Møteinnkalling Fylkesrådet for funksjonshemmede

Transkript

1 Møteinnkalling Fylkesrådet for funksjonshemmede Møtested: Fylkeshuset, Fredriksten Tidspunkt: kl. 12:00 Eventuelle forfall meldes til Caroline Østvold, telefon eller Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Roar Høisveen Leder Arbeiderpartiet Elin Johanne Tvete Nestleder Senterpartiet Ingrid Willoch Medlem Høyre Tove Larsen Medlem Brukerrepresentant Gerd Sissel Møller Medlem Brukerrepresentant Gro Buer Medlem Brukerrepresentant Gudmund Solvang Medlem Brukerrepresentant Kjell Karlsen Medlem Brukerrepresentant Vidar Jansen Medlem Brukerrepresentant Linda Engsmyr Observatør KS Anne Mette Følkner Observatør NAV Beate Bøe Pettersen Observatør Fylkesmannen i Østfold Jon Øyvind Reme Observatør Statens vegvesen Sarpsborg, 22. august 2014 Roar Høisveen leder Side1

2 Side2

3 Saksliste Saksnr. Sakstittel Side Saker til behandling PS 14/2014 Kriterier for tilskudd til bygging av gangstier i Østfold PS 15/2014 Gjennomgang av ordningen med tilrettelagt skoleskyss - spesialskyss PS 16/2014 Samarbeid om tilbud og priser ved lokale togreiser i Østfold PS 17/2014 Oppfølging av Inkluderende Østfold PS 18/2014 Orienteringssaker for fylkesrådet for funksjonshemmede 1. september 2014 Sakene er elektronisk godkjent. Side3

4 Saksnr.: 2014/6713 Løpenr.: 50461/2014 Klassering: Saksbehandler: Ellen Arntzen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd /2014 Eldrerådet /2014 Fylkesrådet for funksjonshemmede /2014 Samferdsel, miljø og klimakomiteen /2014 Fylkestinget /2014 Kriterier for tilskudd til bygging av gangstier i Østfold Vedlegg 1 Notat fra SVRØ om mulig tilskudd til opparbeiding av gangstier i Østfold Bakgrunn for saken I PS-sak 98/2013 «Forsterket innsats for gange- og sykkelveier» vedtok Fylkestinget : «4. Fylkesrådmannen kommer med egen sak på kriterier for tilskudd til etablering av gangstier våren 2014.» Gangsti og snarveger Vegavdelingen i Akershus har gitt tilskudd til bygging av to forenklede gang- og sykkelvegprosjekter også kalt gangstier. Dette er en løsning som grendelag, beboere og kommuner har foreslått. Prosjektene har fått et lite tilskudd (opp til 500 kr per løpemeter), men det forutsetter at tiltaksutøvere eller kommunen tar ansvar for gjennomføring, drift og vedlikehold. En utfordring er å få alle grunneiere til å støtte prosjektet. Kommunene må ta ansvar for planlegging og bygging. Dette må godkjennes av Statens vegvesen. Kriterier/krav for planlegging og bygging må fastsettes og vedtas av fylkeskommunen. Fylkestinget ba om en vurdering av muligheter for å opprette en tilsvarende ordning der fylkeskommunen og Statens vegvesen støtter kommuner og lag/foreninger med tilskudd. Statens vegvesen region øst har på oppdrag fra fylkeskommunen utarbeidet et notat vedrørende eventuelt tilskudd til etablering av gangstier i Østfold. Fakta Alle anlegg som Statens vegvesen opparbeider skal i hovedsak være i henhold til vegnormalene. I disse normaler/håndbøker finnes ikke begrepet «gangsti». Benevnelsen vil vanligvis være gang- og sykkelveg. En gangsti vil derfor være et helt annet «produkt» enn en gang- og sykkelveg. I denne sammenheng vil oppgaven være slik at kommuner eller Side4

5 foreninger bygger og drifter/vedlikeholder en gangsti som ikke nødvendigvis tilfredsstiller vegnormalen. Dette anlegg skal som oftest knyttes til fylkesveg/kommunal veg. Selv om det vanligvis ikke er i tråd med gjeldende vegnormal, kan det være transportpolitiske grunner til å tilrettelegge for slike tiltak. Gangstier kan bidra til at barn kan gå til og fra skole og fritidssysler store deler av året. De vil også kunne brukes som turveg for folk. Mer gange og sykling vil kunne gi mindre forurensende utslipp gjennom minsket bilbruk. Mindre bilbruk vil kunne gi færre ulykker og økt kroppslig virksomhet vil forhåpentlig bidra til god folkehelse. Gangstiene vil i hovedsak gå langs fylkesveger, men løsningen kan også åpne for andre muligheter. At gangsti går gjennom et skogholt kan knytte to boligfelt sammen. Fører dette til at skolebarna i større grad går gjennom skogholtet i stedet for å gå eller sykle langs bilveg, kan det kalles for et godt trafikksikkerhetstiltak. Formelle krav Alle søknader om gangstiprosjekter må gå om den enkelte kommune for å sikre nødvendig stedlig forankring og tilhørighet. Selv om gangstianlegget er forenklet sett opp mot vegnormalen må noen forhold avklares: Kommune: Mulig behandling i henhold til plan- og bygningsloven må håndteres av den enkelte kommune Kommunen må ta ansvar for drift og vedlikehold og avklare dette med tiltakshaver God tilgjengelighet (universell utforming) må i størst mulig grad ivaretas Statens vegvesen: Tilkoblingspunkt med fylkesveg må etter all sannsynlighet behandles i henhold til vegloven. Trafikksikkerhet må vurderes både for tilknytningspunkt(er) og hele gangstien Statens vegvesen vil ikke anbefale at ansvar for et anlegg som ikke er bygget i henhold til vegnormalene overtas til deres drift og vedlikehold Ved tilknytning til andre veganlegg må krav til geometri og sikt være oppfylte (sikre bl.a. vannavrenning) Stiller krav om minsteavstand til veg Forslag fra Statens vegvesen til kriterier for å kunne søke midler til «gangsti» 1. Gangstiprosjektene bygger på at nødvendig grunn frivillig stilles til rådighet. Tinglyst erklæring fra grunneier skal vise at tidsrom for bruksrett er avtalt i minst 10 år. 2. Sammen med søknad må en forenklet plan sendes Statens vegvesen for godkjenning. Vesentlig i vurderingen vil være tilknytning til bestående veganlegg og trafikk-sikkerhet. Tiltaket må på vanlig måte behandles etter søknad i henhold til plan- og bygningsloven. 3. Ansvar for planlegging og opparbeidelse må skje ved ledelse av kommune eller forslagsstiller. Der prosjektet ligger i tilknytning til offentlig veg, kreves det godkjent arbeidsvarslingsplan i henhold til Statens vegvesens «Håndbok N301 Arbeid på og ved veg - krav og retningslinjer til varsling og sikring». 2 Side5

6 4. Prosjektene skal i størst mulig grad være formålstjenlig innrettet, ta driftshensyn og hensyn til trafikksikkerhet. 5. Forslagsstiller/kommunen skal stå for nødvendig drift og vedlikehold av gangstien. HMS (helse, miljø og sikkerhet) er fullt ut et ansvar for utbygger og eier. Brukere må være innforstått med at vegen til tider gjennom året kan være vanskelig å benytte. 6. Tilskuddsbeløpet fra Østfold fylkeskommune er begrenset oppad til kroner pr. løpende meter og som øvre grense 50 % av investeringens samlede kostnad. Inn i den samlede kostnad kan det om mulig regnes en egeninnsats. Kostnader forbundet med drift og vedlikehold skal ikke medtas. 7. Tilskudd utbetales med bakgrunn i dokumentert ferdigstillelse av anlegget. Dokumentasjonen skal i det minste inneholde kortfattet beskrivelse, regnskap og bilder fra ulike faser av byggearbeidet og ferdig gangsti. 8. Det fastsettes en egen søknadsfrist. Behandling av søknadene foretas av Statens vegvesen og innarbeides i handlingsprogrammer og årlige budsjetter. I tillegg til nevnte punkter vil det bli gjort vurdering av bruk eller mulig bruk av anlegget: Dekker tiltaket reisebehov til og fra arbeid/skole? Gir tiltaket muligheter for avslapning, trening, friluftsliv og turisme? Er tiltaket formålstjenlig i sammenheng med bestående veg? Kan gangstien benyttes til alle årstider? Hva er antatt antall brukere og hvilke trafikantgrupper består de av? Østfold fylkeskommune må fastsette en søknadsfrist som gir rom for behandling hos Statens vegvesen og innarbeiding i handlingsprogrammer og årlige budsjetter. Fylkesrådmannens vurdering Behovet for trygge ferdselsårer for gående og syklende har økt i takt med veksten av antall motoriserte kjøretøy på vegene. Det er bygget mange gang- og sykkelveger etter Vegvesenets normaler, men behovet er fortsatt stort for flere anlegg. Disse anleggene med sine gjennomarbeidete krav til holdbarhet og sikkerhet er kostbare å få anlagt. Det er derfor ikke mulig å få bygget gang- og sykkelveger i den takt en skulle ønske. Flere steder kan forenklede anlegg som gangstier tilfredsstille behovet. Ferdsel eller trafikkfare er her ikke større enn at gangstier kan imøtekomme nødvendige krav. Når tiltakshavere eller kommuner ønsker å bygge gangstier mener fylkesrådmannen at det, etter en gjennomgang og godkjenning etter Statens vegvesens foreslåtte kriterier, vil være fornuftig av fylkeskommunen å gi tilskudd til slike anlegg. På denne måte vil Østfold fylkeskommune styrke utviklingen av flere gang- og sykkelstier. Utgangspunktet er behovet for tryggere skoleveg, økt trafikksikkerhet og på lengre sikt bedre folkehelse. Drift og vedlikehold av gangstiene forutsettes dekket av søkerne. 3 Side6

7 Fylkesrådmannens forslag til innstilling Fylkestinget ber fylkesrådmannen innføre en ordning med tilskudd til bygging av gangstier. Følgende kriterier legges til grunn for behandling av søknader om bygging av gangstier: 1. Gangstiprosjektene bygger på at nødvendig grunn frivillig stilles til rådighet. Tinglyst erklæring fra grunneier skal vise at tidsrom for bruksrett er avtalt i minst 10 år. 2. Sammen med søknad må en forenklet plan sendes Statens vegvesen for godkjenning. Vesentlig i vurderingen vil være tilknytning til bestående veganlegg og trafikksikkerhet. Tiltaket må på vanlig måte behandles etter søknad i henhold til planog bygningsloven. 3. Ansvar for planlegging og opparbeidelse må skje ved ledelse av kommune eller forslagsstiller. Der prosjektet ligger i tilknytning til offentlig veg, kreves det godkjent arbeidsvarslingsplan i henhold til Statens vegvesens «Håndbok N301 Arbeid på og ved veg - krav og retningslinjer til varsling og sikring». 4. Prosjektene skal i størst mulig grad være formålstjenlig innrettet, ta driftshensyn og hensyn til trafikksikkerhet. 5. Forslagsstiller/kommunen skal stå for nødvendig drift og vedlikehold av gangstien. HMS (helse, miljø og sikkerhet) er fullt ut et ansvar for utbygger og eier. Brukere må være innforstått med at vegen til tider gjennom året kan være vanskelig å benytte. 6. Tilskuddsbeløpet fra Østfold fylkeskommune er begrenset oppad til kroner pr. løpende meter og som øvre grense 50 % av investeringens samlede kostnad. Inn i den samlede kostnad kan det om mulig regnes en egeninnsats. Kostnader forbundet med drift og vedlikehold skal ikke medtas. 7. Tilskudd utbetales med bakgrunn i dokumentert ferdigstillelse av anlegget. Dokumentasjonen skal i det minste inneholde kortfattet beskrivelse, regnskap og bilder fra ulike faser av byggearbeidet og ferdig gangsti. 8. Det fastsettes en egen søknadsfrist. Behandling av søknadene foretas av Statens vegvesen og innarbeides i handlingsprogrammer og årlige budsjetter. Sarpsborg, 14. august 2014 Atle Haga fylkesrådmann Håkon B. Johnsen fylkesdirektør 4 Side7

8 Side8

9 Side9

10 Side10

11 Side11

12 Saksnr.: 2014/6621 Løpenr.: 49585/2014 Klassering: N06 Saksbehandler: Monica Vinje Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesrådet for funksjonshemmede /2014 Samferdsel, miljø og klimakomiteen /2014 Fylkestinget /2014 Gjennomgang av ordningen med tilrettelagt skoleskyss «spesialskyss» Vedlegg 1 Tabellarisk oversikt Sammendrag Fylkesrådmannen har gjennomgått forhold omkring ordningen med spesialskyss, heretter kalt tilrettelagt skoleskyss. Med dette menes skoleskyss som fylkeskommunen er ansvarlig for jf. Opplæringsloven 13-4, jf. lovens kapittel 7. Videre omfattes skoleskyss som fylkeskommunen har avtalt å tilrettelegge og organisere for noen kommuner, men som fylkeskommunen ikke har ansvar for. Ordinær skyss med buss (som følge av at eleven får skolebuss grunnet større avstand fra hjemmet enn 2, 4 eller 6 kilometer til skolen) faller utenfor det som er gjennomgått her. Tilrettelagt skoleskyss kan skje med ulike transportmidler og av ulike grunner. Drosje/minibuss, eget skyssmiddel, tog eller båt er eksempler på skyssmidler. Grunnen til at det blir gjort tilrettelegging kan være relatert til avstand mellom hjem og skole, som at det ikke går kollektivtransport på stedet eller at det er langt å gå til nærmeste bussholdeplass. I enkelte tilfeller er skolen erstattet med en arbeidsplass (ved praksis/utplassering av videregående elever) eller det er tale om et avlastningshjem. Tilrettelegging blir også gjort som følge av elevens personlige forutsetninger, det kan være at eleven har en skade, sykdom eller funksjonshemming som medfører at vedkommende ikke kan gå til skolen eller bruke alminnelig skolebuss. Noen ganger er det flere slike forhold som ligger til grunn samtidig. Det har blitt sett på forhold som regnskapsføring og innretning av anbud, endring i samfunnsforhold og regelverk. Det legges opp til en revidering av Retningslinjen for skoleskyss for videregående skoler i Østfold våren Side12

13 Bakgrunn for saken Regnskapsmessig har det vært en betydelig økning i utgifter til skoleskyss i løpet av få år. Fylkesrådmannen fikk i oppdrag å utrede bakgrunnen for dette. Det fremgikk av Fylkestingets budsjettvedtak desember 2013: «Ordningen med spesialskyss har på få år økt fra 40 til 60 millioner kroner i året. Det foretas en gjennomgang av denne ordningen med sikte på bedre organisering, mer hensiktsmessig dekning av behovet og en betydelig innsparing.» Definisjon av oppdraget: 1. Forslag til betydelig innsparing. 2. Forslag til bedre organisering. 3. Forslag til mer hensiktsmessig dekning av behovet. Besparelser i skoleskyss er forutsatt i fylkeskommunens økonomiplan for Arbeidet med å gjennomgå og foreslå endringer i ordningen med den tilrettelagte skoleskyssen, kan også ses som ledd i fylkeskommunens pågående effektiviseringsprosjekt. Disposisjon - følgende punkter gjennomgås i saken: 1. Oversikt over de reelle kostnadene til skoleskyss de siste 4 årene. 2. Gjennomgang av tall/data for å forklare kostnadsøkningen. 3. Beskrivelse av samfunnsforhold som har innvirkning på den tilrettelagte skoleskyssen, flere delte hjem, flere unge med psykiske lidelser, endringer i skoletilbud mm. 4. Beskrivelse av gjennomført endring av den interne organisering av arbeidet med skoleskyssen. 5. Forslag til endring av regler og praksis for Retningslinjen for skoleskyss for videregående skoler i Østfold. Fylkesrådmannens vurdering Forklaring på forkortelser i tabellen: GRS. KS = grunnskoleelever som får kommunal skyss, der fylkeskommunen har ansvar for å dekke kun deler av skysskostnadene. Fylkeskommunen skal dekke kostnader til skyss til elevens nærskole, minus persontakst som kommunen skal dekke. I tillegg skal kommunen betale ekstrakostnader ved at eleven skysses til en annen skole enn nærskolen. GRS. FK = grunnskoleelever som får fylkeskommunal skyss, fylkeskommunen har ansvar for å dekke alle skysskostnader, minus en persontakst som kommunene skal dekke. VGS = videregående elever der fylkeskommunen dekker alle skysskostnader. Antallet elever for grunnskole KS og grunnskole FK er det samlede antall elever i begge disse gruppene. 2 Side13

14 1. Kostnader og utgifter: År Skole type Ant. elever Kostnader Inntekt Netto GRS. KS GRS. FK VGS Sum GRS. KS GRS. FK VGS Sum GRS. KS GRS. FK VGS Sum GRS. KS GRS. FK VGS Sum Tabellen viser en oversikt over kostnader og utgifter til tilrettelagt skoleskyss de siste 4 årene. Vedlagt følger tabell som viser flere opplysninger om budsjett og antall skysstilfeller. Tallene er angitt i løpende kroner, dvs. at prisene er en verdi som er i stadig endring. Data er hentet fra regnskap, samt lister over elever i programmer og støttesystemer brukt i Østfold Kollektivtrafikk, ØKT. Det er lagt til grunn at en sammenstilling og vurdering av tallene for denne perioden vil gi et riktig bilde av utviklingen, og fange opp endringer som har vært underveis. Oppsummering punkt 1: Det har vært en brutto kostnadsøkning fra ca. 40 millioner i 2010 til drøyt 60 millioner i På inntektssiden har det imidlertid også vært en betydelig økning, og netto kostnadsøkning er ca. 14 millioner i løpet av de siste 4 årene. Antallet skoleelever har øket noe i perioden, men en kostnadsøkning på ca. 14 millioner kan ikke begrunnes ut i fra dette. Antallet skysstilfeller har variert i perioden, og har øket noe totalt sett. Dette er naturlige svingninger, som ikke tilsier eller forklarer en så betydelig kostnadsøkning. (Et skyss-tilfelle er i denne sammenheng ikke det samme som ett vedtak eller èn reise. Med skysstilfelle menes hvor mange enkeltvise transportavtaler som er inngått for elevene. En elev kan for eksempel ha brukket benet, og den daglige skyssen av eleven mellom hjem og skolen i 6 uker regnes da som 1 skysstilfelle.) 2. Gjennomgang av forhold eller omstendigheter som kan begrunne kostnadsøkningen: a. Nytt anbud for skoleskyss trådte i kraft august Side14

15 Den økonomiske effekten av innføringen av det nye anbudet for skoleskyss-kjøringen viste seg i regnskapstallene for året Nettokostnadene økte fra kr ,- i 2011 til kr ,- i 2012, og kr ,- i Det har vært en generell prisvekst på ca. 3 millioner i perioden 2010 til Den resterende kostnadsøkningen i perioden, ca. 11 millioner, skyldes fordyrende elementer da nytt anbud ble inngått. I markedet som angår anbud for skolekjøring er det manglende konkurranse og dessuten konkurranse på ulike vilkår (mellom drosje og turvogn). Det er et generelt problem i hele landet at det er liten konkurranse i dette markedet, og at prisene i anbudene øker svært mye. Det er forsøkt å gjøre grep ved å differensiere anbudene for å øke konkurransen, uten at man har lykkes helt med det. Det vises til rapport fra TØI av februar 2013 for nærmere informasjon om drosjemarkedet i Østfold. Økt kvalitet i avtalene med større krav til transportørene, har trolig også medvirket til prisøkningen. Kvalitetsnivået i skoleskjøringen må anses å være høyt, og det registreres få klager fra elever/foresatte. b. Oppstart av nytt kjørekontor i ØKT ble innført samtidig med og som en følge av at det nye anbudet trådte i kraft i august Tidligere var denne tjenesten levert av en drosjesentral for deler av fylket. Erfaringen viser at kjørekontoret i ØKT ikke klarte å samkjøre optimalt i den første perioden, og at det sånn sett ble pådratt ekstra kostnader. Etter hvert som kjørekontoret har fått opparbeidet erfaring, har samkjøring og planlegging blitt effektivisert. c. Kommunene Sarpsborg og Fredrikstad overtok ansvar for sine KS-elever hhv høsten 2012 og høsten (En KS-elev er en elev som kommunen selv (hovedsakelig) er ansvarlig for å gi/tilrettelegge skyss for jf. Opplæringsloven 13-4, jf. lovens kapittel 7. Fylkeskommunen skal dekke kostnader til skyss til elevens nærskole, minus persontakst som kommunen skal dekke. I tillegg skal kommunen betale ekstrakostnader ved at eleven skysses til en annen skole enn nærskolen. KS-elever vil typisk være elever som har trafikkfarlig veg under 2 eller 4 kilometer, eller elever som går på en annen skole enn nærskolen fordi kommunen anser at det gir elevene et mer dekkende skoletilbud.) Grunnet innretning av anbudet (kontrakt med transportøren) medførte dette at ØKT mistet inntekter for kjøringen av Sarpsborg-elevene. Kostnadene var imidlertid de samme siden utgiftene til kjøring av elevene var knyttet opp mot såkalte timeprisbiler. Det skal nevnes at det skal gjøres en fremtidig korreksjon i økonomisk oppgjør mellom fylkeskommunen og kommunene som følge av en feil forståelse av ansvaret for å gi elever skyss til annen skole enn nærskolen. Størrelsen på beløpet avhenger av hvilken fordelingsnøkkel partene blir enige om, og dette er ikke klarlagt på nåværende tidspunkt. Dette innebærer at skysskostnadene kan bli ytterligere øket. (Tidligere avtaler for deler av denne kjøringen var for øvrig svært økonomisk gunstig for fylkeskommunen (Moss og Halden), men dette ble vesentlig endret/fordyret i den nye avtalen om skolekjøring.) Oppsummering av punkt 2: Ved inngåelse av nye anbud for skoleskysskjøring eller forlengelser av disse, må det vurderes om det er hensiktsmessig å innrette anbudene på en annen måte. Det er ulike måter for å beregne betaling/kjøring, eks såkalt hodepris (stykkpris), timepris og kilometerpris. Avtalene har ulike innhold i ulike områder med utgangspunkt i best mulig innretning utfra elevomfang, reisemønster, konkurransesituasjon mv. Usikkerhet gir høyere pris, og det har 4 Side15

16 derfor blitt ansett viktig å ha forutsigbare avtaler. En avtale om hodepris i distriktskommuner vil trolig øke kostnaden betydelig. Omfang av kontraktene er imidlertid viktig, og syketransport/samarbeide med sykehuset for å øke samkjøringen for å redusere kostnadsnivået, er et eksempel på et element som kan vurderes ved nytt anbud. I samme anledning (og avhengig av hvilken kontraktsform som velges) må det vurderes om ØKT skal ha eget kjørekontor eller om dette skal utføres eksternt. Avtaler om kjøringen av KS-elever bør også gjennomgås nærmere. Dette er som tidligere nevnt elever som fylkeskommunen ikke har ansvar for å tilrettelegge skyss for. (Elever som kommunen fatter vedtak om at skal gis skyss til en annen skole enn nærskolen. Fylkeskommune skal dog betale deler av kjøringen.) Det må vurderes om denne kjøringen kompliserer eller fordyrer skoleskyssanbudene, og om avtalene med kommunene bør sies opp. ØKT vil kommer tilbake med en nærmere vurdering av hvordan anbudene bør innrettes. 3. Beskrivelse av samfunnsforhold: a. Elever har rett til skyss til/fra skolen fra begge foreldres bosteder når foreldre har delt daglig omsorg. (Dersom eleven for øvrig fyller skysskravet til den adressen det søkes skyss til/fra.) Dette følger forutsetningsvis av Opplæringsloven og er uttrykkelig sagt i direktoratet for Utdannings rundskriv av Denne lovbestemte rettigheten gjelder både for grunnskoleelever og videregående skoleelever. Det har vært en stor økning i antallet elever som har delt bosted, og som søker om skoleskyss som følge av dette. Foreldre som bor hver for seg, har langt oftere enn før delt bosted for barna. Delt bosted innebærer at foreldrene er juridisk forpliktet til å dele den daglige omsorgen for barnet. I de fleste tilfeller betyr det at barnet bor omtrent like mye hos far som hos mor. I 2012 oppgav 25 prosent av foreldrene at barna hadde delt bosted, mot bare 10 prosent i Kilde; Statistisk sentralbyrå. Kostnader til skyss som følge av delt bosted innebærer økte kostnader for fylkeskommunen siden det ofte er slik at en av foreldrene bosetter seg så langt fra elevens nærskole at det blir påkrevd med skoleskyss. Dersom det ikke finnes rutegående kollektivtransport på stedet, vil transport ofte måtte skje med drosje. b. Økt forekomst av psykiske vansker og lidelser medfører økt behov for tilrettelagt skyss Til enhver tid har % av barn og unge psykiske vansker. Av disse har ca. 8 % en diagnostiserbar psykisk lidelse. Når norske barn fyller 16 år, har 37 % hatt en diagnostiserbar psykisk lidelse i løpet av barneårene. Tallene baseres på data fra nasjonal og internasjonal forskning. Angst, depresjoner, spiseforstyrrelser, adferdsforstyrrelser, ADHD, autismespekteret og psykoser er eksempler på vansker eller lidelser som innebærer at barn og unge kan ha behov for tilrettelagt skyss. Kilde; Folkehelseinstituttet. De fylkeskommunale organer som har fattet vedtak og tilrettelagt for skyss (Samferdselsseksjonen og ØKT) har erfaring med at elever det søkes tilrettelagt skoleskyss 5 Side16

17 for, i økende grad har alvorlige lidelser som tilsier mer individuelt tilpasset skyss og skyss over lengre tidsrom enn tidligere. Selv om antallet elever som søker om tilrettelagt skyss som følge av sykdom, skade eller funksjonshemming ikke har øket betydelig totalt sett, er det erfaring for at stadig flere tilfeller i denne kategorien gjelder psykiske vansker eller lidelser. c. HVPU-reform og Reform 94. Disse reformene har vært omfattende, og har hatt stor betydning for sider av grunnopplæringen (grunnskole- og videregående opplæring) og derigjennom for fylkeskommunens ansvar og oppgaver. Selv om reformene ble innført før kostnadsøkningen for tilrettelagt skoleskyss økte betydelig (i tidsrommet ), er det viktig å ha reformene i mente for å se helheten i bildet som angår tilrettelagt skoleskyss. HVPU-reformen trådte i kraft i 1991,og har bidratt til at flere personer med psykisk utviklingshemming går i «alminnelig» videregående skole. Ofte er det behov for tilrettelegging av skyss for denne elevgruppen. Reform 94 er en reform i norsk grunnopplæring, der Stortinget blant annet vedtok rett til videregående opplæring for alle åringer med rett til å velge ett av tre prioriterte grunnkurs. Denne retten medførte at flere elever gjennomfører videregående skole. Elevgruppen i videregående skole er sammensatt og flere elever med særskilte behov eller manglende motivasjon for å fullføre skoleløpet, gir utslag i økte kostnader til tilrettelagt skyss. (Nærmere om dette i neste punkt.) d. Målsetning om lavest mulig frafall i videregående skole Tiltak for å forhindre frafall kan i enkelte tilfeller ha betydning for kostnader til skyss. Det er eksempler på at elever som ikke mestrer den vanlige skolehverdagen får tilbud om utplassering i bedrift eller på arbeidssenter (med eller uten vedtak om spesialundervisning). Ofte vil utplasseringen innebære behov for tilrettelagt skyss grunnet stor avstand til elevens bosted eller at eleven grunnet psykiske vansker eller lidelser ikke kan bruke alminnelig kollektivtransport. e. Nye utdanningsprogram i den videregående opplæringen. TAF (4-årig opplæring i programfag og utplassering i bedrift), er et eksempel på en ordning som medfører økte utgifter til tilrettelagt skyss. Elevene har rett til skyss fra hjemmet til skolen på vanlige vilkår. I tillegg har elevene rett til skyss fra hjemmet til bedriften i de tilfeller avstanden er mer enn 6 km. Siden utplasseringen kan skje i en bedrift langt unna elevens bosted, med skiftarbeid eller helgevakter, vil ikke alltid kollektivtransport kunne benyttes. Skoleskyss tilrettelegges i noen tilfeller med drosje i stedet for buss, og oftest er det ikke mulighet for samkjøring av elever grunnet ulike/individuelle opplegg. Det skal bemerkes at skyss med drosje ikke tilrettelegges for alle elever som er utplassert. Flere elever bruker egenskyss, som de får refundert kostnadene til. Andre får tildelt busskort der det finnes tilbud om kollektivtransport. Tilsvarende utfordringer og kostnadsdrivere gjelder for elever som er utplassert i faget «Prosjekt til fordypning VG 1 og VG2». Prosjektet skal gi elevene mulighet til å få erfaring med oppgaver og arbeidsmåter innen de ulike yrkene i programmene, og vil i mange tilfeller 6 Side17

18 innebære opplæring i bedrift eller utplassering ved annen skole. (Per i dag er det ulik praksis på de videregående skolene for om kostnadene helt eller delvis dekkes av skolens budsjetter når det gjelder utplassering i sistnevnte fag.) Oppsummering av punkt 3: Flere av forholdene som er omtalt i dette punktet har bidratt til å øke kostnader til tilrettelagt skyss, spesielt de siste 3-5 årene. Spesielt utgifter til skyss av elever med psykiske lidelser innen autismespekteret, kan være kostnadskrevende, da det ofte vil være behov for transport i egen drosje uten medpassasjerer. Likeledes vil transport av elever med delt bosted være svært kostnadskrevende, da transporten ofte skjer ved drosje. HVPU-reformen og Reform 94, ligger lengre tilbake i tid, og økningen i utgifter og ansvar for fylkeskommunen som følge av dette ligger utenfor det som det settes fokus på i denne saken. De forholdene som er diskutert her, bidrar til en viss kostnadsøkning, men basert på tallene/data i tabellen, har endring i volum eller innhold ikke vært så store at det kan tjenes som hovedbegrunnelse den påviste kostnadsøkningen. 4. Beskrivelse av gjennomført endring av den interne organisering av arbeidet med skoleskyssen. Saksbehandling av skoleskyssvedtakene behandles i dag på to ulike nivåer i fylkeskommunen. Søknader om varig skyss behandles i Samferdselsseksjonen og søknader om midlertidig skyss i ØKT. Fra vil alle søknader om tilrettelagt skoleskyss behandles i Samferdselsseksjonen. Dette fordi varig og midlertidig skyss har mange likhetstrekk. Saksbehandling i samme seksjon hører naturlig sammen og vil skape større likhet. Det er i tillegg en fordel om vedtakene fattes i samme seksjon som også skal ha ansvar for utforming av de nye retningslinjene som planlegges behandlet våren Det skal heretter brukes ett digitalt søkeskjema for alle søknader/behov varig og midlertidig, grunnskole og videregående skole, utplasseringer, samt hybelgodtgjørelser. Ny intern organisering vil bidra til effektivisering av saksbehandlingen og gjøre det enklere for eleven å søke om tilrettelagt skyss. 5. Forslag til endring av regler og praksis for Retningslinjen for skoleskyss for videregående skoler i Østfold. Østfold fylkeskommune har Retningslinjer for skoleskyss for både grunnskole og videregående skole. Det er retningslinjen for videregående elever som skal revideres i første omgang. Erfaringer viser at det kan være behov for innstramning på noen områder og en oppmykning av andre områder når det gjelder regler i retningslinjen og praktisering av reglene. Noen av punktene som skal revideres skal skisseres kort her. Elevenes rettigheter til skoleskyss er lovbestemt, og retningslinjene for skoleskyss for videregående (og grunnskole) er derfor supplerende i så måte. Retningslinjen kan ikke frata elevene en lovbestemt rett. a. Helseerklæringer, bruk av drosje og saksbehandlingstid Det er ønskelig å legge opp til en rutine der man i større grad enn hva som er tilfellet i dag, ber om mer spesifikke opplysninger i helseerklæringer som følger elevens søknad om tilrettelagt skyss ved sykdom, skade og funksjonshemming. I mange tilfeller avspeiler helseerklæring i stor grad elevens ønske om en viss type transport, i stedet for å uttale seg om elevens skade/sykdom/funksjonshemming og hvorfor vedkommende ikke kan gå til skolen eller bruke kollektivtransport. 7 Side18

19 Det skal ikke legges opp til en inngående diskusjon med helsepersonell om medisinske forhold, men det skal inngås dialog med elev/foresatt/lege der det legges opp til transportløsninger som er mest mulig hensiktsmessige i forhold til elevens mulighet til å benytte kollektivtransport selv om det foreligger skade/sykdom/funksjonshemming. Slike løsninger vil baseres på kunnskap om kollektivtilbudet og elevens forhold. Eks: En ellers frisk elev i videregående skole som får benbrudd, vil ikke automatisk få dekket 6 uker transport med drosje mellom hjem og skole (samme varighet som legen forskriver gips/ingen direkte belastning av benet o.l.) Det kan i slike tilfeller være hensiktsmessig å gi drosje mellom hjem og skole den første uka, for deretter å gi drosje til bussholdeplassen ved behov. Busser og holdeplasser i Nedre Glomma-området er universelt utformet, og det er ingen trappetrinn for å stige inn eller ut av bussen. Ellers friske elever som har benbrudd med gips, vil i noen tilfeller et stykke ut i skadeforløpet, også kunne klare å stige inn og ut av bussene selv om bussen ikke er universelt utformet. Likeledes vil det legges opp til at elever med brudd i armer eller krageben, ikke lenger automatisk får tilrettelagt skyss (med drosje), selv om det foreligger helseerklæring. I slike tilfeller kan vansker med å bære ranselen løses ved at det gjøres tilpasninger i elevens undervisning, og at det skaffes/kjøpes ekstra sett bøker. En innstramming som nevnt i eksemplene ovenfor, vil strengt tatt ikke kreve en endring av retningslinjen, og det vil heller ikke stride med elevenes rettigheter til skyss etter opplæringsloven. Likevel er det ønskelig å presisere nye rutiner i retningslinjen. Dette for å gjøre elever og andre kjent med at det heretter vil stilles krav om at eleven benytter kollektivtransport der det er mulig, selv om det foreligger sykdom, skade eller funksjonshemming. Ved at det skal gjøres en omorganisering av arbeidsoppgavene med skoleskyss (beskrevet tidligere), vil det legges opp til en noe grundigere vurdering av søknader om midlertidig skyss som følge av skader. Dette innebærer at man i større grad enn i dag vil måtte bruke mer tid på saksbehandling, før skyss blir iverksatt. Det følger av retningslinjen at fylkeskommunen må ha rimelig tid til å planlegge, tilrettelegge og iverksette skyssen, og at søker må akseptere inntil 3 dager ventetid før skysstilbudet blir etablert. Det har vært praksis for at skysstilbudet har blitt iverksatt etter 1-2 dager avhengig av hvor i fylket skyssen skal gjelde (dersom søknad har blitt fremsatt før kl. 12:00). Fylkesrådmannen foreslår at denne ytre ventetiden økes til 5 dager, og at det presiseres at det gjelder virkedager. Det er svært vanskelig å gjøre en grundig vurdering av søknad og helseerklæring (med tanke på kvalitet og kostnadseffektivisering) dersom skyssen skal iverksettes så raskt som innen 3 dager. I praksis innebærer det i dag at skyssen må bestilles samme eller påfølgende dag som søknad mottas, slik at fristen overholdes. I perioden fra søknad mottas til skyss iverksettes, er det slik at eleven selv må organisere og dekke kostnaden ved skyssen. Etter innvilget søknad vil fylkeskommunen normalt refundere påløpte og dokumenterte kostnader etter satsen for dekking av utgifter ved reise ved undersøkelse og behandling. Dette er i overensstemmelse med retningslinjen slik den er i dag. b. Skyss av varig funksjonshemmede elever Fylkesrådmannen vil foreslå at retningslinjen endres/presiseres noe når det gjelder denne elevgruppens rett til skyss. Det følger av retningslinjens generelle regler at skyss skal 8 Side19

20 tilrettelegges til skolens alminnelige start- og sluttider. For en del elever ved forsterkede avdelinger på videregående skoler som Glemmen (VPS) eller Borg, er timeplanen til elevene ofte svært fravikende i forhold til alminnelige start- og sluttider. Elever kan ha få timer hver dag grunnet sin sykdom eller tilstand. Ofte har elevene behov for drosje som skyssmiddel. Det vil bli unødig ventetid for eleven dersom drosjen skal levere/hente til start- og sluttid. Fylkesrådmannen ser behov for en oppmykning av regelverket slik at ventetiden for en del elever blir noe mindre. Dette er i tråd med praksis. Samtidig må det legges opp til dialog med skolen, slik at det i større grad legges opp til mest mulig samlet undervisning for elever som kan samkjøres. Videre må det også for denne gruppen elever gjøres individuelle tilpassinger av skyssopplegget, og drives busstrening for elever som har forutsetninger for dette. c. Utplassering/praksisplass Som nevnt under punkt 3e), er det flere nye utdanningsprogram i den videregående skolen som innebærer utplassering og praksisplasser for elevene. Fylkesrådmannen ser at de videregående skolene i svært ulik grad søker om skoleskyss for disse elevene. Dette har en naturlig sammenheng med at skolene har ulike fagtilbud, men også at enkelte av skolene har bygget opp egne arbeidsplasser/verksteder, og mottar oppdrag som elevene kan bruke som praksis. Det er videre erfaring for at enkelte skoler utplasserer elever på arbeidsplasser i deler av fylket (eller utenfor fylket) som ligger langt fra både skole og elevens bosted. Slike utplasseringer er svært kostnadskrevende siden elevene i mange tilfeller må transporteres med drosje grunnet mangel på kollektivtilbud. Skolene gjør bruk av sitt nettverk av bedrifter ved avtaler om utplasseringer, og i noen tilfeller er det elevene/bedriftene som gjør avtale om praksisplassene. Fylkesrådmannen ser det slik at skolene selv bør dekke skysskostnadene til utplasseringer. Skolene har mulighet til å etablere kostnadseffektive rutiner for utplassering av elever. Det vil innebære store besparelser å utplassere elever nærmere skole og bosted. Det antas at skolene selv er nærmest og best tjent med å gjøre dette, ved å få overført midler i sine budsjetter. Skolene vil ha mulighet for gjøre bruk av samkjøring for disse elevene. ØKT har ingen mulighet for å planlegge tilretteleggingen og samkjøringen, og kostnadene ved skyssen blir dermed uforholdsmessig store. Det legges ikke opp til at skolene skal besørge skyss av elever som av ulike grunner må ha tilrettelagt skyss mellom hjem og skole, kun en endring av praksis når det gjelder skyss av utplasserte elever som følge av ulike utdanningsprogram. Konklusjon: Det er pekt på flere forhold og omstendigheter som er kostnadsdrivere for den tilrettelagte skoleskyssen. Den største enkeltfaktoren i tidsrommet , er likevel prisøkningen i det nye anbudet for skoleskyss som trådte i kraft i august Det skal understrekes at ordningen med skoleskyss er et komplisert område, der alle beskrevne samfunnsforhold spiller inn og har bidratt til generell kostnadsøkning over tid. Fylkesrådmannens forslag til innstilling 1. Fylkestinget tar fylkesrådmannens gjennomgang av ordningen med tilrettelagt skyss til orientering. 9 Side20

21 2. Fylkestinget ber fylkesrådmannen gjennomgå retningslinjene for skyss av videregående elever og legge forslag til nytt regelverk frem for fylkestinget våren De videregående skolene og elevorganisasjonen skal involveres i dette arbeidet. Sarpsborg, 6. august 2014 Atle Haga fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør 10 Side21

22 Skoleåret 2009/2010 Skoleåret 2010/2011 Skoleåret 2011/2012 Skoleåret 2012/2013 Skoleåret 2013/2014 Vgs Vgs Vgs Vgs Vgs S 143 S 96 S 166 S 223 S 232 MS 90 MS 72 MS 33 MS 84 MS 83 DB 59 DB 140 DB 73 DB 206 DB 203 Tot 292 Tot 308 Tot 272 Tot 513 Tot 518 Gr. Skole Gr. Skole Gr. Skole Gr. Skole Gr. Skole S 331 S 336 S 97 S 138 S 130 MS 345 MS 224 MS 112 MS 222 MS 161 DB 400 DB 412 DB 375 DB 481 DB 532 DB1 44 DB1 30 DB1 30 DB1 65 DB1 52 BA 10 BA 3 BA 1 BA 0 BA KS 108 KS 122 KS 252 KS 248 KS 234 E,T og V 71 E,T og V 78 E,T og V 39 E,T og V 25 E,T og V 69 Tot 1309 Tot 1205 Tot 906 Tot 1179 Tot 1178 Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt S 474 S 432 S 263 S 361 S 362 MS 435 MS 296 MS 145 MS 306 MS 244 DB 459 DB 552 DB 448 DB 687 DB 735 DB1 44 DB1 30 DB1 30 DB1 65 DB1 52 BA 10 BA 3 BA 1 BA 0 BA 0 KS 108 KS 122 KS 252 KS 248 KS 234 E 71 E,T og V 78 E,T og V 39 E,T og V 25 E,T og V 69 Tot 1601 Tot 1513 Tot 1178 Tot 1692 Tot 1696 Skoleåret 2013/14 endret Forklaring:Alle elever som får skyss i regi av fylkeskommunen har rett til skyss ihht opplæringslovens kapittel 7 og privatskoleloven kapittel 3. S =kjøring av funksjonshemmede elever MS = kjøring av elever med midlertidig funksjonshemming DB = kjøring av elever som ikke har busstilbud DB1 = kjøring av 1. klasse som ikke har busstilbud BA = kjøring av elever i barnevernsinstitusjon KS = kjøring av elever som kommunene gir skyss (elever som ikke går på sin nærskole, elever med trafikkfarlig skolevei) E = Elever som får benytte egen bil T = elever som tar tog V = elever som får skyss vinterhalvåret NB:Skoleåret 2011/12 ligger inne med for lave skysstilfeller. Dette på grunn av at høsten 2011 var oppstart av kjørekontor, og på grunn av en litt turbulent oppstart ble ikke elever lagt inn i Safir. Dette gjelder både elever på grunnskolenivå som elever på videregående skole. S: Hvis en ser på utviklingen av spesialskysselever skyldes dette at elever som tidligere var fylkeskommunens skyssansvar (nærskole) er blitt overført til kommunens ansvar. Derfor har det vært en nedgang i S og en økning i KS. MS: Midlertidig skyss er elever som får skyss på grunn av for eksempel brekt arm/ben osv. Her spiller været en stor rolle. I snøfattige vintre er det mindre skader som er forårsaket av vinteridrett osv. DB og DB1: Det har vært en økning i elever som får drosje i stedet for buss. Dette kan skyldes at det i flere omganger har vært omprioriteringer av bussruter fra områder med lavt passasjertall til områder med vekst i passasjertall. Dette kan føre til at enkelte elever mister sitt busstilbud og som har blitt erstattet med drosje/minibuss. BA: For elever som er underlagt barnevernsinstitusjon har loven/praktisering av loven endret seg noen ganger. Her må det en se på lengden av oppholdet i institusjonen for å finne ut hvem som har det økonomiske ansvaret. Jeg har ikke skilt på dette ansvaret i oppstillingen. KS: Fra høsten 2011 ble kommunene økonomisk ansvarlig for elever som ble skysset fra hjemmet til en annen skole enn nærskolen. Fra og med høsten 2012 overtok Sarpsborg kommune ansvaret for skyssen av disse elevene. Dette medførte at Økt mistet inntektene med ikke utgiftene. Utgiftene til disse elevene var knyttet opp mot timeprisbiler. Fra høsten 2013 overtok Fredrikstad kommune sine elever og det resulterte i at inntekten ble borte. Utviklingen på kostnadssider ser ut til å ligge litt under nivå våren E: Dette er elever som enten får kjøre egen bil/moped eller at foresatte kjører elevene til og fra skolen. Dette er et billig alternativ for fylkeskommunen da elevene/foresatte får utbetalt etter rikstrygdeverkets satser, som er laverer sats enn Statens satser for bruk av bil. T: Et lite antall elever kjører tog til og fra skole, dette er som regel elever som tilhører den fylkeskommunale grunnskolen. For elever som tilhører Fkg er det ingen inntekter på, kun kostnader. V: Det er noen elever som får skoleskyss i vinterhalvåret, hovedvekten av disse er busselever. Side22

23 Aktivitet År Antall elever gs fk Antall elever gs ks 2009/ / / / Antall elever gs fk - dette er grunnskoleelever som fylkeskommunen har skyssansvaret for Antall elever gs ks- dette er grunnskoleelever som kommunene har skyssansvaret for Antall elever vgs - fylkeskommunen har ansvaret i sin helhet Side23

24 Antall elever vgs Kostnader Inntekt Netto Side24

25 Aktivitet Ks inntekt gjelder stort sett turpris År 2010 Oppstart av anbud aug oppstart av kjørekontor aug 2011 Utøya juli 2011 Samferdsel over tok saksbehandlingen Sarpsborg overtok ansvaret for Ks elevene Fredrikstad overtok ansvaret for Ks elevene - august 2012 Nytt anbus i Indre, Moss og Halden 2013 Side25

26 Antall elever antall elever Antall skysstilfeller Budsjett Grunnskole KS Grunnskole FK VGS Sum Grunnskole KS Grunnskole FK VGS Sum Grunnskole KS Grunnskole FK VGS Sum Grunnskole KS Grunnskole FK VGS Sum Side26

27 Kostnader Inntekt Netto Innt. Pr. skysstilfelle Side27

28 Kostn. Pr skysstilfelle Side28

29 Kolonne1 Kolonne2 Kolonne3 Kolonne4 Kolonne5 Kolonne6 Kolonne7 Side29

30 Kolonne8 Kolonne9 Kolonne10 Kolonne11 Side30

31 Saksnr.: 2013/3283 Løpenr.: 50959/2014 Klassering: N11 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd /2014 Eldrerådet /2014 Fylkesrådet for funksjonshemmede /2014 Samferdsel, miljø og klimakomiteen /2014 Samarbeid om tilbud og priser ved lokale togreiser i Østfold Vedlegg Ingen. Bakgrunn for saken Østfold fylkeskommune, NSB og Ruter inngikk en samarbeidsavtale i april 2013 hvor målet er å gjøre det enklere å reise kollektivt i områdene langs Østfoldbanen i Østfold, Akershus og Oslo. Planleggingen av kollektivtrafikk skal imøtekomme kundenes behov, uavhengig av transportmiddel og fylkesgrenser. Prosjektet har fått navnet «Sømløst i sør». Det er gjennomført et forprosjekt som beskriver nødvendige tiltak og tilpasninger for nå målsettingen i prosjektet, og det er t.d. betydelige endringer og kostnadskrevende tilpasninger som må gjennomføres. Rapporten fra forprosjektet vil behandles i prosjekt- og styringsgruppen tidlig høsten 2014, mens videre politisk behandling foreløpig ikke er avklart. Østfold fylkeskommune er allerede godt i gang med oppfølging av avtalen og tilpasninger til NSB og Ruter, herunder tekniske løsninger for felles billettering, samordning av prisstruktur og takstbestemmelser, felles informasjonssystemer og ikke minst tilpasning av det lokale busstilbudet til toget. Fylkesrådmannen oppfatter imidlertid at de betydelige prisforskjellene som gjelder for buss og tog ved lokale reiser i Østfold er en stor barriere mot bruk av tilbudet, og det kan etter hvert bli nødvendig å etablere parallelle busstilbud langs togtraseer hvis det ikke er mulig å få til en avtale som reduserer prisen for lokale reiser. Det er gjennomført flere møter med NSB uten at det har vært mulig å få til en avtale med tilfredsstillende betingelser, og saken foreslås derfor tatt opp med Samferdselsdepartementet som fastsetter rammebetingelsene for tilbud- og prisstrukturen til NSB. Side31

32 Fakta I forprosjektrapporten til «Sømløst i Sør» heter det blant annet at; Suksess i utvikling og drift av kollektivtrafikk må ta utgangspunkt i marked og kunder. Kundenes reisebehov bygger ikke på trafikkslag, men reisestrekning. Kundene ønsker et samlet kollektivtrafikknett til disposisjon for sømløse reiser. Dette må være utgangspunktet for organiseringen av alle ledd i prosessen, fra den langsiktige strategiske planleggingen til handlingsprogrammer, finansiering, kundeansvar, tiltaksplanlegging og løpende drift. Selv de enkleste reisene er sammensatte, for eksempel ved gange-buss-gange. Reisekjedene kan imidlertid ofte være vesentlig mer kompliserte, ved bruk av flere kollektive transportmidler, flere administrasjonsselskaper, flere operatører, flere billett- og prissystemer og flere informasjonskanaler. Kombinasjon av kollektivtransport og bilbruk kan også gi utfordringer med hensyn til tilgjengelighet, informasjon og betalingsløsning eller parkeringsbevis. Gjennom forprosjektet Sømløst i sør har NSB, Østfold fylkeskommune og Ruter satt seg som mål å forbedre samordningen overfor kundene, slik at tilbudet blir sømløst så langt det praktisk lar seg gjøre. Slik samordning vil ha ulike konsekvenser for partene med hensyn til trafikktilbud, passasjertall, økonomi og omdømme blant annet. Det er imidlertid et viktig utgangspunkt at alle tre skal oppnå gevinster. Vi skal skape vinnvinn-vinn-situasjoner. Det er en ambisjon for Sømløst i sør at kundene ikke skal møte og se grenser mellom ulike forvaltningsenheter og virksomheter. Transportmidlene er ikke konkurrenter, men skal utfylle hverandre for å gi et best mulig tilbud til kundene. Transportmidler og linjer knyttes sammen i trafikksentre (knutepunkter). Et sømløst, felles kollektivtrafikknett må bygges opp omkring de regionale trafikksentrene, i praksis gjerne der jernbanetilbudet møter det lokale bussnettet. Grenser mellom forvaltningsnivåer, forvaltningsenheter og virksomheter gjør det i enkelte sammenhenger utfordrende å finne frem til løsninger som samlet sett er optimale sett fra et kundeståsted. Dette er en naturlig konsekvens av valgte organisasjons- og styringsmodeller. En omlegging av kollektivtilbudet til løsninger som er bedre både samfunnsøkonomisk, offentlig økonomisk og bedriftsøkonomisk, kan litt for ofte hindres av fordelingen av økonomiske konsekvenser mellom ansvarlige enheter. Østfold fylkeskommune, NSB og Ruter ønsker gjennom dette felles prosjektet å komme frem til grunnlag for avtaler og samarbeidsformer som ikke står i veien for gjennomføring av en ønsket utvikling av det samlede kollektivtrafikktilbudet. Mange pendlere har behov for å bruke buss i tillegg til tog, og det er derfor inngått en avtale med NSB om felles periodekort for tog og buss. Tilbudet gjelder uavhengig av reisestrekning men kun ved kjøp i NSBs App. Østfold fylkeskommune gir betydelige prisrabatter (voksen kr 300,- for 30 dager og studenter kr 200,-), mens NSB har ansvar for teknisk løsning, salg og administrering av avtalen. Det gis ikke prisrabatter for tog i denne avtalen. 2 Side32

33 I forbindelse med nedleggelse av flere ekspressbusstilbud 2014, har mange kunder blitt henvist til toget som eneste reisemulighet for lokale reiser i Østfold. Fylkesrådmannen har valgt å følge opp avtalen med NSB om tilpasning av lokalbussene til toget isteden for å etablere parallelle busstilbud langs jernbanetraseen. Spesielt gjelder dette for strekningen mellom Halden og Sarpsborg. I Halden er bybussene tilpasset ankomst- og avgangstider med toget fra 18. august, og tilsvarende tilpasninger er foreslått i Sarpsborg i Prisforskjellen for periodekort med buss og tog er imidlertid betydelig og vil oppfattes av mange som en barriere for å reise kollektivt for eksempel til Høgskolen på Rammen. NSB har vurdert alternative pristilbud etter forespørsel fra Østfold fylkeskommune, gjerne begrenset til strekningen Halden-Sarpsborg. Utgangspunktet har vært et prissamarbeid hvor kundene kan benytte periodekort på buss fra Østfold fylkeskommune også på toget. Tilsvarende avtale er inngått for ekspressbussene, som mottar en årlig kompensasjon for å godta Østfold fylkeskommunes priser og rabattordninger ved lokale reiser i Østfold. Reisende med voksenbillett mellom Halden og Sarpsborg betalte kun kr 700,- pr 30 dager for å benytte tilbudet til TIMEkspressen Linje 3 før denne ble avviklet sommeren Tilsvarende pris for toget er kr 1.384,-. Prisen for studenter på samme strekning er kr 350,- med buss og kr 830,- med tog. Felles periodekort tog/buss på denne strekningen vil koste kr 1.684,- for voksen og kr 1.030,- for studenter. Figuren under viser prisforskjellene på noen av togstrekningene i Østfold. NSB har en avstandsbasert prisstruktur mens det er sonetakst som gjelder for lokalbussene i Østfold, jf figuren nedenfor. NSB mener det vil være umulig å begrense et prissamarbeid kun til strekningen Halden Sarpsborg fordi prisforskjellen mellom ulike strekninger med tog i Østfold vil bli for stor og dette er vanskelig å forsvare overfor kundene. NSB legger derfor til grunn at et prissamarbeid må gjelde for alle togstrekninger i Østfold, inkludert delstrekningen i Østfold for alle pendlere ut og inn av fylket. NSB tillater «skjøting» 3 Side33