Fremtidens tekniske løsninger og miljømessige tiltak i lys av kommende vanndirektiv. Sigve Næss, avdelingsleder Energiteknikk-Plan, BKK Produksjon AS

Transkript

1 Fremtidens tekniske løsninger og miljømessige tiltak i lys av kommende vanndirektiv Sigve Næss, avdelingsleder Energiteknikk-Plan, BKK Produksjon AS

2 Hva vil det kommende vanndirektivet bety for bransjen og er vi foreberedt? Lite om tekniske kraftstasjonsløsninger, mer om konsekvenser og miljøvirkninger. Hva vanndirektivet vil bety for vår bransje i Norge er ikke gitt per i dag men er vi forberedt? Ja, vi er forberedt men er det godt nok? Vi har et godt grunnlag Eksempler fra Forbedring av gyteforhold i Matrevatnet Tiltaksplan i Samnangervassdraget LIV-prosjektet Juletreff I Norsk Vannforening, avd Vestlandet,

3 BKK på Vestlandet Kart fra

4 Virksomhetsområder - Kjernevirksomhet: produksjon, omsetning og transport av kraft I tilknytning til hovedaktivitetene leverer vi også: rådgivings- og entreprenørtjenester bredbånd, boligalarm, varmepumper, kabel-tv, bredbåndstelefoni fjernvarme fellesmåling av energi. Kraftproduksjon 32 heleide vannkraftverk Midlere årlig produksjon: 6,7 TWh Omsetning: 4.1 mill. NOK (2008)

5 Vannressursforvaltning - en rekke lover, for eksempel: Industrikonsesjonsloven (1917) Vannressursloven (2000) Vassdragsreguleringsloven (1917) Plan- og bygningsloven (1995) + mange andre Vanndirektivet blir et supplement Dagens norske vannressursforvaltning er i tråd med direktivet

6 Matrevatnet Nord-Hordaland Foto: BKK

7 Matrevatnet: Innsnevring av utløps-forholdene Problem: Gyteområdet gjengrodd pga lav gjennomstrøming Tiltak: Innsnevring av utløpsforholdene og fjerning av gress og finstoff og utlegging av gytegrus

8 Matrevatnet: Innsnevring av utløpsosen gir økt vannhastighet og reduserer gjengroing - samt utlegging av gytegrus Foto: BKK/ LFI-Unifob

9 Samnangervassdraget - Frøland kraftverk og Storelva

10 Samnangervassdraget

11 Kraftverk i Samnangervassdraget Grønsdal 36 MW, 1948 Kvittingen 42 MW, 1984 Myra 3.7 MW, 1988 Frøland 21 MW, 1912

12 KONSESJONER Samtlige reg. konsesjoner gitt i perioden utløp i april 1993 Begrenset miljøkrav gitt i konsesjon Ingen krav til minstevannføring HISTORISK SAKSGANG NY KONSESJON Ny reg. konsesjon innsendt til NVE i 1992 NVEs forslag til konsesjon ble oversendt OED 1999 BKKs uttalelse gikk til OED 1999 OED var på synfaring i 2000 Ny konsesjon ble gitt i 2001

13 NVEs forslag til manøvreringsreglement Krav: Fra 1. mai til 1. oktober skal det slippes minst: 0,5 m³/s over dammene ved Svartevatn og Fiskevatn 1,0 m³/s over dammene ved Kvittingsvatn og Grønsdalsvatn Foto: BKK

14 NVEs begrunnelse og BKKs kommentarer NVEs begrunnelse: Det er ikke gitt vilkår om minstevannføring i vassdraget tidligere Forholdet til estetikk, landskap og fisk Står fritt til å fremme forslag Tilrår DN sitt forslag Minstevannføringen settes til 10% av middelvannføringen (ellers ingen spesifikk begrunnelse for størrelsen på vannføringen) BKK sine kommentarer var: Det faglig grunnlag var dårlig og foreldet (8-9 år gammelt) Mangelfull dokumentasjon Hva er nytteverdien? (samfunnmessig og faglig) Finnes det kanskje likeverdige alternative tiltak?

15 Minstevannføringen tilsvarer.. en årlig tapt kraftmengde på 12 GWh Eller kraftproduksjonen fra et småkraftverk Eller strømbehovet til 600 husstander Myra kraftverk. Årlig produksjon: 13 GWh Osvatn kraftverk. Årlig produksjon: 13 GWh Rehabilitert for 29 mill kr (2009)

16 Ny konsesjon i Samnangervassdraget BKK framsatte forslag som alternativ til minstevannføring: Tilstandsrapport for vassdraget må utarbeides På bakgrunn av tilstandsrapporten må det utarbeides en tiltaks- og driftsplan for vassdraget Tiltakene skal gjennomføres i samarbeid med Samnanger kommune og Fylkesmannen Spørsmålet om innføring av en eventuell minstevannføring i vassdraget utsettes og skal vurderes på ny etter at tiltakene er gjennomført og evaluert

17 Ny konsesjon i Samnangervassdraget Dette resulterte i (1): Møte og synfaring med OED og Samnanger kommune i oktober Samnanger kommune syntes at BKK sitt forslag var interessant og modererte sine krav noe Dette resulterte i (2): OED: Syntes at BKK sitt forslag var interessant, men: MD hadde i sin innstilling foreslått slipping av minstevannføring hele året. Dette kompliserte en eventuell endring av NVEs forslag og endring av innstilling til vilkår BKKs alternativ mot NVEs forslag

18 Ny konsesjon i Samnangervassdraget Hva gjorde BKK så? Håpet var: Ny innstilling fra MD til OED BKK presenterte forslaget sitt for Fylkesmannens miljøvernavdeling Fylkesmannen stilte seg positiv til BKK sitt forslag og ga ny uttalelse til MD

19 Ny konsesjon i Samnangervassdraget Konsesjon av 18. mai 2001, post 10 (sammendrag): BKK skal i samarbeid med NVE, kommunen og fylkesmannen i løpet av tre år ha utarbeidet en tilstandsrapport og en tiltaks- og driftsplan for vassdraget Tiltakene skal gjennomføres innen fem år Dersom tiltakene ikke fungerer etter hensikten kan fylkesmannen eller NVE innen 10 år framsette krav om at minstevannsføringsspørsmålet blir tatt opp til ny vurdering OED avgjør pålegget, som ikke kan gå utover man.regl. post 1. (NVEs opprinnelige forslag)

20 Tilstansanalyse : Tiltaksplan : Målsettingen med tiltakene var å skape en elvestrekning som til tross for reguleringen: Gir et godt visuelt inntrykk der den er synlig Gir brukbare oppvekstvilkår for fisk Heller redusere enn øke flomrisikoen ved Langeland Gjør det mulig å nytte området ved Langeland til rekreasjon (bading og fisking) 12 different measures proposed

21 Celleterskler i Storelva nær utløpsosen i Frølandsvatnet Etter: Før:

22 Celleterskler i Storelva nær utløpsosen i Frølandsvatnet

23 Betongterskel Grønsdalsvatn Fiskevatn, nedre

24 Terskel nedstrøms Kleivavatn Før: Etter:

25 Terskler nedstrøms Kleivavatn Før: Etter:

26 Terskel og høler, Langeland

27 Status Tiltakene fra tiltaksplanene er gjennomført I forhold til opprinnelig krav til minstevannføring håper vi på en inntjening av produksjonen på GWh/år! Foreløpig evaluering antyder behov for slipping av en viss minstevannføring fra Fiskevatn Fornuftige tiltak? Men tiltakene kan vanskelig evalueres uten fisk! NB: Dette har vært mulig å få til pga dialog og samarbeid med ulike etater som Fylkesmannen, NVE, DN og OED.

28 LIV Liv i vassdrag Samarbeidsprosjekt mellom BKK Produksjon AS og Laboratoriet for ferskvannsøkologi og innlandsfisk (LFI, Uni Miljø) Miljøundersøkelser i seks BKK-elver: Matreelva Ekso Modalselva Daleelva Bolstadelva og Teigdalselva (begge i Vossovassdraget) Foto: S.Klyve

29 LIV Liv i vassdrag BKK Produksjon AS investerer 5 mill kr i løpet av prosjektet til LFIs undersøkelser. I tillegg kommer kostnader fra intern BKK-tid til prosjektet. Daleelva er i tillegg en del av ENVIDORRprosjektet (increased power and salmon production with ENVIronmentally Designed Operation of Regulated Rivers) Prosjektet startet i 2006 og vil avsluttes i 2011.

30 Målsettingene med LIV-prosjektet er å: Undersøke hvilke forhold som er avgjørende for laks og sjøørret Daleelva er plukket ut for nærmere undersøkelse i ENVIDORR-prosjektet for sammenligning med lakseelver over hele landet. Evaluere eksisterende tiltak i vassdragene Vurdere om disse tiltakene bør endres for å bedre miljøforholdene for fisken og eventuelt iverksette nye tiltak. METODER I FELT: Gytefisktelling om høsten (LFI) Registrering av gytegroper og eggoverlevelse om våren (LFI) Kartlegging av ungfiskbestanden (LFI) Vannføringsmåling (BKK Produksjon AS) GIS-kartlegging (BKK Produksjon AS) Foto: S.Klyve

31 Med LIV-prosjektet vil BKK: Legge forholdene bedre til rette for laksefisk i BKK-elvene ved hjelp av bevissthet om kjøremønster i kraftverkene. Få ny kunnskap om bestandsregulerte mekanismer hos laksefisk basert på langsiktig forskning. Ha årlig oppdatert miljøstatus (høy relevans ved revisjoner av konsesjonsvilkår og endringer i vannføringsregimet). Kunne evaluere allerede iverksatte miljøtiltak, som minstevannføring, endring i kjøremønster (Myster), utlegging av gytegrus og bygging av terskler. Formidle BKKs miljøsatsing til allmennheten, Gjennomføre miljødesignet vassdragsdrift og øke verdiskapning på både kraft og laks, jmf ENVIDORRs strategi.

32 BKK og vanndirektivet BKK ønsker et faktabasert og objektiv forvaltning av vassdragene velkommen BKK har forhåpninger til at dette medfører: Bedre kunnskap om hvordan vassdragene påvirkes av vassdragsregulering Mer treffsikre og kostnadseffektive avbøtende tiltak Mer forutsigbare konsesjonsvilkår Bedre evaluering og oppfølging av gjennomførte tiltak

33 BKK og vanndirektivet (forts) Innføring av vanndirektivet krever god koordinering mellom alle involverte aktører Det krever trolig stor innsats å oppnå en felles forståelse BKK håper at vanndirektivet også gir et godt grunnlag for fremtidig kraftutbygging fordi: Vannkraft er fornybart og bygges ut med betydelig mindre konsekvenser og miljøulemper i dag - og i fremtiden! EU og resten av verden trenger betydelig mer fornybar og regulerbar energi! JA - vi tror at vi er godt forberedt fordi vi gjennom tiltaksplaner og overvåking handler i tråd med intensjonene i vanndirektivet.

34 Vi jobber med morgendagens løsninger. I dag. BKK - Morgendagen er her.