Kristen Friskole 2013 nr 3 ISSN Redaksjonen avsluttet 25. september 2013

Transkript

1 KRISTNE FRISKOLERS FORBUND (KFF) Tlf Fax E-post: Storgata 10 B, 0155 Oslo Kristen Friskole 2013 nr 3 ISSN Redaksjonen avsluttet 25. september 2013 Innholdsoversikt: Leder v/generalsekretæren s. 1 Kurs og konferanser s. 2 Politiske saker s. 3 Lover og regler s. 4 Høringer s. 4 Pedagogikk/ideologi s. 6 Organisasjonssaker s. 7 LEDER: Høyre, FrP, KrF og V garantister for bedret friskolepolitikk! Av generalsekretær Torgeir Flateby Når dette skrives er vi spent på hvordan de fire partiene som har lovt å være garantister for en ny regjering, vil samarbeide. Det er ikke avklart noe om felles regjering eller samarbeidsavtale som sikrer den nye regjeringen de har lovt. Det er kjent at det fortsatt blir sonderinger når dette skrives 25. sept. Vi skal ikke delta i regjeringsdebatten, men vi har sterke meninger om at de må virkeliggjøre det de har av gode felles innstillinger og utsagn om friskolene de to siste årene. I Innstilling S nr 12 ( ) som var innstillingen om statsbudsjettet for 2013, var alle fire partiene enige om: Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener friskoler er et viktig supplement til den offentlige skolen. Disse medlemmer mener videre at det er et viktig prinsipp i norsk utdanning at alle har lik tilgang til utdanning uavhengig av økonomi og sosial bakgrunn. Derfor mener disse medlemmer at det er viktig å tilrettelegge for informasjon og veiledning til alle elever om det etablerte friskoletilbudet. Disse medlemmer mener at friskoler bidrar med nytenkning og gir nye erfaringer om pedagogikk og organisasjonsformer, samtidig som de gir familier valgfrihet til å finne det undervisningstilbudet som passer best for egne barn. Kapitalutgifter Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at friskolene er forskjellige og har forskjellige elevgrupper. Elevene sliter med de samme utfordringene som elevene i den offentlige skolen. Disse medlemmer vil særlig påpeke at manglende støtte til husleie og kapitalutgifter har ført til en økonomisk presset situasjon for mange friskoler. Disse medlemmer mener en gjeninnføring av kapitaltilskuddet vil være et helt avgjørende grep for å sikre en likere behandling av offentlige skoler og friskoler. I Innst. 24 S ( ) sier de samme fire partiene noe av det samme, men også bl.a. følgende: -Disse medlemmer påpeker at intensjonen i privatskoleloven er at godkjente skoler som ikke drives av det offentlige, skal få dekket 85 pst. av sine kostnader gjennom tilskudd. Disse skolene har de samme krav til bemanning, lokaliteter og faglige planer som den offentlige skolen, og er i tillegg underlagt streng kontroll. Skoleslaget opplever likevel en rekke tilfeller der det er forskjellsbehandling. Dette gjelder f.eks. andel av ekstra finansieringspakker til skole, håndtering av «20-dagersregelen», tidspunkt for elevtelling og ikke minst kapital- eller husleiekostnader. Disse medlemmer mener også det er grunn til å se på rutinene for innrapportering av kostnader til lokaler i KOSTRA. Tilbakemeldinger viser store forskjeller i hvordan dette håndteres i de forskjellige kommuner. Disse medlemmer mener derfor det er viktig med en gjennomgang av grunnlaget for finansieringen av friskolene for å sikre at intensjonen i privatskoleloven følges, og støtter dokumentets forslag. 1

2 Partiene har ulike meninger om godkjenning av nye skoler, men det vi har referert her er et meget godt felles grunnlag om anerkjennelse, likebehandling og statsstøtteforbedringer. Inn i denne nye situasjon mener vi nå: Det trengs en friskolelov som både viderefører de godkjenningsgrunnlag som ligger i gjeldende privatskolelov, som sikrer eksisterende skoler og som åpner for rolig vekst av nye gode non-profittskoler. Fremfor alt må det nå sikres bedre økonomi for skolene og deres elever. Det trengs sårt til en dekning av husleie eller kapitalutgifter, det vi også kan kalle investeringstilskudd i bygg eller husleiedekning. Tre av de fire partiene ønsker at dette skal ordnes innenfor et non-profittsystem som holder pengene i friskolevirksomheten. Det er et viktig poeng vi enige i. Så må det legges opp til en forenkling i gjeldende privatskolelovlovgivning for å minske byråkratiet for både skolene og forvaltningen. Dette utrykker også partiene på ulik måte. Nå er vi i en fase hvor alle gode krefter må spille inn til de som skal styre fremover slik at friskolene kan få gode løsninger og at ikke mulighetene blir skuslet bort i samarbeidsproblemer eller manglende vilje til oppfølging av tidligere felles vedtak. KFF har spilt våre synspunkter inn i sonderingene. Det må følges videre. Så ønsker vi også å bidra på helt kort sikt med forslag til enkle tiltak som ikke krever lovendringer så snart en ny statsråd er på plass. KURS OG KONFERANSER Kurs siden sist KFF-KSS-kurs 23. mai, 2. og 5. september Det har vist seg vellykket med dagskurs om KFF-KSS på KFFs kontor, med 6-10 deltagere. Det er sentralt, det er rimelig, og ikke minst gir det god anledning til dialog når det er så få. De tre kursene som har vært rett før og etter sommeren har hatt til sammen 27 deltagere. KFF mener å ha funnet en form på slike mindre kurs som gir nærhet og god læring. Kurs om styrets ansvar for opplæringen i fag Dette er et kurs kommet i stand på bakgrunn av U-dirs tilsyn ved Kvitsund Gymnas, der de sa at dette temaet kom de til å fokusere på i tilsyn framover. KFF har også bedt om at tilsyn i større grad fokuserer på temaer der forbedringer konkret vil komme elevene til gode. Kurset tok opp generelle temaer om hva styrets ansvar innebærer. Inspektør Oddvar Hægeland fra Kvitsund bidro med deres tilsynserfaringer og delte raust av skolens maler, rapporter og rutiner for arbeidet med opplæring i fag. Kurset hadde over 60 påmeldte. Siden vi til slutt fikk et større rom og det dermed ble plass til alle som ønsket det, vil det ikke bli satt opp et tilsvarende kurs sensere. Men temaet vil bli tatt opp i styrekurs og regelverkkurs og på kommende års skolelederkonferanser. Kursplaner for høsten 2013 og våren 2014 Kursdag for nye skoleledere Mandag 21. oktober blir det kurs for nye ledere før selve skolelederkonferansen starter. Det er allerede nærmere 40 påmeldte både rektorer, inspektører, styreledere og andre. Skolelederkonferansen Tirsdagskvelden den 22. oktober blir det stor fest på konferansen for å feire at KFF er 25 år. Viktige personer fra KFFs historie og styreledere i KFF-skoler er invitert. Gjestelista er nå full, og vi har bare noen få plasser igjen til ordinære deltagere på hele eller det meste av konferansen. Samme dag som jubileumsmarkeringen blir Friskoleprisen delt ut for andre gang. Resten av konferansen er over samme lest som før, med gode foredrags- og seminarholdere. Vi hadde fått ja fra Kristin Halvorsen, som nå ikke er aktuell. Hvem som blir ny kunnskapsminister og hvem som blir sittende i KUF-komiteen er ikke avgjort. 2

3 Nyansattkurs Skoleledere utfordres til å sørge for at de som er nyansatt de siste par årene får reise på dette kurset. Det er utfordrende å være nyansatt på en kristen skole, enten en er lærer eller vaktmester eller noe annet. I tillegg til det andre skoleansatte møter, vil disse i forskjellige sammenhenger bli avkrevd argumenter for privatskoler generelt og kristne skoler spesielt. Dessuten vil de ha en jobb å gjøre med å reflektere over forholdet mellom eget trosstandpunkt og arbeidsoppgavene de har. KFFs kurs kan hjelpe med dette. At de er rustet til å møte disse utfordringene er viktig både for den enkelte ansatte, for skolen og for friskolebevegelsen. Kurset er for ansatte i alle kategorier, primært de som er inne i sitt første eller andre år, men er også åpent for andre. Målgruppen er grunnskoler, videregående skoler og bibelskoler. Kurset er en fin mulighet til å treffe nyaansatte fra andre skoler. Datoene er november. Ansatte i KFF vil undervise om temaer som påvirkning og kryssende forventninger. Reidar Hillesund, som har hatt flere vellykkede seminarer på skolelederkonferansen, underviser om kommunikasjon og konfliktløsning. Påmelding på KFFs nettside. Servicepersonalkurs i mars Det er tradisjon at KFF annethvert år arrangerer kurs for servicepersonale ved alle medlemsskolene vaktmestre, renholdere, internatansatte, kontorpersonale og kjøkken-/kantineansatte. Forrige gang, i 2012, var over 70 ansatte samlet i to dager, og tilbakemeldingene var svært positive. Det er fagseminarer for de forskjellige ansattegruppene og fellessamlinger med fokus på det å arbeide ved en kristen skole. Programmet vil bli sendt ut senere, men sett allerede nå av datoene: Mandag 17. tirsdag 18. mars. En spesiell utfordring til skoleledelsen om å sørge for at så mange som mulig av disse viktige personalgruppene får dra på dette kurset. Andre kurs I tillegg til de ovenfor nevnte kursene er det planlagt følgende det nærmeste året: KFF-KSS-kurs på kontoret 18. november. Kurs om å starte ny skole 21. januar. KFF-KSS-kurs på kontoret 29. januar. Regelverkkurs 7. april. Kurs for styremedlemmer i kristne skoler i september POLITISKE SAKER Revisjon av privatskoleloven? Når dette skrives er valget over, og vi regner med at vi får en regjering som er mer positiv til friskoler enn den vi har hatt. KFF har alene og sammen med de andre friskoleorganisasjonene laget en liste over forandringer vi ønsker i loven og vil forsøke å komme i kontakt med ny statsråd så fort som mulig. Det er også flere saker som ikke krever lovendringer, men der velvilje i lovtolkning kan skape en bedre situasjon for friskolene. KFF har allerede tatt kontakt med alle partiene som samarbeider etter valget og kommet med innspill. Ekspertgruppe om regelverket for private høyskoler og fagskoler Departementet har nedsatt en ekspertgruppe som skal klargjøre innholdet i universitets- og høyskolelovens og fagskolelovens bestemmelser om at statlig tilskudd og egenbetaling skal komme studenter til gode. Gruppen skal utrede behovet for nødvendige presiseringer og endringer i regelverket for å sikre formålet, departementets tilsynsansvar og alternativer for gjennomføring av tilsyn. Arbeidet skal avsluttes i løpet av Elevtelling i vgs Dette er en av de sakene KFF har brukt mye tid på det siste året. I etterkant av tellingen i fjor høst har flere skoler opplevd innstramminger i hvem de har lov til å ha som elever og hvor mye de skal telle. KFF har tatt mange av disse spørsmålene opp med U-dir. Skolene har lov til å ha elever som har fått ekstra tid pga omvalg eller utsatt rett. Om disse blir fulltids- eller deltidselever avhenger avflere forhold. U-dir sier at dersom omvalgelevene ikke har fått endelig vurdering første gang de går vg1, kan de ta fellesfagene om igjen og bli fulltidselever. Dersom de derimot har fått avsluttende vurdering kan de ikke ta fellesfagene om igjen. Men i ny forskrift som ble gjeldende fra 3. september står det at omvalgselever normalt skal tas inn som fulltidselever. 3

4 Voksne som bruker opp retten sin før de er ferdige med utdannelsen har i følge U-dir ikke lov til å fullføre ved privatskole. Elever som har tatt vgs-fag på ungdomstrinnet blir deltidselever dersom de ikke tar ekstra fag. De skolene som har kvoter for voksne elever uten rett kan ikke ta inn på denne kvoten elever som skal ta om igjen fag. Om de som har strøket i et fag tar det om igjen eller ikke er etter U-dirs mening uavklart. KFF er uenig i flere av disse vurderingene og følger dem opp, først med U-dir og eventuelt i neste omgang overfor KD og politikerne. Vi vil gjerne vite om skoler som har fått avslag av betydning som kan ankes til KD. KFF vil hjelpe i slik ankebehandling. Sekretariatet har laget et notat om saken som er behandlet i styret og som vil bli tatt opp på seksjonsmøtet for de videregående skolene på skolelederkonferansen. LOVER OG REGLER Saker som venter hos U-dir KFF har nå fire saker som vi har tatt opp med U-dir og som vi ikke har fått svar på, etter opp til flere purringer. Tillegget til formålet i læreplanene i kroppsøving, norsk og naturfag (synliggjøringsparagrafen) ble sendt i desember. Søknad om revisjon av læreplanene i kristendomskunnskap for vgs ble sendt i mars. På møter FK (Friskolenes Kontaktforum) har hatt med U-dir har vi tatt opp to spørsmål der de har bedt om mer informasjon. Det har de fått, men vi har ikke fått svar. Den ene gjelder grunnskoleelever som blir anbefalt korttidsopphold på spesialinstitusjoner, men der kommunene sier nei pga at eleven går i privatskole. Den andre gjelder de midlene som er bevilget til tettere oppfølging av svake elever i vg1. Siden det ikke står i tilskuddsbrevet til fylkeskommunene at elever ved privatskoler også skal inkluderes, får disse skolene ikke penger. Kulturskoletime Penger til å gi elevene på trinn en kulturskoletime i tilknytning til skole/sfo ble lagt inn i statsbudsjettet for høsten Skolene har fått disse pengene i tilskuddet sitt i høst. Det er nå ute til høring et forslag om å lovfeste denne timen. Tilbudet skal være gratis og frivillig for eleven å delta på. Selv om tilbudet ennå ikke er lovpålagt og kanskje ikke blir det, er skolene forpliktet til å bruke pengene til det de er tenkt til. Denne kulturskoletimen skal være undervisning, gitt av lærere som er ansatt i skolen eller kulturskolen, ev. timelærere, eller SFO-ansatte. Det kan være tilbud om å lære å spille gitar eller trommer, eller å skjære i tre, eller danse, eller male. Timen kan legges før eller etter skolen, ev. i midttime, og elevene melder seg på. (Se mer om denne saken nedenfor, under Høringer.) HØRINGER Høringer sendt Alle KFFs høringsuttalelser ligger på Høring ny forskrift til fagskoleloven Kunnskapsdepartementet foreslo en egen forskrift til fagskoleloven for å bidra til mer fleksible overgangsmuligheter mellom fagskoleutdanninger og mellom fagskoleutdanning og annen utdanning, samt å legge til rette for realkompetansevurdering. KFF sa seg enige i innholdet i forslaget. Høring - NOU 2013: 1 Det livssynsåpne samfunn (Stålsettutvalget) KFFs styre drøftet utredningen på sitt møte i mai, og høringsuttalelsen vår ble sendt og lagt ut på i juni. Uttalelsen peker på at utvalget har sagt at de vil legge til grunn at statens fremste oppgave i tros- og livssynspolitikken er å sikre og beskytte tros- og livssynsfriheten. KFF kan ikke se at dette utgangspunktet blir fulgt opp i forslag om skoler drevet på religiøst grunnlag. Vi pekte på at forslagene begrenser trosfriheten, legger opp til forskjellsbehandling av barn og unge ut fra tro og implisitt forutsetter at det bare er i religiøse skoler barns interesser og rettigheter ikke blir ivaretatt. Det alvorligste anslaget mot religionsfriheten er anbefalingen av 4

5 en ordning som ligner på den svenske, der det bare er religionsundervisningen og utenomfaglige aktiviteter som kan ha religiøst grunnlag, undervisningen som er knyttet til øvrige fag må følge de ordinære læreplanene. Flere andre viktig punkter er også tatt opp. Vi mener KFF har skrevet en tung og viktig uttalelse som er vel verdt å lese. Høring forskrift - Krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget Stortinget har allerede vedtatt en lovbestemmelse (i OPL, gjelder også for privatskoler) med krav om at den som skal undervise må ha relevant kompetanse i undervisningsfaget. Lovbestemmelsen trer i kraft 1. januar Forskriften foreslår minst 30 studiepoeng relevant utdanning i norsk og matematikk på alle årstrinn på barnetrinnet. På ungdomstrinnet er det krav om minst 60 studiepoeng relevant utdanning i norsk, matematikk og engelsk. For de fleste andre fagene kreves det minst 30 relevante studiepoeng. I videregående er kravet 60 relevante studiepoeng for å undervise i et fag. Utdanningsdirektoratet foreslår at kravet til relevant kompetanse i undervisningsfaget, i form av studiepoeng, i utgangspunktet også skal gjelde for alle private skoler. KFF er enig i at kravet skal være det samme for privatskoler som for offentlige skoler. U-dir ber også om innspill på hvorvidt det er enkeltfag som kun tilbys ved private skoler, som bør unntas. Det bør det være åpning for. Forslaget til formulering i privatskoleloven gir imidlertid etter vår mening ikke rom for unntak for andre enn skoler som er godkjent på grunnlag av anerkjent pedagogisk retning. Det kan være fag som er spesielle for noen privatskoler der likeverdig, relevant kompetanse kan være oppnådd på andre måter enn ved studiepoeng. KFF mener at den foreslåtte nye 8A-1, som skal ivareta dette, må ha et tillegg og lyde slik: "Departementet kan godkjenne alternative kompetansekrav for undervisning til dei som følgjer av opplæringslova 10-2 med tilhøyrande forskrift, ved skolar som er godkjende på grunnlag av ei anerkjend pedagogisk retning. I enkeltfag som bare vert tilbydd ved privatskolar kan skolen godkjenne alternativ, likeverdig kompetanse." Høringer nå Høring forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven Forslaget gjelder lovfesting av kommuners og private skolers plikt til å gi elevene på trinn et kulturskoletilbud i tilknytning til skole/sfo. Tilbudet skal være gratis og frivillig for eleven å delta på. Midler til dette er lagt inn i statsbudsjettet for høsten 2013 og tilskuddet sendt skolene nå i august. Kulturskoletimen skal være undervisning, gitt av lærere som er ansatt i skolen (ev. timelærere ansatt bare for dette) eller kulturskolen. Det er usikkert om dette er noe som blir vedtatt og ev. videreført. KFF er opptatt av at tilskuddet til privatskolene må forbli et ekstratilskudd og ikke gå inn i tilskuddsgrunnlaget, siden de kommunale skolene kan bruke tilskuddet enten i skolen eller i SFO. KFF vil også be om at kulturskolene skal ha plikt til å samarbeide med privatskolene i kommunen dersom privatskolene ønsker det. Høringsfristen er 1. oktober. Høring - forskrift om tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanning NOKUT har sendt på høring forslag til en forskrift som i hovedsak skal erstatte gjeldende "Retningslinjer for kvalitetssikring og godkjenning etter lov om fagskoleutdanning". Hovedhensikten med forskriften er å sikre tilfredsstillende internt og eksternt tilsyn og kvalitetssikring og godkjenning av fagskoleutdanning og fagområde. De fleste endringene i forhold til dagens retningslinjer er presiseringer av eksisterende bestemmelser og praksis. Etter ønske fra fagskolesektoren har NOKUT skjerpet kravene til fagmiljøet ved at det foreslås at minst én i undervisningspersonalet skal ha formell pedagogisk kompetanse og et særlig ansvar for utdanningens pedagogiske opplegg. KFF støtter forslaget til forskrift. Høringsfristen er 15. oktober. Høring Forslag til endringer i opplæringsloven, privatskoleloven og folkehøyskoleloven I dette høringsforslaget legges det fram seks forslag til lovendringer, to av dem gjelder privatskoleloven. Det ene forslaget er en presisering av 5-2 tredje ledd, om styrets ansvar. Presiseringen inneholder for så vidt ikke noe nytt, men understreker at styret ikke bare har ansvar for at det finnes et system, men at dette blir praktisert. Ansvarsforholdene for oppfølging må være klargjort. Dette er i tråd med det vi har sett i senere tilsyn. Det andre forslaget er en hjemmel for at departementet kan behandle opplysninger som er rapportert etter 7-2 tredje ledd. Et forslag til forandring i opplæringsloven som presiserer det rettslige grunnlag for fylkeskommunens behandling av personopplysninger ved inntak til videregående opplæring muligens få konsekvenser for privatskolene. Høringsfristen er 6. desember. 5

6 PEDAGOGIKK/IDEOLOGI Nyttig og utfordrende ny bok om åndsfrihet Carsten Hjorth Pedersen har gitt ut boken Respekt! Om åndsfrihed i dag. Boken har vokst fram fra Åndsfrihedsprosjektet ( ), der 21 teser om åndsfrihet ble utviklet og underskrevet av mange personer fra det kirkelige, religiøse, politiske, folkelige og vitenskapelige miljø i Danmark. Daglig leder i Foreningen for Kristne Friskoler i Danmark, Hans Jørgen Hansen, sier følgende: I de kristne friskoler oplever vi pres på friheden i disse år. Vi oplever mere tålsomhed end åndsfrihed. Regler og love erstatter den dyrebare tillid mellem mennesker. Carsten Hjorth Pedersen viser, hvad der sker i vores samfund, når vi indfører ligestillingsfundamentalisme og demokratisme i stedet for sand grundtvigsk åndsfrihed. Læs bogen og gå så ud og praktiser åndsfriheden og tilliden til hinanden! Boken har først to generelle kapitler det ene om åndsfrihet, uenighet og utfordringer, det andre om demokrati og mindretall. Deretter fokuseres på bestemte områder: Ytringsfrihet, islam, arbeidsmarkedet, skolen, kirken. Til slutt kommer noen interessante innblikk i åndsfrihetens historie og en oppsummering i 15 punkter. Åndsfriheten, sier Pedersen, kan ikke settes på en formel. "Den er snarere en livsform knyttet til et syn på mennesket i spændingen mellem individ og fællesskab som både er smuk og meget kompleks." Det handler om hvordan vi skal føre ideologisk kamp i samfunnet vårt. Toleranse, eller "tålsomhed", innebærer at samfunnet nok tåler og aksepterer sine mindretall, men verdsetter dem ikke. Åndsfrihet innebærer at samfunnet verdsetter og respekterer mindretallene, for fellesskapets skyld. Åndsfriheten er i følge Pedersen under press fra minst fire sider: Islamsk ekstremisme (og andre religiøse ekstremismer), prinsipiell sekularisme, prinsipiell relativisme og nasjonalisme/det ytterste politiske høyre (og også det ytterste politiske venstre). I følge relativismen er åndsfrihet irrelevant, fordi de ikke finnes noe å være uenig om. Når det gjelder friskoler er det fem frihetsprinsipper som er bærende: Grunnlagsfrihet, dvs frihet til å starte alternative skoler, pedagogisk frihet, ansettelsesfrihet, elevfrihet og økonomisk frihet. Hvis disse frihetene i toleransens navn bare aksepteres, vil de bli regulert mest mulig. Hvis de derimot i åndsfrihetens navn blir støttet, for fellesskapets og demokratiets skyld, vil reguleringen være minimal. Boken kan bestilles fra der også bokens innholdsliste og forord kan leses. Analyse av læreverk i samfunnsfag Tankesmien Skaperkraft har satt i gang et prosjekt der de skal analysere læreverkene i samfunnsfag i ungdomsskolen ut fra et livssynsperspektiv. Egill Danielsen Stiftelse er blant initiativtakerne, og seniorrådgiver Signe Sandsmark i KFF er med i en ressursgruppe. Prosjektrapporten ventes å foreligge i mars. Ungdomstrinnsatsingen Motivasjon og mestring for bedre læring Dette prosjektet skal gå over fire år. Hver ungdomsskole velger satsingsområde, og alle skoler får støtte fra et universitet eller en høyskole i tre semestre. Friskoleorganisasjonene fikk brev fra KD i mars om satsingen. Brevet var tydelig når det gjaldt at friskolene var inkludert, men måten dette skulle skje på var svært uklar. På forespørsel oppfordrer KD bare til samarbeid mellom private skoler og kommuner, uten å bli mer konkrete. Etter flere runder med U-dir er det fremdeles ikke avklart om privatskolene skal integreres i opplegget for den enkelte kommune eller skal være en "kommune" for seg selv innen fylket. Det er GNIST-koordinatoren i fylkene som har ansvar for satsingen. De har fått en oppfordring fra KD til å ikke ta med privatskolene dette første året, siden det er noen uavklarte momenter ang. økonomien, likevel har flere kommuner og fylker på forskjellig vis inkludert privatskoler. KFF har fått flere tilbakemeldinger om veldig god oppfølging bl.a. fra Rogaland, Hordaland og Oslo/Akershus. Hver skoleeier, også de private, skal motta øremerkete midler til egne ressurslærere. Ressurslærerne skal inviteres til samlinger. Skoleeierne i fylkene skal i samarbeid med Fylkesmannen rekruttere og lokalisere utviklingsveiledere. Det er viktig at i hvert fall noen av utviklingsveilederne har kompetanse på friskoler, der må skolene følge med og si fra dersom veilederne ikke har kompetanse til å veilede dem. 6

7 ORGANISASJONSSSAKER Representantskapsmøtet Representantskapsmøtet er KFFs høyeste organ og avholdes ved avslutningen av skolelederkonferansen hvert år i oktober. For noen oppleves det kanskje som en formalitet som det ikke er så viktig å være til stede på, men det er der viktige avgjørelser om KFFs framtid tas, det er der skolene har mulighet for å påvirke retning og fokus for arbeidet. Der velges styre og valgkomite. Der vedtas det generelle programmet for KFFs arbeid kommende år. I år skal det også vedtas arbeidsinstruks for valgkomiteen. Hver skole har en representant, de største skolene har to. Saksdokumentene er allerede sendt skolene. Nye skoler i gang KFskolen i Stavanger (Kristen Friskole AS) startet i høst med barnetrinn. Etter hvert vil de også ha ungdomstrinn. Enda en skole i Danielsenfamilien, Danielsen ungdomsskole Karmøy, har også startet. Den tredje nye KFF-skolen som startet i høst er Intro Academy, en bibelskole i Stavanger. Altså er alle de tre nye skolene i Rogaland. Det er bortimot ti skoler som er godkjent som kristne skoler men som ikke har startet ennå av forskjellige årsaker, bl.a. på grunn av manglende lokaler. To skoler som har startet opp, har ikke søkt medlemskap ennå. Nye skoleledere En oversikt over nye skoleledere i KFFs skoler viser at siden i fjor høst har 12 grunnskoler i Norge og to i utlandet, fem videregående skoler, to bibelskoler, én fagskole og to høyskoler fått ny rektor. I tillegg kommer to konstituerte rektorer som er blitt fast ansatt, og de tre nye skolene. Totalt er dette sju flere enn i fjor. Artikkelsamlingen til KFFs 25 årsjubileum Boken er kommet fra forlaget og vil i begynnelsen av oktober bli sendt til skolene i det bestilte antall. Tittelen er "Tydelig kristen skole". Kristelig Pressekontor har laget et intervju med generalsekretær Torgeir Flateby om boken og jubileet, det er sendt til aviser og blader. Det er fint å konstatere at hele det opplaget KFF bestilte allerede er kjøpt opp av skolene. Vi har fått en avtale med Lunde Forlag om innkjøp av flere bøker til skolelederkonferansen og kan ta i mot bestillinger på forhånd om ønskelig. Prisen vil bli noe mindre rabattert for dem som ikke forhåndsbestilte og som KFF dermed ikke fikk med i første bestilling før boken ble trykt. For opp til 20 bøker er rabatten den samme som tidligere oppgitt. For bøker settes den ned fra 30 % til 25 % og for bøker fra 35 % til 32 %. Vi kan ikke lenger garantere for store bestillinger hvis de kommer etter skolelederkonferansen og/eller det blir mange store. Redaksjonen ville utgi en bok med flere siktemål gjennom ulike typer artikler. De kristne skolene trenger hele tiden å stille spørsmålene: Hvorfor kristne friskoler? Hvorfor holder vi på med kristen skole? Noen artikler drøfter friskolespørsmålene i historisk og samfunnsmessig perspektiv. Andre gir hjelp og impulser i arbeidet til lærerne og skolelederne i de kristne skolene. Redaksjonen, som besto av Lars Johan Danielsen og Torgeir Flateby, mener å ha lyktes med et viktig innhold som mange vil ha stor nytte av, særlig i og rundt friskolene. KFF-KSS solgt til KS Offentlige skoler har samme krav til kvalitetssikringssystem som privatskoler, men til nå har skolene eller skoleeierne måttet lage sitt eget. Enkelte offentlige skoler har kjøpt KFF-KSS og tilpasset det. I vår solgte KFF kvalitetssikringssystemet vårt, KFF-KSS, til KS interesseorganisasjon for kommuner og fylkeskommuner. De skal bruke det som mal for å lage et tilsvarende system for offentlige skoler ut fra opplæringsloven. Dette opplever vi som en fjær i hatten til KFF! Facebook, RSS og Twitter KFF er på Facebook, med adressen Foreløpig er aktiviteten ikke veldig stor, men det har de siste månedene vært lagt ut i hvert fall to artikler i uka i snitt. Vi oppfordrer uansett til å like siden og ev. enkeltartikler pluss skrive kommentarer. Du som er på Facebook utfordres til å tipse dine venner om siden. Vær med å skape interesse for friskolesaken ved å bruke den! 7