Energi Miljørapport 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Energi Miljørapport 2012"

Transkript

1 Energi Miljørapport 2012

2 2 E-CO Energi // Miljørapport 2012 Innhold Innhold 03 Innledning 04 Virksomhetens miljøpåvirkning 22 CO 2 -regnskap 06 Miljøtilsyn og tillatelser 08 biotopforbedrende 10 Miljøindikatorer Landskaps- og tiltak Mål for miljøarbeidet 22 Øvrig miljøsamarbeid 20 Ny kraft Antall miljøavvik per år

3 E-CO Energi // Miljørapport 2012 Innledning 3 Innledning E-CO har i 2012 videreført arbeidet med å forbedre selskapets rutiner for miljørapportering. Det rapporteres på et definert sett av indikatorer som dekker status for de viktigste miljøaspektene ved E-COs aktiviteter. Rapporteringen inkluderer utslipp fra fl yreiser, helikoptertransport, forbruk av energi til lys og varme i bygninger og anlegg, i tillegg til drivstofforbruk for egne og entreprenørers kjøretøy. Det rapporteres også om utslipp av isolasjonsgassen svovelheksafluorid (SF 6 ), som er en svært aggressiv klimagass. E-COs miljørapport inneholder data fra E-COs heleide selskaper, men ikke fra selskap der E-CO har eierandeler og som drives av andre. Rapporten for 2012 dekker selskapene E-CO Energi Holding AS, E-CO Energi AS og Oslo Lysverker AS. E-CO Energi Holding AS er et rent holdingselskap uten virksomhet som påvirker miljøet. E-CO Energis virksomhet omfatter produksjonsanlegg og reguleringsanlegg i Aurland, Hallingdal og indre Østfold. Oslo Lysverkers aktivitet er i denne sammenheng begrenset til drift og vedlikehold av Hammeren kraftstasjon i Oslo. Selskapene omtales under samlet som E-CO der ikke annet er angitt. Det anbefales i Norsk Standard 9440 retningslinjer for miljørapportering at man relaterer tall i forhold til produksjonsvolumet. Vannkraft er et produkt som avviker fra typisk produksjon ved at produksjonsvolumet gjennom året langt på vei styres av nedbør og tilsig. I tillegg vil produksjonen være lavere når det utføres vedlikeholdsaktiviteter som medfører større miljøbelastninger. Det er derfor valgt å rapportere med de tallene som samles inn uten å relatere dette til produksjonsvolum for året. Kontaktperson For mer informasjon om E-COs påvirkning av miljøet, ta kontakt med Bjørn Otto Dønnum, fagsjef miljø.

4 4 Turlidfossen i Aurland.

5 E-CO Energi // Miljørapport 2012 Virksomhetens miljøpåvirkning 5 Virksomhetens miljøpåvirkning Til tross for at vannkraft er fornybar energi, påvirker bygging, drift og vedlikehold av vannkraftanlegg miljøet. Virkningene er i hovedsak lokale, knyttet til fysiske inngrep i naturen og påvirkning av biologisk mangfold gjennom endringer i vannføring og vanntemperatur. E-COs visjon er å være en ledende vannkraftprodusent - kompetent og skapende. Ved å være en ledende vannkraftprodusent vil selskapet også være en viktig bidragsyter til et bedre miljø. 100 prosent av produksjonen i 2012 var fornybar energi som er tilnærmet fri for utslipp av klimagasser. På den måten skaper E-CO verdier lokalt, regionalt, nasjonalt og bidrar til lavere klimagassutslipp, som har en positiv effekt globalt. Foto: Arne Veum.

6 6 E-CO Energi // Miljørapport 2012 Miljøtilsyn og tillatelser Miljøtilsyn og tillatelser E-CO ENERGI E-CO Energi har produksjonsanlegg og reguleringsanlegg i Aurland, Hallingdal og indre Østfold. Disse anleggene er bygget i perioden fra 1920 til Rammene for arbeidene er i første rekke gitt i konsesjonene. Kravene til landskapsmessig tilpassing og miljø er skjerpet i stor grad fra den første tillatelsen ble gitt, til det som i dag blir oppfattet som gode løsninger. Mest påtakelig er dette for Holsreguleringen og Hemsilreguleringen i Hallingdal. For Solbergfoss kraftanlegg i Askim er ikke dette forholdet så tydelig på grunn av en omfattende rydding i forbindelse med bygging av ny kraftstasjon fra Aurlandsanleggene framstår som moderne anlegg med god miljøtilpassing. Tessereguleringen ble revidert i 2011, stort sett i tråd med prinsippene i Vinstra-revisjonen i Status for E-COs konsesjoner er at Hol-reguleringen ennå ikke er revidert, mens NVE besluttet å åpne Hemsil-reguleringen i oktober Uste-Nes kan åpnes i 2012 og Aurland i Etter innføringen av natur- og miljøtilsyn er det utarbeidet sjekklister knyttet til damtilsynet for å registrere avvik i anleggene. Dette arbeidet er videreført i 2012 etter oppsatt plan.

7 E-CO Energi // Miljørapport 2012 Miljøtilsyn og tillatelser 7 TILSYN MED ANLEGGENE Det er innført kontrollpunkter som omfatter miljøforhold på alle E-COs vassdragsanlegg. Dette medfører at selskapet vil ha en bedre mulighet for å oppdage uønskede forhold. Arbeidet med å forbedre systemene vil fortsette slik at det både gjennomføres enklere kontroller årlig og en mer grundig gjennomgang med fem-seks års mellomrom. MAGASINFYLLING OG MINSTEVANNFØRING Magasinnivåene lå relativt høyt ved inngangen til 2012, og det var mye snø lagret i fjellet som ga stort tilsig utover våren og forsommeren. Med mye regn i løpet av sommeren ble magasinene fylt opp relativt tidlig, og vannstanden holdt seg høy hele høsten. Det har ikke vært noen brudd på kravene til vannstand i magasinene i løpet av STØY E-CO eier industrianlegg som er underlagt offentlige regler om støy. I Veileder T-1442 fra Klima- og forurensningsdirektoratet opereres det med støygrenser i ulike soner rundt anleggene. For tekniske installasjoner i kraftanleggene gjelder NS Oppgradering av Hol 1 kraftstasjon førte til økt støy i nærområdet til stasjonen. E-CO isolerte deler av kraftgata som forsyner de to aggregatene med støyproblemer, og målinger av støy i desember 2012 ligger under grenseverdien i T Bruddtjern, ny innsjø bygget i forbindelse med rehabiliteringen av Stolsvassdammen.

8 8 E-CO Energi // Miljørapport 2012 Ny kraft Ny kraft Nye kraftverk virker ikke inn på naturen i samme grad som tidligere tiders anlegg. I dag har bevaring av natur og miljø høy prioritet. E-CO tilfører ny kraft ved å bygge nye kraftverk, oppgradere eksisterende kraftverk og delta i utbyggingen av småkraftverk. For tiden er E-CO involvert i vannkraftprosjekter som samlet, dersom de blir realisert, vil gi over to TWh ny, utslippsfri kraft. En oversikt over E-COs prosjekter som bidrar til ny kraft inn i kraftmarkedet fi nnes på Av miljøhensyn er det gunstig å gjøre oppgraderinger og utvidelser (O/U) på eksisterende anlegg for å øke produksjon uten nye omfattende inngrep. E-CO har i 2012 oppgradert det siste av fi re aggregater i kraftstasjonen Hol 1. Alle fi re turbinhjul og deler av generatorene er skiftet ut. Effekten økes for alle de fire aggregatene, og produksjonen øker med til sammen 20 GWh. Økt slukeevne gjør E-CO bedre i stand til å utnytte ekstra vannmengder ved fl omsituasjoner. E-CO planlegger også å øke slukeevnen og dermed redusere fl omtapet i Brekkefoss kraftstasjon. Utvidelsen medfører at den årlige kraftproduksjonen øker med ca 6 GWh. I Hallingdal er Hol 1 Stolsvatn (80 GWh) og Hemsil 3 (90 GWh) kraftverk konsekvensutredet i løpet av Det planlegges å oversende konsesjonssøknad for begge prosjektene vinteren Småkraftverket Hallifossen (12 GWh) ble konsesjonssøkt i E-CO er også involvert i en rekke prosjekter gjennom deleide selskaper. Opplandskraft DA er i ferd med å ferdigstille en ny kraftstasjon i Rendalen kraftverk. E-CO er største eier i Opplandskraft DA med en eierandel på 40 prosent. Nye Rendalen kraftverk blir et av Østlandets største vannkraftverk med en årlig produksjon på ca 750 GWh. Den nye kraftstasjonen vil være i drift i løpet av våren Sammen med EB utvider E-CO Embretsfoss kraftstasjon i Modum kommune. Det nye kraftverket Embretsfoss 4 vil sammen med Embretsfoss 3 produsere i alt 330 GWh i året. EB og E-CO eier hver 50 prosent av selskapet. Planarbeidet med utbyggingene av kraftverk Tolga (160 GWh), Rosten (180 GWh) og Nedre Otta (350 GWh) har fortsatt i Gjennom småkraftselskapet Norsk Grønnkraft (25 prosent eierandel) er det også fl ere utbyggingsprosjekter. OED ga i 2012 konsesjon til bygging av Mork kraftverk i Erdalen i Lærdal. Kraftverket som E-CO bygger sammen med lokale grunneiere, vil få en kraftproduksjon på ca 90 GWh.

9 9 Arbeid med oppgradering av en av turbinene i Solbergfoss 1 kraftstasjon.

10 10 E-CO Energi // Miljørapport 2012 Miljøindikatorer Miljøindikatorer Utslipp av SF 6 har økt så vidt i forhold til foregående år, og er for 2012 på 7,3 kg. Det har i 2012 ikke vært noen akutte utslipp av isolasjonsgassen svovelheksafluorid (SF 6 ). Utslipp er knyttet til normal drift, og tap ved bytte av komponenter. Skifte av komponenter og et bedre registreringssystem vil på sikt kunne redusere lekkasjene. Utslippene av SF 6 har på landsbasis ligget på omkring kg de senere år. 1 Det er for øvrig ikke registrert avvik for utslipp av forurensende stoffer til jord, vann eller luft som følge av E-COs virksomhet. UTSLIPP Forbruk av drivstoff Forbruk av drivstoff inkluderer drivstoff til biltransport hos E-CO, til biltransport og maskiner hos Oslo Lysverker, samt fra eksterne entreprenørfirmaer som utfører vedlikehold etc. Forbruket av drivstoff i 2012 var på liter. Drivstofforbruket tilsvarer 441,9 tonn CO 2 -ekvivalenter. Reduksjonen fra 2011 er på ca 2000 liter, og årsaken er mindre intern transport. Videokonferanseutstyret bidrar til reduksjonen, men ikke med like stor effekt som fra 2010 til Avfall E-COs hovedkontor i Oslo og Oslo Lysverker med Hammeren kraftstasjon har normal innsamling av husholdningsavfall. Mengden husholdningsavfall registreres ikke. Tallene for avfall (utenom levert husholdningsavfall) for E-CO sine anlegg i Solbergfoss, Hallingdal og Aurland presenteres i tabellen på neste side. Avfallsmengdene som genereres er i stor grad avhengig av vedlikeholdsaktiviteten på anleggene. Alt avfall behandles forskriftsmessig og det arbeides kontinuerlig med å redusere mengden avfall og øke andelen som går til gjenvinning. En stor andel av restavfallet er metaller som leveres til resirkulering. Restavfallsmengden i 2012 er betydelig lavere enn i Årsaken til at mengden restavfall har gått ned er at ombygging- og vedlikeholdsprosjekter blant annet i Hol 1 og i Solbergfoss er i ferd med å avsluttes. Tallene i tabellen for oljeprodukter er olje som er samlet opp i oljeavskillere på verksted, motorolje som er sendt til behandling eller olje fra turbinlagre. E-CO holder de ulike oljeproduktene klart adskilt. Dette gjør at vi kan levere rene produkter. Selv om oljeproduktene er ferdig utnyttet til kraftproduksjon kan de gjenbrukes av andre som ikke har like høye krav til oljens kvalitet. Med farlige stoffer deklarert menes stoffer som er samlet opp og går til behandling hos avfallsselskap. Det jobbes kontinuerlig med å redusere bruken og å gå over til mindre skadelige alternativer var et normalt år vedrørende deklarerte farlige stoffer Kilde for omregning fra drivstofforbruk til CO 2 -utslipp:

11 E-CO Energi // Miljørapport 2012 Miljøindikatorer 11 Liter CO 2 - utslipp Liter CO 2 - utslipp Liter CO 2 - utslipp Liter CO 2 - utslipp Liter CO 2 - utslipp Drivstofforbruk , , Liter CO 2 - utslipp Kg Kg Kg Kg Kg Kg Restavfall, bygningsmaterialer, metall Farlig avfall, EE avfall, impregnert virke, asbestholdig materiale, motorer Liter Liter Liter Liter Liter Liter Liter Oljeprodukter, levert Farlige stoffer deklarert ,

12 12 E-CO Energi // Miljørapport 2012 CO 2 -regnskap CO 2 -regnskap Årsproduksjonen var i 2012 på 10,8 TWh, inkludert andel av produksjonen i selskaper der E-CO er deleier, som Oppland Energi, Embretsfosskraftverkene og Norsk Grønnkraft. Dersom en regner med at E-COs kraftproduksjon erstatter kraft som ellers ville blitt produsert fra andre aktører i det nord-europeiske kraftmarkedet, blant annet fra fossile kilder, vil E-COs vannkraftproduksjon i 2012 gi et positivt CO 2 -bidrag på 5,7 millioner tonn CO 23. Det tilsvarer de årlige utslippene til ca to millioner biler. Utslippskilde Tonn CO 2 -ekvivalenter Isolasjonsgassen SF 6 174,5 Flyreiser 26,3 Helikopterbruk 21,6 Elektrisitetsforbruk 133,1 Drivstoff til biler og maskiner 441,9 Totalt 797,4 Konsernets CO 2 -utslipp er hovedsakelig knyttet til utslipp av isolasjonsgassen SF 6, fl yreiser, helikopterbruk, elektrisitetsforbruk samt drivstoff til biler og maskiner. I 2012 tilsvarte E-COs klimagassutslipp ca. 797 tonn CO 2 -ekvivalenter, mot 920 året før. Reduksjonen er knyttet til redusert el-forbruk til lys og varme, samt en mer nøyaktig metode for innsamling av data knyttet til forbruk. 3 SINTEF-rapport TRA 6583, Reduserte CO 2 -utslipp som følge av fornybar kraftproduksjon i Norge, november Energi Norge, publ. nr

13 13 En av E-COs kilder til CO 2 -utslipp er helikoptertransport til avsidesliggende anlegg.

14 14 Det ble gjennomført to runder med gytefisktellinger i 2012 i Aurlandselva. Her telles det fi sk ved Vassbrekka.

15 E-CO Energi // Miljørapport 2012 Landskaps- og biotopforbedrende tiltak 15 Miljø- og landskapstiltak TERSKLER OG BIOTOPJUSTERENDE TILTAK I Aurland er gytefeltene utvidet, og nye kommet til slik at det nå er ca 1 % av elvearealet som har gunstige gyteforhold; opp fra 0,2%. I tillegg til utlegging av mer gytegrus, er innløp og terskler i to sideløp (ved Klekkeriet og i Tokvamsbekken) modifisert for å gi bedre kvalitet på oppveksthabitat for sjøørret- og lakseyngel. Tiltaksplan for fysiske tiltak skal ferdigstilles våren 2013 og vil sammen med målrettet FoU-innsats gi enda bedre forutsetninger for levedyktige bestander av sjøørret og laks i vassdraget. Biotopjusteringstiltakene som er gjort i Urunda og ved Djupedal i Holsreguleringen, og i nedre Hemsil, virker etter hensikten. Utredningene som er gjort i forbindelse med konsesjonssøknadene for prosjektene Hemsil 3 og Hol 1 Stolsvatn, viser økt rekruttering av ørret, men også bedre forhold for større fi sk på de undersøkte strekningene. ANDRE VASSDRAGSANLEGG «Bruddtjern» som ble etablert i forbindelse med bygging av ny Stolsvassdam er gjenstand for et FoU-prosjekt som skal se på etablering av biologisk mangfold i og rundt tjernet. Resultatene så langt er positive. Noe vegetasjon er etablert langs kantene av tjernet, og evalueringen viser at både fi sk og bunndyr har tatt tjernet og bekken i bruk. Ombyggingen av inntaket ved Greinefoss i Holsregulering ble gjennomført uten hendelser som påvirker naturmiljøet. Inntaksbassenget ble tømt for masse, og denne massen er deponert på den eksisterende tippen ved Urunda. I Rukkedøla har E-CO bidratt med midler inn i et fl omsikrings- og parkanlegg i Nes sentrum. Det er blant annet bygget en fi sketrapp som sikrer at ørret på vei opp fra Hallingdalselva kan vandre helt opp til det naturlige vandringshinderet ca 1 km oppstrøms Nes sentrum. FISK I REGULERTE MAGASIN E-CO har som mål å kultivere regulerte magasin slik at en ut fra forutsettingene kan oppnå en rimelig avkastning og sikring av fi skebestanden. Konsernet har pålagte utsettinger i 33 større og mindre magasin inkludert indirekte regulerte vann i Hallingdal og Aurland. Utsettingene er ment som kompensasjon for tapt naturlig rekruttering og vekst på grunn av regulering. I alt utgjør påleggene i Hallingdal ensomrig, ettårig, tosomrig og treårig ørret per I Aurland er pålegget ensomrig ørret. Samlede kostnader var ca. 3,4 millioner kroner mot 3,3 millioner kroner i All fi sk skal være av lokal stamme og blir for Hallingdal sin del produsert hos Hallingfisk AS i Hovet. I Aurland blir fi sken produsert lokalt hos AL Setjefisk. All fi sk som produseres ved de to anleggene er basert på lokal stamfisk hentet inn i magasiner eller bekker og elver i E-COs regulerte vassdrag. Dette fordrer et kontinuerlig oppfølgingsprogram gjennom fi skeribiologiske undersøkelser som skjer i nært samarbeid med Fylkesmannen i henholdsvis Buskerud og Sogn og Fjordane, og grunneierinteresser. Det er laget et program som i gjennomsnitt gjør at alle magasin blir prøvefisket ca. hvert tiende år. Endringer i pålegg på innlandsfisk blir i dag fremmet av Fylkesmannen som har fått delegert myndighet. I 2012 ble utsettingspålegget for Stolsmagasinet og Ustevatn endret. Endringene gir mer fl eksibilitet i forhold til størrelse og antall fi sk. I Hallingdal organiserer E-CO prøvefisket selv gjennom innleide fi skefaglige selskaper. I 2012 ble Strandevatn i Holsreguleringen undersøkt. I Aurland ble det i regi av «Regulantprosjektet i Sogn og Fjordane» gjennomført kartlegging i Nyhellervatn, Vesterdalstjern, Viddalsmagasinet, Kreklevatn, Katlamagasinet, Nedre Mellomvatn og Svartavatn. Regulantprosjektet styres av Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og er et samarbeidsprosjekt mellom ulike vannkraftprodusenter og forvaltningen i Sogn og Fjordane.

16 16 E-CO Energi // Miljørapport 2012 Landskaps- og biotopforbedrende tiltak STATUS FISK Hallingdal Undersøkelsene som gjennomføres brukes blant annet for å vurdere de ulike utsettingspåleggene som er hjemlet i konsesjonene. Rapporten for Rødungen Sør, som er en del av Uste-Nes reguleringen, viser at ørretbestanden er relativt mager, med lav tilvekst og liten eller ingen egenrekruttering. For sik og røye, som også fi nnes i magasinet, er tilstanden noe bedre. Utsettingspålegget er på årige ørretunger. Fylkesmannen har så langt ikke kommet med noen vurdering av utsettingspålegget. Aurland På bakgrunn av foreløpige tall fra undersøkelsen i 2012, tall fra tidligere undersøkelser og henvendelser fra sportsfiskere, har E-CO tatt kontakt med Fylkesmannen for å diskutere utsettingsvolumene i enkelte magasiner. Magasinene i Aurland er for det meste høyfjellsmagasiner, som fra naturens side har vært relativt næringsfattige, og fl ere steder bør utsettingsvolumet reduseres. Det er planlagt møte med fylkesmannen så snart resultatene fra 2012 er ferdig rapportert. LAKS OG SJØAURE I 2012 ble det gjennomført to runder med gytefisktellinger. Bakgrunnen for dette var mistanken om at det står mye fi sk (spesielt laks) i Vassbygdvannet som man ikke klarer å telle i oktober. Andre runde ble gjennomført i november. Konklusjonen fra den runden er at det sannsynligvis står en del fi sk i Vassbygdvannet, men ikke så mye fi sk at det gir utslag på tellingene. Ved utløpet av Vassbygdelva sto det ved tellingen i november en stor stim (>100 fi sk) med sjøørret og laks; fi sk som ikke ble fanget opp ved tellingen i elvene. Tellingen som ble gjennomført av UNI-Miljø i oktober 2012 viser en forbedring av antall sjøørret, og en liten nedgang for laks, men betydelig bedre enn i 2009 og Antallet tilbakevandrende laks er fremdeles lavt og viser at overlevelsen i sjøfasen fremdeles er et problem. Yngelregistreringene, som er en del av overvåkningen i Aurlandsvassdraget, gjennomføres i regi av NINA og samkjøres med innsatsen som gjøres i ENVIDORR-prosjektet 4. Ifølge forskerne i NINA er yngeltettheten av laks og sjøørret som forventet, og det er en økning i tilknytning til gytefeltene som ble lagt ut i Denne økningen har fortsatt i 2012, og vi begynner å se effekten av de nye gytefeltene. Anbefalingene som forskerne i UNI Miljø og NINA ga i 2011 er i tråd med det offentlige kultiveringsutvalget for anadrom laksefisk. Utvalget leverte sin innstilling i desember 2011, men det har ikke kommet signaler fra myndighetene om de vil prioritere arbeidet med genbank for laks i Sognefjorden. Foto: Arne Veum. 4 E-CO deltar med Aurlandsvassdraget i fi skeprosjektet Mer laks og mer kraft ved miljø-designet vassdragsdrift (EnviDORR). Prosjektet ledes av NINA og går over en periode på seks år ( ). Gjennom prosjektet tas det sikte på å fremskaffe ny kunnskap om fi skens oppvekstvilkår, og utrede muligheter for å forbedre både kraftproduksjonen og forholdene for aure og laks i regulerte vassdrag.

17 E-CO Energi // Miljørapport 2012 Landskaps- og biotopforbedrende tiltak oktober oktober oktober oktober 2009 Aurlandselva Vassbygdelva Sum Aurlandselva Vassbygdelva Sum Aurlandselva Vassbygdelva Sum Aurlandselva Vassbygdelva Sum Sjøaure Blenkjer >0,5 1 kg kg kg kg kg kg >6 kg Sum Villaks Tert (<3 kg) Mellomlaks (3 7 kg) Storlaks (>7kg) Sum Oppdrettslaks Tert (<3 kg) Mellomlaks (3 7 kg) Storlaks (>7kg) Resultat fra gytefisktelllinger i Aurlandsvassdraget i perioden

18 Stim av sjøaure i Aurlandsvassdraget. Foto: Ulrich Pugh.

19 E-CO Energi // Miljørapport 2012 Landskaps- og biotopforbedrende tiltak 19 Gyteplassen ved utløpet av Vassbygdvannet ble også i år overvåket med videokamera for å samle mer data som kan brukes for å optimalisere utforming av gytefeltene. Denne overvåkningen ble avsluttet i 2012 og skal rapporteres i I 2012 ble det besluttet å stryke sjøørretene som har vært oppbevart ved fi skeanlegget. Denne sjøørreten ble satt ut i elva, i stedet for å destruere den slik normal praksis er, etter at søknad til Mattilsynet ble innvilget. 25 sjøørret ble merket med radio/akustiske merker og satt ut i Aurlandselva. Disse fi skene inngår i et prosjekt for å se på vandring i elva, i Vassbygdvannet og i Sognefjorden. Dette er et stort prosjekt hvor E-CO, Østfold Energi og fl ere havbruksselskap er med. Tidligere på høsten ble 29 vill sjøørret merket med samme type radiomerker. De resterende fi skene er merket med Floy-merker. 90 sjøørret ble strøket, som resulterte i omtrent egg. Rognen oppbevares på anlegget frem til øyerognstadiet hvor den så settes ut, primært i sideløp til Aurlandselva og i Vassbygdelva. I 2009 ble det fanget inn lakseyngel som skulle fores opp for å sikre at man hadde avlsmateriale dersom nedgangen i antall laks fortsatte. I år er 42 av laksene gentestet, og det viste seg at ti stykker var hybrider (blanding av laks og sjøørret) som ikke kunne brukes i videre kultivering. Kun fi re av laksene fra 2009 var kjønnsmodne. De produserte ca egg som skal utplasseres i elva i februarmars Fiskeanlegget i Aurland skal moderniseres og tilpasses drift som baserer seg på innfangning av lakseyngel som fores opp til stamfisk og deretter kan brukes i produksjon av rogn. Det er gjennomført et forprosjekt, og det er bestilt utstyr for UV-behandling/rensing. Moderniseringen forventes å være ferdig i løpet av I 2012 ble det på frivillig basis sluppet ca. 150 l/s fra Aurland på vinteren (januar-februar, og november-desember) for å sikre vanndekt areal i Vassbygdelva. Dette gir et inntektstap på kroner. I Hemsil slippes det ca. 25 l/s om vinteren og 100 l/s sommerstid, som gir et tap på ca kroner.

20 20 E-CO Energi // Miljørapport 2012 Antall miljøavvik per år Antall miljøavvik per år Det var i 2012 ingen miljøavvik i E-CO. Aurlandselva i februar. Minstevannsføring i elva er 3 m 3 /s.

21 E-CO Energi // Miljørapport 2012 Mål for miljøarbeidet 21 Mål for miljøarbeidet Tabellen under presenterer mål og status for arbeidet innen miljøområdet for perioden 2009 til For perioden er det utarbeidet nye miljømål som bygger på målene for inneværende periode. MÅL Videreutvikle rutiner og system for rapportering av miljøaspekter. Ingen miljøavvik skal forekomme. Fokus på internkontroll for vassdrag skal styrkes for derigjennom å sikre denne målsetning. Dersom avvik forekommer skal handlingsplaner hindre at liknende avvik forekommer. Øke den naturlige fi skeproduksjonen i elver berørt av E-COs aktivitet. Ingen magasin skal tappes under kravet for minsteregulering. Minstevannføring i alle elver skal oppfylles til enhver tid. For alle anlegg skal miljøstatus vurderes etter dagens forventninger til virkninger på biotoper og landskapstilpasning. Uavhengig av formelle pålegg skal anleggene utformes og drives med vekt på både produksjon og miljøforhold. Konflikter mellom miljøforhold og produksjon skal søkes redusert ved en balansert vurdering. Det skal fokuseres på terskelbygging biotopjusteringer, regulering av vannføring og temperatur, samt oppforing av lokal yngel og naturlig reproduksjon. E-COs mål er å øke produksjonen med 1 TWh innen 2015, som vil føre til reduserte klimagassutslipp. Dette skal gjøres både ved bygging av nye kraftverk og gjennom oppdateringer på eksisterende anlegg som fører til økt produksjon uten nye omfattende naturinngrep. MÅL Ingen miljøavvik skal forekomme. Fokus på internkontroll for vassdrag skal styrkes for derigjennom å sikre denne målsetning. Dersom avvik forekommer skal handlingsplaner hindre at liknende avvik forekommer. Ingen magasin skal tappes under kravet for minsteregulering. Konsesjonskravene til minstevannføring skal oppfylles til enhver tid. Videreutvikle rutiner og system for rapportering av miljøaspekter i tråd med internkontrollforskrift og ROS analyser. Sikre den naturlige fi skeproduksjonen i elver berørt av E-COs aktivitet, og bidra til å øke denne der det er mulig. Det skal fokuseres på fysiske tiltak så som terskelbygging, biotopjusteringer, gyteforhold og regulering av vannføring og temperatur. Der det er behov for utsetting av rogn eller yngel skal lokal stamfisk benyttes. For alle anlegg skal miljøstatus vurderes etter dagens forventninger til virkninger på biotoper og landskapstilpasning. Uavhengig av formelle pålegg skal anleggene utformes og drives med vekt på både produksjon og miljøforhold. Konflikter mellom miljøforhold og produksjon skal søkes redusert ved en balansert vurdering. E-COs mål er å øke fornybar produksjon, som vil føre til reduserte klimagassutslipp på lang sikt. Dette skal gjøres både ved bygging av nye kraftverk og gjennom oppdateringer på eksisterende anlegg som fører til økt produksjon uten nye omfattende naturinngrep. Bevare eksisterende produksjon som en del av et miljøvennlig kraftsystem. Sikre god forståelse for å bevare miljøverdiene som kan påvirkes av vår virksomhet, gjennom opplæring av relevante ansatte og innleid personell.

22 22 E-CO Energi // Miljørapport 2012 Øvrig miljøsamarbeid Øvrig miljøsamarbeid E-CO Energi har i 2012 hatt fl ere miljørelaterte samarbeid. Foruten et løpende samarbeid med fi skeforeninger og elveeierlag i alle vassdrag der vi driver kraftproduksjon, har vi i 2012 gitt støtte til Askim Jeger og fi skeforening om innkjøp av fi skeutstyr. Vi har også støttet Overbygningen for Glomma i Akershus og Østfold om å lage en brosjyre om fi skeplasser i nedre Glomma, og skilting av gode, sikre fi skeplasser i vassdraget. E-CO samarbeider med Kirkens Nødhjelp om prosjektet Water is life i Afghanistan. I prosjektet bygger Kirkens Nødhjelp, sammen med lokale krefter og med bistand fra E-CO, små vannkraftverk for små lokalsamfunn. Kraftverkene erstatter dieselaggregater, noe som medfører en positiv miljøeffekt både lokalt og globalt. Samarbeidet har til nå resultert i tre mikrokraftverk. Et nytt prosjektsamarbeid startet i 2011 i landsbyene Miyana Tikar og Miyana Qad i Bamiyanprovinsen og ble ferdigstilt i Hensikten med prosjektet var å gjøre kvinner økonomisk uavhengige ved å tilegne dem ferdigheter gjennom opplæring i inntekstgenererende aktiviteter og teknologi, som drives av elektrisitet fra mikrokraftverket i Foladielven. Totalt 225 husstander (1700 innbyggere) og 25 butikker har fått bedre lys og gitt innbyggerne utdanningsmuligheter. I tillegg har 50 kvinner fått opplæring i brodering/søm, produksjon av fotballer og potetchips. E-CO er hovedsamarbeidspartner for Vitensenteret, Norsk Teknisk Museum og utstillingen EnergiTivoli, som åpnet høsten Gjennom utstillingen formidles vannkraftens betydning som fornybar energiressurs. I tillegg gir E-CO støtte til undervisningsopplegget «Vann og strøm», som er et tilbud til alle skoler i østlandsregionen. I undervisningsopplegget skal skolebarna gjennom undervisning, studier og eksperimentering og få kunnskap om fornybare energikilder og bærekraftig energiutvikling. I 2012 etablerte E-CO et nytt visningssenter for miljø og kraftproduksjon i våre egne lokaler på Gol. Utstillingen fokuserer på vannkraftproduksjon som en fremtidsrettet fornybar energiløsning samt presentere de store kraftproduksjonsanleggene i Hallingdal. Et liknende visningssenter ble etablert i Heradshuset i Aurland i E-CO støtter arbeidet til miljøstiftelsen Zero. Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig, ideell stiftelse som jobber for å begrense de menneskeskapte klimaendringene og for å møte verdens voksende energietterspørsel uten å skade miljøet. Det var stor aktivitet da 150 elever, lærere og rådgivere deltok på åpningen av en interaktiv energiutstilling i E-COs lokaler på Gol i september 2012.

23

24 E-CO Energi Holding AS C.J. Hambros plass 2 C Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon Telefaks E-CO Energi AS C.J. Hambros plass 2 C Postboks 1050 Sentrum 0104 Oslo Telefon Telefaks

Kolumnetittel. Energi. Miljørapport 2013

Kolumnetittel. Energi. Miljørapport 2013 Kolumnetittel Energi Miljørapport 2013 Innhold 03 Innledning 05 Virksomhetens miljøpåvirkning 06 Miljøtilsyn og tillatelser 08 Ny kraft CO 10 Miljø- 2 Miljø- og Antall miljø - indikatorer 12 -regnskap

Detaljer

MILJØrapport e-co energi

MILJØrapport e-co energi MILJØrapport e-co energi 2010 INNHOLD 04 Innledning 06 Virksomhetens miljøpåvirkning 07 Miljøtilsyn og tillatelser 10 Ny kraft 11 Miljøindikatorer 14 CO 2 -regnskap 15 Landskaps- og biotopforbedrende tiltak

Detaljer

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007 2007 DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk i all sin aktivitet.

Detaljer

SOM NORGES NEST STØRSTE KRAFT- PRODUSENT BRINGER E-CO KONTINUERLIG MER REN KRAFT INN I MARKEDET

SOM NORGES NEST STØRSTE KRAFT- PRODUSENT BRINGER E-CO KONTINUERLIG MER REN KRAFT INN I MARKEDET DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk. SOM NORGES NEST

Detaljer

MILJØRAPPORT08 E-CO ENERGI

MILJØRAPPORT08 E-CO ENERGI Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no MILJØRAPPORT08 E-CO ENERGI Innledning E-CO har i 2008 fortsatt arbeidet med å forbedre selskapets rutiner for miljørapportering.

Detaljer

Kolumnetittel. Energi. Miljørapport 2014

Kolumnetittel. Energi. Miljørapport 2014 Kolumnetittel Energi Miljørapport 2014 Innhold 03 Innledning 05 Virksomhetens miljøpåvirkning Miljø- og 15 20 landskapstiltak Antall miljø - avvik per år 06 21 Miljøtilsyn og tillatelser Mål for miljøarbeidet

Detaljer

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19 VERDIFULLE DRÅPER e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 EN LEDENDE VANNKRAFTPRODUSENT E-COs anlegg i Norge (hel- og deleide). VI STÅR FOR EN BETYDELIG DEL AV NORGES KRAFTPRODUKSJON E-CO Energi er Norges nest største

Detaljer

REN VERDISKAPING. Ren verdiskaping www.e-co.no

REN VERDISKAPING. Ren verdiskaping www.e-co.no REN VERDISKAPING Ren verdiskaping www.e-co.no ENERGI E-CO ENERGI. Vår visjon er å være Norges ledende leverandør av miljøriktige og lønsomme energiløsninger. Selskapet er i dag et av Norges ledende energikonsern.

Detaljer

E-CO Energi. Ren verdiskaping. Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012

E-CO Energi. Ren verdiskaping. Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012 E-CO Energi Ren verdiskaping Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012 E-CO Energis visjon er å være en ledende vannkraftprodusent KOMPETENT OG SKAPENDE E-COs verdier: Engasjert skikkelig -

Detaljer

Status 2020: Overflod og eksport av kraft og industri

Status 2020: Overflod og eksport av kraft og industri Status 2020: Overflod og eksport av kraft og industri Tore Olaf Rimmereid Innhold Kort om E-CO Energi El-sertifikatmarkedet og konsekvenser for E-CO Energi Kraftmarkedet fremover Noen strukturelle utfordringer

Detaljer

Viktige tema for Regjeringens Energimelding

Viktige tema for Regjeringens Energimelding Viktige tema for Regjeringens Energimelding Norsk Energiforening/Polyteknisk Forening 12.11.2014 Konsernsjef Tore Olaf Rimmereid E-CO Energi E-COs budskap: Fremtiden er elektrisk Bevar vannkraftens fleksibilitet

Detaljer

Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015. Hydro Energi

Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015. Hydro Energi Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015 Hydro Energi Hydro Energi Hydro Energi har ansvaret for Hydros kraftproduksjon og den kommersielle forvaltningen av selskapets energiportefølje. Hydro er den nest

Detaljer

Overvåkning Og tiltak. AurlAndselvA 2011 2015

Overvåkning Og tiltak. AurlAndselvA 2011 2015 Overvåkning Og tiltak AurlAndselvA 2011 2015 2 Overvåkning og tiltak Aurlandselva 2011 2015 Forord...................................................... 4 1. Aurlands reguleringen...................................

Detaljer

Miljø. MATERIAL EN1 Materialforbruk Enhet 2012 2011 2010

Miljø. MATERIAL EN1 Materialforbruk Enhet 2012 2011 2010 Miljø. BKKs CO2-avtrykk domineres av utslipp fra fjernvarmeanlegget og Kollsnes kogenereringsverk i Øygarden, der spillgass fra LNG-produksjon blir til kraft og varme. Samlet slippes årlig rundt 30 000

Detaljer

Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at byggestoppen revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning Miljø = markedsføring (teori) Statkrafts visjon er å

Detaljer

www.e-co.no E-CO Energis visjon er å være en ledende vannkraftprodusent KOMPETENT OG SKAPENDE

www.e-co.no E-CO Energis visjon er å være en ledende vannkraftprodusent KOMPETENT OG SKAPENDE E-CO Energi E-CO Energis visjon er å være en ledende vannkraftprodusent KOMPETENT OG SKAPENDE 2 Et ledende energikonsern Kjernevirksomhet: Kraftproduksjon Norges nest største vannkraftprodusent med middelproduksjon

Detaljer

Norges nest største kraftprodusent. Regionalplan for Nordfjella - En vassdragsregulants perspektiv 29.08.2012

Norges nest største kraftprodusent. Regionalplan for Nordfjella - En vassdragsregulants perspektiv 29.08.2012 Regionalplan for Nordfjella - En vassdragsregulants perspektiv Direktør for forretningsutvikling Per-Arne Torbjørnsdal Geilo, 28. august 2012 Norges nest største kraftprodusent 10 TWh i produksjon 1 TWh

Detaljer

Aktiv vassdragsdrift sett fra en regulants ståsted. Torbjørn Østdahl Glommens og Laagens Brukseierforening

Aktiv vassdragsdrift sett fra en regulants ståsted. Torbjørn Østdahl Glommens og Laagens Brukseierforening Aktiv vassdragsdrift sett fra en regulants ståsted Torbjørn Østdahl Glommens og Laagens Brukseierforening Innhold Brukseierforeningenes rolle i vassdragene Reguleringenes verdi Trusler mot reguleringene

Detaljer

Energi Kvartalsrapport Q1 2016

Energi Kvartalsrapport Q1 2016 Energi Kvartalsrapport Q1 2 E-CO Energi // Kvartalsrapport Q1 Styrets rapport KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 31. MARS (Sammenlignbare tall for i parentes) NØKKELTALL Året Resultat Driftsinntekter

Detaljer

Ny fornybar energi kan skader på laksen unngås? Rune Flatby avdelingsdirektør, NVE

Ny fornybar energi kan skader på laksen unngås? Rune Flatby avdelingsdirektør, NVE Ny fornybar energi kan skader på laksen unngås? Rune Flatby avdelingsdirektør, NVE EUs fornybardirektiv Direktivet gir forpliktende krav om økt fornybarproduksjon i det enkelte EU-land Direktivet vil være

Detaljer

ABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri.

ABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri. ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri. ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS søker nå konsesjon for bygging og drift av Abbujavri kraftverk.

Detaljer

Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft

Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Agenda Aktuelle prosjekter i Innlandet Hva mener en vannkraftaktør om 2020-målene? Hva blir utfordringene

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET

HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET 1 E-CO Energi Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no Q2 1. HALVÅR 2006 E-CO ENERGI Q2 E-CO Halvårsrapport 006 HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2006-30.

Detaljer

Realisering av større vannkraftprosjekter innen 2020 utfordringer og muligheter. Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft

Realisering av større vannkraftprosjekter innen 2020 utfordringer og muligheter. Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Realisering av større vannkraftprosjekter innen 2020 utfordringer og muligheter Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Agenda Kort om Eidsiva Energi Aktuelle prosjekter i Innlandet Prosjektgjennomføring

Detaljer

Restaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva. Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord

Restaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva. Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord Restaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord Generelt om miljøtiltak og restaurering Mange inngrep langs norske vassdrag har negativ påvirkning

Detaljer

Norges Energidager 2014

Norges Energidager 2014 Norges Energidager 2014 Framtida for stor vannkraft i Norge Direktør Oddleiv Sæle, Eidsiva Vannkraft AS Eidsiva Vannkraft siste 10 år Nye kraftverk: Øyberget 425 GWh Framruste 325 GWh O/U-prosjekter: Kongsvinger

Detaljer

Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. v/ Espen Holthe og Håvard Lo

Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. v/ Espen Holthe og Håvard Lo Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. v/ Espen Holthe og Håvard Lo Smitteområde Vefsnaregionen Flere store prosjekter i Vefsna Største elvebehandling i Norge (i volum) Største

Detaljer

Energi Kvartalsrapport Q3 2015

Energi Kvartalsrapport Q3 2015 Energi Kvartalsrapport Q3 2 E-CO Energi // Kvartalsrapport Q3 Styrets rapport KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 30. SEPTEMBER (Sammenlignbare tall for i parentes) NØKKELTALL Per Året Resultat Driftsinntekter

Detaljer

Informasjon om planlagt utbygging av. Smådøla kraftverk. Lom kommune. Brosjyre i meldingsfasen

Informasjon om planlagt utbygging av. Smådøla kraftverk. Lom kommune. Brosjyre i meldingsfasen Informasjon om planlagt utbygging av Smådøla kraftverk Lom kommune Brosjyre i meldingsfasen Kort om søker AS Eidefoss er et aksjeselskap eid av kommunene Vågå, Lom, Sel, Dovre og Lesja. Selskapets virksomhet

Detaljer

Velkommen til seminar om bekkerestaurering

Velkommen til seminar om bekkerestaurering Velkommen til seminar om bekkerestaurering Fredag 4. september 09:30 Kaffe 10:00 Velkommen Arne Magnus Hekne (HFK) 10:10 Restaurering av gyteplasser, ungfiskhabitat og fiskevandring 11:10 Erfaringer, råd

Detaljer

Informasjon om planlegging av kraftutbygging i Nedre Otta

Informasjon om planlegging av kraftutbygging i Nedre Otta Informasjon om planlegging av kraftutbygging i Nedre Otta 2 Bakgrunn Opplandskraft DA og AS Eidefoss ønsker å bygge kraftverk i Nedre Otta for å øke egen produksjon av kraft, og for å bidra til den nasjonale

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Nedre Leirfoss Øvre Leirfoss Ulike typer av inngrep i Nidelva Forbygging og kanalisering Forurensning Introduserte

Detaljer

Internkontroll av vassdragsanlegg. Miljøtilsynet sine erfaringer etter 5 år

Internkontroll av vassdragsanlegg. Miljøtilsynet sine erfaringer etter 5 år Internkontroll av vassdragsanlegg Miljøtilsynet sine erfaringer etter 5 år Juletreff i Vannforeningen Bergen 2009 Ivar Sægrov Tema Historikk Internkontroll for vassdragsanlegg Ansvar og plikter Miljøaspekt

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Agder Energi - Vannkraft. Presentasjon Kristiansand 15.02.2010

Agder Energi - Vannkraft. Presentasjon Kristiansand 15.02.2010 Agder Energi - Vannkraft Presentasjon Kristiansand 15.02.2010 Innhold. Kraftsituasjonen i Europa og Norge Agder Energis eksisterende vannkraftaktiva Reinvesteringer i eksisterende anlegg Agder Energis

Detaljer

Småkraft effekt på bunndyr og fisk

Småkraft effekt på bunndyr og fisk Småkraft effekt på bunndyr og fisk Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Prosjektet Etterundersøkelser ved små kraftverk: evaluering av endret vannføring Skal: øke kunnskapen

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2005 E-CO ENERGI. Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no

ÅRSRAPPORT 2005 E-CO ENERGI. Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no ÅRSRAPPORT 2005 E-CO ENERGI Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no INNHOLD 03 2005 i korte trekk 04 E-CO Energi 06 Administrerende direktør har ordet 08 Miljørapport

Detaljer

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill NVE nve@nve.no Vår ref: Deres ref: Hvalstad, den: 27.05.14 Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), NJFF-Sogn og Fjordane

Detaljer

SVAR PÅ HØRING ANGÅENDE STATKRAFTS SØKNAD OM AGGREGAT 2 I TROLLHEIM KRAFTSTASJON

SVAR PÅ HØRING ANGÅENDE STATKRAFTS SØKNAD OM AGGREGAT 2 I TROLLHEIM KRAFTSTASJON Fiskeraksjonen for Surna Norges Vassdrags og Energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 5091, Majorstuen 0301 Oslo Vår dato: 25.05 2016 Deres ref.: 201495940-9 Deres arkiv: 312 SVAR PÅ HØRING ANGÅENDE

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat Tett på en Kraftfull Natur Kritiske forhold og Klassiske problemstillinger Norsk vannkraft «Den mest miljøvennlige energien» «Vi er løsningen på klimaproblemet» «vi

Detaljer

Hvordan få bygd de gode prosjektene innen 2020. Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft

Hvordan få bygd de gode prosjektene innen 2020. Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Hvordan få bygd de gode prosjektene innen 2020 Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Agenda Kort om Eidsiva Energi Aktuelle prosjekter i Innlandet Forhold som påvirker utbyggingens størrelse

Detaljer

Drift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva

Drift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva Vår dato: 15.01.2013 Vår referanse: 2012/1100 Arkivnr.: 542.0 Deres referanse: 22.05.2012 Saksbehandler: Erik Garnås Til Soya-Hellefoss Grunneierlag Åmot og Omegn Fiskerforening Buskerud Fylkeskommune

Detaljer

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Forvaltning av sjøørret i Buskerud Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Hva er forvaltning av sjøørret? 1 Lov om laksefisk og innlandsfisk: 1. Lovens formål er å sikre at naturlige bestander

Detaljer

Miljø og vannkraft. fokus på miljø i vannkraftanlegg og regulerte vassdrag. www.statkraft.no

Miljø og vannkraft. fokus på miljø i vannkraftanlegg og regulerte vassdrag. www.statkraft.no Miljø og vannkraft fokus på miljø i vannkraftanlegg og regulerte vassdrag www.statkraft.no fokus på miljø i vannkraftanlegg og regulerte vassdrag Vår visjon er å være ledende i Europa innen miljøvennlig

Detaljer

Vannkraft i Vest-Viken

Vannkraft i Vest-Viken Vannkraft i Vest-Viken Kilden til fornybarsamfunnet BEDRE KLIMA SIKKER FORSYNING GRØNN VEKST - miljøvennlig kraftverksopprusting Kraftverket Embretsfoss 4 i Drammensvassdraget er et miljøprosjekt som viser

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Borgund Kraftverk. På Lo, noen få kilometer ovenfor Borgund stavkirke, ligger Borgund kraftstasjon som er

Borgund Kraftverk. På Lo, noen få kilometer ovenfor Borgund stavkirke, ligger Borgund kraftstasjon som er Borgund Kraftverk Borgund Kraftverk Borgund Kraftverk i Lærdal kommune består av Øljusjøen kraftstasjon, Borgund kraftstasjon og Stuvane kraftstasjon. Kraftutbyggingen har funnet sted i etapper i perioden

Detaljer

Ny rørgate til Hammeren kraftverk. Informasjonsmøte 18. mars 2014 Per Storm-Mathisen Informasjonssjef E-CO Energi

Ny rørgate til Hammeren kraftverk. Informasjonsmøte 18. mars 2014 Per Storm-Mathisen Informasjonssjef E-CO Energi Ny rørgate til Hammeren kraftverk Informasjonsmøte 18. mars 2014 Per Storm-Mathisen Informasjonssjef E-CO Energi Lucia-dagen 13. desember i 1892 13. desember i 1892 skjer noe som kommer til å forandre

Detaljer

MILJØHÅNDBOK DØGNSERVICE - HVER DAG, HELE ÅRET. Utarbeidet av Godkjent av Dok. Nummer Dato Versjon Ledelsens

MILJØHÅNDBOK DØGNSERVICE - HVER DAG, HELE ÅRET. Utarbeidet av Godkjent av Dok. Nummer Dato Versjon Ledelsens MILJØHÅNDBOK DØGNSERVICE - HVER DAG, HELE ÅRET Utarbeidet av Godkjent av Dok. Nummer Dato Versjon Ledelsens Daglig leder 10.001 200114 1.0 representant 1. Innledning 1.1 Miljøledelse i Vitek AS 1.2 Bedriftsopplysninger

Detaljer

DNs arbeid med fiskepassasjer. Hanne Hegseth, Karlstad, 6. desember 2012

DNs arbeid med fiskepassasjer. Hanne Hegseth, Karlstad, 6. desember 2012 DNs arbeid med fiskepassasjer Hanne Hegseth, Karlstad, 6. desember 2012 DNs arbeid med fiskepassasjer Oversikt: Oppfølging av «Handlingsplan for restaurering av fisketrapper for anadrome laksefisk 2011-2015»

Detaljer

Energi. Kvartalsrapport 2012. 4. kvartal 2012. 3. kvartal 2012. 1. kvartal 2012

Energi. Kvartalsrapport 2012. 4. kvartal 2012. 3. kvartal 2012. 1. kvartal 2012 Energi Kvartalsrapport 01 4. kvartal 3. kvartal 2. kvartal 2 E-CO Energi // Kvartalsrapport Q1 Styrets rapport KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR - 31. MARS (Tall for i parentes) E-CO Energi oppnådde

Detaljer

Miljørapport - Eggen Grafiske

Miljørapport - Eggen Grafiske Miljørapport - Eggen Grafiske Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Eggen Grafiske Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk 5,53

Detaljer

Fremtidens tekniske løsninger og miljømessige tiltak i lys av kommende vanndirektiv. Sigve Næss, avdelingsleder Energiteknikk-Plan, BKK Produksjon AS

Fremtidens tekniske løsninger og miljømessige tiltak i lys av kommende vanndirektiv. Sigve Næss, avdelingsleder Energiteknikk-Plan, BKK Produksjon AS Fremtidens tekniske løsninger og miljømessige tiltak i lys av kommende vanndirektiv Sigve Næss, avdelingsleder Energiteknikk-Plan, BKK Produksjon AS Hva vil det kommende vanndirektivet bety for bransjen

Detaljer

Småkraftverk virkninger for miljø og samfunn biologisk mangfold

Småkraftverk virkninger for miljø og samfunn biologisk mangfold Småkraftverk virkninger for miljø og samfunn biologisk mangfold Seminar småkraft og konsesjonsbehandling 25.-26. april 2007 Haavard Østhagen, NVE Småkraftverk og virkninger på samfunnet Regjeringen vil:

Detaljer

Regional plan og regionalt tiltaksprogram for vannregion Sogn og Fjordane 2016 2021 Høringsuttalelse Hydro Energi AS

Regional plan og regionalt tiltaksprogram for vannregion Sogn og Fjordane 2016 2021 Høringsuttalelse Hydro Energi AS Energy Vassregionmynda for Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane fylkeskommune Askedalen 2 6863 Leikanger Postmottak.Sentraladm@sfj.no. Our date: 2015-3-31 Our contact: Anneli Nesteng T: 45478933 Regional

Detaljer

Revisjon av konsesjonsvilkår

Revisjon av konsesjonsvilkår Revisjon av konsesjonsvilkår Muligheter til på bedre laksens levemiljø Rune Flatby, NVE 1 Fornyelse av konsesjoner revisjoner Fornyelse Konsesjonen har løpt ut Konsesjonsmyndigheten står fritt til å vurdere

Detaljer

ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene?

ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene? Vassdragsdrift og miljøforhold ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Lars Chr. Sæther Næringspolitisk

Detaljer

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling Gausdal kommune SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 Ark.: S11 Lnr.: 8472/09 Arkivsaksnr.: 08/8-7 Saksbehandler:

Detaljer

En første kommentar til Statkrafts søknad om Aggregat 2 i Trollheim kraftstasjon.

En første kommentar til Statkrafts søknad om Aggregat 2 i Trollheim kraftstasjon. Page1 En første kommentar til Statkrafts søknad om Aggregat 2 i Trollheim kraftstasjon. 1. Innledning. Statkraft har i søknaden for Aggregat 2 tatt seg tid til å forbedre inntrykket i fra revisjonsdokumentet

Detaljer

Vannkraft og miljømyter

Vannkraft og miljømyter Vannkraft og miljømyter Gamle vassdragsreguleringer - virkninger av nye vilkår for landskap, friluftsliv og reiseliv Norsk energiforening 19.11.2013 Siv.ing. Halvor Kr. Halvorsen E-CO Energi AS Vilkårsrevisjon

Detaljer

Modernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Eilif Brodtkorb NVE

Modernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Eilif Brodtkorb NVE Modernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Eilif Brodtkorb NVE Hva er en vilkårsrevisjon? Vilkår fastsettes når det gis konsesjon for tiltak i vassdrag. Vilkårene regulerer forholdet mellom

Detaljer

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1 Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no 2008 E-CO ENERGI Q1 KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2008-31. MARS 2008 (Tall for 2007 i parentes) Det ble et

Detaljer

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris Kjell Erik Stensby, NVE Fornybardirektivet En brøk Produksjon av fornybar energi (varme + el) Samlet sluttforbruk av energi

Detaljer

REISA ELVELAG ÅRSMELDING 2006

REISA ELVELAG ÅRSMELDING 2006 REISA ELVELAG ÅRSMELDING 2006 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Styret i Reisa Elvelag...3 Styrets beretning 2006...4 Fiskeregler...4 Fiske...4 Forvaltning av fiskeressursen...6 Biologisk handlingsplan...6 Handlingsplan

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Vannkraft, fysiske inngrep og vannforskriften Gunnar Kristiansen NVE Region Nord

Norges vassdrags- og energidirektorat. Vannkraft, fysiske inngrep og vannforskriften Gunnar Kristiansen NVE Region Nord Norges vassdrags- og energidirektorat Vannkraft, fysiske inngrep og vannforskriften Gunnar Kristiansen NVE Region Nord Lover NVE forvalter Vassdragsreguleringsloven av 1917 Industrikonsesjonsloven av 1917

Detaljer

Utdrag fra miljøpolitikken vedtatt 18. juni 2013. Kristin Patterson Miljørådgiver

Utdrag fra miljøpolitikken vedtatt 18. juni 2013. Kristin Patterson Miljørådgiver MILJØSERTIFISERT SYKEHUS Helse Bergen skal være i fremste rekke innenfor miljøvennlig drift av sykehus og institusjoner. Vi skal kontinuerlig arbeide for miljøforbedringer og reduksjon av negativ miljøpåvirkning.

Detaljer

Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW)

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW) 3.4. MOKSA 3.4.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 18 km lange Moksavassdraget (Fig. 5) ligger i Øyer kommune. Store deler av det 95.5 km 2 store nedbørfeltet ligger over 800 m o. h. med høyeste punkt på 1174

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013.

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Miljørapport 2010 Vi står overfor store miljøutfordringer som klimaendringer, miljøgifter på avveie og tap av biologisk mangfold. Helse Bergen ønsker å ta sitt

Detaljer

PTK 2013 Status Embretsfoss 4 Trygve Øderud siv.ing. maskin

PTK 2013 Status Embretsfoss 4 Trygve Øderud siv.ing. maskin PTK 2013 Status Embretsfoss 4 Trygve Øderud siv.ing. maskin Gardermoen 6. mars 2013 Kl. 9.30 til 10.00 1 Film 2 Eiere Drammen kommune Buskerud fylkeskommune v/vardar Produksjon Infrastruktur Tjenester

Detaljer

Konsesjonsbehandling i energisaker som er unntatt fra plan- og bygningsloven/småkraftverk

Konsesjonsbehandling i energisaker som er unntatt fra plan- og bygningsloven/småkraftverk Konsesjonsbehandling i energisaker som er unntatt fra plan- og bygningsloven/småkraftverk Øystein Grundt Seksjonssjef Norges vassdrags- og energidirektorat Seksjon for småkraftverk Definisjoner Mikrokraftverk

Detaljer

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby Presentasjon av Miljødirektoratet Avdelingsdirektør Marit Kjeldby Dette er oss forvaltningsorgan under Miljøverndepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo

Detaljer

Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh

Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh Hovedkontor i Kristiansand Ledende i Norge innen miljøvennlige

Detaljer

Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no

Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Significant pressures Andel god/svært god tilstand Prosent 120 100 Kyst Innsjøer Elver 80 60 40 20 0 Glomma Vest-

Detaljer

Miljørapport - Eggen Grafiske

Miljørapport - Eggen Grafiske Miljørapport - Eggen Grafiske Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Eggen Grafiske Miljørapport 21 Generelt Omsetning 5,53 Millioner kr NB!

Detaljer

SJØØRRETEN - er den dårlig behandlet? Øyvind Fjeldseth, NJFF

SJØØRRETEN - er den dårlig behandlet? Øyvind Fjeldseth, NJFF SJØØRRETEN - er den dårlig behandlet? Øyvind Fjeldseth, NJFF HVORFOR SJØØRRET? Attraktiv Stor utbredelse Økt popularitet i sjøen Mangelfull kunnskap? Føre var.. Opplevelse Forvaltning og fiskestell Forskning

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Vårt miljøfotspor vårt ansvar

Vårt miljøfotspor vårt ansvar Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Vårt miljøfotspor vårt ansvar Administrerende

Detaljer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Fokus: Reduserte CO2 -utslipp og klimakonsekvenser Klima: «Våtere villere varmere» (Strategiske forutsetninger) 1. Redusere menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Detaljer

Revisjon av konsesjonsvilkår - utfordringer og muligheter. Advokat for LVK - Tine Larsen SRNs vassdragsseminar 16. april 2013

Revisjon av konsesjonsvilkår - utfordringer og muligheter. Advokat for LVK - Tine Larsen SRNs vassdragsseminar 16. april 2013 Revisjon av konsesjonsvilkår - utfordringer og muligheter Advokat for LVK - Tine Larsen SRNs vassdragsseminar 16. april 2013 Stiftet i 1978 Landssamanslutninga av vasskraftkommunar (LVK) 174 medlemskommuner

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Produksjonsteknisk konferanse 5. mars 2013 IEA Hydro Annex XI Renewal and Upgrading of Hydro Power Plants Mål med arbeid og eksempler så langt Kjell Erik Stensby (kest@nve.no)

Detaljer

Biogass og vindkraft Grensekomiteen 12.2.13

Biogass og vindkraft Grensekomiteen 12.2.13 Biogass og vindkraft Grensekomiteen 12.2.13 Olav Moe (KrF) Leder samferdsel,- miljø og klimakomiteen Østfold Fylkeskommune Biogass - hva skjer på nasjonalt nivå? 2 Regjeringen vil: Bidra til utvikling

Detaljer

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging

Detaljer

Klimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no

Klimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no Klimagassregnskap for kommunale virksomheter Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no Vestregionen Regionalt samarbeid mellom 16 kommuner vest for Oslo samt Akershus og Buskerud fylkeskommune Kommune

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: 56-59 Utvalg: Formannskap Møtested: Møterom 1, Rødberg Dato: 15.12.2014 Tidspunkt: 08:00-09:00

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: 56-59 Utvalg: Formannskap Møtested: Møterom 1, Rødberg Dato: 15.12.2014 Tidspunkt: 08:00-09:00 Nore og Uvdal kommune HOVEDUTSKRIFT Saker: 56-59 Utvalg: Formannskap Møtested: Møterom 1, Rødberg Dato: 15.12.2014 Tidspunkt: 08:00-09:00 Følgende medlemmer møtte: Eli Hovd Prestegården Torkel Wetterhus

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 KLV-notat nr 2, 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Foto: Karina Moe Sammendrag I perioden 31.mai til 18.oktober 2012 ble oppgangen

Detaljer

Fiskevandringer og kraftutbygginger Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger. i Lågen, Otta og Glomma

Fiskevandringer og kraftutbygginger Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger. i Lågen, Otta og Glomma Fiskevandringer og kraftutbygginger i Lågen, Otta og Glomma Jon Museth, NINA Lillehammer Prosjektene: Lågen: Rosten, ca 180 GWh, 5.5 km minstevannførings-strekning Nedre Otta, 320 390 GWh To alternativer

Detaljer

FoU Miljøbasert vannføring. Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk

FoU Miljøbasert vannføring. Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk FoU Miljøbasert vannføring Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk 1 2 Vannføring (m 3 /s) Vannføring i elva ovenfor utløp fra kraftverket - slukeevne 200%,"middels år" 1977 10,0 9,0 8,0 Før

Detaljer

Eidefossen kraftstasjon

Eidefossen kraftstasjon Eidefossen kraftstasjon BEGYNNELSEN I 1916 ble Eidefoss Kraftanlæg Aktieselskap stiftet, og alt i 1917 ble første aggregatet satt i drift. I 1920 kom det andre aggregatet, og fra da av produserte kraftstasjonen

Detaljer

Miljøoppfølgingsprogram

Miljøoppfølgingsprogram MOP for Granåsen dagbrudd. Normin Mine AS Daneljordet 15 8656 Mosjøen Innhold 1. Om MOP... 3 1.1. Tiltakshaver drift dagbruddet... 3 1.2. Oppfølgende myndighet... 3 1.3. Revisjoner av miljøoppfølgingsprogrammet...

Detaljer

Produksjon Vannkraft (brutto) GWh 8 372 5514 Varmekraft GWh 56 58 Varme 1 GWh 158 130 Positivt tilskudd. tonn CO2 tonn

Produksjon Vannkraft (brutto) GWh 8 372 5514 Varmekraft GWh 56 58 Varme 1 GWh 158 130 Positivt tilskudd. tonn CO2 tonn Miljø og samfunn Vårt verdigrunnlag BKK har valgt fire grunnverdier for all vår virksomhet: Verdiskapende, samfunnsansvarlig, offensiv og pålitelig. Vi skal opptre med høy etisk standard overfor våre eiere,

Detaljer

Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Oslo

Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Oslo Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Generelt Omsetning 1, Millioner kr 1, Millioner kr 1, Millioner

Detaljer

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Stener Kvinnsland administrerende direktør Helse Bergen 29.august 2008 Miljøarbeidet i Helse Bergen - historikk 1992 hadde vi ikke

Detaljer

LM-10. Endringsforslag, politiske uttalelser parallellsesjon 3: Uttalelse 20: Norge som Europas grønne batteri

LM-10. Endringsforslag, politiske uttalelser parallellsesjon 3: Uttalelse 20: Norge som Europas grønne batteri LM-10, politiske uttalelser parallellsesjon 3: Uttalelse 20: Norge som Europas grønne batteri 1 Side 104, linje 3 Forslag: Foregangsland for fornybar energi 2 Side 104, linje 3 Forslag: "Plusshus og grønne

Detaljer

Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit

Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, LFI Foto: Terje Johannesen Formål: Bunndyr og fisk som indikator på vannkvalitet

Detaljer