Demens er et komplisert samspill mellom:
|
|
- Andrea Hanssen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2 Demens er et komplisert samspill mellom: Nevrologisk svekkelse Personlighet Livshistorie Fysisk helse Sosialpsykologiske betingelser (Tom Kitwood)
3 Personsentrert omsorg =VIPS Verdigrunnlag for omsorgen Individuell omsorg Perspektivet til personen med demens psykososialt miljø for velvære
4 Trøst Identitet Kjærlighet Inklusjon Tilknytning Beskjeftigelse
5 Personsentrert syn på omsorg Omsorgsoppgaven er noe mer enn å oppfylle basale fysiske behov; det dreier seg om å ha oppmerksomheten rettet mot hele personen, om å sette den enkelte i stand til å få størst mulig utbytte av sine ressurser og forbli et sosialt vesen (DCMmanual, 7. utg)
6 Trøst Trøst handler om å gi ømhet, nærhet og lindring. Det fremmer trygghet og minsker angst. Det hjelper mennesker til å slappe av. Trøst kan gis gjennom fysisk berøring eller gjennom trøstende ord eller gester. Trøst Trøst inkluderer også fysisk kroppslig trøst
7 Trøst Varme Omsorgsgiveren viser ekte ømhet, omsorg og interesse for personen Skremme Å gjøre en person forskrekket eller redd ved å bruke uttalte trusler eller fysisk makt
8 Trøst Omfavnelse Neglisjering Å sørge for trygghet,sikkerhet og trøst for personen Å nekte å yte ønsket oppmerksomhet eller å oppfylle et tydelig behov for kontakt
9 Trøst Avslappet tempo Å erkjenne viktigheten av å hjelpe ved å skape en avslappet atmosfære Forsering av tempo Å gi informasjoner og presentere valgmuligheter i et alt for høyt tempo til at personen kan forstå det
10 Identitet Identitet er å vite, hvem man er og å ha en følelse av kontinuitet med fortiden. Det dreier seg om å ha en livshistorie som bevares og opprettholdes enten av personen med demens eller av andre. Andre kjenner en, de vet hvem man er, og man blir verdsatt
11 Identitet Respekt Å behandle en person som et verdsatt medlem av samfunnet og anerkjenne hans eller hennes erfaring og alder Barnliggøring Å behandle en person på en nedlatende måte som om han eller hun var et barn
12 Identitet Aksept Å inngå i en relasjon, som er basert på en aksepterende holdning eller et positivt syn på personen Stempling Å bruke en merkelapp som hovedgrunnlag for å beskrive eller forholde sig til en person
13 Identitet Fest Å anerkjenne, støtte og glede seg over personens ferdigheter og resultater Nedvurdering Å fortelle en person, at han eller hun er inkompetent, ubrukelig, verdiløs, udugelig
14 Tilknytning Tilknytning relaterer seg til fellesskapsfølelse, samhørighet, omsorg, tillit og relasjoner. Det relaterer seg også til trygghet i relationer; å føle at man har tillit til andre som man kan komme til når man har bruk for det Når mennesker er engstelige, stiger behovet for å føle seg knyttet til noen eller til noe velkjent
15 Tilknytning Anerkjennelse Å anerkjenne, akseptere og støtte personen som unik og verdsette ham eller henne som enestående Anklage Å bebreide en person for handlinger, han eller hun har gjort eller ikke har vært i stand til å gjøre
16 Tilknytning Ekthet Å være ærlig og åpen overfor personen på en måte, som er sensitiv overfor personens behov og følelser Forræderi Å bruge svindel og bedrag for å distrahere eller manipulere en person til å gjøre eller ikke gjøre noe
17 Tilknytning Validering Å anerkjenne og støtte den virkelighet, som personen befinner seg i Invalidering Å ikke anerkjenne en persons virkelighet
18 Beskjeftigelse Beskjeftigelse relaterer seg til å være involvert i aktivitet på en måte som er personlig meningsfull. Det innebærer også å ha en følelse av innflytelse, som handler om å ha kontroll over verden og få ting til å skje. Det handler om en følelse av at du kan ha medvirkning og innflytelse på hva som gjøres og hvordan
19 Beskjeftigelse Myndiggjøring Å overlate kontrollen og hjelpe personen med å oppdage eller bruke evner og ferdigheter Umyndiggjøring Å ikke tillate en person å bruke de evner som han eller hun har
20 Beskjeftigelse Tilrettelegging Å vurdere graden av støtte, som er nødvendig, og å yte denne Tvang Å tvinge en person til å gjøre noe, å sette til side personens egne lyster og ønsker eller å nekte personen valgmuligheter
21 Beskjeftigelse Engasjement Å anerkjenne og oppmuntre en persons grad av engasjement innenfor personens referanseramme Avbrytelse Å bryte inn i eller blande seg i, hva en person gjør eller brutalt å bryte hans eller hennes referanseramme
22 Beskjeftigelse Samarbeide Objektivisering Å behandle personen som en fullverdig og likeverdig partner i forhold til det som skjer, å rådføre seg og arbeide sammen Å behandle en person som om han eller hun var en klump død materie eller et objekt
23 Inklusjon Inklusjon handler om å være en del av eller å bli brakt inn i den sosiale verden, enten fysisk eller verbalt. Det relaterer seg til fasiliterende engasjement, å få personen til å føle seg som en del av gruppen, å føle seg velkommen og akseptert
24 Inklusjon Verdsettelse Stigmatisering Å møte personens unikhet gjennom en åpen og fordomsfri holdning Å behandle en person, som om han eller hun lider av en smittsom sykdom, er en fullstendig fremmed eller et utskudd
25 Inklusjon Inklusjon Å åpne muligheter for inklusjon og oppmuntre personen til å føle seg inkludert, fysisk og psykisk Ignorering Å føre en samtale eller utføre en handling under tilstedeværelse av personen, som om han eller hun ikke var der
26 Inklusjon Tilhørighet Forvisning Å sørge for en følelse av aksept uavhengig av evner og handikap Å sende en person bort eller utelukke personen fysisk eller psykisk
27 Inklusjon Humor Å bruke spøk og humor på en åpen og kreativ måte Latterliggøring Å gjøre ap med, terge, ydmyke eller gjøre seg morsom på personens bekostning
28 VIPS (Dawn Brooker 2007) Et rammeverk for personsentrert omsorg til personer med demens
29 VIPS s definisjon av personsentrert omsorg består av fire temaer
30 V et verdigrunnlag som stadfester menneskets absolutte verdi uansett alder eller kognitiv evne I - individuell tilnærming som anerkjenner et hvert menneske som unikt P- forstår verden slik personen med demens ser den S- fremmer et positivt psykososialt miljø hvor personen med demens opplever størst mulig grad av velvære
31 VERDSETTING (VALUING) Verdsetter mennesker med kognitiv svikt og det personalet som har omsorgen for dem. Fremmer personens rettigheter og krav uansett alder og kognitiv svekkelse og luker ut diskriminerende praksis.
32 Indikatorer på verdsetting V1 VISJON Har organisasjonen en visjon og klar erklæring om personsentrert omsorg? V2 PERSONALLEDELSE Er det etablert systemer i organisasjonen som sikrer at personalet føler seg verdsatt av arbeidsgiver? V3 LEDELSENS ETOS Bemyndiger ledelsen personalet på en slik måte at de som gir direkte omsorg kan handle til beste for mottageren?
33 V4 UTVIKLING AV PRAKSIS Finnes det programmer som utvikler personalets kyndighet i personsentrert omsorg? V5 MILJØET Hvor godt tilrettelegger organisasjonen et støttende og inkluderende fysisk og sosialt miljø for mennesker med kognitiv svikt? V6 KVALITETSSIKRING Er det rutiner på plass som sikrer kontinuerlig kvalitetsutvikling og ivaretar tjenestemottakernes behov og interesser?
34 INDIVIDUELL OMSORG Individuell tilnærming som anerkjenner at hver person er unik. Alle mennesker har en unik historie og personlighet, fysisk og mental helse, sosiale og økonomiske ressurser og dette vil påvirke deres reaksjoner på kognitiv svikt.
35 Indikatorer på individuell omsorg I 1 BEHANDLINGSPLANER Er personenes styrke og sårbarhetsområder identifisert og finnes det individuelle omsorgsplaner som gjenspeiler personens ressurser og behov for hjelp? I 2 EVALUERING Blir behandlingsplanene vurdert regelmessig? I 3 PERSONLIGE EIENDELER Har omsorgsmottaker egne klær og eiendeler tilgjengelig i hverdagen?
36 I 4 INDIVIDUELLE HENSYN Er en kjent med hva en person liker og misliker og finnes det rutiner som sikrer at dette blir tatt hensyn til? I 5 LIVSHISTORIE Er personalet kjent med hver enkelts livshistorie, samt hendelser som har vært viktige, og brukes denne kunnskapen hverdagen? I 6 AKTIVITETER OG BESKJEFTIGELSER Er det varierte aktiviteter tilgjengelig som imøtekommer omsorgsmottagernes interesser og evner?
37 PERSPEKTIVET TIL PERSONEN MED DEMENSSYKDOM Se verden fra personen med demens sitt perspektiv: Erkjenne at enhver persons opplevelse har psykologisk gyldighet, at personer med kognitiv svikt handler ut fra eget perspektiv, og bruker empati som innfallsvinkel for å hente ut det terapeutiske potensial.
38 P1 Indikatorer for at omsorg gis på grunnlag av mottakerens perspektiv KOMMUNIKASJON Blir omsorgsmottaker daglig spurt om sine preferanser, samtykke og meninger? P2 EMPATI OG AKSEPTABEL RISIKOVURDERING Viser personalet evne til å sette seg inn i omsorgsmottakerens subjektive opplevelse for så å fatte beslutninger som tar hensyn til denne personens ståsted? P3 FYSISKE MILJØ Er de fysiske omgivelsene tilrettelagt slik at personer med kognitiv svikt opplever seg trygge?
39 P4 FYSISK HELSE Får omsorgsmottakernes fysiske helse inkludert smertevurdering, syn- og hørsels problemer, kontinuerlig oppmerksomhet? P5 UTFORDRENDE ATFERD SOM KOMMUNIKASJON Blir utfordrende adferd analysert for å finne de bakenforliggende forklaringene? P6 Å VÆRE TALSMANN Hvordan håndteres situasjoner der atferden til en person med kognitiv svikt utgjør en risiko for andres trygghet og velvære, og hvordan blir vedkommendes rettigheter ivaretatt?
40 ET STØTTENDE PSYKOSOSIALT MILJØ Erkjenne at menneskers liv er basert på sosiale forhold og at personer med kognitiv svikt trenger et rikt sosialt miljø som både kompenserer for deres svekkelse og stimulerer mulighetene for personlig vekst. I den daglige omsorgen er dette relatert til kunnskapen, ferdighetene og kvalitetene til personalet som har direkte omsorg for personer med kognitiv svikt.
41 Indikatorer på støttende psykososialt miljø S1 INKLUDERENDE Bidrar personalet til å inkludere alle personer med kognitiv svikt i samtaler slik at de kan inngå i relasjoner med hverandre? Er det fravær av å snakke over hodet på? S2 RESPEKT Blir alle omsorgsmottakerne behandlet med respekt? Er miljøet innrettet slik at det ikke forekommer situasjoner hvor personalet avfeier eller stempler omsorgsmottagerne på grunnlag av tilkortkommenhet
42 S3 VARME Er det en atmosfære av varme og akseptasjon av omsorgsmottakerne. Ser det ut som om de har det bra eller ser det ut som om de er uttrygge og blir oversett? S4 VALIDERING Blir personers frykt tatt på alvor eller blir personer overlatt til seg selv over lengre tid med tydelig tegn på følelsesmessig ubehag?
43 S5 TILRETTELEGGING (ENABELING) Hjelper personalet personer med kognitiv svikt til deltagelse i egenomsorg og aktiviteter? Er det fravær av situasjoner hvor personer blir behandlet følelsesløst som en ting? S6 INKLUDERING I SAMFUNNET Finnes det bevis for at omsorgsmottaker bruker de lokale aktivitetstilbudene? Er representanter fra det lokale miljøet på regelmessig besøk?
44 Nevropsykiatriske symptomer Miljøbehandling
45 Funksjon Bedre forløp Ønsket forløp Dårlig forløp Institusjon Tid
46 aldringoghelse.no Oppfølging Pasienten bør følges opp med ny vurdering hver 12. måned og ved endringer i atferd, psykiatriske symptomer eller ved tegn til delirium. Sykehjemslegen bør følge opp legemiddelbehandling og samarbeide med helse- og omsorgspersonale om miljøbehandling. Pårørende skal trekkes aktivt inn som samarbeidspartnere i forhold til pasientens behandling.
47 Underliggende antagelser; Dement atferd uten mening Normale reaksjoner Utilfredsstilte behov Atferd/læring Miljø sårbarhet/senket stress-terskel
48 Nevropsykiatriske symptomer (NPS) 1. Psykiske Angst, depresjon, hallusinasjoner, misidentifikasjoner, vrangforestillinger, søvnforstyrrelser 2. Atferdsforstyrrelser Aggresjon, roping, rastløshet, uro, vandring, kulturelt upassende oppførsel, manglende seksuell hemning, hamstring, banning fotfølging.
49 Forekomst av NPS(Eastwood & Reisberg 1996) Agitasjon/uro 75% Vandring 60% Depresjon 50% Psykose 30% Rope-/skrikeatferd 25% Voldelig atferd 20% Seksuelt avvikende atferd 10%
50 Frekvens av atferdsforstyrrelser før og etter Alzheimerdiagnose Frekvens (% av pasienter) Depresjon Sosial tilbaketrekking Paranoia Suicidale ideer Døgn rytme Irritabilitet Vandring Angst Humør- svingninger Anklagende atferd Agitasjon Aggresjon Hallusinasjoner Socialt uakseptabel atferd Vrangforestillinger Upassendeseksuell atferd Jost & Grossberg J Am Ger Sociaty 1996;44:
51 NPS og psykofarmaka i Norge (Selbæk, Kirkevold, Engedal. IJoGer Psych, ) 81% demens 72% klinisk relevant NPS Psykotrop med. til 75% av pmd Sammenheng mellom type med og symptom Systematiske programmer for å øke kunnskap i evaluering og behandling av disse symptomene er nødvendig
52 Kort sagt: Miljøbehandling først - enkle tiltak virker Medisiner kun i enkelttilfeller og over kort tid
53 Forebygg! Medisinsk undersøkelse Forståelse av demens Triggere og tidlige tegn Farmakologisk behandling Personsentrert omsorg Fysisk miljø
54 Utløsende årsaker tidlige tegn smerte, ubehag, feilernæring, dehydrering, kjedsomhet og fysisk sykdom stress, irritabilitet, forstyrrelser i humør og mistenksomhet økt nivå av sorg og fortvilelse tidlige tegn kan bli observert på bestemte tidspunkter på dagen og indikere en spesifikk utløsende sammenheng sjeldent; men vær oppmerksom på overgrep eller neglisjering
55 Personsentrering - nøkkelspørsmål Blir personen behandlet med verdighet og respekt? Kjenner du deres livshistorie, livsstil, kultur og preferanser? Forsøker omsorgsgiverne å se situasjonen fra perspektivet til personen med demens? Har personen mulighet til å inngå i relasjoner med andre? Har personen tilgang til stimulering og gledesfylte aktiviteter? Har personens familie og tidligere omsorgsytere blitt konsultert? Gjenspeiles personens kommunikasjonsbehov og ferdigheter i pleieplanen?
56 Fysisk miljø Rullestol eller seng; har personen det komfortabelt og unngår trykksår? Kan personen relatere seg til og ha glede av det som spilles på TV og radio? Kan personen bevege seg fritt omkring og ha adgang til uteområder Anerkjenner personen miljøet som hjemme? Inneholder miljøet ting som hjelper personen med å føle seg hjemme? Kan teknologi brukes for å bedre frihet og trygghet? Har personen riktige og rene briller og hørehjelpemidler som fungerer? Er det for varmt eller kaldt? Er personen sulten?
57 Antall hendelser Aggressiv atferd hos sykehusinnlagte psykogeriatriske pasienter (Nilsson et al 1988) Uker Totalt antall rapporterte hendelser for hver av de seks ukene i studien
58 Fysiske omgivelser enkel utforming fremmer rom og stedssans ikke effekt av skilting og fargekoder nøytral design og farger - færre kastastrofereaksjoner og lavere med. bruk særpregede rom, korte korridorer, få beslutningspunkter bedrer orienteringsevne vandring; trygg vandring
59 Fysiske omgivelser mye lys; noe lenger søvn, mindre atferdsavvik, bedret orientering hjemlig preg; mindre psykiske plager toalett; god tilgang gir økt bruk
60 Normale reaksjoner Psykologiske reaksjoner For store utfordringer Behov for kontroll autonomi Mistrivsel og kjedsomhet Sinne og angst Reaksjonsmønstre Livshistorie og miljø Senket stressterskel Vanskelig livssituasjon Identitetstap Behov for trøst og støtte
61 Akutt forvirring (delir) hos personer med demens Forstoppelse Urinveisinfeksjon Medisiner Stress Og mye annet
62 Medikamentell behandling Medikamentell behandling er ikke spesielt effektivt mot nevropsykiatriske symptomer Zyprexa og Risperdal har best dokumentert effekt - men beskjeden - og med fare for slag Demensmedisin bør prøves ut Benzo kun kort eller som evnt ved angst All psykoaktiv medisinering mot nevropsyk sympt bør prøveseponeres hver 3 mnd
63 Basal nevropsykologi 4 (Wetterberg) Frontallappene Motorikk og motorikkstyring Eksekutive funksjoner Sosiale hemninger og dømmekraft Arbeidsminne
64 Kommunikasjon ved frontal skade (Kraus) Verbalt; kort, sakte, minimalt Unngå; adjektiv, abstraksjoner, unødvendigheter, valg/alternativer, spørsmål, underholdning Non-verbalt; tydelig - sakte, prompt funksjon Handling; struktur, planlegging, korte sekvenser, igangsetting/styring/kontroll, grensesetting, unngå valgsituasjoner, individuell aktivisering, skjerming fra stimuli og sosiale omgivelser
65 Delir hos personer med demens De vanligaste somatiska orsakerna till delirium hos patienter med demens är t.ex. förstoppning, urinvägsinfektioner och olämplig medisinering. Hos dementa ä det också uppenbart att olika psykiska påfrestningar kan utlösa ett delirium. (Yngve Gustafson, i Demens )
66 Stressterskel
67 Tiltak mot uro og aggresjon Humor Lavendelolje Lavendelspray Analgetika Antipsykotika Bevisstgjøring av personalet Personalundervisning Veiledning Massasje FotbadGå tur En-til-en kontakt Skjerming Aktivisering Validering Kuledyne Delirbehandling Psykiatrisk behandling Anxiolytika Antiepileptika Antidepressiva Hasj Kosedyr Kjæledyr Musikk Individualisert musikk Lysbehandling Melatonin Varm melk med honning Antidemensmedisiner Saccosekk Lydtett rom Forsterket skjermet enhet ECT Hyppige måltider Sosial korsettering Trim Simulert tilstedeværelse Atferdsterapi Sansestimulering Vandrearealer Redusere tvangsmidler Grensesetting Realitetsorientering Avledning Spesielt tilrettelagte boenheter
68 Instrumenter Døgnobservasjonsskjema NPI - Nevropsykiatrisk intervju Cornell Mobid 2 CAM
69 Metoder Daglig problemløsning (sykepleieprosessen) Føringer og retningslinjer TID Utviklingsevaluering (DCM) Marte Meo videoveiledning VIPS
70 strukturer Ledelse Møter
71
72
73
74
75
76
77
78 psychosi s aggression Three exceptions major depression
79 DICE-tilnærmingen (Describe, Investigate, Create, Evaluate) (JAGS 2014) Beskrivelse - Kontekst (hvem, hva, når og hvor) - Sosialt og fysisk miljø - Pasientperspektiv - Grad av plage for pasient og omsorgsgiver Mulige årsaker - Pasient - Bivirkninger - Smerte - Funksjonsbegrensninger - Medisinske tilstander - Psykiatrisk sykdom - Alvorlighet av kognitiv svikt, eksekutiv svikt - Dårlig søvnhygiene - Sansesvikt - Angst, opplevelse av tap av kontroll, kjedsomhet - Omsorgsgiver effekter/forventninger - Sosialt og fysisk miljø - Kulturelle faktorer Samarbeid om behandlingsplan - Fysiske problemer - Atferdstiltak - Opplæring og støtte for omsorgsgivere - Styrke kommunikasjon med pasienten - Skape meningsfulle aktiviteter for pasienten - Forenkle oppgaver - Sikre trygt miljø - Øke eller minske stimulering i miljøet Evaluering - Hvilke tiltak er prøvd? - Er de trygge? - Effekt?
80 Kultur gjør at vi gjør det vi gjør? Hva endrer kulturen? Kunnskap Formidling Struktur Ledelse Vedlikehold Utvikling Holdning Verdi Praksis
Atferd vi ikke forstår. Allan Øvereng
Atferd vi ikke forstår. Allan Øvereng Kort sagt: Miljøbehandling først - enkle tiltak virker Medisiner kun i enkelttilfeller og over kort tid Hva gjør at vi gjør det vi gjør? Hva endrer? Kunnskap Formidling
DetaljerHva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse
Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Uro og sinne Nevropsykiatriske symptomer ved demens Allan Øvereng NPS og psykofarmaka i Norge (Selbæk,
DetaljerUtfordrende atferd. Allan Øvereng
Utfordrende atferd Allan Øvereng Nevropsykiatriske symptomer (NPS) 1. Psykiske Angst, depresjon, hallusinasjoner, misidentifikasjoner, vrangforestillinger, søvnforstyrrelser 2. Atferdsforstyrrelser Aggresjon,
DetaljerAtferd vi ikke forstår
Atferd vi ikke forstår Nevropsykiatriske symptomer (NPS) ved demens Kontakt: Allan Øvereng allan.overeng@sus.no Norske sykehjem (Selbæk, Kirkevold, Engedal. IJoGer Psych, 22 2007) 81% demens 72% klinisk
DetaljerAnne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse
Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva betyr ordet demens? Av latin: De (uten) Mens (sjel, sans, sinn, forstand) Direkte oversatt: uten sjel eller uten forstand Til
DetaljerAktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse
Aktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Helhetlig demensomsorg Behov for et utvidet perspektiv som inkluderer forståelsen av
DetaljerAnne Marie Mork Rokstad Sykepleier, postdoktor
Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier, postdoktor Det grunnleggende er å bevare synet på personen med demens som en unik person gjennom hele sykdomsforløpet Demensplan 2015 Den gode dagen mennesker med demens
DetaljerPersonsentrert omsorg som verdigrunnlag. Anne Marie Mork Rokstad Aldring og helse Høgskolen i Molde
Personsentrert omsorg som verdigrunnlag Anne Marie Mork Rokstad Aldring og helse Høgskolen i Molde Personsentrert omsorg Det grunnleggende er å bevare synet på personen med demens som en unik person gjennom
DetaljerAldring og helse. Statlig, nasjonal kompetansetjeneste. Ca 100 ansatte, svært tverrfaglig
Allan Øvereng Aldring og helse Statlig, nasjonal kompetansetjeneste Ca 100 ansatte, svært tverrfaglig Eid av Sykehuset i Vestfold og OUS, organisatorisk underlagt Sykehuset i Vestfold Ansatte på Granli,
DetaljerAnne Marie Mork Rokstad Sykepleier, postdoktor
Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier, postdoktor Det grunnleggende er å bevare synet på personen med demens som en unik person gjennom hele sykdomsforløpet Demensplan 2015 Den gode dagen mennesker med demens
DetaljerGeriatri (Ny søknad sendt oktober 2016)
Demens 1997 Funksjonshemning 1999 Geriatri (Ny søknad sendt oktober 2016) 2004 Utviklingshemning 2012 Alderspsykiatri Fagbibliotek for alle Forlag Forlag Forlag Kurs og konferanser Forlag Utdanning Forlag
DetaljerEn pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning
En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning Marit Kirkevold Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap
DetaljerVIPS praksismodell implementering av personsentrert omsorg. Å verdsette personer med demens og dem som har omsorg for dem
VIPS praksismodell implementering av personsentrert omsorg Å verdsette personer med demens og dem som har omsorg for dem Fylkesmannens Demenskonferanse 8. juni 2015 Marit Mjørud, Janne Røsvik Olga sier:
DetaljerAnne Marie Mork Rokstad Aldring og helse Høgskolen i Molde
Anne Marie Mork Rokstad Aldring og helse Høgskolen i Molde Det grunnleggende er å bevare synet på personen med demens som en unik person gjennom hele sykdomsforløpet Demens innebærer en kombinasjon av:
DetaljerNyttige kartleggingsverktøy for god demensomsorg i sykehjem
Nyttige kartleggingsverktøy for god demensomsorg i sykehjem Nina Jøranson, sykepleier, stipendiat folkehelsevitenskap NMBU, (tidl. avd.spl. på SE, Sofienbergsenteret, Kirkens Bymisjon) 12. juni 2014 Nyttige
DetaljerLeders rolle i implementering av personsentrert omsorg. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Høgskolen i Molde
Leders rolle i implementering av personsentrert omsorg Anne Marie Mork Rokstad Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Høgskolen i Molde Oversikt Kort introduksjon av personsentrert omsorg Leders
DetaljerAPSD og utfordrende atferd. Herborg Vatnelid Psykologspesialist
APSD og utfordrende atferd Herborg Vatnelid Psykologspesialist APSD «En betegnelse for å beskrive det mangfoldet av psykologiske reaksjoner, psykiatriske symptomer og episoder med atferd som oppstår hos
DetaljerUTFORDRENDE ATFERD EN FORM FOR KOMMUNIKASJON? KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
UTFORDRENDE ATFERD EN FORM FOR KOMMUNIKASJON? 05.04.2019 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Agnosi Demenskampanje fra Helsedirektoratet 2010 Agnosi Demenskampanje fra Helsedirektoratet 2010 Agnosi
DetaljerMILJØBEHANDLING. - Med vekt på forebygging av APSD. Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier og forsker
MILJØBEHANDLING - Med vekt på forebygging av APSD Sykepleier og forsker Målet med miljøbehandling til personer med demens er å skape trivsel, livskvalitet og et positivt innhold i hverdagen. Dette vil
DetaljerIvaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet
Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens
DetaljerDemens i sykehjem - Hvordan utvikle personsentrert omsorg? Anne Marie Mork Rokstad Stipendiat Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse
Demens i sykehjem - Hvordan utvikle personsentrert omsorg? Anne Marie Mork Rokstad Stipendiat Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva kjennetegner pasienter i norske sykehjem: Forekomst: 81
DetaljerAust-Agder. PERSONSENTRERT OMSORG Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune
Aust-Agder PERSONSENTRERT OMSORG Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune Aust-Agder MILJØBEHANDLING Demensomsorgens ABC Perm 3 Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune Demensomsorgens
DetaljerPersonsentrert demensomsorg fra ideologi til virkelighet
Personsentrert demensomsorg fra ideologi til virkelighet Kirsti Skovdahl Professor i aldring og helse Fakultet for helse- og sosialvitenskap 4/27/2018 Hvem er personer med demens?? 2Tittel på foredraget
DetaljerHva er personsentrert omsorg, og hvordan får vi det til? Janne Røsvik Sykepleier, phd
Hva er personsentrert omsorg, og hvordan får vi det til? Janne Røsvik Sykepleier, phd Nasjonal faglig retningslinje om demens Personsentrert omsorg skal ligge til grunn for helse- og omsorgstjenester som
DetaljerOmsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015. Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student
Omsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015 Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student Å gi god omsorg forutsetter at man bygger på enkeltmenneskets historie for å få kunnskap om hva som gir mening og livsinnhold
DetaljerStrukturert miljøbehandling. Irene Røen, sykepleier, stipendiat. Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF
Strukturert miljøbehandling Irene Røen, sykepleier, stipendiat. Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF Kap.4.1.3 Tiltak 2008 Miljøterapi og miljøbehandling Det skal i 2008 iverksettes et 3-årig utviklingsprogram
DetaljerDemens -kommunikasjon. Cecilie Nilsen Fagseminar Demensomsorg
Demens -kommunikasjon Cecilie Nilsen Fagseminar Demensomsorg 22.02.18 Vanskelig? Når man skal kommunisere med personer med moderat til alvorlig demens vanskeliggjøres dette av deres demenssymptomer og
DetaljerMarit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011
Marit Sjørengen Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011 INDIVIDUALITET ETIKK MEDMENNESKELIGHET EMPATI INTERESSE RESPEKT Med hovedvekt på etikk Ser jeg i litt i sammenheng med Kitwood`s kjærlighetsbegrep
DetaljerDEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal
DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller
DetaljerDagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem
Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem Den gode dagen «Sterke fellesskap er den beste grunnmur for den enkeltes
DetaljerDemens Forekomst ulike demenssykdommer - omsorgstilbud - pårørende - kommunikasjon. Vi skal gjøre hverdagen bedre
Demens Forekomst ulike demenssykdommer - omsorgstilbud - pårørende - kommunikasjon NKS Kløveråsen as - et utrednings og kompetansesenter i Nordland 2 avdelinger: -Utredningsavdeling (4 sengeplasser) -Hukommelseklinikk
DetaljerTID for praktisk samhandling
TID for praktisk samhandling Presentasjon av SAM-AKS og TID-modellen Ritt Nielsen og Gunn Haddouche Lillehammer 27.01.16 Samhandling mellom Alderspsykiatrisk avdeling og kommunale sykehjem (SAM-AKS) Nå
DetaljerLorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo
Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo 25102018 Hva har jeg lært. Betydningen av eksakt diagnose bl.a. i for hold til miljøterapi. Forstå hav de ulike diagnoser betyr. Betydningen av
DetaljerVIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD
VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD Nasjonal faglig retningslinje demens Virksomheten skal legge til rette for at helse - og omsorgstjenester
DetaljerForsterket skjermet enhet - Namsos helsehus - Leve hele livet
Forsterket skjermet enhet - Namsos helsehus - Leve hele livet Fagdag 09.05.2019 Astrid S Kvamsø Forsterket skjermet enhet Bakgrunn for oppstart Organisering Miljøarbeid TID -modell Forsterket skjermet
DetaljerSamhandling og kommunikasjon med personer med demens
Samhandling og kommunikasjon med personer med demens Synnøve Bremer Skarpenes Fagkonsulent/vernepleier/prosjektkoordinator NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Hvordan du gjør det er kanskje viktigere
DetaljerMiljøterapi. Hvordan få til et fellesspråk i en akuttpost ved hjelp av Gundersens miljøvariabler. Presentasjon av Karin Smedvig, seksjonsleder
Hvordan få til et fellesspråk i en akuttpost ved hjelp av Gundersens miljøvariabler Presentasjon av Karin Smedvig, seksjonsleder Miljøet skapes av personalets holdninger, handlinger, ytringer, tanker og
DetaljerSyndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri
Syndrom og symptom - implikasjoner for behandling Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Diagnosen er stilt - hva nå? Vi behandler individuelle personer med symptomkomplekser, mer enn spesiaikke diagnoser
DetaljerUtfordrende atferd Presentasjonen. Vår forståelse av demenssykdommen påvirker vår tilnærming til personen
Utfordrende atferd Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Forsker/spesiallege ved Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling Sykehuset Innlandet Presentasjonen
DetaljerPersonsentrert omsorg. Kompetansepakke Utfordrende atferd
Personsentrert omsorg Kompetansepakke Utfordrende atferd Plandokumenter Utredning og diagnostisering av demens et satsingsområde Målet er at alle kommune i 2015 skal ha et demensteam, og satt utredning
DetaljerSyndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri
Syndrom og symptom - implikasjoner for behandling Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Diagnosen er stilt - hva nå? Vi behandler individuelle personer med symptomkomplekser, mer enn spesiaikke diagnoser
DetaljerDagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem
Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem Å legge til rette for en meningsfull hverdag. Aktivitet ; Hvorfor er det
DetaljerPUA fordypning: Behandling av angstlidelser
Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme PUA fordypning: Behandling av angstlidelser v/ overlege Maria H. Engebretsen & Ledende vernepleier Jane M.A. Hellerud Psykososial behandling = ikke-biologiske
DetaljerMUSIKK SOM MILJØTERAPI B E N T E VA L H E I M E N G H
MUSIKK SOM MILJØTERAPI B E N T E VA L H E I M E N G H Hver gang Petra hører Rosa på ball, er tankene hennes tilbake på danselokalet i bygda der hun vokste opp. Hun minnes ungdommene som var på dans, og
DetaljerPsykisk helse og kognisjon
Psykisk helse og kognisjon Christine Demmo Farris Bad 19.01 2019 Bakgrunn Psykisk helse En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide
DetaljerKommunikasjon?...Ja, det er jo det det dreier seg om!
Kommunikasjon?...Ja, det er jo det det dreier seg om! Marte Meo metoden som miljøterapeutisk verktøy i Alderspsykiatrien og demensomsorgen 6.Nordiske Marte Meo Kongress Lillehammer 28.-30.5.08 Marianne
DetaljerSmertelindring til personer med demens
Smertelindring til personer med demens Lørenskog kommune DATO 08.10.2019 Wenche Berg og Hege Berntzen Samfunnsoppdrag: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester sitt overordnede samfunnsoppdrag
DetaljerSpørreskjema om aktuell praksis til faglig leder (baseline)
1. 2. Dato @@CurrentDateROTW *Sykehjem nr 3. *Avdeling nr 4. Enhet nr 5. *Rolle/stilling Avdelingsleder Faglig ansvarlig sykepleier Enhetsleder Annet TID - TVERRFAGLIG INTERVENSJONSMODELL VED UTFORDRENDE
DetaljerOMSORG OG EGENOMSORG. HVORDAN SKAL JEG TA VARE PÅ MEG NÅR JEG TAR VARE PÅ ANDRE?
OMSORG OG EGENOMSORG. HVORDAN SKAL JEG TA VARE PÅ MEG NÅR JEG TAR VARE PÅ ANDRE? SØREN KIERKEGAARD «At man, naar det i Sandhed skal lykkes En at føre et Menneske hen til et bestemt Sted, først og fremmest
DetaljerPSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS
PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april 2018 Lars Linderoth overlege Bærum DPS Hva er en psykose? Vanskelig å definere entydig pga glidende overganger mot andre tilstander og mot
DetaljerTID Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens. Bjørn Lichtwarck Sykehjemslege-spesialist i allmennmedisin
TID Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens Sykehjemslege-spesialist i allmennmedisin Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens (TID) Bakgrunn for utvikling
DetaljerDepresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden
Depresjon hos eldre Torfinn Lødøen Gaarden Forekomst av alvorlig psykisk sykdom Forekomst av alvorlig psykisk lidelse hos eldre 65 år + er 5 %. Omtrent 60 % av eldre med alvorlig psykisk lidelse har alvorlig
DetaljerInn på tunet for personer med demens 1/11-17 Inger Lise Markussen
Storaker gård i Songdalen kommune Vest-Agder. 2009-2015 Inn på tunet for personer med demens 1/11-17 Inger Lise Markussen Songdalen kommune Gode eksempler - og erfaringer Demens og funksjon Faglig grunnlag
DetaljerPsykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk
Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer
DetaljerPersonsentrert omsorg
Personsentrert omsorg - Fra visjon til praksis Lene Dieserud Planer og retningslinjer Nasjonalt: «Demensplan 2020» (og Demensplan 2015) Nasjonal faglig retningslinje om demens Lokalt: Demensplanen «Lev
DetaljerIkke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole
Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt
DetaljerMobbemanifest for Skogkanten barnehage
2018-2021 Mobbemanifest for Skogkanten barnehage Skogkanten barnehage SA 2018-2021 INNHOLD 1.0 MOBBING I BARNEHAGEN FINNES DET? s. 2 2.0 HVA ER MOBBING BLANT FØRSKOLEBARN? s. 3 3.0 HVORDAN OPPDAGE MOBBING?
DetaljerRegional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen
Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Emosjonsregulering v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Emosjoner Grunnleggende emosjoner -søking/utforsking, frykt, sinne, seksuell lyst,
DetaljerANITA BJØNNUM DØMMESMOEN Feviktun Bo- og omsorgssenter
ANITA BJØNNUM DØMMESMOEN 13.9.2019 Personsentrert omsorg legger vekt på de grunnleggende behov vi mennesker har for: Trøst identitet Tilknytning Beskjeftigelse Inklusjon I personsentrert omsorg handler
DetaljerKONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD
MILJØTERAPI VED DEPRESJON KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD Depresjon hos eldre Vanlig Underdiagnostisert Underbehandlet Varer lenger Stor
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR THYRA BARNEHAGER
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR THYRA BARNEHAGER INNLEDNING: Alle vi ved Thyra barnehager ønsker i samarbeid med barnas foreldre, økt bevissthet og aktiv innsats mot mobbing i barnehagen. Forebygging av
DetaljerAlvorlige psykiske lidelser
Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser
DetaljerAlvorlige psykiske lidelser
Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser
DetaljerMitt livs ABC Oppstartseminar Buskerud og 19. april 2018
Mitt livs ABC Oppstartseminar Buskerud 17. 18. og 19. april 2018 Lise Øverland Å formidle mening ved å gi, motta og utveksle signaler av forskjellig art Sentral prosess i alt vårt samvær og er helt avgjørende
DetaljerPernille Hegre Sørensen Alderspsykiatrisk poliklinikk SUS
Pernille Hegre Sørensen Alderspsykiatrisk poliklinikk SUS Hva skal jeg si noe om? Hva er angst? Utredning Behandling Hva er angst? Generelt: Bekymring for at noe skal skje Daglig begrep Situasjonsbetinget
DetaljerMusikk og eldrehelse
Musikk og eldrehelse Musikkterapeutens arbeid, består i ved hjelp av musikkaktiviteter å tilrettelegge forholdene slik at den enkelte klient får mulighet til å utvikle sine ressurser Hva er musikkterapi?
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerKommunikasjon (fra latin: communicare, «gjøre felles») : Er å formidle mening ved å gi, motta og utveksle signaler av forskjellig art.
Kommunikasjon (fra latin: communicare, «gjøre felles») : Er å formidle mening ved å gi, motta og utveksle signaler av forskjellig art Ken Heap 1996 Å kommunisere handler om et felles anliggende. Det dreier
DetaljerANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?
Helsepedagogikk 12.10.2016 ANSATTHISTORIE I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Min historie Sidsel Riisberg Paulsen Kreftsykepleier Sandefjord Helsepedagogikk hva og hvorfor? Helsepedagogikk
DetaljerSPOR konferansen -17 Psykisk helse og rus
SPOR konferansen -17 Psykisk helse og rus Hvem er du? Miljøterapi som terapeutisk relasjonsarbeid Hva skaper en god atmosfære i sengeposten? Fokus på engasjement Støtte opp om pasientens mestring Struktur
DetaljerMiljøbehandling ved demens hva er viktig?
Miljøbehandling ved demens hva er viktig? ved fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2015 Hva er miljøbehandling? Et samlebegrep Ingen allment akseptert definisjon Fysiske og menneskelige rammebetingelser
DetaljerIkke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte
Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt
DetaljerVestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen
Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er
DetaljerAtferd og psykiske symptomer ved demens APSD
Atferd og psykiske symptomer ved demens APSD Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Forsker/spesiallege ved Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling
DetaljerPsykiske helseutfordringer ved JNCL
Psykiske helseutfordringer ved JNCL Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd Kristina Moberg Psykologspesialist Organic neurological disease presenting as pcychiatric disorder (Rivinus m.fl. 1975) 74% i borderline
DetaljerHva er demens - kjennetegn
Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner
DetaljerAPSD. Kompetansepakke. Utfordrende atferd. Nova 20.9.11 1400-1545 Overlege Dagfinn Green
APSD Kompetansepakke. Utfordrende atferd. Nova 20.9.11 1400-1545 Overlege APSD/BPSD 2 Adferdsmessige og psykiske symptomer hos demente Behavioral and psychological symptoms by dementia Andre begreper brukt
DetaljerDEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent
DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig
DetaljerDepresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.
God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet
DetaljerJanne Røsvik. Sykepleier, PhD
Janne Røsvik Sykepleier, PhD Ansvarlig for kursmateriell og kurs: sykepleier og Ph.d. Janne Røsvik sykepleier og Ph.d. Marit Mjørud Begge ansatt ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Hva
DetaljerVERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE
VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE 1 Innledning Personalet i Ervik barnehage har reflektert mye rundt voksnes holdninger, adferd og verdier i arbeidet med barna. Dette har resultert i et Verdidokument som
DetaljerVelkommen medarbeidere!
Velkommen medarbeidere! Medarbeiderkurs «Holdninger og kunnskap om demens» Heidi Wang, grunnlegger NOEN Velkommen demens! I dag blir vi 33 flere som gjør verden mer håndterlig for personer som har demens
DetaljerInnhold. Kapittel 1 Å møte personer med demens... 13 Kari Lislerud Smebye. Kapittel 2 Hva er demens?... 27 Anne Marie Mork Rokstad
Innhold Kapittel 1 Å møte personer med demens........................ 13 Kari Lislerud Smebye Hensikten med boka................................... 13 Kunnskapsbasert praksis...............................
DetaljerUndervisning i personsentrert omsorg med fokus på VIPS- praksismodell
Undervisning i personsentrert omsorg med fokus på VIPS- praksismodell Ved Kristin Aas Nordin Spesialsykepleier innen geriatri og demens Fag og administrativ koordinator Regionalt kompetansesenter for eldremedisin
DetaljerDAGENS OPPLEGG: Hva er musikkterapi? Musikkterapi i palliasjon Sangens betydning demensomsorgen Opplæringsprogrammet GJENKLANG
DAGENS OPPLEGG: Hva er musikkterapi? Musikkterapi i palliasjon Sangens betydning demensomsorgen Opplæringsprogrammet GJENKLANG Hva er en musikkterapeut: Utdanning ved NMH (Norges Musikkhøgskole) og UIB
DetaljerRINGSAKER KOMMUNE DEMENSENHETEN GRUNNLAGSDOKUMENT MÅLSETTING INNTAKSKRITERIER OPPHOLDSKRITERIER TJENESTER
RINGSAKER KOMMUNE DEMENSENHETEN GRUNNLAGSDOKUMENT MÅLSETTING INNTAKSKRITERIER OPPHOLDSKRITERIER TJENESTER 1 Demensenheten består av: AVDELING FORSTERKET SKJERMET ENHET Sundheimen, Helgøya 10 plasser Helgøyvegen
DetaljerRegnbuen barnehage - Trondheim JOBBING MOT MOBBING. BLANT BARNA I Regnbuen barnehage
JOBBING MOT MOBBING BLANT BARNA I Regnbuen barnehage MANIFEST MOT MOBBING Det første manifest mot mobbing ble undertegnet i september 2002 av KS, Utdanningsforbundet, Foreldreutvalget for grunnskolen,
DetaljerPe r s o n s e n t r e r t o m s o r g o g t v a n g s v e d t a k. e t t e r p a s i e n t o g b r u k e r r e t t i g h e t s l o v e n. K a p.
Pe r s o n s e n t r e r t o m s o r g o g t v a n g s v e d t a k e t t e r p a s i e n t o g b r u k e r r e t t i g h e t s l o v e n K a p. 4 A D e m e n s k o n f e r a n s e I n n l a n d e t 2 0
DetaljerMøteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse
Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse Definisjon Psykisk helse er evne til å mestre tanker, følelser, sosiale relasjoner for å kunne fungere i hverdagen. Alle
DetaljerMiljøterapi ved avd. Tidlig psykosebehandling.
ved avd. Tidlig psykosebehandling. GAF og Gunderson Svein Johansen 1 Miljøterapi i døgnenhet er systematisk og gjennomtenkt tilretteleggelse av miljøet Rutiner og planer for hele døgnet som fremmer den
DetaljerÅ leve med traumet som en del av livet
Å leve med traumet som en del av livet BRIS Drammen 13.03.2012 Renate Grønvold Bugge Spesialist i klinisk psykologi og arbeids og organisasjonspsykologi www.kriseledelse.no 1 Traume Hendelse langt utover
DetaljerHva er dine erfaringer med institusjonen?
Hva er dine erfaringer med institusjonen? PasOpp Døgnpsykiatri 2016 Hensikten med denne undersøkelsen er å gjøre tilbudet bedre for pasienter innen psykisk helsevern. Vi vil gjerne høre om dine erfaringer
DetaljerHva kjennetegner depresjon hos eldre?
Torfinn Lødøen Gaarden Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Eldre og depresjon Diakonhjemmet Sykehus 31. Januar 2017 1 Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Det er stor variasjon i symptombilde. Det er
DetaljerPersoner med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.
Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Alka R. Goyal Fag-og kvalitetsrådgiver, PPU avd. Oslo universitetssykehus,
DetaljerPårørendeskole vår 2015
Pårørendeskole vår 2015 Kommunikasjon og samhandling Ingrid H. Olsen og Liv Berit T. Moen "Communicare" er et latinsk verb, og betyr "å gjøre felles" Å kommunisere er å utveksle eller overføre informasjon,
DetaljerVeileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt
Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt Planlagte forberedende samtaler En planlagt forberedende samtale innebærer at pasient og/eller pårørende
DetaljerPsykisk helse hos mennesker med utviklingshemming
hos mennesker med utviklingshemming Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Historikk Langt tilbake: skilte ikke mellom utviklingshemming og alvorlige psykiske lidelser Nyere historie: skilt skarpt
DetaljerMiljøterapi i døgnenhet
Miljøterapi i døgnenhet Definisjon Miljøterapi/ miljøterapeutisk behandling: Miljøet skapes av personalets holdninger, handlinger, ytringer, tanker og følelser, slik disse viser seg i samspill med pasientene
DetaljerHandlingsplan. - mot mobbing og utenforskap. Enhet Raet barnehager
Handlingsplan - mot mobbing og utenforskap Enhet Raet barnehager Innledning Enhet Raet barnehager har utarbeidet denne handlingsplanen som et verktøy og en rettesnor for våre barnehager. Vi ønsker å sikre
DetaljerVeileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem
Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Planlagte forhåndssamtaler En planlagt forhåndssamtale på sykehjem innebærer at
Detaljer