FAGPLAN FOR VIDEREUTDANNING I OPERASJONSSYKEPLEIE

Transkript

1 FAGPLAN FOR VIDEREUTDANNING I OPERASJONSSYKEPLEIE 90 studiepoeng kull 2006 Revidert i avdelingsstyret 11. mai 2005 Etter rammeplan og forskrift for videreutdanning i operasjonssykepleie, fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 17. november 1999.

2 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 Verdigrunnlag og kunnskapssyn...3 Opptakskrav...4 MÅL... 5 INNHOLD... 6 Hovedemne 1 Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner...6 Hovedemne 2 Medisinske og naturvitenskapelige emner...7 Hovedemne 3 Operasjonssykepleie fag og yrkesutøvelse...9 ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER Organiseringsskisse Teoretiske studier Praksisstudier VURDERING Eksamen Praksisstudier PENSUM

3 Innledning Bakgrunnen for videreutdanningen i operasjonssykepleie er utviklingen innen medisin, kirurgi og medisinsk teknologi, som i løpet av de siste 100 år har gjort en stadig mer avansert pasientbehandling mulig. Pasientenes kritiske tilstand under slik behandling eller overvåkning nødvendiggjorde at sykepleiere måtte dyktiggjøre seg for å mestre sykepleie under spesielle forhold, og for å kunne yte legen kyndig assistanse. Videreutdanning i operasjonssykepleie skal kvalifisere til faglig forsvarlig sykepleie til en stor og kompleks pasientgruppe og deres pårørende. Pasienter som gjennomgår kirurgisk undersøkelse og/eller behandling, er i alle aldere og er i større eller mindre grad påvirket av sykdom. Mange er akutt og/eller kritisk syke ved at de utsettes for skade/ulykke, er rammet av en akutt inntreden av sykdom eller opplever en akutt forverring av en langvarig sykdomstilstand. Andre har kroniske lidelser/sykdommer som de i kortere eller lengre tid har ventet på å få kirurgisk behandling for, og hvor inngrepet forbigående vil påføre dem en akutt og/eller kritisk tilstand. Alle pasienter kan i tillegg ha andre sykdommer eller tilstander som også krever operasjonssykepleierens oppmerksomhet og omtanke. Å utøve operasjonssykepleie av høy kvalitet til denne målgruppen krever kunnskap om og forståelse for den akutt og/eller kritisk syke operasjonspasientens situasjon og behov, samt inngående kjennskap til operasjonstekniske prinsipper og kirurgisk undersøkelse og behandling. Å være operasjonssykepleier innebærer å være en sentral medspiller i arbeidet med å organisere og koordinere driften av operativ virksomhet og å ivareta pasientens behov for sykepleie før, under og umiddelbart etter inngrepet. Operasjonspasienten er i en tilstand hvor situasjonen endres raskt. Dette krever at operasjonssykepleieren er forutseende, har oversikt og kan arbeide raskt, rasjonelt og kreativt under stress. Videreutdanning i operasjonssykepleie gir dybdekunnskap i sykepleie, medisin og natur- og samfunnsvitenskapelige fag, og praksiserfaring med akutt og/eller kritisk syke pasienter som skal til kirurgisk behandling eller undersøkelse. Dette danner grunnlaget for å ivareta sykepleierens forebyggende, behandlende, lindrende, rehabiliterende/habiliterende, pedagogiske og administrative funksjoner til akutt og/eller kritisk syke pasienter og pårørende. Verdigrunnlag og kunnskapssyn Utgangspunktet for fagplanen er et humanistisk menneskesyn, som innebærer gjensidighet, likeverd, respekt, medmenneskelighet og ansvarlighet. Studiet er tilrettelagt etter voksenpedagogiske prinsipper, med utgangspunkt i studentaktive læringsformer. Studiet tar sikte på å forene et høyt teoretisk nivå med yrkesrettet og praksisnær tilnærming. Studiet legger vekt på integrasjon av teoretisk kunnskap og praktisk erfaring. 3

4 Opptakskrav Opptakskrav er offentlig godkjenning/autorisasjon som sykepleier og minst to års relevant yrkespraksis som sykepleier. 4

5 Mål - Hensikten med videreutdanningen i operasjonssykepleie er å utdanne velkvalifiserte yrkesutøvere som kan gi faglig forsvarlig operasjonssykepleie til pasienter som gjennomgår kirurgiske undersøkelser og/eller behandling. Utøvelsen skal være i samsvar med helselovgivningens krav til yrkesutøvelse og fagets kunnskaper og verdier. Operasjonssykepleieren skal etter fullført utdanning kunne ivareta pasienter som gjennomgår kirurgiske undersøkelser og/eller behandling i en kompleks, uforutsigbar og raskt skiftende hverdag. Til dette kreves kunnskap i å gjenkjenne, forstå, vurdere og handle i situasjonen. I tillegg trengs kunnskap om hvordan man må prioritere og omprioritere, slik at eventuelle komplikasjoner kan oppdages så tidlig som mulig, og om mulig forebygges. Utøvelse av operasjonssykepleie krever et handlingsrepertoar hvor praktiske ferdigheter, problemanalyse, problemhåndtering og samhandlingsferdigheter inngår som viktige elementer. Dette læres best gjennom erfaring i praksis. Funksjonsdyktighet innen spesialområdet operasjonssykepleie synliggjøres gjennom utdanningens hovedmål. Funksjonsdyktighet kan beskrives som læringskompetanse, fagkompetanse, metodekompetanse og sosial kompetanse. Disse fire kompetanseelementene utvikles gjennom teoretiske og praktiske studier. Studenten skal etter fullført utdanning: utøve operasjonssykepleie med respekt for pasientens og pårørendes integritet, ressurser og opplevelse av å være akutt og/eller kritisk syk og gjennomgå kirurgisk undersøkelse og/eller behandling medvirke under operative inngrep med kyndighet være i stand til å forebygge komplikasjoner og ivareta pasientens sikkerhet utføre og ta ansvar for infeksjonsforebyggende arbeid i forhold til pasient, miljø, utstyr og personlig hygiene ha utviklet ferdigheter i å observere, prioritere, være fleksibel samt handle selvstendig og ansvarlig i yrkesutøvelsen mestre samhandling med operasjonspasienter og deres pårørende og fremme deres medbestemmelse reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle etisk og juridisk forsvarlig anvende relevant kunnskap i møte med pasienter fra ulike kulturer og deres pårørende ha utviklet ferdigheter i samhandling og teamarbeid på tvers av faggrupper og nivå gi situasjonstilpasset veiledning og informasjon til pasienter, pårørende, studenter og andre medarbeidere bearbeide egne reaksjoner i forbindelse med arbeidet og bistå medarbeidere/kolleger med deres opplevelser og reaksjoner mestre bruk og kontroll av instrumenter, materiell og medisinsk-teknisk utstyr som benyttes ved kirurgiske undersøkelser og behandling, korrekt og forsvarlig, og ha et reflektert forhold til denne teknologiens muligheter og begrensninger dokumentere, evaluere og kvalitetssikre eget arbeid, benytte relevant forskning og bidra til fagutvikling videreutvikle den personlige og faglige kompetansen som operasjonssykepleier 5

6 Innhold Hovedemne 1 Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner (15 studiepoeng) Hovedemnet er felles for anestesi-, barne-, intensiv- og operasjonssykepleie. Delemne 1 A Opplevelser og reaksjoner på akutt og/eller kritisk sykdom Mål Studenten skal øke sin kunnskap om og forståelse for reaksjoner og mestringsstrategier hos pasienter, pårørende og personalet ved akutt og/eller kritisk sykdom og ved undersøkelse, behandling og død. Det skal legges vekt på å forstå fenomenene i et flerkulturelt perspektiv. Studenten skal videreutvikle sin selvforståelse og forbedre sin evne til å mestre samhandling med mennesker som er alvorlig syke og døende. Sentrale tema Fysiske, psykiske, sosiale, kulturelle og eksistensielle aspekter ved det å være akutt og/eller kritisk syk Pasient og pårørendes opplevelser og reaksjoner på akutt og/eller kritisk sykdom og død Mestring og mestringsstrategier ved akutt og/eller kritisk sykdom og død Kommunikasjon og samhandling med pasienter og pårørende i alvorlige/kritiske situasjoner Delemne 1 B Kompetanse og fagutvikling Mål Studenten skal videreutvikle sin forståelse for sykepleiens teori- og verdigrunnlag og hvordan det danner basis for utvikling av spesialsykepleie. Det skal legges vekt på å forstå hvordan spesialsykepleieren handler i spenningsfeltet mellom medisinsk rasjonalitet og omsorgsrasjonalitet. Studenten skal tilegne seg kunnskap om forskning og fagutvikling i spesialsykepleie. Ulike metoder for kunnskapstilegnelse og systematisk fagutvikling skal vektlegges. Videre skal studenten lære seg å finne frem til forskning som er relevant for fremtidig yrkesutøvelse, og kritisk vurdere og anvende denne i egen praksis. Sentrale tema Ulike vitenskapssyn og metoder for forskning og fagutvikling Sykepleieteori og erfaringskunnskap knyttet til akutt og/eller kritisk syke pasienter Anvendelse av forskningsresultater i praksis 6

7 Delemne 1 C Etikk Mål Studenten skal videreutvikle evnen til faglig og etisk argumentasjon for å sikre pasienters og pårørendes interesser i et høyteknologisk miljø og i et tverrfaglig samarbeid mellom mange yrkesgrupper. Pasientgruppens sårbarhet og sammensatte behov for medisinske og sykepleiefaglige tjenester krever høy etisk standard og omsorgsfull, systematisk og velbegrunnet praksis. Etiske dilemmaer knyttet til alvorlig sykdom og død, skal spesielt vektlegges. Sentrale tema Etikk og den medisinsk-teknologiske utvikling Etiske dilemmaer relatert til pasientmålgruppen Etisk refleksjon, argumentasjon og beslutningsprosess Delemne 1 D Rammevilkår, organisering, ledelse og miljø Mål Studenten skal utvikle et bevisst forhold til hvordan organisatoriske, økonomiske og juridiske rammer påvirker sykepleie- og spesialisthelsetjenesten, og skal kunne se dette i sammenheng med ansvaret for å utøve spesialsykepleie, lede eget fag og arbeide i team. Videre skal studenten tilegne seg kunnskap om spesialavdelingens arbeidsmiljø og hvordan arbeidsmiljøbelastninger kan forebygges og reduseres. Sentrale tema Politiske prioriteringer og økonomiske og juridiske rammer for spesialisthelsetjenesten Pasientrettigheter og pasientsikkerhet Kvalitetssikring og internkontroll Dokumentasjon og informasjonsteknologi Teamarbeid, endringsprosesser, konfliktforebygging og -løsning Hovedemne 2 Medisinske og naturvitenskapelige emner (30 studiepoeng) Delemne 2 A Fysiologi, patofysiologi og intensivmedisin Mål Studenten skal utdype sin kunnskap om hvordan organer og organsystemer fungerer i forhold til hverandre, og hvordan patofysiologiske prosesser og medisinske sykdomstilstander starter og utvikles. Aldersdimensjonen skal vektlegges. Kunnskapen skal danne grunnlaget for å observere, vurdere og forstå symptomer og funn hos aktuelle pasientgrupper. 7

8 Sentrale tema Det sentrale, perifere og autonome nervesystemet Væske- og elektrolyttforstyrrelser, syre-base-forstyrrelser Sirkulasjonssvikt, respirasjonssvikt, nyresvikt, multiorgansvikt Haemostase og hematologiske forstyrrelser Fysiologiske og patofysiologiske særtrekk hos barn og eldre Kroppstemperatur og temperaturregulering Smerte og smertefysiologi, smerte som et sammensatt fenomen Endokrine emner (diabetes, binyrebarksvikt mv.) Organismens reaksjoner på traumer Delemne 2 B Anatomi og kirurgi Mål Studenten skal videreutvikle sin kunnskap om menneskets anatomiske oppbygning og prinsipper som ligger til grunn for kirurgisk vurdering og behandling. Anatomisk kunnskap skal gjøre studenten i stand til å forebygge nerve-, muskel- og leddskader og skal gi studenten økt innsikt i den kirurgiske behandlingen. Studenten skal lære om anerkjente kirurgiske operasjonsmetoder og få innsikt i hvordan hun/han selv kan bidra til at den kirurgiske behandlingen forløper til pasientens beste. Studenten skal utvikle kyndighet i sårvurdering og sårbehandling. Sentrale tema Operative inngrep generelle prinsipper, ulike kirurgiske snitt, sår og sårtilheling, tumorlære Kroppens normale oppbygning og funksjon relatert til kirurgiske inngrep og forebygging av skader Kirurgiske undersøkelser og inngrep innen ulike kirurgiske spesialiteter: gynekologi, obstetrikk, urologi, gastroenterologisk, endokrin, ortopedisk, thorax-, kar-, nevro- og barnekirurgi, øre-nese-hals-kirurgi, øyekirurgi, rekonstruktiv kirurgi og invasiv behandling Traumatologi Førstehjelp Delemne 2 C Mikrobiologi og infeksjonsmedisin Mål Studenten skal utvikle forståelse for mikroorganismers levemåte, virulens og smittemåte samt lære å anvende denne kunnskapen i det infeksjonsforebyggende arbeidet som operasjonssykepleier. Studenten skal kunne anvende kunnskap om organismens forsvar mot infeksjoner, vurdere den enkelte pasients immunforsvar og se det i forhold til aktuelle smittestoffer og mulige smittemåter. Sentrale tema De viktigste sykdomsfremkallende mikroorganismer Resistensutvikling 8

9 Immunologi Normalflora Sykehusinfeksjoner generelt og postoperative sårinfeksjoner spesielt Mikrobiologisk prøvetaking og forsendelse Antimikrobielle midler og antibiotikaprofylakse Helsepersonell som smittemottaker Delemne 2 D Anestesiologi og farmakologi Mål Studenten skal øke sitt kunnskapsnivå innen de medisinske fagområdene anestesiologi og farmakologi. Studenten skal lære seg å se muligheter og begrensninger i behandlingen og bli kjent med hvordan dette influerer på operasjonssykepleierens ansvars- og arbeidsoppgaver. Gjennom innsikt i anestesiologi og medikamenters virkning og bivirkning skal studenten utvikle evne til observasjon, overvåkning og tilnærming til pasienten. Sentrale tema Medikamenters absorpsjon, omsetting, eliminasjon og interaksjoner Preoperativ vurdering, premedikasjon, anestesimidler metoder og komplikasjoner Invaderende smertebehandling Aktuelle medikamentgrupper Aktuelle infusjonsvæsker og tilsetninger Blodtyper, typing og forlikelighetsprøver Hovedemne 3 Operasjonssykepleie fag og yrkesutøvelse (45 studiepoeng) Mål Studenten skal utvikle sin evne til å vurdere pasientens totale situasjon i den pre-, per- og postoperative fasen, slik at hun/han kan iverksette hensiktsmessige tiltak både i oversiktlige, uoversiktlige og akutte situasjoner. Studenten skal utvikle evnen til å gi omsorg i et teknologisk miljø og reflektere over teknologiens muligheter og begrensninger. Studenten skal øves i å bruke kunnskap og oppøve holdninger og ferdigheter til å redusere stress- og risikofaktorer pasienten utsettes for. Studenten skal oppøve kompetanse i å tilpasse sykepleien i forhold til hva pasienter og situasjonen krever. Videre skal studenten kunne ta sin del av ansvaret for avdelingens hygieniske standard. Studenten skal videreutvikle kunnskap, holdninger og ferdigheter i hygiene, infeksjonsforebyggende prinsipper og infeksjonsforebyggende arbeid, og skal kunne fremme den hygieniske standarden ved avdelingen og sykehuset for øvrig. 9

10 Studenten skal utvikle kompetanse i å medvirke under kirurgiske undersøkelser og/eller behandling og utvikle innsikt i sin rolle og sitt ansvarsområde i det kirurgiske team. Studenten skal utvikle kunnskap om og ferdigheter i behandling og kontroll av kirurgiske instrumenter og utvikle en bevisst holdning til bruk av utstyr med tanke på god ressursforvaltning. Studenten skal utvikle kompetanse i anvendelse av medisinsk-teknisk utstyr. Det skal legges vekt på funksjon, kontrollrutiner og vedlikeholdsprinsipper i forhold til gjeldende retningslinjer og regelverk samt risikomomenter for pasient og personell. Studenten skal videreutvikle pedagogisk kompetanse og utvikle evne til å tilpasse informasjon, veiledning og undervisning ut fra pasient og pårørendes rettigheter, behov og totale situasjon. Studenten skal også utvikle ferdigheter i å formidle eget fag og undervise og veilede studenter og annet helsepersonell. Studenten skal øke sitt kunnskapsnivå om ambulansetjenesten, akuttmottak og katastrofeberedskap; deres funksjon og organisering. Delemne 3 A Operasjonssykepleie ansvar og kompetanseområde Sentrale tema Den akutt og/eller kritisk syke pasient som skal til kirurgisk undersøkelse og/eller behandling Operasjonssykepleiefagets historie Operasjonssykepleierens funksjons- og ansvarsområde Operasjonssykepleiers ulike roller i det kirurgiske team Delemne 3 B Operasjonssykepleierens mellommenneskelige aspekt Sentrale tema Operasjonspasient og pårørendes behov for operasjonssykepleie og intervensjon Ulike pasientgrupper i alle aldere Ulike opplevelser av det å være operasjonspasient Operasjonspasientens pårørende Samhandling med og veiledning av pasient og pårørende Ivaretakelse av pasient og pårørendes egenart, integritet og autonomi Kommunikasjon og samhandling med utgangspunkt i pasientens opplevelse av situasjonen Metoder for bearbeiding av krise- og sorgopplevelse 10

11 Delemne 3 C Operasjonssykepleierens problemløsende aspekt som innebærer ulike funksjoner/sykepleieaspekter Sentrale tema ift. det behandlende aspekt Operasjonssykepleie ved ulike kirurgiske undersøkelser og/eller inngrep Operasjonspasientens generelle og spesielle behov ved ulike undersøkelser og/eller behandling Operasjonssykepleie ved akutte og uforutsette situasjoner Kirurgiske instrumenter (standardinstrumenter og spesielle instrumenter) Endoskoper Suturer Operasjonsmateriell Medisinsk-teknisk apparatur og utstyr Katastrofeberedskap planer, organisering og samarbeid Dokumentasjon og rapportering Sentrale tema ift. det lindrende aspekt Metoder og hjelp til mestring av stress, krise og ubehag Trygghet og velvære som mål og tiltaksområder Smertelindring medikamentell og ikke-medikamentell Tilrettelegging av miljøet rundt pasienten visuelt, auditivt og taktilt Kyndighet og ferdighet som trygghetsfaktor Tilrettelegging av en verdig død når behandling ikke fører frem Sentrale tema ift. det forebyggende aspekt Hygieniske forhold knyttet til pasient, personale, instrumenter, utstyr, tekstiler, apparatur, luft og ventilasjon Desinfeksjon, rengjøring og steriliseing Kvalitetsikring og dokumentert bacth-merking av siler Aseptikk og antiseptikk Sterilsentral, sterilforsyning og steril lagring Renhold og avfallsbehandling Prinsipper ved leiring av operasjonspasient Forebygging av hypotermi Sentrale tema ift. det habiliterende/rehabiliterende aspekt Tilrettelegging for at pasienten skal få minimalisert funksjonssvikt Operasjonspasientens autonomi med vekt på informert samtykke Tilrettelegging for rehabilitering 11

12 Delemne 3 D Fagutvikling og undervisning Sentrale tema Forskning og fagutvikling i operasjonssykepleie Undervisning og veiledning av pasienter, pårørende, medarbeidere og studenter Kvalitetssikring i operasjonssykepleien Endringsprosesser Faglig identitet Delemne 3 E Administrasjon og ledelse Sentrale tema Ledelse, koordinering og organisering i og av operasjonssykepleien Arbeidsmiljø ved operasjonsavdelinger Prioriteringer og ressurser i operasjonssykepleien Teamarbeid og samarbeidsforhold 12

13 Organisering og arbeidsmåter Videreutdanning i anestesisykepleie er et heltidsstudium over tre semestre. Teoretiske studier utgjør ca. 40 %, og praksisstudier utgjør ca. 60 %. Gjennom hele utdanningen vektlegges det studieformer som fremmer integrering av teoretiske og praktiske kunnskaper. Organiseringsskisse 1. semester 2 studiekrav til presentasjonsmappen Mikrobiologi (skoleeksamen) 2. semester 3 studiekrav til presentasjonsmappen Operasjonssykepleie (hjemmeeksamen basert på presentasjonsmappen) Vurdering av praksisstudier trinn 1 3. semester Fordypningsoppgave i operasjonssykepleie (hjemmeeksamen og muntlig eksamen) Anatomi og kirurgi (skoleeksamen) Vurdering av praksisstudier trinn 2 5 studiepoeng 25 studiepoeng 20 studiepoeng 15 studiepoeng 5 studiepoeng 20 studiepoeng Teoretiske studier Teoretiske studier har til hensikt å gi studenten den teoretiske kunnskapen som er nødvendig for at målet om funksjonsdyktighet som operasjonssykepleier skal nås. Kunnskapen blir testet ved eksamener og vurdering i praksis. Arbeidsmåter Arbeidsmetoder som anvendes i studiet er kurs, forelesninger, gruppearbeid, skriftlige oppgaver og selvstudium. En del emner er felles med andre videreutdanninger og organiseres i samarbeid med disse. En del områder vil ikke bli timebelagt eller gitt forelesning i, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium. Obligatorisk tilstedeværelse Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder som er vesentlige for å bli funksjonsdyktig som operasjonssykepleier, og hvor studenten ikke kan tilegne seg denne kunnskapen gjennom litteraturstudier. Dette medfører at det er obligatorisk tilstedeværelse ved noe undervisning, ved gruppearbeid, på seminardager, ved muntlig fremlegg og ved orientering og veiledning i forbindelse med fordypningsoppgaven. Obligatorisk tilstedeværelse blir markert på timeplanen. 13

14 Studiekrav Gjennom hele studiet skal studenten arbeide med obligatoriske studiekrav i form av skriftlige oppgaver. Dette arbeidet skal bidra til integrering av de ulike kunnskapsområdene som er nødvendige for å utvikle operasjonssykepleiefaglig kompetanse. Studiekravene skal stimulere studenten til både å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og skal bidra til at studenten oppøver evne til å være undersøkende i sin kommunikasjon med medstudenter og høgskolens veileder. På denne måten skal studenten ta medansvar for et samarbeid som fremmer læring. Studenten skal også gi tilbakemelding på medstudenters studiekrav og vil dermed få mulighet til å oppøve egen vurderingsevne. Studenten skal levere til sammen 5 studiekrav i løpet av studiet: 1. semester: 2 studiekrav (et individuelt og et gruppearbeid) 2. semester: 3 studiekrav (alle individuelle) Studiekravenes produkt er beskrevet i undervisningsplanen. Studiekravene skal godkjennes av høgskolen etter gitte kriterier, jf. undervisningsplanen. Studenten vil få tilbakemelding/kommentarer fra lærer og medstudenter. For at studenten skal ha krav på tilbakemelding fra lærer, må studiekravene være levert innen angitte frister, jf. undervisningsplanen. Studenter som ikke leverer et studiekrav til angitt frist, har ikke krav på tilbakemelding, kun beskjed om det er godkjent eller ikke. Alle studiekravene skal samles i studentens presentasjonsmappe, som danner grunnlaget for en eksamen i 2. semester. Praksisstudier Praksisstudiene skal gi grunnlag for å utøve forsvarlig praksis i operasjonssykepleie. Hensikten med praksisstudiene er at studenten skal utvikle nødvendig funksjonsdyktighet i operasjonssykepleie. De tilrettelegges slik at studenten etter gjennomførte praksisstudier: har fått erfaring med og utviklet kompetanse i operasjonssykepleie i forhold til alle hyppig forekommende sykdomstilstander, sentrale behandlingsformer og ulike pasientsituasjoner har praktisert og videreutviklet den personlige og faglige kompetansen i direkte samhandling med pasienter under kyndig veiledning har tilegnet seg yrkesspesifikke kunnskaper, ferdigheter og holdninger i samarbeid med spesialsykepleiere og annet helsepersonell Praksisstudiene skal omfatte avdelinger der studenten kan utvikle kompetanse i operasjonssykepleie i forhold til alle hyppig forekommende sykdomstilstander, sentrale behandlingsformer og ulike pasientsituasjoner og pasientgrupper. I begynnelsen av praksisstudiene skal studenten gjennomføre et to ukers innføringskurs i grunnleggende prosedyrer og ferdigheter. Det skal også settes av tid, slik at studenten kan være observatør i praksis, i den hensikt å bli kjent med avdelingen, personalet, rutiner og prosedyrer. Deretter skal praksisstudiene knyttes til reelle pasientsituasjoner. 14

15 Studenten skal etter hvert vise klar faglig fremgang, ta ansvar og i økende grad vise evne til å gjøre selvstendige vurderinger i utøvelsen av operasjonssykepleie. Det er satt kriterier for graden av dyktighet som studenten skal ha nådd på de ulike nivåene i utdanningen, jf. mål for vurdering av trinn 1 og trinn 2 i undervisningsplanen. Hovedpraksis Hovedpraksis som er knyttet til reelle pasientsituasjoner, skal primært fordeles på følgende områder innenfor operasjonsavdelingen: urologisk kirurgi gastroenterologisk kirurgi endokrin kirurgi thorax- og karkirurgi gynekologi, obstetrikk ortopedisk kirurgi nevrokirurgi Hovedpraksis som er knyttet til ikke-pasientsituasjoner: sterilsentral Hovedpraksis skal være veiledet, og praksisveileder/kontaktsykepleier skal være operasjonssykepleier. Sidepraksis Sidepraksis er praksis som er relevant for operasjonssykepleierens funksjons- og ansvarsområder. Den omfatter avdelinger som er nevnt i forbindelse med hovedpraksis. Obligatorisk sidepraksis er fra 3 til 5 uker. Praksisen skal være veiledet, og praksisveileder- /kontaktsykepleier skal være operasjonssykepleier. Valgfri praksis Valgfri praksis er fra 3 til 5 uker og skal være relevant for operasjonssykepleierens funksjonsog ansvarsområde. Den kan omfatte områder/avdelinger som er nevnt i forbindelse med hovedpraksis, men også andre avdelinger som er relevante for operasjonssykepleieren. Studenten søker høgskolen skriftlig om godkjenning av praksissted og gjør selv avtale med det aktuelle praksisstedet. Valgfri praksis utenom fylket må finansieres av studenten selv. Studenten kan ta den valgfrie praksisen eller deler av den i utlandet. Dette må organiseres og finansieres av studenten selv, og det må godkjennes av høgskolen. For å kunne ta praksis i utlandet, kreves det at studenten har bestått alle eksamener så langt i studiet og ikke står i fare for å få ikke bestått i praksis. 15

16 Turnus Studenten planlegger selv tid for tilstedeværelse, og turnusplanene godkjennes av høgskolen og praksisveileder. En praksisdag er normalt på 7,5 timer. Studenten skal minimum ha 6 aftenvakter og 3 helgevakter i løpet av studiet. Studenten skal i størst mulig grad følge sin kontaktsykepleier. Grenser for fravær Det er obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudiene. Fravær på over 10 % i hvert trinn medfører at praksisperioden må forlenges tilsvarende før den kan vurderes til bestått. Fravær på over 6 dager i et område for hovedpraksis må tas igjen etter avtale med høgskolen. 16

17 Vurdering Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom utdanningen. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentens kompetanse som tilstrekkelig for funksjonsdyktighet som operasjonssykepleier. Ved å gi studenten kvalifiserte og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og påvise eventuelle behov for justering av læringsformene. Vurdering av eksamen og praksisstudiene gjennomføres etter gjeldende regler i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Eksamen Det avholdes fire eksamener. Kunnskap fra alle de tre hovedemnene skal prøves, og eksamensformene skal sikre at studenten dokumenterer tilstrekkelig kunnskap på områder som innebærer delegert legeansvar. Tidspunkt Eksamen Eksamensinnhold Eksamensform Studiepoeng 1. semester Mikrobiologi Hovedemne 2 3 timers 5 (delemne C) individuell skoleeksamen 2. semester Operasjonssykepleie Hovedemne 1, 2 og 3 Individuell hjemmeeksamen basert på presentasjons semester Fordypningsoppgave i operasjonssykepleie Hovedemne 1 og 3 3. semester Anatomi og kirurgi Hovedemne 2 (delemne B) mappen Individuell/gruppe hjemmeeksamen og individuell muntlig eksamen 3 timers individuell skoleeksamen Mikrobiologi Avlegges i 1. semester Kunnskap fra hovedemne 2 (delemne C) testes. Individuell skoleeksamen på 3 timer. Hver besvarelse skal vurderes av to sensorer. Begge sensorene kan være interne. En ekstern sensor skal godkjenne eksamensoppgavene og sensorveiledningen. Det skal benyttes bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter, og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Bestått eksamen gir 5 studiepoeng

18 Operasjonssykepleie Avlegges i 2. semester. Kunnskap fra hovedemne 1, 2 og 3 testes. Individuell hjemmeeksamen over 4 arbeidsdager. For å kunne fremstille seg til eksamen må alle de obligatoriske studiekravene i studentens presentasjonsmappe være godkjent av høgskolen innen gjeldende frist. Oppgaveteksten tar utgangspunkt i ett eller flere av studiekravene fra studentens presentasjonsmappe. Hvilke studiekrav dette er, bestemmes av høgskolen. Besvarelsen skal være maskinskrevet, og den skal være skrevet ifølge retningslinjer for oppgaveskriving. Besvarelsen skal være på maks ord. Forside, innholdsfortegnelse, litteraturliste og eventuelle vedlegg inngår ikke i besvarelsens omfang. Besvarelser som overstiger dette omfanget, vil ikke bli sensurert, og studenten bruker et eksamensforsøk. Hver besvarelse skal vurderes av to sensorer. 20 % av besvarelsen skal vurderes av én intern og én ekstern sensor, mens resten av besvarelsene kan vurderes av to interne sensorer. Det skal benyttes bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter, og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Bestått eksamen gir 25 studiepoeng. Fordypningsoppgave i operasjonssykepleie Avlegges i 3. semester. Kunnskap fra hovedemne 1 og 3 testes. Hjemmeeksamen og muntlig eksamen. Oppgaven skrives individuelt eller i gruppe på maksimalt tre personer. Tema og problemstilling skal godkjennes av høgskolen. Høgskolen tildeler veileder, og det gis tilbud om 4 timer veiledning per oppgave. Oppgaven skal være operasjonssykepleiefaglig rettet, og den skal skrives i henhold til retningslinjer for fordypningsoppgaven. Hver oppgave skal vurderes av to sensorer. 20 % av oppgavene skal vurderes av én intern og én ekstern sensor, mens resten av oppgavene kan vurderes av to interne sensorer. Det skal benyttes bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter, og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Individuell muntlig eksamen skal gjennomføres ifølge retningslinjer for muntlig eksamen. Bestått eksamen gir 15 studiepoeng. Anatomi og kirurgi Avlegges i 3. semester. Kunnskap fra hovedemne 2 (delemne B) testes. Individuell skoleeksamen på 3 timer. Hver besvarelse skal vurderes av to sensorer. Begge sensorene kan være interne. En ekstern sensor skal godkjenne eksamensoppgavene og sensorveiledningen. Det skal benyttes bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter, og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Bestått eksamen gir 5 studiepoeng. 18

19 Praksisstudier Studenten skal utarbeide læringsmål for praksisperiodene, som sammen med studiets mål og kriterier for ikke bestått praksis skal legges til grunn for vurderingen av studentens praksisperioder. Det skal gjennomføres fortløpende vurdering gjennom hele praksisstudiet. Fortløpende vurdering (formativ vurdering/prosessvurdering) skal ta hensyn til studentens læreforutsetninger, rammefaktorer i praksis, studiets mål, studentens mål, veiledningens innhold, valg av læreprosess og kriterier for ikke bestått praksis. Vurderingen skal gi råd og veiledning til studenten ved å fastslå fremskritt, hjelpe til å styrke sterke sider og gjøre oppmerksom på områder studenten bør arbeide videre med. Videre skal det gjennomføres to vurderinger ved gitte tidspunkt i studiet (summativ vurdering/produktvurdering): Første praksisperiode Vurdering av første praksisperiode (trinn 1) skal foretas halvveis i studiet, det vil si etter ca. 9 måneder. Praksisperioden skal vurderes til bestått/ikke bestått. Bestått praksisperiode utgjør 20 studiepoeng. Første praksisperiode må være bestått før studenten kan påbegynne andre praksisperiode. Andre praksisperiode Vurdering av andre praksisperiode (trinn 2) skal foretas ved slutten av studiet. Praksisperioden skal vurderes til bestått/ikke bestått. Bestått praksisperiode utgjør 20 studiepoeng. Begge praksisperiodene (trinn 1 og trinn 2) kan omfatte både hovedpraksis, obligatorisk sidepraksis og valgfri praksis. Kriterier for ikke bestått praksis Karakteren ikke bestått vil si at studenten svikter på ett eller flere av følgende punkter: 1. Viser manglende respekt for pasientens/pårørendes egenart, integritet og autonomi. 2. Viser manglende omsorg og etisk vurderingsevne. 3. Bryter taushetsplikten. 4. Tar ikke hensyn til pasientens og pårørendes uttalte ønsker og behov. 5. Feilvurderer pasientens tilstand og situasjon; innhenter ikke opplysninger fra tilgjengelige kilder, ser ikke problemer, utøver ikke operasjonssykepleie på bakgrunn av kunnskap/erfaring, viser manglende faglige vurderinger og handler uten faglig begrunnelse. 6. Viser sviktende teoretisk forståelse av observasjoner, vurderinger og tiltak. 7. Setter pasientens liv i fare ved å gå utover egen kompetanse. 8. Viser gjennomført svikt i planlegging, utføring og dokumentasjon av eget arbeid, tar ikke med vesentlig informasjon og ordinasjoner, vurderer ikke helheten i pasientens situasjon og tilstand. 9. Viser manglende kunnskap om og mestring av medisinsk utstyr og kirurgiske instrumenter. 19

20 10. Unndrar seg stadig mer vanskelige oppgaver (vanskelige prosedyrer, komplekse pasientsituasjoner, akutte situasjoner). 11. Tar sjelden initiativ til læresituasjoner, ber sjelden om hjelp, er lite mottakelig for veiledning. 12. Undergraver tilliten til samarbeidspartner. 13. Fungerer ikke i teamarbeid. 14. Viser mangelfull administrasjon av eget arbeid, mestrer ikke stressfylte situasjoner. 15. Gir mangelfull informasjon, veiledning og undervisning til pasient og pårørende. 16. Tar ikke ansvar for egen faglig utvikling, erkjenner ikke svakheter ved egen utøvelse. 20

21 Pensum Pensum er fastsatt til ca sider, hvorav ca sider er selvvalgt pensum. Selvvalgt pensum skal være knyttet til fordypningsoppgaven og studiekravene. Studenten skal utarbeide en liste over all selvvalgt litteratur, satt opp ifølge retningslinjer for oppgaveskriving. Listen skal inneholde informasjon om hvor mange sider hver referanse utgjør, og en oppsummering av totalt antall sider. Listen skal godkjennes av høgskolen. Høgskolen tar forbehold om mindre endringer av pensumlitteraturen. Sider Allen, G. (2003). Evidence for practice. Music and patient anxiety. AORN Journal, 78(2), Allan, G. (2003). Evidence for practice. Reducing surgical site infection. AORN Journal, 77(4), 844, Andersen, B. M. (2003). Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus. Ullevål universitetssykehus HF, Regionsykehus, Helseregion Øst. VI Operasjon av infisert pasient VII Desinfeksjon av rom og flater 5 Andersen, B. M. (2005). Bakterier og sykdom: epidemiologi, infeksjoner og smitteværn. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. 200 Armstrong, D. & Bortz, P. (2001). An integrative review of pressure relief in surgical patients. AORN Journal, 73(3), 645, , Befring, A. K. (2004). Pasientens rett til informasjon. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 124(1), Befring, A. K. (2004). Informasjon til pårørende. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 124(7), Befring, A. K. (2004). Informasjon og samtykke ved behandling av barn og ungdom. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 124(1), Bailes, B. K. (2000). Perioperative care of the elderly surgical patient. AORN Journal, 72(2), Bellmyer, H. J. (2002). The Collaborative Role of the Perioperative Nurse practitioner in Assessing Perioperative Patients. Orthopedic Nursing, 21(1), Burns, S. (2001). Revisiting hypotherminia. A critical concept. Critical Care Nurse, 21(2),

22 Chang, S. (2001).The conceptual structure of physical touch in caring. Journal of Advanced Nursing, 33(6) Creedon, S. A. (2005). Healthcare workers hand decontiamination practices: compliance with recommended guidelines. Journal of Advanced Nursing, 51(3), Dalland, O. (1999). Pedagogiske utfordringer for helse- og sosialarbeidere. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1: Undervisning 47 Davis, B. R. (2000). Perioperative care of patients with latex allergy. AORN Journal, 72, 47-56, Drought, T. S. & Liaschenko, J. (1995). Ethical practice in tecnological age. Critical Care Nursing Clinics of North America, 2, Dyregrov, A. (1989). Retningslinjer for hjelp til familier etter barns død. Tidsskrift for Den norske Lægeforening, 33(109), Ekeland, T. J. (1999). Evidensbasert behandling. Kvalitetssikring eller instrumentalistisk mistak. Tidsskrift for Norsk Psykologiforening, 36, Elliot, R. & Wright, L. (1999). Verbal communication: What do critical care nurses say to their unconscious or sedative patients? Journal of advanced Nursing, 29, Eriksen, H. M., Iversen, B. G. & Aavitsland, P. (2002). Sykehusinfeksjoner i Norge 1999 og Tidsskrift for Den norske Lægeforening, 25(122), Fjelland, R. & Gjengedal, E. (1995) Vitenskap på egne premisser. Vitenskapsteori og etikk for helsearbeidere.. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Kap. 1: Bør praktiske fag vitenskapeliggjøres? Kap. 2: Vitenskap som virksomhet Kap. 3: Vitenskap som teoretisk virksomhet Kap. 4: Vitenskap i praksis 68 Franck, L. S. & Spencer, C. (2005). Informing parents about ananaesthesia for children s surgery: a critical literature review. Patient Education and Counseling, 59, Garbee, D. D & Beare, P. G. ( 2001). Creating a Positive Surgical Experience for Patients. AORN Journal, 74(3), Grimnes, S. (2005). Håndtering av medisinsk-teknisk utstyr på sykehus. (3. utg.) Oslo: Medinnova, Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF. Kap. 6: Når uhellet er ute - ansvar 20 Grimnes, S. & Martinsen, T. (2001). Kirurgisk diatermi. (3. utg.) Oslo: Medinnova

23 Grimnes, S. & Jensen, Ø. (2003). Medisinsk-teknisk sikkerhet på sykehus. Oslo: Medisinsk-teknisk avdelings forlag Medinnova, Rikshospitalet. Kap. 1: Innledning Kap. 2: El-sjokk, fysiologiske virkninger Kap. 3: Elektrostatiske utladninger Kap. 4: Apparatforstyrrelser Kap. 5: El-sikkerhet, tiltak Kap. 6: Brann, eksplosjon og brannsår Kap. 7: Mekaniske skader Kap. 8: Stråling Kap. 9: Andre risiko-områder Kap. 10: El-lære, en gjenoppfriskning 140 Gulbrandsen, P. (2001). Somatisk tvangsbehandling. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 121(29), Halvorsen, M. (2002). Pasienter som nekter behandling. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 122(3), Hankela, S. & Kiikkala, I. (1996). Intraoperative Nursing Care as Experienced by Surgical Patients. AORN Journal, 63(2), Hansen, I. (2005). Helsearbeid i et flerkulturelt samfunn. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Kap. 1: Kultur, innvandring, miljøendring og helse Kap. 2: Sammenhenger mellom verdensforståelse, medisinske forklaringsformer og behandlingspraksis Kap. 3: Kommunikasjon, samhandling og bruk av tolk Kap. 4: Helsearbeid på tvers av forståelsesrammer og forventninger Kap. 5: Interkulturell etikk innen helsetjeneste Kap. 6: Traumatiserte pasienter Kap. 7: Eldre pasienter fra etniske minoriteter 144 Hansen, T. A. & Nortvedt, M. (2001). Evidensbasert sykepleie. Hvordan komme i gang? Artikkel 2. Sykepleien, 89(17) Harell, G. & Korps, D. (1998). Minimizing patient risk during laparoscopic elektrosurgery AORN Journal, 67(6), Hauff, S. K. & Bergh, T. B. (red.) (2003). Sterilforsyning i helsetjenesten. Oslo: Pensumtjenesten. Kap. 1: Sterilforsyning Kap. 2: Lover og forskrifter Kap. 5: Innkjøp og varevurdering Kap. 6: Oppbevaring og håndtering Kap. 7: Desinfeksjon og desinfeksjonsrom Kap. 8: Rengjøring prosess, kjemi og arbeidsmiljø Kap. 9: Kirurgiske instrumenter Kap. 10: Pakking av produkter til sterilisering Kap. 11: Sterilisering Kap. 12: Håndtering av avfall i helseinstitusjoner

24 Hazinski, M. F. (1999). Manual of Pediatric Critical Care. St. Louis: Mosby. Kap. 2: Psychosocial Aspects of Pediatric Critical Care. 20 Heggedal, K. (2006). Sykepleiedokumentasjon. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 4: Juridiske rammer for sykepleiedokumentasjon Kap. 8: Fra fritekst til standardisering. Kan standardisering bidra til å usynliggjøre pasientens erfaring? 46 Hovig, B. & Lystad, A. (2001). Infeksjonssykdommer. Epidemiologi, mikrobiologi og smittevern. (4. utg.) Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 1: Generelt om infeksjonsepidemiologi Kap. 10: Oversikt over forekomst av infeksjonssykdommer i Norge Kap. 11: Generelt om smittevern Kap. 12: Tiltak mot smittekilder og smittemåter Kap. 14: Tiltak mot noen viktige infeksjonssykdommer Kap. 15: Forholdsregler ved utenlandsreiser Kap. 16: Nosokomiale infeksjoner Kap. 18: Forebygging av infeksjoner hos sykehuspersonale 145 Hodson, D. M. (1998).The Evolving Role of Advanced Practice Nurses in Surgery. AORN Journal, 67(5), Høgevold, H. E. (2002). Initialbehanling av den multitraumatiserte pasient ved Ullevål universitetssykehus. Oslo: Ullevål universitetssykehus. 100 Håkonsen, K. M. (1999). Mestring og relasjon. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1: Personlighet og helse Kap. 2: Sykdom og innleggelse i sykehus Kap. 3: Veien blir til Kap. 4: Den terapeutiske relasjonen Kap. 5: Å arbeide i en terapeutisk relasjon Kap. 6: Rollen som ramme og som mulighet 183 Haavik, O. E. (1992). Informasjon og kommunikasjon. Hvordan kan vi påvirke pasientens sykdomsforståelse. Omsorg, 1, Jacobsen, D. & Vennerød, A. M. (red.). (1999). Farmakoterapi for helsepersonell. (2. utg.) Oslo: Ad notam Gyldendal. Kap. 16: Anestesi: medikamenter og metoder Kap. 29: Diagnostika 58 Jacobsen, D. (2001). Sykdomslære. Indremedisin, kirurgi og anestesi. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 19: Preoperative undersøkelser og behandling Kap. 20: Anestesi Kap. 21: Postoperativ overvåkning og behandling Kap. 23: Blodprodukter og transfusjon 54 24

25 Jacobsen, R. (2005). Klar for fremtiden? Om kvalitet, endring og teamarbeid i sykepleieledelse. (2. utg.) Oslo: Ad Notam Gyldendal. Kap. 1: Samfunnets behov for sykepleietjeneste Kap. 3: Pleiekulturen Kap. 4: Konflikt og konflikthåndtering 85 Johannesen, A., Tufte, P. A. & Kristoffersen, L. (2004). Introduksjon til samfunnsvitenskapelige metoder. (2. utg.) Oslo: Abstrakt forlag. Kap Kaasa, K. (2004). Kvalitet i helse- og sosialtjenesten. Gyldendal Akademisk. Kap. 1: Kvalitet, kvalitetsikring og kvalitetsutvikling Kap. 2: Brukermedvirkning en forutsetning for kvalitet Kap. 3: Faglig kvalitetsutvikling Kap. 4: Tverrfaglig samarbeid og etisk bevissthet Kap. 6: Kvalitetssystemer Kap. 7: Myndighetenes krav til kvalitetsutvikling og internkontroll i helsetj. 158 Kjønniksen, I. et al. (2002). Ventilasjon av operasjonsstuer. Tidsskrift for Den norske Lægeforening, 5(122), Kee, C. C. & Miller, V. (1999). Perioperative Care of the Older Adult with Auditory and Visual Changes. AORN Journal, 70(6), , , Kehlet, H. (2001), Accelererende operasjonssforløb en faglig og administrative utfordring. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 121(7), Leininger, S. M. (2002). Managing Pain in the Older Adult Patient. Topics in Emergency Medicine, 24(1), Lindskog, K. & Idvall, E. (2004). Preoperativ huddesinfektion inför dagkirurgi patienters fölsamhet. Vård i Norden, 24(2), Lopes, M. H. B. (2000). Latex Allergy in Health Care Personnel. AORN Journal, 72(1), 42-43, 45-46, Løvstad, R. Z., Halvorsen, P. & Steen, P. A. (1995). Malign Hypotermi fremdeles aktuell og farlig. Tidskrift for Den norske Lægeforening, 12, Markussen, K. (2004). Lesing og vurdering av forskningsartikler. Sykepleien, 92(6), Martin, J. H. & Haynes H. L. C. (2000). Depression, Delirium, and Dementia in the Elderly Patient. AORN Journal, 72(2), , , Martinsen, K. & Boge, J. (2004). Kunnskapshierarkiet i evidensbasert sykepleie. Sykepleien, 92(13),

26 McCaffrey, R. & Locsin, R. (2004). The effect of music listening on acute confusion and delirium in elders undergoing elective hip and knee surgery. Journal of Clinical Nursing, 13(6), McCaffery, M. & Beebe, A. (1996). Smerter. Lærebok for helsepersonell. Oslo: Ad notam Gyldendal. Kap. 3: Å pleie mennesker med smerter Kap. 5: Hudstimulering Kap. 6: Ikke-invaderende tiltak for å lindre smerter 43 McEven, D. R. (1996). Intraoperative Position of Surgical Patients. AORN Journal, 63(6) , , McNamara, S. A. (1995). Perioperative Nurses Perceptions of Caring Practice. AORN Journal, 61(2), 377, , , McKennis, A. T. (1999). Caring for Islamic Patient. AORN Journal, 69(6). 5 Meyers, C. (2004). Cruel choices: autonomy and critical care decision-making. Bioethics, 18(2), Moesmand, A. M. & Kjøllesdal, A. (2004). Å være akutt kritisk syk: om pasientens og de pårørendes psykososiale reaksjoner og behov. (2. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 3: Mestring og følelser Kap. 6: Operasjonspasienten Kap. 7: Psykososiale reaksjoner og behov konsekvenser for sykepleien 83 Morse, J. M. & Pooler, C. (2002). Patient-family-nurse interactions in the traumaresuscitation room. American Journal of Critical Care, 11(3), Nasjonalt folkehelseinstitutt. (2004). Nasjonal veileder for håndhygiene. Smittevern 11. Kap. 8: Kirurgisk hånddesinfeksjon, ss. 64, Nordtvedt,W. M. & Hansen, T. A. (2001). Evidensbasert sykepleie. Artikkel I. Sykepleien, 89(16), Nortvedt,W. M. & Hansen, T. A.(2001). Styrke og begrensning ved evidensbasert sykepleie. Artikkel 3. Sykepleien, 89(18), Nortvedt, W. M., Hansen, T. A., Lygren, H. & Wahl, A. (2004). Metodisk mangfold. Sykepleien, 92(15), Norsk legemiddelhåndbok 2004 for helsepersonell Antibakterielle midler Desinfeksjonsmidler Lokalanestetika Midler mot protozoer Røntgenkontrastmidler

27 Renck, H. (2003). Svikt i vitala funktioner. Torekov: Aniva. Kap. 2: Reaktioner på skada Kap. 4: Smärta Kap. 7: Vätska och elektrolyter Kap. 8: Syra-bas-balans Kap. 9: Njursvikt Kap. 11: Andningssvikt Kap. 12: Cirkulationsfysiologi Kap. 17: CNS 345 Rothrock, J. C., Smith, D. A. & McEwen, D. R. (2003). Alexander's Care of the Patient in Surgery. (12. utg.) St. Louis: Mosby. Rothrock, J. C., Smith, D. A. & McEwen, D. R. (2003). Alexander's Care of the Patient in Surgery. (12. utg.) St. Louis: Mosby. Kap. 1: Concepts basic to perioperative nursing Kap. 2: Patient and environmental safety Kap. 4: Infection prevention and control Kap. 5: Positioning the patient for surgery Kap. 6: Sutures, neddles, and instruments Kap. 8: Postoperative patient care and pain management Kap. 9: Wound healing, dressings, and drains Kap. 10: Patient education and discharge planning Kap. 11: Gastrointestinal surgery Kap. 12: Surgery of the liver, bilary tract, pancreas and spleen Kap. 13: Repair of hernias Kap. 14: Gynecologic surgery and caesarean birth Kap. 15: Genitourinary surgery Kap. 16: Thyroid and parathyroid surgery Kap. 17: Breast surgery Kap. 18: Ophtalmic surgery Kap. 19: Otologic surgery Kap. 20: Rhinologic and sinus surgery Kap. 21: Larygologic and head and neck surgery Kap. 22: Orthopedic surgery Kap. 23: Neurosurgery Kap. 24: Plastic and reconstructive surgery Kap. 25: Thoracic surgery Kap. 26: Vascular surgery Kap. 27: Cardiac surgery Kap. 29: Pediatric surgery Kap. 31: Trauma surgery 1247 Näf, G. B. (1999). Handledning betydelse och definisjoner. Vård i Norden 19(1) Norsk sykepleierforbunds landsgruppe av operasjonssykepleiere. (2000). Temahefte. Utdyping av funksjonsbeskrivelse for operasjonssykepleiere. 30 O Conner-Von, S. (2000). Preparing Children for Surgery an Interative Research Review. AORN Journal, 71(2),

28 O Neal, M. (1994).Proposed Recommended Practice. Use of the pneumatic Tourniquet. AORN Journal, 59(3), , , Parker, Cheryl B. et al (1999). Clinical Decision-making Processes in Perioperative Nursing. AORN Journal, 70(1), 45-46, 48, 50, 52-56, 58, Proposed Recommended Practices for Establishing and Maintaining a Sterile Field. (1996). AORN Journal, 73(2), 211, Rabussay, D. & Korniewicz, D. M. (1997). The risks and challenges of surgical glove failure. AORN Journal, 66(5), 867, , Ramnarine-Singh, S. (1999). The Surgical Significance of Therapeutic Touch. AORN Journal, 69(2), 358, , Recomended Practices; Protective Barrier Materials for Surgical Gowns and Drapes (1992). AORN Journal, 55(3), Recommended practices for use of endoscopes. (1998). AORN Journal, 67(1), 256, 258, Recommended Practices for Sponge, Sharp, and Instrument Counts. (1999). AORN Journal, 70(6), Recommended Practices for Documentation of Perioperative Nursing Care. (2000). AORN Journal, 71(1), , Recommended Practices for Traffic Patterns in the Perioperative Practice Setting. (2000). AORN Journal. 71(2), Recommended Practices for Safety Through Identification of Potential Hazards in the Perioperative Environment. (2000). AORN Journal. 72(4), Recommended Practices for Positioning the Patient in the Perioperative Practice Setting. (2001). AORN Journal, 73(1). 3 Recommended Practices for Cleaning and Caring for Surgical Instruments and Powered Equitment. (2002). AORN Journal, 75(3), , 630, , Recommended Practices for Managing the Patient Receiving Local Anesthesia. (2002). AORN Journal, 75(4), Recommended Practice for Managing the Patient Receiving Moderate Sedation/Analgesia. (2002). AORN Journal, 75(4), Ruyter, K. W., Førde, R. & Solbakk, J. H. (2000). Medisinsk etikk en problembasert tilnærming. Oslo: Gyldendal Akademisk. Innledning Kap. 1: Ulike grunnlag og metoder i medisinsk etikk Kap. 2: Profesjonsetikk 28

29 Kap. 3: Klinisk medisinsk etikk Kap. 5: Samhandlingen mellom helsetjeneste og samfunn 174 Saldin, R. H., Enlund, G., Samuelsson, P. & Lennmarken, C. (2000). Awareness during anaesthesia: a prospective case study. The Lancet, 355(9205) Schoonhoven, L., Defloor, T., van der Tweel, L., Buskens, E. & Grypdonck, M. H. F. (2002). Risk Indicators for Pressure Ulcers During Surgery. Journal of Clinical Nursing. 11(2), Schøyen, R. (2004). Mikroorganismer og sykdom. Lærebok i mikrobiologi og infeksjonssykdommer for helsepersonell. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Kap. 2: Tidligere tiders epidemier og mikrobiologiens fremvekst Kap. 3: Hva er mikroorganismer? Kap. 4: Mikrobegenetikk en kort innføring Kap. 5: Patogenitet, virulens og patogenese Kap. 6: Kroppens normalflora Kap. 8: Infeksjonsforsvaret og immunapparatet Kap. 10: Antimikrobiell kjemoterapi Kap. 12: Virus og virusinfeksjoner Kap. 13: Sopper og soppinfeksjoner Kap. 14: Parasitter og parasittsykdommer Kap. 15: Prioner og prionsykdommer Kap. 17: Epidemiologi, overvåking og forebygging av smittsomme sykdommer Kap. 18: Sykehusinfeksjoner Kap. 19: Laboratoriemetoder i mikrobiologi 300 Scott, E. M., Leaper, D. J., Kelly, P. J. & Clark, M. (2001). Effects of Warming Therapy on Pressure Ulcers a Randomized Trial. AORN journal, 73(5), , , Selmer, Å. W. (1997) Pasientinformasjon undervisning. En utfordring for sykepleiere. Vård i Norden, 18(1), Sessler, D. & Akca, O. (2004). Preventing surgical site infections without drugs. Contemorary OB/GYN, 49(2), 78, 80-2, Stang, I. (1998). Makt og bemyndigelse. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 6: Maktesløshet Kap. 7: Kontrollfokus og kontrollformer Kap. 8: Fagutøveren som bemyndiger Kap. 9: Bemyndigelse i samhandlingen mellom fagutøveren og den hjelpetrengende 90 Statens helsetilsyn. (2002). Retningslinjer for retningslinjer. Prosesser og metoder for utvikling og implementering av faglige retningslinjer. Strømsøe, K. Metodebok, bruddbehandling