Kristen Friskole 2013 nr 4 ISSN Redaksjonen avsluttet 6. desember 2013

Transkript

1 KRISTNE FRISKOLERS FORBUND (KFF) Tlf Fax E-post: Storgata 10 B, 0155 Oslo Kristen Friskole 2013 nr 4 ISSN Redaksjonen avsluttet 6. desember 2013 Innholdsoversikt: Leder v/generalsekretæren s. 1 Kurs og konferanser s. 2 Politiske saker s. 3 Lover og regler s. 4 Høringer s. 6 Pedagogikk/ideologi s. 6 Organisasjonssaker s. 7 LEDER: Hva vil ny regjering på friskolefeltet? Av generalsekretær Torgeir Flateby Regjeringsplattformen har en sterkt uttalt lærersatsing. Friskolene har også lærere slik som offentlige skoler. Dermed er det som er bra i plattformen om dette relevant: "Lærerne er skolens viktigste ressurs. satse på lærernes kompetanse... vil at dyktige lærere skal fortsette å undervise, og at det skal bli mulig å stige i gradene som lærer og bli spesialist med økt lønn og status. Flere karriereveier i skolen viktig for å tiltrekke flere av de flinkeste elevene til lærerstudiet Staten skal bidra til finansieringen av nye karriereveier i skolen." Det kan være viktig for kommende generasjoner om de lykkes med å gjenreise respekten for læreren og trekke mange dyktige unge inn i læreryrkene! I tilleggsproposisjonen ga de bevilgninger på vel 300 millioner kroner for å øke satsingen på etter- og videreutdanning. Egenandelene er kappet slik at det blir lettere å sette i gang tiltakene. Fra friskolehold er vi nå opptatt av at det fra første stund blir mulig å få de samme ressursene. Statlige myndigheter klarer ofte ikke å gi prosjektbevilgninger til friskolene fra starten. Om friskolene spesielt står det ikke veldig mye plattformen: "Regjeringen vil åpne for at flere kan drive offentlig finansierte friskoler, og gjeninnføre en lov om frittstående skoler der kravet til formål erstattes med krav til innhold og kvalitet. Skoler ha rett til godkjenning, med mindre en helhetsvurdering tilsier at godkjenning vil gi negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet. vurdere kapitaltilskudd til etablerte friskoler for oppgradering av eldre bygningsmasse. ikke kunne betale utbytte til eierne." Noe av dette er bra og det viser en god vilje, men flere setninger kan diskuteres. Vi skal kommentere noen av dem: Større åpning for friskoler er bra, men "offentlig finansierte friskoler" kan være noe annet enn det gjeldende regler sier om finansieringen av dem. Dagens statstilskudd ut fra et landsgjennomsnitt er bedre enn kommunefinansiering slik det ble foreslått av statsråd Clemet i sin tid og slik det er i Sverige. Uttrykket "rett til godkjenning" kan være et honnøruttrykk og det stiller alle søkere likt, men hvis det blir "negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet", kan det sies nei. Bortsett fra Friskoleloven har alle privatskolelovene siden 1970 gitt fortrinnsrett til godkjenning av religiøse og til alternative skoler i litt vid forstand. Vi mener det er en menneskerett å få opprette private skoler, men det er en "dobbelt rett" å opprette slike skoler fundert i foreldrenes religiøse og moralske overbevisning. Vi vil derfor kjempe for de alternative skolenes primat og særlig hvis nå ikke alle får lik rett! I denne sammenheng er det interessant at statssekretæren i KD har uttalt i et møte med friskoleorganisasjonene at de ønsker en lov som overlever flere regjeringsskifter. 1

2 Så er vi fornøyd med at det ikke skal betales utbytte. Kanskje holdes da useriøse eiere vekk. Vi tror de da må ha en rolig vekst i forhold til nye aktører, slik at ikke enkeltaktører i løpet av noen uker får godkjent tusenvis av elevplasser uten å ha dokumentert kvaliteten. At kapitaltilskudd bare skal vurderes og bare til eldre bygninger, er svakt, men de har ment noe tydeligere sammen de fire samarbeidspartiene de siste to årene, så vi har godt håp fortsatt. At det ikke ble gitt noe i tilleggsproposisjonen heller, var skuffende. Imidlertid var KrF og Venstre i vippeposisjon i saken når budsjettet skulle vedtas. Det ble gitt 10 millioner til kapitaltilskudd til friskolene i budsjettforliket. Vel var det et lite beløp, men de ble i fellesskap enige om å begynne innføring av dette. Et lite, men viktig signal om en sak KFF har kjempet for! KURS OG KONFERANSER Kurs siden sist Skolelederkonferansen Konferansen startet med et forkurs for nye skoleledere, der en håndfull styreledere/-medlemmer deltok sammen med ca 30 rektorer og inspektører/avdelingsledere. Både bibelskoler, videreående og grunnskoler var representert til denne komprimerte innføringen i viktige temaer for skoleledere. KFFs 25 års-jubileum ble markert tirsdag ettermiddag og kveld med foredrag, panelsamtaler og middag med kåseri, sang og hilsener. Mange tidligere styremedlemmer i KFF var invitert som gjester, og deltagerne fikk mange innblikk i organisasjonens historie. Friskoleprisen ble også delt ut, og det passet godt at komiteen i år hadde bestemt å gi den til Torgeir Flateby som har vært generalsekretær i KFF i alle disse 25 årene. Konferansen var lagt opp over samme lest som før, med gode foredrags- og seminarholdere. Litt spesielt var det at vi for første gang hadde fått ja fra Kristin Halvorsen, som gikk av som statsråd før konferansen. Både hvem som ble ny minister og hvem som skulle inn i KUF-komiteen ble avgjort tett opp til konferansen, vi klarte likevel å få representanter for Høyre, FrP og KrF til panelsamtale om partienes syn på privatskoler generelt og på kristne skoler spesielt. Nyansattkurs Nyansattkurset som skulle vært i november ble avlyst pga for få påmeldte. Noen henvendelser ang. kurset en god stund etter avlysingen tyder på at kanskje flere hadde tenkt å melde seg på. Vi vet av erfaring at mange melder seg på kurs i siste liten, og det er for så vidt greit, men vi må ha et visst antall så tidlig at vi ser at det er forsvarlig å holde kurset. Avlysingen har ført til en del forespørsler om komprimerte nyansattkurs på skoler. Det er en god løsning for store skoler, for mindre skoler kan det være en ide å slå seg sammen med andre. Flere av temaene på kurset er også aktuelle for personer som har vært ansatt lenge, så for så vidt kan skolene bruke nyansatt-temaer på planleggingsdager og personalsamlinger. Kursprogrammet ligger på nettsiden under Gjennomførte kurs. Kursplaner for våren 2014 Kurs om å starte ny kristen skole 21. januar Hvert år i januar holder KFF kurs for personer som ønsker å starte en ny kristen skole. Som de foregående årene har vi også i år hatt kontakt med personer/grupper som er i en slik prosess, på forskjellige stadier. Både ideologi og økonomi er temaer, og hele søknadsprosessen blir nøye gjennomgått. Kurset holdes på KFFs kontor i Oslo, både program og påmeldingslenke ligger på nettsiden 2

3 KFF-KSS-kurs 29. januar Det er stadig nye ansatte som får ansvar for KFF-KSS på skolene, derfor forsøker vi å ha opplæringskurs med jevne mellomrom. Vi har kursene på kontoret og kan derfor avholde dem med bare 5-10 deltagere. Det betyr også at opplæringen blir godt tilpasset den enkelte, uansett hvor godt eller dårlig en kjenner systemet. Påmelding på nettsiden. Servicepersonalkurs mars Skoleledelsen utfordres til å legge til rette for at flest mulig fra servicepersonalet kan komme på dette kurset. Det gjelder vaktmestre, renholdere, internatansatte, kontorpersonale, IKT-ansatte og kjøkken-/kantineansatte. Denne gruppen er opplagt størst ved internatskolene, for de få ved andre skoler kan det være en spesiell oppmuntring å komme på et slikt kurs og treffe andre som arbeider med det samme. Fellessamlingene har fokus på det å arbeide ved en kristen skole, i tillegg er det fagseminarer. Else Kari Bjerva, personalleder i Normisjon, skal ha temaet "Hvordan får vi elevene til å oppleve seg sett og verdsatt?" Temaet for Svein Granerud, leder for Normisjons arbeid i Norge, er "Når livet forandres". Fullstendig program blir lagt på KFFs nettside og sendt skolene på nyåret. Regelverkkurs 7. april KFF holder jevnlig kurs for grunn-, videregående og kapittel 4-skoler om regelverket. Det viser seg ved nesten alle tilsyn at skolen har inntaks-, ordens- og/eller delegasjonsreglement som har feil eller mangler. Regelverkkurs er derfor en nyttig investering for å få dette på plass, og det blir satt av tid på kurset til å arbeide konkret med egne reglementer. Sett av datoen, program og påmeldingsliste kommer på nettsiden når det nærmer seg. POLITISKE SAKER Kontakt med KUF-komiteen og departementet Det er spennende tider i friskolepolitikken nå, med ny regjering og et stortingsflertall som er mer positivt til friskoler enn før valget. Hva vi forventer av dem og hva de så langt har sagt og gjort tas opp i lederen i dette bladet. KFFs generalsekretær har alene og delvis sammen med representanter for de andre friskoleorganisasjonene hatt møter med statssekretær Birgitte Jordahl i KD og med KUF-komitemedlemmer fra de fire samarbeidspartiene. I møtene er det formidlet både ønsker for ny lov og forslag til forandringer i lovtolkning som kan gjøres umiddelbart. KFF laget innspill til KUF-komiteen om budsjettet for 2014 og om tilleggsproposisjonen, og representanter for Friskolenes Kontaktforum møtte der. Her er, i stikkords form, oversikt over sakene som ble tatt opp i møtet med statssekretær Jordahl: Flere videregående saker. 20-dagersregelen. Deltidselevtelling. Rettseleven. Egen tilskuddssats for rene musikklinjer. Fullmakt til private skoler til å gi elever omvalg og til selv å realkompetansevurdere voksne elever. Om skoledrift generelt. Rett til å få ut informasjon om privatskoler. At SFO kan gis fri stasjon og at andre elever enn friskolens kan gå der. Etablerte skoler må få raskere søknadsbehandling for utvidelse av skolen enn i dag. Inkludering av friskolene i prosjekter i offentlig skole fra første stund og system som sikrer at de er med. Tilskuddet til friskoleorganisasjonene bør styrkes. Tilskuddsgrunnlaget. Dette må ses på i beregningen av tilskuddsgrunnlaget: Alt vedlikehold i offentlige skoler må inkluderes, også det som blir ført som investeringer. Fellesutgifter i kommuner og fylker må med. Innholdet i spesialundervisning blir trukket ut av grunnlaget med for store beløp. Avskrivninger på bygninger må ikke trekkes helt ut. Andel av husleie som offentlige skoler har, må ikke trekkes ut. Elevtellingen i videregående skole som grunnlag for satsene er feil. Hvis de vil gi rente- og avdragsfrie lån, må det gis egen andel til friskolene. Vi takket for plattformens ord om kapitaltilskudd og for de 10 millionene tildelt i forliket og signalet det ga og og at det må trappes kraftig opp. Om ny lovgivning sa vi en del som tør være kjent i KFF og vi ble lovt å få komme tilbake til dette senere. 3

4 LOVER OG REGLER Tillegg til formål i læreplaner Med grunnlag i privatskolelovforskriftens 2A-2 om synliggjøring av skolens verdigrunnlag i relevante læreplaner for fag, sendte KFF i desember i fjor en søknad til U-dir om å få godkjent tillegg til formålet i læreplanene i kroppsøving, norsk og naturfag. I november kom svaret fra U-dir. De godkjenner tilleggene til bruk i de skolene som melder at de vil bruke dem. De sier samtidig at disse tilleggene alene ikke er nok til å få godkjent en skole som en kristen skole. Dessuten sier de at et slikt tillegg gjør at læreplanene ikke er identiske med Kunnskapsløftets (LK06) planer og at de derfor vil få egne fagkoder. I søknaden skrev KFF at tilleggene skal understreke andre perspektiver i "verdigrunnlaget" i faget enn de som kommer fram i LK06, men at de ikke innebærer nytt faglig innhold og derfor ikke krever forandringer i kompetansemålene. Vi hevdet derfor at "disse tilleggene ikke fordrer egne fagkoder for de skolene som tar dem i bruk. Det er spesielt viktig i forhold til eksamen og sensur at det ikke lages egne fagkoder, fordi det kan bli problematisk med utveksling av sensorer og forståelsen av endelige vitnemål dersom fagene blir oppfattet som ulike". KFF vurderer å klage på denne delen av vedtaket. Saken skal behandles i styret. Vi har fått mange gode momenter til klagen fra medlemsskolene. "Tett på" - Tettere oppfølging av elever med svake grunnleggende ferdigheter i videregående opplæring Det finnes midler til slik oppfølging som administreres av U-dir og deles ut av fylkeskommunene. KFF ble gjort oppmerksom på dette av en medlemsskole, og U-dir bekreftet i mars i år at privatskolene og deres elever er regnet med i elevgrunnlaget og privatskoler kan søke på midlene. Ved henvendelse til en fylkeskommune var imidlertid svaret at private skoler ikke var nevnt i tilskuddsbrevet og at de derfor ikke fikk tilskudd. KFF ba da U-dir om å presisere overfor fylkeskommunene at tildeling til støtte for svake elever også gjelder privatskoler. En av medlemsskolene tok midt i oktober kontakt med fylkeskommunen, der de fikk beskjed om at årets midler allerede var fordelt og at det ikke ville være midler tilgjengelig for private skoler på 2013-tilskuddet. Fylkeskommunen hadde vært i kontakt med U-dir som bekreftet at midlene skulle vært fordelt mellom fylkeskommunale og private skoler, men innrømmet at den informasjonen ikke har vært påført tilskuddsbrevet. Dette er et tilskudd som er blitt gitt i flere år, og privatskolene har ikke fått del i det. Det er en tydelig forskjellsbehandling av elever i privatskoler. At privatskoleelevene er med i tildelingsgrunnlaget til fylkene betyr at elevene i de fylkeskommunale vgs har nytt og nyter godt av midler som elevene i privatskolene har generert. KFF har klaget til departementet. Vi har ikke oversikt over hvor mange av våre videregående skoler som har satt i gang ekstra tiltak for svake elever i år, men vet at mange flere ville ha gjort det dersom de hadde hatt litt midler. Vi utfordret KD til å finne midler til tettere oppfølging for privatskoleelevene snarest, slik at årets elever kan få denne ekstra støtten. Elever fra hjemmeundervisning i utlandet til vgs Noen barn bor med foreldrene sine (misjonærer og andre) på steder der det ikke finnes hverken norsk skole eller internasjonal skole, heller ikke et nasjonalt skolesystem som er på nivå med norsk skole. De er i en uvanlig situasjon, og selv om de er få bør det finnes en ordning for dem som ikke gjør livet vanskeligere enn nødvendig. OPL-forskriften 6-10 sier at elever har rett til inntak i vg1 dersom de har "kunnskap og dugleik" på nivå med norsk grunnskole. Dette gjelder en elevrettighet og er ikke i forskriften begrenset til offentlige skoler. Private vgs kan (og skal) ta inn elever som ikke har grunnskoleeksamen, så lenge de kan dokumentere tilsvarende kunnskaper og ferdigheter (elevens ansvar). 4

5 Når slike elever søker ut fra at de har "kunnskap og dugleik på nivå med norsk grunnskole", må skolen de søker til vurdere dem individuelt, og de kan så plasseres inn blant dem som har poeng. I følge forskriften må de ha bekreftelse på det de kan. For både elev og skole vil det være en fordel om de har med seg noe dokumentasjon på det de har lært. Utfordringen da blir hvem som skal bevitne kunnskapen og ferdighetene deres, og på hvilket grunnlag. Dersom foreldre til slike elever tar kontakt med en av våre skoler, kan skolen foreslå at det legges opp til en form for mappevurdering. Små og store skriftlige arbeider kan samles i en mappe som legges ved søknad til vgs, og skolen kan gi hjelp i vurderingen av hva slags arbeider som bør ligge i mappen. Det vil også være til hjelp for eleven å ha tilgang til skolens nettside/læringsplattform. Rett til skyss Det var planlagt et møte mellom U-dir og friskoleorganisasjonene 4. desember. Møtet er utsatt til januar, bl.a. fordi U-dir trengte lengre tid for å kunne svare på noen spørsmål vi stilte om skyss. Mange av grunnskolene våre opplever at det kommunale skysstilbudet til deres elever blir dårligere. Det er også utfordringer knyttet til skyss over kommunegrenser, der noen elever får uholdbart lang reise- og ventetid. Vi har bl.a. stilt følgende spørsmål: a. I hvilken grad er forhold til reisetid helt konkret regulert? b. I hvilken grad har de som med samme kommunikasjonsssmiddel passerer kommunegrenser mulighet for å komme med krav fram til grensen? c. Fylkene har også ofte selskaper som har ansvar for grunnskoleskyss. Henger alt på fylkeskommunale retningslinjer som varierer fra fylke til fylke eller kan det kreves mer generelle regler? d. "Elevane har rett til nødvendig reisefølgje." I hvilken grad kan dette kreves på slutten av en slik reiserute som nevnt hvis den f.eks. medfører opphold underveis på en bussholdeplass eller buss-stasjon? e. "Elevar i vidaregåande skole som bur meir enn seks kilometer frå skolen, har rett til gratis skyss eller full skyssgodtgjersle." I hvilken grad kan tilsvarende full skyssgodtgjørelse kreves for privatskoleelever i grunnskolen hvis de kanskje får 1,5 t kjøretid? f. I hvilken grad kan de samme grunnskoleelever som skal til nabokommunene og i noen tilfeller må kjøre en annen vei enn kommunens egne elever, kreve full kjøregodtgjørelse til kommunegrensa? Praksis og utplassering i bibelskolenes læreplaner Mange av bibelskolene har en form for praksis eller utplassering i sine læreplaner. U-dir gir ikke fullt tilskudd for slike perioder dersom de overstiger tre uker, men det har vært og er til dels ennå uklart hva de regner som praksis/utplassering og hvordan de teller uker/dager/timer. I KFFs arbeid med dette har det vist seg at noen av ulikhetene i tilskuddssatsene skyldes upresis begrepsbruk. Det er viktig at læreplanene skjelner mellom praksis/utplassering (som gir avkorting av tilskudd) og undervisning som foregår utenfor klasserommet (som ikke gir avkorting). Vi mener og de fleste vedtak i U-dir ser ut til å støtte dette at så lenge skolens lærere er med og det foregår undervisning som knyttes til fagene i læreplanen, er det undervisning, uansett hvor det foregår. Dette gjelder også undervisning i læreplanfag som foregår i løpet av praksisperioden. U-dir forutsetter at det på en praksisplass foregår en kombinasjon av opplæring og verdiskaping og at det bare er opplæringen som skal ha tilskudd. Forutsetningen for i det hele tatt å få tilskudd for utplasseringsperioder er at de inngår i en helhetlig opplæringsplan for elevene, at elevene følges kontinuerlig opp av lærerne under utplasseringen og at lærerne står for den helhetlige avsluttende vurderingen av elevene. Treukersgrensen er ikke entydig og vil bli tatt opp med U- dir. Det er ofte mye administrativt arbeid knyttet til praksisperiodene, ikke minst til å skaffe til veie og pleie kontakten med praksisstedene. Ut fra dette kan det være treukersgrensen bør nyanseres og bl.a. knyttes opp til hvor mange forskjellige praksisopplegg som inngår. 5

6 HØRINGER Høringer sendt Alle KFFs høringsuttalelser ligger på Høring gratis kulturskoletilbud Departementet foreslo at kommuner og private skoler skulle ha plikt til å gi elevene på trinn et kulturskoletilbud i tilknytning til skole/sfo. Tilbudet skulle være gratis og frivillig for eleven å delta på. Den nye regjeringen har trukket tilbake forslaget, slik at det ikke blir lovpålagt kulturskoletilbud. KFFs høringsuttalelse fokuserte på to utfordringer i forhold til privatskolene dersom forslaget skulle bli vedtatt, nemlig økonomi og samarbeid med den kommunale kulturskolen. Høring Forslag til endringer i opplæringsloven, privatskoleloven og folkehøyskoleloven Høringsnotatet tar opp flere forslag til lovendringer, KFF begrenset sin uttalelse til punktet som gjelder å presisere styrets ansvar for et forsvarlig system ytterligere i loven (psl 5-2). KFF er i og for seg ikke uenig i innholdet i de presiseringer som foreslås. Men vi mener presiseringene er unødvendige, og vi er skeptiske til at stadig flere detaljer tas inn i lovteksten. Dersom alt som ligger i lovteksten skal gjøres eksplisitt, vil det føre til et uhåndterlig lovverk og en ennå sterkere juridifisering av en skole som allerede er svært regulert. En utvikling mot mer detaljregulering er også på kollisjonskurs med dagens innsats for profesjonalisering av skoleledere, fordi den gir stadig mindre rom for ledelsens faglige skjønn. Å detaljstyre ytterligere hvordan skolens styre skal følge opp sitt ansvar fremmer heller ikke lokal tilpasning og vurdering av hva som er best for den enkelte skole. I regjeringsplattformen nevnes at «samfunnet må bli mindre byråkratisk», og man er opptatt av mindre regulering. Vi mener at et bidrag til dette er å kutte disse lovendringene, som etter departementets utsagn bare er presiseringer av det som allerede står, og heller forenkle i de aktuelle paragrafer. PEDAGOGIKK/IDEOLOGI Jubileumsboken bruk den! Alle skolene har kjøpt noen eksemplarer av jubileumsboken "Tydelig kristen skole", noen har kjøpt mange. Nå er det viktig at boken blir lest, diskutert og brukt. Det er mange artikler i den som er høyaktuelle for de ansatte ved skolene. Mange går konkret inn i skolehverdagen, andre gir hjelp til å sortere tanker og argumenter når det gjelder de kristne friskolenes grunnlag og betydning. Vi utfordrer skolene til å bruke artikler i boken på personalsamlinger og planleggingsdager referer den, diskuter den, bruk den i undervisningsplanlegging. KFF vil i løpet av et par måneder lage noen spørsmål til samtale knyttet til noen av artiklene og også komme med andre konkrete forslag til hvordan boken kan bli brukt. Men ikke vent på oss! Det er fremdeles mulig å kjøpe boken, og den er en flott julepresang. Én bok: Full pris kr 245,- pluss porto. 2-5 bøker gir rabatt på ca 10 % eller kr 220,- pr bok. 5-9 bøker gir 15 % rabatt, bøker 20 %. For bøker er den 25 % og for bøker 32 %. Porto kommer i tillegg. Vi har ca 75 bøker på lager, men kan muligens skaffe flere fra forlaget. Så lenge lageret rekker sender vi fortløpende, bestillinger før 12. desember skulle være framme før jul. Bestilling til flateby@kff.no. Rektor Bård Hauge ved Danielsen vgs har skrevet en god anmeldelse av boken i avisen Dagen. Den ligger på forsiden på KFFs nettside. Forskning om kristendom og skole Mange av ideologene på friskolefeltet i norsk kristenliv begynner å trekke på årene. Det er få som skolerer seg på dette feltet, og lite forskning blir gjort. Det samme gjelder kristendommens plass i offentlig skole. Det trengs 6

7 personer med faglig tyngde innad, når det skal finnes en vei framover for de kristne skolene i et samfunn i forandring og for kristne verdiers funksjon i offentlig skole. Det trengs også personer med faglig tyngde som kan delta i samfunnsdebatten om menneskerettigheter, påvirkning og alternative skoler. For å oppmuntre til innsats og lage et møtested for interesserte inviterte to Danielsen-ansatte, én NLA-ansatt og én KFF-ansatt til samling i Bergen en lørdag i november. 14 personer møttes og snakket om behovet for kunnskap, temaer for og utfordringer i forskningen og muligheter for veiledning, mastergrader og doktorgrader. Det var en inspirerende samling. Veien videre er ikke lagt, men det blir en ny samling i forbindelse med David Smiths besøk første uken i februar. ORGANISASJONSSSAKER Representantskapsmøtet Representantskapsmøtet er KFFs høyeste organ og ble i år avholdt 23. oktober, ved avslutningen av skolelederkonferansen. 84 skoler var representert, mange av dem ved fullmakt. Årsmeldingen for 2012 ble godkjent, og regnskapet ble godkjent med et overskudd på kroner. Kontingenten for 2014 ble vedtatt, det samme ble instruks for valgkomiteen og generelt arbeidsprogram. Det ble valgt tre nye styremedlemmer for to år: Hallgeir Solberg fra Øya vgs, Anne Marie S. Topland fra Bibelskolen i Grimstad og Elisabeth Thielemann fra St. Eystein skole. Varamedlemmer, som møter fast i styret og velges for ett år, ble Astrid Langmoen Olsen fra Tomb vgs og landbruksstudier og Gunnstein Koch fra Danielsen Ungdomsskole Haugesund. Fra før sitter Ingvill Kvalsnes Blom fra Danielsen barne- og ungdomsskule Sotra, Hilde Grimm fra Oasen skole og Odd Anders With fra KVT i Trondheim. Styret konstituerer seg selv, det vil bli gjort på møtet desember. Det ble også valgt ny valgnemd for ett år med følgende medlemmer: Dag-Askild Bleka fra Egill Danielsen Stiftelse, Ståle Andersen fra KVS-Lyngdal, Karsten Grytnes fra Skauen kr. skole og Brit Gjerde Voster fra Norheimsund Friskule. Varamedlem ble Inger Johanne Aa Shealy fra Hald Internasjonale Senter. Anette Sørensen Rege fra Nordborg skoler ble valgt til ordfører for representantskapet for to år. Nye skoler/medlemmer Hundeidvik Privatskule på Sunnmøre er nytt KFF-medlem. Det er en tidligere grendeskole som er godkjent som kristen skole og er inne i sitt andre år. Skolen har barnetrinn og er godkjent for 80 elever. Ved årets utgang har KFF da 63 grunnskoler, 30 videregående skoler, 19 bibelskoler, 5 fagskoler og 4 høyskoler, til sammen 121 medlemmer. Facebook, RSS og Twitter KFF er på Facebook, med adressen Aktiviteten øker, det har de siste månedene vært lagt ut i hvert fall to artikler i uka i snitt. Vi oppfordrer uansett til å like siden og ev. enkeltartikler pluss skrive kommentarer. Du som er på Facebook utfordres til å tipse dine venner om siden. Vær med å skape interesse for friskolesaken ved å bruke den! God advent! Gledelig jul! 7