Det ene dreier seg om den manglende balansen mellom oppgaver og tid til rådighet. Presset på våre skoleledere øker samtidig som støtteapparatet reduseres. At støtteapparatet ikke er til stede i tilstrekkelig grad, støttes av tilbakemeldingene på om det gis raskt hjelp til å avklare vanskelige situasjoner, der scoren i årets medarbeiderundersøkelse er signifikant lavere enn i Dette vil kommunaldirektøren gripe fatt i, og sette i gang et arbeid for å få vurdert arbeidets organisering internt i skoleledelsen og for å få vurdert hvordan stabs- og støttefunksjoner for skolene kan styrkes. Score under 5 gis også på støtte og tilbakemelding fra leder, og kommunaldirektøren vil gå i dialog med rektorene for å forbedre systemene for oppfølging fra kommunaldirektør og stab. Sykefravær Sykefraværet i Sandnesskolen var i 2013 på 5,93 %. Kommunaldirektøren er fornøyd med at sykefraværet er lavere enn året før (6,44 % i 2012) og at årets tall ikke er langt unna målet om et sykefravær under 5,5 %. Sykefraværet varier en god del mellom skolene. Skolen med lavest fravær hadde 2,55 prosent, mens høyeste fravær var på 9,99 %. 6

8 Kompetanseutvikling i Sandnesskolen Kompetanseutviklingen i Sandnesskolen er preget av langsiktighet og kontinuitet. Den vektlegger videreutdanning både for ledere og lærere i tillegg til etterutdanning for alle ansatte. Etterutdanningen gis primært gjennom fagdager til ressurspersoner på valgte satsingsområder, og opprettelse og utvikling av lærende nettverk med fokus på utvikling av profesjonell kapital og kollektiv kapasitetsbygging både på den enkelte skole, og for hele Sandnesskolen. I Sandnesskolen har det vært en omfattende satsing på kompetanseutvikling siden 2009, både i form av videre- og etterutdanning og gradvis også økt satsing på lærende nettverk. Den store satsingen på kompetanseutvikling skjer primært på bakgrunn av en erkjennelse om at lang og god utdanning er en viktig forutsetning for å lykkes med å legge til rette for god læring. Sandnesskolen inne i en fase med stor utskifting av lærere. Rektorene ved flere av skolene melder at mange av lærerne som går av med pensjon, har en større faglig fordypning enn mange yngre lærere. I denne prosessen er det viktig å opprettholde og styrke det faglige nivået i Sandnesskolen. Dette må skje gjennom videreutdanning, kompetansedeling og erfaringsutveksling mellom skolene i kommunen. Det er også lærermangel i dagens Norge og sterk konkurranse om å tiltrekke seg de beste lærerne. Kommunaldirektøren ønsker å tiltrekke seg dyktige lærere gjennom det sterke fokuset på kompetanseutvikling og erfaringsdeling. Et av kommunaldirektørens grep for å øke rekrutteringen er å oppfordre skolene til å bli partnerskapsskoler med Universitetet i Stavanger. Det ble inngått ny rammeavtale om samarbeid mellom Sandnes kommune og Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk ved UiS for perioden Alle de 8 skolene i Sandnes som valgte å søke ble valgt ut. Kommunaldirektøren ser på det som et viktig rekrutteringsvirkemiddel. Samtidig bidrar det også til økt læring for Sandnesskolen, studentene og universitetsmiljøet. Ser en fokusområdene for kompetanseutviklingen så har disse stort sett vært de samme i hele perioden og opprettholdes i kompetanseutviklingsstrategien for Dagens fokusområder er: - Å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter og ferdighetene i lesing og regning - Fremmedspråk (engelsk, spansk, fransk) - Språkopplæring for flerspråklige elever - Tilpasset opplæring og elevenes læringsmiljø Kompetanseutviklingsstrategien for perioden ble behandlet av Utvalg for kultur og oppvekst i mai Kommunaldirektøren har derfor valgt å redegjøre mer kortfattet for hvilke typer kompetanseutviklingstiltak som tilbys både ledere og ansatte. Kommunaldirektøren henviser til UKO 38/13 for en enda mer grundig redegjørelse for all kompetanseutvikling som skjer i Sandnesskolen. Det er utviklet egne kompetanseutviklingstilbud både for ledere, lærere og andre ansatte. 7

9 Kompetanseutviklingstiltakene for ledere og lærere er inndelt i videreutdanning, etterutdanning og lærende nettverk. Andre ansatte får tilbud om etterutdanning og deltagelse i lærende nettverk. Etterutdanning defineres som all planlagt og systematisk kompetanseutvikling individuell, gruppebasert eller skolebasert som ikke gir studiepoeng. Kompetanseutvikling for ledere Skolelederne får tilbud om videreutdanning i form av deltagelse på den statlige rektorskolen. Alle skolelederne i Sandnes, som ikke har videreutdanning innenfor ledelse, blir oppfordret av kommunaldirektøren til å søke rektorskolen. Siden denne ble innført i 2010 har det årlig deltatt 3-5 skoleledere fra Sandnesskolen. Dette skoleåret har 7 skoleledere startet opp på rektorskolen, i tillegg til at 4 avsluttet rektorskolen høstsemesteret Flere av skolelederne har også valgt å bygge videre på rektorskolen, hvor man har mulighet til å bygge på en master i skoleledelse. I år har 9 skoleledere tatt videreutdanning på dette nivået. I tillegg til dette har 9 skoleledere avsluttet en master i ledelse og aksjonslæring. Skolelederne la fram masteroppgaven sin på en fagdag i ledelse som var arrangert av kommunaldirektøren. Disse masteroppgavene har gitt viktige bidrag i det videre arbeidet med skoleutvikling i kommunen. Hele 29 av 90 skoleledere i Sandnes har dette året vært involvert i videreutdanning. Alle skoleledere deltar i etterutdanning og lærende nettverk gjennom lederutviklingsprogrammet som bygger på erfaringene på EU-prosjektet i ledelse. Kompetanseutvikling for lærere Lærere i Sandnesskolen får tilbud om videreutdanning gjennom «Kompetanse for kvalitet», som er et økonomisk spleiselag mellom læreren, kommunen og staten. Lærere som får tilbud om videreutdanning er anbefalt av sine ledere. Det tilbys videreutdanning innenfor følgende fag: Norsk Matematikk Engelsk Leseopplæring Fremmedspråk (Fransk og spansk) Ledelse i skolen for lærere Spesialpedagogikk Norsk som 2. språk Kommunaldirektøren ser på «Kompetanse for kvalitet» som et viktig og positivt redskap for å øke kompetansen blant lærerne i Sandnesskolen. Ordningen bidrar til å oppfylle nylig vedtatte utviklingsog resultatmål, og tilfredsstille de kompetansekravene som vil bli stilt til lærerne i årene fremover. 8

10 Lærere som får tilbud om videreutdanning gjennom denne ordningen gis bindingstid og pålegges å videreformidle nyervervet kompetanse til de andre ansatte ved skolen. 22 lærere har tatt videreutdanning gjennom kompetanse for kvalitet innenfor fagområdene leseopplæring, engelsk, matematikk, spansk, spesialpedagogikk og ledelse i skolen. Alle barneskolene i Sandnes har nå 1-2 lesespesialister som har tatt videreutdanning i leseopplæring I tillegg er det lærere som har tatt videreutdanning i veiledning av nye lærere og videreutdanning som praksislærer. Det utgjør ca. 10 lærere. Flere av lærerne i Sandnesskolen har også tatt videreutdanning som ligger utenfor kommunens satsningsområder. Kommunaldirektøren har ikke kartlagt dette antallet. Etterutdanning og lærende nettverk Satsingsområdene innenfor etterutdanning er: Lesing som grunnleggende ferdighet Regning som grunnleggende ferdighet Vurdering for læring Læringsledelse (klasseledelse)- spesielt rettet inn mot ungdomsskolestrategien Spesialpedagogikk Norsk som andrespråk Alle skolene blir oppfordret til å ha ressurspersoner innenfor de skisserte satsingsområdene over. Disse ressurspersonene blir invitert til å delta i lærende nettverk. Målet med de lærende nettverkene er å tilrettelegge for gode strukturer for kompetansedeling på ulike fagområder og i forhold til ulike målgrupper. På nettverkssamlinger veksles det som på ledernettverkene mellom faglig påfyll, erfaringsutveksling og det å legge frem gode eksempler fra praksis. Fagpersoner fra ulike kompetansemiljø inviteres inn etter behov. De lærende nettverkene har vist seg å være svært meningsfulle og utviklende. Det utføres mye godt arbeid av dyktige ansatte på de ulike skolene i Sandnes, som det er viktig og meningsfylt å dele med andre. Det viktigste arbeidet til ressurspersonene foregår likevel på egen arbeidsplass i etterkant av lærende nettverk. Da skal de andre ved skolen involveres, og det må settes mål for videre utvikling og tiltak. I forbindelse med innføring av utvidet skriftlig vurdering, har kommunaldirektøren invitert til lærende nettverk i Vurdering for læring. Der har hovedmålet vært å utvikle av en god skriftlig vurderingspraksis av grunnleggende ferdigheter. Fagpersoner fra høgskolen i Lillehammer har bidratt med teoretiske innspill. Dette er et godt eksempel på hvordan lærende nettverk på tvers av skoler kan bidra til deling av kompetanse og læring for alle involverte. Alle barneskolene i Sandnes er nå inne i gode utviklingsprosesser på dette området. 9

11 I kvalitetsmeldingen for 2013 presenterte kommunaldirektøren kjennetegn ved skoler og skolesystemer som lykkes, og i hvilken grad man gjenfinner disse i dagens kompetanse- og lederutvikling for Sandnesskolen. Viktige felles kjennetegn på skolesystemer som lykkes er: Felles verdier, mål og visjoner. Et kollektivt ansvar for elevenes resultater Profesjonell nysgjerrighet og refleksjon Fokus på læring i alt samarbeid Individuell læring og kollektiv læring som går hånd i hånd, men hvor kollektiv læring har størst fokus. Åpenhet, nettverk og partnerskap Inkludering, gjensidig tillit, respekt og støtte I årets kvalitetsmelding ønsker kommunaldirektøren å fokusere på hvordan dette foregår i praksis, gjennom å vise til hva skolene som har deltatt i EU- prosjektet «Rektorer i aksjon» melder tilbake at de har lært gjennom det 2- årige samarbeidet mellom forvaltningen og skoleledere i Helsingborg og Sandnes kommuner. 7 av skolene i Sandnes har deltatt i EU- prosjektet. Det er område nord-vest som består av Lurahammaren ungdomsskole, Lura skole, Porsholen skole, Giske ungdomsskole, Soma Stangeland skole, Smeaheia skole og Trones skole. Hovedmålet med prosjektet er å øke elevenes læringsresultater. Delmålene er: Styrke skoleledernes analytiske kompetanse Styrke skoleledernes endringskompetanse Utvikle skoleledernes evne til å implementere organisatoriske strukturer og systemer som fremmer best mulig læringsmiljø for elevene i Sandnesskolen Sikre best mulig utnyttelse av skolenes samlede kompetanse og ressurser Øke skoleledernes kompetanse til å drive skoleutvikling på vitenskapelig grunn Universitet i Tromsø og Læringslaben har ansvar for å forske på om vi har lykkes med å nå våre mål. Resultatene i forskningsrapporten skal foreligge i april 2015, og skal offentliggjøres i forbindelse med en stor spredningskonferanse i Sandnes 23. april Skolelederne vil da dele sine erfaringer, samtidig som internasjonale forskere som Andy Hargreaves og Dennis Shirley skal bidra. Kommunaldirektøren er stolt av at anerkjente, internasjonale kapasiteter opplever prosjektet så interessant og relevant, at de ønsker å delta på vår spredningskonferanse. I det følgende vil læringsutbytte fra de ulike delmålene bli presentert: 1. Styrke skoleledernes analytiske kompetanse 10

12 Skolelederne har på flere områder sammenfallende læringsutbytte under dette delmålet. De melder tilbake at de arbeider mer med analyse enn tidligere, og at de knytter analysene opp mot satsningsområdene til skolen. De anvender både kvantitativ analyse og kvalitativ analyse, hvor de ansatte blir en viktig bidragsyter i den kvalitative analysen gjennom refleksjoner i personalet. De er blitt bevisst på å «se bakenfor» tallene og reflektere rundt dem. De identifiserer i større grad hva de lykkes med, og de setter inn tiltak der de ser at de har forbedringspotensial. Skolelederne på Soma Stangeland har lært at analyse også handler om å se at tiltak virker. Ledelsen ved Trones skole opplever at på grunn av økt analysekompetanse, så har oppfølging av den enkelte elev blitt tydeligere. Ved Giske ungdomsskole opplever ledelsen at grundigere analyser av resultater, fører til at avgjørelser i mindre grad enn før, blir tatt på bakgrunn av en stemning eller følelser i organisasjonen. Flere av skolene erkjenner at det tar tid å bygge opp analysekompetanse og gode strukturer for å anvende dem på en god måte, slik at det fører til økt læring hos elevene. Porsholen skole har lært at det er viktig at resultater fra ulike undersøkelser blir presentert for elever og foresatte. Lura skole forteller at refleksjon over tall og resultater virker samlende for personalet, og at blant annet felles analyser i personalet har ført til at nasjonale prøver blir sett på som et nyttig verktøy for lærerne. Smeaheia skole mener at deres langsiktige fokus og analyse av grunnleggende ferdigheter og vurdering for læring gjør at de ser andre løsninger enn tidligere. Ledelsen ved Lurahammaren ungdomsskole sier også at de arbeider mer med analyse enn tidligere, og de er også bevisst på å knytte analysen til arbeidet opp mot vurdering for læring. Skolen har hatt god nytte av analyseverktøyene som det er lagt til rette for gjennom EU-prosjektet. 2. Styrke skoleledernes endringskompetanse Når det gjelder styrking av skoleledernes endringskompetanse, viser skolene til læring som er sammenfallende med forskning på hvordan man kan lykkes med endringsledelse. En oppsummering av hva skolelederne opplever som viktig for å utøve god endringsledelse oppsummeres og skisseres nedenfor i kulepunkt: Ha lange tidsperspektiv når man planlegger for endring og utvikling Tenk helhetlig og se sammenhenger mellom de ulike satsningsområdene som skolen har Ta utgangspunkt i fortid og nåtid for å skape framtid Ha en klar og tydelig plan med mål for endringsarbeidet Samkjørt ledelse og felles forankring i personalet Sett opp tydelige delmål i en aksjonsplan Ikke «gap» over for mye Evaluer underveis, endre kurs hvis behov Oppsummer, oversett hva endringen kan innebære i praksis og vis retning for personalet Legg til rette for dialog, refleksjon og erfaringsdeling i personalet Felles teoretisk forankring i personalet Lag gode strukturer for deling og samarbeid Ha gode analyseverktøy, både kvalitative og kvantitative Man må være forberedt på å endre strategier for å nå målet Det er lov å feile og omstart er lov Bevisst på at endring forgår i ulike faser (før, under, etter) 11

13 Flere av skolelederne har også erfart at endring skaper motstand. Motstand blir av noen skoleledere sett på som et viktig bidrag i endringsarbeidet. Motstand kan bidra til utvikling hvis man legger til rette for dialog der det gis rom for å drøfte vanskelig temaer. Motstand kan imidlertid oppleves som utfordrende hvis ansatte ikke støtter opp om de beslutninger som til slutt blir fattet. 3. Utvikle skoleledernes evne til å implementere organisatoriske strukturer og systemer som fremmer best mulig læringsmiljø for elevene i Sandnesskolen Når skolelederne oppsummer hva de har lært, og hva som er lurt å gjøre med hensyn til å implementere gode systemer og strukturer, er de også samstemte. Det må være en tydelig styring fra ledelsen, med klar organisering og gode kommunikasjonslinjer. Alle skolene har ressurspersoner innenfor satsningsområdene til skolen. De blir brukt som endringsagenter i organisasjonen. Skolene legger til rette for deling av gode eksempler mellom lærerne. De presiserer også viktigheten av å ha felles begrepsforståelse og en teoretisk forankring som er forskningsbasert. Skolelederne ser også læringspotensiale i å følge opp hver enkelt lærer og praktiserer derfor skolevandring. 4. Sikre best mulig utnyttelse av skolenes samlede kompetanse og ressurser Skolelederne er gjennom EU-prosjektet blitt mer bevisst på hvordan de anvender skolens samlede kompetanse og ressurser. Skolelederne forteller om en bevisstgjøring av hvor viktig deling av kompetanse som lærerne ved skolen innehar. Alle har de de fokus på kollektiv utvikling, og har laget gode strukturer for å lykkes med skolebasert kompetanse utvikling. Lærere blir i større grad utfordret til å spre sin kompetanse innad i personalet. Skolene er imidlertid kommet noe ulikt på dette området. Lurahammaren presiserer også viktigheten av å prioritere lærere på videreutdanning. Dette bidrar til både individuell og kollektiv kompetanse, da lærere som tar videreutdanning er med på å dele nyervervet kunnskap innad i personalet. For å anvende ressursene riktig er det også viktig å evaluere tiltak og sette inn riktig ressurser og kompetanse til rett tid. Bevisst bruk av ressurspersoner har også for mange av skolene ført til en god kobling mellom ledelse og lærerne. For å bli bevisst på hva som er riktige og rette ressurser til enhver tid, blir det også nyttig å sette seg inn i hva forskning sier om hva som fører til økt læring. Ledergruppene har derfor videreutviklet pedagogiske drøftinger innad i ledergruppen, og er blitt mer bevisst gruppens komplementære ferdigheter. Avgrensing av tiltak har ved flere av skolene ført til bedre utnyttelse av ressurser og kompetanse. 5. Øke skoleledernes kompetanse til å drive skoleutvikling på vitenskapelig grunn Den norske skolen har tidligere vært kjent for å basere sine handlinger på erfaringer og en følelse av hva som virker. Det har derfor vært viktig for kommunaldirektøren å presisere viktigheten av å bygge skoleutviklingen på forskningsbasert teori, som kan vise til økt læring for elevene. Dett er en utvikling man ser nasjonalt også. Alle skolelederne melder tilbake at de er blitt mer bevisst på å benytte relevant teori, og at de ser nytten av å videreutvikle en felles teoretisk forankring i personalet. Flere av dem presiserer at det er 12

14 viktig å se den forskningsbaserte kunnskapen i sammenheng med lærernes egne erfaringer fra klasserommet. Tilbakemeldingene fra skolelederne våre som har deltatt i EU-prosjektet underbygger det internasjonal og nasjonal forskning sier om hva som er viktig for å lykkes med utvikling i skolen: Forbedring av undervisningen bør bygge på forskningsbasert kunnskap, direkte observasjon, analyse, tilbakemeldinger og ny erkjennelse. Den forskningsbaserte kunnskapen må sees i sammenheng med lærernes egne erfaringer og kjennskap til elevene. Dette skjer gjennom læring i en sosial kontekst hvor den kollektive kunnskapen ved skolen blir en viktig bidragsyter. Konklusjon Kommunaldirektøren har i dette kapittelet forsøkt å synliggjøre at lederutviklingen i Sandnesskolen har fokus på: - Få men klare mål med fokus på elevenes læring - Å bruke de rette driverne til å skape endring og å utvikle gode endringsledere - Å utvikle profesjonell kapital og å bygge kapasitet gjennom å utnytte hele skolens kompetanse - Å videreutvikle en god evalueringskultur med fokus på refleksjon og åpenhet rundt egne resultater - Balanse mellom støtte og krav Kommunaldirektøren har positive erfaringer med denne strategien, og den er også i tråd med det som forskning anbefaler for å utvikle gode skoler og gode skolesystemer. 13

15 Implementering av EU-prosjektet på Lurahammaren ungdomsskole Lurahammaren ungdomsskole har i perioden deltatt i EU-prosjektet «Rektorer i aksjon» mellom skoler i Helsingborg, Sverige, og skoler i Sandnes. Prosjektets hovedmål var å øke elevenes læringsutbytte, og prosjektets delmål var bl.a. å drive skoleutvikling på vitenskapelig grunn, å styrke skoleledernes endringskompetanse og å styrke skoleledernes analytiske kompetanse. I prosjektet skulle vi velge ut et område å jobbe med på hjemmeskolen, og for Lurahammaren valgte vi å arbeide med Vurdering for Læring (VFL). Det overordna målet med denne satsingen var å få VFL som en naturlig og integrert del av skolens praksis, og at dette skulle føre til endret og forbedret praksis i klasserommet og økt læringsutbytte for elevene. Vi utarbeidet tidlig en meget konkret aksjonsplan for satsingen. Planen inneholdt oversikt over tema, innhold, klare tidsepoker og ansvarsfordeling, og i tillegg oversikt over redskap, arbeidsmåter og organisering. Denne planen har hele tiden vært en levende plan som hele tiden er blitt korrigert samtidig med at både innhold og tidsangivelse har blitt holdt fast. Vi har valgt å jobbe med VFL slik at vi har hatt fire fokusperioder på et halvt års varighet hver. Når tiden for ett fokusområde er blitt avsluttet (utprøvingsfasen), har vi i personalet hatt felles oppsummering (evalueringsfasen) med påfølgende vedtak av forpliktende punkter om hva som er viktig å ta med seg inn i daglig praksis i klasserommet (standardiseringsfasen). Hele tiden har det vært viktig med klar organisering og gode kommunikasjonslinjer mellom ledelse, trinnledere, ressurspersoner og lærere, og at kommunikasjonen hele tiden går i begge retninger. Hele arbeidet har vært klart forankret i ledelsen, noe som er viktig for å lykkes med skoleutvikling. I arbeidet både med avslutning av en fokusperiode og oppstart ev en ny periode, har skolen i utstrakt grad benyttet seg av dialogkonferansemodellen. Denne modellen er blitt tilpasset vår skole og vår måte å jobbe på. Modellen består av fire faser: Teori og felles språkforståelse som forankrer vårt arbeid på vitenskapelig grunn. Her har vi benyttet både intern kompetanse i ledelsen og ekstern kompetanse hos fagpersoner. Praksisfortellinger hentet fra det daglige arbeidet i klasserommet, og som binder sammen teori og praksis. Refleksjoner i personalet, fra individuelle refleksjoner til refleksjoner i grupper på tvers av arbeidsplassgrupper. Her har vi nyttet oss av metoden Gjort, Lært, Lurt (GLL). Refleksjoner i arbeidsplassgrupper, trinn eller faggrupper. Denne måten å jobbe på har vært en god måte å både binde sammen teori og praksis, skape felles forståelse, og skape grunn for varig endring av praksis i klasserommet. I arbeidet har det også vært viktig å analysere resultatene av arbeidet. Foruten analysen som finner sted i nevnte dialogkonferansemodellen (og GLL), har det vært viktig å analysere resultatene i bl.a. elevundersøkelsen, underveisvurderinger, nasjonale prøver og standpunkt- og eksamensresultater. Her er analyseredskapet Puls til god hjelp. I tillegg er skolevandring også et redskap til å vurdere endringer som skjer i klasserommet. Om vi har lykkes i å øke elevenes læringsutbytte, er det for tidlig å si med sikkerhet, men vi kan klart slå fast at endret og forbedret praksis i klasserommet har funnet sted. 14

16 Kapittel 2. Grunnleggende ferdigheter i lesing og regning NASJONAL MÅLSETTING: Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre i utdanning og arbeidsliv. LOKALE MÅLSETTINGER: Utviklingsmål: I Sandnes-skolen opplever alle elevene fremgang og mestring. Resultatmål: Eksamensresultater og grunnskolepoeng skal være bedre enn snittet for ASSS-kommunene. Andelen elever på de to laveste mestringsnivåene på nasjonale prøver skal reduseres mer enn snittet for ASSS-kommunene fra 5. til 9. trinn. Andelen elever på de to høyeste mestringsnivåene på nasjonale prøver skal øke mer enn snittet for ASSS-kommunene fra 5. til 9. trinn. 15

17 De nasjonale prøvene skal kartlegge i hvilken grad elevenes grunnleggende leseferdigheter er i samsvar med læreplanens mål etter henholdsvis fire og sju års skolegang. Resultatene fra de nasjonale prøvene på 5.trinn er inndelt i tre mestringsnivåer. Elever på mestringsnivå 1 anses å ha svakere ferdigheter i forhold til hva som forventes på dette årstrinnet, mens elever på mestringsnivå 3 innehar god kompetanse. Nasjonale prøver på 8. og 9. trinn har fem mestringsnivåer. Nasjonale prøver Fakta Nasjonale prøver er ikke prøver i fag, men i grunnleggende ferdigheter på tvers av fag. Prøvene i lesing og regning tar derfor ikke bare utgangspunkt i kompetansemålene i norsk og matematikk, men også i andre fag der mål for lesing og regning er integrert. Prøvene skal være et nyttig verktøy både for den enkelte lærer, for skolen og for skoleeier. Leseferdigheter Kilde: Utdanningsdirektoratet Leseferdigheter 5. trinn Resultatene fra nasjonale prøver høsten 2013 viser at det gjennomsnittlige mestringsnivå for Sandneseleven på 5. trinn er det samme for i fjor. Det er ikke mulig å se en tydelig trend over de siste fem årene. Resultatene har Gjennomsnittlig mestringsnivå lesing 5. trinn høsten 2013 variert opp og ned mellom 1,9 til 2,1, og de fleste år har 3 det gjennomsnittlige 2 resultatet vært likt det nasjonale gjennomsnittet , Resultatet for 2013 er likt Sandnes gjennomsnittet for Rogaland ASSS snitt Nasjonalt Rogaland og det nasjonale gjennomsnittet, men så vidt under snittet for storbykommunene. Når vi sammenligner med forrige skoleår, er det positivt at en litt mindre andel av elevene befinner seg på det laveste mestringsnivået (nivå 1). Det er blant guttene vi finner størst reduksjon i andelen elever på laveste nivå, men fremdeles er det flere gutter enn jenter på laveste mestringsnivå. Trenden over de siste fem årene er at Sandnes har hatt noe færre elever på laveste mestringsnivå enn det nasjonale snittet. I er andelen elever på laveste mestringsnivå omtrent likt med det nasjonale snittet. Sammenlignet med andre storbykommuner er Sandnes blant kommunene med flest elever på det laveste mestringsnivået. Samtidig er det bare noen få kommuner som har flere elever på det høyeste mestringsnivået. Tabellen under viser at Sandnes kommune har en høyere andel elever på de øverste og mellomste mestringsnivåene (nivå 2+3) enn snittet for Rogaland og nasjonalt. Snittet for storbykommunene ligger kun 0,1 % over Sandnes. 16

18 Prosent Tabellen viser andel elever på mestringsnivå 2 og 3 på nasjonale prøver i lesing 5. trinn og trenden fra Når vi sammenligner barneskolene i Sandnes ser vi at det fremdeles er stor forskjell i resultat. Høyeste gjennomsnittsverdi er 2,3 og laveste 1,5. Fire skoler har mellom % av elevene på laveste mestringsnivå, mens tre skoler har under 10 % av elevene som presterer lavt. Også tidligere år har andelen elever på ulike mestringsnivå variert mye mellom skolene. Sandnes er ikke alene om denne utfordringen, se f.eks. Bærum og Stavanger. Fra og med 2010 til og med 2013 er det to skoler, Buggeland og Hana, som hvert år har hatt en kontinuerlig forbedring i resultatene Prosentandel elever på laveste mestringsnivå. Nasjonal leseprøve 5. trinn Skoler Leseferdigheter på mellomtrinnet Hvordan er utviklingen i leseferdigheter fra 5. til 8. trinn? Årets 8. klasse gikk i 5. klasse høsten Da disse elevene gikk i 5. klasse var 25,8 % på det laveste mestringsnivået i lesing. I år går de i 8. klasse og andelen elever på laveste mestringsnivå er noe redusert til 24 %. Det har vært en stor økning i andelen elever på høyeste mestringsnivå fra 23,8 % til 34,3 % i 8. klasse. Gjennomsnittlig mestringsnivå lesing 8. trinn høsten ,2 3,1 3,1 3,1 3 1 Nasjonale prøver på 8. trinn gjenspeiler i hovedsak den læring som har skjedd på mellomtrinnet. Sandnesskolen hadde det høyeste gjennomsnittlige mestringsnivået i lesing på 8. trinn siden innføringen av nasjonale prøver, og ligger noe høyere enn storbysnittet og landssnittet. Sandnes har økt andelen elever på de tre høyeste mestringsnivåene i lesing og har en høyere andel elever på disse nivåene enn snittet for storbykommunene. 17

19 Leseferdigheter på ungdomstrinnet Gjennomsnittlig mestringsnivå i lesing på 9. trinn ligger på samme nivå som snittet for fylket og det nasjonale snittet. De siste fem årene har snittet til Sandneselevene stort sett vært det samme som det nasjonale snittet. Gjennomsnittlig mestringsnivå Lesing 9. trinn ,4 3,4 3,4 3,5 Andelen elever på de høyeste mestringsnivåene fra trinn øker mer enn snittet for storbykommunene. Bare tre kommuner har økt andelene elever på de høyeste nivå mer enn Sandnes. Også på ungdomsskolen er det flest gutter på laveste mestringsnivå i lesing og flest jenter på de høyeste nivåene. Blant guttene ligger 22,4 % på de to laveste mestringsnivå, mens tilsvarende tall for jentene er 13,1. Progresjon i leseferdigheter Resultatmål: Andelen elever på de to laveste mestringsnivåene på nasjonale prøver skal reduseres mer enn snittet for ASSS-kommunene fra 5. til 9. trinn Prosentvis økning i elever på lavt mestringsnivå i lesing FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Snitt -2 ASSS -4, ,5-9,8-8,2-7,7-9,1-7,5-8,5-6,9-7,28 Bare en kommune, Oslo, har en større reduksjon i andelen svake lesere enn Sandnes kommune. Her har Sandnesskolen med god margin nådd vårt mål om at «andelen elever på de to laveste mestringsnivåene på nasjonale prøver skal reduseres mer enn snittet for ASSS-kommunene fra 5. til 9. trinn». 18

20 Resultatmål: Andelen elever på de to høyeste mestringsnivåene på nasjonale prøver skal øke mer enn snittet for ASSS-kommunene fra 5. til 9. trinn Prosentvis økning i elever på høyeste mestringsnivå fra FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Snitt ASSS Sandnes har satt som mål at andelen elever på de to høyeste mestringsnivåene på nasjonale prøver skal øke mer enn snittet for ASSS-kommunene fra 5. til 9. trinn. Dette målet har vi ikke nådd i I år har Sandnes økt andelen flinke lesere akkurat like mye som snittet for storbykommunene. I fjor var vi så vidt over snittet. Refleksjon rundt resultat i lesing Kommunaldirektøren mener resultatene fra nasjonale prøver i lesing kan tyde på at Sandnesskolen er inne i en positiv utvikling. Resultatene på ungdomsskolen er spesielt oppløftende, og kommunaldirektøren er fornøyd med at målet om å redusere andelen elever på laveste mestringsnivå er innfridd med god margin. Siden 2009 har Sandnes kommune satset stort på videreutdanning i leseopplæring. Siden 2009 har 44 søkere blitt prioritert på videreutdanning i leseopplæring. Dette utgjør 22 lærere med 60 studiepoeng og dermed har samtlige barneskoler i Sandnes nå lesespesialister med videreutdanning ved sin skole. Kommunaldirektøren har også hatt fokus på å øke skolenes evne til å analysere, identifisere tiltak og evaluere tiltakenes effekt. I tillegg det blitt drevet kompetansebygging i blant annet lesing, organisert gjennom lærende nettverk ledet av Kommunaldirektøren. Alle skolene har nå ressurspersoner i lesing, som veileder kolleger og bidrar til å utvikle skolenes leseopplæringsstrategier. Målet videre er å redusere forskjellen i resultat mellom skolene og opprettholde den generelt positive utviklingen. Tiltakene beskrevet i avsnittet over er utdypet i kap. 1 og i «Kompetanseutviklingsstrategi for Sandnesskolen ». 19

21 Prosent Regneferdigheter Regneferdigheter på 5. trinn Sandnes kommune kan vise til gode resultater på nasjonale prøver i regneferdigheter. Det gjennomsnittlige mestringsnivået er det samme som i fjor (2,1). Dette er høyere enn både det nasjonale snittet og snittet for Rogaland. Også i fjor hadde Sandnes kommune et resultat som var høyere enn det nasjonale snittet, mens i årene før har Sandnes hvert år ligget på det nasjonale snittet. Sammenlignet med de andre storbykommunene er det kun 2 kommuner som har høyere snittskår i år. Gjennomsnittlig mestringsnivå regning 5. tr. Høst ,1 2,1 2 2 I tillegg har Sandnes flere elever på mellomste og 2 høyeste mestringsnivå enn snittet for Rogaland, 1,5 nasjonalt og storbyene. Selv om en sammenligning 1 med i fjor viser at Sandnes i år har en noe lavere andel elever på høyeste mestringsnivå, er det bare 2 storbykommuner som i år har en større andel elever på det høyeste mestringsnivå. Sandnes er også blant de 4 kommunene med lavest andel elever på det laveste mestringsnivå. Likevel er andelen elever på laveste mestringsnivå noe høyere i år enn i fjor. Det er flere gutter på laveste mestringsnivå, men det er også flere gutter enn jenter på det høyeste mestringsnivået. Tabellen viser andel elever på mestringsnivå 2 og 3 i regning på 5. trinn i 2013 og trenden fra I regning er det også store forskjeller i resultat mellom skolene. Smeaheia skole skiller seg ut med ingen elever på det laveste mestringsnivået og et svært høyt gjennomsnittlig mestringsnivå på 2,7. Dette trinnet på Smeaheia har deltatt i det mye omtalte mattematikkprosjektet, der en bygger på pedagogiske prinsipper utviklet i Russland. Denne kompetansen skal nå gradvis spres til de andre Andel elever på laveste mestringsnivå i regneferdigheter nasjonal prøve Skoler

22 skolene i kommunen gjennom en langsiktig avtale med Universitet i Stavanger. Tre skoler har 40 % eller flere elever på laveste mestringsnivå. Avstanden mellom skolene i regneferdigheter er likevel noe redusert ved at ingen skoler i år har over 45 % på laveste mestringsnivå. Regneferdigheter mellomtrinnet Utviklingen fra 5. klasse for årets 8. klassinger har vært positiv med en redusert andel elever på laveste mestringsnivå fra 25,6 % i 5. klasse til 22,7 % i 8. klasse. Andelen elever på de høyeste mestringsnivå har økt fra 27,3 % i 5. klasse til 33,2 % i 8. klasse. Sandnes kommune har en høyere andel elever på de tre høyeste mestringsnivåene enn snittet for storbykommunene. I tillegg er snittet for elevene på 8. trinn høyere enn i fjor. Årets resultat er også høyere enn snittet for storbykommunene og det nasjonale snittet. Gjennomsnittlig mestringsnivå regning 8. tr ,2 3,1 3,1 3,1 Regneferdigheter ungdomstrinnet Resultatene for 9. trinn viser et lavere resultat enn i fjor. I år var snittskåren 3,3, mens resultatet i fjor var 3,5. Tidligere år har Sandnes kommune ligget på nivå med det nasjonale snittet eller over. I år er det også flere elever på laveste mestringsnivå 1 og noe færre på høyeste mestringsnivå 2. Forskjellene mellom gutter og jenter er mindre på 9. trinn enn på 5. trinn. Det er like mange gutter som jenter på det laveste mestringsnivået, og litt flere gutter på høyeste mestringsnivå. En sammenligning med de andre storbykommunene viser at andelen elever på de høyeste mestringsnivåene fra trinn i regning øker litt mer enn ASSS-snittet. 1 Gjennomsnittlig mestringsnivå regning 9. trinn ,3 3,5 3,4 3,4 Resultatet ungdomsskolene i mellom varierer fra 3,1 til 3,8. Dette er en større variasjon enn i fjor, men skyldes delvis at en av de mindre ungdomsskolene har et spesielt høyt resultat i år. 1 I 2013/14 var 5,2 % av elevene på det laveste mestringsnivået, mens i fjor var 2,3 % av elevene på dette nivået. 2 I 2013/14 var 16,6 % av elevene på det høyeste mestringsnivå, mens i fjor var 21,7 % av elevene på dette nivået. 21

23 Progresjon i regneferdigheter Resultatmål: Andelen elever på de to laveste mestringsnivåene på nasjonale prøver skal reduseres mer enn snittet for ASSS-kommunene fra 5. til 9. trinn 0-10 Prosentvis økning i elever med svake regneferdigheter fra 5. til 9. trinn (2009/ /14) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Snitt ASSS Når det gjelder endring i utviklingen av regneferdigheter fra 5. til 9. klasse er kommunaldirektøren fornøyd med at vi har nådd målet om at andelen elever på de to laveste mestringsnivåene på nasjonale prøver skal reduseres mer enn snittet for ASSS-kommunene. Resultatmål: Andelen elever på de to høyeste mestringsnivåene på nasjonale prøver skal øke mer enn snittet for ASSS-kommunene fra 5. til 9. trinn 22

24 Prosentvis økning i elever med sterke regneferdigheter fra 5. til 9. trinn (2009/ /14) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Snitt ASSS Sandnesskolen har økt andelen elever på de to høyeste nivåene, men har ikke nådd målet om å øke dette mer enn snittet for ASSS-kommunene fra 5. til 9. trinn. Refleksjon rundt resultat i regneferdigheter Kommunaldirektøren mener resultatene på nasjonale prøver for både 5. og 8. trinn er positive, mens resultatene på 9. trinn viser en nedgang sammenlignet med i fjor. Noe av nedgangen fra 8. til 9. trinn skyldes at en ungdomsskole ved en feil ga elevene for lite tid til å gjennomføre prøven. For å styrke elevenes læringsresultater ytterliggere vil kommunaldirektøren videreføre flere av de tiltakene som allerede er iverksatt. Dette innebærer at kommunen vil videreføre lærende nettverk for ressurspersoner i regning og tilby videreutdanning i matematikk til lærere. Gjennom regjeringens store satsning på realfag har Sandnes fått mulighet til å sende flere lærere enn tidligere på videreutdanning i matematikk. En styrking av matematikk kompetansen på skolene vil også øke skolenes forståelse for regning som grunnleggende ferdighet i alle fag. Som nevnt tidligere i dette kapitlet vil skolene også få opplæring i «russisk matematikk», bygget på erfaringene fra Smeaheia skole. Fritak Elever som har vedtak om spesialundervisning eller særskilt norskopplæring kan fritas fra nasjonale prøver dersom prøvene vil gi lite utbytte for den videre opplæringen. Statlige myndigheters intensjon er at flest mulig elever skal gjennomføre prøvene Nasjonale prøver, prosent elever fritatt eller ikke deltatt Fritaksprosenten i Sandnes høsten 2013 var på 4,65 %. Dette er høyere enn snittet for storbykommunene. 2 0 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Snitt Fritatt + Ikke deltatt 2,75 1,20 5,86 4,47 3,17 4,65 4,14 3,57 2,85 4,88 3,75 23

25 Kommunaldirektøren mener dette viser at noen skoler fremdeles har en for liberal fritaks praksis. Dette vil bli fulgt opp i utviklingssamtalene til høsten. Eksamen og grunnskolepoeng Resultatmål: 1) Eksamensresultater og grunnskolepoeng skal være bedre enn snittet for ASSS-kommunene Tabellen under viser at eksamensresultat for basisfagene norsk, engelsk og matematikk tilsvarer gjennomsnittet for storbykommunene. I fjor var resultatet til Sandnesskolen under snittet. Eksamen: Grunnskolepoeng er et gjennomsnitt av alle avsluttende karakter, både standpunkt og eksamen. I 2013 var gjennomsnittlig grunnskolepoeng for avgangselevene 39,4. Dette er noe høyere enn i fjor (39,2), men vi når ikke målet om et høyere snitt enn gjennomsnittet for storbyene Grunnskolepoeng Tre ungdomskoler i Sandnes har fra høsten 2013 deltatt i et forsøk med økt lærertetthet på ungdomstrinnet. Dette gjelder Øygard, Høyland og Lundehaugen ungdomsskoler. Til sammen har 24

26 disse skolene fått tildelt 14 ekstra lærerstillinger for å styrke den ordinære undervisningen. Skolene har i stor grad brukt disse ekstra ressursene i basisfagene engelsk, norsk og matematikk. De aktuelle skolene har også brukt disse ressursene til å styrke den praktiske tilretteleggingen i ulike fag og i valgfagene. Fra høsten 2013 har også elever på 8 og 9. trinn fått tilbud om intensivopplæring i kortere eller lengre perioder med utgangspunkt i tiltakene i Ny GIV. Samtidig har 12 faglig sterke elever dette skoleåret fulgt undervisning i matematikk eller engelsk på videregående nivå. Gjennomføring i videregående skole Mange elever fullfører ikke videregående opplæring. Det er et mål for regjeringen å bekjempe et uakseptabelt høyt frafall og gradvis øke antallet elever som fullfører og består. Den nasjonale målsettingen om å øke andelen elever som fullfører og består videregående opplæring etter fem år, er i dag satt til 75 %. Elever fra Sandnes har de siste årene hatt en gjennomføringsprosent på 70 %, men kan i år vise til et resultat på 73 %. Det er en klar sammenheng mellom grunnskolepoeng og andelen som fullfører og består videregående opplæring. I hovedsak er det slik at elever som går inn i videregående opplæring med mange grunnskolepoeng har en større tilbøyelighet til å fullføre og bestå, enn elever som starter med en lav poengsum. Færre grunnskolepoeng indikerer at eleven ikke innehar den grunnleggende kompetansen som er nødvendig for å tilegne seg kunnskap på høyere nivå. 78 % av Sandneselevene som gikk ut av ungdomsskolen våren 2012 hadde året etter fullført og bestått første år i videregående opplæring. Dette er noe under det nasjonale snittet og snittet for Rogaland, som begge var på ca. 80 %. Gjennom fokus på økt læring gjennom hele grunnskolen, som nå også forsterkes av satsingen på ungdomstrinnet, håper kommunaldirektøren at gjennomføringstallene for Sandneselevene vil fortsette å øke. 25

27 SATSING PÅ UTVIKLENDE LÆRING I REGNING PÅ SMEAHEIA SKOLE I 2009 startet Gerd Inger Moe ved Smeaheia skole opp et forsknings- og utviklingsarbeid for begynneropplæring i regning sammen med Natasha Blank, førsteamanuensis i matematikk ved Universitetet i Stavanger. Arbeidet er basert på den russiske psykologen Leonid Zankovs teori om utviklende læring. Zankov var elev av den kjente psykologen Lev Vygotsky, og har videreutviklet hans sentrale pedagogiske syn og ideer omkring læring og utvikling. Prinsippene Zankovs teori om utviklende læring inneholder fem undervisningsprinsipper; - undervisning på et høyt nivå - ledende rolle av teoretisk kunnskap - rask gjennomgang av stoffet - bevisstgjøring av barna i forhold til deres egen læringsprosess - systematisk og målrettet utvikling av hvert eneste barn i klasserommet I tillegg til disse foreligger det en mal for oppbygningen av den enkelte undervisningstime. Målet med denne malen er at alle skal forlate timen med en god følelse av å ha fått til noe. Timen starter med en innledning bestående av kjent stoff, for eksempel en grublis, en likning eller lignende - noe det er meningen at alle skal få til. Neste del av timen er introduksjon av noe nytt, hvor man har noen oppgaver som krever samarbeid eller diskusjon i fellesskap på tavla. Avslutningsvis har man en oppsummering eller repetisjon, noe igjen det er meningen at alle skal få til. Variasjon, progresjon og språk I dette opplegget arbeider elevene med flere emner samtidig. Det er ingen terping på et emneområde om gangen. Slik blir oppgavene veldig varierte, og elevene får ofte repetert det de tidligere har lært. På den måten blir det en raskere progresjon på fagstoffet, elevene lærer mer på kortere tid. Dessuten blir det mye kjekkere matematikktimer! Fra dag én lærer elevene å bruke matematiske begreper som addisjon, subtraksjon, divisjon, multiplikasjon osv. Å bruke språket muntlig er en viktig del av «utviklende læring». Elevene skal snakke, forklare og begrunne løsninger, noe de er svært flinke til. Tenkning og språk hører sammen. Trygghet i å bruke faglige begrep og uttrykk gjør forklaringene meget presise og gode. 26

28 Nasjonale prøver i regning Høsten 2013 gjennomførte pilotelevene den nasjonale prøven i regning. Regning er en grunnleggende ferdighet og prøven lages ut i fra kompetansemål for ulike fag. Resultatene deles opp i nivå 1, som er det laveste, nivå 2 i midten og nivå 3 som er det høyeste. Elevenes resultater regnes om til et gjennomsnitt. På landsbasis var snittet 2,0, mens Sandnes kommune hadde et snitt på 2,1. Resultatet for 5. trinn på Smeaheia var et snitt på 2,7. Det som er viktig å merke seg her er at det ikke bare er snittet som er høyt, men det var ingen elever på nivå 1. Hele 65,5 % av elevene var på nivå 3. Veien videre Siden 2009 har utviklende læring vært et satsningsområde på Smeaheia skole, og stadig flere ansatte på skolen og andre skoler i distriktet har blitt involvert i arbeidet. Høsten 2013 startet enda en ny første klasse opp med utviklende læring i regning på Smeaheia, hvor læreren får tett oppfølging og jevnlig veiledning fra Universitetet i Stavanger. «Begrensningene i regning viser seg å ikke ligge hos elevene. Det er vi som voksne som lager dem for elevene.» sier Silje Bakke, kontaktlærer i første klasse ved Smeaheia skole. 27

29 Kapittel 3. Elevenes arbeids- og læringsmiljø NASJONAL MÅLSETTING Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring. LOKAL MÅLSETTING Utviklingsmål: I Sandnesskolen har elevene et godt arbeidsmiljø fritt for mobbing hvor de trives og opplever god arbeidsro. Resultatmål: Mer enn 90 prosent av elevene oppgir at de trives svært godt eller godt på skolen. Mer enn 80 prosent av elevene trives svært godt eller godt med lærerne sine. Over 80 prosent av elever som oppgir at de ikke blir mobbet i det hele tatt. 5 % årlig reduksjon i andelen elever som oppgir å bli mobbet ofte. Redusere andelen elever som opplever mye uro i klassen. Utviklingsmål: I Sandnes-skolen får elever og foresatte tydelig og jevnlig tilbakemelding, slik at de kjenner målene i fagene, og vet hva som skal til for å bli bedre. Resultatmål: Øke andel elever som oppgir at de forstår kompetansemålene, og vet hva som skal til for å bli bedre. Systematisk skriftlig tilbakemelding i grunnleggende ferdigheter. Øke andelen elever som opplever at læreren involverer dem aktivt i vurderingen av eget arbeid. Øke andel elever som oppgir at de er fornøyd med vurderingspraksis.

30 Trivsel og mobbing Resultatmål: Mer enn 90 prosent av elevene oppgir at de trives svært godt eller godt på skolen Resultatene fra elevundersøkelsen i år viser at 89,8 % av Sandneselevene oppgir at de trives svært godt eller godt på skolen. Dette er høyere enn i fjor, da 88,1 % oppgav samme svar. Det er positivt at Sandnesskolen har nådd målet om at 90 % trives godt eller svært godt, men arbeidet med økt trivsel på skolene vil selvsagt fortsette. Elevundersøkelsen Fakta Formålet med Utdanningsdirektoratets elevundersøkelse er at elever skal få si sin mening om læring og trivsel på skolen. Resultatene benyttes av skoler, skoleeiere og statlige myndigheter som en hjelp til å analysere og utvikle læringsmiljøet. Det er obligatorisk å gjennomføre Elevundersøkelsen for 7. trinn og 10. trinn i høstsemesteret. I Sandnes gjennomføres undersøkelsen for trinn hvert år. Kilde: Utdanningsdirektoratet Resultatmål: Kjelde: Over 80 prosent av elevene blir ikke mobbet i det hele tatt. 5 % årlig reduksjon i andelen elever som oppgir å bli mobbet ofte. Årets elevundersøkelse har et svært positivt resultat der hele 82,3 % av elevene oppgir at de ikke har blitt mobbet på skolen de siste månedene. I fjor var resultatet 75 %. 3,12 % av elevene oppgir at de blir mobbet en eller flere ganger i uken. Dette tilsvarer 178 elever. Dette er en nedgang på 86 elever og tilsvarer en reduksjon på 5,5 % prosent fra i fjor. Det jobbes aktivt med å redusere mobbing i alle skolene i Sandnes, og visjonen er at ingen elever skal utsettes for mobbing. De fleste skolene har lave mobbetall. Ungdomsskolene har spesielt lave tall, og tre ungdomsskoler, Lurahammaren, Giske og Høle, har ingen elever som svarer at de blir mobbet en eller flere ganger i uken. En barneskole skiller seg ut med en mye høyere andel elever som har blitt mobbet. Skolen jobber aktivt med å forbedre læringsmiljøet. I følge Utdanningsdirektoratet er det også på nasjonalt nivå en betydelig lavere andel elever som rapporterer om mobbing i 2013 er enn i Direktoratet mener at nedgangen i mobbing nasjonalt trolig skyldes flere forhold, og at det er vanskelig å si om nedgangen er reell. Det kan også tenkes at endringer i spørsmålene i årets undersøkelse har påvirket resultatene, blant annet kan nye spørsmål om ulike former for krenkelser ha påvirket elevenes forståelse av spørsmålet 29

31 om mobbing. Dersom elevene i år oppfatter spørsmålene om mobbing forskjellig fra tidligere i år, kan vi heller ikke trekke tydelige konklusjoner i sammenligningen med tidligere år. Krenkelser Fakta I årets undersøkelse er for første gang seks spørsmål vedrørende ulike typer krenkelser inkludert. Resultatene viser at verbale krenkelser og utestengning er mest utbredt. På landsnivå har 11 prosent av elevene krysset av for å ha opplevd å bli gjort narr av eller ertet slik at de ble leie seg, to eller tre ganger i måneden eller mer. I Sandnes er det tallet noe høyere (12,62 %). Av alle Sandneselevene som har opplevd denne formen for krenkelser rapporterer 30 % at «ingen voksne på skolen vet hva som har skjedd med meg». En krenkelse er en handling der intensjonen er å skade eller skape ubehag. En krenkelse kan være et engangstilfelle, mens mobbing skjer over tid. Mobbing innebærer at en eller flere retter negativ atferd mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. Kilde: Utdanningsdirektoratet Trusler, slag og spark ble også kartlagt. 3,3 prosent rapporterte at de hadde opplevd å bli slått, sparket eller holdt fast slik at de ble redde, to eller tre ganger i måneden eller mer. I Sandnes oppgir 4,28 % av elevene det samme. Ser vi spørsmålene om elevenes trivsel og de voksnes oppfølging under ett, kan vi konkludere med at de aller fleste elevene sier at det er et trygt miljø på skolen og at de har noen å snakke med hvis det er noe som plager dem. 30

32 Elevenes læringsmiljø ved Porsholen skole Målet for undervisningen er å gi elevenes best mulig læringsutbytte. Trivsel, mestring og tilhørighet er en forutsetning for læring. Derfor er det viktig å arbeide bevisst for å skape et godt læringsmiljø, slik at elevene kan yte best mulig i undervisningen. Elevgruppen på Porsholen skole kommer fra 39 land og flerspråklige elever utgjør ca. 30 % av elevgruppen. Dette gjør at mange av våre elever har med seg tradisjoner og kulturer fra andre land. Samtidig vet vi alle elevene våre har ulik bakgrunn. Gjennom elevundersøkelsen har vi fått gode tilbakemeldinger på det arbeidet vi gjør, noe også elevundersøkelsen under fra 2014 viser. Vi vil her trekke fram områder som vi mener har betydning for elevenes læringsmiljø. Respekt Porsholen skole er en Respekt skole. Dette har lagt et fundament for et godt læringsmiljø for elevene. Alle ansatte har en felles holdning til hvordan vi snakker med elevene, foresatte og til hverandre. Elevene møter et personale som er samkjørte i hvordan regler blir praktisert. Dette skaper trygghet for alle elevene, men en ekstra trygghet for dem som trenger mer forutsigbarhet enn andre. Vi har et klart fokus på at vi er på skolen for å lære, og vi har klare forventninger i forhold til ro i timene. Derfor skal lærerne være i klasserommet før elevene om morgenen. I tillegg har vi månedens respektmål. Hver klasse lager sine kriterier for hva det betyr for dem, og er med på å vurdere på hvilken måte de har klart å oppnå målene. Felles opplevelser For Porsholen skole med elever fra så mange ulike land, er det viktig å skape en tilhørighet til skolen. Vi prioriterer å ha fellesopplevelser der hele skolen deltar. Vi har en storsamling for alle elevene hver måned. Ansvaret for disse er fordelt på alle. Vi lærer de samme sangene, hører Respektmål bli presentert og lærer god atferd av hverandre. Vi har også valgt å ha samlinger på lag. (1.-4. trinnet og trinnet) Alle trinnene er med på fysisk fostring, vi har en felles skoletur en gang i året, matematikkens dag, kunstuke, gym på tvers, gudstjeneste, stjerner i sikte og Hei-verden. Alle disse opplevelsene gjør at elevene blir kjent på tvers av trinn og de eldste elevene blir gode rollemodeller for de minste. De minste elevene blir også kjent med de eldre elevene gjennom skolens fadderordning. Elevmedvirkning Elevrådet arbeider og for å skape god trivsel på skolen. Denne våren har elevrådet gått i gang med «lekepatrulje» i storefriminuttet. Elever fra 6. og 7. trinnet er ansvarlig for lekaktiviteter i skolegården for mindre elever. 31

33 Arbeidsplaner Porsholen skole har utarbeidet et eget datasystem som gjør at vi kan gi alle våre elever individuelt tilpassede arbeidsplaner. Dette gjør at elevene opplever mestring, noe som er nødvendig for å bli motivert for videre læring. Analyse av kartleggingsprøver og nasjonale prøver på leder- og lærernivå, gjør at elevene får faglige utfordringer på det området de trenger det mest. Personalet Porsholen skole har et personale som arbeider bevisst med å skape et godt læringsmiljø for elevene. De har en god faglig kompetanse samtidig som de har gode evner i relasjonsbygging. To ganger i året skal lærerne lage et sosiogram på trinnet for å se hvilke elever som trenger hjelp med sosiale relasjoner. Dette gjør at vi raskt kan sette inn tiltak. Vi ser at både elevundersøkelsen, sosiogrammet og læringssamtalene mellom elev og lærer, er viktige informasjonskilder for å forebygge mobbing og elevkonflikter. Skole-hjem samarbeid. Porsholen skole har et godt samarbeid med foresatte. Vi opplever en positiv holdning fra foresatte og støtte i det arbeidet vi gjør. Mestring, motivasjon og faglige utfordringer 4,5 5 3,5 4 2,5 3 1,5 2 1 Sandnes kommune skoleeier Rogaland fylke Nasjonalt Mestring Motivasjon Faglig utfordring Tabell: Resultatene fra Elevundersøkelsen fordelt på temaene: faglig utfordring, mestring og motivasjon. Høy verdi betyr positivt resultat Tabellen over viser resultatene fra Elevundersøkelsen fordelt på temaene faglig utfordring, mestring og motivasjon. Sandnes kommune skårer på nivå med fylket og landssnittet på alle disse indikatorene. Svarene på spørsmålene vedrørende motivasjon viser at de fleste elever viser interesse for å lære, men det finnes en gruppe elever som mener de ikke liker skolearbeidet spesielt godt, og som heller ikke prioriterer å bruke tid på skolearbeidet. Satsingen på ungdomstrinnet, som er omtalt i kapittel fire, har som mål å øke ungdomsskoleelevers motivasjon og læring. Svarene på spørsmålene som omhandler elevenes mestringsopplevelser gir et positivt resultat. Mange elever mestrer leksene og oppgavene som de skal gjøre på egen hånd uten å be om hjelp, og de forstår det som læreren gjennomgår og forklarer. Det finnes en liten gruppe elever som ikke mestrer dette. 73,1 % av elevene i Sandnes sier at de får nok utfordringer på skolen i alle eller mange fag. Dette er en nedgang fra i fjor da 75,7 % av elevene gav tilsvarende svar. 32

34 Faglig veiledning MÅL: I Sandnes-skolen får elever og foresatte tydelig og jevnlig tilbakemelding, slik at de kjenner målene i fagene, og vet hva som skal til for å bli bedre. Øke andel elever som oppgir at de forstår kompetansemålene, og vet hva som skal til for å bli bedre Systematisk skriftlig tilbakemelding i grunnleggende ferdigheter Øke andelen elever som opplever at læreren involverer dem aktivt i vurderingen av eget arbeid Øke andel elever som oppgir at de er fornøyd med vurderingspraksis Skolens vurderingsarbeid står beskrevet i forskrift til opplæringslovens kapittel 3. Denne ble endret høsten 2009, der den gjennomgående endringen vektlegger underveisvurdering i fag og i orden og oppførsel gjennom hele opplæringsløpet. Underveisvurdering blir ofte betegnet som «Vurdering for læring», da underveisvurdering har som mål å fremme elevenes læring og utvikling. Oppsummert inneholder en vurderingspraksis som fremmer læring følgende fire prinsipper: 1. Elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. 2. Elevene får tilbakemeldinger om kvaliteten på arbeidet/prestasjonen. 3. Elevene får råd om hvordan de kan forbedre seg. 4. Elevene er involvert i eget læringsarbeid f.eks. ved egenvurdering. Sluttvurdering uttrykker standpunktkarakterer på 10.trinn og i videregående opplæring, samt karakterer til eksamen og fag-/svenneprøve. Etter forskriftendringen i 2009 har Vurdering for læring vært en viktig satsning i Sandnesskolen. Kommunaldirektøren driver i dag nettverk der alle skolene i Sandens møtes jevnlig for å drøfte, og videreutvikle skolenes vurderingspraksis. Det legges ned mye arbeid på den enkelte skole i dette arbeidet. Nasjonale myndigheter har inneværende år endret spørsmålsstillingen i elevundersøkelsen, for enklere å kunne lese elevenes oppfatning av blant annet skolens vurderingspraksis. Spørsmålene i den nåværende elevundersøkelsen sammenfaller i noe grad med målene for Sandnesskolen, men resultatene kan ikke sammenlignes med resultater fra tidligere år fordi spørsmålene i Elevundersøkelsen er endret. Kommunaldirektøren velger derfor i denne meldingen å fokusere på elevenes opplevelse av skolens vurderingspraksis sett i forhold til nasjonalt og Rogaland sitt nivå, i tillegg til å se på ulikheter mellom barnetrinn og ungdomstrinn. Resultatmål: Øke andel elever som oppgir at de forstår kompetansemålene, og vet hva som skal til for å bli bedre Resultatmålet sammenfaller til dels med elevundersøkelsens spørsmål knyttet til prinsipp 1, 2 og Elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. 2. Elevene får tilbakemeldinger om kvaliteten på arbeidet/prestasjonen. 33

35 3. Elevene får råd om hvordan de kan forbedre seg. Forklarer lærerne godt nok hva det legges vekt på når skolearbeidet ditt vurderes? Forklarer lærerne hva som er målene i de ulike fagene slik at du forstår dem? Nasjonalt 10.trinn Rogaland fylke 10.trinn Sandnes kommune 10.trinn Nasjonalt 7. trinn Rogaland fylke 7.trinn Sandnes kommune 7.trinn Tabell 1. Tabellen viser at elevene på 7. trinn er mer tilfreds med skolens praksis på at læreren forklarer målene på en forståelig måte, enn resultatet for Rogaland og nasjonalt. Elevene på 10.trinn er noe mindre tilfreds med lærerens forklaringer enn elevene på 7. trinn. Dette vises som en trend både nasjonalt og i Rogaland, og gjenspeiles på de fleste spørsmål som omhandler skolenes vurderingspraksis. 10.trinn i Sandnesskolen har på de fleste spørsmål et resultat som sammenfaller nasjonalt og i Rogaland, noe som viser at ulikhetene mellom barnetrinn og ungdomstrinn ikke er spesielt for Sandnesskolen. Den kommende satsingen på ungdomstrinnet vil derfor i stor grad videreføre og forsterke arbeidet med vurderingspraksis i ungdomsskolen. Hvor ofte får du tilbakemeldinger fra lærerne som du kan bruke til å bli bedre i fagene? Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å bli bedre i fagene? Nasjonalt 10.trinn Rogaland fylke 10.trinn Sandnes kommune 10.trinn Nasjonalt 7. trinn Tabell 2. Svarene her viser at elevene på 7.trinn opplever at de oftere får tilbakemeldinger de kan bruke til å bli bedre i fagene, enn elevene på 10.trinn. Elevene på 7. trinn i Sandnes har her et resultat litt under nasjonalt og Rogaland. På spørsmålet «Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å bli bedre i fagene» oppgir 62,2 % av sandneselevene at det skjer i alle eller mange fag. Dette er en markant økning fra i fjor (53,1 %), på tilsvarende spørsmål i elevundersøkelsen og Sandnes kommune kan her vise til en positiv utvikling over flere år. Resultatmål: Elevene får en skriftlig fremovermelding minimum en gang i halvåret. Resultatmålet sammenfaller til dels med elevundersøkelsens spørsmål knyttet til prinsipp 2 og 3. 34

36 2. Elevene får tilbakemeldinger om kvaliteten på arbeidet/prestasjonen. 3. Elevene får råd om hvordan de kan forbedre seg. Forteller lærene deg hva som er bra med arbeidet du gjør? Nasjonalt 10.trinn Rogaland fylke 10.trinn Sandnes kommune 10.trinn Nasjonalt 7. trinn Rogaland fylke 7.trinn Sandnes kommune 7.trinn Tabell 3. Tabell 3 viser at de faglige tilbakemeldingene som gis til elevene, oppleves tydeligere på barnetrinnet enn på ungdomstrinnet. Ser man på tabell 2 og 3 sammen gir dette et bilde av at arbeidet med gode faglige råd og tydelige tilbakemeldinger har fokus i både barnetrinn og ungdomstrinn. Elevene er godt fornøy med skolens praksis her. Siden spørsmålene i Elevundersøkelsen ikke skiller mellom skriftlige og muntlige tilbakemeldinger, er det ikke mulig å vite om Sandneselevene har svart ut fra hvordan de opplever de skriftlige vurderingene eller de muntlige tilbakemeldingene. Det har det siste året blitt jobbet mye med forsterket skriftlig vurdering av grunnleggende ferdigheter i Sandnesskolen. Målet er at alle elever på mellomtrinnet skal få en skriftlig vurdering knyttet til sin utvikling av de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving og regning to ganger i året. Alle skoler med barnetrinn har jobbet med utarbeidelse og implementering i året som er gått. Som et ledd i kvalitetsoppfølgingen har Kommunaldirektøren tilbudt alle barneskoler ekstern og intern veiledning i dette arbeidet. Skolene er underveis i arbeidet, og implementeringen fortsetter også skoleåret 2014/15. Resultatmål: Øke andelen elever som opplever at læreren involverer dem aktivt i vurderingen av eget arbeid Resultatmålet sammenfaller til dels med elevundersøkelsens spørsmål knyttet til prinsipp Elevene er involvert i eget læringsarbeid f.eks. ved egenvurdering. 35

37 Jeg får hjelp av lærerne til å tenke gjennom hvordan jeg utvikler meg i faget Får du være med og vurdere skolearbeidet ditt? Får du være med og foreslå hva det skal legges vekt på når arbeidet ditt skal vurderes? Nasjonalt 10.trinn Rogaland fylke 10.trinn Sandnes kommune 10.trinn Nasjonalt 7. trinn Rogaland fylke 7.trinn Sandnes kommune 7.trinn Tabell 4. Elevene i Sandnesskolen er aktivt med og vurderer eget arbeid og egen faglig utvikling, men også her er det ulikheter mellom barnetrinn og ungdomstrinn. De største forskjellene mellom skoleslagene ligger her. Dette vises også nasjonalt. Det videre arbeidet i Sandnesskolen vil være å fokusere på de gode tilbakemeldingene om elevenes faglige utvikling, og presise råd (framovermeldinger) om videre arbeid for en den enkelte. Forskning på elevers læring er tydelige på at de rådene som fremmer læring i størst mulig grad er de som bygger på elevenes egen vurdering av arbeidet. Derfor blir det også viktig i fortsettelsen å jobbe for at alle elever skal oppleve seg involvert i vurdering av eget arbeid og egen faglige utvikling. Vi er på god vei til dette. Noe som vises gjennom elevenes svar i elevundersøkelsen om hvor fornøyde de der med skolens samlede vurderingspraksis. Her tilsvarer elevenes svar snittet for Rogaland og nasjonalt. Arbeidsro Mål: Redusere andelen elever som opplever mye uro i klassen I Sandnes er 27,8 % av elevene litt eller helt uenig i at det er god arbeidsro i timene. Disse svarene kan vi ikke sammenligne med resultat fra tidligere år, fordi spørsmålet er omformulert i elevundersøkelsen. Hvis vi sammenligner med nasjonale tall ser det ut til at flere Sandneselevene opplever at det ikke er god nok ro i klasserommet. Resultatene varierer mye fra skole til skole. Resultatene blir oppgitt på en skala fra 1-5, der høy verdi betyr positivt resultat. Det beste resultatet i Sandnes er 4,1, mens skolen med lavest resultat får 2,4. Klasseledelse vil fortsatt være et satsningsområde for Sandnesskolen og samtlige ungdomsskoler har valgt klasseledelse (læringsledelse) som et fokusområde i arbeidet med «Ungdomstrinn i Utvikling». Til høsten arrangerer kommunaldirektøren en egen fagdag for barneskolene om klasseledelse. 36

38 Fravær Alle skoler i Sandnes fører statistikk over sykefravær, permisjoner og ugyldig fravær. Skolenes tall er gjengitt i skolenes resultatvurderinger og blir fulgt opp av kommunaldirektøren gjennom utviklingssamtalene. Det gjennomsnittlige elevsykefraværet for hver skole varier fra 1,58 % til 4 %. Ugyldig fravær varierer fra 0,01 % til 0,84 %. Kommunaldirektøren har i år utviklet en «veileder og rutiner for fraværshåndtering». Veilederen er et verktøy for å kvalitetssikre skolenes arbeid med fraværshåndtering og bidra til en best mulig oppfølging av den enkelte elev. Skolenes statistikk på innvilga permisjoner viser at det er ingen store forskjeller mellom skolene i hvor mange permisjonsdager som blir innvilget ved den enkelte skole. 37

39 Kapittel 4. Tilpasset opplæring NASJONAL MÅLSETTING: Opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningen til den enkelte elev. Elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet har rett til spesialundervisning. LOKALE MÅLSETTINGER: I Sandnesskolen opplever alle elevene fremgang og mestring. Lærertettheten i Sandnesskolen skal ligge på gjennomsnitte for de ti storbykommunene. Antallet elever som jobber med høyere kompetansemål i Kunnskapsløftet skal økes til 100 elever. 38

40 Tilpasset opplæring Tilpasset opplæring innenfor fellesskapet er et grunnleggende prinsipp i norsk skole. I opplæringslovens 1-3 heter det: «Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning.» Dette innebærer at alle elever skal få møte utfordringer de kan strekke seg mot. Gjennom variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter, læremidler samt variasjon i organisering av og intensitet i opplæringen kan den ordinære undervisning tilpasses den enkelte elev. For enkelte elever er ikke en tilpasning innenfor rammen av den ordinære opplæringen nok til at de får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. For disse elevene kan det være nødvendig med en særskilt tilrettelegging. Det må for disse elevene fattes et enkeltvedtak om spesialundervisning eller et vedtak om særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter. 39

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

Kvalitetssikring i skolen. Hva gjør kommunen for å følge opp rektor og skolene? Presentasjon til skolering av SU-medlemmer 19. oktober 2011.

Kvalitetssikring i skolen. Hva gjør kommunen for å følge opp rektor og skolene? Presentasjon til skolering av SU-medlemmer 19. oktober 2011. Kvalitetssikring i skolen. Hva gjør kommunen for å følge opp rektor og skolene? Presentasjon til skolering av SU-medlemmer 19. oktober 2011. Kvalitetssikring og kvalitetsoppfølging Bakgrunn for systemet

Detaljer

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Tiltaket Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4.

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Kartlegging og vurdering... 8 Nasjonale prøver 2014/2015: Ny skala og utvikling

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

KVALITETSMELDING SANDNESSKOLEN 2015

KVALITETSMELDING SANDNESSKOLEN 2015 KVALITETSMELDING SANDNESSKOLEN 2015 Innhold Innledning... 3 Sammendrag... 4 Kap. 1: Grunnleggende ferdigheter i lesing og regning... 5 Leseferdigheter... 5 Regneferdigheter... 8 Resultat nasjonale prøver

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15

Ungdomstrinn i utvikling. Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15 Ungdomstrinn i utvikling Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15 Sør-Trøndelag To UH-institusjoner Pulje 1: 18 skoler Pulje 2: 20 (+ 2) skoler Pulje 3 : 24 skoler 25 kommuner Så, hva

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag.» Årsmeldingen

Detaljer

EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE

EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE EVALUERING AV 1. satsingenes effektivitet Effektiviteten omhandler i hvilken grad målene for intervensjonen har blitt

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Velkommen til Smeaheia. skole!

Velkommen til Smeaheia. skole! Velkommen til Smeaheia skole! Vår visjon: Lærelyst for liten og for stor Delmål: Styrke lærere og skolelederes kompetanse på analyse og oppfølging av læringsresultater. Fokus på lesing Plattform: Overordnet

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 1 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 Mål: 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager Resultatambisjoner:

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Grunnskolen i Søgne kommune Revidert mars 2012 Kommunens visjon Handling og utvikling gjennom nærhet og trivsel Visjon for Søgne skolen Tett på! Overordna satsingsområder

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen

Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen 2014 og 2015 Innhold 1 Innledning 3 1.1 Om etter- og videreutdanning og kommunale mål og føringer 3 2 Matematikk 5 2.1 Etterutdanning i matematikk

Detaljer

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 1 SWOT for skoleeier En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 2 1 Aktivt skoleeierskap og kvalitetsvurdering Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering gir skole- og kommunenivået forholdsvis

Detaljer

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Dialogkonferanse Ungdomstrinn i utvikling Kompetansebasert skoleutvikling Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Hamar kommune Ca. 30.000 innb. 1 Opplæring og oppvekst Satsing på ungdomstrinnet Vurdering

Detaljer

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Lier kommune Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Innhold: Kvalitetsplan for skolene i Lier... 3 1.0 Visjon for lierskolen... 5 Lierskolen kan, vil og tør på jakt etter stadige forbedringer!... 5 2.0 Fokusområdene...

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer

2007-08 2006-07 Antall elever 320 337 Antall lærere 26 27 Antall barn i SFO 92 102 Kilde: GSI Grunnskolens informasjonssystem www.wis.

2007-08 2006-07 Antall elever 320 337 Antall lærere 26 27 Antall barn i SFO 92 102 Kilde: GSI Grunnskolens informasjonssystem www.wis. Resultatvurdering 2007 SKOLEFAKTA Porsmyrveien 33, 4314 Sandnes Rektor: Turid Askevold Klassetrinn: 1 7 http://www.porsholen-skole.no http://skoleporten.utdanningsdirektoratet.no 2007-08 2006-07 Antall

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Balsfjordskolen kvalitet for framtida BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune 2013 2015 VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Detaljer

Meråker videregående - Årsmelding for 2012

Meråker videregående - Årsmelding for 2012 Meråker videregående - Årsmelding for 2012 1. Personalsituasjonen Nøkkelopplysninger Nøkkelopplysninger for personalet følger av tabellen nedenfor. Antall ansatte 46 Antall årsverk 40,25 Kvinner 16 12,52

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012 Tilstandsrapport for kåfjordskolen våren Innhold 1. Sammendrag...3 2. Hovedområder og indikatorer...4 2.1. Elever og undervisningspersonale...4 2.1.1. Lærertetthet...4 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk...5

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. Praksisfortelling fra Nesodden kommune

Ungdomstrinn i utvikling. Praksisfortelling fra Nesodden kommune Ungdomstrinn i utvikling. Praksisfortelling fra Nesodden kommune Edel Hammersmark Gjervan Ingrid Birgitte Hamnes Jorunn Lunde Jenssen, 08.10.2015, UiU Pulje 4 Skole, barnehage og oppvekst. Hovedansvarsområder

Detaljer

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole Virksomhetsplan 015 Hovinhøgda skole Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål... Oppfølging av overordnede kommunale mål... 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...4 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen i Vestre Toten 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 med utgangpunkt i mål og satsingsområder for grunnskolen i Vestre Toten 2014-2018 Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013/14 Eide Kommune Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Sammendrag... 2 3.0 Årstimer til undervisning og spesialundervisning... 3 4.0 Læringsmiljø...

Detaljer

LÆRERLØFTET. Kompetanse for kvalitet 2009-2012. Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer.

LÆRERLØFTET. Kompetanse for kvalitet 2009-2012. Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer. LÆRERLØFTET Kompetanse for kvalitet 2009-2012 Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer. Innhold Innhold... 2 Visjon for skolene.... 3 Utviklingsmål... 3 Mål for kompetanseheving og

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.011 System for kvalitetsutvikling av skolene i Sigdal kommune n gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode

Detaljer

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Kommunale satsingsområder: Hamarskolen som merkevare Kunnskap til styrke Økt læringsutbytte og grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Trivsel + læring = sant

Trivsel + læring = sant Trivsel + læring = sant 1 En liten film fra hverdagen 2 Visjonen til Gran Ungdomsskole ALLE SOM HAR SITT VIRKE VED GRAN UNGDOMSSKOLE SKAL KUNNE GÅ HJEM HVER DAG MED MINST EN OPPLEVELSE AV MESTRING. 3 Skolekultur

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/91-1 Arkiv: B65 Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31

Detaljer

Innledning... 3. Kapittel 1 - Kvalitet i skolen Nasjonale og kommunale føringer... 5. Kapittel 2 Grunnleggende ferdigheter... 9

Innledning... 3. Kapittel 1 - Kvalitet i skolen Nasjonale og kommunale føringer... 5. Kapittel 2 Grunnleggende ferdigheter... 9 Kvalitetsmelding for Sandnes-skolen 2010 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Kapittel 1 - Kvalitet i skolen Nasjonale og kommunale føringer... 5 Kapittel 2 Grunnleggende ferdigheter... 9 Kapittel 3 Elevenes

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

Kvalitetsutvikling og implementering av standard for vurdering for læring

Kvalitetsutvikling og implementering av standard for vurdering for læring Kvalitetsutvikling og implementering av standard for vurdering for læring Jo Fiske og Torgunn Skaaland Asker kommune i Utdanningsdirektoratet 26. januar 2015 Asker kommune i tall > Ca 58 000 innbyggere

Detaljer

Strategisk plan 2015-2018

Strategisk plan 2015-2018 Oslo kommune Strategisk plan 2015-2018 Huseby skole 2015 Oslo kommune Status ved inngangen til ny planperiode Huseby skole skiftet to tredjedeler av ved skoleårets start. Dette preger naturlig nok arbeidet.

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Herredshuset Møtedato: 13.11.2013 Tid: 12.00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE Årsmelding 2014/15. Årsmeldingen tar utgangspunkt i de satsingsområdene som er nedfelt i Sande kommunes «Handlingsprogram 2013-16» samt Sande ungdomsskoles egne satsingsområder.

Detaljer

LEDERAVTALE OG RESULTATAVTALE MELØY KOMMUNE SEKSJON UNDERVISNING Skoleåret 2013/14

LEDERAVTALE OG RESULTATAVTALE MELØY KOMMUNE SEKSJON UNDERVISNING Skoleåret 2013/14 LEDERAVTALE OG RESULTATAVTALE MELØY KOMMUNE SEKSJON UNDERVISNING Skoleåret 2013/14 Enhet: Enhetsleder: Seksjonsleder: Meløy voksenopplæringssenter Rektor Line Maruhn Elfrid Boine Ørnes, dato: 180613..

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det

Detaljer

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg En analyse av læringsresultater, læringsmiljø og gjennomføring Hendrik Knipmeijer og Trine Riis Groven, EY Innhold KAPPITEL 1. Bakgrunn og innledning,

Detaljer

Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan. Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE. Bilde PERIODE XXXX-XXXX

Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan. Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE. Bilde PERIODE XXXX-XXXX Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE Bilde PERIODE XXXX-XXXX Denne må oppdateres etter at planen er ferdigskrevet Innhold 1 INNLEDNING...3 1.1 Presentasjon av skolen...3

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten Rommen skole. Strategisk plan Rommen skole 2015-2018

Oslo kommune Utdanningsetaten Rommen skole. Strategisk plan Rommen skole 2015-2018 Oslo kommune Utdanningsetaten Rommen skole Strategisk plan Rommen skole - Utdanningsetatens strategiske kart Kilde: Byrådets budsjettforslag, del 1 Visjon. Osloskolen skal gi elever mulighet til å realisere

Detaljer

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som satsingsområde. Fagplanen i lesing skal bidra

Detaljer

Soma-Stangeland skole

Soma-Stangeland skole Soma-Stangeland skole Soma skole Fådelt skole 60 elever 10 ansatte Stangeland skole 500 elever (23 klasser) 80 ansatte Pedagogisk utviklingsarbeid Inspektør Rektor Ped.ut.gr Inspektør Inspektør Soma skole

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012

Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012 Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012 Opplæringsloven 13-10 INNHOLD Innledning... 3 TJENESTEOMRÅDE OPPVEKST OG KVALIFISERING... 3 Visjon for oppdalsskolen... 4 Satsingsområder i Oppdalsskolen.... 5 Oppdalsskolen...

Detaljer