Arbeidshefte. Videreutdanning i operasjonssykepleie. 90 studiepoeng. kull Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet

Transkript

1 Arbeidshefte Videreutdanning i operasjonssykepleie 90 studiepoeng kull 2011 Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Denne utgaven er publisert 15. august Vi tar forbehold om endringer. Siste oppdaterte utgave finnes på nett.

2 Innhold Ukeoversikt for teori- og praksisdager Videreutdanning i operasjonssykepleie, kull Undervisningstemaer i teoristudiene... 4 Hovedemne og delemner, sentrale temaer og pensumoversikt...4 Hovedemne 1 Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner...4 Hovedemne 2 Medisinske og naturvitenskapelige emner...8 Hovedemne 3 Operasjonssykepleie fag og yrkesutøvelse semester semester semester Kliniske studier Læresituasjoner i det kliniske studiet Læring via refleksjon Læring via rollemodell og observasjon Veiledning Formelle samtaler Læringsaktiviteter Læringsmål Skriftlig egenvurdering Felles praksisteori Undervisning/veiledning 3. semester Læringsfokus i det kliniske studiet Urologisk seksjon Gastroenterologisk seksjon Karkirurgisk seksjon Thoraxkirurgisk seksjon Gynekologisk seksjon Ortopedisk seksjon Nevrokirurgisk seksjon Endokrinologisk seksjon Læringsfokus for sterilsentral Undervisning og veiledning Administrasjon og ledelse Forskning og fagutvikling Studieoppgaver Tilbakemelding fra lærer Tilbakemelding på medstudents studieoppgave Godkjenning av studieoppgavene Kriterier for vurdering av studieoppgavene: Oversikt over studieoppgavene Evaluering av studiet Referanser

3 2

4 Ukeoversikt for teori- og praksisdager Videreutdanning i operasjonssykepleie, kull 2011 TIDSROM: semester Studiestart: Onsdag 17.august 2011 Obs.uke. St.oppg.1.Kursuke Trinn 1 Ex 1: 15.des. St.oppg.2 Uke Praksis Jul Teori semester 2012 St.oppg. 3 St.oppg. 4 1.mai Uke Praksis Påsk Teori mai Ex 2 2. pinsedag Trinn 2 Uke Praksis Teori semester 2012 Ex 3 Muntlig Ex 4: 29.nov. Trinn 3 Uke Praksis Jul Teori Rett til forandringer forbeholdes.

5 Undervisningstemaer i teoristudiene Hovedemne og delemner, sentrale temaer og pensumoversikt Hovedemne 1 Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner Hovedemnet er felles for videreutdanning i anestesisykepleie, barnesykepleie, intensivsykepleie og operasjonssykepleie. Delemne 1 A Opplevelser og reaksjoner på akutt og/eller kritisk sykdom Pensum Sider Dyregrov, A. (2003). Familien etter dødsfall forståelse og bistand. I Berg, Axelsen, Nielsen, Nordhus & Ommundsen (red.) Samtaler som forandrer. Psykologisk teori i praksis. Fagbokforlaget. 22 Ekeland, J. og Heggen, K. (red) (2007). Meistring og myndiggjering.reform eller retorikk? Oslo: Gyldendal Akademisk Kap. 2: Kommunikasjon som helseressurs Kap. 4: Rammer for meistring Kap. 5: makt og myndiggjering utfordringar for helse og Sosialarbeidarar Kap. 10: Helsearbeid som pedagog 76 Franck, L. S. & Spencer, C. (2005). Informing parents about ananaesthesia for children s surgery: a critical literature review. Patient Education and Counseling, 59, Hansen, I. (2005). Helsearbeid i et flerkulturelt samfunn. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Kap. 1: Kultur, innvandring, miljøendring og helse Kap. 2: Sammenhenger mellom verdensforståelse, medisinske forklaringsformer og behandlingspraksis Kap. 3: Kommunikasjon, samhandling og bruk av tolk Kap. 4: Helsearbeid på tvers av forståelsesrammer og forventninger Kap. 5: Interkulturell etikk innen helsetjeneste Kap. 6: Traumatiserte pasienter 127 Hazinski, M. F. (1999). Manual of Pediatric Critical Care. St. Louis: Mosby. Kap. 2: Psychosocial Aspects of Pediatric Critical Care. 20 Sum: 241 Delemne 1 B Kompetanse og fagutvikling Pensum Fjelland, R. og Gjengedal, E. (1995) Vitenskap på egne premisser. Vitenskapsteori og etikk for helsearbeidere. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Sider 4

6 Kap. 1: Bør praktiske fag vitenskapeliggjøres? Kap. 2: Vitenskap som virksomhet Kap. 3: Vitenskap som teoretisk virksomhet Kap. 4: Vitenskap i praksis 68 Johannesen, A., Tufte, P. A. og Cristoffersen, L. (2010). Introduksjon til Samfunnsvitenskapelige metoder. (4. utg.) Oslo: Abstrakt forlag. Kap. 1: Hverdagskunnskap og forskning Kap. 2: Virkeligheten, data og teori Kap. 3: Fra tema til problemstilling Kap. 4: Gjennomføring av undersøkelser forskningsdesign Kap. 5: Forskerens etiske og juridiske ansvar Kap. 6: Utvelgelse av informanter i kvalitative undersøkelser Kap. 7: Observasjon Kap. 8: Kvalitative intervjuer og gruppesamtaler Kap. 9: Datareduksjon, analyse og fortolkning Kap. 16. Evaluering av kvalitative undersøkelser Kap. 18: Hvem og hva skal forskeren undersøke? Enheter, variabler, verdier og målenivå. Kap. 19: Datainnsamling ved hjelp av spørreskjema Kap. 20: Fordeling av èn egenskap univariat analyse Kap. 21: Fordeling av to egenskaper bivariat analyse Kap. 22: Kontroll for tredje variabel trivariat analyse Kap. 23: Beregning av sikkerhetsmargin estimering Kap. 24: Beregning av forskjeller mellom grupper hypotesetesting Kap. 25: Hvordan vurdere slutningsstatistikk? Kap. 26: Kvalitativ og kvantitativ metode forskjeller og likheter 277 Kaasa, K. (2004). Kvalitet i helse- og sosialtjenesten: det er mennesket det kommer an på. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1: Kvalitet, kvalitetsikring og kvalitetsutvikling Kap. 2: Brukermedvirkning en forutsetning for kvalitet Kap. 3: Faglig kvalitetsutvikling Kap. 4: Tverrfaglig samarbeid og etisk bevissthet Kap. 6: Kvalitetssystemer Kap. 7: Myndighetenes krav til kvalitetsutvikling og internkontroll i helsetjenesten 158 Martinsen, K. og Boge, J. (2004). Kunnskapshierarkiet i evidensbasert sykepleie. Sykepleien, 92(13), Nortvedt, M. W., Jamtvedt, G., Graverholdt, B. og Reinar, L. M. (2007). Å arbeide og undervise kunnskapsbasert en arbeidsbok for Sykepleiere. Oslo: Norsk Sykepeleieforbund. Del 1: Hva er kunnskapsbasert sykepleie Del 2. Sammenheng mellom spørsmål og design Del 3: Å søke etter forskningsbasert kunnskap Del 4: Vurdering og tolkning av forskning 5

7 Del 5: Anvendelse av forskningsbasert kunnskap Del 7: Faglige retningslinjer og prosedyrer 168 Valgfritt pensum i sykepleieteori Studenten velger ett av alternativene. 6 Sum: 675 Alternativ sider Benner, P. (1995). Fra novise til ekspert. København: Munksgaard. Kap. 3: Tolkning som metode til at identificere og beskrive klinisk viden Kap. 4: Rollen som hjælper Kap. 5: Den undervisende og vejledende funktion Kap. 6: Den diagnostiske og overvågende funktion Kap. 7: Effektiv håndtering af hastig skiftende situationer Kap. 8: At udføre og overvåge terapeutiske forløb og planer Kap. 9: At overvåge og sikre den kliniske sygeplejes kvalitet Kap. 10: At planlægge og organisere personalets arbejde og plejen i afdelingen Benner, P. og Wrubel, J. (2001). Omsorgens betydning i sykepleie. København: Munksgaard. Kap. 1: Omsorgens betydning Kap. 2: Hva vil det sige at være menneske? Kap. 3: Et fænomenologisk syn på stress og mestring Kap. 4: At mestre lidelse i livet som voksen Kap. 5: Sundhedsfremme Kap. 6: At mestre symptomer Alternativ sider Martinsen, K. (2003). Omsorg, sykepleie og medisin. (2. utg.) Oslo: Universitetsforlaget. Innledning Kap. 1: En moralfilosofisk og sosialpolitisk forståelse av omsorgsbegrepet Kap. 2: Omsorg i sykepleien Kap. 3: Omsorg og profesjonalisering med fagutviklingen i sykepleien som eksempel Kap. 4: Ledelse og omsorgsrasjonalitet gir patriarkatsbegrepet innsikt? Kap. 5: Norsk Sykepleierskeforbund på barrikadene fra første stund Kap. 6: Endret kunnskapsideal og to pleiegrupper Kap. 7: Den tvetydige veldedigheten Martinsen, K. (1996). Omsorg i sykepleien en moralsk utfordring. I: Jensen, K. (red.). Moderne omsorgsbilder (s ). Oslo: Ad notam Gyldendal. Martinsen, K. (2003). Fra Marx til Løgstrup. Om etikk og sanselighet i sykepleien. (2. utg.) Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 2: Kjærlighetens gjerninger i sykepleien noen innledende bemerkninger Kap. 3: Fenomenologi som livstydning Kap. 4: Tydning i sykepleien

8 Alternativ sider Orem, D. E. (2001). Nursing: Concepts of practice. (6. utg.) St. Louis: Mosby. Kap. 1: A prologue to understanding nursing: the human service features of nursing Kap. 2: Understanding nursing Kap. 3: The human condition and nursing requirements of individuals Kap. 4: Nursing and society Kap. 5: Interpersonal features of nursing Kap. 6: Views of nursing and views of humankind Kap. 7: Self-care deficit nursing theory Kap. 8: The practical science of nursing Kap. 9: Health and health care Kap. 10: Therapeutic self-care demand: a patient variable Kap. 11: Self-care agency and dependent-care agency Kap. 12: Nursing agency: the nurse variable Alternativ 4 Travelbee, J. (1999). Mellommenneskelige forhold i sykepleien. Oslo: Universitetsforlaget Alternativ 5 Erikson, K. (1995). Det lidende mennesket. Otta: Tano Forlag. Kap sider 293 sider Eriksson, K. (1987). Pausen. Stockholm: Almqvist og Wiksell. Eriksson, K. (1984). Hälsans idé. Stockholm: Almqvist og Wiksell. Delemne 1 C Etikk Pensum Sider Befring, A. K. (2004b). Informasjon og samtykke ved behandling av barn og ungdom. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 124(5), Helsedirektoratet (2008). Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Informasjon til pasienter og pårørende. IS-1569 NN. (Lastet ned ) 2 Pedersen, R., Hofmann, B., Mangset, M. (2007). Pasientautonomi og informert samtykke i klinisk arbeid. Oversiktsartikkel. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 127 (12), Pedersen, R., Bahus, M. K., Kvisle, E. M. (2007). Behandlingsunnlatelse, etikk og jus. Oversiktsartikkel. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 127 (12),

9 Ruyter, K. W., Førde, R. og Solbakk, J. H. (2007). Medisinsk og helsefaglig etikk. (2.utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1: Ulike grunnlag og metoder i medisinsk etikk Kap. 2: Profesjonsetikk Kap. 3: Klinisk medisinsk etikk Kap. 5: Samhandlingen mellom helsetjeneste, samfunn og individ 202 Aadland, E. (1998). Etikk for helse- og sosialarbeidere. (3. utg.) Oslo: Det Norske Samlaget. Kap. 11: Den etiske refleksjonsprosessen 18 Vaartio, H., Leino-Kilpi, H., Salanterä, S. og Suominen, T. (2006). Nursing Advocacy: how is it defined by patients and nurses, what does it involve and how is it experienced? Scandinavian Journal of Caring Sciences. 20(3), Sum: 242 Delemne 1 D Rammevilkår, organisering, ledelse og miljø Pensum Sider Jacobsen, R. (2005). Klar for fremtiden? Om kvalitet, endring og teamarbeid i sykepleieledelse (2. utg.). Oslo: Ad Notam Gyldendal. Kap. 1: Samfunnets behov for sykepleietjeneste Kap. 4: Forvaltende lederskap et lederskap for fremtiden? 58 Moen, A., Hellesø, R. og Berge, M. (2008). Sykepleierens journalføring. Dokumentasjon og informasjonshåndtering. Oslo: Akribe. Kap. 1: Innledning Kap. 3: Dokumentasjon i praksis Kap. 5: Faglige krav og prinsipper i sykepleiers journalføring 61 Sum: 119 Hovedemne 2 Medisinske og naturvitenskapelige emner Delemne 2 A Fysiologi, patofysiologi og intensivmedisin Pensum Renck, H. (2003). Svikt i vitala funktioner. Torekov: Aniva. Kap. 2: Reaktioner på skada Kap. 4: Smärta Sider 8

10 Kap. 7: Vätska och elektrolyter Kap. 8: Syra-bas-balans Kap. 9: Njursvikt Kap. 11: Andningssvikt Kap. 12: Cirkulationsfysiologi Kap. 17: CNS 345 Delemne 2 B Anatomi og kirurgi Sum: 345 Pensum Sider Rothrock, J. C., Smith, D. A. og McEwen, D. R. (2007). Alexander's Care of the Patient in Surgery. (13. utg.) St. Louis: Mosby. Kap. 11: Gastrointestinal surgery Kap. 12: Surgery of the liver, bilary tract, pancreas and spleen Kap. 13: Repair of hernias Kap. 14: Gynecologic surgery and caesarean birth Kap. 15: Genitourinary surgery Kap. 16: Thyroid and parathyroid surgery Kap. 17: Breast surgery Kap. 18: Ophtalmic surgery Kap. 19: Otologic surgery Kap. 20: Rhinologic and sinus surgery Kap. 21: Larygologic and head and neck surgery Kap. 22: Orthopedic surgery Kap. 23: Neurosurgery Kap. 24: Plastic and reconstructive surgery Kap. 25: Thoracic surgery Kap. 26: Vascular surgery Kap. 27: Cardiac surgery Kap. 29: Pediatric surgery Kap. 31: Trauma surgery 785 Aabakken, L. og Carlsen, E. (2004). Gastroenterologiske rutiner ved Ullevål Sykehus m/tumor mammae og thyroidealidelser. (7. utg.). Oslo: Ullevål universitetssykehus. 100 Høgevold, H. E. (2006). Initialbehandling av den multitraumatiserte pasient ved Ullevål universitetssykehus. Oslo: Ullevål universitetssykehus. 100 Strømsøe, K. (2007). Metodebok, bruddbehandling. Oslo: Ullevål universitetssykehus Delemne 2 C Mikrobiologi og infeksjonsmedisin Sum: 1043 Pensum Sider 9

11 Andersen, B. M. (2005). Bakterier og sykdom: epidemiologi, infeksjoner og smitteværn. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. 200 Tjade, T. (2008). Medisinsk mikrobiologi og infeksjonssykdommer. (3.utg). Fagbokforlaget. Kap. 1: Medisinsk mikrobiologi og infeksjonssykdommer Kap. 2: Hvordan infeksjoner oppstår Kap. 4: Smittestoffenes oppbygging og egenskaper Kap. 5: Mikroorganismers angrepsmekanismer Kap. 6: Infeksjonsforsvaret Kap. 7: Prøver til mikrobiologiske undersøkelser Kap. 10: Virus og sykdom Kap. 11: Sopp og sykdom Kap. 12: Parasitter (protozoer og helminther) og sykdom Kap. 13: Prioner og sykdom Kap. 14: Sykehusinfeksjoner (nosokomiale infeksjoner) Kap. 15: Midler mot sykdomsfremkallende mikroorganismer (Vaksiner, immunglobuliner og immunsera, midler brukt til å behandle infeksjoner). 254 Delemne 2 D Anestesiologi og farmakologi Sum: 454 Pensum Sider Børmer, O. P. og Heier, H. E. (2003). Transfusjonshåndbok. Blodbanken i Oslo. 9 Halldin, M.M. B. og Lindahl, S. G. E. (2005). Anestesi. Stockholm: Liber AB. Kap. 13: Preoperativ medicinering Kap. 21: Inhalationsanestesi Kap. 22: Intravenös anestesi Kap. 23: Neuromuskulär blockad och övervakning Kap. 24: Balanserad generell anestesi Kap. 25: Lokalbedövning och blocadteknik Kap. 26: Spinal-, epidural- och sakralanestesi Kap. 28: Perioperative övervakning 103 Norsk legemiddelhåndbok 2007 for helsepersonell Antibakterielle midler Desinfeksjonsmidler Lokalanestetika Midler mot protozoer Røntgenkontrastmidler 88 (Lastet ned ) 10 Sum: 200

12 Hovedemne 3 Operasjonssykepleie fag og yrkesutøvelse Delemne 3 A Operasjonssykepleie ansvar og kompetanseområde Sentrale tema Operasjonssykepleiefagets historie Operasjonssykepleierens funksjons- og ansvarsområde(myndighetsområde og funksjonsansvar) Operasjonssykepleierens ulike roller i det kirurgiske team Den akutt og/eller kritisk syke pasient som skal til kirurgisk undersøkelse og/eller behandling Pensum Sider Norsk sykepleierforbunds landsgruppe av operasjonssykepleiere. (2008). Temahefte. Utdyping av operasjonssykepleieres myndighetsområde og funksjonsansvar med funksjonsbeskrivelse. 24 Norsk sykepleierforbunds landsgruppe av operasjonssykepleiere. (2008). Myndighetsområde og funksjonsansvar. 6 Rothrock, J.C., Smith, D.A., McEwen, D.R. (2007). Alexander`s Care of the Patient in Surgery. (13.utg.) St. Louis: Mosby. Kap. 1: Concepts basic to perioperative nursing. 15 Sum: 45 Anbefalt litteratur: Høyland, M. (1996). Operasjonssykepleie i over 40 år. Oslo: Norsk sykepleieforbunds landsgruppe av operasjonssykepleiere. Delemne 3 B Det terapeutiske ansvar Operasjonssykepleierens mellommenneskelige ansvar Sentrale tema Operasjonspasient og pårørendes behov for operasjonssykepleie og intervensjon Ulike pasientgrupper i alle aldere Ulike opplevelser av det å være operasjonspasient Operasjonspasientens pårørende Samhandling med og veiledning av pasient og pårørende Ivaretakelse av pasient og pårørendes personlighet, integritet og autonomi Kommunikasjon og samhandling med utgangspunkt i pasientens opplevelse av situasjonen Skape og opprettholde tillit til pasient og pårørende Kommunikasjonsmetoder Informasjon, undervisning og veiledning til pasient og pårørende 11

13 Samarbeid med pasient og pårørende Miljøets betydning (støy, godt samarbeid tverrfaglig) Metoder til å bearbeide krise- og sorgopplevelse Delemne 3 C Operasjonssykepleierens problemløsende ansvar Sentrale tema forebyggende funksjon Hygieniske forhold knyttet til pasient, personale, instrumenter, utstyr, tekstiler, apparatur, luft og ventilasjon Historikk Holdninger og hygiene sykepleieansvar og etikk Smittekjeden Tiltak for å forebygge nosokomiale infeksjoner urinveisinfeksjoner, luftveisinfeksjoner, postoperative sårinfeksjoner Sårbehandling Dekkemateriale Påkledning og atferd i operasjonsavdelingen Forebygging av infeksjoner hos sykehuspersonell Infisert pasient som gjennomgår en kirurgiske undersøkelser og/eller behandling Hårfjerning Ulike avdelingers/seksjoners hygieniske krav Luft og ventilasjon Desinfeksjon, rengjøring og sterilisering Håndhygiene Huddesinfeksjon kirurgisk hånddesinfeksjon, huddesinfeksjon av operasjonsfelt. Krav til desinfeksjonsmidler, valg av metode Teknisk desinfeksjon varmedesinfeksjon, kjemisk desinfeksjon, stråling. Krav til desinfeksjonsmidler, valg av metode Rengjøring og vedlikehold av kirurgiske instrumenter og utstyr Sterilisering valg av metode Aseptikk og antiseptikk Sterilsentral, sterilforsyning og steril lagring Sterilsentraler funksjon i og utenfor operasjonsavdelingen Oppbevaring av sterilt utstyr og holdbarhetstider Renhold og avfallsbehandling Renhold i operasjonsavdelingen Avfall og avfallsbehandling Prinsipper ved leiring av operasjonspasient Individuell vurdering ved leiring av operasjonspasient og tiltak som forebygger trykkog nerveskader 12

14 Forebygging av hypotermi Individuell vurdering av operasjonspasient Faktorer som kan føre til hypotermi Tiltak som forhindrer hypotermi 13

15 Sentrale tema behandlende funksjon Operasjonssykepleie ved ulike kirurgiske undersøkelser og/eller inngrep Operasjonspasientens generelle og spesielle behov ved ulike undersøkelser og/eller behandlinger Operasjonssykepleie ved akutte og uforutsette situasjoner Kirurgiske instrumenter (standardinstrumenter og spesielle instrumenter) Endoskoper Suturer Operasjonsmateriell Medisinsk-teknisk apparatur og utstyr Katastrofeberedskap planer, organisering og samarbeid Dokumentasjon og rapportering Sentrale tema lindrende funksjon Metoder og hjelp til mestring av stress og krise Trygghet og velvære som mål og tiltaksområder Smertelindring medikamentell og ikke-medikamentell Tilrettelegging av terapeutisk miljø rundt pasienten Kyndighet og ferdighet som trygghetsfaktor Tilrettelegging for en verdig død når behandling ikke fører frem Sentrale tema habiliterende/rehabiliterende funksjon Tilrettelegging for at pasienten skal få minimalisert funksjonssvikt Operasjonspasientens autonomi med vekt på informert samtykke Tilrettelegging for rehabilitering Delemne 3 D Fagutvikling, forskning og pedagogisk ansvar Sentrale tema Fagutvikling og forskning i operasjonssykepleie Undervisning og veiledning av pasienter, pårørende, medarbeidere og studenter Kvalitetssikring i operasjonssykepleie Endringsprosesser Faglig identitet Kunnskapsbasert praksis Delemne 3 E Administrasjon og ledelsesansvar Sentrale tema Ledelse, koordinering og organisering i og av operasjonssykepleien Arbeidsmiljø ved operasjonsavdelinger Prioriteringer og ressurser i operasjonssykepleien Teamarbeid og samarbeidsforhold 14

16 Pensum: Alfredsdottir, H., Bjornsdottir, K. (2007). Nursing and patient safety in the operating room. Journal of Advanced Nursing. 61 (1)., Arbeidsgruppe for instrumentbehandling. (2004). Riktig instrumentbehandling. (8.utg.). (Lastet ned 30.okt.2009) 60 Bailey, L. (2010). Strategies for Decreasing Patient Anxiety in the Perioperative Setting. AORN Journal, 92(4), Ball, K. (2010). Surgical Smoke Evacuation Guidelines: Compliance Among Perioperative Nurses. AORN Journal, 92(2), Berland,A., Berentsen, S.B., Gundersen, D.(2009). Sykehusinfeksjoner og pasientsikkerhet. Vård i Norden, Np.91, Vol.1,pp Dalland, O. (1999). Pedagogiske utfordringer for helse- og sosialarbeidere. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 7: Undervisning 46 Doelflinger, D. M. D. (2009). Older Adult Surgical Patients: Presentation and Challenges. AORN Journal, 90(2), During, M., Milne, D., Hutton, N. og Ryan, S. (2007). Decreasing patient`s preoperative anxiety: a literature review. Australian Nursing Journal, 14(11) Dåvøy, G., Eide, P.H., Hansen, I.( 2009). Operasjonssykepleie. Oslo: Gyldendal Akademiske Kap. 5: Operasjonsavdelingen Kap. 6: Operasjonspasientens psykososiale behov Kap. 7: Hygiene og infeksjonsforebygging Kap. 8: Leiring av pasient på operasjonsbordet Kap. 9: Forebygging av hypotermi Kap. 10: Instrumentlære, oppdekking og operasjonsteknikk Kap. 11: Akutte sår, bandasjering og gipsing Kap. 12: Suturlære Kap. 13: Kirurgisk diatermi og avsug Kap. 14: Sug Kap. 15: Mobilt røntgenutstyr på operasjonsstue 220 Eunice, E.,(2004). The modell of cultural competence through an evolutionary concept analysis. Journal of Transcultural Nursing. Vol. 15, No

17 Grimnes, S. Jensen, Ø., Martinsen, T. & Strømme, T (2005). Håndtering av medisinsk-teknisk utstyr på sykehus. En ikke-teknisk gjennomgang(3. utg.) Oslo: : Medisinsk-teknisk avdelings forlag Medinnova Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF. Kap. 6: Når uhellet er ute ansvar 16 Grimnes, S. og Jensen, Ø. (2003). Medisinsk-teknisk sikkerhet på sykehus. Oslo: Medisinsk-teknisk avdelings forlag Medinnova, Rikshospitalet. Kap. 1: Innledning Kap. 2: El-sjokk, fysiologiske virkninger Kap. 3: Elektrostatiske utladninger Kap. 4: Apparatforstyrrelser Kap. 5: El-sikkerhet, tiltak Kap. 6: Brann, eksplosjon og brannsår Kap. 7: Mekaniske skader Kap. 8: Stråling Kap. 9: Andre risiko-områder Kap. 10: El-lære, en gjenoppfriskning 140 Hansen, I. (2005). Helsearbeid i et flerkulturelt samfunn. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Kap. 7: Eldre pasienter fra etniske minoriteter 17 Hauff,S-K.,Bergh,T.B.(red.)(2003). Sterilforsyning I helsetjemesten. Oslo: Pensumtjenesten. Kap.1: Sterilforsyning 7 Jakobsen, V, H. og Fagermoen, M.S. (2005). Operasjonsavdelingen omgivelser og deres betydning for preoperativ angst. Tidsskrift for Sykepleieforskning, 7(4) Justus,R.,Wyles, D., Wilson, J., Rode,D., Walther, V., Lim-Sulit, N.,(2006). Preparing Children and Families for Surgery: Mount Sinai s Mulitdisciplinary Perspective. Pediatric Nursing. Vol. 32, No1. 7 Kee, C. C. og Miller, V. (1999). Perioperative Care of the Older Adult with Auditory and Visual Changes. AORN Journal, 70(6), , , Kehlet, H. (2001), Accelererende operasjonssforløb en faglig og administrative utfordring. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 121(7), Lindwall, L., von Post, I. og Bergbom, I. (2003). Patients and nurses experiences of perioperative dialogues. Journal of Advanced Nursing, 43 (3), Lipp, A., Edwards, P. ( 2010). Disposable surgical face masks for preventing surgical wound infection in clean surgery (Review). The Cochrane Library, Issue 3,

18 Loraas, L-M. E. og Danielsen, S. (2009). Veileder for elektronisk dokumentasjon av operasjonssykepleie. Oslo: Norsk Sykepleierforbund Landsgruppen av operasjonssykepleiere. 36 Lynch, S., Dixon, J., Donna, L. (2010). Reducing the Risk of Unplanned Perioperative Hypothermia. AORN Journal, 92(5), Manwaring, J. M., Readman, E., Maher, F. (2008). Ehe Effect of Humidified Carbin Dioxide on Ppostoperative Pain, Core Temperature, and Recovery Times in Pasients Having Laparoscopic Surgery: A Randomized Controlled Trial. Journal of Minimally Invasive Gynecology, 15(2), Marran, J. (2005). Psychological needs of patients in the peri-operative environment. Journal of Operating Department Practice, 2(5), Martin, J. H. og Haynes H. L. C. (2000). Depression, Delirium, and Dementia in the Elderly Patient. AORN Journal, 72(2), , , Meyers, C. (2004). Cruel choices: autonomy and critical care decision-making. Bioethics, 18(2), Melling, A. C., Bagar, A., Scott, E. M. og Leaper, D. J. (2001). Effects of preoperative warming on incidence of wound infection after clean surgery: a randomised controlled trial. The Lancet, 358(15), Mitchell, M. (2003). Patient anxiety and modern elective surgery: a literature review. Journal of Clinical Nursing, 12, Mills, C. (2003). The Latex Barrier. RDH, june , Morse, J. M. og Pooler, C. (2002). Patient-family-nurse interactions in the traumaresuscitation room. American Journal of Critical Care, 11(3), Munro, C. A. (2010). The Development of a Pressure Ulcer Risk-Assessment Scale for Perioperative Patients. AORN Journal, 92(3), Nilsson, U. (2008). The Anxiety- and Pain-Reducing Effects of Music Interventions: A Systematic Review. AORN Journal, 87(4). 780, 782, , NSFs Faggruppe for IKT og dokumentasjon. (2007). Dokumentasjon av sykepleie i elektronisk pasientjournal. 3.utg. Kap. 1: Dokumentasjon- prosess og struktur Kap. 2: Elektronisk pasientjournal Kap. 3: Standardisert språk 27 O Conner-Von, S. (2000). Preparing Children for Surgery an Interative Research Review. AORN Journal, 71(2),

19 Odinsson, A., Oliver, S. K., Ramming, G. J. og Englemann, B. (2006). Tourniquet. Use and complications in Norway. Journal of bone and joint surgery, 88(8). 5 Ohlsson, E. (2005). Intraoperative pressure sore prevention: a literature study comparing pressure-relieving mattresses. Nordic Journal of Nursing Research & Clinical Studies (Vârd I Norden)), 25(2). 2 Recommended Practices for Positioning the Patient in the Perioperative Practice Setting. (2009). AORN Journal Recommended Practices for the Prevention of Unplanned Perioperative Hypothermia. (2007). AORN Journal, 85(5) , , Recommended Practices for the Use of the Pneumatic Tourniquet in the Perioperative Practice Setting. (2007). AORN Journal, 84 (4) , , Recommended Practices for Reducing Radiological Exposure in the Perioperative Practice Setting. (2007). AORN Journal, 85 (5) Recommended Practices for Managing the Patient Receiving Local Anesthesia. (2007). AORN Journal, 84 (5) Rhodes, L., Miles, G. og Pearson, A. (2006). Patient subjective experience and Satisfaction during the perioperative period in the day surgery setting: A systematic review. International Journal of Nursing Practice Rothrock, J. C., Smith, D. A. og McEwen, D. R. (2007). Alexander's Care of the Patient in Surgery. (13. utg.) St. Louis: Mosby. Kap. 6: Sutures, neddles, and instruments Kap. 7: Surgical Modalitis Kap. 8: Wound healing, dressings, and drains Kap. 10: Patient education and discharge planning Kap. 11: Gastrointestinal surgery Kap. 12: Surgery of the liver, bilary tract, pancreas and spleen Kap. 13: Repair of hernias Kap. 14: Gynecologic surgery and caesarean birth Kap. 15: Genitourinary surgery Kap. 16: Thyroid and parathyroid surgery Kap. 17: Breast surgery Kap. 18: Ophtalmic surgery Kap. 19: Otologic surgery Kap. 20: Rhinologic and sinus surgery Kap. 21: Larygologic and head and neck surgery Kap. 22: Orthopedic surgery Kap. 23: Neurosurgery Kap. 24: Plastic and reconstructive surgery 18

20 Kap. 25: Thoracic surgery Kap. 26: Vascular surgery Kap. 27: Cardiac surgery Kap. 29: Pediatric surgery Kap. 31: Trauma surgery 1044 Saldin, R. H., Enlund, G., Samuelsson, P. og Lennmarken, C. (2000). Awareness during anaesthesia: a prospective case study. The Lancet, 355(9205) Scott, E. M. og Buckland, R. (2006). A Systematic Review of Intraoperative Warming to Prevent Postoperative Complications. AORN Journal, 83(5), , Staehelin, J., Dahl, J. D. og Arendt-Nielsen, L. (2005). Smerter. København: Fadl s forlag. Kap. 10: Psykologiske processers betydning for smerteopplevelsen Kap. 27: Sygepleie og smertebehandling. 19 Statens helsetilsyn (2002). Retningslinjer for retningslinjer. Prosesser og metoder for utvikling og implementering av faglige retningslinjer Smith, M. og Buckwalter, K. (2005). Behaviors associated with deminia. American journal of nursing, 1005(7), Tanner, J. og Parkinson, H. (2007). Double gloving to reduce surgical cross infection (Review). The Cochrane Library, Issue Taylor, E.(2009. Providing Developmentally Based Care for School-Aged and Adolescent Patients. AORN journal. Vol. 90, No Tjade, T. (2008). Medisinsk mikrobiologi og infeksjonssykdommer. (3.utg). Fagbokforlaget. Kap. 3: Infeksjonsforebyggende tiltalk Kap. 8: Tegn på infeksjonssykdom 17 Tweed, C. (2003). A review of the literature examining the relationship between temperature and infection in surgical wound healing. Primary Intention, 11(3), Ulmer, B. C. (2010). Best Practices for Minimally Invasive Procedures. AORN Journal, 91(5), Von Krogh, G. og Nåden, D. (2008). Implementation of documentation modell comprising nursing terminologies- theoretical and methodological issues. Journal of Nursing Management, Walto-Geer, P. (2009). Prevention of Pressure Ulcers in the Surgical Patient. AORN journal. Vol. 89, NO

21 Wagner, D., Byrne, M. og Kolcaba, K. (2006). Effects of Comfort Warming on Preoperative Patients. AORN Journal, 84(3) , 432, , , Walker, J.A. (2007). Patient information. What is the effect of preoperative information on patient satisfaction? Systematic review. British Journal of Nursing. 16(1). 5 Wood, K.A. og Ely, E.W. (2003). What does it mean to be critically ill and elderly? Current Opinion in Critical Care, 9, semester Totalt: 2195 Hovedemne 1 Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner Kompetanse og fagutvikling (Delemne 1B) Kunnskapsbasert sykepleie Rammefaktorer, organisering, ledelse og miljø (Delemne 1D) Dokumentasjon og informasjonsteknologi Hovedemne 2 Medisinske og naturvitenskapelige emner Fysiologi, patofysiologi og intensivmedisin (Delemne 2A) Væske- og elektrolyttforstyrrelser, syre-base-forstyrrelser Fysiologi ved stress Smerte og smertefysiologi, smerte som et sammensatt fenomen Anatomi og kirurgi (Delemne 2B) Operative inngrep generelle prinsipper, ulike kirurgiske snitt, sår og sårtilheling, tumorlære Kroppens normale oppbygning og funksjon relatert til kirurgiske inngrep og forebygging av skader Kirurgiske undersøkelser og inngrep innen gynekologi, obstetrikk, urologi, gastroenterologi og ortopedi Mikrobiologi og infeksjonsmedisin De viktigste sykdomsfremkallende mikroorganismer Resistensutvikling Immunologi Normalflora Nosokomiale infeksjoner generelt og postoperative sårinfeksjoner spesielt Mikrobiologisk prøvetaking og forsendelse Antimikrobielle midler og antibiotikaprofelakse Helsepersonell som smittemottaker Anestesiologi og farmakologi (Delemne 2D) Farmakologi 20