MILJØRAPPORT 2007 E-CO ENERGI

Transkript

1 Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon Telefaks MILJØRAPPORT 2007 E-CO ENERGI

2

3 INNLEDNING E-CO har i 2007 fortsatt arbeidet med å forbedre selskapets rutiner for miljørapportering. Det er definert et sett av indikatorer for å dekke status for de viktigste miljøaspektene ved E-COs aktiviteter. Det er også arbeidet med å videreutvikle mål for å oppnå en kontinuerlig forbedring på miljøområdet. Siden 2005 har E-CO utarbeidet en egen miljørapport i tillegg til årsrapporten. Miljørapporten inneholder data fra E-COs heleide selskaper, men ikke fra selskap der E-CO har eierandeler og som drives av andre. Rapporten for 2007 dekker selskapene E-CO Energi, E-CO Vannkraft og Oslo Lysverker. For holdingselskapet E-CO Energi er kun drivstofforbruk tatt med. E-CO Vannkrafts virksomhet omfatter produksjonsanlegg og reguleringsanlegg i Aurland, Hallingdal og indre Østfold. Oslo Lysverkers aktivitet er drift og vedlikehold av Hammeren kraftstasjon i Oslo. Det anbefales i Norsk Standard 9440 retningslinjer for miljørapportering at man relaterer tall i forhold til produksjonsvolumet. Vannkraft er et produkt som avviker fra typisk produksjon ved at produksjonsvolumet gjennom året langt på vei styres av nedbør og tilsig. I tillegg vil produksjonen være lavere når det utføres vedlikeholdsaktiviteter som medfører større miljøbelastninger. Det er derfor valgt å rapportere med de tallene som samles inn uten å relatere dette til produksjonsvolum for året. Kontaktperson For mer informasjon om E-COs påvirkning av miljøet, ta kontakt med Per-Arne Torbjørnsdal, direktør for informasjon og samfunnskontakt, (per-arne.torbjornsdal@e-co.no). E-CO miljørapport

4 VIRKSOMHETENS MILJØPÅVIRKNING Til tross for at vannkraft er fornybar energi, påvirker bygging, drift og vedlikehold av vannkraftanlegg miljøet. Virkningene er i hovedsak lokale, knyttet til fysiske inngrep i naturen og påvirkning av biologisk mangfold gjennom endringer i vannføring og vanntemperatur. Del av overordnet strategi om miljøforhold E-COs visjon er å være en ledende vannkraftprodusent - kompetent og skapende. Ved å være en ledende vannkraftprodusent vil selskapet også være en viktig bidragsyter til et bedre miljø. 100 prosent av produksjonen i 2007 var fornybar energi som er tilnærmet fri for utslipp av klimagasser. På den måten skaper E-CO verdier, lokalt, regionalt, nasjonalt og bidrar til lavere klimagassutslipp, som har en positiv effekt lokalt og globalt. Fornybar kraft i Norge reduserer utslippene fra fossile kraftverk på kontinentet En økning i den fornybare kraftproduksjonen i Norge vil gi en miljøgevinst fordi dette reduserer den fossile kraftproduksjonen i andre land. SINTEF Energiforskning har ved hjelp av Samkjøringsmodellen beregnet hvor mye CO 2 -utslippene i Europa reduseres dersom en øker den fornybare kraftproduksjonen i Norge. Simuleringene viser at Europas klimagassutslipp reduseres med 526 tonn CO 2 ekvivalenter per GWh ekstra fornybar kraftproduksjon i Norge. 1) Når E-CO har som mål å øke kraftproduksjonen med 500 GWh i perioden vil det medføre reduserte årlige CO 2 -utslipp på tonn. Med andre ord: Når E-CO vokser; blir miljøet bedre. Det er ikke mange industriselskaper som kan vise til noe tilsvarende. MILJØTILSYN OG TILLATELSER E-CO Vannkraft E-CO Vannkraft har produksjonsanlegg og reguleringsanlegg i Aurland, Hallingdal og indre Østfold. Disse anleggene er i all hovedsak bygget i perioden fra 1920 til Rammene for arbeidene er i første rekke gitt i konsesjonene. Kravene til landskapsmessig tilpassing og miljøkrav er skjerpet i stor grad fra den første tillatelsen ble gitt til det som i dag blir oppfattet som gode løsninger. Mest påtakelig er dette for Holsreguleringen og Hemsilreguleringen i Hallingdal. For Solbergfoss kraftanlegg i Askim er ikke dette forholdet så tydelig på grunn av en omfattende rydding i forbindelse med bygging av ny kraftstasjon fra Aurlandsanleggene framstår som et anlegg med god miljøtilpassing. Etter innføringen av natur- og miljøtilsyn er det utarbeidet sjekklister knyttet til damtilsynet for å registrere avvik i anleggene. Dette arbeidet vil bli videreført i 2008 etter oppsatt plan. Tilsyn med anleggene Det er innført kontrollpunkter som omfatter miljøforhold på alle E-COs vassdragsanlegg. Dette medfører at selskapet vil ha en bedre mulighet for å oppdage uønskede forhold. Arbeidet med å forbedre systemene vil fortsette slik at det både blir lettere kontroller årlig og en mer grundig gjennomgang med fem-seks års mellomrom. Tipper og massetak i Aurland og Hallingdal Det har ikke vært aktiviteter knyttet til tipper utover tilsyn. Avklaring om politianmeldelse: Kulturminner ikke fjernet Høsten 2006 leverte Buskerud fylkeskommune en anmeldelse for fjerning av to automatisk fredede kulturminner ved en av E-CO Vannkrafts eiendommer i Hemsedal. Da anmeldelsen kom var området allerede dekket av snø så befaring av stedet måtte utstå til Imidlertid ble det gjort en grundig gjennomgang av E-COs og andres aktivitet på tippområdet for stein fra Hemsil 1 kraftstasjon. Gjennomgangen viste at både E-CO, Hemsedal kommune, Statens Vegvesen og andre hadde vært aktive på stedet. Området var ryddet i 1992, men aktiviteten fortsatte i mindre omfang. Våren 2007 gjennomførte E-CO en befaring der det ble funnet to kulturminner som samsvarte med beskrivelsene til de to som var påstått fjernet. Dialog med fylkeskommunen var vanskelig og befaring med arkeologene ble avvist; E-COs funn ble kun akseptert som funn av to hittil ukjente kulturminner. Først ved politibefaring 10. september 2007 kunne det slås fast at fylkeskommunens kartreferansener var unøyaktige og at kulturminnene knyttet til selskapets eiendom var intakte. Denne befaringen valgte fylkeskommunen å ikke være til stede på. Magasinfylling og minstevassføring 2007 var et spesielt år ved at det i lavere strøk på Østlandet var lite eller ingen snø, mens det i E-COs reguleringsfelt i Hallingdal var snørikt. I Aurland var situasjonen noe mer snørik enn normalt og disponeringen av vann ble som normalt. I Hallingdal ble det tidlig på våren klart at avrenningen fra de regulerte felt ville medføre fare for flom slik at disponeringen av vann måtte ta høyde for flomdemping. Det ble søkt om tillatelse til å fravike manøvreringsreglementet for Ustevatn. Søknaden ble innvilget av NVE. Ved å starte overføringen fra Ustevatn tidlig ville man oppnå bedre flomdemping og mindre flomvassføring. Situasjonen utover forsommeren ble imidlertid både varm og ikke minst våt. Resultatet ble at den tilsiktede flomdemping raskt ble utnyttet og en langvarig flom var resultatet. På grunn av tiltaket med å starte overføring tidlig klarte E-CO imidlertid å dempe den første fasen av flommen og skadene i vassdraget ble redusert betydelig. Tappingen fra Ustevatn ble vurdert daglig for å oppnå best flomdemping på både kort og lang sikt. 1) Kilde, SINTEF-rapport TRA6583, Reduserte CO 2 -utslipp som følge av fornybar kraftproduksjon i Norge, November E-CO miljørapport 2007

5 Den 6. juli 2007 søke E-CO om tillatelse til å fravike manøvreringsreglementet for Flævatn i Hemsedal for å ha mulighet til bedre flomdemping i vassdraget. NVE ga tillatelse samme dag og magasinet ble nyttet aktivt til flomdemping med en moderat tapping. Lokalavisen Hallingdølen skrev om at virkningen av reguleringene og E-COs håndtering av vannet reduserte skadeflommen i Hallingdal i betydelig grad. Sommeren 2007 var preget av mye uønsket vann i hele Hallingdalsvassdraget men værsituasjonen tatt i betraktning ble skadene moderate. Minstevassføring Geilo Avvik Lørdag 10. november 2007 ble det oppdaget at minstevassfør ingen ved Geilo bru var underskredet. Årsaken var at snøkanonene til skianleggene var startet uten at E-CO var informert og vannforbruket var større enn tilsiget. Alle snøkanoner i området som hentet vann fra elva ble beordret stoppet og tappingen økt for å oppnå nødvendig minstevannføring. Søndag ettermiddag var situasjonen innenfor rammene og snøkanonene kunne igjen starte. Hendelsen ble meddelt NVE den 13. november og det ble avholdt et møte med aktørene den 19. november. E-CO antar at hendelsen ikke medførte skader på miljøet takket være rask reaksjon og gunstig årstid, men ser alvorlig på situasjonen. Selskapet har ansvar for vannføring selv om også andre aktører bruker av vannet. I januar 2006 inntraff en liknende hendelse. Det indikerer at krav til rutiner hos andre aktører ikke er tilstrekkelig. Det er startet en prosess for å skaffe annen vannforsyning slik at kostnader og sårbarhet blir akseptabel for E-CO. Driften av Hammeren kraftverk må hele tiden balansere mellom bevaring av den kulturhistorie som er knyttet til anlegget og de krav vår tid setter til kraftanlegg. Kraftanlegget ligger i vannveien til Oslos drikkevannskilde Maridalsvannet og alle kjemikalier, oljer, maling, etc. skal være godkjent av Vann- og avløpsetaten (VAV). Det er VAV som er ansvarlig for vannveiene og overholdelse av manøvreringsreglementet. Det er daglig kontakt med VAV for å tilpasse turbinens pådrag til den vannmengde som er tilgjengelig. Oslo Lysverker Hammeren kraftverk ble ferdigstilt i år 1900 og er et av de eldste kraftverk i Norge. Kraftverket er registrert som Kulturminne i norsk kraftproduksjon og inngår i et eget prosjekt om vannkraftverks kulturminneverdi som NVE arbeider med. NY KRAFT Nye kraftverk virker ikke inn på naturen i samme grad som før. I dag har bevaring av natur og miljø høyeste prioritet. E-CO tilfører ny kraft ved å delta i byggingen av nye kraftverk, oppgradere eksisterende kraftverk og delta i utbyggingen av småkraftverk. For tiden er E-CO involvert i nye vannkraftprosjekter som samlet gir flere hundre GWh ny, ren kraft. Og konsernet har planer for 500 nye GWh de nærmeste fire årene. En oversikt over E-COs prosjekter som bidrar til ny kraft inn i kraftmarkedet finnes på Av miljøhensyn er det gunstig å gjøre oppgraderinger og utvidelser (O/U) på eksisterende anlegg for å øke produksjon uten nye omfattende inngrep. De senere årene er til sammen fem aggregater i kraftstasjonene Aurland I og Hemsil II oppgradert. I tillegg til en betydelig effektøkning, produksjonsevnen er økt med 46 GWh som følge av bedret virkningsgrad. E-CO vedtok i 2007 å oppgradere kraftstasjonen Hol 1. Alle fire turbinhjul og generatorer skal skiftes ut. Effekten økes for alle de fire aggregatene, og produksjonen øker med til sammen 15 GWh. Samlet vannføring økes fra 56,6 til 63,7 m 3 /s, tilsvarende 12,5 prosent. Den økte sluke evnen gjør E-CO bedre i stand til å utnytte ekstra vannmengder ved flomsituasjoner. Det første aggregatet skiftes i Deretter tas ett aggregat i året til alle aggregatene er skiftet ut i E-CO har i 2007 bygget et nytt kraftverk på Lya i Ål kommune. Kraftverket eies sammen med Ål kraftverk KF. Kraftverket får en produksjon på nærmere 20 GWh, tilsvarende forbruket til ca boliger. Kraftverket vil driftsettes i april E-CO er involvert i en rekke prosjekter gjennom deleide selskaper. For eksempel skal Nedre Vinstra kraftstasjon oppgraderes. E-CO eier 2/3 av kraftverket som gjennom oppgraderingen vil øke produksjonen med seks GWh. Planarbeidet med utbyggingene av kraftverk i Mork i Lærdal (75 GWh) og Rosten (180 GWh) i Sel har fortsatt i E-CO er også største eier i Øvre Otta utbyggingen. I 2007 fortsatte man arbeidet med overføringer av vann fra Breidalsmagasinet. Dette arbeidet vil ferdigstilles i 2008 og gi 125 GWh i økt kraftproduksjon. Gjennom småkraftselskapet Norsk Grønnkraft (25 prosent eierandel) er det også flere utbyggingsprosjekter. E-CO miljørapport

6 MILJØINDIKATORER Utslipp Det har i år vært et unormalt høyt utslipp av isolasjonsgassen svovelheksafluorid (SF6) på grunn av lekkasjer i strømtransformatorer ved Nes kraftstasjon. Utslippet fra E-COs anlegg i 2007 var 11,3 kg, mot normalt ca. 1 kg per år. Til sammenlikning har utslippene på landsbasis ligget på omkring kg de senere år. 2) SF6 er en svært aggressiv klimagass, og har ganger høyere globalt oppvarmingspotensial (GWP) enn CO 2. Utslippet på 11,3 kg tilsvarer et utslipp på 270 tonn CO 2 -ekvivalenter. E-CO har gode rutiner for å oppdage liknende lekkasjer i fremtiden. Transformatorene som forårsaket utslippene vil skiftes ut så fort snøen har smeltet våren For øvrig er det ikke registrert utslipp til jord, vann eller luft i Forbruk av drivstoff Forbruk av drivstoff inkluderer drivstoff til biltransport hos E-CO Energi, samt til biltransport og maskiner hos Oslo Lysverker og E-CO Vannkraft. 3) Forbruket av drivstoff i 2007 var på liter, fordelt på liter bensin og liter diesel. Drivstofforbruket tilsvarer 295 tonn CO 2 -ekvivalenter. 4) Drivstoff Liter CO 2 -utslipp/tonn Økningen i drivstofforbruk i forhold til 2006 skyldes at fjoråret var et spesielt år med store oppgraderingsarbeider i Aurland 1, Hemsil 1 og Hemsil 2. Oppgraderingsarbeider medfører mer konsentrert arbeid stasjonert på ett sted var et mer normalt år med vanlige vedlikeholdsoppgaver som medfører drivstofforbruk. E-CO har vedtatt å anskaffe videokonferanseutstyr i Slikt utstyr vil kunne begrense reisevirksomheten noe og således bidra til å redusere klimautslippene som følge av bilkjøring. Imidlertid vi det ikke påvirke kjøretøybruk knyttet til utføring av oppgraderings- og vedlikeholdsaktivitet på anleggene. Avfall E-CO Energi og Oslo Lysverker med Hammeren kraftstasjon har normal innsamling av husholdningsavfall og mengden husholdningsavfall registreres ikke. Tallene for avfall for E-CO Vannkraft presenters i tabellen under: Restavfall, bygningsmatr., metall Kilo Kroner Avfallmengdene som genereres er i stor grad avhengig av vedlikeholdsaktiviteten på anleggene. Alt avfall behandles forskriftsmessig og det arbeides kontinuerlig med å redusere mengden avfall og øke andelen som går til gjenvinning. Økt restavfallsmengde i år skyldes i hovedsak levering av kobberviklinger og stasjonstrafoer på Solbergfoss og en ekstra ryddeinnsats i Hallingdal. Levering av kobberviklinger genererte en inntekt på kr, derav det negative tallet for kostnader til restavfall i Når det gjelder farlig avfall skyldes økningen levering av gamle blyakkumulatorer i Aurland. Farlige stoffer Tallene for farlige stoffer for Oslo Lysverker og E-CO Vannkraft presenters i tabellen under: Oljeprodukter, levert Liter Kroner Farlige stoffer deklarert Liter Kroner Tallene i tabellen for oljeprodukter er olje som er samlet opp i oljeavskillere på verksted og motorolje som er sendt til behandling. Olje vil fordampe under drift, forsvinne under vedlikehold og ved eventuelle uhellsutslipp. E-CO holder de ulike oljeproduktene klart adskilt. Dette gjør man kan levere rene produkter. Selv om oljeproduktene er ferdig utnyttet til kraftproduksjon kan de gjenbrukes av andre som ikke har like høye krav til oljens kvalitet. Med farlige stoffer deklarert menes stoffer som er samlet opp og går til behandling hos avfallsselskap. Det er et arbeid på gang med å redusere antall leverandører for å gjøre det enklere å holde oversikt over farlige stoffer og det jobbes kontinuerlig med å redusere bruken og å gå over til mindre skadelige alternativer. Økte kostnader skyldes levering liter Halon fra anleggene i Aurland. 2) 3) Omregningsfaktor for å gjøre om km til liter er basert på gjennomsnittforbruk for bilparken i Se for mer informasjon om forbruk av drivstoff. 4) Kilde: Farlig avfall, EE avfall, impregnert virke, asbestholding materiale Kilo Kroner E-CO miljørapport 2007

7 CO 2 -REGNSKAP Årsproduksjonen var i 2007 på rekordhøye 11,8 TWh (11,0 TWh i egne anlegg og Oppland Energi). Dersom en regner med at E-COs kraftproduksjon erstatter kraft som ellers ville blitt produsert fra andre aktører i det nord-europeiske kraftmarkedet, blant annet fra fossile kilder, vil E-COs vannkraftproduksjon i 2007 gi et positivt CO 2 -bidrag på 6,2 millioner tonn CO 2. Det tilsvarer de årlige utslippene til om lag 2 millioner biler. E-COs CO 2 -utslipp er hovedsakelig knyttet til utslipp av isolasjonsgassen SF6 og drivstoff til biler og maskiner. I 2007 tilsvarte E-COs klimagassutslipp ca. 565 tonn CO 2.-ekvivalenter. SAMARBEID MED INTERESSEGRUPPER Kirkens Nødhjelp har sammen med lokale krefter og bistand fra E-CO gjennom prosjektet Water is life bygget et mikrokraftverk på 23,2 KW i landsbyen Rishka i Afghanistan. Kraftverket sto ferdig sommeren Foruten selve kraftverket, bygges det inntak, kanaler og damanlegg. Et distribusjonsanlegg sørger for at flere familier i området får strøm. Kraftverket er tilnærmet forurensningsfritt og gir ren fornybar elektrisk kraft. Kraftverket erstatter dieselaggregater, noe som medfører en positiv miljøeffekt både lokalt og globalt. I løpet av 2007 er et nytt vannkraftverk utredet. Beslutning om bygging vil etter planen bli gjort i I 2007 er samarbeidet også videreført med prosjekter som gir afghanske kvinner opplæring i helse, hygiene og inntektsgivende arbeid. Til sammen har ca. 400 personer deltatt på kursene. Stipend Ren energi deles ut årlig. Stipendet tildeles enkeltpersoner eller miljøer i etableringsfasen som ønsker å kommersialisere en idé eller et prosjekt som fremmer utviklingen av fornybar, miljøriktig og lønnsom energi. Vinneren skal gjennom et konkret prosjekt fremheve muligheten for verdiskaping innen fornybar energi og dermed synliggjøre eventuelle nye forretningsområder. Stipend Ren energi for 2007 ble tildelt selskapet Energreen AS for konseptet diffgen, som går ut på utvinne elektrisk energi fra trykkfall i væsker. Teknologien kan for eksempel benyttes til å lage små kraftverk i vannverk eller til å utnytte kjølevann fra oljerigger offshore. E-CO har inngått samarbeid med Vitensenteret ved Norsk Teknisk Museum som innebærer at skolebarn på 10. trinn i Oslo kan delta gratis i undervisningsopplegget Energisk?. I undervisningsopplegget skal skolebarna gjennom undervisning, studier og eksperimentering få kunnskap om fornybare energikilder og bærekraftig energiutvikling. I 2007 har E-CO og Vitensenteret trappet opp samarbeidet og i løpet av 2008 åpnes en ny energiutstilling i Vitensenteret. Maridalens venner arbeider aktivt for å bevare og utvikle det vakre og egenartede kulturlandskapet i Maridalen. E-CO støtter dette arbeidet. Selskapets første, og Norges eldste operative kraftverk Hammeren ligger i Maridalen. Den Norske Turistforening (DNT) og E-CO samarbeider bl.a. om utvikling av en natursti ved Geiterygghytta. E-CO miljørapport

8 LANDSKAPS- OG BIOTOPFORBEDRENDE TILTAK Breibakka I området mellom Nyhellern og riksveg 50 i Aurland ligger et lite vann som drenerer naturlig mot vest. E-CO har tillatelse. til å føre vannet til Nyhellermagasinet ved å bygge en sperredam og etablere en kanal møt øst. Utførelsen av tiltakene har imidlertid vist seg å være utilstrekkelig slik at vannstanden i Breibakka her overtoppet sperredammen og medført erosjonsskader samt at det i flere år har vært nyttet gravemaskin inne på fjellet for å fjerne snø. Situasjonen har ikke vært tilfredsstillende verken miljømessig eller driftsmessig. NVE har godkjent planer for å heve sperredammen samt å utbedre kanalen slik at den er mindre utsatt for tetting i snørike vintre. Sommeren 2007 ble arbeidene ferdig med mer robust utførelse og forhåpentligvis tilstrekkelig kapasitet. Nedre Berdalsvatn Inntaket ved Nedre Berdalsvatn var beheftet med en stikningsfeil ved bygging. Dette medførte at den tilsiktede utnytting av vannet ikke var gjennomførbar. Tidligere planer for utbedring var forkastet av NVE. Men nye planer tilpasset både krav til funksjon og miljø ble godtatt. Også her ble arbeidene avsluttet med en lav sperredam i utløpsoset og generell opprydding etter tidligere spor etter anleggsvirksomhet fra reguleringen av anlegget samt byggingen av overføringslinjer. Terskler og biotopjusterende tiltak Det har ikke vært arbeider på terskler eller utført biotopjusterende tiltak i anleggene i For Hemsil-vassdraget er det utarbeidet en terskelplan som er brakt fram til gjennomføring fra Oppdraget var prioritert mot estetisk bedring av vassdraget. Utførende konsulent har likevel valgt å ta med punkter og tiltak knyttet til fisk og biotoper. E-COs vurdering er at planen i stor grad tar sikte på å utnytte det økologiske potensialet i vassdraget. Med en tilpasset minstevassføring vil forholdene bedres både økologisk og visuelt. Andre vassdragsanlegg Ved miljøtilsyn i Aurland i 2004 ble det påvist tre avvik som det ble forberedt tiltak for å avbøte. Disse er nå utbedret, selv om noe oppryddingsarbeid gjenstår. Ny dam Stolsvatn Det bygges for tiden en ny steinfyllingsdam ved Stolsvatn i Hol kommune. Den nye dammen skal erstatte den gamle flerbuede betongdammen fra Dette er et stort og viktig prosjekt og miljøforhold tillegges betydelig vekt. Det er laget en detaljert landskapsplan og det foreligger planer og retningslinjer om inngrep, opprydding og avbøtende tiltak. Arbeidet reguleres av vannressursloven. Det vil si at NVE er kontrollmyndighet og godkjenner planer og utførelse. I juni 2007 hadde NVE full systemrevisjon av miljø og sikkerhet ved dambyggingen. NVE fant ingen avvik og konklusjonen fra revisjonen var at bygging av ny dam Stolsvatn blir utført i henhold til dagens krav. 8 E-CO miljørapport 2007 Sideinntak Tvinna Tillatelsen til å ta inn en mindre bekk som et sideinntak til Tvinna sør for Vassbygdvatn ble gjennomført på enkleste måte fra starten. Etter to omganger med utbedringer og flytting av inntaket framsto området som sterkt preget av forfall med et anlegg som bare i mindre grad fungerte etter konsesjonens hensikt. Nye planer ble også her utarbeidet og gjennomført i Noe opprydding gjenstår til 2008 før området kan framstå slik det bør være - funksjonelt og ryddig.

9 Fisk i regulerte magasin E-CO har som mål å kultivere regulerte magasin slik at en ut fra forutsettingene kan oppnå en rimelig avkastning og sikring av bestand. Konsernet har pålagte utsettinger i 33 større og mindre magasin inkludert indirekte regulerte vann i Hallingdal og Aurland. Utsettingene er ment som kompensasjon for tapt naturlig rekruttering og vekst p.g.a. regulering. I alt utgjør påleggene i Hallingdal ensomrig, ettårig og tosomrig ørret per I Aurland er pålegget ensomrig ørret. Samlede kostnader var ca. 2,4 millioner kroner, mot 2,2 millioner kroner i Laks og sjøaure E-CO har i samarbeid med myndigheter og rettighetshavere gjennomført et prøveprosjekt i Aurlandselva der en gjennom forskjellige tiltak prøver å bedre den naturlige fiskefiskeproduksjonen for laks og sjøaure. Prosjektet hadde vedtatte målsetninger på innsig av fisk fra sjøen. All fisk skal være av lokal stamme og blir for Hallingdal sin del produsert hos Norsk Avlsstasjon for fjellaure i Hovet og hos AL Settefisk på Reinsvoll. I Aurland blir fisken produsert lokalt hos AL Setjefisk. Fra og med 2009 skal all fisk i Hallingdal produseres i Hovet. Dette for å etterkomme myndighetenes krav om at oppdrett skal skje innenfor vedtatte soner som stort sett følger nedslagsfelt for hovedvassdrag. Dette fordrer et kontinuerlig oppfølgingsprogram gjennom fiskeribiologiske undersøkelser som skjer i nært samarbeid med Fylkesmannen i henholdsvis Buskerud og Sogn og Fjordane og grunneierinteressene. Det er laget et program som i gjennomsnitt gjør at hvert magasin blir prøvefisket ca. hvert tiende år. Endringer i pålegg på innlandsfisk blir i dag fremmet av Fylkesmannen som har fått delegert myndighet. I Hallingdal organiserer E-CO prøvefisket selv gjennom innleide fiskefaglige selskaper, mens i Aurland deltar selskapet med gode erfaringer i regulantsamarbeid med andre større kraftprodusenter i Sogn og Fjordane. Her ledes arbeidet av Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. I 2007 hadde en videre oppfølgingsundersøkelser i Krøderen. Her knytter det seg store utfordringer i forhold til kultivering i og med at gjedde har kommet i innsjøen og vassdraget. En har bestemt å sløyfe utsettinger i Krøderen i I 2007 er det foretatt fiskeundersøkelser i Gyrinos/Flævatn, Vatsfjorden og Sudndalsfjorden. I tillegg yter E-CO bidrag til et FOU-prosjekt som ser på muligheten for en mer optimal regulering med tanke på naturlig fiskeproduksjon i magasin. Status fisk Hallingdal: De undersøkelsene som har vært utført etter 2000 har for tre av magasinene resultert i noe økte utsettinger, mens to av magasinene har tilfredsstillende utvikling og uforandret utsettingspålegg. Aurland: Det har vært foretatt undersøkelser i 1996, 2001 og Alle undersøkelsene konkluderte med en tilfredsstillende utvikling i nesten alle magasinene. Tiltakene gikk bl.a. ut på å bygge terskler for økt vanndekt areal, reetablering av sideløp i elva, endret vannføringsregime for å øke temperaturen i kritiske oppvekstperioder og tiltak for å redde den truede laksestammen i vassdraget. Prosjektet startet i 2000 og ble avsluttet i Sluttrapportens viktigste konklusjoner er for det første at en ved å gå ned på minstevassføringen i visse år kan oppnå temperaturøkning i hovedelva under den første oppvekstsperioden og at dette har en positiv virkning på vekst og tetthet av ungfisken. Det tyder videre på at en i perioden har økt rekrutteringen av laks. På tross av at antall gytefisk var rimelig konstant har tilbakevandringen til elva vært nedadgående i prøveperioden. Det vil si at målsettingen på innsig av fisk ikke ble nådd. Dette er utfordringer E-CO i samarbeid med myndigheter og rettighetshavere vil jobbe videre med. I 2007 ble det på frivillig basis sluppet ca l/s fra Aurland 2 på ettervinteren og høsten for å sikre vanndekt areal i Vassbygdelva. Dette utgjør ca. 3,0 millioner kwh i tapt kraftproduksjon, noe som tilvarer tapt kraftinntekt på ca kroner. 5 Kilde, SINTEF-rapport TRA6583, Reduserte CO 2 -utslipp som følge av fornybar kraftproduksjon i Norge, November E-CO miljørapport

10 MILJØAVVIK Det var i 2007 tre rapporterte miljøavvik, mot tre i 2006 (hvorav ett var en feilaktig politianmeldelse). Disse beskrives under. 2007: Unormalt høye utslipp av isolasjonsgassen SF6 i strømtransformatorer ved Nes kraftstasjon. Transformatorene som forårsaket utslippene vil skiftes ut i løpet av Avvik lukkes etter dette : Brudd på krav om minstevassføring på grunn av andres aktiviteter i vassdraget Usteåne. Varighet ca. to døgn. Vassføring ca. 50 prosent av krav. Avvik lukket : Melding om tørr brønn ved regulert vassdrag. Kontroll viste at flommen 2007 hadde medført skade på terskel ved Tingvollfjorden. Skaden var liten, men medførte for lav vannstand ved vintervannføring. Brønnens funksjon ble gjenopprettet ved å bedre dykking av sugeslange. Terskelen utbedres Avvik lukkes etter dette. MÅL FOR MILJØARBEIDET Tabellen under presenterer mål, status og videre arbeid innen miljøområdet for perioden Mål Etablere rutiner og et praktisk system for rapportering av miljøaspekter. Gjøre oppdateringer på eksister - ende anlegg for å øke produksjon uten nye omfattende inngrep. Status og videre arbeid Det er i valgt ut relevante miljøindikatorer og innsamling av data til disse. Etter hvert vil en få grunnlag til å sammenligne utviklingen over flere år. Dette gjør selskapet i stand til å se på endringer og forbedringer og om de valgte indikatorer gir en god beskrivelse av miljøstatus eller om de bør erstattes av andre bedre egnede indikatorer. Indikatorene ble i 2006 utvidet med et enkelt CO 2 -regnskap basert på drivstofforbruk fra Det har de siste årene vært utført betydelige oppgraderinger på aggregater i Aurland I og Hemsil II. Arbeidet er fullført i I 2007 ble det besluttet å gjøre en tilsvarende oppgradering på de fire aggregatene i Hol 1 kraftstasjon. Nedre Vinstra kraftverk, der E-CO eier 2/3, skal også oppgraderes. Redusere antallet miljø avvik og negative virkninger av disse. Forebygge miljøavvik. Evaluere vassdragsanleggene i lys av dagens forventninger til miljø og landskapstilpassninger. Lage handlingsplaner for å unngå nye lignende hendelser dersom et avvik forekommer. Øke den naturlige fiskeproduksjonen i elver berørt av E-COs aktivitet. Et større forskningsprosjekt i Aurlandselva ble avsluttet i Sluttrapport forelå i Rapporten konkluderte med at redusert minstevassføring i visse år kan ha en positiv virkning på vekst og tetthet av ungfisken. Den viste også at målsettingen på innsig av fisk ikke ble nådd. Det fokuseres på terskelbygging, regulering av vannføring og temperatur, samt oppforing av lokal yngel. Øke middelproduksjonen gjennom bygging av nye kraftverk. Bidrar til reduksjon av klimagassutslipp. Målet for strategiperioden er 500 GWh. I løpet av 2007 er byggingen Lya kraftverk videreført (20 GWh) og planarbeidet for Mork kraftverk (75 GWh), Brekkefoss kraftverk (9 GWh) er påbegynt. I datterselskapet Oppland Energi videreføres planarbeidet med Rosten (E-COs andel ca 110 GWh). Breidalsover føringen er under bygging (E-COs andel 40 GWh) og planlagt ferdigstilt i Opplandskraft utreder flere nye prosjekter i Hedmark og Oppland. I tillegg en rekke mindre prosjekter i regi av Norsk Grønnkraft. 10 E-CO miljørapport 2007

11

12 Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon Telefaks Foto: Kai Myhre /Jarle Nyttingnes