Arbeidshefte. Videreutdanning i operasjonssykepleie. 90 studiepoeng. kull Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Arbeidshefte. Videreutdanning i operasjonssykepleie. 90 studiepoeng. kull 2012. Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet"

Transkript

1 Arbeidshefte Videreutdanning i operasjonssykepleie 90 studiepoeng kull 2012 Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Denne utgaven er publisert Vi tar forbehold om endringer. Siste oppdaterte utgave finnes på nett.

2 Innhold Ukeoversikt for teori- og praksisdager Videreutdanning i operasjonssykepleie, kull Undervisningstemaer i teoristudiene...feil! Bokmerke er ikke definert. Hovedemne 1 Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner... 4 Hovedemne 2 Medisinske og naturvitenskapelige emner... 9 Hovedemne 3 Operasjonssykepleie fag og yrkesutøvelse semester semester semester Kliniske studier Læresituasjoner i det kliniske studiet Læring via refleksjon Læring via rollemodell og observasjon Veiledning Formelle samtaler Læringsaktiviteter Læringsmål Skriftlig egenvurdering Felles praksisteori Undervisning/veiledning 3. semester Læringsfokus i det kliniske studiet Urologisk seksjon Gastroenterologisk seksjon Karkirurgisk seksjon Thoraxkirurgisk seksjon Gynekologisk seksjon Ortopedisk seksjon Nevrokirurgisk seksjon Endokrinologisk seksjon Læringsfokus for sterilsentral Undervisning og veiledning Administrasjon og ledelse Forskning og fagutvikling Studieoppgaver Tilbakemelding fra lærer Godkjenning av studieoppgavene Kriterier for vurdering av studieoppgavene: Oversikt over studieoppgavene Evaluering av studiet Referanser... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2

3 Ukeoversikt for teori- og praksisdager Videreutdanning i operasjonssykepleie - kull 2012 TIDSROM: semester 2012 Obs.uke St.oppg. 1. Kursuke Ex1 St.oppg.2 Uke Praksis Jul Teori semester 2013 St.oppg.3 St.oppg.4 1. mai Kr.h.f Uke Praksis påske Teori mai 2. p.dag Ex2 Uke Praksis Teori semester 2013 Ex 3 Ex 4 Muntlig Uke Praksis Jul Teori Rett til forandringer forbeholdes.

4 Undervisningstemaer og pensum i teoristudiene Hovedemne 1 Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner Hovedemnet er felles for videreutdanning i anestesisykepleie, barnesykepleie, intensivsykepleie og operasjonssykepleie. Delemne 1 A Opplevelser og reaksjoner på akutt og/eller kritisk sykdom Pensum Sider Dyregrov, A. (2003). Familien etter dødsfall forståelse og bistand. I Berg, Axelsen, Nielsen, Nordhus & Ommundsen (red.) Samtaler som forandrer. Psykologisk teori i praksis. Oslo: Fagbokforlaget. 20 Ekeland, J. & Heggen, K. (red) (2007). Meistring og myndiggjering.reform eller retorikk? Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 2: Kommunikasjon som helseressurs Kap. 4: Rammer for meistring Kap. 5: Makt og myndiggjering utfordringar for helse- og sosialarbeidarar Kap. 10: Helsearbeid som pedagog 76 Hansen, I. (2005). Helsearbeid i et flerkulturelt samfunn. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Kap. 1: Kultur, innvandring, miljøendring og helse Kap. 2: Sammenhenger mellom verdensforståelse, medisinske forklaringsformer og behandlingspraksis Kap. 3: Kommunikasjon, samhandling og bruk av tolk Kap. 4: Helsearbeid på tvers av forståelsesrammer og forventninger Kap. 5: Interkulturell etikk innen helsetjeneste Kap. 6: Traumatiserte pasienter 127 Hazinski, M. F. (1999). Manual of Pediatric Critical Care. St. Louis: Mosby. Kap. 2: Psychosocial Aspects of Pediatric Critical Care. 20 Smeland, A. H. & Reinertsen, H. (2012). Postoperativ smertevurdering og behandling av barn. Kirurgen, 1, Sum: 248 Delemne 1 B Kompetanse og fagutvikling Pensum Sider Fjelland, R. & Gjengedal, E. (1995) Vitenskap på egne premisser. Vitenskapsteori og etikk for helsearbeidere. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Kap. 1: Bør praktiske fag vitenskapeliggjøres? Kap. 2: Vitenskap som virksomhet Kap. 3: Vitenskap som teoretisk virksomhet Kap. 4: Vitenskap i praksis 68 4

5 Johannesen, A., Tufte, P. A. & Cristoffersen, L. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelige metoder (4. utg.). Oslo: Abstrakt forlag. Kap. 1: Hverdagskunnskap og forskning Kap. 2: Virkeligheten, data og teori Kap. 3: Fra tema til problemstilling Kap. 4: Gjennomføring av undersøkelser forskningsdesign Kap. 5: Forskerens etiske og juridiske ansvar Kap. 6: Utvelgelse av informanter i kvalitative undersøkelser Kap. 7: Observasjon Kap. 8: Kvalitative intervjuer og gruppesamtaler Kap. 9: Datareduksjon, analyse og fortolkning Kap. 16: Evaluering av kvalitative undersøkelser Kap. 18: Hvem og hva skal forskeren undersøke? Enheter, variabler, verdier og målenivå Kap. 19: Datainnsamling ved hjelp av spørreskjema Kap. 20: Fordeling av èn egenskap univariat analyse Kap. 21: Fordeling av to egenskaper bivariat analyse Kap. 22: Kontroll for tredje variabel trivariat analyse Kap. 23: Beregning av sikkerhetsmargin estimering Kap. 24: Beregning av forskjeller mellom grupper hypotesetesting Kap. 25: Hvordan vurdere slutningsstatistikk? Kap. 26: Kvalitativ og kvantitativ metode forskjeller og likheter 277 Kaasa, K. (2004). Kvalitet i helse- og sosialtjenesten: det er mennesket det kommer an på. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1: Kvalitet, kvalitetsikring og kvalitetsutvikling Kap. 2: Brukermedvirkning en forutsetning for kvalitet Kap. 3: Faglig kvalitetsutvikling Kap. 4: Tverrfaglig samarbeid og etisk bevissthet Kap. 6: Kvalitetssystemer Kap. 7: Myndighetenes krav til kvalitetsutvikling og internkontroll i helsetjenesten 158 Martinsen, K. & Boge, J. (2004). Kunnskapshierarkiet i evidensbasert sykepleie. Sykepleien, 92 (13), Nortvedt, M. W., Jamtvedt, G., Graverholdt, B. & Reinar, L. M. (2007). Å arbeide og undervise kunnskapsbasert en arbeidsbok for Sykepleiere. Oslo: Norsk Sykepeleieforbund. Del 1: Hva er kunnskapsbasert sykepleie Del 2. Sammenheng mellom spørsmål og design Del 3: Å søke etter forskningsbasert kunnskap Del 4: Vurdering og tolkning av forskning Del 5: Anvendelse av forskningsbasert kunnskap Del 7: Faglige retningslinjer og prosedyrer 168 Sum: 675 5

6 Valgfritt pensum i sykepleieteori Studenten velger ett av alternativene. Alternativ sider Benner, P. (1995). Fra novise til ekspert. København: Munksgaard. Kap. 3: Tolkning som metode til at identificere og beskrive klinisk viden Kap. 4: Rollen som hjælper Kap. 5: Den undervisende og vejledende funktion Kap. 6: Den diagnostiske og overvågende funktion Kap. 7: Effektiv håndtering af hastig skiftende situationer Kap. 8: At udføre og overvåge terapeutiske forløb og planer Kap. 9: At overvåge og sikre den kliniske sygeplejes kvalitet Kap. 10: At planlægge og organisere personalets arbejde og plejen i afdelingen Benner, P. & Wrubel, J. (2001). Omsorgens betydning i sykepleie. København: Munksgaard. Kap. 1: Omsorgens betydning Kap. 2: Hva vil det sige at være menneske? Kap. 3: Et fænomenologisk syn på stress og mestring Kap. 4: At mestre lidelse i livet som voksen Kap. 5: Sundhedsfremme Kap. 6: At mestre symptomer Alternativ sider Martinsen, K. (2003). Omsorg, sykepleie og medisin (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Innledning Kap. 1: En moralfilosofisk og sosialpolitisk forståelse av omsorgsbegrepet Kap. 2: Omsorg i sykepleien Kap. 3: Omsorg og profesjonalisering med fagutviklingen i sykepleien som eksempel Kap. 4: Ledelse og omsorgsrasjonalitet gir patriarkatsbegrepet innsikt? Kap. 5: Norsk Sykepleierskeforbund på barrikadene fra første stund Kap. 6: Endret kunnskapsideal og to pleiegrupper Kap. 7: Den tvetydige veldedigheten Martinsen, K. (1996). Omsorg i sykepleien en moralsk utfordring. I K. Jensen(red.). Moderne omsorgsbilder (s ). Oslo: Ad notam Gyldendal. Martinsen, K. (2003). Fra Marx til Løgstrup. Om etikk og sanselighet i sykepleien (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 2: Kjærlighetens gjerninger i sykepleien noen innledende bemerkninger Kap. 3: Fenomenologi som livstydning Kap. 4: Tydning i sykepleien 6

7 Alternativ sider Orem, D. E. (2001). Nursing: Concepts of practice (6. utg.). St. Louis: Mosby. Kap. 1: A prologue to understanding nursing: the human service features of nursing Kap. 2: Understanding nursing Kap. 3: The human condition and nursing requirements of individuals Kap. 4: Nursing and society Kap. 5: Interpersonal features of nursing Kap. 6: Views of nursing and views of humankind Kap. 7: Self-care deficit nursing theory Kap. 8: The practical science of nursing Kap. 9: Health and health care Kap. 10: Therapeutic self-care demand: a patient variable Kap. 11: Self-care agency and dependent-care agency Kap. 12: Nursing agency: the nurse variable Alternativ 4 Travelbee, J. (1999). Mellommenneskelige forhold i sykepleien. Oslo: Universitetsforlaget 280 sider Alternativ 5 Erikson, K. (1995). Det lidende mennesket. Oslo: Tano Forlag. Kap sider Eriksson, K. (1987). Pausen. Stockholm: Almqvist og Wiksell. Eriksson, K. (1984). Hälsans idé. Stockholm: Almqvist og Wiksell. Delemne 1 C Etikk Pensum Sider Befring, A. K. (2004b). Informasjon og samtykke ved behandling av barn og ungdom. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 124(5), Helsedirektoratet (2008). Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Informasjon til pasienter og pårørende. IS-1569 NN. 1 Lastet ned ) 9a.pdf Pedersen, R., Hofmann, B. & Mangset, M. (2007). Pasientautonomi og informert samtykke i klinisk arbeid. Oversiktsartikkel. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 127 (12),

8 Pedersen, R., Bahus, M. K. & Kvisle, E. M. (2007). Behandlingsunnlatelse, etikk og jus. Oversiktsartikkel. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 127 (12), Ruyter, K. W., Førde, R. & Solbakk, J. H. (2007). Medisinsk og helsefaglig etikk (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1: Ulike grunnlag og metoder i medisinsk etikk Kap. 2: Profesjonsetikk Kap. 3: Klinisk medisinsk etikk Kap. 5: Samhandlingen mellom helsetjeneste, samfunn og individ 202 Vaartio, H., Leino-Kilpi, H., Salanterä, S. & Suominen, T. (2006). Nursing Advocacy: how is it defined by patients and nurses, what does it involve and how is it experienced? Scandinavian Journal of Caring Sciences. 20 (3), Aadland, E. (1998). Etikk for helse- og sosialarbeidere (3. utg.). Oslo: Det Norske Samlaget. Kap. 11: Den etiske refleksjonsprosessen 18 Sum: 241 Delemne 1 D Rammevilkår, organisering, ledelse og miljø Pensum Sider Jacobsen, R. (2005). Klar for fremtiden? Om kvalitet, endring og teamarbeid i sykepleieledelse (2. utg.). Oslo: Ad Notam Gyldendal. Kap. 1: Samfunnets behov for sykepleietjeneste Kap. 4: Forvaltende lederskap et lederskap for fremtiden? 58 Moen, A., Hellesø, R. & Berge, M. (2008). Sykepleierens journalføring. Dokumentasjon og informasjonshåndtering. Oslo: Akribe. Kap. 1: Innledning Kap. 3: Dokumentasjon i praksis Kap. 5: Faglige krav og prinsipper i sykepleiers journalføring 61 Sum: 119 8

9 Hovedemne 2 Medisinske og naturvitenskapelige emner Delemne 2 A Fysiologi, patofysiologi og intensivmedisin Pensum Sider Renck, H. (2003). Svikt i vitala funktioner. Torekov: Aniva. Kap. 2: Reaktioner på skada Kap. 4: Smärta Kap. 7: Vätska och elektrolyter Kap. 8: Syra-bas-balans Kap. 9: Njursvikt Kap. 11: Andningssvikt Kap. 12: Cirkulationsfysiologi Kap. 17: CNS 345 Delemne 2 B Anatomi og kirurgi Sum: 345 Pensum Sider Rothrock, J. C. & McEwen, D. R. (2011). Alexander s Care of the Patient in Surgery (14. utg.). St. Louis: Mosby. Kap. 10: Gastrointestinal surgery Kap. 11: Surgery of the liver, bilary tract, pancreas and spleen Kap. 12: Repair of hernias Kap. 13: Gynecologic surgery and caesarean birth Kap. 14: Genitourinary surgery Kap. 15: Thyroid and parathyroid surgery Kap. 16: Breast surgery Kap. 17: Ophtalmic surgery Kap. 18: Otorhinolaryngologic Kap. 19: Orthopedic surgery Kap. 20: Neurosurgery Kap. 21: Plastic and reconstructive surgery Kap. 22: Thoracic surgery Kap. 23: Vascular surgery Kap. 24: Cardiac surgery Kap. 25: Pediatric surgery Kap. 26: Geriatric Surgery Kap. 27: Trauma surgery 920 Aabakken, L. & Carlsen, E. (2004). Gastroenterologiske rutiner ved Ullevål Sykehus m/tumor mammae og thyroidealidelser (7. utg.). Oslo: Ullevål universitetssykehus. 100 Høgevold, H. E. (2006). Initialbehandling av den multitraumatiserte pasient ved Ullevål Universitetssykehus. Oslo: Ullevål universitetssykehus

10 Strømsøe, K. (2007). Metodebok, bruddbehandling. Oslo: Ullevål universitetssykehus Delemne 2 C Mikrobiologi og infeksjonsmedisin Sum: 1178 Pensum Sider Andersen, B. M. (2005). Bakterier og sykdom: epidemiologi, infeksjoner og smitteværn. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. 200 Tjade, T. (2008). Medisinsk mikrobiologi og infeksjonssykdommer (3.utg). Oslo: Fagbokforlaget. Kap. 1: Medisinsk mikrobiologi og infeksjonssykdommer Kap. 2: Hvordan infeksjoner oppstår Kap. 3: Infeksjonsforebyggende tiltak Kap. 4: Smittestoffenes oppbygging og egenskaper Kap. 5: Mikroorganismers angrepsmekanismer Kap. 6: Infeksjonsforsvaret Kap. 7: Prøver til mikrobiologiske undersøkelser Kap. 8: Tegn på infeksjonssykdom Kap. 10: Virus og sykdom Kap. 11: Sopp og sykdom Kap. 12: Parasitter (protozoer og helminther) og sykdom Kap. 13: Prioner og sykdom Kap. 14: Sykehusinfeksjoner (nosokomiale infeksjoner) Kap. 15: Midler mot sykdomsfremkallende mikroorganismer (Vaksiner, immunglobuliner og immunsera, midler brukt til å behandle infeksjoner). 276 Delemne 2 D Anestesiologi og farmakologi Sum: 476 Pensum Sider Børmer, O. P. & Heier, H. E. (2003). Transfusjonshåndbok. Blodbanken i Oslo. 9 Halldin, M. M. B. & Lindahl, S. G. E. (2005). Anestesi. Stockholm: Liber AB. Kapittel 8: Försörjning med medicinska gaser, side Norsk legemiddelhåndbok 2007 for helsepersonell Antibakterielle midler Desinfeksjonsmidler Lokalanestetika Midler mot protozoer Røntgenkontrastmidler 88 (Lastet ned ) Sum:

11 Hovedemne 3 Operasjonssykepleie fag og yrkesutøvelse Delemne 3 A Operasjonssykepleie ansvar og kompetanseområde Sentrale tema Operasjonssykepleiefagets historie Operasjonssykepleierens funksjons- og ansvarsområde(myndighetsområde og funksjonsansvar) Operasjonssykepleierens ulike roller i det kirurgiske team Den akutt og/eller kritisk syke pasient som skal til kirurgisk undersøkelse og/eller behandling Pensum Sider Norsk sykepleierforbunds landsgruppe av operasjonssykepleiere. (2011). Faghefte. Operasjonssykepleie ansvar og funksjonsbeskrivelse 46 Rothrock, J. C. & McEwen, D. R. (2011). Alexander`s Care of the Patient in Surgery (14.utg.). St. Louis: Mosby. Kap. 1: Concepts basic to perioperative nursing. 15 Anbefalt litteratur: Høyland, M. (1996). Operasjonssykepleie i over 40 år. Oslo: Norsk sykepleieforbunds landsgruppe av operasjonssykepleiere. Sum: 61 Delemne 3 B Det terapeutiske ansvar Sentrale tema forebyggende funksjon Hygieniske forhold knyttet til pasient, personale, instrumenter, utstyr, tekstiler, apparatur, luft og ventilasjon - Historikk - Holdninger og hygiene sykepleieansvar og etikk - Smittekjeden - Tiltak for å forebygge nosokomiale infeksjoner urinveisinfeksjoner, luftveisinfeksjoner, postoperative sårinfeksjoner - Sårbehandling - Dekkemateriale - Påkledning og atferd i operasjonsavdelingen - Forebygging av infeksjoner hos sykehuspersonell - Infisert pasient som gjennomgår en kirurgiske undersøkelser og/eller behandling - Hårfjerning - Ulike avdelingers/seksjoners hygieniske krav - Luft og ventilasjon 11

12 Desinfeksjon, rengjøring og sterilisering - Håndhygiene - Huddesinfeksjon kirurgisk hånddesinfeksjon, huddesinfeksjon av operasjonsfelt. - Krav til desinfeksjonsmidler, valg av metode - Teknisk desinfeksjon varmedesinfeksjon, kjemisk desinfeksjon, stråling. - Krav til desinfeksjonsmidler, valg av metode - Rengjøring og vedlikehold av kirurgiske instrumenter og utstyr - Sterilisering valg av metode - Aseptikk og antiseptikk Sterilsentral, sterilforsyning og steril lagring - Sterilsentraler funksjon i og utenfor operasjonsavdelingen - Oppbevaring av sterilt utstyr og holdbarhetstider Renhold og avfallsbehandling - Renhold i operasjonsavdelingen - Avfall og avfallsbehandling Prinsipper ved leiring av operasjonspasient - Individuell vurdering ved leiring av operasjonspasient og tiltak som forebygger trykk- og nerveskader Forebygging av hypotermi - Individuell vurdering av operasjonspasient - Faktorer som kan føre til hypotermi - Tiltak som forhindrer hypotermi Sentrale tema behandlende funksjon Operasjonssykepleie ved ulike kirurgiske undersøkelser og/eller inngrep Operasjonspasientens generelle og spesielle behov ved ulike undersøkelser og/eller behandlinger Operasjonssykepleie ved akutte og uforutsette situasjoner Kirurgiske instrumenter (standardinstrumenter og spesielle instrumenter) Endoskoper Suturer Operasjonsmateriell Medisinsk-teknisk apparatur og utstyr Katastrofeberedskap planer, organisering og samarbeid Dokumentasjon og rapportering Sentrale tema lindrende funksjon Ulike pasientgrupper i alle aldere Ulike opplevelser av det å være operasjonspasient Operasjonspasient og pårørendes behov for operasjonssykepleie og intervensjon Trygghet og velvære som mål og tiltaksområder Metoder og hjelp til mestring av stress og krise Smertelindring medikamentell og ikke-medikamentell Kommunikasjon og samhandling med utgangspunkt i pasientens opplevelse av situasjonen 12

13 Skape og opprettholde tillit til pasient og pårørende Kommunikasjonsmetoder Informasjon, undervisning og veiledning til pasient og pårørende Samarbeid med pasient og pårørende Miljøets betydning (støy, godt samarbeid tverrfaglig) Metoder til å bearbeide krise- og sorgopplevelse Tilrettelegging for en verdig død når behandling ikke fører frem Sentrale tema habiliterende/rehabiliterende funksjon Tilrettelegging for at pasienten skal få minimalisert funksjonssvikt Operasjonspasientens autonomi med vekt på informert samtykke Tilrettelegging for rehabilitering Delemnene 3 B, C og D har felles pensum. Se under punkt 3 D. Delemne 3 C Fagutvikling, forskning og pedagogisk ansvar Sentrale tema Fagutvikling og forskning i operasjonssykepleie Undervisning og veiledning av pasienter, pårørende, medarbeidere og studenter Kvalitetssikring i operasjonssykepleie Endringsprosesser Faglig identitet Kunnskapsbasert praksis Delemnene 3 B, C og D har felles pensum. Se under punkt 3 D. Delemne 3 D Administrasjon og ledelsesansvar Sentrale tema Ledelse, koordinering og organisering i og av operasjonssykepleien Arbeidsmiljø ved operasjonsavdelinger Prioriteringer og ressurser i operasjonssykepleien Teamarbeid og samarbeidsforhold Pensum Sider Alfredsdottir, H. & Bjornsdottir, K. (2007). Nursing and patient safety in the operating room. Journal of Advanced Nursing, 61 (1), Alper, B. S. (2008). Plastic adhesive drapes during surgery may not prevent infection. Clinical Advisor for Nursing Practitoners, Andersen, B. M. (2008). Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus. Mikrober og Smitteveier. 20 Ullevål universitetssykehus HF, Regionsykehus, Helseregion Øst. Operasjoner 13

14 Desinfisering og sterilisering AORN Guidance Statement: care of the Perioperative Patient With an Implanted Electronic Device (2005), 82 (1). 33 AORN Latex Guideline (2004), 79 (3), Arbeidsgruppe for instrumentbehandling. (2004). Riktig instrumentbehandling (8. utg.). (Lastet ned 30. okt. 2009) 60 Bailey, L. (2010). Strategies for Decreasing Patient Anxiety in the Perioperative Setting. AORN Journal, 92 (4), Ball, K. (2010). Surgical Smoke Evacuation Guidelines: Compliance Among Perioperative Nurses. AORN Journal, 92 (2), Berland,A., Berentsen, S. B. & Gundersen, D.(2009). Sykehusinfeksjoner og pasientsikkerhet. Vård i Norden, 91, (1), Bundesen, I.-M. (2008). Natural Rubber Latex: A Matter of Concern for Nurses. AORN Journal, 88, (2), Brady, R. R. W., Verran, J., Damani. N. N. & Gibb, A. P. (2009). Review of mobile communication devices as potentiao reservoirs of nosocmoial pathogens. (rewiev). Journal of Hospital Infection, 71, Christensen, M. (2005). Noise level in a General Surgical Ward: a descriptive study. Journal of Clinical Nursing, 14 (2) 9 Dalland, O. (1999). Pedagogiske utfordringer for helse- og sosialarbeidere. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 7: Undervisning 46 Doelflinger, D. M. D. (2009). Older Adult Surgical Patients: Presentation and Challenges. AORN Journal, 90 (2), During, M., Milne, D., Hutton, N. & Ryan, S. (2007). Decreasing patient s Preoperative anxiety: a literature review. Australian Nursing Journal, 14 (11). 35 Dåvøy, G., Eide, P. H., Hansen, I.( 2009). Operasjonssykepleie. Oslo: Gyldendal Akademiske. Kap. 5: Operasjonsavdelingen Kap. 6: Operasjonspasientens psykososiale behov Kap. 7: Hygiene og infeksjonsforebygging Kap. 8: Leiring av pasient på operasjonsbordet Kap. 9: Forebygging av hypotermi Kap. 10: Instrumentlære, oppdekking og operasjonsteknikk 14

15 Kap. 11: Akutte sår, bandasjering og gipsing Kap. 12: Suturlære Kap. 13: Kirurgisk diatermi og avsug Kap. 14: Sug Kap. 15: Mobilt røntgenutstyr på operasjonsstue 236 Edwards, P. S., Lipp, A. & Holmes, A. (2004). Preoperative skin antiseptics for preventing Surgical wound infections after clean surgery. Cochrane Database of Systematic Reviews, Issue Esah S. Yip (2003). Accommodatiog Latex Allergy Concerns in Surgical Settings. AORN Journal, 78, (4), Eunice, E. (2004). The modell of cultural competence through an evolutionary concept analysis. Journal of Transcultural Nursing, 15 (2). 10 Folin, A., Nyberg, B. & Nordstrôm, G. (2000). Reducing Blood Exposures During Ortopedic Surigcal Procedures. AORN Journal, 71 (3). 9 Fry, D. E. & Fry, R. V. (2007). Surgical site infection: The host factor. AORN Journal, 86 (5). 14 Grimnes, S. & Martinsen, T. (2010). Kirurgisk diatermi (4. utg.). Oslo: Medisinsk-teknisk Avdelings forlag Medinnova, Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF. 68 Kap. 1: Prinsipp Kap. 2: Elektroder Kap. 3: Apparatet Kap. 4: Bruk generelt Kap. 6: Forholdsregler og komplikasjoner Kap. 8: Volumledere Kap. 9: Strøm- og spenningsfordeling i vev Kap. 10: Apparatet teknisk Grimnes, S. Jensen, Ø., Martinsen, T. & Strømme, T (2005). Håndtering av medisinsk-teknisk utstyr på sykehus. En ikke-teknisk gjennomgang (3. utg.). Oslo: Medisinsk-teknisk avdelings forlag Medinnova Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF. Kap. 6: Når uhellet er ute ansvar 16 Grimnes, S. og Jensen, Ø. (2003). Medisinsk-teknisk sikkerhet på sykehus. Oslo: Medisinsk-teknisk avdelings forlag Medinnova, Rikshospitalet. Kap. 1: Innledning Kap. 2: El-sjokk, fysiologiske virkninger Kap. 3: Elektrostatiske utladninger Kap. 4: Apparatforstyrrelser Kap. 5: El-sikkerhet, tiltak Kap. 6: Brann, eksplosjon og brannsår Kap. 7: Mekaniske skader 15

16 Kap. 8: StrålingKap. 9: Andre risiko-områder Kap. 10: El-lære, en gjenoppfriskning 140 Gustafsson,B. Å., Ponzer, S., Heikkilâ, K. & Ekman, S.-L. (2007). The lived body and the Period in replacement surgery older people s experiences. Journal of Advanced Nursing 60 (1), Hansen, I. (2005). Helsearbeid i et flerkulturelt samfunn. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Kap. 7: Eldre pasienter fra etniske minoriteter 17 Havik, O. E. (1989). En generell modell for psykologiske reaksjoner ved somatisk sykdom: Hvordan kan vi best forstå og ivareta pasienters psykologiske behov? Nordisk Psykologi, 41 (3). 15 Holst, M. E. & Nortvedt, M. W. (2008). Skal piercing fjernes før undersøkelser og kirurgiske inngrep? Sykepleie Forskning, 1 (3). 6 Hughes, E. (2004). Behind the mask. RDH, september. 5 Jakobsen, V, H. & Fagermoen, M. S. (2005). Operasjonsavdelingen omgivelser og deres betydning for preoperativ angst. Tidsskrift for Sykepleieforskning, 7 (4), Justus, R.,Wyles, D., Wilson, J., Rode, D., Walther, V. & Lim-Sulit, N.,(2006). Preparing Children and Families for Surgery: Mount Sinai s Mulitdisciplinary Perspective. Pediatric Nursing, 32 (1). 7 Kee, C. C. & Miller, V. (1999). Perioperative Care of the Older Adult with Auditory and Visual Changes. AORN Journal, 70 (6), , , Kehlet, H. (2001), Accelererende operasjonssforløb en faglig og administrative utfordring. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 121 (7), Kjønniksen, I. et al. (2002). Ventilasjon av operasjonsstuer. Tidsskrift for Den norske Lægeforening, 5 (122). 7 Kjønningsen, I. (2000). Preoperativ hårfjerning. Delrapport fra prosjektet Infeksjonsforebyggende rutiner I operasjonsstuer. SMM-rapport nr. 2/2000. Kap. 2.2: CDC Guideline 1999 Kap. 2.8: Metoder for preoperative hårfjerning 28 Lefebrve, D. R., Strande, L. F. & Hewitt, C. W.(2008). An Enzyme-Mediated Assay to Quantify Inoculation Volume Delivered by Suture Needlestick Injury: Two Glves Are Better Than One. Am Coll Surg, 206, Lindwall, L., von Post, I. & Bergbom, I. (2003). Patients and nurses experiences of perioperative dialogues. Journal of Advanced Nursing, 43 (3),

17 Lipp, A. & Edwards, P. ( 2010). Disposable surgical face masks for preventing surgical wound infection in clean surgery (Review). The Cochrane Library, Issue 3, Loraas, L.-M. E. & Danielsen, S. (2009). Veileder for elektronisk dokumentasjon av operasjonssykepleie. Oslo: Norsk Sykepleierforbund Landsgruppen av operasjonssykepleiere. 36 Lynch, S., Dixon, J. & Donna, L. (2010). Reducing the Risk of Unplanned Perioperative Hypothermia. AORN Journal, 92 (5), Manwaring, J. M., Readman, E. & Maher, F. (2008). Ehe Effect of Humidified Carbin Dioxide on Ppostoperative Pain, Core Temperature, and Recovery Times in Pasients Having Laparoscopic Surgery: A Randomized Controlled Trial. Journal of Minimally Invasive Gynecology, 15 (2), Marran, J. (2005). Psychological needs of patients in the peri-operative environment. Journal of Operating Department Practice, 2 (5), Martin, J. H. & Haynes H. L. C. (2000). Depression, Delirium, and Dementia in the Elderly Patient. AORN Journal, 72 (2), , , McInnes, E., Jammali-Blasi, A., Bell-Syer S., Dumville, J. C. & Cullum, N. (2011). Support Surfaces for pressure ulcer prevention. (Review). The Cochrane Library, Issue Meyers, C. (2004). Cruel choices: autonomy and critical care decision-making. Bioethics, 18 (2), Melling, A. C., Bagar, A., Scott, E. M. & Leaper, D. J. (2001). Effects of preoperative warming on incidence of wound infection after clean surgery: a randomised controlled trial. The Lancet, 358 (15), Mitchell, M. (2003). Patient anxiety and modern elective surgery: a literature review. Journal of Clinical Nursing, 12, Mills, C. (2003). The Latex Barrier. RDH, june , Morse, J. M., Pooler, C. (2002). Patient-family-nurse interactions in the traumaresuscitation room. American Journal of Critical Care, 11(3), Munro, C. A. (2010). The Development of a Pressure Ulcer Risk-Assessment Scale for Perioperative Patients. AORN Journal, 92(3), Nilsson, U. (2008). The Anxiety- and Pain-Reducing Effects of Music Interventions: A Systematic Review. AORN Journal, 87(4). 780, 782, , NSFs Faggruppe for IKT og dokumentasjon. (2007). Dokumentasjon av sykepleie i 17

18 elektronisk pasientjournal (3. utg.). Kap. 1: Dokumentasjon prosess og struktur Kap. 2: Elektronisk pasientjournal Kap. 3: Standardisert språk 27 Nasjonalt folkehelseinstitutt. (2004). Nasjonal veileder for håndhygiene. Smittevern Kap. 5: Effekt av håndhygiene Kap. 7: Produkter og system for håndhygiene Kap. 8: Kirurgisk hånddesinfeksjon Norsk sykepleierforbunds landsgruppe av operasjonssykepleiere. (2011). Temahefte. Utdyping av operasjonssykepleieres myndighetsområde og funksjonsansvar med funksjonsbeskrivelse. (NSFLOS) 46 O Conner-Von, S. (2000). Preparing Children for Surgery an Interative Research Review. AORN Journal, 71 (2), Odinsson, A., Oliver, S. K., Ramming, G. J. & Englemann, B. (2006). Tourniquet. Use and complications in Norway. Journal of bone and joint surgery, 88 (8). 5 Ohlsson, E. (2005). Intraoperative pressure sore prevention: a literature study comparing pressure-relieving mattresses. Nordic Journal of Nursing Research & Clinical Studies (Vård i Norden)), 25 (2). 2 Persson, M. & van der Linden, J. (2004). Wound ventilation with ultraclean air for prevention of direct airborne contamination during surgery. Infection Control and Hospital Epidemiology, 25 (4). 5 Primiano, M., Friend, M., McClure, C., Nardi, S., Fix, L., Schafer, M., Savochka, K., McNett, M. (2011). Pressure Ulcer Prevalence and Risk Factors During prolonges Surgical Procedures. AORN Journal, 94 (6). 10 Recommended Practices for Traffic Patterns in the Perioperative Practice Setting. (2006). AORN Journal, 83 (3). 5 Recommended Practices for Cleaning and Processing Endoscopes and Endoscopes Accessories (2003). AORN Journal, 77 (2). 8 Recommended Practices for Positioning the Patient in the Perioperative Practice Setting. (2009). AORN Journal, Recommended Practices for the Prevention of Unplanned Perioperative Hypothermia. (2007). AORN Journal, 85 (5), , , Recommended Practices for the Use of the Pneumatic Tourniquet in the Perioperative Practice Setting. (2007). AORN Journal, 84 (4) , ,

19 Recommended Practices for Managing the Patient Receiving Local Anesthesia. (2007). AORN Journal, 84 (5), Rhodes, L., Miles, G. & Pearson, A. (2006). Patient subjective experience and Satisfaction during the perioperative period in the day surgery setting: A systematic review. International Journal of Nursing Practice, Rothrock, J. C. & McEwen, D. R. (2011). Alexander s Care of the Patient in Surgery (14. utg.). St. Louis: Mosby. Kap. 1: Concepts basic to perioperative nursing Kap. 2: Patient safety and Risk Management Kap. 3: Infection Prevention and Control in the Perioperative Setting Kap. 5: Positioning the Patient for Surgery Kap. 6: Sutures, Neddles, and instruments Kap. 7: Surgical Modalitis Kap. 8: Wound healing, dressings, and drains Kap. 10: Gastrointestinal surgery Kap. 11: Surgery of the liver, bilary tract, pancreas and spleen Kap. 12: Repair of hernias Kap. 13: Gynecologic surgery and caesarean birth Kap. 14: Genitourinary surgery Kap. 15: Thyroid and parathyroid surgery Kap. 16: Breast surgery Kap. 17: Ophtalmic surgery Kap. 18: Otorhinolaryngologic Kap. 19: Orthopedic surgery Kap. 20: Neurosurgery Kap. 21: Plastic and reconstructive surgery Kap. 22: Thoracic surgery Kap. 23: Vascular surgery Kap. 24: Cardiac surgery Kap. 25: Pediatric surgery Kap. 26: Geriatric Surgery Kap. 27: Trauma surgery 1259 Saldin, R. H., Enlund, G., Samuelsson, P. & Lennmarken, C. (2000). Awareness during anaesthesia: a prospective case study. The Lancet, 355 (9205) Sandeep, M. & Lockwood,C. (2010). The effectiveness of strategies for the management and/or prevention of hypothermia within the adult perioperative enviroment: Systematic reviews. Joanna Briggs Institute. 8 Scott, E. M., Buckland, R. (2006). A Systematic Review of Intraoperative Warming to Prevent Postoperative Complications. AORN Journal, 83 (5), , Staehelin, J., Dahl, J. D. & Arendt-Nielsen, L. (2005). Smerter. København: Fadl s forlag. 19

20 Kap. 10: Psykologiske processers betydning for smerteopplevelsen Kap. 27: Sygepleie og smertebehandling. 19 Statens helsetilsyn (2002). Retningslinjer for retningslinjer. Prosesser og metoder for utvikling og implementering av faglige retningslinjer Smith, M. og Buckwalter, K. (2005). Behaviors associated with deminia. American journal of nursing, 1005(7), Statens legemiddelverk. (2010). Kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie. 11 Lastet ned januar 2012). ndret%20fra%20januar% pdf Spry, C. (2008). Understanding Current Steam Sterilization Recommendations and Guidelines. AORN Journal, 88 (4), Tanner, J. & Parkinson, H. (2007). Double gloving to reduce surgical cross-infection (Review). The Cochrane Library, Issue 3, Tanner, J., Norrie, P. & Melen, K. (2011). Preoperative hair removal to reduce surgical site infection (Review). The Cochrane Collaboration, Issue Taylor, E. (2009. Providing Developmentally Based Care for School-Aged and Adolescent Patients. AORN Journal, 90, (2), Tjade, T. (2008). Medisinsk mikrobiologi og infeksjonssykdommer (3. utg). Oslo: Fagbokforlaget. Kap. 3: Infeksjonsforebyggende tiltalk Kap. 8: Tegn på infeksjonssykdom 17 Tweed, C. (2003). A review of the literature examining the relationship between temperature and infection in surgical wound healing. Primary Intention, 11 (3), Urrûtia, R., Roque, I., Figuls, M., Campos J. M., Paniagua, P., Cibrian Sanchez, S., Maestre, L., Alvarez, C., Gempeler, F. E. & Alonso-Coello, P. (2011). Active warming systems for preventing inadvertent perioperative hypothermia in adults. The Cochrane Library, Issue Ulmer, B. C. (2010). Best Practices for Minimally Invasive Procedures. AORN Journal, 91 (5), Walto-Geer, P. (2009). Prevention of Pressure Ulcers in the Surgical Patient. AORN journal, 89, (3),

21 Wagner, D., Byrne, M. & Kolcaba, K. (2006). Effects of Comfort Warming on Preoperative Patients. AORN Journal, 84 (3), , 432, , , Walker, J. A. (2007). Patient information. What is the effect of preoperative information on patient satisfaction? Systematic review. British Journal of Nursing, 16 (1). 5 Wood, K. A. & Ely, E. W. (2003). What does it mean to be critically ill and elderly? Current Opinion in Critical Care, 9, Quick, J. (2011). Modern perioperative teamwork: an opportunity for interprofessional learning. Journal of Perioperative Practice, 21, Young, E. C. & Sanford, T. A. (2003). Chaos to Comprehension: Cleaning, Sterilization, And Disinfection. Urologic nursing, 23 (5). 6 Totalt: 21

22 Innhold i 1. semester Hovedemne 1 Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner Kompetanse og fagutvikling (Delemne 1B) - Kunnskapsbasert sykepleie Rammefaktorer, organisering, ledelse og miljø (Delemne 1D) - Dokumentasjon og informasjonsteknologi Hovedemne 2 Medisinske og naturvitenskapelige emner Fysiologi, patofysiologi og intensivmedisin (Delemne 2A) - Væske- og elektrolyttforstyrrelser, syre-base-forstyrrelser - Fysiologi ved stress - Smerte og smertefysiologi, smerte som et sammensatt fenomen Anatomi og kirurgi (Delemne 2B) - Operative inngrep generelle prinsipper, ulike kirurgiske snitt, sår og sårtilheling, tumorlære - Kroppens normale oppbygning og funksjon relatert til kirurgiske inngrep og forebygging av skader - Kirurgiske undersøkelser og inngrep innen gynekologi, obstetrikk, urologi, gastroenterologi og ortopedi Mikrobiologi og infeksjonsmedisin - De viktigste sykdomsfremkallende mikroorganismer - Resistensutvikling - Immunologi - Normalflora - Nosokomiale infeksjoner generelt og postoperative sårinfeksjoner spesielt - Mikrobiologisk prøvetaking og forsendelse - Antimikrobielle midler og antibiotikaprofelakse - Helsepersonell som smittemottaker Anestesiologi og farmakologi (Delemne 2D) - Farmakologi Hovedemne 3 Operasjonssykepleie fag og yrkesutøvelse Operasjonssykepleiere ansvar og kompetanse (Delemne 3A) - Den akutt og/eller kritisk syke pasient som skal til kirurgisk undersøkelse og/eller behandling - Operasjonssykepleiefagets historie - Operasjonssykepleierens funksjons- og ansvarsområde (myndighetsområde og funksjonsansvar) - Operasjonssykepleierens ulike roller i det kirurgiske team Operasjonssykepleierens mellommenneskelige ansvar (Delemne 3B) - Ulike opplevelser av det å være operasjonspasient - Awareness 22

23 Operasjonssykepleierens problemløsende ansvar (Delemne 3C) - Operasjonssykepleie ved ulike kirurgiske undersøkelser og/eller inngrep - Operasjonspasientens generelle og spesielle behov ved ulike undersøkelser og/eller behandling - Operasjonssykepleie ved akutte og uforutsette situasjoner - Kirurgiske instrumenter - Endoskoper - Suturer - Operasjonsmateriell - Medisinsk-teknisk apparatur og utstyr - Prinsipper ved leiring av operasjonspasient - Forebygging av hypotermi - Hygieniske forhold knyttet til pasient, personale, utstyr, tekstiler, apparatur, luft og ventilasjon - Desinfeksjon, rengjøring og sterilisering - Kvalitetssikring og dokumentert Baacth-merking av siler - Aseptikk og antiseptikk - Sterilsentral, sterilforsyning og steril lagring - Renhold og avfallsbehandling - Dokumentasjon og rapportering Fagutvikling, forskning og pedagogisk ansvar - Søk i databaser, fronter Innhold i 2. semester Hovedemne 1 Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner Opplevelse og reaksjoner på akutt og/eller kritisk sykdom (Delemne 1A) - Fysiske, psykiske, sosiale, kulturelle og eksistensielle aspekter ved å være akutt og/eller kritisk syk - Pasient og pårørendes opplevelse og reaksjoner på akutt og/eller kritisk sykdom og død - Mestring og mestringsstrategier ved akutt og/eller kritisk sykdom og død - Barn og mestring - Barns utvikling Kompetanse og fagutvikling (Delemne 1B) - Ulike vitenskapssyn og metoder for forskning og fagutvikling - Sykepleieteori og erfaringskunnskap knyttet til akutt og/eller kritisk syke pasienter - Kvalitets- og kompetanseutvikling - Anvendelse av forskningsresultater i praksis Etikk (Delemne 1C) - Etikk og den medisinsk-teknologiske utvikling - Etisk refleksjon, argumentasjon og beslutningsprosess Rammevilkår, organisering, ledelse og miljø (Delemne 1D) - Juridiske rammer for spesialhelsetjenesten - Pasientrettigheter og pasientsikkerhet - Kvalitetssikring og internkontroll 23

24 Hovedemne 2 Medisinske og naturvitenskapelige emner Anatomi og kirurgi (Delemne 2B) - Kirurgiske undersøkelser og inngrep innen ulike kirurgiske spesialiteter gastroenterologi, endokrinologi, ortopedi, thoraxkirurgi, barnekirurgi og organdonasjon. Avansert hjerte-lunge redning. Anestesiologi og farmakologi (Delemne 2D) Hovedemne 3 Operasjonssykepleie fag og yrkesutøvelse Operasjonssykepleierens mellommenneskelige ansvar (Delemne 3B) - Ulike opplevelser av det å være operasjonspasient - Operasjonspasientens pårørende - Samhandling med og veiledning av pasient og pårørende - Ivaretakelse av pasient og pårørendes personlighet, integritet og autonomi - Etiske problemer/dilemmaer i operasjonsavdelingen - Kommunikasjon og samhandling med utgangspunkt i pasientens og pårørendes opplevelse Operasjonssykepleierens problemløsende ansvar (Delemne 3C) - Operasjonssykepleie ved ulike kirurgiske undersøkelser og/eller inngrep - Operasjonspasientens generelle og spesielle behov ved ulike undersøkelser og/eller inngrep - Medisinsk- teknisk utstyr - Operasjonssykepleie ved akutte og uforutsette situasjoner - Metoder til hjelp for mestring av stress, krise og ubehag - Trygghet og velvære som mål og tiltaksområde - Smertelindring medikamentell og ikke-medikamentell - Tilrettelegging av miljøet rundt pasienten visuelt, auditivt og taktilt - Kyndighet og ferdighet som trygghetsfaktor Informasjon og seminar om skriving av fordypningsoppgaven Innhold i 3. semester Hovedemne 1 Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner Opplevelser og reaksjoner på akutt og/eller kritisk sykdom (Delemne 1A) - Omsorg og teknologi Rammefaktorer, organisering, ledelse og miljø (Delemne 1D) - Teamarbeid, endringsprosesser, konfliktforebygging og -løsning Hovedemne 2 Medisinske og naturvitenskapelige emner Fysiologi, patofysiologi og intensivmedisin (Delemne 2A) - Drukning og hypotermi - Brannskader - Organismens reaksjoner på traumer Anatomi og kirurgi (Delemne 2B) 24

25 - Kirurgiske undersøkelser og inngrep innen ulike kirurgiske spesialiteter ortopedi, karkirurgi, nevrokirurgi, øre-, nese- og halskirugi, øyekirurgi, kjevekirurgi, rekonstruktiv kirurgi og invasiv behandling - Traumatologi Hovedemne 3 Operasjonssykepleie fag og yrkesutøvelse Operasjonssykepleierens mellommenneskelige ansvar (Delemne 3B) - Kommunikasjon og samhandling med pasient og pårørende Operasjonssykepleierens problemløsende ansvar (Delemne 3C) - Operasjonssykepleie ved ulike kirurgiske undersøkelser og/eller inngrep - Operasjonspasientens generelle og spesielle behov ved ulike undersøkelser og/eller behandling - Operasjonssykepleie ved akutte og uforutsette situasjoner - Operasjonssykepleie til den multitraumatiske pasient - Katastrofeberedskap planer, organisering og samarbeid - Forflytningsteknikk - Tilrettelegging av en verdig død når behandling ikke fører frem - Tilrettelegging for at pasienten får minimalisert funksjonssvikt - Tilrettelegging for rehabilitering Fagutvikling, forskning og pedagogisk ansvar (Delemne 3D) - Fagutvikling og forskning i operasjonssykepleie - Undervisning og veiledning av pasienter, pårørende, medarbeidere og studenter - Kvalitetssikring i operasjonssykepleie - Endringsprosesser - Faglig identitet Administrasjon og ledelsesansvar (Delemne 3E) - Ledelse, koordinering og organisering i og av operasjonssykepleien - Arbeidsmiljø ved operasjonsavdelinger - Prioriteringer og ressurser i operasjonssykepleien - Teamarbeid og samarbeidsforhold 25

26 Kliniske studier I startfasen av utdanningen vil man ofte se at studentene ikke har erfaring og innsikt nok til å kunne avgjøre hvilke prioriteringer og tiltak som er hensiktsmessig. Handlingene er ofte styrt av prosedyrer og systemer mer enn av hensynet til den individuelle pasient og den spesifikke situasjonen. Etter hvert som studentene får klinisk erfaring, vil de utvikle et skjønn, og evnen til å individualisere pasientbehandlingen blir fremtredende. De ulike situasjonene operasjonssykepleieren møter stiller forskjellige krav til kunnskap, ferdigheter og holdninger for å ivareta den akutt og/eller kritisk syke pasients behov. Operasjonssykepleie omfatter i hovedsak tre ulike kategorier sykepleiesituasjoner. Disse kan betegnes som akuttsituasjoner, problematiske situasjoner og problemidentifiserende situasjoner (Kirkevold, 1996). Inndelingen viser operasjonssykepleiens kompleksitet og mangetydighet, noe som forutsetter ulik tilnærming og kompetanse. Tiden operasjonssykepleieren har til rådighet, kravene i selve situasjonen og hvilke typer handlinger situasjonen krever, vil være forskjellig. Akutte situasjoner er preget av uoversiktlighet og kompleksitet. De oppstår uventet og brått, er avgrenset i tid og ofte av dramatisk karakter. Disse situasjonene krever raske avgjørelser, og handlingen er avgjørende for utfallet, det vil si om pasienten skal overleve, unngå skade eller få alvorlige men (Benner, 1984; Kirkevold, 1996). Det som karakteriserer operasjonssykepleierens kompetanse i slike situasjoner, er at den er av operasjonssykepleiefaglig, kirurgisk og teknisk karakter. Tolkning og handling er basert på operasjonssykepleierens egen oppfatning og innøvde prosedyrer. Målet er å sikre liv og forebygge komplikasjoner. En vesentlig del av operasjonssykepleierutdanningen har som mål å sikre funksjonsdyktighet til å kunne takle disse situasjonene. Akuttsituasjoner kan være når pasientens tilstand forverres raskt, eller når uforutsette hendelser oppstår i forbindelse med kirurgisk undersøkelse og/eller behandling. Problematiske situasjoner er karakterisert ved at de er uklare eller ikke-definerte, men ikke akutte (Kirkevold, 1996). Det kan være ulike sider ved situasjonen som er problematiske, som spørsmål om hva som er pasientens behov. Det kan også være situasjoner der problemet er avklart, mens det er uavklart hva som er den beste behandling og pleie der og da. Problematiske situasjoner kan også være når pasientens tilstand er ustabil eller ikke utvikler seg slik man forventer ut ifra tidligere erfaring. Det er også situasjoner der målet er uavklart. Eksempler her kan være at pasienten utvikler kardiovaskulær svikt over tid på grunn av anestesien, det operative inngrepet eller som følge av annen alvorlig sykdom. Problematiske situasjoner kan også være start og stopp av behandling, hvor det er spørsmål om pasienten er tjent med den behandlingen som vurderes eller utføres. Problemidentifiserende situasjoner er praksissituasjoner hvor den forebyggende funksjonen er vesentlig (Kirkevold, 1996). Operasjonssykepleierens handlingskompetanse innebærer her å identifisere mulige problemer før de oppstår eller utvikler seg til å bli alvorlige. Det kan være situasjoner hvor operasjonssykepleieren forebygger skade ved systematisk å planlegge pleien og tenke igjennom hvilke komplikasjoner som er forbundet med det enkelte inngrep, forebygge 26

27 postoperative infeksjoner, trykkskade, nerveskade og hypotermi m.m. Problemidentifiserende situasjoner innebærer derfor i stor grad evne til å se fremover og forebygge. Ved praksisstedene vil studenten møte pasienter med ulike behov for operasjonssykepleie; pasienter med ulike fysiske behov, pasienter som preges av glede eller håpløshet, smerte og/eller lidelse. Utfordringen for studenten er å møte pasienten og handle faglig forsvarlig. Etter hvert vil det bli mulig å gjenkjenne fellestrekk og ulikheter som tidligere er beskrevet teoretisk. Å være i prosessen selv gir mulighet til å kjenne på trygghet/usikkerhet, følelse av å mestre/ikke mestre eller opplevelse av glede/frustrasjon i møte med pasientsituasjonene. Studenten møter virkeligheten, som er foranderlig, og hvor improvisasjon og nye handlingsmønstre er nødvendig. Med utgangspunkt i grunnleggende prinsipper og faglig holdbare begrunnelser vil korrigering underveis av kontaktsykepleier/praksisveileder/lærer være naturlig. Dermed vil det være mulig å stille seg kritisk til egen og hverandres praksis. Egen utøvelse gir mulighet til å tilegne seg yrkesspesifikke kunnskaper, ferdigheter og holdninger på vei mot den kompetansen som knyttes til spesifikke mål for den ferdig utdannede operasjonssykepleieren. Det tilrettelegges slik at studenten etter gjennomførte det kliniske studiet: har fått erfaring med og utviklet kompetanse i operasjonssykepleie i forhold til alle hyppig forekommende sykdomstilstander, sentrale behandlingsformer og ulike pasientsituasjoner har praktisert og videreutviklet den personlige og faglige kompetansen i direkte samhandling med pasienter under kyndig veiledning har tilegnet seg yrkesspesifikke kunnskaper, ferdigheter og holdninger i samarbeid med spesialsykepleiere og annet helsepersonell (Utdannings- og forskningsdepartementet, 2005). Det kliniske studiet skal omfatte avdelinger der studenten kan utvikle kompetanse i forhold til alle hyppig forekommende sykdomstilstander, sentrale behandlingsformer, ulike pasientsituasjoner og ulike pasientgrupper. 27

28 Læresituasjoner i det kliniske studiet Læring via refleksjon Refleksjon betyr betraktning, ettertanke eller overveielse. Å reflektere vil si å gjenspeile, fundere, grunne på, stoppe opp og se noe på avstand (Norsk Synonymordbok). Schøn (1983, 1987) skiller mellom refleksjon i handling og refleksjon over handling. Refleksjon i handling er situasjoner som fremkaller refleksjon nærmest som en refleks. Det kan være situasjoner som en ikke riktig vet hvordan en skal forstå eller handle fornuftig i. En stopper da uvilkårlig opp for å overveie situasjonen. Refleksjon over handling kan være knyttet til konkrete situasjoner eller mer generelle problemstillinger. Det kan både være fremtidsorientert eller ha et retrospektivt fokus. Fremtidsrettet refleksjon er ofte knyttet til situasjoner en er på vei inn i, men er usikker på hvordan en skal gripe an. Tilbakeblikksrefleksjon har til hensikt å forstå og tolke situasjoner en allerede har erfart. Gjennom å reflektere kan handlinger analyseres og forstås, slik at kunnskapsgrunnlaget blir bevisst, og dermed artikulerbart. En lærer av den erfaringen en kan sette ord på, som en forstår, og som gir mening for en selv. Det er i refleksjon over handlinger at operasjonssykepleierstudenten utvider kunnskapsrepertoaret sitt. Refleksjon er nødvendig for å bli en dyktig og profesjonell operasjonssykepleier. Læring via rollemodell og observasjon Det er nødvendig å observere andre sykepleieres måte å utføre handlinger på. Observasjonen kan gi et bilde av hvordan selve handlingen utføres ferdighetsmessig. Måten handlingen utføres på, vil også formidle noe om holdningen til pasienten og den kunnskapen handlingen bygger på. Studenten får gjennom observasjon, i samarbeid med spesialsykepleier, kjennskap til yrkesspesifikke kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Veiledning Studenten har krav på individuell og kvalifisert veiledning i løpet av det kliniske studiet. Veiledning skjer i forhold til rammeplanens, fagplanens og studentens egne mål. I det kliniske studiet er veiledning en form for samhandling som foregår mellom student og kontaktsykepleier og/eller lærer. Utgangspunktet for veiledningen er studentens faglige og personlige ståsted og utviklingsprosess. Veiledningen er både fag- og personorientert. Veiledning er en prosess der veileders oppgave er å bidra til at den som blir veiledet, utvikler seg til å ivareta sine utdanningsoppgaver på en både kvalifisert og selvstendig måte. (Handal og Lauvås, 1995). Veiledning innebærer å hjelpe studenten til å trekke forbindelseslinjene mellom verdier, teoretisk kunnskap og egne erfaringer til den praktiske hverdagen. Veilederen kan også hjelpe studenten til å finne alternative måter å handle på (Bjerknes og Bjørk, 1997; Handal og Lauvås, 1995). Elementer i veiledningen kan være: Dialog: Likeverdig utveksling av kunnskap, erfaring og meninger. Instruksjon: Overføring av ferdigheter, instrumentelle som ekspressive. Veilederen er rollemodell/forbilde. Undervisning: Overføring av kunnskap/lære fra seg. 28

4O8212V Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse

4O8212V Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse 4O8212V Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4O8212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Følgende emner må være fullørt og bestått: 4OP820V Første veiledet praksis, og 4O820V

Detaljer

4A621V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse

4A621V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse 4A621V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4A621V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Følgende emner må være fullført og bestått: Første veiledet praksis, Medisinsk og naturvitenskapelig

Detaljer

4O821V Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse

4O821V Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse 4O821V Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4O821V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Første veiledet praksis, Mikrobiologi, infeksjonsmedisin og patofysiologi Læringsutbytte Studenten

Detaljer

Medisinske og naturvitenskapelige emner II

Medisinske og naturvitenskapelige emner II Medisinske og naturvitenskapelige emner II Emnekode: VOP130_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse

4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse 4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4I7212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav. Læringsutbytte skal ved sluttført emne ha følgende læringsutbytte:

Detaljer

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull11V Temahefte 2 Sykepleievitenskaplig grunnlagstenkning Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie Desember

Detaljer

MOP4201 Fordypning i operasjonssykepleie, del

MOP4201 Fordypning i operasjonssykepleie, del MOP4201 Fordypning i operasjonssykepleie, del 3-2015-2016 Emnekode: MOP4201 Emnenavn: Fordypning i operasjonssykepleie, del 3 Faglig nivå: Master (syklus 2) Studiepoeng: 15 Varighet: Vår Språk: Norsk Forutsetter

Detaljer

Arbeidshefte. Videreutdanning i operasjonssykepleie. 90 studiepoeng. kull 2011. Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet

Arbeidshefte. Videreutdanning i operasjonssykepleie. 90 studiepoeng. kull 2011. Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Arbeidshefte Videreutdanning i operasjonssykepleie 90 studiepoeng kull 2011 Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Denne utgaven er publisert 15. august 2011. Vi tar forbehold

Detaljer

Medisinske og naturvitenskapelige emner II

Medisinske og naturvitenskapelige emner II Medisinske og naturvitenskapelige emner II Emnekode: VOP130_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse

4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse 4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4A6212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav. Læringsutbytte skal ved sluttført emne ha følgende læringsutbytte:

Detaljer

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Litteraturliste for kull 120 4. og 5. semester Litteratur er satt opp for hvert hovedemne og enkelte delemner. - I tillegg kommer selvvalgt pensumlitteratur knyttet til ulike emner. Dette vil det bli gitt

Detaljer

FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere

FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere 1 FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre 05.09.2011 NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere 1 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 1 KVALITETSKRAV...

Detaljer

MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del

MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del 3-2015-2016 Emnekode: MIN4201 Emnenavn: Fordypning i intenisivsykepleie, del 3 Faglig nivå: Master (syklus 2) Studiepoeng: 15 Varighet: Vår Språk: Norsk Forutsetter

Detaljer

Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner

Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner Emnekode: VAIOB10_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

Fagplan. Videreutdanning i operasjonssykepleie. Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo. 90 studiepoeng. kull 2009

Fagplan. Videreutdanning i operasjonssykepleie. Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo. 90 studiepoeng. kull 2009 Fagplan Videreutdanning i operasjonssykepleie 90 studiepoeng kull 2009 Godkjent av avdelingsstyret 9.mai 2007 Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo Innhold Innhold... 2 1. Innledning... 3 Verdigrunnlag

Detaljer

Studieplan 2010/2011

Studieplan 2010/2011 Studieplan 2010/2011 Videreutdanning i operasjonssykepleie Studiepoeng: 90 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanning i operasjonssykepleie er et heltidsstudium som gjennomføres over 3 semestre.

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i operasjonssykepleie Studiepoeng: 90 Studiets nivå og organisering Videreutdanning i operasjonssykepleie er et heltidsstudium som gjennomføres over 3 semestre. Normert

Detaljer

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull 11V Temahefte 3 Kvalitetsutvikling, etisk og juridisk ansvarlighet Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie

Detaljer

OM IKKE-TEKNISKE FERDIGHETER I OPERASJONSSYKEPLEIE

OM IKKE-TEKNISKE FERDIGHETER I OPERASJONSSYKEPLEIE DET ER IKKE BARE TEKNISK KOMPETANSE SOM ER VIKTIG OM IKKE-TEKNISKE FERDIGHETER I OPERASJONSSYKEPLEIE GURI RASMUSSEN 1 STILLINGSBESKRIVELSE FRA 1892 DET PÅLIGGER OVERSØSTEREN Å BISTÅ VED OPERASJONER, SAMT

Detaljer

LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER

LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER EMNER: 4SYK305 SYKEPLEIE, PSYKOLOGI, KOMMUNIKASJON OG SAMHANDLING, OG PRAKSIS I HJEMMEBASERT/ PSYKISK HELSEVERN Fra fagplanens hovedemne 1 (Sykepleiens faglige

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

Medisinske og naturvitenskapelige emner II

Medisinske og naturvitenskapelige emner II Medisinske og naturvitenskapelige emner II Emnekode: VOP130_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering: Vår Fagpersoner Ida Helene

Detaljer

Intensivsykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Om videreutdanning i intensivsykepleie: Videreutdanningen i intensivsykepleie er et heltidsstudium på tre

Detaljer

Operasjonssykepleie II

Operasjonssykepleie II Operasjonssykepleie II Emnekode: VOP151_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Vår, Høst, 1 semester

Detaljer

Operasjonssykepleie II

Operasjonssykepleie II Operasjonssykepleie II Emnekode: VOP151_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester

Detaljer

Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse I

Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse I Emne MOP110_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:59 Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse I Emnekode: MOP110_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

Studieplan. Videreutdanning i Operasjonssykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013

Studieplan. Videreutdanning i Operasjonssykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013 Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieplan Videreutdanning i Operasjonssykepleie Kull 2012 Studieåret 2012-2013 AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING PROGRA FOR VIDEREUTDANNING 90 studiepoeng Forankret i Rammeplan

Detaljer

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte Intensivsykepleie II Emnekode: VIN151_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester

Detaljer

Desinfisering av hud - METODERAPPORT

Desinfisering av hud - METODERAPPORT Desinfisering av hud - METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart avgrenset og definert: Å øke kunnskapen hos helsepersonell slik at huddesinfeksjon utføres på en forsvarlig,

Detaljer

Operasjonssykepleierens myndighetsområde og funksjonsansvar med funksjonsbeskrivelse

Operasjonssykepleierens myndighetsområde og funksjonsansvar med funksjonsbeskrivelse Operasjonssykepleierens myndighetsområde og funksjonsansvar med funksjonsbeskrivelse Operasjonssykepleieren har sitt arbeid i kirurgisk virksomhetsområde der hun/han møter mennesker i alle livsfaser og

Detaljer

FAGPLAN FOR VIDEREUTDANNING I OPERASJONSSYKEPLEIE

FAGPLAN FOR VIDEREUTDANNING I OPERASJONSSYKEPLEIE FAGPLAN FOR VIDEREUTDANNING I OPERASJONSSYKEPLEIE 90 studiepoeng kull 2006 Revidert i avdelingsstyret 11. mai 2005 Etter rammeplan og forskrift for videreutdanning i operasjonssykepleie, fastsatt av Kirke-,

Detaljer

Brinchmann, B. S. (Red.). (2005). Etikk i sykepleien. Oslo: Gyldendal akademisk. [Kapitel 1-10]

Brinchmann, B. S. (Red.). (2005). Etikk i sykepleien. Oslo: Gyldendal akademisk. [Kapitel 1-10] Litteraturliste (obligatorisk pensum) Emnegruppe 1, kull H09 Alvsvåg, H. (2006). Omsorg - med utgangspunkt i Kari Martinsens omsorgstenkning. I: U. Knutstad & B. Kamp Nielsen (Red.), Sykepleieboken 2 :

Detaljer

Videreutdanning i operasjonssykepleie Advanced Theatre Nursing

Videreutdanning i operasjonssykepleie Advanced Theatre Nursing Videreutdanning i operasjonssykepleie Advanced Theatre Nursing Kull 2012 90 studiepoeng Heltid VUOPS Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie Godkjent av avdelingsstyret ved Avdeling for sykepleierutdanning:

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Bachelor i sykepleie

Bachelor i sykepleie Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring, samtidig som det

Detaljer

Operasjonssykepleie I

Operasjonssykepleie I Emne VOP141_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:19 Operasjonssykepleie I Emnekode: VOP141_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester

Detaljer

Medisinske og naturvitenskapelige emner II

Medisinske og naturvitenskapelige emner II Medisinske og naturvitenskapelige emner II Emnekode: VAN130_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Operasjonssykepleie - videreutdanning

Operasjonssykepleie - videreutdanning Studieprogram V-OPERSPL, BOKMÅL, 2006 HØST, versjon 08.aug.2013 11:09:21 Operasjonssykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Operasjonssykepleierstudiet er

Detaljer

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon Emne BSY154_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:56 Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon Emnekode: BSY154_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i operasjonssykepleie Studiepoeng: 90 Studiets nivå og organisering Videreutdanning i operasjonssykepleie er et heltidsstudium som gjennomføres over 3 semestre. Normert

Detaljer

Studieplan /1. Videreutdanning i anestesisykepleie. Academic level and organisation of the study programme

Studieplan /1. Videreutdanning i anestesisykepleie. Academic level and organisation of the study programme Studieplan /1 Videreutdanning i anestesisykepleie ECTS credits: 90 Academic level and organisation of the study programme Videreutdanning i anestesisykepleie er et heltidsstudium som gjennomføres over

Detaljer

Videreutdanning i operasjonssykepleie (OPRSY)

Videreutdanning i operasjonssykepleie (OPRSY) Fagplan Videreutdanning i operasjonssykepleie (OPRSY) 90 Studiepoeng heltid Godkjenning Planen bygger på rammeplan og forskrift for videreutdanning i operasjonssykepleie fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings-

Detaljer

Læringsplan for BIS14. Emne 2:

Læringsplan for BIS14. Emne 2: Læringsplan for BIS1 Emne 2: Medisinske og naturvitenskapelige emner del A 15 Studiepoeng Høsten 201 Fagplan BIS 1 Bachelor i sykepleie Lovisenberg diakonale høgskole as 1 Innholdsfortegnelse Medisinske

Detaljer

RAMMEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I OPERASJONSSYKEPLEIE

RAMMEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I OPERASJONSSYKEPLEIE RAMMEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I OPERASJONSSYKEPLEIE Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet 1 INNHOLD: FORORD... 3 1 INNLEDNING... 4 2 OPERASJONSSYKEPLEIE FAG OG YRKE... 5 2.1

Detaljer

Intensivsykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Videreutdanningen i intensivsykepleie er et heltidsstudium på tre semester (90 studiepoeng). Studiet bygger

Detaljer

Plan for Fagprøve for sykepleiere utdannet utenfor EØS og Sveits HSN

Plan for Fagprøve for sykepleiere utdannet utenfor EØS og Sveits HSN Plan for Fagprøve for sykepleiere utdannet utenfor EØS og Sveits HSN 1 Innholdsfortegnelse Innledning.s. 3 Formålet med fagprøve.s. 3 Krav til fagprøve..s. 3 Opptakskrav.s. 4 Kvalifikasjon..s. 4 Krav for

Detaljer

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning 4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning Emnekode: 4KR52 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studenten skal i dette emnet videreutvikle forståelse basert på forskningsbasert

Detaljer

Operasjonssykepleie I

Operasjonssykepleie I Operasjonssykepleie I Emnekode: VOP141_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 Studieplan 2013/2014 OPR1M Videreutdanning i operasjonssykepleie Fagplanen for videreutdanning i operasjonssykepleie bygger på Rammeplan og forskrift for videreutdanning i operasjonssykepleie fastsatt

Detaljer

Studieplan 2011/2012

Studieplan 2011/2012 Studieplan 2011/2012 Videreutdanning i operasjonssykepleie Studiepoeng: 90 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanning i operasjonssykepleie er et heltidsstudium som gjennomføres over 3 semestre.

Detaljer

MIN4101 Fordypning i intensivsykepleie, del

MIN4101 Fordypning i intensivsykepleie, del MIN4101 Fordypning i intensivsykepleie, del 2-2015-2016 Emnekode: MIN4101 Emnenavn: Fordypning i intensivsykepleie, del 2 Faglig nivå: Master (syklus 2) Studiepoeng: 15 Varighet: Høst Språk: Norsk Forutsetter

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon

Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon Anne Geard, Spesialrådgiver pårørende arbeid/sunhf, Master i klinisk sykepleievitenskap. Birgitte Dahl, Sykepleiefaglig rådgiver/sunhf, Master i sykepleievitenskap.

Detaljer

Veiledede og vurderte praksisstudier

Veiledede og vurderte praksisstudier Arbeidsplan - Praksisstudier Emne HSSPL40316 Sykepleie til somatisk syke II. (kirurgisk avdeling) Veiledede og vurderte praksisstudier Emne HSSPL40316 Sykepleie til somatisk syke II (kirurgisk praksis)

Detaljer

«Jeg gleder meg til operasjon» - Psykososial preoperativ forberedelse av barn 0 18 år

«Jeg gleder meg til operasjon» - Psykososial preoperativ forberedelse av barn 0 18 år «Jeg gleder meg til operasjon» - Psykososial preoperativ forberedelse av barn 0 18 år Anja Smeland, barnesykepleier og fag- og forskningssykepleier KAB, OUS Inger Lucia Søjbjerg, barnesykepleier og høgskolelektor,

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Varighet:

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Dokumentasjon av litteratursøk

Dokumentasjon av litteratursøk Dokumentasjon av litteratursøk Tittel/tema på prosedyren: Spørsmål fra PICO-skjema: Kontaktdetaljer for gruppen: Bibliotekar som utførte/veiledet søket: Håndtering av rene kirurgiske sår Hvordan håndtere

Detaljer

4KR10 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning

4KR10 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning 4KR10 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning Emnekode: 4KR10 Studiepoeng: 25 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Etter gjennomført emne skal studenten ha følgende læringsutbytte:

Detaljer

Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse

Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse Emnekode: BSY242_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester

Detaljer

Intensivsykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning Studieprogram V-INTENSP, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Bachelor i sykepleie OMRÅDER TIL REFLEKSJON

Bachelor i sykepleie OMRÅDER TIL REFLEKSJON Bachelor i sykepleie PLAN FOR Å OPPNÅ FORVENTET LÆRINGSUTBYTTE VED PRAKSISSTUDIEAVTALE, 3. STUDIEÅR Studentens navn: Kull: Praksisveileder(e): Praksislærer: Praksisstudiested: Praksisstudieperiode: OMRÅDER

Detaljer

LITTERATUR VIDEREUTDANNING I OPERASJONSSYKEPLEIE. Litteratur til videreutdanning i operasjonssykepleie, 90 studiepoeng, utgjør ca. 6000 sider.

LITTERATUR VIDEREUTDANNING I OPERASJONSSYKEPLEIE. Litteratur til videreutdanning i operasjonssykepleie, 90 studiepoeng, utgjør ca. 6000 sider. LITTERATUR VIDEREUTDANNING I OPERASJONSSYKEPLEIE Litteratur til videreutdanning i operasjonssykepleie, 90 studiepoeng, utgjør ca. 6000 sider. Hovedemne 1 Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSN142_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

Barnesykepleie - videreutdanning

Barnesykepleie - videreutdanning Studieprogram V-BARNSPL, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Barnesykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Forekomst og årsaker til kansellering av planlagte kirurgiske inngrep ved en dagkirurgisk enhet

Forekomst og årsaker til kansellering av planlagte kirurgiske inngrep ved en dagkirurgisk enhet Forekomst og årsaker til kansellering av planlagte kirurgiske inngrep ved en dagkirurgisk enhet Master i Kunnskapsbasert praksis ved Høgskolen i Bergen 1 Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis

Detaljer

Veiledede og vurderte praksisstudier

Veiledede og vurderte praksisstudier Veiledede og vurderte praksisstudier Emne HSSPL40216 Sykepleie til somatisk syke I (Medisinsk praksis) Studentens navn:... Student nr.... Kull:.. 19.02.2017 En arbeidsplan er en plan for studentens studiearbeid.

Detaljer

Videreutdanning i intensivsykepleie er en integrert utdanning, og emnet må ses i relasjon til VIN130 og VIN141.

Videreutdanning i intensivsykepleie er en integrert utdanning, og emnet må ses i relasjon til VIN130 og VIN141. Emne VIN151_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:19 Intensivsykepleie II Emnekode: VIN151_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester

Detaljer

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSY142_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

Medisinske og naturvitenskapelige emner II

Medisinske og naturvitenskapelige emner II Emne VAN130_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:48:40 Medisinske og naturvitenskapelige emner II Emnekode: VAN130_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

Studieplan. Videreutdanning i Intensivsykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013

Studieplan. Videreutdanning i Intensivsykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013 Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieplan Videreutdanning i Intensivsykepleie Kull 2012 Studieåret 2012-2013 AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING PROGRAM FOR VIDEREUTDANNING 90 studiepoeng Forankret i Rammeplan

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i operasjonssykepleie Studiepoeng: 90 Studiets nivå og organisering Videreutdanning i operasjonssykepleie er et heltidsstudium som gjennomføres over 3 semestre. Normert

Detaljer

Forelesningsplan for emnet VITENSKAPSTEORI, GERSYK4301, 5 studiepoeng

Forelesningsplan for emnet VITENSKAPSTEORI, GERSYK4301, 5 studiepoeng Forelesningsplan for emnet VITENSKAPSTEORI, GERSYK4301, 5 studiepoeng HØST 2012 Emneansvarlig: Ragnhild Hellesø, Line Melby og Ellen Karine Grov Sted: Rom 223, Frederik Holts hus Tid: Ukene 42 og 47 Undervisningsdager:

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i operasjonssykepleie Studiepoeng: 90 Studiets nivå og organisering Videreutdanning i operasjonssykepleie er et heltidsstudium som gjennomføres over 3 semestre. Normert

Detaljer

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Hva er historien? Allerede på slutten av 1800 tallet startet sykepleiere å gi anestesi. Den gang var det kirurgen som hadde det medisinske

Detaljer

Operasjonssykepleie - videreutdanning

Operasjonssykepleie - videreutdanning Operasjonssykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Videreutdanningen i operasjonssykepleie er et heltidsstudium på tre semester. Studiet bygger

Detaljer

Arbeidskrav og plan for praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/213

Arbeidskrav og plan for praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/213 Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Arbeidskrav og plan for praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/213 Kirurgisk og medisinsk praksis Bachelor Sykepleie Student: Kull: Grimstad/Kristiansand:

Detaljer

Kompetanseutvikling for praktiske prosedyrer (KUPP) et hjelpeverktøy for læring og veiledning av studenter i klinisk praksis?

Kompetanseutvikling for praktiske prosedyrer (KUPP) et hjelpeverktøy for læring og veiledning av studenter i klinisk praksis? Kompetanseutvikling for praktiske prosedyrer (KUPP) et hjelpeverktøy for læring og veiledning av studenter i klinisk praksis? Høyskolelektor Hilde S. Plathe og høyskolelektor Elisabeth Solheim og Professor

Detaljer

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag Emnekode: BSN143_1, Vekting: 20 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Fagpersoner Kjellaug Kaldestad

Detaljer

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL INNLEDNING Videreutdanning i akuttsykepleie skal føre til at studenten etter endt studium skal kunne ivareta akutt og/ eller kritisk syke pasienter i en hverdag

Detaljer

Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2009

Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2009 Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2009 Emneansvarlig: Foss Sted: Rom 223 i Frederik Holsts hus Tidsrom: Uke 34 t.o.m. uke 39, 2009 Undervisningsdager: er,

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Videreutdanning i operasjonssykepleie Studiepoeng: 90 Studiets nivå og organisering Videreutdanning i operasjonssykepleie er et heltidsstudium som gjennomføres over 3 semestre. Normert

Detaljer

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Bedret behandlingsmulighet fører paradoksalt nok til at antallet alvorlig og kronisk syke øker. Dette krever

Detaljer

Litteraturliste Bachelor i sykepleie, kull 121

Litteraturliste Bachelor i sykepleie, kull 121 Litteraturliste Bachelor i sykepleie, kull 121 2009 2010 Emne 4SYK102 Sykepleie og psykologi (9 studiepoeng) Bielecki, T,.& Børdahl, Bente (6.utg. 2009) Legemiddelhåndtering s.13-114 s.125-183 Eide& Eide

Detaljer

HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI?

HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI? HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI? Forutsetninger: Lov om helsepersonell, 1999 Lov om pasientrettigheter, 1999 Lov om spesialisthelsetjeneste,

Detaljer

Emnet skal bidra til at studenten skal kunne dokumentere, kvalitetsutvikle og kvalitetssikre eget fagområde.

Emnet skal bidra til at studenten skal kunne dokumentere, kvalitetsutvikle og kvalitetssikre eget fagområde. Emne VAN151_1, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug.2013 11:15:59 Anestesisykepleie II Emnekode: VAN151_1, Vekting: 30 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering:

Detaljer

Lett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert

Lett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert Lett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen ehelsekonferansen 2010 www.kunnskapsbasert.no

Detaljer

Videreutdanning i operasjonssykepleie

Videreutdanning i operasjonssykepleie Fagplan videreutdanning i operasjonssykepleie FAGPLAN Videreutdanning i operasjonssykepleie 90 STUDIEPOENG Revidert i studieplanutvalget 15.9. 2008 Fagplan videreutdanning i operasjonssykepleie Forord

Detaljer

Anestesisykepleie - fag og yrkesutøvelse I

Anestesisykepleie - fag og yrkesutøvelse I Emne MAN110_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:58 Anestesisykepleie - fag og yrkesutøvelse I Emnekode: MAN110_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

Emne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår

Emne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår Emne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår Studentens navn:...student nr... Kull:... En arbeidsplan er en plan for studentens studiearbeid. Her beskriver studenten

Detaljer

Emnet skal bidra til at studenten skal kunne dokumentere, kvalitetsutvikle og kvalitetssikre eget fagområde.

Emnet skal bidra til at studenten skal kunne dokumentere, kvalitetsutvikle og kvalitetssikre eget fagområde. Emne VAN151_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:43:00 Anestesisykepleie II Emnekode: VAN151_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Videreutdanning i operasjonssykepleie Studiepoeng: 90 Studiets nivå og organisering Videreutdanning i operasjonssykepleie er et heltidsstudium som gjennomføres over 3 semestre. Normert

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 Studieplan 2013/2014 Videreutdanning i operasjonssykepleie Studiepoeng: 90 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanning i operasjonssykepleie er et heltidsstudium som gjennomføres over 3 semestre.

Detaljer

Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse

Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse Emnekode: BSN242_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester

Detaljer

Smittevern METODERAPPORT

Smittevern METODERAPPORT Smittevern METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for smittevernsprosedyrene: Håndtering av skittentøy, brukt utstyr og avfall, Desinfeksjonsrom og desinfeksjonstyper, Barrierepleie og kohortisolasjon,

Detaljer

Videreutdanning i Operasjonssykepleie

Videreutdanning i Operasjonssykepleie Videreutdanning i Operasjonssykepleie HOVEDEMNE 1 7110 Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner Delemne 1A Opplevelser og reaksjoner på akutt og/eller kritisk sykdom Brottveit, Å. (2003).

Detaljer

Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Fagspesifikk fordypning i psykiatrisk sykepleie

Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Fagspesifikk fordypning i psykiatrisk sykepleie Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Fagspesifikk fordypning i psykiatrisk sykepleie Emnekode: MHVPP10_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer