Kolumnetittel. Energi. Miljørapport 2013

Transkript

1 Kolumnetittel Energi Miljørapport 2013

2 Innhold 03 Innledning 05 Virksomhetens miljøpåvirkning 06 Miljøtilsyn og tillatelser 08 Ny kraft CO 10 Miljø- 2 Miljø- og Antall miljø - indikatorer 12 -regnskap 15 landskapstiltak 20 avvik per år 21 Mål for miljøarbeidet 22 Øvrig miljøsamarbeid

3 E-CO Energi // Miljørapport 2013 Innledning 3 Innledning E-CO Energi har i 2013 videreført arbeidet med å forbedre selskapets rutiner for miljørapportering. Det rapporteres på et definert sett av indikatorer som dekker status for de viktigste miljøaspektene ved E-COs aktiviteter. Rapporteringen inkluderer utslipp fra flyreiser, helikoptertransport, forbruk av energi til lys og varme i bygninger og anlegg, i tillegg til drivstofforbruk for egne og entreprenørers kjøretøy. Det rapporteres også om utslipp av isolasjonsgassen svovel heksafluorid (SF 6 ) som er en svært aggressiv klimagass. E-COs miljørapport inneholder data fra E-COs heleide selskaper. Rapporten dekker selskapene E-CO Energi Holding AS, E-CO Energi AS og Oslo Lysverker AS, dersom ikke annet er spesifisert. E-CO Energi Holding AS er et rent holdingselskap uten virksomhet som påvirker miljøet. E-CO Energis virksomhet omfatter produksjons anlegg og reguleringsanlegg i Aurland, Hallingdal og indre Østfold. Oslo Lysverkers aktivitet er i denne sammenheng begrenset til drift og vedlikehold av Hammeren kraftstasjon i Oslo. Selskapene omtales under samlet som E-CO der ikke annet er angitt. Det anbefales i Norsk Standard 9440 retningslinjer for miljørapportering at man relaterer tall i forhold til produksjonsvolumet. Vannkraft er et produkt som avviker fra typisk produksjon ved at produksjonsvolumet gjennom året langt på vei styres av nedbør og tilsig. I tillegg vil produksjonen være lavere når det utføres vedlikeholds aktiviteter som medfører større miljøbelastninger. Det er derfor valgt å rapportere med de tallene som samles inn uten å relatere dette til produksjonsvolum for året. Kontaktperson For mer informasjon om E-COs påvirkning av miljøet, ta kontakt med: Bjørn Otto Dønnum, bod@e-co.no, fagsjef miljø

4 4 E-CO Energi // Miljørapport 2013 Kolumnetittel Reetablert naturlig bekkemiljø i Tokvamsbekken etter modifisering.

5 E-CO Energi // Miljørapport 2013 Virksomhetens miljøpåvirkning 5 Virksomhetens miljøpåvirkning Til tross for at vannkraft er fornybar energi, påvirker bygging, drift og vedlikehold av vannkraftanlegg miljøet. Virkningene er i hovedsak lokale, knyttet til fysiske inngrep i naturen og påvirkning av biologisk mangfold gjennom endringer i vannføring og vanntemperatur. E-COs visjon er å være en ledende vannkraftprodusent kompetent og skapende. Ved å være en ledende vannkraftprodusent vil selskapet også være en viktig bidragsyter til et bedre miljø. 100 prosent av produksjonen i 2013 var fornybar energi som er tilnærmet fri for utslipp av klimagasser. På den måten skaper E-CO verdier lokalt, regionalt, nasjonalt og bidrar til lavere klimagassutslipp, som har en positiv effekt globalt. Elvebunn før harving. Elvebunn etter harving.

6 6 E-CO Energi // Miljørapport 2013 Miljøtilsyn og tillatelser Miljøtilsyn og tillatelser E-CO ENERGI E-CO Energi har produksjonsanlegg og reguleringsanlegg i Aurland, Hallingdal og indre Østfold. Disse anleggene er bygget i perioden fra 1920 til Rammene for arbeidene er i første rekke gitt i konsesjonene. Kravene til landskapsmessig tilpassing og miljø er skjerpet i stor grad fra den første tillatelsen ble gitt, til det som i dag blir oppfattet som gode løsninger i dag. Mest påtakelig er dette for Holsreguleringen og Hemsilreguleringen i Hallingdal. For Solbergfoss kraftanlegg i Askim er ikke dette forholdet så tydelig på grunn av en omfattende rydding i forbindelse med bygging av ny kraftstasjon fra Aurlandsanleggene framstår som moderne anlegg med god miljøtilpassing. Revisjonsdokumentet for Hemsilreguleringen har i løpet av 2013 vært på høring, og E-CO har kommentert innkomne høringsuttalelser. NVE vil forhåpentligvis i løpet av 2014 avgi sin innstilling vedrørende revisjon av Hemsilreguleringen. Oppdatert revisjonsdokument for Holsreguleringen ble oversendt NVE for kvalitetssikring, og det er planlagt at dokumentet sendes på høring i Uste-Nes kunne åpnes for revisjon i 2012, mens Aurland vil kunne revideres i Etter innføringen av natur- og miljøtilsyn er det utarbeidet sjekklister knyttet til damtilsynet for å registrere avvik i anleggene. Dette arbeidet er videreført i TILSYN MED ANLEGGENE Det er innført kontrollpunkter som omfatter miljøforhold på alle E-COs vassdragsanlegg. Dette medfører at selskapet vil ha en bedre mulighet for å oppdage uønskede forhold. Arbeidet med å forbedre Etter tiltak i Tokvamsbekken er det balanse mellom strømmende vann og rolige kulper.

7 E-CO Energi // Miljørapport 2013 Miljøtilsyn og tillatelser 7 systemene vil fortsette slik at det både gjennomføres enklere kontroller årlig og en mer grundig gjennomgang med fem-seks års mellomrom. Det har ikke vært gjennomført miljøtilsyn i regi av NVE eller Miljødirektoratet (tidligere KLIF) i MAGASINFYLLING OG MINSTEVANNFØRING Magasinnivåene i både Aurland og Hallingdal var på normalen ved inngangen av året. Utviklingen med kald vinter førte til nedtapping i mai-juni ned mot det maksimale, men mye tilsig på forsommeren og sommeren gjorde at fyllingsnivået steg raskere enn normalt og holdt seg rundt normalen ut året. Det har ikke vært brudd på minstevannføringskravene i E-COs reguleringer i Det har vært ett brudd på kravene til vannstand i magasinene i løpet av Manøvreringsreglementet krever at Ustevann skal ligge over kote frem til 1. oktober, men den 23. september var Ustevann nede på kote i to timer. Saken ble raskt rapportert til NVE som et avvik. NVE gikk ikke videre med saken. Rutinen for overvåking av vannstand i Ustevann er skjerpet inn. STØY E-CO eier industrianlegg som er underlagt offentlige regler om støy. I Veileder T-1442 fra Klima- og forurensningsdirektoratet opereres det med støygrenser i ulike soner rundt anleggene. For tekniske installasjoner i kraftanleggene gjelder NS Oppgradering av Hol 1 kraftstasjon førte til økt støy i nærområdet til stasjonen, men etter isolering av rørgaten ned mot kraftstasjonen, samt modifisering av turbin 1 som måtte repareres i 2013 er støyen redusert. Turbin 2 vil bli modifisert i løpet av 2014, og man håper at forholdene da vil være som før oppgraderingen av turbinene som er koblet til rørgate 1.

8 8 E-CO Energi // Miljørapport 2013 Ny kraft Ny kraft E-CO Energi har gjennom sine eierskap i Embretsfosskraftverkene DA og Opplandskraft DA sluttført byggingen av Embretsfoss 4 og Rendalen ll i Dette har vært store utbygginger som har pågått siden Anleggene ble idriftsatt våren 2013 med en samlet produksjonsøkning for E-CO Energis andeler på 75 GWh. I 2013 ble Mork kraftverk AS stiftet. Anbudskonkurranse for bygging av kraftverket (90 GWh) i Lærdal vil gjennomføres vinteren Det planlegges for investeringsbeslutning før sommeren og eventuell byggestart i andre halvår Oppgradering av Brekkefoss kraftstasjon (7 GWh) i Hemsedal er prosjektert i 2013, og investeringsbeslutning vil tas før sommeren Planlagt byggestart vil være etter sommeren. Både dam og kraftstasjon vil oppgraderes. Konsesjonssøknad for Hemsil 3 (90 GWh) i Gol kommune ble sendt NVE i januar. Saken ligger til sluttbehandling i NVE som skal avgi innstilling til Olje- og energidepartementet (OED). Revisjonsdokument for Hemsilreguleringen ble sendt Norges vassdragsog energidirektorat (NVE) i mars Det forventes at NVE avgir innstilling i begge sakene i løpet av Forslag til konsesjonssøknad for prosjektet Hol 1 Stolsvatn (85 GWh) i Hol kommune ble sendt NVE for kvalitetssikring i mars. Et forslag til revisjonsrapport for vilkårsrevisjon for Holsreguleringen inkludert utredning for døgnreguleringene for Hovsfjorden og Holsfjorden, ble oversendt NVE for kvalitetssikring i mars. E-CO Energi forventer at begge sakene kommer på høring i Aurland kommune og E-CO Energi har lagt frem et tiltak mot fjellskred som samtidig vil gi økt kraftproduksjon i Aurlandskraftverkene. I 2009 åpnet Stortinget for konsesjonsbehandling av tiltaket. Prosjektet avventer fremdeles konklusjoner fra en ekspertgruppe som skal gi råd om skredrisiko, før konsesjonsprosessen eventuelt går videre. OED ga i slutten av januar 2014 konsesjon for bygging av Rosten kraftverk i Sel kommune (totalt 185 GWh). Konsesjonen samsvarer med innstillingen fra NVE. Selskapet har i påvente av konsesjon påbegynt prosjekteringsarbeidet og underlaget vil være klart for utsendelse til anbudskonkurranse i første halvår Arbeidet med å realisere prosjektene Nedre Otta (totalt 300 GWh) i Gudbrandsdalen samt Tolga (totalt 200 GWh) i Østerdalen i regi av Opplandskraft har pågått gjennom året. Det forventes innstilling fra NVE på Nedre Otta i løpet av første halvår 2014, men Tolga ligger noe senere i løypa.

9 E-CO Energi // Miljørapport 2013 Kolumnetittel 9 Embretsfoss 4 kraftverk åpnet i november Det nye kraft - verket øker kraftproduksjonen ved Embretsfoss med 120 GWh.

10 10 E-CO Energi // Miljørapport 2013 Miljøindikatorer Miljøindikatorer Utslipp av SF 6 er redusert fra foregående år og er i 2013 på 4,5 kg. Tallene vil naturlig variere, og i 2013 var det kun fire etterfyllinger på små komponenter. Utslippene av SF 6 har på landsbasis ligget på omkring kg de senere år. 1 Det er forøvrig ikke registrert avvik for utslipp av forurensende stoffer til jord, vann eller luft som følge av E-COs virksomhet. FORBRUK AV DRIVSTOFF Forbruk av drivstoff inkluderer drivstoff til biltransport hos E-CO Energi og Oslo Lysverker, bruk av snøscooter og egne anleggsmaskiner. Biltransporten fordeler seg på E-COs egne biler og bruk av privatbil i arbeidsoppdrag. Tall fra eksterne entreprenørfirmaer som utfører vedlikehold etc. er estimert. Forbruket av drivstoff i 2013 var på ca liter. Drivstofforbruket tilsvarer 440,8 tonn CO 2 -ekvivalenter. I tillegg kommer transport foretatt med el-bil som i 2013 var på 5600 km. AVFALL E-CO Energis hovedkontor i Oslo og Oslo Lysverker med Hammeren kraftstasjon og administrasjonsbyggene i Hallingdal og i Aurland har normal innsamling av husholdningsavfall og mengden husholdningsavfall registreres ikke. Tallene for avfall generert av vedlikehold etc på kraftanleggene til E-CO Energi i Solbergfoss, Hallingdal og Aurland presenteres i tabellen på neste side. Avfallsmengdene som genereres er i stor grad avhengig av vedlikeholdsaktiviteten på anleggene. Alt avfall behandles forskrifts messig og det arbeides kontinuerlig med å redusere mengden avfall og øke andelen som går til gjenvinning. En stor andel av restavfallet er metaller som leveres til resirkulering. Restavfallsmengden i 2013 er lavere enn i Dette skyldes at store vedlikeholdsoppgaver som har pågått i flere år er avsluttet. Tallene i tabellen for oljeprodukter er olje som er samlet opp i oljeavskillere på verksted, motorolje som er sendt til behandling eller olje fra turbinlagre. E-CO holder de ulike oljeproduktene klart adskilt. Dette gjør at vi kan levere rene produkter. Selv om oljeproduktene er ferdig utnyttet til kraftproduksjon kan de gjenbrukes av andre som ikke har like høye krav til oljens kvalitet. Med farlige stoffer deklarert menes stoffer som er samlet opp og går til behandling hos avfallsselskap. Mengdene innenfor denne kategorien vil naturlig variere i forhold til typen vedlikeholdsprosjekter som gjennomføres. Det jobbes kontinuerlig med å redusere bruken og å gå over til mindre skadelige alternativer var et normalt år vedrørende deklarerte farlige stoffer. 1)

11 E-CO Energi // Miljørapport 2013 Miljøindikatorer 11 Drivstoff Liter Liter Liter Liter Liter Liter Liter Drivstofforbruk Avfall Kg Kg Kg Kg Kg Kg Kg Restavfall, bygningsmaterialer, metall Farlig avfall, EE-avfall, impregnert virke, asbestholdig materiale, motorer Oljeprodukter Liter Liter Liter Liter Liter Liter Liter Liter Oljeprodukter, levert Farlige stoffer deklarert ,

12 12 E-CO Energi // Miljørapport 2013 CO 2 -regnskap CO 2 -regnskap Årsproduksjonen var i 2013 på 10 TWh, inkludert andel av produksjonen i selskaper hvor E-CO har eierandeler i, som Oppland Energi, Opplandskraft, Embretsfosskraftverkene og Norsk Grønnkraft. Dersom en regner med at E-COs kraftproduksjon erstatter kraft som ellers ville blitt produsert fra andre aktører i det nordeuropeiske kraftmarkedet, blant annet fra fossile kilder, vil E-COs vannkraftproduksjon i 2013 gi et positivt CO 2 -bidrag på 5,3 millioner tonn CO 2. 2 Utslippskilde Tonn CO 2 -ekvivalenter Isolasjonsgassen SF 6 107,6 Flyreiser 29,3 Helikopterbruk 41,4 Elektrisitetsforbruk 149,7 Drivstoff til biler og maskiner 440,8 Totalt 768,8 Konsernets CO 2 -utslipp er hovedsakelig knyttet til utslipp av isolasjonsgassen SF 6, flyreiser, helikopterbruk, elektrisitetsforbruk samt drivstoff til biler og maskiner. Omregnet CO 2 -utslipp fra el-forbruk økte noe, og bruken av helikopter var dobbelt så høy i 2013 som i 2012 pga vedlikeholdsarbeider i Aurlandsfjellene. Allikevel reduserte konsernet det totale CO 2 -utslippet med ca 30 tonn. I 2013 tilsvarte E-COs klimagassutslipp ca. 769 tonn CO 2 - ekvivalenter, mot 797 tonn året før. Reduksjonen er knyttet til redusert el-forbruk til lys og varme, samt en mer nøyaktig metode for innsamling av data knyttet til forbruk, og reduksjon i SF 6 - utslippet. 2) SINTEF-rapport TRA 6583, Reduserte CO2-utslipp som følge av fornybar kraftproduksjon i Norge, november Energi Norge, publ. nr

13 E-CO Energi // Miljørapport 2013 Kolumnetittel 13 Dersom en regner med at E-CO Energis kraft produksjon i 2013 erstatter kraft fra andre aktører i det nordeuropeiske markedet, vil det gi et positivt CO 2 -bidrag tilsvarende utslippene fra to milllioner biler.

14 14 E-CO Energi // Miljørapport 2013 Kolumnetittel I 2013 ble det ferdigstilt en ny fisketrapp i Rukkedøla som sikrer at ørret på veg opp fra Hallingdalselva kan vandre helt opp til det naturlige vandringshinderet ca 1 km oppstrøms Nes sentrum.

15 E-CO Energi // Miljørapport 2013 Miljø- og landskapstiltak 15 Miljø- og landskapstiltak TERSKLER OG BIOTOPJUSTERENDE TILTAK I Aurland er gytefeltene utvidet, og nye kommet til slik at det nå er ca. 1,5 % av elvearealet som har gunstige gyteforhold; opp fra 0,1 %. LFI Uni Miljø har laget en oppsummering av arbeidet fra 2009 til 2013 og har laget et forslag til tiltaksplan og målrettet FoUvirksomhet for perioden frem til Resultatene er ennå for tidlig å rapportere, men vi ser en økning i antall ungfisk i områdene som ligger tett opp mot de områdene hvor det er gjennomført habitatforbedrende tiltak. I 2013 ble det registrert gyting for første gang på lenge i sideløpet i nedre Tokvamsbekken og i sideløpet ved klekkeriet. Sideløpene ble modifisert i 2012, og det er gledelig at gytefisken nå begynner å bruke områdene. ANDRE VASSDRAGSANLEGG «Bruddtjern», som ble etablert i forbindelse med bygging av ny Stolsvassdam er gjenstand for et FoU prosjekt som skal se på etablering av biologisk mangfold i og rundt tjernet. Resultatene så langt er positive. Det har etablert seg noe vegetasjon langs kantene av tjernet, og evalueringen viser at både fisk og bunndyr har tatt tjernet og bekken inn og ut av tjernet i bruk. Ny portal ved Fossane pumpekraftverk i Aurlandsfjellet. Betongen er tilsatt farge for å redusere det visuelle inntrykket av portalen sommerstid. I Rukkedøla har E-CO bidratt med midler inn i et flomsikrings- og parkanlegg i Nes sentrum. Det er blant annet bygget en fisketrapp som sikrer at ørret på veg opp fra Hallingdalselva kan vandre helt opp til det naturlige vandringshinderet ca 1 km oppstrøms Nes sentrum. Anlegget ble ferdigstilt i 2013, og det er registrert at ørret bruker fisketrappen. I Stonndalen er to eksisterende terskler bygget om og vanndypene i terskelbassengene økt. Det er også gjort tiltak for å samle vannet i et klart definert elveløp mellom tersklene, samt at det er bygd en ny terskel og gravd ut en djupål og kulp ved Stonndalen turisthytte. Prosjektet har som formål og sikre bedre levebetingelser for ørreten i elven, samtidig som det er lagt til rette for å redusere sarrdannelse og tilhørende isproblemer ved Stonndalen turisthytte. I Stonndalen er det bygget ny terskel og djupål for å samle vintervannføringen.

16 16 E-CO Energi // Miljørapport 2013 Miljø- og landskapstiltak FISK I REGULERTE MAGASIN E-CO har som mål å kultivere regulerte magasin slik at en ut fra forutsettingene kan oppnå en rimelig avkastning og sikring av fiskebestanden. Konsernet har pålagte utsettinger i 33 større og mindre magasin inkludert indirekte regulerte vann i Hallingdal og Aurland. Utsettingene er ment som kompensasjon for tapt naturlig rekruttering og vekst på grunn av regulering. I Hallingdal ble det i 2013 satt ut åringer, sommer gammel fisk og årig settefisk. I tillegg ble det satt ut settefisk i størrelsesgruppen cm. I Aurland er pålegget ensomrig ørret. Samlede kostnader for utsetting av ørret var i 2013 på ca 5 millioner kroner. All fisk skal være av lokal stamme og blir for Hallingdal sin del produsert hos Hallingfisk AS i Hovet. I Aurland blir fisken produsert lokalt hos AL Setjefisk. All fisk som produseres ved de to anleggene er basert på lokal stamfisk hentet inn i magasiner eller bekker og elver i E-COs regulerte vassdrag. Dette fordrer et kontinuerlig oppfølgingsprogram gjennom fiskeribiologiske undersøkelser som skjer i nært samarbeid med Fylkesmannen i henholdsvis Buskerud og Sogn og Fjordane, og grunneierinteresser. Det er laget et program som i gjennomsnitt gjør at alle magasin blir prøvefisket ca. hvert tiende år. Det ble ikke gjennomført noen undersøkelser i I Aurland avventer vi fremdeles rapporten fra prøvefisket i 2012 som skal legges til grunn for vurdering av settefiskvolum i enkelte magasiner. For å få færre og større fisk er E-CO og grunneierne blitt enige om å stoppe fiskeutsettingen i Strandavatn i en fem års periode. Det vil bli foretatt en grundig evaluering etter denne perioden. I 2013 ble utsettingspålegget for Strandavatn endret, og utsetting ene her er stoppet for en periode på fem år. Endringen er både E-CO og de berørte grunneierne enige i. Det vil bli foretatt en grundig evaluering etter denne perioden. Det er variable utsettingspålegg i Rødungen Sør, Stolsmagasinet og Ustevann, og mengden settefisk av de ulike størrelsene avgjøres delvis av forhold styrt av leveran døren Hallingfisk og ønsker fra de berørte grunneierlagene.

17 E-CO Energi // Miljørapport 2013 Miljø- og landskapstiltak 17 Ombygd fiskeanlegg i Aurland.

18 18 E-CO Energi // Miljørapport 2013 Kolumnetittel Utgytt laksehann i Aurlandselva.

19 E-CO Energi // Miljørapport 2013 Miljø- og landskapstiltak 19 LAKS OG SJØAURE Gytefisktellingen ble gjennomført 26. oktober 2013, og viser at antallet gytemodne sjøørret øker i forhold til tidligere år. Antallet blenkje har økt mye og tyder på god overlevelse. Også antallet større sjøørret har økt mye. Dette fører til at eggdeponeringen i Aurlandselva og Vassbygdelva er på et høyere nivå i forhold til tidligere år. Antallet tilbakevandrende laks er fremdeles lavt. Overvåkningen av yngeltetthet i Aurlandsvassdraget gjennomføres i regi av NINA, mens gytefisktellingene som også er en del av overvåkningen gjennomføres av LFI UNI Miljø i Bergen. LFI overvåker også eggoverlevelse og kartlegger yngeltetthet og vekst i områder hvor det er gjennomført habitatforbedrende tiltak. Det er en fortsatt økning i yngeltetthet i de restaurerte områdene. ENVIDORR-prosjektet i Aurland er i ferd med og avsluttes, og SINTEF/CEDREN gjennomfører simuleringer for å se på mulige tiltak for å bedre sommertemperaturen i Aurlandselva. Resultatene fra videoovervåkningen av de reetablerte gyteplassene i utløpet av Vassbygdvann er analysert i 2013 og viser flere interessante ting. Sjøørreten bruker lengre tid på gyteplassene enn man tidligere har trodd, og gyteperioden strekker seg fra midten av oktober til midten av desember. Det er kun observert en laks på disse gyteplassene, så laksen ser ut til å fortsette inn mot Vassbygdelva for å gyte. Analysene viser også hvor viktig det er å unngå forstyrrelser, for eksempel båtkjøring, i elven under gyting, men dette har vært basert på antagelser om hvordan fisken oppfatter støy fra en båt. I slutten av november i 2012 ble det observert en motorbåt ved utløpet av Vassbygdvannet, og all fisk som var aktiv på gyte plassene her forsvant, og kom ikke tilbake før etter ca en uke. I februar ble ca 8000 øyerogn fra strykingen av laks høsten 2012 satt ut. I 2013 ble 90 laks gentestet for å kartlegge slektskap og for å avgjøre om det var hybrider og oppdrettslaks blant fiskene. Fem fisk viste seg å være hybrider av laks/sjøørret mens elleve fisk hadde en gensignatur som stammer fra oppdrettsfisk. Stryking av de laksene som egnet seg gav ca rognkorn som ble lagt inn på klekkeanlegget. Fiskeanlegget ble i løpet 2013 rustet opp for å kunne ta vare på stamlaks og fungere som en rognstasjon for laks fra vassdraget. Hele systemet med rør og kar er skiftet ut og nytt styringssystem for foring er på plass. Vanninntaket er forbedret med UV-bestråling av vann fra elva for å hindre smitte inn i anlegget, samt at det er montert filter for å fjerne humus. De gjennomførte tiltakene vil sikre gode forhold for laks som skal holdes i anlegget og brukes som avlsmateriale i fremtiden. Opprustingen har også forbedret arbeidsmiljøet i fiskeanlegget. Den frivillige minstevannføringen i Hemsil nedstrøms Eikredammen er opprettholdt i Dette hadde en kostnad på kr Det ble på frivillig basis sluppet l/s fra Aurland 2 i perioden januar-april 2013 for å sikre et vanndekket areal i Vassbygdelva som hensyntar laks- og sjøørretyngel. Dette utgjør en kostnad på 1,7 millioner kroner. Stryking av laks i det nye fiskeanlegget i Aurland.

20 20 E-CO Energi // Miljørapport 2013 Antall miljøavvik per år Antall miljøavvik per år Det var i 2013 ett miljøavvik i E-CO som ble rapportert til NVE. Dette er omtalt på side 7 i miljørapporten. Utlegging av gytegrus i Aurlandselva.

21 E-CO Energi // Miljørapport 2013 Mål for miljøarbeidet 21 Mål for miljøarbeidet For perioden er det utarbeidet nye miljømål som bygger på målene fra tidligere perioder. Miljømålene skal brukes aktivt i E-COs organisasjon for å sikre en best mulig miljømessig drift av våre kraftanlegg. MÅL Ingen miljøavvik skal forekomme. Fokus på internkontroll for vassdrag skal styrkes for derigjennom å sikre denne målsetning. Dersom avvik forekommer skal handlingsplaner hindre at liknende avvik forekommer. Ingen magasin skal tappes under kravet for minsteregulering. Konsesjonskravene til minstevannføring skal oppfylles til enhver tid. Videreutvikle rutiner og system for rapportering av miljøaspekter i tråd med internkontrollforskrift og ROS analyser. Sikre den naturlige fiskeproduksjonen i elver berørt av E-COs aktivitet, og bidra til å øke denne der det er mulig. Det skal fokuseres på fysiske tiltak så som terskelbygging, biotopjusteringer, gyteforhold og regulering av vannføring og temperatur. Der det er behov for utsetting av rogn eller yngel skal lokal stamfisk benyttes. For alle anlegg skal miljøstatus vurderes etter dagens forventninger til virkninger på biotoper og landskapstilpasning. Uavhengig av formelle pålegg skal anleggene utformes og drives med vekt på både produksjon og miljøforhold. Konflikter mellom miljøforhold og produksjon skal søkes redusert ved en balansert vurdering. E-COs mål er å øke fornybar produksjon, som vil føre til reduserte klimagassutslipp på lang sikt. Dette skal gjøres både ved bygging av nye kraftverk og gjennom oppdateringer på eksisterende anlegg som fører til økt produksjon uten nye omfattende naturinngrep. Bevare eksisterende produksjon som del av et miljøvennlig kraftsystem. Sikre god forståelse for å bevare miljøverdiene som kan påvirkes av vår virksomhet, gjennom opplæring av relevante ansatte og innleid personell.

22 22 E-CO Energi // Miljørapport 2013 Øvrig miljøsamarbeid Øvrig miljøsamarbeid E-CO Energi har i 2013 hatt flere miljørelaterte samarbeid med andre selskaper og organisasjoner. Foruten et løpende samarbeid med fiskeforeninger og elveeierlag i alle vassdrag der vi driver kraftproduksjon, har vi i 2013 gitt støtte til Askim Jeger og fiskeforening om innkjøp av fiskeutstyr. I 2013 innledet E-CO et samarbeid med Røde kors. Den største andelen av støtten skal gå til «Vann for livet»-prosjekter internasjonalt. Rent vann er kritisk både i den akutte fasen etter katastrofer, men også i det langsiktige humanitære arbeidet. Den andre delen av støtten skal gå til hjelpekorpsarbeidet nasjonalt, primært til de områder der E-CO Energi har sin virksomhet. E-CO har etablert visningssentre for miljø og kraftproduksjon i våre egne lokaler på Gol og i Heradshuset i Aurland. Elever ved lokale ungdomsskoler og videregående skoler får tilbud om besøk og undervisningsopplegg ved visningssentrene. E-CO støtter arbeidet til miljøstiftelsen Zero. Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig, ideell stiftelse som jobber for å begrense de menneskeskapte klimaendringene og for å møte verdens voksende energietterspørsel uten å skade miljøet. E-CO har støttet Kirkens Nødhjelp og deres prosjekter i Afghanistan siden Det siste prosjektet E-CO støttet i Afghanistan har gitt 225 husholdninger og 25 butikker tilgang til elektrisk strøm, 50 kvinner har fått opplæring i ferdigheter som produksjon av fotballer og potetchips, søm og brodering. Samtidig ble kvinnene mobilisert gjennom lokale nettverk, slik at de kunne selge produktene sine på markedet. Tilbakemeldingene fra lokalbefolkningen i Afghanistan viser at vann og kraft gir håp om et bedre liv. Samarbeidet ble avsluttet i E-CO er hovedsamarbeidspartner for Vitensenteret, Norsk Teknisk Museum og utstillingen EnergiTivoli. Gjennom utstillingen formidles vannkraftens betydning som fornybar energiressurs. I tillegg gir E-CO støtte til undervisningsopplegget «Vann og strøm», som er et tilbud til alle skoler i østlandsregionen. I undervisningsopplegget skal skolebarna gjennom undervisning, studier og eksperimentering få kunnskap om fornybare energikilder og bærekraftig energiutvikling. E-CO er hovedsamarbeidspartner for Vitensenteret, Norsk Teknisk Museum og den nye utstillingen EnergiTivoli.

23

24 Kolumnetittel signatur.no Energi E-CO Energi AS C.J. Hambros plass 2 C Postboks 1050 Sentrum 0104 Oslo Telefon Telefaks