Overvåkning Og tiltak. AurlAndselvA

Transkript

1 Overvåkning Og tiltak AurlAndselvA

2 2

3 Overvåkning og tiltak Aurlandselva Forord Aurlands reguleringen Kraftanlegg E-COs mål for miljø og fisk E-COs miljømål Status for fisk Tiltak de siste årene Anadrom strekning i vassdraget Planer for utbygging i Aurlands reguleringen og vilkårsrevisjon Kraftutbyggingsplaner Vilkårsrevisjon Tiltak Tiltak fram til Tiltak for vurdering fram til Tiltak for utredning i plan- og utredningsprosesser Utredning av framtidige mulige tiltak etter Kontaktinformasjon

4 Forord Dokumentet.beskriver.aktuelle.frivillige.tiltak.for.å.ivareta.konsesjonærens.plikter. Etter.tillatelse.til.å.foreta.reguleringer.og.overføringer.i. Aurlandsvassdraget.av.26..september.1969.og. Planendringer.av.15..juli Det.er.punkt.9.i.tillatelsen.som.omhandler.forhold.vedrørende.fi.sk. og.vannslipping,.samt.punkt.12.om.terskler.. Aurland.Elveeigarlag.har.laget.en.omfattende.plan.for.sin.forvaltning. av.vassdraget,.og.har.utarbeidet.en.egen.driftsplan.for.vassdraget.som. gjelder.for Flere.av.E-COs.tiltak.understøtter.driftsplanen.til. elveeierlaget.. Dokumentet.er.utarbeidet.på.forespørsel.av.Direktoratet.for.naturforvaltning.og.etter.møte.i.Vassbygdi.19..august Tiltakene.som.er.beskrevet.er.ment.som.orientering.og.eventuelt.som.underlag.for.saksbehandling.i.Direktoratet.for.naturforvaltning.. Tiltakene.som.foreslås.er.vurdert.av.ekstern.fi.skefaglig.ekspertise,.som..deltar.i.forskningsprosjektet.EnviDORR.i.Aurland,.Ola.Ugedal,.NINA,.og.. Bjørn.Barlaup,.LFI-UiB.. For.E-CO.Vannkraft.as Vassbygdi 10..desember.2010 Magnar.Dalen. Senioringeniør. Halvor.Kr..Halvorsen Fagsjef 4

5 Utlegging av gytegrus i Vassbygdvatn våren Aurlands reguleringen 1.1. Konsesjonen med vilkår I tillatelsen fra 1969 er det vilkår knyttet til fisk, se pkt 9: Det er videre krav til en minstevannføring i Aurlandselva fra Vassbygdvatn til fjorden gjennom året (varierende krav). Det er også krav til minstevannføring i Langedøla på 0,3 m3/s fra 1. juli til 1. september. I planendring av 25. juli 1975 ble konsesjonæren pålagt å slippe inntil 2,5 m3/s vann i Aurlandselva fra Grøna eller fra Veslebotnvatn i tida 1. juli til 15. september. Endelig krav til minstevannføring ble fastsatt av NVE i 1982, hvor det skal slippes en minstevannføring fra Vetlebotnvatn på 0,5 m3/s i perioden juli, og 1,5 m3/s i perioden 16. juli 15. september. Disse kravene er operasjonalisert ved at det slippes en minstevannføring i tråd med de ovennevnte kravene ved utløpet av Aurdalsvatn. E-COs plikter er å etterleve Olje- og energi departementets konsesjon og manøvreringsreglement, etterleve pålegg fra Fylkesmannen i Sogn og Fjordane om utsetting av fisk hjemlet i konsesjonen, etterleve vedtak fra Direktoratet for naturforvaltning om bekostning av fiskeribiologiske undersøkelser Kraftanlegg Aurlandskraftverkene består av fem kraftverk med flere dammer og reguleringsanlegg og overføringsanlegg, og har en total årsproduksjon på over 2,5 TWh. Reguleringen har hatt stor innvirkning på vannføringen i vassdraget gjennom manøvreringen. Det vises til E-COs hjemmeside ( for mer informasjon. 5

6 Bygging av ny fisketrapp. Klappeluke. Utløpsosen av Vassbygdvatn, april E-COs mål for miljø og fisk 2.1. E-COs miljømål For strategiperioden er det to miljømål som er spesielt viktige for å bedre levevilkårene for fisk i E-COs regulerte vassdrag: Øke den naturlige fiskeproduksjonen i elver berørt av E-COs virksomhet Uavhengig av formelle pålegg skal anleggene utformes og drives med vekt på både produksjon og miljøforhold. Konflikter mellom miljøforhold og produksjon skal søkes redusert ved en balansert vurdering. 6 tiltak for forbedring av både estetiske og biologiske hensyn, ved å delta i planprosesser etter rammeforskriften for vannforvaltning og ved å utføre miljøutredninger i forbindelse med konsesjonsprosesser. I tillegg deltar E-CO i forskningsprogrammet EnviDORR, som tar sikte på å etablere kunnskap og gi råd som både medfører økt kraftproduksjon og bedrer levevilkårene for fisken i Aurlandsvassdraget. For øvrige miljømål og oppfølging av myndighetenes krav, vises det til E-COs årlige miljørapporter. Miljømålene er for tiden under revisjon. E-COs rolle som regulant er å planlegge og utføre pålagte tiltak. Videre deltar E-CO i utvikling av frivillige tiltak sammen med forvaltning og brukerinteresser, samt eventuelt finansiere relevante tiltak/prosjekter/ undersøkelser i vassdraget som er initiert av andre aktører. E-CO følger opp miljømålene på ulike måter: ved å utføre undersøkelser og overvåkning, ved planlegging og gjennomføring av fysiske 2.2. Status for fisk Fisket har historisk sett hatt stor betydning for Aurland, med en gyllen britisk historie fra ca til første verdenskrig. Det var spesielt sjøørretfisket i Aurlandselva som var sagnomsust. I forbindelse med kjøp av fallrettigheter (fra 1910 til 1960-årene) ble det kompensert for forringelse av fisket. Det var kun enkelte vann og høyere liggende elvestrekninger som fikk kompensasjon for dårlige fiskeforhold i Aurlandselva. Etter kraftutbyggingen ble fisket ikke uventet forverret. I dag betraktes sjøørretstammen som bærekraftig, og laksestammen som svekket. E-CO bygde i 1976 et settefiskanlegg for produksjon av smolt av sjøørret og laks. I perioden ble det satt ut yngel og smolt i Aurlandselva. De siste årene har settefiskanlegget vært benyttet til rognproduksjon for utplanting i elva, basert delvis på fanget og egenprodusert stamfisk. Det er E-COs mål å legge forholdene til rette for naturlig reproduksjon av både sjøørret og laks i vassdraget,

7 og på den måten gjøre settefiskanlegget overflødig. Det har ikke vært satt ut smolt i anadrom strekning siden Tiltak de siste årene Fisketiltak E-CO har i henhold til konsesjonsvilkårene og på frivillig basis gjort følgende: Etablert settefiskeanlegg og satt ut lakse- og sjøørretsmolt (i drift fram til 1999) Utført løpende overvåkning av fiskebestanden (fiskeribiologiske undersøkelser) Utført rognplanting i perioden. f.o.m Frivillig slipp av minstevannføring I tørre perioder vinterstid har E-CO på frivillig basis sluppet noe vann fra Aurlandsdalen/AU II for å sikre minimumsvannføring i Vassbygdelva for dermed å bedre overlevelse av fisk. Biotoptiltak I 1997 ble det gjennomført terskelbygging i Vassbygdelva for ca. 1 million kroner. I ble Tokvamsbekken åpnet til en kostnad på ca. 2 millioner kroner. Videre ble det åpnet fem tørrlagte sideløp i Aurlandselva i 2009 for å bedre gyteområder og oppvekstareal for småfisk. Våren 2010 sto ny fisketrapp mellom Aurlandselva og utløpsosen av Vassbygdvatn ferdig til en kostnad på 10 millioner kroner. Forskning I perioden ble det utført grundige studier av vassdraget og et prøvereglement ble utprøvd. Nabovassdraget i Flåm var referansevassdrag under dette prosjektet. Hovedhensikten var å forsøke å øke temperaturen i..vassdraget. Nå deltar E-CO i forskningsprogrammet EnviDORR 1 innenfor CEDREN 2. EnviDORR står for økt kraftproduksjon med økt fiskeproduksjon. Programmet varer i perioden , og E-COs andel er 4,2 millioner kroner. E-COs mål med prosjektet er å få: Ny kunnskap om leveforholdene for fisk i vassdraget Bedre analyser av temperatur/ vannføringsforhold, fysiske forhold og gyting/fiskeproduksjon og vandring Utvikle kombinerte fysisk-. biologiske modeller for manøvreringsscenarier Nye idéer til tiltak og driftsstrategier samt teste dem i modellene som utvikles Programmet er tiltaksrettet, og etter råd fra forskerne vil E-CO vurdere aktuelle frivillige tiltak fortløpende. E-CO samarbeider med Aurland Elveeigarlag om disse tiltakene. Våren 2010 ble det bl.a. lagt ut gytegrus på flere steder i Aurlandselva, ved utløpsosen av Vasssbygdvatn og i Vassbygdelva Anadrom strekning i vassdraget Anadrom strekning i Aurlandselva er nedre Aurlandselv fra fjorden til Vassbygdvatn, selve Vassbygdvatn og Øvre Aurlandselv /Vassbygdelva fra Vassbygdvatn til Fossane/Sitjandefossen ved Bjelde. I kapittelet om Fisket i St.prp nr. 144 ( ) Om tillatelse for Oslo Lysverker til å foreta reguleringer og overføringer i Aurlandsvassdraget, står det på side 6: 3. Fisket a. Lakse- og sjøørretfiske Elvestrekningen fra Aurlandsvangen og opp til Vassbygdvatn er kjent som en god lakse- og sjøørretelv. I elven ovenfor Vassbygdvatn foregår det også fiske etter laks og sjøørret, men fisket har ikke samme betydning som i elven nedenfor Vassbygdvatn. I Aurlandselven vandrer laks og sjøørret ca. 2 km ovenfor Vassbygdvatn til et sted som heter Fossane. I Midjeelvi vandrer sjøørret og laks ca. 1 km fra samløpet med Aurlandselven til Løbrui. I en oppsummerende rapport fra Universitetet i Bergen fra 1974 (Ivar Steine) om Faunistisk-økologiske undersøkelser i Aurlandsvassdraget er anadrom strekning dokumentert. Den del av vassdraget som E-COs tiltak vil rettes mot er anadrom strekning. 1 Environmentally Designed Operation of Regulated Rivers 2 Centre for Environmental Design of Renewable Energy, Sintef/NTNU Trondheim 7

8 Utlegging av gytegrus er viktig tiltak i Aurlandselva. 3. Planer for utbygging i Aurlands reguleringen og vilkårsrevisjon 3.1. Kraftutbyggingsplaner E-CO leverte i mai 2010 søknad til NVE om klarering i Samlet plan for ny kraftutbygging i Aurlandsvassdraget. Planene omfatter bygging av nye kraftverk med ytelse over 10 MW og opprustings- og utvidelsesplaner. Planlegging og teknisk-økonomiske analyser vil utføres som ledd i konsesjonsprosessen. E-CO er spesielt opptatt av å utvikle kraftverkenes ytelse med hensyn til effekt, selv om man også søker etter økt energiproduksjon gjennom effektiviseringstiltak i vannveier og tekniske anlegg. Ivaretakelse av miljøhensyn er en betingelse, og planene tar sikte på også å forbedre muligheten for økt fiskeproduksjon i vassdraget. Sammen med Aurland kommune ble det i 2009 fremmet en idé om kombinert flomsikrings-, rassikrings- og kraftutbyggingsprosjekt. Idéen bygde på en vinn-vinn-gevinst både for samfunnssikkerhet (flomdemping og rassikring), kraftproduksjon i et nytt 8 Låvi kraftverk og tiltak for miljø/fisk i Aurlandsvassdraget ved å bygge en Vassbygdvatntunnel for å lede kaldtvann utenom Vassbygdvatn. Siden prosjektet berørte et vernet vassdrag (Flåmsvassdraget), ble saken forelagt og drøftet i Stortinget. Stortinget åpnet kun for konsesjonsprosess for et kombinert rassikrings- og kraftutbyggingsprosjekt med overføring av to små elver fra Joasetebergi og Gudmedalen. Flomsikrings- og miljøgevinsten i prosjektet veide ikke tungt nok. Prosjektet ville ha gitt bedre betingelser og økt sannsynlighet for miljøinvesteringer som ledd i kraftverksutviklingen. I kraftutbyggingsplanene framstår det likevel muligheter på lang sikt for forbedring av forholdene for fisk i vassdraget. For å kunne manøvrere vannføringen etter ønsket behov og i økt monn etter ønsket temperatur, kan det enten etableres en kaldtvannselv i Vassbygdvatn med energidreper ved avløpet til Aurland I kraftstasjon, eller en Vassbygdvatntunnel som leder kaldt vann fra avløpet i AU I direkte til tilløpstunnelen til Vangen kraftstasjon, eller det kan bygges et nytt Låvi kraftverk som i deler av året leder kaldtvann utenom Vassbygdvatn. Alternativene kan i større og mindre grad bidra til å etablere sprangsjikt i Vassbygdvatn på forsommeren. Alternativene vil utredes som ledd i konsesjonsprosessen Vilkårsrevisjon 2019 Allmenne interesser kan be om revisjon av vilkårene for tillatelsen fra 1969 med planendringer i 1975 etter 50 år, dvs. i Det er egne regler for hvem og hvordan en vilkårsrevisjonsprosess skal foregå. I all hovedsak omfatter vilkårsrevisjon miljøvilkår. NVE har gitt føringer om at konsesjons- og vilkårsrevisjonsprosesser bør koordineres, slik at nye kraftverk, opprustings- og utvidelses tiltak og endringer i vilkårene kan sees i sammenheng. E-CO er positivt innstilt til koordinering av disse to prosessene.

9 4. Tiltak E-CO vil følge opp de krav og systemer for overvåking og fiskeundersøkelser som er etablert. Det er viktig med kontinuitet i overvåkningen mht. metode, tidspunkt og kompetanse. I tørre perioder vinterstid med vannføring i Vassbygdelva på < 300 l/s ved administrasjonsbygget, har E-CO iverksatt frivillig slipp av opp til 300 l/s fra AU II. Dette vil E-CO fortsette med. E-CO vil etablere et system for å overvåke vannføringen i Vassbygdelva som utløser vannslippet Tiltak fram til 2015 I samarbeid med forskergruppen innenfor EnviDORR har E-CO kommet fram til aktuelle og kostnadseffektive frivillige tiltak som med god sikkerhet vil gi positive effekter for leveforholdene for fisk i vassdraget. Tiltakene vil planlegges i samarbeid med involverte forskere og elveeigarlag. Disse tiltakene vil finansieres av E-CO: Kamera-/videoovervåkning av fiskens vandring i ny fisketrapp og ev. kameraovervåkning i gyteområdet i utløpsosen av Vassbygdvatn. Dokumentasjon av effekt er målet, men overvåkningen kan også gi grunnlag for korrigerende tiltak for fisketrappas funksjon og utlegging av mer gytegrus. Videreføring av utlegging av mer gytegrus for bedre gytemuligheter. Per i dag er gytearealet relativt sett lite i vassdraget, og kan være en flaskehals for økt fiskeproduksjon. E-CO har etablert et lager med gytegrus av riktig kvalitet. Ytterligere etablering av bedre vandringsmuligheter og leveområder for fisk. De fleste sideløp er nå åpnet, men enkelte løp kan forbedres mht. vandring og vannføring (f.eks. sidebekk ved settefiskanlegget). Etablering av bedre skjulmuligheter i elva generelt og spesielt i gyteområder ved å legge ut eller flytte på stein(-klynger). Renske bunnen i deler av elva med gravemaskin, ev. i kombinasjon med utlegging av gytegrus. E-CO er innstilt på å fortsette utsetting av øyerogn basert på innhentet stamfisk hver høst. E-CO ønsker ikke å starte opp igjen med utsetting av yngel/smolt, noe som er i tråd med faglige anbefalinger. Behandling av øyerogn må følge veterinærmyndighetenes krav 4.2. Tiltak for vurdering fram til 2015 Enkelte andre tiltak må vurderes nøyere med hensyn til kostnader, faglig begrunnelse og antatt effekt. Også vurderinger av en eventuell finansiering vil være et ledd i de enkelte utredningene. Det er derfor behov for medvirkningsprosesser med berørte parter for å kunne utrede og eventuelt å utføre følgende tiltak: Rehabilitering av Tivesja. Sidebekken Tivesja har vært og er et gyteområde og leveområde for fisk gjennom hele året, da vanntilførselen er fra temperert grunnvann. Det er trolig behov for bedre eller økt kontinuerlig gjennomstrømning av vann i løpet, og rehabilitering av utløpsområdet/samløpet med Vassbygdelva. Det skal derfor vurderes å overføre noe vann til Tivesja fra Vassbygdelva med konsekvenser. Et sideløp av Vassbygdelva ved administrasjonsbygget vurderes åpnet. Bruk av terskler og djupål vil kunne bidra til økt vanndekt areal. Konsekvensene av å åpne sideløpet må vurderes. Fisken gyter i perioden uke 41 til 47 i Aurlandsvassdraget. Fra midten av september er klappeluka ved utløpet av Vassbygdvatn satt opp. En gytevannføring ved utløpsosen kan utprøves ved å senke klappe.luka f.eks. i 3 perioder av 2 dager i gyteperioden. Produksjonstap og ideell vannføring for gyting må utredes. Tidspunkt og omfang må i så fall planlegges i samarbeid med elveeigarlaget og styres av E-COs produksjonsplanlegging. Erfaringer fra den nye fisketrappa og gyting i utløpsosen vil kunne ha betydning for tiltaket. E-CO er positive til utprøving av et nytt manøvreringsreglement dersom målene er tydelige og det med stor sannsynlighet er mulig å etablere sammenhenger mellom årsak/virkning og dersom det er mulig å oppnå fordeler både for kraftproduksjon og temperatur (forholdene for fisken). Faglige vurderinger peker helt klart på at sjøørretstammen i Aurlandselva er bærekraftig og har bærekraftig reproduksjon. For laks er situasjonen annerledes. Stammen er svekket, men ennå ikke truet. 9

10 Befaring av prosjektgruppen EnviDORR ved Vassbygdvatn. 5. Tiltak for utredning i plan- og utredningsprosesser Tiltakene nevnt tidligere i dette notatet skal gjennomføres fram til utgangen av I 2015 vil trolig konsesjonsprosessen for E-COs helhetlige plan for Aurlandskraftverkene være godt i gang. Allmenne interesser (Aurland kommune) kan fremme krav om vilkårsrevisjon før Utredning av framtidige mulige tiltak etter 2015 I forbindelse med konsesjonsprosessen vil E-CO utrede konsekvenser for fisk. I de foreløpige planene foreligger det utbyggingsplaner i nedre del av vassdraget. I forbindelse med en utbygging av f.eks. Aurland I kan det tenkes ulike utforminger. Det foreligger per i dag tre alternativer for utforming av framtidens systemer for avløps- og tilløpssystemer for nedre del av kraftanlegget og manøvreringsløsning i nedre del av vassdraget. Alternativene vil modelleres i EnviDORR, hvor effekter på vannføring og temperatur vil være sentralt. Som ledd i plan- og utredningsprosessen (konsesjon og vilkårsrevisjon) kan det være aktuelt med utredning av tilførsel av mer vann til Vassbygdelva/Sitjandefossen og Midjeelva med pumping av vann fra Vassbygdvatn kombinert med tiltak mot lekkasje av vann til grunnen fra Midjeelva. Sitjandefossen/Fossane er et vandringshinder i Vassbygdelva. Det er kommet fram ønske om å gjennomføre tiltak som fjerner vandringshinderet. Tiltaket vil være i strid med vassdragets naturlige egenskaper/ tilstand mht. vandring og gyteareal, men vil øke anadrom strekning i elva. E-CO er innstilt på å utrede spørsmålet i framtiden, men vil ikke slippe mer vann fra fjellet til vassdraget enn dagens praksis (dvs. etterleve krav til minstevannføring og gjennomføre frivillig vannslipp i tørre perioder vinterstid fra AU II). En forlenging av anadrom strekning er et prinsipielt spørsmål som E-CO som regulant ikke kan bidra til å gjennomføre uten et vedtak/pålegg fra myndighetene. Effektene av et slikt tiltak må derfor være forvaltningens ansvar. 10

11 Kontaktinformasjon Dersom du er interessert i mer utfyllende informasjon, kan du ta kontakt med: Kontaktpersoner: Halvor Kr. Halvorsen e-post: halvor.halvorsen@e-co.no Telefon: Mobil: E-CO Vannkraft Postboks 1050 Sentrum 0104 Oslo Magnar Dalen e-post: magnar.dalen@e-co.no Telefon: Mobil: E-CO VANNKRAFT er 100 prosent eid av E-CO Energi. E-CO er Norges nest største eier av kraftproduksjon med anlegg over store deler av Sør-Norge og en samlet normalproduksjon på ca. 10 TWh. Selskapet eies av Oslo kommune. Ny fisketrapp i Aurlandselva. 11

12