Utvalg: Komité for barnehage, skole og voksenopplæring Møtested: Flatholmen - Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 18:00

Transkript

1 Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Komité for barnehage, skole og voksenopplæring Møtested: Flatholmen - Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 18:00 Forfall meldes på tlf til Eva Swane som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Fellesorientering kl i Kantina: Geir Henning Waagsnes fra Friluftsrådet Sør orienterer om rådets arbeid spesielt i Risør kommune. Orienteringer: Skolens dag Oppvekstplanen Informasjon fra rådmannen Eventuelt -1-

2 Saksnr PS 10/15 Innhold Godkjenning av protokoll fra møte i Komite for barnehage, skole og voksenopplæring PS 11/15 Forslag til skolerute for skoleårene og PS 12/15 PS 13/15 Endring av timetallet - styrking av fag Skolemat - gratis tilbud til elever -2-

3 RISØR KOMMUNE Enhet for støttefunksjoner Arkivsak: 2011/ Arkiv: 033 Saksbeh: Eva Swane Dato: Godkjenning av protokoll fra møte i Komite for barnehage, skole og voksenopplæring Utv.saksnr Utvalg Møtedato 10/15 Komité for barnehage, skole og voksenopplæring Rådmannens innstilling: Protokoll fra møte i Komite for barnehage, skole og voksenopplæring godkjennes. -3-

4 RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2006/ Arkiv: B06 Saksbeh: Odd Harald Jakobsen Dato: Forslag til skolerute for skoleårene 2016 /17 og 2017/18 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 11/15 Komité for barnehage, skole og voksenopplæring Bystyret Rådmannens innstilling: Framlagte forslag til skolerute for grunnskolen for skoleårene 2016/17 og 2017/18 vedtas som skolerute for Risør kommune. Skolerute 2016/17 Høst 2016 Tekst Skoledager August Skolestart torsdag 18.aug 10 September 22 Oktober Høstferie uke 10. Fri fred. 21.okt. 15 November 22 Desember Siste skoledag før jul tirsd. 20.des. 14 Våren 2017 Januar Skolestart 3.januar 21 Februar Vinterferie uke 8 15 Mars 23 April Påskeferie april 13 Mai Fri mand.1.,onsd.17.,torsd.25. og fred.26.mai 19 Juni Siste skoledag fred. 23.juni 16 Sum skoledager skoleåret Skolerute 2016/17 Høst 2016 Tekst Skoledager August Skolestart torsdag 17. august 11 September 21 Oktober Høstferie uke 40. Fri fred. 20.okt (Sørlandske lærerstevne) 16 November 22 Desember Siste skoledag før jul torsd. 21.des. 15 Våren 2017 Januar Skolestart torsd. 4.januar 20 Februar Vinterferie uke 8 15 Mars Påskeferie fom. mand.26.april 17 April Påskeferie tom. tirsd. 3. april 19 Mai Fri torsd.1.,torsd.1.,fred.12.,onsd.17. og mand.21.mai 18 Juni Siste skoledag fredag 22.juni 16 Sum skoledager skoleåret

5 Kort resymé Skoleruta skal være en kommunal forskrift (oppll 2-2) som bestemmer fordeling av 190 skoledager i skoleåret for elevene i grunnskolen innenfor en ramme på 45 sammenhengende uker i skoleåret. Fylkesmannen sender ut forslag til skolerute. Saksopplysninger Skoleruta er for elevene i grunnskolen og angir fordeling av skoledager i løpet av skoleåret. Rammer for skoleåret er regulert i opplæringsloven (oppll) 2-2. Ettersom skoleruta er for elevene, er ikke lærernes planleggingsdager (6) en del av den offisielle skoleruta. Vi ønsker imidlertid å tidfeste lærernes planleggingsdager i løpet av skoleåret og legger dette inn som et administrativt tillegg til skoleruta. Fordeling av kurs- og planleggingsdager for lærerne fordeles i samarbeid med skolene. Økonomi Fylkesmannens forslag til skolerute er et felles omforent forslag mellom KS Agder og fylkesmannen i både Aust- og Vest-Agder. Avvik fra fylkesmannens forslag, kan selvsagt gjøres ettersom det er den enkelte kommune selv som bestemmer skoleruta. Imidlertid vil et avvik fra fylkesmannens forslag medføre ekstra skysskostnader for den enkelte kommune. Slike ekstra skysskostnader refunderes ikke av Fylkeskommunen. Rådmannens konklusjon Ettersom lokale varianter av skoleruta vil medføre til dels store kommunale kostnader i forbindelse med skyss, anbefales det å følge Fylkesmannens forslag til skolerute for skoleårene 2016/17 og 2017/

6 RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2015/426-0 Arkiv: B15 Saksbeh: Odd Harald Jakobsen Dato: Endring av timetallet - styrking av fag Utv.saksnr Utvalg Møtedato 12/15 Komité for barnehage, skole og voksenopplæring Bystyret Rådmannens innstilling: Den ordinære fag- og timefordelingen ved grunnskolene i Risør endres fra og med skoleåret 2015/16, ved å redusere timetallet i øvrige fag for å styrke timetallet i matematikk og naturfag. Organiseringen på den enkelte skole gjøres slik en finne det mest hensiktsmessig. Kostnadene for 2015 dekkes innenfor skolenes rammer. Endring i fag- og timefordelingen blir som følgende. Endringer årstimetall 1.-4.tr. Fag Ordinær Nytt timetall Merknad Matematikk Økes m/53 årstimer Naturfag - Ses i sammenheng med matematikk Øvrige fag Reduksjon med 53 årstimer Endringer årstimetall 5.-7.tr. Fag Ordinær Nytt timetall Merknad Matematikk Økes med 42 årstimer Naturfag - Ses i sammenheng med matematikk Øvrige fag Reduksjon med 42 årstimer Endringer årstimetall tr. Fag Ordinær Nytt timetall Merknad Matematikk Økes med 58 årstimer 1) Naturfag Økes med 45 årstimer Øvrige fag Reduksjon med 103 årstimer 1) Fordeling mellom matematikk og naturfag er gjort forholdsmessig -6-

7 Kort resymé I henhold til diskusjon og drøfting i skolene og i komiteen, ønsker en å styrke undervisningen i realfag, spesielt i matematikk på alle trinn i grunnskolen. Saksopplysninger Sitat Udir : Fra og med skoleåret kan skoleeier omdisponere inntil 5% av timetallet i fag til andre fag.det innebærer at den nasjonale fag- og timefordelingen for trinn vil være veiledende for inntil 5% av timene. Omdisponeringen av timer mellom fag kan likevel bare skje innenfor de enkelte hovedtrinnene ( 1.-4.tr., 5.-7.tr. og tr.) Hvis skoleeier benytter seg av muligheten for å omdisponere inntil 5% av timene i fagene, skal den endrede fag- og timefordelingen fastsettes som en lokal forskrift. Sitat slutt. I forhold til målet om å satse på styrking av realfag spesielt matematikk ligger det i denne bestemmelsen fra Udir (Utdanningsdirektoratet) muligheten for å gjøre det. Regelen gir selvsagt tillatelse til styrking av alle fag ved bruk av 5%-regelen, men i vår sammenheng kan dette benyttes til styrking av matematikk/naturfag på alle trinn i grunnskolen. Ordinær fag- og timefordeling for elever på trinn skoleåret Fag/trinn (timer) trinn trinn Sum trinn trinn Sum grunnskole RLE Norsk Matematikk Naturfag Engelsk Fremmedspråk / språklig fordypning Samfunnsfag Kunst og håndverk Musikk Mat og helse Kroppsøving Valgfag Utdanningsvalg Elevrådsarbeid Fleksibel time Fysisk aktivitet Samlet minstetimetall Dersom årstimetallet i alle fag, unntatt matematikk og naturfag reduseres med 5%, vil dette forholde seg slik: -7-

8 Endringer årstimetall 1.-4.tr. Fag Ordinær Nytt timetall Merknad Matematikk Økes m/53 årstimer Naturfag - Ses i sammenheng med matematikk Øvrige fag Reduksjon med 53 årstimer Endringer årstimetall 5.-7.tr. Fag Ordinær Nytt timetall Merknad Matematikk Økes med 42 årstimer Naturfag - Ses i sammenheng med matematikk Øvrige fag Reduksjon med 42 årstimer Endringer årstimetall tr. Fag Ordinær Nytt timetall Merknad Matematikk Økes med 58 årstimer 1) Naturfag Økes med 45 årstimer Øvrige fag Reduksjon med 103 årstimer 2) Fordeling mellom matematikk og naturfag er gjort forholdsmessig Dersom en tenker seg økning i matem./naturfag fordelt på det enkelte trinn, vil det tilsvare: trinn: ca. 13 t/år og trinn trinn: ca. 14 t/år og trinn trinn: ca. 19 t/år og trinn i matem. og 15 t/år i nat. Det vil være svært upraktisk å fordele dette likt over hele året, men mer hensiktsmessig og legge dette inn som hele dager 2 3 ganger i året for hvert trinn eller samlet for hele bolken/skolen. Ved å tenke at en har en matematikk-dag eller naturfag-dag 2-3 ganger pr. år vil det være mye enklere for skolen å organisere, samt mye enklere å benytte seg av fagmiljøer utenfra (matematikk/naturfag-sentra, Vitensentret i Arendal, universiteter/høgskoler etc.). Dersom Risør kommune får tilsagn på sin søknad om å bli Realfagskommune, vil en kunne nytte gratis ekstern kompetanse. Det er viktig at en på kurs/planleggingsdager i løpet av året og på annen måte følger opp ansatte på skolene med kompetanseøkning i form av etter- og videreutdanning og nettverksarbeid. Økonomi Det forventes en viss kommunal kostnad til anskaffelse av noe utstyr (programvare, materiell, ekstern kompetanse, kursing av lærere og andre etc.) uansett om vi blir Realfagskommune eller ikke. Erfaring høsten 2015 vil kunne anslå en mer eksakt årlig kostnad, men der er grunn til å tro at kr ,- høsten 2015 vil kunne holde. Midlene dekkes innenfor egne rammer. -8-

9 Kommuneplan Det vises til Kommuneplanen pkt. 7.1 Vi skal ha skoleresultater over landsgjennomsnittet. Vurderinger Skoleresultatene (Eksamen, standpunkt og Nasjonale prøver) i grunnskolene i Risør i fagene matematikk og naturfag bør absolutt høynes. I den forbindelse ønsker en bl.a. å endre den ordinære fag- og timefordelingen ved å øke årstimetallet i matematikk og naturfag innenfor den tillatte 5% - regelen for å styrke disse fagene. For å organisere dette på best mulig måte, vil det være aktuelt å ha enkelte dager i løpet av året som er øremerket til matematikk/naturfag. Det vil være enklest for skolene å organisere og mest høvelig for å benytte seg av ekstern kompetanse. Rådmannens konklusjon Endring av fag- og timefordelingen i grunnskolen innenfor tillatte 5% -regelen synes å være et godt tiltak for å styrke fagene matematikk og naturfag. -9-

10 RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2015/165-0 Arkiv: B44 Saksbeh: Odd Harald Jakobsen Dato: Skolemat - gratis tilbud til elever Utv.saksnr Utvalg Møtedato 13/15 Komité for barnehage, skole og voksenopplæring Rådmannens innstilling: 1. Det gjennomføres en prøveordning med skolefrokost i tre måneder høsten 2015 ved Søndeled skole innenfor en kostnadsramme på kr ,-. 2. Tilbudet om skolefrokost skal gjelde alle elevene ved skolen, være gratis og reelt tilgjengelig for alle. 3. Det søkes samarbeid med fagmiljøer. 4. Prøveordningen evalueres med tanke på å innføre skolefrokost som permanent ordning fra

11 Kort resymé Det er politisk vilje til å vurdere å tilby skolemat til grunnskoleelever i Risør kommune. Dette har tidligere ikke vært et felles kommunalt tiltak, men har nok eksistert som noen spredte ordninger på hver skole. Vedtak i bystyret sak 151/2014 (Budsjett 2015): Det startes opp en prøveordning med mat i skolen og settes av kr til dette. Gjennom prøveordningen undersøkes ulike modeller for å nærme seg sunn skolemat til de elevene som trenger det mest. God, og fremfor alt sunn ernæring er viktig faktor for velvære, helse og læring. Inndekning: Friske midler Saksopplysninger Begrepet Skolemat vil si å tilby elever mat på skolen i løpet av skoletiden. Flere skoler/kommuner har slike ordninger hvor det enten er et tilbud på morgenen eller ved lunch-tider. På morgenen er det snakk om skolefrokost og som oftest kald mat, mens det rundt lunch-tiden (spisefri) gjerne serveres et varmt måltid. I de tilfeller administrasjonen har undersøkt er det i svært få tilfeller snakk om varm mat. Som oftest er det kald mat tilberedt på skolen og servert elever enten gratis eller mot en viss betaling (abonnement). Varm mat som skal tilberedes og serveres på skolen, setter langt strengere hygienekrav til oppbevaring, tilbereding og servering enn kald mat gjør. Våre naboland (Sverige og Finland) har hatt ordning med et varmt måltid hver dag til elevene i grunnskolen i mange år. Servering av varm mat (varmt måltid) synes imidlertid uaktuelt i dette tilfellet og behandles ikke nærmere her. Servering av kald mat (videre kalt skolefrokost ), som rundstykker, knekkebrød, drikke etc. er ikke underlagt like strenge hygienerestriksjoner som tilfellet er med varm mat. Det praktiseres ulike varianter av skolefrokost rundt om på skoler i landet. Noen skoler/kommuner tilbyr skolefrokost hver dag i uka, andre et par dager pr. uke. Enkelte kommuner/skoler gir dette tilbudet kun til ungdomstrinnet, mens andre har det for trinn. Noen skoler legger skolefrokosten til SFO, mens noen organiserer det i tilknytning til kantine på skolen, heimkunnskapslokalene eller andre steder. I noen tilfeller får elevene ferdig påsmurt mat, mens i noen tilfeller blir det satt fram brød, pålegg og drikke (melk, juice), så forsyner elevene seg selv. Tar maten med seg inn i klasserommet, eller spiser på et anvist sted. Økonomi Kostnader. Bortsett fra kostnader ved innkjøp av mat og drikke, vil det påløpe noen kostnader med innkjøp av engangsbestikk (pappkrus, tallerkener, servietter etc.). Vurderinger Politisk vedtak i bystyresak 151/2014 tar til orde for en prøveordning. Administrasjonen har vurdert å prøve dette ut på Søndeled skole, både ut fra skolens størrelse og de utfordringene som ligger i skoleskyss her (mange elever med skyss). -11-

12 Administrasjonen har diskutert dette med rektor på Søndeled skole og sett på utfordringene og ulike løsningsmodeller. Det er å forstå av bystyrets vedtak at dette skal være et reelt tilbud for alle elever på skolen og at det skal serveres god og næringsrik mat. Når det gjelder de elevene som trenger det mest, må dette kunne avhjelpes med god tilgjengelighet og at alle elever som ønsker det gis en reell mulighet til å benytte ordningen. Det er mange utfordringer i å servere skolefrokost spesielt i forhold til skoleskyss, men også lokaler, undervisningstid, hygiene, materiell og personell. Det er også mange løsningsmodeller på hvordan dette kan gjøres. Utfordringene og mulige løsninger er skissert her. Utfordringer. Målgruppe. Et tilbud om skolemat eller skolefrokost bør gjelde alle elever i grunnskolen som ønsker det. Dersom tilbudet blir lagt til f.eks. SFO, kan det fort bli et tilbud som reelt bare gjelder de med SFOplass eller de elever som ikke benytter skoleskyss. Imidlertid kan SFO-lokalene benyttes til tilbereding og servering av skolefrokost og de elever som ønsker skolefrokost møter her, får mat, spiser den i lokalene og forlater SFO etterpå. For elevene på ungdomstrinnet vil kantina på ungdomsskolen kunne benyttes. Skoleskyss. Hvis en ordning med skolefrokost skal kunne tilbys alle elever som ønsker det, må en finne en ordning som også er reell for de elever som benytter skoleskyss. Ofte er tiden fra skolebussene kommer og fram til første time begynner, så knapp at det er urimelig å anta at noen skal kunne rekke å hente mat og få tid til å spise den før timen tar til. For å få dette til på en tilfredsstillende måte for alle, kan skoleskyss eller skolestart endres, eller skoledagen organiseres på annen måte, eller begge deler. Dersom skoleskyssen ankommer skolen 5 min. tidligere og henter elevene 5 min. seinere, er det 10 min. som kan disponeres til et utvidet friminutt mellom 1. og 2. time. Mens det med samme knappe tidsrammer som nå før/etter skoletid og bussankomst/-avgang vil alternativet bli at elevene henter mat og spiser den i klasserommet mens undervisningen pågår, noe som ikke er å anbefale. De elevene som ikke benytter skoleskyss, vil ha en større mulighet for å benytte seg av et tilbud om skolemat som gis før skolestart, ettersom de selv i stor grad kan regulere hvor mye tid de kan ha til disposisjon før skolen begynner. Lokaler. I Risør er det bare Risør ungdomsskole som har kantine og kan selvsagt benytte denne til servering av skolefrokost. På ungdomsskolen hvor elevene er mellom år, må det også kunne la seg gjøre og sette fram brød, smør, pålegg og drikke så kan elevene forsyne seg selv, spise maten i kantina, rydde og forlate lokalet når de er ferdige. Det bør imidlertid ikke være tillatt å ta maten med seg ut av kantina for å spise den andre steder, på grunn av søppel, matrester etc. som lett sprer seg over hele bygget. De øvrige skolene (Søndeled, Risør barneskole og Hope oppvekstsenter) har ikke kantine, men må kunne benytte lokalene som ellers benyttes til Mat og helse eller SFO-lokalene. Også her må det kunne forlanges at maten spises i de samme lokalene hvor den serveres eller i tilstøtende lokaler. -12-

13 Elevene bør selvsagt læres opp til å rydde etter seg for ikke å spre søppel og matrester over hele skolen. For å få dette til, med et tilbud til alle elever og at hver enkel skal få til nok tid til å spise maten sin i tilviste lokaler, rydde etter seg og møte presist til timen, er det behov for ca. 20 minutter. Fleksibel skoletid/utvidet skoledag. Det er et viktig poeng at tilbud om mat/skolefrokost gis helt først på dagen, enten før eller like etter første time. Tilbud om skolefrokost seinere på dagen (spisefri) synes ikke å være et alternativ. Det kan være minst to måter å få gitt tilbudt om skolefrokost tidlig på dagen på: Første friminutt utvides med 10 min. ved å begrense øvrige pauser i løpet av dagen. Start-/sluttidspunkt endres til og starte litt tidligere og slutte litt seinere, f.eks. 5 min. i begge ender. Det betyr at skoleskyss før/etter skoletid utvides, noe som er mulig. Hygiene. Det er viktig at det er fokus på hygiene ved tilbereding, servering og oppbevaring av matvarer. Mattilsynet har gitt regler som gjelder barnehager og SFO, men som også vil være gjeldende for skolefrokost. Sitat: Barnehager/SFO som lager og/eller servere mat er å regne som næringsmiddelvirksomhet, og må følge regelverket for næringsmiddel og at Mattilsynet har tilsynsmyndighet. Hvilke hygienekrav det stilles avhenger av hva slags mat som lages og hvor mange barn det serveres til. Dersom det bare lages enkel brødmat og posesupper, er det mindre krav til internkontroll og opplæring av de ansatte enn hvis det er mer omfattende matlaging. Tilbud hver dag eller noen dager i uka. I de kommunene/skolene som vi har undersøkt, er dette forskjellig alt fra skolefrokost en til fem dager i uka. Vi har lagt til grunn å prøve dette ut alle dager i uka over en prøveperiode på 3 måneder (septdes.) høsten 2015 med bakgrunn Rådmannens konklusjon Rådmannen er positiv til at det gjennomføres en prøveordning høsten 2015 med skolefrokost for alle elever ved Søndeled skole innenfor en ramme på kr og for øvrig slik det er skissert i saksframlegget. -13-