ITINERA GRUNDTVIG EUROPEISK SAMARBEID INNEN VOKSNES LÆRING. Skriftserie om internasjonalt utdannings- og forskningssamarbeid P3 2005

Transkript

1 ITINERA Skriftserie om internasjonalt utdannings- og forskningssamarbeid GRUNDTVIG EUROPEISK SAMARBEID INNEN VOKSNES LÆRING P Konfrontasjon og refleksjon /03/ Se, der surfer bestefar /10/ Øyvind Thorsen: Læring fra vugge til grav /11/ Grundtvig kan auke gleda ved å lære /14/ Bill.mrk. Partner søkes /18/ Ei historisk oppleving /20/

2 Nye krav til kunnskap GUNN MANGERUD DIREKTØR, SIU 2006 er en milepæl for Grundtvig-programmet. Fem år er gått siden oppstarten, og SIU markerer dette ved å gi ut et temanummer om voksnes læring. Vi ønsker å vise oppnådde resultater, men samtidig peke på mulighetene som ligger i programmet. Deltakerne i Grundtvig rapporterer om stort utbytte. I møte med europeiske kolleger får de belyst og vurdert problemstillinger på nye måter og med andre innfallsvinkler. Det skaper kreativitet, entusiasme og i blant nye og spennende løsninger. Internasjonalt samarbeid har en klar merverdi. Grundtvig-prosjektene avspeiler mange av utfordringene vi står overfor i dagens kunnskapssamfunn. De fleste prosjektene har målgrupper som er marginaliserte eller står i fare for å bli det. Dette inkluderer voksne med lese- og skrivevansker, innvandrergrupper og eldre. Prosjekt som skal bidra til at innsatte i fengsler får mulighet til en ny start er også en del av porteføljen. Mange tar for seg IKT, andrespråksinnlæring og tema knyttet til økende språklig og kulturelt mangfold. Utfordringene er mange og mangfoldige. De nye kunnskapskravene og nødvendigheten av livslang læring har vært på den politiske dagsordenen i snart ti år. Tradisjonelle løsninger er utilstrekkelige for å møte fremtidens utfordringer. Vi trenger nye læringsarenaer og fleksible løsninger. Noen av prosjektene i programmet er lagt til andre arenaer som arbeidsplasser, museer og bibliotek, men SIU vil gjerne se flere av dem. Vi ønsker også nye aktører i programmet og ser fram til 2007 når EUs nye, integrerte program for livslang læring etterfølger dagens Sokrates-program. I Europa er det interesse for de nordiske folkeopplysnings- og voksenopplæringstradisjonene. Det er ikke tilfeldig at programmet har fått navnet Grundtvig. Vi må likevel ikke glemme at vi har mye å lære av andre, også på voksenopplæringsfeltet. Mitt ønske for Grundtvig er at flere får mulighet til internasjonalt samarbeid, slik at vi sikrer kunnskapsutveksling og evner å ta i bruk nødvendige læringsarenaer. Det er bare på denne måten alle vil få tilstrekkelig kompetanse til å delta i kunnskapssamfunnet. ITI NERA (lat.), reiser [subst. pl.], se: ut i verden; døråpner; erfaringsutveksling; ny innsikt Itinera er en skriftserie fra SIU om internasjonalt utdanningsog forskningssamarbeid. INNHOLD Konfrontasjon og refleksjon /03/Om Grundtvig og livslang læring Læring for heile familien /06/Falcon-konferansen om familielæring Den digitale bonden /08/Agrisupportal Høgskulen landbruk og bygdenæringar Ein rikdom for skulen /09/Bjørg Haugland, Oslo Voksenopplæring Sinsen Se, der surfer bestefar /10/Læringspartnerskap om eldre og internett: ICT50+ Læring fra vugge til grav /11/Kåseri av Øyvind Thorsen Ikke noe hokus-pokus /12/Grundtvig i fengselsundervisningen Grundtvig kan auke gleda ved å lære /14/Marit Dahl, Utdanningsforbundet Bill.mrk. Partner søkes /18/Bli med på Grundtvig kontaktseminar Ei historisk oppleving /20/Grundtvig 3-stipend til kursdeltaking Mange broer små /21/Grundtvig 1 Større samarbeidsprosjekt Ei anna form for språklæring /22/Lingua-programmet Skal lære språk med rollespill på data /24/Minerva-programmet Slik søkjer du /27/Grundtvig søknadsprosedyrar UTGITT AV/Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU) i november SIU er nasjonalt kontor for Sokrates-programmet. Utgitt med støtte fra EU-kommisjonen, som ikke er ansvarlig for innholdet. ANSVARLIG REDAKTØR/Bjørn Sandnes REDAKTØR/Ingrid Dreyer I REDAKSJONEN/Marit Lødemel, Vidar Pedersen FORMGIVING/Orangeriet PRODUKSJON/trude.tenold@ufjelg.org FORSIDEFOTO/David Zadig TRYKK/Bryne Offset OPPLAG/3000 ISSN

3 Det menneskelige møtet og det levende ordet er viktig for læring og for mellomfolkelig dialog og forståelse, skriver Sturla Bjerkaker. (FOTO: INGRID DREYER) Konfrontasjon og refleksjon Læring for livet er nøkkelordene både for Grundtvigprogrammet og for pedagogen det er oppkalt etter. Nikolai Frederik Severin Grundtvig ( ) er mannen som har gitt navn til EUs utdanningsprogram for voksnes læring. Grundtvig var både pedagog, politiker og prest, kanskje mest kjent her hjemme for alle sine salmer, men også som «folkehøgskolens far». I nordiske miljøer for folkeopplysning trekkes Grundtvigs navn fram titt og ofte. Og når de samme miljøene var svært aktive i arbeidet for å få et eget program for voksnes læring i EU, under Sokrates-programmet, var det neppe noen tilfeldighet at navnet ble Grundtvig. Mannen var opptatt av det levende ord, samtalen, dialogen og foredraget. Folkehøgskolen skulle være en skole for livet, i motsetning til latinskolen, som han kalte «den sorte skole». Et rom for uformell læring Slik knyttes det både symbolverdi, forpliktelse og forventning til programnavnet. EU sier selv at Grundtvig-programmet søker å utvikle og styrke kvaliteten og den europeiske dimensjonen på voksenundervisningen og bidra til at muligheter for livslang læring blir mer tilgjengelige for europeiske borgere. EUs satsing på livslang læring har de siste årene gått langs flere spor. Vi ser den samme satsingen også innenfor yrkesopplæring (vocational training) i Leonardo da Vinci-programmet. I politiske EU-dokumenter som «Memorandum om livslang læring» (2002) gjøres det et nummer av at den ikke-formelle og «Grundtvig var opptatt av det levende ord, samtalen, dialogen og foredraget.» uformelle livslange læringen må anerkjennes og styrkes. Det er i denne tradisjonen mannen Grundtvig står og programmet Grundtvig kan utvikles videre, og det er i dette lys vi må glede oss over at de nordiske land er aktive i programmet. Derfor ser vi også at Grundtvig-programmet er et sted hvor voksnes læring utenfor det formelle utdanningssystemet finner sin plass. I siste søknadsrunde kom over en tredjedel av koordinatorene fra denne sektoren. Møte med andre gir innsikt Det menneskelige møtet og det levende ordet er viktig for læring, viktig for kultur, viktig for mellomfolkelig dialog og forståelse. Læring handler om kortsiktig nytte, ja, men også om folks livsvilkår i mer filosofisk forstand. På spørsmål om hva meningen med livet er, svarte en av våre samtidsforfattere nylig at det er å lære om livet, lære stadig mer om livet, lære stadig mer om seg selv. Grundtvig kalte dette folkelig opplysning. I Sverige har de det fine begrepet bildning for omtrent det samme. Tenk deg at du i løpet av livet gjennom læring og bildning sakte, men sikkert fyller ut ditt bilde av deg selv til det til slutt er (nesten) komplett. Under tiden skjer en kontinuerlig refleksjon over livets løp, og refleksjon er ikke mulig uten konfrontasjon det at andre mennesker stiller seg opp som speil for dine tanker. Programmet Grundtvig kan holde opp slike speil, i mannen Grundtvigs ånd. OSLO, NOVEMBER 2005 STURLA BJERKAKER GENERALSEKRETÆR I VOKSENOPPLÆRINGS- FORBUNDET OG LEDER AV DET NASJONALE GRUNDTVIG-UTVALGET ITINERA/3

4 Grundtvig programmet for alle som arbeider med livslang læring Grundtvig er EUs program for samarbeid mellom institusjonar som legg til rette for vaksne si læring. Programmet gir støtte til institusjonar og organisasjonar i Europa som vil utveksle kunnskap og erfaringar og skape produkt som kjem vaksenopplæringsfeltet til gode. Grundtvig rettar seg mot all læring for vaksne, men særleg utsette grupper er prioriterte, som til dømes vaksne med manglande grunnutdanning, språklege minoritetar og funksjonshemma. Vaksenopplæring har vore eitt av satsingsområda i Noreg, så vel som i EU dei siste åra, og det er stort samsvar mellom dei politiske prioriteringane i Noreg og i EU på dette feltet. Dei samfunnsmessige endringane og nye kunnskapsbehov inneber at gamle kunnskapar vert utdatert og at nye ferdigheiter i større grad må lærast gjennom heile livsløpet. Dette gjeld både i arbeidsliv, samfunnsliv elles og i privatlivet. Dei auka kompetansekrava kan også føre til at delar av befolkninga vert utestengt frå fellesarenaer, noko verken den einskilde eller fellesskapet er tent med. Grundtvig er ein del av Sokrates Sokrates er EUs handlingsprogram for utdanning. Programmet stør europeisk samarbeid i heile utdanningssektoren, frå barnehage til universitet, inkludert vaksen- og etterutdanning. I alt 31 europeiske land er med i Sokrates. Sokrates er eit paraplyprogram som inneheld ei rekkje underprogram: Comenius (skule og lærarutdanning), Erasmus (høgare utdanning), Grundtvig (vaksne si læring). I tillegg kjem støtteprogramma Lingua (språkopplæring), Minerva (IKT i utdanninga) og Arion (studiereiser for leiarar i skuleverket). Årleg vert det fordelt kring 36 millionar kroner frå SIU til norske søkjarar. I tillegg vert midlar tildelt direkte frå EU-kommisjonen til større prosjekt. Grundtvig i Noreg Det er Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU) som er nasjonalkontor for Sokrates-programmet og forvaltar Grundtvig i Noreg, på vegner av Utdannings- og forskingsdepartementet (UFD). SIU held til i Bergen og vart organisert som eit forvaltningsorgan under UFD i SIU er Noreg sitt kontor for internasjonale program og tiltak innanfor høgare utdanning. Senteret forvaltar program for fleire offentlege oppdragsgjevarar og også program mot andre utdanningsnivå enn universitet og høgskule. SIU er eit kompetansesenter og eit sørvis- og samarbeidsorgan som skal fremje internasjonalisering, kulturell kommunikasjon og internasjonal mobilitet innan utdanning. SIU har i tillegg ansvar for å profilere Noreg som utdanningsnasjon og arbeidsland for forskarar, og å drive informasjonsarbeid, rådgjeving og utgreiing. FOTO: DAVID ZADIG 4/ITINERA

5 ITINERA/5

6 Læring for heile familien TEKST OG FOTO: KJETIL A. BROTTVEIT Ei sterkare kopling mellom heim og skule kan betre læringa og redusere det sosiale gapet. Denne tanken ligg bak det internasjonale Falcon-prosjektet som i haust vart avslutta med ein konferanse i Oslo. Nøkkelordet er familielæring. Familielæring er eit ungt omgrep i Noreg, men fleire engelsktalande land har vore langt framme på fagfeltet Storbritannia, Irland, USA og New Zealand, seier Graciela Sbertoli. Ho er fagsjef for internasjonalt samarbeid hos Vox nasjonalt senter for læring i arbeidslivet. Falcon-prosjektet om familielæring har gått føre seg i eitt år, finansiert gjennom Grundtvig. Vox var vertskap då rundt 80 personar frå 15 land deltok på avslutningskonferansen i haust. Skal gi sosial utjamning Det finst to tilnærmingsmåtar i familielæring: Å lære barn meir ved å gå gjennom foreldra, eller å lære foreldre meir ved å gå gjennom barna. Sbertoli meiner familielæring har vore mest utbreidd i samfunn med behov for sosial utjamning, eller land med stor innvandring og behov for betre integrering. I Irland har dei drive med familielæring i ti år, blant anna ved å styrke kunnskapane og språket til foreldre med skulebarn, seier Sbertoli. Då SIU vitja konferansen, var John Benseman frå New Zealand på talarstolen. Han fortalde om eit omfattande foreldreintegreringsprosjekt ved ein skule i storbyen Auckland. Kurset er tilpassa arbeidslause, maoriar og andre som fell utanfor. Prosjektet varar i heile 20 veker, med 30 timar i veka. Kurset vert halde på skulen, og foreldra deltek eit kvarter i klassen saman med elevane kvar dag. Seier opp jobben for å delta Folk har vore så motiverte for å delta at nokre har sagt opp deltidsjobbar eller skifta til nattevaktjobbar for å kunne delta, supplerer Sbertoli etterpå. Opplegget kling sterkt av sosial utjamning? Ja, mykje av poenget med familielæring er å redusere gapet mellom samfunnsgrupper. Ein må passe seg for å umyndiggjere foreldra i læringssamanhengar, men prøve å skape eit miljø for at skulen er viktig. Poenget med famlielæring er å hjelpe foreldra til å kjenne seg sterke og til å gå fullt inn i rolla dei verkeleg har. Foreldre hjelper med leksene Familielæring kan òg vere eigna i Noreg, til dømes i samband med den nyleg vedtekne leksehjelpordninga, meiner Sbertoli. Vox skal snart starte eit stort Grundtvig-nettverk om matematikk for vaksne. Vi skal blant anna sjå på korleis ein kan motivere foreldra til å auke kunnskapane i faget. Foreldre som ønskjer å hjelpe Betre kunnskapar for foreldre og barn: Med familielæring kan ein ofte slå to fluger i ein smekk, seier fagsjef Graciela Sbertoli ved Vox. «Poenget med famlielæring er å hjelpe foreldra til å gå fullt inn i rolla dei verkeleg har.» 6/ITINERA

7 «I Romania sit det djupt at skule ikkje er moro.» ungane med matteleksa finn ofte ut at dei ikkje kan nok sjølve. Med denne konferansen går Vox ut av rolla som koordinator for Falcon. Nettverket arrangerer ny konferanse om familielæring på Kypros i april Sbertoli seier at Vox gjerne vil vere fadder for nye prosjekt i Noreg. Saman med Nasjonalt Senter for Flerkulturell Opplæring (HiO), startar Vox no eit nettverk om familielæring. Målet er å sørgje for at familielæring som tilnærmingsmåte vert etablert ved alle skular, seier Sbertoli. Anca Colibaba er lærar ved ein privat skule i Iasi, ein by på storleik med Oslo, i Romania. Vil ha ein nasjonal politikk Det er ein innovativ skule. Vi underviser i det nasjonale pensumet og gir i tillegg leksehjelp. Men det gjekk mange år før eg visste at familielæring var eit eige omgrep, fortel ho. Romania representerte saman med Polen dei postkommunistiske landa på konferansen. Desse landa har ingen brei, nasjonal politikk i familielæring, men det finst mindre prosjekt her og der. Men no prøver vi å få problemstillinga opp på eit politisk nivå med nasjonale prosjekt, seier Colibaba. Hjelp til å hjelpe Ho meiner involvering av foreldra er nøkkelen. Det gjeld å styrke sjølvtilliten til foreldra og å utvikle ein kompetanse dei kan hende ikkje veit at dei har. Det kan òg dreie seg om vidareføring av sosiale kunnskapar og livserfaring. Ho fortel korleis skulen hennar involverer foreldra i leksearbeidet. Dei får òg høve til å diskutere korleis ein best kan støtte ungane. Kanskje dei tykkjer matematikkoppgåver eller litterære tekster er vanskelege. Då får dei hjelp til å hjelpe. Det er òg viktig å nå gjennom med ei forståing av at elevane har individuelle læringsmetodar. Kanskje mor og far vert sjokkerte når dei ser at barnet gjer lekser medan dei sit på golvet og høyrer på musikk i staden for å sitje rette i ryggen med båe armane på pulten. Men ungar lærer og hugsar ulikt, seier Colibaba. Mange foreldre har sjølve negative erfaringar frå skulen. Derfor gjeld det å finne konkrete strategiar for å involvere dei i skulegangen til barna, seier den rumenske læraren Anca Colibaba. Den løynde kompetansen Lenge visste eg ikkje at det var familielæring eg dreiv med, seier ein rumensk lærar som deltok på konferansen. Skulen hennar dreg foreldra inn i læringsmiljøet til elevane. For kanskje dei har ein løynd kompetanse? Utdanning er vegen til suksess Dersom eleven har eit spesielt talent eller interesse, til dømes er god til å synge, oppmodar vi foreldra til å følgje dette opp spesielt. I Romania sit det djupt at skule ikkje er moro. Kvart fjerde år har elevane eksamen i sentrale fag som matematikk og språk, og dette kan føre til at foreldra òg vert i overkant opptekne av å gjere det godt i desse kjernefaga, seier Colibaba. Ho skildrar Romania som eit land der ein ikkje har kunna kjøpt noko for pengar i to generasjonar. Derfor har utdanninga vorte så viktig og vurdert som vegen til suksess. Men endrar det seg etter kommunisttida? Tanken om at pengar kan kjøpe deg lykke, er ikkje det eg helst vil importere frå Vesten, seier Anca Colibaba. ITINERA/7

8 Det er de ikke-planlagte effektene som har gitt mest utbytte i Grundtvigprosjektet, sier Frode Vatne og Kirsten Irene Tjaaland. Den digitale bonden TEKST OG FOTO: INGRID DREYER En digital møteplass for bønder i England, Italia og Norge var målet for et Grundtvig-prosjekt som Høgskulen landbruk og bygdenæringar på Jæren deltok i. Prosjektet viste oss at det vi tror er problem vi sliter med alene i lille Norge, er gyldig også for de andre, sier student Kirsten Irene Tjaaland og rektor Frode Vatne. Høgskulen landbruk og bygdenæringar (HLB) tilbyr enten kurs eller hele grader både til dem er på vei inn i landbruket og dem som skal ut igjen i andre yrker. Med utdanningsinstitusjoner og bondeorganisasjoner i England og Italia som partnere ble HLB med i et Grundtvig læringspartnerskap. Mange skjær i sjøen Hensikten med samarbeidet var å etablere en internett-portal der landbruksarbeidere i de tre landene kunne finne kurs og aktuelle ressurser. Vi har lært mye om tålmodighet, sier Kirsten Irene Tjaaland og forteller om mange hindre på veien. Nettsidene ble laget på italiensk, og det var et vedvarende problem at det tok tid å få dem oversatt. Innhold på nettet forandrer seg raskt. Ofte ble stoff utdatert før det var oversatt, sier Frode Vatne. Gjennomtrekk av prosjektdeltakere skapte forsinkelser, og etter to prosjektår falt England og Italia gjennom i søknadsprosessen. Veien er målet Vi var ofte frustrerte fordi vi ikke så resultater. Først da vi finleste retningslinjene for Grundtvig, greide vi å senke skuldrene. Der står det at prosessen er viktigst, sier Tjaaland. Ja, det var kontaktnettet og forståelsen av de andres situasjon vi fikk mest igjen for. Samarbeidet har vist hvor mye vi har felles, sier Vatne, som vil ta dette med videre i et nytt prosjekt om problemstillinger rundt endringer i landbruket. Snart går turen til kontaktseminar i Finland. «Vi trenger høy utdanning og kreativitet for å beholde bosettingen.» Bygder i Norge og i resten av Europa har like utfordringer. Hva skjer med bygda når landbruksstøtten endres? Vi trenger høy utdanning og kreativitet for å beholde bosettingen, hvis det er det vi ønsker, sier Vatne, som mener det er viktig for bønder å være oppdatert internasjonalt. Bør snakke med bønder i andre land EU ligger noen år foran oss og er ofte et barometer på hva som vil skje her, sier han og nevner kvoteordning for melk og liberalisering av landbruksstøtten som eksempler. Det som skjer i EU kan fortelle deg om du bør eller ikke bør investere i ny jord eller nytt fjøs, påpeker Vatne. Både han og Tjaaland mener at bønder bør snakke mer sammen på tvers av landegrenser. Når du leser, er det andre som har bestemt hva du skal få vite. Det er noe annet å snakke med folk selv og se konsekvensene av forhold du hører om, sier Tjaaland. En direkte effekt av prosjektet er at HLB trolig vil opprette et studiesamarbeid med den engelske partneren, slik at studentene kan ta noen fag i hvert land. 8/ITINERA

9 Ein rikdom for skulen TEKST OG FOTO: JOHANNE LANDSVERK For eit vaksenopplæringssenter er det ein stor styrke å få delta i Grundtvig-prosjekt. Grundtvig har gjort oss meir merksame på opplæringa og undervisningsmetodane våre, seier Bjørg Haugland, rektor ved Oslo Voksenopplæring Sinsen (Oslo VO Sinsen). Ved Oslo VO Sinsen har Grundtvig-programmet vore med på å påverke det daglege arbeidet. Ved hjelp av Grundtvig er skulen vår i stadig endring, meiner rektor Bjørg Haugland. Ho har erfaring med Grundtvig sidan 2002, då Oslo VO starta opp som prosjekt med ansvar for all allmenn- og yrkesfagleg vidaregåande opplæring for vaksne i Oslo. «Ved hjelp av Grundtvig er skulen vår i stadig endring.» Fekk eksperimentere Haugland vart med i eit Grundtvig-prosjekt saman med partnarar frå Austerrike, Italia og Bulgaria. Prosjektet var retta mot kvinner som er utestengde frå arbeidslivet. Vi bestemte oss for setje søkjelys på opplæringa av kvinner som tok hjelpepleieutdanning. Gjennom Grundtvig fekk vi litt ekstra støtte, og slik kunne vi eksperimentere med metodar som eigna seg i opplæring av vaksne. Vi delte også ut spørjeskjema til elevane og fekk viktige tilbakemeldingar frå lærarar og elevar. På dette tidspunktet var Oslo VO nystarta, og vi la mykje vekt på sjølve opplæringa. Det var nyttig å kome saman med folk frå andre europeiske land for å lære av kvarandre. Må ikkje bli eit hinder Etter Haugland si meining må ikkje terskelen for å bli med i Grundtvig-prosjekt vere for høg. Det er mykje jobb med søknadene, men dette må ikkje bli eit hinder mot å søkje prosjektstøtte. Eg trur òg det er viktig å velje prosjekt som handlar om noko ein held på med i det daglege og som kan føre til ei kvalitativt betre opplæring, seier ho. Mange tospråklege elevar No voner skulen å få til eit nytt prosjekt om IKT-bruk og korleis ein kan nå fram til dei vaksne. Eit anna Grundtvig-prosjekt dei arbeider med, handlar om funksjonshemma si læring, der ulike land ønskjer å dele praksis om tilrettelegging. Haugland trur det er svært inspirerande for dei tilsette å få delta i Grundtvig-prosjekt. Eg hadde vore ein annan skuleleiar i dag om eg ikkje hadde oppdaga Grundtvig, seier Bjørg Haugland, rektor ved Oslo VO Sinsen. Her ved Oslo VO Sinsen er fleirkulturell forståing viktig, fordi 70 prosent av dei 1900 elevane er tospråklege. Det europeiske samarbeidet har gitt oss større forståing for andre kulturar. For eit vaksenopplæringssenter er det òg ein stor rikdom å få dele erfaringar med dei som underviser vaksne i andre land. Grundtvig har gjeve organisasjonen internasjonal erfaring og mange vennskap på tvers av landegrensene. Tek alle med til Danmark Haugland oppmuntrar alle til å søkje om midlar til dra på Grundtvig kontaktseminar. Og ho prøver å involvere så mange tilsette som mogleg i det europeiske samarbeidet. Snart skal heile personalet ved Oslo VO Sinsen til Danmark for å hente inspirasjon frå vaksenopplæringa der. ITINERA/9

10 ...for en stil han har: Harald Høivik (under, nr. tre f.v.) og de andre brukerne av Landås Seniorsenter har et eget datarom. Se, der surfer bestefar TEKST OG FOTO: INGRID DREYER Eldre trenger en egen pedagogikk. Ingen liker forandring, og jo eldre du blir, jo verre blir det. Skal man lære eldre noe, må man lure kunnskapen inn og bruke god tid, sier Harald Høivik (80). Han er en av de norske prosjektdeltakerne i et Grundtvig-prosjekt om internett for eldre. Kan det å surfe på internett påvirke eldres livskvalitet? Ja, tror deltakerne i et læringspartnerskap om eldre og IT. Holder kontakt med familien I en tid der stadig mer informasjon tilbys på nett, er det viktig at de eldre er med på lasset, sier Sturle Jostein Monstad. Han er forskningsassistent ved Institutt for utdanning og helse ved Universitetet i Bergen og tok initiativet til at Landåstorget Seniorsenter i Bergen kom med i et prosjekt med partnere i fem land. Seniorsenteret drives av Nasjonalforeningen for folkehelsen og tilbyr en rekke kurs, deriblant internett-kurs. De eldre kan bruke internett til å holde kontakt med familien, finne informasjon og drive slektsgransking eller andre aktiviteter som de finner meningsfulle. Dette påvirker helse og livskvalitet. Stikkordet i prosjektet er «empowerment», som kan oversettes med bemyndiggjørelse, sier Sturle Monstad. Aldri for sent å lære For å få flere eldre på nett, må forholdene legges til rette, og i prosjektet skal man utveksle erfaringer om hvilke metoder som egner seg. For det er mange barrierer. Mange tror det er for sent å lære noe nytt og at de ikke vil mestre det. Dette er som oftest en myte, sier Monstad, som samtidig påpeker at det tar tid å forstå hvordan et nettsted fungerer. Forvirret av blinkende reklamer Eldre er ikke vant til interaktive medier og trenger trening i å finne ut hvor de skal klikke. Mange menyer og blinkende reklamer kan forvirre, og liten skrift og dårlige kontraster gjør ikke saken bedre, sier Monstad. Medisinen er å tilpasse opplæringen til målgruppen. Ved å presentere nettsteder med forståelig utforming kan en legge til rette for bedre mestring, sier Monstad, som tror partnerne kan lære mye av hverandre. En av de tyske organisasjonene drives av de eldre selv. De bruker kunnskapene til en gruppe som selv har kommet gjennom barrieren, sier han. «Mange tror det er for sent å lære noe nytt.» Eldre med i prosjektgruppen Brukerne skal involveres i prosjektet, og 80-åringen Harald Høivik er med i den norske prosjektgruppen og var nylig på samarbeidsmøte i Kiel. Jeg meldte meg frivillig, for jeg er interessert i alt som har med språk og reising å gjøre. Veldig spennende, sier Høivik, som snakker tre språk. Selv bruker han internett et par timer om dagen. Mange eldre har PC hjemme. Det er et stort potensial, mener Harald Høivik. Besøk prosjektets nettside her: 10/ITINERA

11 Læring fra vugge til grav Det er da som utgjort at en aldri skal bli gammel nok til å ta det med ro og titte seg over skuldra, skriver kåsør Øyvind Thorsen. Vi har nettopp avsluttet et betydelig stykke arbeid, som ikke ble så aller verst. Ja, til oss å være ble det til og med svært bra. Men tror du vi kan sette oss ned og puste fornøyd ut og kose oss og tenke på ingenting av den grunn? Hå nei. Det er da som utgjort at en aldri skal bli gammel nok til å ta det med ro og titte seg over skuldra, men bare måtte se framover og framover og gå videre mot nye mål, i stedet for å ha det som mål å ikke ha noe mål. Etter utført dåd er det alltid en geskjeftig liten fjomp inni oss som sier «Javel, det var det. Og hva nå?» Skal vi da aldri få fred? Hvorfor må vi alltid videre til neste topp? Det er jo ikke noe finere der enn her. Nei, antakelig var det aller finest på den forrige toppen, eller enda mer sannsynlig, den før der igjen. Såpass har vi da lært. For eksempel kan jeg huske at vi gledet oss til å komme ut i jobb. Men vi var ikke kommet mange ukene inn i arbeidslivet før det sto klart for oss at vi hadde sett våre beste dager. Hvorfor kan vi ikke hvile på gamle laurbær? For det vi egentlig vil nå, det er å ha ganske god Foto: Agnete Brun/Gyldendal Norsk Forlag AS tid, ganske passe flinke barn og ganske absolutt ingen fornyelse. Tvert om, nå vil vi forgubbe oss. Vi vil nyte vårt otium mens det ennå er noe igjen av det, og heller glemme litt av det vi har lært enn å lære litt nytt. Du verden så fort det har gått. Vi synes ikke det er lenge siden vi hoppet og spratt og likte såvel kranglete debatter som potetgull, og kunne navnene på alle popstjerner, fotballspillere og TVfolk. Nå er våre helter fra den gang gått av for begravelsesgrensen, og her sitter vi og kjenner ikke en eneste kjendis og ønsker at det fremdeles hadde vært en «Husker du». Men det er jo typisk det, at så fort en er kommet i den alder at slike programmer kunne vært givende, da er de tatt av plakaten, som en selv. Kan det ha noe med forurensningen å gjøre, tro? Eller er det skolen som har sviktet? Med oss er det i hvert fall kommet så langt at vi her på tirsdag grep oss i å ta pensjonistenes parti mot de unge fusentaster, og vi har flere ganger vært på nippet til å fyre av en svovelduftende moralpreken mot tegn i tiden og forfallet som omgir oss. Nå er det vel rett før vi skriver et fnysende leserbrev på vegne av flere. Så vi har nok forlengst nådd middagshøyden, nå har vi bare middagshvilen igjen. Samt selve middagen. Og hva er galt med det? Bortsett fra at den må være lett å tygge. Heldigvis er det ikke mye vanskelig å tygge på for tiden. Riktig nok kan de unge mye vi ikke kan, men vi kan mye de unge ikke kan også. Det er bare det, at det vi kan, det er det ikke lenger nødvendig å kunne. Nei, en blir fort avleggs i dag. Allerede ved fylte 35 år nå hører en brølet fra den store bølgen av utålmodig ungdom bak seg, og da er det bare å stavre mot nærmeste hull og gjemme seg nedi der så en ikke blir trampet i hjel. Slike hull kalles for nisje. ØYVIND THORSEN ITINERA/11

12 Ikke noe hokus-pokus TEKST OG FOTO: INGRID DREYER Det å søke om EU-støtte må avmystifiseres. Det er mulig for alle å dra i gang et Grundtvig læringspartnerskap, sier Torfinn Langelid, nasjonal koordinator for opplæring innenfor kriminalomsorgen. Internasjonale prosjekt betyr mye for ansatte i fengslene. Fengsel betyr tap av frihet for fangene, men også en viss isolasjon for dem som jobber der. Grundtvig gir dem internasjonal kontakt, sier Torfinn Langelid hos Fylkesmannen i Hordaland, som har det nasjonale ansvaret for opplæring i kriminalomsorgen. Små Grundtvig-prosjekt kan ha stor sprengkraft, sier Torfinn Langelid. Har spredd ordet 75 prosent av de innsatte er i alderen år og passer godt med målgruppen for voksenopplæring. Langelid har spredd ordet om Grundtvig til skolene i fengslene og har hatt en nøkkelrolle i oppblomstringen av Grundtvig-prosjekter i denne sektoren. Sakte, men sikkert har nesten alle i fengselsundervisningen fått vite om Grundtvig, sier han. Love and Prison Your love is out and you are in to bear the consequence of sin you did against society cause law and order had to be W.D. (Hentet fra «Open Doors») Opne fengselsdører over landegrensene TEKST OG FOTO: ARNE AARSETH Prosedyrane med inn- og utlåsing, vaktsame auge og tunge celledører er dei same ved Drammen fengsel som ved andre. Men om dei innsette er fråtekne fridomen sin, har dei eit unikt tilbod om samarbeid over landegrenser. FOTO: CHR. SCHMIDT/SCANPIX Vi har høg tryggleik og nulltoleranse, men vi korkje kan eller vil stoppa draumar og kjensler frå å fly fritt. Dei siste tre åra har vi hatt eit Grundtvig-prosjekt der innsette i seks land har utveksla 12/ITINERA

13 Kommet over terskelen I begynnelsen vegret skolene seg for å bli med på prosjekter. De mente det var byråkratisk og at språk var et hinder, sier han. Men noen kom seg over dørstokken. I dag ser Langelid at det er lettere å få skolene i gang, og å fylle ut søknad er ikke så vanskelig lenger. Nå snakker folk om internasjonalt engasjement på en helt annen måte. De er opptatt av mulighetene, ikke barrierene, sier han og legger til at det hjelper at SIU er ubyråkratiske og flinke til å gi råd. «Man burde bruke forsvarsbudsjetter til slik utveksling mellom folk.» Små prosjekt med stor sprengkraft Langelid ser at Grundtvig-prosjekt i flere tilfeller har fått store ringvirkninger. Offentlig interesse rundt prosjekt har skapt konsekvenser i land der fengselsundervisning ikke har vært synlig. Det er fascinerende at disse små prosjektene har slik sprengkraft, sier Langelid. Han nevner et eksempel fra Bulgaria, der Grundtvig-deltakelse førte til at landet arrangerte en internasjonal konferanse. Det bulgarske justisdepartementet deltok og fikk en helt ny interesse for fengselsundervisning. I stedet for bomber og granater Langelid mener at EUs utdanningsprogrammer kan ses på som fredsprosjekt. Man burde bruke forsvarsbudsjetter til slik utveksling mellom folk i stedet for til bomber og granater, sier Langelid, som mener Grundtvig bør tas i bruk av alle miljøer innen livslang læring. Utveksling av erfaring går begge veier. Enkelte tror at «vi har ikke noe å lære». Det er også en barriere, påpeker Torfinn Langelid, som har et godt råd til dem som vil prøve Grundtvig: Start med et læringspartnerskap som blir godkjent nasjonalt. Det er enklest, og det er helt ufarlig! tankar over grenser, på tvers av språkbarrierer og gjennom solide celledører, fortel prosjektleiar Gisle Grahl-Jacobsen. Grahl-Jacobsen og fire andre lærarar ved skuleavdelinga har lagt ned mykje arbeid i prosjektet, som er blitt adoptert av Unesco. Tre nummer av magasinet «Open Doors» er gitt ut, der innsette frå alle fengsla har formidla dikt, prosa, teikningar og bilde med tema som fellesskap, isolasjon, samfunn og røynsler, først og fremst for kvarandre. Integrert i ordinær opplæring Drammen fengsel er eit såkalla takfengsel på toppen av tinghuset i Drammen, og aktivitetar som ikkje inneber fysisk utfalding, må prioriterast. Dei innsette kan velja mellom skulegang eller verkstad, vaskeri, kjøkenteneste og liknande. Vi er ein del av Strømsø vidaregåande og tilbyr allmennfagleg opplæring på fleire nivå, seier Grahl-Jacobsen. Prosjektet har vore ein del av den ordinære opplæringa, men med frivillig deltaking. Ansvaret for magasinet har gått på omgang, og Drammen sto for «Vi korkje kan eller vil stoppa draumar og kjensler frå å fly fritt.» redigering av innhaldet i tredje nummer. Ingen var garantert å få sine bidrag med, og dei innsette la seg difor i selen. Innsette gode i engelsk Og imponerande godt har det blitt. Grahl-Jacobsen fortel at mange skreiv tekstane så bra på engelsk at berre litt retting var nødvendig. Eg gløymer ikkje han som framførte sin presentasjon på god engelsk for ein delegasjon frå alle fengsla. Han hadde berre nokre Dei innsette i seks land har fått utveksla tankar på tvers av grenser og gjennom solide celledører, fortel prosjektleiar Gisle Grahl-Jocobsen. månader før sagt til engelsklæraren sin at han aldri ville lesa høgt for henne, smiler han. Betre oppleving av skulen og seg sjølv Prosjektet er no avslutta. Vi har vore veldig nøgde med støtte frå Grundtvig, og dei som har vore med, har hatt stort utbyte og er veldig stolte. Vi kan sikkert ikkje få til ei livsendring ved hjelp av dette, men vi har oppnådd at dei innsette har fått ei meir positiv skuleoppleving og sjølvvurdering, arbeidd med eigne kjensler, reflektert over sin eigen og andre sin situasjon og uttrykt seg positivt om utdanning og samarbeid. Og det er då noko, smiler Gisle Grahl-Jacobsen og låser oss ut. ITINERA/13

14 Det er viktig å fremje europatanken gjennom å bli kjende og sjå skilnader og likskapar mellom kulturane, meiner spesialrådgjevar Marit Dahl i Utdanningsforbundet. Grundtvig kan auke gleda ved å lære TEKST: KJETIL A. BROTTVEIT/BJØRN SANDNES FOTO: KJETIL A. BROTTVEIT Grundtvig-prosjekta treng ikkje vere omfattande eller «vanskelege». Men dei kan vere til stor inspirasjon i læringsarbeidet. Programmet gjev lærarar og elevar høve til konkrete og morosame samarbeidsprosjekt med deltakarar frå andre europeiske land, seier spesialrådgjevar Marit Dahl i Utdanningsforbundet. Etter mitt syn er livslang læring ganske naudsynt i det moderne samfunnet og det moderne arbeidslivet, med stadige skifte og endringar. For den enkelte gir livslang læring høve til å ajourføre kunnskapane sine, til å utvide dei og til å lære noko heilt nytt, gjennom heile livet. Det er ei gåve vi bør ta godt vare på, seier Marit Dahl. Ho er nestleiar i det nasjonale programutvalet for Grundtvig og er dermed med på å avgjere kva prosjekt som skal få støtte. «I dagens samfunn er internasjonal orientering viktig i all opplæring.» Dahl meiner Grundtvig-programmet er viktig som inspirasjonskjelde, og at deltaking i Grundtvig-prosjekt kan gi tilgang til kunnskapskjelder og erfaring som ein elles ikkje ville fått. Gleda ved å lære Noko av det viktigaste trur eg er at slike prosjekt kan auke gleda ved å lære, det er ei side ved læringsarbeidet som får altfor liten plass i mange samanhengar. Gleda ved å lære burde jo vere sentralt i alt læringsarbeid. Her har Grundtvig både ei nisje og ei utfordring, meiner ho. I dagens samfunn er internasjonal orientering viktig i all opplæring, det ville vere heilt urimeleg om vaksenopplæringa skulle stå utanfor dette. Dei som får vaksenopplæring, må sjølvsagt få del i det same breie opplæringstilbodet som elevane i skulen får, seier Dahl. Vil ha med fleire folkehøgskular Alle institusjonar som underviser vaksne eller tilrettelegg for vaksenopplæring kan delta, mellom andre universitet, høgskular og folkehøgskular. Dahl meiner spesielt dei sistnemnde kunne ha vore flinkare til å søkje om Grundtvig-midlar: Folkehøgskulane er ei open skuleform der ein ikkje er bunden av pensum. Hovudtyngda av elevane er rundt år, altså i ein alder der dei gjerne er søkjande og kan vere interesserte i å lære språk og å lære meir om andre land og kulturar, seier Dahl. Eg vil oppmuntre folkehøgskulane til å utnytte dei tilboda som finst i Grundtvig meir enn dei har gjort til no, seier ho. Mange ulike institusjonar har søkt og fått støtte. Eit fengsel i Drammen samarbeidde mellom anna med eit fengsel i Romania om eit vaksenopplæringsprosjekt. Eit slikt tiltak kan vere med på å skape nytt engasjement for unge som er i ein heilt spesiell situasjon, seier Marit Dahl. 14/ITINERA

15 Perm med ringvirkninger TEKST: CHRISTIAN BJØRKE/INGRID DREYER FOTO: CHRISTIAN BJØRKE At prosjektsamarbeid kan gi ringvirkninger, kan rektor Marie Tveiten ved Arendal Voksenopplæring skrive under på. Et Grundtvigprosjekt førte til at senteret ble bedt om å lede utviklingen av en norsk versjon av et pedagogisk språkverktøy for voksne innvandrere. Rektor Marie Tveiten ved Arendal Voksenopplæring lovpriser samarbeidet med europeiske partnere. I bakgrunnen hjelper lærer Inger Espeland fremmedspråklige elever med å bruke språkpermen. Arendal Voksenopplæring har de siste par årene samarbeidet med utdanningsinstitusjoner i fem land i et Grundtvig læringspartnerskap. Målet har vært å innføre nasjonale versjoner av den såkalte «Vi har unngått en rekke feil og fallgruver ved å lære av hverandres erfaringer.» «European Language Portfolio» i voksenopplæringen. Den norske versjonen har fått navnet språkpermen. Samler språkferdigheter i en perm Språkperm-filosofien bygger på at deltakerne skal ta ansvar for egen læring og selv styre denne, sier Marie Tveiten, rektor ved Arendal Voksenopplæring. Språkpermen eies av deltakeren og består av tre deler: Et språkpass (oversikt over eierens språkferdigheter), en språkbiografi (presentasjon av eierens læringsprosess med planer og mål for språkopplæringen) og en språkmappe (med egenprodusert arbeid og dokumenter). Språkpermen skal hjelpe innehaveren til refleksjon, planlegging og evaluering av egen språkkompetanse og kvalifisere til aktiv deltakelse i det norske samfunnet. Som resultat av at Arendal Voksenopplæring deltok i Grundtvigprosjektet om språkpermen, fikk senteret i oppdrag av Utdanningsdirektoratet å lede utviklingen av en norsk versjon av språkpermen for voksne innvandrere. Denne foreligger nå til trykking hos Utdanningsdirektoratet. Knallharde tyskere Det internasjonale samarbeidet har også hatt andre bonuseffekter. Man får mange sosiale erfaringer på kjøpet, smiler Tveiten og forteller at partnerne har brukt mye tid på arbeidsformer. Vi har ikke hatt store problemer, men spanjolene har jo en egen kultur når det gjelder frister og avtaler, mens tyskerne har kjørt knallhardt på planer og rapportering, sier Tveiten, som på tross av kulturelle ulikheter ikke ville vært erfaringene foruten. Det har vært nyttig å diskutere bruk og utforming av språkpermen. Vi har unngått en rekke feil og fallgruver ved å lære av hverandres erfaringer, sier hun. Lærerne blitt mer bevisste Prosjektet har også ført med seg nye arbeidsmetoder. Elevene er blitt mer bevisste på hvordan de lærer, og lærerne på hvordan de lærer bort, sier Tveiten. Grundvig-samlingene og arbeidet med språkpermen har lært meg mye og motivert meg til å delta i andre utviklingsprosjekt. Jeg føler jeg har fått større forståelse for undervisningen, samtykker lærer Inger Espeland. Har gitt mersmak Espeland og Tveiten mener Norge har vært viktige bidragsytere i prosjektet. Vi har vært nøye på at språkpermen må tilpasses alle nivåer, ikke bare til de flinke. Der tror jeg mange samarbeidsland har lært noe av oss, sier Marie Tveiten og legger til at Arendal Voksenopplæring er så fornøyde med sitt Grundtvig-prosjekt at de nå er i gang med et nytt prosjekt om grunnleggende opplæring for voksne. ITINERA/15

16 Iransk musikk i europeisk prosjekt TEKST: SÆBA BAJOGHLI/INGRID DREYER Med vekt på livslang læring får ildsjelene ved Granskogen skole i Trondheim voksne innvandrere ut i jobb og skoletrøtt ungdom til å oppdage nye sider ved seg selv. Og gjennom et Grundtvig-prosjekt har de fått en iransk musiker til å lære landsmenn og -kvinner å spille tradisjonelle, iranske instrumenter. Granskogen skole i Trondheim er ikke helt som andre skoler. Her er noen elever garantert jobb etter studiene, mens andre får prøve seg som musikklærer eller skuespiller. I tråd med Nikolai Grundtvigs verdier er Granskogen bevisst den viktige rollen skolen har i å utvikle «det hele mennesket». Ildsjelene på Granskogen skole omtaler sin pedagogikk som aggressiv, i den forstand at de ikke gir opp noen elever. Styrke innvandreres egen kultur Skoleledelsen har valgt å se utover både Trondheims og Norges grenser. Det har resultert i deltakelse i Grundtvig-programmet. Norsk Musikkråd i Sør-Trøndelag inviterte Granskogen til å bli med i et europeisk prosjekt om opplæring i ulike kulturuttrykk for innvandrere, i den hensikt å styrke deres kulturelle identitet og bli tryggere på sin egen bakgrunn. Instruktør Ann-Beate Hegle og inspektør Per Erling Tilset Larsen mener samarbeidet med andre europeiske land er svært nyttig med tanke på inspirasjon og erfaringsutveksling. (FOTO: SÆBA BAJOGHLI) Musikkrådet spurte om dette kunne være interessant for våre elever og om vi hadde lokalitetene som trengtes for å gi et slikt tilbud, sier inspektør Per Erling Tilset Larsen ved Granskogen skole. Utbytte for alle parter Den anerkjente, iranske musikeren Soheil Mashayekh, som er svært dyktig på strengeinstrumentet santor og iransk tromme, sa seg villig til å lede et musikk-kurs for iranere i Trondheim. Han underviste cirka 20 deltakere på et kurs som gikk over to kvelder i uken i ett og et halvt år. Erfaringene fra prosjektet ble utvekslet med de europeiske partnerne, som er kulturorganisasjoner i Skottland, Tyskland og Østerrike. Partnerne drev tilsvarende prosjekt med andre kulturuttrykk. Slik gir Grundtvig gode muligheter: Ansatte får nye metoder, ideer og faglig utbytte av å delta på samlinger med faglærere fra andre land. Samarbeid med andre land gir oss et stort nettverk vi kan dra nytte av. Og det kommer elevene til gode i form av konkrete tiltak, sier Tilset Larsen. «Samarbeid med andre land kommer elevene til gode i form av konkrete tiltak.» Elever får praksis For tiden er Granskogen skole inne i sitt andre Grundtvig-prosjekt. Denne gangen har skolen inngått avtaler med lokale renholdsbedrifter. Dette sikrer deltakerne en god praksisperiode samtidig som det øker sjansene for fast jobb etter at kurset er fullført. Nye Granskogen skole ble innflyttet 1. februar Bygg-elevene var underentrepenører for Veidekke, som hadde ansvar for byggearbeidene. Her setter bygg-eleven Abdullah opp en vegg. (FOTO: GRANSKOGEN SKOLE) Vi har presentert erfaringene våre for andre europeiske land gjennom Grundtvig-samarbeidet, og de er positive til å prøve seg på noe lignende. Samarbeid er nyttig for alle parter, sier Per Erling Tilset Larsen. 16/ITINERA

17 De tre siste årene har det vært holdt yrkesrettet byggkurs på Granskogen, og mye av praksisen har vært restaureringsarbeid på skolen. Her er gruppen som bygget øvingscelle for band i kjelleren. (FOTO: GRANSKOGEN SKOLE) Eventyret om Granskogen For så mye som ti år siden ble Granskogen født. Det var ingen vakker unge å se til, han var lav, grå og stygg. DE STORE, som ikke visste bedre, mente at man hadde gitt ham feil navn. Men foreldrene og slekta var sikker i sin sak: Granskogen skulle han hete. For i ham bodde alle drømmer om vakre landskap, skyggefulle hager og ville, vakre stormer. Barnet hadde et så godt og vakkert indre. Det var varmt, åpent og gjorde ikke forskjell på liten og stor. Hit kom så mange for å leve og lære. Mennesker i alle aldre, noen med triste og redde øyne, noen i dobbel fart og med kjempekrefter. Ja, alle typer folk søkte hit. I mange år hjalp Granskogen menneskene til å finne ut av livene sine. Å åpne seg, sprenge seg vei, rette ryggen og så ta skrittet bort og ut. Ildsjeler fikk skolen på beina Vi fikk aldri noe investeringsbudsjett til møbler, inventar, utstyr og læremidler. Det skaffet vi på bruktmarkedet; i bedrifter, offentlige kontorer og hos kjente på skoler i byen. Vegger, dører, bord, stoler og undervisningsrom er satt i stand etter vår egen pedagogiske nytteideologi en skal være til nytte for samfunnet mens en lærer. Vi laget verkstedslokaler og teatersal, og etter hvert også studio. Våre elever skulle hele tiden se seg selv som produktiv nytte- eller kunstperson. Det er utallige maskiner, sykler, radioer og elektrisk utstyr som er reparert eller laget på Granskogen. Hvert år er mange forestillinger og konserter blitt fremført for et fulltallig publikum. ITINERA/17

18 Brobygging i praksis: Deltakerne fikk testet sine samarbeidsevner da de skulle bygge bro av avispapir. Bill. mrk. Partner søkes TEKST OG FOTO: INGRID DREYER Er du på utkikk etter partner? Kanskje kan du finne den rette ved hjelp av kontaktfora på internett. Men det kan være lettere å sjekke om kjemien stemmer hvis du får møte likesinnede ansikt til ansikt. Det finnes en egnet møteplass. Vi dro for å undersøke. Det hadde regnet hundrevis av nedbørsmillimetre og vært unntakstilstand i den ellers så hardføre byen. Men flomvannet sank i tide til at 41 forventningsfulle mennesker fra 17 land kunne sette sine føtter tørrskodd på bergensk jord. De neste fire dagene skinte solen mens gjestene snakket, lyttet og lo og fant tonen med hverandre. Innen besøket i Bergen var over, hadde alle funnet seg partnere og begynt å planlegge fremtiden sammen. Skal fungere sammen i årevis Nei, det er ikke livsledsagere det jaktes på når europeere møtes på Grundtvig kontaktseminar. Men oppgaven er viktig nok: Å finne prosjektpartnere man skal fungere sammen med i flere år. Digital kompetanse var tema for seminaret i Bergen, der representanter for bibliotek, voksenopplæringsorganisasjoner og læringssentre skulle finne både hverandre og gode prosjektideer å søke støtte til. Bygget bro av avispapir En avslappet atmosfære er viktig for å bli kjent. Til velkomstbuffeten hadde alle med seg smaksprøver på mat og drikke fra sine hjemland, og det ble pratet og smakt rundt bordene. Etterpå fikk deltakerne testet sine brobyggende evner. Med aviser og limbånd skulle seks lag bygge hver sin bro mellom to bord. Latteren satt løst, og fantasifulle byggverk så dagens lys. Jakten på den perfekte gruppen På programmet sto båttur, bytur, fjelltur og middager, og det var foredrag blant annet om søknadsprosessen i Grundtvig. Men det meste av arbeidet foregikk i arbeidsgrupper. Alle deltakerne ble fordelt i gruppene etter tema. Gruppene virvlet opp og drøftet ideer, og det var fritt fram for å bytte gruppe underveis. Det ble mye vandring mellom grupperommene de første to dagene, men etter hvert fant alle seg til rette. Innen besøket var over, hadde alle funnet seg partnere og begynt å planlegge framtiden sammen. Resultatet ble seks prosjektgrupper med hver sin skisse til prosjektsøknad. Da deltakerne tok avskjed, var det med vissheten om at de vil holde kontakten med sine nye partnere og med håpet om at de vil få prosjektet godkjent i søknadsrunden til våren. 18/ITINERA

19 Relevant for bibliotekene Seminaret var svært nyttig. Det er ikke mulig å oppnå tilsvarende kontakt uten å møtes personlig, sier Tone Nyseter ved Oppland fylkesbibliotek. Hun fant partnere på kontaktseminaret og er i full gang med prosjektplanlegging. Det var lett å merke at seminardeltakerne hadde felles referanseramme. Alle var veldig engasjerte, og vi kom lett i dialog, sier Nyseter. Kan det ikke bli litt kaotisk når alle skal finne hverandre? Jo, det kan det, men en sånn prosess må nok være litt kaotisk. Jeg var heldig og havnet tidlig i en gruppe, der vi raskt fant et felles grunnlag og et tema, sier hun. I gruppen var det representanter for bibliotek og utdanningsinstitusjoner fra sju land. Alle arbeider med voksnes læring, og tema for prosjektet er digital kompetanse. Fra opplysning til opplæring Den digitale kløften er større enn vi tror, selv i Norge. I Oppland har vi som mål å få bibliotekene mer involvert i å utvikle folks digitale kompetanse, sier hun. Hvor relevant er Grundtvig for bibliotekene? Veldig relevant. Bibliotekene har jo røtter i folkeopplysningen og sorterer tradisjonelt under kultur, men i dag satser vi mer og mer Gruppemøte: Hvem er vi, og har vi en felles plattform? på læring. Men de nye tilbudene våre er fortsatt for lite synlige. Så det er bra å være med i slike nettverk, vi kommer ut og får kontakt med partnere i andre sektorer, sier Nyseter. Grundtvig til nytte i det daglige I retningslinjene heter det at et Grundtvig-prosjekt skal integreres i det daglige arbeidet. Nyseter poengterer at det planlagte prosjektet passer som hånd i hanske med et pilotprosjekt som bibliotekene i Oppland driver. Prosjektet er kalt «Det sømløse bibliotek» og innebærer blant annet en samordning av bibliotektjenestene i fylket. Det å utvikle biblioteket som læringsarena for digital kompetanse er en bit av dette prosjektet. Det er flott at Grundtvig kan øke vår kunnskap på et felt vi allerede arbeider med, sier Tone Nyseter. «Bibliotekene har røtter i folkeopplysningen, men i dag satser vi mer og mer på læring.» Grundtvig kontaktseminar Møteplass for institusjoner innen livslang læring som ønsker prosjektsamarbeid Hvert år blir det arrangert en rekke kontaktseminar rundt i Europa. Kontaktseminar er et møtested for institusjoner som ønsker å søke prosjektstøtte. Målet er at det i løpet av seminaret blir etablert grupper som lager skisser til senere søknader. Over halvparten av partnerskapene som til nå har søkt om prosjektstøtte, har bakgrunn fra slike seminar. Kontaktseminarene arrangeres av nasjonalkontorene i deltakerlandene og går normalt over tre-fire dager. Vanligvis er de fleste deltakerlandene representert. Oversikt over kommende kontaktseminar finner du på siu.no/grundtvig. Ta kontakt med SIU snarest dersom du vil reise. SIU kan gi støtte til reise og opphold for én person per institusjon. Finn partner på Internett Her kan du finne databaser over institusjoner som søker partnere til Sokrates-prosjekt: partbase.programkontoret.se siu.no/socpart ITINERA/19

20 Ei historisk oppleving TEKST OG FOTO: INGRID DREYER Å få møte og snakke med så mange historikarar frå så mange land... Det var nesten som å knipe Gud i foten, smiler Signe Gangsøy ved Bergen tekniske fagskole. Ho fekk Grundtvigstipend til å dra på seminar i Riga i Latvia og kom heim med eit fornya blikk på historiefaget. Eg møtte historikarar frå heile verda som eg aldri elles ville ha kome i kontakt med. Tenk å få diskutere med ein historikar frå Ukraina like etter Oransjerevolusjonen, seier Signe Gangsøy. Fann seminaret i Grundtvig-katalogen På Teknisk fagskole underviser ho mellom anna i historie og fekk høyre om den europeiske historielærar-organisasjonen EUROCLIO. Deira årlege, europeiske seminar sto på lista over godkjende kurs i Grundtvig kurskatalogen. Dermed låg vegen open for å søkje om Grundtvig 3-stipend. Sidan det sto i katalogen slapp eg å argumentere for det faglege innhaldet, seier Gangsøy, som er begeistra over alt ho lærte i Riga. I ei historiebok skal alt forteljast mellom to permar. Det er noko heilt anna å møte folk personleg og høyre deira framstilling av ting som har skjedd, seier Gangsøy. Ho vart overvelda av tanken på at det alltid finst nye versjonar av historia. Den uendelege historia Eg følte at her er så mykje å ta fatt i! Seminaret endra forståinga mi av historiske hendingar. Eg fekk lyst til å setje meg inn i kva som ligg bak, og eg har byrja å fortelje studentane mine at historia ikkje er slik det står i bøkene, det er så mykje meir, seier Gangsøy. Aller mest lærte ho om dei baltiske landa. Eg kjende historia til Baltikum berre gjennom kort framstelling i historiebøkene. No fekk vi satt oss inn i deira versjon av korleis det var å vere okkupert i 45 år, seier Gangsøy, som òg fekk sjå kor viktig historikaren si rolle kan vere. Eg fekk ei fabelaktig kontaktflate og informasjon om mykje eg elles ikkje ville hatt sjansen til, seier Signe Gangsøy, som var på historieseminar med 166 deltakarar frå 44 land. Eg hadde aldri trudd at historia kunne vere eit så viktig maktmiddel. Sovjetarane la mykje krefter i å styre historieformidlinga. Historia styrer oppfatningane til komande generasjonar, seier ho og peiker på at også Latvia nyttar historia aktivt. «Eg har byrja å fortelje elevane mine at historia ikkje er slik det står i bøkene.» Historia kan misbrukast Latviarane har fått høyre den latviske historia etter frigjeringa, og den er motsett av den russiske versjonen. I dag kan den russiske minoriteten i Latvia få statsborgarskap berre om dei består ei språktest og ei historieprøve, og då er det den latviske versjonen som gjeld. Slik vert historia brukt som ei brekkstang. Det var ein vekkar for meg korleis historia kan brukast og misbrukast, seier Gangsøy. Ho vil på det varmaste tilrå andre å søkje Grundtvig-stipend. Ikkje la deg skremme av ei tjukk lefse av eit søknadsskjema. SIU gjev deg rettleiing om du står fast. Eit slikt kurs er en fantastisk måte å skape eit internasjonalt nettverk på, både fagleg og sosialt, seier Signe Gangsøy. Grundtvig 3 Kurs- og hospiteringsstipend Alle som arbeider med læring for vaksne, kan søkje om støtte til kurs, konferansar, seminar eller hospitering i utlandet. På nettstedet comcdb.programkontoret.se finn du Grundtvig/Comenius kurskatalogen. Du må søkje spesielt på «adult» får å få fram kurs som er støtteberettiga innanfor Grundtvig. Du kan òg søkje støtte til andre kurs. Kontakt SIU for meir informasjon. Det vert gitt støtte til kurs på inntil fire veker. Søknader blir vurderte av SIU etter kvart som dei kjem inn. 20/ITINERA