Faglig evaluering og bruksområder for makroalge og referanser til tidligere prosjekter.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Faglig evaluering og bruksområder for makroalge og referanser til tidligere prosjekter."

Transkript

1 Stavanger, 2016 Faglig evaluering og bruksområder for makroalge og referanser til tidligere prosjekter. Makroalge er betegnelsen på en flercellet alge som lever i havet. De vokser fra fjæresonen og nedover i sjøsonen, og deles ofte inn i brunalger, rødalger og grønnalger. På verdensbasis produseres det over 15 millioner tonn makroalger, og det er Asia som dominerer denne produksjonen. Det aller meste (rundt 90 prosent) av makroalger som tas opp av havet er dyrket frem på forskjellige sjøbaserte anlegg for makroalgeproduksjon. Størstedelen av produksjonen går til humankonsum der algene er i fersk tilstand, men makroalger har også flere andre bruksområder. Algene inneholder en rekke næringsstoffer som er interessante for industriell utnyttelse. I høstes det årlig tonn makroalger fra ville bestander som i hovedsak går til alginatproduksjon. s høye kompetanse på havbruksteknologi samt vår lange kystlinje gjør dyrking av tare til en svært interessant mulighet med betydelig potensial. I denne rapporten vil vi se på mulige bruksområder for makroalger produsert i, samt samle informasjon om prosjekter og bedrifter som jobber med makroalger. Bruksområder for makroalger 1. Human Konsum Dyrking av makroalger er på verdensbasis i hovedsak til human konsum, og leveres da fersk. Asia står for største delen av denne makroalgedyrking med Kina som ledende innen produksjon. Det er brun- og rødalger som produseres i størst mengde. Flere av artene her har stort vekstpotensial under de rette betingelsene. 2. Energi Makroalger er en velegnet kilde for bioenergi da de inneholder lignin og lite cellulose. Flere av artene er også svært hurtigvoksende. Her er det i hovedsak produksjon av Bioetanol, forbrenning av alger til produksjon av elektrisitet og produksjon av biogass gjennom en anaerobisk nedbrytning av algene. Bruk av makroalger til energiproduksjon er interessant fordi det ikke okkuperer landareal og ikke forbruker ferskvann slik produksjon av annen bioenergi. Produksjon av bioetanol fra dyrket tare vil også kunne gi høyere etanolutbytter pr arealenhet enn produksjon fra mais og sukkerrør. Side 1 av 11

2 3. Ingredienser Alginat Alginat brukes i hovedsak som bindemiddel, og finnes i utallige produkter som vi finner i dagligvarer. I hovedsak er det dette som produseres av makroalger som høstes fra ville bestander her i. Agar Utvinnes fra rødalger, og er mest kjent for sin bruk til næringsemne for dyrking av bakterier og sopp. Agarose (DNA Teknologi) Agarose er et polysakkarid som er isolert fra makroalger, og brukes blant annet i Gel elektroforese for å analysere DNA. Karragenan Utvinnes av rødalger og brukes blant annet som fortykningsmiddel i syltetøy, yoghurt og desserter. 4. Farmasøytisk Flere av makroalgene har spennende forbindelser som har medisinske egenskaper. Men algene er mest brukt til agarose og agar i medisinsk sammenheng. 5. Fôrproduksjon Makroalger kan også være en kilde til råvarer innen fôrproduksjon til diverse husdyr. 6. Til Miljøformål Makroalger har en stor evne til å ta opp næringssalter i havet. Flere arter har også god evne til å binde opp tungmetaller. Det er også vist at enkelte arter kan bryte ned organiske miljøgifter som PCB og PHA. 7. Integrert Havbruk Integrert havbruk er havbruk som samler flere arter på samme lokalitet for å utnytte artenes egenskaper. Det kan for eksempel være en kombinasjon med lakseoppdrett og makroalgeproduksjon der makroalgene bruker de utskilte næringsstoffene fra laksen til egenvekst. 8. Kunstige Rev Kunstige rev er menneskeskapte undervannsstrukturer som i hovedsak brukes til å fremme marint liv på områder med redusert marint liv. Dette kan kombineres med makroalger. Side 2 av 11

3 9. Gjødsel I er tang og tare lenge blitt brukt som jordforbedringsmiddel, og det utvinnes i dag tangmel og andre algeekstrakter til bruk i landbruket. Dyrking av makroalger Det finnes flere ulike måter å dyrke alger på. Det mest vanlige er med forskjellige rep-kulturer der algene henger på rep. Her kan man ha flere lag med makroalger som settes opp etter makroalgens lysbehov. I Bellona sin rapport Dyrking av makroalger av Marius Dalen er det beskrevet og illustrert flere forskjellige måter for taredyrking. Prosjekter De fleste prosjekter som er utført i på makroalger knyttes opp mot temaene energi og produksjon av alginat. Under finner er det satt opp en liste over en del prosjekter som er utført i på makroalger. 1. Ocean Biopower Biofuels from farmed seaweed Prosjektet kartlegger potensialet for bruk av tare til bioetanol. Det er tidligere vist at tarekarbohydratene laminaran og mannitol kan konverteres til etanol med gode utbytter. For maksimal lønnsomhet bør imidlertid alt karbohydrat i planten kunne omformes til etanol. Den største utfordringen er fermentering av alginat til etanol. Hoveddelen av det eksperimentelle arbeidet vil bli rettet mot denne problemstillingen, hvor målet er å utvikle en patenterbar prosess. I tillegg vil muligheter for å øke tilgjengelighet og utbytter ved alternative forbehandlingsmetoder bli undersøkt eksperimentelt, og en økonomisk analyse vil bli utført. En viktig del av prosjektet er også vurdering av prosesser for utnyttelse av ko-produkter og restmateriale. Prosjektleder: Inga Marie Aasen Næringslivet/c o P.A. Bakken/Seaweed Energy Solutions AS Prosjektstatus: Igangsatt Prosjektperiode: /SØR-TRØNDELAG/TRONDHEIM NFR Prosjekt 2. Ocean Biopower - Farming seaweed for energy Prosjektet skal se på mulighetene for å dyrke tare, som råstoff i biodrivstoff. Dette skal gjøres ved å søke etter gode oppdrettslokaliteter for tare. Gode lokaliteter har god tilførsel av næringssalter, optimale strømningsforhold og muligheter for å plassere tareanlegg på stedet. Videre skal det utvikles dyrkingssystemer for tare, som inkluderer både kontrollert kimplanteproduksjon og Side 3 av 11

4 dyrkingssystemer for tare i forskjellige lokaliteter. I prosjektperioden skal det uttestes en demoproduksjon for å beskrive vekst og høstepotensialet. Det skal videre lages et helhetlig produksjonskonsept som inkluderer alle steg i produksjonsprosessen. Sentralt vil det være å etablere en produksjonsplattform som vil betjene alle dyrkingsenhetene og forsyne rå biomasse til foredlingsanlegg. Tilslutt skal det gjennomføres økonomiske analyser for å finne den mest lønnsomme produksjonen, beregne produksjonsvolum, og utnytte biprodukt Prosjektleder: Seaweed Energy Solution SINTEF, NTNU og UMB Prosjektstatus: Igangsatt Prosjektperiode: Trøndelag Prosjektet er støttet av s Forskningsråd 3. From biomass to biogas an integrated approach towards sustainable recovery of energy and nutrients Samarbeidsprosjekt mellom Seaweed Energy Solution AS, UMB, Cambi AS. Prosjektleder: UMB UMB og CAMBI AS Prosjektstatus: Igangsatt Prosjektperiode: Trøndelag Prosjektet er støttet av NFR, Seaweed Energy Solution AS, CAMBI AS og Hafslund 4. Kina - nettverksbygging og utvikling av forskningsprosjekt innen produksjon av makroalger Nettverksbygging og utvikling av forskningsprosjekt innen produksjon av makroalger. Prosjektleder: Åsbjørn Karlsen Bioforsk Nord Prosjektstatus: Avsluttet Prosjektperiode: 2007 Prosjekt støttet av s forskningsråd. 5. Bakteriehemmende forbindelser fra marine alger: Utvikling av miljøvennlige strategier for å kontrollere virulens og begroing Side 4 av 11

5 Marine alger har utviklet en rekke mekanismer for å kunne manipulere sammensetningen av bakterier på overflaten. Forsvarsmekanismene spenner fra fysisk avskalling av overflatelaget til produksjon av antagonistiske metabolitter. Ulike miljøvariable som for eksempel lys vil påvirke metabolitt produksjonen. Flere fenotypiske trekk hos Gram-negative bakterier er regulert via AHL (acylert homoserin lakton) signal system. Signalsystemet synes i særlig grad å regulere uttrykk av gener som er viktige for virulens og kolonisering. Enkelte algearter skiller ut halogenerte furanoner som strukturmessig er svært lik bakterienes signaler. Disse forbindelsene bindes til reguleringsproteiner hos bakteriene og hindrer kommunikasjon og produksjon av relevante genprodukter. Innenfor havbruk ligger det store utfordringer i å finne løsninger på erkjente problemkompleks med opportunistiske bakterier i marin yngelproduksjon og begroing av materialer i sjøvann. Dersom algemetabolitter kan benyttes inn mot bekjempelse av uønskede mikrobielle egenskaper vil dette gi en betydelig miljømessig og økonomisk gevinst. Siden disse stoffene er naturprodukter fra marine organismer vil de kunne ha minimale negative miljøeffekter sammenlignet med kjemikalier som benyttes i dag. Framtidig produksjon av slike kjemikalier vil kunne bli en næring med stort økonomisk potensiale i på bakgrunn av tilgangen på råstoffer eller i form av etablering av bioteknologisk industri. Prosjektleder: Ingrid Salvesen SINTEF Fiskeri og havbruk AS Prosjektstatus: Avsluttet Prosjektperiode: Prosjektet er støttet av s Forskningsråd 6. Energi fra makro alger Prosjektleder: Jon Hovland Hydro Aluminium Forskningssenter Prosjektstatus: Avsluttet Prosjektperiode: Prosjektet er støttet av s Forskningsråd 7. Anvendelse av marin algefiber fra tang og tare Prosjektleder: FMC Biopolymer NOVA Matrix /FMC Biopolymer Prosjektstatus: avsluttet Prosjektperiode: Prosjektet er støttet av s Forskningsråd Side 5 av 11

6 8. Anvendelse og produksjon av biologisk aktive alginater (AKTALG) FMC Biopolymer satser strategisk på alginater som en active pharmnceutical ingredient til farmasøytisk industri. Bioaktive alginater vil også ha potensial innenfor næringsmidler og fôrindustrien. I samarbeid med NTNU, SINTEF og nøkkelkunder (og felles vitenskapelige nettverk) har vi kartlagt viktige sammenhenger mellom alginaters struktur og biologiske aktivitet innen f.eks. imunstimulering. Vi har demonstrert at vi kan produsere slike alginater med nye metoder, men en videreutvikling er nødvendig forut for kommersiell satsing, oppskalering og beslutning om hvilke anvendelser som er aktuelle. For å sikre hurtig kommersialisering har vi parallelle strategier for oppskalert fremstilling av bioaktive alginater fra tare og bakterier. Underveis i produktutviklingen vil biologisk aktivitet til nye produkter bli optimalisert gjennom testing i cellemodeller, i dyreforsøk med sårheling og ved fôring, til sist i human-kliniske modeller. Produkt- og markedsutvikling kommersialisering vil gjøres både på egenhånd og i samarbeid med kunder. Her har man allerede sterke relasjoner, men også nye samarbeidspartnere vil evalueres fortløpende med sikte på hurtig kommersialisering. Prosjektet tilfører flere andre NFRIEU-finansierte prosjekter viktig kunnskap og uunnværlige alginatmaterialer. Vi har et unikt nettverk innen industri og universiteter og prosjektet er viktig for den norske alginatvirksomhetens framtid. Prosjektleder: Olav Gåserød NovaMatrix/FMC Biopolymer Prosjektstatus: Avsluttet Prosjektperiode: Asker/Bærum Prosjektet er støttet av s Forskningsråd 9. Havsalat til human konsum Prosjektet har sett på mulighetene for å dyrke havsalat (Ulva) til humankonsum etter forespørsel fra en bedrift som høster denne algen for salg til diverse restauranter. Økt etterspørsel har ført til at bedriftene ønsker å se på mulighetene for å dyrke havsalaten. Prosjektet har vært et forprosjekt, og det planlegges å sette opp ett større prosjekt for å se på oppskaleringsmuligheter for produksjon av denne algen samt å se på flere markedsmuligheter. Prosjektleder: Yngvar Svendsen IMR/UiB (Rygjabø Fiskerifaglige Senter på Finnøy utfører det praktiske forsøket) Prosjektstatus: Avsluttet Prosjektperiode: Rogaland VRI forprosjekt Side 6 av 11

7 10. Porsangerfjorden tilbake til livet Overordnet prosjekt som blant annet ser på mulighetene for å dyrke tare. Prosjektet er et samarbeid mellom Porsanger Kommune, Holmfjord AS og ZERO der Holmefjord AS har gjort en del forsøk med dyrking av sukkertare. Se link for mer informasjon. 45/Default.aspx Prosjektleder: Prosjektstatus: Prosjektperiode: Holmefjord AS Fiskeriforskning, NIVA Porsanger Prosjektet er støttet av Finnmark Fylkeskommune, Fiskeri- og Kystdepartementet og Miljødepartementet 11. Sukkertareprosjektet Prosjektet har drevet kartlegging av sukkertare på vestlandet og skagerrakkysten. Noen av konklusjonene til prosjektet er at økende sjøtemperatur og for mye næringssalter og partikler er sannsynlige årsaker til at sukkertaren har forsvunnet fra store deler av kysten av Skagerrak og Vestlandet. Mer kan leses her. Prosjektleder: Prosjektstatus: Prosjektperiode: NIVA ved Frithjof Moy NIVA, Havforskningsinstituttet, UiO, UMB, Bioforsk, Agder naturmuseum Metrologiske Institutt avsluttet? Prosjektet er et samarbeid mellom NIVA, Havforskningsinstituttet, UiO, UMB, Bioforsk, Agder naturmuseum, Metrologisk Institutt 12. Prosjekt som skal vurdere potensialet og teknologibehovet for produksjon av tarebiomasse til bioetanol. Prosjektet skal vurdere potensialet og teknologibehovet for produksjon av tarebiomasse til bioetanol. Prosjektleder: SINTEF Fiskeri og Havbruk SINTEF Fiskeri og Havbruk Prosjektstatus: avsluttet? Prosjektperiode: Side 7 av 11

8 Prosjektet er støttet av Statoil Hydro 13. INTEGRATE Strategisk instituttprogram som utreder og studerer taredyrkning som del av integrert havbruk. Her er det blitt gjort en del forsøk med landbasert produksjon av kimplanter på tau for utsett i sjø og dyrkingsforsøk i sjø. Se linken for mer informasjon Prosjektleder: SINTEF Fiskeri og Havbruk SINTEF Fiskeri og Havbruk og NTNU Prosjektstatus:? Prosjektperiode: Prosjektet er finansiert av s Forskningsråd, SINTEF og NTNU. 14. NETALGAE EU prosjekt som har som mål å lage et europeisk nettverk av interessenter innen marin makroalgesektor. Fra er det Bioforsk som er deltakere. En studie av eksisterende praksis i makroalgeindustrien skal brukes for å lage en best practice model og foreslå en framgangsmåte for bærekraftig og lønnsom kommersiell utnyttelse av marine makroalger. Prosjektleder: Bioforsk Bioforsk Prosjektstatus: Startet 2010 Prosjektperiode: Europa Finansiert av Atlantic Area Transnational Programme, ERDF og nasjonal selvfinanisering. 15. Utreding om dyrking og anvendelse av tare, med spesiell fokus på bioenergi i nordområdene Prosjektet har utredet potensialet for dyrking og anvendelse av tare til bioenergi i nordområdene på oppdrag fra Fiskeri- og kystdepartementet. Prosjektet har kartlagt mulige anvendelsesområder for tare og eksisterende nærings- og FoU-aktivitet. Vurdert mulighetsområder for taredyrking i, og gjort et overslag over hva som må til for å lykkes med bioenergiproduksjon fra tare. Prosjektleder: SINTEF SINTEF Prosjektstatus: avsluttet Prosjektperiode: Side 8 av 11

9 Oppskalert produksjon av alginatepiraser og epimerisert alginat Prosjektleder: FMC Biopolymer NOVA Matrix /FMC Biopolymer Prosjektstatus: avsluttet Prosjektperiode: Prosjektet er støttet av s Forskningsråd 16. Bedrifter Det finnes kun ett fåtall bedrifter i som arbeider direkte med makroalger. FMC Biopolymer produserer i hovedsak alginat, og er den klart største av bedriftene. FMC Biopolymer FMC Biopolymer tar imot mesteparten av all tare som høstes i, som gar til produksjon av alginat og alginsyre ved deres fabrikk i Haugesund. Bedriften har også en forskningsavdeling i Drammen. Haugesund (mottak og fabrikk) Drammen Kontaktperson: Jostein Vea Seaweed Energy Solutions Bedrift som har som mål å bygge opp storskalaanlegg for makroalgeproduksjon til energiformål. Bedriften er lokalisert i Trondheim og jobber for tiden med diverse prosjekter for å effektivisere algeproduksjonen. Kontaktperson: Pål Bakken Lysefjorden Forskningsstasjon Lysefjorden forskningsstasjon ser på mulighetene for å bruke «upwelling» av næringssalter til makroalgeproduksjon. Har kjørt test- produksjon av sukkertare sammen med Havforskningsinstituttet. Kontaktperson: Leiv Mortensen Side 9 av 11

10 Kunnskapsmiljøer Det finnes flere miljøer i som har vært involvert i forskjellige prosjekter på makroalger. Under har i vi forsøkt å dra frem de miljøene som har kompetanse på makroalger med hovedvekt på dyrking og utnyttelsespotensial. Det er spesielt SINTEF, Bioforsk og IMR (Havforskningsinstituttet) som synes å være involvert i flest prosjekter. Havforskningsinstituttet Havforskningsinstituttet har spesielt kompetanse på biologi og utbredelse av makroalger i. De har også en del erfaring med dyrkningsforsøk på makroalger. Havforskningsinstituttet har også vært involvert i sukkertareprosjektet. Kontaktpersoner: Vivian Husa, Henning Steen, Frithjof Moy NTNU NTNU har vært deltakende i flere prosjekter knyttet til makroalger til energibruk sammen med SINTEF og bedriften Seaweed Energy Solution. SINTEF Fiskeri og Havbruk SINTEF Fiskeri og Havbruk har gjennomført flere prosjekter på algeproduksjon, og utgreiing om makroalger til energibruk. Kontaktpersoner: Ole Jacob Brock, Kjell Inge Reitan, Aleksander Handå, Silje Forbord, Roger Richardsen, Jorunn Skjermo Universitetet i Oslo. Kontaktperson: Jan Rueness usikker på om han fremdeles jobber her Universitetet i Bergen. Kontaktpersoner: Kjersti Sjøtun IRIS NIVA, NIVA har vært ansvarlig for sukkertareprosjektet i flere år. NINA UMB, involvert i en del prosjekter rundt makroalger til biogass. KLIF Bellona Bellona har skrevet en artikkel på potensialet for dyrking av makroalger i, og hva disse kan utnyttes til. Kontaktpersoner: Marius Dalen Utfordringer med makroalgeproduksjon i Side 10 av 11

11 - Taretråling; Ved de første årene med taretråling i var det en del skepsis blant fiskerne, men taretråling er i dag strengt regulert, med brakklegging av områder 4-5 år etter høste perioden. - Konsesjon på dyrking av makroalger - Finansiering - Gode produksjonsrutiner fra spore til høsteklar makroalge. Biologiske utfordringer ved tare - produksjon Makroalger har en komplisert livssyklus med både et mikroskopisk og et makroskopisk stadium. Dette gjør tare - produksjon utfordrende og kunnskapskrevende der man må ha kunnskap om hele livssyklusen. Teknologiske utfordringer ved dyrking av makroalger har stor kompetanse på havbruksteknologi, og bør ha kompetanse til å starte pilotforsøk på dyrking av tang og tare. De teknologiske utfordringene for taredyrkning blir større om en ønsker å bygge opp produksjonen lenger ut mot havet hvor potensialet for produksjon er enda større enn inne i fjordene våre. Praktiske utfordringer ved utsett og videre - dyrking av makroalger. For å optimaliserer prosessen fra tidlig spore til høsteklar makroalge kreves ulike praktiske prosesser underveis. Overlevelse og vekst hos makroalger plantet på tau (rep) i sjø er særlig påvirket av sol og temperatur(sesong) og andre arter som konkurrerer om territoriet (plassen på tauet). For å oppnå tilfredsstillende vekst er gode produksjonsformer og kontroll rutinger underveis avgjørende. Særlig tidlig fase etter overføring til sjø og røkting i denne perioden er avgjørende for god produksjon. Med vennlig hilsen, Trine L Danielsen, Blue Planet Side 11 av 11

Faglig evaluering av makroalger som marin havbruksart på vestlandet

Faglig evaluering av makroalger som marin havbruksart på vestlandet Blue Planet AS Faglig evaluering av makroalger som marin havbruksart på vestlandet Foto; www.algaebase.org Morten Bergslien og Eivind Helland 01.02.2011 Side 2 av 30 Innhold Forord... 4 Bruksområder for

Detaljer

Hva kan tang og tare brukes til?

Hva kan tang og tare brukes til? Tare- grønn energi fra havet? Seminar hos FKD 25.10.11 Hva kan tang og tare brukes til? Forskningssjef Trine Galloway SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Tang og tare er internasjonale råstoff Kilde: Y Lerat,

Detaljer

Dyrking av tare i IMTA

Dyrking av tare i IMTA Marin Ressursutnyttelse,Tekna 3.1.2012 Dyrking av tare i IMTA Jorunn Skjermo, Silje Forbord, Aleksander Handå, Ole Jacob Broch, Kristine B. Steinhovden, Johanne Arff, Trond Størseth, Stine W. Dahle, Kjell

Detaljer

Dyrking av tare i IMTA

Dyrking av tare i IMTA Marin Ressursutnyttelse,Tekna 3.1.2012 Dyrking av tare i IMTA Jorunn Skjermo, Silje Forbord, Aleksander Handå, Ole Jacob Broch, Kristine B. Steinhovden, Johanne Arff, Trond Størseth, Stine W. Dahle, Kjell

Detaljer

Potensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi

Potensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi Tare grønn energi fra havet, FKD, 25.oktober 2011 Potensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi Jorunn Skjermo 1 Hvorfor bør Norge dyrke tare? SINTEF Seaweed Energy Solutions En biomasse med

Detaljer

Taredyrking som klimatiltak

Taredyrking som klimatiltak Taredyrking som klimatiltak Aleksander Handå SINTEF Fiskeri og havbruk Norsk Senter for Tang og Tare Teknologi 1 Globale utfordringer 2 En ny bioøkonomi "Bioøkonomien omhandler bærekraftig produksjon av

Detaljer

Tare til bioetanol" - hvordan utnytte tare fra IMTA til produksjon av biodrivstof

Tare til bioetanol - hvordan utnytte tare fra IMTA til produksjon av biodrivstof Tare til bioetanol" - hvordan utnytte tare fra IMTA til produksjon av biodrivstof Kjell Inge Reitan, Aleksander Handå, Silje Forbord, Jorunn Skjermo SINTEF Fiskeri & havbruk AS Kan vi utnytte næringssaltene

Detaljer

Rapport. MacroBiomass. En kompetansebase for industriell taredyrking

Rapport. MacroBiomass. En kompetansebase for industriell taredyrking - Åpen Rapport MacroBiomass En kompetansebase for industriell taredyrking Forfatter(e) Jorunn Skjermo Silje Forbord, Aleksander Handå, Ole Jacob Broch, Johanne Arff, Stine Wiborg Dahle, Stein Fredriksen,

Detaljer

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015 Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Politisk forankring BIOENERGI: Regjeringens bioenergistrategi (2008) Adresserte forskningsbehov over et

Detaljer

Søknadsnr Søknadsår 2017 Arkivsak. Kort beskrivelse Er i startgropen med å etablere et aksjeselskap Barents Seaweed (sus)

Søknadsnr Søknadsår 2017 Arkivsak. Kort beskrivelse Er i startgropen med å etablere et aksjeselskap Barents Seaweed (sus) Søknad Søknadsnr. 2017-0003 Søknadsår 2017 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Kommunalt næringsfond Tana Etableringstøtte Kort beskrivelse Er i startgropen med å etablere et aksjeselskap Barents Seaweed

Detaljer

Makroalger som karbonkilde for mikrobiell produksjon av drivstoff og kjemikalier

Makroalger som karbonkilde for mikrobiell produksjon av drivstoff og kjemikalier Makroalger som karbonkilde for mikrobiell produksjon av drivstoff og kjemikalier Inga Marie Aasen SINTEF Materialer og kjemi Teknologi for et bedre samfunn 1 Industriell bioteknologi ved SINTEF Mikrobielle

Detaljer

Konsekvenser av taredyrking på miljøet:

Konsekvenser av taredyrking på miljøet: Temamøte om taredyrking i Trøndelag, 2. juni 2014 Konsekvenser av taredyrking på miljøet: Hvordan kan vi sikre at taredyrking ikke påvirker miljøet negativt? Ole Jacob Broch SINTEF Fiskeri og havbruk AS

Detaljer

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek Ocean Forest Project Et hav av muligheter Annelise Leonczek Globale utfordringer Forurensning Fossil energi må erstattes med fornybar energi! Globale utfordringer Ekstreme værforhold Globale utfordringer

Detaljer

Utvikling av en bærekraftig algenæring i Norge, med vurderinger rundt kommersialisering, markeder og lønnsomhet

Utvikling av en bærekraftig algenæring i Norge, med vurderinger rundt kommersialisering, markeder og lønnsomhet Utvikling av en bærekraftig algenæring i Norge, med vurderinger rundt kommersialisering, markeder og lønnsomhet Tekna Havbruk, NTNU Kursdager 3. januar 2012 Anne Mugaas Om Norges Vel Kunnskap Norges Vel

Detaljer

Rapport. Tilrettelegging for dyrking av butare i Trøndelag. Sluttrapport i prosjekt støttet av VRI-Trøndelag

Rapport. Tilrettelegging for dyrking av butare i Trøndelag. Sluttrapport i prosjekt støttet av VRI-Trøndelag - Åpen Rapport Tilrettelegging for dyrking av butare i Trøndelag Sluttrapport i prosjekt støttet av VRI-Trøndelag Forfatter(e) Jorunn Skjermo Silje Forbord, Kristine B Steinhovden og Aleksander Handå SINTEF

Detaljer

Special Interest Group Seaweed samarbeid for en sterkere makroalgenæring

Special Interest Group Seaweed samarbeid for en sterkere makroalgenæring Special Interest Group Seaweed samarbeid for en sterkere makroalgenæring IBNN's årsmøteseminar 3.juni 2015 Jorunn Skjermo, SINTEF Fiskeri og havbruk AS NSTTT Norsk senter for tang- og tareteknologi Bakgrunn

Detaljer

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett All domestisert oppdrett av dyr skaper påvirkning! Akvatisk mat produksjon har stor potensiale at bli økologisk bærekraftig

Detaljer

Formålene til Norsk Algeforening

Formålene til Norsk Algeforening 29.04.2014 Makroalger på verdensbasis, hva skjer i Norge v/asbjørn Stavland, Norsk Algeforening Marin Arena, Kristiansund 28.04.14 Foto: Seaweed Energy Solutions AS Formålene til Norsk Algeforening Foreningen

Detaljer

Et nytt haveventyr i Norge

Et nytt haveventyr i Norge Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

Modellering av tarebiomasseproduksjon

Modellering av tarebiomasseproduksjon SIG Seaweed dyrkingsteknologi, 28. mai 2015 Modellering av tarebiomasseproduksjon Ole Jacob Broch, S. Forbord, A. Handå, J. Skjermo, K.B. Steinhovden, I.H.Ellingsen SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Hvorfor

Detaljer

Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs?

Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs? Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs? Kjell Inge Reitan kjell.i.reitan@ntnu.no NTNU Institutt for biologi Tema i dag: Akvakultur interaksjon med marin økosystem Avfallsproduksjon

Detaljer

SIG Seaweed Workshop 1. Dyrkingsteknologi

SIG Seaweed Workshop 1. Dyrkingsteknologi SIG Seaweed Workshop 1. Dyrkingsteknologi Clarion Hotel & Congress Trondheim, 28.Mai 2015 NSTTT Norsk senter for tang- og tareteknologi PROGRAM 09:30 Velkommen og kort om status for SIG Seaweed Jorunn

Detaljer

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand Havforskningsinstituttet Et forskningsinstitutt for Nærings- og fiskeridepartementet Med omlag 750 tilsette er Havforskingsinstituttet

Detaljer

KLIMAENDRINGER OG HØSTING AV TARE

KLIMAENDRINGER OG HØSTING AV TARE Nettside: stortare.no KLIMAENDRINGER OG HØSTING AV TARE Råstoffsjef Jostein Vea FMC BioPolymer AS P.O. Box 2045, N-5504 Haugesund, Norge INDUSTRI Norsk stortare er viktigste råstoff for produksjon av alginat

Detaljer

PROMAC. Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking

PROMAC. Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking PROMAC Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking Jorunn Skjermo, Seniorforsker SIG-Seaweed workshop Bakgrunn Makroalger (tang og

Detaljer

SIG Seaweed. Bioøkonomi basert på dyrking og prosessering tang og tare. introduksjon til gruppearbeid v Jorunn Skjermo:

SIG Seaweed. Bioøkonomi basert på dyrking og prosessering tang og tare. introduksjon til gruppearbeid v Jorunn Skjermo: SIG Seaweed 19.september 2014, Rica Hell SIG Seaweed introduksjon til gruppearbeid v Jorunn Skjermo: Bioøkonomi basert på dyrking og prosessering tang og tare 1 En ny bioøkonomi "Bioøkonomien omhandler

Detaljer

RAPPORT OPPDRAGSGIVER(E) Fiskeri- og kystdepartementet GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

RAPPORT OPPDRAGSGIVER(E) Fiskeri- og kystdepartementet GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SFH80 A092036 Åpen RAPPORT Dyrking og anvendelse av tare, med spesiell fokus på bioenergi i nordområdene Aleksander Handå, Silje Forbord, Ole Jacob Broch, Roger Richardsen, Jorunn Skjermo, Kjell Inge Reitan

Detaljer

Marine ressurser et kjempepotensial for Norge

Marine ressurser et kjempepotensial for Norge Tareseminar: Marine ressurser et kjempepotensial for Norge Vegar Johansen Administrerende direktør SINTEF Fiskeri og havbruk AS Møte med næringskomiteen på Stortinget, 14. april 2015 1 Etter foredraget

Detaljer

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015. Company proprietary and confiden0al

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015. Company proprietary and confiden0al Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015 1 Biogass - et vik/g klima/ltak Miljøkrisen som truer kloden må løses. Raskt! Samtidig trenger vi mer energi. Produksjonen av mat må øke. Vi har

Detaljer

Hvordan kan norsk husdyrproduksjon bidra til mer bærekraftig mat?

Hvordan kan norsk husdyrproduksjon bidra til mer bærekraftig mat? Hvordan kan norsk husdyrproduksjon bidra til mer bærekraftig mat? Frokostseminar 30 oktober, 2015 Margareth Øverland, NMBU NMBU, Ås, 03.09.2015 Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling

Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling Verdiskapingsforum, UiS, 27.april Anne K Fahlvik, divisjonsdirektør innovasjon Forskningsrådets strategi 2015-2020 Forskning for

Detaljer

Satsing på ren energi framover

Satsing på ren energi framover Satsing på ren energi framover Trond Værnes og Andreas Bratland FKD 25. oktober 2011 Grunnlaget for en styrket bio-satsing Regjeringens bioenergistrategi (2008) Adresserte forskningsbehov over et bredt

Detaljer

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (Bio)teknologiske utfordringer i produksjon av bioetanol

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (Bio)teknologiske utfordringer i produksjon av bioetanol (Bio)teknologiske utfordringer i produksjon av bioetanol Vincent Eijsink & Svein Horn Universitet for Miljø- og Biovitenskap, Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap http:///ikbm/ http://pep.umb.no

Detaljer

"Grønne laksekonsesjoner" med Integrert havbruk?

Grønne laksekonsesjoner med Integrert havbruk? "Grønne laksekonsesjoner" med Integrert havbruk? Aleksander Handå, PhD Forskningsleder Aleksander.handa@sintef.no, 1 "Grønne laksekonsesjoner" Skjerpede miljøkrav 1. Rømming og genetiske effekter 2. Avfall

Detaljer

5.1 Visjon. videreutvikling av en stor havbruksnæring. Motivasjonen for å tilrettelegge for en ekspansiv utvikling er basert på erkjennelsen om at:

5.1 Visjon. videreutvikling av en stor havbruksnæring. Motivasjonen for å tilrettelegge for en ekspansiv utvikling er basert på erkjennelsen om at: S I D E 3 8 H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø 5.1 Visjon Tromsø kommune er en mangfoldig og stor havbrukskommune. Det noe unike gjelder nærheten til FoU miljøer og det faktum at nesten samtlige

Detaljer

Grønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land?

Grønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land? Grønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land? Tema i dag: Akvakultur interaksjon med marin økosystem Kjell Inge Reitan, Olav Vadstein og Yngvar Olsen Avfallsproduksjon

Detaljer

Dyrking av tare i IMTA

Dyrking av tare i IMTA Dyrking av tare i IMTA Aleksander Handå, Ole Jacob Broch, Silje Forbord, Jorunn Skjermo Årsmøte Norsk algeforening, Bergen 23. mai 2013 Næringsstoffer fra lakseoppdrett som ressurs i IMTA? Fôr (100% N)

Detaljer

Norges Vel, Bioforsk og Bellona ønsker velkommen til. Alger 2012. 23.-24. mai 2012 på Rica Hotel Bodø

Norges Vel, Bioforsk og Bellona ønsker velkommen til. Alger 2012. 23.-24. mai 2012 på Rica Hotel Bodø Norges Vel, Bioforsk og Bellona ønsker velkommen til Alger 2012 23.-24. mai 2012 på Rica Hotel Bodø Onsdag 23.05.12 10.00 Registrering 11.00 Lunsj 11.45 Velkommen og bakgrunn for konferansen. Hvorfor bør

Detaljer

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Fiskeri- og Kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.03.09 Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Oppdrettsnæringen

Detaljer

OCEAN FOREST ANNO 2016

OCEAN FOREST ANNO 2016 OCEAN FOREST ANNO 2016 Ved Solveig van Nes, Leder Havbruk, Bellona I takt med en eksplosiv befolkningsvekst øker det globale behovet for mat og ren og fornybar energi. I Ocean Forest ser vi på de unike

Detaljer

Tiger Tre på tanken! Saltsmeltepyrolyse av biomasse.

Tiger Tre på tanken! Saltsmeltepyrolyse av biomasse. Tiger Tre på tanken! Saltsmeltepyrolyse av biomasse. Heidi S. Nygård, PhD-student (heidi.nygard@umb.no) Samling i Energinettverket, Jægtvolden Fjordhotel Fredag 9. september 2011 Bakgrunn 2003 2006 Høgskolen

Detaljer

Taredyrking Muligheter, utfordringer og suksessfaktorer

Taredyrking Muligheter, utfordringer og suksessfaktorer Taredyrking Muligheter, utfordringer og suksessfaktorer Forskningsleder Aleksander Handå SINTEF Fiskeri og havbruk Norsk Senter for Tang og Tare Teknologi 1 Presentasjon Norsk senter for tang- og tareteknologi

Detaljer

Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden. Stein Fredriksen Universitetet i Oslo

Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden. Stein Fredriksen Universitetet i Oslo Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden Stein Fredriksen Universitetet i Oslo Ekspertgruppen Kjersti Sjøtun (Universitetet i Bergen) Hartvig

Detaljer

Rapport. Tilrettelegging for dyrking av butare i Trøndelag. Sluttrapport i prosjekt støttet av VRI-Trøndelag

Rapport. Tilrettelegging for dyrking av butare i Trøndelag. Sluttrapport i prosjekt støttet av VRI-Trøndelag - Åpen Rapport Tilrettelegging for dyrking av butare i Trøndelag Sluttrapport i prosjekt støttet av VRI-Trøndelag Forfatter(e) Jorunn Skjermo Silje Forbord, Kristine B Steinhovden og Aleksander Handå SINTEF

Detaljer

Marin Overvåking Rogaland. Blue Planet Morten Bergslien

Marin Overvåking Rogaland. Blue Planet Morten Bergslien Blue Planet Morten Bergslien Blue Planet Etablert i 2004 Nettverksorganisasjon non profit Eid av bedrifter og organisasjoner med felles interesse for sjømatindustrien 2 faste ansatte Eivind Helland (Daglig

Detaljer

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten 16.06.2015 Borregaard er globalt ledende innen biobaserte

Detaljer

Smart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika. av Bjørn Aspøy

Smart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika. av Bjørn Aspøy Smart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika av Bjørn Aspøy 1 Historie Smart Farm ble etablert i 2001 og har sitt kontor i Stavanger hvor det er lang erfaring og høy kompetanse innen akvakultur utvikling.

Detaljer

Nye norske biogassprosjekter samordnet i verdikjeden råvare til gjødselprodukt. Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør

Nye norske biogassprosjekter samordnet i verdikjeden råvare til gjødselprodukt. Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør Nye norske biogassprosjekter samordnet i verdikjeden råvare til gjødselprodukt Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør Biogass i Norge hva skjer? Oslo, 29. mars 2011 Bioforsk Norsk institutt for skog og

Detaljer

CO 2 to Bio. CO 2 som en ressurs for dyrking av nytt bioråstoff

CO 2 to Bio. CO 2 som en ressurs for dyrking av nytt bioråstoff CO 2 to Bio CO 2 som en ressurs for dyrking av nytt bioråstoff Samrådsmøte med Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen Norsk Sjømatsenter, 17.april 2012 Hans Kleivdal, forskningsleder Uni Research,

Detaljer

KOMPETANSEMEGLING. Rollen Kommunikasjon Arbeidsmetodikk Utfordringer. Morten Bergslien

KOMPETANSEMEGLING. Rollen Kommunikasjon Arbeidsmetodikk Utfordringer. Morten Bergslien KOMPETANSEMEGLING Rollen Kommunikasjon Arbeidsmetodikk Utfordringer Morten Bergslien Organisering VRI Rogaland Prosjektleder er Rogaland Fylkeskommune Innsatsområder Teknologi med fremtid Verdikjede mat

Detaljer

Vedlegg 1: Behovet for søknaden

Vedlegg 1: Behovet for søknaden Vedlegg 1: Behovet for søknaden Engesund Fiskeoppdrett As har fått innvilget FoU tillatelse for dyrking av tare og laks som del av FoU prosjektet Tarelaks hvor Møreforskning er forsknings partner. Prosjektet

Detaljer

Regionalt Forskningsfond Midt-Norge

Regionalt Forskningsfond Midt-Norge Regionalt Forskningsfond Midt-Norge Informasjonsmøte i Stiklestad 31. august 2010 Lars E. Onsøyen Sekretariatsleder Jeg skal snakke om: Innsatsområder og prosjekttyper generelt Utlysningen med søknadsfrist

Detaljer

SINTEF Fiskeri og havbruk

SINTEF Fiskeri og havbruk SINTEF Fiskeri og havbruk Europas ledende teknologiske forskningsmiljø rettet mot fiskeri og havbrukssektoren SINTEF Fiskeri og havbruk AS 8 Vi står foran et hav av muligheter. Vår kunnskap og vår erfaring

Detaljer

Alternative fôrråstoffer er bioprospektering løsningen?

Alternative fôrråstoffer er bioprospektering løsningen? Alternative fôrråstoffer er bioprospektering løsningen? trine.galloway@sintef.no FHL Midtnorsk Havbrukslag sin årssamling, 2.-3. mars 2010 SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Hva er (marin) bioprospektering?

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Hvordan kan biogassforskning bidra til bedre utnytting av biogassreaktorer? Tormod Briseid, Bioforsk John Morken, IMT

Hvordan kan biogassforskning bidra til bedre utnytting av biogassreaktorer? Tormod Briseid, Bioforsk John Morken, IMT Hvordan kan biogassforskning bidra til bedre utnytting av biogassreaktorer? Tormod Briseid, Bioforsk John Morken, IMT Fag- og prosjektområder Forbehandling og blandinger av substrater Mikrobiologi Reaktortyper

Detaljer

Tang og taredyrking; en industri som kan brukes til "alt"

Tang og taredyrking; en industri som kan brukes til alt Tang og taredyrking; en industri som kan brukes til "alt" Forskningsleder Aleksander Handå SINTEF Fiskeri og havbruk Norsk Senter for Tang og Tare Teknologi 1 Presentasjon Norsk senter for tang og tareteknologi

Detaljer

Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess

Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess Adm.dir. Per Olav Skjervold, EWOS Innovation Cermaq worldwide Fiskefôr EWOS Oppdrett Mainstream Canada Scotland Norway Forskning og utvikling

Detaljer

Nye muligheter i havet. Edel O. Elvevoll Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi ved Universitetet i Tromsø

Nye muligheter i havet. Edel O. Elvevoll Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi ved Universitetet i Tromsø Nye muligheter i havet Edel O. Elvevoll Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi ved Universitetet i Tromsø Tidshorisont og muligheter spådommer? Utvikling av industri inn i (fremtidens) bioøkonomien

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato SINTEF Ocean Deres ref Vår ref Dato 17/438-6 14.03.17 Søknad om dispensasjon fra akvakulturloven for prøvedyrking av tare Vi viser til henvendelse mottatt 19. januar 2017 hvor Sintef Ocean søker om at

Detaljer

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning Oddvar Longva NGU Undervannslandskap Sokkel; rolig landskap - dype renner og grunne banker SENJA Kyst og fjord; kupert og komplekst

Detaljer

Rapport fra møte angående IMTA, polykultur og lovverket

Rapport fra møte angående IMTA, polykultur og lovverket Rapport fra møte angående IMTA, polykultur og lovverket Tilstede: Eva-Mari Rahkola (Norges Vel), Bjørn Aspøy (Smart Farm), Mads van Deurs (Smart Farm), Brynjar Berg (Lysefjorden skjell og kråkeboller),

Detaljer

HAVBASERT FISKEOPPDRETT

HAVBASERT FISKEOPPDRETT HAVBASERT FISKEOPPDRETT et eksempel på samspill mellom havbruks- og oljeindustrien Manifestasjon Trondheim 8.9.2015 Gunnar Myrebøe Havbasert Fiskeoppdrett - utgangspunkt FNs matvareorganisasjon FAO; -

Detaljer

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013 CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013 CO 2 to Bio integrering av verdikjeder Hva? CO 2 Fanget CO 2 O 2 Raffineri TCM CO 2 Restvarme Hvorfor? Hvordan?

Detaljer

Bioenergilandslaget strukturert forskning for å nå 14 TWh-målet

Bioenergilandslaget strukturert forskning for å nå 14 TWh-målet Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør LMDs konferanse om klima og landbruk, Gardermoen 2.-3. juni 2009 Bioenergilandslaget strukturert forskning for å nå 14 TWh-målet En historie om en bioenergi-drøm og

Detaljer

Myter og fakta om biodrivstoff

Myter og fakta om biodrivstoff Myter og fakta om biodrivstoff Erfaringsseminar Klimasmart bruk av drivstoff i landbruket Kåre Gunnar Fløystad, Fagsjef i ZERO 11. august Bioenergi Hovedfordeler Reduksjon i klimagassutslipp Tilgang til

Detaljer

Kyst- og Havnekonferansen, okt 2012, Honningsvåg

Kyst- og Havnekonferansen, okt 2012, Honningsvåg Kyst- og Havnekonferansen, 17. 18.okt 2012, Honningsvåg Kystsoneplanen som konfliktminimerer og næringsutviklingsverktøy Marit Bærøe, Regionsjef FHL Nordnorsk havbrukslag Disposisjon Kort om produksjon

Detaljer

Prolog. Stein Fredriksen. Biologisk Institutt. Universitetet i Oslo

Prolog. Stein Fredriksen. Biologisk Institutt. Universitetet i Oslo Prolog. Stein Fredriksen Biologisk Institutt Universitetet i Oslo Er forskningsmålene nådd innen delprogram A? Våre marine økosystemer Fokus på bentos Hovedmål: Å framskaffe ny viten om økosystemers struktur,

Detaljer

Marine næringer i Nord-Norge

Marine næringer i Nord-Norge Marine næringer i Nord-Norge - mulig fremtidig verdiskaping Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Fiskeri og havbruk Presentert på "Framtid i Nord kunnskapsinnhenting om økt verdiskaping" Tromsø 27.juni 2013

Detaljer

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen FHFS prioriteringer i 2013 og fremover Arne E. Karlsen Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Styre 2013 Jan Skjærvø (styreleder) Irene Heng Lauvsnes (1. nestleder) Rolf

Detaljer

BIODRIVSTOFF OG MATVARESIKKERHET, SYSSELSETTING I LANDBRUKET OG ANDRE EFFEKTER

BIODRIVSTOFF OG MATVARESIKKERHET, SYSSELSETTING I LANDBRUKET OG ANDRE EFFEKTER BIODRIVSTOFF OG MATVARESIKKERHET, SYSSELSETTING I LANDBRUKET OG ANDRE EFFEKTER TEMPO konferanse 20. mars 2012 Erik Trømborg Institutt for naturforvaltning, UMB TEMA Hvorfor biodrivstoff? Fordeler og ulemper

Detaljer

Ressursutnyttelse i norsk lakseoppdrett i 2010

Ressursutnyttelse i norsk lakseoppdrett i 2010 Ressursutnyttelse i norsk lakseoppdrett i 2010 Trine Ytrestøyl, Gerd Marit Berge, Mette Sørensen, Turid Synnøve Aas, Magny Thomassen, Bjarne Hatlen, Bente Ruyter, Torbjørn Åsgård (Nofima) Erik Skontorp

Detaljer

Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking

Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking Møteplass Marin Fremtidens fiskerinæring Bergen 5 des 2011 Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking Reidar Toresen Framtidige utfordringer Innen overvåking

Detaljer

Akvakultur av tare og IMTA Fiskeri- og kystdepartementets rolle

Akvakultur av tare og IMTA Fiskeri- og kystdepartementets rolle Akvakultur av tare og IMTA s rolle Marius Dalen Stavanger 27. september 2013 TEMA Akvakultur av tare Politiske signaler Regelverk og saksgang Forskriftsendring Status i dag IMTA Grønne konsesjoner Kort

Detaljer

Fremtiden skapes nå! Teknologi for et bedre samfunn

Fremtiden skapes nå! Teknologi for et bedre samfunn Fremtiden skapes nå! Forskningsmiljøenes bidrag og rolle i klimakampen? Hva er fremtidens energikilder? Hva er utfordringene knyttet til å satse fornybart? Unni Steinsmo Konsernsjef, SINTEF Natur og ungdom

Detaljer

Norsk Skogforum - 2012. heading

Norsk Skogforum - 2012. heading Norsk Skogforum - 2012 heading Hva utfordrer Norsk treforedlingsindustri, hvilke strategiske trekk blir gjort og hva er konsekvensene for virkes-markedet? Agenda Borregaaard kort Utfordringer for norsk

Detaljer

Internasjonalt samarbeid på forskning på torsk. Ole Torrissen

Internasjonalt samarbeid på forskning på torsk. Ole Torrissen Internasjonalt samarbeid på forskning på torsk Ole Torrissen Startet torskeoppdrettet i 2001? 1866 G.O. Sars klekte torsk 1885 G.M. Dannevig bygde Flødevigen Havbeite av torsk fram til 1970 1880 Klekkerier

Detaljer

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder av Bjørn Aspøy 1 Historie Smart Farm ble etablert i 2001 og har sitt kontor i Stavanger hvor det er lang erfaring og høy kompetanse innen akvakultur

Detaljer

Makroalger slik skapes kyst-norges nye store næring. Marin Arena, Kristiansund 28.april 2014. Råstoffsjef Ole Damm Kvilhaug

Makroalger slik skapes kyst-norges nye store næring. Marin Arena, Kristiansund 28.april 2014. Råstoffsjef Ole Damm Kvilhaug Makroalger slik skapes kyst-norges nye store næring Marin Arena, Kristiansund 28.april 2014. Råstoffsjef Ole Damm Kvilhaug Tare vår nye store kystnæring? I rapporten VERDISKAPING BASERT PÅPRODUKTIVE HAV

Detaljer

Litt om biogass. Tormod Briseid, Bioforsk

Litt om biogass. Tormod Briseid, Bioforsk Litt om biogass Tormod Briseid, Bioforsk Hva kjennetegner biogassprosessen? Biogassprosessen er en biologisk lukket prosess hvor organisk materiale omdannes til biogass ved hjelp av mikroorganismer. Biogassprosessen

Detaljer

ALSMAK ALger: Sunn MAt fra Kysten. RFF forprosjekt Lise Chapman, Pierrick Stévant 29. 04. 2014

ALSMAK ALger: Sunn MAt fra Kysten. RFF forprosjekt Lise Chapman, Pierrick Stévant 29. 04. 2014 ALSMAK ALger: Sunn MAt fra Kysten RFF forprosjekt Lise Chapman, Pierrick Stévant 29. 04. 2014 Alger til mat Foto: Fremtidens Mat Lang tradisjon i asiatisk mat-kultur og i mindre grad i Island, Irland,

Detaljer

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Ren Borgundfjord Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Introduksjon Prosjektet er del-finansiert av klima- og forurensningsdirektoratet. Stillingen er underlagt Ålesund kommune. Prosjektperiode

Detaljer

Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse?

Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse? Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse? 45 laksebestander i Norge er utryddet Ca. 150 av 401 gjenværende bestander er truede, sårbare eller svake Beregnet innsig

Detaljer

Menneskene har fra tidenes

Menneskene har fra tidenes Havet som medisinskap og energireserve Robert A. Johansen og Kjersti Lie Gabrielsen Havet har alltid vært et skattkammer for Norge. Fiskeriene, petroleumsvirksomhet og akvakultur har gjort landet velstående.

Detaljer

FoU-virkemidler for skognæringen. Petter Nilsen

FoU-virkemidler for skognæringen. Petter Nilsen FoU-virkemidler for skognæringen Petter Nilsen Forskjellige programmer som støtter FoU rettet mot «Skognæringen»: BIONÆR - bærekraftig verdiskaping i mat- og biobaserte næringer BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena

Detaljer

Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008

Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008 Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008 Liv B. Ulriksen Adm. Dir Nofima Marin Akvaforsk Fiskeriforskning Matforsk Norconserv 2008 Fusjon Hovedkontor Tromsø

Detaljer

Fra ide til virkelighet. NYTT BYGG FOR FORSKING OG UTVIKLING FOR MÅLTIDSNÆRINGEN

Fra ide til virkelighet. NYTT BYGG FOR FORSKING OG UTVIKLING FOR MÅLTIDSNÆRINGEN Fra ide til virkelighet. NYTT BYGG FOR FORSKING OG UTVIKLING FOR MÅLTIDSNÆRINGEN Bidragsytere: Stiftelsen Norconserv ipark Eiendom Rogaland Fylkeskommune Fiskeri- og Kystdepartementet Nofima Norconserv

Detaljer

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten 09.09.2015 Borregaard er globalt ledende innen biobaserte kjemikalier Høy råvareutnyttelse

Detaljer

Havromsteknologi. Frode Iglebæk. Impello Management AS. 10. juni 2015 I M P E L L O. Impello Management AS

Havromsteknologi. Frode Iglebæk. Impello Management AS. 10. juni 2015 I M P E L L O. Impello Management AS Havromsteknologi Frode Iglebæk Impello Management AS 10. juni 2015 1 Havrommet består av: Havets overflate Havdypene Geologiske formasjoner på havbunnen 2 Havrommet Havene dekker 2/3 av jordoverflaten 80

Detaljer

Marin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland

Marin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland Marin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland 05.02.2014 Blue Planet AS Forretningsområder Miljø og bærekraft Forretningsutvikling Konsumentbehov Klyngeutvikling Konsulent virksomhet Agenda Gjennomgang

Detaljer

OPPSUMMERING WORKSHOP TØRKING AV MARINT RÅSTOFF ÅLESUND 17 FEBRUAR 2016

OPPSUMMERING WORKSHOP TØRKING AV MARINT RÅSTOFF ÅLESUND 17 FEBRUAR 2016 OPPSUMMERING WORKSHOP TØRKING AV MARINT RÅSTOFF ÅLESUND 17 FEBRUAR 2016 FAGLIGE INNLEGG 1. Innledning, Ola Ween, Møreforsking AS Pekte på behov i den biomarin klyngen. Hovedhensikt med workshopen er sondering

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

SVANØY HAVBRUK AS 988718181 - SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPDRETT AV REGNBUEØRRET TIL FORSKNINGSFORMÅL - TILSAGN

SVANØY HAVBRUK AS 988718181 - SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPDRETT AV REGNBUEØRRET TIL FORSKNINGSFORMÅL - TILSAGN Svanøy Havbruk AS Saksbehandler: Anita Sagstad Telefon: 48290259 Seksjon: 6914 SVANØYBUKT Vår referanse: 14/13879 Att: vaagen@svanoyhavbruk.no Utredningsseksjonen Deres referanse: Vår dato: 26.06.2015

Detaljer

Kunnskap om fremtidens vannforvaltning, 15. april 2009: Pågående relevante FoU-aktiviteter for helhetlig vannforvaltning i Norge og Europa

Kunnskap om fremtidens vannforvaltning, 15. april 2009: Pågående relevante FoU-aktiviteter for helhetlig vannforvaltning i Norge og Europa Kunnskap om fremtidens vannforvaltning, 15. april 2009: Pågående relevante FoU-aktiviteter for helhetlig vannforvaltning i Norge og Europa Per Backe-Hansen Forskning relevant for vannforvaltning i Forskningsrådet

Detaljer

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Havbruk og forvaltning i Tysfjorden Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Nordlaks - from the clear arctic waters of Norway Lokalt eid havbrukskonsern Familieselskap grunnlagt i 1989 av

Detaljer

9 milliarder mennesker i 2050! Mat og energi behov økning, henholdsvis 70% og 100%

9 milliarder mennesker i 2050! Mat og energi behov økning, henholdsvis 70% og 100% 9 milliarder mennesker i 2050! Mat og energi behov økning, henholdsvis 70% og 100% Årlig fangst på 140 millioner tonn villfisk 68% av fiskemel og 87% fiskeoljen - går til akvakultur produksjon Norsk laksenæring

Detaljer

Hvordan Nofima samarbeider med bedrifter i bransje-orienterte prosjekter

Hvordan Nofima samarbeider med bedrifter i bransje-orienterte prosjekter Hvordan Nofima samarbeider med bedrifter i bransje-orienterte prosjekter Collective Research/Research for SME assosiations v/sveinung Grimsby, Nofima Mat Fakta om Nofima Etablert 1. januar 2008 Omfatter

Detaljer

Et innovasjonsprogram for landbruket

Et innovasjonsprogram for landbruket Et innovasjonsprogram for landbruket Røros, 15. oktober 2014 Trøndelagsregionen må stå sammen når det gjelder strategisk næringsutvikling. Vi må komme over i et mer samlet og langsiktig perspektiv i stedet

Detaljer

Velkommen! Den første konferansen om klimaet og fiskeri- og havbruksnæringen. SINTEF Fiskeri og havbruk NINA - Veterinærinstituttet

Velkommen! Den første konferansen om klimaet og fiskeri- og havbruksnæringen. SINTEF Fiskeri og havbruk NINA - Veterinærinstituttet Velkommen! Velkommen til to dager der vi setter søkelys på klimaendringene og hvilke utfordringer og muligheter de kan ha for fiskeri- og havbruksnæringen i Norge Den første konferansen om klimaet og fiskeri-

Detaljer

Stortare: Det grønne skiftet i praksis. Stortinget, 14. april 2015 Trond Helgerud

Stortare: Det grønne skiftet i praksis. Stortinget, 14. april 2015 Trond Helgerud Stortare: Det grønne skiftet i praksis Stortinget, 14. april 2015 Trond Helgerud Bærekraftig utnyttelse av fornybare ressurser: Utvikle produkter som bedrer livet for den enkelte og som skaper store verdier

Detaljer