Aldring og helse. Statlig, nasjonal kompetansetjeneste. Ca 100 ansatte, svært tverrfaglig

Transkript

1 Allan Øvereng

2 Aldring og helse Statlig, nasjonal kompetansetjeneste Ca 100 ansatte, svært tverrfaglig Eid av Sykehuset i Vestfold og OUS, organisatorisk underlagt Sykehuset i Vestfold Ansatte på Granli, OUS, Lillehammer, Hamar, Kristiansand, Molde, Stjørdal, Trondheim, Stavanger Statlig grunnfinansiering Forsknings- og utviklingsoppdrag Salg av tjenester - undervisning - forlag

3 Demens (1997) Funksjonshemning og aldring (1999) Utviklingshemning og aldring (2004) Alderspsykiatri (2012)

4 Oppgaver 1) Forskning og utviklingsarbeid 2) Rådgivning og veiledning 3) Undervisning 4) Utvikling av læremateriale

5 Hva mer? Fagbibliotek for alle Forlag Kurs og konferanser Utdanning Demens & Alderspsykiatri

6 1. Psykiske Angst, depresjon, hallusinasjoner, misidentifikasjoner, vrangforestillinger, søvnforstyrrelser 2. Atferdsforstyrrelser Aggresjon, roping, rastløshet, uro, vandring, kulturelt upassende oppførsel, manglende seksuell hemning, hamstring, banning fotfølging.

7 Agitasjon/uro 75% Vandring 60% Depresjon 50% Psykose 30% Rope-/skrikeatferd 25% Voldelig atferd 20% Seksuelt avvikende atferd 10%

8 Frekvens (% av pasienter) Depresjon Sosial tilbaketrekking Suicidale ideer Paranoia Døgn rytme Angst Anklagende atferd Irritabilitet Vandring Humørsvingninger Agitasjon Aggresjon Hallusinasjoner Socialt uakseptabel atferd Vrangforestillinger Upassendeseksuell atferd Jost & Grossberg J Am Ger Sociaty 1996;44:

9 81% demens 72% klinisk relevant NPS Psykotrop medisin til 75% av personene med demens Sammenheng mellom type medisin og symptom Systematiske programmer for å øke kunnskap i evaluering og behandling av disse symptomene er nødvendig

10 Dement atferd uten mening Normale reaksjoner Utilfredsstilte behov Atferd/læring Miljø sårbarhet/senket stress-terskel

11 Humor Lavendelolje Lavendelspray Analgetika Antipsykotika Bevisstgjøring av personalet Personalundervisning Veiledning Massasje Fotbad Gå tur En-til-en kontakt Skjerming Aktivisering Avledning Validering Kuledyne Delirbehandling Psykiatrisk behandling Anxiolytika Antiepileptika Antidepressiva Hasj Kosedyr Kjæledyr Musikk Individualisert musikk Lysbehandling Spesielt tilrettelagte boenheter Melatonin Varm melk med honning Antidemensmedisiner Saccosekk Lydtett rom Forsterket skjermet enhet ECT Hyppige måltider Sosial korsettering Trim Simulert tilstedeværelse Atferdsterapi Sansestimulering Vandrearealer Redusere tvangsmidler Grensesetting Realitetsorientering

12 Antall hendelser Uker Totalt antall rapporterte hendelser for hver av de seks ukene i studien

13 1960: Demens = organisk psykose; ergo antipsykotisk medisin Miljøbehandling først - enkle tiltak virker Medisiner kun i enkelttilfeller og over kort tid Undersøke og behandle fysisk og psykisk sykdom Lindre, trøste Ikke skade; ved negative holdninger og miljø for mistrivsel Vanskelige situasjoner finnes, knyttet til personlighet, demenstype/skade, psykiatri

14 Beskrivelse Kontekst, hvem, hva, når, hvor Sosialt og fysisk miljø Pasientperspektiv Grad av plage for pasient og omsorgsgiver Mulige årsaker Pasient Bivirkninger Smerte Funksjonsbegrensninger Medisinske tilstander Psykiatrisk sykdom Grad av kognitiv og eksekutiv svikt Søvn Sansevikt Angst, opplevelse av kontrolltap, kjedsomhet Omsorgsgiver, effekter, forventninger Sosialt og fysisk miljø Kulturelle faktorer

15 Samarbeid om plan Fysiske problemer Atferdstiltak Opplæring og støtte for omsorgsgivere Styrke kommunikasjon med pasienten Skape meningsfylte aktiviteter Forenkle oppgaver Sikre trygt miljø Øke eller minske stimulering i miljøet Evaluering Hvilke tiltak er prøvd? Er de trygge? Effekt?

16

17 Smerte, ubehag, feilernæring, dehydrering, kjedsomhet og fysisk sykdom Stress, irritabilitet, forstyrrelser i humør og mistenksomhet Økt nivå av sorg og fortvilelse Tidlige tegn kan bli observert på bestemte tidspunkter på dagen og indikere en spesifikk utløsende sammenheng Sjeldent; men vær oppmerksom på overgrep eller neglisjering

18 Medisinsk undersøkelse Forståelse av demens Triggere og tidlige tegn Farmakologisk behandling Personsentrert omsorg Fysisk miljø

19 Du spør Ynk og stønn Ansiktsuttrykk Kroppsholdning Bevegelsesmønstre Diagnoser Sykehistorie Livshistorie Fysisk topp-til-tå-us Prøving og feiling

20 Enke, tidl. cancer, kronisk angst og depresjon Klagende, klamrende, hjelpeløs Sarotex, Cipramil, Tolvon, Sobril, Zyprexa, Flunipam NPI; aggresjon, nedsatt hemning, depresjon, roper, svelgproblem, angst, MMS 14, dårlig motivasjon og konsentrasjon 2 dager etter us; hematemese, SUS, død.

21 erdigrunnlag for omsorgen ndividuell omsorg erspektivet til personen P ykososialt miljø for velvære

22 Rullestol eller seng; har personen det komfortabelt og unngår trykksår? Kan personen relatere seg til og ha glede av det som spilles på TV og radio? Kan personen bevege seg fritt omkring og ha adgang til uteområder? Anerkjenner personen miljøet som hjemme? Inneholder miljøet ting som hjelper personen med å føle seg hjemme? Kan teknologi brukes for å bedre frihet og trygghet? Har personen riktige og rene briller og hørehjelpemidler som fungerer? Er det for varmt eller kaldt?

23 Enkel utforming fremmer rom og stedsans Lite effekt av skilting og fargekoder Nøytral design og farger; færre kastastrofereaksjoner og lavere medisinbruk Særpregede rom, korte korridorer, få beslutningspunkter bedrer orienteringsevne Vandring; trygg vandring

24 mye lys; noe lenger søvn, mindre atferdsavvik, bedret orientering hjemlig preg; mindre psykiske plager toalett; god tilgang gir økt bruk

25 Blir personen behandlet med verdighet og respekt? Kjenner du deres livshistorie, livsstil, kultur og preferanser? Forsøker omsorgsgiverne å se situasjonen fra perspektivet til personen med demens? Har personen mulighet til å inngå i relasjoner med andre? Har personen tilgang til stimulering og gledesfylte aktiviteter? Har personens familie og tidligere omsorgsytere blitt konsultert? Gjenspeiles personens kommunikasjonsbehov og ferdigheter i pleieplanen?

26 Frkvens av agitasjon Gerdner; frekvens av agitasjon Baseline Klassisk Individuell Tid (minutter) Least square means of frequency of agitation for subjects in Group A and Group B (N = 39) during baseline, classical music, and individualized music.

27 Kunst og håndarbeid Tegning, maling, vannfarger, se på kunst Brodering, strikking, sying, hekling Fotografering, album, Keramikk, maling Snekring, spikking, treskjæring Skriving, brev, dikt, prosa Språk Mat og drikke Favorittsnack Lage mat Spise med venner Spill Kryssord, sudoku Quiz, bingo Brettspill, Ludo, Monopol, Kinasjakk Dataspill, Kortspill, Amerikaner, Bridge, Kabal, Uno Domino, krokket, biljard Puslespill Sosialt Samvær og aktiviteter med familie venner Kjæledyr Samtaler, diskusjoner Snakke i telefon, Skype Synge, kor Danse

28 Media Film, krim, romantikk, dokumentar, skrekk, sci-fi Aviser Ukeblader Reisebrosjyrer Bøker, lesning, lydbok Musikk, genre, artist, instrument, sang TV sport, nyheter, film, show Radioprogrammer Egenpleie Bad, dusj, badstu, massasje Hår og skjegg Fot og håndpleie Make-up Høneblund Klær til fest, fritid, kos, søvn Husarbeid Vaske, støvsuge, tørke støv Vaske, stryke, sortere klær Re senger Matlaging, middag, kaker, dessert Planter og blomster

29 Sportsinteresse Turn Fotball Hestesport Golf Tennis Bordtennis Dart Bowling Gymnastikk trening Uteaktiviteter Fugler, dyr Hagearbeid Turi park, torg, natur Museum, kunstutstilling Kafe, pub, restaurant, gatekjøkken Kino, teater, konserthus Gårdsbruk Shopping Spasere, jogge, svømme, sykle, ro Båt, kano, kajakk Kirke Biltur

30 Psykologiske forsvarsreaksjoner For store utfordringer Behov for kontroll autonomi Mistrivsel og kjedsomhet Sinne og angst Reaksjonsmønstre Livshistorie og miljø Senket stressterskel Vanskelig livssituasjon Identitetstap Behov for trøst og støtte

31 Fortrengning - holde ubevisst Benekting - verbalisert avstand Rasjonalisering - gode grunner Projisering - det gjelder andre Forflytting - en annen får reaksjonen Identifisering - med noe bedre

32

33 Forstoppelse Urinveisinfeksjon Medisiner Stress Og mye annet

34 God belysning og skilting Klokke og kalender i synsfeltet Reorientering; tid, sted, roller Kognitivt stimulerende aktiviteter Legg til rette for regelmessige besøk fra pårørende Sørg for velfungerende briller og hørehjelpemidler Sørg for god døgnrytme og søvnhygiene

35 Verbalt; kort, sakte, minimalt Unngå; adjektiv, abstraksjoner, unødvendigheter, valg/alternativer, spørsmål, underholdning Non-verbalt; tydelig - sakte, prompt funksjon Handling; struktur, planlegging, korte sekvenser, igangsetting/styring/kontroll, grensesetting, unngå valgsituasjoner, individuell aktivisering, skjerming fra stimuli og sosiale omgivelser

36 Medikalisering av personlig stil Frontal svikt eller personlighet? Kombinasjon med demens? Manipulasjon, trusler, vold, selvskade, mobbing, imperialisme Omgivelsenes følelser og handlinger Svarte og hvite Grenser, etisk holdbar grensesetting, konsekvenser av normbrudd, å tåle grensetvister, ansvar, klagerett, ledelse, kommunikasjon, veiledning, psykodynamikk

37 Døgnobservasjonsskjema NPI - Nevropsykiatrisk intervju Cornell Mobid 2 CAM

38 TID Utviklingsevaluering (DCM) Marte Meo videoveiledning Deltagende observasjon VIPS Strukturert miljøbehandling Eden alternative

39 kartlegging (atferd, person- og sykehistorie) veiledning (fakta, tolkninger, følelser) evaluering Våre erfaringer er at systematisk og jevnlig bruk av modellen påvirker hverdagen i avdelingen. Forståelsen for atferd generelt endres hos personalet, og dette påvirker både personalets og beboernes trivsel og atferd Bjørn Lichtwarck, sykehjemslege

40 aldringoghelse.no Oppfølging Pasienten bør følges opp med ny vurdering hver 12. måned og ved endringer i atferd, psykiatriske symptomer eller ved tegn til delirium. Sykehjemslegen bør følge opp legemiddelbehandling og samarbeide med helse- og omsorgspersonale om miljøbehandling. Pårørende skal trekkes aktivt inn som samarbeidspartnere i forhold til pasientens behandling.

41 Vi har ikke tid Sånn gjør vi det her - og sånn har vi alltid gjort det. Dessuten har vi ikke demente hos oss. Legen har ikke tid, aktivitørstillingen er inndratt, vi må vaske gulv Administrasjonen prioriterer annerledes systemet er i mot oss for eksempel: Måltidsaktiviteter er sikkert fint, men det er billigere med storkjøkken Vi synes de klare må prioriteres. Jeg hører det du sier, men det virker ikke i praksis medisin er det eneste som virker Det er jo psykriatri hører ikke til her Er det noen vits, de glemmer det jo med en gang,

42 Takk for oppmerksomheten!