Revisjonen av Årdalselva og Stølsånå i Rogaland et langt lerret å bleke

Transkript

1 Revisjonen av Årdalselva og Stølsånå i Rogaland et langt lerret å bleke Innlegg Trondheim 3. november 2017 Prosjektleder villaks NJFF, Alv Arne Lyse Tidligere leder NJFF-Rogaland, Oddvar Vermedal

2 Revisjonen av Årdalselva og Stølsånå i Rogaland et langt lerret å bleke Langt lerret, startet for fullt arbeidet i 1998 Årdalselva Stølsånå Begge i Ryfylke

3

4 Revisjonen av Årdalselva og Stølsånå i Rogaland et langt lerret å bleke Kravstillere: Årdalselva: Hjelmeland kommune, Årdalselva elveeigarlag, NJFF-Rogaland Stølsånå: allmenheten det er meg! Å få bedre miljøforhold, overlevelse og produksjon av anadrom fisk et hovedmål i kravene for begge vassdragene. I Årdal også å bedre forholdene for utøvelsen av fisket. Men også viktige tur- og friluftsområder i Årdal og Lyseområdet.

5 Revisjonen av Årdalselva og Stølsånå i Rogaland et langt lerret å bleke NVE mottok brev av fra Hjelmeland kommune med varsel om at det ville komme krav om revisjon av vilkårene for reguleringen av Årdalsvassdraget. Det endelige kravet er datert Det ble stilt krav om sterkere miljø- og naturhensyn generelt og krav om høyere konsesjonsavgiftsnivå spesielt. Av miljøtiltak ble det vist til behov for minstevannføring av hensyn til den lakseførende delen av Årdalselva I brev av kom Alv Arne Lyse som privatperson med krav knyttet til Stølsåna om minstevannføring, terskler og tiltak for å styrke lakseog sjøørretstammen, fiskeribiologiske undersøkelser og fiskefond. Dette ble oversendt konsesjonæren som kom med sine kommentarer i brev av

6 Revisjonen av Årdalselva og Stølsånå i Rogaland et langt lerret å bleke Konsesjonene: Tillatelse til overføring av Årdalsvassdraget til Stølsåna, samt regulering av Nilsebu, Lyngsvatn, Strandvatn og Storetjern Tillatelse til ytterligere overføring av feltene på østsiden av Stølsdalen nedenfor Strandvatn, overføring av nedslagsfeltet til Nordstølstjern som er en del av Fylgjesdalsvassdraget, samt overføring av felter i Storåna og Grasdalen mv. til Nilsebu.

7 Revisjonen av Årdalselva og Stølsånå i Rogaland et langt lerret å bleke Tillatelse til ytterligere regulering av Lyngsvatn og regulering av Breiavad Tillatelse til overføring av feltene Krogatjern og Guritjern på vestsiden av Stølsåna til Storetjern. Det var bare vilkårene for konsesjonen fra 1948 som kunne tas opp til revisjon (dvs når prosessen startet!) konsesjonen utgjorde brorparten av reguleringene i Årdal men kun ca 50 % for Stølsånå.

8 Området for konsesjonene Kaltveit

9 Revisjonen av Årdalselva og Stølsånå i Rogaland et langt lerret å bleke Hva har Stortinget uttalt om revisjon av konsesjoner Ot.prp sier at poenget med revisjon av tidligere konsesjoner er: Å rette opp miljøskader Ment å være en modernisering eller ajourføring av konsesjonsvilkårene for å få disse mer i tråd med dagens vilkår Å sikre at aktørene i kraftmarkedet skal være underlagt mest mulig like rammebetingelser St.meld sier at revisjon av eldre vassdragskonsesjoner er et høyt prioritert tiltak for å rette opp tidligere miljøskader.

10 Revisjonen av Årdalselva og Stølsånå i Rogaland et langt lerret å bleke Minstevannføring og vanndirektivet: I mange av de større utbyggingene vil fastsettelse av vilkår om minstevannføring være avgjørende for at vassdragene skal kunne nå miljømålet god økologisk potensial (GØP). I forbindelse med implementeringen av vanndirektivet (Innst. S. nr. 131 ( ) sa Stortingets Energi- og miljøkomite blant annet følgende: Komiteen mener tiltaksplanene som skal utarbeides med utgangspunkt i direktivet, må innlemme revisjoner av vannkraftkonsesjonene. I særdeleshet er det viktig å få til ordentlige miljøforbedringer der det ikke er krav om minstevannføring i dag."

11 Revisjonen av Årdalselva og Stølsånå i Rogaland et langt lerret å bleke Fra rapporten vannkraftrevisjoner ( ) om vassdrag som kan revideres innen 2022: Årdalsvassdraget ble plassert i kategori 1.1 Høy prioritet Vassdrag med stort potensial for forbedring av viktige miljøverdier, og med antatt lite eller moderat krafttap i forhold til forventet miljøgevinst I følge retningslinjene skal det særlig fokuseres på vassdrag av stor verdi for fisk og fiske og laksevassdrag har spesielt høy prioritet Stølsånå er her plassert i kategori 1.2 Lavere prioritet Vassdrag med middels potensial for forbedring av viktige miljøverdier, og med antatt større krafttap (sammenlignet med vassdrag i kat. 1.1.) i forhold til forventet miljøgevinst. Men Landskap/friluftsliv kun satt til VP4 i rapporten. Stølsånå er synlig fra hele utfarten til Kjerag, fra Ørneredet etc, et område som soleklart er VP 5!! > besøkende pr år!

12 Et par eksempler av mange:

13 Revisjonen av Årdalselva og Stølsånå i Rogaland et langt lerret å bleke Økt produksjon som følge av økt avrenning NVE's målinger viser at avrenningen i elvene på Vestlandet har økt fra måleperioden til perioden pga klimaendringer. Dette har økt kraftproduksjonen i Lysebotn kraftverk siden oppstarten på 1950-tallet!

14 Revisjonen av Årdalselva og Stølsånå i Rogaland et langt lerret å bleke À pro pos økt avrenning!

15 Årdalselva (Storånå) før minstevannføring=

16 Tross alt bedre nå unngår de absolutt laveste vannføringene

17 Stølsånå før og nå ingen minstevannføring:

18 Revisjonen av Årdalselva og Stølsånå i Rogaland et langt lerret å bleke Ekstremt arbeidskrevende for engasjerte ildsjeler, for å skrive uttaler, lese rapporter, delta på møter og synfaringer osv! Ulønnet og på fritiden! Eksempler på tidsforbruk: Oddvar: Må har vært flere hundre (kanskje rundt 300 timer?) over alle årene. Vi gikk jo i gang i Undertegnede: Mye av det samme! Pluss stor innsats fra mange andre, elveeigarlag, DNT, Naturvernforbundet m.fl!

19 Revisjonen av Årdalselva og Stølsånå i Rogaland et langt lerret å bleke Mange involverte mye innsats! Synfaring juni 2014, øvre del av Årdalselva. Foto: Rune Folkvord

20 Revisjonen av Årdalselva og Stølsånå i Rogaland et langt lerret å bleke

21 Revisjonen av Årdalselva og Stølsånå i Rogaland et langt lerret å bleke Endelig vedtak fra OED v/kgl Res. 17/ : Minstevannføring Årdalselva: I Storåna ved Kaltveit skal vannføringen minst være 2 m3/s i tiden 15. mai 14. oktober og 1,5 m3/s i tiden 15. oktober 14. mai. Langt under kravet fra Hjelmeland kommune, NJFF m.fl som var Kaltveit vinter minimum 2,3 m3/s), og minstevannføring sommer målt Kaltveit på 6 m3/s) Men pluss i margen for en måned lengre sommervannføring enn NVEs innstilling til OED. Vannslipp for å opprettholde pålagt vannføring ved Kaltveit, skal slippes fra dam Breiavad. Stølsånå: kan søkes åpnet for revisjon senere, da også inkl konsesjonene fra 1961 og Standard naturforvaltningsvilkår vedtatt for begge vassdragene.

22 Revisjonen av Årdalselva og Stølsånå i Rogaland et langt lerret å bleke 8 (Naturforvaltning): I Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse av Miljødirektoratet a. å sørge for at forholdene i de berørte vassdragsavsnitt er slik at de stedegne fiskestammene i størst mulig grad opprettholder naturlig reproduksjon og produksjon og at de naturlige livsbetingelsene for fisk og øvrige naturlig forekommende plante- og dyrepopulasjoner forringes minst mulig, b. å kompensere for skader på den naturlige rekruttering av fiskestammene ved tiltak, c. å sørge for at fiskens vandringsmuligheter i vassdraget opprettholdes og at overføringer utformes slik at tap av fisk reduseres, d. å sørge for at fiskemulighetene i størst mulig grad opprettholdes. II Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse av Miljødirektoratet å sørge for at forholdene for plante- og dyrelivet i området som direkte eller indirekte berøres av reguleringen forringes minst mulig og om nødvendig utføre kompenserende tiltak. Pluss avsnittene II V om f.eks kompenserende tiltak for dyrelivet, friluftsliv, styrket oppsyn m.m.

23 Vesentlig bedre enn de gamle fra 1961!!

24 Revisjonen av Årdalselva og Stølsånå i Rogaland et langt lerret å bleke Erfaringer hittil fra Oddvar mht Årdal: «Vanskelig å si så raskt etter, i år i sesongen var det jo ikke behov for å slippe noe som helst». «Tror inntrykket vi har om at dette er altfor lite både sommer og vinter fortsatt står seg godt». Her mangler uansett data fra oppfølgende undersøkelser i vassdraget mht produksjon av ungfisk, overlevelse av vinterstøinger osv. Fra Lyse Produksjon A/S: Lyse Produksjon A/S (april 2015), Bjørn Honningsvåg: «Minstevannføringskravene vil medføre et produksjonstap på 40 GWh/år som utgjør vel 20 prosent av produksjonsgevinsten i nytt kraftverk. Minstevannføringen vil med dagens lave kraftpris tilsvare et produksjonstap på om lag 10 millioner NOK pr år».

25 Revisjonen av Årdalselva og Stølsånå i Rogaland et langt lerret å bleke Lyse Produksjon A/S (2. november 2017): Fra juli 2015 frem til oppstart lukearbeider i juli 2017 sluppet vann tilsvarende 118 GWh (gjennomsnitt på i underkant av 60 GWh/år. Nytt tappearrangement er nettopp kommet på plass. Kostnaden med etablering av dette, inkludert vanntap under anleggstiden har vært betydelige og beløper seg til flere ti-talls millioner.

26 Revisjonen av Årdalselva og Stølsånå i Rogaland et langt lerret å bleke Erfaringer hittil fra meg/stølsånå: Standard naturforvaltningsvilkår har nok økt miljøfokuset på Stølsånå fra regulanten sin side. Habitattiltak ifm kabelkrysning Tiltak i foss forlenget anadrom strekning Har blitt «lettere å be» Uansett mest fornuftig å vente med endelig avgjørelse mht minstevannføring få med begge konsesjonene i vurderingen. Da trengs mer data/undersøkelser enn vi hadde denne gangen. Alternativet til å be om utsettelse i 2014 hadde vært 0 vann uansett! Bør heller kreves revisjon i Stølsånå senere, og da alle konsesjonene sett under ett!!

27 Eksempler på nylig utførte tiltak i Stølsånå. Frivillig fra Lyse Produksjon Ikke pålegg!

28 Norges høyeste foss i oktober 2017! Utløste umiddelbart krav om «at den må få renne fritt», og om «minstevannføring» fra tallrike turister!

29 Avslutningsvis: Revisjoner er beslutninger som angår også kommende generasjoner Link til sluttresultatet og Kgl.res

30 Revisjonen av Årdalselva og Stølsånå i Rogaland et langt lerret å bleke Link til sluttresultatet og Kgl.res (fullversjon): bilder/dokumenter/revisjon_av_konsesj onsvilkar_for_regulering_av_ardalsv_ass draget_stolsana_og_lysevassdraget_sam t_overforin_g_av_a_ pdf Alv Arne Lyse: lyse@njff.no Oddvar Vermedal: odvermed@online.no