Gjennomgang av ordningen med tilrettelagt skoleskyss «spesialskyss»

Transkript

1 Saksnr.: 2014/6621 Løpenr.: 49585/2014 Klassering: N06 Saksbehandler: Monica Vinje Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesrådet for funksjonshemmede Samferdsel, miljø og klimakomiteen Fylkestinget Gjennomgang av ordningen med tilrettelagt skoleskyss «spesialskyss» Vedlegg 1 Tabellarisk oversikt Sammendrag Fylkesrådmannen har gjennomgått forhold omkring ordningen med spesialskyss, heretter kalt tilrettelagt skoleskyss. Med dette menes skoleskyss som fylkeskommunen er ansvarlig for jf. Opplæringsloven 13-4, jf. lovens kapittel 7. Videre omfattes skoleskyss som fylkeskommunen har avtalt å tilrettelegge og organisere for noen kommuner, men som fylkeskommunen ikke har ansvar for. Ordinær skyss med buss (som følge av at eleven får skolebuss grunnet større avstand fra hjemmet enn 2, 4 eller 6 kilometer til skolen) faller utenfor det som er gjennomgått her. Tilrettelagt skoleskyss kan skje med ulike transportmidler og av ulike grunner. Drosje/minibuss, eget skyssmiddel, tog eller båt er eksempler på skyssmidler. Grunnen til at det blir gjort tilrettelegging kan være relatert til avstand mellom hjem og skole, som at det ikke går kollektivtransport på stedet eller at det er langt å gå til nærmeste bussholdeplass. I enkelte tilfeller er skolen erstattet med en arbeidsplass (ved praksis/utplassering av videregående elever) eller det er tale om et avlastningshjem. Tilrettelegging blir også gjort som følge av elevens personlige forutsetninger, det kan være at eleven har en skade, sykdom eller funksjonshemming som medfører at vedkommende ikke kan gå til skolen eller bruke alminnelig skolebuss. Noen ganger er det flere slike forhold som ligger til grunn samtidig. Det har blitt sett på forhold som regnskapsføring og innretning av anbud, endring i samfunnsforhold og regelverk. Det legges opp til en revidering av Retningslinjen for skoleskyss for videregående skoler i Østfold våren 2015.

2 Bakgrunn for saken Regnskapsmessig har det vært en betydelig økning i utgifter til skoleskyss i løpet av få år. Fylkesrådmannen fikk i oppdrag å utrede bakgrunnen for dette. Det fremgikk av Fylkestingets budsjettvedtak desember 2013: «Ordningen med spesialskyss har på få år økt fra 40 til 60 millioner kroner i året. Det foretas en gjennomgang av denne ordningen med sikte på bedre organisering, mer hensiktsmessig dekning av behovet og en betydelig innsparing.» Definisjon av oppdraget: 1. Forslag til betydelig innsparing. 2. Forslag til bedre organisering. 3. Forslag til mer hensiktsmessig dekning av behovet. Besparelser i skoleskyss er forutsatt i fylkeskommunens økonomiplan for Arbeidet med å gjennomgå og foreslå endringer i ordningen med den tilrettelagte skoleskyssen, kan også ses som ledd i fylkeskommunens pågående effektiviseringsprosjekt. Disposisjon - følgende punkter gjennomgås i saken: 1. Oversikt over de reelle kostnadene til skoleskyss de siste 4 årene. 2. Gjennomgang av tall/data for å forklare kostnadsøkningen. 3. Beskrivelse av samfunnsforhold som har innvirkning på den tilrettelagte skoleskyssen, flere delte hjem, flere unge med psykiske lidelser, endringer i skoletilbud mm. 4. Beskrivelse av gjennomført endring av den interne organisering av arbeidet med skoleskyssen. 5. Forslag til endring av regler og praksis for Retningslinjen for skoleskyss for videregående skoler i Østfold. Fylkesrådmannens vurdering Forklaring på forkortelser i tabellen: GRS. KS = grunnskoleelever som får kommunal skyss, der fylkeskommunen har ansvar for å dekke kun deler av skysskostnadene. Fylkeskommunen skal dekke kostnader til skyss til elevens nærskole, minus persontakst som kommunen skal dekke. I tillegg skal kommunen betale ekstrakostnader ved at eleven skysses til en annen skole enn nærskolen. GRS. FK = grunnskoleelever som får fylkeskommunal skyss, fylkeskommunen har ansvar for å dekke alle skysskostnader, minus en persontakst som kommunene skal dekke. VGS = videregående elever der fylkeskommunen dekker alle skysskostnader. Antallet elever for grunnskole KS og grunnskole FK er det samlede antall elever i begge disse gruppene. 2

3 1. Kostnader og utgifter: År Skole type Ant. elever Kostnader Inntekt Netto GRS. KS GRS. FK VGS Sum GRS. KS GRS. FK VGS Sum GRS. KS GRS. FK VGS Sum GRS. KS GRS. FK VGS Sum Tabellen viser en oversikt over kostnader og utgifter til tilrettelagt skoleskyss de siste 4 årene. Vedlagt følger tabell som viser flere opplysninger om budsjett og antall skysstilfeller. Tallene er angitt i løpende kroner, dvs. at prisene er en verdi som er i stadig endring. Data er hentet fra regnskap, samt lister over elever i programmer og støttesystemer brukt i Østfold Kollektivtrafikk, ØKT. Det er lagt til grunn at en sammenstilling og vurdering av tallene for denne perioden vil gi et riktig bilde av utviklingen, og fange opp endringer som har vært underveis. Oppsummering punkt 1: Det har vært en brutto kostnadsøkning fra ca. 40 millioner i 2010 til drøyt 60 millioner i På inntektssiden har det imidlertid også vært en betydelig økning, og netto kostnadsøkning er ca. 14 millioner i løpet av de siste 4 årene. Antallet skoleelever har øket noe i perioden, men en kostnadsøkning på ca. 14 millioner kan ikke begrunnes ut i fra dette. Antallet skysstilfeller har variert i perioden, og har øket noe totalt sett. Dette er naturlige svingninger, som ikke tilsier eller forklarer en så betydelig kostnadsøkning. (Et skyss-tilfelle er i denne sammenheng ikke det samme som ett vedtak eller èn reise. Med skysstilfelle menes hvor mange enkeltvise transportavtaler som er inngått for elevene. En elev kan for eksempel ha brukket benet, og den daglige skyssen av eleven mellom hjem og skolen i 6 uker regnes da som 1 skysstilfelle.) 2. Gjennomgang av forhold eller omstendigheter som kan begrunne kostnadsøkningen: a. Nytt anbud for skoleskyss trådte i kraft august

4 Den økonomiske effekten av innføringen av det nye anbudet for skoleskyss-kjøringen viste seg i regnskapstallene for året Nettokostnadene økte fra kr ,- i 2011 til kr ,- i 2012, og kr ,- i Det har vært en generell prisvekst på ca. 3 millioner i perioden 2010 til Den resterende kostnadsøkningen i perioden, ca. 11 millioner, skyldes fordyrende elementer da nytt anbud ble inngått. I markedet som angår anbud for skolekjøring er det manglende konkurranse og dessuten konkurranse på ulike vilkår (mellom drosje og turvogn). Det er et generelt problem i hele landet at det er liten konkurranse i dette markedet, og at prisene i anbudene øker svært mye. Det er forsøkt å gjøre grep ved å differensiere anbudene for å øke konkurransen, uten at man har lykkes helt med det. Det vises til rapport fra TØI av februar 2013 for nærmere informasjon om drosjemarkedet i Østfold. Økt kvalitet i avtalene med større krav til transportørene, har trolig også medvirket til prisøkningen. Kvalitetsnivået i skoleskjøringen må anses å være høyt, og det registreres få klager fra elever/foresatte. b. Oppstart av nytt kjørekontor i ØKT ble innført samtidig med og som en følge av at det nye anbudet trådte i kraft i august Tidligere var denne tjenesten levert av en drosjesentral for deler av fylket. Erfaringen viser at kjørekontoret i ØKT ikke klarte å samkjøre optimalt i den første perioden, og at det sånn sett ble pådratt ekstra kostnader. Etter hvert som kjørekontoret har fått opparbeidet erfaring, har samkjøring og planlegging blitt effektivisert. c. Kommunene Sarpsborg og Fredrikstad overtok ansvar for sine KS-elever hhv høsten 2012 og høsten (En KS-elev er en elev som kommunen selv (hovedsakelig) er ansvarlig for å gi/tilrettelegge skyss for jf. Opplæringsloven 13-4, jf. lovens kapittel 7. Fylkeskommunen skal dekke kostnader til skyss til elevens nærskole, minus persontakst som kommunen skal dekke. I tillegg skal kommunen betale ekstrakostnader ved at eleven skysses til en annen skole enn nærskolen. KS-elever vil typisk være elever som har trafikkfarlig veg under 2 eller 4 kilometer, eller elever som går på en annen skole enn nærskolen fordi kommunen anser at det gir elevene et mer dekkende skoletilbud.) Grunnet innretning av anbudet (kontrakt med transportøren) medførte dette at ØKT mistet inntekter for kjøringen av Sarpsborg-elevene. Kostnadene var imidlertid de samme siden utgiftene til kjøring av elevene var knyttet opp mot såkalte timeprisbiler. Det skal nevnes at det skal gjøres en fremtidig korreksjon i økonomisk oppgjør mellom fylkeskommunen og kommunene som følge av en feil forståelse av ansvaret for å gi elever skyss til annen skole enn nærskolen. Størrelsen på beløpet avhenger av hvilken fordelingsnøkkel partene blir enige om, og dette er ikke klarlagt på nåværende tidspunkt. Dette innebærer at skysskostnadene kan bli ytterligere øket. (Tidligere avtaler for deler av denne kjøringen var for øvrig svært økonomisk gunstig for fylkeskommunen (Moss og Halden), men dette ble vesentlig endret/fordyret i den nye avtalen om skolekjøring.) Oppsummering av punkt 2: Ved inngåelse av nye anbud for skoleskysskjøring eller forlengelser av disse, må det vurderes om det er hensiktsmessig å innrette anbudene på en annen måte. Det er ulike måter for å beregne betaling/kjøring, eks såkalt hodepris (stykkpris), timepris og kilometerpris. Avtalene har ulike innhold i ulike områder med utgangspunkt i best mulig innretning utfra elevomfang, reisemønster, konkurransesituasjon mv. Usikkerhet gir høyere pris, og det har 4

5 derfor blitt ansett viktig å ha forutsigbare avtaler. En avtale om hodepris i distriktskommuner vil trolig øke kostnaden betydelig. Omfang av kontraktene er imidlertid viktig, og syketransport/samarbeide med sykehuset for å øke samkjøringen for å redusere kostnadsnivået, er et eksempel på et element som kan vurderes ved nytt anbud. I samme anledning (og avhengig av hvilken kontraktsform som velges) må det vurderes om ØKT skal ha eget kjørekontor eller om dette skal utføres eksternt. Avtaler om kjøringen av KS-elever bør også gjennomgås nærmere. Dette er som tidligere nevnt elever som fylkeskommunen ikke har ansvar for å tilrettelegge skyss for. (Elever som kommunen fatter vedtak om at skal gis skyss til en annen skole enn nærskolen. Fylkeskommune skal dog betale deler av kjøringen.) Det må vurderes om denne kjøringen kompliserer eller fordyrer skoleskyssanbudene, og om avtalene med kommunene bør sies opp. ØKT vil kommer tilbake med en nærmere vurdering av hvordan anbudene bør innrettes. 3. Beskrivelse av samfunnsforhold: a. Elever har rett til skyss til/fra skolen fra begge foreldres bosteder når foreldre har delt daglig omsorg. (Dersom eleven for øvrig fyller skysskravet til den adressen det søkes skyss til/fra.) Dette følger forutsetningsvis av Opplæringsloven og er uttrykkelig sagt i direktoratet for Utdannings rundskriv av Denne lovbestemte rettigheten gjelder både for grunnskoleelever og videregående skoleelever. Det har vært en stor økning i antallet elever som har delt bosted, og som søker om skoleskyss som følge av dette. Foreldre som bor hver for seg, har langt oftere enn før delt bosted for barna. Delt bosted innebærer at foreldrene er juridisk forpliktet til å dele den daglige omsorgen for barnet. I de fleste tilfeller betyr det at barnet bor omtrent like mye hos far som hos mor. I 2012 oppgav 25 prosent av foreldrene at barna hadde delt bosted, mot bare 10 prosent i Kilde; Statistisk sentralbyrå. Kostnader til skyss som følge av delt bosted innebærer økte kostnader for fylkeskommunen siden det ofte er slik at en av foreldrene bosetter seg så langt fra elevens nærskole at det blir påkrevd med skoleskyss. Dersom det ikke finnes rutegående kollektivtransport på stedet, vil transport ofte måtte skje med drosje. b. Økt forekomst av psykiske vansker og lidelser medfører økt behov for tilrettelagt skyss Til enhver tid har % av barn og unge psykiske vansker. Av disse har ca. 8 % en diagnostiserbar psykisk lidelse. Når norske barn fyller 16 år, har 37 % hatt en diagnostiserbar psykisk lidelse i løpet av barneårene. Tallene baseres på data fra nasjonal og internasjonal forskning. Angst, depresjoner, spiseforstyrrelser, adferdsforstyrrelser, ADHD, autismespekteret og psykoser er eksempler på vansker eller lidelser som innebærer at barn og unge kan ha behov for tilrettelagt skyss. Kilde; Folkehelseinstituttet. De fylkeskommunale organer som har fattet vedtak og tilrettelagt for skyss (Samferdselsseksjonen og ØKT) har erfaring med at elever det søkes tilrettelagt skoleskyss 5

6 for, i økende grad har alvorlige lidelser som tilsier mer individuelt tilpasset skyss og skyss over lengre tidsrom enn tidligere. Selv om antallet elever som søker om tilrettelagt skyss som følge av sykdom, skade eller funksjonshemming ikke har øket betydelig totalt sett, er det erfaring for at stadig flere tilfeller i denne kategorien gjelder psykiske vansker eller lidelser. c. HVPU-reform og Reform 94. Disse reformene har vært omfattende, og har hatt stor betydning for sider av grunnopplæringen (grunnskole- og videregående opplæring) og derigjennom for fylkeskommunens ansvar og oppgaver. Selv om reformene ble innført før kostnadsøkningen for tilrettelagt skoleskyss økte betydelig (i tidsrommet ), er det viktig å ha reformene i mente for å se helheten i bildet som angår tilrettelagt skoleskyss. HVPU-reformen trådte i kraft i 1991,og har bidratt til at flere personer med psykisk utviklingshemming går i «alminnelig» videregående skole. Ofte er det behov for tilrettelegging av skyss for denne elevgruppen. Reform 94 er en reform i norsk grunnopplæring, der Stortinget blant annet vedtok rett til videregående opplæring for alle åringer med rett til å velge ett av tre prioriterte grunnkurs. Denne retten medførte at flere elever gjennomfører videregående skole. Elevgruppen i videregående skole er sammensatt og flere elever med særskilte behov eller manglende motivasjon for å fullføre skoleløpet, gir utslag i økte kostnader til tilrettelagt skyss. (Nærmere om dette i neste punkt.) d. Målsetning om lavest mulig frafall i videregående skole Tiltak for å forhindre frafall kan i enkelte tilfeller ha betydning for kostnader til skyss. Det er eksempler på at elever som ikke mestrer den vanlige skolehverdagen får tilbud om utplassering i bedrift eller på arbeidssenter (med eller uten vedtak om spesialundervisning). Ofte vil utplasseringen innebære behov for tilrettelagt skyss grunnet stor avstand til elevens bosted eller at eleven grunnet psykiske vansker eller lidelser ikke kan bruke alminnelig kollektivtransport. e. Nye utdanningsprogram i den videregående opplæringen. TAF (4-årig opplæring i programfag og utplassering i bedrift), er et eksempel på en ordning som medfører økte utgifter til tilrettelagt skyss. Elevene har rett til skyss fra hjemmet til skolen på vanlige vilkår. I tillegg har elevene rett til skyss fra hjemmet til bedriften i de tilfeller avstanden er mer enn 6 km. Siden utplasseringen kan skje i en bedrift langt unna elevens bosted, med skiftarbeid eller helgevakter, vil ikke alltid kollektivtransport kunne benyttes. Skoleskyss tilrettelegges i noen tilfeller med drosje i stedet for buss, og oftest er det ikke mulighet for samkjøring av elever grunnet ulike/individuelle opplegg. Det skal bemerkes at skyss med drosje ikke tilrettelegges for alle elever som er utplassert. Flere elever bruker egenskyss, som de får refundert kostnadene til. Andre får tildelt busskort der det finnes tilbud om kollektivtransport. Tilsvarende utfordringer og kostnadsdrivere gjelder for elever som er utplassert i faget «Prosjekt til fordypning VG 1 og VG2». Prosjektet skal gi elevene mulighet til å få erfaring med oppgaver og arbeidsmåter innen de ulike yrkene i programmene, og vil i mange tilfeller 6

7 innebære opplæring i bedrift eller utplassering ved annen skole. (Per i dag er det ulik praksis på de videregående skolene for om kostnadene helt eller delvis dekkes av skolens budsjetter når det gjelder utplassering i sistnevnte fag.) Oppsummering av punkt 3: Flere av forholdene som er omtalt i dette punktet har bidratt til å øke kostnader til tilrettelagt skyss, spesielt de siste 3-5 årene. Spesielt utgifter til skyss av elever med psykiske lidelser innen autismespekteret, kan være kostnadskrevende, da det ofte vil være behov for transport i egen drosje uten medpassasjerer. Likeledes vil transport av elever med delt bosted være svært kostnadskrevende, da transporten ofte skjer ved drosje. HVPU-reformen og Reform 94, ligger lengre tilbake i tid, og økningen i utgifter og ansvar for fylkeskommunen som følge av dette ligger utenfor det som det settes fokus på i denne saken. De forholdene som er diskutert her, bidrar til en viss kostnadsøkning, men basert på tallene/data i tabellen, har endring i volum eller innhold ikke vært så store at det kan tjenes som hovedbegrunnelse den påviste kostnadsøkningen. 4. Beskrivelse av gjennomført endring av den interne organisering av arbeidet med skoleskyssen. Saksbehandling av skoleskyssvedtakene behandles i dag på to ulike nivåer i fylkeskommunen. Søknader om varig skyss behandles i Samferdselsseksjonen og søknader om midlertidig skyss i ØKT. Fra vil alle søknader om tilrettelagt skoleskyss behandles i Samferdselsseksjonen. Dette fordi varig og midlertidig skyss har mange likhetstrekk. Saksbehandling i samme seksjon hører naturlig sammen og vil skape større likhet. Det er i tillegg en fordel om vedtakene fattes i samme seksjon som også skal ha ansvar for utforming av de nye retningslinjene som planlegges behandlet våren Det skal heretter brukes ett digitalt søkeskjema for alle søknader/behov varig og midlertidig, grunnskole og videregående skole, utplasseringer, samt hybelgodtgjørelser. Ny intern organisering vil bidra til effektivisering av saksbehandlingen og gjøre det enklere for eleven å søke om tilrettelagt skyss. 5. Forslag til endring av regler og praksis for Retningslinjen for skoleskyss for videregående skoler i Østfold. Østfold fylkeskommune har Retningslinjer for skoleskyss for både grunnskole og videregående skole. Det er retningslinjen for videregående elever som skal revideres i første omgang. Erfaringer viser at det kan være behov for innstramning på noen områder og en oppmykning av andre områder når det gjelder regler i retningslinjen og praktisering av reglene. Noen av punktene som skal revideres skal skisseres kort her. Elevenes rettigheter til skoleskyss er lovbestemt, og retningslinjene for skoleskyss for videregående (og grunnskole) er derfor supplerende i så måte. Retningslinjen kan ikke frata elevene en lovbestemt rett. a. Helseerklæringer, bruk av drosje og saksbehandlingstid Det er ønskelig å legge opp til en rutine der man i større grad enn hva som er tilfellet i dag, ber om mer spesifikke opplysninger i helseerklæringer som følger elevens søknad om tilrettelagt skyss ved sykdom, skade og funksjonshemming. I mange tilfeller avspeiler helseerklæring i stor grad elevens ønske om en viss type transport, i stedet for å uttale seg om elevens skade/sykdom/funksjonshemming og hvorfor vedkommende ikke kan gå til skolen eller bruke kollektivtransport. 7

8 Det skal ikke legges opp til en inngående diskusjon med helsepersonell om medisinske forhold, men det skal inngås dialog med elev/foresatt/lege der det legges opp til transportløsninger som er mest mulig hensiktsmessige i forhold til elevens mulighet til å benytte kollektivtransport selv om det foreligger skade/sykdom/funksjonshemming. Slike løsninger vil baseres på kunnskap om kollektivtilbudet og elevens forhold. Eks: En ellers frisk elev i videregående skole som får benbrudd, vil ikke automatisk få dekket 6 uker transport med drosje mellom hjem og skole (samme varighet som legen forskriver gips/ingen direkte belastning av benet o.l.) Det kan i slike tilfeller være hensiktsmessig å gi drosje mellom hjem og skole den første uka, for deretter å gi drosje til bussholdeplassen ved behov. Busser og holdeplasser i Nedre Glomma-området er universelt utformet, og det er ingen trappetrinn for å stige inn eller ut av bussen. Ellers friske elever som har benbrudd med gips, vil i noen tilfeller et stykke ut i skadeforløpet, også kunne klare å stige inn og ut av bussene selv om bussen ikke er universelt utformet. Likeledes vil det legges opp til at elever med brudd i armer eller krageben, ikke lenger automatisk får tilrettelagt skyss (med drosje), selv om det foreligger helseerklæring. I slike tilfeller kan vansker med å bære ranselen løses ved at det gjøres tilpasninger i elevens undervisning, og at det skaffes/kjøpes ekstra sett bøker. En innstramming som nevnt i eksemplene ovenfor, vil strengt tatt ikke kreve en endring av retningslinjen, og det vil heller ikke stride med elevenes rettigheter til skyss etter opplæringsloven. Likevel er det ønskelig å presisere nye rutiner i retningslinjen. Dette for å gjøre elever og andre kjent med at det heretter vil stilles krav om at eleven benytter kollektivtransport der det er mulig, selv om det foreligger sykdom, skade eller funksjonshemming. Ved at det skal gjøres en omorganisering av arbeidsoppgavene med skoleskyss (beskrevet tidligere), vil det legges opp til en noe grundigere vurdering av søknader om midlertidig skyss som følge av skader. Dette innebærer at man i større grad enn i dag vil måtte bruke mer tid på saksbehandling, før skyss blir iverksatt. Det følger av retningslinjen at fylkeskommunen må ha rimelig tid til å planlegge, tilrettelegge og iverksette skyssen, og at søker må akseptere inntil 3 dager ventetid før skysstilbudet blir etablert. Det har vært praksis for at skysstilbudet har blitt iverksatt etter 1-2 dager avhengig av hvor i fylket skyssen skal gjelde (dersom søknad har blitt fremsatt før kl. 12:00). Fylkesrådmannen foreslår at denne ytre ventetiden økes til 5 dager, og at det presiseres at det gjelder virkedager. Det er svært vanskelig å gjøre en grundig vurdering av søknad og helseerklæring (med tanke på kvalitet og kostnadseffektivisering) dersom skyssen skal iverksettes så raskt som innen 3 dager. I praksis innebærer det i dag at skyssen må bestilles samme eller påfølgende dag som søknad mottas, slik at fristen overholdes. I perioden fra søknad mottas til skyss iverksettes, er det slik at eleven selv må organisere og dekke kostnaden ved skyssen. Etter innvilget søknad vil fylkeskommunen normalt refundere påløpte og dokumenterte kostnader etter satsen for dekking av utgifter ved reise ved undersøkelse og behandling. Dette er i overensstemmelse med retningslinjen slik den er i dag. b. Skyss av varig funksjonshemmede elever Fylkesrådmannen vil foreslå at retningslinjen endres/presiseres noe når det gjelder denne elevgruppens rett til skyss. Det følger av retningslinjens generelle regler at skyss skal 8

9 tilrettelegges til skolens alminnelige start- og sluttider. For en del elever ved forsterkede avdelinger på videregående skoler som Glemmen (VPS) eller Borg, er timeplanen til elevene ofte svært fravikende i forhold til alminnelige start- og sluttider. Elever kan ha få timer hver dag grunnet sin sykdom eller tilstand. Ofte har elevene behov for drosje som skyssmiddel. Det vil bli unødig ventetid for eleven dersom drosjen skal levere/hente til start- og sluttid. Fylkesrådmannen ser behov for en oppmykning av regelverket slik at ventetiden for en del elever blir noe mindre. Dette er i tråd med praksis. Samtidig må det legges opp til dialog med skolen, slik at det i større grad legges opp til mest mulig samlet undervisning for elever som kan samkjøres. Videre må det også for denne gruppen elever gjøres individuelle tilpassinger av skyssopplegget, og drives busstrening for elever som har forutsetninger for dette. c. Utplassering/praksisplass Som nevnt under punkt 3e), er det flere nye utdanningsprogram i den videregående skolen som innebærer utplassering og praksisplasser for elevene. Fylkesrådmannen ser at de videregående skolene i svært ulik grad søker om skoleskyss for disse elevene. Dette har en naturlig sammenheng med at skolene har ulike fagtilbud, men også at enkelte av skolene har bygget opp egne arbeidsplasser/verksteder, og mottar oppdrag som elevene kan bruke som praksis. Det er videre erfaring for at enkelte skoler utplasserer elever på arbeidsplasser i deler av fylket (eller utenfor fylket) som ligger langt fra både skole og elevens bosted. Slike utplasseringer er svært kostnadskrevende siden elevene i mange tilfeller må transporteres med drosje grunnet mangel på kollektivtilbud. Skolene gjør bruk av sitt nettverk av bedrifter ved avtaler om utplasseringer, og i noen tilfeller er det elevene/bedriftene som gjør avtale om praksisplassene. Fylkesrådmannen ser det slik at skolene selv bør dekke skysskostnadene til utplasseringer. Skolene har mulighet til å etablere kostnadseffektive rutiner for utplassering av elever. Det vil innebære store besparelser å utplassere elever nærmere skole og bosted. Det antas at skolene selv er nærmest og best tjent med å gjøre dette, ved å få overført midler i sine budsjetter. Skolene vil ha mulighet for gjøre bruk av samkjøring for disse elevene. ØKT har ingen mulighet for å planlegge tilretteleggingen og samkjøringen, og kostnadene ved skyssen blir dermed uforholdsmessig store. Det legges ikke opp til at skolene skal besørge skyss av elever som av ulike grunner må ha tilrettelagt skyss mellom hjem og skole, kun en endring av praksis når det gjelder skyss av utplasserte elever som følge av ulike utdanningsprogram. Konklusjon: Det er pekt på flere forhold og omstendigheter som er kostnadsdrivere for den tilrettelagte skoleskyssen. Den største enkeltfaktoren i tidsrommet , er likevel prisøkningen i det nye anbudet for skoleskyss som trådte i kraft i august Det skal understrekes at ordningen med skoleskyss er et komplisert område, der alle beskrevne samfunnsforhold spiller inn og har bidratt til generell kostnadsøkning over tid. Fylkesrådmannens forslag til innstilling 1. Fylkestinget tar fylkesrådmannens gjennomgang av ordningen med tilrettelagt skyss til orientering. 9

10 2. Fylkestinget ber fylkesrådmannen gjennomgå retningslinjene for skyss av videregående elever og legge forslag til nytt regelverk frem for fylkestinget våren De videregående skolene og elevorganisasjonen skal involveres i dette arbeidet. Sarpsborg, 6. august 2014 Atle Haga fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør 10