Møteinnkalling Samferdsel, miljø og klimakomiteen

Transkript

1 Møteinnkalling Samferdsel, miljø og klimakomiteen Møtested: Inspiria science center Tidspunkt: Onsdag 3. september 2014 kl Eventuelle forfall meldes til Margrethe Corneliussen på e-post eller på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Olav Ingebjørn Moe Leder Kristelig Folkeparti Andreas Lervik Nestleder Arbeiderpartiet Aase Furali Medlem Arbeiderpartiet Gunnel Edfeldt Medlem Arbeiderpartiet Ole Hagen Medlem Arbeiderpartiet Lars Vangen Medlem Senterpartiet Tor Prøitz Medlem Høyre Gretha Kant Medlem Høyre Hilde Borger Medlem Høyre Kjell Håvard Jensen Medlem Fremskrittspartiet Hanne Therese S. Myhrer Medlem Fremskrittspartiet Sarpsborg, 18. august 2014 Olav Ingebjørn Moe leder Side1

2 Kjøreplan Gruppemøter Presentasjon på Inspiria Science Center v/adm. direktør Geir Endregard FTU behandling av saker Lunsj SMK behandling av saker Pause SMK behandling av saker fortsetter Orienteringer: - Kjøkøysund bru, foreløpig status om arbeidet v/ Statens vegvesen - Statens vegvesens arbeid med å redusere saltbruken v/ Statens vegvesen og Vegdirektoratet Side2

3 Saksliste Saksnr. Sakstittel Side Saker til behandling PS 53/2014 Gjennomgang av ordningen med tilrettelagt skoleskyss - spesialskyss PS 54/2014 Kriterier for tilskudd til bygging av gangstier i Østfold PS 55/2014 Gang og sykkelsti gjennom forskuttering til kommunene når det gjøres inngrep langs veiskulderen PS 56/2014 Søknad om konsesjon for bygging av Spinnerifossen Kraftverk PS 57/2014 Orientering om fordeling av midler til vannforvaltning, vannregion Glomma. PS 58/2014 Samarbeidsavtale med Inspiria Science Center om nytt formidlings og undervisningsopplegg for transport/samferdsel med fokus på temaene energi, miljø og helse PS 59/2014 Samarbeid om tilbud og priser ved lokale togreiser i Østfold PS 60/2014 Forslag til kollektivbetjening av Grålum -og Kalnesområdet i Sarpsborg fra 2015 PS 61/2014 Fylkesvei 22, Haakon VIIs vei, Halden Kommune - trafikkregulering PS 62/2014 Høringsutkast - Mål og strategier for regional elgforvaltning i Østfold PS 63/2014 Uttalelse. Forslag til endring i energilovforskriften og veileder for mindre vindkraftanlegg PS 64/2014 Uttalelse. Varsel om oppstart. Regional kraftsystemutredning for Oslo, Akershus og Østfold PS 65/2014 Uttalelse. Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse. Riksantikvarens forslag til områder PS 66/2014 Orienteringssaker i Samferdsel, miljø og klimakomiteen 3. september 2014 Side3

4 Sakertilbehandling Side4

5 Sakertilbehandling Side5

6 Saksnr.: 2014/6621 Løpenr.: 49585/2014 Klassering: N06 Saksbehandler: Monica Vinje Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesrådet for funksjonshemmede Samferdsel, miljø og klimakomiteen /2014 Fylkestinget /2014 Gjennomgang av ordningen med tilrettelagt skoleskyss «spesialskyss» Vedlegg 1 Tabellarisk oversikt Sammendrag Fylkesrådmannen har gjennomgått forhold omkring ordningen med spesialskyss, heretter kalt tilrettelagt skoleskyss. Med dette menes skoleskyss som fylkeskommunen er ansvarlig for jf. Opplæringsloven 13-4, jf. lovens kapittel 7. Videre omfattes skoleskyss som fylkeskommunen har avtalt å tilrettelegge og organisere for noen kommuner, men som fylkeskommunen ikke har ansvar for. Ordinær skyss med buss (som følge av at eleven får skolebuss grunnet større avstand fra hjemmet enn 2, 4 eller 6 kilometer til skolen) faller utenfor det som er gjennomgått her. Tilrettelagt skoleskyss kan skje med ulike transportmidler og av ulike grunner. Drosje/minibuss, eget skyssmiddel, tog eller båt er eksempler på skyssmidler. Grunnen til at det blir gjort tilrettelegging kan være relatert til avstand mellom hjem og skole, som at det ikke går kollektivtransport på stedet eller at det er langt å gå til nærmeste bussholdeplass. I enkelte tilfeller er skolen erstattet med en arbeidsplass (ved praksis/utplassering av videregående elever) eller det er tale om et avlastningshjem. Tilrettelegging blir også gjort som følge av elevens personlige forutsetninger, det kan være at eleven har en skade, sykdom eller funksjonshemming som medfører at vedkommende ikke kan gå til skolen eller bruke alminnelig skolebuss. Noen ganger er det flere slike forhold som ligger til grunn samtidig. Det har blitt sett på forhold som regnskapsføring og innretning av anbud, endring i samfunnsforhold og regelverk. Det legges opp til en revidering av Retningslinjen for skoleskyss for videregående skoler i Østfold våren Side6

7 Bakgrunn for saken Regnskapsmessig har det vært en betydelig økning i utgifter til skoleskyss i løpet av få år. Fylkesrådmannen fikk i oppdrag å utrede bakgrunnen for dette. Det fremgikk av Fylkestingets budsjettvedtak desember 2013: «Ordningen med spesialskyss har på få år økt fra 40 til 60 millioner kroner i året. Det foretas en gjennomgang av denne ordningen med sikte på bedre organisering, mer hensiktsmessig dekning av behovet og en betydelig innsparing.» Definisjon av oppdraget: 1. Forslag til betydelig innsparing. 2. Forslag til bedre organisering. 3. Forslag til mer hensiktsmessig dekning av behovet. Besparelser i skoleskyss er forutsatt i fylkeskommunens økonomiplan for Arbeidet med å gjennomgå og foreslå endringer i ordningen med den tilrettelagte skoleskyssen, kan også ses som ledd i fylkeskommunens pågående effektiviseringsprosjekt. Disposisjon - følgende punkter gjennomgås i saken: 1. Oversikt over de reelle kostnadene til skoleskyss de siste 4 årene. 2. Gjennomgang av tall/data for å forklare kostnadsøkningen. 3. Beskrivelse av samfunnsforhold som har innvirkning på den tilrettelagte skoleskyssen, flere delte hjem, flere unge med psykiske lidelser, endringer i skoletilbud mm. 4. Beskrivelse av gjennomført endring av den interne organisering av arbeidet med skoleskyssen. 5. Forslag til endring av regler og praksis for Retningslinjen for skoleskyss for videregående skoler i Østfold. Fylkesrådmannens vurdering Forklaring på forkortelser i tabellen: GRS. KS = grunnskoleelever som får kommunal skyss, der fylkeskommunen har ansvar for å dekke kun deler av skysskostnadene. Fylkeskommunen skal dekke kostnader til skyss til elevens nærskole, minus persontakst som kommunen skal dekke. I tillegg skal kommunen betale ekstrakostnader ved at eleven skysses til en annen skole enn nærskolen. GRS. FK = grunnskoleelever som får fylkeskommunal skyss, fylkeskommunen har ansvar for å dekke alle skysskostnader, minus en persontakst som kommunene skal dekke. VGS = videregående elever der fylkeskommunen dekker alle skysskostnader. Antallet elever for grunnskole KS og grunnskole FK er det samlede antall elever i begge disse gruppene. 2 Side7

8 1. Kostnader og utgifter: År Skole type Ant. elever Kostnader Inntekt Netto GRS. KS GRS. FK VGS Sum GRS. KS GRS. FK VGS Sum GRS. KS GRS. FK VGS Sum GRS. KS GRS. FK VGS Sum Tabellen viser en oversikt over kostnader og utgifter til tilrettelagt skoleskyss de siste 4 årene. Vedlagt følger tabell som viser flere opplysninger om budsjett og antall skysstilfeller. Tallene er angitt i løpende kroner, dvs. at prisene er en verdi som er i stadig endring. Data er hentet fra regnskap, samt lister over elever i programmer og støttesystemer brukt i Østfold Kollektivtrafikk, ØKT. Det er lagt til grunn at en sammenstilling og vurdering av tallene for denne perioden vil gi et riktig bilde av utviklingen, og fange opp endringer som har vært underveis. Oppsummering punkt 1: Det har vært en brutto kostnadsøkning fra ca. 40 millioner i 2010 til drøyt 60 millioner i På inntektssiden har det imidlertid også vært en betydelig økning, og netto kostnadsøkning er ca. 14 millioner i løpet av de siste 4 årene. Antallet skoleelever har øket noe i perioden, men en kostnadsøkning på ca. 14 millioner kan ikke begrunnes ut i fra dette. Antallet skysstilfeller har variert i perioden, og har øket noe totalt sett. Dette er naturlige svingninger, som ikke tilsier eller forklarer en så betydelig kostnadsøkning. (Et skyss-tilfelle er i denne sammenheng ikke det samme som ett vedtak eller èn reise. Med skysstilfelle menes hvor mange enkeltvise transportavtaler som er inngått for elevene. En elev kan for eksempel ha brukket benet, og den daglige skyssen av eleven mellom hjem og skolen i 6 uker regnes da som 1 skysstilfelle.) 2. Gjennomgang av forhold eller omstendigheter som kan begrunne kostnadsøkningen: a. Nytt anbud for skoleskyss trådte i kraft august Side8

9 Den økonomiske effekten av innføringen av det nye anbudet for skoleskyss-kjøringen viste seg i regnskapstallene for året Nettokostnadene økte fra kr ,- i 2011 til kr ,- i 2012, og kr ,- i Det har vært en generell prisvekst på ca. 3 millioner i perioden 2010 til Den resterende kostnadsøkningen i perioden, ca. 11 millioner, skyldes fordyrende elementer da nytt anbud ble inngått. I markedet som angår anbud for skolekjøring er det manglende konkurranse og dessuten konkurranse på ulike vilkår (mellom drosje og turvogn). Det er et generelt problem i hele landet at det er liten konkurranse i dette markedet, og at prisene i anbudene øker svært mye. Det er forsøkt å gjøre grep ved å differensiere anbudene for å øke konkurransen, uten at man har lykkes helt med det. Det vises til rapport fra TØI av februar 2013 for nærmere informasjon om drosjemarkedet i Østfold. Økt kvalitet i avtalene med større krav til transportørene, har trolig også medvirket til prisøkningen. Kvalitetsnivået i skoleskjøringen må anses å være høyt, og det registreres få klager fra elever/foresatte. b. Oppstart av nytt kjørekontor i ØKT ble innført samtidig med og som en følge av at det nye anbudet trådte i kraft i august Tidligere var denne tjenesten levert av en drosjesentral for deler av fylket. Erfaringen viser at kjørekontoret i ØKT ikke klarte å samkjøre optimalt i den første perioden, og at det sånn sett ble pådratt ekstra kostnader. Etter hvert som kjørekontoret har fått opparbeidet erfaring, har samkjøring og planlegging blitt effektivisert. c. Kommunene Sarpsborg og Fredrikstad overtok ansvar for sine KS-elever hhv høsten 2012 og høsten (En KS-elev er en elev som kommunen selv (hovedsakelig) er ansvarlig for å gi/tilrettelegge skyss for jf. Opplæringsloven 13-4, jf. lovens kapittel 7. Fylkeskommunen skal dekke kostnader til skyss til elevens nærskole, minus persontakst som kommunen skal dekke. I tillegg skal kommunen betale ekstrakostnader ved at eleven skysses til en annen skole enn nærskolen. KS-elever vil typisk være elever som har trafikkfarlig veg under 2 eller 4 kilometer, eller elever som går på en annen skole enn nærskolen fordi kommunen anser at det gir elevene et mer dekkende skoletilbud.) Grunnet innretning av anbudet (kontrakt med transportøren) medførte dette at ØKT mistet inntekter for kjøringen av Sarpsborg-elevene. Kostnadene var imidlertid de samme siden utgiftene til kjøring av elevene var knyttet opp mot såkalte timeprisbiler. Det skal nevnes at det skal gjøres en fremtidig korreksjon i økonomisk oppgjør mellom fylkeskommunen og kommunene som følge av en feil forståelse av ansvaret for å gi elever skyss til annen skole enn nærskolen. Størrelsen på beløpet avhenger av hvilken fordelingsnøkkel partene blir enige om, og dette er ikke klarlagt på nåværende tidspunkt. Dette innebærer at skysskostnadene kan bli ytterligere øket. (Tidligere avtaler for deler av denne kjøringen var for øvrig svært økonomisk gunstig for fylkeskommunen (Moss og Halden), men dette ble vesentlig endret/fordyret i den nye avtalen om skolekjøring.) Oppsummering av punkt 2: Ved inngåelse av nye anbud for skoleskysskjøring eller forlengelser av disse, må det vurderes om det er hensiktsmessig å innrette anbudene på en annen måte. Det er ulike måter for å beregne betaling/kjøring, eks såkalt hodepris (stykkpris), timepris og kilometerpris. Avtalene har ulike innhold i ulike områder med utgangspunkt i best mulig innretning utfra elevomfang, reisemønster, konkurransesituasjon mv. Usikkerhet gir høyere pris, og det har 4 Side9

10 derfor blitt ansett viktig å ha forutsigbare avtaler. En avtale om hodepris i distriktskommuner vil trolig øke kostnaden betydelig. Omfang av kontraktene er imidlertid viktig, og syketransport/samarbeide med sykehuset for å øke samkjøringen for å redusere kostnadsnivået, er et eksempel på et element som kan vurderes ved nytt anbud. I samme anledning (og avhengig av hvilken kontraktsform som velges) må det vurderes om ØKT skal ha eget kjørekontor eller om dette skal utføres eksternt. Avtaler om kjøringen av KS-elever bør også gjennomgås nærmere. Dette er som tidligere nevnt elever som fylkeskommunen ikke har ansvar for å tilrettelegge skyss for. (Elever som kommunen fatter vedtak om at skal gis skyss til en annen skole enn nærskolen. Fylkeskommune skal dog betale deler av kjøringen.) Det må vurderes om denne kjøringen kompliserer eller fordyrer skoleskyssanbudene, og om avtalene med kommunene bør sies opp. ØKT vil kommer tilbake med en nærmere vurdering av hvordan anbudene bør innrettes. 3. Beskrivelse av samfunnsforhold: a. Elever har rett til skyss til/fra skolen fra begge foreldres bosteder når foreldre har delt daglig omsorg. (Dersom eleven for øvrig fyller skysskravet til den adressen det søkes skyss til/fra.) Dette følger forutsetningsvis av Opplæringsloven og er uttrykkelig sagt i direktoratet for Utdannings rundskriv av Denne lovbestemte rettigheten gjelder både for grunnskoleelever og videregående skoleelever. Det har vært en stor økning i antallet elever som har delt bosted, og som søker om skoleskyss som følge av dette. Foreldre som bor hver for seg, har langt oftere enn før delt bosted for barna. Delt bosted innebærer at foreldrene er juridisk forpliktet til å dele den daglige omsorgen for barnet. I de fleste tilfeller betyr det at barnet bor omtrent like mye hos far som hos mor. I 2012 oppgav 25 prosent av foreldrene at barna hadde delt bosted, mot bare 10 prosent i Kilde; Statistisk sentralbyrå. Kostnader til skyss som følge av delt bosted innebærer økte kostnader for fylkeskommunen siden det ofte er slik at en av foreldrene bosetter seg så langt fra elevens nærskole at det blir påkrevd med skoleskyss. Dersom det ikke finnes rutegående kollektivtransport på stedet, vil transport ofte måtte skje med drosje. b. Økt forekomst av psykiske vansker og lidelser medfører økt behov for tilrettelagt skyss Til enhver tid har % av barn og unge psykiske vansker. Av disse har ca. 8 % en diagnostiserbar psykisk lidelse. Når norske barn fyller 16 år, har 37 % hatt en diagnostiserbar psykisk lidelse i løpet av barneårene. Tallene baseres på data fra nasjonal og internasjonal forskning. Angst, depresjoner, spiseforstyrrelser, adferdsforstyrrelser, ADHD, autismespekteret og psykoser er eksempler på vansker eller lidelser som innebærer at barn og unge kan ha behov for tilrettelagt skyss. Kilde; Folkehelseinstituttet. De fylkeskommunale organer som har fattet vedtak og tilrettelagt for skyss (Samferdselsseksjonen og ØKT) har erfaring med at elever det søkes tilrettelagt skoleskyss 5 Side10

11 for, i økende grad har alvorlige lidelser som tilsier mer individuelt tilpasset skyss og skyss over lengre tidsrom enn tidligere. Selv om antallet elever som søker om tilrettelagt skyss som følge av sykdom, skade eller funksjonshemming ikke har øket betydelig totalt sett, er det erfaring for at stadig flere tilfeller i denne kategorien gjelder psykiske vansker eller lidelser. c. HVPU-reform og Reform 94. Disse reformene har vært omfattende, og har hatt stor betydning for sider av grunnopplæringen (grunnskole- og videregående opplæring) og derigjennom for fylkeskommunens ansvar og oppgaver. Selv om reformene ble innført før kostnadsøkningen for tilrettelagt skoleskyss økte betydelig (i tidsrommet ), er det viktig å ha reformene i mente for å se helheten i bildet som angår tilrettelagt skoleskyss. HVPU-reformen trådte i kraft i 1991,og har bidratt til at flere personer med psykisk utviklingshemming går i «alminnelig» videregående skole. Ofte er det behov for tilrettelegging av skyss for denne elevgruppen. Reform 94 er en reform i norsk grunnopplæring, der Stortinget blant annet vedtok rett til videregående opplæring for alle åringer med rett til å velge ett av tre prioriterte grunnkurs. Denne retten medførte at flere elever gjennomfører videregående skole. Elevgruppen i videregående skole er sammensatt og flere elever med særskilte behov eller manglende motivasjon for å fullføre skoleløpet, gir utslag i økte kostnader til tilrettelagt skyss. (Nærmere om dette i neste punkt.) d. Målsetning om lavest mulig frafall i videregående skole Tiltak for å forhindre frafall kan i enkelte tilfeller ha betydning for kostnader til skyss. Det er eksempler på at elever som ikke mestrer den vanlige skolehverdagen får tilbud om utplassering i bedrift eller på arbeidssenter (med eller uten vedtak om spesialundervisning). Ofte vil utplasseringen innebære behov for tilrettelagt skyss grunnet stor avstand til elevens bosted eller at eleven grunnet psykiske vansker eller lidelser ikke kan bruke alminnelig kollektivtransport. e. Nye utdanningsprogram i den videregående opplæringen. TAF (4-årig opplæring i programfag og utplassering i bedrift), er et eksempel på en ordning som medfører økte utgifter til tilrettelagt skyss. Elevene har rett til skyss fra hjemmet til skolen på vanlige vilkår. I tillegg har elevene rett til skyss fra hjemmet til bedriften i de tilfeller avstanden er mer enn 6 km. Siden utplasseringen kan skje i en bedrift langt unna elevens bosted, med skiftarbeid eller helgevakter, vil ikke alltid kollektivtransport kunne benyttes. Skoleskyss tilrettelegges i noen tilfeller med drosje i stedet for buss, og oftest er det ikke mulighet for samkjøring av elever grunnet ulike/individuelle opplegg. Det skal bemerkes at skyss med drosje ikke tilrettelegges for alle elever som er utplassert. Flere elever bruker egenskyss, som de får refundert kostnadene til. Andre får tildelt busskort der det finnes tilbud om kollektivtransport. Tilsvarende utfordringer og kostnadsdrivere gjelder for elever som er utplassert i faget «Prosjekt til fordypning VG 1 og VG2». Prosjektet skal gi elevene mulighet til å få erfaring med oppgaver og arbeidsmåter innen de ulike yrkene i programmene, og vil i mange tilfeller 6 Side11

12 innebære opplæring i bedrift eller utplassering ved annen skole. (Per i dag er det ulik praksis på de videregående skolene for om kostnadene helt eller delvis dekkes av skolens budsjetter når det gjelder utplassering i sistnevnte fag.) Oppsummering av punkt 3: Flere av forholdene som er omtalt i dette punktet har bidratt til å øke kostnader til tilrettelagt skyss, spesielt de siste 3-5 årene. Spesielt utgifter til skyss av elever med psykiske lidelser innen autismespekteret, kan være kostnadskrevende, da det ofte vil være behov for transport i egen drosje uten medpassasjerer. Likeledes vil transport av elever med delt bosted være svært kostnadskrevende, da transporten ofte skjer ved drosje. HVPU-reformen og Reform 94, ligger lengre tilbake i tid, og økningen i utgifter og ansvar for fylkeskommunen som følge av dette ligger utenfor det som det settes fokus på i denne saken. De forholdene som er diskutert her, bidrar til en viss kostnadsøkning, men basert på tallene/data i tabellen, har endring i volum eller innhold ikke vært så store at det kan tjenes som hovedbegrunnelse den påviste kostnadsøkningen. 4. Beskrivelse av gjennomført endring av den interne organisering av arbeidet med skoleskyssen. Saksbehandling av skoleskyssvedtakene behandles i dag på to ulike nivåer i fylkeskommunen. Søknader om varig skyss behandles i Samferdselsseksjonen og søknader om midlertidig skyss i ØKT. Fra vil alle søknader om tilrettelagt skoleskyss behandles i Samferdselsseksjonen. Dette fordi varig og midlertidig skyss har mange likhetstrekk. Saksbehandling i samme seksjon hører naturlig sammen og vil skape større likhet. Det er i tillegg en fordel om vedtakene fattes i samme seksjon som også skal ha ansvar for utforming av de nye retningslinjene som planlegges behandlet våren Det skal heretter brukes ett digitalt søkeskjema for alle søknader/behov varig og midlertidig, grunnskole og videregående skole, utplasseringer, samt hybelgodtgjørelser. Ny intern organisering vil bidra til effektivisering av saksbehandlingen og gjøre det enklere for eleven å søke om tilrettelagt skyss. 5. Forslag til endring av regler og praksis for Retningslinjen for skoleskyss for videregående skoler i Østfold. Østfold fylkeskommune har Retningslinjer for skoleskyss for både grunnskole og videregående skole. Det er retningslinjen for videregående elever som skal revideres i første omgang. Erfaringer viser at det kan være behov for innstramning på noen områder og en oppmykning av andre områder når det gjelder regler i retningslinjen og praktisering av reglene. Noen av punktene som skal revideres skal skisseres kort her. Elevenes rettigheter til skoleskyss er lovbestemt, og retningslinjene for skoleskyss for videregående (og grunnskole) er derfor supplerende i så måte. Retningslinjen kan ikke frata elevene en lovbestemt rett. a. Helseerklæringer, bruk av drosje og saksbehandlingstid Det er ønskelig å legge opp til en rutine der man i større grad enn hva som er tilfellet i dag, ber om mer spesifikke opplysninger i helseerklæringer som følger elevens søknad om tilrettelagt skyss ved sykdom, skade og funksjonshemming. I mange tilfeller avspeiler helseerklæring i stor grad elevens ønske om en viss type transport, i stedet for å uttale seg om elevens skade/sykdom/funksjonshemming og hvorfor vedkommende ikke kan gå til skolen eller bruke kollektivtransport. 7 Side12

13 Det skal ikke legges opp til en inngående diskusjon med helsepersonell om medisinske forhold, men det skal inngås dialog med elev/foresatt/lege der det legges opp til transportløsninger som er mest mulig hensiktsmessige i forhold til elevens mulighet til å benytte kollektivtransport selv om det foreligger skade/sykdom/funksjonshemming. Slike løsninger vil baseres på kunnskap om kollektivtilbudet og elevens forhold. Eks: En ellers frisk elev i videregående skole som får benbrudd, vil ikke automatisk få dekket 6 uker transport med drosje mellom hjem og skole (samme varighet som legen forskriver gips/ingen direkte belastning av benet o.l.) Det kan i slike tilfeller være hensiktsmessig å gi drosje mellom hjem og skole den første uka, for deretter å gi drosje til bussholdeplassen ved behov. Busser og holdeplasser i Nedre Glomma-området er universelt utformet, og det er ingen trappetrinn for å stige inn eller ut av bussen. Ellers friske elever som har benbrudd med gips, vil i noen tilfeller et stykke ut i skadeforløpet, også kunne klare å stige inn og ut av bussene selv om bussen ikke er universelt utformet. Likeledes vil det legges opp til at elever med brudd i armer eller krageben, ikke lenger automatisk får tilrettelagt skyss (med drosje), selv om det foreligger helseerklæring. I slike tilfeller kan vansker med å bære ranselen løses ved at det gjøres tilpasninger i elevens undervisning, og at det skaffes/kjøpes ekstra sett bøker. En innstramming som nevnt i eksemplene ovenfor, vil strengt tatt ikke kreve en endring av retningslinjen, og det vil heller ikke stride med elevenes rettigheter til skyss etter opplæringsloven. Likevel er det ønskelig å presisere nye rutiner i retningslinjen. Dette for å gjøre elever og andre kjent med at det heretter vil stilles krav om at eleven benytter kollektivtransport der det er mulig, selv om det foreligger sykdom, skade eller funksjonshemming. Ved at det skal gjøres en omorganisering av arbeidsoppgavene med skoleskyss (beskrevet tidligere), vil det legges opp til en noe grundigere vurdering av søknader om midlertidig skyss som følge av skader. Dette innebærer at man i større grad enn i dag vil måtte bruke mer tid på saksbehandling, før skyss blir iverksatt. Det følger av retningslinjen at fylkeskommunen må ha rimelig tid til å planlegge, tilrettelegge og iverksette skyssen, og at søker må akseptere inntil 3 dager ventetid før skysstilbudet blir etablert. Det har vært praksis for at skysstilbudet har blitt iverksatt etter 1-2 dager avhengig av hvor i fylket skyssen skal gjelde (dersom søknad har blitt fremsatt før kl. 12:00). Fylkesrådmannen foreslår at denne ytre ventetiden økes til 5 dager, og at det presiseres at det gjelder virkedager. Det er svært vanskelig å gjøre en grundig vurdering av søknad og helseerklæring (med tanke på kvalitet og kostnadseffektivisering) dersom skyssen skal iverksettes så raskt som innen 3 dager. I praksis innebærer det i dag at skyssen må bestilles samme eller påfølgende dag som søknad mottas, slik at fristen overholdes. I perioden fra søknad mottas til skyss iverksettes, er det slik at eleven selv må organisere og dekke kostnaden ved skyssen. Etter innvilget søknad vil fylkeskommunen normalt refundere påløpte og dokumenterte kostnader etter satsen for dekking av utgifter ved reise ved undersøkelse og behandling. Dette er i overensstemmelse med retningslinjen slik den er i dag. b. Skyss av varig funksjonshemmede elever Fylkesrådmannen vil foreslå at retningslinjen endres/presiseres noe når det gjelder denne elevgruppens rett til skyss. Det følger av retningslinjens generelle regler at skyss skal 8 Side13

14 tilrettelegges til skolens alminnelige start- og sluttider. For en del elever ved forsterkede avdelinger på videregående skoler som Glemmen (VPS) eller Borg, er timeplanen til elevene ofte svært fravikende i forhold til alminnelige start- og sluttider. Elever kan ha få timer hver dag grunnet sin sykdom eller tilstand. Ofte har elevene behov for drosje som skyssmiddel. Det vil bli unødig ventetid for eleven dersom drosjen skal levere/hente til start- og sluttid. Fylkesrådmannen ser behov for en oppmykning av regelverket slik at ventetiden for en del elever blir noe mindre. Dette er i tråd med praksis. Samtidig må det legges opp til dialog med skolen, slik at det i større grad legges opp til mest mulig samlet undervisning for elever som kan samkjøres. Videre må det også for denne gruppen elever gjøres individuelle tilpassinger av skyssopplegget, og drives busstrening for elever som har forutsetninger for dette. c. Utplassering/praksisplass Som nevnt under punkt 3e), er det flere nye utdanningsprogram i den videregående skolen som innebærer utplassering og praksisplasser for elevene. Fylkesrådmannen ser at de videregående skolene i svært ulik grad søker om skoleskyss for disse elevene. Dette har en naturlig sammenheng med at skolene har ulike fagtilbud, men også at enkelte av skolene har bygget opp egne arbeidsplasser/verksteder, og mottar oppdrag som elevene kan bruke som praksis. Det er videre erfaring for at enkelte skoler utplasserer elever på arbeidsplasser i deler av fylket (eller utenfor fylket) som ligger langt fra både skole og elevens bosted. Slike utplasseringer er svært kostnadskrevende siden elevene i mange tilfeller må transporteres med drosje grunnet mangel på kollektivtilbud. Skolene gjør bruk av sitt nettverk av bedrifter ved avtaler om utplasseringer, og i noen tilfeller er det elevene/bedriftene som gjør avtale om praksisplassene. Fylkesrådmannen ser det slik at skolene selv bør dekke skysskostnadene til utplasseringer. Skolene har mulighet til å etablere kostnadseffektive rutiner for utplassering av elever. Det vil innebære store besparelser å utplassere elever nærmere skole og bosted. Det antas at skolene selv er nærmest og best tjent med å gjøre dette, ved å få overført midler i sine budsjetter. Skolene vil ha mulighet for gjøre bruk av samkjøring for disse elevene. ØKT har ingen mulighet for å planlegge tilretteleggingen og samkjøringen, og kostnadene ved skyssen blir dermed uforholdsmessig store. Det legges ikke opp til at skolene skal besørge skyss av elever som av ulike grunner må ha tilrettelagt skyss mellom hjem og skole, kun en endring av praksis når det gjelder skyss av utplasserte elever som følge av ulike utdanningsprogram. Konklusjon: Det er pekt på flere forhold og omstendigheter som er kostnadsdrivere for den tilrettelagte skoleskyssen. Den største enkeltfaktoren i tidsrommet , er likevel prisøkningen i det nye anbudet for skoleskyss som trådte i kraft i august Det skal understrekes at ordningen med skoleskyss er et komplisert område, der alle beskrevne samfunnsforhold spiller inn og har bidratt til generell kostnadsøkning over tid. Fylkesrådmannens forslag til innstilling 1. Fylkestinget tar fylkesrådmannens gjennomgang av ordningen med tilrettelagt skyss til orientering. 9 Side14

15 2. Fylkestinget ber fylkesrådmannen gjennomgå retningslinjene for skyss av videregående elever og legge forslag til nytt regelverk frem for fylkestinget våren De videregående skolene og elevorganisasjonen skal involveres i dette arbeidet. Sarpsborg, 6. august 2014 Atle Haga fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør 10 Side15

16 Skoleåret 2009/2010 Skoleåret 2010/2011 Skoleåret 2011/2012 Skoleåret 2012/2013 Skoleåret 2013/2014 Vgs Vgs Vgs Vgs Vgs S 143 S 96 S 166 S 223 S 232 MS 90 MS 72 MS 33 MS 84 MS 83 DB 59 DB 140 DB 73 DB 206 DB 203 Tot 292 Tot 308 Tot 272 Tot 513 Tot 518 Gr. Skole Gr. Skole Gr. Skole Gr. Skole Gr. Skole S 331 S 336 S 97 S 138 S 130 MS 345 MS 224 MS 112 MS 222 MS 161 DB 400 DB 412 DB 375 DB 481 DB 532 DB1 44 DB1 30 DB1 30 DB1 65 DB1 52 BA 10 BA 3 BA 1 BA 0 BA KS 108 KS 122 KS 252 KS 248 KS 234 E,T og V 71 E,T og V 78 E,T og V 39 E,T og V 25 E,T og V 69 Tot 1309 Tot 1205 Tot 906 Tot 1179 Tot 1178 Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt S 474 S 432 S 263 S 361 S 362 MS 435 MS 296 MS 145 MS 306 MS 244 DB 459 DB 552 DB 448 DB 687 DB 735 DB1 44 DB1 30 DB1 30 DB1 65 DB1 52 BA 10 BA 3 BA 1 BA 0 BA 0 KS 108 KS 122 KS 252 KS 248 KS 234 E 71 E,T og V 78 E,T og V 39 E,T og V 25 E,T og V 69 Tot 1601 Tot 1513 Tot 1178 Tot 1692 Tot 1696 Skoleåret 2013/14 endret Forklaring:Alle elever som får skyss i regi av fylkeskommunen har rett til skyss ihht opplæringslovens kapittel 7 og privatskoleloven kapittel 3. S =kjøring av funksjonshemmede elever MS = kjøring av elever med midlertidig funksjonshemming DB = kjøring av elever som ikke har busstilbud DB1 = kjøring av 1. klasse som ikke har busstilbud BA = kjøring av elever i barnevernsinstitusjon KS = kjøring av elever som kommunene gir skyss (elever som ikke går på sin nærskole, elever med trafikkfarlig skolevei) E = Elever som får benytte egen bil T = elever som tar tog V = elever som får skyss vinterhalvåret NB:Skoleåret 2011/12 ligger inne med for lave skysstilfeller. Dette på grunn av at høsten 2011 var oppstart av kjørekontor, og på grunn av en litt turbulent oppstart ble ikke elever lagt inn i Safir. Dette gjelder både elever på grunnskolenivå som elever på videregående skole. S: Hvis en ser på utviklingen av spesialskysselever skyldes dette at elever som tidligere var fylkeskommunens skyssansvar (nærskole) er blitt overført til kommunens ansvar. Derfor har det vært en nedgang i S og en økning i KS. MS: Midlertidig skyss er elever som får skyss på grunn av for eksempel brekt arm/ben osv. Her spiller været en stor rolle. I snøfattige vintre er det mindre skader som er forårsaket av vinteridrett osv. DB og DB1: Det har vært en økning i elever som får drosje i stedet for buss. Dette kan skyldes at det i flere omganger har vært omprioriteringer av bussruter fra områder med lavt passasjertall til områder med vekst i passasjertall. Dette kan føre til at enkelte elever mister sitt busstilbud og som har blitt erstattet med drosje/minibuss. BA: For elever som er underlagt barnevernsinstitusjon har loven/praktisering av loven endret seg noen ganger. Her må det en se på lengden av oppholdet i institusjonen for å finne ut hvem som har det økonomiske ansvaret. Jeg har ikke skilt på dette ansvaret i oppstillingen. KS: Fra høsten 2011 ble kommunene økonomisk ansvarlig for elever som ble skysset fra hjemmet til en annen skole enn nærskolen. Fra og med høsten 2012 overtok Sarpsborg kommune ansvaret for skyssen av disse elevene. Dette medførte at Økt mistet inntektene med ikke utgiftene. Utgiftene til disse elevene var knyttet opp mot timeprisbiler. Fra høsten 2013 overtok Fredrikstad kommune sine elever og det resulterte i at inntekten ble borte. Utviklingen på kostnadssider ser ut til å ligge litt under nivå våren E: Dette er elever som enten får kjøre egen bil/moped eller at foresatte kjører elevene til og fra skolen. Dette er et billig alternativ for fylkeskommunen da elevene/foresatte får utbetalt etter rikstrygdeverkets satser, som er laverer sats enn Statens satser for bruk av bil. T: Et lite antall elever kjører tog til og fra skole, dette er som regel elever som tilhører den fylkeskommunale grunnskolen. For elever som tilhører Fkg er det ingen inntekter på, kun kostnader. V: Det er noen elever som får skoleskyss i vinterhalvåret, hovedvekten av disse er busselever. Side16

17 Aktivitet År Antall elever gs fk Antall elever gs ks 2009/ / / / Antall elever gs fk - dette er grunnskoleelever som fylkeskommunen har skyssansvaret for Antall elever gs ks- dette er grunnskoleelever som kommunene har skyssansvaret for Antall elever vgs - fylkeskommunen har ansvaret i sin helhet Side17

18 Antall elever vgs Kostnader Inntekt Netto Side18

19 Aktivitet Ks inntekt gjelder stort sett turpris År 2010 Oppstart av anbud aug oppstart av kjørekontor aug 2011 Utøya juli 2011 Samferdsel over tok saksbehandlingen Sarpsborg overtok ansvaret for Ks elevene Fredrikstad overtok ansvaret for Ks elevene - august 2012 Nytt anbus i Indre, Moss og Halden 2013 Side19

20 Antall elever antall elever Antall skysstilfeller Budsjett Grunnskole KS Grunnskole FK VGS Sum Grunnskole KS Grunnskole FK VGS Sum Grunnskole KS Grunnskole FK VGS Sum Grunnskole KS Grunnskole FK VGS Sum Side20

21 Kostnader Inntekt Netto Innt. Pr. skysstilfelle Side21

22 Kostn. Pr skysstilfelle Side22

23 Kolonne1 Kolonne2 Kolonne3 Kolonne4 Kolonne5 Kolonne6 Kolonne7 Side23

24 Kolonne8 Kolonne9 Kolonne10 Kolonne11 Side24

25 Saksnr.: 2014/6713 Løpenr.: 50461/2014 Klassering: Saksbehandler: Ellen Arntzen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd Eldrerådet Fylkesrådet for funksjonshemmede Samferdsel, miljø og klimakomiteen /2014 Fylkestinget /2014 Kriterier for tilskudd til bygging av gangstier i Østfold Vedlegg 1 Notat fra SVRØ om mulig tilskudd til opparbeiding av gangstier i Østfold Bakgrunn for saken I PS-sak 98/2013 «Forsterket innsats for gange- og sykkelveier» vedtok Fylkestinget : «4. Fylkesrådmannen kommer med egen sak på kriterier for tilskudd til etablering av gangstier våren 2014.» Gangsti og snarveger Vegavdelingen i Akershus har gitt tilskudd til bygging av to forenklede gang- og sykkelvegprosjekter også kalt gangstier. Dette er en løsning som grendelag, beboere og kommuner har foreslått. Prosjektene har fått et lite tilskudd (opp til 500 kr per løpemeter), men det forutsetter at tiltaksutøvere eller kommunen tar ansvar for gjennomføring, drift og vedlikehold. En utfordring er å få alle grunneiere til å støtte prosjektet. Kommunene må ta ansvar for planlegging og bygging. Dette må godkjennes av Statens vegvesen. Kriterier/krav for planlegging og bygging må fastsettes og vedtas av fylkeskommunen. Fylkestinget ba om en vurdering av muligheter for å opprette en tilsvarende ordning der fylkeskommunen og Statens vegvesen støtter kommuner og lag/foreninger med tilskudd. Statens vegvesen region øst har på oppdrag fra fylkeskommunen utarbeidet et notat vedrørende eventuelt tilskudd til etablering av gangstier i Østfold. Fakta Alle anlegg som Statens vegvesen opparbeider skal i hovedsak være i henhold til vegnormalene. I disse normaler/håndbøker finnes ikke begrepet «gangsti». Benevnelsen vil vanligvis være gang- og sykkelveg. En gangsti vil derfor være et helt annet «produkt» enn en gang- og sykkelveg. I denne sammenheng vil oppgaven være slik at kommuner eller Side25

26 foreninger bygger og drifter/vedlikeholder en gangsti som ikke nødvendigvis tilfredsstiller vegnormalen. Dette anlegg skal som oftest knyttes til fylkesveg/kommunal veg. Selv om det vanligvis ikke er i tråd med gjeldende vegnormal, kan det være transportpolitiske grunner til å tilrettelegge for slike tiltak. Gangstier kan bidra til at barn kan gå til og fra skole og fritidssysler store deler av året. De vil også kunne brukes som turveg for folk. Mer gange og sykling vil kunne gi mindre forurensende utslipp gjennom minsket bilbruk. Mindre bilbruk vil kunne gi færre ulykker og økt kroppslig virksomhet vil forhåpentlig bidra til god folkehelse. Gangstiene vil i hovedsak gå langs fylkesveger, men løsningen kan også åpne for andre muligheter. At gangsti går gjennom et skogholt kan knytte to boligfelt sammen. Fører dette til at skolebarna i større grad går gjennom skogholtet i stedet for å gå eller sykle langs bilveg, kan det kalles for et godt trafikksikkerhetstiltak. Formelle krav Alle søknader om gangstiprosjekter må gå om den enkelte kommune for å sikre nødvendig stedlig forankring og tilhørighet. Selv om gangstianlegget er forenklet sett opp mot vegnormalen må noen forhold avklares: Kommune: Mulig behandling i henhold til plan- og bygningsloven må håndteres av den enkelte kommune Kommunen må ta ansvar for drift og vedlikehold og avklare dette med tiltakshaver God tilgjengelighet (universell utforming) må i størst mulig grad ivaretas Statens vegvesen: Tilkoblingspunkt med fylkesveg må etter all sannsynlighet behandles i henhold til vegloven. Trafikksikkerhet må vurderes både for tilknytningspunkt(er) og hele gangstien Statens vegvesen vil ikke anbefale at ansvar for et anlegg som ikke er bygget i henhold til vegnormalene overtas til deres drift og vedlikehold Ved tilknytning til andre veganlegg må krav til geometri og sikt være oppfylte (sikre bl.a. vannavrenning) Stiller krav om minsteavstand til veg Forslag fra Statens vegvesen til kriterier for å kunne søke midler til «gangsti» 1. Gangstiprosjektene bygger på at nødvendig grunn frivillig stilles til rådighet. Tinglyst erklæring fra grunneier skal vise at tidsrom for bruksrett er avtalt i minst 10 år. 2. Sammen med søknad må en forenklet plan sendes Statens vegvesen for godkjenning. Vesentlig i vurderingen vil være tilknytning til bestående veganlegg og trafikk-sikkerhet. Tiltaket må på vanlig måte behandles etter søknad i henhold til plan- og bygningsloven. 3. Ansvar for planlegging og opparbeidelse må skje ved ledelse av kommune eller forslagsstiller. Der prosjektet ligger i tilknytning til offentlig veg, kreves det godkjent arbeidsvarslingsplan i henhold til Statens vegvesens «Håndbok N301 Arbeid på og ved veg - krav og retningslinjer til varsling og sikring». 2 Side26

27 4. Prosjektene skal i størst mulig grad være formålstjenlig innrettet, ta driftshensyn og hensyn til trafikksikkerhet. 5. Forslagsstiller/kommunen skal stå for nødvendig drift og vedlikehold av gangstien. HMS (helse, miljø og sikkerhet) er fullt ut et ansvar for utbygger og eier. Brukere må være innforstått med at vegen til tider gjennom året kan være vanskelig å benytte. 6. Tilskuddsbeløpet fra Østfold fylkeskommune er begrenset oppad til kroner pr. løpende meter og som øvre grense 50 % av investeringens samlede kostnad. Inn i den samlede kostnad kan det om mulig regnes en egeninnsats. Kostnader forbundet med drift og vedlikehold skal ikke medtas. 7. Tilskudd utbetales med bakgrunn i dokumentert ferdigstillelse av anlegget. Dokumentasjonen skal i det minste inneholde kortfattet beskrivelse, regnskap og bilder fra ulike faser av byggearbeidet og ferdig gangsti. 8. Det fastsettes en egen søknadsfrist. Behandling av søknadene foretas av Statens vegvesen og innarbeides i handlingsprogrammer og årlige budsjetter. I tillegg til nevnte punkter vil det bli gjort vurdering av bruk eller mulig bruk av anlegget: Dekker tiltaket reisebehov til og fra arbeid/skole? Gir tiltaket muligheter for avslapning, trening, friluftsliv og turisme? Er tiltaket formålstjenlig i sammenheng med bestående veg? Kan gangstien benyttes til alle årstider? Hva er antatt antall brukere og hvilke trafikantgrupper består de av? Østfold fylkeskommune må fastsette en søknadsfrist som gir rom for behandling hos Statens vegvesen og innarbeiding i handlingsprogrammer og årlige budsjetter. Fylkesrådmannens vurdering Behovet for trygge ferdselsårer for gående og syklende har økt i takt med veksten av antall motoriserte kjøretøy på vegene. Det er bygget mange gang- og sykkelveger etter Vegvesenets normaler, men behovet er fortsatt stort for flere anlegg. Disse anleggene med sine gjennomarbeidete krav til holdbarhet og sikkerhet er kostbare å få anlagt. Det er derfor ikke mulig å få bygget gang- og sykkelveger i den takt en skulle ønske. Flere steder kan forenklede anlegg som gangstier tilfredsstille behovet. Ferdsel eller trafikkfare er her ikke større enn at gangstier kan imøtekomme nødvendige krav. Når tiltakshavere eller kommuner ønsker å bygge gangstier mener fylkesrådmannen at det, etter en gjennomgang og godkjenning etter Statens vegvesens foreslåtte kriterier, vil være fornuftig av fylkeskommunen å gi tilskudd til slike anlegg. På denne måte vil Østfold fylkeskommune styrke utviklingen av flere gang- og sykkelstier. Utgangspunktet er behovet for tryggere skoleveg, økt trafikksikkerhet og på lengre sikt bedre folkehelse. Drift og vedlikehold av gangstiene forutsettes dekket av søkerne. 3 Side27

28 Fylkesrådmannens forslag til innstilling Fylkestinget ber fylkesrådmannen innføre en ordning med tilskudd til bygging av gangstier. Følgende kriterier legges til grunn for behandling av søknader om bygging av gangstier: 1. Gangstiprosjektene bygger på at nødvendig grunn frivillig stilles til rådighet. Tinglyst erklæring fra grunneier skal vise at tidsrom for bruksrett er avtalt i minst 10 år. 2. Sammen med søknad må en forenklet plan sendes Statens vegvesen for godkjenning. Vesentlig i vurderingen vil være tilknytning til bestående veganlegg og trafikksikkerhet. Tiltaket må på vanlig måte behandles etter søknad i henhold til planog bygningsloven. 3. Ansvar for planlegging og opparbeidelse må skje ved ledelse av kommune eller forslagsstiller. Der prosjektet ligger i tilknytning til offentlig veg, kreves det godkjent arbeidsvarslingsplan i henhold til Statens vegvesens «Håndbok N301 Arbeid på og ved veg - krav og retningslinjer til varsling og sikring». 4. Prosjektene skal i størst mulig grad være formålstjenlig innrettet, ta driftshensyn og hensyn til trafikksikkerhet. 5. Forslagsstiller/kommunen skal stå for nødvendig drift og vedlikehold av gangstien. HMS (helse, miljø og sikkerhet) er fullt ut et ansvar for utbygger og eier. Brukere må være innforstått med at vegen til tider gjennom året kan være vanskelig å benytte. 6. Tilskuddsbeløpet fra Østfold fylkeskommune er begrenset oppad til kroner pr. løpende meter og som øvre grense 50 % av investeringens samlede kostnad. Inn i den samlede kostnad kan det om mulig regnes en egeninnsats. Kostnader forbundet med drift og vedlikehold skal ikke medtas. 7. Tilskudd utbetales med bakgrunn i dokumentert ferdigstillelse av anlegget. Dokumentasjonen skal i det minste inneholde kortfattet beskrivelse, regnskap og bilder fra ulike faser av byggearbeidet og ferdig gangsti. 8. Det fastsettes en egen søknadsfrist. Behandling av søknadene foretas av Statens vegvesen og innarbeides i handlingsprogrammer og årlige budsjetter. Sarpsborg, 14. august 2014 Atle Haga fylkesrådmann Håkon B. Johnsen fylkesdirektør 4 Side28

29 Side29

30 Side30

31 Side31

32 Side32

33 Saksnr.: 2013/3708 Løpenr.: 50512/2014 Klassering: Q10 Saksbehandler: Lars Husvik Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen /2014 Fylkesutvalget /2014 Fylkestinget /2014 Gang og sykkelsti gjennom forskuttering til kommunene når det gjøres inngrep langs veiskulderen Vedlegg Notat fra Statens vegvesen vedrørende mulig forskuttering av Bakgrunn for saken I behandlingen av budsjettet for 2014 vedtok fylkestinget at det skulle etableres en ordning der kommunene kan legge til rette for gang og sykkelsti gjennom forskuttering når det gjøres inngrep langs veiskulderen. Det er en forutsetning at prosjektene har høy prioritet. Rammer og forutsetninger I henhold til Økonomiplan og Fylkestingets prioriteringer er det en målsetting at det benyttes kr 19 mill i 2015 og kr 14 mill i , av rammen til investeringer på fylkesvei - til gang og sykkel. Prosjekter som kan vurderes for forskuttering forutsetter at kommunen i egen virksomhet planlegger å gjennomføre tiltak og inngrep langs fylkesvei. Dette er tiltak som å legge vann og avløp eller strømforsyning. Aktuelle gang og sykkel prosjekter må ha høy prioritet Forskutteringsalternativer I grunnlaget for arbeidet med rullerende handlingsprogram for fylkesveier er det utarbeidet en liste over prosjekter som er aktuelle for utbygging i kommende periode. Dette er prosjekter som Statens vegvesen og Østfold fylkeskommune har en plan om å prioritere. I tillegg inneholder listen forslag til prosjekter innsendt av kommunene i høringsrunden til handlingsprogrammet. Side33

34 Krav for å vurdere forskuttering Anbefalingene fra Statens vegvesen for å vurdere aktuelle prosjekter er: Hvilken trafikkmengde og andel tunge/store kjøretøy er det på aktuell vegstrekning? Hva er ulykkessituasjonen langs strekningen? Hva er fartsgrensen? Er strekningen belyst? Hvor mange skolebarn/arbeidspendlere går/sykler langs vegen? Hva er potensialet for skolebarn/arbeidspendlere som kan gå/sykle langs vegen? Vil tiltaket utgjøre en manglende lenke i nett for gående og syklende (jf. planer for hovednett for sykkeltrafikk i byene)? Gir tiltaket muligheter for øvrig bruk? Fylkesrådmannens vurdering I henhold til forutsetningene mener fylkesrådmannen det er viktig å begrense en vurdering om forskuttering til å gjelde prioriterte prosjekter innmeldt i handlingsprogrammet og der hvor disse prosjektene er sammenfallende med fysiske inngrep som gjøres langs fylkesveien. Fylkesrådmannen mener det må være en forutsetning i vurderingen av en forskuttering at dette har en gjensidig nytteverdi for både kommunen og fylkeskommunen. Ved å samkjøre planlegging og gjennomføring kan de respektive forvaltningsnivåene i fellesskap oppnå en økonomisk gevinst. Det vil også være positivt ovenfor innbyggerne i fylket at det på denne type prosjekter gjennomføres samtidige tiltak. Statens vegvesen har i sitt innspill lagt vekt på krav til reguleringsplan og viktigheten av samkjøring av prosessene slik at tiltakene blir samtidige. Dette mener fylkesrådmannen må være et krav til kommunene dersom forskuttering skal være aktuelt. En forskuttering vil i slike tilfeller være mulig for prosjekter som er listet opp som aktuelle i fylkeskommunens planer. All bruk av forskuttering vil få følger for fremtidig prioritering av fylkeskommunale investeringsmidler. Fylkeskommunen står foran mange og tunge utfordringer på fylkesveiene. Det gjelder både det generelle etterslepet, bruene i fylket, bypakker og tverrforbindelsene. Fylkesrådmannen mener derfor det er viktig å være forsiktig med bruken av forskuttering for å unngå mange bindinger i fremtidige budsjetter. Dette bør bare være aktuelt i de tilfellene hvor forskutteringen gir utbygging av en gang og sykkelvei en betydelig lavere kostnad i forhold til normal utbygging. Fylkesrådmannen mener at det ikke er aktuelt med forskuttering i de tilfellene hvor kommunene ønsker å gjennomføre tiltakene mot fremtidig refusjon uten at det samtidig har en økonomisk gevinst. Med begrensede midler til utbygging av gang og sykkelvei er det avgjørende å se på omfanget av midler som kan benyttes til forskuttering. Fylkesrådmannen mener det er viktig at fylkeskommunen beholder en stor grad av handlefrihet innenfor egne investeringsrammer, slik at ikke hoveddelen av et års bevilgning benyttes til å refundere forskutteringer til kommunene for tidligere utbygginger. Fylkesrådmannen vil derfor foreslå at det åpnes for forskuttering av inntil 25 % av årets bevilgning til gang- og sykkelveier. Regnskapsmessig betyr dette at årets investeringsprogram øker med 25 %, ved at økningen 2 Side34

35 på 25 % finansieres med lån/gjeld til den enkelte kommune. Forskutterte midler må innarbeides i årlig ordinært fylkesveibudsjett ved tilbakebetaling. For å sikre lik behandling av alle kommunene er det også viktig å legge opp til en årlig dato for søknader. Fylkesrådmannen mener det er naturlig å sette denne datoen sammenfallende med fristen for innspill til årlig rullering av 4-årig handlingsprogram. Opplegg for forskuttering og gjennomføring reguleres gjennom en skriftlig avtale, som bl.a. må være presis på nedbetalingstid/tilbakebetaling av forskutterte midler til kommunene. Det legges til grunn at fylkeskommunen ikke betaler renter for lånet. Fylkesrådmannens forslag til innstilling 1. Østfold fylkeskommunen gir kommunene anledning til å søke om forskuttering til gang og sykkelvei på strekninger der kommunen planlegger inngrep langs fylkesvei hvor en samordning av prosjektene gir en samlet økonomisk gevinst. 2. Aktuelle gang og sykkelprosjekter må være listet opp i fylkeskommunens 4-årige handlingsprogram for fylkesveier 3. Øverste årlige ramme for forskuttering er 25 % av årets budsjettramme til gang og sykkelvei. 4. Søknadsfrist for forskuttering av gang og sykkelprosjekter er sammenfallende med høringsdato for rullering av det 4-årige handlingsprogrammet. 5. Opplegg for forskuttering, gjennomføring og tilbakebetaling, reguleres gjennom en skriftlig avtale. Sarpsborg, 12.august 2014 Atle Haga fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør 3 Side35

36 MOTTATT 11 AUG /7 Statens vegvesen 7 Cs Østfold fylkeskommune Samferdselsseksjonen Postboks SARPSBORG Behandlende enhet: Saksbehandlepinnvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse Vår dato Region ost lan Antonsen / K Notat vedrørende mulig forskuttering av midler til gang- og sykkelanlegg Bakgrunn for arbeidet Vi viser til mottatt bestilling av 24. januar 2014 fra vedtak i fylkestinget i desember I bestillingen fremkommer det at Østfold fylkeskommune «ønsker å få en vurdering av mulighetene og konsekvensene av å etablere en ordning der kommunen får forskuttere midler for å bygge gang og sykkelvei i forbindelse med annet arbeid langs veiskulderen.» Dette kan feks. gjelde arbeid med vann- og avløpsledninger eller strømkabler. Krav til utforming og planlegging Utforming av gang- og sykkelanlegg skal i utgangspunktet være i samsvar med gjeldende vegnormaler for slike anlegg. Det er viktig å tilrettelegge for at det kan sikres gode forhold for gående og syklende hele året gjennom. Målsettingen med utbygging av gang- og sykkelanlegg er økt trafikksikkerhet hvor sikre skoleveger prioriteres spesielt. Slike anlegg øker også framkommeligheten for alle trafikanter. Fra et folkehelseperspektiv er det viktig å tilrettelegge med gang- og sykkelanlegg som kan benyttes både til arbeidspendling (herunder skole) og fritidsbruk. Det er nasjonale målsettinger å legge til rette for økt sykling og gange. Det er normalt krav om reguleringsplan for å kunne bygge gang- og sykkelanlegg. Planlegging etter plan- og bygningsloven gir ofte tidkrevende prosesser som medfører involvering av kommune, grunneiere, trafikanter og andre interessenter. Det er også reguleringsplan som gir det formelle grunnlaget for gjennomføring av grunnerverv. I tillegg må tiltakshaver også forholde seg til øvrig lovverk, f.eks. kulturminneloven, naturmangfoldloven, vannressursloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Det er derfor viktig at prosessene kommer i gang tilstrekkelig tidlig slik at reguleringsplan er Postadresse Telefon: Kontwadresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Værftsgate 7 Statens vegvesen Regon øst firmapost-ost@vegvesen.no 1511 MOSS Landsdekkende regnskap Postboks Lillehammer Org.nr: Vadsø Telefon: Side36 Telefaks:

37 2 godkjent og gang- og sykkelanlegg kan etableres samtidig som den enkelte kommune har planlagt å gjennomføre aktuelle andre tiltak langs vegen. Statens vegvesen må involveres i reguleringsplanarbeidet og skal godkjenne byggeplan før tiltaket kan bygges (krav om rekkefølgebestemmelse i reguleringsplanen). Forskuttering - refusjon Forskuttering blir ofte benyttet for å forsere utbyggingen av et prosjekt som allerede er innarbeidet i handlingsplan. Det er normalt en forutsetning at den som forskutterer, ikke får kompensert for renter og prisstigning i perioden frem til refusjon. Det kan også være knyttet noe usikkerhet til tidspunktet for refusjon av forskuttert beløp da utbetalingen(ene) som oftest følger den budsjettmessige avsetning som prosjektet opprinnelig hadde i handlingsplanen. Dette kan være fordelt over flere år og i enkelte tilfeller bli justert innenfor handlingsplanperioden. Prioritering - konsekvenser Samferdselsdepartementet har uttalt at det kun unntaksvis bør inngås avtale om forskuttering til prosjekter på riksveg som ikke er prioritert i første fireårsperiode av Nasjonal transportplan (NTP). En slik praksis har til hensikt å hindre at prosjekter får en høyere prioritering enn faglig sett riktig og således «sniker i køen». Departementet ønsker i størst mulig grad at prosjekter prioriteres ved rullering av NTP. Det eksister i dag en liste (uprioritert) over aktuelle prosjekter som danner grunniag for prioritering av prosjekter til det årlige handlingsprogrammet for fylkesveger. Vi mener at prosjekter fortsatt bør være inne på den uprioriterte listen før de kan innarbeides i handlingsprogrammet. Gitt at Østfold fylkeskommune ønsker å legge til grunn samme praksis som Samferdselsdepartementet, vil det kun være snakk om «å flytte opp» prosjekter som allerede er innarbeidet i den uprioritert prosjektlisten. Prioritering av tiltak som ikke er på uprioritert prosjektliste, vil kunne få konsekvenser for andre prosjekter som er på veg mot realisering. Søknad om forskuttering Søknad om forskuttering må oversendes Østfold fylkeskommune. Statens vegvesen gir en faglig vurdering av søknaden som oversendes fylkeskommunen for endelig beslutning. I utgangspunktet kan alle prosjekter inntatt på uprioritert prosjektliste være aktuelle for forskuttering, men faglig sett er det stort spenn i hvor riktig det eventuelt vil være å prioritere det enkelte prosjekt. For prosjekter på uprioriterte liste bør følgende forhold vurderes for å avklare om prosjektet er aktuelt å prioritere: Hvilken traf kkmengde og andel tunge/store kjøretøy er det på aktuell vegstrekning? Side37

38 Hva er ulykkessituasjonen Hva er fartsgrensen? Er strekningen belyst? langs strekn ngen? Hvor mange skolebarn/arbeidspendlere Hva er potensialet for skolebarnlarbeidspendlere går/sykler langs vegen? som kan gålsykle langs vegen? Vil tiltaket utgjøre en manglende lenke i nett for gående og syklende (jf. planer for hovednett for sykkeltrafikk i byene)? Gir tiltaket muligheter for øvrig bruk? Et annet element som også bør vektlegges, er om samtidig bygging av kommunal infrastruktur og gang- og sykkelanlegg gir en vesentlig lavere byggekostnad. Hvis kostnader knyttet til gang- og sykkelanlegget blir tilsvarende som ved «ordinær utbygging», mener vi at det er rimelig at realisering av anlegget blir underlagt normal årlig prioritering. Dersom det skulle vise seg at det mottas flere søknader, og omsøkt forskutteringsbeløp overstiger ønsket bruk, vil det måtte foretas en prioritering i tråd med den vurdering som gjennomføres årlig, knyttet til utforming av handlingsplaner for gang- og sykkelanlegg. Avtale om forskuttering skal være skriftlig. Ved bygging av gang- og sykkelanlegget skal det inngås en gjennomføringsavtale mellom forskutterende kommune (byggherre) og Statens vegvesen. Avtalen har som siktemål å legge forholdene til rette for gjennomføringen av anlegget og regulere samarbeidet mellom partene. Statens vegvesen har utarbeidet en standardavtale til slik bruk. Evaluering Det foreslås at ordningen evalueres etter to år. Vegavdeling østfold Med hilsen Ccr Roar Midtbø Jens n avdelingsdirektør 1641 Jan Antonsen fl- Side38

39 Saksnr.: 2011/13833 Løpenr.: 47419/2014 Klassering: C51 Saksbehandler: Ragnhild Saakvitne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen /2014 Fylkestinget /2014 Søknad om konsesjon for bygging av Spinnerifossen Kraftverk Vedlegg: Vilkår for bygging av Spinnerifossen Kraftverk i Eidsberg kommune, datert Bakgrunn for saken Norsk Grønnkraft AS søker Østfold fylkeskommune om tillatelse etter vannressursloven 8 for å bygge Spinnerifossen Kraftverk i Eidsberg kommune i Østfold. Det søkes samtidig om tillatelse til bygging og drift av kraftverket. Anlegget skal etableres i Lekumelva/Hæra, rett i nærheten av Mysen sentrum. Det har også tidligere vært kraftverk i samme område, men dette ble nedlagt tidlig på 60-tallet. Norsk Grønnkraft AS eies av Akershus Energi, EB kraftproduksjon, E-CO og Østfold Energi AS. Fallrettighetene i Spinnerifossen eies av Østfold Energi AS, hvor Østfold fylkeskommune har eierinteresser. Fakta Konsesjonssøknaden fra Norsk Grønnkraft AS om etablering av Spinnerifossen Kraftverk har vært igjennom en omfattende saksbehandling i mange instanser. Det fremlagte forslag til vedtak bygger på en konkret konsesjonssøknad fra Norsk Grønnkraft AS. NVE har gitt fylkeskommunen et tekstforslag til vassdragskonsesjon basert på NVEs egne vurderinger, høringsinnspill fra Statens vegvesen, Eidsberg kommune, Fylkesmannen i Østfold og Østfold fylkeskommune, delegasjon av konsesjonsmyndighet fra OED, og tiltakshavers svar på høringsinnspillene. Dersom kraftverket bygges vil det gi en gjennomsnittlig kraftproduksjon på 2,89GWH gjennom året. Byggekostnadene for anlegget er beregnet til 11,6 mill.kr. Dette vil gi en utbyggingspris på 4,01 kr/kwh. Kraftverket vil ha en middelvannføring på 3,57 m3/s og alminnelig lavvannføring er beregnet til 217 l/s. Norsk Grønnkraft AS har søkt om en minstevannføring på 200 l/s i månedene fra august til og med april, og 400 l/s i månedene mai til og med juli. Den forberedende behandling er utført av NVE. Søknaden har vært lagt ut til offentlig ettersyn og sendt lokale myndigheter, organisasjoner og berørte parter for uttalelse. Det er Side39

40 kommet inn 4 uttalelser til søknaden. Uttalelsene er knyttet til krav om økt minstevannføring, krav om avbøtende tiltak for å ivareta biologisk mangfold, vannkvalitet og landskapsbilde. Hensynet til nærliggende kulturminner, generell aktsomhet i forhold til 8 i kulturminneloven og forholdet til trafikksikre løsninger under anleggsarbeidet og ved drift skal også ivaretas. Alle instanser, som har avgitt uttalelse, har vært positivt innstilt til tiltaket, forutsatt at det settes vilkår som imøtekommer de ovenfor nevnte momenter. NVE har utformet forslag til vassdragskonsesjon etter vannressursloven 8. Det er fylkeskommunen som er konsesjonsmyndigheten for kraftutbygginger under 1 MW på nærmere angitte vilkår. Fylkesrådmannens vurdering Østfold fylkeskommune fikk delegert myndighet fra Olje og energidepartementet til å fatte vedtak i saker hvor det søkes om konsesjon for å bygge kraftverk under 1 MW. I og med at Østfold fylkeskommune har eierinteresser i Østfold Energi AS, som er en av eierne til Norsk Grønnkraft AS, har fylkeskommunens habilitet blitt vurdert i forbindelse med konsesjonsbehandlingen. Selv om Østfold fylkeskommune har eierinteresser i Østfold Energi AS og således kan ha «særlig fordel, tap eller ulempe» ved å behandle konsesjonssøknaden selv, har fylkesrådmannen har kommet til den konklusjon at de økonomiske og andre tenkelige fordeler for Østfold fylkeskommune er så marginale at de ikke utgjør noen «særlig fordel». Fylkesrådmannen konkluderer med at Østfold fylkeskommune er habil. Kriteriene for å tildele konsesjon fremkommer av Vannressursloven 25 og sier: Konsesjon kan bare gis hvis fordelene ved tiltaket overstiger skader og ulemper for allmenne og private interesser som blir berørt i vassdraget eller nedbørfeltet. Når et tiltak er av varig karakter eller av andre grunner kan få mer langsiktige virkninger, skal kravet i første ledd være oppfylt på lengre sikt. Det er NVE som har forberedt saken og laget utkast til vedtak. NVE har vurdert søknaden dithen at fordelene av det omsøkte tiltaket er større enn skader og ulemper for allmenne og private interesser, slik at kravene i Vannressursloven 25 er oppfylt. Fylkesrådmannen deler denne oppfatningen og viser til at vedlagte rapporter og analyser viser at skadeomfanget ved en utbygging synes begrenset, samtidig som omfanget av fornybare energiproduksjon økes noe. Forslaget til vilkår fra NVE har en formulering i pkt 5 Naturforvaltning om at konsesjonæren plikter på nærmere bestemmelse av Miljødirektoratet Formuleringen fra NVE er en standardformulering, med hjemmel i vassdragsloven og vannressursloven, som benyttes i forslaget til konsesjonsvilkår. Disse standardvilkårene er spesielle for de fleste vilkår er formulert slik at miljøforvaltningen kan gi pålegg om nærmere bestemte tiltak etter en faglig vurdering etter at konsesjonen er gitt. Denne formuleringen vil sikre at alle miljømessige aspekt av betydning er ivaretatt selv om fylkeskommunen velger å utforme sine vilkår på helt på egen hånd. En slik formulering vil gi miljøforvaltningen en relativ vid mulighet til å pålegge konsesjonær å f.eks. finansiere overvåkningen av miljøtilstanden i vassdraget. 2 Side40

41 Men det er imidlertid begrensninger i forhold til hvor omfattende overvåkning som kan pålegges. I følge NVE er det sjeldent at slike pålegg gis. Eidsberg kommune og Fylkesmannen i Østfold har i sine høringsuttalelser bedt om at det blir satt vilkår om større minstevannføring enn omsøkt 200 l/s, og at det blir gjort avbøtende tiltak som ivaretar kantsoner, biologiske mangfold og skånsom utbygging. Kravet om økt minstevannføring på 400 l/s gjennom hele året er delvis imøtekommet ved at minstevannføringen er satt til 400 l/s gjennom hele sommeren (fra mai tom september), jf. pkt 1 i vilkårene for konsesjon. Minstevannføring på 400l/s i månedene mai til og med september vil være positivt både for vannkvaliteten nedstrøms og det biologiske mangfoldet. De økonomiske konsekvensene av dette vil være små for kraftverket. Kravet om avbøtende tiltak er i varetatt gjennom vilkår satt i pkt 5 i konsesjonsbehandlingen. Østfold fylkeskommune har kommet med faglige innspill knyttet til kulturminner og estetisk tilpasning. Dette ønsket imøtekommes ved at fylkeskommunen selv stiller vilkår i forbindelse med konsesjonsbehandlingen. Dette er gjort i pkt 6 b. Statens vegvesen ber om at det i planleggingsfasen redegjøres for hvilke konsekvenser anleggsarbeidet og etableringen får for FV 692 og brua over fossen. Videre forventes det at det legges opp til trafikksikre løsninger for av og påkjøringer til fylkesveien både i anleggsfasen og som permanent løsning. I og med at byggegrensen er 15 m fra veimidte på FV 692 må det søkes dispensasjon dersom grensen ikke overholdes. Kravene fra Statens veivesen er innarbeidet i hhv. pkt 7 og pkt 4 i forslaget til vedtak. Utredningen som ligger til grunn for forslaget til vedtak synes svært grundig og godt faglig fundert, så det er liten grunn til å gjøre endringer i forslaget ut over å stille vilkår på de områder som NVE ikke har dekket, dvs kulturminner og trafikksikkerhet/dispensasjon fra byggegrense. NVE konkluderer i sitt KI-notat nr. 15/2014 etter en helhetsvurdering av planene med at fordelene av det omsøkte tiltaket større enn skader og ulemper for allmenne og private interesser slik at kravet i vannressursloven 25 er oppfylt. NVE anbefaler således at fylkeskommunen gir Norsk Grønnkraft AS tillatelse etter vannressursloven 8 til bygging av Spinnerifossen Kraftverk i Eidsberg kommune. Tillatelsen bør gis på nærmere fastsatte vilkår. Vilkår er innarbeidet i forslaget til vedtak. 3 Side41

42 Fylkesrådmannens forslag til innstilling Med henvisning til søknad av , NVEs innstilling i KI-notat nr. 15/2014 og delegering til fylkeskommunen fra OED av , gir Østfold fylkeskommune tillatelse til bygging av Spinnerifossen kraftverk i Eidsberg kommune på vedlagte vilkår, datert Sarpsborg, 11. august 2014 Atle Haga fylkesrådmann Hilde Brandsrud konst.fylkesdirektør 4 Side42

43 Vilkår for bygging av Spinnerifossen Kraftverk i Eidsberg kommune, fastsatt av Østfold Fylkeskommune Vannslipping. I tiden skal det slippes 400 l/s. I tiden skal det slippes 200 l/s. Dersom tilsiget er mindre enn kravet til minstevannføring skal hele tilsiget slippes forbi. Kraftverket skal i slike tilfeller ikke være i drift. Kraftverket skal til enhver tid kjøres etter tilsiget, alle endringer skal skje gradvis, og typisk start/stoppkjøringer skal ikke forekomme. Ved inntaksdammen skal det etableres måleanordning for registrering av minstevannføring. Dataene skal forelegges NVE ved forespørsel. 2. Bortfall av konsesjon. Konsesjonen faller bort hvis ikke arbeidet er satt i gang senest fem år fra konsesjonens dato og fullføres innen ytterligere fem år jf. vannressursloven 19 og vassdragsreguleringsloven 12 nr. 1 tredje ledd. Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) kan forlenge fristen med inntil fem nye år. I fristene regnes ikke den tid som på grunn av særlige forhold (vis major), streik eller lockout har vært umulig å utnytte. 3. Konsesjonærs ansvar ved anlegg/drift m.v. Konsesjonæren plikter å påse at han selv, hans kontraktører og andre som har med anleggsarbeidet og kraftverkdriften å gjøre, unngår ødeleggelse av naturforekomster, landskapsområder, fornminner m.v., når dette er ønskelig av vitenskapelige eller historiske grunner, eller på grunn av områdenes naturskjønnhet eller egenart. Dersom slik ødeleggelse ikke kan unngås, skal rette myndigheter underrettes i god tid på forhånd. 4. Godkjenning av planer, landskapsmessige forhold, tilsyn m.v. Konsesjonæren plikter å legge frem for NVE detaljerte planer med nødvendige opplysninger, beregninger og kostnadsoverslag for reguleringsanleggene. Arbeidet kan ikke settes i gang før planene er godkjent. Anleggene skal utføres solid, minst mulig skjemmende og skal til enhver tid holdes i full driftsmessig stand. Godkjenning av planer og tilsyn med utførelse og senere vedlikehold og drift av anlegg og tiltak som omfattes av denne post er tillagt NVE. Utgiftene forbundet med dette dekkes av konsesjonæren. Dersom konsesjonæren overskrider byggegrensen på 15 meter fra midten av FV 692 må det søkes dispensasjon fra byggegrensen. Side43

44 Konsesjonærene plikter å planlegge, utføre og vedlikeholde hoved - og hjelpeanlegg slik at det økologiske og landskapsarkitektoniske resultat blir best mulig. Kommunen skal ha anledning til å uttale seg om planene dersom det er avvik av betydning i forhold til det som fremgår av konsesjonssøknaden. Konsesjonæren plikter å skaffe seg varig råderett over tipper og andre områder som trengs for å gjennomføre pålegg som blir gitt i forbindelse med denne post. Konsesjonæren plikter å foreta en forsvarlig opprydding av anleggsområdene. Oppryddingen må være ferdig senest 2 år etter at vedkommende anlegg eller deler av anlegg er satt i drift. Hjelpeanlegg kan pålegges planlagt slik at de senere blir til varig nytte for allmennheten dersom det kan skje uten uforholdsmessig utgift eller ulempe for anlegget. Ansvar for hjelpeanlegg kan ikke overdras til andre uten NVEs samtykke. NVE kan gi pålegg om nærmere gjennomføring av plikter i henhold til denne posten. 5. Naturforvaltning Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse av Miljødirektoratet: I a) å sørge for at forholdene i Lekumelva er slik at de stedegne fiskestammene i størst mulig grad opprettholder naturlig reproduksjon og produksjon og at de naturlige livsbetingelsene for fisk og øvrige naturlige forekommende plante og dyrepopulasjoner forringes minst mulig, b) å kompensere for skader på den naturlige rekruttering av fiskestammene ved tiltak, c) å sørge for at fiskens vandringsmuligheter i vassdragets opprettholdes og at overføringer utformes slik at tap av fisk reduseres, d) å sørge for at fiskemulighetene i størst mulig grad opprettholdes. II Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse av Miljødirektoratet å sørge for at forholdene for plante- og dyrelivet i området som direkte eller indirekte berøres av utbyggingen forringes minst mulig og om nødvendig utfører kompenserende tiltak. III Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse av Miljødirektoratet å sørge for at friluftslivets bruk - og opplevelsesverdier i området som berøres direkte eller indirekte av anleggsarbeid og ev. regulering tas vare på i størst mulig grad. Om nødvendig må det utføres kompenserende tiltak og tilretteleggingstiltak. IV Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse av Miljødirektoratet å bekoste naturvitenskaplige undersøkelser samt friluftslivsundersøkelser i de områdene som berøres av utbyggingen. Dette kan være arkiveringsundersøkelser. Konsesjonæren kan også tilpliktes å delta i fellesfinansiering av større undersøkelser som omfatter områdene som direkte eller indirekte berøres av utbyggingen. Side44

45 V Alle utgifter forbundet med kontroll og tilsyn med overholdelsen av ovenstående vilkår eller pålegg gitt med hjemmel i disse vilkår, dekkes av konsesjonæren. 6 a. Automatisk fredede kulturminner Konsesjonæren plikter i god tid før anleggsstart å undersøke om tiltaket berører automatisk fredede kulturminner etter lov av 9.juni 1978 nr. 50 om kulturminner 9. Viser det seg at tiltaket kan være egnet til å skade, ødelegge, flytte, forandre, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredede kulturminner, plikter konsesjonæren å søke om dispensasjon fra den automatiske fredningen etter kulturminneloven 8 første ledd. jf. 3 og 4. Viser det seg i anleggs- eller driftsfasen at tiltaket kan være egnet til å skade, ødelegge, flytte, forandre, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredete kulturminner som hittil ikke har vært kjent, skal melding om dette sendes fylkeskommunens kulturminneforvaltning med det samme og arbeidet stanses i den utstrekning tiltaket kan berøre kulturminnet jf. lov av 9.juni 1978 nr. 50 om kulturminner 8 annet ledd, jf. 3 og 4. 6 b. Andre kulturminner/miljøer Det settes vilkår om at konsesjonæren ivaretar eksisterende steinhvelvbru øverst i fossen, og at et vanninntak i dette området gis en estetisk tilpasning. 7. Ferdsel mv. Konsesjonæren plikter å erstatte utgifter til vedlikehold og istandsetting av offentlige veier, bruer og kaier, hvis disse utgifter blir særlig øktet ved anleggsarbeidet. I tvisttilfeller avgjøres spørsmålet om hvorvidt vilkårene for refusjonsplikten er til stede, samt erstatningens størrelse ved skjønn på konsesjonærens bekostning. Veger, bruer og kaier som konsesjonæren bygger, skal kunne benyttes av allmennheten, med mindre NVE treffer annen bestemmelse. Ved utbygging og drift av Spinnerifossen kraftverk plikter kommisjonæren å sikre trygg av og påkjøring fra FV 692. Konsesjonæren plikter i nødvendig utstrekning å legge om turstier og klopper som er i jevnlig bruk og som kan bli neddemmet eller på annen måte ødelagt/utilgjengelige. 8. Terskler mv. I de deler av vassdraget hvor inngrepene medfører vesentlige endringer i vannføring eller vannstand, kan NVE pålegge konsesjonæren å bygge treskler, foreta biotopjusterende tiltak, elvekorreksjoner, opprensking mv. for å redusere skadevirkninger. Side45

46 Dersom inngrepene forårsaker erosjonsskader, fare for ras eller oversvømmelse, eller øker sannsynligheten for at slike skader vil inntreffe, kan NVE pålegge konsesjonæren å bekoste sikringsarbeider, eller delta med en del av utgiftene forbundet med dette. Arbeidene skal påbegynnes straks detaljene er fastlagt og må gjennomføres så raskt som mulig. Terskelpålegget vil bygge på en samlet plan som ivaretar både private og allmenne interesser i vassdraget. Utarbeidelsen av pålegget samt tilsyn med utførelse og senere vedlikehold er tillagt NVE. Utgiftene forbundet med tilsynet dekkes av konsesjonæren. 9. Hydrologiske observasjoner, kart mv. Konsesjonæren skal etter nærmere bestemmelse av NVE utføre de hydrologiske observasjoner som er nødvendige for å ivareta det offentliges interesser og stille det innvunne materiale til disposisjon for det offentlige. De tillatte reguleringsgrenser markeres ved faste og tydelige vannstandsmerker som det offentlige godkjenner. Kopier av alle karter som konsesjonæren måtte la oppta i anledning av anleggene, skal sendes Statens Kartverk med opplysning om hvordan målingene er utført. 10. Registrering av minstevannføring, krav om skilting og merking. Det skal etableres en måleanordning for registrering av minstevannføring. Den tekniske løsningen for dokumentasjon av slipp av minstevannføringen skal godkjennes av NVE. Data skal fremlegges NVE på forespørsel og oppbevares på en sikker måte i hele anleggets levetid. Ved alle steder med pålegg om minstevannføring skal det settes opp skilt med opplysninger om vannslippbestemmelser og hvordan riktig slipp kan kontrolleres. Skiltenes utforming og plassering skal være i tråd med NVEs gjeldende veileder. Ved alle reguleringsmagasin skal det settes opp opplysningsskilt på steder som er lett synlig for allmennheten. Skiltene skal inneholde opplysninger om fastsatte reguleringsgrenser og om hvordan vannstanden i magasinet kan kontrolleres. Skiltenes utforming og plassering skal være i tråd med NVEs gjeldende veileder. De partier av isen på vann og inntaksmagasiner som mister bæreevnen på grunn av reguleringene og overføringene, må markeres på kart på opplysningsskilt og merkes eller sikres. For alle vassdragsanlegg skal det etableres og opprettholdes hensiktsmessige sikringstiltak av hensyn til allmennhetens normale bruk og ferdsel på og ved anleggene. Side46

47 11. Etterundersøkelser. Konsesjonæren kan pålegges å utføre og bekoste etterundersøkelser av reguleringens virkninger for berørte interesser. Undersøkelsesrapportene med tilhørende materiale skal stilles til rådighet for det offentlige. NVE kan treffe nærmere bestemmelse om hvilke undersøkelser som skal foretas og hvem som skal utføre dem. 12. Luftovermetning Konsesjonæren plikter i samråd med NVE å utforme anlegget slik at mulighetene for luftovermetning i magasiner, åpne vannveger og i avløp til elv, vann eller sjø blir minst mulig. Skulle det likevel vise seg ved anleggets senere drift at luftovermetning forekommer i skadelig omfang, kan konsesjonæren etter nærmere bestemmelse av NVE bli pålagt å bekoste tiltak for å hindre eller redusere problemene, herunder forsøk på hel eller delvis avstenging av anlegget for å lokalisere problemet. 13. Varslingsplikt. Konsesjonæren plikter å varsle NVE om navne og/eller adresseendringer. Ved eventuell overdragelse av anlegget skal NVE godkjenne overdragelsen i forkant. 14. Kontroll med overholdelse av vilkårene. Konsesjonæren underkaster seg de bestemmelser som til en hver tid måtte bli truffet av Olje og energidepartementet til kontroll med overholdelsen av de oppstilte vilkår. Utgiftene ved kontrollen erstattes det offentlige av konsesjonæren etter nærmere regler som fastsettes av Olje og energidepartementet. For å sikre at vedtak i medhold av vannressursloven blir gjennomført, kan den ansvarlige pålegges tvangsmulkt til staten, jf. vannressursloven 60. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Når ett rettstridig forhold er konstatert kan det gis pålegg om retting og om nødvendig pålegges stans i pågående virksomhet jf. vannressursloven 59. Overskrides konsesjon eller konsesjonsvilkårene eller pålegg fastsatt med hjemmel i vannressursloven kan det ilegges overtredelsesgebyr, eller straff med bøter eller fengsel i inntil tre måneder, jf. vannressursloven 60a og 63 første ledd bokstav c. Side47

48 Saksnr.: 2014/6650 Løpenr.: 49819/2014 Klassering: K71 Saksbehandler: Tyra Marie Risnes Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen /2014 Fylkesutvalget /2014 Orientering om fordeling av midler til vannforvaltning, vannregion Glomma Vedlegg Ingen. Bakgrunn for saken Vannregion Glomma har for 2014 fått tildelt kr ,- i statlig støtte til arbeid i vannområdene. Midlene skal benyttes til spleiselag for å sikre god organisering og kunnskapsinnhenting i vannområdene. Tildelingen gis til vannregionmyndigheten fra Miljødirektoratet, jf. brev av , overføring av tiltaks- og tilskuddsmidler til fylkeskommune for 2013 for oppgaver for miljøområdet. Østfold fylkeskommune har i tillegg satt av midler på budsjettet for å styrke arbeidet i vannområdene som ligger i Østfold. Fakta Vannregion Glomma Vannregion Glomma er inndelt i 13 vannområder. Alle vannområdene har opprettet vannområdeutvalg, og prosjektledere er på plass. Finansieringen er sikret gjennom spleiselag hvor kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn bidrar med midler. Vannregionen har 12 prosjektledere. Enkelte vannområder samarbeider om felles prosjektleder. Første juli i år ble Regional plan for vannforvaltning med tiltaksprogram for vannregion Glomma lagt ut på høring. I 2014 er det derfor viktig at det i vannområdene gjennomføres informasjons- medvirkningsaktiviteter i høringsperioden fra juli til desember. I tillegg vil det fortsatt være stor aktivitet knyttet til styrking av kunnskaps og beslutningsgrunnlaget, og gjennomføring av tiltak. Side48

49 Vannområdene i Østfold Østfold fylkeskommune har i tillegg til å være vannregionmyndighet for hele vannregion Glomma, et spesielt ansvar for å følge opp de tre vannområdene i Østfold: Haldenvassdraget, Glomma Sør og Morsa. (Enningdalselva er også et eget vannområde, men håndteres sammen med Haldenvassdraget). I disse vannområdene er Østfold Fylkeskommune prosessmyndighet, og deltar politisk i vannområdeutvalgene. Det er avsatt midler på budsjettet til å styrke arbeidet i Østfolds vannområder. I denne omgang fordeles kroner fra Fylkeskommunens budsjett. Fylkesrådmannens vurdering Vannregion Glomma Midlene fra Miljødirektoratet ble i 2011 fordelt til nye eller delvis nye vannområder for å sikre god organisering. I 2012 var alle vannområdene organisert og kommet i drift. De to siste årene har midlene derfor blitt fordelt flatt til samtlige vannområder. Støtten fra Miljødirektoratet var på i 2011, i 2012 og kroner i I 2014 har beløpet økt ytterligere til kroner, i tråd med signalene fra vannregionmyndighetene. Styringsgruppen for vannregion Glomma vedtok at midlene fra Miljødirektoratet også i 2014 skulle fordeles flatt til de 13 vannområdene i vannregionen. Dette utgjorde kroner til hvert vannområde. Vannområdene har ulike utfordringer og ståsted når det gjelder tiltaksgjennomføring. Medvirkningsprosesser som sikrer deltakelse fra private og allmenne interesser, bør prioriteres i Dette er presisert i vedtatt planprogram for vannregionen. Styringsgruppen for vannregionen anbefaler at vannområdene primært benytter midlene fra Miljødirektoratet til medvirkningsprosesser i forbindelse med høring av regional plan og tiltaksprogram. Vannområdene i Østfold Tre vannområder har hoveddelen av sitt areal i Østfold. Midler avsatt til vannområdene i Østfold skal fordeles på disse. Tidligere år har Haldenvassdraget og Morsa fått statlig støtte i kraft av å være pilot-vannområder for gjennomføringen av vanndirektivet. Denne støtten trappes nå ned. De tre vannområdene har omtrent samme behov i 2014 og det ble valgt å fordele tilgjengelige midler likt mellom vannområdene. Hvert vannområde får da en tildeling på kroner. Fylkesrådmannen valgte å fordele midlene og sende disse ut før sommeren for å imøtekomme et behov fra vannområdene. Midlene kan brukes på administrasjon og drift av vannområdet, kunnskapsinnhenting, overvåking og andre aktiviteter i vannområdet. Fylkesrådmannens forslag til vedtak Fordeling av midler til vannforvaltning i vannregion Glomma og til vannområdene i Østfold tas til orientering. Sarpsborg, 6. august Side49

50 Atle Haga fylkesrådmann Hilde Brandsrud kst. fylkesdirektør 3 Side50

51 Saksnr.: 2010/6069 Løpenr.: 50639/2014 Klassering: N11 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen /2014 Samferdsel, miljø og klimakomiteen /2014 Fylkestrafikksikkerhetsutvalget Samarbeidsavtale med Inspiria science center om nytt formidlings og undervisningsopplegg for samferdsel med fokus på temaene energi, miljø og helse Vedlegg: Ingen Bakgrunn for saken Fylkesplanen for Østfold «Østfold mot 2050» beskriver strategier for ønsket samfunnsutvikling, hvor samferdsel er et sentralt satsingsområde for å nå flere av målene. Det er utarbeidet flere sektorplaner for å følge opp målsettinger i fylkesplanen, og det er for første gang utarbeidet er samlet plan for vei og kollektivtrafikk i Østfold «Regional transportplan for Østfold mot 2050» (RTP). RTP har ett samfunnsmål og ett resultatmål. Samfunnsmålet er et transportsystem som fremmer helse, miljø og verdiskaping og bidrar til en bærekraftig regional utvikling med attraktive byer og bygder i Østfold, og resultatmålet et effektivt, trafikksikkert, miljøvennlig og tilgjengelig transportsystem som møter befolkningens og næringslivets behov for lokale, regionale, nasjonale og internasjonale transporter. Inspiria science center er et populærvitenskapelig opplevelses- og læringssenter i Sarpsborg innen matematikk, naturvitenskap og teknologi, hvor de besøkende lærer ved å eksperimentere selv. I et vitensenter kan barn og voksne utforske fenomener knyttet til natur, miljø, helse og teknologi gjennom egen aktivitet og i samarbeid med andre. Det er ni regionale vitensentre i Norge og de har som målsetting å motivere flere barn og unge til å velge realfag, men har også en viktig samfunnsoppgave å belyse viktigheten av innsikt og kunnskap om naturvitenskap og teknologi. Inspiria har valgt områdene Energi, Miljø og Helse som sine hovedområder innenfor formidlingen av naturvitenskap og teknologi. Hovedområdene vil være gjennomgående i vitensenterets formidling til alle målgrupper, men er særlig viktig i forhold til gjennom kunnskap og innsikt å bevisstgjøre holdninger hos barn og unge. Side51

52 En samarbeidsavtale mellom Østfold fylkeskommune, Østfold kollektivtrafikk og Inspiria er ment som et strategisk grep for å nå samfunnspolitiske målsetninger i RTP gjennom å skape nødvendig kunnskap og holdninger om transportsystemer, miljø, energi og klima hos barn og unge i Østfold. I tillegg skal avtalen bidra til å skape en supplerende arena for å bedre kunnskap og holdninger rundt trafikksikkerhetsarbeidet i Østfold. Saken fremmes for å vedta omfang, innhold, organisering og finansiering av en samarbeidsavtale mellom Østfold fylkeskommune og Inspiria science center. Fakta Mål og aktiviteter Hovedmålet for samarbeidsavtalen er at «Inspiria skal aktivt bidra til måloppnåelse av Østfold fylkeskommunens transportplan med aktiviteter som forsterker kunnskap og fremtidsholdninger innen miljø, energi og klima samt trafikksikkerhet for barn og unge i Østfold.» Det er viktig at prosjektet inneholder flere elementer slik at barn og unge i særdeleshet, men også publikum generelt eksponeres for aktiviteter flere ganger på ulike måter. Det er utarbeidet en foreløpig tiltaksplan med utgangspunkt i aktiviteter som er godt egnet for Inspiria, supplerer det som ellers skjer på skoler og på annen måte i kommunene, appellerer til brukere på forskjellig vis og som forsterker hverandre. Det er samtidig en lang rekke aktører som arbeider med kunnskaps- og holdningsetablering innenfor de valgte temaene. Inspiria vil innarbeide kunnskap som ansees som egnet i undervisningsprogrammene og den årlige temahelgen. Et kjerneelement er at man driver en aktivitetspedagogikk der mye av innlæringen kombineres med fysisk bevegelse som pedagogisk verktøy. Dette vil også være vesentlig i dette prosjektet. Foreløpig tiltaksplan kan deles inn i 6 hovedområder, som alle bidrar hver for seg, og ikke minst samlet til målsetningen om bedret kunnskap og holdninger. 2 Side52

53 Undervisnings programmer Miljøtog Konkurranse Bedret kunnskap og holdninger Science show Sykkelløype Temahelg 1. Undervisningsprogrammer Det utvikles fire programmer forankret i Læreplan og kompetansemål. Ett for småtrinnet, ett for mellomtrinnet, ett for ungdomsskole og ett for videregående skole. I tillegg utvikles det program for barnehagebarn, forankret i Rammeplan for barnehager. Målet med programmene er å øke kunnskapen og bevisstgjøre elevene ift miljø og energi, herunder hva som fører til utslipp av klimagasser og lokal forurensning. Det vil benyttes pedagogiske metoder som inspirere og interesserer elevene slik at budskapet i programmet angår dem. Helseaspektet vil naturlig integreres også ut fra verdien av fysisk aktivitet ved alternative transportformer. Dette innebærer at barn i Østfold får et nytt område som dekkes av undervisningstilbud når de er på Inspiria fra de er 6 år til de er 19 år, som supplement til dagens trafikksikkerhetsarbeid som drives på skolene. Det utvikles samtidig et program for ungdomsskoleelever som inkluderer viktige elementer innenfor trafikksikkerhet koblet til hjerneforskning og helseaspektet. I tillegg utvikles et eget skoleprogram for trafikksikkerhet og sykkellappen for 4-5 klassinger. Samlet sett utvikles det 7 nye skoleprogrammer som etter planen vil utgjøre «nyheten» blant skoleprogrammene på Inspiria fra og med Science show Det utvikles og gjennomføres et nytt og populærvitenskapelig science show med fokus på temaene som beskrevet i skoleprogrammene. En skoledag på Inspiria innebærer et skoleprogram på et av laboratoriene, utforskning av de interaktive utstillingene samt et science show i Da Vinci salen. Slik vil alle elever i hele Østfold nås også med budskapet i en spennende form som vi har god erfaring med innenfor for eksempel snus og røykeforebygging. Målet er å øke kunnskapen og inspirere elevene til mer miljøvennlige handlinger i eget liv. 3 Side53

54 Dette showet vil tilbys i to år, slik at alle elevene i Østfold får oppleve dette. 3. Sykkelløype Uteområdet på Inspiria tilrettelegges for en permanent sykkelløype hvor målet er å øve til sykkelknappen, i tillegg til at det også legge opp til utfordringer for de som har syklet en stund. Det vi benyttes trafikkskilt mv. på flere ferdighetsnivåer. Inspiria vil stille sykler og nødvendig utstyr til disposisjon, herunder også flere EL-sykler som lades med bruk av solceller, for å kunne vise noen praktiske eksempler innenfor temaområdet energi. Uteområdet etableres også med en «miljøby» med kunnskapsløype om trafikkregler og spørsmål rundt temaene miljø, energi og klima. Den nye sykkelløypen vil bli en fast ny attraksjon ved Inspiria som både vil bli aktivt brukt ved skolebesøkende og for publikum i helger. 4. Temahelg Inspiria har utvalgte helger som temahelger. Da er programmet utvidet til spennende aktiviteter og arrangement knyttet til det aktuelle temaet. Det ble for eksempel gjennomført en egen temahelg om biogass i forbindelse med driftsstart for nye biogassbusser i Nedre Glomma sommeren Inspiria vil gjennomføre en årlig temahelg som setter samferdsel, miljø, helse og energi på dagsorden i Østfold. 5. Kunnskapskonkurranse Annonseflater på og i bussene kan brukes som en kommunikasjonsflate mot ungdom, og det forslås å gjennomføre en kunnskapskonkurranse hvor Inspiria er avsender og faglig ansvarlig. Konkurransen vil begrenses til ungdom mellom år, og vil gi ungdom jevnlig faktapåfyll på en spennende og interaktiv måte. 6. Miljøtog og BuzzBilli NSB har et nytt tilbud kalt «Miljøtoget», som innebærer at landets skoleklasser kan reise til og fra Inspiria for kr 50,- pr person. På toget blir de møtt av en egen NSB-vert og får et 20 min interaktivt undervisningsopplegg. Østfold kollektivtrafikk har i mange år hatt tilbud om rimelige bussbilletter for klasser/elevgrupper kalt «BuzzBilli», der elever kan reise med ordinære busser på dagtid for kun kr 5,- pr tur. Inspiria ønsker å utvikle et eget innhold for «Miljøtog/BuzzBilli-dag» på senteret, med science show og skoleprogrammer som bærende elementer. Her blir selve transporten til Inspiria et viktig element. Når det nye sykehuset åpner i 2015 er det planlagt et omfattende busstilbud som også vil betjene Inspiria. Miljøtoget/BuzzBilli løsningen på Inspiria vil øke bruken av senteret og med spisset tematisk budskap for alle skolene i Østfold. Fremdriftsplan Samarbeidsavtalen foreslås inngått for 3 år med mulighet for forlengelse vil brukes til planlegging, utvikling og uttesting av undervisningsprogrammer, etablering av sykkelløype, planlegging av konkurranser mv. slik at alle aktivitetene kan gjennomføres fra 1. januar Side54

55 Høsten 2017 vil det foretas en evaluering og en vurdering av om prosjektet skal videreføres og eventuelt justeres. Organisering Det foreslås en administrativ arbeidsgruppe og en politisk styringsgruppe for å følge opp samarbeidsavtalen. I tillegg deltar samferdselssjefen samt administrerende direktør ved Inspiria i styringsgruppen. Styringsgruppen bør ha mandat til å avklare alle strategisk viktige problemstillinger for å kunne realisere målsettingen i samarbeidsavtalen, herunder organisering av arbeidet, fremdriftsplan og overordnet disponering av midler til ulike temaområder og aktiviteter. Styringsgruppen bør også ha overordnet ansvar for kontakt med presse i saker som omfattes av samarbeidsavtalen. Økonomi og finansiering Samarbeidsavtalen forutsetter en betydelig grad av egeninnsats fra avtalepartene, herunder prosjektstyring- og deltakelse, annonsering/markedsføring av tilbud og gjennomføring av konkurranser. I tillegg kommer kostnader til planlegging og gjennomføring av aktivitetene ved Inspiria. Inspiria foreslår at det avsettes totalt kr ,- til utvikling, testing og etablering i 2015, samt kr ,- årlig til drift av tilbudet i 2016 og Det er forutsatt at Inspiria bruker eget personale til forberedelse og drift så langt som mulig. Budsjettforslaget for 2015 omfatter personalkostnader på til sammen kr ,- samt kr ,- til anskaffelse av nødvendig og øvrige forberedelser. I tillegg kommer kostnader til opparbeidelse av sykkelløype samt anskaffelse av sykler og utstyr med kr ,-. Årlige driftskostnader omfatter personalkostnader på til sammen kr ,- samt kr ,- til markedsføring, forbruksmateriell, premier mv. I tillegg må det påregnes vedlikeholdskostnader, reparasjoner og justeringer av sykkelbane og sykler for kr ,-. Fylkesrådmannens vurdering Inspiria har et bredt nedslagsfelt med besøk av elever og lærere hvert år i tillegg til foreldre med barn i helger og ferier. Undervisningstilbudet til skolene er forankret i læreplan og kompetansemål. Tilbakemeldinger fra elever, lærere og øvrig publikum viser at Inspiria oppleves som en positiv læringsarena som skaper ny kunnskap gjennom inspirasjon og interesse for naturfag og teknologi samt nysgjerrighet for ny læring. Østfold fylkeskommune ønsker å spre kunnskap og holdninger spesielt blant barn og unge for å sikre nødvendig forståelse for fremtidige tiltak og utfordringer innenfor samferdselsområdet. Østfold kollektivtrafikk inngikk en langsiktig samarbeidsavtale med Inspiria allerede når senteret åpnet i 2011, men begge parter ser behovet for å justere, utvide og konkretisere avtalen ift samarbeidsparter, innhold og læringsarena. 5 Side55

56 Fylkesrådmannen mener det er viktig å bevisstgjøre spesielt barn og unge og bygge opp kunnskap som reduserer klimagassutslipp, lokal forurensning, øker trafikksikkerhet og generelt forsterke kunnskap og holdning til samferdselsutfordringene i Østfold. Fylkesrådmannen mener at Inspiria som avsender vil ha gode forutsetninger for å ha en større gjennomslagskraft for denne type kunnskap og holdningsskapende arbeid enn offentlige virksomheter som Østfold fylkeskommune, kommunene eller Statens vegvesen. Inspiria har allerede veletablerte samarbeidsavtaler innenfor helsesektoren med Fylkeskommunen og Sarpsborg kommune. Dette er et viktig bakteppe for partene for å utvikle et tilsvarende tilbud innenfor samferdselssektoren. Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Det inngås et 3-årig samarbeidsprosjekt mellom Østfold fylkeskommune og Inspiria science center om nytt formidlings og undervisningsopplegg for samferdsel med fokus på temaene energi, miljø og helse. 2. Prosjektet evalueres og det fremmes en ny sak om videreføring og eventuelle endringer i løpet av høsten Prosjektkostnader for 2015 på inntil kr ,- dekkes med kr ,- fra Østfold FTU, kr ,- fra Østfold kollektivtrafikk, kr ,- fra folkehelseseksjonen og tilsvarende fra miljøseksjonen, med forbehold om budsjettvedtaket for Finansiering av tilbudet i 2016 og 2017 behandles i forbindelse med budsjettet for det enkelte år. 5. Det etableres en styringsgruppe med 2 representanter fra SMK- komiteen og 1 representant fra OKH- komiteen i tillegg til samferdselssjefen i Østfold fylkeskommune og administrerende direktør ved Inspiria science center. Representantene fra SMK og OKH er; Styringsgruppen har mandat til å avklare alle strategisk viktige problemstillinger for å kunne realisere målsettingen i samarbeidsavtalen, herunder ledelse og organisering av arbeidet, fremdriftsplan og overordnet disponering av midler til ulike temaområder og aktiviteter. Sarpsborg, 14. august 2014 Atle Haga fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør 6 Side56

57 Saksnr.: 2013/3283 Løpenr.: 50959/2014 Klassering: N11 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd Eldrerådet Fylkesrådet for funksjonshemmede Samferdsel, miljø og klimakomiteen /2014 Samarbeid om tilbud og priser ved lokale togreiser i Østfold Vedlegg Ingen. Bakgrunn for saken Østfold fylkeskommune, NSB og Ruter inngikk en samarbeidsavtale i april 2013 hvor målet er å gjøre det enklere å reise kollektivt i områdene langs Østfoldbanen i Østfold, Akershus og Oslo. Planleggingen av kollektivtrafikk skal imøtekomme kundenes behov, uavhengig av transportmiddel og fylkesgrenser. Prosjektet har fått navnet «Sømløst i sør». Det er gjennomført et forprosjekt som beskriver nødvendige tiltak og tilpasninger for nå målsettingen i prosjektet, og det er t.d. betydelige endringer og kostnadskrevende tilpasninger som må gjennomføres. Rapporten fra forprosjektet vil behandles i prosjekt- og styringsgruppen tidlig høsten 2014, mens videre politisk behandling foreløpig ikke er avklart. Østfold fylkeskommune er allerede godt i gang med oppfølging av avtalen og tilpasninger til NSB og Ruter, herunder tekniske løsninger for felles billettering, samordning av prisstruktur og takstbestemmelser, felles informasjonssystemer og ikke minst tilpasning av det lokale busstilbudet til toget. Fylkesrådmannen oppfatter imidlertid at de betydelige prisforskjellene som gjelder for buss og tog ved lokale reiser i Østfold er en stor barriere mot bruk av tilbudet, og det kan etter hvert bli nødvendig å etablere parallelle busstilbud langs togtraseer hvis det ikke er mulig å få til en avtale som reduserer prisen for lokale reiser. Det er gjennomført flere møter med NSB uten at det har vært mulig å få til en avtale med tilfredsstillende betingelser, og saken foreslås derfor tatt opp med Samferdselsdepartementet som fastsetter rammebetingelsene for tilbud- og prisstrukturen til NSB. Side57

58 Fakta I forprosjektrapporten til «Sømløst i Sør» heter det blant annet at; Suksess i utvikling og drift av kollektivtrafikk må ta utgangspunkt i marked og kunder. Kundenes reisebehov bygger ikke på trafikkslag, men reisestrekning. Kundene ønsker et samlet kollektivtrafikknett til disposisjon for sømløse reiser. Dette må være utgangspunktet for organiseringen av alle ledd i prosessen, fra den langsiktige strategiske planleggingen til handlingsprogrammer, finansiering, kundeansvar, tiltaksplanlegging og løpende drift. Selv de enkleste reisene er sammensatte, for eksempel ved gange-buss-gange. Reisekjedene kan imidlertid ofte være vesentlig mer kompliserte, ved bruk av flere kollektive transportmidler, flere administrasjonsselskaper, flere operatører, flere billett- og prissystemer og flere informasjonskanaler. Kombinasjon av kollektivtransport og bilbruk kan også gi utfordringer med hensyn til tilgjengelighet, informasjon og betalingsløsning eller parkeringsbevis. Gjennom forprosjektet Sømløst i sør har NSB, Østfold fylkeskommune og Ruter satt seg som mål å forbedre samordningen overfor kundene, slik at tilbudet blir sømløst så langt det praktisk lar seg gjøre. Slik samordning vil ha ulike konsekvenser for partene med hensyn til trafikktilbud, passasjertall, økonomi og omdømme blant annet. Det er imidlertid et viktig utgangspunkt at alle tre skal oppnå gevinster. Vi skal skape vinnvinn-vinn-situasjoner. Det er en ambisjon for Sømløst i sør at kundene ikke skal møte og se grenser mellom ulike forvaltningsenheter og virksomheter. Transportmidlene er ikke konkurrenter, men skal utfylle hverandre for å gi et best mulig tilbud til kundene. Transportmidler og linjer knyttes sammen i trafikksentre (knutepunkter). Et sømløst, felles kollektivtrafikknett må bygges opp omkring de regionale trafikksentrene, i praksis gjerne der jernbanetilbudet møter det lokale bussnettet. Grenser mellom forvaltningsnivåer, forvaltningsenheter og virksomheter gjør det i enkelte sammenhenger utfordrende å finne frem til løsninger som samlet sett er optimale sett fra et kundeståsted. Dette er en naturlig konsekvens av valgte organisasjons- og styringsmodeller. En omlegging av kollektivtilbudet til løsninger som er bedre både samfunnsøkonomisk, offentlig økonomisk og bedriftsøkonomisk, kan litt for ofte hindres av fordelingen av økonomiske konsekvenser mellom ansvarlige enheter. Østfold fylkeskommune, NSB og Ruter ønsker gjennom dette felles prosjektet å komme frem til grunnlag for avtaler og samarbeidsformer som ikke står i veien for gjennomføring av en ønsket utvikling av det samlede kollektivtrafikktilbudet. Mange pendlere har behov for å bruke buss i tillegg til tog, og det er derfor inngått en avtale med NSB om felles periodekort for tog og buss. Tilbudet gjelder uavhengig av reisestrekning men kun ved kjøp i NSBs App. Østfold fylkeskommune gir betydelige prisrabatter (voksen kr 300,- for 30 dager og studenter kr 200,-), mens NSB har ansvar for teknisk løsning, salg og administrering av avtalen. Det gis ikke prisrabatter for tog i denne avtalen. 2 Side58

59 I forbindelse med nedleggelse av flere ekspressbusstilbud 2014, har mange kunder blitt henvist til toget som eneste reisemulighet for lokale reiser i Østfold. Fylkesrådmannen har valgt å følge opp avtalen med NSB om tilpasning av lokalbussene til toget isteden for å etablere parallelle busstilbud langs jernbanetraseen. Spesielt gjelder dette for strekningen mellom Halden og Sarpsborg. I Halden er bybussene tilpasset ankomst- og avgangstider med toget fra 18. august, og tilsvarende tilpasninger er foreslått i Sarpsborg i Prisforskjellen for periodekort med buss og tog er imidlertid betydelig og vil oppfattes av mange som en barriere for å reise kollektivt for eksempel til Høgskolen på Rammen. NSB har vurdert alternative pristilbud etter forespørsel fra Østfold fylkeskommune, gjerne begrenset til strekningen Halden-Sarpsborg. Utgangspunktet har vært et prissamarbeid hvor kundene kan benytte periodekort på buss fra Østfold fylkeskommune også på toget. Tilsvarende avtale er inngått for ekspressbussene, som mottar en årlig kompensasjon for å godta Østfold fylkeskommunes priser og rabattordninger ved lokale reiser i Østfold. Reisende med voksenbillett mellom Halden og Sarpsborg betalte kun kr 700,- pr 30 dager for å benytte tilbudet til TIMEkspressen Linje 3 før denne ble avviklet sommeren Tilsvarende pris for toget er kr 1.384,-. Prisen for studenter på samme strekning er kr 350,- med buss og kr 830,- med tog. Felles periodekort tog/buss på denne strekningen vil koste kr 1.684,- for voksen og kr 1.030,- for studenter. Figuren under viser prisforskjellene på noen av togstrekningene i Østfold. NSB har en avstandsbasert prisstruktur mens det er sonetakst som gjelder for lokalbussene i Østfold, jf figuren nedenfor. NSB mener det vil være umulig å begrense et prissamarbeid kun til strekningen Halden Sarpsborg fordi prisforskjellen mellom ulike strekninger med tog i Østfold vil bli for stor og dette er vanskelig å forsvare overfor kundene. NSB legger derfor til grunn at et prissamarbeid må gjelde for alle togstrekninger i Østfold, inkludert delstrekningen i Østfold for alle pendlere ut og inn av fylket. NSB tillater «skjøting» 3 Side59

60 eller kombinasjon av flere billetter på samme reise, og pendlere mellom for eksempel Halden og Oslo kan dermed benytte det subsidierte periodekortet til kr 700,- for strekningen Halden-Moss, kombinert med periodekort for tog på strekningen videre mot Oslo. NSB legger til grunn full kompensasjon fra Østfold fylkeskommune og anslår en slik avtale til å koste om lag 12 mill kr pr år. NSB legger til grunn et begrenset antall solgte periodekort lokalt i Østfold, men forutsetter samtidig at Østfold fylkeskommune må kompensere for periodekort for pendlere mellom Østfold og Akershus/Oslo. Tilsvarende avtale med TIMEkspressen har vært vesentlig rimeligere siden selskapet ikke tillater «skjøting» av billetter, men krever at kundene har èn gyldig billett for hele reisestrekningen. Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen har ikke fått til en avtale med NSB om et begrenset prissamarbeid uten en betydelig økonomisk kompensasjon. Forslaget om et prøvetilbud på strekningen Halden- Sarpsborg i en begrenset periode har heller ikke ført fram. NSB viser til at betingelsene i avtalen med Samferdselsdepartementet begrenser muligheten til å inngå slike avtaler uten full kompensasjon, og frykter samtidig at en avtale i Østfold kan få negative konsekvenser for tilsvarende avtaler blant annet i Akershus og Oslo. Det er mye ledig kapasitet lokalt i Østfold, spesielt på strekningen mellom Halden og Sarpsborg. Fylkesrådmannen har gjennomført eller planlegger for en vesentlig utvidelse av tilbringertilbud til tog i Halden, Sarpsborg, Fredrikstad, Råde, Moss, Mysen og Askim. Fylkesrådmannen vil også fremme en sak om tilpasning av prisstruktur og takstbestemmelser i november for å følge opp samarbeidsavtalen med NSB og Ruter. Fylkesrådmannen mener at tilrettelegging for pendlertrafikk over fylkesgrensen mot Akershus er et nødvendig, men ikke tilstrekkelig grunnlag for å følge opp samarbeidet i «Sømløst i Sør» med etablering av et omfattende nettverk av tilbringertilbud til togstasjonene i Østfoldbyene. Det er viktig at lokaltrafikken mellom byene også inngår som en del av passasjergrunnlaget, og da vil prisen være et viktig kriterium for kundene ved valg av transportmåte. Østfold fylkeskommune bruker og vil bruke betydelige ressurser fremover for å få til et betydelig løft for kollektivtrafikken i Østfold, hvor toget vil være bærebjelken for regionale tilbud innenfor og ut av fylket. I en slik sammenheng er det svært uheldig med betydelige prisforskjeller ved lokale reiser med tog og buss i Østfold, i første rekke tilbudet mellom Halden og Sarpsborg hvor det er et svært begrenset busstilbud. 4 Side60

61 Fylkesrådmannen mener saken er viktig prinsipiell og samferdselspolitisk, og vil derfor foreslå at saken tas opp politisk i Samferdselsdepartementet. Fylkesrådmannens forslag til vedtak NSB viser til begrensninger i avtalen med Samferdselsdepartementet om muligheten for å forhandle om betingelsene ved tilbud om periodekort for lokale togreiser i Østfold. Samferdsel, miljø og klimakomiteen ber derfor fylkesordføreren om å gjøre en henvendelse til Samferdselsdepartementet for å avklare muligheten for et prissamarbeid med NSB om lokale reiser på utvalgte strekninger i Østfold som har et svært begrenset busstilbud. Sarpsborg, 15. august 2014 Atle Haga fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør 5 Side61

62 Saksnr.: 2013/2695 Løpenr.: 50825/2014 Klassering: N02 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen /2014 Forslag til kollektivbetjening av Grålum -og Kalnesområdet i Sarpsborg fra 2015 Vedlegg: 1 Tidtabeller Bakgrunn for saken Samferdsel, miljø og klimakomiteen behandlet en sak om kollektivtilbud til nytt sykehus på Kalnes i møte 24. april Her ble forutsetningene for nye tilbud gjennomgått og forslag til overordnet tilbudsstruktur presentert. I RTP handlingsprogrammet for perioden som ble vedtatt av fylkestinget 18. juni 2014, heter det at nye tilbud må utredes og finansiering avklares våren 2014 og tilbudet igangsettes våren 2015 for å kunne innarbeides til åpning av nytt sykehus. Utredning og forberedelser bør skje i nært samarbeide med kommunene, Sykehuset Østfold HF og næringslivet i området. Dette er også fulgt opp og prioritert i vedtatt økonomiplan for perioden Deler av tilbudet og forutsetningene som var lagt til grunn tidligere har endret seg i løpet av 2013 og Blant annet har belønningsordningen i Sarpsborg og Fredrikstad bidratt til en betydelig økning av tilbudet mellom byene, flere ruter er endret i forbindelse med oppstart av nye avtaler fra sommeren 2013, ekspressbusstilbudet med TIMEkspressen mellom Halden og Sarpsborg og Flybussekspressen mellom Sarpsborg og Rygge er lagt ned og deler av nytt tilbud mellom Skjeberg og Kalnes er allerede startet opp. I tillegg er det et betydelig fokus på samordning av tilbudet mellom buss og tog gjennom avtalen med NSB og Ruter om prosjektet «Sømløst i Sør». Fylkesrådmannen har med utgangspunkt i nye forutsetninger, tidligere vedtak i SMKkomiteen, regional transportplan og økonomiplanen, utarbeidet et konkret ruteforslag som foreslås sendt på høring til kommunene og andre interessenter for kommentarer og innspill. Forslaget sammen med høringsuttalelsene vil behandles i forbindelse med budsjettbehandlingen for Side62

63 Fakta Forutsetninger for nye tilbud Nye tilbud er planlagt for å kunne betjene de områdene og til de tidene hvor det er flest arbeidstakere som skal reise til og fra sykehuset. Det er samtidig forutsatt at nye tilbudet ikke må begrenses til kun å betjene ansatte og besøkende til nytt sykehus, men også kunne betjene lokale reisebehov på viktige strekninger i regionen og kunne fungere som tilbringertilbud for togpendlere innenfor og til/fra Østfold. Tilbudet vil være et viktig bidrag for å nå målsettingen i prosjektet «Sømløst i Sør» om å gjøre det enklere å reise kollektivt i områdene langs Østfoldbanen. Tilbudet er utarbeidet med utgangspunkt i tidligere politiske signaler om en netto finansiering av nye tilbud i størrelse kr 15 mill pr år. I tillegg kommer tilbud som allerede er satt i gang innenfor dagens økonomiske rammer og en forventning om økte inntekter som i en oppstartsperiode er beregnet til om lag 3 mill kr pr år. Forslaget har ikke tatt hensyn til reduserte reisebehov i skolenes sommerferie. Det er også naturlig å vurdere behovet for korresponderende tilbud til alle togavganger i Råde og Sarpsborg. Tilbudet bør trolig reduseres noe slik at første og sisteavganger med toget ikke betjenes av lokalbusser. Aktuelle avganger som bør vurderes er markert med farget bakgrunn i tabellene. Disse endringene vil bidra til at foreliggende tilbud kan finansieres innenfor foreslåtte rammer og det vil i tillegg være muligheter for mindre utvidelser av tilbudet. Tilbudsbeskrivelse Forslag til linjestruktur og tidtabeller er blant annet basert på anbefalinger fra Transportøkonomisk Institutt (TØI rapport 1170/2011), arbeidet med kollektivstrategi for Østfold i 2014 (Statens vegvesen) og en oppfølging av samarbeidsavtalen med NSB og Ruter om prosjektet «Sømløst i Sør». Innspill fra samarbeidsmøter med sykehuset, virksomheter i Grålum- området og kommunene er også vurdert, herunder «Miljøtog» satsingen til Inspiria science senter som forutsetter bruk av tog og lokalbuss ved besøk av skoleelever på senteret. Det foreslås å etablere nye linjer på strekningene Skjeberg-Grålum-Kalnes-Råde og Sarpsborg stasjon-grålum-kalnes. I tillegg foreslås 3 direktebusser mellom Kongsten-Sellebakk-Årum- Grålum (E6)-Kalnes og Gressvik (Rødåsen)-Ørebekk-Veum-Kalnes-Grålum. Det foreslås også en omlegging av linje 2460 mellom Fredrikstad og Sarpsborg slik at denne både betjener Grålum og Kalnes samt korresponderer med tog i Fredrikstad for pendlere til/fra Oslo. Rute 211 Skjeberg-Grålum-Kalnes-Råde stasjon Avgang hver halvtime/time i/utenom rushtrafikken mellom kl på hverdager og noe redusert tilbud i helgene. Det er forutsatt korrespondanse i Skjeberg med rute 100 fra Halden og med alle togavganger i begge retninger på Råde stasjon med enkelte unntak. Rute 215 Sarpsborg stasjon-grålum-kalnes Avgang hver halvtime/time i/utenom rushtrafikken og noe redusert tilbud i helgene. Det er forutsatt korrespondanse med alle togavganger i begge retninger på Sarpsborg stasjon med enkelte unntak. Tilbudet vil også gi et nytt tilbud mellom jernbanestasjonen og bussterminalen i Sarpsborg. 2 Side63

64 Rute 2460 Fredrikstad-Haugeåsen-Hannestad Øst-Grålum-Kalnes Avgang hver halvtime/time i/utenom rushtrafikken mellom kl og noe redusert tilbud i helgene. Det er forutsatt korrespondanse med alle togavganger i Fredrikstad mot Oslo på morgenen og fra Oslo på ettermiddagen. Linjen betjener i dag også strekningen mellom Grålum og Sarpsborg, men denne strekningen betjenes også av linje 204 og Kalnes foreslås som siste holdeplass i nytt tilbud. Rute 2470 Gressvik-Ørebekk-Veum-Kalnes-Grålum 3 rushtidsavganger morgen og 3 ettermiddag på hverdager som er tilpasset dag- og kveldsskiftene ved sykehuset. Rute 2480 Kongsten-Årum-Kalnes 3 rushtidsavganger morgen og 3 ettermiddag på hverdager som er tilpasset dag- og kveldsskiftene ved sykehuset. Det er forutsatt at alle rutene, med unntak av rute 2470 og 2480 vil betjene Sarpsborg sentrum med overgangsmuligheter til andre tilbud på Sarpsborg bussterminal. Totalt vil tilbudet mellom Sarpsborg sentrum og Kalnes betjenes av om lag 4 avganger pr time i rushtiden og 3 utenom rush. Det er forutsatt at tilbudet med Glommaringen videreføres som i dag med 8/4 avganger hver time i/utenom rushtrafikken på fv 109 og rv 111 og noe redusert tilbud på kveldstid og i helgene. Tilbudet gir gode overgangsmuligheter til/fra Grålum og Kalnes på Sarpsborg bussterminal. Det er lagt inn 2 nye avganger i hver retning med rute 400 mellom Halden og Kalnes som erstatning for avganger med TIMEkspressen som er lagt ned. Det er ikke lagt opp til at linje 465 fra Askim og Mysen skal betjene Kalnes direkte på hverdager, med unntak for avgang fra Mysen og Rakkestad kl 0625 som allerede betjener Kalnes vgs, med retur kl Det er gode overgangsmuligheter på Sarpsborg bussterminal og på Grålum for de fleste avgangene, men tilbudet må tilpasses noe. Lørdag og søndag kan sykehuset sannsynligvis betjenes direkte uten overgang i Sarpsborg (dette er foreløpig ikke lagt inn i tabellene). Økonomi og finansiering Tilbudet slik det fremgår av tidtabellene, inkludert betjening av alle togavganger i Sarpsborg og Råde og de fleste avganger i Fredrikstad, vil ha en anslått kostnad på om lag 19,5 mill kr pr år. Hvis første og sisteavgangene i Råde og Sarpsborg ikke betjenes (avganger markert med farget bakgrunn), vil kostnaden reduseres til om lag 18 mill kr pr år. Kostnaden vil reduseres med ytterligere ca 1 mill kr hvis det samlede tilbudet reduseres med omlag 5 % som følge av sommerproduksjonen (8 uker). Forutsatt inntekter i størrelse kr 3 mill pr år så vil det trolig fortsatt være mulighet for noen mindre endringer og utvidelser av tilbudet. Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen mener at tilbudet vil være et godt bidrag for å nå målet til sykehuset om at 40 % av reisene skal skje på annen måte enn med bil. Tilbudet gir også et forbedret tilbud på viktige reisestrekninger lokalt i Sarpsborg og mot Fredrikstad. 3 Side64

65 Tilbudet følger opp samarbeidsavtalen med NSB og Ruter om «Sømløst i Sør», og vil være et viktig bidrag for å øke bruken av kollektivtrafikk til virksomhetene i Grålum-området, herunder besøkende til Inspiria science senter. Fylkesrådmannen har foreløpig ikke vurdert kostnadene til informasjon og markedsføring av nye tilbud eller priskampanjer i en oppstartsperiode, og foreslår at det settes av inntil 1 mill kr i 2015 og 0,5 mill kr i 2016 til slike formål. Oppstartsdato er foreløpig ikke endelig avklart, men det tas sikte på at deler av tilbudet kan starte opp etter påske i april 2015, og at hele tilbudet er på plass etter høstferien i oktober I forbindelse med behandling av saken i SMK 24. april 2013, ble det vedtatt å «gå i dialog med Helse Sør/Øst / statlige myndigheter med tanke på en kostnadsdekning av kollektivtilbudet til nytt sykehus.» Fylkesrådmannen har hatt flere møter med ledelsen ved sykehuset hvor finansiering av tilbudet har vært ett av temaene. Sykehuset varslet tidlig at det ikke er mulig å benytte ordinære budsjettmidler til drift av kollektivtilbud, men at det er mulig å vurdere merinntekter fra økte parkeringsavgifter i en oppstartsperiode. Saken ble tatt opp i ledermøte 17. juni med en foreløpig tilbakemelding om at eventuelle bidrag vil være utfordrende å få til siden dette vil gå på bekostning av tjenestetilbudet ved sykehuset. Fylkesrådmannen forutsetter uansett at sykehuset, uavhengig av økonomiske bidrag til drift av kollektivtilbudet, vil bidra med informasjon og annonsering av tilbudet og ved gjennomføring av kampanjer for egne ansatte. Fylkesrådmannens forslag til vedtak Samferdsel, miljø og klimakomiteen ber fylkesrådmannen å sende saksutredning med forslag til nye rutetilbud til Grålum og Kalnes i Sarpsborg på høring til kommunene Sarpsborg og Fredrikstad, regionrådet i Moss, Halden og Indre Østfold samt til sykehuset Østfold, transportselskapene og aktuelle virksomheter i Grålum- området med svarfrist 21.oktober Sarpsborg, 14. august 2014 Atle Haga fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør 4 Side65

66 Oslo-Moss-Rygge-Råde-Kalnes Mandag - fredag Linje R R20 TE3 R TE3 R20 TE3 R20 TE3 R20 TE3 R20 TE3 R20 TE3 R TE3 R20 Merknad: Oslo Moss Rygge Råde 0635b b 0805b b 1005b 1105b 1205b 1305b 1405b b Kalnes Grålum b=korr tog R20/lokalbuss 211 på Råde stasjon Linje 400 TE3 R R20 TE3 R20 R20 TE3 R20 TE3 R20 TE3 R20 TE3 R20 R20 TE3 R20 R20 R20 Merknad: Oslo Moss Rygge Råde b b 1705b 1735b 1805b 1905b 2005b 2105b 2205b 2305b 0005b 0110b Kalnes Grålum b=korr tog R20/lokalbuss 211 på Råde stasjon Lørdag-Søndag Linje R20 R20 R20 TE3 R20 R20 TE3 R20 R20 TE3 R20 R20 TE3 R20 R20 TE3 R20 R20 TE3 R20 R20 TE3 R20 R20 TE3 R20 Merknad: L L S L L S L S L L S L S L S L S L S L S L S L S L S L S L S S L S L S S L S L S S L L S Oslo Moss Rygge Råde 0805b 0905b 1005b 1105b 1205b 1305b 1405b 1505b 1605b 1705b 1805b 1905b 2005b 2105b 2205b 2305b 0005b 0110b Kalnes Grålum b=korr tog R20/lokalbuss 211 på Råde stasjon Side66

67 Kalnes-Råde-Rygge-Moss-Oslo Mandag - fredag Linje R20 R20 TE3 R20 R20 TE3 R R20 TE3 400 R20 TE3 R20 TE3 R20 TE3 R20 TE3 R20 Merknad: Grålum Kalnes Råde 0435b 0535b 0610b 0635b 0705b b b 0935b 1035b 1135b 1235b Rygge Moss Oslo b=korr lokalbuss 211/tog R20 på Råde stasjon Linje TE3 R20 TE3 400 R20 TE3 400 R20 TE3 R20 TE3 400 R20 TE3 R20 TE3 R20 R20 TE3 R20 R20 Merknad: Grålum Kalnes Råde 1335b b b 1635b b 1835b 1935b 2035b 2135b 2235b Rygge Moss Oslo b=korr lokalbuss 211/tog R20 på Råde stasjon Lørdag-Søndag Linje R20 R20 R20 R20 R20 TE3 R20 R20 TE3 R20 R20 TE3 R20 R20 TE3 R20 R20 TE3 R20 R20 TE3 R20 R20 TE3 R20 R20 Merknad: L S L L L S L S L L S L S L L S L S L S L S L S L S L S L S L S L S L S S L S L S S L S Grålum Kalnes Råde 0535b 0635b 0635b 0735b 0835b 0935b 1035b 1135b 1235b 1335b 1435b 1535b 1635b 1735b 1835b 1935b 2035b 2135b 2235b Rygge Moss Oslo b=korr lokalbuss 211/tog R20 på Råde stasjon Side67

68 Askim-Skiptvet-Kalnes Mysen - Rakkestad Mandag - fredag Lørdag Søndag Linje Merknad: TE Askim Skiptvet Grålum 0650b 0720b 0910b 1145b 1425b 1655b 1925b Kalnes b=bussbytte Mysen-Rakkestad-Sarpsborg-Kalnes Mandag - fredag Lørdag Søndag Linje Merknad: TE3 215 TE3 TE TE TE3 215 Mysen Rakkestad Sarpsborg 0700b 0720b 1100b 1400b 1640b 1840b 2140b 0900b 1205b 1515b 1100b 1405b 1715b Grålum Kalnes b=bussbytte Side68

69 Halden-Sarpsborg-Grålum-Kalnes Mandag - fredag Linje R20 TE3 211 R20 R20 TE3 211 R R20 TE3 R TE3 R TE3 R TE3 400 R TE3 R TE3 R Merknad: Halden Skjeberg c b c Sarpsborg jb 0430b b 0600b b 0700b b b b b Sarpsborg bt Grålum Kalnes b=korr tog R20/lokalbuss 215 på Sarpsborg jb.st. c=korr rute 100 mot Fredrikstad/rute 211 fra Skjeberg til Kalnes Linje TE3 R TE3 R TE3 400 R TE3 R TE3 R TE3 R R TE3 R R R Merknad: Halden Skjeberg c c c c c Sarpsborg jb Sarpsborg bt Grålum Kalnes b=korr tog R20/lokalbuss 215 på Sarpsborg jb.st. c=korr rute 100 mot Fredrikstad/rute 211 fra Skjeberg til Kalnes Lørdag-Søndag Linje R20 R20 R R TE3 R R TE3 R R TE3 R R Merknad: L S L L L L S L S L S L L L S L S L S L L L S L S L S L S L S L S Halden Skjeberg Sarpsborg jb 0530b 0630b 0630b b b b b b b b... Sarpsborg bt Grålum Kalnes b=korr tog R20/lokalbuss 215 på Sarpsborg jb.st. Linje TE3 R R TE3 R R TE3 R R TE3 R R20 R20 Merknad: L S L S L S L S L S L S L S L S L S L S L S L S S S L S L S L S S S S Halden Skjeberg Sarpsborg jb b b b b b b b b 2230b Sarpsborg bt Grålum Kalnes b=korr tog R20/lokalbuss 215 på Sarpsborg jb.st. Side69

70 Kalnes-Grålum-Sarpsborg-Halden Mandag - fredag Linje 211 R R20 TE R20 TE3 211 R20 TE3 211 R20 TE3 211 R20 TE3 211 Merknad: Kalnes Grålum Sarpsborg bt Sarpsborg jb 0720b b b b b b... Skjeberg 0722c c c c Halden b=korr lokalbuss 215/tog R20 på Sarpsborg jb.st. c=korr rute 211 mot Skjeberg/rute 100 mot Halden Linje R20 TE3 211 R20 TE R20 TE R20 TE3 211 R R20 TE3 211 Merknad: Kalnes Grålum Sarpsborg bt Sarpsborg jb 1320b b b b b b... Skjeberg c c c c Halden b=korr lokalbuss 215/tog R20 på Sarpsborg jb.st. c=korr rute 211 mot Skjeberg/rute 100 mot Halden Linje R R20 TE3 211 R TE3 211 R20 TE3 211 R20 TE3 211 R R20 TE3 R20 R20 Merknad: Kalnes Grålum Sarpsborg bt Sarpsborg jb 1750b b b b b b 2320b b 0120b Skjeberg Halden b=korr lokalbuss 215/tog R20 på Sarpsborg jb.st. c=korr rute 211 mot Skjeberg/rute 100 mot Halden Lørdag-Søndag Linje R R R R20 TE3 211 R R20 TE3 211 R R20 TE3 211 R20 Merknad: L L L S L S L L L S L S L S L L L S L S L S L S L S L S L S L S L S Kalnes Grålum Sarpsborg bt Sarpsborg jb 0820b 0920b b 1120b b 1320b b 1520b b Skjeberg Halden b=korr lokalbuss 215/tog R20 på Sarpsborg jb.st. Linje 211 R20 TE3 211 R R20 TE3 211 R R20 TE3 211 R20 R20 TE3 R20 TE3 R20 Merknad: L S L S L S L S L S L S L S L S L S S S L S L S L S L S L S S L L S Kalnes Grålum Sarpsborg bt Sarpsborg jb 1720b b 1920b b 2120b b 2320b b b Skjeberg Halden b=korr lokalbuss 215/tog R20 på Sarpsborg jb.st. Side70

71 Fra Fredrikstad Linje Merknad: M-L M-F M-L M-F M-L M-S M-S M-S M-S M-S M-S M-S M-S M-S M-F M-S M-F M-S M-S M-S M-S M-S M-S Fredrikstad jb b 1415b 1515b 1615b 1645b 1715b 1745b 1815b 1915b 2015b 2115b 2215b 2315b Fredrikstad bt Haugeåsen Rolvsøy Rådhus Greåker Hannestad Øst Grålum Kalnes b=korr lokalbuss 2460/tog R20 på Fredrikstad stasjon Mandag - fredag Linje Merknad: Gressvik Ørebekk Veum Kalnes Grålum Mandag - fredag Linje Merknad: D D D Kongsten Sellebakk Årum Grålum/E Kalnes D=Direkte. Ingen avstigning før Grålum Side71

72 Fra Kalnes Linje Merknad: M-L M-F M-L M-L M-L M-S M-L M-S M-L M-S M-S M-S M-S M-S M-S M-S M-F M-S M-F M-S M-S M-S M-S M-S Kalnes Grålum Hannestad Øst Greåker Rolvsøy Rådhus Haugeåsen Fredrikstad bt Fredrikstad jb 0530b 0600b 0630b 0700b 0730b 0830b 0930b 1030b 1130b 1230b b=korr lokalbuss 2460/tog R20 på Fredrikstad stasjon Mandag - fredag Linje Merknad: Grålum Kalnes Veum Ørebekk Gressvik Mandag - fredag Linje Merknad: D D D Kalnes Grålum/E Årum Sellebakk Kongsten D=Direkte. Ingen avstigning før Sellebakk Side72

73 Saksnr.: 2012/2072 Løpenr.: 49991/2014 Klassering: Q80 Saksbehandler: Lars Husvik Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen /2014 Fylkesvei 22, Haakon VIIs vei, Halden Kommune - trafikkregulering Vedlegg 1. Saksfremlegg PS 30/ Protokoll PS 30/ Saksfremlegg og protokoll fra Halden kommune, desember Fornyet vurdering av - Utbedring av kryss og vegstrekning, rv 21/fv 22 Statens vegvesen Bakgrunn for saken SMK-komiteen behandlet sak om trafikkregulering Haakon VIIs vei, fv 22 i sak PS 30/2013, med følgende vedtak: 1. For å bedre trafikksikkerhet og sikre god framkommelighet for kollektivtrafikken anbefales etablering av signalregulering, med aktiv kollektivprioritering, i fire kryss i Haakon VII s vei. SMK stiller seg positive til bygging av rundkjøringer som et alternativ til lysregulering. Det forutsettes at Halden kommune dekker merkostnaden ved dette. Frist for dette, juli Andre mindre oppstramminger og justeringer av kryss vurderes i samarbeid med Halden kommune 3. Etablering av humper og nedsatt hastighet til 40 km/t bør vurderes som trafikksikkerhetstiltak Halden kommune behandlet underretning om vedtaket i desember Halden kommunes vedtak er at de ikke kan akseptere en løsning med lyskryss som foreslått og ber om at saken behandles på nytt. Sammendrag Saken er i utgangspunktet tiltak for trafikksikkerhet og kollektivprioritering. Problemstillingen med lyskryss kontra rundkjøring er i større grad en diskusjon om tiltak for fremkommelighet i forhold til trafikken i Haakon VIIs vei. Statens vegvesen har ved fremlagt rapport fra Sweco, vist til at signalregulering er det beste alternativet for kollektivprioritering. Denne løsningen er også økonomisk det rimeligste tiltaket for denne prioriteringen. Side73

74 Halden kommune er uenig i forslaget og aksepterer ikke en løsning med lyskryss i Haakon VIIs vei og ber om en løsning basert på bygging av kun en rundkjøring i krysset Haakon VIIs vei og Marcus Thranesgt i tråd med tidligere fremlagt skisser. Samtidig argumenterer kommunen med at de har forskuttert midler til trafikksikkerhetstiltak for kr 65 mill og at Statens vegvesen var inneforstått med at de skulle bekoste tre rundkjøringer i Haakon VIIs vei, fv 22. Statens vegvesen har vurdert saken på nytt på bakgrunn av henvendelsen fra Halden kommune. I vurderingen opprettholdes tidligere anbefaling med signalregulering. Det pekes spesielt på behovet for snarlig gjennomføring av trafikksikkerhetstiltak ved å etablere humper og sette ned fartsgrensen, uavhengig av de øvrige planleggingsprosessene. Statens vegvesen er ikke enig i argumentasjonen fra Halden kommune om avtale om forskuttering, eller forståelse om bekostning av rundkjøringer. Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen mener at utgangspunktet for behandling av saken med fokus på kollektivprioritering og trafikksikkerhet er det vesentlige elementet. Østfold fylkeskommune har mange og store utfordringer med investeringer på fylkesveinettet og fylkesrådmannen mener derfor at prioriteringer basert på fremkommeligheten til kollektivtrafikken må veie tungt. Østfold kollektivtrafikk har erfart at fremkommeligheten i Halden er god i forhold til andre byområder i fylket. I den grad kollektivtrafikken opplever forsinkelser er det knyttet til krysset Vognmakergt og Haakons VIIs vei retning mot nord. En rundkjøring som foreslått av Halden kommune vil ha liten effekt for kollektivtrafikken da det kun berører en avgang pr time, men fremstår som en god løsning for fremkommeligheten for den øvrige trafikken. Kostnaden ved å gjennomføre den foreslåtte løsningen er beregnet til ca kr 12 mill, basert på justerte grunnlagskalkyler fra Tiltak som gjennomføres på fylkesveier må ha forankring i berørte kommuner. Det er fylkesrådmannens oppfatning at forslaget om lyskryss har en såpass sterk motstand i Halden kommune at dette bør ikke gjennomføres. De økonomiske rammene til investering på fylkesveier tilsier ikke at det foreslåtte fremkommelighetstiltaket på Haakon VIIs vei har prioritet i den kommende handlingsprogram perioden Fylkesrådmannen anbefaler at forslaget om rundkjøring registreres som et ønske fra Halden kommune i fremtidig rullering av handlingsprogrammet. Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Tidligere vedtak om etablering av humper og nedsatt hastighet til 40 km/t gjennomføres som trafikksikkerhetstiltak - opprettholdes 2. Øvrige tiltak i Haakon VIIs gate bortfaller inntil videre. Halden kommunes ønske om rundkjøring tas inn som et forslag til fremtidige tiltak i langtidsprogram til Regional Transportplan 2 Side74

75 Sarpsborg, 12.august 2014 Atle Haga fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør 3 Side75

76 Saksnr.: 2012/2072 Løpenr.: 17696/2013 Klassering: Saksbehandler: Lars Husvik Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen Trafikkregulering i Haakon VIIs vei, fylkesvei 22 - Halden kommune Vedlegg 1. Trafikkanalyse med VISSIM-beregninger av Utrykket vedlegg. 2. Trafikkanalyse for Haakon VIIs vei inkludert Snippen-krysset, fra Statens vegvesen, av Utrykket vedlegg. 3. Møteprotokoll med vedlegg fra Halden kommune av Utrykket vedlegg. Bakgrunn for saken Trafikkregulering i Haakon VIIs vei, fylkesvei 22, i Halden kommune var til behandling i SMK PS 21/2012, i mars Til behandlingen av saken fikk SMK-komiteen en henvendelse fra Halden kommune som anmodet om at saken ble utsatt. Følgende vedtak ble fattet: SMK-komiteen utsetter behandling av sak nr 21/2012 til etter 15. april 2012 etter ønske fra Hovedutvalg for plan, miljø og landbruk i Halden kommune. I møte med Halden kommune ble det besluttet at Statens vegvesen skulle implementere en mulig lysregulering av krysset Marcus Thranes gate og Busterudgata/Busterudkleiva. Statens vegvesen utarbeidet en ny trafikkanalyse av som tar hensyn til ønsket fra Halden kommune. Denne trafikkanalysen er behandlet av Halden kommune, sist i Hovedutvalg for teknisk drift og byggesak med følgende vedtak: For å bedre trafikksikkerheten og opprettholde trafikkavviklingen langs Haakon VIIs vei bygges det rundkjøringer i kryssene Haakon VIIs vei x Marcus Thranesgate som vist i vedlegg 4 og Haakon VIIs vei x Vognmakergata. (Ref vedlegg 3 tabeller i Statens vegvesens trafikkanalyse) Krysset ved Snippen, Busterudgata x Marcus Thranes gate kan eventuelt vurderes lysregulert senere. Fakta Følgende alternativ er analysert og kommentert i rapport fra Sweco, Haakon VII`s vei, Halden. Trafikkanalyse med VISSIM-beregninger. Opprinnelig analyse, med trafikksimuleringer og anbefaling av tiltak, er presentert for Halden kommune. Administrasjon (13. desember 2011) og for politikere (1. februar 2012). Alternativet som implementerer en mulig lysregulering av krysset Marcus Thranes gate og Busterudgata/Busterudkleiva er sendt til Halden kommune for behandling i august Side76

77 De vurderte alternativene er: Alternativ 0: referansemodell, dagens situasjon Alternativ 1: Rundkjøring i kryssene ved Marcus Thranes gate x Haakon VII`s vei og Vognmakergata x Haakon VII`s vei Alternativ 2: Som alternativ 1, men med forbud mot venstresving fra Hannibal Sehestedsgate Alternativ 3: rundkjøring i krysset Marcus Thranes gate x Haakon VII`s vei, signalregulering av krysset Vognmakergata x Haakon VII`s vei og signalregulering av Busterudgata/Busterudkleiva. Signalanleggene har aktiv kollektivprioritering Alternativ 4: Signalregulering med aktiv kollektivprioritering i samtlige kryss For å sammenligne de ulike alternativene er det foretatt en grov rangering med tanke på fremkommelighet både for bil og buss, trafikksikkerhet (TS), kostnader og kompleksitet (her inngår planprosesser). Den første tabellen er uten Busterud. Tabellen er vist nedenfor: Bil Buss TS Kostnad Kompleksitet Alternativ Alternativ Alternativ Alternativ Alternativ Tabellen over viser rangering av de ulike tema. Lavt tall er best. De forskjellige alternativene som inkluderer Busterud er rangert med hensyn til reisetid for bil og buss. Tabellen gir ikke informasjon om forskjellen på reisetiden i de forskjellige alternativene. Alternativ 0 Busterud Alternativ 3 Busterud Alternativ 4 Busterud Bil Buss Side 77

78 Av tabellene kommer alternativ 4 godt ut for kollektivtrafikken, men alternativ 3 kan også fungere bra. Det presiseres at alternativ 3 bygger på en ambisjon om bedre trafikksikkerhet, ikke trafikkavvikling eller best framkommelighet for kollektivtrafikken. Alternativ 4, med signalanlegg med aktiv kollektivprioritering i samtlige kryss, viser at kollektivtrafikken kan få en reisetid som er mer forutsigbar samt at reisetiden kan bli betydelig redusert på strekningene. Det skjer imidlertid på bekostning av biltrafikken, som får økt reisetid på de samme strekningene. Simuleringene viser likevel bedre fremkommelighet for bilene som skal til venstre fra Haakon VII`s vei til Marcus Thranes gate i periodene med mest trafikk. I kvarteret med mest trafikk i morgenrushet får også bilene som svinger til venstre fra Vognmakergata, kortere reisetid. I tillegg til at man kan styre trafikkstrømmene og prioriteringer gjennom lysregulering, så kan dette tilpasses også til fremtidige situasjoner og behov. Trafikksikkerhetstiltak, i form av humper og nedsatt hastighet til 40 km/t, er vurdert som et supplerende tiltak for å redusere hastigheten på strekningen. I alternativene 1-4 er det sannsynligvis nødvendig å anlegge to humper nord for krysset mellom Haakon VII`s vei og Marcus Thranes gate, for å redusere hastigheten inn mot nevnte kryss. I alternativ 0 vil det være behov for humper på hele strekningen for å få ønsket trafikksikkerhetseffekt. Lyssignalanlegg er vurdert som forsvarlig i forhold til trafikksikkerhet, selv om alternativ 4 i tabellen over er rangert dårligere enn alternativene med rundkjøring i krysset Haakon VII`s vei og Marcus Thranes gate. I kombinasjon med humper vil dette være en god løsning også trafikksikkerhetsmessig. Kostnader: I tabellen nedenfor er alternativene satt opp med grove kostnadsoverslag. Det er brukt erfaringspriser fra rundkjøringer bygget i Østfold de senere år, blant annet rundkjøring rv 21 Sørlifeltet (2009) og fv 109 Amfi Borg (2008). Pris på lyssignalanlegg er innhentet fra Oslo, hvor det er bred erfaring både med anlegg og drift av lyssignalanlegg. Rundkjøring i krysset mellom Marcus Thranesgate og Haakon VII`s vei, er grovt anslått til 9 mill. kr. Begrunnelsen er at Haakon VII`s vei må heves/senkes på hver side av rundkjøringen for å få tilfredsstillende vertikalkurvatur. Løsningen krever oppfylling i Schulzedalen og gangveien øst for Haakon VII`s vei må legges enda lenger mot øst. Rundkjøring i krysset mellom Haakon VII`s vei og Vognmakergata anslås til 6 mill.kr. Begrunnelsen for dette er at det i liten grad er behov for heving/senking av Haakon VII`s vei, ikke behov for omlegging av gangvei og eller fylling. Lyssignalanlegg koster ca 1.15 mill.kr pr. kryss. Kryssene er i dag fullkanaliserte og trenger ingen utvidelse. Alternativ Anlegg (mill. kr) = = ,15x2=11 4 1,15x4=4,5 Tabellen over viser grove kostnadsoverslag for de ulike alternativene i rapporten. Drift- og vedlikeholdskostnader anslås til pr. kryss pr. år for signalanlegg. Drift- og vedlikeholdskostnader for rundkjøring er vanskelig å anslå, fordi den inngår i drift- og vedlikeholdskostnadene for en lengre strekning. 3 Side78

79 Fylkesrådmannens vurdering Trafikksimuleringene viser at en rundkjøring i Marcus Thranes gate er et godt tiltak for å bedre fremkommeligheten for trafikk som kjører i Haakon VIIs vei fra syd. Tiltaket gir imidlertid dårligere fremkommelighet for trafikken som kjører i Haakon VIIs vei fra nord. Simuleringene viser også at det er forholdsvis liten forskjell på om man anlegger signalanlegg eller rundkjøring i krysset Vognmakergata og Haakon VIIs vei. For sideveien vil et signalanlegg gi noe bedre fremkommelighet enn en rundkjøring. Dette gjelder spesielt bussene, som kan dra fordel av aktiv signalprioritering, som igjen vil føre til mer forutsigbare rutetider samt redusert reisetid. En løsning med forbud mot venstresving fra Hannibal Sehesteds gate kommer, i følge simuleringene, til å gi dårligere fremkommelighet for Haakon VIIs vei fra nord. Køene blir også lengre i Hannibal Sehesteds gate. I krysset Busterudkleiva viser simuleringene i praksis samme trafikkavvikling i alle tre alternativene. Halden er på lik linje med andre tettsteder og byer i kontinuerlig utvikling. Det betyr at man på sikt kan få behov for å endre prioritering av kjøreretning basert på blant annet kjøremønster hos trafikanter og ikke minst på grunn av utbyggingsmønster. Statens vegvesen mener etablering av signalanlegg er den løsning som gis størst fleksibilitet i forhold til fremtidige trafikkmønster og behov for trafikkstyring. Slike virkemidler er viktigere jo nærmere trafikkmengden er til den kapasitetsgrensen vegkryssene eller vegstrekningene har. Dette er muligheter og fleksibilitet som ikke ligger inne i løsninger som inneholder rundkjøringer. Halden kommune har i sin vurdering av trafikkforholdene på fv 22 opprettholdt sitt syn om at rundkjøring er det beste alternativet for regulering av trafikken. Kommunen har i sitt vedtak, som er oversendt fylkeskommunen, vedtatt rundkjøringer slik det fremkommer i alternativ 1 fra Statens vegvesen. De to øvrige kryssene kan eventuelt vurderes lysregulert senere. Trafikkregulering i Haakon VIIs gate er ikke med i vedtatt forslag til investeringsbudsjett for 2013 på fylkesvei. Dette er å anse som et marginalprosjekt for I forslaget til handlingsprogram er signalprioritering med som et pågående prosjekt for kollektivprioritering. Fylkesrådmannen ser det ikke som et alternativ å prioritere ytterligere bruk av midler på fv 22 i handlingsprogramperioden. En slik vurdering må i så fall legges til etter første handlingsprogram periode. Det er avgjørende for vurdering i saken at utgangspunktet for tiltak i Haakon VIIs gate er trafikksikkerhet og kollektivprioritering. Fylkesrådmannen ser ikke at det i ny trafikkanalyse fremkommer nye momenter i saken og støtter anbefalingene fra Statens vegvesen om at det anlegges signalanlegg. Fylkesrådmannen ser det som vesentlig at en slik løsning har betydelig lavere investeringskostnader, samtidig som at etablering av lysregulering oppfyller kravene til trafikksikkerhet og fremkommelighet for buss. Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1 For å bedre trafikksikkerhet og sikre god framkommelighet for kollektivtrafikken anbefales etablering av signalregulering, med aktiv kollektivprioritering, i fire kryss i Haakon VII s vei. 2. Andre mindre oppstramminger og justeringer av kryss vurderes i samarbeid med Halden kommune 3. Etablering av humper og nedsatt hastighet til 40 km/t gjennomføres som trafikksikkerhetstiltak 4 Side79

80 Sarpsborg, 3. april 2013 Atle Haga fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør 5 Side80

81 Samferdsel, miljø og klimakomiteens behandling: Gretha Kant (H) fremmet følgende endringsforslag på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet. Nytt forslag til vedtak: For å bedre trafikksikkerhet og sikre god fremkommelighet for kollektivtrafikken anbefales å bygge rundkjøring i tråd med vedlegg om skisser fra Halden kommune. Ole Hagen (Ap) fremmet følgende tilleggs- og endringsforslag på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Tillegg til punkt 1: SMK stiller seg positive til bygging av rundkjøringer som et alternativ til lysregulering. Det forutsettes at Halden kommune dekker merkostnaden ved dette. Frist for dette, juli Endring i punkt 3: Etablering av humper og nedsatt hastighet til 40 km/t bør vurderes som trafikksikkerhetstiltak. Votering: Forslag fremmet av Gretha Kant fikk 5 stemmer og falt (H og FrP) Forslag fremmet av Ole Hagen ble vedtatt med 6 stemmer (Ap, Sp og SV) Samferdsel, miljø og klimakomiteens vedtak : 1 For å bedre trafikksikkerhet og sikre god framkommelighet for kollektivtrafikken anbefales etablering av signalregulering, med aktiv kollektivprioritering, i fire kryss i Haakon VII s vei. SMK stiller seg positive til bygging av rundkjøringer som et alternativ til lysregulering. Det forutsettes at Halden kommune dekker merkostnaden ved dette. Frist for dette, juli Andre mindre oppstramminger og justeringer av kryss vurderes i samarbeid med Halden kommune 3. Etablering av humper og nedsatt hastighet til 40 km/t bør vurderes som trafikksikkerhetstiltak Side81

82 Side82 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/422001_fix.html Side 1 av Fra: Egil Hult[Egil.Hult@halden.kommune.no] Dato: :10:01 Til: Lars Helge Husvik Tittel: VS: Haakon VII,s vei Hei igjen Haakon VII,s vei og trafikkregulering. Oversender ny behandling og vedtak i saken fra Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø og Formannskapet Ber om at du tar saken videre til Samferdsel miljø og klimakomiteen i Fylkeskommunen. Med ønske om godt nytt år. Vennlig hilsen Egil Hult Fagansvarlig vei, park og idrett. Fra: Forvaltning1@halden.kommune.no [mailto:forvaltning1@halden.kommune.no] Sendt: 14. januar :41 Til: Egil Hult Emne: Haakon VII,s vei

83 Side83

84 Side84

85 Side85

86 Side86

87 Side87

88 Side88

89 c:lui-vc10;1 MOTTAp 7AUG, 2014 Statens vegvesen Østfold fylkeskommune Samferdselsseksjonen Postboks SARPSBORG Behandlende enhet: Saksbehandlerhnnvalgsnr Vår referanse: Deres referanse Vår dato: Region ost lan Antonsen / Utbedring av kryss og vegstrekning - Riksveg 21 / fylkesveg 22 - Haakon 1/11svei Halden Formannskapet i Halden kommune behandlet 5. desember 2013 sak PS 2013/136 «Haakon VIls vei. Rundkjøringer kontra signalregulering. Vedtak i fylkets Samferdsel, miljø og klimakomite» og gjorde slikt vedtak: Hovedutvalg for plan teknisk, landbruk og miljø kan ikke akseptere en løsning med lyskryss i Haakon VIls vei som foreslått av Samferdsel, miljø og klimakomitoeni brev av 24. april 2013 og ber om at saken behandles på nytt. Halden kommune vil vise til at kommunen fra 2000 til 2011 har forskuttert midler til trafikksikkerhetstiltak i form av gang- og sykkelstier langsmed riksveiene for totalt 65 millioner kroner. Som en følge av denne forskutteringen var veivesenet allerede i 2011 innforstått med å skulle bekoste bl.a. utbyggingen av tre rundkjøringer i Haakon VIls vei. For å bidra til en rimeligere løsning for fylkeskommunen og for å sikre at Haldens befolkning får en hensiktsmessig trafikkavvikling i Haakon VHsvei, ber Formannskapet om en løsning basert på at det foreløpig bygges kun en rundkjøring: Formannskapet står samlet om følgende løsning: For å bedre trafikksikkerheten og opprettholde trafikkavviklingen langs Haakon VIls vei bygges det en rundkjøring i krysset Haakon VIls vei x Marcus Thranesgate. Trafikken fra Hannibal Sehestedsgate føres rett inn i Haakon VIls vei med forbud mot venstresving. Det bygges foreløpig ikke rundkjøringer i krysset Haakon VIls vei x Vognmakergata og heller ikke i Haakon VIls vei og Hannibal Sehestedsgate. Vedtaket ble oversendt (e-post av 14. januar 2014) til Østfold fylkeskommune fra Halden kommune som ba om at saken skulle tas videre til Samferdsel, miljø og klimakomimen i Fylkeskommunen. Statens vegvesen har gjort en ny vurdering av saken nedenfor. Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Værftsgate 7 Statens vegvesen Region øst firmapost-ost@vegvesen.no 1511 MOSS landsdekkende regnskap Postboks Lillehammer Org.nr: Vadsø Telefon: Side89 Telefaks:

90 2 Bakgrunn for arbeidet Det har siden tidlig på 2000-tallet vært jobbet med mulige tiltak i nevnte kryss og strekning av Haakon VIls gate (fylkesveg 22) fra Marcus Thranes gate (riksveg 21) ned mot Tista. Behovet for utbedring ble allerede meldt inn i handlingsprogram til Nasjonal transportplan Strekningen er ulykkesutsatt, og Statens vegvesen ønsket derfor å gjennomføre trafikksikkerhetstiltak. Etter ønske fra Halden kommune ble rundkjøringer vurdert, men Statens vegvesen konkluderte med at det ikke var tilstrekkelig areal tilgjengelig. Det ble derfor foreslått en løsning med humper og nedsatt fartsgrense (40 km/t) på strekningen. Politiet og administrasjonen i Halden kommune støttet forslaget, men ved politisk behandling i Utvalg for teknisk drift, havne- og eiendomsforhold i mars 2007 ble kommunens konklusjonen endret. Utvalget gikk i mot tiltaket og ønsket andre typer tiltak vurdert (rundkjøring). Statens vegvesen utredet ulike løsninger i tråd med Halden kommunes ønske, men det viste seg at løsningene ble kostnadskrevende og omfattende. Utgangspunktet for tiltak er fortsatt trafikksikkerhet. I perioden fra 2008 og frem til i dag har det skjedd en rekke alvorlige hendelser på strekningen. Behovet for trafikksikkerhetstiltak er absolutt til stede. I løpet av de siste årene har også fremkommelighet og tilrettelegging for kollektivtrafikk fått økt oppmerksomhet. Trafikkanalyse Det ble i 2010 konkludert med at Statens vegvesen skulle gjennomføre en trafikkanalyse for å se på de ulike løsningene vurdert opp mot trafikksikkerhet, fremkommelighet for kollektivtrafikken, kostnader og kompleksitet. Analysen skulle gi et grunnlag for sammenligning utover synspunkter og meninger basert på subjektive oppfatninger. Trafikkanalysen ble gjennomført og resultatet viser at både signalregulerte kryss og rundkjøringer kombinert med humper gir god effekt for trafikksikkerhet og fremkommelighet. Når det gjelder å tilrettelegge for kollektivtrafikk og mulighet for å styre trafikkstrømmene, så er løsningen med signalregulerte kryss bedre enn rundkjøring. I tillegg er investeringskostnadene og kompleksiteten for gjennomføring (planprosesser) vesentlig lavere for signalregulering. Statens vegvesen anbefalte derfor å etablere signalregulerte kryss supplert med humper. Utvidet trafikkanalyse Tilbakemelding fra Halden kommune var at de ønsket å få inkludert Snippen-krysset (Reissigers plass) i trafikkanalysemodellen. Begrunnelsen var at dette er et viktig kryss i rutenettet til deler av kollektivtrafikken. Manuell registrering av svingebevegelser i Snippen-krysset ble gjennomført og trafikkanalysen ble utvidet med disse registreringene. Resultatene er presentert i rapporten «Haakon VIls vei Halden - Trafikkanalyse med VISSIM-beregninger» utarbeidet av Sweco Norge AS. Utvidelse av trafikkanalysen endret ikke på anbefalt løsning. Rapporten anbefaler fortsatt etablering av signalregulering med prioritet av kollektivtrafikken. Begrunnelsen er fordi signalregulering: enkelt kan omprogrammeres ved endring i trafikkstrømmer Side90

91 3 gir gode muligheter for trafikkstyring med prioritering av hovedveg og fordi løsningen ikke sidestiller armene inn i krysset slik rundkjøringer gjør er positivt ved stor trafikkmengde kan fordele køene bedre enn rundkjøring gir mindre fare for lekkasjer til lokalveiene har lave anleggskostnader fordi byggetid en er kort og dagens veggeometri kan beholdes har lave driftskostnader gir like god trafikksikkerhet som rundkjøringer Rapporten etter utvidet trafikkanalyse konkluderer med at uansett hvilke tiltak som man beslutter skal gjennomføres, så bør fartsgrensen settes ned til 40 km/t og det må etableres humper for å sikre lavt fartsnivå. Kostnader Kostnader (2014-kroner) forbundet med de ulike alternativene er vist under: Tiltak Bygging av to rundkjøringer Bygging av to rundkjøringer samt montering av skilt Bygging av en rundkjøring og signalregulering av ett kryss Bygging av signalanlegg i to kryss livor Ca. kostnad Kryss Marcus Thranes gate / Haakon VIls vei. 19 mill. kr Kr ss Vo nmaker ata / Haakon Vils vei. Kryss Marcus Thranes gate / Haakon Vils vei. 19 mill. kr Kryss Vognmakergata / Haakon Vlls vei. Skilt (venstresving forbudt) i Hannibal Sehesteds gate. o Rundkjøring i kryss Mareus Thranes gate / Haakon 13 mill. kr Vfis vei. Signalregulering i kryss Vognmakergata / Haakon Vlls vei. Signalregulering i kryss Marcus Thranes gate / 4,5 mill. kr Haakon VIls vei. Signalregulering i kryss Vognmakergata / Haakon Vfis vei. Tallene baserer seg på beregninger fra 2011 oppjustert med 25 %. Dette skyldes prisvekst i perioden samt innføring av full merverdiavgift. Statens vegvesen har ikke gjennomgått grunnlagskalkylene på nytt, og det kan derfor hefte noe usikkerhet med tallene. Fornyet vurdering - konklusjon Statens vegvesen ser ikke at det har fremkommet nye argumenter som tilsier at vi skal omgjøre vår tidlizere anbefaling. Vi mener fortsatt med støtte i foreliggende og utvidet trafikkanalyse at våre foreslåtte tiltak vil gi forbedringer og best samfunnsøkonomisk nytte. Det foreligger også ytterligere klare føringer, bl.a. i Nasjonal transportplan, om at fremkommelighet for kollektivtrafikk skal prioriteres. Samtidig tilsier antall ulykker og hendelser at det er behov for snarlig gjennomføring av trafikksikkerhetstiltak (humper og 40 km/t). Statens vegvesen ønsker derfor å etablere humper og sette ned fartsgrensen for å ivareta trafikksikkerheten til trafikantene. Det er ikke ønskelig å utsette de nødvendige tiltakene ytterligere i påvente av flere planleggingsprosesser. Statens vegvesen ønsker å gjennomføre tiltaket høsten Side91

92 4 Utsagn om forskutteringer og overenskomster I saksprotokoll av 5. september 2013 fra Halden formannskap hevdes det av Halden kommune totalt har forskuttert 65 mill, kr til trafikksikkerhetstiltak i form av gang- og sykkelveger i perioden Statens vegvesen er ikke kjent med at det er benyttet forskuttering til nevnte tiltak. Forskuttering skal avtales med Østfold fylkeskommune / Statens vegvesen gjennom skriftlige dokumenter i forkant av gjennomføring av prosjekt. Så vidt vi kjenner til eksisterer det ingen avtaler med Halden kommune om forskuttering av disse prosjektene. Det hevdes også i ovennevnte vedtak at Statens vegvesen i 2011 var innforstått med at vi skulle bekoste tre rundkjøringer. Vi minner om handlingsprogram for stamveger og øvrige riksveger i Østfold. Der er prosjektel omtalt som et trafikksikkerhetsprosjekt med kryssutbedringer. Ved utarbeidelse av handlingsprogram er strekningen lagt under kollektivtiltak og definert som kollektivprioritering i tre kryss i Halden. Prosjekt i form av rundkjøring er ikke omtalt. Resultatmålet med prosjektet er trafikksikkerhet og fremkommelighet for kollektivtrafikk. Vi finner ikke dekning for påstander fremsatt i Halden formannskap sin saksprotokoll av 5. september Kommunale investeringer i Halden kommune Det kan være at Halden kommune har benyttet 65 mill, kr til utbygging av gang- og sykkelveger i perioden Dette har vi ingen detaljkunnskaper om. Vi vil imidlertid berømme Halden kommune for utbygging av gang- og sykkelveger i nevnte periode, både langs riks- og fylkesveger, noe som ikke er et kommunalt ansvar. Fylkeskommunale og statlige investeringer i Halden kommune Statens vegvesen har med fylkeskommunale og statlige midler gjennomført en rekke trafikksikkerhetstiltak, samt bygging av gang- og sykkelveger i Halden kommune de siste årene. I følge våre tall er det samlet gjennomført ca. 45 prosjekter av ulik størrelse siden 2004, og de samlede kostnadene beløper seg til ca. 124 mill. kr (2013-kroner). Sett i forhold til andre kommuner vil vi hevde at det de fylkeskommunale og statlige investeringer i Halden de siste årene har vært betydelige. Vegavdeling Østfold Med hilsen Roar Midtbø Jensen avdelingsdirektør c't Jan Antonsen L-N Side92

93 Saksnr.: 2014/4329 Løpenr.: 30408/2014 Klassering: K40 Saksbehandler: Pål Erik Jensen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen /2014 Høringsutkast - Mål og strategier for regional elgforvaltning i Østfold Vedlegg 1 Høringsutkast - Mål og strategier for regional elgforvaltning i Østfold Bakgrunn for saken Samferdsel, miljø og klimakomiteen (SMK) ba i møte 16. oktober 2013 fylkesrådmannen om å utarbeide et forslag til strategi for elgforvaltningen i Østfold. Strategien skulle inneholde regionale mål for forvaltningen av elg. Forslaget til strategi skulle legges frem for SMKkomiteen 1. halvår 2014, før det sendes på høring til kommunene og andre berørte parter. Fakta Målsetningene er basert på fakta som er hentet inn fra jegernes rapporteringer, samt andre rapporter om elgbestanden og elgbeitene bestilt og finansiert av kommunene, fylkesmannen og fylkeskommunen gjennom mange år. Vi har også sett på de kommunale målsetningene som er utarbeidet i fylket, og andre fylkes regionale målsetninger. Fylkesrådmannens vurdering Fylkeskommunen har det regionale ansvaret for forvaltning av elg. Det er derfor viktig å sette et overordnet mål for elgbestanden i fylket. For å være en tydelig aktør i forvaltningen av elgbestanden er det også nødvendig å sette politiske mål for fylkeskommunens eget arbeid med forvaltningen, organisering av jakta, skader på innmark/skog/trafikk/biologisk mangfold, samt rekruttering og utvikling av næring knyttet til jakta. Det vedlagte dokumentet har satt opp målsetninger som vil legge premissene for fylkeskommunens arbeid på dette området. Fylkesrådmannen anbefaler at dokumentet sendes på en høringsrunde til kommunene og andre berørte parter, og anbefaler en 3 måneders høring med frist 1. desember. Side93

94 Fylkesrådmannens forslag til vedtak Samferdsel, miljø og klimakomiteen ber fylkesrådmannen sende vedlagte utkast til mål og strategier for elgforvaltningen i Østfold på høring til kommunene og andre berørte parter, med frist 1. desember. Sarpsborg, 12. august 2014 Atle Haga fylkesrådmann Hilde Brandsrud kst. fylkesdirektør 2 Side94

95 Mål og strategier for forvaltning av elg i Østfold Høringsutkast august 2014 Bakgrunn Ansvar Klima- og miljødepartementet er overordnet myndighet for all viltforvaltning, og styrer forvaltningen gjennom budsjett, lovverk og langtidsplanlegging. Miljødirektoratet er underlagt Klima- og miljødepartementet, og er den sentrale faginstansen innenfor viltforvaltning. Det regionale ansvaret for viltforvaltningen er etter forvaltningsreformen i 2010 fordelt mellom fylkeskommunen og fylkesmannen. Fylkeskommunens oppgaver Forvaltning knyttet til å sikre de høstbare, ikke truede viltartene. Samle inn, kvalitetssikre og levere data til nasjonale databaser innenfor sitt ansvarsområde. Veilede kommuner og rettighetshavere innenfor sitt ansvarsområde. Fordele tilskudd til lokale vilttiltak fra det statlige- og fylkeskommunale viltfondet. Sikre allmennhetens tilgang til jakt og fiske. Fylkeskommunene mottar årlig et forventningsbrev fra Miljøverndepartementet, der det presiseres at fylkeskommunen har ansvaret for forvaltningen av høstbare, ikke truede arter av vilt. Fylkeskommunen har likevel få virkemidler utover tilskuddsmidler og råd, veiledning og informasjon til kommuner og rettighetshavere. Fylkesmannen har det juridiske ansvaret, og er blant annet klageorgan for kommunale vedtak. Kommunene er de lokale viltmyndighetene og utgjør en viktig og omfattende del av forvaltningen. Spesielt innen forvaltning av elg, hjort og rådyr, samt viltskader fra hjortevilt og småvilt som hare, rype, skogsfugl og ender. Kommunene har i tillegg egne viltfond som de forvalter. Disse midlene tas gjennom fellingsavgifter og overskudd fra solgt fallvilt. Midlene fordeles og tilbakeføres til viltstellstiltak i kommunen/regionen. Kunnskapsgrunnlaget All forvaltning av vilt skal være kunnskapsbasert, og kunnskap om parametere som påvirker beslutninger om jaktuttak er derfor grunnleggende for en god forvaltning. Elgens kondisjon og elgbeitenes beskaffenhet er godt beskrevet i Østfold. Vi har dessuten gode tidsserier som viser utvikling av bestandsutviklingen siden 1970 og beitesituasjonen siden De nyeste undersøkelsene er fra Disse rapportene er utarbeidet av Faun Naturforvaltning på oppdrag fra fylkeskommunen og kommunene. En av rapportene tar for Side95

96 seg bestandens vekst, størrelse og kondisjon, og den andre rapporten har vurdert tilgang på beiter og kvaliteten på disse. Faunrapport : Aldersregistreringer og bestandsvurdering av elg i Østfold etter jakta 2012, baserer seg på rapporter om «sett elg»-skjemaene som er lovpålagt rapportering fra elgjakta, innsendte slaktevekter, og aldersbestemmelse basert på innsendte tenner. Det ligger et stort statistisk materiale bak vurderingene i rapporten. Faunrapport : Elgbeitetaksering i Østfold 2013, baserer seg på feltundersøkelser på 98 steder spredt rundt i fylket. På disse stedene er det undersøkt omtrent 30 prøveflater på hvert sted. Det ble kjørt tilsvarende undersøkelser i 2006 og i Begge rapportene finnes elektronisk. Elgbestanden i Østfold og beitenes beskaffenhet Med grunnlag i sett elg -data og aldersregistreringer er det gjennomført beregninger av elgtettheten i Østfold fylke i perioden 1986 til Det er sett på utvikling i slaktevekter, kalvrater og vekt/gevirutvikling med alder. Antall elg etter jakt i 2012 er beregnet til omtrent Antallet er sannsynligvis det høyeste i hele perioden , men det har vært relativt stabil siden Avskytningen har vokst fra år 1900 og nådde en topp i 1982, da det ble skutt 2099 elg i Østfold. De siste 10 årene har avskytningen ligget på i overkant av 1300 dyr. Bestandskondisjonen hos elg i Østfold er relativt god, men kalverater og slaktevekter viser en svak nedgang over tid. Det er gjennomført beitetakseringer i hele fylket i 2006, 2009 og Konklusjonen på rapporten fra 2013 fastslår at: De viktigste beiteplantene i busksjiktet i ungskog i Østfold er furu, bjørk og rogn, osp og selje (ROS). Tettheten av furu og ROS er på et moderat nivå, mens tettheten, og tilbudet av bjørk, er meget høyt. Beitetrykket i Østfold ser ut til å ligge på omtrent samme nivå som i 2009, men noe lavere enn i Beitepresset på ROS artene er høyt, og fôrproduksjonen disse artene representerer er betydelig hemmet som følge av beiting. Produksjonen av bjørkeskudd er i liten grad hemmet av elgbeiting. Beitepresset på furu er samlet sett på et nivå som indikerer akseptable skogskader. Likevel er det ingen tvil om at det i enkelte områder, og for enkelte grunneiere, kan være betydelige skogbruksmessige kostnader på furu som følge av et hardt beitepress vinterstid. Beitetakseringene indikerer at skadene på gran er av et meget beskjedent omfang. Elgbestanden i Østfold er i godt hold og har relativt gode beiter. Siden 90-tallet har det imidlertid vært en liten, men stabil nedgang i vekten på kalv og halvannet-åringer. Det samme gjelder kalverater og andel tvillinger. Beitepresset er betydelig på de viktigste beiteartene, men for andre arter som furu og bjørk er beitepresset moderat. Det er kun noen få steder i fylket hvor det totale beitepresset karakteriseres som stort. Side96

97 Det er viktig å følge utviklingen av beiter og bestand nøye, særlig med tanke på hva som har skjedd med elgbestanden på vestsiden av Oslofjorden fra Vestfold t.o.m. Agder, der bestanden har nærmest kollapset på grunn av overbeite. Selv med svært redusert bestand er det liten bedring å spore. Mål og strategier for elgforvaltningen Hovedmål: Østfold skal ha en biologisk sunn elgstamme som er bærekraftig i forhold til beitetilgang og artsmangfold i naturen, og som minimaliserer konflikter med trafikken og jord- og skogbruksnæringa. Innenfor disse rammene skal hjorteviltet forvaltes til beste for verdiskapning og friluftsliv. På fylkesnivå skal elgbestandens størrelse være på 2013-nivå, eller reduseres noe. Dette innebærer at bestandskondisjonen skal være på 2013-nivå eller bedre, slik at jaktutbyttet over tid er stabilt og betydelig. Delmål og strategier: 1. Fylkeskommunen som tilrettelegger og kontrollør Fylkeskommunen skal gi kommuner, organisasjoner og bedrifter bistand, råd og veiledning av god faglig kvalitet i saker om viltforvaltning. Fylkeskommunen skal være pådriver i arbeidet med å kartlegge hjorteviltbestandene og beitene. Strategier: Fylkeskommunen skal aktivt bidra med faglige innspill til kommunene, bestandsplanområder og jegere, samt legge til rette for samarbeid og FoUarbeid i regionen. Fylkeskommunen skal kontrollere at kommunene gjennomfører sine plikter i hjorteviltforvaltningen, med særlig vekt på å følge opp bruken av Hjorteviltregisteret. Fylkeskommunen skal bidra til at kommunene har tilstrekkelig med kompetanse til å bruke Hjorteviltregisteret i sitt arbeid. 2. Jaktorganisering Fylkeskommunen skal bidra til å etablere en forvaltningsstruktur hvor jaktfeltene (jaktlagene) inngår i bestandsplanområder som kan drive reell stammevis forvaltning. Mer enn 90 prosent av tellende areal skal ligge i bestandsplanområder, slik at rettighetshavere i størst mulig grad kan forvalte egen elgstamme etter kommunale retningslinjer. Strategier Fylkeskommunen skal bistå kommunene i arbeidet med å lage gode, etterprøvbare kommunale målsetninger. Fylkeskommunen skal gi grunneiere som har jaktrettighetene i bestandsplanområder et reelt og betydelig handlingsrom i forvaltningen av hjortevilt. Side97

98 Bidra til organisering av bestandsplanområder over kommunegrenser der dette er hensiktsmessig. 3. Jakttid Det aller meste av elgen skal felles innen normal jakttid. Strategi Utvidet jakttid i enkeltområder skal kun benyttes unntaksvis, og i spesielle tilfeller. Fylkeskommunen skal se på mulighetene for å utvide normal jakttid for hele fylket. 4. Bestandskondisjon Elgens kondisjon skal forbedres eller holdes stabil i perioden. Jaktutbyttet skal på denne måten økes i forhold til antall dyr i vinterstammen. Gjennomsnittlig slaktevekt til 1,5-årige felt elg skal vise stigende tendens, eller være stabil, og overstige 146 kg i 2019 på fylkesnivå. Det skal være en normal kjønns- og alderssammensetning i bestanden. Strategi Fylkeskommunen skal bidra med kunnskap og med innhenting av beslutningsgrunnlag til kommunene. Fylkeskommunen skal bidra med råd og høringsinnspill når kommunale målsetninger og minsteareal fastsettes. 5. Hjortevilt og trafikk Påkjørsler av hjortevilt på vei og jernbane skal ikke overstige 3 prosent av jaktuttaket på fylkesnivå, eller 10 prosent i noen enkeltkommune, i perioden. Alle kommunene dokumenterer og kartfester trafikkulykker med elg og hjort i det nasjonale Hjorteviltregisteret. Strategi Fylkeskommunen skal være aktiv i arbeidet med trafikksikkerhet, og bidra med kompetanse og informasjonsmateriell. Fylkeskommunen skal aktivt påvirke kommunene til å benytte Hjorteviltregisteret som forvaltningsverktøy også for fallvilt. Fylkeskommunen skal bidra til at kommunene har tilstrekkelig med kompetanse til å bruke Hjorteviltregisteret i sitt arbeid. 6. Elg og skog/innmark Det lave konfliktnivået mellom hjortevilt og skader på skog og innmark i Østfold skal opprettholdes. Dersom mindre enn 5 elg og hjort årlig felles i nødverge eller som skadedyr tas det som tegn på et akseptabelt konfliktnivå. Strategi Side98

99 Fylkeskommunen skal jobbe aktivt for at elgbestanden er tilpasset beitegrunnlaget, gjennom kunnskapsinnhenting og informasjon. 7. Naturopplevelser, elgjakt som næring og jegerrekrutering Elgbestanden skal gi friluftsfolk fine naturopplevelser, og også kunne gi merverdi i reiseliv og turismesammenheng. Det er også et mål at det tilbys et større spekter og omfang av jakttilbud, samt øke elgjaktens økonomiske betydning i lokalsamfunnet. Jakt på elg skal være et høydepunkt for jegere og lokalsamfunn. Jakta skal ha stor samfunnsaksept og føre lokale jakttradisjoner videre. Det er et mål å øke rekruteringen og senke gjennomsnittsalderen på elgjegeren i Østfold. Strategier Fylkeskommunen skal bidra til at jakttilbudet med høy grad av tilrettelegging og fokus på arbeidsplasser og inntjening for landbruksnæringen skal økes. Fylkeskommunen skal samtidig jobbe for å ivareta et godt tilbud av tradisjonell bygdejakt med lavere grad av tilrettelegging som aktivum for lokalbefolkningen. Fylkeskommunen skal samarbeide med kommuner, rettighetshavere og jegerog fiskerforeninger jobbe for å øke rekrutteringen. 8. Hjortevilt og biologisk mangfold Hjortevilt skal ikke utgjøre noen trussel mot det biologiske mangfoldet. Beiting skal ikke i utilbørlig grad fortrenge nøkkelarter for biologisk mangfold i skog som eksempelvis rogn, osp, selje og eik, eller økonomisk viktige arter som furu og gran. Strategi Fylkeskommunen skal jobbe aktivt for at elgbestanden er tilpasset beitegrunnlaget, gjennom kunnskapsinnhenting og informasjon. Side99

100 Saksnr.: 2013/44 Løpenr.: 45200/2014 Klassering: S01 Saksbehandler: Kari Ottestad Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen /2014 Uttalelse. Forslag til endring i energilovforskriften og veileder for mindre vindkraftanlegg Vedlegg Saksprotokoll fra SMK-komiteens møte Sak 2013/44: Høringsnotat. OED Forslag til endringer i energilovforskriften: Bakgrunn for saken Olje- og energidepartementet har i brev datert 24. juni sendt forslag til endringer i energilovforskriften på høring. Samtidig er veileder for kommunal behandling av mindre vindkraftanlegg sendt på høring. Høringsfristen er satt til 25. september. Endring i Energiloven 3-1 trådte i kraft juli 2013, og innebærer at det kan fastsettes i forskrift hvor høy spenning eller effekt et vindkraftanlegg skal ha før det skal være omfattet av konsesjonsplikten. Når forslaget til denne endringen var på høring i 2012 ble det samtidig foreslått en konsesjonsgrense på 500 kw for vindkraftverk, men dette ble ikke vedtatt. Denne konsesjonsgrensen foreslås nå endret til 1 MW. Med dette forslaget legges det til rette for at mindre kraftverk, som i dag må konsesjonsbehandles av NVE, kan behandles lokalt etter plan- og bygningsloven. Samferdsel, miljø og klimakomiteen i ØFK har tidligere behandlet høringssak i sitt møte 6. februar 2013, og vedtok følgende: «Østfold fylkeskommune støtter de forslag til endringer i Energiloven og energilovforskriften som er sendt ut på høring. Østfold fylkeskommune har følgende merknader til forslaget: 1. En veileder for hvordan kommunene kan håndtere mindre vindkraftanlegg i kommuneplanleggingen bør vektlegge hvilke muligheter kommunene har for å styre utviklingen gjennom de samlede virkemidlene kommunene har hånd om. 2. Olje- og energidepartementet bør tydeliggjøre om en høyde på 100 meter er ment som forslag til grense for hva kommunen skal kunne behandle.» Side100

101 Fylkesrådmannen bygger denne saken på utredningen som ble gjort til SMK møtet i 2013 (vedlagt), og redegjør i tillegg for de endringer som er nye nå. Fakta Forslag til endringer i energilovforskriften I 2012 var forslaget en konsesjonspliktgrense på 500 kw og et antall på to stk. turbiner. Forslaget som nå legges frem legger opp til en konsesjonsgrense på 1 MW og maksimalt antall på 5 turbiner innenfor hvert prosjekt. Anlegg med større effekt eller flere turbiner må konsesjonsbehandles. I 2012 ble det anslått at turbiner med høyde over 100 meter fortsatt skulle konsesjonsbehandles, men dette var ikke entydig i forslaget til forskrift. Forslaget som legges frem nå har ingen høydegrense på turbinene. Det foreslås med andre ord at max 5 turbiner, uansett høyde, med effekt til og med 1 MW skal kunne behandles lokalt etter PBL. Veilederen som er sendt på høring redegjør for bakgrunn, behandling etter PBL, viktige samfunnsmessige og miljømessige hensyn, samt relevant lovverk. Fylkesrådmannens vurdering Forslag til endring i energilovforskriften Småskala vindkraft kan være et viktig bidrag til lokal verdiskaping, særlig i landbruket. I nasjonal og regional sammenheng er slike anlegg av mindre energimessig betydning enn store vindkraftanlegg. Nasjonalt og regionalt er det et ønske om å legge til rette for større vindkraftanlegg i avgrensede områder for å oppnå lavest mulig miljø- og samfunnskostnader pr kwh, men det kan samtidig være positivt med småskalaproduksjon som lettere lar seg innpasse i det landskapet som allerede er kultivert eller industrialisert. Østfold er et lite og tettbefolket fylke, og det er viktig at totalbelastningen av vindkraftutbygging blir vurdert på regionalt nivå og i kommuneplanene. Høringsnotatet viser til de utredninger som ble gjort i I 2012 anså departementet at en grense på 500 kw ville dekke det som var naturlig å føre opp av mindre vindkraftanlegg. Vindturbiner i størrelsesorden kw i tilknytning til landbrukseiendommer ble ansett som mest aktuelt, og virkningene ble ikke ansett å være av en slik dimensjon at sentral behandling var nødvendig. Videre sier utredningen fra 2012 at samlet effekt på opptil 500 kw både vil dekke behovet til et relativt stort gårdsbruk og samtidig gi muligheten til å selge overskuddet av elektrisk energi. Departementet viser fortsatt til 2012-utredningene, men foreslår nå å doble øvre effekt fra 500kW til 1 MW og øke antall turbiner fra 2 til 5, samtidig som det ikke er gitt noen begrensning på turbinhøyde. Fylkesrådmannen savner en redegjørelse av hvorfor departementet nå mener det er behov/ønske for en dobling av effekt og mer enn en dobling av antall turbiner. Det er ikke lagt ved vurderinger rundt hvilken type turbiner og hvilke utbyggingsbehov av nett en ser for seg vil være aktuelt, eller andre mulige virkninger av å øke den maksimale grensen til 1 MW. Virkningene av de høyeste turbinene kan få konsekvenser ut over det som naturlig bare berører èn kommune eller lokale forhold og hensyn, både når det gjelder støy, skyggekast, landskapsvirkning, friluftsliv og fugl. Det bør derfor vurderes en maksimalhøyde for turbiner som skal kunne behandles etter PBL, slik at både effekt, antall og høyde blir et kriterium. 2 Side101

102 Fylkesrådmannen mener kommunene i stor utstrekning kan ivareta de samfunnsmessige og miljømessige hensyn som skal vurderes og ivaretas i egen kommune. Kommunen behandler i dag en rekke utbyggingstiltak etter plan- og bygningsloven, og har lang erfaring i å vurdere ulike hensyn opp mot hverandre. Det er ønskelig at beslutninger som kan treffes lokalt i størst mulig grad skjer på lokalt nivå. Kommunene er i stand til å behandle mindre vindkraftsaker etter PBL, men fylkesrådmannen mener grensen for hva som nå er foreslått som «mindre vindkraftanlegg» er strukket noe langt, og trolig ikke har nødvendige avgrensningskriterier. Fylkesrådmannen mener at den foreslåtte grensen bør vurderes på nytt med bakgrunn i et begrunnet behov, og ut i fra hva som er praktisk mulig for kommunene å håndtere også når det gjelder nettkapasitet og behov for nytt nett. Veilederen Veilederen beskriver at behandling av mindre vindkraftanlegg etter PBL vil omfatte byggesaksbehandling og avklaring på kommuneplannivå og reguleringsplannivå. Det redegjøres for at «..mindre vindkraftetableringer kan etableres uten krav til reguleringsplan». Fylkesrådmannen mener dette er fremstilt noe unyansert under punktet om kommuneplan. Siden høringsnotatet, i sin helhet, er rettet mot «..behandling av mindre vindkraftanlegg» vil veilederen lett kunne oppfattes dit hen at alle vindkraftanlegg som ikke skal konsesjonsbehandles er å anse som «mindre vindkraftanlegg», og at de dermed kan behandles med direkte hjemmelsgrunnlag i en kommuneplan eller kommunedelplan. Fylkesrådmannen mener veilederen her må være tydeligere på PBLs generelle reguleringsplikt som må vurderes i hvert enkelt tilfelle, og som følger av ledd. Denne slår fast at reguleringsplan skal utarbeides dersom det er behov for å sikre forsvarlig planavklaring og gjennomføring av bygge- og anleggstiltak, flerbruk og vern i forhold til berørte private og offentlige interesser. Videre slås det fast i 12-1, 2. ledd, at For gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn kreves det reguleringsplan. I forarbeidende (Ot. prp. nr. 32 for , s. 228) heter det, at Visse tiltak vil alene i kraft av sin størrelse utløse reguleringsplikt. I andre tilfeller kan tiltak som ikke i seg selv er så store, men der virkningene for omgivelsene er omfattende eller usikre, føre til reguleringsplikt. Fylkesrådmannen savner også fokus på avbøtende tiltak i veilederen. Hvilke tiltak kan være aktuelle, hvem har ansvar og hvordan kan kommunen sikre at disse blir gjennomført? Fylkesrådmannens forslag til vedtak Østfold fylkeskommune viser til at det nasjonalt og regionalt er et ønske om å legge til rette for større vindkraftanlegg i avgrensede områder for å oppnå lavest mulig miljø- og samfunnskostnader pr kwh. Det kan samtidig være positivt med småskalaproduksjon som lettere lar seg innpasse i det landskapet som allerede er kultivert eller industrialisert. Østfold er et lite og tettbefolket fylke, og det er viktig at totalbelastningen av vindkraftutbygging blir vurdert på regionalt nivå og i kommuneplanene. Østfold fylkeskommune mener kommunene i stor utstrekning kan ivareta de samfunnsmessige og miljømessige hensyn som skal vurderes og ivaretas i egen kommune. Østfold fylkeskommune mener kommunene kan ta ansvar for behandling av de mindre vindkraftverkene etter PBL, men mener endringen i forskriften kan legge opp til en for romslig avgrensning av de tiltak som skal kunne vurderes etter PBL ut i fra de hensyn som kun er lokale. 3 Side102

103 1. Østfold fylkeskommune ber om at det vurderes nærmere om virkningene av vindkraftanleggene inntil 1 MW kun får lokale virkninger. 2. Østfold fylkeskommune ber om at det vurderes en maksimalhøyde for turbiner som skal kunne behandles etter PBL, slik at både effekt, antall og høyde blir et kriterium. Dette fordi virkningene av de høyeste turbinene lett får konsekvenser ut over det som naturlig bare berører èn kommune eller lokale forhold og hensyn. 3. Veilederen bør være tydeligere på PBL ( ledd) generelle reguleringsplikt, som må vurderes i hvert enkelt tilfelle. 4. Veilederen bør også omhandle avbøtende tiltak. Sarpsborg, 7. juli 2014 Atle Haga fylkesrådmann Hilde Brandsrud kst. fylkesdirektør 4 Side103

104 Saksnr.: 2013/5564 Løpenr.: 41192/2014 Klassering: S04 Saksbehandler: Kari Ottestad Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen /2014 Uttalelse. Varsel om oppstart. Regional kraftsystemutredning for Oslo, Akershus og Østfold Vedlegg Kraftsystemutredning Oslo Akershus Østfold finnes i sin helhet her: Bakgrunn for saken Hafslund Nett har i e-post, datert 03. juni 2014, oversendt Kraftsystemutredningens hovedrapport for Oslo, Akershus og Østfold Rapporten beskriver oppbyggingen av dagens regionale kraftforsyning og planer for utvikling de neste 20 årene. Arbeidet med kraftsystemutredningen for vil starte opp høsten 2014, og Hafslund Nett ber om kommentarer til forelagte utredning og forslag til videre utvikling av kraftsystemet i forkant av kraftsystemmøtet som arrangeres i september. Kraftsystemutredningen for legges derfor frem for Fylkesutvalget, slik at innspill til ny utredning kan gis før arbeidet tar til. Det er ikke gitt noen frist for innspillene eller dato for møtet det vises til, men fylkesrådmannen har informert Hafslund nett om at protokoll fra fylkesutvalget blir oversendt etter møtet 4. september. Fakta Kraftsystemutredningen dekker det regionale kraftnettet i de tre nevnte fylkene. Nettet mates fra det riksdekkende sentralnettet, og lokale produksjonsanlegg overfører strøm til distribusjonsnettene. Strømnettet dimensjoneres ut i fra det høyeste forbruket som kan oppstå hvert tiende år. Basert på befolkningsprognoser, større utbygginger ol lages prognoser for makismaleffekten de neste 20 år. Rapporten beskriver en befolkningstetthet i Oslo, Akershus og Østfold som er størst i landet samtidig som veksten er høy og særlig i byene. Det beskrives at det kun er i Østfold at industrien har betydning for utvikling av regionalnettet. Side104

105 Det meste av strømmen i timene med høyest forbruk leveres fra sentralnettet. Produksjonen i de tre fylkene kommer i hovedsak fra anlegg i Glomma. Ved maksimalt forbruk er egendekningen kun på 7%. Overordnet mål Overordnet mål for regionalnettet i Oslo, Akershus og Østfold er beskrevet å være en videreføring av en kostnadseffektiv utbygging og drift av overføringsanleggene. Utredningen for skal konkretisere de prosjektene det må søkes konsesjon for i utredningsperioden. I tillegg kommer tiltak der Hafslund har områdekonsesjon, som ombygging av regionalnettes stasjoner og kabling i Oslo. På lang sikt skal hele regionalnettet være ombygget fra dagens fire spenningsnivåer 33kV, 50kV, 66kV og 132 kv til kun 132kV. Innen 2020 skal 33kV nettet etter dagens planer være avviklet. Fylkesrådmannens vurdering Fylkesplanens langsiktige arealstrategi Rapporten beskriver Østfold med 17 kommuner, et areal på 4183 km2 og en befolkning ( ) på innbyggere. Østfold, som består at 18 kommuner, har opplevd en befolkningsvekst på over 1,3 % fra 2012 til Enkelte kommuner opplever vekst opp mot og over 2%. Østfold analyse estimerer at folketallet vil øke til personer i Rapporten beskriver at statistisk sentralbyrås prognoser for befolkningsutvikling legges til grunn for vurdering av kapasitetsøkning i tillegg til kjente utbyggingsprosjekter. For å utdype dette bakteppet spiller Østfold fylkeskommune inn den langsiktige arealstrategien i Fylkesplanen i Østfold «Østfold mot 2050», som sier noe om hvor i Østfold det legges til rette for fremtidige utbyggingsområdene av et visst omfang. Som underlag for videre arbeid kan ØFK via Østfold analyse bidra med befolkningsframskrivinger gjort på bakgrunn av tall fra SBB (juni 2014) samt statistikk som viser utviklingen i næringslivet i Østfold siden 1986 og frem tom Forhold til andre samfunnshensyn Rapporten beskriver at det som hovedregel velges det trasé- og transformatoralternativet som gir høyest bedriftsøkonomisk lønnsomhet. I hht til NVE sine retningslinjer søkes det normalt om kraftledninger når nye forbindelser skal etableres. NVE kan gi pålegg om å utrede et kabelalternativ. Det fremkommer i rapporten at kostnadene med kabel normalt er 3-7 ganger høyere. I tillegg beskrives at kabler krever lang reparasjonstid ved feil. I forbindelse med en vurdering av miljø og estetiske hensyn ved bygging av kraftledninger, laget regjeringen en Stortingsproposisjon (nr ) som Stortinget sluttet seg til. Her tok de folkevalgte stilling til kabel som alternativ til luftledning. Dette la grunnlaget for en kablingspolitikk som fortsatt er gjeldende, og som sier at Kabling av kraftleidningar er særleg aktuelt ved spenningar under 66 kv. For 132 og 66 kv blir normalt luftleidning valt. I spesielle tilfelle med sterke verneinteresser eller store estetiske ulemper kan ein velje kabling på kortare strekk. 420/300 kv vert bygd som luftleidning, og berre i heilt spesielle unntakstilfelle med særs sterke miljøomsyn, kan det vere aktuelt med pålegg om kabling.» Saken om Sydvestlinken i 2013 viste at Sverige har en annen politikk for fremføring av kraftledninger, og at det i vårt naboland i større grad fremføres jordkabel. Fylkesrådmannen 2 Side105

106 mener det bør vurderes en kablingspolitikk som i større grad vektlegger andre samfunnshensyn i tillegg til de rent økonomiske hensynene. Dette kan være viktig for et lite og tettbebodd fylke som Østfold, som splittes opp av mange og store infrastrukturtiltak. Gjeldende forvaltningsstrategi sier at det i alle konsesjonssaker om bygging og drift av kraftledninger skal vurderes om det er mulig å rive gamle ledninger. ØFK har i enkeltsaker foreslått at det bør vurderes om linjer fra ulike kommisjonærer/ distribusjonsnetteiere kan føres på felles mast, om typer master kan samordnes og om vegetasjonsbehandling i ryddesoner kan vurderes ut i fra hva slags område man er i. Rapporten nevner estetikk, men ikke hva som vurderes som mål eller avbøtende tiltak. I lys av at det alltid skal vurderes om det er mulig å rive gamle ledninger og at estetikk er et tema i rapporten, spiller ØFK inn at det i større grad også bør vurderes fellesføring på master. Beredskap Rapporten beskriver at KILE-ordningen (kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi) i fremtiden bidrar til bedre leveringskvalitet i bylignende områder med mye næring enn i landlige boområder. KILE-ordningen skal gi netteierne insentiver til å tilstrebe en samfunnsøkonomisk optimal leveringskvalitet. I lys av dette bør det følge drøftinger i forhold til hva som er riktig nivå for leveringspålitelighet og kvalitet, samt hvilke samfunnskritiske områder og kunder som må bli prioritert. ØFK viser her til Fylkesmannens innspill når det gjelder hensyn om samfunnssikkerhet og beredskap. Miljø og jordvern Riktig plassering av master og trafoer i åpne landskapsrom er viktig for å sikre en god tilpasning til natur-/landskaps-/kulturmiljøverdier og muligheten for å drive jordveien rasjonelt. Folkehelse Stråling og støy Rapporten viser til NOU-1995:20 vedrørende elektromagnetiske felt, og uttrykker at Hafslund forholder seg til Statens strålevern sine anbefalinger. Det skal utredes alternative løsninger dersom et bygg eksponeres for magnetfelter over 0,4µT gjennomsnittlig over året. ØFK ber om at det vises hensyn når det gjelder særlige sårbare etableringer som skoler, barnehager mm, og ber om at konsesjonæren tar et utvidet ansvar både for bygninger og uteområder i slike tilfeller. Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Østfold fylkeskommune ønsker å bidra i arbeidet med kraftsystemutredningen i form av ulike former for datagrunnlag, som befolkningsprognoser, anslag for næringsutvikling, arealplaner og arealstrategier for å sikre leveringskapasitet og -kvalitet til Østfold Side106

107 2. Med utgangspunkt i de momenter som fremkommer i saksutredninger ber Østfold fylkeskommune om at kablingspolitikk, fellesføring på master og beredskap blir vurdert i det videre arbeidet. Sarpsborg, 5. august 2014 Atle Haga fylkesrådmann Hilde Brandsrud kst. fylkesdirektør 4 Side107

108 Saksnr.: 2013/11310 Løpenr.: 44928/2014 Klassering: V08 Saksbehandler: Erik Vitanza Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen /2014 Uttalelse. Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse. Høring av Riksantikvarens forslag til områder Vedlegg 1. Høringsutkast - Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse. 2. Følgebrev datert Oppfølgingsbrev datert (angående utsatt høringsfrist) 4. Østfold fylkeskommunes følgebrev til foreløpig uttalelse Bakgrunn for saken Det henvises til brev fra Riksantikvaren datert som varsler høring av forslag til områder. Det henvises også til oppfølgingsbrev datert som varsler utsatt høringsfrist 1. oktober Riksantikvaren ber likevel om å få foreløpige administrative uttalelser snarest mulig, for å kunne starte arbeidet med bearbeiding av forslaget. En administrativ uttalelse i form av dette saksfremlegget er derfor oversendt riksantikvaren 4.juli 2014, med forbehold om endringer som følge av politisk behandling. Riksantikvaren har sammen med fylkeskommunen i Østfold arbeidet med et forprosjekt for å kartlegge kulturhistoriske landskap i fylket som er av nasjonal interesse. Et tilsvarende prosjekt gjennomføres i Hordaland. Miljøverndepartementet bad i 2013 Riksantikvaren om å starte et slikt arbeid. Det er fulgt opp av Klima- og miljødepartementet i tildelingsbrevet til Riksantikvaren for Den europeiske landskapskonvensjonen som Norge har godkjent, angår alt landskap - fra bylandskap til kyst- og fjellandskap, fra særlig verdifulle landskap til landskap som trenger kvalitetshevende tiltak. Den utfordrer landene til å erkjenne at kvalitet i og mangfold av landskap er en felles ressurs som må sikres gjennom målrettet planlegging, forvaltning og vern. For å kunne gjøre dette på en god måte, trengs det bl.a. oversikt over hvilke landskapsverdier som finnes. Landskapet er både en verdi som skal forvaltes og en ressurs som kan utvikles og gi grunnlag for ny verdiskaping. Konvensjonen oppfordrer derfor til å kartlegge og prioritere landskap. Kulturminneforvaltningen har et spesielt ansvar for å holde oversikt over hvilke kulturhistorisk verdifulle landskap som finnes. Side108

109 Arbeidet i Østfold og Hordaland skal munne ut i et foreløpig utvalg av kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i disse fylkene. Forprosjektet skal også gi nødvendige erfaringer for å avgjøre om og hvordan et landsomfattende prosjekt skal gjennomføres. Arbeidet med forprosjektet startet opp høsten 2013 og har skjedd i et nært samarbeid mellom Riksantikvaren og Østfold fylkeskommune. Utvalget av områder er basert på eksisterende kunnskap om fylket og har kommet fram etter innspill fra fylkeskommunen, primært kulturminneforvaltningen. Riksantikvaren og Østfold fylkeskommunes folk var på en befaring i fylket, som omfattet de aller fleste av de prioriterte områdene. Det ble gjennomført et informasjonsmøte hvor samtlige kommuner og regionale myndigheter var invitert. Fakta Riksantikvaren sender nå på høring forslag til områder som er avgrenset som kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Østfold. Høringsforslaget omfatter følgende områder: 1. Haldenvassdraget, Aremark, Halden og Marker kommuner 2. Oldtidsveien Skjebergsletta, Fredrikstad og Sarpsborg kommuner 3. Værne kloster-området, Rygge kommune 4. Midtbygda i Onsøy, Fredrikstad kommune 5. Østre Hvaler, Hvaler kommune 6. Glomma gjennom Indre Østfold, Askim, Eidsberg, Skiptvedt og Spydeberg kommuner 7. Sarpsfossen, Borregaard og Hafslund, Sarpsborg kommune 8. Fredrikstad festning, Gamlebyen og Byens marker, Fredrikstad 9. Søndre Jeløy, Moss kommune Kommunene er en av de viktigste forvalterne av landskap. Gjennom bl.a. planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven har de virkemidler til å påvirke utvikling og forvaltning av landskap. Riksantikvaren ønsker at utvalget av kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse skal bli en premiss for lokal planlegging og forvaltning, - og for regional og nasjonal planlegging. Arbeidet skal gi et kunnskapsgrunnlag slik at kommunene kan drive en bedre lokal forvaltning av landskap med kulturhistoriske verdier. Registeret vil ikke i seg selv innebære vern av de prioriterte områdene, men være et hjelpemiddel i arealdisponeringen i kommunen. Fylkesrådmannens vurdering Østfold Fylkeskommune ser positivt på at det foretas en slik kartlegging, og setter pris på å være med i prøveordningen og således være med på å gi premisser for hvordan dette skal gjennomføres nasjonalt. Dokumentet som identifiserer de ni landskapsområdene som skal inngå i kartleggingen har stor formidlingsverdi og kan således bli et godt verktøy i arbeidet med å formidle om og forvalte disse. Områdene sammenfaller i stor grad med områdene 2 Side109

110 som er definert som «regionalt verdifulle kulturmiljøer» i Fylkesplan for Østfold. Videre bør Handlingsplan for Østfolds kulturlandskap, som har som hovedformål å opprettholde et variert kulturlandskap, legges til grunn for forvaltningen av områdene identifisert av Riksantikvaren. Det er noe uklart hvorvidt kartleggingen av disse områdene også skal resultere i en endring av vektingen mellom vern og andre samfunnsinteresser, om det følger bestemte hjemler med kartleggingen, og hvilken betydning dokumentet vil få for den praktiske forvaltningen av områdene. Videre vil vi etterspørre en tydeligere redegjørelse av kriteriene for utvelgelse av områder. Østfold Fylkeskommune vil derfor oppfordre Riksantikvaren til å benytte prøveordningen til å søke å tydeliggjøre disse to punktene: 1. Praktiske konsekvenser og hjemler som følge av områdestatusen 2. Redegjørelse for utvelgelseskriterier En redegjørelse av disse to punktene vil gi kommunene større forutsigbarhet i det videre arbeidet med kartleggingen. Det betyr at kommunene også lettere kan bruke kartleggingen som verktøy i arealplanlegging, og slik få et større eierskap til registeret. Fylkesrådmannens forslag til vedtak Østfold Fylkeskommune støtter Riksantikvarens tiltak til registrering av kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse, og stiller seg bak de områdene Riksantikvaren har identifisert. Østfold Fylkeskommune vil oppfordre Riksantikvaren til å bruke prøveordningen til å avklare den praktiske anvendelsen av registreringen og kriterier for utvelgelse. Sarpsborg, 12. august 2014 Atle Haga Elisabeth Dahle fylkesrådmann fylkesdirektør 3 Side110

111 HØRINGSUTKAST Kulturhistoriske landskap avnasjonal interesse iøstfold Utsikt mot Krogstad orden. Foto Arne Glomdal, Østfold fylkeskommune Vammakraftstasjon, Askim. Foto Østfold fylkeskommune Riksantikvaren, mai2014 Side111

112 INNHOLD I. Østfold landskapogkulturhistorie side 3 II.Omtaleavde enkeltelandskapene side 6 1. Haldenvassdraget side 8 2. Oldtidsveien Skjebergsletta side Værnekloster-området side Midtbygdai Onsøy side ØstreHvaler side GlommagjennomIndreØstfold side Sarpsfossen, BorregaardogHafslund side Fredrikstadfestning,GamlebyenogByensmarker side SøndreJeløy side 26 2 Side112

113 I. ØSTFOLD- LANDSKAPOGKULTURHISTORIE Østfoldliggerpå østsidenavoslo orden oger medsine4.182 km2et avlandetsminstefylker.det haren langgrensemot Sverigeogerdelvisomsluttetavnabolandet.Treoverordnede landskapselementer strukturergeogra en:kystenmed skjærgården, vassdragenemorsa,glommaoghaldensvassdraget ogmorenenehvorraetogmonaryggenutgjørdestørste.dissetre landskapselementer harværtavavgjørendebetydningforhvordan bosettingognæringslivharetablertogutvikletsegi Østfold. I tillegghardet værtvesentligforhandelogkulturimpulserat områdetliggernæreuropa,noesomblantannetharkommettil uttrykki herregårdskulturen. Somnærmestenabotil Sverigehar landskapetogsåspilten viktigrollei forsvarssammenheng. ELVEDALERSKAPTAV GNEISOGGRANITT Medunntakavenkelteøyeri Oslo orden bestårøstfold hovedsakeligavgrunn ell i formavgneisoggranitt.granitten nnes langskysteni et beltefraenningdaleni sørogopplangs Idde orden. ViderefortsetterdenfraSvinesundnordvestover til Krokstad ordeni Råde.Gneisennnes derimoti deindre strøkene. Gneisenharet foldemønstersomskyldeskraftige sammenskyvninger oger retningsgivende forøstfoldlandskapet. Dener blittpressetsammenfrabådeøstogvest,noesomhar skaptnord-sør-gående sprekkeri detstørknedeunderlaget. Gjennomåreneer sprekkeneblittutsattforerosjon.slikhar topogra en meddaleneogkløftenei IndreØstfoldblitttil. Granitteneryngreenngneisen,mende to bergartenerdannet avdesammemineralene:kvarts,feltspatogglimmer.likevel framstårdeto somsværtulikebådeavutseendeoghardhet.mens gneisenerfoldetoger rikpå lagvisefargespill,ergranittenmassiv. Granittenharspesiellegenskapersomgjørat denerknyttettil en rekkekulturminnersomhelleristninger, festningsverk, stenbrudd ogmonumenter.i fylketer detkjentnær500helleristningsfelt frabronsealderen, særligknyttettil leirslettenei YtreØstfold. Granittenstrukturererlandskapetpå en endaklareremåteenn gneisen.alleåseneogdalenei YtreØstfoldharen tilnærmetnord/ nordøst-sør/sørvest-gående retning. Det er i dissedaldragenevi nner fylketstre storevassdrag: Morsa-,Glomma-ogHaldenvassdraget. Dalgangeneogelvene harværtstrukturerendeforbosetningi fylket.herlå dettil rette forjordbruk,ske, kommunikasjon, tømmer øting ogannen næringsvirksomhet. Sidentidligpå 1900-talletharelvevannetogså hatt storbetydningforkraftproduksjon.de mangelangekilene langsøstfoldkystenharogsåfungertsomviktigehavner. MORENENEFORMETAV ISENSTILBAKETREKKING Somen følgeavet varmereklimabegynteisenfrasisteistidå trekkesegtilbakeforomkring15.000år siden.isensbevegelser slipteover aten på berggrunnen,ogtrykkogfrostsprengning bidrotil å skapenyelandformer. Iskappenskapteet voldsomtpress på underlaget,ogettersomisensmeltetbegyntelandetå stige. Sammenmedbølgenei havetskapteisfrontenlangeformasjoner avsten,grusogsand.diagonaltgjennomøstfoldløper ere slikemorener.raet,somstrekkersegframoss,viarygge,råde, TuneogRokketil VedenvedTistedalen,erdetstørste.Morenene Hunnfeltet. Foto RagnhildHoel,Riksantikvaren 3 Side113

114 visergodtisenstrinnvisetilbaketrekningjennomfylket.med sinetverrgåendestrukturerbrytermorenenemedde urgamle berggrunnsformasjonene. Den storemorenenmonaryggen,nordi fylket,erskaptavbrevannvedissmeltingen. Raet,sombleskaptforomlag10.600år siden,danneret markant skillei østfoldlandskapet. Påutsidenerdetleirefragammel havbunn,mensdetpå innsideni storgraderskog.leirslettene bletil godebeiteområder, ogetterat manbegynteå brukeplogen blede gradvisomdanne til dyrkningsjord. Skogområdene i Indre Østfoldoglangssvenskegrensen harmengderavtjernogvann ogbetegnesi storgradsomfjella.morenenevargodtegnettil bosetting.hervardettørr bakkeoglettdyrkingsjord, ogde langstrakte, tørrestrukturenevargodekommunikasjonsårer. Morenen erogsåviktigedrikkevannsreservoarer medmange vannkilder.raethardemmetoppstoreinnsjøersomvansjø, Vestvannet, Tunevannet,Isesjø,Tvetervannet,Rokkevannet, Korsetvannet ogfemsjøen. YTREØSTFOLD Paralleltmedat isentrakksegtilbakedukketdeåsenesomer høyereenn160meteroverdagenshavnivåoppavhavet.det var på disseøyenedeførstejegerneslosegnedforomlag9600år siden.maringrensei Østfold,detvilsihavetshøyestegrenseetter sisteistid,er på 192meter.Det ytreøstfoldlandskapet bestårav dyrkededalgangerogsletter,avgrensetavlangstrakteåserogstore ogsmååkerholmer.det er sværtatt, medfååserhøyereenn100 meter.vegetasjonenpå åseneer skrinnetterat isenskurtedem blanke.helelandskapsbildet erskaptomkringsprekkemønstret i berggrunnen.stedviserdetskaptstørresletterellerlandskapsrom, sliksomskjebergsletta, Vikslettai BergellerMidtbygdai Onsøy. Påkolleri disselandskapsrommene, sentralti degamlebygdene, bledeti middelalderenbygdmangekirker.tilsammenhardet værtrundt60 middelalderkirker i Østfold,hvorav16 stenkirker er bevart.i de sammelandskapenenner viogsåherregårdene. Østfolder detfylketi landetmed est adeligesetegårder, 25 i tallet.dissegårdeneharen sværtlanghistorie,menbegrepet herregårdharsittopphavi at gårdenehaddeadeligeprivileger, som oftestpå sluttenav1500-talletogbegynnelsenav1600-tallet.i jordbruksbygdene liggerogsået stortantallgårdersomhusklynger på mindrehøyderi landskapet. Raetdannerpå mangemåteret hovedskillemellomgranittog gneisogutgjørogsåen nordgrensefordetmesteavdentidlige industriutviklingen i Østfold.Raetsammenfallermedde store fossene:mossefossen, SarpsfossenogTistedalsfossen. Degakraft til bådemøllerogsagbruk,ogde harsåledesværtviktigefor byutviklingeni deytredeleneavfylket.detteerhovedgrunnen til at deterherstørstedelenavøstfoldsbefolkningbor. Sarpsborg,somblegrunnlagtvedSarpsfossenalleredei 1016, er en avlandetseldstebyer.i NedreGlomma-regionen skjøt befolkningsutviklingen ogutviklingenavbyenesærligfartunder industriblomstringen på sistedelav1800-tallet.treforedling, teglverkogstenhoggingsørgetforsværtmangearbeidsplasser i en hundreårsperiodeetter1860. INDREØSTFOLD InnenforRaeterlandskapetannerledes.Her nnes store, sammenhengende skogsområdermedmengderavsmåvannog groverebergformasjoner. Østfoldshøyesteell er Slavasshøgda i Rømskogmedsinebeskjedne336meteroverhavet.Sentralti IndreØstfoldliggerdetogsået stortjordbruksområdeomgittav skogsbygdene. Sarpsborgfossen,Borregård.Foto Østfold fylkeskokmmune 4 Side114

115 Ogsåjordbrukslandskapet hererdannetavleiresomer sedimentertpå havetsbunn.i motsetningtil i YtreØstfolder dethertykkelagleiresomstedviser utsattforkraftigerosjon i formavdyperaviner.da landetstegoppavhavetetterisens tilbaketrekning, begynteover atevannetå gravesegnedi grunnen. Ravinenelot segikkedyrke,menblesomregelbenyttetsom beitemark.i sørendenavøyerenogvestformysener detstore ogkuperteravineområder. EtableringenavSmaalensbanens østre linjei 1879varvesentligfortettstedsutviklingen i IndreØstfold. StedeneTomter,Spydeberg,Askim,MysenogRakkestader alle stasjonsbyer somvoksteframrundtjernbanestasjonene. Hervokste detogsåframuliknæringsvirksomhet, landbruksbasert industriog handel.askimkk en sterkeregradavindustrialiseringpå første delav1900-tallet,medstorstiltkraftverksutbygging i Glommaog etableringavaskimgummivarefabrik. NÆRHETENTIL SVERIGE I forsvarssammenheng harøstfoldhatt storbetydning,særlig fordifylketer nærmestenabotil Sverige.Beliggenheten til forsvarsanleggene ernærtknyttettil topogra en. Da kong FredrikIII avdanmark-norgeska et segenevoldsmakt i 1660, bledet satti gangen enormutbyggingavforsvarsanleggene i grensetraktenemot Sverige.Østfoldblefrada avomgittav festningstriangelet Fredrikstenfestningi Halden,Fredrikstad festningogbasmofestningi Marker.Fredrikstadfestninghegner i dagomlandetsenestebevartefestningsby.ogsåi forkantav unionsoppløsningen i 1905ogunder2. verdenskrighardet blittutførtstorstiltfestningsbygging i Østfold.Idde orden, Haldensvassdraget ogglommaharutgjortviktigelinjeri festningslandskapet. Side115 5

116 6 Side116

117 Side117 7

118 II. OMTALEAV DEENKELTELANDSKAPENE 1. HALDENVASSDRAGET Kanal-ogforsvarslandskap Beliggenhet Halden,AremarkogMarkerkommuner.Størrelse:175km2. Landskapet liggeri skogsbygdene langsriksgrensenmotsverige. Vassdraget haren lengdepå nærmere80 kmogbeståravfem sammenkobletesjøer.avgrensningen avlandskapeteri storgrad de nert avåssidenesomomsluttervassdraget, slikat helelandskapsrommetinngår. oggjenoppføringi nyeretid. Her nner viogsåferjestedetfor dengamletrekkferjasomtransporterteoverkroksund.basmo festning,sombleoppførtpå 1680-tallet,liggernordvestfordette området,menharsikttil Rødenessjøen. PåØrje nner visluseanleggogindustriområdemedtilhørende boliger,medhaldenvassdragets Kanalmuseumi dengamle sliperibygningen. Kraftstasjonenerfraetterkrigen.Her nner vi ogsånorgesstørsteoperativedampbåt åte (i antallfartøyer),25 dampbåterhartra kkert kanalen,seksavdemerfortsatti driftpå kanalen.ørjekollenoglihammerenforter grensefestninger anlagt Et overføringsanlegg fortømmer nnes på Otteid.Det eranlagtav EngebretSootogfraktettømmerfraSverigeviaVestreOtteidtil hovedvassdraget vedøstreotteid.herstårfortsattresteraven av landetsfåkjerrater. PåStrømsfossliggeret litetettstedmedmølle,kraftverkogsluser. Stedetshistoriskekvaliteterergodtbevart.En avlandetsfåhellekisterliggerpå gårdstunetil SøndreFange,somliggerlikesør forstrømsfoss. Beskrivelse Landskapet inngåri en sammenhengende strukturmedsjøerog elveri grensetraktenemellomnorgeogsverige.vassdraget ligger hovedsakelignord-søri et stortbarskogområdemedomfattende tømmerressurser ogmednoedyrketmarknærde storesjøene. Funnavboplasserfrayngrestenalderog ere hellekisterfrasamme periodennes tilknyttetvassdragetogviserat områdetharvært beboddogbrukti sværtlangtid. Underborgerkrigene i middelalderenhaddedisseskogsbygdene politiskbetydning.områdetvar viktigforrekrutteringogtilbaketogforopprørs okkersomgjorde framstøtmotkongemakten. Det eldsteavnorgesto kanalsystemermedsluserer anlagti BrekkeerNord-Europashøyestesluseanlegg(27meter).Herligger Haldenvassdraget, ferdigi 1849.KanalenblebygdavEngebret ogsåen nyklassisistisk kraftstasjonfra1924samtslusemesterbolig Soot( )forå øte tømmerfrarødenessjøeni nordtil bådefranåværende(øverste)ogtidligere(nederste)anlegg.et sagbrukenevedhaldeni sør.denbindersammendefemsjøene stykkeovenforbrekkeslusernnes ogsåde neddemtekrappeto Rødenessjøen, Øymarksjøen,Aremarksjøen, AsperenogFemsjøen. slusermedtilhørendeslusemesterbolig. I vardetogsåen tekniskøtningsforbindelsemellom StoreLeogHaldenkanalen.Det nnes videreresteretter ere Tistedalenvedralandskapetssørligeavslutningvarknutepunktet øtningsrennersomforbinderandremindrevassdragmedkanalen.tømmertransporten i Haldenkanalenopphørtei 1982.Fra foredlingsindustrien. Her nnes industriområdermedteglstensby - dertømmeretbleoverførtfravassdraget til bearbeidingi tre- sistedelav1800-talletblekanalenbruktsomferdselsåre, senere gningerfrasent1800-tall(treforedlingoghaldensbomuldsspin - ogsåviktigi turistsammenheng. Dampbåten«Turisten»blesjøsatt deri).her nnes ogsåstorbjørnstadgård,vedenskansemedberg i 1887oggårfremdelesi turisttra kk. Tidligerehaddedenne bygdemuseum,vedengårdogjordbrukslandskapmotasakkirke, tra kken i Haldenvassdraget ogsåsammenhengmedjernbanestre - somer et middelalderkirkested. kningen«tertitten»somførtefraskullerudnordi Rødenessjøen til Sørumsand.Vassdraget harogsåhatt en viktigfunksjonsom Forutende overnevntemiljøenennes detogsåen rekkeandre forsvarslinje framtil viktigekulturminnerlangsvassdraget, somarestadprestegårdfra 1700-talletmedrestaurerthageanlegg,Arebekkenbygdetunog Haldenvassdraget måseessomensammenhengende struktur,både bekkekvern,klundogøymarkmiddelalderkirkesteder, øtning - medhensyntil landform(forkastning)ogkulturhistorie knyttet til samferdsel (dampbåttra kkog øting), forsvar,industri, gravfeltogkleberstensbrudd. Dissekulturminneneviserat dethar sanlegg,hellekisterfrayngrestenalder,bygdeborger, gravrøyser, energiproduksjon, jord-ogskogbruk,kirkerogarkeologiske værtknytteten rekkeulikevirksomheter til områdetgjennomere kulturminner.særligelandskapsmessige tyngdepunkterognøkkelelementererknyttettil følgendeområder: tusenår. Landskapskarakter Rødenessjøen-Kroksund nner vilengstnordi vassdragetmed Hovedstruktureni landskapetervassdragsomer utnyttetog Rødenesmiddelalderkirke ogkirkegård,vittenbergåsenbatteriog utbygdoversværtlangtid. Denlangeradenavstoresjøerhargjort delavørjeavsnittetsbefestninger fravikenkleberstens - dettetil fangstplass, ferdselsåre,øtningsanleggogforsvarslinje. bruddmeddrift bledet tatt ut stentil Nidarosdomen. Vannenestørrelse,de omkringliggende skogsbygdene samtat områdeterliteutbygdi modernetid ervesentligforlandskapskarak - KleberstenfraIndreØstfoldogHaldenvassdraget blebrukttil detaljeringavkirkeri middelalderen,menogsåvedrestaurering teren.det gjørogsåat landskapetskillersegfrademerutbygde 8 Side118

119 landskapenellersi fylket. Nasjonalinteresse Haldenkanalener et avto størrekanalsystemer i Norge,opprinneligbasertpå de storeskogressursene langsvassdraget. Påtre steder nnes det slusersomfremdeleseri bruk.haldenvassdra - getharet aktivtdampbåtmiljømed ere restaurertebåterfra 1800-tallet.Båtenegåri turistruterogkanalenersåledeset levende kulturmiljø.atvannenedanneren barrieremot Sverigeharvært en viktigdelavlandetsforsvarsverk i ere perioder. Sårbarhet,tålegrenserog forvaltning Områdenerundtslusen er spesieltsårbareforendringer.det erviktigat det vedutviklingenavdisseområdeneleggesvektpå kvalitetogstedstilpasning. Landskapsopplevelsen forde somferdes på kanalen,samtforveifarendeogbeboere/besøkende i Ørjeog Strømsfoss,måivaretas.Landskapetsegenartmåsterktvektlegges vedvurderingaveventuellevindkraftanlegg i området synsrand. Nyeboligområder/hytteområder i vassdragetsnærhetmåplasseres på en skånsommåtei landskapet. En deltilstøtendeanleggi tre,foreksempeltømmerkjerrater og tømmerrenner, trengervedlikeholdogeventueltfunksjonstilpas - ningeromde skalbevares.erosjonsomfølgeavvassdragsreguler - ingkanføretil ødeleggelser på neddemteogstrandnærestenalder - boplasser. Planstatus:Det mesteavhaldenvassdraget erkategorisertsomregionaltverdifulltkulturmiljøi fylkesplanen(2009)ogkulturminneplanenforøstfold(2010).ørjesluser,otteidkanalen,dampbåtmiljøetog øtningsinnretningerinngåri kommunedelplan forkulturminneri Marker(2008).KulturmiljøvedStrømsfosser regulertil spesialområdeverni gjeldendereguleringsplan. Kulturminneinteressene i vassdraget ersåledesgodtivaretatti planverket. Side119 9

120 10 Side120

121 Side121 11

122 2. OLTIDSVEIEN-SKJEBERGSLETTA Jordbrukslandskap medsærlighøytantallarkeologiske kulturminner Beliggenhet FredrikstadogSarpsborgkommuner.Størrelse:58 km2.landskapetomfatterjordbruksområdene på beggesideravfylkesvei110 frabegbyi vesttil Skjebergstasjonsbyi øst,samtslettelandskapet rundtskjebergmiddelalderkirke ogdeleravraet.avgrensningen avlandskapeter de nert avåssidenesomomslutterjordbruksområdenelangsden13 kmlangeoldtidsveien.deindredeleneav orsøkilen (Hunnebunnen),HornneskilenogSkjebergkilen, samtdelavraet,inngårogsåi landskapet. Beskrivelse En øst-vest-gåendemorene,somliggersomet tverrgåendelandskapselementinnersti demarkantekilene orsøkilen ogskjebergkilen,harværtviktigforferdsel,bosetting,dyrkingoggravlegging oversværtlangtid. Destoregravfelteneviserat det varstoraktiviteti områdetbådei bronsealderogjernalder.kombinasjonenav lettdrevetjord,lunehavneroggodekommunikasjonsmuligheter varviktigforbosettingen.fylkesvei110mellombegbyi Borgeog Solbergi Skjebergfølgergamleveifarhvorhulveierframtrertydelig i terrenget,særligvedhunn.velkjenteoggodttilrettelagtefelt Landskapskarakter Landskapetpregesavmorenerogleirsletter, landskapsformer skapt avisoghavsomsenereharblittbeitetavhusdyrogdyrketav mennesker. I kombinasjonmedlave ellkoller danneset landskap medmangestørreogmindrelandskapsromhvoråpnejorder avgrensesavskogkleddeåser.det storeantalletkulturminnerviser 12 stortidsdybdemedkontinuerligbrukfrayngresteinaldertil i dag. Gårdsanleggoggravplasser eri storgradknyttettil ferdselsårenepå de langstraktemoreneneognærhetentil sjøen,menset stortantall helleristningsfelt nnes på bergkollerute på leirslettene. Nasjonalinteresse LandskapetharNorgesstørstekonsentrasjonavhelleristninger frabronsealderen.det sammeområdetharhatt langkontinuiteti bosettingenogharen rekkestoregravfeltfrabronsealder-jernalder, samt ere kirkestederframiddelalderen. Landskapetharblitt pro lert ogtilrettelagtsomet avlandetsviktigsteområdermed arkeologiskekulturminnersiden1950-tallet,hvilketgjørat mange er bevisstpådetteområdet storepedagogiskeverdi. I denøstreendenmunneroldtidsveienut i et størresletteområde somomkranserdenindredelenavskjebergkilen. Skjebergsletta erdet landskapeti Østfoldhvorhelleristningene frabronsealder liggertettest.beliggenhetenavhelleristningsfeltene harsammenhengmeddeåpneleirslettene, landskapsromogtidligere strandlinjerfraen tid hvorskjebergkilenstrakkseglengerinnover i landskapsrommet. EnsiktkorridorfraratoppensørforIsesjøtil Skjebergkilenmedi hovedsak uberørt landskapmedskjeberg kirke,oggårdsnavnsomviksomi dagliggerlangtinnei landet, fortelleromdenaturbetingetelandskapsendringene overlangtid. BådeSkjebergmiddelalderkirke ogdentilliggendeprestegården fra1700-talleter fredet.her nnes detogsåbevartet særegent hageanlegg. Sårbarhet,tålegrenserog forvaltning Randsonenei dettejordbrukslandskapet ersårbareforspredt utbygging.fortsattjordbruksdrifter avgjørendeforlandskapets karakter.bebyggelsenogstruktureni gamlegårdstunbørsøkes beholdt.derødeenhetslåvener en utsattbygningstype, ogdeter ønskeligmednybrukogvedlikehold.nyedriftsbygninger børinnpassesgodti eksisterendegårdstun,bådemedhensyntil arkitektur ogplassering.det erviktigat elementersomunderbyggerdet historiskelandskapetskarakterivaretas,foreksemplertrerekker, medarkeologiskekulturminnererbegbymedhelleristninger og beitemarker, bekkerogutsynspunktermot ordarmene. Klare gravfelt,hunn medgravfelt,stenringer,hulveiogbygdeborg,store grensermellomjordbruksområder ogforstadsbebyggelse børsettes. Dalmedgravfelt,Gunnarstorpmedgravfeltogstorgravrøysamt SiktkorridorvedSkjebergmiddelalderkirke, mellomraetogskjebergkilen,er viktigå holdeåpen.raetersårbartfornybebyggelse HornnesogSolbergmedhelleristninger. Borgekirkefra1861 stårpå et kirkestedframiddelalderenogharen sentralposisjoni somgjørdet vanskeligå opplevedetsomet langstraktlandskapselement.det åpnelandskapetersårbartfornyeelementersom landskapet.kulturlandskapvedvisur,borgekirke,hunn,ullerøy kirkeoghornneserviktigeforopplevelseneavdethistoriske kraftlinjer.middelalderkirkestedene børbeholdesindominerende landskapet.sammenhengenemellomkulturminneroglandskaper plassi landskapet.vedutbedringavfv.110(oldtidsveien)må vesentlige, ikkeminstknyttettil gravfeltene, gårdstunene,sjøenog detleggesvektpågodveiestetikksomkanbidratil å forsterkede beliggenheteninnersti kilene.områdetvedhunnebunnen-borge historiskesammenhengene. kirkevaråstedforet størreslagmotsvenskenei Planstatus:Landskapeterkategorisertsomregionaltverdifullt kulturmiljøi fylkesplanen(2009)ogkulturminneplanenfor Østfold(2010).I kommuneplanenforfredrikstad( ) er detmesteavlandskapetgitthensynssonekulturmiljø.østfold fylkeskommuneharkontraktermedfredrikstadogsarpsborg kommuneromskjøtselpå re områdermedarkeologiskekulturminner,herunderre helleristningsområder, somer tilrettelagtfor publikum. Side122

123 Side123 13

124 3. VÆRNEKLOSTER-OMRÅDET Herregårdslandskap medlunder,alléerogmangegravfelt ogersåledesgodtbeskyttetgjennomvernebestemmelser forvaltningsplansomogsåivaretarkulturminner. Beliggenhet Ryggekommune.Størrelse:31 km2.landskapetomfatter jordbruksområdene omkringherregårdenværneklosterog Ryggemiddelalderkirke, samtdeleravraet.områdetavgrenses avoslo orden i vest,vansjøi nordogstørreskogkleddekoller motlarkolleni sør.grensenmotøstersattut fraat områdether endrerkaraktertil et merstorskalamodernejordbrukslandskap. Beskrivelse Områdetomfatteret størrejordbrukslandskapomkringværne klosterogryggemiddelalderkirke. Johannitterklosteret fraslutten av1100-talletvardetenesteavsittslagi landet.områdetgrenser oppmot Moss sørgrenseogvansjø,ogomfatteret bredtspenn avkulturminner,somstenalderboplasser, sværtmangegravfelt, klosterruin,herregårder(værneklosterogevje),andrestorgårder, privatgravsted(amtmandensgrav),mangestengjerdermedmer. Landskapetsomstrekkersegfra orden ogopptil raet,er svært frodigmedmindrelundermededellauvskog, alléerogstore frittståendeketrær.pilgrimsledeneretablertgjennomlandskapet. E6vedDillingeret avde fågjenværendeåpnelandskapsrommene langse6gjennområde-rygge-moss. Storedeleravlandskapeter vernetsomlandskapsvernområde i Landskapskarakter Frodigogmangfoldigherregårdslandskap medlangkontinuitet i bosettingogjordbruksdrift.medsittstoreantallkulturminner fraet langttidsrom,oget kulturlandskapmedet tilnærmet kontinentaltpreg,framstårlandskapetomkringværneklosterog Ryggemiddelalderkirkemedtydelighistoriskkarakterogdybde. Nasjonalinteresse Østfoldbetegnesomherregårdenes fylke.områdeteren viktig representantforherregårdslandskapene i Norge.Mensde este jordbrukslandskap på atbygdene på Østlandeti dagerpreget avmoderneograsjonelldrift,hardetteområdetbevarten rekkelunder,trerekker,alléer,storetrærogstengjerdersomgir landskapeten særlighistoriskdybde.klosterruin,middelalderkirke oget stortantallarkeologiskekulturminnerforsterkerdettepreget. Sårbarhet,tålegrenserog forvaltning Forområdenesomliggerutenforlandskapsvernområdet må detleggesvektpå å ivaretaelementersombidrartil å framheve landskapetshistoriskekarakter,sliksomalléer,trerekker,store enkelttrær, lunder,stengjerder, bekkeroggårdstun.fortsatt jordbruksdrifteravgjørendeforlandskapetskarakter.området omkringryggemiddelalderkirke erspesieltsårbart.landskapet ergenereltsårbartfornyeelementersomkraftlinjer.åpent kulturlandskapå ratoppen,vede6ogmotvansjøsørøstfor Årvollkrysset måtilleggestorvekti kommunensarealplanlegging. Detteer pressområder i Mossbysrandsone. Planstatus:Storedeleravlandskapeter landskapsvernområde 14 Side124

125 Side125 15

126 4. MIDTBYDAI ONSØY Herregårdsbygd medlanglandbruksmessig ogreligiøs kontinuitet Landskapskarakter Områdetframstårsomet jordbrukslandskap i variertskala pregetavmodernedrift.middelalderkirkestedet liggerpå en sentralhøydei landskapetmedto betydeligeherregårderved kommunikasjonsårer på hversinside.enslikbeliggenhet i landskapeterkarakteristiskforde eldstebygdenei dennedelen avlandet.mangehelleristninger ogforhistoriskegravfeltog bosetningsspor viserlangkontinuiteti bosettingogreligiøs aktivitet. Nasjonalinteresse Elingaardvaren viktigadeligherregårdpå 15- og1600-tallet. Herregårdenkk rikspolitiskbetydningda rikskanslerjens Bjelkeholdttil deri perioden det særpregete vollgravanlegget rundttunetkanværefrabjelkestid. Området eren godrepresentantforjordbruketskulturlandskapgenereltog herregårdslandskapet spesielt.områdetframstårsomet avgrenset landskapsromhvoren sentralhøydeharværtdetreligiøse senteretsidenmiddelalderen. Et stortantallhelleristningsfelt fra bronsealderenogto herregårderunderbygger landbruketslange 16 kontinuitet. Sårbarhet,tålegrenserog forvaltning: Randsonenei dettejordbrukslandskapet ersårbareforspredt utbygging.særligsårbarterområdetrundtonsøykirke, Elingaard-ogKjølbergherregårderogOnsøyprestegård. Bebyggelsenogstruktureni gamlegårdstunbørbeholdes.derøde Beliggenhet Fredrikstadkommune.Areal:22 km2.landskapetomfatter jordbruksområdene omkringonsøykirke,elingaardogkjølberg herregårder.landskapetavgrensesavelingaardkilen i vest,seutelva enhetslåveneren utsattbygningstype, ogdettrengsnybrukog i øst,samtavskogsområder ogåssideri nordogsør. vedlikehold.nyedriftsbygninger børinnpassesgodti eksisterende gårdstun,bådemedhensyntil arkitekturogplassering.det er Beskrivelse viktigat elementersomunderbyggerdethistoriskelandskapets Landskapeter et åpentjordbrukslandskap rundtonsøykirke karakterivaretas,f.eks.alléer,beitemarker, bekkerogdammer. ogelingaardogkjølbergherregårder.onsøykirkeliggerpå en Fortsattjordbruksdrifteravgjørendeforå opprettholde sentralhøydehvordetharværtkirkestedsidenmiddelalderen. landskapetskarakter.landskapetersårbartfornyeelementersom Middelalderkirken blereveti 1875ogerstattetmeden ny kraftlinjer. kirkebygning. I sammelandskapnnes Onsøyprestegårdog en rekkegårdstunmedgodtbevartearkitektoniskekvaliteter. Planstatus:Områdeterangittmedhensynssonekulturmiljøi ElingaardherregårdvarbostedforrikskanslerJensBjelkepå kommuneplanen(2011),samtat det erkategorisertsomregionalt 1600-tallet,mengårdenharrøttertilbaketil middelalderen. verdifulltkulturmiljøi fylkesplanen(2009)ogkulturminneplanen Dennåværendebygningenfra1746er omsluttetavet særpreget forøstfold(2010). hageanleggavgrensetavvollgravermedbastioner.i tilknytning til Elingaardnnes en mølledamog ere husmannsplasser. LandskapetharogsåkontaktmotKjølbergherregårdog bygdeborgenpå Borgåseni øst.beggeherregårdeneog prestegårdener fredet.menselingaardherregårdliggerinne i denlangeelingaardkilenoghaddesjøveisadkomstderfra, liggerkjølbergherregårdvedseutelva,somogsåvarfarbar.ved Kjølbergbru vardet krigshandlinger i 1814.Landskapetharsvært mangehelleristninger frabronsealderogutgjørdennordvestre endenavdetstorehelleristningslandskapet i Bohuslän-Østfold. Helleristningsfeltet medonsøyskipet, likevedonsøyprestegård, utmerkersegmedsinstørrelseogdetaljrikdom.åkerholmer ograndsonerersværtrikepågravfeltogbosetningsspor fra bronsealderogjernalder. Side126

127 Side127 17

128 5. ØSTREHVALER Kystkulturlandskap ogferieparadis Beliggenhet Hvalerkommune.Areal:31 km2(inkl.sjøareal).landskapet liggeryttersti skjærgårdenogomfatterde bilfrieøyenesomutgjør østredelavhvaler. Beskrivelse Landskapetomfatterde østrehvaler-øyene;nordreogsøndre Sandøy,HerfølogLauersamtmindreholmerhvordetfremdeles erfrittforbiltra kk. Øyeneharkarakteristisksmåskala kulturlandskapogkystbebyggelse medtilhørendehager,sjøbuer ogandrehistoriskelementer.vedgravningssundmellom NordreogSøndreSandøyoppstodeneldstefritidsbebyggelsen på Hvalerpå sluttenav1870-tallet.her nnes ogsåsalterier,sjøbuer, karakteristiskebryggerogtollsted.landskapeterkjerneområdefor Hvaler-tuftene. Tuftene,somersporettersesongmessigbosetting knyttettil ske, daterestil middelalderen. PåHvaler nnes detover300avdem,fordeltpå minst65 lokaliteter.påherføl liggerere storebronsealderrøyser, blantannetfylket største røysherfølsåta.øyeneharværtviktigeferieområderforfolkfra Halden,FredrikstadogOslofra1870-tallet ogerdet fremdeles. Fritidskulturenersåledesen viktigdelavkulturhistorienpå øyene. Mangeavde gamlestrandsitterplassene ogbolighusenefungereri dagsomferieboliger. biltra kk knyttettil fritidsbebyggelsen. Planstatus:Storedeleravlandskapeterangittmedhensynssone kulturmiljøi kommuneplanen(2011).det er knyttetdetaljerte bestemmelser ogretningslinjer til dissesonene.disseområden er ogsåkategorisertsomregionaltverdifulltkulturmiljøi fylkesplanen (2009)ogkulturminneplanenforØstfold(2010).Deytredelene avlandskapetinngåri YtreHvalernasjonalpark(opprettet2009) ogreguleresavnasjonalparkens bestemmelsermedtilhørende forvaltningsplan. Landskapskarakter Områdeteret bilfrittskjærgårdslandskap medlangkontinuitet knyttettil ske, småskalajordbrukogrekreasjon.godtbevarte klyngermedbebyggelse, sjøbumiljøerogsmåbruk,samtat veiene ikkeerdimensjonertforbiler,girlandskapetet før-modernepreg. Beliggenhetenyttersti havgapetgirlandskapetogvegetasjonen en egenkarakter.storebronsealderrøyser harfungertsombåde gravplasser ogsjømerker, synligepå langavstand,ogde mange Hvaler-tuftenerepresentereret særmerketelementi landskapet. Nasjonalinteresse Områdetrepresenterkystkulturlandskapet vedoslo orden på en godmåte,særligfordidetteeret landskapsomikkeertilrettelagt på bilenespremisser.et stortantalltufterettersværtgammelt sesong ske,strandsitterplasser ogsmåbrukviserlangkontinuiteti bosettingogbrukavskjærgården.øyenevaret avlandetstidligste ogviktigsteområderforfritidsbebyggelse, er fremdeleset viktig rekreasjons-ogfritidsområdeoginngårblantlandetsmestkjente «ferieparadis». Sårbarhet,tålegrenserog forvaltning Miljøenesomomfattereldrekystbebyggelse, særliggravningsund, LauerogHerføl,er sårbarefornybebyggelseogforutsettergod tilpasning.det erviktigat skalaenivaretasi bebyggelse, veiermed mer.elementersomunderbygger landskapetshistoriskekarakter måivaretas,sliksomsjøbuer,gjerdestolper avgranitt,brønnhus, frukttrær,pålebryggermedmer.hvalertuftener sårbarefor hyttebyggingoggravingi grunnen.landskapetbørikkeåpnesfor 18 Side128

129 Side129 19

130 6. GLOMMA GJENNOM INDREØSTFOLD Vassdragslandskap medkulturhistorie knyttetil kraftproduksjon og forsvar Beliggenhet Eidsberg,Askim,SkiptvetogSpydebergkommuner.Areal:45 km2.landskapetomfatteren strekningpå 23 kmavglomma i IndreØstfold.Avgrensningen avområdeterde nert slikat landskapetogsåomfattervassdragetsnæreomgivelsermed tilhørendekulturminner. Valdisholm. Pålandsideni vestlåtigelstø,somvaret teglverksom produserteteglstentil borgen. De tremiddelalderkirkestedene Hovin,SpydebergogHelipå østsidenavglommaliggeri randsonenavlandskapet.flere festningsanlegg fratidlig1900-tallnnes ogsålangsglommai detteområdet.de inngåri densåkalteglomma-linjen. Fossum brugalleri,gråkollen,samtstaåsogkjellåsbatteriernnes her. VedLangneskanse,lengstnordi området,vardetet stortslagi Beskrivelse DennedelenavGlommautgjøren særligtrangelvestrekning medtre dominerendekraftstasjoner fraførstedelav1900-tallet. Tillandskapetknytterdetsegogsåviktigekulturminnerfra middelalderen, somvaldisholmborgruin,eidsbergkirkeog ere middelalderkirkesteder samten rekkeandrekulturminner somoverfartssteder, tømmerlenserogforsvarsverk fratidenfør unionsoppløsningen i De trekraftstasjonene stårpånveslisteoverkulturhistorisk verdifulleanleggi nasjonaltperspektiv(kulturminneri norsk kraftproduksjon2006)ogsolbergfossogvammastårpå NVEs listeoverdammersomerbevaringsverdige ut fraet kulturhistorisk perspektiv(dammersomkulturminner2013).traséfor verksjernbanenerdelvisintaktogtatt i bruktil ulikevei-og turveiformål. I densørligedelenavdettelandskapetnner vi ere sentrale kulturminnerknyttettil Lekumevja,EidsbergkirkeogValdisholm. KirkenoggårdenLekumliggeri tilknytningtil eistorevjesomgår inn fraglomma.likesørforutløpettil evjaliggergrønsund,som eret gammeltferjestedfortransportoverglomma.påholmen Valdisholmnnes en ruinaven mindreringmursborgoppførtpå 1200-tallet.Borgenblereistsomet leddi et størreforsvarssystem somvoksteframunderborgerkrigenepå 1200-tallet.Borgens beliggenhetgjordedetmuligå kontrolleredeleravdenviktigste innlandsledeni Sør-Norgeogveiforbindelsene til grenseområdene motvärmland.sagaenfortellerat HåkonHåkonsson«lothusa» Spydebergprestegårdfra1777medtilhørendehageanlegg(begge fredet),neslenseog ere gravfeltfrajernaldereninngårogså i dettelandskapet.påøstsidenavglomma,fratangensørfor Eidsbergkirkenordovertil sørendenavøyeren,gikkdengamle ferdselsveien somivaretokferdselogtransportforbifossefallene. Landskapskarakter Landskapetrepresentereret særegentpartiavglommamed ere fossefallutnyttettil kraftutbygging.kraftverkmedtilhørende bygningsmiljøernnes fraulikeperioder.i detteområdetgår elvai et markantgjelhvorvannetfossergjennommedstorkraft. 20 Solbergfosskraftstasjonmedtilhørendeadministrasjonsbygning og arbeider-ogfunksjonærboliger harstorearkitektoniskekvaliteter. Solbergfoss et avtrestorekraftverki Askimkommune. Barrierensomlandskapselementet hargjortelvatil en naturlig Kraftutbyggingen på strekningenmørkfoss-solbergfoss varet felles forsvarslinje. prosjektmellomoslokommuneogstatenogomfattetutnyttelse avfemopprinneligefossefallpå strekningen.kraftstasjonenble Nasjonalinteresse satti drifti 1924.Kykkelsrudkraftstasjonblebygd , LandskapetviserhvordanNorgeslengsteelvharværten viktig menernå erstattetavnykraftstasjonfra1964.bådegammeltog forsvarslinje, samtat denerogharværtvesentligforproduksjonav nyttkraftverkhar,somsolbergfoss, storearkitektoniskekvaliteter. kraftbådetil Østfoldoghovedstaden.Kraftstasjonenes arkitektur Tilliggendebygningsmiljøer inngårogsåheri det historiske symboliserer hvilkeviktigeanleggdetteer.landskapsromog landskapet.vammakraftstasjonblebygdi ,medsenere landskapsformer i ognærvassdragetharhatten religiøsog utvidelser.omgivelseneharviktigeelementersomunderstreker strategiskbetydningsidenmiddelalderen, jf.plasseringentil verketsfunksjonerogsymbolverdier. Utoverkraftverketsarkitektur middelalderborgenvaldisholmog ere middelalderkirkesteder. ogulikeelementernnes to storebolighusfordirektørogingeniør somoverskueranleggetfraåsen. Sårbarhet,tålegrenserog forvaltning Områdeneomkringde trekraftverkeneutgjørhelhetlige miljøer,somforutenselveanleggeneinneholderfunksjonærogarbeiderbebyggelse, jernbanetraséer ogandreindustrispor. Disseområden er sårbareforinngrepogendring,ogeventuell nybebyggelsekrevergodtilpasning.veden utbyggingav kraftverkenerdet viktigat godearkitektoniskeløsninger vektlegges. Elveskråningene er sårbareforstørrelandskapsinngrep. Åkerholmerograndsoneromkringforsvarsanlegg ogi nærhet avviktigekulturminnersomf.eks.eidsbergkirkeogspydeberg prestegårdersårbareforspredtboligbygging. Planstatus:SolbergfossogKykkelsrudkraftstasjoner inngåri kulturminneplanforbådeaskimogspydebergkommuner. Vammainngåri kulturminneplanforaskim.deleravden historiskeboligbebyggelsen vedsolbergfossogkykkelsrud er regulertil spesialområdevern.det mesteavområdeter kategorisertsomregionaltverdifulltkulturmiljøi fylkesplanen (2009)ogkulturminneplanenforØstfold(2010). Side130

131 Side131 21

132 7. SARPSFOSSEN, BORREGAARDOGHAFSLUND Industrilandskap i virksomhet Beliggenhet Sarpsborgkommune.Areal:5 km2.landskapetomfatteret områdeknyttettil Sarpsfossen, derraetkrysserglomma.avgrensningenerde nert slikat landskapetomfatterde områdenesom harvært,ellerer,knyttettil fossen,bådeaktivognedlagtindustri medtilhørendemiljøer,herregårderogresteravmiddelalderby. Områdetharbegrensetutstrekningogliggeri hovedsakmellom SarpebruaogSandesundbrua. Beskrivelse Borregaardbleetablertsomcellulosefabrikk i 1899ogerenav to storetreforedlingsbedrifter somfremdeleseri drifti Østfold. Fra1860ogframovervarØstfolddenviktigsteindustriregioneni landet.opplevelsenavvirksomindustriutgjøret viktigelementi dettelandskapet,ettersomdetmesteavannentradisjonell industri erborte.landskapetomfattesavsarpsfossen, resteneettermiddelalderbyenborg,herregårdeneborregaardoghafslundogstore industriområder. Stedetharogsåværtet viktigkommunikasjonsk - nutepunkt.herregårdenehargodtbevartebygnings-ogparkmiljøer.hovedbygningenpå Hafslunder fredet.parkeneret av de bestbevartebarokkanleggene i landet.kongehøien,en naturlig høydevestforselveparken,hvorfrahele13 kongeligei perioden harbeskuetSarpsfossen, erfortsattintakt. anleggelsenavmiddelalderbyenborg.resteneavmiddelalderbyen, to herregårderogmangearkeologiskekulturminnerviserlang kontinuiteti brukenavlandskapeti skjæringspunktet mellomraet ogglomma. Sårbarhet,tålegrenserog forvaltning Somen følgeavraskutviklingerhistoriskbygningsmasse og arkitektoniskekvaliteterinnepå Borregaards industriområde stadigutsattforsaneringogombygging.det børstilleskravtil godarkitekturogsåvedoppføringavnyenæringsbygg. Byggingav nysarpebruogjernbanebruvilkunneendrelandskapetomkring Sarpsfossen. Kravtil svingradier, breddeutvidelser oglignendevil kunneberøreverneverdigbygningsmasse på beggesideravglomma.dyrkamarkomkringhafslundogborregaardhovedgårderer utsattforutbyggingspress. Åpenhetrundtherregårdenerviktig forå bevareanleggenei en kontekst. Planstatus:Flerekulturhistoriskelementeri landskapet(kulåsparken,tarrisogkongehøien) inngåri kommunedelplanfor kulturminneri Sarpsborgkommune(2005).Deleravlandskapet er kategorisert somregionaltverdifulltkulturmiljøi fylkesplanen (2009)ogkulturminneplanenforØstfold(2010).Kulåsparkenog Middelalderbyen inngåri RiksantikvarensNB!-register. Detertatt inn en bestemmelse i nysentrumsplanforsarpsborgat detskal gjøresen verneverdivurdering forborregaards industriområde. De opprinneligekraftstasjoneneblebygdpå 1890-talletog varblantlandetseldste.borregaardfabrikkerharen rekke ne eksemplerpå funksjonalistisk industriarkitektur. I tilknytningtil Borregaardnnes ogsåbevartearbeiderboliger somtarrisogst. OlavsVold,ogpå Hafslundsidendenfrededevokterboligeni jernbanedelet,samtbygningsmiljøpå Sarpehaugen.Deleravtraséen forlandetseldsteelektriskejernbanehafslund-sundløkka, åpnet 1897,eri dagen delavglommastien. I Hafslundparkennnes et gravfeltfrajernalder,ogpåen åkerholmelikeved nnes en stor samlinghelleristningsfelt frabronsealder. Landskapskarakter Landskapeter pregetavaktivindustrii storskala.industriområdetmedmangfoldigbygningsmasse ogvirksomhetgirlandskapet omkringsarpsfossenen tydeligkarakter.fossenharalltidvært et viktigknutepunkt,ogelvegjeletpå nedsidenframstårsomet markantlandskapselement. Industridriftaharlangkontinuitetog fosseneret attraktivt,estetiskopplevelsespunkt. Nasjonalinteresse Borregaarder et avde fågjenværendestoreindustriområdenemed langhistorieogfullvirksomti denneregionen.tiltrossforat det dreiersegommoderneindustri,harfabrikkområdet fremdelesen historiskkaraktermedmangestoreteglbygninger. Den nasjonale landskapsinteressen knyttersegi storgradtil at industrihistorien erintegrerti denlevendeindustrivirksomheten. Godindustriarkitekturoggodtutformedeboligområder inngåri landskapet. Strategiskeogøkonomiskehensyndannetforutsetningerfor 22 Side132

133 Side133 23

134 8. FREDRIKSTADFESTNING,GAMLEBYENOG BYENSMARKER Befestetbylandskapmedtilhørendebymarker Beliggenhet Fredrikstadkommune.Areal:5,3 km2.landskapetomfatter Fredrikstadhovedfestningmedforterrengogde åpnemarkene somvarvesentligeforbydannelseni 1567.Områdetharbegrenset utstrekningogomfatterdet nærmesteslettelandskapet rundt Gamlebyenogfestningsanleggene. Beskrivelse Landskapetomfatterfestningsbyenmeden helhetligoggodt bevartbebyggelse, samttilhørendeåpnebymarkersomvarviktige forat byenbleanlagtpå akkuratdettestedet.deleravbymarkene erfremdelesintakteogutgjøren viktigdelavdet kulturhistoriske landskapet.festningsverkmedvoller,vanngraverogvollporter erfra1600-tallet.arkitektoniskergamlebyenen blandingav stilartermedstørstedelenavbebyggelseni empirefra1800-tallet. Festningsanlegget erbyggetmeden karakteristiskstjerneformetter nederlandskeprinsipper.det nnes ingenlignendeeksempler andrestederi landet.det er ogsådenførsteplanlagtebyeni Norgeogerinndeltmedkvartalerogtorvi sentrum.tilanlegget hørerogsåkongstenfort(fredet),somliggerpå en høydeutenfor festningsbyen. Disseer forbundetmeddendekkedeveisomogså erkonstruertmedvollerogvollgraver. Da Borg(Sarpsborg)blebrentavsvenskenei 1567blebyen yttet til østsidenavglommasutløp,hvordetvarstoresletteområder somkunnedyrkesogbeites.disseharfåttnavnetbyensmarker ogvarheltvesentligeforbydannelsen,ogsammenhengen mellombyenogmarkeneer viktigå bevare.byenfredrikstadvar opprinneligmangegårderinnenforvollene,menhvormarkene lålikeutenfor.deleravmarkeneliggerfremdelesåpne,mener sterkttruetavbyvekst.påbymarkeneliggerogsåen godtbevart krigskirkegårdsombleanlagti 1789.Denharsenereblittbenyttet til gravlegginger avengelske,tyskeogrussiskesoldaterunder1. og2. verdenskrig. SammenmedØstreFredrikstadgravlundfra 1850-talleterde to kirkegårdeneutenforvolleneen viktigdelav dethistoriskemiljøet.deåpneslettenenærmestfestningenvar ogsåviktigeleir-ogekserserplasser. Byensmarkeri Fredrikstader en avde sistegjenværendebymarkenei Norge. tettbebyggelseoglandbruksområder girlandskapetkarakter. Nasjonalinteresse Gamlebyeni Fredrikstader Nordensenestebevartefestningsby. Heltavgjørendeforat Borgble yttet hit i 1567vartilgangenpå åpnemarkertil dyrkingogbeite.det erviktigå skapeforståelse forsammenhengenemellomde mangekulturminnenei dette landskapet,særligbyenogmarkene.bymarkervartidligerevanlig i mangebyeri Norge,mende eri dagi storgradbygdned. Fredrikstaderén avsværtfåhistoriskebyeri landethvorvesentlige deleravbymarkenefortsatterbevartsomåpnearealer. Sårbarhet,tålegrenserog forvaltning De åpnemarkeneomkringfredrikstadfestning,et viktig elementforbydannelsen, ersværtsårbareforutbygging.på grunnavgamlebyensattraktiviteterbyensmarkerutsatt forstortutbyggingspress bådeinnenhandel,undervisning, serviceinstitusjoner, aktivitetsanlegg ogindustri/lager.det er viktigå ta hensyntil de mangekulturhistoriskeforbindelsenesom liggeri dettelandskapet,f.eks.mellomgamlebyen,kongstenfort, Gansrødbukta,Krigskirkegården ogvaterland.landskapeteri dagsværtnærsmertegrensenforhvaforterrengettil festningen ogbymarkentåleravbebyggelse. Det måstillesstrengekravtil plassering, tilpasningoggodarkitektur.den visuelleforbindelsen mellomkongstenfortog orden/svenskelandetmåopprettholdes. Gamlebyen/Kongsten fort,vaterlandogcicignoninngårallei RiksantikvarensNB!-register. Avkulturhistoriskehensynvildet væreviktigå sedissebymiljøenei en størrelandskapssammenheng. Planstatus:Deleravlandskapetervistsomhensynssone kulturmiljøi kommuneplanen(2011),samtat deter kategorisert somregionaltverdifulltkulturmiljøi fylkesplanen(2009) ogkulturminneplanenforøstfold(2010).i mål,delmålog retningslinjer foraktivitetsbyengamlefredrikstadheterdet: «Byggefrie sonerskalsikrevisuellkontaktmellomanleggeneog skalangisi reguleringsplaner. Arkitektoniskeogestetiskekvaliteter skalha høyprioritet».militærebygningeroganleggtilknyttet Fredrikstadhovedfestningblefredeti 2008.Områderegulering av Gamlebyenmedomgivelserer underutarbeiding. SørforGamlebyenliggerforstadenVaterlandmedet godtbevart trehusmiljø,samtkarakteristiske storskalaindustribygninger i tegl, tilhørendedenofaogoppført sammenmedkongsten hageby,anlagtmellom1918og1955,er ogsådisseelementenen delavdethistoriskelandskapetrundtfestningen. Landskapskarakter Områdeteret befestetbylandskapmedomkringliggende bymarkerviktigeforbydannelsen.de ate leirslettenevedutløpet avglommaskaperdetoverordnedelandskapet,mensnyeretids bebyggelse, kommunikasjonsårer oglandemerkerdelerdetinn ogstrukturerdet.åpenhetenogde næreforbindelsenemellom 24 Side134

135 Side135 25

136 9. SØNDREJELØYFREDRI KSTAD Lystgårdslandskap Beliggenhet Mosskommune.Areal:4,9 km2.landskapetomfattersøndre delavjeløy,inkludertgullholmen.landskapetavgrensesav tettbebyggelsen i nordogøst.påde øvrigesidenefølgerdet kystlinjenmot Oslo orden. Avgrensingen er densammesomfor SøndreJeløylandskapsvernområde, plussgullholmen. Beskrivelse Lystgårdenepregerdagenslandskappå SøndreJeløyoggirdetsitt særpreg.i middelalderenvar ere avgårdenepå Jeløyai kongens ellerkirkenseie,elleri bruksomhusmannsplasser underandre storgårderi distriktet.på17- og1800-talletkjøpterikekjøpmenn ogbyfamilieroppgårderi områdetogforandretdem fra beskjednegårderoghusmannsplasser til mønsterbruketterdanske ogengelskeforbilder.deskapteet lystgårdslandskap medstorslåtte bygninger,strammealléer,ogpraktfullehageanlegg.de kjøpmenn ogbyfamiliersomgjordesittinntogpå dennetiden,råddeover kapitalsomovergikkdetjordbruketkunneinnbringe.lystgården eret kulturhistoriskfenomensomparadoksaltnokhengersammen medbyutvikling.det springerut fravelholdnebyborgeresønsker omå nytelandlivetsglederi kontras til bylivetsmerformelleog ufrielevemåte,ogharrøtterhelttilbaketil denklassiskeantikken. Gårdeneskulleførstogfremstværelandsteder,ogde storslåtte bygningsmassene på SøndreJeløyvitneromdennetidensidealer. PåTronvik,vesti området,liggerjeløyradiofra1930samtden tidligeretorpedostasjonen til Forsvaretfra1916.Anleggetvar underlagtmarinebaseni Horten. Landskapskarakter Landskapeter mangfoldigogbynærtjordbrukslandskapmed mangestorelystgårdsanlegg. Det pregesavsineherskapelige gårdsanlegg, parker,stengjerder, alléeroglundermedtydelig historiskkarakter.beliggenhetenpå en storøyi Oslo orden ervesentligforlandskapskarakteren. Utsiktenmot orden er vesentligforlystgårdene. Nasjonalinteresse Landskapeter et avnorgesmesthelhetligeogbestbevarte lystgårdslandskap. Det framståri dagsomen harmoniskenhetav rasjoneltjordbruk,frodigeskogkanter, stemningsfullealléerog parker.søndrejeløyrepresentereret helhetligmiljøsomenellers måtil Sør-SverigeogDanmarkforå nne makentil. Sårbarhet,tålegrenserog forvaltning Forutsetningenforå bevaremosaikkeni landskapeter at eksisterendedriftavjordbruksområdene opprettholdes,ogat særtrekkivaretas. Lystgårdenepå søndrejeløyliggernærinnpåmoss bygrense ogkulturlandskapet herkanlettbliutsattforutbyggingspress ettersomdetteer et attraktivtboligområde.etteropprettelsenav SøndreJeløylandskapsvernområde i 1983harimidlertidområdet fåttet sterktvernmotbyspredning. Medendringeri landbruk,næringsvirksomhet ogfriluftsliv kommernyeutfordringerknyttettil å bevarelandskapet. Beitemarkogengvegetasjonkreverkontinuerligoppfølgingog bruk.bådeintensivertogekstensivertdriftavjordbruksarealene kani ytterstekonsekvenstruekvalitetenei landskapet.god tilpasningavbygningertilknyttetmodernelandbruker viktig. Manglendevedlikehold/skjøtsel ogskaderer en trusselfor enkeltelementer, stengjerder, trerekker,alléerogbygningersom berikerlandskapet. Lystgårdernnes på Alby,Augustenborg(Kase),Charlottenborg, Planstatus:OmrådetunntattGullholmentilsvarerarealetil Grønli,Kubberød,Reier,RødogTronvik.Avsærligkulturhistorisk SøndreJeløylandskapsvernområde ogforvaltesi følgeeksisterende verdierparkanleggenepå Alby,GrønliogReier.Tilgårdeneer vernebestemmelser ogforvaltningsplan. detknyttetet kulturlandskapmedalléer,stengjerder, parkerog storetrær.det ermosaikkenavnatur-ogkulturbetinget landskap, sammenmedde ulikesæregnelementene,somutgjørhelheteni landskapet.søndrejeløyharen rekkehistoriskealléer,enkeltesom kandaterestilbaketil 1700-tallet.Stengjerdeneansessomet av landskapetsviktigstekulturminnerogbidrarsterkttil særpreget. Tilsammenerdet mangekilometermedsteingjerder i dette området.det nnes også ere historiskeparkanleggknyttettil gårdene.disseanleggenebeståravmangeulikeelementer,som bl.a.storegamletrær,alléerogannenvegetasjon, gamlebygninger ogdammer. 26 Side136

137 Side137 27

138 SAKSBEHANDLER Even Gaukstad, Kristi Vindedal VÅR REF. 13/ ARK Forvaltningsarkivet DERES REF. INNVALGSTELEFON DERES DATO VÅR DATO TELEFAKS Se mottakerliste Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Østfold - høring av forslag til områder Riksantikvaren viser til brev av der vi orienterte om forprosjekt om kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse som blir gjennomført i Østfold og Hordaland. Riksantikvaren sender nå på høring forslag til områder som er avgrenset som kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Østfold, jf. vedlegg 1. Riksantikvaren ber om høringsuttalelser innen 4.juli Det blir holdt et høringsmøte på Fylkeshuset i Sarpsborg fredag 6.juni, kl , se program i vedlegg 2. Høringsforslaget omfatter følgende områder: 1. Haldenvassdraget, Aremark, Halden og Marker kommuner 2. Oldtidsveien Skjebergsletta, Fredrikstad og Sarpsborg kommuner 3. Værne kloster-området, Rygge kommune 4. Midtbygda i Onsøy, Fredrikstad kommune 5. Østre Hvaler, Hvaler kommune 6. Glomma gjennom Indre Østfold, Askim, Eidsberg, Skiptvedt og Spydeberg kommuner 7. Sarpsfossen, Borregaard og Hafslund, Sarpsborg kommune 8. Fredrikstad festning, Gamlebyen og Byens marker, Fredrikstad 9. Søndre Jeløy, Moss kommune Områdene er beskrevet og vist på kart i vedlegg 1 Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Østfold høringsutkast. Hvert område er gitt en landskapskarakter og en begrunnelse for hvorfor landskapet er av nasjonal interesse. Med utgangspunkt i landskapskarakteren og nasjonale interesser, har vi skissert hvilke tiltak området er sårbart for og hva det bør få å si for forvaltningen av arealene. Høringsutkastet inneholder også en kort beskrivelse av landskap og kulturhistorie i Østfold, som en ramme for utvalget av områder. Formålet med prosjektet Klima- og miljødepartementet har gitt Riksantikvaren i oppdrag å etablere et register for kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse. Det overordnete målet med dette arbeidet er å formidle kunnskap om viktige kulturhistoriske landskap, hvor de ligger og hva de inneholder, til samfunnsaktører som påvirker og styrer utviklingen av landskapene. Målet er å bidra til en god forvaltning av landskap generelt og av disse prioriterte kulturhistoriske landskapene spesielt. Riksantikvaren vil gjennom dette klargjøre hvilke landskap som har særlig viktige verdier som kommunene og andre myndigheter bør ta hensyn til i planlegging og forvaltning. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 9604 Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf: Side138

139 2 Riksantikvaren har sammen med fylkeskommunen i Østfold arbeidet med et forprosjekt for å prioritere kulturhistoriske landskap i fylket som er av nasjonal interesse. Et tilsvarende prosjekt blir gjennomført i Hordaland. Arbeidet i Hordaland og Østfold skal munne ut i et foreløpig utvalg av kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i disse fylkene. Forprosjektet skal også gi nødvendige erfaringer for å avgjøre om og hvordan et landsomfattende prosjekt skal gjennomføres. Den europeiske landskapskonvensjonen, som Norge har godkjent, gjelder alt landskap - fra bylandskap til kyst- og fjellandskap, fra særlig verdifulle landskap til landskap som trenger kvalitetshevende tiltak. Den utfordrer landene til å erkjenne at kvalitet i og mangfold av landskap er en felles ressurs som må sikres gjennom målrettet planlegging, forvaltning og vern. Det trengs oversikt over hvilke landskapsverdier som finnes for å kunne gjøre dette på en god måte. Landskapet er både en verdi som skal forvaltes og en ressurs som kan utvikles og gi grunnlag for ny verdiskaping. Konvensjonen oppfordrer derfor til å kartlegge og prioritere landskap. Kulturminneforvaltningen har et særlig ansvar for å holde oversikt over hvilke kulturhistorisk verdifulle landskap som finnes. Kulturhistoriske landskap Landskap er en helhet av naturgitte og menneskeskapte forhold og samspillet mellom disse. Utviklingen i bosetning og arealbruk fra de eldste tider og fram til i dag vil i varierende grad være synlig i landskapet. I utvalget av kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse har vi vært opptatt av de viktigste utviklingstrekkene og hvilke strukturer og mønster, samt sentrale elementer, som det er mulig å oppfatte i dag. I noen landskap vil den historiske kontinuiteten være framtredende. I andre vil omforming, særlig i nyere tid, være så omfattende at landskapets kulturhistoriske forankring er sterkt svekket. Vi er også opptatt av den delen av historien som ikke finnes direkte i det fysiske landskapet, men er knyttet til tro, hendelser, tradisjoner og erfaringsbasert kunnskap om bruken av landskapet. Begrepet landskapskarakter er sentralt i arbeidet og skal hjelpe oss til å få fram en helhetlig tolkning av landskapet slik det blir forstått og opplevd: Landskapskarakter er et konsentrert uttrykk for samspillet mellom et områdes naturgrunnlag, arealbruk, historiske og kulturelle innhold, samt romlige og andre sansbare forhold som særpreger området og skiller det fra omkringliggende landskap. I omtalen av hvert område er det begrunnet hvorfor vi vurderer nettopp dette kulturhistoriske landskapet til å ha nasjonal interesse. I den vurderingen har vi lagt til grunn om landskapet, med sin landskapskarakter, representerer forhold som har særlig mye å si for historien. Dette omfatter viktige faser i historien, strukturer i landskapet, byggeskikk og arkitektur, virksomheter, hendelser, etniske grupper og kilder til forhistorien der det ellers finnes få eller ingen skriftlige kilder. Arbeidet med forprosjektet Arbeidet med forprosjektet startet opp høsten 2013 og har skjedd i et nært samarbeid mellom Riksantikvaren og Østfold fylkeskommuner. Utvalget av områder er basert på eksisterende kunnskap om fylket og har kommet fram etter innspill fra fylkeskommunen, primært kulturminneforvaltningen. I Østfold var Riksantikvaren og fylkeskommunens folk på en befaring i fylket, som omfattet de aller fleste av de prioriterte områdene. Siden dette er et nytt arbeid og et forprosjekt som skal danne grunnlag for å vurdere videreføring til alle landets fylker, er arbeidet med å utvikle metode for utvalg og arbeidsmåter viktig. I arbeidet har vi hatt Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 9604 Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf: Side139

140 3 god nytte av å kunne bygge på arbeider med kulturmiljø og landskap som fylkeskommunen har gjort tidligere, særlig i fylkesplansammenheng. Det er Riksantikvaren som står ansvarlig for dette høringsforslaget. Hva vil registeret få å si for kommunene? Kommunene er en av de viktigste forvalterne av landskap. Gjennom bl.a. planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven har de virkemidler til å påvirke utvikling og forvaltning av landskap. Riksantikvaren ønsker at utvalget av kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse skal bli en premiss for lokal planlegging og forvaltning, - og for regional og nasjonal planlegging. Arbeidet skal gi et kunnskapsgrunnlag slik at kommunene kan drive en bedre lokal forvaltning av landskap med kulturhistoriske verdier. Registeret vil ikke i seg selv innebære vern av de prioriterte områdene, men være et hjelpemiddel i arealdisponeringen i kommunen. Kulturminneforvaltningen vil gi tidlig og tydelig informasjon til kommunene ved å klargjøre hvilke kulturhistoriske landskap som etter vår vurdering har nasjonal interesse. Utvalget av områder vil være et verktøy for kulturminneforvaltningen og deres innspill til kommunal og regional arealplanlegging og for samarbeid med ulike sektormyndigheter. Vi håper at registeret kan bidra til å styrke dialogen mellom kommunene og regional kulturminneforvaltning tidlig i plansaker, slik at en kanskje kan unngå konflikter om arealbruken i verdifulle landskap Landskapet er i endring. Riksantikvaren ønsker ikke med utvalget av kulturhistoriske landskap å gi signal om at endring er uønsket i disse områdene. Vi ønsker at utvalget skal bidra til at kommunen og andre aktører har ei bevisst holdning til kvalitetene i landskapet når de planlegger og forvalter landskapet, slik at det som er karakteristisk og verdifullt kan videreføres og styrkes. Vi peker derfor på hvilke typer endringer vi mener at det enkelte området er særlig sårbart for, men er samtidig klar over at det er kommunene som sitter med den detaljerte oversikten over tilstand og utfordringer i områdene. Gjennom høringsrunden ønsker vi å få fram kommunens og andres kunnskap og vurderinger om disse spørsmålene. I noen tilfeller trekker vi fram hvilke muligheter virkemidlene i plan- og bygningsloven gir for å ta vare på landskap. Det gjelder særlig hensynssoner med retningslinjer og generelle bestemmelser til kommuneplanen. Gjennom aktiv planlegging og forvaltning kan landskap utvikles som en ressurs for innbyggerne og som grunnlag for næringsvirksomhet som for eksempel reiseliv. Riksantikvaren tar sikte på at forprosjektet etter høring, skal ferdigstilles i løpet av høsten De utvalgte områdene vil da bli lagt inn i Askeladden; Riksantikvarens sentrale kulturminnedatabase. Denne er tilgjengelig for bruk for kommunene, andre myndigheter, konsulenter med flere. Områdene vil ikke få noen formell vernestatus etter kulturminneloven, men vises som nasjonalt viktige landskap. Etter en eventuell landsomfattende utvelging kan områder som nå er vurdert til nasjonal interesse, bli endret til regional interesse. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 9604 Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf: Side140

141 4 Merknader til høringsutkastet Riksantikvaren ber høringsinstansene om alle typer merknader og innspill til forslaget, men vil særlig peke på følgende: Utvalget av områder i fylket Områdebeskrivelse, avgrensing av og innhold i det enkelte området Forvaltning av områdene tålegrenser, sårbarhet, planstatus og -utvikling Bruken og nytten av et register over kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse Vennlig hilsen Marit Huuse (e.f.) avdelingsdirektør Jostein Løvdal seksjonssjef Brevet er elektronisk godkjent uten underskrift Vedlegg: 2 Kopi til: Statens landbruksforvaltning, Postboks 8140 Dep, 0033 OSLO/ Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Postboks 8112 Dep, 0032 OSLO/ Klima- og miljødepartementet - Kulturminneavdelingen, P.B Dep, 0030 OSLO/ Miljødirektoratet - Trondheim, Postboks 5672 Sluppen, 7485 TRONDHEIM Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 9604 Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf: Side141

142 5 Mottaker Kontaktperson Adresse Post Askim kommune Postboks c 1801 ASKIM Eidsberg kommune Ordfører 1850 MYSEN Voldensvei 1 Fredrikstad kommune Postboks FREDRIKSTAD Fredrikstad kommune - Plan og miljøseksjonen Postboks FREDRIKSTAD Fylkesmannen i Østfold Miljøvernavdelingen Postboks Moss Miljøvernavdelingen Halden kommune Postboks HALDEN Hobøl kommune Elvestadveien HOBØL Hvaler kommune 1680 SKJÆRHALLEN Marker kommune Postboks ØRJE Moss kommune Postboks MOSS Rakkestad kommune Pb RAKKESTAD Rygge kommune Larkollveien DILLING Rømskog kommune 1950 RØMSKOG Råde kommune Skråtorpveien 2B 1640 RÅDE Sarpsborg kommune Postboks SARPSBORG Skiptvet kommune Storveien SKIPTVET Spydeberg kommune Stasjonsgata SPYDEBERG Statens Vegvesen - Region øst Postboks 1010 Skurva 2605 LILLEHAMMER Trøgstad kommune Postboks TRØGSTAD Våler kommune - Sentraladministrasjon Våler 1592 VÅLER I ØSTFOLD Østfold fylkeskommune Postboks SARPSBORG - Planavdelingen Østfold fylkeskommune Postboks SARPSBORG - Rådmannen Fylkesmannen i Østfold, Vogts gate MOSS Landbruksavdelingen Norges vassdrags- og Pb HAMAR energidirektorat, Region øst Aremark kommune Rådhusewt 1798 AREMARK Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 9604 Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf: Side142

143 SAKSBEHANDLER Kristi Vindedal VÅR REF. 13/ ARK Forvaltningsarkivet DERES REF. INNVALGSTELEFON DERES DATO VÅR DATO TELEFAKS Se mottakerliste Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Østfold - utsatt høringsfrist Riksantikvaren viser til vårt brev av med høringsutkast til kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Østfold. Vi viser også til orienteringsbrev om arbeidet og varsel om dato for høringsmøte som ble sendt ut Høringsutkastet, som omfatter ni områder i Østfold, er ledd i arbeidet med å etablere et register for kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse. Forprosjektet er et oppdrag til Riksantikvaren fra Klima- og miljødepartementet og gjennomføres i Hordaland og Østfold. Arbeidet skal munne ut i et foreløpig utvalg av kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i de to fylkene. Det skal også gi nødvendige erfaringer for å avgjøre om og hvordan et landsomfattende prosjekt skal gjennomføres. Fredag 6.juni ble det holdt et høringsmøte der mange av de berørte kommunene og regionale etater var representert. Riksantikvaren og Østfold fylkeskommune presenterte høringsutkastet og utkastet ble diskutert. Det kom fram mange interessante og gode innspill fra kommuner og regionale etater til utkastet. Det var bl.a. synspunkter og innspill til områdebeskrivelser, avgrensning av områder, påpekning av faktiske feil, og synspunkter på hva et register vil bety for kommunene og hvordan det kan håndteres. Flere av kommunene opplyste at de ville ha problemer med å avgi en høringsuttalelse innen fristen 4.juli. Kommunene la til grunn at deres høringsuttalelse må behandles politisk i kommunen og at det er vanskelig eller umulig å få dette til før sommerferien. Riksantikvaren ser positivt på at kommunene legger opp til en politisk behandling av høringsutkastet og ønsker å legge til rette for dette. Høringsfristen utsettes derfor til 1.oktober For at Riksantikvaren skal kunne starte arbeidet med den faglige bearbeidingen av forslaget så snart som mulig, inviterer vi til å gi foreløpige administrative uttalelser innen den opprinnelige fristen 4.juli, jf. de mange faglige innspillene som kom fram på høringsmøtet. Vennlig hilsen Jostein Løvdal(e.f.) Seksjonssjef Kristi Vindedal Seniorrådgiver Brevet er elektronisk godkjent uten underskrift Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 2999 Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf: Side143