Reguleringen av Uste- og Hallingdalsvassdraget. Vilkårsrevisjon Folkemøte Hagafoss

Transkript

1 Reguleringen av Uste- og Hallingdalsvassdraget Vilkårsrevisjon Folkemøte Hagafoss

2 Om møtet Hensikten med møtet er å gi allmennheten mulighet til å komme med innspill til utkastet av revisjonsdokumentet for Uste- og Hallingdalsvassdraget. Frist for innspill i denne omgang er 1. desember Møtet arrangeres av Foreningen til Hallingsdalsvassdragets regulering (FHR)/E-CO i samarbeid med Hol og Ål kommuner Fra FHR/E-CO stiller Halvor Kr. Halvorsen Fra kommunene stiller Kjell Mykkeltvedt, Hol kommune Tone Tveito Eidnes, Ål kommune

3 Dagsorden Bakgrunnen for møtet NVEs vedtak om åpning av vilkårsrevisjon Om vilkårsrevisjon Samarbeidsmodell Om Uste- og Hallingdalsreguleringa Om erfaringer med reguleringa Arbeidsgruppas vurderinger forslag Spørsmål og innlegg fra salen

4 Omfattende prosess for å gi konsesjon i 1962

5 Prosessen frem til nå FHR/E-CO og Hol og Ål kommuner etablert samarbeid om å øke kunnskapsnivået om status for naturforholdene i vassdraget Det er gjennomført naturundersøkelser innenfor fisk og bunndyr, registreringer av manøvrering av vassdraget, tatt fotografier under ulike forhold og registrert hendelser og observasjoner over mange år Kunnskapsgrunnlaget er nå godt for å gjennomføre vilkårsrevisjon Utkast til revisjonsrapport er lagt ut på E-COs hjemmesider

6 Om åpning av vilkårsrevisjon NVE fattet vedtak om åpning av vilkårsrevisjon NVE gav utsettelse til for innsending av revisjonsrapport FHR/E-CO har inngått samarbeid med kommunene om en felles prosess om vilkårsrevisjon

7 Prosessen videre 1. desember 2017: Frist for innspill Vinteren 2018: jobbe med høringsinnspill og ferdigstilling Seinest : oversendelse av revisjonsrapport til NVE NVE vil deretter sende rapport på høring NVE gjennomfører befaring NVE skriver innstilling til OED OED behandler saken endelig

8 Hva omfattes av vilkårsrevisjon? Standardvilkår Det er bare konsesjonsvilkårene som kan revideres, ikke konsesjonen som sådan. I en revisjonssak kan det stilles krav om tiltak for å avbøte skader og ulemper knyttet til: Magasinfylling og tapping Vanntemperatur og vannkvalitet Hyppige endringer i vannstand og vannføring Vandringshindringer for fisk (både opp- og nedvandring) Naturmiljøet i og langs vassdraget (fisk, fugl, biologisk mangfold, friluftsliv, landskap mv.) Andre forhold som følger av utbyggingen, for eksempel veier, ferdsel, merking, kulturminner etc.

9 Hva omfattes ikke av vilkårsrevisjon? Ïkke anledning til å forandre konsesjonens varighet, nedlegge hele anlegget, eller endre konsesjonen fra tidsubegrenset til tidsbegrenset. Ikke endre bestemmelser om høyeste regulerte vannstand (HRV), laveste regulerte vannstand (LRV), overføringer m.v. Privatrettslige forhold omfattes ikke av en vilkårsrevisjon Endringer som er så vidt omfattende at de rokker ved forutsetningene for konsesjonen omfattes ikke

10 Standardvilkår Ved samtlige framtidige revisjoner vil de til en hver tid gjeldende standardvilkårene bli innført. Tiltak som vil kunne pålegges i medhold av standardvilkårene er blant annet: Erosjonssikring (NVE) Terskelbygging (NVE) Biotopjustering (NVE) Naturfaglige undersøkelser, herunder friluftsliv (Miljødirektoratet/Fylkesmannen) Fiskeutsettinger, rognplanting, fisketrapper og så videre (Miljødirektoratet/Fylkesmannen) Bidrag til kulturminnevern i vassdrag (Riksantikvaren/NVE)

11 Uste- og Hallingdalsvassdraget Tillatelsene som omfattes av vilkårsrevisjon: Kgl. res. av : Tillatelse for Foreningen til Hallingdalsvassdragets Regulering til å foreta reguleringer og overføringer i Uste-Hallingdalsvassdraget m.v. samt tillatelse for Oslo Lysverker til å ekspropriere grunn og rettigheter m.v. for utbygging av Uste og Nes kraftverker Kgl. res. av : Tillatelse for Foreningen til Hallingdalsvassdragets Regulering til å foreta overføring av Votna og Lya til Nes kraftverk. Nytt manøvreringsreglement for reguleringen av Uste-Hallingdalsvassdraget m.v. Kgl. res. av : Tillatelse for Foreningen til Hallingdalsvassdragets Regulering til å regulere Rødungen og å overføre avløpet til Hallingdalsvassdraget.

12 Oversikt over Uste- og Hallingdalsvassdraget med reguleringer og overføringer

13 Ørteren (13 m) 1145,5

14 Finsevatn ,7 (3,3 m) 1216,26 (flomvasstand)

15 Nygårdsvatn (11 m) 991,9

16 Ustevatn ,5 (17,5 m) 984,18

17 Vestreimvegen under flommen Vannføring ca. 80 m 3 /s ved Geilo bru

18 Terskel utløp Ustedalsfjorden

19 Begroing Ustedalsfjorden

20 Usteåne Geilo bru 2005 l/s

21 Usteåne innløp til Slåttahølen 2 m 3 /s

22 Dam Ustevatn 984,18

23 Strandafjorden 445,2 444 (1,2 m)

24 Oppsjø 3. juli 2017

25 Hallingdalselva Ved Hagaplassen, ca. 4 m 3 /s Miljøforbedringer i hovedelva

26 Hallingdalselva Sideløp ved Torpo stasjon Gyte- og oppvekstareal

27 Tingvollfjorden

28 Rødungen Sør 957,4-943,9 (13,5 m) Ønske om tidligere oppfylling og om terskel ved utløpet av Langevannsbekken og tilløpsbekker

29 Kunnskapsgrunnlaget Omfattende vannkvalitetsundersøkelser av kommunene siden 1990-tallet Overvåkning av fiskebestanden i Hallingdalselva Hovedvassdraget fra Strandafjorden utløp i Krøderen Usteåne, Holselva, Storåne, Votna, Rukkedøla Bunndyrkartlegginger Geilo kartlegging av fisk og bunndyr i terskelbasseng og strykområder I Hallingdalselva i 2016 Kartlegginger i forbindelse med Hemsil 3 søknaden Fysiske kartlegginger Mulighetsstudie ved Gol Kartlegging av skjul og substrat (elvebunn) i forbindelse med et FoU prosjekt Befaringer sammen med kommuner og interesserte gjennomført i 2017

30 Kartlegging av fiskebestand

31 Mulige tiltak i Usteåne - terskler Samle vannføring og utnytte vannet bedre forbedre habitatvariasjon og kvalitet Eksempelet viser terskel ved skibrua og her kan vi f.eks.: Samle vannet i to klart definerte løp for å sikre at man unngår tørrlegging Forbedre vandringsmulighetene for fisk Skape variert habitat integrert i terskelen

32 Skader og ulemper - observasjoner Fiske og fiske Økt minstevannføring i Usteåne Ørekyteproblematikk sterkt redusert i forhold til tidligere Miljødesign fysiske tiltak (strekningen Usteåne Nes) Mulighetene for tiltak må gjennomgås mer i detalj og en plan for gjennomføring utarbeides Gjengroing Terskelbassengene på Geilo og i Oppsjø og Tingvollfjorden. Sammenhengen mellom regulering og andre påvirkninger må ses på i detalj for hvert enkelt område Flombuffer Bedre vannhåndtering i Ustemagasinet og forbedring av miljøtilstanden i Rødungen Sør ved tidligere overføring av vann. Flom er et viktig tema.

33 Skader og ulemper - observasjoner Villrein Hensyn må tas til villrein. Påvirkningen fra installasjoner etc må ses i sammenheng med all annen virksomhet som påvirker villrein Landskap Terskel i magasin Ønsker om dette i Nygårdsvatn og Rødungen Sør Resipientforhold i vassdraget Vannkvaliteten er generelt god, og det er gjennomført tiltak i medhold av dagens konsesjon

34 Skader og ulemper - observasjoner Økonomi Kommunene krever endring av konsesjonsavgifter FHR mener dette ikke er innenfor hva som er den del av vilkårsrevisjonen Hol og Ål krever et miljøfond FHR mener dette allerede er kompensert i dagens tillatelse (punkt 20) Andre forhold Båtdrag, skiløyper, omlegging av bekk etc er etter FHRs mening privatrettslige forhold som ikke er tema for en vilkårsrevisjon

35 Prognoserapport Prognose 1 Mål: Redusert flomrisiko ved Geilo bru og nedstrøms Tiltak: Økt buffer for flomdemping i Ustevatn ved tidligere overføring til Rødungen og økt dempningsvolum Prognose 2 Mål: Mer fisk i Usteåne og bedre fiskemuligheter i Usteåne Tiltak: Økt minstevannføring ved Geilo bru

36 Miljøtiltak som foreslås i Usteåne Miljøstrategi for vassdraget oppstraums og nedstraums Ustedalsfjorden ved Geilo Ein plan for miljødesign for vassdraget, som enda betre nytter pålagt minstevassføring vil bli lagd. Frist for å etablere en plan er utgangen av Planen skal være grunnlag for søknad om enkelttiltak til myndigheitene I Usteåne vil det vera naturleg å vurdere etablering av nye gyteareal i øvre del av elva samt modifisere eksisterande tersklar, auke habitatvariasjonen (for eksempel ved hjelp av straumstyrarar, djupål etc) og sikre god vandring for aure.

37 Miljøtiltak for Rødungen Raskare oppfylling av Rødungen, i det minste ei viss oppfylling tidlegare på sommaren, for å bøte på dei største ulempene med landskap og fiske. Ei tidleg overføring av ei avgrensa mengde vatn frå Ustevatn vil kunne vere positivt for Rødungen utan merkbare konsekvensar for Ustevatn i dei fleste år. Vidare kan det truleg med enkle middel etablerast ein terskel med eit vasspegel ved utlaupet av Langetjørnbekken. Her kan kanskje gyteforholda bli merkbart betre med enkle tiltak.

38 Forslag fra arbeidsgruppa til nye vilkår Overføring av eit avgrensa volum vatn frå Ustevatn til Rødungen frå etter at vårsmeltinga har starta og tidlegast 20. mai, for å dempe risiko for flaum i Usteåne og sikre ei viss oppfylling av Rødungen tidleg på sommaren Auke magasinvolumet for flaumdemping i Ustevatn til kotene mellom 984 og 985 (HRV) heile sommaren, for å dempe risiko for flaum i Usteåne Auke kravet til minstevassføring i Usteåne til 300 l/s målt ved Geilo bru i vintersesongen, for å sikre gjennomstrauming av vatn for fisk og samfunn Auke kravet til minstevassføring i Usteåne til 2000 l/s målt ved Geilo bru i sommarsesongen, frå den datoen Ustevatn passerer kote 983, for å sikre betre tilhøve for fisk, fiske, landskap og samfunn Innføring av minstevassføring i Rukkedøla Innføring av moderne standard vilkår for naturforvaltning Innføring av plan for miljøtiltak for Usteåne, Hallingdalselva og Rukkedøla, samt for Rødungen

39 Innspill til høringen Eksempel på mottatt høringsinnspill som vil behandles i arbeidsgruppa

40 Innspill til høringen Fristen 1. desember Høringssvar kan avgis på www-e-co.no Trykk på «Les mer» «Send inn dine forslag»

41 Spørsmål og innspill Tusen takk for deltakinga!