Kristen Friskole 2011 nr 3 ISSN Redaksjonen avsluttet 7. oktober 2011

Transkript

1 KRISTNE FRISKOLERS FORBUND (KFF) Tlf Fax E-post: Storgata 10 B, 0155 Oslo Kristen Friskole 2011 nr 3 ISSN Redaksjonen avsluttet 7. oktober 2011 Innholdsoversikt: Leder v/generalsekretæren s. 1 Kurs og konferanser s. 2 Politiske saker s. 3 Lover og regler s. 4 Høringer s. 4 Pedagogikk s. 4 Organisasjonssaker s. 5 LEDER: Tro i skolefagene Av generalsekretær Torgeir Flateby Fra 1. august gjelder forskrift om at alternative grunn- og videregående skoler må synliggjøre verdigrunnlaget eller den anerkjente pedagogiske retningen i sine læreplaner. Friskoleforliket om ny privatskolelov i 2007, mellom regjeringspartiene og KrF, innebar at nye skolegodkjenninger bare skulle skje på bestemte godkjenningsgrunnlag. Vi kan nevne at samfunnet etter menneskerettene må tillate andre skoler enn statens skoler. Samtidig viser de samme menneskerettene at de alternative skolene har en sterkere begrunnelse enn andre privatskoler: Funksjoner staten påtar seg i utdanning og undervisning, skal den utøve med respekt for foreldres rett til å sikre slik utdanning og undervisning i samsvar med deres religiøse og filosofiske overbevisning. Anniken Huitfeldt, fraksjonsleder for regjeringspartiene da loven kom, sa i Odelstinget 7. juni 2007: Vi vil ikke at religiøse og pedagogisk alternative skoler skal settes i samme båt som alle skoler som til slutt fikk godkjenning i frislippet som ble resultatet av den forrige loven.... Vi vil at privatskoler skal representere noe kvalitativt annerledes enn den offentlige skolen.... Vi møter de skolene vi slipper til med større raushet. Derfor gir vi skolene mulighet til en noe friere praktisering av fag- og timefordelingen enn den forrige friskoleloven gjorde. Flertallet i KUF-komiteen i Stortinget, altså de som sto bak friskoleforliket mellom regjeringspartiene og KrF, sa: Komiteen er enig med departementet i at formålet med å etablere og drive slike skoler, vil være å gi barn og unge et skoletilbud der troen er en naturlig del av verdigrunnlaget og i de læreplanene som skolen følger. Dette er sterk og god kost fra en regjering hvor AP og SV er med. De står på dette bl.a. for å demme opp for det de kaller en privatisering av skolen. Vi må jo også håpe at de har forstått nevnte menneskeretter. Utdanningsdirektoratet har nå laget et brev om hvordan forskriften av 1. august kan settes ut i livet: De religiøse skolene kan synliggjøre sin egenart bl.a. ved å ta inn nye punkter i generell del av læreplanen og i læringsplakaten. Skolene kan ha tillegg i formålet i læreplaner for relevante fag og synliggjøring kan skje i kompetansemålene i fagene. Forandringer må begrunnes ut fra skolens religiøse grunnlag. KFF fikk være med i prosessen rundt dette brevet, fikk inn flere forslag og synes det ble ganske bra. Nå er det opp til skolene å gjøre jobben med synliggjøring av tro og verdigrunnlag i læreplaner. Vi mener skolene nå har fått en historisk sjanse og må nytte den! På videregående nivå har de kristne skolene allerede fått godkjent alternative kristendomsfag. Det er en vei å gå også for grunnskolene og det kan sikkert godkjennes forskjellige fag for forskjellige skolegrupperinger. Vi vil peke på muligheten til å ta inn nye punkter i generell del av læreplanen og i læringsplakaten. Ved å gjøre dette først, legges et grunnlag for videre arbeid i skolen med undervisningen. Hva skal dette bety? Det vil kunne sette i gang gode prosesser i skolene som i og for seg er positive og hvor man spør hva kristen tro kan ha av betydning også i andre fag enn kristendom. Senere kan dette kanskje for noen skoler bety at man vil gå lenger og legge inn tillegg i formålet i noen fagplaner og ev. noen endringer/tillegg i kompetansemål. KFF er ikke opptatt

2 av at man skal gjøre dette på én måte, men at skolene kan ha prosesser på dette. Så håper vi også noen skoler finner sammen og hjelper hverandre. Slik KFF forstår dette i dag, vil det ikke kreves at skoler med godkjente alternative planer må gjøre endringer nå. Men ved søknad om utvidelse av elevtall eller andre forandringer må skoler uten minst én alternativ plan som synliggjør verdigrunnlaget, etablere en slik eller slike og få godkjenning for åfå søknaden innvilget. Hvis godkjenning som foreligger dessuten ikke passer lenger fordi det er gjort endringer i offentlig skoles læreplaner i mellomtiden, må nyskriving av den godkjente planen til, i hvert fall om man søker om noe nytt og om utvidelse. KURS OG KONFERANSER Planlagte kurs og konferanser for høsten Starten på høstsemesteret har vært rolig på kursfronten, men når det nærmer seg slutten av oktober går det slag i slag, med seks kurs på en måneds tid. Program med påmeldingsslipp for alle kursene ligger på hjemmesiden vår, under Kurstilbud. Det starter med kurs for nye skoleledere, mandag 24. oktober om formiddagen, før selve skolelederkonferansen. Flere av skolene har fått nye ledere i høst, og dette er et kurs som går relativt konkret inn i lover og regler. Påmelding skjer via skjemaet for skolelederkonferansen oktober er årets store begivenhet for ledere i kristne skoler av alle slag. Vi er på samme hotell som i fjor, og programmet er fullpakket med gode programposter. Henrik Syse skal snakke om foreldrerett og religionsfrihet. Carsten Hjorth Pedersens tema er "Åndsfrihet etter 11. september", han er sentral i et dansk prosjekt der representanter fra det meste av dansk kirkeliv forsøker å formulere hva åndsfrihet er i dag. Formålet med prosjektet er å reise en offentlig debatt. Konferansen vil ellers ha både alle tradisjonelle innslag og noen utradisjonelle. IKT-seminaret denne gang har temaet "Digitale verktøy for en god skole" og blir holdt november i Bergen. Det er for alle privatskoleansatte som forholder seg til et tastatur i jobben sin og vil ha noen parallelle sesjoner for hhv pedagogisk personale og administrativt/teknisk personale. Det er tredje gang KFF arrangerer kurs for nyansatte og nokså nyansatte i medlemsskolene, og denne gangen har vi skjøvet det litt ut i tid, til november. Da er skolen kommet i gang og de nye har fått litt erfaring å ta med seg på kurs. Ut fra påmeldingene så langt ser det ut til å være en god løsning. Kurset er for alle kategorier ansatte i grunnskoler, videregående skoler og kap. 4-skoler. 16. november blir det kurs om KFF-KSS privatskoler og kap. 4-skoler i Oslo. Dette er første kurs etter at også mesteparten av modul 2 er digitalisert. Målgruppen er i utgangspunktet nye skoleledere og nye medlemmer i skolenes kontrollgrupper, men også andre kan melde seg på. Høstens siste kurs er i Oslo november og er for styremedlemmer og nye skoleledere i skoler under privatskoleloven og voksenopplæringsloven. Kurset går fra tidlig fredag ettermiddag til tidlig lørdag ettermiddag. Vi minner om muligheten for å bruke KFFs ansatte på kurs og planleggingsdager for en eller flere skoler, til både pedagogiske og skoleadministrative temaer. Se under Kurstilbud om temaer for planleggingsdager o.l. KNIF tilbyr nettbasert HMS-kurs for skoleledere. Planer for våren 2012 Også for våren 2012 er det planlagt en del kurs. Det vil komme mer om disse på hjemmesiden etter hvert, men pr 7. oktober ser oversikten slik ut: jan. Fjerde samling for skolelederkurset m/nla. 20. jan. Kurs for skoleetablerere. Februar? Arbeidsseminar om synliggjøring av verdigrunnlag i fagplaner mars. Femte/siste samling for skolelederkurset m/nla.

3 mars. David Smith har kurs om synliggjøring av verdigrunnlag i fagene, organisert av KFF, på Klekken for adventistskolene, MhG, KVS Lyngdal, Holmavatn for de lutherske grunnskolene, Danielsen. Alle kursdagene vil være åpne for ansatte fra andre skoler april. Storkurs/kurs for servicepersonalet. POLITISKE SAKER Statsbudsjettet Torsdag 6. oktober ble statsbudsjettet lagt fram, og der var det lite å glede seg over for KFFs medlemmer. Grunnskolene kommer dårligst ut, med satser som ikke en gang dekker en pris- og lønnsjustering på ca 3 % som er det høyskolene har fått. Statens Pensjonskasse opererte i sitt premiebrev i juni med en lønnsvekst på ca 4 %. Bortsett fra satsen for de første 48 barnetrinnelevene er satsene lavere enn i fjor. I den nye modellen som ble innført i fjor ligger knekkpunktet i år på 48 elever, to mer enn i fjor, det gjør at barnetrinn/ungdomstrinn med 48 elever får størst økning, hhv 2.86 %/2.15 %. Ungdomstrinn med færre enn 47 eller mer enn ca 250 elever får nedgang i tilskuddssatsen. Ungdomstrinnsatsene økes med 0,84 % for høstsemesteret pga økning i timetall på 8. trinn. Utenlandsskolenes satser er i praksis like dårlige, selv om de i utgangspunktet er høyere pga at de ikke får momskompensasjon. De fleste videregående satsene øker lite. Design og håndverk kommer dårligst ut med en økning på 0.92 %, de fleste andre ligger mellom denne og Naturbruk på 3.83 %. Bygg- og anleggsteknikk skiller seg ut positivt med 5.32 %s økning. Studiespesialisering er på 1.37 %. Satsen for skolene funksjonshemmede har økt med ca 3 %. Skoleskipet Gann har egen sats. Bibelskolesatsene er knyttet til satsene for videregående opplæring i utdanningsprogrammene for studiespesialisering, idrettsfag, og musikk, dans og drama, og vil derfor ha en tilsvarende liten økning. Fagskolepotten for de 14 skolene som er direkte under KD øker med ca 3%, budsjettet sier ingenting om hvordan disse er fordelt. Høyskolene er vel de som var mest forutsigbare. De har fått en pris- og lønnsjustering på ca 3 %. Dessuten er det justeringer for avlagte studiepoeng, forskningsinnsats mm, som for de flestes vedkommende betyr en liten økning. Den lave veksten for privatskolene er overraskende. Når en regner med lønnsveksten, og også en mindre prisstigning, er nedgangen og de små økningene i de fleste tilskuddsatser bekymringsfullt for de kristne skolene. At skolene heller ikke har tilskudd til investeringer i bygninger og husleie gjør dem ekstra sårbare når det ordinære driftstilskuddet svekkes. Foreløpig er dette tallene skolene må legge budsjett etter for kalenderåret KFF vil undersøke tallene fremover og forsøke å finne ut hvorfor satsene går ned eller har økt så lite. Er det feil så må det forsøkes rettet. Spørsmål om tilleggsbevilgninger vil også bli reist, men vil sitte langt inne for denne regjering. Arbeid for økt tilskudd til friskolene På økonomikonferansen i vår ble det presentert en rapport fra Multiconsult A/S som viste bygningskostnadene i offentlig skole. Disse tallene gir et grunnlag for å snakke videre med politikerne om behovet for husleietilskudd. Etter initiativ fra KFF bestilte Friskolenes Kontaktforum (FK) en ny rapport fra Multiconsult A/S for å finne ut mer om KOSTRA-føringen av vedlikehold kontra investeringer i offentlig skole. Vi ville gjerne vite i hvor stor grad vedlikehold i offentlige skoler blir tatt som investeringer generelt eller i nybygg og dermed forsvinner ut av vedlikeholdskonti. Vi ønsket også å se i hvor stor grad utstyrsinvesteringer i nybygg blir ført som byggekostnader og dermed ikke kommer inn i tilskuddsgrunnlaget. Rapporten foreligger nå og sier at KOSTRA-tallene for drift og vedlikehold av bygninger bedømmes som lave i forhold til Multiconsults normtall. Det tyder på at omfattende oppgraderinger føres som investeringer. Også kostnadsnivået for forvaltning synes lavt, og kvaliteten på tallene generelt virker usikker. Rapporten peker på områder for videre utredning, og Multiconsult foreslår møter med KRD, KD og SSB. Det er planlagt et møte med KD i løpet av oktober. I lys av de lave tilskuddssatsene i statsbudsjettet for neste år blir dette arbeidet enda viktigere.

4 Kontakt med tros- og livssynsutvalget I det generelle arbeidsprogrammet er det en post om å følge med i ev. lovendringer i diskrimineringslovgivningen og i arbeidsmiljøloven, særlig med tanke på ansettelser. I den forbindelse er det nevnt kontakt med " religionsutvalget", dvs utvalget for tros- og livssynspolitikk som ble nedsatt i Vi har skrevet til dem, og de har svart på vår henvendelse at de arbeider med spørsmålet om ansettelsesfrihet og takker for tilbud om hjelp fra KFF. LOVER OG REGLER Spørsmål om anonymisert sensurering av eksamen I møter med U-dir har FK vist til informasjon fra sensorer som tyder på at elever fra bestemte skoler, både offentlige og private, blir møtt med forutinntatte holdninger om gode eller svake prestasjoner, og at disse holdningene kan resultere i urettferdige og ulike vurderinger. FK mener at sensorarbeidet generelt sett ikke er godt nok kvalitetssikret. Rekrutteringen til sensoroppgavene er tilfeldig med hensyn til sammensetting og motivasjon for slikt arbeid. Skoleeierne er lite engasjert i rekrutteringsarbeidet, noe som skaper tilfeldigheter og hull i forhold til å sikre en likeverdig rekrutteringsordning. U-dirs avdeling for vurdering viste til at dagens praksis, der eleven anonymiseres, men ikke skolen, synes å fungere tilfredsstillende. FK er ikke enig og har bedt om at saksområdet settes på dagsordenen, og at det settes i verk tiltak som kan sikre en full anonymisering av elevene i forhold til sensorarbeidet for sentralgitte eksamener. HØRINGER Sendt uttalelse Godkjenning av videregående opplæring som tidligere er bestått i Norge eller i utlandet. Det ble foreslått at det skal være kurant å få godkjent hele opplæringsår også på yrkesfaglige utdanningsprogrammer, ikke bare på studieforberedende som i dag. Det er positivt. Men godkjenningen av hele utenlandsår ble foreslått flyttet fra rektor til fylkeskommunen. KFF har understreket at privatskolenes eiere bør ha godkjenningsansvaret for utenlandsår, på linje med at fylkeskommunen som skoleeier har godkjenningsansvaret for sine. PEDAGOGIKK Synliggjøring av skolens verdigrunnlag i læreplanen Den nye paragrafen i privatskolelovforskriften om at skolene må synliggjøre verdigrunnlaget sitt i relevante fagplaner er fulgt opp av et rundskriv fra U-dir. Forskriftens 2a-2 gir gode muligheter for kristen profilering i skolens læreplaner. Noen skoler og skolegrupperinger har allerede dokumenter der dette er gjort. Både adventistskolene og Danielsen-skolene har tillegg til generell del av læreplanen og innledninger til fagplaner. KP-nettskolene har godkjent egen læringsplakat. DELK-skolene fikk godkjent noen alternative fagplaner i sommer, etter tre år. Flere har egne kristendomsfag. Styret drøftet på sitt møte i september i hvilken grad KFF skal engasjere seg i skolenes arbeid i forhold til forskriften om synliggjøring. Styret understreket viktigheten av at den enkelte skole/skolegruppering har et eierforhold til sine planer. Samtidig er dette nå forskriftsfestet, og KFF vil legge til rette for idèutveksling og samarbeid. Det er neppe snakk om å lage helt nye fagplaner, men om innledninger/tillegg til generell del/læringsplakat/fagplaner, der det sies noe om perspektiv o.l. Carsten Hjort Pedersen ved Kristent Pedagogisk Institutt i Danmark arbeider nå med innledninger til fagplanene for danske kristne grunnskoler, disse vil kunne gi innspill til arbeid med noe tilsvarende. Saken vil bli tatt opp i de to relevante seksjonsmøtene på skolelederkonferansen, og det vil bli holdt et arbeidsseminar etter nyttår for utveksling av ideer og erfaringer. Doing God in Education Professor Trevor Cooling fra England var på KFFs høyskolekonferanse i vår og snakket om kristne høyskolers bidrag til samfunnslivet. Det er samme innfallsvinkel han har i denne lille boken, nemlig at kristen tro er en positiv ressurs både i skolen og i samfunnet generelt. Fakta og ferdigheter er bare viktige hvis de hjelper elevene til å bli helere mennesker, mer menneskelige. Og når det handler om hva det er å være menneske og om mening, sier han, er det umulig å holde religion og livssyn utenfor.

5 Cooling argumenterer mot nøytralitetstenkningen og viser hvordan kristen tro kan utgjøre en forskjell i fagene. Tro og livssyn bør bli sett på og brukt som en ressurs i undervisningen, også i offentlig skole. En slik holdning vil kunne bidra til gjensidig forståelse og til et bedre samfunn for alle. Ut fra samme forståelse av sammenhengen mellom livssyn og undervisning viser han at religiøse friskoler ikke er diskriminerende og at de kan være et positivt bidrag i samfunnet. Finnes det en kristen måte å koke vann på? Med dette spørsmålet åpner boken. Svaret finner du på der boken kan leses, lastes ned eller kjøpes. Den er utgitt i 2010 av Theos, en britisk teologisk tenketank. Ny GIV Ny Giv er et forsterket samarbeid mellom vgs og grunnskoler for å sikre en god start og fullføringsgrad i vgs. Et delprosjekt er Overgangsprosjektet, der målet er å bedre grunnlaget for å starte i vgs. Høsten 2011 er det satt i gang kurs for lærere for å styrke dem i arbeidet med de svakeste 10% av elevene og slik lette overgangen til vgs. Privatskolene var i utgangspunktet ikke inkludert i prosjektet, men er blitt det etter påtrykk fra KFF. Elever i privatskoler skal ha samme muligheter for ekstra støtte og hjelp som elever i offentlige skoler. Dessuten går mange elever fra privat grunnskole til offentlig vgs, og omvendt. I første omgang er nå lærere fra private grunnskoler og videregående skoler invitert inn i opplæringstilbudet med plass for 50 skoler, hvorav KFF har fått halvparten. Det er noen få plasser ledig når dette skrives. Reise, opphold og vikarutgifter dekkes, men det gis ikke ekstra midler til oppfølgingen av elevene. Prosjektet kom i gang ganske raskt, derfor er det flere momenter som avklares underveis, også for de offentlige skolene. Det gjelder bl.a. unntak fra loven for å drive forsøk, slik at en kan ha de aktuelle elevene i egne grupper i 10. klasse. KFF og FK er i kontakt med departementet for å få avklart formaliter og andre spørsmål knyttet til privatskolenes deltagelse. En annen del av Ny GIV er et utviklingsprogram for å gjøre opplæringen i fellesfagene i yrkesfaglige utdanningsprogrammer i vgs mer faglig relevant. Heller ikke her var privatskolene inkludert i utgangspunktet. Etter kontakt med KD er det nå avklart at private vgs som i løpet av året blir med i Ny GIVs overgangsprosjekt også vil bli involvert i dette yrkesfagprosjektet. ORGANISASJONSSAKER Ansgar teologiske høyskole akkreditert Kongen har i statsråd akkreditert Ansgar med virkning fra 1. juli. KFF gratulerer! Dette har stor betydning for høyskolen, både som en anerkjennelse og ikke minst fordi det gir tilsvarende faglige fullmakter til å etablere nye studietilbud som statlige høyskoler har. Det betyr at høyskolen kan sette i gang nye tilbud mye raskere enn før, fordi de ikke trenger gå gjennom en omstendelig godkjenningsprosess. Ansgar er den andre av KFFs medlemshøyskoler som er akkreditert, den første var NLA Høgskolen. Det er nå i Norge åtte akkrediterte universiteter, ni akkrediterte vitenskapelige høyskoler (hvorav tre private) og 36 akkrediterte høyskoler (hvorav sju private). I tillegg finnes det private institusjoner som har akkreditering for enkeltstudier, dette gjelder bl.a. alle de andre KFF-høyskolene. Nye medlemsskoler På styremøtet i september ble det tatt opp to nye medlemsskoler i KFF. Torvikbukt skule på Nordmøre er en tidligere grendeskole som ble privatskole for to år siden på religiøst grunnlag. Det er en barneskole med ca 40 elever. Danielsen ungdomsskole Osterøy i Hordaland er ny og startet i høst med ca 50 elever i 8. og 9. klasse. KFF har nå 56 grunnskoler i Norge. Styrehefte Mange har etterspurt noe skriftlig å gi til nye styremedlemmer om det ansvaret og arbeidet de tar på seg. Nå er det kommet for privatskoler og kap. 4-skoler. Et hendig hefte på ca 40 små sider om friskoleideologi, lovverk, ansettelser, læringsmiljø, økonomi og konkret, praktiske råd om styrearbeidet. Heftet er sendt til alle skolene til utdeling til styremedlemmer og skoleledere. Opprettelse av friskolepris Representantskapet ba i fjor KFFs styre om å utrede opprettelse av en friskolepris for å bidra til at den kristne friskolesaken jevnlig kommer på dagsordenen. Prisen skal være til minne om Hans Bovims innsats for norsk

6 friskole og gis til personer eller institusjoner som på en eller annen måte har utmerket seg og gjort en betydelig innsats for den kristne friskolesaken. Prisen skal være en anerkjennelse for stor innsats og til inspirasjon for andre. En komite har utredet saken, og på styremøtet i september ble det lagt fram forslag til vedtekter og praktiske retningslinjer. Styret foreslår for representantskapet i høst at de vedtar å opprette Friskoleprisen. Dersom prisen blir vedtatt, er det ønskelig at første utdeling kan skje i Planen er at prisutdelingen inntil videre legges til mandagen på skolelederkonferansen. Styremøte i september I tillegg til de sakene som er omtalt i egne artikler hadde styret bl.a. oppe følgende saker: - Foran statsbudsjettet for KOSTRA-tall pr 1. juni. - Referat fra møte med U-dir 31. mai. - Hjemsendelse/utvisning, betaling for reise hjem eller tilbake til skolen. - Godkjente privatskoler på religiøst grunnlag som ikke er kommet i gang ennå. - Resultatrapport pr 30. juni Forlengelse av husleiekontrakt i Storgt 10b. - Saksliste for representantskapsmøtet, inkl. budsjett for 2011 og arbeidsprogram for kommende år. - Sakslister for seksjonsmøtene på skolelederkonferansen. - KFFs informasjonsplan. Facebook, RSS og Twitter KFF er kommet på Facebook, med adressen Foreløpig er aktiviteten liten, men det kan forandre seg! Dessuten minner vi om at det er mulig å få melding når det legges ut nyheter på KFFs hjemmeside. Det er tre måter å få beskjed på, nemlig RSS-feed, e-postvarsel og på Twitter. Det er en fane på forsiden på hjemmesiden der det går an å lese mer om hvordan en abonnerer.