Eplekjekt i Valldal. LA OSS GI NESTE GENERASJON EN TRyGG ENERGIFREMTID. LET S GO. shell.no/ormenlange INFORMASJON

Transkript

1 Partnere: INFORMASJON FYLKESMAGASINET for MØRE OG ROMSDAL Nr LA OSS GI NESTE GENERASJON EN TRyGG ENERGIFREMTID. LET S GO. A/S Norske Shell er operatør for Ormen Lange, et gassfelt som vil vare i flere tiår. Kanskje følger lille Tiril i mamma Siljes fotspor, og velger en karriere som prosessoperatør på Ormen Lange. Ormen Lange bygger kompetanse, skaper arbeidsplasser og verdier. En trygghet for fremtiden, både for liten og stor. shell.no/ormenlange Eplekjekt i Valldal

2 Om å utvikle ein tettstad SPOR Fylkesmagasin for Møre og Romsdal Nr Ansvarleg utgivar: Møre og Romsdal fylkeskommune Ansvarleg redaktør: Fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Redaksjonsgruppe: Svein Magne Harnes, Terje Heggem, Per Vidar Kjølmoen, Ingrid Kvande, Vidar Ryther Myklebust, Ove Rødal. Grafisk utforming: TIBE Reklamebyrå AS Trykk: Mediatrykk Opplag: eks Borte bra hjemme best? s Effektiv møteplass s INN-kontor s. 4 7 Eplekjekt i Valldal s Snarvei til innflytelse s Dirigenten på ferjekaia s Gode tettstader gir auka bulyst s Fylkets triveligste by! s Vi har vel alle eit mål om å oppretthalde velstand og velferd på same nivå eller helst betre enn i dag. Eitt blikk i samfunnsspegelen er nok til å sjå at vi som bur i Møre og Romsdal på same måte som alle andre, er prisgitt konkurransen om å trekkje til seg dei mest solide investeringane, det største mangfaldet og dei mest moderne løysingane. Eg trur dette vil gjelde uavhengig av korleis ein definerer velstand og velferd. Den innlysande utfordringa er sjølvsagt å finne kva resept som gir siger. Dette nummeret av SPOR handlar mellom anna om stadutvikling og om studentar på veg heim. Det er ikkje tilfeldig. Eit utal undersøkingar syner at unge, nyutdanna menneske er opptekne av mangfald og utfordringar i jobbmarknaden, og av eit utval andre kvalitetar som trekkjer flyttestraumen inn mot byar og større tettstader. Den same tendensen gjeld både i stor og liten skala. Ein viktig del av resepten vil derfor vere å dyrke fram best mogleg kvalitet i våre eigne byar og tettstader. Mange kommunar i fylket har gjort gode grep i så måte, ofte i samarbeid med tettstadprogrammet til fylkeskommunen. Likevel finn vi grunn til å minne om kva tankegods som eigentleg ligg i botnen av omgrepa by eller tettstad. Dette kan det sikkert vere delte meiningar om, men det kan vere greit å ta utgangspunkt i eit par faste haldepunkt: 1. Byen kan ikkje eksistere utan eit omland, omlandet treng byen. Det er med andre ord ikkje slik at byen (stor eller liten) konkurrerer med sitt eige omland. Dei er samlivspartnarar og konkurrerer berre med andre byar og omland. Argumentet kan nyttast i fleire målestokkar. 2. Byen vert først og fremst målt på sine funksjonar. Byar og andre tettstader har gradvis vakse fram med utgangspunkt i økonomisk aktivitet, hovudsakleg handel og industri. Framleis er handel og industri viktig, men funksjonane er etter kvart også blitt mange fleire; offentleg og privat tenesteyting, kulturknutepunkt, finansinstitusjonar, underhaldningstilbod, turistmål, kafe og restaurant og som senter for kunnskaps- og kompetansemiljø for å nemne nokre. Også som attraktivt butilbod er byar og større tettstadar viktige. Men ikkje minst er dei offentlege romma viktige, stader der ein uforpliktande kan møtest, spasere, henge på hjørnet eller nyte sola; parken, gata, kaikanten. Vi må i framtida vakte om våre byar og tettstader, og vi må sikre at nye bygningar, aktivitetar og tilbod medverkar til å styrke kvalitetane og ikkje svekke dei. Byen sine offentlege rom er ein vesentleg del av dette. Berre på denne måten kan vi møte konkurransen med dei større byane. Diverre ser vi mange døme på det motsette, nemleg at byar og tettstader blir tappa for funksjonar gjennom ny lokalisering for aktivitet og handel i god avstand utanfor, der det heller ikkje er fokus på å tilrettelegge det offentlege rom. Byane og tettstadane vert stadig viktigare motorar i ei regional utvikling. Gjennom å reindyrke og styrke sentrum vil dei i enno sterkare grad kunne medverke til ei positivt utvikling i heile regionen. Blir ein samd lokalt og regionalt kva aktivitetar og funksjonar sentrum skal ha, kan ein styre investeringar og aktivitet for å skape vitale og levedyktige byar og tettstader. Ottar Brage Guttelvik Fylkesrådmann Foto framside: Espen A. Istad Framsidemotiv: Ann Mattheeuws Monsiaden s Trafikanten s Kontakt: spor@mrfylke.no Visste du at Møre og Romsdal fylke For 100 år sidan SPOR på nett: MILJØMERKET 241 Tr ykksak 599 ISSN INN-kontor Borte bra hjemme best? Eplekjekt i Valldal Kort sagt Gjøra gjer porten vid Frå forfall til trivsel og sjel Ulstein veks og veks Dirigenten på ferjekaia Hjelper deg i form Spaltist: Pål Lunder Snarvei til innflytelse Fylkets triveligste by Effektiv møteplass Kort sagt Monsiaden Trafikanten Hjernetrim i løpet av skuleåret presenterer til saman 60 ulike produksjonar og rundt 1450 framsyningar knytt til Kultursekken. Kultursekken i Møre og Romsdal er fylkets desidert største heilårlege kulturfestival, med omlag billettar levert til grunnskole-elevar og elevar ved dei vidaregåande skolane i fylket. Kultursekken har også tilbod til ca 1000 barnehageborn i 9 kommunar, som kvar får to tilbod gjennom piloten Kultursekk for barnehage....gjennom Fylkesplan og handlingsplanar har peika ut innsatsområde som ein skal arbeide særleg aktivt og langsiktig med. Mellom desse innsatsområda er: Tilflytting og rekruttering, næringsutvikling innan entreprenørskap og reiseliv, energi, ungdom, helse, kultursekken og internasjonalisering....skal organisering og tilretteleggje for ei rekkje råd og utval. Mellom desse råda og utvala er: eldrerådet, folkehelseutvalet, fylkestrafikktryggingsutvalet, kontrollutvalet, likestillingsutvalet, miljøutvalet, plannemda for byggesaker, regionalt forbrukarpolitisk utval, rådet for likestilling av funksjonshemma, ungdomspanelet, ungdommens fylkesting og yrkesopplæringsnemda. Sommaren 1910 handsama Amtstinget sak nr. 114 Meddelelse fra Amtets jernbanekomité, at den ønsker at fratræ sin stilling. Bakgrunnen var usemje om tilhøvet mellom jernbanekomiteen og tilsynskommisionen og den geografiske representasjonen i desse. Representanten Vartdal tok ordet, og sa: I 15 aar har der nu uavbrudt været jernbanekrig her i amtstinget; nu trodde jeg, at vi tilslut skulde faa fred, men jeg er blit skuffet. At jernbanekomiteen har utført et vigtigt og dygtigt arbeide, maa vi jo erkjende, og amtmanden har paa sin side paa den bedste maate, med dygtighet og iver, tat sig av amtets jernbaneinteresser. Men vi synes ogsaa, at jernbanekomiteen maa kunne arbeide sammen med den tilsynskommission, som nu er nedsat, og derfor mener vi, at det ikke kan ha været paakrevet for jernbanekomiteen at nedlegge sit mandat, - slet ikke naar det bare er denne ene grund, som her er paaberaabt. Men nogen misfornøielse er der jo, og naar man er misfornøiet, vil man gjerne søke efter den skyldige. Det kan da undertiden være vanskelig nok at træffe den rette; kanske kan det siges, at amtsutvalget i dette tilfælde ikke har gjort sin pligt. Min og vel ogsaa fleres mening er den, at amtsutvalget skulde ha valgt et eller flere av jernbanekomiteens medlemmer ind i tilsynskommissionen. Ellers er jeg enig med amtmanden. Men nu tror jeg, at det bedste vil være at utsætte saken, saa vil det hele rette paa sig; tiden læger jo alle saar. Og saa vil jeg si: ta alt i den bedste mening, begynd ikke en krig, som bare vil føre til skade og elendighet. Vi maa nok allesammen se at fire lidt paa vore meninger; det blir det bedste. 2 3

3 På lag: Prosjektleder Marit Teigen Myrstad i INN har vært og er til stor hverdagshjelp for AaFK-spillerne Pablo Herrera Barrantes t.v. og Michael Barrantes Rojas fra Costa Rica. Gjør overgangen mykere for AaFKs costaricanere Trener Kjetil Rekdal og klubbdirektør Henrik Hoff sørger for de gode AaFK-overgangene på banen og trivselen i klubblokalene på Color Line Stadion. Marit Teigen Myrstad (bildet t.v.) sikrer en god overgang fra det hektiske hverdagslivet i Costa Rica til rolige Ålesund og kanskje noen ekstra tippeligapoeng! Tekst: Ove Rødal Foto: Espen A. Istad Prosjektlederen ved det nye innflytterkontoret i Ålesund (INN) har gitt uvurderlig hjelp til kjappe Pablo Herrera Barrantes (23) og samboeren siden de kom til byen for over et år siden. Teigen Myrstad løser deres praktiske hverdagsproblemer og lærer dem sunnmørske adferdskoder. Prosjektlederen er nå i gang med å gjøre livet utenfor fotballmiljøet lettest mulig også for nyervervelsen Michael Barrantes Rojas (26) og hans kone. Jeg er veldig glad for opplegget klubben har for integrering, sier Barrantes. Den costaricanske landslagsspilleren kan konsentrere seg om og fokusere på sin viktigste oppgave, å spille god fotball for AaFK. Følges tett Pablo Herrera setter også stor pris på støtten fra Teigen Myrstad og International Network of Norway. Kommunikasjonen er god. Hun snakker flytende spansk i tillegg til engelsk og har en CV som viser stor faglig tyngde. Prosjektlederen følger alle tett opp fra første dag, for å gjøre overgangen til et nytt miljø så myk som mulig. Marit har vært til stor hjelp, og gjort det mulig å tilpasse meg livet og kulturen i Ålesund litt etter litt. De første månedene var vanskelige. Folk i Norge er annerledes, mer lukket og kalde enn hjemme. Det tar tid å bli kjent med dem, men nå er det OK å være her. Jeg har også gode lagkamerater, smiler Herrera. Han er spesielt glad for å ha fått Barrantes til byen. De kjente hverandre fra før, som landslagsspillere og fra tøffe klubboppgjør i Costa Rica. Herrera har lært seg noen norske hverdagsgloser. Men han prioriterer engelsk språkopplæring siden nordmenn i stor grad behersker språket og det er anvendelig i andre land. Både han og lagkamerat Barrantes har vyer om å komme ut i den store europeiske fotballverden etter hvert, gjerne kronet med deltagelse for Costa Rica i VM i Brasil om fire år. Bare et problem gjenstår for Herrera, og det kan ikke INNs prosjektleder hjelpe ham med: Klimaet. Det er den største forskjellen. Det er mye kaldere her enn i Costa Rica, sier AaFK-eren og myser mot sola som for en gangs skyld lyser opp nordtribunen på Color Line Stadion og gir de mellomamerikanske spillerne en følelse av hjemlig klima noen få minutter. Trygghet INN har bistått oss fra dag en med sin kunnskap og sine tjenester. Det gjør oss i stand til å ta imot våre nyansatte utenlandske spillere på en ordentlig måte, påpeker klubbdirektør Henrik Hoff i AaFK. Dette har gitt oss i klubben en trygghet som arbeidsgiver. Vi har hatt stor nytte av tjenestene og anbefaler konseptet til alle som har eller skal ansette utenlandsk arbeidskraft, sier Hoff. Internasjonal skole Aalesunds Handelsforening jobber med etablering av en internasjonal skole i byen. Det er stort behov for en skole, som vil få elever fra 4-5 år og ut ungdomsskolen. Vi har satt i gang planarbeidet og mener det er realistisk med oppstart i 2012, sier Marit Teigen Myrstad. Hun er daglig leder for stiftelsen, og har ansvar for den videre utvikling av arbeidet Møre og Romsdal er i dag ett av få fylker i Norge som ikke har tilbud om Internasjonal skole, sier Teigen Myrstad. Tre INN-kontor i Møre og Romsdal INN-konseptet ble etablert av Oslo Handelskammer i 2005, etter tydelige behov i markedet. Tre kontor i Møre og Romsdal ble etablert sommer/høst 2009, i Ålesund (Aalesunds Handelsforening i Notenesgata med Marit Teigen Myrstad som prosjektleder), i Molde (Molde Næringsforum, Torget 4 med Jorid Søvik som prosjektleder) og i Kristiansund (Kristiansund kommune, Kongens Plass 1 med Bente Weiseth-Hanssen som prosjektleder). 4 5

4 Skal sikre at innflyttere trives INN-kontoret i Ålesund, ett av ti i Norge, ble opprettet i fjor sommer, og har som hovedmål å bistå bedrifter med å få høykompetent arbeidskraft (expats) og eventuell familie til å trives, integreres og bli værende på Sunnmøre. Carl Morley kommer fra rugbylandet New Zealand, men er allerede en ivrig tilskuer på AaFK-kamper, elsker jordbær fra Valldal og sjølfisket makrell. Tekst: Ove Rødal Foto: Espen A. Istad INNs slogan er You attract the best brains we make them stay. Tjenester for økt bolyst og sikring av stabil arbeidskraft er viktige faktorer. Prosjektleder Marit Teigen Myrstad forteller at det inngås avtaler med innflytternes arbeidsgiver, normalt av 12 måneders varighet, med muligheter for forlengelse. Både AaFK, Rolls Royce og Høgskolen i Ålesund er blant kundene og tilflytterne kommer fra mange ulike verdensdeler. Det har vært en spennende oppstartsfase, hvor vi har bygd sten på sten, sier Teigen Myrstad. Hun begynte ved INN-kontoret i Ålesund 1. juli Prosjektlederen skryter av godt samarbeid med de to andre kontorene i fylket. Det er et stort informasjonsbehov og behov for hjelp til utfylling av skjemaer: immigrasjonspapirer, hvordan leie eller kjøpe bolig, hvordan registrere bil, lønn og feriepenger, skatteregler, helse-vesenets funksjon, norske velferdsordninger, regler i arbeidslivet, hjelp til deltagelse i foreninger og lag - og språkkurs. En håndbok på engelsk beskriver kulturelle koder, lokal etikette og inneholder mange tips og råd om det å bo i Norge. Hver måned sendes det ut nyhetsbrev. I tillegg har vi utarbeidet informasjonshefte om Møre og Romsdal. Det holdes flere medlemsarrangementer gjennom kontraktsperioden. Tilflytterne er hyggelige mennesker å samarbeide med. De har kommet til Norge av egen fri vilje fordi bedriftene trenger dem, og er gjennomgående veldig positive til integreringsprosessen, sier Teigen Myrstad. Spørsmålene er mange og noen ganske rare. En gang ble jeg spurt om hvordan man fyller bensin. Vedkommende kom fra et land hvor det ikke var vanlig at man selv fylte på drivstoffet. Jeg ble med bort til en bensinstasjon og viste rent praktisk hvordan det skulle gjøres! Teigen Myrstad forteller at INN i Ålesund har fått meget gode tilbakemeldinger fra kundene. Det er stort behov for våre tjenester, konkluderer hun. TRIVSEL: Prosjektleder Marit Teigen Myrstad i INN arbeider for at tilflyttere skal trives. Avhengig av god rekruttering Glad småbarnsfamilie i Ålesund: Carl Morley (37), Michelle (35) og sjarmtrollet Lily Jessica. Fornøyde sunnmøringer fra New Zealand Møre og Romsdal fylkeskommune ønskjer å vere ein aktiv utviklingsaktør, og leggje til rette for at vi utviklar attraktive arbeidsplassar og kommunar med god kvalitet på tenestene, seier prosjektleiar Kjersti Hasselø i Move to MoRe. Det er tett samarbeid mellom Move to MoRe og prosjektleiarane på INN-kontora i Møre og Romsdal om utvikling av konseptet. Vi veit det er hard konkurranse om fagfolk med riktig kompetanse, og vi treng fleire innbyggjarar i fylket for å skape innovasjon og utvikling. Difor har fylkeskommunen støtta driften av dei tre innflyttarkontora i ein oppstartsfase Prosjektleiar i Move to MoRe, Kjersti Hasselø. på 3 år. I tillegg støttar Kristiansund kommune, Molde Næringsforum og Aalesund Handelskammer oppbygginga av kontora. Prosjektet Move to MoRe blei oppretta i 2007 for å setje fokus på korleis ein best mogleg kunne betre rekruttering og tilflytting til Møre og Romsdal. Fylket er avhengig av god rekruttering for å oppretthalde eit konkurransedyktig næringsliv, og kommunane treng nye innbyggjarar for å auka folketalet og utvikle attraktive lokalsamfunn. I samtaler med tilflyttarar kom det fram at vi ikkje er spesielt flinke til å ta imot nye innflyttarar. Dei opplever ofte einsemd og isolasjon og synest det er vanskeleg å orientere seg i lokalmiljøet og bli ein integrert del av samfunnet. Dette går ut over trivselen, og om ikkje arbeids- takaren eller hans/ hennar familie finn seg til rette og trivst her, flyttar dei igjen. Næringslivet brukar tid og ressursar på tilsetting og integrering av den nytilsette i bedrifta, men innrømmer at dei ikkje har kapasitet til å sørgje for gode tilflyttingsprosessar, praktisk hjelp og støtte i starten for å bli kjent og oppleve trivsel i sitt nye bumiljø. Å opprette innflyttarkontor i Kristiansund, Molde og Ålesund blei difor et tiltak i Move to MoRe for å byggje opp kompetanse i fylket. Vi søkte samarbeid med International Network of Norway, i dette tilfellet INNkontoret i Oslo Handelskammer, for å lære av deira erfaring med innflyttartenester, avsluttar Hasselø. Tekst: Ove Rødal Foto: Espen A. Istad 37-åringen har bare litt over et halvår bak seg på Sunnmøre, men kan allerede slå fast at INN og Marit Teigen Myrstad har gjort tilpasningen til et helt nytt land og ny kultur mye lettere enn det hadde vært uten tilbud om integreringstiltak. God hjelp Morley og hans australske kone Michelle uttrykker stor glede over all hjelp de har fått med papirarbeidet, og at de gjennom ulike informasjonskanaler har fått et godt bilde av hvordan ting fungerer her i landet. Listen over spørsmål var lang da de kom til Norge. Nå går alt mye lettere. Når vi spør Marit om noe, får vi hjelp med en gang, enten det gjelder doktor eller barnehage, skryter de. Marit Teigen Myrstad i INN er glad for at familien trives godt. Hun har nå hjulpet Carl og Michelle i gang med norskopplæring, for at de kan komme enda nærmere i kontakt med folk i lokalmiljøet. Carl Morley er en viktig fagperson for Rolls-Royce i Norge, en de ønsker skal bli lenge i landet. Med Ålesund som boligbase jobber han som VP Engineering Deck Machinery og Motion Controll, og pendler mellom oppdrag i Brattvåg, Tennfjord, Ålesund og Bergen. Skottland Etter utdannelse ved Australian Maritime College og jobb i Dunfermline og Melbourne kom han for tre år siden til Rolls-Royce i Edinburgh. I jobben ble det mange reiser til Vestlandet, og kona Michelle (lærer) fra Australia var med på tre av turene. De ble betatt av Sunnmøre, og bestemte seg etter hvert for flytting til Nordvestlandet. Imponert De kom hit i kulde og snø i januar i år. Kona var 32 uker på veg. Selv om de visste at Norge hadde et godt helsesystem, pakket de en fullstappet bag med mat og utstyr da turen gikk til sjukehuset på Åse i slutten av mars. De trodde ikke helt på opplysningene fra helsehold om at de ikke behøvde å ta med noe til fødeavdelingen. Vi fikk alt vi trengte. Vi hadde ikke behøvd å åpne bagen en gang, sier kona med et varmt smil. Og vi fikk en personlig oppfølging fra de ansatte som vi ikke trodde var mulig, legger ektemannen til. Ligner på New Zealand De kunne gjerne tenkt seg mer sol de månedene de har vært i Norge, mens ellers er det bare godord å høre fra den blide familien på tre. Fjordene og fjellene ligner mye på New Zealand. De har allerede sett mye av landet, og med hyppige besøk fra down under til den leide boligen i Ålesund, blir det en del innenlands turer framover. Gjennom Skype får familie og venner i New Zealand og Australia følge med Lily Jessicas utvikling via lynraskt fibernett i Ålesund. 6 7

5 Gode tettstader er med på å sikre tilflytting og tilbakeflytting. Over 80 prosent av dei unge som trivst på heimstaden reknar med å flytte attende. Tekst: Ove Rødal Tettstadskoordinator Arne-Dag Gjærde i Møre og Romsdal fylkeskommune har opplevd mange suksesshistorier rundt i fylket etter at han vart involvert i fylket sitt tettstadsprogram i I perioden var og Møre og Romsdal pilotfylke med fire involverte tettstader; Åndalsnes, Brattvåg, Tingvoll og Ulsteinvik. Alle desse tettstadene opplevde auke i folke-talet etter å ha vore med, også om folketalet i kommunen gjekk attende, seier Gjærde. Tettstadsprogrammet skal vere med å sikre gode oppvekstvilkår i eit urbant miljø, at eit breiddt tilbod finst til innbyggjarane og at den rette kompetansen kan skaffast til næringslivet. Målet er at alle kommunesentra skal bli attraktive tilflyttingsstader til beste for heile kommunen. Mange er med Tettstadprogrammet i Møre og Romsdal starta opp allereie i 1996, og det er utarbeidd stadanalyser for 28 kommunesentre. Ein har no samarbeid med 26 kommunar rundt i fylket. Vi jobbar berre mot kommunesentre, ikkje andre tettstader, seier Gjærde. Vi har ikkje kapasitet til meir. Fokus er sett på kvalitet, god fysisk utforming, mobiliseringsprosessar og samarbeid med næringslivet. Det er iverksett fleire arkitektkonkurransar i samband med tettstadsarbeidet berre siste året og nokre lysdesignprosjekt som er gjennomført er banebrytande. Både i høve til estetikk, men og i høve energisparing (LED-lys). Gode tettstader gir auka bulyst Fokus på utforming og mobilisering er viktig både for identitetsbygging, utvikling av reiselivet og for å sikre kompetanse til fylket. Fortetting i kommunesentra må skje slik at barnefamiliar kan etablere seg, seier Gjærde. Og byog stadsutviklinga må skje slik at butilbod som kommunen ikkje har, kan bli etablert i sentrum. Ein må vidare ha fokus på at både den privateservicen og den offentlege er lette å nå med korte avstandar. Dette reduserar transportbehovet og gjer staden attraktiv, til å busette seg og for dei som driv butikk! Sentrumsutviklinga mange steder i dag skjer altfor fragmentert og etter små Arne-Dag Gjærde. frimerkereguleringar. Alle tettstader i programmet opplevde auke i folketalet. Tettstadskoordinatoren seier at sentrumsprosjekta også må ha i seg universell utforming (UU), som skal sikre tilgang for alle. 5,5 mill. i året De siste tre åra er det løyvd 16,5 mill. kroner frå Møre og Romsdal fylkeskommune til tettstadsprogrammet. Fylkeskommunen dekkjer ein TETTSTADPROGRAM: Sunndalsøra er eitt av 28 kommunesentra i Møre og Romsdal som er med i fylket sitt tettstadsprogram. Foto: Svein Sæterbø Mange gode satsingar Herøy og Fosnavåg: Herøy var blant dei første som var med i fylket si satsing på stadutvikling og har vore aktiv sidan. Smøla: Etter at den negative utviklinga toppa seg mot slutten av 90-talet har det vorte gjennomført eit langsiktig og systematisk omstillingsarbeid. Det er skapt mange nye arbeidsplassar. Sunndal: Har drive sentrumsutvikling på Øra sidan 90-talet. No vert det satsa hardt på å bli ein av dei leiande klimakommunar i landet. Kopling mellom miljø og tettstadutvikling er spennande. Molde: Godt døme på samarbeid mellom kommunen og dei næringsdrivande. Sentrumsforeninga er aktiv, og det er vedtatt visjonar for korleis byen skal bli utvikla. Rauma: Er gode på omdømmebygging og samarbeid mellom kommune, næringsliv og frivillig sektor. Har snudd folketalsutviklinga. Averøy: Har etablert eit 3-årig prosjekt, med etablering av eige lokalutforma hoppid.no-kontor, som er ein del av satsinga. Gjennom-førte arkitektkonkurranse. Ulstein: 1 av 3 lysdesignkommunar presentert i nasjonalt tidsskrift for lysdesign.pilotkommune for eigendesigna LED-lys i sentrum. Skal starte etablering av aktivitetspark i sentrum i Stranda: Har bygd om mesteparten av sentrum dei siste åra. Fokus på universell utforming og lysdesign. Det er etablert handelssamarbeid for å styrkje servicetilbodet i sentrum. Surnadal: Nyleg avhalden arkitektkonkurranse. Det vert teke eit nytt hovudgrep i sentrum. Dette er viktig for utviklinga i Skei og for utvidinga av hotellet. Vestnes: Skal starte på opparbeiding av Kjøpmannsgata i år. Denne er ein del av den trondhjemske postveg og skal delvis overbyggast av glass. Tettstadprogrammet er óg med i eit fylkes-overskridande nettverk for gjenreisningsbyar etter krigen der Åndalsnes, Molde og Kristiansund er med. Er kontoret i toppform? Senk sykefraværet med riktige møbler Det er viktig med rom som markerer at det er tid for pause og hvile, rom som gir appetitt, som får medarbeidere til å trives og til å gjøre en bedre jobb - vel tilbake etter pausen. Vil du også ha friskere og mer inspirerte medarbeidere? Kinnarps AS Tlf Kinnarps Annonse Kapital 210x135mm indd :36:33 Ålesund Møbelkonsepter for kontor, institusjon og skole Kongensgate 16, pb. 880, 6002 Ålesund Tlf , Fax

6 Borte bra hjemme best? Undersøkelsen «Ung i Møre og Romsdal» viser at over halvparten av de spurte elevene ønsker seg en fremtid i hjemfylket. «Spor» har spurt tre mastergradstudenter fra Møre og Romsdal om hvilke muligheter de ser for seg her hjemme. Tekst og foto: Ove Helset «Ung i Møre og Romsdal» er gjennomført av Møreforskning i Volda på vegner av Møre og Romsdal fylke og basert på to undersøkelser blant elever i de videregående skolene i fylket. Undersøkelsen ble gjennomført høsten 2007 og høsten Målet var å få kunnskap om hva ungdom i Møre og Romsdal vet om sitt eget fylke, hvilke erfaringer de har med ungdomsdemokrati, hvilke fritidsaktiviteter de deltar i, og hvilke krav og ønsker ungdom har for å kunne bosette seg i Møre og Romsdal. Totalt har ca elever svart på undersøkelsen. Romsdalingen: André Røysland (25), Molde. Master of science i økonomi og ledelse (siviløkonom) med spesialisering i finans, BI Et tema i Møre og Romsdal har vært inntrykket av at ungdom i for liten grad kjenner til utdannings- og jobbtilbud i eget fylke. Undersøkelsen viser at det har vært en økning fra 2007 til 2009 knyttet til kjennskapen til både utdanningstilbudet og jobbtilbudet. Likevel påpeker analysen av undersøkelsen at kjennskapen er svært variabel og at kjennskapen til jobbmulighetene i egen kommune er noe bedre. Framtidsplanene for elevene belyses også i undersøkelsen. 16 prosent oppgir at blir boende på hjemplassen etter de er ferdige på Hva er drømmejobben for deg? Hm, jeg er midt i den prosessen nå, der jeg skal begynne å finne ut hva jeg vil jobbe med. Å definere drømmejobben er vanskelig, men det er viktig for meg med en jobb der jeg får lært mye og utviklet meg og der jeg gleder meg til å gå på jobb. Hvor sannsynlig er det at du kommer til å flytte hjem etter endt studie? Jeg har vurdert det som at muligheten er liten for at jeg kommer hjem etter at jeg er ferdig med utdanningen. Slik jeg vurderer det, så tror jeg det er få muligheter for at mine hjemtrakter har stillinger som passer til meg, særlig med tanke på at jeg spesialiserer meg innen finans i utdanningen min. Men hvor godt kjenner du til jobbmulighetene i eget hjemfylke/kommune? Hehe, jeg må innrømme at jeg nok har for lite kunnskap om det, men jeg har da altså vurdert det som uaktuelt. Om du skulle flytte hjem, da. Hvilke kvaliteter er det som er viktig for deg. Hvilke krav setter du? Tro meg, jeg synes Molde er en videregående, og godt over halvparten av ungdommene ser for seg en fremtid i Møre og Romsdal på sikt. Mellom 20 og 25 prosent av de spurte oppgir at de kommer til å flytte til byene Trondheim, Bergen eller Oslo etter at de er ferdige på videregående. Det er også flere i 2009 eller i 2007 som vil anbefale venner til å flytte til fylket, en økning fra 34,4 prosent til 41,5 prosent. fantastisk by! Jeg skulle mer enn gjerne flyttet hjem. Men jobbmulighetene må være til stede for meg. Jeg har lyst til å gjøre noe som jeg synes er spennende, og det er det ikke per i dag. Og så har jeg en samboer fra Oslo, så det er natulig å fortsette å bo her. Vil du anbefale studievenner å flytte til Møre og Romsdal? Nei, ikke mine studievenner som tar den samme utdanningen som meg. De har de samme behovene for arbeidsplasser som meg, men jeg selger inn Molde som fineste sted på jord så ofte jeg har mulighet! Er du interessert i friluftsliv, er det et fantastisk sted. Hvor ser du deg selv om år? Har du en fremtid i hjemfylket? Når man ser så langt frem i tid, blir det straks litt annerledes. Jeg tar jo en master i økonomi og ledelse, og innen den tid har jeg fått arbeidserfaring, som for eksempel kan være relevant for en lederstilling hjemme. Det er tross alt en del store virksomheter hjemme som på sikt kan bli interessant. Hvordan familiesituasjonen min er på det tidspunktet vil også naturligvis spille inn. Sunnmøringen: Ragni Falkum Enerhaug (27), Sykkylven. Master i medievitenskap, Universitetet i Oslo Hva er drømmejobben for deg? Å, det er et vanskelig spørsmål, men det skal være en jobb som gir meg glede og som gir meg noe. Det må være en jobb som engasjerer meg og gjør meg entusiastisk. Hvor sannsynlig er det at du kommer til å flytte hjem etter endt studie? Nå er det ikke noe hemmelighet at min far gjerne vil at jeg flytter hjem til Todalen for å jobbe i familiebedriften, Talgø Møbel-fabrikk. Men det er jo vanskelig en skal jo ikke dra hjem alene, jeg skal jo ha med meg noen. Men jeg har jo enda et par å igjen, og det er nok sannsynlig at jeg kommer til å involvere meg i familiebedriften på en eller annen måte. Men hvor godt kjenner du til jobbmulighetene i eget hjemfylke/kommune? Det er jo et par større byråer som popper opp i hodet ganske umiddelbart, og studiet mitt er ganske bredt, så det kan brukes til mye. Men for meg er det jo familiebedriften som alltid har vært aktuell, og nettopp derfor har jeg kanskje ikke gått så grundig Hva er drømmejobben for deg? Jeg ble ferdig med masteren tidligere i år, og jobber som medieanalytiker i et medieovervåkingsbyrå. Men på sikt kunne jeg tenkt meg å jobbe med det som gir rammene for media, altså mer i retning mediepolitikk. Da kunne for eksempel Kirke- og kulturdepartementet vært et spennende sted å jobbe. Hvor sannsynlig er det at du kommer til å flytte hjem etter endt studie? Slik jeg ser det nå, så er det lite sannsynlig. I alle fall er det lite sannsynlig at jeg kommer hjem igjen til hjembygda mi. Det måtte eventuelt blitt Ålesund. Men i forhold til de ønskene jeg har til arbeidsoppgaver, så tror jeg ikke det finnes så mange jobber som kan passe for de ønskene jeg har. Men hvor godt kjenner du til jobbmulighetene i eget hjemfylke/kommune? Egentlig, så jeg ikke gjort research på hva som finnes av jobber eller hvem som kan være spennende og potensielle arbeidsgivere. Det er bare en antakelse jeg har. Men valg av sted å bo henger jo sammen med andre ting også inn for å se etter andre jobbmuligheter. Om du skulle flytte hjem, da. Hvilke kvaliteter er det som er viktig for deg. Hvilke krav setter du? Jeg setter pris på Todalen, som har mange av de kvalitetene som jeg ser etter. Det er en levende bygd med mye aktivitet. Her er det fjell og natur, og så har vi en kjempefin nettside på no som holder alle både innenbygds og utenbygds oppdatert på hva som skjer. Vil du anbefale studievenner å flytte til Møre og Romsdal? Ja, hvis de hadde hatt en jobb å gå til. Jeg kommer jo fra et fantastisk sted, men en må jo ha noe å gjøre på. Hvor ser du deg selv om år? Har du en fremtid i hjemfylket? Forhåpentligvis er jeg gift og har unger, og sannsynligheten for at jeg er på plass hjemme er stor. Jeg må bare overbevise kjæresten min, som er fra Oslo, om at det er en riktig ting å gjøre. ikke bare selve jobbmulighetene. Om du skulle flytte hjem, da. Hvilke kvaliteter er det som er viktig for deg. Hvilke krav setter du? Jeg ønsker å ha et bredt kulturtilbud rundt meg, og liker at det er et pulserende folkeliv. Dette, i kombinasjon med en god jobb, er viktig for meg. Vil du anbefale studievenner å flytte til Møre og Romsdal? Her tenker jeg at det er interessene til den enkelte som teller. Jeg har flere venner og blant annet en kollega som er veldig glad i å være ute i naturen. På den måten er jo Sunnmøre perfekt! Men så er det dette med aktuelle og relevante jobbmuligheter da. Hvor ser du deg selv om år? Har du en fremtid i hjemfylket? Jeg vet ærlig talt ikke. Det kan godt hende at det hadde vært kjempefint, men det er vanskelig å si. Jeg må spørre meg selv om hva som skulle til for at jeg flyttet hjem. Og jeg har ikke noe godt svar på det. Jeg hadde nok uansett hatt behov for at det skjedde mye rundt meg og at jeg hadde en god og interessant jobb. Nordmøringen: Therese Talgø (25), Todalen. Master i strategisk markedsføringsledelse, BI 10 11

7 HAVNEVIK AMBULERENDE GLASSMESTER Husk at vi nå skifter ut knust eller punktert isolerglass over hele Møre og Romsdal etter faste reiseruter hele året. Høstkampanje! 50% rabatt På 3-lags superenergiglass, U-verdi 0,6 (Hittil i kampanjen har vi montert over 120 m² med 3-lags superenergiglass, og flere i ordre!!) Skal vi redusere dine strømutgifter også? For mer informasjon: (Gå inn på kontakt oss og kontakt oss.) Eller ring oss gjerne hverdager på GLASSMESTER KVAMME AS 6713 Almenningen Telefon: E-post: post@kvamme.no KVAMME HJELPER DEG! Eksperter på utskifting av punktert eller knust isolerglass VIDAREGÅANDE OPPLÆRING FOR VAKSNE Vaksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men som ikkje har fullført vidaregåande opplæring, har rett til vidaregåande opplæring frå og med det året dei fyller 25 år. Kva tyder dette for deg? Du har rett til informasjon og rettleiing om vidaregåande opplæring. Du har rett til å få din realkompetanse (samla kompetanse frå utdanning og praksis) vurdert og godkjend. Du har rett til avkorta opplæring tilpassa ditt behov når det gjeld tid og stad for opplæringa. Du kan få opplæring med sikte på generell studiekompetanse (allmennfag) eller yrkeskompetanse (til dømes fag- eller sveinebrev). NÅR går ferga - bussen - båten? Ring 177 trafikanten Møre og Romsdal Ring 177 vi gir personlig service vi kan ruter i Møre og Romsdal Ring 177 lett å huske lett å bruke Ring 177 gratis tjeneste du betaler kun din telefonoperatør Det vanskeligste med sparing er å komme i gang. Når det først er gjort, går sparingen automatisk og nesten uten at du merker det. Sparing gir trygghet, og trygghet gir frihet. Bestill en avtale om fast sparing på sbm.no, så gjør du deg selv en stor tjeneste. Ta kontakt med næraste vidaregåande skole/ressurssenter for fleire opplysingar. Meir info på våre heimesider: Sjå under vidaregåande opplæring/ vaksenopplæring Finn reiseplanlegger og ruteinformasjon på

8 FASADE: Butikken er open heile året. BUTIKK: Mykje godt i hyllene. SAFTER OG SYLTER: Ann Mattheeuws driv Norsk Bærindustri i Valldal i Norddal kommune. Eplekjekt i Valldal PRESSA: På denne eplepressa er det laga saft sidan 80-talet. MODNING: Epla heng frodig på trea i Norddal. Tekst: Ingrid Kvande Foto: Espen A. Istad Ann Mattheeuws synes det er fint å vere eplekjekk i Valldal; overgangen frå eit hektisk byliv i Belgia til bygdekvardag med frukt og bærindustri har vore stor men vel verdt. Vi brukar små, sure eple og lagar ei spesiell blanding for å få den riktige smaken. Det kan nemleg vere store variasjonar i både farge og smak på safta, avhengig av kva slags type eple ein nyttar. Det blir som med kaffe, der kaffeprodusentane blandar ulike kaffebønner, seier Ann Mattheeuws ved Norsk Bærindustri i Valldal. Folk kan også ta med sine eigne eple frå hagen, så produserer vi saft for dei. Mange har så mykje frukt i hagane sine at dei ikkje veit kva dei skal gjere med alt. Vi har faste kundar som vil ha råsaft av eplene sine. Nytt liv Ann Mattheeuws (43) er frå Belgia. For tre år sidan tok ho og mannen med seg dei tre borna sine og flytta til Noreg. Dei hadde lenge tenkt på Noreg, og då Norsk Bærindustri stod til sals, fall valet på Valldal. Vi ville ha eit anna liv. Heime i Belgia jobba eg i ein bank. Livet der var prega av stress, høgt tempo og mykje folk, og det er ingen natur igjen, seier Ann. Mannen Vincent er tilbake i gamlejobben i Belgia. Han hadde eit års permisjon frå arbeidsplassen då han forlet heimlandet. No pendlar han til Norddal, og er med på produksjonen av saft og syltetøy. Bærbygd Valldal er ei bygd som er gunstig for hagehald, og alle produkta vi sel er i hovudsak laga av frukt og bær vi har kjøpt i området, så det er såkalla kortreist mat. I løpet av sommaren blir det produsert saft og syltetøy av multe, jordbær og bringebær. Så kjem tida for solbær og blåbær. No utover hausten er eplepressinga i gong for fullt, av frukt frå Eidsdal og Linge, fortel Ann. Produkta blir selde frå butikken i Valldal, og frå butikkar i Elnesvågen, Molde og Ålesund. Om sommaren er varene også å få kjøpt i Geiranger. I Valldal er det mange campingturistar, og dei hamstrar inn av sommaren og hausten sine frukt og bær til vinteren. Snart er det tid for julegåver, og det er mange som vil gi bort spesielt. Vi opplever at folk kjem køyrande frå Ålesund for å kjøpe etande gåver til å legge under juletreet, seier Ann. Medisin Ho tykkjer det er interessant å jobbe med frukt og bær, også på grunn av dei helsemessige gevinstane. Det er meir enn god smak, det er litt medisin i det også. Eit døme er råsaft av blåbær. Dette er saft heilt utan sukker som vi sel i fryst tilstand, og mange som har behov for ein styrkedrikk vel det. Råsaft kan vi også lage av eple det blir ein drikk som er rik på vitaminer og fiber. Her i Valldal drikk mange epleråsaft til jul og som ein forfriskande leskedrikk om sommaren, fortel Ann. Variert arbeid Livet som saft- og sylteprodusent i sunnmørsbygda er variert, og Ann erfarer at det krev både energi, tid og fantasi. Dette er mykje meir enn berre sal vi arbeider med å utvikle nye produkt og oppskrifter, til dømes er produksjon av sjokolade noko vi har begynt med i det siste. Om vinteren blir det mykje administrasjon og planlegging, der vi hentar inn prisar og tek oss av økonomien. For å ha attåtnæring stiller Ann som vikar til ulike jobbar i Valldal, så ho har nok å henge fingrane i. Det nye livet er ikkje berre gøy, men det er aldri kjedeleg, og eg er svært fornøgd, understrekar Ann Mattheeuws. FERDIG: Eplesafta blir tappa på glasflasker

9 Bomstasjon Toll-plaza Bomstasjon Toll-plaza Bomstasjon Toll-plaza Kort sagt Deltok på oljemessa ONS Møre og Romsdal fylkeskommune var aktiv deltakar under den internasjonale oljemessa Offshore Northern Seas (ONS) i Stavanger. Fylkeskommunen stilte med ein fellesstand for Midt-Norge, saman med Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylke. Denne standen var ein av dei største på messa, og heile 15 av dei 33 utstillarane på fellesstanden var frå Møre og Romsdal. Dette syner at vi er eit sterkt fylke innan olje- og gassindustrien, seier regional- og næringssjef Bergljot Landstad. ONS vert arrangert annankvart år, og her deltek både oljeselskap, utstyrsbedrifter og offentlege verksemder. Dette gjer ONS til ein spesielt viktig møteplass for Møre og Romsdal, seier Landstad. Sula eksempelbibliotek Rauma lanseringsbibliotek Fylkesbiblioteket har utpeika Sula bibliotek til eksempelbibliotek. Intensjonen er å endre eit tradisjonelt 80-tals-bibliotek til eit moderne bibliotek som kan overraske og appellere til nye brukargrupper. Siktemålet er at dette kan bli ei satsing med over-føringsverdi til heile bibliotekfylket. Samstundes er Rauma folkebibliotek lanseringsbibliotek, knytt til ny og felles grafisk profil for alle biblioteka i fylket. Tilskott frå fylkesbiblioteket skal kome i form av rådgiving og hjelp til gjennomgang og kassering av boksamlingar samt økonomisk støtte på inntil kr millionar kroner til forsking i Midt-Norge Den 1. september lyste Regionalt forskningsfond Midt-Norge ut forskingsmidlar på inntil 40 millionar kroner. Midlane skal nyttast til forskings- og utviklingsprosjekt, og målet er å styrke forsking, innovasjon og utvikling i regionen. Det er søknadsfrist 13. oktober. Satsingsområda for regionalt forskningsfond Midt-Norge dei neste to åra vil vere: Marin sektor Maritim sektor Fornybar energi og miljøteknologi Verdikjede mat Forskningsdriven innovasjon i offentleg sektor millionar skal fordelast frå marint miljøsikrings- og verdiskapingsfond 1. september gikk søknadsfristen ut på å søke midlar frå Marint miljøsikrings- og verdiskapingsfond. Vi har fått opp mange gode og spennande prosjekt, som vil kome både opprettsnæringa og villaksinteressene til gode, seier regionalog næringssjef Bergljot Landstad. Marint miljøsikrings- og verdiskapingsfond skal legge til rette for auka fokus på berekraft i lakseoppdrettsnæringa, og for betre sameksistens mellom villfiskinteressene og oppdrettsnæringa i Møre og Romsdal. Fondet på 21 millonar kroner er oppretta med bakgrunn i at fylkeskommunen overtok oppgåver knytt til handsaming av konsesjonar for laks og aure frå 1. januar Leiratunnelen opna Fylkesordførar Olav Bratland opna i sommar Leiratunnelen. Den gamle og rasfarlege fylkesveg 41 mellom Bjørke og Leira/Viddal var ei strekning som var mykje utsett for ras og steinsprang. Leiratunnelen på 1953 meter gjev no ein rassikker veg mellom desse bygdesamfunna i Ørsta kommune. Leiratunnelen er eit fylkesvegprosjekt og kostnadane vert dekt av Møre og Romsdal fylkeskommune. Dei samla kostnadane for rassikringsprosjektet ligg på 140 millionar kroner. JazzGass 2010 Konferansen JazzGass 2010 samla i år over 200 deltakarar. Innleiarar var m.a. fylkesordførar Olav Bratland, leiar Terje Aasland i Stortingets næringskomité og administrerande direktør David Loughman i AS Norske Shell. JazzGass har utvikla seg til å bli ein viktig møteplass for regionale og nasjonale aktørar innan petroleumssektoren. Møre og Romsdal fylkeskommune står bak den årlege konferansen. Vannprisen til Kolbjørn Megård Vannprisen for 2009 ble i sommer tildelt Kolbjørn Megård. Megård fikk prisen for sitt engasjement innen vann- og miljøforvaltningen i Møre og Romsdal gjennom år. I sitt arbeid har Megård alltid vært opptatt 664 av helhetstenkning og samspillet mellom samfunnsplanlegging, arealplanlegging, 663 vannforvaltning, vann- og avløpsteknikk og 64 økonomi. Vannprisen, som første gang ble utdelt i 1986, er en anerkjennelse for en særlig stor innsats E og stort engasjement innen 64 fagområdet vann- og avløpsteknikk. Valsøybotn kåra til Utviklingsbygda 2010 Valsøybotn i Halsa kommune og organisasjonen Valsøybotn Utvikling vart i sommar kåra til den mest aktive og nyskapande bygda i Møre og Romsdal, og får prisen Utviklingsbygda Prisen består av kr ,- frå bygdeutviklingsmidlar i tillegg til eit kunstverk. I Valsøybotn har kultur, historie, natur og frivillig engasjement har lagt grunnlag for stor aktivitet dei seinare åra. Den store inspirasjonen dei siste åra har vore Fosskonserten som er ein spektakulær konsertplass der naturen lagar amfi og fossen ein trolsk bakgrunn. Musikalen Fossen er eit anna stort kulturprosjektet 680 eit spel med basis i gammal arbeidarhistorie. 16 E E39 17 E136 E39 E136 E136 E136 E Runde Nerlandsøy Lepsøya Vigra Ålesund Sulafjorden ULLA FYR Haramsøya 658 Fjørtofta Skjeltene Søvik Steinshamn Flemsøya 659 Giske Valderøya Godøya Ellingsøya Grytafjorden Ellingsøyfjorden Finnøya Dryna Harøya Myklebust Brattvåg Vatne Magerholm Sulesund Solavågen Ørsneset Ona Sandøya Orta Skodje Bjørnsund Småge Aukra Otrøya Midsund Storfjorden 661 Sjøholt Elnesvågen Gossa Falkhytten Tomrefjorden Bud Hustad Hollingsholmen Molde Sekken Vestnes Tresfjorden Vikebukt Farstad Vevang Årø Romsdalsfjorden Hestskjæret Eide Hjelset Sølsnes Åfarnes Sveggen Averøya Fannefjorden Innfjorden Kristiansund Bremsnes Bruhagen E39 64 Kleive Grip Batnfjordsøra Langfjorden Isfjorden Åndalsnes Kvernberget Seivika Rensvik Frei Aspøya Bergsøya 62 E39 Torvika Leira Veiholmen Smøla Tustna Hopen Tømmervåg Angvika Eresfjorden Eresfjord KULI Edøya Årsundfjorden Aukan Halsa Kanestraum 70 Tingvollfjorden Eidsvåg Eikesdalsvatnet Halsafjorden Liabøen Tingvoll Vinsternes E39 Ålvundfjorden Forsnes Ertvågsøya Stangvikfjorden Sunndalsfjorden Arasvika Hennset Kvanne Rykkjem Aure Valsøybotn Sunndalsøra Surnadal S u n n d a l e n E39 Trollheimen 65 Gjøra Rindalsskogen Rindal E39 65 Oppdal Orkanger/ Trondheim Trondheim

10 Ynskjer rundkøyring Sunndal Nasjonalparksenter skal flyttast til Sunndalsporten. Ei uløyst sak opptek styret: Sikring av den farlege vegstrekninga på riksveg 70. Farta er sett ned til 60, men mange bryr seg ikkje om fartsgrensa. Liv er gått tapt, mange ulukker har skjedd og nesten-ulukker skjer ofte. I fjor sette vegvesenet opp skilt som markerte skarp sving. Men dette er ikkje nok. Målet vårt er å få hjelp av fylket til å gjere krysset betre. Vi ynskjer rundkøyring der lokalbutikken i dag står. Butikken skal flytte inn i den nye Sunndalsporten, seier styremedlem Monika Myrle. Ho håper også på å betre sikring gjennom gangbru over vegen og gang- og sykkelveg. Er det ofte politikontroll langs vegen? Eg har ikkje sett det! Bulyst i praksis Regional- og næringssjef Bergljot Landstad. Frå fylkeshald er det klart at løyvinga på kroner til Gjøra nyleg er alt anna enn tilfeldig. Skal små lokalsamfunn som Gjøra oppnå utvikling i form av nye bedrifter, fleire innbyggjarar og eit betre servicetilbud, må bygdefolket sjølv ta tak. Gjøra-samfunnet har gjennom fleire år vist mot, engasjement og handlekraft. Med ei slik dugnadsånd i botn, er vi sikre på at dei pengane fylkeskommunen investerer i prosjektet vil gje synlege resultat, seier regional- og næringssjef Bergljot Landstad. Det var full semje i Nærings- og miljøutvalet om å støtte No ska vi gjæra Gjøra. Gjøra har ein praktfull natur. 24 bygder mobiliserte Gjøra gjer porten vid Gjøra for mange berre ein skarp sving oppe i Sunndalen er ei viril bygd full av optimisme. Slik var det ikkje for fire år sidan. Gjøra Bygdeutvikling var i ferd med å smuldre opp, men prosjektpengar frå stat og fylke over tre år opna porten for dei gode ideane og nytt bygdesenter! På tomta for Sunndalsporten: Styret i Gjøra Bygdeutvikling ser fram til at Sunndalsporten (innfelt) vert opna neste år: Bak frå venstre leiar Tommy Fossum, Eva Gikling og Monika Myrle. Foran frå venstre prosjektsekretær Gunn Signe Aarnes og Endre Nisja. Tekst: Ove Rødal Foto: Espen A. Istad Dugnadsinnsats var ikkje nok til å halde humør og kraft oppe hos bygda sine eldsjeler i Ein ny, karismatisk leiar kom på banen i 12 time. I 2007 fekk styret beskjed om tildeling av bygdeutviklingsmidlar på kroner etter ein god søknad. Ein unik lokal ideprosess og eit kjempegodt samarbeid med fylket vart innleia. Resultat: Neste år står signalbygget Sunndalsporten klart, eit fleirbrukshus til nærare ti millionar kroner og 500 kvm. eit steinkast frå riksvegen. Festivalen Gjæra Gjøra ved ein tidlegare lakselord-gard, no bevertningsstaden Nyheim, kom i gang for fire år sidan. Festivalen samlar seks-sju gonger innbyggartalet i bygda! Det ville vore heilt tragisk om Gjøra Bygdeutvikling hadde blitt lagt ned, seier styreleiar Tommy Fossum, som tok på seg vervet i ei kritisk tid, då berre for eitt år. No er han leiar på femte året! Ynskjer nye arbeidsgrupper Han seier at det er hardt å drive bygdeutvikling viss ein ikkje har økonomiske midlar. No får ikkje Gjøra meir BU-midlar, men Møre og Romsdal fylkeskommune har nyleg vedteke å gi kroner i utviklingsmidler. Vi hadde ikkje vore i nærleiken av det vi har fått til utan bygdeutviklingsmidlane, seier Fossum. Han meiner det som viktig å få etablert nye arbeidsgrupper som kan arbeide med heilt konkrete mål for å styrkje bygda, og ser dei ekstra midlane frå fylkeskommunen som særs viktig for å kunne halde fram arbeidet. Rå på dugnad Gjøra er ifølgje Fossum heilt rå på dugnad, med ein tredel av innbyggarane samla på vårdugnaden. Det er ikkje berre dugnadsånda utandørs på Gjøra i Sunndal som er i norgestoppen. Eit diskret uttalt ynskje om fleire barn spreidde seg i mars 2003 frå hus til hus og resulterte i bygdeutvikling på sitt beste; sju nye verdsborgarar ni månader seinare, i ei lita bygd med 250 sjeler, barnehage og skole. Bygdefolket tok også eit felles tak då bygdeutviklingsmidlane var sikra for tre år. 40 personar sette av ei heil helg til å diskutere lokale Skeisestaden Gjøra Den nedbørsfattige og værgode bygda kan varte opp med fylket sin mest stabile skeisebane frå november til mars, og mange kjem langvegsfrå for å teste forma. Har du ikkje skeiser, er det 100 par til gratis utleige! utviklingsprosjekt. Både Sunndalsporten og festivalen Gjæra Gjøra er konkrete resultat etter samlinga og har gjeve bygda mykje positiv omtale i media. Nytt senter neste vår? Arbeidet med den nye Sunndalsporten er eit eventyr i seg sjølv. Den hastige nedlegginga av den tidlegare Coop-butikken i 2008 kom som eit sjokk på bygdefolket, og ga starten til ein kjempeinnsats for nytt bygdesenter. Etter 83 dagar utan butikk i bygda, kom ny drift i gang i dei gamle lokala hausten For å sikre seg arealet og kontrollen, tok Sunndalsporten Eiendom over dei gamle butikklokala i sommar. Bygdefolket har teikna seg for aksjar på knappe 2 mill. kroner i det nye senteret og det kan bli meir. Stor dugnadsinnsats er lagt ned for å gjere tomta til senteret klar. Bygginga starta i haust, og går alt som planlagt blir det opning neste vår. Næringsbygget, teikna av Kjell Kosberg, vil innehalde butikk, post, tipping, frisør, medisinutsal, bibliotek, vaske-og dusjmulegheiter til turistar, internett og toalett. Det skal også etablerast drivstoffanlegg. Barnehageprosjekt Ein del av bygdeutviklingsprosjektet har vore Trollteatret i Gjøra barnehage. Eit hefte Den lille trollboka er utgjeve av Gjøra sitt eige forlag, Skrivekrampe forlag, og kom som eit resultat av prosjektet og framsyningane. Sunndal Nasjonalparksenter og anna informasjonsverksemd skal inn i bygget. Det arbeidast også med å få på plass ein kafe, men dette er ikkje avklart enno. Sunndalsporten vil bli ein viktig inngangsport til Sunndal kommune, Møre og Romsdal fylke og Dovrefjell-Sunndalsfjellas Nasjonalpark, og ein attraktiv stad både for bygdefolket, hyttefolk, turistar og vegfarande heile året, seier prosjekt-sekretær Gunn Signe Aarnes. Stabilt folketal Det har vore nedgang i folketalet på Gjøra om ein ser 15 år attende, frå 300 til om lag 250. Mange eldre i bygda fall då frå eller flytta til institusjon på Sunndalsøra. Innbyggjartalet har dei siste åra stabilisert seg, og Gjøra er ikkje ei bygd merka av forgubbing. Vi har både barnehage og skole. I barnehagen er det 11 barn. Skolen har ca 20 elevar frå 1. til 7. klasse. I haust slutta to, og fem nye kom til, seier styremedlem Eva Gikling. Både ho og dei andre i styret trur skolen har ei lang og god framtid framfor seg. Prosjekta skaper ofte godt samarbeid i bygda. Nøkkelen til suksess er å involvere flest mogleg, ha klare mål, å få med eldsjelene og at kommunen blir kopla inn i samarbeidet. Prosjekt der bygd og kommune spelar på lag har størst sjanse for å lukkast. Fylkesagronom Synnøve Valle ved Fylkesmannen si landbruksavdeling jobbar til dagleg med bygdemobilisering og har sett korleis mange småsamfunn i har blomstra opp etter å ha vore med på prosjektarbeid. Sidan dei første kom i gang i 2005, har 21 bygder i Møre og Romsdal fått tilskot til bygdemobilisering. Midlane går over tre år, med inntil kroner pr. år. I alt er det tildelt 5,8 mill. spleisekroner frå Kommunalog regionaldepartementet og Fylkesmannen til bygdemobiliseringa. Men pengane er ikkje det viktigaste for bygdene. Det tel meir å bli sett av andre, å få eit klapp på skuldra av kommunen og politikarane og få høyre at det dei gjer er bra. Bygdemobilseringa er ein del av småsamfunnssatsinga i hoppid.no. Målet er å hjelpe bygda til å løfte seg sjølv etter håret og skape grobotn for gjennomføring av gode idear, med auka trivsel, entreprenørskap og etablering av lokale arbeidsplassar som resultat. Dette gjer bygda også i framtida kan bli ein attraktiv buplass for alle. For å stimulere til ekstra innsats og skape større merksemd rundt satsinga på småsamfunn, vart det i fjor teke initiativ til ein ny pris: Utviklingsbygda. I fjor fekk Hellesylt prisen, i år gjekk den til Valsøybotn

11 Hamneparken: Barna gleder seg over eit nytt tilbod i Ørsta sentrum. Betre tryggleik og identitet Varaordførar Svein Atle Roseth seier at tettstadssatsinga i Ørsta gir auka trivsel, auka tryggleik og identitet. Roseth, som også leiar fylkeskommunen sitt trafikksikkerheitsutval, er glad for at det er skapt nye arenaer for bygdefolket i god avstand frå E39 som går rett gjennom Ørsta. Her overrekkjer han tettstadplaketten til varaordførar Paul Kristian Hovden i Ørsta kommune i samband med opninga av Hamneparken. Frå forfall til trivsel og sjel Sentrum: Utsikt frå Svendsengarden ned mot gågata. Begge delar er pussa opp i samband med tettstadssatsinga Tekst og foto: Ove Rødal På slutten av 90-tallet var det falleferdige skur og løer, holete gater og oppsmuldra fortau som møtte folk i Ørsta sentrum. Forfallet var merkbart. I dag framstår bygdebyen på søre Sunnmøre i heilt ny drakt! Forvandlinga har skjedd etter 10 år med aktiv tettstadsutvikling, til ein kostnad på 30 millionar kroner, akkurat som budsjettert i 2001! 10 av millionane har kome frå Møre og Romsdal fylkeskommune sitt tettstadprogram, resten frå kommune og næringsliv. Lokale entreprenørar har stått for alt det fysiske arbeidet. Første etappe ferdig Politikarveteranen og tidlegare varaordførar Per Ragnvald Langlo har leia nemnda som har jobba med oppgraderinga av Ørsta sentrum. Med den nye, flotte, urbane og barnevenlege Hamneparken (berre nokre leikeapparat manglar) er nemnda sitt arbeid fullført. Tidlegare er mellom anna heile gågata rehabilitert. No overlet veteranen stafettpinnen til nye nemnder som kan gå vidare med andre og tredje etappe; området sør for sentrum og handels- nærings- og eigedomsutvikling i sentrum. Men ein kan allereie slå fast at sentrum gjennom etappe 1 har fått ei sjel og ein identitet som gir innbyggarane god sjølvkjensle. Populær nemndleiar Langlo fortel at nemnda for utvikling av Ørsta sentrum reiste rundt i Sør-Noreg for å sjå korleis andre har løyst tettstadproblematikken. Vi såg at vi hadde store utfordringar i arbeidet vårt, og det har tatt tid å få gjennomført alt, seier Langlo. Men folk er takknemlege. Etter opninga av Hamneparken i august var det mange sambygdingar som stoppa veteranen for å gratulere og takke for innsatsen. Langlo sjølv håper at opprustinga av sentrum kan vere med å sveise heile kommunen meir saman. Hadde visjonar Den tidlegare varaordføraren er ikkje i tvil om at organiseringa av arbeidet i ei nemnd med vide fullmakter og der ein tok med seg både politikarar, fagekspertar i kommunen, næringsliv og frivillige organisasjonar, var viktig for det gode resultatet. Han rosar også fylkeskommunen sin tettstadskoordinator Arne-Dag Gjærde, som har vore ei viktig brikke i arbeidet. 90-talet: Gamle Ørsta sentrum sett frå lufta. Nemnda har hatt visjonar, lært av andre og drifta arbeidet på ein god måte, seier Langlo. Ørsta sentrum er blitt ein triveleg plass å kome til, med park og gågate knytt saman. Bry dokke Sekretær i nemnda, Olav Aambøe, (tidlegare I 2009: Nye Ørsta sentrum sett frå lufta. næringssjef i Ørsta) er oppteken av at det ein har skapt i Ørsta sentrum må takast vare på og haldast vedlike. Bry dokke, var hans oppfordring til alle ørstingane som hadde kome for å oververe opninga av Hamneparken. Då vil parken bli noko ein kan vere stolt av framover, til glede både for bygdefolket og tilreisande. Framfor nye Svendsengarden: Per Rangvald Langlo, Arne-Dag Gjærde og Olav Aambøe

12 STORE PLANAR: Med kulturhus og hotell som bakgrunn ser dei fram til alt som skal skje ved sjøfronten i Ulsteinvik dei komande åra: Assisterande rådmann Verner Larsen, kommunikasjonsleiar Asbjørg Garshol, rådmann Einar Vik Arset, ordførar Hannelore Måseide og oppvekst- og kultursjef Leif Ringstad. LYSDESIGN: I sentrum finn du ei rekkje fine lyselement tufta på lokal historie. TRIVSELSGATE: Som ein del av Tettstads-programmet har sentrum i Ulsteinvik fått si trivselsgate. lokal råvare: Ikkje tvil om kor ein er! VEKSTJUBEL: Folketal og elevtal veks i Ulsteinvik. Ikkje rart elevane ved Ulsteinvik barneskole jublar. Tekst: Ove Rødal Foto: Espen A. Istad Ulstein veks og veks Ulstein kommune og tettstaden og byen Ulsteinvik veks og veks. Innbyggjartalet i skipsverft-kommunen aukar, elevtalet aukar og trivselen aukar! Sidan 1951 har folketalet gått opp kvart år med eit par små unntak, og nærmar seg no I fjor var auken rekordstor, 409 nye innbyggjarar, og i år kan talet bli nærare 350. Det meste av veksten skjer i sentrumsområdet, dit både unge, familiar og eldre flyttar. Men også nesten alle dei andre krinsane i kommunen har positiv utvikling. Gode fødselstal og innflytting frå utlandet, ikkje minst frå store delar av Europa, er ein viktig årsak til auken. Ein trend er også at mange av dei som flyttar frå Ulstein kommune for å utdanne seg, kjem attende etter nokre år. Trivselsfaktoren har auka like sterk som innbyggjartalet, ikkje minst gjennom aktiv sentrumsutvikling i samarbeid med fylkeskommunen og næringslivet. No gjenstår snart berre å få det idrettslege flaggskipet Hødd opp att i Tippeligaen! Fleire grunnar Ordførar Hannelore Måseide trekkjer fram fleire grunnar til at det går så bra: Vi har mange servicefunksjonar som gjer det attraktivt å flytte hit og bli buande her. Tenestenivået er høgt. Ulsteinvik har byrja å få bypreg, seier ho. Ulstein er også ein raus kommune som satsar på godt samarbeid med nabokommunane om felles tilbod til glede for alle. Ho meiner Ulstein har vore framsynt på mange område. Kommunen var tidleg ute og erverva grunn til tomter, skoleplassar og barnehagar. Lenge før HVPU-reforma kom, fekk funksjonhemma flytte inn i eigne bustader. Vi legg vekt på tryggleik for gravide og har hatt eiga jordmor i alle år, seier Måseide. Nytt kulturhus og hotell er realisert i sentrum sidan årtusenskiftet og kultur- og organisasjonslivet blomstrar med breidde og stor frivillig innsats. Det siste tiåret er det også satsa sterkt på tettstadsutvikling. Resultat: Trivselsgate, rik butikkflora, urbane cafear og flott lysarkitektur tufta på lokale designelement. Mange nye bustader er bygd, inkludert eit nytt burettslag, det meste reist av private aktørar. Snart kjem ny idrettshall og svømmeanlegg der det gamle samfunnshuset no står. Pilotkommune Vi måtte velje mellom utvikling eller stagnasjon, seier Måseide om kvifor dei blei med i tettstadsprogrammet, fleire år som pilotkommune. I programmet har ein gått attende til dei maritime røtene, skapt ein sterk identitet og bygd felles møteplassar. Ordføraren seier at kommunen ynskjer at all detaljhandel i Ulsteinvik skal leggjast til sen

13 trumsområdet, og ikkje ved Saunes. Berre kontorog entreprenørbedrifter og kjeder med volumvarer får høve til etablering på sistnemnde stad. Vi ynskjer ikkje noko Ålesund-Moa-syndrom. Det er viktig med ein god balanse, seier ordføraren og fortel at ei stor elkjede no har vald å flytte attende til sentrum. Frå før er det to butikksentra der og det gir sentrum tyngde, meiner Måseide. I tillegg har Ulsteinvik mange artige spesialbutikkar som gir staden særpreg. Og vi har fantastisk gode parkeringstilhøve, legg ho til. Neste steg er å vidareutvikle trivselsgata. Vegvesenet skal utbetre Sjøgata gjennom sentrum med to rundkøyringar og nedsett fart. Det er også planer om å byggje park- og aktivitetsanlegg to ulike stader i sentrum. Om nokre år startar utfylling av sjøsida og utbygging av servicetilbod og bustader for 400 millionar kroner i regi av næringslivsaktørar. Det er planlagt kvm. næringsareal og 65 bueiningar. Ordføraren trekkjer fram næringslivet som alfa og omega for framgangen i kommunen, ikkje minst dei maritime næringane med skipsverfta i spissen. Vi har store næringslivsaktørar som har vore og er med på å utvikle Ulstein-samfunnet gjennom økonomisk og politisk deltaking. Dei brukar pengane lokalt og ser med sine lojale medarbeidarar mulegheitene sjølv i nedgangs- tider. Vi som kommune er berre ein tilretteleggjar og samordnar, seier Måseide. Ho er glad for at kommunen har hatt tilstrekkeleg med ressursar til å hjelpe i ein svært aktiv utbyggingsperiode. Og vi må kunne seie at vi har lukkast godt med satsingane, seier ho. Ulsteinvik har vore by sidan Kva har det hatt å seie for utviklinga? Dei unge set i alle fall pris på urbaniseringa som skjer, seier ordførar. Men enkelte meiner det ikkje blir ein ordentleg by før Ulsteinvik har parkeringshus med plassar både på og under bakkenivå. 30 nasjonaliteter Ulstein har i pakt med gode fødselstal og mange unge mellom 0 og 15 år samanlikna med andre kommunar i fylket, satsa sterkt på utbygging av + 5,0% > Sterk vekst 0, ,9% 0,0 - -4,9% - 5,0% > i 2009 Svak/moderat vekst Svak/moderat nedgang Sterk nedgang skolane. Dei fleste er av rimeleg ny dato. Dei siste ti åra har elevtalet vakse med heile 20 prosent, seier oppvekst- og kultursjef Leif Ringstad. I sentrumsskolane er det over 30 ulike nasjonalitetar. Auken i elevtalet er ei kjempeutfordring for kommunen, men Ringstad ser på det med positivt forteikn. Endring i folketalet i Møre og Romsdal siste 10 åra, endring i prosent, Kjelde: Møre og Romsdal fylkeskommune/ssb. T I B E TRIVST I ULSTEIN: Monica Vermeer (38) saman med barna Niels og Boris. Frå Nederland til Ulstein Vi er glade i å gå på fjellet og på ski. Det er så flott natur her ute. Har aldri angra på valet vi tok! Utlendingane er viktig vekstfaktor for Ulstein kommune. Stadig fleire slår seg ned i kommunen, som til dømes Monica Vermeer og familien frå Nederland. Attraktive arbeidsplassar, urbane møteplassar og flott natur er tre magnetar. Småbarnsforeldra Monica Vermeer (38) og mannen Erik (38) blei lei eit liv med lange arbeidsdagar, trafikk-kø, nattebråk og andre stressfaktorar i det tettast folkesette landet i Europa. Redninga blei bygda Ulstein, nokre steinkast frå Ulsteinvik. Erik var på eit tilflyttarmøte som maritim næring i Ulstein gjennomførte i Nederland, og likte det han høyrde. Familien reiste innom Ulstein kommune på ferietur for å sjå på kva kommunen kunne by på. Dei likte det dei såg! For to og eit halvt år sidan flytta familien til sunnmørskommunen og konklusjonen til Monica er klar: Her stortrivst vi! Ho er malar på eit nivå mellom det ho kallar amatør og dei profesjonelle, har hatt utstilling i Ulsteinvik, held kurs, men livnærar seg også som personleg assistent for ein funksjonshemma. Sambuaren, på arbeidsoppdrag i USA då SPOR var på vitjing, er maritim ingeniør og har jobb i Rolls Royce. Barna Niels og Boris er seks og fire år og går på skole og barnehage i bygda. For ungane er dette ein flott plass. Nabomiljøet er godt. Det er lett å bli kjent med folk. Eg møter gjerne naboane når ungane er ute og leikar. Ulsteinvik har også mange butikkar slik at det ikkje er behov for mange turar til Ålesund, seier Monica på godt norsk. TIBE er et selskap som forener teknologi og markedskommunikasjon. I dag ser vi at teknologi mer enn noen gang er premissgiver for de kommunikasjonsløsninger som velges. Mens kommersielle budskap gjennom mange år prioriterte betalte massemedium som avis, radio, TV etc flyttes en stadig større del av kommunikasjonen over til kanaler eid enten av avsender eller mottager. Dette åpner også for helt andre muligheter i forhold til kartlegging av adferden hos publikum. Gjennom avansert programvare får du som avsender innsikt i hvordan ditt budskap blir oppfattet og fungerer i forhold til målgruppen. Dette danner igjen grunnlaget for å utvikle budskap og kommunikasjonsform ytterligere. TIBE-gruppen har gjennom de siste årene tatt konsekvensen av dette, og i dag arbeider 70% av våre vel 90 ansatte spesielt med digital kommunikasjon. Den digitale kommunikasjonen er den store vinneren når man ser på effekt målt i forhold til kostnad. T-eknologi, I-nnsikt, B-udskap, E-ffekt det er TIBE i 2010! MOLDE ÅLESUND 24 25

14 FERJEMANN: Finn var tredje generasjon Hattrem som var ferjemann i Molde. Farfaren var den første, og Finn var den siste i fast stilling. Hjelper deg i form Dirigenten Hendrik Nordhaus (41) (bildet) livnærer seg av å trene andre. Han er personlig trener, et yrke vi ikke hadde hørt om for få år siden. Tekst og foto: Ingrid Kvande på ferjekaia Der e han frå ferjekaia i Molde, hørte eg nokon seie ein gong eg var på ferie i utlandet. 12 år som ferjebruvakt eller ferjemann som han sjølv seier har gjort Finn Hattrem (72) til eit kjent fjes. Tekst: Ingrid Kvande Foto: Espen A. Istad I dag er det ferjebruvakt berre på turistruta i Geiranger, men tidlegare fantest dei ved alle ferjeovergangar. Ferjebruvakta hadde tilhald i ei bu på ferjeleiet, og var m.a. ansvarleg for å sveive opp lemmen og dirigere trafikken i ferjekøa. Det var ein travel jobb, med full trøkk frå til om kvelden i all slags vær og vind. Ferja gjekk både til Vikebukt og Vestnes, og passasjerane måtte velje kø i Molde. Det var nummer på køane, og eg måtte berekne kor mange vikebuktingar vi kunne ha om bord for å få det til å fungere ved avkøyring, fortel Finn Hattrem. Han var ein av to ferjebruvakter i Molde, og jobba annankvar dag og annakvar helg. Eg har sprunge mange hundre mil rundt på denne plassen og dirigert, sett opp skilt, nummerert bilar, plukka småbilar ut frå køa for å kunne fylle ferja heilt opp etc. Eg starta på slutten av 80-talet etter å ha arbeidd til sjøs. Eigentleg skulle eg berre vikariere i 14 dagar, men det blei til 12 år, fortel Hattrem. Bestefaren først ut Fleire i familien Hattrem har vore ferjebruvakt, og Finn sin bestefar var faktisk første ferjemann i Molde. Farfar var formann på kol-lageret til MRF då han fekk tilbod om jobben. Den gongen var det Veøy som trafikerte sambandet 5-6-gonger om dagen. Etter kvar ferjeavgang gjekk han inn i bua, såg på tidevatntabellen, og heisa bommen i passande høgde slik at han var klar til ferja kom att. Sidan tok far over. Han var kaiformann på Storkaia, og då han nærma seg pensjonsalderen fekk han også tilbod om å jobbe som ferjemann, så vi har god erfaring med dette, seier tredje generasjons ferjebruvakt Hattrem. Ulike ferjer Mange ulike ferjer har vore i trafikk opp gjennom tida, ikkje alle er like praktiske for ein som skal stue bilar. Rauma og Romsdal hadde slag på sida, der det var lågt under taket. For å fylle opp sprang eg rundt i køa for å finne bilar som var små nok til å stå der. Det blei det reaksjonar på, folk trudde eg dreiv med forskjellsbehandling. Då Tresfjord kom, med tre køyrebanar under dekk og fire oppå, fekk vi ombord 161 bilar. Den første fredagen med Tresfjord var kaia i Molde heilt tom. Ingen bilar stod att. Det var litt underleg, minnest Hattrem. Det letta arbeidet mykje då det kom ferjer med hengedekk for småbilar. Hengedekka kunne ein heise heilt opp og gi plass for store bilar under. Det var heilt ypparleg. Diskusjon Då som no var enkelte tider på døgeret travlare enn andre, og Hattrem fortel han kunne stille klokka etter trafikken. Vi visste akkurat når det blei hektisk, og rundt helg var det ekstra mykje å gjere då var det hysteri nedpå her. Møte med stressa passasjerar i kø gjorde ferjebruvaktene til menneskekjennarar. Langtransportsjåførane samarbeidde bestandig med meg, men med privatbilane var det både og, og eg fann ut at folk er svært redde for bilane sine, humrar Hattrem. Eg var rettferdig og tok bilane etter tur, med unntak av sjukebilane. Dei slapp eg alltid først om bord. Men elles firte eg ikkje mykje på krava, og med myndig kommandostemme kom du langt i denne jobben. Ferjebruvakt Dirigerte trafikken i ferjekøa og ved ombordkøyring på ferja Betre og større ferjer, ferjeleier og dermed mindre køar har gjort jobben overflødig. Ferjeselskapet har i dag tilkallingsvakter som kjem ved spesielle behov En personlig trener må ha kunnskap om fitness, kondisjon, styrke, anatomi, hvordan musklene, hjertet, energisystemet etc fungerer, og om målrettet trening. Dette er spennende innen toppidrett, men også for hverdagstreningen der målet er at folk flest skal føle seg bra og ha overskudd. Trening er viktig for balanse i kroppen rent muskulært og mellom kropp og sjel, sier Hendrik Nordhaus. Balanse Han er personlig trener ved et treningssenter i Molde. Det betyr at han trener enkeltpersoner; setter opp treningsprogram, gir personlig oppfølging, motiverer og øker kundenes kunnskap om trening. Nordhaus konkurrerte selv innen friidrett som barn og ungdom, og etter at den mest aktive perioden var over, gikk han over til ballsport og friluftsliv. Interessen for fysisk aktivitet gjorde at han valgte å studere idrettsvitenskap hjemme i Tyskland. Selv friluftsinteresserte nordmenn som er født med ski på beina velger altså personlig trener? Ja, og vi har jo heller ikke snø hele året. Jeg synes det er bra å benytte naturen, men funksjonell styrketrening i tillegg er viktig for å komme i balanse muskulært. Det viser seg også at mange mangler kunnskap om kroppen og om trening, til tross for at de har vært mye i fysisk aktivitet. En personlig trener bidrar med kunnskap slik at man kan få rask formstigning og unngå skader, sier Nordhaus. Ulike kunder I følge Nordhaus er det mange grunner til at folk bruker personlig trener. Klientene er forskjellige. Det kan være en ung jente som satser på å bli veldig god innen håndball, og som vil ha ekstra trening for å bli enda sterkere eller for å forebygge skader. Det kan også være en voksen dame som vil trene for å få mer energi og overskudd i hverdagen. Videre har vi de ambisiøse som vil toppe formen til en konkurranse, som f. eks Birke- beineren. En del har også forsømt trening i mange år, og trenger rett og slett ekstra motivasjon for å komme i gang igjen. En personlig trener er en som venter på deg når du skal trene, som veileder og som stiller litt krav. Det kan være nok til at man kommer over dørstokkmila, sier Nordhaus. Han mener variert trening 2-3 ganger i uken er optimalt, og at det er best å planlegge uken for å klare å gjennomføre det. Det gjelder enten du bruker personlig trener eller trener alene, råder Nordhaus. Personlig trener Har fagkunnskap om kropp og trening, f. eks utdannet ved Norges Idrettshøyskole. Setter sammen personlig treningsprogram utifra målene til den som skal trene, og bidrar til at målene nås gjennom veiledning, oppfølging, motivasjon

15 ærlig talt Vi snakker med en innflyttet møre og romsdaling. Det tetter seg til Pål Lunder På l Lunder flyttet fra Østlandet til Molde i Han er utdannet arkitekt. I Molde er det spennende tider om dagen, ikke bare fordi MFK ligger dårlig an på tabellen, men fordi kommunens politikere bokstavelig talt har møtt veggen og funnet ut at nok er nok. Nå skal beboere og utbyggere likebehandles og gis forutsigbare retningslinjer for hvordan byutviklingens hovedmantra fortetting skal forstås og tolkes i fast form. Det er gjerne to hovedgrunner til at et tettsted, stort eller lite, bør fortettes: behov for flere boliger og hensyn til infrastruktur. Alle de store småbyene her i fylket har en uttalt målsetting om å få flere innbyggere til sine respektive byer. Det er prisverdig og forståelig, men er det en troverdig grunn for høy boligfortetting? Neppe. I fjor fikk Møre og Romsdal netto 1857 nye innbyggere, av disse kom 816 til de tre største byene våre. At det ikke kom flere skyldes ærlig talt ikke at vi ikke bor tett nok. Den viktigste grunnen for tilflytting til vårt fylke er nok likevel en helt annen, nemlig jobbtilbudet! Kommunen Ulstein hadde i 2009 større befolkningsvekst enn både Kristiansund og Molde, bare så vidt slått av Ålesund. Skal vi koble tilflytting med byutvikling må vi se nærmere på hvem som ønsker å flytte hit, hvorfor de flytter hit og hva de så ønsker seg av bolig- og servicetilbud. Jeg tror de fleste som flytter til Møre og Romsdal ønsker seg god plass og landlige kvaliteter, men selvfølgelig også et godt utvalg av offentlige og private servicetilbud. Ingen er vel uenig i det? Skal vi utvikle byer og tettsteder i fylket vårt bør vi derfor tenke mer en to tanker samtidig. Vi bør la bysentrum forsterkes og fortettes, helst med en blanding av boliger, butikker og offentlig virksomhet, og så bør småhusbebyggelsen som rammer inn sentrene få være nettopp små, gjerne tette, men fortsatt små. Et tettsted eller en by er forståelig når sentrum er sentrum og utkant er utkant. Da brytes ikke byen opp visuelt, blir uoversiktlig og hakkete. Fortetting som arkitektonisk grep har som mål å binde en by sammen, forsterke og forbedre en bykjerne og få spredte områder til å henge sammen. Når man fortetter betyr det at åpne områder tettes igjen, eller at tette områder bygges høyere. Da blir arkitektoniske kvaliteter som utsikt, solforhold, forholdet til omkringliggende bebyggelse, estetikk, grøntområder og materialkvaliteter viktigere og viktigere for folk, både de som allerede bor her og de som flytter hit. Da må politikere og kommunal administrasjon legge seg i selen og ha et mer bevisst forhold til byutvikling. Foreløpig er kommuneplanen det verktøyet som skal legge til rette for og styre politikernes ønskede byutvikling. Dessverre er en slik plan et for dårlig verktøy til å tolke og veilede både eiendomsutviklere og politikere når nye spesifikke eiendomsprosjekt skal vurderes. Når planer og strategier halter, blir virkemidler og veiledning mangelfull, inkonsekvent og vikarierende. Da blir byutvikling og fortetting konfliktfylt og uforståelig. Da møter vi alle veggen. Derfor syns jeg det er det så spennende i Molde om dagen, for nå har administrasjonen lovet å lage en spesifikk og gjennomtenkt plan for fortetting som supplement til kommuneplanene. Det blir like spennende lesning som tabelloversiktene utover høsten! Møreaksen et samlet fylke! Møreaksen er et veiprosjekt som vil gjøre det mulig å reise fergefritt mellom Kristiansund, Molde og Ålesund. Knyttes nærmere I denne aksen er det stor næringsaktivitet. Møreaksen vil samle fylket og knytte nye spennende bånd mellom ulike næringsklynger. Sunnmøre knyttes nærmere gass-etableringene på Aukra, Følg utviklingen på Prosjektering Helhetlig styring av store og små prosjekter. Produksjon Skilt, selvklebende dekor, storformat print, displaysystemer og digital reklame. Administrasjon Salg og administrasjon av reklame på flyplasser, ferger og trafikkterminaler. Montering Erfarne montører. Egen liftbil for effektiv montering i høyden. Reklameservice AS Eikremsvingen Molde Telefon: post@reklameservice.no engineeringmiljøet i Molde knyttes nærmere det maritime miljøet på Sunnmøre og det sterke oljemiljøet i Kristiansund knyttes nærmere de solide klyngene sør i fylket. Bare for å nevne noe. I gang med planleggingen Statens Vegvesen er i gang med planleggingen av Møreaksen. Målet er å kunne sette spaden i jorda i løpet av 10 år. En komedie av Håvard Melnæs Tidligere Se og Hør journalist Håvard Melnæs har skrevet stykket om Norges mest kjente person, den seks måneder gamle gutten Bennus som forvinner og setter hele landet i sving for å finne han. Stykket er et oppgjør med pressens prioritering og hvilke saker som får oppmerksomhet. Ina Breivik debuterer som skuespiller på Teatret Vårt, i rollen som kjendismammaen Cecilie Solstraum fra Ålesund. Molde, Teatret Vårt: til Billetter: Ulsteinvik, Sjøborg kulturhus Onsdag kl Billetter: sjoborg.no Åndalsnes, Rauma kulturhus Torsdag kl Billetter: raumakulturhus.no Sunndal kulturhus Fredag kl Billetter: sunndal.kulturhus.no Surnadal kulturhus Lørdag kl Billetter: surnadal-kulturhus.no Brattvåg, Ingebrigt Davik-huset Tirsdag kl Billetter: idhuset.no Stranda, Storfjord kulturhus Onsdag kl Billetter: storkultur.no Ørsta kulturhus Torsdag kl Billetter: orsta.kulturhus.no Fosnavåg, Herøy kulturhus Fredag kl Billetter: N.H.Lied AS heroy.kulturhus.no Ålesund, Parken kulturhus Søndag kl Mandag kl Billetter: billettluka.no teatretvart.no 28 29

16 De politiske partiene nominerer: Snarveien til innflytelse Det er snart ett år til du kan stemme ved fylkestings- og kommunevalget. Men det er nå du virkelig kan øve innflytelse. Tidligere Kristiansundordfører, Harald Stokke: De få som deltar på partienes nominasjonsmøter bestemmer hvem som kan bli ordfører og sitte i formannskapet. Foto: Bjørn Hansen, Tidens Krav. Tekst: Terje Heggem Foto: Espen A. Istad Redaktør Harald Kjølås i Sunnmørsposten: Den lille gruppen partimedlemmer velger i realiteten hvem som får posisjonene. Partienes nominasjonsprosesser styres av de få og bestemmer i realiteten hvem som inntar de politiske posisjonene i samfunnet. Egentlig er det litt sånn lureri, sier Arbeiderpartiveteranen og tidligere ordfører i Kristiansund, Harald Stokke. Svært få deltar på partienes nominasjonsmøter. Og jeg må medgi at det passer noen ganske bra. De får rikelig anledning til å fremme sine egeninteresser ved at noen rotter seg sammen, og i realiteten er det disse få som bestemmer hvem som kan bli ordfører og sitte i formannskap. Og hvor mange er de få? I middels store kommuner i Møre og Romsdal kan det være medlemmer og kanskje færre. Jeg vil si helt ned til 8-10 personer i de minste kommunene, sier en annen veteran i det politiske miljø, redaktør Harald Kjølås i Sunnmørsposten. Og den lille gruppen partimedlemmer går igjen fra nominasjon til nominasjon. De velger i realiteten hvem som får posisjonene folket velger bare parti! Partiene bestemmer personene At velgere har liten eller ingen innflytelse på hvem som skal bli valgt, bekreftes av rapporten fra Rokkansenteret, som tok for seg forrige valg. For å delta i partienes nominasjonsprosess må du være medlem. I de siste 30 årene har andelen av befolkning med partimedlemsskap blitt halvert, og dermed er det færre som kan delta. Kun åtte prosent av Norges befolkning oppgir at de er medlemmer, og av disse er det bare et fåtall vel 10 prosent som bruker tid på nominasjonen. Én prosent bestemmer! Ifølge Rokkansenteret er det knapt 1% av Norges befolkning som er aktiv i nominasjonen og det er disse som i realiteten bestemmer hvem som får plassene i kommunestyrer, formannskap, fylkesting og fylkesutvalg. Tidligere kunne velgerne stryke kandidater på listene. Dette ble fjernet blant annet på grunn av det ga færre kvinner inn i posisjoner. Men fortsatt kan du gi personstemmer ved fylkestings- og kommunevalgene ved å sette et merke ved kandidatens navn i tillegg til at partiene selv kan prioritere både ved rekkefølge og ved å føre kandidatens navn opp to ganger. Personstemmene teller lite Det viser seg at personstemmene i veldig liten grad endrer den rekkefølgen som nominasjonen har lagt opp til, fastslår Harald Stokke. Har du fire kandidater med dobbeltoppføring på listen for Arbeiderpartiet i Kristiansund, er det skråsikkert at det er disse fire som kommer inn i formannskapet. Ved fylkestingsvalgene er nominasjonen helt avgjørende. Det er ingen mulighet, etter min mening, til å endre partiets prioritering av toppkandidatene. Selv i et fogderibevisst fylke som Møre og Romsdal, greier ikke velgerne å gjøre endringer for å få frem sin egen kandidat. Promille-endring Rokkansenterets rapport fra 2008 støtter Stokke fullt ut. Bare åtte kandidater eller cirka en promille av kandidatmassen ved siste fylkestingsvalg kan takke personstemmene for at de ble valgt inn. Ellers gikk det slik nominasjonen ønsket det! Det er veldig synd at retten til å stryke kandidatene ble fjernet. Dette ga velgerne et verktøy til å påvirke og opprettholdt dermed et visst engasjement, mener Harald Kjølås. Er nominasjonsprosessen et demokratisk problem? Både Stokke og Kjølås er i tvil. Det kan kanskje være en trussel at så få kan bestemme så mye i en nominasjonsprosess, men på den andre siden kan velgerne straffe dårlig sammensatte lister ved selve valget. Det skal være en miks både i kjønn, yrke, bosted og alder, fastslår redaktøren i Sunnmørsposten. Resultatet av nominasjonen blir jo stort sett bra. Slik er tanken på velgernes dom disiplinerende. Partiene prøver å holde seg innenfor rammene for hva som forventes, sier Stokke. Mer makt større deltagelse Hva kan gjøres for at flere blir engasjerte i nominasjonen ved lokalvalgene? Harald Kjølås er klar: Regjeringa må styre mindre og la pengene disponeres og prioriteres direkte av kommune og fylke. Dermed øker viktigheten av de politiske vervene, og risikoen blir større i forhold til hvem som blir valgt til å ta viktige avgjørelser. I dag er kommuner og fylker bundet på hender og føtter, det mest er låst opp i de lovpålagte plikter. Og forskjellen mellom partiene blir dermed heller ikke synlig; det er stort sett samstemmighet. Når alle fremstår som tilnærmet like, forsvinner også mye av interessen hos folk. Delta i nominasjonen Skal du øke din innflytelse over det som skjer i kommune og fylke, må du melde deg inn i et politisk parti. Delta på nominasjonsmøtene, fremme alternative kandidater og kanskje stille selv! Da kan du både få med de kandidatene du ønsker og du kan spille en enda mer aktiv rolle. Det er ennå ikke for sent; nominasjonen pågår nå! Hvert parti utnevner en nominasjonskomite Komiteen utarbeider lista som partiet stiller med til kommunestyre- og fylkestingsvalg, herunder hvem som skal kumuleres (hver stemme telles som f. eks 1,25 stemme), hvem som skal plasseres utenom alfabetisk rekkefølge. Nominasjonskomiteens forslag til liste blir stemt over og endelig vedtatt på partiets nominasjonsmøte. Her kan alle medlemmer i partiet delta. Krav til varighet på medlemsskapet varierer; i noen parti er det nok at du melder deg inn samme dag som nominasjonsmøtet for andre andre parti må du ha vært medlem i flere måneder. Den endelige lista blir sendt over til kommunen/fylket og blir den gjeldende ved valget

17 De beste julebordene er på steder med sjarm og særpreg Belønning, inspirasjon, lagbygging. De fleste er ikke bare gift med jobben. Du kan takke ektefellene og samboerene til medarbeiderene dine med et hyggelig julebord. Velg et sted med intim atmosfære, ekte særpreg og felles frokost neste morgen. Et sted der ingen forsvinner i mengden. Et sted der ledsagerne lærer nye ferdigheter mens du gir medarbeiderne pep-talken for Inviter til opplevelser som gir nytt pågangsmot. Det er slike julebord bedriften har mest igjen for. Vi har mange sånne steder Spisestuestol Scandia Junior Design: Hans Brattrud Hustadvika Bjorligard Håholmen Hotel Molde Finnøy Ona Angvik Hotell Utsikten Bjorli Gjestegård Hotell Havstuer Fjordstuer Havstuer Havstuer Gamle Handelssted Geiranger Snøhotell Tel Tel Tel Tel Tel Tel Tel Tel Tel Classic Norway Torget Molde Tlf.:

18 Bacalao: Eksport av klippfisk har vært et viktig grunnlag for utviklingen av Kristiansund. I dag er det bare én eksportør igjen, men fremdeles er klippfiskretten Bacalao Kristiansunds nasjonalrett nr 1. Det arrangeres konkurranser om hvem som lager den beste bacalaoen, og hver familie har som regel sin oppskrift. Varden: Selve bysentrum i Kristiansund ligger på Kirkelandet, og på det høyeste punktet, 78 moh, ligger Varden. Dette er en gammel vaktplass med 360 graders utsikt. På godværsdager ser man helt til Grip. En kopi av det gamle tretårnet som opprinnelig var bygd på Varden, ble gitt som gave til byen av utflyttede kristiansundere, den såkalte Baillgjengen i Oslo i På Spor-et i byene våre. Først ut: Kristiansund Ordføreren: Per Kristian Øyen inviterer gjerne til byen sin, som han mener er fylkets triveligste by. Fra rådhustrappa har han utsikt over kaibakken, havna, klippfiskkjerringa, Innlandet og Sundbåten. Baillbyen: Blandaball består av en blanding av fisk og poteter. Serveres kokt eller stekt. Kristiansunderne spiser mye blandaball, derfor kalles byen gjerne Baillsuinn eller Baillbyen. Fylkets triveligste by! Det mener ordfører Per Kristian Øyen i Kristiansund. Foruten å være Nordmøres hovedstad, er Kristiansund baillbyen, bacalaobyen, havnebyen, offshorebyen, operabyen... Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Kvernberget: Flyplassen i Kristiansund ligger på Kvernberget (205 moh), som inntil sammenslåingen med Frei var Kristiansunds høyeste punkt. Lufthavna åpnet i Vågen: I den gamle bydelen Vågen er kystkulturen kjennemerke, og her ligger kulturminnene tett: Mellemværftet, et godt bevart seilskipsverft fra 1800-tallet, Woldbrygga, kaffebrenneri og Milnbrygga med Norsk klippfiskmuseum. Mange veteranfartøy er ankret opp i området. Klippfiskbutikken: Bak en disk på kaia står Mr. Klippfisk himself, Knut Garshol. Garshol er marokaner, dvs fra Nordlandet, men er konsul for Tahiti, Innlandet. Den fine tittelen mener han er et godt bilde på kristiansundernes åpenhet og gode sans for humor. Vi er et åpent folkeslag på grunn av åpenheten mot havet, tror Garshol. Gjenreisingsbyen: Kristiansund ble bombet under 2. verdenskrig, og bysentrum består i stor grad av etterkrigshus, eller gjenreisingshus. På flere av disse husene er inngangspartiet markert, en kopi av gamle portaler. Foto: Petter Ingeberg Tekst: Ingrid Kvande Foto: Espen A. Istad Sundbåten: Mellom de fire øyene som utgjør Kristiansund: Nordlandet, Kirkelandet, Innlandet og Gomalandet, går Sundbåten, som er verdens eldste tilbud innen kollektivtrafikk som fremdeles er i drift. Fishan: Fish&chips, fishan, fritert fisk og poteter. Kristiansund har lange tradisjoner for denne hurtigmaten, som folk flest forbinder med England. Det var Fru Moe som først solgte fishan fra sitt gatekjøkken i en campingvogn. I dag kjøper vi fishan i Fishanbua på kaia, servert av blant andre Jan Otto Normann. Fishan er populært også blant måsene, og de vet å benytte anledningen om de ser en ubevoktet porsjon, så pass på! Operaen: Norges eldste opera er i Kristiansund, med program gjennom hele året. To uker i februar arrangeres Operafestuker. Operaen holder hus i Festiviteten fra 1914, men et nytt bygg er under planlegging. Vanndamman: Dette er en samling vanndammer som forsynte Kristiansund med drikkevann på 1800-tallet. Vannet ble ledet fra Vardefjellet via vannoppsamlingsrenner. I 1908 ble Vanndamman omgjort til friområde, og her ved Svanedammen/ Rolighetsdammen, er det i dag et rikt fugleliv. Vestbase: En viktig arbeidsplass i Kristiansund er Vestbase, logistikkpartner for offshorerelatert aktivitet i Midt-Norge. Herfra besørges plattformene Draugen, Heidrun, Åsgard B, Njord og Kristin, samt boreskipet Åsgard A. Operatørselskapene AS Norske Shell, Norsk Hydro ASA og Statoil ASA er alle etablert på Vestbase. Innlandet: Innlandet, eller Tahiti, slapp unna krigens bomber, og har Møre og Romsdals største konsentrasjon av trehusbebyggelse. Innlandet er arena for Tahitifestivalen og Dødeladen. Her er også en tollstasjon fra 1600-tallet, da eksporten av tømmer tok av. katta oss: Kristiansunderne har en fargerik dialekt. Et av uttrykkene er: Bli med hjæm te vårres å sje på katta oss. Stormvarselet: Kristiansunderne har bestandig levd tett på havet, og dermed på vær og vind. På Bjørnehaugen på Nordlandet står verdens eneste gjenværende stormvarsel som fortsatt er i daglig drift. Stormvarselet forteller om det er kuling- eller stormvarsel for det kommende døgnet. Tre loddrette lys forteller hvor sterk vinden er og hvor den kommer fra. Dersom det ikke er lys i varselet, er det ikke meldt kuling eller storm. Foto: Petter Ingeberg 34 35

19 for små grupper med store oppgaver Foto: Massimo Leardini Det spiller ingen rolle om du bare skal på en kort kjøretur hvis du ikke kommer tilbake. 15 dobbeltrom Stuer Spa-avdeling Konferanseavdeling/auditorium/ kino for 30 personer Totalt 980 m² Atmosfære i alle detaljer Kollisjon i 50 km/t tilsvarer et fall på 10 meter Usikret person i baksetet er til stor fare for de foran, og kan selv bli skadet eller drept Airbag er et supplement til bilbelte - ikke en erstatning Husk bilbelte! vegvesen.no/bilbelte hoppid.no er Møre og Romsdal fylkeskommune og Innovasjon Norge si programsatsing med mål om fleire og betre nyetableringar i Møre og Romsdal. Programmet har mellom anna som mål å gi tilbod om auka kompetanse til bedrifter i etableringsfasen. Les meir om programmet på Ro og kvalitet! Bjorli Låve er en høystandard-opplevelse uten at det koster mer enn hva du betaler på et hotell. Egner seg til store og mindre grupper, bedrifter og organisasjoner til venneselskap og andre private feiringer. Men først og fremst til alle som synes det er bedre med mye hygge for få enn litt hygge for mange! Etablerarkurs for deg som vil noko meir! Økonomi for ikkje økonomar Stranda Merkevarebygging Molde Praktisk marknadsføring Vestnes Innføring i forretningsplan Stranda «Skal skal ikkje» Kristiansund Praktisk marknadsføring Norddal Praktisk marknadsføring Vanylven BJORLI LÅVE, 2669 BJORLI Telefon: E-post: post@bjorlilaave.no For meir informasjon og påmelding sjå Kursa er gratis eller kun ein liten eigenandel

20 PÅ MESSE: Joralf Flataukan (Energiregion Møre), Olav Bratland (fylkesordfører) og Bengt Endreseth (Energiregion Møre) var blant dei som deltok på ONS frå Møre og Romsdal fylkeskommune. (Foto: Ingrid Kvande) MIDTNORSK: Møre og Romsdal fylkeskommune var ein del av ein midtnorsk stand. Tekst: Ingrid Kvande Effektiv møteplass Meir usikker oljeøkonomi framover, men framleis store investeringsmoglegheiter for leverandørindustrien i Møre og Romsdal. Slik konkluderer leiar i Energiregion Møre, Joralf Flataukan. Nyleg deltok han og andre representantar frå Møre og Romsdal fylkeskommune på messa ONS (Offshore Northern Seas) i Stavanger. I løpet av tre hektiske dagar gjennomførte dei ti møte med sentrale aktørar i bransjen, som Conoco Phillips, Shell, Statoil, Petoro m. fl. Under desse møta utvekslar partane informasjon, og vi får klargjort ståstad, synspunkt og preferansar. Det er ikkje alltid vi får klåre svar, men som regel får vi vite litt om retninga. ONS er ein effektiv møteplass, seier Joralf Flataukan. Vestbase, Nyhamna og Tjeldbergodden Sidan 1998 har Møre og Romsdal fylkeskommune delteke på den midtnorske standen ved ONSmessa i Stavanger. Første året var året etter funnet av gassfeltet Ormen Lange, og vi var heilt i startfasen med prosjektet Ormen til Møre. Ilandføringa var ein realitet for fire år sidan, men vi har framleis mykje å arbeide med. I år var det spesielt Basebyen Kristiansund, Gassknutepunkt Nyhamna og Ironman-prosjektet vi informerte om og posisjonerte oss i forhold til, fortel Flataukan. Basebyen Kristiansund har hatt ein formidabel vekst i perioden, og framstår i dag som eit operasjonelt senter for Norskehavet når det gjeld varer, tenester og engineering-verksemd. Driftsorganisasjonane for Draugen, Ormen Lange og Njord er også plassert i Kristiansund. Mange leverandørar har etablert seg i området, og det ser ut som om veksten faktisk held fram, sjølv om ein større del av aktiviteten no flyttar nordover. Så har vi Gassknutepunkt Nyhamna. Det verkar opplagt at gass vil bli ført til Nyhamna i Aukra både når ein snakkar med Gassco, Statoil og Shell. Dei økonomiske tyngdelovene trekkjer i retning Nyhamna. Kostnadsdifferansen mellom Nyhamna og ilandføringsalternativ lenger nord er opp mot 30 milliardar, altså 30 tusen millionar kroner, presiserer Flataukan. På Tjeldbergodden stiller vi med forventingar i forhold til etablering av eit jernverk basert på gass som energikjelde og reduksjonsmiddel, det så kalla Ironman-prosjektet. Jernverket vil vere verdas mest miljøvenlege og vil gi 125 direkte nye arbeidsplassar. Framleis store investeringar Energiregion Møre erfarer at det framleis vil vere høgt investeringsnivå på norsk sokkel, og at det vil halde seg slik det er no i minst fem år til. Prosjekt vi veit om er gassfelta Luva og Linnorm, som vil bli ført i rør ned til Nyhamna. Vidare vil det bli investeringar på Nyhamna for å ta i mot Ormen Lange fase to, det såkalla kompresjonsprosjektet. Sidan det er etablert infrastruktur, vil ein også kunne bygge ut felt sjølv der det er små funn. Ved modne felt er det behov for betydelege investeringar for å få opp utvinningsgraden. Ein ny marknad som kjem, er demontering av infrastruktur som har spelt ut si rolle. Her vil investeringane bli betydelege, seier Flataukan. Mindre funn Av dei mindre hyggelege nyheitene vi fekk på ONS, er at gassfeltet Gro ikkje svarar til forventningane. To prøveboringar så langt, har vist at feltet er mindre enn ein trudde. Som følgje av betydeleg nedgang i oljeproduksjonen og relativt låg pris på gass meiner ein også at oljeøkonomien vil bli meir usikker framover, men dette vil sjølvsagt rette seg opp dersom ein gjer nye store funn, påpeikar Flataukan. Energiregion Møre Energiregion Møre er ei særskilt satsing på energi i Møre og Romsdal fylkeskommune. Oljeog oljerelatert aktivitet står i dag for arbeidsplassar i Møre og Romsdal. Energiregion Møre vil: Vidareutvikle petroleumsklynga i fylket Etablere Nyhamna som eit Gassknutepunkt for Norskehavet Forsterke Tjeldbergodden som lokasjon for gassbasert industri gjennom bygging av framtidig CO2-infrastruktur. Få etablert miljøprosjektet Ironman Forsterke Kristiansund som operasjonelt senter for Norskehavet Sikre kraftforsyninga til fylket Sette industripolitikk på den nasjonale dags- orden og auke verdiskapinga av petroleums- ressursane