Kristen Friskole 2010 nr 2

Transkript

1 KRISTNE FRISKOLERS FORBUND (KFF) Tlf Fax E-post: Storgata 10 B, 0155 Oslo Kristen Friskole 2010 nr 2 ISSN Redaksjonen avsluttet 14. juni 2010 Innholdsoversikt: Leder v/generalsekretæren s. 1 Kurs og konferanser s. Politiske saker s. Høringer s. Pedagogikk s. Organisasjonssaker s. LEDER: Religionens plass i samfunnet må sikres. Av generalsekretær Torgeir Flateby Som kristne skoler er vi opptatt av kristen tro og betydningen av troen for enkeltmennesker selv, i fellesskapet mellom de troende og mellom troende i en verdensvid kirke. Kristentroen har også betydning i og for samfunnet. Vi tror på den treenige Gud, og det liv troen lever ytrer seg med religiøse uttrykksformer som også inkluderer en kristen moral som settes ut i livet. Kristentroen er altså mer enn et indre utrykk i en privat sfære mellom Gud og enkeltmennesker. At vi er opptatt av kristen tro betyr også at vi forstår eller burde forstå religionens betydning i sin alminnelighet og den religiøse dimensjons betydning for enkeltmennesker og samfunnet. Hos mange av våre nye landsmenn med muslimsk trosbakgrunn er deres tro svært synlig i det offentlige rom. De ytterliggående blant dem har endog uttrykksformer som vekker debatt. Bønn i kirker og moskeer synes greit nok, men Sharialovgivning, tydelig kvinneundertrykkelse eller trusler om drap og guddommelig straff framsatt i åpenhet, vekker avsky. Det er lett å forstå denne frykt, men at det i mange deler av samfunnet, inkludert i det politiske miljø, er en manglende forståelse for den religiøse virkelighet i det hele, er det vanskelig å akseptere. De internasjonale menneskerettene med utgangspunkt i FNs menneskerettserklæring er utrykk for tilrettelegging av forholdet mellom samfunnet og den enkeltes trosoverbevisning og mulighetene for å utrykke denne. Vi mener disse konvensjoner fortsatt står seg og bør trekkes fram i dagens debatt. Religionsfriheten understrekes som grunnleggende sammen med tanke- og samvittighetsfrihet. Religiøs tro er ikke bare en privatsak, men et legitimt utrykk for en virkelighet samfunnet gjennom menneskerettene anerkjenner. På vårt område, skole og undervisning, hevder menneskerettene at statene binder seg til å respektere friheten for foreldre eller verger til å sikre barna en religiøs og moralsk eller filosofisk oppdragelse og opplæring i samsvar med egen overbevisning. I vårt samfunn med meningsfrihet er det viktig også å påpeke at menneskerettene setter noen grenser for religionsutøvelse som er svært aktuelle i dag. Friheten til å vise sin religion kan bare avgrenses så langt det trengs for å sikre allmenn trygghet, orden, helse eller moral eller de grunnleggende rettighetene eller frihetene også for andre. Så går debatten i samfunnet. Noen mener det religiøse mangfold her hjemme må føre til en privatisering av religiøs praksis og at det offentlige rom må renses for religiøse uttrykk. F.eks. har SV nylig vedtatt visse elementer av dette. Andre mener at trossamfunnene må tilpasse seg storsamfunnets verdimønstre. De vil i denne prosessen legge begrensninger på trosfriheten. Trosbasert frivillig innsats blir presset ved at staten skal overta flere områder, og offentlig stønadshjelp og momskompensasjon er ikke prioritert. Opplæringen i kristendom må vike i offentlig skole og det som står igjen av opplæring i tro og religion får en agnostisk innfallsvinkel som avstreifer alvoret og viktigheten ved religion. Familieforståelsen endres politisk og fjerne seg fra en kristen forståelse. Til sist nevner vi at det nå kommer lovverk som neddemper betydningen av trosfrihet i ansettelsesspørsmål. Arbeidstakeres rettigheter til arbeid i religiøse virksomheter skal prioriteres foran den religiøse virksomhetens behov.

2 Et positivt forhold i denne situasjonen er at statsministeren nylig varslet i Stortinget at et bredt sammensatt utvalg skal gå gjennom religionspolitikken og at utgangspunktet skal være den brede enigheten i stat/kirkeforliket. Nå har vi ikke tro på at dette automatisk vil gi en bedre religionspolitikk, men vi kan håpe og vi må arbeide for at de viktige spørsmålene kommer opp. I denne situasjonen mener vi statens viktigste oppgave er å sikre trosfriheten. Det kan være nyttig å få satt noen grenser for religiøse utrykk hvis de truer ro og sikkerhet i samfunnet, men religion må ikke ytterligere privatiseres. Selv er vi selvfølgelig opptatt av de kristne skolenes rett til å realisere sine formål gjennom læreplaner og gjennom ansettelsespraksis. For å kunne få gode løsninger i disse spørsmålene, må ikke bare sekulære jurister og humanetikere være representert i utvalget. Vi må få tydelige religiøse aktører inn som forstår behovene og som kan kjempe for religionens plass i samfunnet. KURS OG KONFERANSER Kurs våren 2010 Askeskyen fra Island skapte usikkerhet før kurset for servicepersonalet i Oslo i april. Av de over 60 påmeldte tok noen sjansen på at det skulle gå greit å fly, og de kom seg både fram og tilbake. Andre brukte fantasien og fant alternative måter å reise på, mens noen meldte avbud. De som kom hadde to flotte dager, med seminarer for vaktmestre, kjøkkenpersonale, internatpersonale, kontorpersonale og rengjøringspersonale. Forsøk med å instruere hverandre i legobygging med ryggen til hverandre lærte oss noe om kommunikasjonens vanskelige kunst. Folkehøyskolelærer Nygjerde understreket med dikt og fortellinger viktigheten av den enkeltes tjeneste. Fagdagene i slutten av april hadde var også vellykket. Den første dagen fungerte som et kontaktforum for IKTpersonale ved skolene. På temadagen om personvern var det fokus på lovgivning og mange detaljer, de to som kom fra Datatilsynet gjorde det både interessant og nyttig. Regelverkkurset for grunn- og videregående skoler var nyttig i forhold til å få korrekte vedtekter og reglementer. Mange av feilene som blir påpekt ved tilsyn og i søknader kan lett unngås dersom en er nøye nok i formuleringene. Det nye rundskrivet om inntaksreglement kom noen dager før og ble grundig gjennomgått. Kurs og konferanser høsten 2010 Her er en oversikt over det som er planlagt til nå. I tillegg vil det antagelig bli nye kurs om regelverk og om kvalitetssikring. KFF får av og til spørsmål etter arkiveringskurs, det har styret vurdert til å ligge utenfor vårt område. Oppdaterte opplysninger om alle kursene ligger på Der ligger også påmeldingsskjemaer. Allerede søndag 5. september starter vi med styrekurs i Oslo. Det er spesielt lagt til rette for adventistskolene, men er åpent for alle. Det blir vanlige styrekurstemaer: Privatskoleloven, ansvar og oppgaver, ansettelser, påvirkning med respekt, økonomi mm. Kurset er viktig for nye styremedlemmer og for nye skoleledere. Også elev-, lærer- og ansattes representanter er velkomne. I fjor høst holdt KFF kurs for nyansatte i alle skoler. Det fikk veldig god mottagelse og vil bli gjentatt september i år. De som ikke fikk det med seg i fjor kan komme i år, sammen med høstens nyansatte. Kurset er for både lærere og servicepersonale og tar opp temaer som grunnlaget for og formålet med friskoler, kristent verdensbilde, påvirkning, lovverket, kommunikasjon, forventninger, tro og fag. Ny diskrimineringslov har vært på høring, og KFF vil ha en konferanse om denne. Konferansen er viktig for å bevisstgjøre flere om hva kristne skoler har å bidra med i samfunnet, og for å forsøke å påvirke politikere. Det er uklart når loven vil bli sendt over til Stortinget, derfor er dato ikke fastsatt. Oktober er måneden for skolelederkonferansen, den blir i år på Gardermoen Paul Otto Brunstad og David Smith har foredrag og det blir som vanlig valgseminarer, politikerbesøk og seksjonsmøter. Det blir forkurs for nye skoleledere på mandagen. Vi er på et nytt hotell, derfor er det ekstra viktig at påmeldingene kommer tidlig, vi har ikke opparbeidet oss så mye slingringsmonn når det gjelder hvor mange overnattingsrom vi har bruk for. I forkant av skolelederkonferansen, mandag 25. oktober, går høstens kurs om tro/fag-integrering av stabelen. Denne gangen er det fremmedspråklærerne som får tilbud. David Smith fra England er en spennende og utfordrende foreleser, flink til å kombinere tro og fag, teori og praksis, og med enkle og geniale innfallsvinkler som får deg til å tenke at dette vil du dra hjem og prøve!

3 30 studiepoeng i skoleledelse Det fokuseres stadig mer på viktigheten av at skoleledere har lederkompetanse. Rektorskolen er et offentlig tiltak for å heve denne kompetansen i skolen. Det er primært rettet inn mot nyansatte rektorer. Opplegget er sentralstyrt, søkere kan derfor ikke bestemme selv hvilken av tilbyderne de vil ta utdannelsen hos. KFF tilbyr nå i samarbeid med NLA et kurs som vil gi en tilsvarende kompetanse. Opplegget er skreddersydd for kristne skoler og gir et lærings- og sosialt fellesskap med ansatte fra andre kristne skoler. Kurset er åpent for rektorer og andre i skolens ledelse, men også for lærere som kan tenke seg å bli skoleledere eller som vil øke sin kompetanse som ledere i klasserommet. Deltagerne skal bl.a. gjennomføre et skoleutviklingsprosjekt på egen skole, kurset vil derfor også bidra til skoleutvikling. Ikke minst av den grunn er det en fordel å ha mer enn én deltager fra hver skole. Kurset starter i februar 2011 og går over tre semestre. POLITISKE SAKER Møte med statsråden KFF var i møte med statsråd Kristin Halvorsen den 4. mai. KFF var representert ved styreleder Ståle Andersen, Nina Myrdal fra styret og generalsekretæren. Notatet som var utgangspunkt for samtalen fokuserte på tilskuddsituasjonen for privatskolene og tilskuddet til de 6A-skolene som er blitt fagskoler. Andre saker var telledatoer for grunnskolene, momsrefusjon for fagskolene og 4. og 5. år i vgs for funksjonshemmede elever. Statsråden henviste til svar hun hadde gitt i Stortinget om ekstraår i videregående for funksjonshemmede, hvor hun pekte på at en løsning ville komme i revidert budsjett allerede 11. mai. Tilskuddsituasjonen for fagskolene lovet hun å ta tak i snarest, men det er en vanskelig sak pga annet tilskuddsregime i fylkene. Det var et positivt møte og statsråden lovet å se på alle innspillene, selv om hun i budsjettsituasjonen for 2011 ikke hadde løfter å komme med. Noen presiseringer av regler og lignende sa hun at er mulig. Rett til 4. og 5. år i private vgs for funksjonshemmede Dette har vært en sak siden i fjor, da to elever ved KVS-Lyngdal fikk beskjed om at de ikke kunne ta ut sin rett til et 4. og 5. år i en privatskole. Som statsråden sa i møtet med KFF, kom det en løsning på denne saken i det reviderte statsbudsjettet. Der heter det at Bytte av skole til et tilbud i den fylkeskommunale opplæringen underveis i opplæringsløpet kan vanskeliggjøre elevenes fullføring. Regjeringen vil vurdere å fremme et forslag om å endre regelverket, slik at elever i private skoler får den samme mulighet til ekstra opplæringstid som elever i offentlige skoler. Selv om en regelendring ikke vil kunne tre i kraft før fra høsten 2011, gir revidert statsbudsjett anledning til å bruke ordinære bevilgninger dette året til å la elever ta 4. og 5. år i private skoler. Usikkerhet om tilskudd til fagskoler Både departementet og Stortinget understreket at de bibelskolene som valgte å gå over til fagskole skulle beholde like gode rammebetingelser, og det ble fulgt opp i statsbudsjettet. Fra i år er ansvaret for fagskoleutdanning overført fra staten til fylkeskommunene, midlene til fagskoleutdanning som tidligere ble bevilget over Kunnskapsdepartementets budsjett er nå innlemmet i fylkenes rammetilskudd. Flere tidligere privatskoler som nå er fagskoler har derfor i år fått mindre tilskudd enn forventet, og det rår stor usikkerhet om hva som kommer til å skje. Tora Aasland, statsråd for forskning og høyere utdanning, sa i Stortinget at alt ansvar for fagskoleutdannelse nå ligger i fylkene, og de må forvalte midlene de får ut fra regionens behov. Fylkeskommunene vil i større grad ha anledning til å disponere og målrette fagskolebevilgningene i fylket ut fra lokalt kompetansebehov og andre relevante forhold. Det er videre en del av fylkeskommunenes økte handlefrihet å ta stilling til hvorvidt fagskoletilbudet skal være i egen eller i andres regi.... Fagskolemidlene som tidligere ble bevilget over kunnskapsdepartementets budsjett er blitt innlemmet i fylkeskommunens rammetilskudd, og det kan derfor ikke legges føringer på selve tilskuddet fra statens side. KFF har skrevet til statsråden og påpekt at hennes svar i Stortinget ikke er i tråd med Stortingets forutsetninger for tidligere 6A-skoler som er blitt fagskoler. I svarbrevet sies det at fylkeskommunene har fått informasjon om hvilke private fagskoler som har tilfalt hvilke fylker, og om nivået på tilskuddet som ble overført knyttet til den enkelte skole. Det vil likevel være fylkeskommunene som prioriterer hvilke fagskoler som skal få tilskudd. Det vil derfor være nødvendig for den enkelte skole å stille krav til fylket om å få de midlene som i utgangspunktet er bevilget for deres skole.

4 Leksehjelp Stortinget vedtok 4. juni at alle skoler skal tilby gratis leksehjelp for klasse. Alle partiene var enige om at frivillig leksehjelp er viktig, men opposisjonen understreket at det bør være opp til kommunene hvordan man vil organisere et slikt tilbud og gikk derfor imot forslaget. De var også opptatt av viktigheten av hjemmelekser som et av de siste møtepunktene hvor foreldrene kan engasjere seg i barnas skolehverdag. Mange praktiske spørsmål rundt leksehjelptilbudet er enten uavklarte eller overlatt til skoleeier. Ikke minst har det vært mye frustrasjon rundt spørsmål om skyss. Et forslag til forskrift har vært ute til høring, men er fremdeles ikke vedtatt. For skoler med få elever på småskoletrinnet vil tilskuddet til leksehjelpen ikke dekke lønnsutgiftene til de lovfestede timene. KFF tok dette opp med U-dir i april, foreløpig foreligger det ikke noe svar. I samme innstilling ble det foreslått å lovfeste plikt til foreldresamarbeid i private skoler. Dette er i stor grad en formalitet, som komiteen selv sier: Komiteen mener at den foreslåtte lovendringen i praksis ikke vil få særlige konsekvenser for eksisterende private skoler og er fornøyd med det. Tilsyn informasjon fra U-dir Fra i år er tilsynet med privatskolene overflyttet fra Fylkesmannen til U-dir. Dette er en fordel i forhold til at det blir likt for alle. Det ser ut til at direktoratets tilsynsavdeling vil ha en tett oppfølging av skolene. På privatskoleområdet på hjemmesiden deres står det følgende: Utdanningsdirektoratet kan åpne tilsyn hos en skole på bakgrunn av systematisk utvelgelse etter fastsatte kriterier, eller etter konkrete henvendelser fra fylkesmenn, elever, foresatte, ansatte eller andre om mulige kritikkverdige forhold ved skolen. Det er satt i gang et elektronisk meldingssystem fra Fylkesmennene, der de kan rapportere om tips og klagesaker de har fått. U-dir har også satt igang økonomitilsyn, der de bl.a. ser på grunnlaget for tilskudd, innkreving av skolepenger, krav til regnskap, skolens anvendelse av skolepenger og tilskudd samt styrets ansvar. I tillegg har alle skolene fått brev med varsel om at fra og med høsten 2010 vil kontrollen av sammenhengen mellom elevtallsrapportering og godkjent elevtall i private skoler bli skjerpet. På forespørsel fra Friskolenes Kontaktforum om hva denne innskjerpingen skyldes, svarer de at det dreier seg ikke om en skjerping av denne type tilsyn, men er en orientering om tilsynsaktiviteter vi tar sikte på å gjennomføre. U-dir mener de har funnet flere feil i innrapporteringen av elevtall. Det er mange faktorer som skal tas hensyn til i forhold til elevtall heltid-/deltid, med og uten rett, omvalg og tilrettelegging m.fl. KFF har derfor laget et veiledningsnotat som blir sendt skolene i juni. Inntaksrundskriv I begynnelsen av mai kom det lenge lovede rundskrivet med nye regler for inntak av elever til private skoler med rett til statstilskudd. Reglene er stort sett i tråd med det KFF har uttalt ønske om. Hovedpoenget er at skolen må ha tydelige, saklige skriftlige regler for hvem de vil prioritere ved oversøkning. På spørsmål har U-dir svart at det er saklig å nedprioritere elever med mye udokumentert fravær ved inntak til vg2 og vg3. Kommunale/fylkeskommunale representanter i skolestyret Kommunen/fylkeskommunen kan i følge privatskoleloven oppnevne en representant til skolens styre med møteog talerett. Mange kommuner/fylkeskommuner har ikke oppnevnt slik representant. Noen skoler har fått avvik ved tilsyn fordi de likevel ikke sender innkalling og sakspapir til kommune/fylkeskommune. KFF, sammen med de andre friskoleforbundene, mener at dette er feil, det kan ikke sendes innkalling når ingen er oppnevnt. U-dir hevder at kommunen/fylkeskommunen kan vurdere fra møte til møte om de er interessert i å sende noen og hvem de ev. vil sende. KFFs styre mener dette er med og undergraver styrets ansvar og posisjon. Dersom det er kontrollhensyn som ligger bak en slik tanke, bør det offentlige finne andre måter å utøve kontroll på. KFF vurderer å sette en advokat på saken. Bruk av programfag i vgs KFF har hatt dialog med Utdanningsdirektoratet om muligheten for en skole med godkjenning innen studiespesialisering til å velge programfag fra andre studieforberedende utdanningsprogrammer, slik angitt i rundskriv U-dir Flere skoler med studiespesialisering tilbyr programfag fra Idrettsfag og Musikk, dans og drama. I første omgang svarte direktoratet at skolen da må ha godkjent hele planen for dette utdanningsprogrammet. KFF var usikre på om dette er en nødvendig forståelse av rundskrivet og utfordret U-dir på å være mer fleksible. U-dir tok utfordringen og vil nå gi mulighet for å søke om godkjenning for enkeltprogramfag utover det den enkelte skole tilbyr/er godkjent for. Slike søknader kan sendes U-dir fortløpende. Det er ikke behov for at skolene sender inn endret budsjett og elevtall. U-dir vil, så langt det er mulig, forsøke å behandle sakene innimellom annet arbeid.

5 KVS-Lyngdal og diskrimineringsombudet I begynnelsen av mai ble KVS-Lyngdal innklaget for diskrimineringsombudet for å ha søkt etter ansatte som må dele det kristne livssynet. De fikk frist til 4. juni for å svare på hvorfor de har stilt et slikt krav til lærere i forskjellige fag, til miljøarbeider og til kjøkkenarbeidere. Skolen har svart med å henvise til sitt godkjenningsgrunnlag som kristen skole, de ansattes rolle som forbilder og deres deltagelse i kristent og sosialpedagogisk arbeid utenom skoletiden. Ut fra dette hevder de at de utlyste stillingene kommer inn under diskrimineringslovens 7, siden spørsmålet etter livssyn er begrunnet i stillingens karakter og arbeidstakerens stilling vil være av betydning for gjennomføringen av formålet. Overgang til kap. 4-skoler 1. juli i år blir resten av 6A-skolene kap. 4-skoler, dvs skoler under voksenopplæringslovens kapittel 4. En forskrift har vært til høring og ligger nå i departementet, de har lovet at den skal foreligge før overflyttingsdatoen. Det er fremdeles ikke sagt noe om det er U-dir eller andre som skal ha ansvaret for å følge opp disse skolene. Kostratall 15. juni Den 15. juni vil de nye KOSTRA-tallene bli offentliggjort. De er grunnlaget for utregningen av statstilskuddet for grunnskoler og videregående skoler for Foreløpige tall i mars tyder på at det ikke blir veldig store forandringer fra i år. Beregningene vil bli lagt ut på KFFs hjemmeside. HØRINGER Sendte uttalelser Det har vært mange skolesaker på høring i løpet av vinteren. KFF har sendt uttalelser om følgende: Mer foreldresamarbeid. KFF er positiv til å forskriftsfeste mer foreldresamarbeid i både offentlige og private skoler, bl.a. foreldremøte i starten av hvert skoleår til og med vg2. KFF påpekte samtidig tendensen til å omtale foreldresamarbeid som noe som bare er der for å hjelpe skolen. Læringsutbyttebeskrivelser for yrkesfaglige utdanningsprogrammer i vgs. KFFs uttalelse gikk ikke inn i de enkelte beskrivelsene, men understreket viktigheten av å sette beskrivelsene inn i en større etisk og samfunnsmessig sammenheng. Leksehjelp. Uttalelsen fokuserte på at skoler med færre enn ca 25 elever på småskoletrinnet ikke vil få stort nok tilskudd til å dekke lønn til de påbudte leksehjelptimene. Føring av fravær. KFF er enig i at det er viktig med tiltak som kan føre til nedgang i ugyldig fravær, samtidig bør reglene være slik at de ikke virker negativt på elevenes samfunnsengasjement ( arbeid som tillitsvalgt, politisk arbeid, hjelpearbeid, lovpålagt oppmøte og representasjon i arrangementer på nasjonalt og internasjonalt nivå ). Dersom antall fraværsdager som kan unntas føring på vitnemålet settes ned fra 14 til 10, vil det gå ut over dem som er engasjert i slikt arbeid. KFF mener at dersom kravet til dokumentasjon ved fravær av helse- og velferdsgrunner forsterkes i tråd med det som er foreslått, vil dette i seg selv være nok til å motvirke ugyldig fravær. Vi vil derfor støtte en slik innstramming når det gjelder dokumentasjon, samtidig som vi vil hevde at de 14 dagene bør bli stående for å oppmuntre elevene til samfunnsengasjement. Tilskudd til skoler for funksjonshemmede. Departementet har foreslått et nytt kap. 9A i forskrift til privatskoleloven, som skal inneholde bestemmelser om bruk av satsene for tilskudd til elever ved private skoler for funksjonshemmede. Det er to satser for tilskudd, hvilken sats som skal benyttes ved den enkelte skole fastsettes ved godkjenning av skolen. Forslaget er i stor grad en videreføring av dagens praksis og tydeliggjøring av kriteriene for bruk av satsene. KFF har vært konsultert underveis i utarbeidelsen av forslaget og hadde bare noen få kommentarer i sin uttalelse. Høringer nå Når det går mot sommer er det bare én sak som er ute til høring som KFF vil sende uttalelse om. Det er en rapport om fagskolestatistikk. Det finnes i dag ikke helhetlig statistikk for fagskoleutdanning. En arbeidsgruppe har gitt anbefaling om hva slags data fagskoler bør rapportere og foreslått hvordan rapporteringen skal organiseres og finansieres. KFF mener det er positivt med samkjøring av rapportering slik at skolene slipper å rapportere til flere forskjellige instanser, og vil samtidig understreke behovet for å holde rapporteringen på et minimum. Det er også viktig at rapporteringsskjema og kurskodesystem tilpasses skolene og ikke omvendt.

6 PEDAGOGIKK Forum for didaktikk i kristent perspektiv Referansegruppen, som består av personer fra NLA, KFF, NKF (Noregs Kristelege Folkehøgskolelag) og representanter fra noen av de store skoleeierne, hadde møte i mai. Carsten Hjorth Pedersen fra Kristent Pedagogisk Institutt i Danmark var med, han orienterte bl.a. om katekismeprosjektet de nettopp har avsluttet. Nå er de i gang med noe de kaller åndsfrihetsprosjektet. De ønsker i første omgang å samle et bredt spekter av kirkelige representanter om å oppdatere og gi ut Holger Kjærs gamle bok om temaet, neste fase i prosjektet er en offensiv overfor media, skole, kirke etc. Både Danielsen-skolene og folkehøyskolene er sammen med NLA i gang med spennende opplegg for nyansatte lærere om å undervise på en kristen skole. Også internt på NLA arbeides det aktivt med grunnlagsspørsmål i tenkningen om kristen skole. Hovedsaken på denne samlingen var en samtale om hva vi kan gjøre for å øke forståelsen for viktigheten av kristne skoler og få i gang flere skoler. Det er viktig med lokale initiativ, men det er antagelig også nødvendig med engasjement sentralt i organisasjoner og frikirker for å synliggjøre behovet og tenne foreldre og støttespillere. Hva med en konferanse for å fokusere på en ideologisk bærekraftig og faglig vel fundert argumentasjon for kristne skoler? Spennende EurECA-konferanse EurECA (European Educators Christian Association), et tverrkirkelig, evangelikalt nettverk for kristne lærere i Europa, hadde sin årlige konferanse i Tyskland i midten av mai. Ca 60 deltagere fra 19 land var samlet fra torsdag til søndag. Dette året var medlemmene selv utfordret til å ha seminar, og for mange var det vanskelig å velge ut bare seks blant alle som var tilbudt. Temaene hadde et stort spekter: Kreativ undervisning i barneskolen, samarbeid med foreldre, Kristussentrert læreplan, etterutdannelse og personlig vekst, kristen lærer i offentlig skole, pantomime, lærer eller disippelmaker? Det var god tid til kristent fellesskap og til å bli kjent med lærere fra hele Europa og få høre om situasjonen for kristne skoler og kristendommens plass i offentlig skole. Neste års konferanse er også i Kr. Himmelfartshelgen, som er juni. Internasjonalt seminar Gjennom ECNAIS har KFF fått informasjon om et europeisk seminar med tema Leading Educational Change som skal være i Praha 27. februar til 5. mars Det handler om skoleutvikling og lærende organisasjoner. Det går an å søke om EUs Comenius- eller Grundtvigstipend. Mer informasjon på KFFs hjemmeside. ORGANISASJONSSAKER Tariffavtalenotat KFF får rett som det er spørsmål om råd i forhold til eventuelt å inngå tariffavtale med landsdekkende arbeidstagerorganisasjon. KFFs styre har behandlet et notat der det er samlet informasjon og argumenter, både om hva som er regulert ut fra lovverket, hva en tariffavtale kan innebære i tillegg, og hvilke andre alternativer der er for å få et ryddig forhold mellom skolen som arbeidsgiver og de ansatte. Notatet kan sendes til skoleledelsen eller styreleder i skoler som selv ber om det. Brosjyre til styrekandidater Det har vært etterspurt en liten brosjyre om styrearbeid som kan gis til personer som blir utfordret til å stille som kandidat til et skolestyre. Arbeidsprogrammet sier at en slik brosjyre skal utarbeides, og den vil foreligge til høsten. Den er laget så generell at den kan brukes for alle skoleslag og tar opp temaer som begrunnelser for kristne skoler, litt historikk, lover og konvensjoner, styrets ansvar og styrets oppgaver. Hver skole vil få tilsendt både noen trykte eksemplarer og en pdf-fil for å lage flere selv. Flere trykte eksemplarer kan ev. bestilles. Forventningsdokumentet og KFF-KSS KFF har nå hatt kvalitetssikringssystemet for skoler under privatskoleloven i drift i nærmere fem år. De aller fleste skolene har i denne tiden hatt rådgivningsbesøk. Skolene har gjennom vedtak i representantskapet om forventningsdokumentet forpliktet seg til å bruke KFF-KSS eller noe tilsvarende. I brev i vår er skolene bedt om å bekrefte at de følger opp kvalitetssikringsarbeidet. Alle har svart bekreftende, med unntak av fem skoler som vi regner med vil ha dette på plass innen kort tid. Det er betryggende både for den enkelte skole og for fellesskapet at alle skolene har orden på kvalitetssikringen. Det som har vist seg å være veldig nyttig i forlengelsen av dette,

7 er såkalt beredskapstilsyn, et rådgivningsbesøk som i formen ligner tilsyn. Skolene kan kontakte Lars Eirik Sandvik for å bestille dette. KFF-KSS for kap. 4-skolene Når nå de bibelskolene som ikke er blitt fagskoler blir voksenopplæringsskoler fra 1. juli, kan de ikke bruke det privatskolelovbaserte kvalitetssikringssystemet. KFF er imidlertid i full gang med å utarbeide en tilpasset utgave for disse skolene, slik at de har sitt eget system på samme måte som fagskolene. Det nye KFF-KSS for kap. 4- skolene vil foreligge i midten av september. Taushetsplikt og mindreårige elevrepresentanter i styret Det er en del utfordringer knyttet til å ha mindreårige elever som møter i styret, ikke minst i forhold til taushetsplikten. Med dette som utgangspunkt lager KFF et lite notat om taushetsplikt generelt i styrearbeidet. Foruten forholdet til mindreårige drøftes forholdet mellom administrasjonen og styret, og det gis en del eksempler på områder der taushetsplikten er aktuell. Temaet er satt opp i et parallellseminar for styremedlemmer under skolelederkonferansen til høsten. Notatet vil bli sendt til skolene i august. Forslag til forandring i stemmerettsregler Grunnskoleseksjonen ba sist høst styret vurdere om store skoler skal ha flere stemmer enn små. Administrasjonen har utredet forskjellige varianter, og styret legger saken fram for representantskapet til høsten. At store skoler betaler mer enn små kan være et argument for differensiert stemmetall. En solidaritetstenkning der alle teller likt er et argument den andre veien. Styret legger fram fire forslag, de anbefaler en løsning som gir skoler med over 200 elever/studenter én ekstra stemme. Det er under 20 skoler som kommer i denne kategorien. Høyskolenes plass og oppgave i KFF For noen år siden gikk flere av de kristne høyskolene ut av KFF, bl.a. fordi de opplevde at de fikk sine behov ivaretatt av Nettverk for Private Høyskoler (NPH) og andre organisasjoner de var medlem av. Også de høyskolene som er igjen får mange av sine behov ivaretatt i NPH, ikke minst i forhold til myndighetene. Styret hadde derfor på sitt junimøte en drøfting av hva KFF kan og bør gjøre for høyskolene og hvilken rolle disse kan og bør ha i KFF. Det var enighet om viktigheten av at vi står sammen om det friskoleideologiske arbeidet. Høyskolenes seksjonsmøter på skolelederkonferansen i oktober vil drøfte disse spørsmålene videre. Nytt premieberegningsgrunnlag i Statens Pensjonskasse Mange privatskoler har pensjonsordningen sin i Statens Pensjonskasse (SPK), i hvert fall for det pedagogiske personalet. Dette er en gunstig ordning for de ansatte, men dyr for skolene. Enkelte har undersøkt alternativer i andre forsikringsselskaper. SPK har da sett på nytt på beregningsgrunnlaget og funnet ut at pensjonsgrunnlag, tjenestetid og alder på de ansatte i private skoler gjennomsnittelig er noe lavere enn i offentlige skoler. De har derfor samlet privatskolene i en egen premiegruppe med en lavere premie, grunn- og videregående skoler i samme gruppe, og både pedagogisk og servicepersonale. Styremøte 1. juni Mange av sakene som er omtalt ovenfor ble behandlet i styremøtet 1. juni. I tillegg så styret på statusen for arbeidsprogrammene for i år, og de ble informert om at elev-/studenttallet i medlemsskolene er uforandret fra i fjor. Styret bestemte også å fortsette med vårt svært enkle faktureringssystem, bortsett fra ved lengre kurs der momsen utgjør et vesentlig beløp som det er viktig å få refundert (f.eks. servicepersonalkurset). KFF har i lengre tid arbeidet med problemstillinger knyttet til refusjon av moms der skoler leier av menighet eller andre som står bak skolen, også denne saken ble behandlet i styret. Minner om KFFs nettsider! På lyses nå jevnlig ut nye stillinger i medlemsskolene. Den vil også være operativ utover sommeren, selv om den ikke vil bli oppdatert så ofte i juli. Den andre siden, er mer en oppslags- og informasjonsside. KFFs hjemmeside, har nyheter om alle sider av virksomheten og informasjon om avisartikler om friskoler. Søkefunksjonen gjør det enkelt å lete seg fram til saker som har vært omtalt før, dersom man f.eks. lurer på noe i forbindelse med en odelstingsproposisjon fra KFF tilbyr også annonser i sidefeltet på forsiden. KF ønsker alle sine lesere en god sommer!