Arbeidshefte. Videreutdanning i operasjonssykepleie. 90 studiepoeng. kull Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Arbeidshefte. Videreutdanning i operasjonssykepleie. 90 studiepoeng. kull 2011. Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet"

Transkript

1 Arbeidshefte Videreutdanning i operasjonssykepleie 90 studiepoeng kull 2011 Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Denne utgaven er publisert 15. august Vi tar forbehold om endringer. Siste oppdaterte utgave finnes på nett.

2 Innhold Ukeoversikt for teori- og praksisdager Videreutdanning i operasjonssykepleie, kull Undervisningstemaer i teoristudiene... 4 Hovedemne og delemner, sentrale temaer og pensumoversikt...4 Hovedemne 1 Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner...4 Hovedemne 2 Medisinske og naturvitenskapelige emner...8 Hovedemne 3 Operasjonssykepleie fag og yrkesutøvelse semester semester semester Kliniske studier Læresituasjoner i det kliniske studiet Læring via refleksjon Læring via rollemodell og observasjon Veiledning Formelle samtaler Læringsaktiviteter Læringsmål Skriftlig egenvurdering Felles praksisteori Undervisning/veiledning 3. semester Læringsfokus i det kliniske studiet Urologisk seksjon Gastroenterologisk seksjon Karkirurgisk seksjon Thoraxkirurgisk seksjon Gynekologisk seksjon Ortopedisk seksjon Nevrokirurgisk seksjon Endokrinologisk seksjon Læringsfokus for sterilsentral Undervisning og veiledning Administrasjon og ledelse Forskning og fagutvikling Studieoppgaver Tilbakemelding fra lærer Tilbakemelding på medstudents studieoppgave Godkjenning av studieoppgavene Kriterier for vurdering av studieoppgavene: Oversikt over studieoppgavene Evaluering av studiet Referanser

3 2

4 Ukeoversikt for teori- og praksisdager Videreutdanning i operasjonssykepleie, kull 2011 TIDSROM: semester Studiestart: Onsdag 17.august 2011 Obs.uke. St.oppg.1.Kursuke Trinn 1 Ex 1: 15.des. St.oppg.2 Uke Praksis Jul Teori semester 2012 St.oppg. 3 St.oppg. 4 1.mai Uke Praksis Påsk Teori mai Ex 2 2. pinsedag Trinn 2 Uke Praksis Teori semester 2012 Ex 3 Muntlig Ex 4: 29.nov. Trinn 3 Uke Praksis Jul Teori Rett til forandringer forbeholdes.

5 Undervisningstemaer i teoristudiene Hovedemne og delemner, sentrale temaer og pensumoversikt Hovedemne 1 Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner Hovedemnet er felles for videreutdanning i anestesisykepleie, barnesykepleie, intensivsykepleie og operasjonssykepleie. Delemne 1 A Opplevelser og reaksjoner på akutt og/eller kritisk sykdom Pensum Sider Dyregrov, A. (2003). Familien etter dødsfall forståelse og bistand. I Berg, Axelsen, Nielsen, Nordhus & Ommundsen (red.) Samtaler som forandrer. Psykologisk teori i praksis. Fagbokforlaget. 22 Ekeland, J. og Heggen, K. (red) (2007). Meistring og myndiggjering.reform eller retorikk? Oslo: Gyldendal Akademisk Kap. 2: Kommunikasjon som helseressurs Kap. 4: Rammer for meistring Kap. 5: makt og myndiggjering utfordringar for helse og Sosialarbeidarar Kap. 10: Helsearbeid som pedagog 76 Franck, L. S. & Spencer, C. (2005). Informing parents about ananaesthesia for children s surgery: a critical literature review. Patient Education and Counseling, 59, Hansen, I. (2005). Helsearbeid i et flerkulturelt samfunn. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Kap. 1: Kultur, innvandring, miljøendring og helse Kap. 2: Sammenhenger mellom verdensforståelse, medisinske forklaringsformer og behandlingspraksis Kap. 3: Kommunikasjon, samhandling og bruk av tolk Kap. 4: Helsearbeid på tvers av forståelsesrammer og forventninger Kap. 5: Interkulturell etikk innen helsetjeneste Kap. 6: Traumatiserte pasienter 127 Hazinski, M. F. (1999). Manual of Pediatric Critical Care. St. Louis: Mosby. Kap. 2: Psychosocial Aspects of Pediatric Critical Care. 20 Sum: 241 Delemne 1 B Kompetanse og fagutvikling Pensum Fjelland, R. og Gjengedal, E. (1995) Vitenskap på egne premisser. Vitenskapsteori og etikk for helsearbeidere. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Sider 4

6 Kap. 1: Bør praktiske fag vitenskapeliggjøres? Kap. 2: Vitenskap som virksomhet Kap. 3: Vitenskap som teoretisk virksomhet Kap. 4: Vitenskap i praksis 68 Johannesen, A., Tufte, P. A. og Cristoffersen, L. (2010). Introduksjon til Samfunnsvitenskapelige metoder. (4. utg.) Oslo: Abstrakt forlag. Kap. 1: Hverdagskunnskap og forskning Kap. 2: Virkeligheten, data og teori Kap. 3: Fra tema til problemstilling Kap. 4: Gjennomføring av undersøkelser forskningsdesign Kap. 5: Forskerens etiske og juridiske ansvar Kap. 6: Utvelgelse av informanter i kvalitative undersøkelser Kap. 7: Observasjon Kap. 8: Kvalitative intervjuer og gruppesamtaler Kap. 9: Datareduksjon, analyse og fortolkning Kap. 16. Evaluering av kvalitative undersøkelser Kap. 18: Hvem og hva skal forskeren undersøke? Enheter, variabler, verdier og målenivå. Kap. 19: Datainnsamling ved hjelp av spørreskjema Kap. 20: Fordeling av èn egenskap univariat analyse Kap. 21: Fordeling av to egenskaper bivariat analyse Kap. 22: Kontroll for tredje variabel trivariat analyse Kap. 23: Beregning av sikkerhetsmargin estimering Kap. 24: Beregning av forskjeller mellom grupper hypotesetesting Kap. 25: Hvordan vurdere slutningsstatistikk? Kap. 26: Kvalitativ og kvantitativ metode forskjeller og likheter 277 Kaasa, K. (2004). Kvalitet i helse- og sosialtjenesten: det er mennesket det kommer an på. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1: Kvalitet, kvalitetsikring og kvalitetsutvikling Kap. 2: Brukermedvirkning en forutsetning for kvalitet Kap. 3: Faglig kvalitetsutvikling Kap. 4: Tverrfaglig samarbeid og etisk bevissthet Kap. 6: Kvalitetssystemer Kap. 7: Myndighetenes krav til kvalitetsutvikling og internkontroll i helsetjenesten 158 Martinsen, K. og Boge, J. (2004). Kunnskapshierarkiet i evidensbasert sykepleie. Sykepleien, 92(13), Nortvedt, M. W., Jamtvedt, G., Graverholdt, B. og Reinar, L. M. (2007). Å arbeide og undervise kunnskapsbasert en arbeidsbok for Sykepleiere. Oslo: Norsk Sykepeleieforbund. Del 1: Hva er kunnskapsbasert sykepleie Del 2. Sammenheng mellom spørsmål og design Del 3: Å søke etter forskningsbasert kunnskap Del 4: Vurdering og tolkning av forskning 5

7 Del 5: Anvendelse av forskningsbasert kunnskap Del 7: Faglige retningslinjer og prosedyrer 168 Valgfritt pensum i sykepleieteori Studenten velger ett av alternativene. 6 Sum: 675 Alternativ sider Benner, P. (1995). Fra novise til ekspert. København: Munksgaard. Kap. 3: Tolkning som metode til at identificere og beskrive klinisk viden Kap. 4: Rollen som hjælper Kap. 5: Den undervisende og vejledende funktion Kap. 6: Den diagnostiske og overvågende funktion Kap. 7: Effektiv håndtering af hastig skiftende situationer Kap. 8: At udføre og overvåge terapeutiske forløb og planer Kap. 9: At overvåge og sikre den kliniske sygeplejes kvalitet Kap. 10: At planlægge og organisere personalets arbejde og plejen i afdelingen Benner, P. og Wrubel, J. (2001). Omsorgens betydning i sykepleie. København: Munksgaard. Kap. 1: Omsorgens betydning Kap. 2: Hva vil det sige at være menneske? Kap. 3: Et fænomenologisk syn på stress og mestring Kap. 4: At mestre lidelse i livet som voksen Kap. 5: Sundhedsfremme Kap. 6: At mestre symptomer Alternativ sider Martinsen, K. (2003). Omsorg, sykepleie og medisin. (2. utg.) Oslo: Universitetsforlaget. Innledning Kap. 1: En moralfilosofisk og sosialpolitisk forståelse av omsorgsbegrepet Kap. 2: Omsorg i sykepleien Kap. 3: Omsorg og profesjonalisering med fagutviklingen i sykepleien som eksempel Kap. 4: Ledelse og omsorgsrasjonalitet gir patriarkatsbegrepet innsikt? Kap. 5: Norsk Sykepleierskeforbund på barrikadene fra første stund Kap. 6: Endret kunnskapsideal og to pleiegrupper Kap. 7: Den tvetydige veldedigheten Martinsen, K. (1996). Omsorg i sykepleien en moralsk utfordring. I: Jensen, K. (red.). Moderne omsorgsbilder (s ). Oslo: Ad notam Gyldendal. Martinsen, K. (2003). Fra Marx til Løgstrup. Om etikk og sanselighet i sykepleien. (2. utg.) Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 2: Kjærlighetens gjerninger i sykepleien noen innledende bemerkninger Kap. 3: Fenomenologi som livstydning Kap. 4: Tydning i sykepleien

8 Alternativ sider Orem, D. E. (2001). Nursing: Concepts of practice. (6. utg.) St. Louis: Mosby. Kap. 1: A prologue to understanding nursing: the human service features of nursing Kap. 2: Understanding nursing Kap. 3: The human condition and nursing requirements of individuals Kap. 4: Nursing and society Kap. 5: Interpersonal features of nursing Kap. 6: Views of nursing and views of humankind Kap. 7: Self-care deficit nursing theory Kap. 8: The practical science of nursing Kap. 9: Health and health care Kap. 10: Therapeutic self-care demand: a patient variable Kap. 11: Self-care agency and dependent-care agency Kap. 12: Nursing agency: the nurse variable Alternativ 4 Travelbee, J. (1999). Mellommenneskelige forhold i sykepleien. Oslo: Universitetsforlaget Alternativ 5 Erikson, K. (1995). Det lidende mennesket. Otta: Tano Forlag. Kap sider 293 sider Eriksson, K. (1987). Pausen. Stockholm: Almqvist og Wiksell. Eriksson, K. (1984). Hälsans idé. Stockholm: Almqvist og Wiksell. Delemne 1 C Etikk Pensum Sider Befring, A. K. (2004b). Informasjon og samtykke ved behandling av barn og ungdom. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 124(5), Helsedirektoratet (2008). Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Informasjon til pasienter og pårørende. IS-1569 NN. (Lastet ned ) 2 Pedersen, R., Hofmann, B., Mangset, M. (2007). Pasientautonomi og informert samtykke i klinisk arbeid. Oversiktsartikkel. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 127 (12), Pedersen, R., Bahus, M. K., Kvisle, E. M. (2007). Behandlingsunnlatelse, etikk og jus. Oversiktsartikkel. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 127 (12),

9 Ruyter, K. W., Førde, R. og Solbakk, J. H. (2007). Medisinsk og helsefaglig etikk. (2.utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1: Ulike grunnlag og metoder i medisinsk etikk Kap. 2: Profesjonsetikk Kap. 3: Klinisk medisinsk etikk Kap. 5: Samhandlingen mellom helsetjeneste, samfunn og individ 202 Aadland, E. (1998). Etikk for helse- og sosialarbeidere. (3. utg.) Oslo: Det Norske Samlaget. Kap. 11: Den etiske refleksjonsprosessen 18 Vaartio, H., Leino-Kilpi, H., Salanterä, S. og Suominen, T. (2006). Nursing Advocacy: how is it defined by patients and nurses, what does it involve and how is it experienced? Scandinavian Journal of Caring Sciences. 20(3), Sum: 242 Delemne 1 D Rammevilkår, organisering, ledelse og miljø Pensum Sider Jacobsen, R. (2005). Klar for fremtiden? Om kvalitet, endring og teamarbeid i sykepleieledelse (2. utg.). Oslo: Ad Notam Gyldendal. Kap. 1: Samfunnets behov for sykepleietjeneste Kap. 4: Forvaltende lederskap et lederskap for fremtiden? 58 Moen, A., Hellesø, R. og Berge, M. (2008). Sykepleierens journalføring. Dokumentasjon og informasjonshåndtering. Oslo: Akribe. Kap. 1: Innledning Kap. 3: Dokumentasjon i praksis Kap. 5: Faglige krav og prinsipper i sykepleiers journalføring 61 Sum: 119 Hovedemne 2 Medisinske og naturvitenskapelige emner Delemne 2 A Fysiologi, patofysiologi og intensivmedisin Pensum Renck, H. (2003). Svikt i vitala funktioner. Torekov: Aniva. Kap. 2: Reaktioner på skada Kap. 4: Smärta Sider 8

10 Kap. 7: Vätska och elektrolyter Kap. 8: Syra-bas-balans Kap. 9: Njursvikt Kap. 11: Andningssvikt Kap. 12: Cirkulationsfysiologi Kap. 17: CNS 345 Delemne 2 B Anatomi og kirurgi Sum: 345 Pensum Sider Rothrock, J. C., Smith, D. A. og McEwen, D. R. (2007). Alexander's Care of the Patient in Surgery. (13. utg.) St. Louis: Mosby. Kap. 11: Gastrointestinal surgery Kap. 12: Surgery of the liver, bilary tract, pancreas and spleen Kap. 13: Repair of hernias Kap. 14: Gynecologic surgery and caesarean birth Kap. 15: Genitourinary surgery Kap. 16: Thyroid and parathyroid surgery Kap. 17: Breast surgery Kap. 18: Ophtalmic surgery Kap. 19: Otologic surgery Kap. 20: Rhinologic and sinus surgery Kap. 21: Larygologic and head and neck surgery Kap. 22: Orthopedic surgery Kap. 23: Neurosurgery Kap. 24: Plastic and reconstructive surgery Kap. 25: Thoracic surgery Kap. 26: Vascular surgery Kap. 27: Cardiac surgery Kap. 29: Pediatric surgery Kap. 31: Trauma surgery 785 Aabakken, L. og Carlsen, E. (2004). Gastroenterologiske rutiner ved Ullevål Sykehus m/tumor mammae og thyroidealidelser. (7. utg.). Oslo: Ullevål universitetssykehus. 100 Høgevold, H. E. (2006). Initialbehandling av den multitraumatiserte pasient ved Ullevål universitetssykehus. Oslo: Ullevål universitetssykehus. 100 Strømsøe, K. (2007). Metodebok, bruddbehandling. Oslo: Ullevål universitetssykehus. 58 Delemne 2 C Mikrobiologi og infeksjonsmedisin Sum: 1043 Pensum Sider 9

11 Andersen, B. M. (2005). Bakterier og sykdom: epidemiologi, infeksjoner og smitteværn. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. 200 Tjade, T. (2008). Medisinsk mikrobiologi og infeksjonssykdommer. (3.utg). Fagbokforlaget. Kap. 1: Medisinsk mikrobiologi og infeksjonssykdommer Kap. 2: Hvordan infeksjoner oppstår Kap. 4: Smittestoffenes oppbygging og egenskaper Kap. 5: Mikroorganismers angrepsmekanismer Kap. 6: Infeksjonsforsvaret Kap. 7: Prøver til mikrobiologiske undersøkelser Kap. 10: Virus og sykdom Kap. 11: Sopp og sykdom Kap. 12: Parasitter (protozoer og helminther) og sykdom Kap. 13: Prioner og sykdom Kap. 14: Sykehusinfeksjoner (nosokomiale infeksjoner) Kap. 15: Midler mot sykdomsfremkallende mikroorganismer (Vaksiner, immunglobuliner og immunsera, midler brukt til å behandle infeksjoner). 254 Delemne 2 D Anestesiologi og farmakologi Sum: 454 Pensum Sider Børmer, O. P. og Heier, H. E. (2003). Transfusjonshåndbok. Blodbanken i Oslo. 9 Halldin, M.M. B. og Lindahl, S. G. E. (2005). Anestesi. Stockholm: Liber AB. Kap. 13: Preoperativ medicinering Kap. 21: Inhalationsanestesi Kap. 22: Intravenös anestesi Kap. 23: Neuromuskulär blockad och övervakning Kap. 24: Balanserad generell anestesi Kap. 25: Lokalbedövning och blocadteknik Kap. 26: Spinal-, epidural- och sakralanestesi Kap. 28: Perioperative övervakning 103 Norsk legemiddelhåndbok 2007 for helsepersonell Antibakterielle midler Desinfeksjonsmidler Lokalanestetika Midler mot protozoer Røntgenkontrastmidler 88 (Lastet ned ) 10 Sum: 200

12 Hovedemne 3 Operasjonssykepleie fag og yrkesutøvelse Delemne 3 A Operasjonssykepleie ansvar og kompetanseområde Sentrale tema Operasjonssykepleiefagets historie Operasjonssykepleierens funksjons- og ansvarsområde(myndighetsområde og funksjonsansvar) Operasjonssykepleierens ulike roller i det kirurgiske team Den akutt og/eller kritisk syke pasient som skal til kirurgisk undersøkelse og/eller behandling Pensum Sider Norsk sykepleierforbunds landsgruppe av operasjonssykepleiere. (2008). Temahefte. Utdyping av operasjonssykepleieres myndighetsområde og funksjonsansvar med funksjonsbeskrivelse. 24 Norsk sykepleierforbunds landsgruppe av operasjonssykepleiere. (2008). Myndighetsområde og funksjonsansvar. 6 Rothrock, J.C., Smith, D.A., McEwen, D.R. (2007). Alexander`s Care of the Patient in Surgery. (13.utg.) St. Louis: Mosby. Kap. 1: Concepts basic to perioperative nursing. 15 Sum: 45 Anbefalt litteratur: Høyland, M. (1996). Operasjonssykepleie i over 40 år. Oslo: Norsk sykepleieforbunds landsgruppe av operasjonssykepleiere. Delemne 3 B Det terapeutiske ansvar Operasjonssykepleierens mellommenneskelige ansvar Sentrale tema Operasjonspasient og pårørendes behov for operasjonssykepleie og intervensjon Ulike pasientgrupper i alle aldere Ulike opplevelser av det å være operasjonspasient Operasjonspasientens pårørende Samhandling med og veiledning av pasient og pårørende Ivaretakelse av pasient og pårørendes personlighet, integritet og autonomi Kommunikasjon og samhandling med utgangspunkt i pasientens opplevelse av situasjonen Skape og opprettholde tillit til pasient og pårørende Kommunikasjonsmetoder Informasjon, undervisning og veiledning til pasient og pårørende 11

13 Samarbeid med pasient og pårørende Miljøets betydning (støy, godt samarbeid tverrfaglig) Metoder til å bearbeide krise- og sorgopplevelse Delemne 3 C Operasjonssykepleierens problemløsende ansvar Sentrale tema forebyggende funksjon Hygieniske forhold knyttet til pasient, personale, instrumenter, utstyr, tekstiler, apparatur, luft og ventilasjon Historikk Holdninger og hygiene sykepleieansvar og etikk Smittekjeden Tiltak for å forebygge nosokomiale infeksjoner urinveisinfeksjoner, luftveisinfeksjoner, postoperative sårinfeksjoner Sårbehandling Dekkemateriale Påkledning og atferd i operasjonsavdelingen Forebygging av infeksjoner hos sykehuspersonell Infisert pasient som gjennomgår en kirurgiske undersøkelser og/eller behandling Hårfjerning Ulike avdelingers/seksjoners hygieniske krav Luft og ventilasjon Desinfeksjon, rengjøring og sterilisering Håndhygiene Huddesinfeksjon kirurgisk hånddesinfeksjon, huddesinfeksjon av operasjonsfelt. Krav til desinfeksjonsmidler, valg av metode Teknisk desinfeksjon varmedesinfeksjon, kjemisk desinfeksjon, stråling. Krav til desinfeksjonsmidler, valg av metode Rengjøring og vedlikehold av kirurgiske instrumenter og utstyr Sterilisering valg av metode Aseptikk og antiseptikk Sterilsentral, sterilforsyning og steril lagring Sterilsentraler funksjon i og utenfor operasjonsavdelingen Oppbevaring av sterilt utstyr og holdbarhetstider Renhold og avfallsbehandling Renhold i operasjonsavdelingen Avfall og avfallsbehandling Prinsipper ved leiring av operasjonspasient Individuell vurdering ved leiring av operasjonspasient og tiltak som forebygger trykkog nerveskader 12

14 Forebygging av hypotermi Individuell vurdering av operasjonspasient Faktorer som kan føre til hypotermi Tiltak som forhindrer hypotermi 13

15 Sentrale tema behandlende funksjon Operasjonssykepleie ved ulike kirurgiske undersøkelser og/eller inngrep Operasjonspasientens generelle og spesielle behov ved ulike undersøkelser og/eller behandlinger Operasjonssykepleie ved akutte og uforutsette situasjoner Kirurgiske instrumenter (standardinstrumenter og spesielle instrumenter) Endoskoper Suturer Operasjonsmateriell Medisinsk-teknisk apparatur og utstyr Katastrofeberedskap planer, organisering og samarbeid Dokumentasjon og rapportering Sentrale tema lindrende funksjon Metoder og hjelp til mestring av stress og krise Trygghet og velvære som mål og tiltaksområder Smertelindring medikamentell og ikke-medikamentell Tilrettelegging av terapeutisk miljø rundt pasienten Kyndighet og ferdighet som trygghetsfaktor Tilrettelegging for en verdig død når behandling ikke fører frem Sentrale tema habiliterende/rehabiliterende funksjon Tilrettelegging for at pasienten skal få minimalisert funksjonssvikt Operasjonspasientens autonomi med vekt på informert samtykke Tilrettelegging for rehabilitering Delemne 3 D Fagutvikling, forskning og pedagogisk ansvar Sentrale tema Fagutvikling og forskning i operasjonssykepleie Undervisning og veiledning av pasienter, pårørende, medarbeidere og studenter Kvalitetssikring i operasjonssykepleie Endringsprosesser Faglig identitet Kunnskapsbasert praksis Delemne 3 E Administrasjon og ledelsesansvar Sentrale tema Ledelse, koordinering og organisering i og av operasjonssykepleien Arbeidsmiljø ved operasjonsavdelinger Prioriteringer og ressurser i operasjonssykepleien Teamarbeid og samarbeidsforhold 14

16 Pensum: Alfredsdottir, H., Bjornsdottir, K. (2007). Nursing and patient safety in the operating room. Journal of Advanced Nursing. 61 (1)., Arbeidsgruppe for instrumentbehandling. (2004). Riktig instrumentbehandling. (8.utg.). (Lastet ned 30.okt.2009) 60 Bailey, L. (2010). Strategies for Decreasing Patient Anxiety in the Perioperative Setting. AORN Journal, 92(4), Ball, K. (2010). Surgical Smoke Evacuation Guidelines: Compliance Among Perioperative Nurses. AORN Journal, 92(2), Berland,A., Berentsen, S.B., Gundersen, D.(2009). Sykehusinfeksjoner og pasientsikkerhet. Vård i Norden, Np.91, Vol.1,pp Dalland, O. (1999). Pedagogiske utfordringer for helse- og sosialarbeidere. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 7: Undervisning 46 Doelflinger, D. M. D. (2009). Older Adult Surgical Patients: Presentation and Challenges. AORN Journal, 90(2), During, M., Milne, D., Hutton, N. og Ryan, S. (2007). Decreasing patient`s preoperative anxiety: a literature review. Australian Nursing Journal, 14(11) Dåvøy, G., Eide, P.H., Hansen, I.( 2009). Operasjonssykepleie. Oslo: Gyldendal Akademiske Kap. 5: Operasjonsavdelingen Kap. 6: Operasjonspasientens psykososiale behov Kap. 7: Hygiene og infeksjonsforebygging Kap. 8: Leiring av pasient på operasjonsbordet Kap. 9: Forebygging av hypotermi Kap. 10: Instrumentlære, oppdekking og operasjonsteknikk Kap. 11: Akutte sår, bandasjering og gipsing Kap. 12: Suturlære Kap. 13: Kirurgisk diatermi og avsug Kap. 14: Sug Kap. 15: Mobilt røntgenutstyr på operasjonsstue 220 Eunice, E.,(2004). The modell of cultural competence through an evolutionary concept analysis. Journal of Transcultural Nursing. Vol. 15, No

17 Grimnes, S. Jensen, Ø., Martinsen, T. & Strømme, T (2005). Håndtering av medisinsk-teknisk utstyr på sykehus. En ikke-teknisk gjennomgang(3. utg.) Oslo: : Medisinsk-teknisk avdelings forlag Medinnova Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF. Kap. 6: Når uhellet er ute ansvar 16 Grimnes, S. og Jensen, Ø. (2003). Medisinsk-teknisk sikkerhet på sykehus. Oslo: Medisinsk-teknisk avdelings forlag Medinnova, Rikshospitalet. Kap. 1: Innledning Kap. 2: El-sjokk, fysiologiske virkninger Kap. 3: Elektrostatiske utladninger Kap. 4: Apparatforstyrrelser Kap. 5: El-sikkerhet, tiltak Kap. 6: Brann, eksplosjon og brannsår Kap. 7: Mekaniske skader Kap. 8: Stråling Kap. 9: Andre risiko-områder Kap. 10: El-lære, en gjenoppfriskning 140 Hansen, I. (2005). Helsearbeid i et flerkulturelt samfunn. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Kap. 7: Eldre pasienter fra etniske minoriteter 17 Hauff,S-K.,Bergh,T.B.(red.)(2003). Sterilforsyning I helsetjemesten. Oslo: Pensumtjenesten. Kap.1: Sterilforsyning 7 Jakobsen, V, H. og Fagermoen, M.S. (2005). Operasjonsavdelingen omgivelser og deres betydning for preoperativ angst. Tidsskrift for Sykepleieforskning, 7(4) Justus,R.,Wyles, D., Wilson, J., Rode,D., Walther, V., Lim-Sulit, N.,(2006). Preparing Children and Families for Surgery: Mount Sinai s Mulitdisciplinary Perspective. Pediatric Nursing. Vol. 32, No1. 7 Kee, C. C. og Miller, V. (1999). Perioperative Care of the Older Adult with Auditory and Visual Changes. AORN Journal, 70(6), , , Kehlet, H. (2001), Accelererende operasjonssforløb en faglig og administrative utfordring. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 121(7), Lindwall, L., von Post, I. og Bergbom, I. (2003). Patients and nurses experiences of perioperative dialogues. Journal of Advanced Nursing, 43 (3), Lipp, A., Edwards, P. ( 2010). Disposable surgical face masks for preventing surgical wound infection in clean surgery (Review). The Cochrane Library, Issue 3,

18 Loraas, L-M. E. og Danielsen, S. (2009). Veileder for elektronisk dokumentasjon av operasjonssykepleie. Oslo: Norsk Sykepleierforbund Landsgruppen av operasjonssykepleiere. 36 Lynch, S., Dixon, J., Donna, L. (2010). Reducing the Risk of Unplanned Perioperative Hypothermia. AORN Journal, 92(5), Manwaring, J. M., Readman, E., Maher, F. (2008). Ehe Effect of Humidified Carbin Dioxide on Ppostoperative Pain, Core Temperature, and Recovery Times in Pasients Having Laparoscopic Surgery: A Randomized Controlled Trial. Journal of Minimally Invasive Gynecology, 15(2), Marran, J. (2005). Psychological needs of patients in the peri-operative environment. Journal of Operating Department Practice, 2(5), Martin, J. H. og Haynes H. L. C. (2000). Depression, Delirium, and Dementia in the Elderly Patient. AORN Journal, 72(2), , , Meyers, C. (2004). Cruel choices: autonomy and critical care decision-making. Bioethics, 18(2), Melling, A. C., Bagar, A., Scott, E. M. og Leaper, D. J. (2001). Effects of preoperative warming on incidence of wound infection after clean surgery: a randomised controlled trial. The Lancet, 358(15), Mitchell, M. (2003). Patient anxiety and modern elective surgery: a literature review. Journal of Clinical Nursing, 12, Mills, C. (2003). The Latex Barrier. RDH, june , Morse, J. M. og Pooler, C. (2002). Patient-family-nurse interactions in the traumaresuscitation room. American Journal of Critical Care, 11(3), Munro, C. A. (2010). The Development of a Pressure Ulcer Risk-Assessment Scale for Perioperative Patients. AORN Journal, 92(3), Nilsson, U. (2008). The Anxiety- and Pain-Reducing Effects of Music Interventions: A Systematic Review. AORN Journal, 87(4). 780, 782, , NSFs Faggruppe for IKT og dokumentasjon. (2007). Dokumentasjon av sykepleie i elektronisk pasientjournal. 3.utg. Kap. 1: Dokumentasjon- prosess og struktur Kap. 2: Elektronisk pasientjournal Kap. 3: Standardisert språk 27 O Conner-Von, S. (2000). Preparing Children for Surgery an Interative Research Review. AORN Journal, 71(2),

19 Odinsson, A., Oliver, S. K., Ramming, G. J. og Englemann, B. (2006). Tourniquet. Use and complications in Norway. Journal of bone and joint surgery, 88(8). 5 Ohlsson, E. (2005). Intraoperative pressure sore prevention: a literature study comparing pressure-relieving mattresses. Nordic Journal of Nursing Research & Clinical Studies (Vârd I Norden)), 25(2). 2 Recommended Practices for Positioning the Patient in the Perioperative Practice Setting. (2009). AORN Journal Recommended Practices for the Prevention of Unplanned Perioperative Hypothermia. (2007). AORN Journal, 85(5) , , Recommended Practices for the Use of the Pneumatic Tourniquet in the Perioperative Practice Setting. (2007). AORN Journal, 84 (4) , , Recommended Practices for Reducing Radiological Exposure in the Perioperative Practice Setting. (2007). AORN Journal, 85 (5) Recommended Practices for Managing the Patient Receiving Local Anesthesia. (2007). AORN Journal, 84 (5) Rhodes, L., Miles, G. og Pearson, A. (2006). Patient subjective experience and Satisfaction during the perioperative period in the day surgery setting: A systematic review. International Journal of Nursing Practice Rothrock, J. C., Smith, D. A. og McEwen, D. R. (2007). Alexander's Care of the Patient in Surgery. (13. utg.) St. Louis: Mosby. Kap. 6: Sutures, neddles, and instruments Kap. 7: Surgical Modalitis Kap. 8: Wound healing, dressings, and drains Kap. 10: Patient education and discharge planning Kap. 11: Gastrointestinal surgery Kap. 12: Surgery of the liver, bilary tract, pancreas and spleen Kap. 13: Repair of hernias Kap. 14: Gynecologic surgery and caesarean birth Kap. 15: Genitourinary surgery Kap. 16: Thyroid and parathyroid surgery Kap. 17: Breast surgery Kap. 18: Ophtalmic surgery Kap. 19: Otologic surgery Kap. 20: Rhinologic and sinus surgery Kap. 21: Larygologic and head and neck surgery Kap. 22: Orthopedic surgery Kap. 23: Neurosurgery Kap. 24: Plastic and reconstructive surgery 18

20 Kap. 25: Thoracic surgery Kap. 26: Vascular surgery Kap. 27: Cardiac surgery Kap. 29: Pediatric surgery Kap. 31: Trauma surgery 1044 Saldin, R. H., Enlund, G., Samuelsson, P. og Lennmarken, C. (2000). Awareness during anaesthesia: a prospective case study. The Lancet, 355(9205) Scott, E. M. og Buckland, R. (2006). A Systematic Review of Intraoperative Warming to Prevent Postoperative Complications. AORN Journal, 83(5), , Staehelin, J., Dahl, J. D. og Arendt-Nielsen, L. (2005). Smerter. København: Fadl s forlag. Kap. 10: Psykologiske processers betydning for smerteopplevelsen Kap. 27: Sygepleie og smertebehandling. 19 Statens helsetilsyn (2002). Retningslinjer for retningslinjer. Prosesser og metoder for utvikling og implementering av faglige retningslinjer Smith, M. og Buckwalter, K. (2005). Behaviors associated with deminia. American journal of nursing, 1005(7), Tanner, J. og Parkinson, H. (2007). Double gloving to reduce surgical cross infection (Review). The Cochrane Library, Issue Taylor, E.(2009. Providing Developmentally Based Care for School-Aged and Adolescent Patients. AORN journal. Vol. 90, No Tjade, T. (2008). Medisinsk mikrobiologi og infeksjonssykdommer. (3.utg). Fagbokforlaget. Kap. 3: Infeksjonsforebyggende tiltalk Kap. 8: Tegn på infeksjonssykdom 17 Tweed, C. (2003). A review of the literature examining the relationship between temperature and infection in surgical wound healing. Primary Intention, 11(3), Ulmer, B. C. (2010). Best Practices for Minimally Invasive Procedures. AORN Journal, 91(5), Von Krogh, G. og Nåden, D. (2008). Implementation of documentation modell comprising nursing terminologies- theoretical and methodological issues. Journal of Nursing Management, Walto-Geer, P. (2009). Prevention of Pressure Ulcers in the Surgical Patient. AORN journal. Vol. 89, NO

21 Wagner, D., Byrne, M. og Kolcaba, K. (2006). Effects of Comfort Warming on Preoperative Patients. AORN Journal, 84(3) , 432, , , Walker, J.A. (2007). Patient information. What is the effect of preoperative information on patient satisfaction? Systematic review. British Journal of Nursing. 16(1). 5 Wood, K.A. og Ely, E.W. (2003). What does it mean to be critically ill and elderly? Current Opinion in Critical Care, 9, semester Totalt: 2195 Hovedemne 1 Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner Kompetanse og fagutvikling (Delemne 1B) Kunnskapsbasert sykepleie Rammefaktorer, organisering, ledelse og miljø (Delemne 1D) Dokumentasjon og informasjonsteknologi Hovedemne 2 Medisinske og naturvitenskapelige emner Fysiologi, patofysiologi og intensivmedisin (Delemne 2A) Væske- og elektrolyttforstyrrelser, syre-base-forstyrrelser Fysiologi ved stress Smerte og smertefysiologi, smerte som et sammensatt fenomen Anatomi og kirurgi (Delemne 2B) Operative inngrep generelle prinsipper, ulike kirurgiske snitt, sår og sårtilheling, tumorlære Kroppens normale oppbygning og funksjon relatert til kirurgiske inngrep og forebygging av skader Kirurgiske undersøkelser og inngrep innen gynekologi, obstetrikk, urologi, gastroenterologi og ortopedi Mikrobiologi og infeksjonsmedisin De viktigste sykdomsfremkallende mikroorganismer Resistensutvikling Immunologi Normalflora Nosokomiale infeksjoner generelt og postoperative sårinfeksjoner spesielt Mikrobiologisk prøvetaking og forsendelse Antimikrobielle midler og antibiotikaprofelakse Helsepersonell som smittemottaker Anestesiologi og farmakologi (Delemne 2D) Farmakologi 20

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull11V Temahefte 2 Sykepleievitenskaplig grunnlagstenkning Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie Desember

Detaljer

Medisinske og naturvitenskapelige emner II

Medisinske og naturvitenskapelige emner II Medisinske og naturvitenskapelige emner II Emnekode: VOP130_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Arbeidshefte. Videreutdanning i operasjonssykepleie. 90 studiepoeng. kull 2012. Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet

Arbeidshefte. Videreutdanning i operasjonssykepleie. 90 studiepoeng. kull 2012. Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Arbeidshefte Videreutdanning i operasjonssykepleie 90 studiepoeng kull 2012 Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Denne utgaven er publisert 29.6.2012. Vi tar forbehold om

Detaljer

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte Intensivsykepleie II Emnekode: VIN151_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester

Detaljer

Fagplan. Videreutdanning i operasjonssykepleie. Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo. 90 studiepoeng. kull 2009

Fagplan. Videreutdanning i operasjonssykepleie. Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo. 90 studiepoeng. kull 2009 Fagplan Videreutdanning i operasjonssykepleie 90 studiepoeng kull 2009 Godkjent av avdelingsstyret 9.mai 2007 Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo Innhold Innhold... 2 1. Innledning... 3 Verdigrunnlag

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Litteraturliste for kull 120 4. og 5. semester Litteratur er satt opp for hvert hovedemne og enkelte delemner. - I tillegg kommer selvvalgt pensumlitteratur knyttet til ulike emner. Dette vil det bli gitt

Detaljer

Medisinske og naturvitenskapelige emner II

Medisinske og naturvitenskapelige emner II Medisinske og naturvitenskapelige emner II Emnekode: VOP130_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Studieplan 2010/2011

Studieplan 2010/2011 Studieplan 2010/2011 Videreutdanning i operasjonssykepleie Studiepoeng: 90 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanning i operasjonssykepleie er et heltidsstudium som gjennomføres over 3 semestre.

Detaljer

Videreutdanning i operasjonssykepleie Advanced Theatre Nursing

Videreutdanning i operasjonssykepleie Advanced Theatre Nursing Videreutdanning i operasjonssykepleie Advanced Theatre Nursing Kull 2012 90 studiepoeng Heltid VUOPS Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie Godkjent av avdelingsstyret ved Avdeling for sykepleierutdanning:

Detaljer

Studieplan. Videreutdanning i Operasjonssykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013

Studieplan. Videreutdanning i Operasjonssykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013 Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieplan Videreutdanning i Operasjonssykepleie Kull 2012 Studieåret 2012-2013 AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING PROGRA FOR VIDEREUTDANNING 90 studiepoeng Forankret i Rammeplan

Detaljer

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå AssCE*- skjema For vurdering av praksisstudier i bachelor-utdanningen i sykepleie Student: Studentnummer: Praksissted: Praksisperiode: Tidsperiode: 1 Bachelor nivå, sykepleie Mål for praksisstudier i sykepleierutdanningen

Detaljer

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull 11V Temahefte 3 Kvalitetsutvikling, etisk og juridisk ansvarlighet Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie

Detaljer

Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner

Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner Emnekode: VAIOB10_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

Operasjonssykepleierens myndighetsområde og funksjonsansvar med funksjonsbeskrivelse

Operasjonssykepleierens myndighetsområde og funksjonsansvar med funksjonsbeskrivelse Operasjonssykepleierens myndighetsområde og funksjonsansvar med funksjonsbeskrivelse Operasjonssykepleieren har sitt arbeid i kirurgisk virksomhetsområde der hun/han møter mennesker i alle livsfaser og

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Videreutdanning i operasjonssykepleie (OPRSY)

Videreutdanning i operasjonssykepleie (OPRSY) Fagplan Videreutdanning i operasjonssykepleie (OPRSY) 90 Studiepoeng heltid Godkjenning Planen bygger på rammeplan og forskrift for videreutdanning i operasjonssykepleie fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings-

Detaljer

Intensivsykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Om videreutdanning i intensivsykepleie: Videreutdanningen i intensivsykepleie er et heltidsstudium på tre

Detaljer

Brinchmann, B. S. (Red.). (2005). Etikk i sykepleien. Oslo: Gyldendal akademisk. [Kapitel 1-10]

Brinchmann, B. S. (Red.). (2005). Etikk i sykepleien. Oslo: Gyldendal akademisk. [Kapitel 1-10] Litteraturliste (obligatorisk pensum) Emnegruppe 1, kull H09 Alvsvåg, H. (2006). Omsorg - med utgangspunkt i Kari Martinsens omsorgstenkning. I: U. Knutstad & B. Kamp Nielsen (Red.), Sykepleieboken 2 :

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Varighet:

Detaljer

Videreutdanning i intensivsykepleie er en integrert utdanning, og emnet må ses i relasjon til VIN130 og VIN141.

Videreutdanning i intensivsykepleie er en integrert utdanning, og emnet må ses i relasjon til VIN130 og VIN141. Emne VIN151_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:19 Intensivsykepleie II Emnekode: VIN151_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Emnekode: BSYP5D_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

FAGPLAN FOR VIDEREUTDANNING I OPERASJONSSYKEPLEIE

FAGPLAN FOR VIDEREUTDANNING I OPERASJONSSYKEPLEIE FAGPLAN FOR VIDEREUTDANNING I OPERASJONSSYKEPLEIE 90 studiepoeng kull 2006 Revidert i avdelingsstyret 11. mai 2005 Etter rammeplan og forskrift for videreutdanning i operasjonssykepleie, fastsatt av Kirke-,

Detaljer

PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER. Kull 36

PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER. Kull 36 Fakultet for helse- og sosialvitenskap Institutt for sykepleievitenskap Videreutdanning Helsesøster PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER Kull 36 justert febr.2016 Innhold 1 INNLEDNING... 1 2 ORGANISERING

Detaljer

Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon

Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon Anne Geard, Spesialrådgiver pårørende arbeid/sunhf, Master i klinisk sykepleievitenskap. Birgitte Dahl, Sykepleiefaglig rådgiver/sunhf, Master i sykepleievitenskap.

Detaljer

LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER

LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER EMNER: 4SYK305 SYKEPLEIE, PSYKOLOGI, KOMMUNIKASJON OG SAMHANDLING, OG PRAKSIS I HJEMMEBASERT/ PSYKISK HELSEVERN Fra fagplanens hovedemne 1 (Sykepleiens faglige

Detaljer

RAMMEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I OPERASJONSSYKEPLEIE

RAMMEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I OPERASJONSSYKEPLEIE RAMMEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I OPERASJONSSYKEPLEIE Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet 1 INNHOLD: FORORD... 3 1 INNLEDNING... 4 2 OPERASJONSSYKEPLEIE FAG OG YRKE... 5 2.1

Detaljer

Barnesykepleie - videreutdanning

Barnesykepleie - videreutdanning Studieprogram V-BARNSPL, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Barnesykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Intensivsykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning Studieprogram V-INTENSP, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse I

Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse I Emne MOP110_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:59 Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse I Emnekode: MOP110_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

Studieplan. Videreutdanning i Intensivsykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013

Studieplan. Videreutdanning i Intensivsykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013 Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieplan Videreutdanning i Intensivsykepleie Kull 2012 Studieåret 2012-2013 AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING PROGRAM FOR VIDEREUTDANNING 90 studiepoeng Forankret i Rammeplan

Detaljer

Medisinske og naturvitenskapelige emner II

Medisinske og naturvitenskapelige emner II Medisinske og naturvitenskapelige emner II Emnekode: VOP130_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering: Vår Fagpersoner Ida Helene

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon Emne BSY154_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:56 Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon Emnekode: BSY154_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 Studieplan 2013/2014 OPR1M Videreutdanning i operasjonssykepleie Fagplanen for videreutdanning i operasjonssykepleie bygger på Rammeplan og forskrift for videreutdanning i operasjonssykepleie fastsatt

Detaljer

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid IHS.3.4.2 Institutt for helse- og sosialfag/sykepleie/tredje studieenhet Praksishefte tredje studieenhet Type: Plandokument ID: D00408 Gyldig: 07.10.2014-07.10.2017 Ansvarlig: Seksjonsleder Godkjent av:

Detaljer

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL INNLEDNING Videreutdanning i akuttsykepleie skal føre til at studenten etter endt studium skal kunne ivareta akutt og/ eller kritisk syke pasienter i en hverdag

Detaljer

Intensivsykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Videreutdanningen i intensivsykepleie er et heltidsstudium på tre semester (90 studiepoeng). Studiet bygger

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt Emnekode: BSYP5C_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter Avdeling for sykepleie Program for videreutdanning Videreutdanningen i sykepleie til barn med smerter Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag

Detaljer

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning 4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning Emnekode: 4KR52 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studenten skal i dette emnet videreutvikle forståelse basert på forskningsbasert

Detaljer

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSN142_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Fagspesifikk fordypning i psykiatrisk sykepleie

Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Fagspesifikk fordypning i psykiatrisk sykepleie Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Fagspesifikk fordypning i psykiatrisk sykepleie Emnekode: MHVPP10_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Medisinske og naturvitenskapelige emner II

Medisinske og naturvitenskapelige emner II Medisinske og naturvitenskapelige emner II Emnekode: VAN130_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Operasjonssykepleie I

Operasjonssykepleie I Emne VOP141_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:19 Operasjonssykepleie I Emnekode: VOP141_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester

Detaljer

Fagplan. Videreutdanning i intensivsykepleie. Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for Helsefag Institutt for sykepleie. 90 studiepoeng.

Fagplan. Videreutdanning i intensivsykepleie. Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for Helsefag Institutt for sykepleie. 90 studiepoeng. Fagplan Videreutdanning i intensivsykepleie 90 studiepoeng kull 2011 Godkjent i avdelingsstyret 19. mai 2011 Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for Helsefag Institutt for sykepleie Pensumlitteraturen

Detaljer

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern Emnekode: BSYP4A_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Arbeidshefte. Videreutdanning i barnesykepleie. Advanced Paediatric Nursing. Kull 2012. 90 studiepoeng Heltid VUBARN

Arbeidshefte. Videreutdanning i barnesykepleie. Advanced Paediatric Nursing. Kull 2012. 90 studiepoeng Heltid VUBARN Arbeidshefte Videreutdanning i barnesykepleie Advanced Paediatric Nursing Kull 2012 90 studiepoeng Heltid VUBARN Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie Innhold 1.0 Barnesykepleiers funksjons- og

Detaljer

Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse

Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse Emnekode: BSY242_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSY142_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

PRAKSISSTUDIER HELSESØSTERUTDANNINGEN. Kull 35

PRAKSISSTUDIER HELSESØSTERUTDANNINGEN. Kull 35 Avdeling for sykepleierutdanning Program for videreutdanning Helsesøsterutdanning PRAKSISSTUDIER HELSESØSTERUTDANNINGEN Kull 35 Revidert oktober 2014- Praksisstudier- Kull 35- Helsesøsterutdanningen Innhold

Detaljer

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Hva er historien? Allerede på slutten av 1800 tallet startet sykepleiere å gi anestesi. Den gang var det kirurgen som hadde det medisinske

Detaljer

Læringsplan for BIS14. Emne 2:

Læringsplan for BIS14. Emne 2: Læringsplan for BIS1 Emne 2: Medisinske og naturvitenskapelige emner del A 15 Studiepoeng Høsten 201 Fagplan BIS 1 Bachelor i sykepleie Lovisenberg diakonale høgskole as 1 Innholdsfortegnelse Medisinske

Detaljer

RAMMEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I INTENSIVSYKEPLEIE

RAMMEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I INTENSIVSYKEPLEIE RAMMEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I INTENSIVSYKEPLEIE Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet 1 INNHOLD FORORD... 3 Begrunnelse for nasjonale rammeplaner... 3 Rammeplaners funksjon...

Detaljer

Fagplan. Videreutdanning i intensivsykepleie. Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo. 90 studiepoeng. kull 2009

Fagplan. Videreutdanning i intensivsykepleie. Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo. 90 studiepoeng. kull 2009 Fagplan Videreutdanning i intensivsykepleie 90 studiepoeng kull 2009 Godkjent av avdelingsstyret 9.mai 2007 Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo Innhold 1. Innledning... 1 Verdigrunnlag og

Detaljer

Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Fagspesifikk fordypning i psykiatrisk sykepleie

Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Fagspesifikk fordypning i psykiatrisk sykepleie Emne MHVPP10_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:59 Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Fagspesifikk fordypning i psykiatrisk sykepleie Emnekode: MHVPP10_1,

Detaljer

Medisinske og naturvitenskapelige emner II

Medisinske og naturvitenskapelige emner II Emne VAN130_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:48:40 Medisinske og naturvitenskapelige emner II Emnekode: VAN130_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

«Jeg gleder meg til operasjon» - Psykososial preoperativ forberedelse av barn 0 18 år

«Jeg gleder meg til operasjon» - Psykososial preoperativ forberedelse av barn 0 18 år «Jeg gleder meg til operasjon» - Psykososial preoperativ forberedelse av barn 0 18 år Anja Smeland, barnesykepleier og fag- og forskningssykepleier KAB, OUS Inger Lucia Søjbjerg, barnesykepleier og høgskolelektor,

Detaljer

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket?

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Tema- og erfaringskonferanse for UoH-sektoren Bergen, 25.-26. januar 2010 Tone

Detaljer

Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår 2014-2015. Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng. Kull 2014 (4)

Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår 2014-2015. Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng. Kull 2014 (4) Side 1/9 Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng Kull 2014 (4) Høgskolen i Buskerud og Vestfold Raveien 197, Borre Tlf. 31 00 80 00 www.hbv.no

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 Høgskolen i Sør-Trøndelag, 25.03.2008 Godkjent avdelingsstyret ASP.

Detaljer

HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI?

HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI? HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI? Forutsetninger: Lov om helsepersonell, 1999 Lov om pasientrettigheter, 1999 Lov om spesialisthelsetjeneste,

Detaljer

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Arbeidshefte. Første studieår. Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet. Kull 2012. Sist endret: 06.11.

Arbeidshefte. Første studieår. Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet. Kull 2012. Sist endret: 06.11. Arbeidshefte Første studieår Kull 2012 Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret: 06.11.12 Innhold Innledning... 3 Studiegruppene... 3 Studieoppgaver... 3 Læringsutbytte...

Detaljer

LITTERATUR VIDEREUTDANNING I OPERASJONSSYKEPLEIE. Litteratur til videreutdanning i operasjonssykepleie, 90 studiepoeng, utgjør ca. 6000 sider.

LITTERATUR VIDEREUTDANNING I OPERASJONSSYKEPLEIE. Litteratur til videreutdanning i operasjonssykepleie, 90 studiepoeng, utgjør ca. 6000 sider. LITTERATUR VIDEREUTDANNING I OPERASJONSSYKEPLEIE Litteratur til videreutdanning i operasjonssykepleie, 90 studiepoeng, utgjør ca. 6000 sider. Hovedemne 1 Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Sykepleie med fokus på akutt og kritisk syke, organisasjon og ledelse

Sykepleie med fokus på akutt og kritisk syke, organisasjon og ledelse Sykepleie med fokus på akutt og kritisk syke, organisasjon og ledelse Emnekode: BSY242_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Vår

Detaljer

Operasjonssykepleie I

Operasjonssykepleie I Operasjonssykepleie I Emnekode: VOP141_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester

Detaljer

Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie

Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie Praksisperiode 2 / 3 Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie Læringsutbytte Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i deres eget hjem. Har kunnskap om hvordan ulike faktorer og

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Anestesisykepleierutdanningen er en videreutdanning i sykepleie. Det er et heltids studium på 90 studiepoeng

Detaljer

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag Emnekode: BSN143_1, Vekting: 20 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Fagpersoner Kjellaug Kaldestad

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I PSYKISK HELSEARBEID. SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3. studieenhet

PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I PSYKISK HELSEARBEID. SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3. studieenhet Avdeling for sykepleier-, ingeniør- og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I PSYKISK HELSEARBEID SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3. studieenhet Kull 03H August 2005 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Høgskolen i Telemark Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Telemark Utarbeidet av Siv Roel, Solvor Brungot

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning. 30 studiepoeng

Studieplan. Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning. 30 studiepoeng Side 1/8 Studieplan Studieår 2014-2015 Tverrfaglig videreutdanning i (masternivå) 30 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen

Detaljer

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr.

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. UTDANNINGSAVDELINGEN VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. Yrkespraksis. Her skal du lese igjennom kompetansemålene i læreplanen og evaluere deg

Detaljer

Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2009

Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2009 Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2009 Emneansvarlig: Foss Sted: Rom 223 i Frederik Holsts hus Tidsrom: Uke 34 t.o.m. uke 39, 2009 Undervisningsdager: er,

Detaljer

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Emne BSN140_1, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug.2013 11:15:44 Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Emnekode: BSN140_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester

Detaljer

1. studieår vår mellomtrinn

1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene og utviklingen av dem 11.02.09 I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse

Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse Emnekode: BSN242_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester

Detaljer

Videreutdanning i operasjonssykepleie

Videreutdanning i operasjonssykepleie Fagplan videreutdanning i operasjonssykepleie FAGPLAN Videreutdanning i operasjonssykepleie 90 STUDIEPOENG Revidert i studieplanutvalget 15.9. 2008 Fagplan videreutdanning i operasjonssykepleie Forord

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Sterilforsyning i helsetjenesten

Oslo kommune Utdanningsetaten. Sterilforsyning i helsetjenesten Oslo kommune Utdanningsetaten Sterilforsyning i helsetjenesten Sterilforsyning i helse Bakgrunn og overordnet mål: Med forbehold om godkjenning av studietilbud vil Fagskolen Oslo Akershus tilby fagskoleutdanning

Detaljer

Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid

Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid Emnekode: MHVTP10_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Forekomst og årsaker til kansellering av planlagte kirurgiske inngrep ved en dagkirurgisk enhet

Forekomst og årsaker til kansellering av planlagte kirurgiske inngrep ved en dagkirurgisk enhet Forekomst og årsaker til kansellering av planlagte kirurgiske inngrep ved en dagkirurgisk enhet Master i Kunnskapsbasert praksis ved Høgskolen i Bergen 1 Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis

Detaljer

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Fører til grad: Bachelor i sykepleie

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

- har inngående kunnskap om sentrale verdier og hensyn i helse- og omsorgstjenesten

- har inngående kunnskap om sentrale verdier og hensyn i helse- og omsorgstjenesten Helserett Emnekode: MHV145_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering:

Detaljer

ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE

ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE Alle rettigheter, inkludert oversettelse til andre språk, er reservert. Ingen deler av denne publikasjonen må reproduseres ved trykking, fotokopiering eller andre metoder,

Detaljer