Operasjonssykepleie I

Transkript

1 Emne VOP141_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug :17:19 Operasjonssykepleie I Emnekode: VOP141_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Vår, Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering: Høst Fagpersoner Ida Helene Mykkeltveit (Emneansvarlig) Introduksjon Operasjonssykepleie innebærer å være en sentral medspiller i arbeidet med å organisere og koordinere driften av den operative virksomheten, ivareta pasientens behov for sykepleie før, under og umiddelbart etter inngrepet og medvirke under det operative inngrepet. Operasjonssykepleie, fag- og yrkesutøvelse kan vanskelig skilles fra de medisinske og naturvitenskapelige emnene, og emnene berøres derfor parallelt. For å medvirke under kirurgiske undersøkelser og/eller behandling må operasjonssykepleieren ha kunnskap om og anvende aseptiske /antiseptiske prosedyrer, instrumenter og medisinsk teknisk utstyr. Læringsutbytte Studenten skal etter fullført emne: ha kunnskap om, innsikt og forståelse for operasjonssykepleiers ansvar og kompetanseområde utøve operasjonssykepleie med respekt for pasient og hans pårørende reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle etisk og juridisk forsvarlig ha kunnskap og forståelse for den akutt og/ eller kritisk syke pasienten klare å observere, vurdere og tolkepasientens situasjon og iverksette hensiktsmessige tiltak ta ansvar for å sikre kontinuitet og høy kvalitet i sykepleien ved dokumentasjon og rapportering redusere stress hos operasjonspasienten ved situasjonstilpasset informasjon og veiledning ha kunnskap om hvilke forebyggende tiltak som må iverksettes ved de ulike inngrepene ha kunnskap om og anvende riktige prosedyrer ved kirurgiske inngrep og undersøkelser kunne jobbe raskt, være forutseende og ha oversikt i et høyteknologisk miljø bidra til faglig forsvarlig prioritering, organisering og koordinering av driften side 1

2 VOP141_1 - Operasjonssykepleie I bidra til en kontinuerlig prosess i forhold til kvalitets- og fagutvikling Se også læringsutbytte: Kliniske studier I Innhold Operasjonssykepleie - ansvar og kompetanseområder: Sentrale tema: Operasjonssykepleie i et historisk perspektiv. Framvekst av fagområdet operasjonssykepleie. Operasjonssykepleie - ansvar og kompetanseområder Erfarings- og forskningsbasert kunnskapsutvikling Operasjonssykepleierens funksjons- og ansvarsområde Kommunikasjon og samhandling med pasienter og pårørende, kollegaer og andre avdelinger Operasjonspasientens omsorgsbehov Etiske dilemma knyttet til alvorlig sykdom og behandling i operasjonsavdelingen Organisere, koordinere og utøve sykepleie til operasjonspasienten: Sentrale tema: Operasjonspasientens og pårørendes behov for operasjonssykepleie og intervensjon Operasjonsleiets komplikasjoner og hypotermi Perioperativ sykepleie (pre-, per- og postoperativ sykepleie) Stress- og risikofaktorer og utsatte grupper Samhandling med og veiledning av pasient og pårørende Undervisning og veiledning av studenter og annet helsepersonell Ledelse, koordinering og organisering i og av operasjonssykepleien Dokumentasjon og rapportering Katastrofeberedskap; planer, organisering og samarbeid Medvirke under kirurgisk undersøkelse og/eller behandling Sentrale tema: Operasjonssykepleiers ansvar, oppgaver og ulike roller i det kirurgiske team side 2

3 Emne VOP141_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug :17:19 Operasjonssykepleie ved ulike kirurgiske inngrep og/eller undersøkelse Kirurgiske instrumenter, endoskoper og suturer Operasjonsmateriell Medisinsk-teknisk apparatur/utstyr Arbeidsformer Aktuelle arbeidsmåter i undervisningen kan være problembasert læring i basisgrupper, seminar, forelesning, dialog/samtale, simulering, selvstudium, gruppearbeid med og uten veiledning, demonstrasjon, praktiske øvelser, studentundervisning, dagbok, fagnotater, samt utviklingsarbeid. Forkunnskapskrav Ingen Anbefalte forkunnskaper Kunnskaper i tråd med bachelorgrad i sykepleie etter rammeplan fra Eksamen/vurdering Hjemmeeksamen(er) Vekt Hjelpemidler Hjemmeeksamen 1/1 Kliniske studier I 0/1 Vurderingsuttrykk samlet karakter: A til F. Både hjemmeeksamen og kliniske studier I må være bestått for å få endelig karakter i emnet. KONSEKVENSER VED IKKE BESTÅTT EKSAMEN: Studenter som ikke har fullført og bestått emnet, senest ved utsatt prøve, vil ikke ha adgang til å fremstille seg til eksamen i eventuelle påfølgende emner hvor dette emnet er angitt som forkunnskapskrav. For studenter ved videreutdanning hvor det ikke er årlig opptak, er det imidlertid mulig å søke om individuelt opplegg når det gjelder tidspunkt for nye arbeidskrav eller nye eksamener/prøver dersom kravet ikke er innfridd innen de oppsatte tidspunkt. Søknad om dette stiles til og behandles av instituttleder. Kliniske studier I Kliniske studier gjennomføres ved Stavanger Universitetssykehus og omfatter 13 uker veiledet praksis. Studenten har en nærværsplikt på 30 timer pr uke. Minst 50 % av vaktene skal være side 3

4 VOP141_1 - Operasjonssykepleie I sammenfallende med kontaktsykepleiers i perioden. Hensikt Kliniske studier skal bidra til at studenten får mulighet til å utvikle kompetanse gjennom mange og ulike læresituasjoner. I de kliniske studier skal studenten integrere kunnskaper fra utdanningens tre hovedemner. Studenten skal utvikle og anvende vitenskapelig tenkemåte, det vil si være analytisk og kritisk i møte med den enkelte pasientsituasjon. Refleksjon er viktig, og bidrar til erfaring og utvikling av evne til å handle i komplekse pasientsituasjoner. Deltakelse i refleksjonsgruppe er en del av de kliniske studiene. Studenten skal videre få kjennskap til avdelingens organisering og ledelse. Studenten skriver egne læringsutbytte som gjenspeiler læringsbehov. Læringsutbytte skal knyttes til praksissted så vel som studieprogresjon. Praksisavtale innbefatter turnus, godkjent læringsutbytte samt eventuelle andre tidsbestemte oppgaver. Denne skal presenteres for kontaktsykepleier og lærer i forventningssamtale som fortrinnsvis avholdes i løpet av de to første ukene på praksisstedet. Studentens egne læringsutbytte skal oppfylle videreutdanningens totale læringsutbytte, studentens eget læringsbehov og forslag til metoder for å oppnå dette. I kliniske studier legges det vekt på praktisk veiledning og fortløpende vurdering. Studenten skal ha to skriftlige evalueringer ved hvert av de to hovedpraksisstedene. For å bestå kliniske studier I, må studenten ha innfridd nærværsplikt og fått godkjent de kliniske studier gjennom å ha bestått to formelle evalueringer. Disse gjennomføres midtveis i og ved slutten av praksisperioden ved hovedpraksisstedene. Universitetet er ansvarlig for at evaluering blir gjennomført. Læringsutbytte: Videreutdanningen organiserer de kliniske læringsutbytte ut i fra følgende områder: - Holdninger og etisk funksjon - Klinisk sykepleieutøvelse - Kommunikasjon og samarbeid - Ansvar for egen læring og faglig utvikling Disse områdene danner også grunnlag for evaluering av studentenes kliniske ferdigheter. Studenten skal etter fullført klinisk studie: Holdninger og etisk funksjon: - utøve sykepleie i samsvar med yrkesetiske retningslinjer - identifisere etiske og juridiske problemstillinger, og etter hvert delta aktivt i etiske diskusjoner side 4

5 Emne VOP141_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug :17:19 - kjenne egne begrensninger faglig og juridisk, og ikke gå ut over sitt kompetanseområde - kunne foreta betraktninger knyttet til behandlingssituasjonen - ha innsikt i pasientens rettigheter og foreta etiske og juridiske vurderinger av disse - kunne ta medansvar for forsvarlig forvaltning av menneskelige, tekniske og økonomiske ressurser - kunne identifisere faktorer i miljøet som påvirker omsorgen for pasient og pårørende - kunne bidra til sykepleiefaglig og tverrfaglig samarbeid linisk sykepleieutøvelse: - kunne observerer og tolke pasientens signaler på sykdom, smerte og lidelse - kunne ta utgangspunkt i operasjonspasienten og pårørendes opplevelse av situasjonen - kunne ta deleansvar for sykepleie til operasjonspasienten på bakgrunn av praktiske og teoretiske kunnskaper - ha videreutviklet klinisk vurderingsevne - være kjent med medisinsk teknisk utstyr som brukes i og under operasjonspasientens kirurgiske inngrep - kunne dokumentere operasjonssykepleien - ha utviklet forståelse for operasjonssykepleierens myndighets- og funksjonsområde - kunne observere og tolke pasientens signaler på sykdom, smerte og lidelse - Gjøre selvstendige vurderinger av pasienten, iverksetter og evaluerer relevante tiltak - kunne påta seg gradvis mer komplekse pasientsituasjoner og prosedyrer, og kunne delta etter hvert aktivt i akuttsituasjoner - kunne administrere seg selv og andre medarbeidere slik at operasjonspasientens helse ivaretas - kunne se betydningen av kontinuitet i operasjonssykepleie Kommunikasjon og samarbeid: - kunne ta utgangspunkt i operasjonspasientens og pårørendes opplevelse av situasjonen - kommuniserer, samhandler, informerer, veileder og støtter - kunne samarbeide med kollegaer og andre yrkesutøvere, og kunne veilede og undervise egen og andre faggrupper - kunne bidrar til et godt faglig og sosialt miljø side 5

6 VOP141_1 - Operasjonssykepleie I - kunne samarbeide i sykepleiefaglig og tverrfaglige team - kunne samarbeide med andre avdelinger i sykehuset Ansvar for egen læring og faglig utvikling: - oppsøke og ta initiativ til læresituasjoner - ta initiativ til veiledning og evaluering, og evaluere seg selv fortløpende - samarbeide med kontaktsykepleiere og universitetets lærer om målrettede kliniske studier - reflektere over egen praksis, integrerer og bruker teori i alle aspekter av fagutøvelsen - differensiere og prioritere egne læringsbehov - bruke erfarne operasjonssykepleiere og aktuell litteratur for å utvikle egen kompetanse - utvikle identitet som operasjonssykepleier - reflektere over aktuelle pasientsituasjoner Kriterier for beståtte / ikke beståtte kliniske studier En helhetsvurdering, hvor også faglig skjønn inngår, skal ligge til grunn for karakteren. Utgangspunkt for vurdering av kliniske studier er studiets målsetting og faglige innhold slik det uttrykkes under emnet, studentens egen målsetting for kliniske studier og studentens skriftlige avtale for kliniske studier. Vurdering til ikke bestått kliniske studier kan bestå i at studenten på et eller flere av de følgende punkter: - Utøver operasjonssykepleie som setter pasientens liv eller helse i fare - Innhenter ikke opplysninger fra tilgjengelige kilder - Svikter i planlegging, iverksetting og vurdering av tiltak overfor pasienten - Viser manglende eller sviktende dyktighet i å anvende generelle og spesielle sykepleiemetoder og prinsipper i forhold til målgruppen akutt og kritisk syke mennesker - Viser manglende eller sviktende etisk og juridisk vurdering - Brudd på taushetsløftet Ikke ser helheten i pasientens tilstand og situasjon - Har vist grunnleggende eller gjennomgående svikt med hensyn til sikkerhet for pasient og personale i et teknologisk miljø - Tar ikke ansvar som forventet i akutte situasjoner - Fungerer dårlig i samarbeid med andre kolleger og i teamarbeid side 6

7 Emne VOP141_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug :17:19 - Tar ikke hensyn til pasientens og pårørendes ønsker og behov - Tar ikke ansvar for egen læring, oppsøker i liten grad læresituasjoner og tar ikke imot veileding i kliniske studier Studenten har krav på vurdering underveis i praksisstudiene, og skal halvveis eller seinest 3 uker før avsluttet praksisperiode få skriftlig melding dersom det oppstår tvil om godkjenning. Dersom studenten i siste halvdel/de siste tre ukene av praksisperioden viser atferd som åpenbart gir grunnlag for ikke bestått, kan det gis slik vurdering selv om skriftlig melding ikke er gitt. Varselet skal inneholde krav til forbedring på spesifiserte områder og tilbud om: - Nær oppfølging i kliniske studier av kontaktsykepleier og lærer - Konkretisering av arbeidsområder. Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering 90 % nærværsplikt i basisgrupper, obligatorisk undervisning og kliniske studier, Et refleksjonsnotat knyttet til kliniske studier I Ved fravær ut over 10 % i basisgrupper, obligatorisk undervisning og kliniske studier kan et alternativt arbeidskrav avtales med fagansvarlig. Alle obligatoriske undervisningsaktiviteter må være innfridd for å kunne gå opp til eksamen. Overlapping Emne Reduksjon (SP) Kliniske studier 1 - Operasjonssykepleie (VOPP10_2) 10 Kliniske studier 2 - Operasjonssykepleie (VOPP11_2) 5 Operasjonssykepleie 2 (VOP110_2) 5 Operasjonssykepleie - Kliniske studier I (VOPP20_1) 10 Operasjonssykepleie I (VOP140_1) 10 Åpen for V-OPERSPL Emneevaluering Emnet evalueres i tråd med fakultetets retningslinjer og plan for dette. Litteratur Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur/ pensum. Pensumlisten er et minimum av litteratur. I tillegg forventes det at studenten supplerer denne listen med anbefalt litteratur, side 7

8 VOP141_1 - Operasjonssykepleie I relevante artikler og forskningsbasert kunnskap. Teoretiske og kliniske studier i ulike deler av utdanningen vil være styrende for valg av litteratur. Det er sammenfallende referanser mellom VOP130, VOP141 og VOP151 da disse omhandler så vel naturvitenskapelige emner som operasjonssykepleie. Pensumliste Alfredsdottir, H., & Bjornsdottir, K. (2008). Nursing and patient safety in the operating room. [Article]. Journal of Advanced Nursing, 61(1), Andreassen, A. P., & Thurmann-Nielsen, I. (2010). Å bruke seg selv terapeutisk: operasjonssykepleiers møte med pasienten. 93 s. AORNs anbefalte retningslinjer for leiring(2001). Retrieved from oversettelse.pdf Dåvøy, G. A. M., Eide, P. H., & Hansen, I. (red) (2009). Operasjonssykepleie (1.utg ed.). Oslo: Gyldendal akademisk. Alle kap ( unntatt kap 7 og 10) Grønnestad, Berit Kvalvaag, (2004). Pasienters opplevelse av informasjon i forbindelse med en operasjon. - En kvalitativ studie. I: Vård i Norden, vol. 24, nr. 4, s Haynes, A. B., Weiser, T. G., Berry, W. R., Lipsitz, S. R., Breizat, A. H., Dellinger, E. P., et al. (2009). A surgical safety checklist to reduce morbidity and mortality in a global population. New England Journal of Medicine, 360(5), Husebø, S. E., & Rystedt, H. (2010). Simmuleing innen helsefag. In K. Aase (Ed.), Pasientsikkerhet Teori og praksis i helsevesenet. Oslo: Universitetsforlaget. Kjær, T. A. (2011). Møde mellem patient og operationssygeplejerske i en institution præget af forskellige kulturer. from Lindwall, L., & Post, I. v. (2008). Perioperativ vård: att förena teori och praxis. [Lund]: Studentlitteratur. Lindwall, L., & Post, I. v. (2010). Äldre patienter och den perioperativa dialogen. Karlstad: Karlstad universitet, Fakulteten för samhällsoch livsvetenskaper. Lockertsen, J.-T. (2009). Operasjonssykepleie ved Troms og Tromsø sykehus Universitetet i Tromsø, Tromsø. Loe, S. K., & Mo, B. E. (2010). Forebygging og behandling av utilsiktet peroperativ hypotermi hos operasjonspasienten: en kvalitativ studie av anestesi- og operasjonssykepleieres erfaringer. Høgskolen i Gjøvik, Gjøvik. LOS. (2009b). Veileder for elektronisk dokumentasjon av operasjonssykepleie. from side 8

9 Emne VOP141_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug :17:19 LOS/NSF. (2011). FAGHEFTE Operasjonssykepleier - ansvar og funksjonsbeskrivelse. Oslo: NSFLOS. Mangram, A. J., & et al. (1999). Guideline for prevention of surgical site infection Hospital Infection Control Practices Advisory Committee. Infection Control and Hospital Epidemiology, 20, Manser, T. (2009). Teamwork and patient safety in dynamic domains of healthcare: a review of the literature. [Review]. Acta Anaesthesiologica Scandinavica, 53(2), NICE. (2008). The management of inadvertent perioperative hypothermia in adults. Clinical practice guideline, from NICE. (2008b). Surgical site infection, prevention and treatment of surgical site infection (Vol. CG 74). Storbritania: NHS. Nilsson, U. (2008). The anxiety- and pain-reducing effects of music interventions: a systematic review. AORN Journal, 87(4), 780. Pudner, R., & Ramsden, I. (2010). Nursing the surgical patient. Edinburgh: Elsevier. 500 s Rhodes, L., Miles, G., & Pearson, A. (2006). Patient subjective experience and satisfaction during the perioperative period in the day surgery setting: a systematic review. International Journal of Nursing Practice, 12(4), Rothrock, J. C., McEwen, D. R., & Alexander, E. L. ( Editor)(2011). Alexanders care of the patient in surgery. St. Louis, Mo.: Elsevier Mosby. ( Alle kap untatt kap 3,4 14 og 23) Rørvik, A. K., Sebens, S., & Bagi, P. (2010). Operationssygepleje. København: Dansk Sygeplejeråd. Sollid, S. (2010). Simmulering og akuttmedisin. In K. Aase (Ed.), Pasientsikkerher Teori og praksis i helsevesenet. Oslo: Universitestforlaget. Tanner, J., & Parkinson, H. (2009). Double gloving to reduce surgical cross-infection. Cochrane Database of Systematic Reviews, (3). Retrieved from Tanner, J., Swarbrook, S., & Stuart, J. (2009). Surgical hand antisepsis to reduce surgical site infection. Cochrane Database of Systematic Reviews, (1). Retrieved from Tanner, J., Woodings, D., & Moncaster, K. (2008). Preoperative hair removal to reduce surgical site infection. Cochrane Database of Systematic Reviews, (3). Retrieved from WHO sjekkliste for trygg kirurgi. (2010). 12 s. Retrieved from Anbefalt litteratur Conner, R., & Blanchard, J. (2011). Perioperative standards and recommended practices. Denver, Colo.: AORN. side 9

10 VOP141_1 - Operasjonssykepleie I Hind, M., & Wicker, C. P. (2000). Principles of perioperative practice. Edinburgh: Churchill Livingstone. Høiland, M. (1996)). Operasjonssykepleie i over 40 år. Oslo: Norsk Sykepleierforbund Landsgruppe av operasjonsdsykepleiere. Kap 1 tom kap 9, 12 tom kap 17 Lindwall, L., & Post, I. v. (2000). Perioperativ vård: den perioperativa vårdprocessen. Lund: Studentlitteratur. side 10