Møtestad: Hareid rådhus FSK rom Dato: tysdag, Tid:15:00

Transkript

1 HAREID KOMMUNE Utvalsleiar MØTEINNKALLING Næring og miljøutvalet Møtestad: Hareid rådhus FSK rom Dato: tysdag, Tid:15:00 Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan verte kalla inn, jr. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Vi ber om at forfall vert meldt på telefon Varamedlemar får saksdokumenta førebels berre til orientering. Møtesekretariatet kallar inn varamedlemar som må hente lesebrett på Hareid rådhus. Politiske saker som vert handsama i lukka møte er unnatekne offentleg innsyn og innhaldet er underlagt teieplikt. Møtet er ope for publikum, med unnatak av saker som vert handsama i lukka møte. Saksdokumenta i original og avskrift er lagt ut til offentleg innsyn på heimesida til Hareid kommune frå og med og til møtet vert halde. Det vil verte ei drøfting i møtet, med rådmann og kommunalsjefar: Saker og arbeidsoppgåver våren drøfting Side1

2 SAKLISTE MED SAKSDOKUMENT Saksnr Tittel Arkivsaksnr Politiske saker PS 1/15 Godkjenning av innkalling og sakliste PS 2/15 Godkjenning av protokoll førre møte Referatsaker RS 1/15 Løyve til tiltak utan ansvarsrett 2014/88 RS 2/15 Løyve til tiltak utan ansvarsrett 2013/113 RS 3/15 Løyve til tiltak utan ansvarsrett, Hovlidvegen /892 (42/85) - Tilbygg til bustad RS 4/15 Løyve til tiltak utan ansvarsrett, Verkstadvegen /113 (78/301) - Hagestue RS 5/15 Løyve til tiltak, Strandgata 178 A og B (41/1125) /1408 Tomannsbustad RS 6/15 Løyve til tiltak, Kvitholvegen 4, 6, 8 og 10 (41/1203) /729 Firmannsbustad RS 7/15 Mellombels bruksløyve, Strandgata 178 A og B 2013/1408 (41/1125) - Tomannsbustad RS 8/15 Mellombels bruksløyve, Reina 64 (41/752) /424 Ombygging bustad RS 9/15 Godkjenning av ansvarsrett - Ny ansvarleg søkjar 2013/1527 RS 10/15 Igongsetjingsløyve, Raffelneset 6, (41/28,45) /1874 Administrasjonsbygg RS 11/15 Ferdigattest, Teigane 30 (44/50) 2011/425 RS 12/15 Løyve til tiltak, Isakdalen 24 (41/652) - Lastehus med 2014/348 porter og lasterampar RS 13/15 Ferdigattest, Snipsøyrdalsvegen 336 (60/35) /1512 Einebustad RS 14/15 Mellombels bruksløyve, Kvisla 57 (41/85) /1527 Bustadblokk RS 15/15 Ferdigattest 2013/616 RS 16/15 Oppdeling i eigarseksjonar for gnr.41, bnr /2213 RS 17/15 Løyve til tiltak, Hovlidvegen 48 (42/85) - Garasje og 2013/622 Tilbygg til bustad RS 18/15 Løyve til tiltak utan ansvarsrett 2014/554 RS 19/15 Krav om eigarseksjonering gnr.41, bnr /2152 RS 20/15 Løyve til tiltak utan ansvarsrett- Hareidsvegen 549, 2013/ Hareid - Vinterhage RS 21/15 Løyve til tiltak utan ansvarsrett, vadbakkvegen 22, 2013/ Hareid - Veranda RS 22/15 Løyve til tiltak utan ansvarsrett, Hovderåsa 10, /908 Hareid - garasje RS 23/15 Løyve til tiltak utan ansvarsrett, Hareidsvegen 159, 2013/ Hareid - Overbygd uteplass RS 24/15 Løyve til tiltak utan ansvarsrett, Snipsøyrdalsvegen 2013/ , 6060 Hareid - Garasje RS 25/15 Løyve til tiltak utan ansvarsrett, Hareidsvegen 397, 2013/ Hareid - Vinterhage RS 26/15 Løyve til tiltak utan ansvarsrett, Holane 69, /884 Side2

3 Hareid - Garasje RS 27/15 Løyve til tiltak utan ansvarsrett, Bruageila 9, /407 Hareid - Hobby drivhus RS 28/15 Løyve til tiltak utan ansvarsrett, Drammensvegen 21, 2013/ Hareid - Overbygg til utgangsdør RS 29/15 Løyve til tiltak utan ansvarsrett, Hjørungavågvegen 2013/367 35, 6063 Hjørungavåg - Altan RS 30/15 Løyve til tiltak utan ansvarsrett, Holstadrysta 21, 2013/ Hareid - Garasje RS 31/15 Løyve 4-manns bustad- godkjent på vilkår 2014/2077 RS 32/15 Løyve til tiltak utan ansvarsrett, Rasmusmarka 1, 2014/ Hareid - Vinterhage RS 33/15 Løyve til tiltak utan ansvarsrett, Indredalen 33, /515 Brandal - Garasje og veranda RS 34/15 Løyve til tiltak utan ansvarsrett, Holane 41/43/45/47, 2014/277 Garasjar RS 35/15 Løyve til tiltak utan ansvarsrett, Hjørungnesvegen 2013/ , Redskapsbygg RS 36/15 Løyve til tiltak utan ansvarsrett, Vadbakkvegen 23, 2014/ Hareid - Uteplass RS 37/15 Løyve til tiltak utan ansvarsrett, Liavegen 85, /207 Hjørungavåg - Garasje / bod RS 38/15 Løyve til tiltak utan ansvarsrett, Ulsetleitet 203, /801 Hjørungavåg - Garasje RS 39/15 Løyve til tiltak utan ansvarsrett- Snipsøyrdalsvegen 2013/ , 6060 Hareid - Påbygg over utgangsdør RS 40/15 Løyve til tiltak utan ansvarsrett, Isakdalen 4, /1145 Hareid - Tilbygg, carport og veranda RS 41/15 Løyve til tiltak utan ansvarsrett, Hovderåsa 8, /590 Hareid - garasje RS 42/15 Løyve til tiltak utan ansvarsrett, Hareidsvegen 124, 2013/ Hareid - overbygg veranda RS 43/15 Løyve til tiltak utan ansvarsrett, Murabrauta 5, /1055 Brandal - Fasadeendring og veranda RS 44/15 Løyve til tiltak utan ansvarsrett, solsteinen 33A, /517 Hareid - Altan RS 45/15 Løyve til tiltak utan ansvarsrett, Gjerdevegen 2, /141 Hareid - Carport/veranda RS 46/15 Brev til kommunane om opplysningsplikta til 2014/7 barneverntenesta Politiske saker PS 3/15 Høyring -regional delplan for attraktive byar og tettstadar 2014/915

4 Hareid, Annika Brandal utvalsleiar Anne-Karete Mork utvalsekretær

5 Politiskesaker Side5

6 Politiskesaker PS2/15Godkjenningavprotokollførremøte/ Side6

7 Referatsaker Side7

8 Referatsaker Side8

9 HAREID KOMMUNE Plan, utvikling, byggesak og geodata Jarle Svein Mork Snipsøyrdalsvegen HAREID Saksnr.: Løpenr.: Klassering: Vedtaksnr: Avd / sakshandsamar: Dato: 2014/ / /3 76/14 PUA / LMG LØYVE TIL TILTAK UTAN ANSVARSRETT etter planog bygningslova av 27. juni 2008 nr. 71, 20-2 Tiltak Nytt bygg - ikke boligformål over 70 m² Byggestad: Snipsøyrdalsvegen 213, 6060 HAREID Tiltakshavar: Jarle Svein Mork Adresse: Snipsøyrdalsvegen HAREID Gnr./Bnr.: 59/3 DELEGERT VEDTAK: A. Med heimel i 21-4 i PBL av 27. juni 2008 nr. 71, med tilhøyrande forskrifter og vedtekter vert søknaden om løyve til oppføring av frittliggande landbruksgarasje godkjend. B. Følgjande dokument ligg til grunn for godkjenninga: 1. Situasjonsplan, datert , innreg Plan-, snitt- og fasadeteikningar, udaterte,innreg C. Det vert sett følgjande vilkår i saka, og punkt 1 må vere ordna før arbeidet kan starte: 1. Gravemelding må vere gjeve, dersom det skal nyttast gravemaskin. 2. Tiltaket må stikkast ut (plasserast i terrenget) av kvalifisert personell. D. Før tiltaket kan takast i bruk, må søknad om ferdigattest eller eventuelt mellombels bruksløyve leverast inn og vere godkjent av kommunen, jf i PBL. Side9

10 SAKSUTGREIING Om søknaden og tiltaket Frå tiltakshavar Jarle Svein Mork ligg det føre søknad, datert , innregistrert , om løyve til Nytt bygg - ikke boligformål over 70 m². landbruksgarasje. Saka var komplett for handsaming Gjeldande plangrunnlag Eigedomen ligg i eit område der det ikkje er godkjent reguleringsplan. Området er i kommuneplanen LNF-område med høve til spreidd busetnad. Nabovarsling (pbl 21-3) Tiltaket er nabovarsla, sist datert Det ligg ikkje føre merknader frå varsla naboar eller gjenbuarar. Tiltakets areal / bygningsopplysningar som vert ført i matrikkelen Landbruksgarasje Utbygd areal (BYA) 80,0 m² Antall etasjar 1 Fordeling av bruksareal (BRA) pr. etasje 73,0 m² Utforming av tiltaket / visuelle kvalitetar (pbl (28-7,) 29-1 til 29-3) Tiltaket er vurdert til å ha ei tilfredsstillande estetisk utforming. Sakshandsamingsgebyr Tiltak utan ansvarsrett kr 5340,- Signe Rønnestad Kanstad leiar planog utviklingsavdelinga Live Margrethe Gandborg Sakshandsamar Vedlegg: Faktura for sakshandsamingsgebyr

11 Generelle opplysningar Bortfall av løyve, jf. planog bygningslova 21-9 Er tiltaket ikkje sett i gong seinast 3 år etter at rammeløyve / igangsetjingsløyve / løyve til tiltak er gjeve, fell løyve bort. Det same gjeld dersom tiltaket vert innstilt i lengre tid enn 2 år. Føregåande avgjerd gjeld tilsvarande for dispensasjonar. Fristane kan ikkje forlengast. Vert eit tiltak innstilt i lengre tid enn 3 månader, kan kommunen krevje at stillas og innhegning som støyter mot veg / gate som er open for offentlig trafikk skal fjernast, og at gate og fortau vert rydda og sett i stand. Vert eit tiltak ståande utan framdrift i lengre tid enn 1 år, skal stillas fjernast og anlegget / tiltaket setjast i slik stand at det verkar minst mogleg til sjenanse for omgjevnadane. Varer dette lenger enn 2 år, kan kommunen krevje at tiltaket skal fjernast og at tomta / anlegget vert rydda. Ved reparasjon / ombygging, avgjer kommunen i kva for utstrekning byggverket skal førast tilbake til sin opphavlege stand. Opplysningar om rett til å klage over forvaltningsvedtak Klagerett Kven kan De klage til Fristen til å klage Rett til å krevje grunngjeving Innhaldet i klaga Utsetjing av vedtak Rett til å sjå saksdokumenta og til å krevje rettleiing Kostnader ved ev. klagesak Klage til Sivilombodsmannen De har rett til å klage over eit forvaltningsvedtak. Klagen skal stilast til Fylkesmannen i Møre og Romsdal, men sendast til det kommunale organet som har gjort vedtaket. Dersom dette organet ikkje endrar vedtaket som følgje av klagen, vil den bli oversendt til Fylkesmannen for endeleg avgjerd Klagefristen er 3 veker frå den dagen melding om vedtaket kom fram til Dykk. Dersom De klagar så seint at det kan vere uklårt for oss om De har klaga i rett tid, ber vi Dykk opplyse når De mottok denne meldinga. Dersom klaga blir send for seint, er det høve til å sjå bort frå ho. Det er nok at klagen er postlagt innan fristen er ute. Om De har særleg grunn til det, kan De likevel søkje om å få forlenga klage-fristen. Årsaka til behovet for forlenga klagefrist bør då oppgjevast. Dersom De ikkje alt har fått grunngjeving for vedtaket, kan De setje fram krav om å få det. Eit slikt krav må setjast fram før klagefristen er ute. Klagefristen blir i så fall avbroten, og ny frist blir rekna frå det tidspunktet De får grunngjevinga. I klagen skal De skrive kva for eit vedtak De klagar på, og nemne den eller dei endringane som De ønskjer. De bør også grunngi kvifor De klagar, og ta med eventuelle andre opplysningar som kan telje med når ein skal vurdere klagen. Klagen må underskrivast Sjølv om De har klagerett, kan tiltaket dette vedtaket gjeld vanlegvis setjast i verk straks. De kan søkje om oppsetjande verknad. Kommunen vil då vurdere om igangsetjing av tiltaket bør utsetjast. Med visse avgrensingar har De rett til å sjå saksdokumenta. De må i så fall vende Dykk til det kommunale organet som har sendt denne meldinga. De kan også få nærare rettleiing om klageretten, om korleis De skal gå fram når De klagar, og om reglane for saksbehandlinga elles. De kan søkje om å få dekt utgiftene til advokathjelp de treng, etter reglane om fritt rettsråd. Det gjeld likevel normalt visse inntekts- og formuegrenser. Fylkesmannskontoret eller vedkommande advokat kan gi nærmare rettleiing. Det er også høve til å krevje dekning for større kostnader i samband med klagesaka, t.d. til advokathjelp. Vert vedtaket endra til fordel for ein part, kan ein også søkje om å få dekka vesentlege kostnader i samband med saka. Det er også mogeleg å be Stortingets ombodsmann for forvaltningssaker / Sivilombodsmannen om å sjå på sakshandsaming / eventuelt avgjerd hos fylkesmannen.

12 HAREID KOMMUNE Plan, utvikling, byggesak og geodata Ken Andre Hide Engane HJØRUNGAVÅG Saksnr.: Løpenr.: Klassering: Vedtaksnr: Avd / sakshandsamar: Dato: 2013/ / /301 97/14 PUA / OHB LØYVE TIL TILTAK UTAN ANSVARSRETT etter planog bygningslova av 27. juni 2008 nr. 71, 20-2 Tiltak Nytt bygg - ikke boligformål under 70 m² Byggestad: Verkstadvegen 5, 6063 HJØRUNGAVÅG Tiltakshavar: Ken Andre Hide Adresse: Verkstadvegen HJØRUNGAVÅG Gnr./Bnr.: 78/301 DELEGERT VEDTAK: A. Med heimel i 21-4 i PBL av 27. juni 2008 nr. 71, med tilhøyrande forskrifter, vedtekter vert søknaden om løyve til oppføring av frittliggande garasje med bod godkjend. B. Følgjande dokument ligg til grunn for godkjenninga: 1. Situasjonsplan, datert , innreg Plan-, snitt- og fasadeteikningar, daterte , innreg C. Før tiltaket kan takast i bruk, må søknad om ferdigattest eller eventuelt mellombels bruksløyve leverast inn og vere godkjent av kommunen, jf i PBL. Side12

13 SAKSUTGREIING Om søknaden og tiltaket Frå tiltakshavar Ken Andre Hide ligg det føre søknad, datert , innregistrert , om løyve til Nytt bygg - ikke boligformål under 70 m². Garasje med bod. Saka var komplett for handsaming Gjeldande plangrunnlag Eigedomen er i gjeldande reguleringsplan Engane Nord eigengodkjent regulert til Byggeområde - Bustadar. Dispensasjon Det er søkt om dispensasjon, jf. pbl 19-1, for byggehøgde og avstand til nabogrense. I føresegnene er det angitt maksimal gesimshøgde på 3,5 m, noko som garasjen er innanfor. Naboane har signert naboerklæring om at det er ok med omsøkt plassering 1,0 meter frå nabogrense, på vilkår av at tiltaket held naudsynt brannklasse. Vi kan difor ikkje sjå at det er naudsynt med dispensasjon. Nabovarsling (pbl 21-3) Tiltaket er nabovarsla, sist datert Det ligg ikkje føre merknader frå varsla naboar eller gjenbuarar. Tiltakets areal / bygningsopplysningar som vert ført i matrikkelen Eksisterande bygg Nytt bygg Sum Utbygd areal (BYA) og % BYA 185,5 m², 17,6 % 65,0 m², 6,2 % 250,5 m², 23,7 % Antall etasjar Fordeling av bruksareal (BRA) pr. etasje Bustad - H01 158,6 m² - Bustad - H02 79,7 m² - Garasje med bod - 59,9 m² Sum BRA for bygningen 238,3 m² 59,9 m² 298,2 m² Utforming av tiltaket / visuelle kvalitetar (pbl (28-7,) 29-1 til 29-3) Tiltaket er vurdert til å ha ei tilfredsstillande estetisk utforming. Plassering av tiltak (pbl 29-4) Det ligg føre skriftleg avtale med nabo om bygging 1,0 m eigedomsgrensa. Sakshandsamingsgebyr Tiltak utan ansvarsrett kr 2 928,- Signe Rønnestad Kanstad leiar planog utviklingsavdelinga Olav Helt Brubakk Ingeniør Vedlegg: Faktura for sakshandsamingsgebyr

15 HAREID KOMMUNE Plan, utvikling, byggesak og geodata Aleksander Skar Sandvik Hovlidvegen HAREID Saksnr.: Løpenr.: Klassering: Vedtaksnr: Avd / sakshandsamar: Dato: 2014/ / /85 111/14 PUA / OHB LØYVE TIL TILTAK UTAN ANSVARSRETT etter planog bygningslova av 27. juni 2008 nr. 71, 20-2 Tiltak Endring av bygg - utvendig tilbygg mindre enn 50 m² Byggestad: Hovlidvegen 48, 6060 HAREID Tiltakshavar: Aleksander Skar Sandvik Adresse: Hovlidvegen HAREID Gnr./Bnr.: 42/85 DELEGERT VEDTAK: A. Med heimel i 21-4 i PBL av 27. juni 2008 nr. 71, med tilhøyrande forskrifter og vedtekter vert søknaden om løyve til oppføring av tilbygg til bustadhus godkjend. B. Følgjande dokument ligg til grunn for godkjenninga: 1. Situasjonsplan, udatert, innreg Plan-, snitt- og fasadeteikningar av eksisterande, udaterte, innreg Plan-, snitt- og fasadeteikningar av omsøkt tiltak, udaterte, innreg C. Før tiltaket kan takast i bruk, må søknad om ferdigattest eller eventuelt mellombels bruksløyve leverast inn og vere godkjent av kommunen, jf i PBL. Side15

16 SAKSUTGREIING Om søknaden og tiltaket Frå tiltakshavar Aleksander Skar Sandvik ligg det føre søknad, datert , innregistrert , om løyve til Endring av bygg - utvendig tilbygg mindre enn 50 m². Tilbygg til bustad. Saka var komplett for handsaming Gjeldande plangrunnlag Eigedomen er i gjeldande reguleringsplan Håbakk Hovlid Teigene stadfest regulert til Byggeområde - Bustader. Nabovarsling (pbl 21-3) Tiltaket er nabovarsla, sist datert Det ligg ikkje føre merknader frå varsla naboar eller gjenbuarar. Tiltakets areal / bygningsopplysningar som vert ført i matrikkelen Eksisterande bygg Ny del Sum Utbygd areal (BYA) og % BYA 154,5 m², 19,5 % 8,7 m², 1,1 % 163,2 m², 20,6 % Fordeling av bruksareal (BRA) pr. etasje Bustad - H01 127,5 m² 7,6 m² 135,1 m² Bustad - U01 135,7 m² - 135,7 m² Garasje 57,4 m² - 57,4 m² Sum BRA for bygningen 320,6 m² 7,6 m² 328,2 m² Utforming av tiltaket / visuelle kvalitetar (pbl (28-7,) 29-1 til 29-3) Tiltaket er vurdert til å ha ei tilfredsstillande estetisk utforming. Plassering av tiltak (pbl 29-4) Det ligg føre skriftleg avtale med nabo om bygging 1,5 m frå eigedomsgrensa. Sakshandsamingsgebyr Bustad/fritidsbygg kr 4 761,- Signe Rønnestad Kanstad leiar planog utviklingsavdelinga Olav Helt Brubakk Ingeniør Vedlegg: Faktura for sakshandsamingsgebyr

18 HAREID KOMMUNE Plan, utvikling, byggesak og geodata Ken Andre Hide Verkstadvegen HJØRUNGAVÅG Saksnr.: Løpenr.: Klassering: Vedtaksnr: Avd / sakshandsamar: Dato: 2013/ / /301 98/14 PUA / OHB LØYVE TIL TILTAK UTAN ANSVARSRETT etter planog bygningslova av 27. juni 2008 nr. 71, 20-2 Tiltak Nytt bygg - ikke boligformål under 70 m² Byggestad: Verkstadvegen 5, 6063 HJØRUNGAVÅG Tiltakshavar: Ken Andre Hide Adresse: Verkstadvegen HJØRUNGAVÅG Gnr./Bnr.: 78/301 DELEGERT VEDTAK: A. Med heimel i 21-4 i PBL av 27. juni 2008 nr. 71, med tilhøyrande forskrifter, vedtekter vert søknaden om løyve til oppføring av frittliggande hagestove godkjend. B. Følgjande dokument ligg til grunn for godkjenninga: 1. Situasjonsplan, datert , innreg Plan-, snitt- og fasadeteikningar, daterte , innreg C. Det vert sett følgjande vilkår i saka: 1. Tiltaket må plasserast i samsvar med inngått avtale med eigar av vassledning, dat D. Før tiltaket kan takast i bruk, må søknad om ferdigattest eller eventuelt mellombels bruksløyve leverast inn og vere godkjent av kommunen, jf i PBL. Side18

19 SAKSUTGREIING Om søknaden og tiltaket Frå tiltakshavar Ken Andre Hide ligg det føre søknad, datert , innregistrert , om løyve til Nytt bygg - ikke boligformål under 70 m². Oppføring av frittståande hagestove. Saka var komplett for handsaming Gjeldande plangrunnlag Eigedomen er i gjeldande reguleringsplan Engane Nord eigengodkjent regulert til Byggeområde - Bustadar. Dispensasjon Det er søkt om dispensasjon, jf. pbl 19-1, for avstand til veg (byggelinjer). Viser til 7 i føresegnene der det står at garasje kan plasserast utanfor byggelinjer. Dette bygget er mindre en ein normal garasje og det ikkje vil verta problem i forhold til snøopplag og siktkrav, som vist til i føresegnene. Det vil difor ikkje vere trong for dispensasjon 7 gjev kommunen moglegheit til å vurdere plassering utanfor byggelinjene. Nabovarsling (pbl 21-3) Tiltaket er nabovarsla, sist datert Det ligg ikkje føre merknader frå varsla naboar eller gjenbuarar. Tiltakets areal / bygningsopplysningar som vert ført i matrikkelen Eksisterande bygg Ny del Sum Utbygd areal (BYA) og % BYA 250,5 m², 23,7 % 31,5 m², 3,0 % 282,0 m², 26,7 % Antall etasjar Bustad - H01 158,6 m² - Fordeling av bruksareal (BRA) pr. etasje Bustad - H02 79,7 m² - Garasje med bod 59,9 m² - Hagestove - 27,8 m² Sum BRA for bygningen 298,2 m² 27,8 m² 326,0 m² Utforming av tiltaket / visuelle kvalitetar (pbl (28-7,) 29-1 til 29-3) Tiltaket er vurdert til å ha ei tilfredsstillande estetisk utforming. Sakshandsamingsgebyr Tiltak utan ansvarsrett kr 4 952,- Signe Rønnestad Kanstad leiar planog utviklingsavdelinga Olav Helt Brubakk Ingeniør Vedlegg: Faktura for sakshandsamingsgebyr

21 HAREID KOMMUNE Plan, utvikling, byggesak og geodata Trelast AS Strandgata HAREID Saksnr.: Løpenr.: Klassering: Vedtaksnr: Avd / sakshandsamar: Dato: 2013/ / / /14 PUA / OHB LØYVE TIL TILTAK etter planog bygningslova av 27. juni 2008 nr. 71, 20-1 Tiltak Nytt bygg - boligformål - over 70 m² Byggestad: Strandgata 178, 6060 Gnr./Bnr.: 41/1125 HAREID Tiltakshavar: Trelast AS Ansvarleg søkjar: Trelast AS Adresse: Strandgata HAREID Adresse: Strandgata HAREID DELEGERT VEDTAK: A. Med heimel i 21-4 i PBL av 27. juni 2008 nr. 71, med tilhøyrande forskrifter og vedtekter vert søknaden om løyve til oppføring av tomannsbustad med integrert garasje godkjend. B. Følgjande dokument ligg til grunn for godkjenninga: 1. Situasjonsplan, datert , innreg Plan-, snitt- og fasadeteikningar, daterte , innreg Gjennomføringsplan, datert , innreg C. Det vert sett følgjande vilkår i saka: 1. Eigedomen skal knytast til offentleg vassforsyning og godkjent avløp. 2. Bygningen skal plasserast i høgde med lågaste golv på kote 5,8 ± 0,2 m. D. Følgjande føretak vert godkjende i samband med denne saka, jf. kap. 9 i byggesaksforskriften (SAK 10) og pbl 22-3 : Foretak og organisasjonsnr. Trelast AS Pers VVS AS Brekke og Kleppe Anlegg AS Funksjon (SØK, PRO, UTF, kontroll) SØK PRO, UTF Beskriving av ansvarsområdet (arbeid) Ansvarleg søkjar Mur og Trearbeid Tiltaksklasse PRO, UTF Rørarbeid 1 UTF Grunnarbeid 1/2/3 1 Side21

22 E. Før tiltaket kan takast i bruk, må søknad om ferdigattest eller eventuelt mellombels bruksløyve leverast inn og vere godkjent av kommunen, jf i PBL. Dette løyvet og dei kart og teikningar det viser til, skal alltid vere tilgjengeleg på byggeplassen.

23 SAKSUTGREIING Om søknaden og tiltaket Det ligg føre søknad, datert , innregistrert , om løyve til Nytt bygg - boligformål - over 70 m². Tomannsbustad med integrert garasje. Ansvarleg søkjar er Trelast AS, og tiltakshavar er Trelast AS. Gjeldande plangrunnlag Eigedomen er i gjeldande reguleringsplan Hareid sentrum eigengodkjent regulert til Byggjeområde Frittliggende småhusbebyggelse. Nabovarsling (pbl 21-3) Tiltaket er nabovarsla, utsendt rekommandert Det ligg ikkje føre merknader frå varsla naboar eller gjenbuarar. Ein av naboane var gløymd, men ansvarleg søkjar har hatt kontakt, men har ikkje fått dokumentert at nabo er varsla. Vi vel likevel å gje løyve, men vi sender kopi av vedtak til denne nabo. Tiltakets areal / bygningsopplysningar som vert ført i matrikkelen Nytt bygg Utbygd areal (BYA) og % BYA 172,3 m², 21,4 % Antall brukseiningar 2 Antall etasjar 2 Fordeling av bruksareal (BRA) pr. etasje H01 111,0 m² H01 144,1 m² Sum BRA for bygningen 255,1 m² BRA Antall rom Antall bad / wc Fordeling pr. brukseining Strandgata 178 A H ,9 m / 1 Strandgata 178 B H ,2 m / 1 Adresse Eigedomen er tildelt adressa: Strandgata 178 A og B. A er den austlegaste og B den vestlegaste. Utforming av tiltaket / visuelle kvalitetar (pbl (28-7,) 29-1 til 29-3) Tiltaket er vurdert til å ha ei tilfredsstillande estetisk utforming. Sikkerheit mot naturpåkjenningar (pbl 28-1) Det er opplyst at bygningen skal plasserast i område som ikkje er utsett for fare for flaum, skred eller andre natur- og miljøtilhøve. Plassering av tiltak (pbl 29-4) Terrengprofil viser at lågaste golv skal plasserast på om lag kote 5,8. Bygningens høgde og plassering er vurdert som tilfredstillande. Vassforsyning og avløp (pbl 27-1 og 27-2) Eigedomen skal tilknytast offentleg vassforsyning og avløpsanlegg.

24 Gjennomføringsplan Det er innlevert gjennomføringsplan frå ansvarleg søkjar, datert Ved søknad om ferdigattest / mellombels bruksløyve må oppdatert gjennomføringsplan innleverast til kommunen. Ansvarleg søkjar skal datere og signere planen kvar gong den skal innsendast, jf. 5-3 i byggesaksforskriften (SAK10). Sakshandsamingsgebyr Bustad/fritidsbygg kr ,- Ansvarsrettar kr 1 329,- Sum sakshandsamingsgebyr kr ,- Signe Rønnestad Kanstad leiar planog utviklingsavdelinga Olav Helt Brubakk Ingeniør Kopi til: Undis Holstad Strandgata HAREID Vedlegg: Faktura for sakshandsamingsgebyr

25 Generelle opplysningar Bortfall av løyve, jf. planog bygningslova 21-9 Er tiltaket ikkje sett i gong seinast 3 år etter at rammeløyve / igangsetjingsløyve / løyve til tiltak er gjeve, fell løyve bort. Det same gjeld dersom tiltaket vert innstilt i lengre tid enn 2 år. Føregåande avgjerd gjeld tilsvarande for dispensasjonar. Fristane kan ikkje forlengast. Vert eit tiltak innstilt i lengre tid enn 3 månader, kan kommunen krevje at stillas og innhegning som støyter mot veg / gate som er open for offentlig trafikk skal fjernast, og at gate og fortau vert rydda og sett i stand. Vert eit tiltak ståande utan framdrift i lengre tid enn 1 år, skal stillas fjernast og anlegget / tiltaket setjast i slik stand at det verkar minst mogleg til sjenanse for omgjevnadane. Varer dette lenger enn 2 år, kan kommunen krevje at tiltaket skal fjernast og at tomta / anlegget vert rydda. Ved reparasjon / ombygging, avgjer kommunen i kva for utstrekning byggverket skal førast tilbake til sin opphavlege stand. Løyve til tiltak etter 20-1 første ledd bokstav m fell bort dersom det ikkje er rekvirert oppmålingsforretning etter lov om eigedomsregistrering innan tre år etter at løyve vart gjeve, eller dersom matrikkelføring vil vere i strid med lov om eigedomsregistrering. Opplysningar om rett til å klage over forvaltningsvedtak Klagerett Kven kan De klage til Fristen til å klage Rett til å krevje grunngjeving Innhaldet i klaga Utsetjing av vedtak Rett til å sjå saksdokumenta og til å krevje rettleiing Kostnader ved ev. klagesak Klage til Sivilombodsmannen De har rett til å klage over eit forvaltningsvedtak. Klagen skal stilast til Fylkesmannen i Møre og Romsdal, men sendast til det kommunale organet som har gjort vedtaket. Dersom dette organet ikkje endrar vedtaket som følgje av klagen, vil den bli oversendt til Fylkesmannen for endeleg avgjerd Klagefristen er 3 veker frå den dagen melding om vedtaket kom fram til Dykk. Dersom De klagar så seint at det kan vere uklårt for oss om De har klaga i rett tid, ber vi Dykk opplyse når De mottok denne meldinga. Dersom klaga blir send for seint, er det høve til å sjå bort frå ho. Det er nok at klagen er postlagt innan fristen er ute. Om De har særleg grunn til det, kan De likevel søkje om å få forlenga klage-fristen. Årsaka til behovet for forlenga klagefrist bør då oppgjevast. Dersom De ikkje alt har fått grunngjeving for vedtaket, kan De setje fram krav om å få det. Eit slikt krav må setjast fram før klagefristen er ute. Klagefristen blir i så fall avbroten, og ny frist blir rekna frå det tidspunktet De får grunngjevinga. I klagen skal De skrive kva for eit vedtak De klagar på, og nemne den eller dei endringane som De ønskjer. De bør også grunngi kvifor De klagar, og ta med eventuelle andre opplysningar som kan telje med når ein skal vurdere klagen. Klagen må underskrivast Sjølv om De har klagerett, kan tiltaket dette vedtaket gjeld vanlegvis setjast i verk straks. De kan søkje om oppsetjande verknad. Kommunen vil då vurdere om igangsetjing av tiltaket bør utsetjast. Med visse avgrensingar har De rett til å sjå saksdokumenta. De må i så fall vende Dykk til det kommunale organet som har sendt denne meldinga. De kan også få nærare rettleiing om klageretten, om korleis De skal gå fram når De klagar, og om reglane for saksbehandlinga elles. De kan søkje om å få dekt utgiftene til advokathjelp de treng, etter reglane om fritt rettsråd. Det gjeld likevel normalt visse inntekts- og formuegrenser. Fylkesmannskontoret eller vedkommande advokat kan gi nærmare rettleiing. Det er også høve til å krevje dekning for større kostnader i samband med klagesaka, t.d. til advokathjelp. Vert vedtaket endra til fordel for ein part, kan ein også søkje om å få dekka vesentlege kostnader i samband med saka. Det er også mogeleg å be Stortingets ombodsmann for forvaltningssaker / Sivilombodsmannen om å sjå på sakshandsaming / eventuelt avgjerd hos fylkesmannen.

26 HAREID KOMMUNE Plan, utvikling, byggesak og geodata MCO Bygg AS Att. Nils Erik Skeide Sjøgata ULSTEINVIK Saksnr.: Løpenr.: Klassering: Vedtaksnr: Avd / sakshandsamar: Dato: 2014/ / / 70/14 PUA / OHB LØYVE TIL TILTAK etter planog bygningslova av 27. juni 2008 nr. 71, 20-1 Tiltak Nytt bygg - boligformål - over 70 m² Byggestad: Kvitholvegen 4, 6060 HAREID Gnr./Bnr.: 41/1203 Tiltakshavar: VABO AS Ansvarleg søkjar: MCO Bygg AS Adresse: Sjøgata ULSTEINVIK Adresse: Sjøgata ULSTEINVIK DELEGERT VEDTAK: A. Med heimel i i veglova vert ny avkøyrsle frå kommunal veg som vist på situasjonsplan, datert , innregistrert vert godkjent. B. Med heimel i 21-4 i PBL av 27. juni 2008 nr. 71, med tilhøyrande forskrifter, vedtekter vert søknaden om løyve til oppføring av firmannsbustad med frittliggande carportar godkjend. C. Følgjande dokument ligg til grunn for godkjenninga: 1. Situasjonsplan, datert , innreg Plan-, snitt- og fasadeteikningar, daterte , innreg Terrengsnitt, datert , innreg Gjennomføringsplan, datert og innreg D. Det vert sett følgjande vilkår i saka, og punkt 1 og 6 må vere ordna før arbeidet kan starte: 1. Påvisning av rør, ledningar m.m. (gravemelding) må vere utført, dersom det skal nyttast gravemaskin. 2. Eigedomen skal knytast til offentleg vassforsyning og godkjent avløp i samsvar med godkjent teknisk plan for området. Tilknytinga til vatn og avløp må avklarast med eining for kommunalteknikk. 3. Det skal opparbeidast 2 biloppstillingsplassar per bueining. 4. Tiltaket må stikkast ut (plasserast i terrenget) av kvalifisert personell. 5. Bygningen skal plasserast i høgde med lågaste golv på kote 28,10 ± 0,2 m. 6. Eit av foretaka som det er søkt om ansvarsrett for er ikkje nemnt i gjennomføringsplanen, her må det sendast inn ny og oppdatert gjennomføringsplan. Side26

27 E. Følgjande føretak vert godkjende i samband med denne saka, jf. kap. 9 i byggesaksforskriften (SAK 10) og pbl 22-3 : Foretak og organisasjonsnr. MCO Bygg AS Leite og Howden AS Ulstein Betongindustri AS Hareid Rør & Interiør AS Funksjon (SØK, PRO, UTF, kontroll) SØK PRO UTF Beskriving av ansvarsområdet (arbeid) Ansvarleg søkjar Arkitektur, Oppmåling, Betong Bygg Tiltaksklasse Kontroll Fuktsikring av våtrom / Lufttetthet 1 PRO UTF Graving Graving, Oppmåling, Betong PRO, UTF VVS, Sanitær F. Før tiltaket kan takast i bruk, må søknad om ferdigattest eller eventuelt mellombels bruksløyve leverast inn og vere godkjent av kommunen, jf i PBL. 1. Dersom tiltaket krev avfallsplan, jf. 9-6 og 9-7 i TEK 10, skal dokumentasjon på faktisk disponering av avfall (sluttrapport) vedleggast søknaden om ferdigattest / bruksløyve, jf. 8-1 i SAK Alle vilkår frå utsleppsløyvet skal vere dokumentert stetta i søknad om ferdigattest eller mellombels bruksløyve for fritidsbustaden. Dette løyvet og dei kart og teikningar det viser til, skal alltid vere tilgjengeleg på byggeplassen.

28 SAKSUTGREIING Om søknaden og tiltaket Det ligg føre søknad, datert og innregistrert , om løyve til Nytt bygg - boligformål - over 70 m². Oppføring av firmannsbustad med frittliggjande carportar med bod. Ansvarleg søkjar er MCO Bygg AS, og tiltakshavar er VABO AS. Saka var komplett for handsaming den Gjeldande plangrunnlag Eigedomen er i gjeldande reguleringsplan Melshornlia I eigengodkjent regulert til Byggjeområde Konsentrert småhusutbygging. (etter siste reguleringsendring i 2014). Nabovarsling (pbl 21-3) Tiltaket er nabovarsla, sist datert Det ligg ikkje føre merknader frå varsla naboar eller gjenbuarar. Grad av utnytting Grad av utnytting er i søknaden oppgitt til 5,91 %, dette er innanfor krav i gjeldande plan. Tiltakets areal / bygningsopplysningar som vert ført i matrikkelen Eksisterande bygg Utbygd areal (BYA) og % BYA 255,9 m², 32,8 % Antall brukseiningar 4 Antall etasjar 2 Fordeling av bruksareal (BRA) pr. etasje H01 111,4 m² H02 111,4 m² Carport / Bod 20,0 m² Sum BRA for bygningen 242,8 m² BRA Antall rom Antall bad / wc Kvitholvegen 4 - H ,7 m / 1 Fordeling pr. brukseining Kvitholvegen 8 - H ,7 m / 1 Kvitholvegen 6 - H ,7 m / 1 Kvitholvegen 10 - H ,7 m / 1 Adresse Eigedomen er tildelt adressa: Kvitholvegen 4, 6, 8 og 10. Der nr. 4 og 8 ligg i første etasje og 6 og 10 i andre etasje. Nr. 4 og 6 ligg mot aust og 8 og 10 mot vest:

29 Utforming av tiltaket / visuelle kvalitetar (pbl (28-7,) 29-1 til 29-3) Tiltaket er vurdert til å ha ei tilfredsstillande estetisk utforming. Sikkerheit mot naturpåkjenningar (pbl 28-1) Det er opplyst at bygningen skal plasserast i område som ikkje er utsett for fare for flaum, skred eller andre natur- og miljøtilhøve. Plassering av tiltak (pbl 29-4) Terrengprofil viser at lågaste golv skal plasserast på om lag kote 28,10. Bygningens høgde og plassering er vurdert som tilfredstillande. Tilkomst og parkering (veglova og pbl 27-4 og 28-7) Eigedomen har tilkomst til kommunal veg. Vassforsyning og avløp (pbl 27-1 og 27-2) Eigedomen skal tilknytast offentleg vassforsyning og avløpsanlegg. Gjennomføringsplan Det er innlevert gjennomføringsplan frå ansvarleg søkjar, datert Føretaket som har søkt om ansvarsrett for VVS og Sanitær er ikkje oppgitt i gjennomføringsplanen. Ny oppdatert gjennomføringsplan må difor innsendast før arbeid kan starte. Ved søknad om igangsettingsløyve / ferdigattest / mellombels bruksløyve må oppdatert gjennomføringsplan innleverast til kommunen. Ansvarleg søkjar skal datere og signere planen kvar gong den skal innsendast, jf. 5-3 i byggesaksforskriften (SAK10). Sakshandsamingsgebyr Bustad/fritidsbygg kr 7 986,- Ansvarsrettar kr 2 000,- Sum sakshandsamingsgebyr kr 9 986,- Signe Rønnestad Kanstad leiar planog utviklingsavdelinga Olav Helt Brubakk Ingeniør Kopi til: VABO AS Sjøgata ULSTEINVIK Vedlegg: Faktura for sakshandsamingsgebyr

31 HAREID KOMMUNE Plan, utvikling, byggesak og geodata MELLOMBELS BRUKSLØYVE etter planog bygningslova av 27. juni 2008 nr. 71, Saksnr. 2013/1408 Løpenr /2014 Utvalsnr. 113/14 Ansvarleg søkjar Trelast AS Strandgata HAREID Tiltakshavar Trelast AS Strandgata HAREID Mellombels bruksløyve er gitt for: Eigedom/Bustad Gnr. Bnr. Festenr. Seksjonsnr. Strandgata 178, 6060 HAREID Søknad, dato Vedtak, dato Vedtaksnr. Kva slag arbeid Kva slag bygg DS Nybygg Tomannsbustad Kontrollerklæring/samsvarserklæring for utføring ligg føre frå følgjande føretak 1. Trelast AS 2. Pers VVS AS 3. Brekke og Kleppe Anlegg AS 4. Herøy Byggsenter AS (Kontroll) I samsvar med pbl vert det med dette gjeve mellombels bruksløyve for Strandgata 178, 6060 HAREID på gnr. 41, bnr Bruksløyvet gjeld ei leilighet. Merknadar 1. Momenta i kontrollerklæringane må følgjast opp. 2. Etter at momenta i kontrollerklæringane er oppfylte, og alt arbeid som er omfatta av søknaden elles er utført, skal ansvarleg søkjar søke kommunen om ferdigattest, jf i planog bygningslova. 3. Ev. montering av eldstad skal meldast til teknisk etat. 4. Renovasjonsdunkar vert utlevert av Søre Sunnmøre Reinhaldsverk (SSR). 5. Det skal monterast husnummer, nr. 178 A og B Ein minner om at røykvarslar og sløkkjeutstyr skal vere montert før innflytting. Følgjande arbeid må fullførast Frist dato Leilighet nr Stad Dato Sign./stempel Hareid, Olav Helt Brubakk Avd.ingeniør Kopi sendt til følgjande ansvarshavande Kopi sendt til andre Bruksareal (BRA), m 2 Trelast AS SSR 255,1 Vedtaket er eit enkeltvedtak, med klagerett i samsvar med forvaltningslova kap. VI. Side31

32 HAREID KOMMUNE Plan, utvikling, byggesak og geodata MELLOMBELS BRUKSLØYVE etter planog bygningslova av 27. juni 2008 nr. 71, Saksnr. 2013/424 Løpenr. 9731/2014 Utvalsnr. 63/14 Ansvarleg søkjar Sporstøl Arkitekter as Postboks ULSTEINVIK Tiltakshavar Ann Magritt og Olav Vikebakk Reina HAREID Mellombels bruksløyve er gitt for: Eigedom/Bustad Gnr. Bnr. Festenr. Seksjonsnr. Reina 64, 6060 HAREID Søknad, dato Vedtak, dato Vedtaksnr. Kva slag arbeid Kva slag bygg DS 44/13 Ombygging Einebustad Kontrollerklæring/samsvarserklæring for utføring ligg føre frå følgjande føretak 1. Rise Bygg AS 2. Rørservice Ulsteinvik AS I samsvar med pbl vert det med dette gjeve mellombels bruksløyve for Reina 64, 6060 HAREID på gnr. 41, bnr Merknadar 1. Momenta i kontrollerklæringane må følgjast opp. 2. Etter at momenta i kontrollerklæringane er oppfylte, og alt arbeid som er omfatta av søknaden elles er utført, skal ansvarleg søkjar søke kommunen om ferdigattest, jf i planog bygningslova. Ein minner om at røykvarslar og sløkkjeutstyr skal vere montert før innflytting. Følgjande arbeid må fullførast Utvendig ved hovedinngang støttemur Stad Dato Sign./stempel Frist dato Hareid, Olav Helt Brubakk Avd.ingeniør Kopi sendt til følgjande ansvarshavande Kopi sendt til andre Bruksareal (BRA), m 2 Ann Magritt og Olav Vikebakk SSR 557,4 Sporstøl Arkitekter as Vedtaket er eit enkeltvedtak, med klagerett i samsvar med forvaltningslova kap. VI. Side32

33 HAREID KOMMUNE Plan, utvikling, byggesak og geodata Total-Bygg Hjørungavåg AS Att. Thor Ove Rekdal Nedrelid Hjørungavågvegen HJØRUNGAVÅG Saksnr.: Løpenr.: Klassering: Vedtaksnr: Avd / sakshandsamar: Dato: 2013/ / /85 72/14 PUA / OHB GODKJENNING AV ANSVARSRETT etter planog bygningslova av 27. juni 2008 nr. 71, 20-1 Tiltak Nytt bygg - boligformål - over 70 m² Byggestad: Kvisla 59, 6060 HAREID Gnr./Bnr.: 41/85 Tiltakshavar: Total-Bygg Hjørungavåg AS Ansvarleg søkjar: Total-Bygg Hjørungavåg AS Adresse: Hjørungavågvegen HJØRUNGAVÅG Adresse: Hjørungavågvegen HJØRUNGAVÅG DELEGERT VEDTAK: A. Det vert sett følgjande vilkår i saka: 1. Gjennomføringsplan må innsendast. B. Følgjande føretak vert godkjende i samband med denne saka, jf. kap. 9 i byggesaksforskriften (SAK 10) og pbl 22-3 : Foretak og organisasjonsnr. Total-Bygg Hjørungavåg AS Funksjon (SØK, PRO, UTF, kontroll) Beskriving av ansvarsområdet (arbeid) Tiltaksklasse SØK Ansvarleg søkjar 2 C. Før tiltaket kan takast i bruk, må søknad om ferdigattest eller eventuelt mellombels bruksløyve leverast inn og vere godkjent av kommunen, jf i PBL. Dette løyvet og dei kart og teikningar det viser til, skal alltid vere tilgjengeleg på byggeplassen. Side33

34 SAKSUTGREIING Om søknaden og tiltaket Det ligg føre søknad, datert og innregistrert , om ansvarsrett som ansvarleg søkjar. Ansvarleg søkjar er Total-Bygg Hjørungavåg AS, og tiltakshavar er Total-Bygg Hjørungavåg AS. Saka var komplett for handsaming den Gjennomføringsplan Det er ikkje innlevert gjennomføringsplan frå ansvarleg søkjar. Ved alle søknadar må oppdatert gjennomføringsplan innleverast til kommunen. Ansvarleg søkjar skal datere og signere planen kvar gong den skal innsendast, jf. 5-3 i byggesaksforskriften (SAK10). Signe Rønnestad Kanstad leiar planog utviklingsavdelinga Olav Helt Brubakk Ingeniør Vedlegg: Faktura for sakshandsamingsgebyr

36 HAREID KOMMUNE Plan, utvikling, byggesak og geodata Hareid Elektriske AS Att. Torgeir Ringstad Myravegen HAREID Saksnr.: Løpenr.: Klassering: Vedtaksnr: Avd / sakshandsamar: Dato: 2012/ / /28 67/14 PUA / OHB IGANGSETTINGSLØYVE etter planog bygningslova av 27. juni 2008 nr. 71, 20-1 Tiltak Nytt bygg - ikke boligformål over 70 m² Byggestad: Raffelneset 6, 6060 HAREID Gnr./Bnr.: 41/28 Tiltakshavar: Hareid Elektriske AS Ansvarleg søkjar: Sporstøl Arkitekter as Adresse: Myravegen HAREID Adresse: Postboks ULSTEINVIK DELEGERT VEDTAK: A. Med heimel i 21-4 i PBL av 27. juni 2008 nr. 71, med tilhøyrande forskrifter og vedtekter vert søknaden om løyve til igangsetting av oppføring av nytt administrasjonsbygg godkjend. B. Det vert sett følgjande vilkår i saka, og punkt 1 må vere ordna før arbeidet kan starte: 1. Gravemelding må vere gjeve, dersom det skal nyttast gravemaskin. 2. Eigedomen skal knytast til offentleg vassforsyning og godkjent avløp i samsvar med godkjent teknisk plan for området. Tilknytinga til vatn og avløp må avklarast med avdeling for kommunalteknikk. 3. Tiltaket må stikkast ut (plasserast i terrenget) av kvalifisert personell. 4. Bygningen skal plasserast i høgde med lågaste golv på kote 2,85 ± 0,2 m. 5. Nordvest Miljø AS, må dersom dei skal ha ansvarsrett i samsvar med gjennomføringsplanen søke om ansvarsrett for utføring av ventilasjonsanlegg, kanalar og varmepumpe. Side36

37 C. Følgjande føretak vert godkjende i samband med denne saka, jf. kap. 9 i byggesaksforskriften (SAK 10) og pbl 22-3 : Foretak og organisasjonsnr. Sporstøl Arkitekter as Funksjon (SØK, PRO, UTF, kontroll) SØK PRO Brekke & Kleppe Anlegg AS UTF Rise Bygg AS UTF Nordvest Miljø AS Conplan AS Riksheim Consulting AS HG Elektro AS Reber Schindler Heis AS Longvas Oppmåling AS Beskriving av ansvarsområdet (arbeid) Ansvarleg søkjar Arkitektur, Brannkonsept, Overordna ansvar for prosjektering (bygning, anlegg eller konstruksjon, tekniske installasjonar). Grunnarbeid, grøfter, veg/parkeringsareal Betongfundament, betongdekker, trapperom, heissjakt, tømrerarbeid, takkonstruksjon montering Tiltaksklasse PRO Ventilasjon, varmepumpe 2 PRO PRO Fundament, bærekonstruksjoner, heissjakt Rør og sanitær Sprinkler PRO, UTF Brannvarsling Ledelys 2 PRO, UTF Heis 2 UTF Utstikk bygg, vegtilkomst E. Før igangsettingsløyve for resterande arbeid kan gjevast må det i lag med søknaden innleverast følgjande: 1. Søknad om ansvarsrett/føretaksgodkjenning for ansvarleg prosjekterande og ansvarleg utførande innanfor alle aktuelle fagområde må leverast inn for godkjenning. 2. Revidert gjennomføringsplan, jf. 5-3 i byggesaksforskriften (SAK10). 3. Samtykke frå Arbeidstilsynet før innreiingsarbeidet kan godkjennast. F. Før bygget kan takast i bruk, må søknad om ferdigattest eller eventuelt mellombels bruksløyve med kontrollerklæringar for alt utført arbeid leverast inn og vere godkjent av kommunen, jf i PBL. Dersom tiltaket krev avfallsplan/miljøsaneringsplan, jf. 9-6 og 9-7 i TEK 10, skal dokumentasjon på faktisk disponering av avfall (sluttrapport) vedleggast førespurnaden om ferdigattest, jf. 8-1 i SAK 10. Dette løyvet og dei kart og teikningar det viser til, skal alltid vere tilgjengeleg på byggeplassen.

38 SAKSUTGREIING Det ligg føre søknad, datert og innregistrert , om løyve til Nytt bygg - ikke boligformål over 70 m² igangsetting av grunnarbeid, betongarbeid, tømrararbeid, hulldekke, rør og sanitær, sprinkler, brannvarsling og nødlys, innmåling og utstikking. Det er vist endring i høve rammeløyvet. Ansvarleg søkjar er Sporstøl Arkitekter as, og tiltakshavar er Hareid Elektriske AS. Saka var komplett for handsaming den Tidlegare handsaming Rammeløyve er gjeve i delegert sak DS 10/13, datert Det skal takast omsyn til vilkåra og atterhalda i dette vedtaket. Ein viser til rammeløyvet, der det står at dersom ikkje arbeidet er sett i gang seinast 3 år etter at rammeløyvet er gjeve, fell løyvet bort. Det same gjeld om arbeidet vert innstilt i lengre tid enn 2 år, jf i PBL. Gjennomføringsplan Det er innlevert gjennomføringsplan frå ansvarleg søkjar, datert Ved søknad om igangsettingsløyve / ferdigattest / mellombels bruksløyve må oppdatert gjennomføringsplan innleverast til kommunen. Ansvarleg søkjar skal datere og signere planen kvar gong den skal innsendast, jf. 5-3 i byggesaksforskriften (SAK10). Sakshandsamingsgebyr Igangsettingsløyve kr 3 100,- Signe Rønnestad Kanstad leiar planog utviklingsavdelinga Olav Helt Brubakk Ingeniør Kopi til: Sporstøl Arkitekter as Postboks ULSTEINVIK Vedlegg: Faktura for sakshandsamingsgebyr

40 HAREID KOMMUNE Plan, utvikling, byggesak og geodata FERDIGATTEST etter planog bygningslova av 27. juni 2008 nr. 71, Saksnr. 2011/425 Løpenr /2014 Utvalsnr. 68/14 Ansvarleg søkjar Sporstøl Arkitekter a.s Postboks ULSTEINVIK Tiltakshavar Hareid Eiendomsutbygging AS Postboks HAREID Ferdigattest er gitt for: Eigedom/Bustad Gnr. Bnr. Festenr. Seksjonsnr. Teigane 30, 6060 HAREID til 18 Søknad, dato Vedtak, dato Vedtaksnr. Kva slag arbeid Kva slag bygg DS 105/11 Nybygg Bustadblokk Kontrollerklæring/samsvarserklæring for utføring ligg føre frå følgjande føretak 1. Rise Bygg AS 2. Brekke og Kleppe Anlegg AS 3. Spenncon AS 4. Rørservice Ulsteinvik AS 5. Reber-Schingdler Heis AS 6. HG Elektro AS I samsvar med pbl vert det med dette gjeve ferdigattest for Teigane 30, 6060 HAREID på gnr. 44, bnr. 50. Merknadar - Renovasjonsdunkar vert utlevert av Søre Sunnmøre Reinhaldsverk (SSR). - Ev. montering av eldstad skal meldast til teknisk etat. - Det skal monterast husnummer, nr Ein minner om at røykvarslar og sløkkjeutstyr skal vere montert før innflytting. Stad Dato Sign./stempel Hareid, Olav Helt Brubakk Avd.ingeniør Kopi sendt til følgjande ansvarshavande Kopi sendt til andre Bruksareal (BRA), m 2 Hareid Eiendomsutbygging AS SSR Sporstøl Arkitekter a.s Vedtaket er eit enkeltvedtak, med klagerett i samsvar med forvaltningslova kap. VI. Side40

41 HAREID KOMMUNE Plan, utvikling, byggesak og geodata Ekornes ASA Att. Kristian Roald Industrivegen IKORNNES Saksnr.: Løpenr.: Klassering: Vedtaksnr: Avd / sakshandsamar: Dato: 2014/ / /652 64/14 PUA / OHB LØYVE TIL TILTAK etter planog bygningslova av 27. juni 2008 nr. 71, 20-1 Tiltak Endring av bygg - utvendig tilbygg mindre enn 50 m² Byggestad: Isakdalen 24, 6060 HAREID Gnr./Bnr.: 41/652 Tiltakshavar: Ekornes ASA Ansvarleg søkjar: Olset AS Adresse: Industrivegen IKORNNES Adresse: Høgvollvegen ÅLESUND DELEGERT VEDTAK: A. Med heimel i 20-1 i PBL av 27. juni 2008 nr. 71, med tilhøyrande forskrifter og vedtekter vert søknaden om løyve til oppføring av lastehus med porter og lasterampar godkjend. B. Følgjande dokument ligg til grunn for godkjenninga: 1. Situasjonsplan, datert , innreg Plan-, snitt- og fasadeteikningar, daterte , innreg Gjennomføringsplan søknad om rammeløyve, datert , innreg Gjennomføringsplan søknad om igangsettingsløyve, dat , innreg C. Følgjande føretak vert godkjende i samband med denne saka, jf. kap. 9 i byggesaksforskriften (SAK 10) og pbl 22-3 : Foretak og organisasjonsnr. Olset AS Øyvind Yri Byggkontroll 1 AS Brenne Entreprenør AS Funksjon (SØK, PRO, UTF, kontroll) SØK PRO Beskriving av ansvarsområdet (arbeid) Ansvarleg søkjar Arkitektur og byggteknikk Tiltaksklasse UTF Grunnarbeid 1 UTF Betongarbeid 1 UTF Fasadearbeid og tekkingsarbeid 1 1 Side41

42 D. Før tiltaket kan takast i bruk, må søknad om ferdigattest eller eventuelt mellombels bruksløyve leverast inn og vere godkjent av kommunen, jf i PBL. Dette løyvet og dei kart og teikningar det viser til, skal alltid vere tilgjengeleg på byggeplassen.

43 SAKSUTGREIING Om søknaden og tiltaket Det ligg føre søknad om rammeløyve, datert , innregistrert , om løyve til Endring av bygg - utvendig tilbygg mindre enn 50 m². Lastehus med porter og tillhøyrande lasterampar. Det er og søkt om igangsettingsløyve for heile arbeidet dat , innreg Ansvarleg søkjar er Olset AS, og tiltakshavar er Ekornes ASA. Saka var komplett for handsaming den Gjeldande plangrunnlag Eigedomen er i gjeldande reguleringsplan Hareidsmyrane stadfest regulert til Byggeområde Industri og service. Nabovarsling (pbl 21-3) Tiltaket er nabovarsla, utsendt rekommandert Det ligg ikkje føre merknader frå varsla naboar eller gjenbuarar. Grad av utnytting Grad av utnytting er i søknaden oppgitt til U BYA 56,7%. Tiltakets areal / bygningsopplysningar som vert ført i matrikkelen Eksisterande bygg Ny del Sum Utbygd areal (BYA) og % BYA ,4 m², 56,4 % 49,8 m², 0,22 % ,2 m², 56,7 % Antall etasjar Sum BRA for bygningen ,2 m² 48,3 m² ,5 m² Utforming av tiltaket / visuelle kvalitetar (pbl (28-7,) 29-1 til 29-3) Tiltaket er vurdert til å ha ei tilfredsstillande estetisk utforming. Sikkerheit mot naturpåkjenningar (pbl 28-1) Det er opplyst at bygningen skal plasserast i område som ikkje er utsett for fare for flaum, skred eller andre natur- og miljøtilhøve. Gjennomføringsplan Det er innlevert gjennomføringsplan frå ansvarleg søkjar, datert (rammesøknad) og datert (igongsettingssøknad). Ved søknad om ferdigattest / mellombels bruksløyve må oppdatert gjennomføringsplan innleverast til kommunen. Ansvarleg søkjar skal datere og signere planen kvar gong den skal innsendast, jf. 5-3 i byggesaksforskriften (SAK10). Uttale frå andre styresmakter (pbl 21-5) Det ligg føre samtykkje frå Arbeidstilsynet i skriv datert Sakshandsamingsgebyr Bustad/fritidsbygg kr 6 686,- Ansvarsrettar kr 2 000,- Sum sakshandsamingsgebyr kr 8 686,- Sidan løyve er å sjå på som gitt etter tre veker vert det utferda heilt gebyr i samsvar med 7-4 i SAK.

44 Dokumentliste Søknad om rammeløyve m/ vedlegg, datert , motteke Søknad om igongsettingsløyve m/vedlegg, datert , motteke Korrigert gjennomføringsplan datert , motteke Samtykke frå Arbeidstilsynet datert , motteke Signe Rønnestad Kanstad leiar planog utviklingsavdelinga Olav Helt Brubakk Ingeniør Vedlegg: Faktura for sakshandsamingsgebyr

46 HAREID KOMMUNE Plan, utvikling, byggesak og geodata FERDIGATTEST etter planog bygningslova av 27. juni 2008 nr. 71, Saksnr. 2012/1512 Løpenr /2014 Utvalsnr. 69/14 Ansvarleg søkjar TRELAST AS Strandgata HAREID Tiltakshavar Bjørnar Nesset Vonheimsteigen HAREID Ferdigattest er gitt for: Eigedom/Bustad Gnr. Bnr. Festenr. Seksjonsnr. Snipsøyrdalsvegen 336, 6060 HAREID Søknad, dato Vedtak, dato Vedtaksnr. Kva slag arbeid Kva slag bygg DS 121/12 Nybygg Einebustad Kontrollerklæring/samsvarserklæring for utføring ligg føre frå følgjande føretak 1. I. Nesset Transport AS 2. Havåg Bygg AS 3. Hareid Rør og Interiør AS I samsvar med pbl vert det med dette gjeve ferdigattest for Snipsøyrdalsvegen 336, 6060 HAREID på gnr. 60, bnr. 35. Merknadar - Renovasjonsdunkar vert utlevert av Søre Sunnmøre Reinhaldsverk (SSR). - Ev. montering av eldstad skal meldast til brannvesenet. - Det skal monterast husnummer, nr Ein minner om at røykvarslar og sløkkjeutstyr skal vere montert før innflytting. Stad Dato Sign./stempel Hareid, Olav Helt Brubakk Avd.ingeniør Kopi sendt til følgjande ansvarshavande Kopi sendt til andre Bruksareal (BRA), m 2 Bjørnar Nesset SSR 214,4 TRELAST AS Vedtaket er eit enkeltvedtak, med klagerett i samsvar med forvaltningslova kap. VI. Side46

47 HAREID KOMMUNE Plan, utvikling, byggesak og geodata MELLOMBELS BRUKSLØYVE etter planog bygningslova av 27. juni 2008 nr. 71, Saksnr. 2013/1527 Løpenr /2014 Utvalsnr. 73/14 Ansvarleg søkjar Total-Bygg Hjørungavåg AS Hjørungavågvegen HJØRUNGAVÅG Tiltakshavar Total-Bygg Hjørungavåg AS Hjørungavågvegen HJØRUNGAVÅG Mellombels bruksløyve er gitt for: Eigedom/Bustad Gnr. Bnr. Festenr. Seksjonsnr. Kvisla 57, 6060 HAREID , 4, 5, 7, 8, 9, 10, 11, 13, 14 og 15 Søknad, dato Vedtak, dato Vedtaksnr. Kva slag arbeid Kva slag bygg DS 80/13 Nybygg Bustadblokk Kontrollerklæring/samsvarserklæring for utføring ligg føre frå følgjande føretak 1. Reber Schindler Heis AS 2. Tussa Installasjon AS 3. Plato AS 4. Bygg og Betong AS 5. Pers VVS AS 6. Longvas Oppmåling AS 7. Brekke & Kleppe Anlegg AS 8. Spenncon AS 9. Per Mulvik AS (Kontrollerklæring) I samsvar med pbl vert det med dette gjeve mellombels bruksløyve for Kvisla 57, 6060 HAREID på gnr. 41, bnr. 85. Merknadar 1. Momenta i kontrollerklæringane må følgjast opp. 2. Etter at momenta i kontrollerklæringane er oppfylte, og alt arbeid som er omfatta av søknaden elles er utført, skal ansvarleg søkjar søke kommunen om ferdigattest, jf i planog bygningslova. 3. H-produkter og Ørsta Vedlikehald AS har ikkje søkt om ansvarsrett (det var vedlagt samsvarserklæringar frå desse i søknaden om mellombels bruksløyve). 4. Det skal monterast husnummer, nr. 57 Ein minner om at røykvarslar og sløkkjeutstyr skal vere montert før innflytting. Følgjande arbeid må fullførast Frist dato Ferdigstilling av seksjon 1, 2, 6 og Stad Dato Sign./stempel Hareid, Olav Helt Brubakk Avd.ingeniør Kopi sendt til følgjande ansvarshavande Kopi sendt til andre Bruksareal (BRA), m 2 Total-Bygg Hjørungavåg AS SSR Vedtaket er eit enkeltvedtak, med klagerett i samsvar med forvaltningslova kap. VI. Side47

48 HAREID KOMMUNE Plan, utvikling, byggesak og geodata FERDIGATTEST etter planog bygningslova av 27. juni 2008 nr. 71, Saksnr. 2013/616 Løpenr /2014 Utvalsnr. 86/14 Ansvarleg søkjar Rise Bygg AS Hareidsvegen HAREID Tiltakshavar Even Rise Vonheimsteigen HAREID Ferdigattest er gitt for: Eigedom/Bustad Gnr. Bnr. Festenr. Seksjonsnr. Drammensvegen 28, 6060 HAREID Søknad, dato Vedtak, dato Vedtaksnr. Kva slag arbeid Kva slag bygg DS 54/13 Nybygg Einebustad med integrert garasje Kontrollerklæring/samsvarserklæring for utføring ligg føre frå følgjande føretak 1. John Moldskred (Kontroll) 2. Rise Bygg AS 3. Rørleggermester Are M. Fiskaa I samsvar med pbl vert det med dette gjeve ferdigattest for Drammensvegen 28, 6060 HAREID på gnr. 41, bnr Merknadar - Renovasjonsdunkar vert utlevert av Søre Sunnmøre Reinhaldsverk (SSR). - Ev. montering av eldstad skal meldast til teknisk etat. - Det skal monterast husnummer, nr Ein minner om at røykvarslar og sløkkjeutstyr skal vere montert før innflytting. Stad Dato Sign./stempel Hareid, Olav Helt Brubakk Avd.ingeniør Kopi sendt til følgjande ansvarshavande Kopi sendt til andre Bruksareal (BRA), m 2 Even Rise SSR 306,2 Rise Bygg AS Vedtaket er eit enkeltvedtak, med klagerett i samsvar med forvaltningslova kap. VI. Side48

49 HAREID KOMMUNE Plan, utvikling, byggesak og geodata Trelast AS Strandgata HAREID DELEGERT VEDTAK Enkeltvedtak med klagerett i samsvar med forvaltningslova kap. 6 Sakshandsamar: Jostein Hånes Utval Delegert seksjonering Saksnr: 2014/2213 Vedtaksnr: 1/15 Leiar: Signe Rønnestad Kanstad Vedtaksdato: Klassering: 41/1125 OPPDELING I EIGARSEKSJONAR FOR GNR.41, BNR.1125 Vedtak: Med heimel i eigarseksjonslova 9, godkjenner rådmannen at gnr.41, bnr.1125 vert oppdelt i eigarseksjonar i samsvar med begjæring dat Postadresse: postmottak@hareid.kommune.no Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID Side49

50 HAREID KOMMUNE Vedlegg: Fylgjeskriv frå adv. Lars E Sande Begjæring om eigarseksjonering Situasjonskart ikkje i målestokk Planteikning - målsett Vedtekter for bustadsameiget 41/1125 dat dat dat dat dat Saksopplysningar vurdering og konklusjon: Bygget som er under oppføring på eigedomen 41/1125 skal seksjonerast i 2 bustadseksjonar. Seksjoneringa er ikkje omfatta av dei delane av eigedomen som ligg utanfor bygget. Begjæringa med tilhøyrande vedlegg inneheld dei opplysningar som eigarseksjonslova 7 stiller krav om og vilkåra for seksjonering etter 6 er stetta. Folkehelse konsekvensar: ingen Miljøkonsekvensar: ingen Økonomiske konsekvensar: ingen Beredskapsmessige konsekvensar: ingen Hareid, Signe Rønnestad Kanstad leiar Jostein Hånes Ingeniør Postadresse: postmottak@hareid.kommune.no Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID

51 ADVOKAT LARSE.SANDE Hareid kommune t. Rådhusplassen5 f ` i.pma A JOH HAREID.. i Volda, I \ i ir -. Zol (/22 / 3 4/////25 BEGJÆRING OM SEKSJONERING AV GNR. 41 BNR I HAREID. På vegne av Trelast AS følger vedlagt begjæring om Seksjonering av gnr. 41 bnr i Hareid i 2 eigarseksjonar. Som vedlegg følger: a. Situasjonsplan b. Planteikningar med forslag til seksjonsnummer. c. Vedtekter for sameiget. I samsvar med forskriftene følger seksj onsbegj æringa med vedlegg a og b i 3 eksemplar. Eg ber begjæringa handsama i samsvar med reglane i eigarseksjonslova så snart råd er. Mled h/elsing u/. f>' 74"Å-\«ars E. Sande Vedlegg Postadresse: Telefon: Telefaks: Kontoradresse: Postboks Halkjelsgata 1 (2. etg. Nordea bank) 6101 Volda 6100 Volda E-post: Heimeside: Organisasjonsnr.: post@advokatsande.no MVA Side51

52 Begjæring om Zloppdeling i eierseksjoner E]reseksjonering Rekvirentens navn Plass for tinglysingsstempel Adresse Postnr. fpoststed (Under-)organisasjonsnrJfodseIsnr. Ref. nr. Opplysninger i feltene1-4 registeresi grunnboken ellåfflíflflífle _ 2 Kommunenr. [Kommunens navn lrfeysltelnrryy u 1517 Hareid i Fødselsnr./Org.nr. (11/9 sifier) 2) Navn Ideell andel 3) TrelastAS 1/1 :L 3":3.!"3.: 'II'.'?'!i l1' I: Eiendommen begjæres oppdelt i eierseksjoner slik det fremgår av etterstàende fordelingsliste. s_. For- Brøk Tri- s Fo_r- Brøk 1 Il- 3 For- Brøk `Fl- s Fo_r- Brøk W- s Fo_r- Brøk Tilm, mer (teller)igggj n,_ mal (rerrer) :35; n, mer (teller)gggasf nr mal (teller)1:53; n,_ mal (mener)egg; 4) 5) 6) 4) 5) 6) 4L 5) 6) 4) 5) 6) 4) 5) 6) 1 B B 1 B so ' A ss _ ss Sumtellerez 2 = nevner: :-aitisubpietehdéitei ` OBS! Her påføres kun opplysnrnoer som s a og an rngyses. e reseksjonerrng s al dessutenoppgis en nnoen' est r rog even ue pà hvilken måle fellesarealene endres. Dato Iutstederensunderskrifl Nr Sem 8-Stenersen Prokom AS, Oslo / PDF Side 1 av 3

53 T 5. Egenerklæring Undertegnede erklærer at a) seksjoneringen gjelder planlagt bygning hvor byggetillatelse er gitt, eller D seksjoneringen gjelder bestående bygning hvor seksjoneringen bare omfatter bruksenheter som er ferdig utbygd 8. Styrets samtykke mv. ved reseksjonering a) D Styret samtykker til reseksjonering ( 12), eller ü Styret erklærer at sameiemøtet har samtykket til reseksjonering ( 30) Sted, dato Underskrift b) H seksjoneringen omfatter alle bruksenhetene i eiendommen u C) inndelingen i bruksenhetergir en formålstjenligavgrensingav de enkelte bruksenheter d) bruksenhetens formål(boligellernæring)er i samsvarmedgjeldendearealplanformàl, eller i U det foreligger tillatelse til annen bruk etter planog bygningsloven e) E ingen bruksenheter omfatter deler av eiendommen som er nødvendig til bruk for andre bruksenheter i eiendommen, eller deler som etter bestemmelser, vedtak eller tillatelser gitt i eller i medhold av planog bygningsloven, er fastslått å skulle tjene beboernes eller bebyggelsens felles behov f) IE areal som skal tjene sameiernes felles bruk eller eiendommens drift er fellesareal. Fellesarealet omfatter ikke vaktmesterbolig som er utleid til andre enn vaktmesteren, og hvor leier har kjøperett ( 14) g) E hver bruksenhets hoveddel er en klart avgrenset og sammenhengende del av en bygning på eiendommen og har egen inngang fra fellesareal eller naboeiendom h) hver boligseksjonhar kjøkken, bad og wc innenfor hoveddelenav bruksenheten. Bad og wc er i eget eller egne rom eller I] boligseksjonen er en fritidsbolig, eller U alle boligene inngår i en samleseksjon bolig i) [Z deterfastsatt vedtekter ( 28) Undertegnede er kjent med at det er straffbart á avgi eller benytte uriktig erklæring (straffeloven 189 og 190) 6. Tegninger mv. Alle vedlegg skal være i A4 format og fortløpende sidenummerert. Vedlegg som skal følge seksjoneringsbegjæringen: a) Situasjonsplan ( 7, annet ledd). b) Plantegninger over kjeller, alle etasjene o loft. På tegningene er grensene for bruksenhe ene, forslag til seksjonsnummer og bruken av de enkelte rom tydelig angitt ( 7, annet ledd). c) Liste med navn og adresse på alle leiere av bolig i eiendommen. (Skal ikke følge med til tinglysing.) d) Vedtekter ( 28). (Skal ikke følge med til tinglysing.) e) Samtykke fra panthaver ved reseksjonering ( 12 og 13). 9. Kommunens tillatelse til seksjoneringlræeksjonering D Befaringerforetatt D Målebrevkart for tilleggsdeler er utarbeidet og vedlagt 9) D Tillatelsen er inntatt nedenfor D Tillatelsen følger vedlagt Kommunen erklærer at tillatelse til seksjonertnglreseksjonering er gitt for: Gnr. IBnr. IFestenr. lsnr. jkommune Dato lstempelogunderskrift Noter: 1) Kommunen skal gi tillatelse til seksjonering/reseksjonering og skal deretter sende begjæringen til tinglysing. Begjæring, situasjonsplan og plantegning sendes kommunen itre eksemplarer. 2) Det er Enhetsregisterets organisasjonsnummer som skal brukes. 3) Feltet for ideell andel utfylles bare nàr det er flere hjemmelshavere. 4) B=boligseksjon, N=næringsseksjon, SB=samleseksjon bolig, SN=samleseksjon næring. 5) Ved oppdeling skal det for hver seksjon fastsettes en sameiebrøk med hele tall i teller og nevner. 6) Sett B dersom tilleggsarealet gjelder bygning, G dersom tilleggsarealet gjelder grunn, eventuelt BG hvis tilleggsarealet gjelder både bygning og grunn.. 7) Det er bare rettsstifielser som skal og kan tinglyses som skal tas inn her. Legalpanterett etter eierseksjonsloven_ 25 første ledd kan ikke tinglyses. Her tas bare med panterett som kommeri tillegg, jf. 25 tredje ledd. Panterett inntatti oppdelingsbegjæringen gir ikke tvangsgrunnlag. W 8) Etter eierseksjonsloven 12 skal styret i noen tilfeller samtykke til reseksjonering. I de tilfeller hvor sameiemøtets samtykke er nødvendig, innestår styret for at samtykketer innhentet,jf. 30. ' 9) Kommunen skal legge ved málebrevkart med tinglysingsgjenpart. 7. Underskrifter Sted, dato Hareid, Hjemmelshaver( 7 og 12)I Styret ( 13) Txelast AS Ektefelle/registrertpartner l (Ved reseksjoneringkrevessamtykke fra ektefelle/registrert partner for da seksjonerhvor sameiebrøkenreduseres) Plass for tínglysingsattest,påtegninger mv. Leidplf Hareide_ J rn Teigene Dato IUtstederensunderskrift Nr Sem 8.StenersenProkomAS, Oslo /9-2006PDF Side 2 av 3 Nr Sem & Stenersen Prokom AS, Oslo / PDF Side 3 av 3

54 Side54

55 s. 2/2 Underetasje VW HxBF i1><5v - -_a.«=_~_«a=g.r - ;L,. f'. KW* f fig 5.1 m F- W _ crmcx:vom.«.' _ ( L;Cll'flSjl;' SI i 17.9 m 1= \ l I Stddrqxr lcrl}-jl) IHr1rI_}:' ls um j " ' :'. T_lL~'/ ii ==<.. S I l\. w b -. \9/tZ1 _ - (E: ovemrn R5 ma \ -. ' _ \~ n > ålvnnnfllrirg L" ' 09 ~ - _..~_:_. :: _"';_/I m* _., ~.. ""33, mm mm : EJ1- l,qnruuu1 f K. H)-E*.maF um A sm F u i 10121/ 11x12A 11:12A Imzi I _/ ' l I 'r Gverbyggrel our. '- hyqqel nmr. ' LIV; m ifm.. g:(x;nl xurr».l lrrr.4.<.'; s\i:)13nr) írn Uwwflvvffqmmamu I I l Luv. chne l Hovedetasj e +.r;"" I r.. _ 7 _,.-' ` _ l f--.l Soverom å ' / P u; \ 7.3 m 7._x m l, i :\ '._.1i. 0.9 Lu.0.9 9x22l l -,-1-_-JV an7;,.-la-'.;:_ Jm- u-u~_ xu-xuq ' (g I 4 L Ax, å ' A \ /. ri : '_ fr:.- > í / ~, u, f: l " N. ' m _, if, mum. n.eláwufååu SxIBF 'ílxlb F i E Ã Side55

56 VEDTEKTER for BUSTADSAMEIGET GNR. 41 BNR I HAREID 1 Eigedomen. Eigedomen gnr. 41 bnr i Hareid er delt i 2 eigarseksjonar. For kvar seksjon er fastsett ein sameigebrøk i samsvar med krav om oppdeling av eigarseksjonar datert Tomta og alle delar av bygninga som ikkje er skilt ut som eigen brukseining, er fellesareal. Den einskilde seksjonseigar har midlertidig einerett til bruk av uteareal på fellesareal i samsvar med skisse der uteareal er avmerkt med same nummer som vedkomande sitt seksj onsnummer. 2 Bruk av eigedomen. Den einskilde brukseining må ikkje nyttast slik at det er til unødig eller urimeleg ulempe for brukarane av den andre seksjonen. Fellesanlegga må ikkje nyttast slik at andre brukarar unødig eller urimeleg vert hindra i den bruk av anlegga som er avtalt eller føresett. 3 Vedlikehald og påkostnader. Vedlikehald og påkostnader såvel innvendig som av areal vedkomande har einerett til bruk av, jfr. 1, 3. avsnitt, ligg til den einskilde seksjonseigar. Den einskilde seksjon har også vedlikehalds- og påkostnadsansvaret for den delen av bygningskroppen inkl. tak, ytterdører og vindu som tilhøyrer seksjonen (hoveddelen) inkludert sin del av garasjen. Dersom ein sameigar lar vere å foreta det vedlikehald som er nødvendig for å bevare felles-eigedomens verdi eller for å avverge ulemper, kan den andre sameigaren etter rimeleg varsel, sørge for vedlikehald for vedkomande si rekning. Kostnader til opparbeiding og vedlikehald av felles uteareal medrekna snørydding av felles tilkomstareal, skal fordelast mellom sameigarane etter sameigebrøken. 4 Kostnader Det ligg til den einskilde seksjonen å sørge for eigen bygningsforsikring abonnement kva vedkjem offentlege avgifter og renovasjon. og for eige 5 Sameigarmøtet. Sameigarmøtet er sameiget sitt øvste organ. Medlemer av sameigarmøte er begge seksj onseigarane. Det skal innkallast til sameigarmøte når ein av sameigarane krev det. Side56

57 Det ligg til sameigarmøte å bestemme utvendige fargar på bygningskroppen, inkl. utvendige lister og listverk og på eventuell garasje. Det ligg også til sameigarmøte å bestemme når hovedbygning og eventuell garasje skal malast. 6 Om sameigarmøtet. I sameigarmøtet har sameigarane stemmerett med ei stemme for kvar seksjon dei eig. Sameigaren sin ektefelle, sambuar eller andre medlemer av sameigaren sin husstand, har rett til å vere til stades og uttale seg. Sameigarane har rett til å møte ved fullmekti g som skal legge fram skriftleg og datert fullmakt. Fullmakta kan når som helst trekkast tilbake. Styreleiaren skal føre protokoll over dei sakene som vert handsama og dei vedtaka som vert gjort på sameigarmøtet. Protokollen skal lesast opp før møtet vert avslutta og underskrivast av begge sameigarane. Alle vedtak vert gjort med alminneleg fleirtal i høve til dei avgitte stemmene. røystelikskap vert saka avgjort ved loddtrekking. Ved Følgande saker må alltid vere samrøystes: a) Ombygging, påbygging eller andre endringar som etter tilhøva i samei get går ut over vanleg forvaltning eller vedlikehald. b) Samtykke til reseksjonering som nemnd i eigarseksjonsl. 12, 2.ledd, 2.pkt. c) Omgj ering av fellesareal til nye brukseiningar eller utviding av eksisterande brukseining. d) Endring av vedtektene. e) Endring av vedtak sameigarmøtet tidlegare har gjort. f) Farge på bygningskropp og garasje og når maling/besing skal finne stad. 7 Styret. Styret skal ha to medlemer, ein representant frå kvar seksjon valde av sameigarmøtet. Ein av medlemene skal vere leiar. Det skal imikallast til styremøte når ein av styremedlemene krev det. 8 Styremøte. Styremøtet vert leia av styreleiaren. Styreleiaren skal føre protokoll over dei sakene som vert handsama og dei vedtak som vert gjort. Styreprotokollen skal underteiknast av begge styremedlemene. Styret er vedtaksført når begge styremedlemene er til stades.

58 9 Rettsleg råderett. Den einskilde sameigar har full rettsleg råderett over sin seksjon. Dette gjeld såvel sal av seksjonen, pantsetting og utleige. Ved sal av seksjon plikter seljaren å gjere ny eigar kjend med vedtektene, husordensreglar og andre vedtak i sameigemøte som har betydning for sameiget. Ny eigar plikter åvedtak vedtektene som bindande for seg. 10 Misleghald. Dersom ein sameigar trass i advarsel vesentleg mislegheld sine plikter overfor den andre sameigaren, kan han påleggast å selje seksjonen i samsvar med reglane i eigarseksj onslova. 11 Anna. Det vert elles vist til Lov om eierseksjoner av 23. mai 1997 nr

59 Disponering av uteareal gnr. 41 bnr ihareid - snr. 1 - snr. 2

60 HAREID KOMMUNE Plan, utvikling, byggesak og geodata Per Dimmen Brekkane HAREID Saksnr.: Løpenr.: Klassering: Vedtaksnr: Avd / sakshandsamar: Dato: 2013/ / /85 108/14 PUA / OHB LØYVE TIL TILTAK etter planog bygningslova av 27. juni 2008 nr. 71, 20-1 Tiltak Nytt bygg - boligformål under 70 m² Byggestad: Hovlidvegen 48, 6060 Gnr./Bnr.: 42/85 HAREID Tiltakshavar: Ida Dimmen Brekke Ansvarleg søkjar: Per Dimmen Adresse: Hovildvegen HAREID Adresse: Brekkane HAREID DELEGERT VEDTAK: A. Med heimel i 19-2 i planog bygningslova (PBL) vert det gjeve dispensasjon frå 3 bokstav e i reguleringsføresegnene for Håbakk Hovlid Teigane, slik at tiltaket kan oppførast med omsøkt storleik. Grunngjeving for dette er at det tidlegare er gjeve dispensasjon for tilsvarande samt at garasjen er heilt nedgrave, berre synleg mot syd. B. Med heimel i 21-4 i PBL av 27. juni 2008 nr. 71, med tilhøyrande forskrifter, vedtekter vert søknaden om løyve til oppføring av frittliggande garasje samt tilbygg til bustad godkjend. C. Følgjande dokument ligg til grunn for godkjenninga: 1. Situasjonsplan, datert , innreg Plan-, snitt- og fasadeteikningar, udaterte, innreg D. Følgjande føretak vert godkjende i samband med denne saka, jf. kap. 9 i byggesaksforskriften (SAK 10) og pbl 22-3 : Foretak og organisasjonsnr. Per Dimmen Funksjon (SØK, PRO, UTF, kontroll) Beskriving av ansvarsområdet (arbeid) Tiltaksklasse SØK, PRO, UTF Heile tiltaket 1 E. Før tiltaket kan takast i bruk, må søknad om ferdigattest eller eventuelt mellombels bruksløyve leverast inn og vere godkjent av kommunen, jf i PBL. Dette løyvet og dei kart og teikningar det viser til, skal alltid vere tilgjengeleg på byggeplassen. Side60

61 SAKSUTGREIING Om søknaden og tiltaket Det ligg føre søknad, datert og innregistrert , om løyve til Nytt bygg - boligformål under 70 m². Riving av eksisterande garasje, oppføring av ny frittliggjande garasje som er heilt nedgrave samt oppføring av tilbygg til bustaden. Ansvarleg søkjar er Per Dimmen, og tiltakshavar er Ida Dimmen Brekke. Saka var komplett for handsaming den Gjeldande plangrunnlag Eigedomen er i gjeldande reguleringsplan Håbakk Hovlid Teigene stadfest regulert til Byggeområde - Bustader. Dispensasjon Det er søkt om dispensasjon, jf. pbl 19-1, frå 3 bokstav e, vedkomande storleik på garasje. Kommunen finn at der er ei overvekt av grunnar til at dispensasjon etter pbl 19-2 kan gjevast. Det vert lagt stor vekt på at garasjen er nedgrave, det er gjort likande dispensasjonar tidlegare. Tidene endrar seg og ein garasje på berre 35 m² er i minste laget i dagens situasjon. Nabovarsling (pbl 21-3) Tiltaket er nabovarsla, sist datert Det ligg ikkje føre merknader frå varsla naboar eller gjenbuarar. Tiltakets areal / bygningsopplysningar som vert ført i matrikkelen Eksisterande bygg Ny del Utbygd areal (BYA) og % BYA 129,5 m², 16,4 % 25,0 m², 3,1 % 154,5 m², 19,5 % Sum Fordeling av bruksareal (BRA) pr. etasje Bustad - H01 102,1 m² 25,4 m² 127,5 m² Bustad U01 135,7 m² - 135,7 m² Garasje Vert reve 57,4 m² 57,4 m² Sum BRA for bygningen 237,8 m² 82,8 m² 320,6 m² Utforming av tiltaket / visuelle kvalitetar (pbl (28-7,) 29-1 til 29-3) Tiltaket er vurdert til å ha ei tilfredsstillande estetisk utforming. Sikkerheit mot naturpåkjenningar (pbl 28-1) Det er opplyst at bygningen skal plasserast i område som ikkje er utsett for fare for flaum, skred eller andre natur- og miljøtilhøve. Plassering av tiltak (pbl 29-4) Det ligg føre skriftleg avtale med nabo om bygging 0,5 m frå eigedomsgrensa. Tilkomst og parkering (veglova og pbl 27-4 og 28-7) Tiltaket medfører ingen ny eller endra tilkomst.

62 Sakshandsamingsgebyr Dispensasjon, handsama i politisk utval kr 2 133,- Bustad/fritidsbygg kr 4 631,- Sum sakshandsamingsgebyr kr 6 764,- Signe Rønnestad Kanstad leiar planog utviklingsavdelinga Olav Helt Brubakk Ingeniør Kopi til: Ida Dimmen Brekke Hovildvegen HAREID Vedlegg til kopimottakar: Faktura for sakshandsamingsgebyr

64 HAREID KOMMUNE Plan, utvikling, byggesak og geodata Bartlomiej Skrzyniarz Røysetvegen HAREID Saksnr.: Løpenr.: Klassering: Vedtaksnr: Avd / sakshandsamar: Dato: 2014/ / /56 75/14 PUA / OHB LØYVE TIL TILTAK UTAN ANSVARSRETT etter planog bygningslova av 27. juni 2008 nr. 71, 20-2 Tiltak Nytt bygg - ikke boligformål under 70 m² Byggestad: Røysetvegen 122, 6060 HAREID Tiltakshavar: Bartlomiej Skrzyniarz Adresse: Røysetvegen HAREID Gnr./Bnr.: 51/56 DELEGERT VEDTAK: A. Med heimel i 21-4 i PBL av 27. juni 2008 nr. 71, med tilhøyrande forskrifter og vedtekter vert søknaden om løyve til oppføring av frittliggande garasje godkjend. B. Følgjande dokument ligg til grunn for godkjenninga: 1. Situasjonsplan, datert , innreg Plan-, snitt- og fasadeteikningar, udaterte, innreg C. Det vert sett følgjande vilkår i saka, og punkt 1 må vere ordna før arbeidet kan starte: 1. Gravemelding må vere gjeve, dersom det skal nyttast gravemaskin. 2. Tiltaket må stikkast ut (plasserast i terrenget) av kvalifisert personell. D. Før tiltaket kan takast i bruk, må søknad om ferdigattest eller eventuelt mellombels bruksløyve leverast inn og vere godkjent av kommunen, jf i PBL. Side64

65 SAKSUTGREIING Om søknaden og tiltaket Frå tiltakshavar Bartlomiej Skrzyniarz ligg det føre søknad, datert og innregistrert , om løyve til Nytt bygg - ikke boligformål under 70 m². Oppføring av frittliggjande garasje. Saka var komplett for handsaming Gjeldande plangrunnlag Eigedomen ligg i eit område der det ikkje er godkjent reguleringsplan. Området er i kommuneplanen vist som LNF-område med høve til spreidd busetnad. Nabovarsling (pbl 21-3) Tiltaket er nabovarsla, sist datert Det ligg ikkje føre merknader frå varsla naboar eller gjenbuarar. Tiltakets areal / bygningsopplysningar som vert ført i matrikkelen Eksisterande bygg Ny del Sum Utbygd areal (BYA) og % BYA { } m², { } % { } m², { } % { } m², { } % Antall brukseiningar 1-1 Bustad - H01 98,0 m² Fordeling av bruksareal (BRA) pr. etasje Bustad - U01 89,0 m² Uthus 45,0 m² Garsje 49,0 m² Sum BRA for bygningen 232,0 m² 49,0 m² 281,0 m² Utforming av tiltaket / visuelle kvalitetar (pbl (28-7,) 29-1 til 29-3) Tiltaket er vurdert til å ha ei tilfredsstillande estetisk utforming. Plassering av tiltak (pbl 29-4) Det ligg føre skriftleg avtale med nabo om bygging 1,5 m frå eigedomsgrensa. Sakshandsamingsgebyr Tiltak utan ansvarsrett kr 5 092,- Signe Rønnestad Kanstad leiar planog utviklingsavdelinga Olav Helt Brubakk Ingeniør Vedlegg: Faktura for sakshandsamingsgebyr

67 HAREID KOMMUNE Plan, utvikling, byggesak og geodata Total Bygg Hjørungavåg AS Hjørungavågvegen HJØRUNGAVÅG DELEGERT VEDTAK Enkeltvedtak med klagerett i samsvar med forvaltningslova kap. 6 Sakshandsamar: Jostein Hånes Utval Delegert seksjonering Saksnr: 2014/2152 Vedtaksnr: 7/14 Leiar: Signe Rønnestad Kanstad Vedtaksdato: Klassering: 41/85 KRAV OM EIGARSEKSJONERING GNR.41, BNR.85 Vedtak: Med heimel i eigarseksjonslova 9 godkjenner rådmannen at gnr.41, bnr.85 vert oppdelt i eigarseksjonar i samsvar med begjæring dat Postadresse: postmottak@hareid.kommune.no Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID Side67

68 HAREID KOMMUNE Vedlegg: Begjæring om oppdeling i eigarseksjonar Situasjonsplan Planteikningar Vedtekter for sameiget dat dat dat dat Saksopplysningar vurdering og konklusjon: Begjæringa omfattar at bygningane som er under oppføring på gnr.41, bnr.85 skal seksjonerast i 15 bustadseksjonar. Seksjoneringa er ikkje omfatta av dei delane av eigedomen som ligg utanfor bygningane. Begjæringa med tilhøyrande vedlegg inneheld dei opplysningane som eigarseksjonslaovas 7 stiller krav om og vilkåra for seksjonering etter 6 er stetta. Folkehelse konsekvensar: ingen Miljøkonsekvensar: ingen Økonomiske konsekvensar: ingen Beredskapsmessige konsekvensar: ingen Hareid, Signe Rønnestad Kanstad leiar Jostein Hånes Ingeniør Postadresse: postmottak@hareid.kommune.no Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID

69 Begjæring om oppdeling i eierseksjoner El reseksjonering Rekvirentens navn Plass for tinglysingsstempel TOTAL-BYGG HJØRUNGAVÁG AS Adresse HJØRUNGAVÅGVEGEN 51 Postnr. [Poststed 6063 HJØRUNGAVÅG (Under-)organísasjonsnr.lfødselsnr Opplysningeri Ref. nr. feltene 1-4 registeres i grunnboken 1. Eiendommen Kommunenr.lKommunensnavn lgnr. lbnr. lfestenr. lsnr HAREID i Hjemmelshaver(e) ' (ou Fødselsnr./Org.nr. (11/9siffer)2) Navn `. H å Ideellandel3) TOTAL BYGGHJØRUNGAVÅG AS g - ll/lili 2 3. Begjæring Eiendommen zom/2'51 e T i "41/86 begjæres oppdelt i eierseksjoner slik det fremgår av etterstàende fordelingsliste. 5, For- Brøk Til- S. For- Brøk Til- 5_ For Brøk Til- 5- For Brøk Til- S, Fo_r Brøk Tilnr, mal ' (teller) leg are - nn' mal (teller) leggs- areal m' mal (teller) leaggal s- m- ' mal (teller) leggs- areal nn mal (teller) leggs area] I 4) 5) 6)? 4) 5) 6) 4) 5) 6) 4) 5) 6) 4) 5) 6) 1 B 82 B 13 B 65 B B 78 B 14 B 65 B so 3 B 65 B 15 B 79 B B 65 B ' B 79 B i] 6 B 82 B 13 so B 73 B B 65 B V B 65 B o B 79 B B 32 B B 78 B Sum tellere: 1107 = nevner: Supplerende tekst 7) OBS! Her påføres kun opplysninger som skal og kan tinglyses. Ved reseksjonering skal dessuten oppgis hva endringen består i og eventuelt på hvilkenmåtefellesarealeneendres. Dato IUtstederensyerskrift Nr Sem & Stenersen Prokom AS, Oslo / PDF Side 1 av 3 Side69

70 Begjæring om oppdelingi eierseksjoner El reseksjonering Rekvirentens navn Plass for tinglysingsstempel TOTAL-BYGG HJØRUNGAVÅG AS Adresse HJØRUNGAVÅGVEGEN 51 Postnr. lpoststed 6063 HJØRUNGAVÅG (Under-)organisasjonsnrjfødselsnr Ref. nr. Opplysninger i feltene 1-4 registeres i grunnboken 1. Eiendommen Kommunenr. [Kommunens navn 1517 HAREID lgnr. lbnr lfestenr. [Snr. 2. Hjemmelshaver(e) Fødselsnr./Org.nr. (11/9 siffer) 2) Navn TOTAL-BYGG HJØRUNGAVÅG AS Ideell andel 3) 3. Begjæring Eiendommen begjæres oppdelt i eierseksjoner slik det fremgår av etterstående fordelingsliste. 3, For- Brøk Til- s For- Brøk Til- 3 For- Brøk Til- 3 For- Brøk nr_ mål (teller) 'ggåasln,-_ mål (teller) Egg; nr_ mål (teller) 'âgeêlån.-_ mål (teller) 4) 5) 6) 4) 5) 6) 4) 5) 6) 4) 5) 1 B 82 B 13 B 65 B B 78 B 14 B 65 B B 65 B 15 B 79 B B 65 B B 79 B B 82 B B 78 B B 65 B B 65 B B 79 B B 82 B B 78 B Sumtellere: 1107 = nevner: 1107 ml' 6) 4) I Tileggs~ areal Formål Brøk Tilleggs< (teller) area' 5) 6) 4. Supplerende tekst 7) OBS! Her påføres kun opplysninger som skal og kan tinglyses. Ved reseksjonering skal dessuten oppgis hva endringen består i og eventuelt på hvilken måte fellesarealene endres. Dalo IUtstederens un erskrift.wö/åøj/ Nr Sem & Stenersen Prokom AS, Oslo / PDF Side 1 av 3

71 5. Egenerklæring Undertegnede erklærer at a) b) seksjoneringen gjelder planlagt bygning hvor byggetillatelse er gitt, eller U seksjoneringen gjelder bestående bygning hvor seksjoneringen bare omfatter bruksenheter som er ferdig utbygd seksjoneringen omfatter alle bruksenhetene i eiendommen C) inndelingen i bruksenheter gir en formålstjenlig avgrensing av de enkelte bruksenheter d) 6) f) 9) h) i) bruksenhetens formål (bolig eller næring) er i samsvar med gjeldende arealplanformàl, eller U det foreligger tillatelse til annen bruk etter planog bygningsloven ingen bruksenheter omfatter deler av eiendommen som er nødvendig til bruk for andre bruksenheteri eiendommen. eller deler som etter bestemmelser, vedtak eller tillatelser gitt i eller i medhold av planog bygningsloven, er fastslått à skulle tjene beboernes eller bebyggelsens felles behov areal som skal tjene sameiernes felles bruk eller eiendommens drift er fellesareal. Fellesarealet omfatter ikke vaktmesterbolig som er utleid til andre enn vaktmesteren, og hvor leier har kjøperett ( 14) hver bruksenhets hoveddel er en klart avgrenset og sammenhengende del av en bygning pá eiendommen og har egen inngang fra fellesareal eller naboeiendom hver boligseksjon har kjøkken, bad og wc innenfor hoveddelen av bruksenheten. Bad og wc er i eget eller egne rom eller U boligseksjonen er en fritidsbolig. eller I] alle boligene inngår i en samleseksjon bolig det er fastsatt vedtekter ( 28) Undertegnede er kjent med at det er straffbart á avgi eller benytte uriktig erklæring (s traffeloven 189 og 190) 6. Al Tegninger mv. Ie vedlegg skal være i A4 format og fortløpende sidenummerert. Vedlegg som skal følge seksjoneringsbegjæringen: a) b) Situasjonsplan ( 7, annet ledd). Plantegninger over kjeller, alle etasjene og loft. Pá tegningene er grensene for bruksenhetene, forslag til seksjonsnummer og bruken av de enkelte rom tydelig angitt ( 7, annet ledd). c) d) e) Liste med navn og adresse pà alle leiere av bolig i eiendommen. (Skal ikke følge med til tinglysing.) Vedtekter ( 28). (Skal ikke følge med til tinglysing.) Samtykke fra panthaver ved reseksjonering ( 12 og 13). 7. Underskrifter Sted, dato HJØRUNGAVÅG Hjemmelshaver ( 7 og 12) / Styret ( 13) 7%0%/ TOTAL-BYGG Hjørungavåg AS Tlf Mobil 9l [ Ektefelle/registrert partner (Ved reseksjonering kreves samtykke fra ektefelle/registrert partner for de seksjoner hvor sameiebrøken reduseres) Nr Sem & Stenersen Prokom AS, Oslo / PDF Side 2av 3

72 8. Styrets samtykke mv. ved reseksjonering 8) D Styret samtykker til reseksjonering ( 12), eller D Styret erklærer at sameiemøtet har samtykket til reseksjonering ( 30) Sted, dato Underskrift 9. Kommunens tillatelse til seksjoneringlreseksjonering D Befaringer foretatt D Màlebrevkart for tilleggsdeler er utarbeidet og vedlagt 9) Tillatelsener inntattnedenfor E] Tillatelsen følger vedlagt Kommunen erklærer at tillatelse til seksjonering/reseksjonering er gitt for: Gnr. lbnr. lfestenr. lsnr. lkommune 4] 85 HAREID Dato lstempelog underskrift Noter: 1) Kommunenskalgi tillatelsetilseksjonering/reseksjonering og skalderettersendebegjæringentiltinglysing.begjæring, situasjonsplan og plantegning sendes kommunen i tre eksemplarer, hvorav ett skal være pà tinglysingspapir. 2) Det er Enhetsregisterets organisasjonsnummer som skal brukes. 3) Feltetfor ideellandelutfyllesbare når det er flere hjemmelshavere. 4) B=boligseksjon,N=næringsseksjon,SB=samleseksjonbolig.SN=samleseksjonnæring. 5) Ved oppdeling skal det for hver seksjon fastsettes en sameiebrøk med hele tall i teller og nevner. 6) Sett B dersom tilleggsarealet gjelder bygning, G dersom tilleggsarealet gjelder grunn. eventuelt BG hvis tilleggsarealet gjelder både bygning og grunn. 7) Det er bare rettsstiftelsersomskalog kan tinglysessomskaltas innher. Legalpanterettettereierseksjonsloven 25 førsteieddkan ikketinglyses.her tas bare med panterettsom kommeri tillegg,jf. 25 tredjeledd. Panterettinntatti oppdelingsbegjæringen gir ikke tvangsgrunnlag. 8) Ettereierseksjonsloven 12 skalstyreti noentilfellersamtykketil reseksjonering. I de tilfellerhvorsameiemøtets samtykkeer nødvendig,innestàrstyretfor at samtykketer innhentet,jf ) Kommunen skalieggeved málebrevkartmed tinglysingsgjenpart. Plassfortinglysingsattest,pátegningermv. Dato IUIstederensunders`ft % Nr Sem & StenersenProkomAS, Oslo / PDF Side 3 av 3

73 www c A T j <, _ è, ::. 16x20SG / i f: ` 10x12 / I \ 10x21 I l \ ` P El30 _ //É\ 114 \,Sov.1 \ Q 12.5m2/1,am2/' = \ / \ / g, 110 \\ 55, l Bad \7,4m?/ \ - \ / / 109 \ 3 \'- I Sov.2 ; m,- 7,3m2/o,am/f 9% 116 \ / Gang '3? O0 E ~ 8 NTO3474 \ E 111 N f m d (D '4 o / \ 3 4/ z..., w / \ \ / I _ l J [i _ - 3.7m? ( 3, C) i ] 112 'f ' fl Kjøkken/stue 39.3 m2/8,9m2 I 1 J < 311 i if H ; 71 5>212'7' ' \ '/.,*: <~.2se*.x:e / 3 \t,.., I 1 I l P7alg:1';9! ; Us 16x2OSG N T?Nq :sf \; A /f m» a; ' \1 '-11 Q ti' ' Å: i, 10x12 /IV 4200 /IV 3600 vi, I, 7300 V /I ; ' 4-fra Gnr fl Znr 35. -Hzac/dc/.. HC:(r :-;.&)Cw /-7.//.20M Áz 400 TOTAL-BYGG HjaarungavfigAS Tlf Mobil 9l IO Side73

74 (/254%; i -+ Svmézfiwd løpe I :ll*l1\*.11: :.7"1 +\1_ x fl3o,; - } \ "T /" / \ f 132\\ _ / 135 Sov.1 1 g >2 Sov.2 1 7,6me/o.sm2Æ 12.2m2/1.8,m2 ` \ / / /, \ \ \, / 1 \ -- W» 63:9<> \ 3-6'. f f ` 133 i \,g, 131 Bod 3 N l l Bad 1 æ \ 7,om2 (VD S \ /G] NTO2696 f; C) 8 N., 1' å V +~»~1 134 O2 ' ' "' ;l l Kjøkken/stue 'å l :lf" l fay l 34,2m2/8,1m2 \uio. I ' HW*111: 47 em 9 8x8 16X20SG' TN / 41/ 7':/_ ! Séxbioni.2; -.l.576 Gm LU Tsar 85. I:/arqcl Hcfmsto Lax..4: 400 /7-4/ W20/V" TOTA L- BYGG Hjørungavåg AS wwv\'.totai-b)'gg.no Tlf Mobil /1 IO 70 74

75 / é/4%å? T u_, u_1= ~/ l sum Qwd \ \ _11x12F+7x12AP. í.1 *2L - WI? 4:" F :Fní - i' -L- 148 \ \1 Gang J 8.0m?,,147\ _/, Sov.2 <3: f /_ ` :å S2341 1'1\,1m2/1,8:/'n2c2 ax l\7 4 ma /0 8'm \ / \ / låg \ Q /V \ g Bod an l Bad l å, 3,0l'fl2 W ( O Q flj\ 6.9m=, ä 53 O \ _ / ' 3.V. mo Q. C) _ R o L _ O r 'l }_ í.f,14e`\' :i : Z r Kjøkken/stue j] 25,1m2/8,1_m_2 _ j f i \ / _- H \\_/ = T"-Tsx? * f /. t 'W f ' å? T/B 2"?5\\\ 8 " 4 ' x18F 11x18F Tm:, 1 _\ \ / i : 'i : : `_ 4200 V 3600 V, /IV 7l 4 V / SE14.-%_;oAI s f / 74 Gm i! 855 +[ ~" =' " f* _ tollt<.ã 1 (OY) ( Hales I U lãl-bygu Hførungavåg.41.?- _,{j» 926,? bygg.no Tlf Mobil 91 IO 70 24

76 (/ac/4,19 9 _ :u i. LT 7K ' / \ \ /f \ \ \ 1 St/ I 1 f \ :\_ :/_ 10x12 ; 10_x_21_7x323\P+11x/1_2F; L -\\ 154 \ Gang 8.0m?,_ / /W / \ -f / 153\, 150 \ å; zg/ Sov.2 Sov.1 I a: an11,1m2/1,sm2 _ 7,4m2/o.8m= \,' 3 / \ / G / D W = mu s (D Bod E Bad m? 9: l 0 30 \_,/ 1 U- NTO ` jg. 1 _ C) _ I'_`_ 7 åe I /l_ 115*um 2 \, \ _Kløkken/stu _ «-25.1 m2/5,6m ' 15:12 f \ //l / Z, I O ~ / 235\\ "» <:» O Balkong,,,,,, :1- / I 7_5m2/f }<,>"11x1aF11x18F F. f' W \ \ _/ ) 'TN V 3500 V 4140 l, /I /I i V ' 7740 V /I 7l Gnr -1! Ear 85 i +/c;rci L H alfsioklx A. _ u l e H.-B! GG HjørungavågAS /-7».(l --20/</ bygg.n0 Tlf Mobil 9! IO 70 24

77 %z/(7%w 1 x 3k// MC?/5lt\/Cf 1 V ` \ \ í AT J, pf-. n. " v7' 1..t'.~.- AT AT f f 1 ` L \, / Å X / V I / å 10x21 5 El30 'J ; _ :Å ` ' /Z \\ ` å 161 An Ks1f3t 1 g f 164 Q Gang \ 7,4m2 \ o Bod å 13,1m2/1,sm2 gg 39m? 5; 5' \_/' co //"\ \\_ /?6 6\ å 1/ åggx _ / Sov.2 X N ) Ox,?.5m/1.0rI/1 g \ /. _ XH/ ATS 11.._ /,11\ \\l// _ L...J i 1 To2178 gm o 2 i' l/ 00 `/CE [g f y C) a / ( /ñ l/ O l ' I / \ f. SE,, _ 167\ NTOZQOO 1 Kjøkken/stue 134,9m2/a,5m2 \ \ \V/ E _; - g I í j l æ å ;_ I 8X8i 16x8 9 V T TN 16X20SG IQ; Smtt B-B LT SE1/\Sjo/J 'S _ 4576 Gnr 3?)! $5 1. l~lar Cc'} /1/ 6500 /1,1ooo/1, R V 7500 V I (c.(r s'6ol<, </í f/lou 4 4 /7./{/-~u-Le)/V \LnELY' Fjørungavåg AS bygg.no Tlf. TOH E3945 Mobil 9] IO 70 24

78 Me/( 902 f/ A_ å \ \ F A T /-/_\\ 121 \ :/ 10x21 EISD "22 1 Sov. 1 Q Ø 12,8 m2/1.8m2 _ \ \_/ P, // 118 \ \ f; I Bad 1\ 7,4m2/' / 117 " \\ / ä I Sov.2 \1 / \ S 7,3m2o,3m2 \ 3% \ ' / 123 (\l Gang 00 O o, V 1 /V g O U E \\ 3.0m? / o NTO 347 O <3 119 N ><. O, \\S E c"a Bodz111 '2: I: : :E _ 3-7" \ / )< ) l\\ / n a o (\.l I _ 1 å l C) I 11.1 z i 120 UH 'WW Kjøkken/stue II l 39,3 m2/8,9m? H $Z ~%Oo l 1 1 f: H ÉÉ o i "«_ U) l \i wa P gilflå//í5g gem 229w\ w 11Balkong 1 16x20 SG 8x8 9 H \ 7,4m2 1 1\_ / TN M 1 1 l Cíbàl AL 4200 V 3600 V 7800 í o» -.2 Em jf Bnr 35 I "f"[cuc (j Hclesfi W; 4:. loo / TQT/'\L=EiYC l ;: Hj;.rung'avég AS vvvvv\'.iolal bygg.no TN. 700 )3 945 Mobil 9l IO 70 24

79 I :,'U*'_<.,_,n - _Ix].,, r,+l_,]z(,lfr_%_ -_ <, '77 ' "" 1.. / '_ \ \ / - \ 125 \ / 128 Sov. 1 l K K Sov. 2. 7,6 m2/0,8m2g, g %,2m2/1,8rr_12 X / / / F \ K / / ` I/ 130\\ 1, \\ Gang Q \ ml» \ 8,9m _ /124._ / '93 / Bad 126.å l 7.1m? cm Bod \,CB 4'9,-n2 S \ _ / M I: g: I: ànto 2696 K; O _ '.' f r : `* ~ 127, 'F Kjøkken/stue 33,9 m2/8.1m2 å 8x8 16x20SG J._. V 3600 V 4200,, /I 7l 7300,, 71 5Eo<sJoA(? ~ z em _&w 41 BHKgs,'~1 a,a- / Hcflesfo (4(«L Á'. 4(1) Jam* TOTAL-BYGG H; r.=n'ungavég Tlf Mobil 9l IU 70 24

80 4/Le/6% /3 %oo f ' l 11x,12F+?x1,2AP:'n r I. _' f* ku i n-mnz \,: I 10x21 ' f \ 141 \ Sov. 2 11_,1m2/1,8 +?,7.(:).Kjakken/slue à 3 o 25.1 m?/ R, o \ \ r / _ fl o :m 7 fl :i ' å l I I I j I.i L i i l 'I hfil j 'wíåfiz-hfu' 7' // ~ \ \.,`QQ>:\ / 7\ O Pi' 'i ' I 7Balkong'\ O 11x18F 11x18F -3 \ 7_4m2 '_ IJ TN \ \ _Á(_ vs aqoo l, 4200 l, 3600 I, 'I /I fil V 7300 l, _,, 4=2%9, _f, SE1/(6.1-o/J8 -.,z 57; Gm! LH '2». f asi nubr <A'c( : {cclrs%:okl< Ra..2oz~r 1: I00 >L TOTÅL-BYGG Hjørungavåg AS T Mobii 9l IO 70 24

81 Mmm W -./_. 10x1, 7x12AP+11x1 F _ f '1ox21 " ' P _ \ \ \ /,_\ -// //"\ v \. 159 / 156 E S Sov.2 l S V-1 f 91,1m2/1.8m? 2 2 ' 7,4 m /OB/m/ \ // 160 m Gang 'Q /,_\ 3 2 an 157 S 8'0". / 155 g W 3B( >d2 g Bad I (o).m m / 0:6 \\ m /æ J J \ \... O NTO // _ w,_ 158 \.E Clug Kjøkken/stue C) EN _ 25,1m2/5.6m? 'å I E 7 O r Ltd // I I l I I l J x12 \ I I //" I0._~ 0 / 183 \\r Q2? g l Balkong o. F -- g \ I 7 4m2 l _ 11x18F 11x18,,\_/i V gn ÁIV 3600 å, ]], V 7740 k 1 7l -.25/'64 Gm! "H '5n/ 85:" qa/t4 (l Heztegeotw A: (co /? 1{.a7;oz< { TOT/ \L-BYCG Hjørungavåg AS Tlf Mobil 'il IO 70 24

82 Mazes rs AK / f \ l Sov.1, 13,1m2/1.8m? l Sov.2, 9,5 m2/1,0r[1? \ \ -3' N f o JTO 217 O/ Eg B3 /!jbalkong\ f å 9\\ Z å - w O. f K \ i- / "\, Z l Kjekken/slue \ I \ 34,9 m2/8/,5m2 \ / Ti6,1rn2w - ~ ~/ j], L 16x20SG l T T T V1000,, 1280 V1000 I, 5x6 8x8 16x8 '3 15,20 SG TN T Snitt B-B I, 6500 V1000V i 4 I, 7500 l, /T /I, V, _ W y sexsjo/j lo - 2 Em Gnr LU fånr SS I Far/uff Måuötpr/.a /-1,11 L20/Y, A. (00 T Tl kl=i3y@3g Hju2'u:1«;-:-V3.9-4:Ls b u; 1.J \:VWVV.lO!2il~byg'bI no Tlf í"10bl!9l IO

83 i/ce/day} få A.: : I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I to I O ) I to I '_ I I I I I I I I I I I I I I I 0 1 lx12l'-+ /XIZÅF 5t//3/.6An/f6. \/ - A å -fçt ff _ E. % \ fl, I 0 _ f T96\ \, Sov. 1 \a Ø 12,8 m?/1,8m25 I, _ \\ _ /. / / \ \. x. I / 193 \ f; I I Bad I \ 7,4m2, / \ N: f 192 <3 \»/ '; I SOV. 2 2, a' ej 7,3m2/o,8m,/ \ \ Q 29,, \ /' f 197 \ Do O O o Gang o Ip g ~\a,om2 " å NT93_4@:6 \ g.v 194 O / \ l_ Bod (D I- _ / \_ 2 3.7m2 Z I - -y-. \ /... - : _' `l\ I ` \ / f I N. I II å,.,. ] W; 195 ~ Kjakken/slue 1i I 39,3m2/s,9m2.I 7200 Igzoo. l ' I 33,I 3_Q_(@, l_ I A? 16x20 V 4200 V 3600 V /I /I V 7800 V /I /I. ' Gm nu.bm gs f +{cmzl ricfusiouu A7100 /?.1/ 207% TOTAL-EYG53 Hjfi: rungavåg AS wwv\'_l OIHI-byggj.no Tlf Mom! øl IO 70

84 </é A/4% /AZ w 0} JL 5\/HL \ / 10, x21 7x12AP\+11x12F/. «f» A, i»»~ _? / x. //1Fsa.cJ\\ //W232 / Sov.1. æ/ Sov.2, 7.6 m2/o,8[n2g gi 12,2 m2/1,8m2 K // //I O \\ I_g.n.n \r\ // Gang 203 Q \,H\ al) QVÖ 8,9m. / 200 _ g / 198 Bod $\ * \ Bad?' d <-1m/ NTO2796 " å oo,f /\ N o...m ;, / 201\ Bo N) V ' ` Z 4' J $ '?2'} 1 f.2 mm. 5 ~, 1IEHEII ' I o l! ::: ' i' å 'Hfiáífäm I fr 1 /" \ IQ,. 233\, Ow. I :BaIkor;g-I 5 I 0 8x r- \ 7;-5'." / mg; JM TN T' i_'_'7'?' '1T",7=7 T ' ' _` ` ' ' ' ' ' ' ` " in ::} I /IV 3600 /ll/ 4200 /IV V 7300 k l 7l 5E<:3 )o/:1lll ~ 3 5/5 Gnr -H bar L9 i' f-/arcic/ Malm.,M 1=loo /'7»//.zu/~( TOTAL-B L"GG Hjzrungavég AS wwwtotal-bygg. no Tlf Mobi! 9l IO 70 24

85 /9 smil; 4,4 i \\,J1?F:7_:?E _- WE! m, E? Z : r -, "W i 209 J Gang / \ 3.-Om / /208 \ / /f ` \ Sov. 2 I 5 ä / Si?/51 \ '1 "2"-3'"?å 5.7,4m2./0.8m \ \ _ Z \\ Z m W,_ W 6". 8 saa I Bad I (SI 3 Om; ED MM ' W 00 \ / ~.. o / _ \ o _ ' \ _ /f 207\ o NTo234<! = Kjøkken/stuè E330 i 25.1 m?/8,1mt _ N 0 3]] \" T 3 "Ef3 F l :H a L.i 311 f z/fl* w A "90 _, _/ v 11x18F 11x18F o ' ' B "5'f,,' 9 f å "IN _;_";_; _':g_\_' /_ ' I, 4200,, 3600 V /I 7l 7' kv 7300 _ I, /F 7 semsjou I3. ~ s e? am LL.M as f Harm! 'r~&5 L stold /if/1 azecq TOTAL-E:Y(: 3 Hjørunga-.fig 1Ö WW\ \'.loh -.l~b) {(_ 7I.l.C: TN Mobii 91 IC 7 ( IV.

86 (jg;/449) /7 f 5 VÅ MG \, I.BM V r10521 zx1_27*p21w2,'f 4-7.\ àr _ \\ 215 \ Gang,Om2 _ \ / / F \ /211\\ _f 214\ / Sov.1, å] 9.' Sov. 2 7,4 m2/0,8n)2 c' \11,1 m2/1,8m2 æ X // K // I Q /n\\ 78 \I\ -\ m I í m 212 K, //210 Bod å E / Bad l ' v1_3.0m2 5, l 6,9m2 /æ 8 \ \ l O 5 \ / / ( \9' T 1 NTo2344O / x - \/ - 213\\ -- E K763 /Kjekken/slue ac : ~ 25,1m2/5,emO of» <4,f 'å l E T I, 7* "GEE *V m:./ \,0 E // 231 \\ <, ; 8 f Balkong I \ 7'5,-n2 /; i 9 1x18; Hx18F x \ / IN - ~ - - ~ - ~ - V 3600 JL 4140 i 1 /I 7 V 7740 I/_ 1 7l vs-eats-5\s;~2f6*s & 3. E76 6m«/1Lbnrså _-i j[arc, c/ Hciétsto (A[4 /43400 /1. // 205% T@TAL=B.= (:r:3hfnz-rungzzvég As wv\'w.tolal»byg;!.no Tlf Mobil 9l IO 70 24

87 (/&/bf; Z äumcbwd: U, _ - I _L I Lñ A\ ' _/ 218 \ I I TrapperomI ' 110,2m2 / LL. \ S!. - Én ri \ _ i H/El30H 1 j: f ' f 22o\\ E: Sov. 1 \, " [ Q W Bod g 13,1m2/1,sm2 I 3 3 9m2 I å æ I : (0 A/,_..._,219\$ /I : HH. /Gang \ I Q 7,4m2 I I \ 1 _ \ w I / \ \ _ / _ \ X I f/ 217 \ f 221 \\ o' _ 1 Bad I I Q, Sov ,7m2/ = 9,5m2/1,0n/12 ; g \ _ j F \\ _ Z 1 i: å,}' C) /m\ \$/ m QQW å * 'L IT - ' \I ' 1 T l NTo2_17a D gm 'gæm/fix o _ ni:,(_l co /CB å _w'c_>/8, 11Ba%l c(>)ng\ '03 [N 1 /-\ 11116,2m2 > O / \ I / T h 1,2 I / _ 222, /o+\\j/ g V lkjøkken/s1ue 'e ,9 m2/8,5m2 ' ' 5 TO2000' \ /'. V \ _ I _ I :m : l T. I c j _ æ g; ü 1 2 K g l 1I I f N? 3T 8x8 16x8? 16x20SG I IN,,,- 4 Snitt B-B æ g A T y 6500 J/10001, f] 7 V / SÆKSJGA/5 3 5/G 611/ H! 'bm 85 1' /'LLrc{ ci H0:LcstoL<L( Ål loo /z7 //- 070/ ' TQTAL-@Y@G HjmrungavégAS Tlf Mobil 9] IO 70 24

88 l/q/ N VCUlUgg E- '3 Denne tegning er Tegra Byggprosjeklering AS sin eiendom, og mà ikke benylles eller gjenbrukes ulen skrilliig samtykke. jl lov om opphavsren m åndsverk l Revisioner REV DATO REVISJON SiQn Leire \(fhowden ARKITEKT OG 7INVGENIØRKONTOR Snill A-A /Ii/ q fly A,\_.,_,,, j Æ ` "4 ' Ill -. g. å i V 2500 V 25oo V 25oo V /T fl /H fl 71 05Plan1 snm 1:100 A-A CAR'?o»? T í BYA E V. N 54 m2 BRA V 5150 V l l Etasje Areal Snitt A-A 1-Etg 49 m2 1: m2 Evig, (.7-/z. ozo/7 TILTAKSHAVEFLT t VB AS TEGNJNNHOLD TILTAKSART MÅL' oa ygg. _ Plan carport1 (4p) Carpori 1 ;100 BYGGEPLASS - H -d I' i" "_ :I PROSJEKT' TEGN: KV's'a 6060me' a'%"%, ;2:*2 m'sj:j3s :: ' 3215Brekkebakke 19 T" 02$%:i5:E:lm':$:*gEé:3n"D95 0 ARKITEKT DATO. TEGNET AV: PROSJEKT NR: REV. JGnr/Bnr KOMMUNE: 41/17 m.fl 9 ii< IK 3215 Hareid J

89 e, J22 vcuu;-99 E- U Denne legning er Tegra Byggprosjeklering AS sin eiendom, og må ikke benylles eller gjenbrukes ulen skrifllig samtykke. jf lov om opphavsren m åndsverk i Revisjoner REV DATO REVISJON Siqn p LE1TE1\(fHowDEN ARKIIEKT 00 INGENIBRKONTQR Ak l/ Snilt A A Av; _Y#A,,_:_,./,,,; ;.. _ i i _ T {_ é ` T _` f f //,//67, /1//5% "7://cclc;, c /$7. ) 1 ä f /3 1,457: /4 Mn- Io am,4 g,.,2 l æ ' - g S I. l ` I 8 7, //ego, deg /5 P, e i.lu/m Y eflffif; -? j: % *'$ 1 l, 2500 V V I, 2500 L, /I fl /H /l /Yl f] /I Snifl 05 Plan 1 A-A 1 : 100 E C#11??@R1 L. 1 (i T 2 ; å Smtt A A 1 : 100 F BYA 79 m2 N BRA J Etasje Areal,,v Etg 73m2 73 m l? //. zafl/ TUAKsHAvER-TI oal_ ByggAs à å.kj [i _ TEGN.'NNH0'-D_= Plan,Sn1rtCarport 2 (6p) TILTAKSART: Boligblokk MAL 1 : 100 eveespuxss - - l:'. :i» :1: å (iii. PROSJEKT' TEGN KV's'a 6060 Ham ="':*:::':L;22?2a=:ms3:::s' 3215Brekkebakke 20 G Æ _ e T" 5:5::5l?(: m: :2;egfa3n D950 ARKITEKT DATO: TEGNET AV PROSJEKT NR REV; " E Hareid " 41/17m.fl IK IK 8215 J

90 Tegnforklaring Tomteareal/Grøntareal Fasadeliv utvendigkledning Balkonger,svalganger Gàrdsplass,gangveier Forstøtningsmur PlanertIekeptassareal Lekeplassareal Restareal- offentlig Offentligparkering+ eksist.kjøreareal Byggegrense Måle- og avstandslinje Avkjørsel-bådeinnog utkjøring Pevisjonsbeskrivelse' Prosjekteringsfase: ídvåj (JL/z. wa' Tiltakshaver; TOTAL-BYGG AS Byggeplass Kvisla, 6060 Hareid GnrJBnr/Kommune' 41/17 m.fl Type tegning: SITUASJONSPLAN Prosjekl-lsaksnummer. Tegningnummer: Målestokk' 1 f Ekstemret: L E I T E ( \ l K H O W D E N Tegningdato.Kontrolldato: :;-.1-1-: nrl. l.,-,w.~-_ -.ul -._..«WWt.....;,-m.enn...».. Denne tegninger beskyttetetteriovomåndsverkav _.í\\ `. \ \ i,' ' I r z \ ' ~ xx \ X og måikkebenyttesutenskriftligsamlykke. Signatur S_ t MHS ignaur.

91 1 Den"? 99"' '-JEVTegvaByggprosyekxen "Q AS sm e1er1dom.og må ikke benylles eller gpznbrukesulen sknlllig sarnlykke 11lov om opphavsren 111åndsverk "_%`"ñ"ye'riåj`fm2í ' 1` 1 1, , -_,_- /. _.., _ - ffff 23 ^ f_~«+1 ~7., » l i,,. ` _ Snill Snill A-A - ~ = Cl N m f - 1» «L I ~\ -/ l- ~\ - _ å Ap*>w -1 I 1 II \ l 1 \ _ / TN TN LE T- / 1 u "' 1 1, 'i ;; -v- < -= ~ " -r-;7~< -* - ' 7/" \f'.o.z. 'å I I i \: :t: - - in Ix E / \\, _EDO> 3 ml f \. l I, 1 1 \ 11 5,1 / :' 1, \, '_ 165 e P1 TN 1, TN 1.: \ / \, W 161 An 1 Sov.1, -5 c, \ _ f_u,_w _,_1ll_W. 1 / g _ mm.7.l;ap _ i _10121 _ \-._ 1011 _ F» Bod, _ Km m,/lem, å 7 _ \\\_/ nå I ' ==1=- =t= =, 1== = è " " '_ ' 3.9rn'l 'å Rf \ / 1 1 1, rm /f 1 f 1 f \.1 - f I Z I 1 ' \, ` \ ø ` \ _ r,_ 1, N :4 \ I z, I \ min: _7 l=_;7112ar-:\1_ :1ó; [èn I J I på \/I_\ E / 1 x* f*\ _/,_ ~, /166 \ ' F _,1500_ I W \\ I 4\` 1150\ - 1/ 5:33; I 5 "? -'114`\ '_ 1 ' Q 11,111, SW231 51/ e så:1 - søv1 ' \15 '- 3' * ' - -, íismz/'dti c- 1Sov. 1 \.3 Q \, S. \mi f" \\_ 17.4rn=/o.gm 7.4m=/0,em= \, x\ _ / å* 5; 1 12,a111=/1,a111=/' 1'-, jg \\ / f `.3 i < W PF \ f x _ / ~- 1 " e* \ _ / \ _ v \o 1 l f: 1» 1 f "0 1,, 13 `\ 1 _ f f'~ 1a5` _ g 145 Bod o Bod 151 få _ OQ 1-1` ` _,, \\ - f" S0v.1 1 1:,. f: a Sov.2. ~. 3,0m, 310m1.z 1. to N \ _ 7,6m=/o,am= ea 12,2m=n,am=.: g w I 1». D n ' / _ ' /' ` Å Q f z ` ozuågg 0 I /f,;7\_ 1 ' - > '51 I76 ' o m i 1ENTo Kyzkkenlslue 11 ~ -» mw 1 1 mwww % E A33 ( 'm 3 s ~-/ 1 gard:4, 111 o 4.9mi 1; as \\7,0n/ma/<13 /,1:6\\, r ' p : :" _" )l/..\\ I. m w w :- S :1 I Kjekkeinlsluei I I [k kflåålsè I. U g Éff- m 3'" - - l- 1, r - -*1 v «g S: å Io-23 I / ` I 3 \ /l " '15u ' '25'1m /5/ Gm ' ' '-`«' -2 / \ \ ' ; \, I I E F o - '\ å 1 43:: í - i' løfä W? ' ' '.» 1- ".. ' Kjakluflslue a'3 2kk ='} ': =Z 4- I \\ 1 _ ' 11m: 111m _l 'i B-5 ' àv J l 39.3 mi/8.9m! - V" - T" f - ~ F 1111aF Ty N ' TN 5,2055. I I J l 5 a I æ 1 I PA 1 1 l j Snm 1. 1 B~B `1í120s6 T VM' 1 ~< 45> nill AA V / 350 _ v 4 v f 4 fi' 4" 4" 1 «V 4 '1 4 z J; V 7800 v 774 :f 75 C _ I l l 4' / Brannkcave,_ f V.. r 1-1 ~ ~ ~ I ~ 1 561/511 L L C) s ANMEF, 7 I l l s-lokluse4 I V5 l{ [oai i, SEK mod.2, 1 1 '55 (5d0"[ -3 - L5E <5J "/ 4/ 1 i f m Utvendigemå' _. Arealedlaelm 5 I H euknmg01nedfotografert I MI TEK u.; BVGNIHGEN Becegrmgwf Vedslléhrlim T. '_ aruihalaverg SVMBOLFORK SM /í ll, (øy/kg, ms. [ Revisjoner._ i 7 A-7 -íè i _ JAKSNAVERTofapbygg AS T, A i väengilifiol-.d nnæxsgr' Rev DATO REVISION Sign: avccenuss. 1 f ML. 3 'g Å 1 Kvisla,6060 Hare1d 1 L;. Pnosxn.. L E I T E \ ( H 0 w D E N!arki1ekI- 09lngenivmienesler8215 Brekkebakke T _ KOMMUNE TGWeN n,p '2 ;:55a52;0 2?,,E::?," g?lo AHKITEKT DATO TEGN pnosmm. _. li CD Ram 1.n1111Le11e og.hawdeeas»..1<1 1 Hareid 1 41/17m_ll Ensad po1lmasly@ 1=9qng SlàleLeile TGS 8211

92 E/F1305 Denne legninger Tegva ByggpvosjekleringAS sin eiendom, og må ikke benyttes eller gjenbrukes utensknflligsamlykke. jl Iovom opphavsvell blåndsverk /Marl.)få Ax L, 3748 l, I / , 12107, Snm _ 1/ I B-B W» n 1 F BN : Iz, : AF A. a ID f\ LD " TN _\ 5 IIxI2Fa7xIZAF T /_\ /121 l S0v.1 Q. 12,8 m=/1.bm="- X / / N I 117 \\ E :g i l7:;5u\;.02bi,, l`i'i, m 2 x - f g 0 o F» s ä TN 3 NT e, E _l _ \ z _ \ l... \/ Im. cå I, " C) U UI ä E ;_` Av E12056 ms l \ 8.0m! / 120 Kjekken/slue 39.3m=/s.9m= TN \ snm n* SE1 T WM I '3 TN ` m L _ ;=g /..J. n / \\ I / \ _ - l l,» \, Ø f W, _ -_,, 1-!2!\': :I_':'2Fé _-:1» -,JP-1_2_... 9l21 _I0l2l f w,n? -4:. \ \,- í Sn. N / \ /._\ H /' _" 125 \ f 126`.I \ Sov. 1 l - Sov. 2. I \ / f 7.6m=/o,srn=3' E2,2m=/1,3= ll., _ 1 /-, \ \ T 175 ` o lapperom A, _ / Em ; ä /g ' I Bad ~ 7.1 = Bodo i. 0 Bod m m CE] ' 3.7m= w 4.9m= = s \ / f I `/ _ NTO Si* kerhelsglass ` X F) h en smv I 1511suv -. II g, /Lam»oes - 7:arr.- o,as.n.,- F, K.aH1( ;/SI e, 1, I U -~- * ;f. ' siem=/a,1m=2 E I I o _ ; Smil - A-A ' I u U1 229.x.,\ 5M lwbalkongqn' ylmvziy- i] 111% I m-znse 'f TN L. _ 4- Balkong_ I NTO2344;-fv f ~ \ --1 U / \ l. ' å 1 L 8 1 LL \ / g _ gaze/i f, ` 4 ; / 172 E 'GB. 1 Sov.1. -f o Bod ; _ 13,1m?l1,8rn <0 3.9m I I ä 9u. A? G O E -NM..._ 1 V. à? Eåf1,l"1.2a9\:\`-11 å " -Balkong\l1f - z w. ///.17\4 1 \ up h" -: cf - ( Kjekken/stue (5,- / w å ` \34.9m=/B,,5m= ' i ' A? l \_/ ' I I o ID " 8 5 : I I 2. l *5 I g me me e 15-zose T v TN Snill B-B l, 4200 /I /I V 7300 Å? í? /I l/ /I 3600 fi, ,, O V 4330 V 7800 V 4380 I /I esoo V1000L, V 71 1 Brannkrave I I J. 5 lx( }oa/ 7-, I I 5 Ex sjcml 8.Sf-'Kågo/J 4O L ANMEF T ms«xouasse.4 hm.tek Il.: avsnmczus Betegnngtlm Ulv9ndgEI'Ml AI!i.lelld 9nl sornlaiwskmn u p v alealhalavew hnvedf 'l\lhl1el IhvI5a Teskmnger nedfotografert K sngaouonr :Po:/6 lia- m?,._ \-, I? å new Revisjone! REV DATO REVISJON \ l /` H O w D E N Kvisla,soeoHareid ARklTELe e0g HBWQBBIASHHOI rem.l!mhol.d n,_m(5am Q ~ l Etasje L (.- _ í 5 PROSJEKT, Boligblok arkilekl»ogingeniønjenesler Bfekkebakke m ;; g, 9?;0 2 ;!E: ; ; ; ;, 3;;, ARKITEKT DA10 TEGN PROSJEK EM vosvnmveres-am StaleLeile TGS 821

93 F Dennalegnlngel TegraByggptosjeklering ASsineiendom,ogmåikkebenyllesellergjenbwkesulenskrillligsamtykke. jl lovomopphavsrell lilándsvelk i 7em;:7 " 19980,l l ~ l, l -_ A1, 3748 Al, 4125 nl, i zl, _* _, Snill A-A Snill -B l 5976 \i, [I I' ` ` " ` ` ` ` "TN ` ' ` ` ' ' ` ` ` "L_" ` ' ` ' ` ` ' ` ` ` ` ` ` ` ' ' ' ' _ TN'_"l l - l! r. _ A? _\.,\_ l : l I, \ I,: \Y / _/ 21a \\ l ` i r- J" ~~I~ w l l' Tfçlggiggm; : l l, _ ll I AF : a ' i ' i ' å I l à I i I _ 7 T i T 7 i i 7r`\\í i _ V i Q í - / :_\\ -\\ lnl2l l m l // ` \ 5 l I \ / W mu ',' l 3 l f `l as l - ' l l / \ åi f ; -~m J l em "m1 1 \ f l, m l 220 \ g; A I å llhllzfl nah? \\ / w å l - l llllzrnlllzfilv lol2l lolllz / lollz lnlzl 71.12)?. lllll2'f _ Bad _ i 5 "=~ li l < l " \_/ 2 L: g - _ - _ - _ /T. _=l. I ' ' ' " ', ' "i m' ' f i w 39m, y; ~\'3~""»B : 3 í l. m I, \\ : l :b : ll_l.,,. y W. I møfikä _ : I l I \ l : _ \ ' \ \ f Gang\ I f _' \ /l ' ` ' ` 209\ 215 Q I 7-4"" l ' l Z f, l lglllg L lolzl i Eigil; llllflzrr/rf llplgl 'L- - 7VVV7V N 8Små G an 9 l ' l l _, _. m /.Omf, _ \ \ \ / _ lg l l. z _ \ l. `. 2oa\ \ -/ /30;. 2,, \ / f, 2:4 1/ 217 \.. _ /221\\\ WE l 196 \ //-\ SW? E Sov.l \ l Sov.l `. E í' Sov.. ' Bad l 'i l Sov.2 _ l i. So»/.1 a Ø 1 : J - \'" ~3 "f'" 3.7,4m=/o.em.4m=/o.amF' \11,1m l1,8m \\ 5-7'" l/ - ' 9-5'" ~ ' " I 8 l 12.8m /1.8m?; < l i \_/ \ / \ / _/ \\ / _\.<. S l l \ / f ^ \ l /` Q Q 'i - - l I \ l \ fl, o E ll l/3,93`l ad, / \ 199 \ f /~~ 202 i -' l ä f-eeeã \ - W _ 'JfiEi:L x 210 å* f-tl l, -" l' l li ' åv E, \ \\ 7.4m=/, /7::1,(; 3,,',z r. E, gml I' I I l âgâ\, 3 333:,. :3B5 r1, gi a I 6393, I.T.Qi17 W -O-0' Egl 'T2à0`\ g l 192 ' \_ - -. " M - - ' 2.l l _. " - m O SU N m :ä l Sov.2 2 _ / ' _ \ /f E i Hj\\6'9$/ g _ I I ; _; \ //CB V _ ma;-b:';:1';9\ 'L g; l- 7.3m /0.801, f' Q l, \\ l 223 ' +, _,_ cllmoza* , _ O, \ - l. v 3 i \ ' '97\ "` I 239 ` Ã nígpllwgm' + l_ = _] mfl 2o7\ l o ' lí-gflzlg\p*o- = '2- I /lflllléålé/slfle," :.='< E/ - ll å å l B,9m2=] / o l 'm ' ' Kjnkken/slue g? S IKjekkenIslue ' gig mi/3 5m: ""-I - l '3 E l c> I lea 251m IB1m7' R 0 R?251m=/5sm 0 2ooa- \ 'l T - O a\ l: l ' ll ' ' l - '_ ' \ _/,' cn B0d al l' i Bad l 1 I l \ \ r _/" 'O[_ 0._ r 1 I f i ' I l 0 ' 4.9m \ 7,lm=,. I l T E z z I 7 l : z = l = - - -f l ' li j li I l I ll : I â! Q old g.,, x' NTO279 D, V --J _" -fll "' S; l; l.. :: 3 : MD" l å l. :. _-.l_.~.ll sol l -l 7:Env»fI85m;',. //-\ 2ol \_ N,9. ;._ 'l l I l : l l, I95 Kjøkken/slue H \ ' W. l ' l j 'Kjøkken/sine 34,0m=/B,1m= 2 l :. ' x EF l ll ' :! f! lsllzosc l I A. AT l _ l l,«- llllllll I l _ J l, j : I l. l l l Snlll - I,. ål I l I I II 3: A-A, '..' ä "` 7 i I l. l _: Ål- ` i f ; : 13N B-8 vs-2056 : T,,. J i l I l, 4200 L, 3600 l, asoo l, 4200 Z 4330 V 4200 l, 3500 V l, ,1000,, i /I fi l I fl /I /I 'i 'i 'I 'I L 7800 V 7800 I, 4380 l, 7800 l, 7740 I, I 4 I fl I 4 i 43020,, /I l K SXLO A/ 1.l L l Ö 1 ANMEF l r I l ~ l l Bvannkrave Rus-Ioklasse. 4 ml.tek l1-: BVGNINGENS Becegvmgilhl Umncige mal Neale: loeell: sown Ialmskmu l Vld SKISfirrln arealha Iavele Teikninger nedfotografert svllaolronll 532% l/l/z V. Revisjoner ` TILTAKSHAVER_ T55". INNHOLD _ TILTAKSART REV DATO REVISION Sign: / BVGGEMSS Tom byggas Q _[ If -,f*' l f 3. Etasje Boligblok L E I T E [H O w D E N Kvisla,6060 Hareid l l, pnosma ` l arkilekl-og ingeniørljenesler Brekkebakke Posrooks anuwuorm mm, mm mm PRWEK. ^llkll fww909hewdefi ASUNl R " Hareid F 41/17m.lln'5:3-'a35» :iunta's?i'$e 2a:3»'o 5U SláleLeile TGS I 821. I I 4 T I i \ _- I? i» Ram

94 » i j_/ ríf~~f i Denne tegning er Tegra Byggprosjektering AS sin eiendom, og mà ikke benyttes eller gjennbrukes uten skrilltig sammtykke. jnl lov om opphavsrett til åndsverk I/ezé/ééfii 1 / à d _; l ' `I I. 243 Teknisk Rom ~= 17,3m2 < ujllltfiti] 1' I -1 -{ r Ifilecfi <3 -H"zsc&sj4scl<s[ A Ttlleqfll1 A v 188 Bod5 66m* 1 Till "screenr; i,_ T Cfifi 178 Bod 6 8,4m? m%ws,bnrr Tillvfi 17? Bod 7 6,1m? Esblöaiün I z-. Bum Bod2 B3353 nllecfi 1 " (* fi,;5'1"? 6'6"? 6.5m? 191 '84 Bod4 a 2%? V 6,8m? g i e; l ch s efioh eeemfi l 1 1 J T n 10x21" ' q 1 t Q ` Kjeller LlflflfflfljfltiTrine; ' Timæc, ;_> 1<. >; 't :>:/<s;il{sc1<9l' lo 9&5] ` 180 'Bågäz % g A, 5_5m2 f., 5_7m2 - Bod9 6,4m? C/A/DERE C: 9x2 / V45 4ER 9x21 4 ~.= Snitt B-B V l X * T A T Teikning er nedfotografert ANMERKNINGER: Ftisikoklasse: 4 /Brannklasse: 2 mm. TEK 11-2ogTEK 1l-3 BYGNINGENSENERGIYTELSE Beregningihhtenergitillaksmodell. Utvendigernál= ulv bindingsverk Arealeride enkelterom eroppgitt som taktisk romareal. Vedskràhimlingkandeler av gulv arealha laveretakhøydeenn2.4m, innredningog sanitærutstyrkun inkluderthvisangittrkontrakt. SYMBOLFOHKLARING; Dee/f»/2 -//.291% _1> Plassering takrennenedlnp Romningsve: i i figlevisjoner iiiii n PREV, DATO REVISJON 1 1 i W -,_ 1f1 e KV» _ L,, 1 _ I few, f L l V I, 11LEITE 3060 /.\ TILTAKSHAVER:.l.ota'_bygg AS BYGGEPLASS:.. \([H0WDEN J! ` Kv1sa I,606O Hare1d Auxn:keiteog:HowdenA8>~1on W)E@gfE3] larkitekt» og ingeniørtjenesler 6E60 1 l,,, ; Postboks :BRUMUNDDAL i ;KOMMUNE: Hareid G.nr/B.nr' l1111.; ez34asoo Telefaksz e234eso1 E-rnailzposIrnasIer@legrano l l W, PROSJEKT: 8215 Bre TEGN,INNHOLD: kkebakkew i Kjeller ARKITEKT: T3730; TEGN, StåleLeite1(111.13L TGS TILTAKSART: MAL; Boligblokk 1 : 100 1FASE: Byggemelding PROSJEKTNR. ; REV-I

95 Side95

96

97

98 HAREID KOMMUNE Plan, utvikling, byggesak og geodata Johan Tranvåg Hareidsvegen HAREID Saksnr.: Løpenr.: Klassering: Vedtaksnr: Avd / sakshandsamar: Dato: 2013/ / /6 93/14 PUA / LMG LØYVE TIL TILTAK UTAN ANSVARSRETT etter planog bygningslova av 27. juni 2008 nr. 71, 20-2 Tiltak Endring av bygg - utvendig tilbygg mindre enn 50 m² Byggestad: Hareidsvegen 549, 6060 HAREID Tiltakshavar: Johan Tranvåg Adresse: Hareidsvegen HAREID Gnr./Bnr.: 54/6 DELEGERT VEDTAK: A. Med heimel i 21-4 i PBL av 27. juni 2008 nr. 71, med tilhøyrande forskrifter, vedtekter vert søknaden om løyve til oppføring av frittliggande garasje / tilbygg til bustadhus godkjend. B. Følgjande dokument ligg til grunn for godkjenninga: 1. Situasjonsplan, datert , innreg Plan-, snitt- og fasadeteikningar, daterte , innreg C. Det vert sett følgjande vilkår i saka, og punkt 1 må vere ordna før arbeidet kan starte: 1. Gravemelding må vere gjeve, dersom det skal nyttast gravemaskin. 2. Tiltaket må stikkast ut (plasserast i terrenget) av kvalifisert personell. D. Før tiltaket kan takast i bruk, må søknad om ferdigattest eller eventuelt mellombels bruksløyve leverast inn og vere godkjent av kommunen, jf i PBL. Side98

99 SAKSUTGREIING Om søknaden og tiltaket Frå tiltakshavar Johan Tranvåg ligg det føre søknad, datert , innregistrert , om løyve til Endring av bygg - utvendig tilbygg mindre enn 50 m². Vinterhage. Saka var komplett for handsaming Gjeldande plangrunnlag Eigedomen ligg i eit område der det ikkje er godkjent reguleringsplan. Området er i kommuneplanen LNF-område med høve til spreidd busetnad. Nabovarsling (pbl 21-3) Tiltaket er nabovarsla, sist datert Det ligg ikkje føre merknader frå varsla naboar eller gjenbuarar. Tiltakets areal / bygningsopplysningar som vert ført i matrikkelen Eksisterande bygg Utbygd areal (BYA) 25,55 m² Antall brukseiningar 1 Fordeling pr. brukseining H ,55 m 2 Utforming av tiltaket / visuelle kvalitetar (pbl (28-7,) 29-1 til 29-3) Tiltaket er vurdert til å ha ei tilfredsstillande estetisk utforming. Sakshandsamingsgebyr Tiltak utan ansvarsrett kr 2472,- Signe Rønnestad Kanstad leiar planog utviklingsavdelinga Live Margrethe Gandborg Sakshandsamar Vedlegg: Faktura for sakshandsamingsgebyr

101 HAREID KOMMUNE Plan, utvikling, byggesak og geodata Frode Paulsen Vadbakkvegen HAREID Saksnr.: Løpenr.: Klassering: Vedtaksnr: Avd / sakshandsamar: Dato: 2013/ / / /14 PUA / LMG LØYVE TIL TILTAK UTAN ANSVARSRETT etter planog bygningslova av 27. juni 2008 nr. 71, 20-2 Tiltak Endring av bygg - utvendig tilbygg mindre enn 50 m² Byggestad: Vadbakkvegen 22, 6060 HAREID Tiltakshavar: Frode Paulsen Adresse: Vadbakkvegen HAREID Gnr./Bnr.: 41/230 DELEGERT VEDTAK: A. Med heimel i 21-4 i PBL av 27. juni 2008 nr. 71, med tilhøyrande forskrifter, vedtekter vert søknaden om løyve til oppføring av tilbygg til bustadhus veranda godkjend. B. Følgjande dokument ligg til grunn for godkjenninga: 1. Situasjonsplan, datert , innreg Plan-, snitt- og fasadeteikningar, udaterte, innreg C. Det vert sett følgjande vilkår i saka, og punkt 1 må vere ordna før arbeidet kan starte: 1. Gravemelding må vere gjeve, dersom det skal nyttast gravemaskin. 2. Tiltaket må stikkast ut (plasserast i terrenget) av kvalifisert personell. D. Før tiltaket kan takast i bruk, må søknad om ferdigattest eller eventuelt mellombels bruksløyve leverast inn og vere godkjent av kommunen, jf i PBL. Side101

102 SAKSUTGREIING Om søknaden og tiltaket Frå tiltakshavar Frode Paulsen ligg det føre søknad, datert , innregistrert , om løyve til Endring av bygg - utvendig tilbygg mindre enn 50 m². Veranda. Saka var komplett for handsaming Gjeldande plangrunnlag Eigedomen er i gjeldande reguleringsplan Vadbakken eigengodkjent regulert til bustader. Nabovarsling (pbl 21-3) Tiltaket er nabovarsla, sist datert Det ligg ikkje føre merknader frå varsla naboar eller gjenbuarar. Tiltakets areal / bygningsopplysningar som vert ført i matrikkelen Eksisterande bygg Utbygd areal (BYA) 42 m² Antall brukseiningar 1 Fordeling pr. brukseining H m 2 Utforming av tiltaket / visuelle kvalitetar (pbl (28-7,) 29-1 til 29-3) Tiltaket er vurdert til å ha ei tilfredsstillande estetisk utforming. Sakshandsamingsgebyr Tiltak utan ansvarsrett kr 2133,- Signe Rønnestad Kanstad leiar planog utviklingsavdelinga Live Margrethe Gandborg Sakshandsamar Vedlegg: Faktura for sakshandsamingsgebyr

104 HAREID KOMMUNE Plan, utvikling, byggesak og geodata Hallstein Hovden Hovderåse HAREID Saksnr.: Løpenr.: Klassering: Vedtaksnr: Avd / sakshandsamar: Dato: 2013/ / /5 101/14 PUA / LMG LØYVE TIL TILTAK UTAN ANSVARSRETT etter planog bygningslova av 27. juni 2008 nr. 71, 20-2 Tiltak Nytt bygg - ikke boligformål under 70 m² Byggestad: Hovderåsa 1, 6060 HAREID Gnr./Bnr.: 57/5 Tiltakshavar: Hallstein Hovden Adresse: Hovderåse HAREID DELEGERT VEDTAK: A. Med heimel i 21-4 i PBL av 27. juni 2008 nr. 71, med tilhøyrande forskrifter, vedtekter vert søknaden om løyve til oppføring av frittliggande garasje godkjend. B. Følgjande dokument ligg til grunn for godkjenninga: 1. Situasjonsplan, datert , innreg Plan-, snitt- og fasadeteikningar, udaterte, innreg C. Det vert sett følgjande vilkår i saka, og punkt 1 må vere ordna før arbeidet kan starte: 1. Gravemelding må vere gjeve, dersom det skal nyttast gravemaskin. 2. Tiltaket må stikkast ut (plasserast i terrenget) av kvalifisert personell. D. Før tiltaket kan takast i bruk, må søknad om ferdigattest eller eventuelt mellombels bruksløyve leverast inn og vere godkjent av kommunen, jf i PBL. Side104

105 SAKSUTGREIING Om søknaden og tiltaket Frå tiltakshavar Hallstein Hovden ligg det føre søknad, datert , innregistrert , om løyve til Nytt bygg - ikke boligformål under 70 m². Frittliggjande garasje. Saka var komplett for handsaming Gjeldande plangrunnlag Eigedomen er i gjeldande reguleringsplan Hovden bustadfelt stadfest regulert til bustader. Nabovarsling (pbl 21-3) Tiltaket er nabovarsla, sist datert Det ligg ikkje føre merknader frå varsla naboar eller gjenbuarar. Tiltakets areal / bygningsopplysningar som vert ført i matrikkelen Eksisterande bygg Utbygd areal (BYA) 49,6 m² Antall brukseiningar 1 Fordeling pr. brukseining H ,1 m 2 Utforming av tiltaket / visuelle kvalitetar (pbl (28-7,) 29-1 til 29-3) Tiltaket er vurdert til å ha ei tilfredsstillande estetisk utforming. Sakshandsamingsgebyr Tiltak utan ansvarsrett kr 2719,- Signe Rønnestad Kanstad leiar planog utviklingsavdelinga Live Margrethe Gandborg Sakshandsamar Vedlegg: Faktura for sakshandsamingsgebyr

107 HAREID KOMMUNE Plan, utvikling, byggesak og geodata Stein Erik Varhaug Hareidsvegen HAREID Saksnr.: Løpenr.: Klassering: Vedtaksnr: Avd / sakshandsamar: Dato: 2013/ / /4 109/14 PUA / LMG LØYVE TIL TILTAK UTAN ANSVARSRETT etter planog bygningslova av 27. juni 2008 nr. 71, 20-2 Tiltak Endring av bygg - utvendig tilbygg mindre enn 50 m² Byggestad: Hareidsvegen 159, 6060 HAREID Tiltakshavar: Stein Erik Varhaug Adresse: Hareidsvegen HAREID Gnr./Bnr.: 47/4 DELEGERT VEDTAK: A. Med heimel i 21-4 i PBL av 27. juni 2008 nr. 71, med tilhøyrande forskrifter, vedtekter vert søknaden om løyve til oppføring av tilbygg til bustadhus godkjend. B. Følgjande dokument ligg til grunn for godkjenninga: 1. Situasjonsplan, datert , innreg Plan-, snitt- og fasadeteikningar, udaterte, innreg C. Det vert sett følgjande vilkår i saka, og punkt 1 må vere ordna før arbeidet kan starte: 1. Gravemelding må vere gjeve, dersom det skal nyttast gravemaskin. 2. Tiltaket må stikkast ut (plasserast i terrenget) av kvalifisert personell. D. Før tiltaket kan takast i bruk, må søknad om ferdigattest eller eventuelt mellombels bruksløyve leverast inn og vere godkjent av kommunen, jf i PBL. Side107

108 SAKSUTGREIING Om søknaden og tiltaket Frå tiltakshavar Stein Erik Varhaug ligg det føre søknad, datert , innregistrert , om løyve til Endring av bygg - utvendig tilbygg mindre enn 50 m². overbygd uteplass. Saka var komplett for handsaming Gjeldande plangrunnlag Eigedomen ligg i eit område der det ikkje er godkjent reguleringsplan. Området er i kommuneplanen LNF-område med høve til spreidd busetnad. Nabovarsling (pbl 21-3) Tiltaket er nabovarsla, sist datert Det ligg ikkje føre merknader frå varsla naboar eller gjenbuarar. Tiltakets areal / bygningsopplysningar som vert ført i matrikkelen Eksisterande bygg Utbygd areal (BYA) 16,0 m² Antall brukseiningar { } Fordeling pr. brukseining H ,68 m 2 Utforming av tiltaket / visuelle kvalitetar (pbl (28-7,) 29-1 til 29-3) Tiltaket er vurdert til å ha ei tilfredsstillande estetisk utforming. Sakshandsamingsgebyr Tiltak utan ansvarsrett kr 2315,- Signe Rønnestad Kanstad leiar planog utviklingsavdelinga Live Margrethe Gandborg Sakshandsamar Vedlegg: Faktura for sakshandsamingsgebyr

110 HAREID KOMMUNE Plan, utvikling, byggesak og geodata Bjørnar Nesset Snipsøyrdalsvegen HAREID Saksnr.: Løpenr.: Klassering: Vedtaksnr: Avd / sakshandsamar: Dato: 2013/ / /35 91/14 PUA / LMG LØYVE TIL TILTAK UTAN ANSVARSRETT etter planog bygningslova av 27. juni 2008 nr. 71, 20-2 Tiltak Nytt bygg - ikke boligformål under 70 m² Byggestad: Snipsøyrdalsvegen 336, 6060 HAREID Tiltakshavar: Bjørnar Nesset Adresse: Snipsøyrdalsvegen HAREID Gnr./Bnr.: 60/35 DELEGERT VEDTAK: A. Med heimel i 21-4 i PBL av 27. juni 2008 nr. 71, med tilhøyrande forskrifter, vedtekter vert søknaden om løyve til oppføring av frittliggande garasje godkjend. B. Følgjande dokument ligg til grunn for godkjenninga: 1. Situasjonsplan, datert , innreg Plan-, snitt- og fasadeteikningar, daterte , innreg C. Det vert sett følgjande vilkår i saka, og punkt 1 må vere ordna før arbeidet kan starte: 1. Gravemelding må vere gjeve, dersom det skal nyttast gravemaskin. 2. Tiltaket må stikkast ut (plasserast i terrenget) av kvalifisert personell. D. Før tiltaket kan takast i bruk, må søknad om ferdigattest eller eventuelt mellombels bruksløyve leverast inn og vere godkjent av kommunen, jf i PBL. Side110

111 SAKSUTGREIING Om søknaden og tiltaket Frå tiltakshavar Bjørnar Nesset ligg det føre søknad, datert , innregistrert , om løyve til Nytt bygg - ikke boligformål under 70 m². Frittliggjande Garasje. Saka var komplett for handsaming Gjeldande plangrunnlag Eigedomen er i gjeldande reguleringsplan Nesset aust stadfest regulert til einebustader. Nabovarsling (pbl 21-3) Tiltaket er nabovarsla, sist datert Det ligg ikkje føre merknader frå varsla naboar eller gjenbuarar. Tiltakets areal / bygningsopplysningar som vert ført i matrikkelen Eksisterande bygg Utbygd areal (BYA) 53,2 m² Antall brukseiningar 1 Fordeling pr. brukseining H ,6 m 2 Utforming av tiltaket / visuelle kvalitetar (pbl (28-7,) 29-1 til 29-3) Tiltaket er vurdert til å ha ei tilfredsstillande estetisk utforming. Sakshandsamingsgebyr Tiltak utan ansvarsrett kr 2739,- Signe Rønnestad Kanstad leiar planog utviklingsavdelinga Live Margrethe Gandborg Sakshandsamar Vedlegg: Faktura for sakshandsamingsgebyr

113 HAREID KOMMUNE Plan, utvikling, byggesak og geodata Jonny Stokkevåg Hareidsvegen HAREID Saksnr.: Løpenr.: Klassering: Vedtaksnr: Avd / sakshandsamar: Dato: 2013/ / /33 92/14 PUA / LMG LØYVE TIL TILTAK UTAN ANSVARSRETT etter planog bygningslova av 27. juni 2008 nr. 71, 20-2 Tiltak Endring av bygg - utvendig tilbygg mindre enn 50 m² Byggestad: Hareidsvegen 397, 6060 HAREID Tiltakshavar: Jonny Stokkevåg Adresse: Hareidsvegen HAREID Gnr./Bnr.: 52/33 DELEGERT VEDTAK: A. Med heimel i 21-4 i PBL av 27. juni 2008 nr. 71, med tilhøyrande forskrifter, vedtekter vert søknaden om løyve til oppføring av frittliggande garasje / tilbygg til bustadhus godkjend. B. Følgjande dokument ligg til grunn for godkjenninga: 1. Situasjonsplan, datert , innreg Plan-, snitt- og fasadeteikningar, udaterte, innreg Perspektivteikningar, udaterte, innreg C. Det vert sett følgjande vilkår i saka, og punkt 1 må vere ordna før arbeidet kan starte: 1. Gravemelding må vere gjeve, dersom det skal nyttast gravemaskin. 2. Tiltaket må stikkast ut (plasserast i terrenget) av kvalifisert personell. D. Før tiltaket kan takast i bruk, må søknad om ferdigattest eller eventuelt mellombels bruksløyve leverast inn og vere godkjent av kommunen, jf i PBL. Side113

114 SAKSUTGREIING Om søknaden og tiltaket Frå tiltakshavar Jonny Stokkevåg ligg det føre søknad, datert , innregistrert , om løyve til Endring av bygg - utvendig tilbygg mindre enn 50 m². Vinterhage. Saka var komplett for handsaming Gjeldande plangrunnlag Eigedomen er i gjeldande reguleringsplan Bigset aust eigengodkjent regulert til bustader. Nabovarsling (pbl 21-3) Tiltaket er nabovarsla, sist datert Det ligg ikkje føre merknader frå varsla naboar eller gjenbuarar. Tiltakets areal / bygningsopplysningar som vert ført i matrikkelen Eksisterande bygg Utbygd areal (BYA) 48,75 m² Antall brukseiningar 1 Fordeling pr. brukseining H ,39 m 2 Utforming av tiltaket / visuelle kvalitetar (pbl (28-7,) 29-1 til 29-3) Tiltaket er vurdert til å ha ei tilfredsstillande estetisk utforming. Sakshandsamingsgebyr Tiltak utan ansvarsrett kr 2576,- Signe Rønnestad Kanstad leiar planog utviklingsavdelinga Live Margrethe Gandborg Sakshandsamar Vedlegg: Faktura for sakshandsamingsgebyr

116 HAREID KOMMUNE Plan, utvikling, byggesak og geodata Christoffer Bakkely Holane HAREID Saksnr.: Løpenr.: Klassering: Vedtaksnr: Avd / sakshandsamar: Dato: 2013/ / /94 95/14 PUA / LMG LØYVE TIL TILTAK UTAN ANSVARSRETT etter planog bygningslova av 27. juni 2008 nr. 71, 20-2 Tiltak Nytt bygg - ikke boligformål under 70 m² Byggestad: Holane 69, 6060 HAREID Gnr./Bnr.: 46/94 Tiltakshavar: Christoffer Bakkely Adresse: Holane HAREID DELEGERT VEDTAK: A. Med heimel i 21-4 i PBL av 27. juni 2008 nr. 71, med tilhøyrande forskrifter, vedtekter vert søknaden om løyve til oppføring av frittliggande garasje godkjend. B. Følgjande dokument ligg til grunn for godkjenninga: 1. Situasjonsplan, datert , innreg Plan-, snitt- og fasadeteikningar, daterte , innreg C. Det vert sett følgjande vilkår i saka, og punkt 1 må vere ordna før arbeidet kan starte: 1. Gravemelding må vere gjeve, dersom det skal nyttast gravemaskin. 2. Tiltaket må stikkast ut (plasserast i terrenget) av kvalifisert personell. D. Før tiltaket kan takast i bruk, må søknad om ferdigattest eller eventuelt mellombels bruksløyve leverast inn og vere godkjent av kommunen, jf i PBL. Side116

117 SAKSUTGREIING Om søknaden og tiltaket Frå tiltakshavar Christoffer Bakkely ligg det føre søknad, datert , innregistrert , om løyve til Nytt bygg - ikke boligformål under 70 m². Frittliggjande garasje. Saka var komplett for handsaming Gjeldande plangrunnlag Eigedomen er i gjeldande reguleringsplan Holstad plantaskule stadfest regulert til frittliggende småhusutbygging. Nabovarsling (pbl 21-3) Tiltaket er nabovarsla, sist datert Det ligg ikkje føre merknader frå varsla naboar eller gjenbuarar. Tiltakets areal / bygningsopplysningar som vert ført i matrikkelen Eksisterande bygg Utbygd areal (BYA) 58,65 m² Antall brukseiningar 1 Fordeling pr. brukseining H ,0 m 2 Utforming av tiltaket / visuelle kvalitetar (pbl (28-7,) 29-1 til 29-3) Tiltaket er vurdert til å ha ei tilfredsstillande estetisk utforming. Plassering av tiltak (pbl 29-4) Det ligg føre skriftleg avtale med nabo 46/93 om bygging 0 m frå eigedomsgrensa. Sakshandsamingsgebyr Tiltak utan ansvarsrett kr 2824,- Signe Rønnestad Kanstad leiar planog utviklingsavdelinga Live Margrethe Gandborg Sakshandsamar Vedlegg: Faktura for sakshandsamingsgebyr

119 HAREID KOMMUNE Plan, utvikling, byggesak og geodata Margrete Brubakk Bruageila HAREID Saksnr.: Løpenr.: Klassering: Vedtaksnr: Avd / sakshandsamar: Dato: 2014/ / /11 82/14 PUA / LMG LØYVE TIL TILTAK UTAN ANSVARSRETT etter planog bygningslova av 27. juni 2008 nr. 71, 20-2 Tiltak Nytt bygg - ikke boligformål under 70 m² Byggestad: Bruageila 11, 6060 HAREID Gnr./Bnr.: 41/11 Tiltakshavar: Margrete Brubakk Adresse: Bruageila HAREID DELEGERT VEDTAK: A. Med heimel i 21-4 i PBL av 27. juni 2008 nr. 71, med tilhøyrande forskrifter, vedtekter vert søknaden om løyve til oppføring av frittliggande hobby drivhus godkjend. B. Følgjande dokument ligg til grunn for godkjenninga: 1. Situasjonsplan, udatert, innreg Plan-, snitt- og fasadeteikningar, udaterte, innreg C. Det vert sett følgjande vilkår i saka, og punkt 1 må vere ordna før arbeidet kan starte: 1. Gravemelding må vere gjeve, dersom det skal nyttast gravemaskin. 2. Tiltaket må stikkast ut (plasserast i terrenget) av kvalifisert personell. D. Før tiltaket kan takast i bruk, må søknad om ferdigattest eller eventuelt mellombels bruksløyve leverast inn og vere godkjent av kommunen, jf i PBL. Side119

120 SAKSUTGREIING Om søknaden og tiltaket Frå tiltakshavar Margrete Brubakk ligg det føre søknad, datert , innregistrert , om løyve til Nytt bygg - ikke boligformål under 70 m². Hobby drivhus. Saka var komplett for handsaming Gjeldande plangrunnlag Eigedomen er i gjeldande reguleringsplan Vadbakken eigengodkjent regulert til jordbruk. Nabovarsling (pbl 21-3) Tiltaket er nabovarsla, sist datert Det ligg ikkje føre merknader frå varsla naboar eller gjenbuarar. Tiltakets areal / bygningsopplysningar som vert ført i matrikkelen Eksisterande bygg Utbygd areal (BYA) 57,48 m² Antall brukseiningar 1 Fordeling pr. brukseining H ,80 m 2 Utforming av tiltaket / visuelle kvalitetar (pbl (28-7,) 29-1 til 29-3) Tiltaket er vurdert til å ha ei tilfredsstillande estetisk utforming. Sakshandsamingsgebyr Tiltak utan ansvarsrett kr 5160,- Signe Rønnestad Kanstad leiar planog utviklingsavdelinga Live Margrethe Gandborg Sakshandsamar Vedlegg: Faktura for sakshandsamingsgebyr

122 HAREID KOMMUNE Plan, utvikling, byggesak og geodata Bjørn Harald Harkjerr Drammensvegen HAREID Saksnr.: Løpenr.: Klassering: Vedtaksnr: Avd / sakshandsamar: Dato: 2013/ / /172 88/14 PUA / LMG LØYVE TIL TILTAK UTAN ANSVARSRETT etter planog bygningslova av 27. juni 2008 nr. 71, 20-2 Tiltak Endring av bygg - utvendig tilbygg mindre enn 50 m² Byggestad: Drammensvegen 21, 6060 HAREID Tiltakshavar: Bjørn Harald Harkjerr Adresse: Drammensvegen HAREID Gnr./Bnr.: 41/172 DELEGERT VEDTAK: A. Med heimel i 21-4 i PBL av 27. juni 2008 nr. 71, med tilhøyrande forskrifter, vedtekter vert søknaden om løyve til oppføring av tilbygg til bustadhus godkjend. B. Følgjande dokument ligg til grunn for godkjenninga: 1. Plan-, snitt- og fasadeteikningar, udaterte, innreg C. Det vert sett følgjande vilkår i saka, og punkt 1 må vere ordna før arbeidet kan starte: 1. Gravemelding må vere gjeve, dersom det skal nyttast gravemaskin. 2. Tiltaket må stikkast ut (plasserast i terrenget) av kvalifisert personell. D. Før tiltaket kan takast i bruk, må søknad om ferdigattest eller eventuelt mellombels bruksløyve leverast inn og vere godkjent av kommunen, jf i PBL. Side122

123 SAKSUTGREIING Om søknaden og tiltaket Frå tiltakshavar Bjørn Harald Harkjerr ligg det føre søknad, datert , innregistrert , om løyve til Endring av bygg - utvendig tilbygg mindre enn 50 m². Overbygg over utgangsdør. Saka var komplett for handsaming Gjeldande plangrunnlag Eigedomen er i gjeldande reguleringsplan Hareid sentrum stadfest regulert til frittliggjande bustader. Nabovarsling (pbl 21-3) Tiltaket er nabovarsla, sist datert Det ligg ikkje føre merknader frå varsla naboar eller gjenbuarar. Tiltakets areal / bygningsopplysningar som vert ført i matrikkelen Eksisterande bygg Utbygd areal (BYA) 5,44 m² Antall brukseiningar 1 Fordeling pr. brukseining H0101 5,44 m 2 Utforming av tiltaket / visuelle kvalitetar (pbl (28-7,) 29-1 til 29-3) Tiltaket er vurdert til å ha ei tilfredsstillande estetisk utforming. Sakshandsamingsgebyr Tiltak utan ansvarsrett kr 2133,- Signe Rønnestad Kanstad leiar planog utviklingsavdelinga Live Margrethe Gandborg Sakshandsamar Vedlegg: Faktura for sakshandsamingsgebyr

125 HAREID KOMMUNE Plan, utvikling, byggesak og geodata Arnhild Emdal / Håkon Sellereite Hjørungavågvegen HJØRUNGAVÅG Saksnr.: Løpenr.: Klassering: Vedtaksnr: Avd / sakshandsamar: Dato: 2013/ / /35 106/14 PUA / LMG LØYVE TIL TILTAK UTAN ANSVARSRETT etter planog bygningslova av 27. juni 2008 nr. 71, 20-2 Tiltak Endring av bygg - utvendig tilbygg mindre enn 50 m² Byggestad: Hjørungavågvegen 53, 6063 HJØRUNGAVÅG Tiltakshavar: Arnhild Emdal / Håkon Sellereite Adresse: Hjørungavågvegen HJØRUNGAVÅG Gnr./Bnr.: 70/35 DELEGERT VEDTAK: A. Med heimel i 21-4 i PBL av 27. juni 2008 nr. 71, med tilhøyrande forskrifter, vedtekter vert søknaden om løyve til oppføring av tilbygg til bustadhus godkjend. B. Følgjande dokument ligg til grunn for godkjenninga: 1. Situasjonsplan, datert , innreg C. Det vert sett følgjande vilkår i saka, og punkt 1 må vere ordna før arbeidet kan starte: 1. Gravemelding må vere gjeve, dersom det skal nyttast gravemaskin. 2. Tiltaket må stikkast ut (plasserast i terrenget) av kvalifisert personell. D. Før tiltaket kan takast i bruk, må søknad om ferdigattest eller eventuelt mellombels bruksløyve leverast inn og vere godkjent av kommunen, jf i PBL. Side125

126 SAKSUTGREIING Om søknaden og tiltaket Frå tiltakshavar Arnhild Emdal / Håkon Sellereite ligg det føre søknad, datert , innregistrert , om løyve til Endring av bygg - utvendig tilbygg mindre enn 50 m². Altan. Saka var komplett for handsaming Gjeldande plangrunnlag Eigedomen er i gjeldande reguleringsplan Liavågen eigengodkjent regulert til industri og forretning. Nabovarsling (pbl 21-3) Tiltaket er nabovarsla, sist datert Det ligg ikkje føre merknader frå varsla naboar eller gjenbuarar. Tiltakets areal / bygningsopplysningar som vert ført i matrikkelen Eksisterande bygg Utbygd areal (BYA) 40 m² Antall brukseiningar 1 Fordeling pr. brukseining H m 2 Utforming av tiltaket / visuelle kvalitetar (pbl (28-7,) 29-1 til 29-3) Tiltaket er vurdert til å ha ei tilfredsstillande estetisk utforming. Sakshandsamingsgebyr Tiltak utan ansvarsrett kr 2133,- Signe Rønnestad Kanstad leiar planog utviklingsavdelinga Live Margrethe Gandborg Sakshandsamar Vedlegg: Faktura for sakshandsamingsgebyr

128 HAREID KOMMUNE Plan, utvikling, byggesak og geodata Olav Hasund Holstadrysta HAREID Saksnr.: Løpenr.: Klassering: Vedtaksnr: Avd / sakshandsamar: Dato: 2013/ / /4 107/14 PUA / LMG LØYVE TIL TILTAK UTAN ANSVARSRETT etter planog bygningslova av 27. juni 2008 nr. 71, 20-2 Tiltak Nytt bygg - ikke boligformål under 70 m² Byggestad: Holstadrysta 21, 6060 HAREID Tiltakshavar: Olav Hasund Adresse: Holstadrysta HAREID Gnr./Bnr.: 46/4 DELEGERT VEDTAK: A. Med heimel i 21-4 i PBL av 27. juni 2008 nr. 71, med tilhøyrande forskrifter, vedtekter vert søknaden om løyve til oppføring av frittliggande garasje godkjend. B. Følgjande dokument ligg til grunn for godkjenninga: 1. Situasjonsplan, datert , innreg Plan-, snitt- og fasadeteikningar, daterte , innreg C. Det vert sett følgjande vilkår i saka, og punkt 1 må vere ordna før arbeidet kan starte: 1. Gravemelding må vere gjeve, dersom det skal nyttast gravemaskin. 2. Tiltaket må stikkast ut (plasserast i terrenget) av kvalifisert personell. D. Før tiltaket kan takast i bruk, må søknad om ferdigattest eller eventuelt mellombels bruksløyve leverast inn og vere godkjent av kommunen, jf i PBL. Side128

129 SAKSUTGREIING Om søknaden og tiltaket Frå tiltakshavar Olav Hasund ligg det føre søknad, datert , innregistrert , om løyve til Nytt bygg - ikke boligformål under 70 m². Frittliggjande garasje. Saka var komplett for handsaming Gjeldande plangrunnlag Eigedomen ligg i eit område der det ikkje er godkjent reguleringsplan. Området er i kommuneplanen LNF-område med høve til spreidd busetnad. Nabovarsling (pbl 21-3) Tiltaket er nabovarsla, sist datert Det ligg ikkje føre merknader frå varsla naboar eller gjenbuarar. Tiltakets areal / bygningsopplysningar som vert ført i matrikkelen Eksisterande bygg Utbygd areal (BYA) 51,84 m² Antall brukseiningar 1 Fordeling pr. brukseining H ,44 m 2 Utforming av tiltaket / visuelle kvalitetar (pbl (28-7,) 29-1 til 29-3) Tiltaket er vurdert til å ha ei tilfredsstillande estetisk utforming. Sakshandsamingsgebyr Tiltak utan ansvarsrett kr 2643,- Signe Rønnestad Kanstad leiar planog utviklingsavdelinga Live Margrethe Gandborg Sakshandsamar Vedlegg: Faktura for sakshandsamingsgebyr

131 HAREID KOMMUNE Plan, utvikling, byggesak og geodata Ørsta Byggservice AS v/ Trond Bornstein Garvargata ØRSTA Saksnr.: Løpenr.: Klassering: Vedtaksnr: Avd / sakshandsamar: Dato: 2014/ / /109 71/14 PUA / HEG LØYVE TIL TILTAK etter planog bygningslova av 27. juni 2008 nr. 71, 20-1 Tiltak Nytt bygg - boligformål - over 70 m² Byggestad: Holane 33, 35, 37 og 39, Gnr./Bnr.: 46/ HAREID Tiltakshavar: Hallgeir Teigene Ansvarleg søkjar: Ørsta Byggservice AS Adresse: Hareidsvegen HAREID Adresse: Garvargata ØRSTA DELEGERT VEDTAK: A. Med heimel i 20-1 i Plan- og bygningslova (PBL) av 27. juni 2008 nr. 71, med tilhøyrande forskrifter, og gjeldande reguleringsplan for området, Holstad planteskule, vert Søknad om løyve til oppføring av firemannsbustad med frittståande carport med bod, godkjend. B. Følgjande dokument ligg til grunn for godkjenninga: 1. Søknad datert Situasjonsplan, datert Plan-, snitt- og fasadeteikningar for firemannsbustad, datert Plan- og snitt teikningar for carport med bod, datert , samt situasjonskart som viser plassering av carport, datert Gjennomføringsplan datert Reguleringsplan for Holstad planteskule, eigengodkjent Ansvarsrettar datert og Brev frå ansvarlig søkjar vedrørande samtykke frå heimelshavar og utrekning av BRA og BYA, motteke C. Det vert sett følgjande vilkår i saka: 1. Gravemelding må vere gjeve til område for Kommunalteknikk før grunnarbeidet vert starta. Side131

132 2. Eigedomen skal knytast til offentleg vassforsyning og godkjent avløp i samsvar med godkjent teknisk plan for området. Tilknytinga til vatn og avløp må avklarast med område for kommunalteknikk før arbeidet vert starta opp. 3. Det skal opparbeidast 1 biloppstillingsplass på eigen grunn i tillegg til omsøkte carportar, jf. Reguleringsføresegn Tiltaket må stikkast ut (plasserast i terrenget) av kvalifisert personell. D. Følgjande føretak vert godkjende i samband med denne saka, jf. kap. 9 i byggesaksforskriften (SAK 10) og pbl 22-3 : Foretak og organisasjonsnr. Ørsta Byggservice AS Org. nr Bustad Partner AS Org. nr Ståle Berge VVS AS Org. nr Tema Vest AS Org. nr Funksjon (SØK, PRO, UTF, kontroll) SØK, UTF PRO PRO, UTF UKUT Beskriving av ansvarsområdet (arbeid) - Andre - Tømrer og montering av trekonstruksjonar - Overordna ansvarlig for utførande (bygning, anlegg el konstruksjon, tekn. innst.) - Situasjonsplan, terrengtilpassing, estetisk utforming og innvendig planløsning - Oppmålingsteknisk prosjektering - Gravedybde, oppbygging av bærelag og krav til komprimering - Radonsikring - Mur og betongarbeid inkl. pipe - Tømrerarbeid - Bygningsmessige arbeider i våtrom, membran og plassering av sluk - Ventilasjon - Brannkonsept - Sanitæranlegg - Montering av sanitæranlegg, komplett inkl. privat avløpssystem - Fuktsikring av våtrom - Lufttetthet Tiltaksklasse E. Før tiltaket kan takast i bruk, må søknad om ferdigattest eller eventuelt mellombels bruksløyve leverast inn og vere godkjent av kommunen, jf i PBL. 1. Då tiltaket krev avfallsplan/miljøsaneringsplan, jf. 9-6 og 9-7 i TEK 10, skal dokumentasjon på faktisk disponering av avfall (sluttrapport) leggjast ved søknaden om ferdigattest / bruksløyve, jf. 8-1 i SAK Oppdatert gjennomføringsplan skal leggjast ved søknad om ferdigattest / mellombels bruksløyve jf. SAK 8-1 jf Dette løyvet og dei kart og teikningar det viser til, skal alltid vere tilgjengeleg på byggeplassen.

133 SAKSUTGREIING Om søknaden og tiltaket Det ligg føre søknad, datert , om løyve til nybygg firemannsbustad med to frittståande carportar med tilhøyrande bod. Carportane er vist på situasjonsplan og plassert i vest og aust for bustaden. Inn- og utkøyring er tenkt vinkelrett på veg. Ansvarleg søkjar er Ørsta Byggservice AS, og tiltakshavar er Hallgeir Teigene. Saka var komplett for handsaming den Gjeldande plangrunnlag Eigedomen ligg i eit område der det er godkjent reguleringsplan. Eigedomen er i gjeldande reguleringsplan, Holstad planteskule, eigengodkjent , regulert til konsentrert bustadområde. Det er ikkje presisert i reguleringsplan, eller gjeldande føresegni arealdelen til Kommuneplanen for Hareid, kva som ligg i omgrepet konsentrert bustadområdet. Praksis i kommunen er å godkjenne inntil ein firemannsbustad. Vår vurdering er difor at omsøkte tiltak er i samsvar med plan. Nabovarsling (pbl 21-3) Tiltaket er nabovarsla, utsendt rekommandert Det viser seg at nokre tilstøytande tomter ikkje har vorte nabovarsla då dei ikkje kjem opp i nabolister grunna dei har status som gjenbuarar. Det er kommunen si vurdering at nabointeresser i liten grad vert berørt av tiltaket, då tiltaket er i samsvar med vedtatt reguleringsplan for området. Vi vel likevel å sende vedtaket til alle nabotomter, slik at deira rettar vert trygga i ein ev. klageprosess. Det ligg føre merknad frå nabo Ingrid Fjørtoft, eine heimelshavar av gnr. 46 bnr. 133, snr. 1. Merknaden går i hovudsak ut på følgjande: - Fjørtoft ynskjer at avkjørselen til eigedomen vert flytte til motsett side av tomta. Ansvarleg søkjar sine kommentarar til merknader: - Ansvarlig søkjar er i tvil om det er ei god løysing å endre avkjørsel og ber Hareid kommune sjå på dette og ev. kome med merknadar. Kommunen sine kommentarar til merknader: - Plan- og bygningslova er ei ja-lov. Om tiltaket er i samsvar med gjeldande regelverk har søkjar rett på å få løyve. I det aktuelle tilfelle er tiltaket i samsvar med gjeldande reguleringsplan der bruk av avkjørsel er fastsett i føresegna 14. Søkjar har då rett på løyve i samsvar med søknad. - Byggesak vil peike på det heller ikkje er mogleg å krevje ei endring av gjeldande plan. Planar er styrande verktøy for arealutnytting i kommunen og det er difor viktig at planane vert fylgt. Det ville vere særs urimelig å krevje at nokon som har innretta seg etter gjeldande regelverk på alle punkt, skal endre regelverket for eiga rekning. Dette ville også motverke ynskje om at ein skal fylgje gjeldande planar i kommunen. Ei endring av reguleringsplanar må evt. takast gjennom ein kommunal prosess. - Gnr. 46 bnr. 133 snr. 1 og 2 fekk sjølv byggjeløyve i 2012 med grunnlag i same reguleringsplan. Det er då både påreknlig og venta at også andre hus i området vil bli ført opp etter same plan.

134 Grad av utnytting Grad av utnytting er i søknaden oppgitt til 22%, dette er innanfor krav i gjeldande plan. Tiltakets areal / bygningsopplysningar som vert ført i matrikkelen Bygning Utbygd areal (BYA) og % BYA 349,2 m², 22 % Antall brukseiningar 4 Antall rom / bad / wc pr. brukseining 3 / 1 / 1 Antall etasjar 2 Fordeling av bruksareal (BRA) pr. etasje H m² H m² Sum BRA for bygningen 370 m² BRA Antall rom Antall bad / wc H m / 1 Fordeling pr. brukseining H m / 1 H m / 1 H m / 1 Elles høyrer det til 2 carportar med to biloppstillingsplassar i kvar. Total BRA på kvar carport er 49 m 2. Adresse Eigedomen er tildelt adressa: Holane 33, 35, 37 og 39. Utforming av tiltaket / visuelle kvalitetar (pbl (28-7,) 29-1 til 29-3) Tiltaket er vurdert til å ha ei tilfredsstillande estetisk utforming då den er i samsvar med gjeldande reguleringsplan i området. Sikkerheit mot naturpåkjenningar (pbl 28-1) Det er opplyst at bygningen skal plasserast i område som ikkje er utsett for fare for flaum, skred eller andre natur- og miljøtilhøve. Plassering av tiltak (pbl 29-4) Tiltaket si plassering er i samsvar med gjeldande reguleringsplan for området. Tilkomst og parkering (veglova og pbl 27-4 og 28-7) Eigedomen har tilkomst til privat veg som er eigd av ansvarlig søkjar. Det er opplyst i søknad at tinglyst erklæring ligg føre. Vassforsyning og avløp (pbl 27-1 og 27-2) Eigedomen skal tilknytast offentleg vassforsyning og avløpsanlegg. Gjennomføringsplan Det er innlevert gjennomføringsplan frå ansvarleg søkjar, datert Ved søknad om ferdigattest / mellombels bruksløyve må oppdatert gjennomføringsplan innleverast til kommunen. Ansvarleg søkjar skal datere og signere planen kvar gong den skal innsendast, jf. 5-3 i byggesaksforskriften (SAK10).

135 Særlege merknadar til saka Utrekning av sakshandsamingsgebyr og faktura vert ettersendt Signe Rønnestad Kanstad leiar planog utviklingsavdelinga Heidi B-R Grevstad Byggesakshandsamar/jurist Kopi til: Bolig Partner AS v/monika Rebbestad Hallgeir Teigene

137 HAREID KOMMUNE Plan, utvikling, byggesak og geodata Dagfinn Jonsson Rasmusmarka HAREID Saksnr.: Løpenr.: Klassering: Vedtaksnr: Avd / sakshandsamar: Dato: 2014/ / / /14 PUA / LMG LØYVE TIL TILTAK UTAN ANSVARSRETT etter planog bygningslova av 27. juni 2008 nr. 71, 20-2 Tiltak Endring av bygg - utvendig tilbygg mindre enn 50 m² Byggestad: Rasmusmarka 1, 6060 HAREID Tiltakshavar: Dagfinn Jonsson Adresse: Rasmusmarka HAREID Gnr./Bnr.: 41/1176 DELEGERT VEDTAK: A. Med heimel i 21-4 i PBL av 27. juni 2008 nr. 71, med tilhøyrande forskrifter og vedtekter vert søknaden om løyve til oppføring av tilbygg til bustadhus godkjend. B. Følgjande dokument ligg til grunn for godkjenninga: 1. Situasjonsplan, datert , innreg Plan-, snitt- og fasadeteikningar, daterte , innreg C. Det vert sett følgjande vilkår i saka, og punkt 1 må vere ordna før arbeidet kan starte: 1. Gravemelding må vere gjeve, dersom det skal nyttast gravemaskin. 2. Tiltaket må stikkast ut (plasserast i terrenget) av kvalifisert personell. D. Før tiltaket kan takast i bruk, må søknad om ferdigattest eller eventuelt mellombels bruksløyve leverast inn og vere godkjent av kommunen, jf i PBL. Side137

138 SAKSUTGREIING Om søknaden og tiltaket Frå tiltakshavar Dagfinn Jonsson ligg det føre søknad, datert , innregistrert , om løyve til Endring av bygg - utvendig tilbygg mindre enn 50 m². Vinterhage. Saka var komplett for handsaming Gjeldande plangrunnlag Eigedomen er i gjeldande reguleringsplan Rasmusmarka eigengodkjent regulert til bustad/tun-område. Nabovarsling (pbl 21-3) Tiltaket er nabovarsla, sist datert Det ligg ikkje føre merknader frå varsla naboar eller gjenbuarar. Tiltakets areal / bygningsopplysningar som vert ført i matrikkelen Eksisterande bygg Ny del Sum Utbygd areal (BYA) 138,0 m² 20,72 m² 158,72 m² Antall brukseiningar Antall etasjar Fordeling av bruksareal (BRA) pr. etasje H01 86,0 m² 20,72 m² 106,72 m² L01 52,0 m² 52,0 m² Sum BRA for bygningen 138 m² 20,72 m² 158,72 m² Utforming av tiltaket / visuelle kvalitetar (pbl (28-7,) 29-1 til 29-3) Tiltaket er vurdert til å ha ei tilfredsstillande estetisk utforming. Plassering av tiltak (pbl 29-4) Det ligg føre skriftleg avtale med nabo i 41/1223 om bygging 2 m frå eigedomsgrensa. Det ligg føre skriftleg avtale med nabo i 41/534 om bygging 0 m frå eigedomsgrensa. Det ligg føre skriftleg avtale med nabo i 41/1224 om bygging 0 m frå eigedomsgrensa. Sakshandsamingsgebyr Tiltak utan ansvarsrett kr 4866,- Signe Rønnestad Kanstad leiar planog utviklingsavdelinga Live Margrethe Gandborg Sakshandsamar Vedlegg: Faktura for sakshandsamingsgebyr

140 HAREID KOMMUNE Plan, utvikling, byggesak og geodata Tino Börner Indredalen BRANDAL Saksnr.: Løpenr.: Klassering: Vedtaksnr: Avd / sakshandsamar: Dato: 2014/ / /359 85/14 PUA / LMG LØYVE TIL TILTAK UTAN ANSVARSRETT etter planog bygningslova av 27. juni 2008 nr. 71, 20-2 Tiltak Endring av bygg - utvendig tilbygg mindre enn 50 m² Byggestad: Indredalen 33, 6062 BRANDAL Tiltakshavar: Tino Börner Adresse: Indredalen BRANDAL Gnr./Bnr.: 40/359 DELEGERT VEDTAK: A. Med heimel i 21-4 i PBL av 27. juni 2008 nr. 71, med tilhøyrande forskrifter, vedtekter vert søknaden om løyve til oppføring av tilbygg til bustadhus, garasje og veranda godkjend. B. Følgjande dokument ligg til grunn for godkjenninga: 1. Situasjonsplan, datert , innreg Plan-, snitt- og fasadeteikningar, udaterte, innreg C. Det vert sett følgjande vilkår i saka, og punkt 1 må vere ordna før arbeidet kan starte: 1. Gravemelding må vere gjeve, dersom det skal nyttast gravemaskin. 2. Tiltaket må stikkast ut (plasserast i terrenget) av kvalifisert personell. D. Før tiltaket kan takast i bruk, må søknad om ferdigattest eller eventuelt mellombels bruksløyve leverast inn og vere godkjent av kommunen, jf i PBL. Side140

141 SAKSUTGREIING Om søknaden og tiltaket Frå tiltakshavar Tino Börner ligg det føre søknad, datert , innregistrert , om løyve til Endring av bygg - utvendig tilbygg mindre enn 50 m². Garasje og veranda. Saka var komplett for handsaming Gjeldande plangrunnlag Eigedomen ligg i eit område der det ikkje er godkjent reguleringsplan. Området er i kommuneplanen LNF-område med høve til spreidd busetnad. Nabovarsling (pbl 21-3) Tiltaket er nabovarsla, sist datert Det ligg ikkje føre merknader frå varsla naboar eller gjenbuarar. Tiltakets areal / bygningsopplysningar som vert ført i matrikkelen Garasje Veranda Utbygd areal (BYA) 18,0 m² 18,2 m² Antall brukseiningar 1 1 Fordeling pr. brukseining H ,0 m 2 18,0 m 2 Utforming av tiltaket / visuelle kvalitetar (pbl (28-7,) 29-1 til 29-3) Tiltaket er vurdert til å ha ei tilfredsstillande estetisk utforming. Sakshandsamingsgebyr Dispensasjon, handsama i politisk utval kr 4844,- Signe Rønnestad Kanstad leiar planog utviklingsavdelinga Live Margrethe Gandborg Sakshandsamar Vedlegg: Faktura for sakshandsamingsgebyr

143 HAREID KOMMUNE Plan, utvikling, byggesak og geodata Ørsta Byggservice AS Garvargata ØRSTA Saksnr.: Løpenr.: Klassering: Vedtaksnr: Avd / sakshandsamar: Dato: 2014/ / /118 87/14 PUA / LMG LØYVE TIL TILTAK UTAN ANSVARSRETT etter planog bygningslova av 27. juni 2008 nr. 71, 20-2 Tiltak Nytt bygg - ikke boligformål under 70 m² Byggestad: Holane 41/43/45/47, 6060 HAREID Tiltakshavar: Ørsta Byggservice AS Adresse: Garvargata ØRSTA Gnr./Bnr.: 46/118 DELEGERT VEDTAK: A. Med heimel i 21-4 i PBL av 27. juni 2008 nr. 71, med tilhøyrande forskrifter, vedtekter vert søknaden om løyve til oppføring av 2 frittliggande garasjar godkjend. B. Følgjande dokument ligg til grunn for godkjenninga: 1. Situasjonsplan, datert , innreg Plan-, snitt- og fasadeteikningar, daterte , innreg Perspektivteikningar, daterte , innreg C. Det vert sett følgjande vilkår i saka, og punkt 1 må vere ordna før arbeidet kan starte: 1. Gravemelding må vere gjeve, dersom det skal nyttast gravemaskin. 2. Tiltaket må stikkast ut (plasserast i terrenget) av kvalifisert personell. D. Før tiltaket kan takast i bruk, må søknad om ferdigattest eller eventuelt mellombels bruksløyve leverast inn og vere godkjent av kommunen, jf i PBL. Side143

144 SAKSUTGREIING Om søknaden og tiltaket Frå tiltakshavar Ørsta Byggservice AS ligg det føre søknad, datert , innregistrert , om løyve til Nytt bygg - ikke boligformål under 70 m². 2 frittliggjande garasjer. Saka var komplett for handsaming Gjeldande plangrunnlag Eigedomen er i gjeldande reguleringsplan Holstad planteskule stadfest regulert til bustader. Nabovarsling (pbl 21-3) Tiltaket er nabovarsla, utsendt rekommandert Det ligg ikkje føre merknader frå varsla naboar eller gjenbuarar. Grad av utnytting Grad av utnytting er i søknaden oppgitt til 30,53 %, dette er innanfor krav i gjeldande plan. Tiltakets areal / bygningsopplysningar som vert ført i matrikkelen Eksisterande bygg Ny del Utbygd areal (BYA) 229,0 m² 90,0 m² Antall brukseiningar 4 4 H ,5 Fordeling pr. brukseining H ,5 H ,5 H ,5 Utforming av tiltaket / visuelle kvalitetar (pbl (28-7,) 29-1 til 29-3) Tiltaket er vurdert til å ha ei tilfredsstillande estetisk utforming. Sakshandsamingsgebyr Tiltak utan ansvarsrett kr 5420,- Signe Rønnestad Kanstad leiar planog utviklingsavdelinga Live Margrethe Gandborg Sakshandsamar Vedlegg: Faktura for sakshandsamingsgebyr

146 HAREID KOMMUNE Plan, utvikling, byggesak og geodata Ole Lars Hjørungnes Hjørungnesv HJØRUNGAVÅG Saksnr.: Løpenr.: Klassering: Vedtaksnr: Avd / sakshandsamar: Dato: 2013/ / /1 89/14 PUA / LMG LØYVE TIL TILTAK UTAN ANSVARSRETT etter planog bygningslova av 27. juni 2008 nr. 71, 20-2 Tiltak Nytt bygg - ikke boligformål over 70 m² Byggestad: Hjørungnesvegen 181, 6063 HJØRUNGAVÅG Tiltakshavar: Ole Lars Hjørungnes Adresse: Hjørungnesv HJØRUNGAVÅG Gnr./Bnr.: 69/1 DELEGERT VEDTAK: A. Med heimel i 21-4 i PBL av 27. juni 2008 nr. 71, med tilhøyrande forskrifter, vedtekter vert søknaden om løyve til oppføring av frittliggande garasje / tilbygg til bustadhus godkjend. B. Følgjande dokument ligg til grunn for godkjenninga: 1. Situasjonsplan, datert , innreg Plan-, snitt- og fasadeteikningar, udaterte, innreg C. Det vert sett følgjande vilkår i saka, og punkt 1 må vere ordna før arbeidet kan starte: 1. Gravemelding må vere gjeve, dersom det skal nyttast gravemaskin. 2. Tiltaket må stikkast ut (plasserast i terrenget) av kvalifisert personell. D. Før tiltaket kan takast i bruk, må søknad om ferdigattest eller eventuelt mellombels bruksløyve leverast inn og vere godkjent av kommunen, jf i PBL. Side146

147 SAKSUTGREIING Om søknaden og tiltaket Frå tiltakshavar Ole Lars Hjørungnes ligg det føre søknad, datert , innregistrert , om løyve til Nytt bygg - ikke boligformål over 70 m². Redskapsbygg. Saka var komplett for handsaming Gjeldande plangrunnlag Eigedomen ligg i eit område der det ikkje er godkjent reguleringsplan. Området er i kommuneplanen LNF-område med høve til spreidd busetnad. Nabovarsling (pbl 21-3) Tiltaket er nabovarsla, sist datert Det ligg ikkje føre merknader frå varsla naboar eller gjenbuarar. Tiltakets areal / bygningsopplysningar som vert ført i matrikkelen Eksisterande bygg Utbygd areal (BYA) 150 m² Antall brukseiningar 1 Fordeling pr. brukseining H m 2 Utforming av tiltaket / visuelle kvalitetar (pbl (28-7,) 29-1 til 29-3) Tiltaket er vurdert til å ha ei tilfredsstillande estetisk utforming. Sakshandsamingsgebyr Tiltak utan ansvarsrett kr 4125,- Signe Rønnestad Kanstad leiar planog utviklingsavdelinga Live Margrethe Gandborg Sakshandsamar Vedlegg: Faktura for sakshandsamingsgebyr

149 HAREID KOMMUNE Plan, utvikling, byggesak og geodata Sindre Hareide Vadbakkvegen HAREID Saksnr.: Løpenr.: Klassering: Vedtaksnr: Avd / sakshandsamar: Dato: 2014/ / /605 84/14 PUA / LMG LØYVE TIL TILTAK UTAN ANSVARSRETT etter planog bygningslova av 27. juni 2008 nr. 71, 20-2 Tiltak Endring av bygg - utvendig tilbygg mindre enn 50 m² Byggestad: Vadbakkvegen 23, 6060 HAREID Tiltakshavar: Sindre Hareide Adresse: Vadbakkvegen HAREID Gnr./Bnr.: 41/605 DELEGERT VEDTAK: A. Med heimel i 21-4 i PBL av 27. juni 2008 nr. 71, med tilhøyrande forskrifter, vedtekter vert søknaden om løyve til oppføring av tilbygg til bustadhus, uteplass godkjend. B. Følgjande dokument ligg til grunn for godkjenninga: 1. Situasjonsplan, datert , innreg Plan-, snitt- og fasadeteikningar, udaterte, innreg Perspektivteikningar, udaterte, innreg C. Det vert sett følgjande vilkår i saka, og punkt 1 må vere ordna før arbeidet kan starte: 1. Gravemelding må vere gjeve, dersom det skal nyttast gravemaskin. 2. Tiltaket må stikkast ut (plasserast i terrenget) av kvalifisert personell. D. Før tiltaket kan takast i bruk, må søknad om ferdigattest eller eventuelt mellombels bruksløyve leverast inn og vere godkjent av kommunen, jf i PBL. Side149

150 SAKSUTGREIING Om søknaden og tiltaket Frå tiltakshavar Sindre Hareide ligg det føre søknad, datert , innregistrert , om løyve til Endring av bygg - utvendig tilbygg mindre enn 50 m². Uteplass. Saka var komplett for handsaming Gjeldande plangrunnlag Eigedomen er i gjeldande reguleringsplan Vadbakken eigengodkjent regulert til Bustader. Nabovarsling (pbl 21-3) Tiltaket er nabovarsla, sist datert Det ligg ikkje føre merknader frå varsla naboar eller gjenbuarar. Utforming av tiltaket / visuelle kvalitetar (pbl (28-7,) 29-1 til 29-3) Tiltaket er vurdert til å ha ei tilfredsstillande estetisk utforming. Sakshandsamingsgebyr Tiltak utan ansvarsrett kr 4700,- Signe Rønnestad Kanstad leiar planog utviklingsavdelinga Live Margrethe Gandborg Sakshandsamar Vedlegg: Faktura for sakshandsamingsgebyr

152 HAREID KOMMUNE Plan, utvikling, byggesak og geodata Ivar Liaset Liavegen HJØRUNGAVÅG Saksnr.: Løpenr.: Klassering: Vedtaksnr: Avd / sakshandsamar: Dato: 2014/ / /6 79/14 PUA / LMG LØYVE TIL TILTAK UTAN ANSVARSRETT etter planog bygningslova av 27. juni 2008 nr. 71, 20-2 Tiltak Nytt bygg - ikke boligformål under 70 m² Byggestad: Liavegen 85, 6063 HJØRUNGAVÅG Tiltakshavar: Ivar Liaset Adresse: Liavegen HJØRUNGAVÅG Gnr./Bnr.: 75/6 DELEGERT VEDTAK: A. Med heimel i 21-4 i PBL av 27. juni 2008 nr. 71, med tilhøyrande forskrifter og vedtekter vert søknaden om løyve til oppføring av frittliggande garasje / bod godkjend. B. Følgjande dokument ligg til grunn for godkjenninga: 1. Situasjonsplan, datert , innreg Plan-, snitt- og fasadeteikningar, daterte , innreg C. Det vert sett følgjande vilkår i saka, og punkt 1 må vere ordna før arbeidet kan starte: 1. Gravemelding må vere gjeve, dersom det skal nyttast gravemaskin. 2. Tiltaket må stikkast ut (plasserast i terrenget) av kvalifisert personell. D. Før tiltaket kan takast i bruk, må søknad om ferdigattest eller eventuelt mellombels bruksløyve leverast inn og vere godkjent av kommunen, jf i PBL. Side152

153 SAKSUTGREIING Om søknaden og tiltaket Frå tiltakshavar Ivar Liaset ligg det føre søknad, datert , innregistrert , om løyve til Nytt bygg - ikke boligformål under 70 m². Frittliggjande garasje / bod. Saka var komplett for handsaming Gjeldande plangrunnlag Eigedomen ligg i eit område der det ikkje er godkjent reguleringsplan. Området er i kommuneplanen LNF-område med høve til spreidd busetnad. Nabovarsling (pbl 21-3) Tiltaket er nabovarsla, sist datert Det ligg ikkje føre merknader frå varsla naboar eller gjenbuarar. Tiltakets areal / bygningsopplysningar som vert ført i matrikkelen Garasje / bod Utbygd areal (BYA) 55,0 m² Antall etasjar 1 Fordeling av bruksareal (BRA) pr. etasje 49,0 m² Utforming av tiltaket / visuelle kvalitetar (pbl (28-7,) 29-1 til 29-3) Tiltaket er vurdert til å ha ei tilfredsstillande estetisk utforming. Sakshandsamingsgebyr Tiltak utan ansvarsrett kr 5140,- Signe Rønnestad Kanstad leiar planog utviklingsavdelinga Live Margrethe Gandborg Sakshandsamar Vedlegg: Faktura for sakshandsamingsgebyr

155 HAREID KOMMUNE Plan, utvikling, byggesak og geodata Peter Dekker Ulsetleitet HAREID Saksnr.: Løpenr.: Klassering: Vedtaksnr: Avd / sakshandsamar: Dato: 2013/ / /11 90/14 PUA / LMG LØYVE TIL TILTAK UTAN ANSVARSRETT etter planog bygningslova av 27. juni 2008 nr. 71, 20-2 Tiltak Nytt bygg - ikke boligformål under 70 m² Byggestad: Ulsetleitet 203, 6063 HJØRUNGAVÅG Tiltakshavar: Peter Dekker Adresse: Ulsetleitet HAREID Gnr./Bnr.: 72/11 DELEGERT VEDTAK: A. Med heimel i 21-4 i PBL av 27. juni 2008 nr. 71, med tilhøyrande forskrifter, vedtekter vert søknaden om løyve til oppføring av frittliggande garasje godkjend. B. Følgjande dokument ligg til grunn for godkjenninga: 1. Situasjonsplan, datert , innreg Plan-, snitt- og fasadeteikningar, daterte , innreg C. Det vert sett følgjande vilkår i saka, og punkt 1 må vere ordna før arbeidet kan starte: 1. Gravemelding må vere gjeve, dersom det skal nyttast gravemaskin. 2. Tiltaket må stikkast ut (plasserast i terrenget) av kvalifisert personell. D. Før tiltaket kan takast i bruk, må søknad om ferdigattest eller eventuelt mellombels bruksløyve leverast inn og vere godkjent av kommunen, jf i PBL. Side155

156 SAKSUTGREIING Om søknaden og tiltaket Frå tiltakshavar Peter Dekker ligg det føre søknad, datert , innregistrert , om løyve til Nytt bygg - ikke boligformål under 70 m². Garasje. Saka var komplett for handsaming Gjeldande plangrunnlag Eigedomen ligg i eit område der det ikkje er godkjent reguleringsplan. Området er i kommuneplanen LNF-område med høve til spreidd busetnad. Nabovarsling (pbl 21-3) Tiltaket er nabovarsla, sist datert Det ligg ikkje føre merknader frå varsla naboar eller gjenbuarar. Tiltakets areal / bygningsopplysningar som vert ført i matrikkelen Eksisterande bygg Utbygd areal (BYA) 49 m² Antall brukseiningar 1 Fordeling pr. brukseining H ,24 m 2 Utforming av tiltaket / visuelle kvalitetar (pbl (28-7,) 29-1 til 29-3) Tiltaket er vurdert til å ha ei tilfredsstillande estetisk utforming. Sakshandsamingsgebyr Tiltak utan ansvarsrett kr 2747,- Signe Rønnestad Kanstad leiar planog utviklingsavdelinga Live Margrethe Gandborg Sakshandsamar Vedlegg: Faktura for sakshandsamingsgebyr

158 HAREID KOMMUNE Plan, utvikling, byggesak og geodata Torfinn Jensen Snipsøyrdalsvegen HAREID Saksnr.: Løpenr.: Klassering: Vedtaksnr: Avd / sakshandsamar: Dato: 2013/ / /26 94/14 PUA / LMG LØYVE TIL TILTAK UTAN ANSVARSRETT etter planog bygningslova av 27. juni 2008 nr. 71, 20-2 Tiltak Endring av bygg - utvendig tilbygg mindre enn 50 m² Byggestad: Snipsøyrdalsvegen 119, 6060 HAREID Tiltakshavar: Torfinn Jensen Adresse: Snipsøyrdalsvegen HAREID Gnr./Bnr.: 57/26 DELEGERT VEDTAK: A. Med heimel i 21-4 i PBL av 27. juni 2008 nr. 71, med tilhøyrande forskrifter, vedtekter vert søknaden om løyve til oppføring av frittliggande garasje / tilbygg til bustadhus godkjend. B. Følgjande dokument ligg til grunn for godkjenninga: 1. Situasjonsplan, datert , innreg Plan-, snitt- og fasadeteikningar, udaterte, innreg C. Det vert sett følgjande vilkår i saka, og punkt 1 må vere ordna før arbeidet kan starte: 1. Gravemelding må vere gjeve, dersom det skal nyttast gravemaskin. 2. Tiltaket må stikkast ut (plasserast i terrenget) av kvalifisert personell. D. Før tiltaket kan takast i bruk, må søknad om ferdigattest eller eventuelt mellombels bruksløyve leverast inn og vere godkjent av kommunen, jf i PBL. Side158

159 SAKSUTGREIING Om søknaden og tiltaket Frå tiltakshavar Torfinn Jensen ligg det føre søknad, datert , innregistrert , om løyve til Endring av bygg - utvendig tilbygg mindre enn 50 m². Nytt påbygg over utgangsdør. Saka var komplett for handsaming Gjeldande plangrunnlag Eigedomen ligg i eit område der det ikkje er godkjent reguleringsplan. Området er i kommuneplanen LNF-område med høve til spreidd busetnad. Nabovarsling (pbl 21-3) Tiltaket er nabovarsla, sist datert Det ligg ikkje føre merknader frå varsla naboar eller gjenbuarar. Tiltakets areal / bygningsopplysningar som vert ført i matrikkelen Eksisterande bygg Ny del Sum Utbygd areal (BYA) 170,2 m² 2,6 m² 172,8 m² Antall brukseiningar Sum BRA for bygningen 190,0 m² 2,2 m² 192,2 m² Utforming av tiltaket / visuelle kvalitetar (pbl (28-7,) 29-1 til 29-3) Tiltaket er vurdert til å ha ei tilfredsstillande estetisk utforming. Sakshandsamingsgebyr Tiltak utan ansvarsrett kr 2162,- Signe Rønnestad Kanstad leiar planog utviklingsavdelinga Live Margrethe Gandborg Sakshandsamar Vedlegg: Faktura for sakshandsamingsgebyr

161 HAREID KOMMUNE Plan, utvikling, byggesak og geodata Per Gunnar Hauge Isakdalen 4 Saksnr.: Løpenr.: Klassering: Vedtaksnr: Avd / sakshandsamar: Dato: 2013/ / /47 96/14 PUA / LMG LØYVE TIL TILTAK UTAN ANSVARSRETT etter planog bygningslova av 27. juni 2008 nr. 71, 20-2 Tiltak Endring av bygg - utvendig tilbygg mindre enn 50 m² Byggestad: Isakdalen 4, 6060 HAREID Gnr./Bnr.: 41/47 Tiltakshavar: Per Gunnar Hauge Adresse: Isakdalen 4 DELEGERT VEDTAK: A. Med heimel i 21-4 i PBL av 27. juni 2008 nr. 71, med tilhøyrande forskrifter, vedtekter vert søknaden om løyve til oppføring av frittliggande garasje / tilbygg til bustadhus godkjend. B. Følgjande dokument ligg til grunn for godkjenninga: 1. Situasjonsplan, udatert, innreg Plan-, snitt- og fasadeteikningar, udaterte, innreg C. Det vert sett følgjande vilkår i saka, og punkt 1 må vere ordna før arbeidet kan starte: 1. Gravemelding må vere gjeve, dersom det skal nyttast gravemaskin. 2. Tiltaket må stikkast ut (plasserast i terrenget) av kvalifisert personell. D. Før tiltaket kan takast i bruk, må søknad om ferdigattest eller eventuelt mellombels bruksløyve leverast inn og vere godkjent av kommunen, jf i PBL. Side161

162 SAKSUTGREIING Om søknaden og tiltaket Frå tiltakshavar Per Gunnar Hauge ligg det føre søknad, datert , innregistrert , om løyve til Endring av bygg - utvendig tilbygg mindre enn 50 m². Carport, tilbygg til bustad, veranda. Saka var komplett for handsaming Gjeldande plangrunnlag Eigedomen er i gjeldande reguleringsplan Isakgarden stadfest regulert til bustader. Nabovarsling (pbl 21-3) Tiltaket er nabovarsla, sist datert Det ligg ikkje føre merknader frå varsla naboar eller gjenbuarar. Tiltakets areal / bygningsopplysningar som vert ført i matrikkelen Ny del Utbygd areal (BYA) 69,405 m² Antall brukseiningar 1 Fordeling av bruksareal (BRA) pr. etasje H01 7,0775 m² Sum BRA for bygningen 7,0775 m² Utforming av tiltaket / visuelle kvalitetar (pbl (28-7,) 29-1 til 29-3) Tiltaket er vurdert til å ha ei tilfredsstillande estetisk utforming. Sakshandsamingsgebyr Tiltak utan ansvarsrett kr 2227,- Signe Rønnestad Kanstad leiar planog utviklingsavdelinga Live Margrethe Gandborg Sakshandsamar Vedlegg: Faktura for sakshandsamingsgebyr

164 HAREID KOMMUNE Plan, utvikling, byggesak og geodata Marius Hovden Hovderåsa HAREID Saksnr.: Løpenr.: Klassering: Vedtaksnr: Avd / sakshandsamar: Dato: 2013/ / /42 103/14 PUA / LMG LØYVE TIL TILTAK UTAN ANSVARSRETT etter planog bygningslova av 27. juni 2008 nr. 71, 20-2 Tiltak Nytt bygg - ikke boligformål under 70 m² Byggestad: Hovderåsa 8, 6060 HAREID Gnr./Bnr.: 57/42 Tiltakshavar: Marius Hovden Adresse: Hovderåsa HAREID DELEGERT VEDTAK: A. Med heimel i 21-4 i PBL av 27. juni 2008 nr. 71, med tilhøyrande forskrifter, vedtekter vert søknaden om løyve til oppføring av frittliggande garasje godkjend. B. Følgjande dokument ligg til grunn for godkjenninga: 1. Situasjonsplan, datert , innreg Plan-, snitt- og fasadeteikningar, daterte, innreg C. Det vert sett følgjande vilkår i saka, og punkt 1 må vere ordna før arbeidet kan starte: 1. Gravemelding må vere gjeve, dersom det skal nyttast gravemaskin. 2. Tiltaket må stikkast ut (plasserast i terrenget) av kvalifisert personell. D. Før tiltaket kan takast i bruk, må søknad om ferdigattest eller eventuelt mellombels bruksløyve leverast inn og vere godkjent av kommunen, jf i PBL. Side164

165 SAKSUTGREIING Om søknaden og tiltaket Frå tiltakshavar Marius Hovden ligg det føre søknad, datert , innregistrert , om løyve til Nytt bygg - ikke boligformål under 70 m². Garasje. Saka var komplett for handsaming Gjeldande plangrunnlag Eigedomen er i gjeldande reguleringsplan Hovden bustadfelt eigengodkjent regulert til bustader. Nabovarsling (pbl 21-3) Tiltaket er nabovarsla, sist datert Det ligg ikkje føre merknader frå varsla naboar eller gjenbuarar. Tiltakets areal / bygningsopplysningar som vert ført i matrikkelen Eksisterande bygg Utbygd areal (BYA) 49,6 m² Antall brukseiningar 1 Fordeling pr. brukseining H ,8 m 2 Utforming av tiltaket / visuelle kvalitetar (pbl (28-7,) 29-1 til 29-3) Tiltaket er vurdert til å ha ei tilfredsstillande estetisk utforming. Sakshandsamingsgebyr Tiltak utan ansvarsrett kr 2755,- Signe Rønnestad Kanstad leiar planog utviklingsavdelinga Live Margrethe Gandborg Sakshandsamar Vedlegg: Faktura for sakshandsamingsgebyr

167 HAREID KOMMUNE Plan, utvikling, byggesak og geodata Arve Hestholm Hareidsvegen HAREID Saksnr.: Løpenr.: Klassering: Vedtaksnr: Avd / sakshandsamar: Dato: 2013/ / /10 102/14 PUA / LMG LØYVE TIL TILTAK UTAN ANSVARSRETT etter planog bygningslova av 27. juni 2008 nr. 71, 20-2 Tiltak Endring av bygg - utvendig tilbygg mindre enn 50 m² Byggestad: Hareidsvegen 124, 6060 HAREID Tiltakshavar: Arve Hestholm Adresse: Hareidsvegen HAREID Gnr./Bnr.: 47/10 DELEGERT VEDTAK: A. Med heimel i 21-4 i PBL av 27. juni 2008 nr. 71, med tilhøyrande forskrifter, vedtekter vert søknaden om løyve til oppføring av tilbygg til bustadhus godkjend. B. Følgjande dokument ligg til grunn for godkjenninga: 1. Situasjonsplan, datert , innreg Plan-, snitt- og fasadeteikningar, udaterte, innreg C. Det vert sett følgjande vilkår i saka, og punkt 1 må vere ordna før arbeidet kan starte: 1. Gravemelding må vere gjeve, dersom det skal nyttast gravemaskin. 2. Tiltaket må stikkast ut (plasserast i terrenget) av kvalifisert personell. D. Før tiltaket kan takast i bruk, må søknad om ferdigattest eller eventuelt mellombels bruksløyve leverast inn og vere godkjent av kommunen, jf i PBL. Side167

168 SAKSUTGREIING Om søknaden og tiltaket Frå tiltakshavar Arve Hestholm ligg det føre søknad, datert , innregistrert , om løyve til Endring av bygg - utvendig tilbygg mindre enn 50 m². Overbygg over veranda. Saka var komplett for handsaming Gjeldande plangrunnlag Eigedomen er i gjeldande reguleringsplan Gomyra-Holstad eigengodkjent regulert til Landbruk. Nabovarsling (pbl 21-3) Tiltaket er nabovarsla, sist datert Det ligg ikkje føre merknader frå varsla naboar eller gjenbuarar. Tiltakets areal / bygningsopplysningar som vert ført i matrikkelen Eksisterande bygg Utbygd areal (BYA) 46,2 m² Antall brukseiningar 1 Fordeling av bruksareal (BRA) pr. etasje H03 41 m² Utforming av tiltaket / visuelle kvalitetar (pbl (28-7,) 29-1 til 29-3) Tiltaket er vurdert til å ha ei tilfredsstillande estetisk utforming. Sakshandsamingsgebyr Tiltak utan ansvarsrett kr 2678,- Signe Rønnestad Kanstad leiar planog utviklingsavdelinga Live Margrethe Gandborg Sakshandsamar Vedlegg: Faktura for sakshandsamingsgebyr

170 HAREID KOMMUNE Plan, utvikling, byggesak og geodata Oddlaug Brandal og Birger Vatnehol Murabrauta BRANDAL Saksnr.: Løpenr.: Klassering: Vedtaksnr: Avd / sakshandsamar: Dato: 2013/ / /2 104/14 PUA / LMG LØYVE TIL TILTAK UTAN ANSVARSRETT etter planog bygningslova av 27. juni 2008 nr. 71, 20-2 Tiltak Endring av bygg - utvendig tilbygg mindre enn 50 m² Byggestad: Murabrauta 5, 6062 BRANDAL Tiltakshavar: Oddlaug Brandal og Birger Vatnehol Adresse: Murabrauta BRANDAL Gnr./Bnr.: 40/2 DELEGERT VEDTAK: A. Med heimel i 21-4 i PBL av 27. juni 2008 nr. 71, med tilhøyrande forskrifter, vedtekter vert søknaden om løyve til oppføring av tilbygg til bustadhus godkjend. B. Følgjande dokument ligg til grunn for godkjenninga: 1. Plan-, snitt- og fasadeteikningar, udaterte, innreg C. Det vert sett følgjande vilkår i saka, og punkt 1 må vere ordna før arbeidet kan starte: 1. Gravemelding må vere gjeve, dersom det skal nyttast gravemaskin. 2. Tiltaket må stikkast ut (plasserast i terrenget) av kvalifisert personell. D. Før tiltaket kan takast i bruk, må søknad om ferdigattest eller eventuelt mellombels bruksløyve leverast inn og vere godkjent av kommunen, jf i PBL. Side170

171 SAKSUTGREIING Om søknaden og tiltaket Frå tiltakshavar Oddlaug Brandal og Birger Vatnehol ligg det føre søknad, datert , innregistrert , om løyve til Endring av bygg - utvendig tilbygg mindre enn 50 m². Fasadeendring og veranda. Saka var komplett for handsaming Gjeldande plangrunnlag Eigedomen er i gjeldande reguleringsplan Brandal (ytre) eigengodkjent regulert til bustader. Nabovarsling (pbl 21-3) Tiltaket er nabovarsla, sist datert Det ligg ikkje føre merknader frå varsla naboar eller gjenbuarar. Tiltakets areal / bygningsopplysningar som vert ført i matrikkelen Eksisterande bygg Utbygd areal (BYA) 10,8 m² Antall brukseiningar 1 Fordeling pr. brukseining H ,8 m 2 Utforming av tiltaket / visuelle kvalitetar (pbl (28-7,) 29-1 til 29-3) Tiltaket er vurdert til å ha ei tilfredsstillande estetisk utforming. Sakshandsamingsgebyr Tiltak utan ansvarsrett kr 2133,- Signe Rønnestad Kanstad leiar planog utviklingsavdelinga Live Margrethe Gandborg Sakshandsamar Vedlegg: Faktura for sakshandsamingsgebyr

173 HAREID KOMMUNE Plan, utvikling, byggesak og geodata Emu Y. Girma Postboks HAREID Saksnr.: Løpenr.: Klassering: Vedtaksnr: Avd / sakshandsamar: Dato: 2013/ / /47 105/14 PUA / LMG LØYVE TIL TILTAK UTAN ANSVARSRETT etter planog bygningslova av 27. juni 2008 nr. 71, 20-2 Tiltak Endring av bygg - utvendig tilbygg mindre enn 50 m² Byggestad: Solsteinen 33A, 6060 HAREID Tiltakshavar: Emu Y. Girma Adresse: Postboks HAREID Gnr./Bnr.: 43/47 DELEGERT VEDTAK: A. Med heimel i 21-4 i PBL av 27. juni 2008 nr. 71, med tilhøyrande forskrifter, vedtekter vert søknaden om løyve til oppføring av frittliggande garasje / tilbygg til bustadhus godkjend. B. Følgjande dokument ligg til grunn for godkjenninga: 1. Situasjonsplan, datert , innreg Plan-, snitt- og fasadeteikningar, udaterte, innreg C. Det vert sett følgjande vilkår i saka, og punkt 1 må vere ordna før arbeidet kan starte: 1. Gravemelding må vere gjeve, dersom det skal nyttast gravemaskin. 2. Tiltaket må stikkast ut (plasserast i terrenget) av kvalifisert personell. D. Før tiltaket kan takast i bruk, må søknad om ferdigattest eller eventuelt mellombels bruksløyve leverast inn og vere godkjent av kommunen, jf i PBL. Side173

174 SAKSUTGREIING Om søknaden og tiltaket Frå tiltakshavar Emu Y. Girma ligg det føre søknad, datert , innregistrert , om løyve til Endring av bygg - utvendig tilbygg mindre enn 50 m². Altan. Saka var komplett for handsaming Gjeldande plangrunnlag Eigedomen er i gjeldande reguleringsplan Håbakk- Hovlid - Teigane eigengodkjent regulert til bustader. Nabovarsling (pbl 21-3) Tiltaket er nabovarsla, sist datert Det ligg ikkje føre merknader frå varsla naboar eller gjenbuarar. Tiltakets areal / bygningsopplysningar som vert ført i matrikkelen Eksisterande bygg Utbygd areal (BYA) 26,0 m² Antall brukseiningar 1 Fordeling pr. brukseining H ,0 m 2 Utforming av tiltaket / visuelle kvalitetar (pbl (28-7,) 29-1 til 29-3) Tiltaket er vurdert til å ha ei tilfredsstillande estetisk utforming. Sakshandsamingsgebyr Tiltak utan ansvarsrett kr 2133,- Signe Rønnestad Kanstad leiar planog utviklingsavdelinga Live Margrethe Gandborg Sakshandsamar Vedlegg: Faktura for sakshandsamingsgebyr

176 HAREID KOMMUNE Plan, utvikling, byggesak og geodata Hao Qin Peng Gjerdevegen HAREID Saksnr.: Løpenr.: Klassering: Vedtaksnr: Avd / sakshandsamar: Dato: 2013/ / /10 110/14 PUA / LMG LØYVE TIL TILTAK UTAN ANSVARSRETT etter planog bygningslova av 27. juni 2008 nr. 71, 20-2 Tiltak Endring av bygg - utvendig tilbygg mindre enn 50 m² Byggestad: Gjerdevegen 2, 6060 HAREID Tiltakshavar: Hao Qin Peng Adresse: Gjerdevegen HAREID Gnr./Bnr.: 45/10 DELEGERT VEDTAK: A. Med heimel i 21-4 i PBL av 27. juni 2008 nr. 71, med tilhøyrande forskrifter, vedtekter vert søknaden om løyve til oppføring av tilbygg til bustadhus godkjend. B. Følgjande dokument ligg til grunn for godkjenninga: 1. Situasjonsplan, datert , innreg Plan-, snitt- og fasadeteikningar, udaterte, innreg C. Det vert sett følgjande vilkår i saka, og punkt 1 må vere ordna før arbeidet kan starte: 1. Gravemelding må vere gjeve, dersom det skal nyttast gravemaskin. 2. Tiltaket må stikkast ut (plasserast i terrenget) av kvalifisert personell. D. Før tiltaket kan takast i bruk, må søknad om ferdigattest eller eventuelt mellombels bruksløyve leverast inn og vere godkjent av kommunen, jf i PBL. Side176

177 SAKSUTGREIING Om søknaden og tiltaket Frå tiltakshavar Hao Qin Peng ligg det føre søknad, datert , innregistrert , om løyve til Endring av bygg - utvendig tilbygg mindre enn 50 m². carport / veranda. Saka var komplett for handsaming Gjeldande plangrunnlag Eigedomen er i gjeldande reguleringsplan Rima Brekkane - Gjerde eigengodkjent regulert til bustader. Nabovarsling (pbl 21-3) Tiltaket er nabovarsla, sist datert Det ligg ikkje føre merknader frå varsla naboar eller gjenbuarar. Tiltakets areal / bygningsopplysningar som vert ført i matrikkelen Eksisterande bygg Utbygd areal (BYA) 36 m² Antall brukseiningar 1 Fordeling pr. brukseining H m 2 Utforming av tiltaket / visuelle kvalitetar (pbl (28-7,) 29-1 til 29-3) Tiltaket er vurdert til å ha ei tilfredsstillande estetisk utforming. Sakshandsamingsgebyr Tiltak utan ansvarsrett kr 2133,- Signe Rønnestad Kanstad leiar planog utviklingsavdelinga Live Margrethe Gandborg Sakshandsamar Vedlegg: Faktura for sakshandsamingsgebyr

179 Det kongelige Justis- og beredskapsdepartement Det kongelige Helse- og omsorgsdepartement Det kongelige Kunnskapsdepartement Det kongelige Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartemet Statsrådene Alle landets kommuner v/ ordfører og rådmann Deresref Vårref Dato 14/ Opplysningspliktentil barneverntjenesten Barneverntjenesten er gitt et særlig ansvar for å sikre at barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. For å kunne ivareta denne oppgaven, er barneverntjenesten avhengig av at andre som er bekymret for et barns omsorgs- eller livssituasjon melder fra til den kommunale barneverntjenesten. Manglende meldinger til barneverntjenesten kan få svært alvorlige konsekvenser, spesielt for de barna som trenger barnevernets beskyttelse aller mest. Derfor svikter vi som samfunn dersom barneverntjenesten ikke får vite om barn som lider. Vi har alle et ansvar for å sikre at barneverntjenesten blir varslet i tide. Vi må se barna - og ha mot til å handle. Som privatpersoner har vi alle et moralsk ansvar for å melde fra til barneverntjenesten dersom vi er alvorlig bekymret for et barn. Når det gjelder det offentlige, har alle som arbeider i en offentlig instans eller tjeneste en lovpålagt plikt til å melde fra til den kommunale barneverntjenesten ved alvorlig bekymring for et barns omsorgssituasjon eller atferd. Kommunen har ansvaret for å sikre at alle ansatte i kommunen har tilstrekkelig kunnskap om meldeplikten, og at de er trygge på praktiseringen av den. Opplysningsplikten setter taushetsplikten til side, og er begrunnet i barneverntjenestens behov for å motta opplysninger. Ansatte i barnehager og skoler har daglig kontakt med barnehagebarn og elever og følger deres utvikling tett. Det er derfor særlig viktig at kommunen sikrer at disse ansatte har den nødvendige kjennskapen til opplysningsplikten til barneverntjenesten. Det samme gjelder Side179

180 andre kommunale tjenester som regelmessig møter barn og familier, som den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Opplysningsplikten gjelder når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt.1 I tillegg gjelder den når et barn har vist vedvarende alvorlig atferdsvansker. Kravet grunn til å tro innebærer at det må være en konkret mistanke eller bekymring. Det er med andre ord ikke snakk om at man må vite at situasjonen til barnet er alvorlig. Denne vurderingen skal overlates til barneverntjenesten å finne ut av. Opplysningsplikten er et selvstendig og personlig ansvar. Dette innebærer at vurderingen av om melding skal sendes verken kan overlates til andre tjenester eller andre kollegaer. At ansvaret er personlig og selvstendig innebærer også at den faglige vurderingen heller ikke kan overprøves av en overordnet. At plikten til å gi opplysninger påhviler den enkelte er likevel ikke til hinder for at det etableres gode rutiner for at opplysninger formidles fra en overordnet innenfor en instans. Det fratar likevel ikke den enkelte fra plikten til selv å gi opplysningene dersom den overordnede ikke gjør det. Når vilkårene for opplysningsplikt er oppfylt skal melding umiddelbart sendes til den kommunale barneverntjenesten. Den enkelte kan ikke selv velge mellom å gi opplysninger eller ikke dersom vilkårene for opplysningsplikt er oppfylt. Plikten til å gi opplysninger faller heller ikke bort selv om vedkommende på egenhånd forsøker å avhjelpe situasjonen. Med andre ord finnes det ingen andre handlingsalternativer som kan benyttes i stedet, men opplysningsplikten er ikke til hinder for andre supplerende tiltak. Opplysningsplikten er ikke oppfylt ved anonyme meldinger. Bakgrunnen for dette er at barneverntjenesten skal ha mulighet til å vurdere innholdet i meldingen og behovet for å innhente ytterligere opplysninger. Barneverntjenesten har plikt til å gi den som har sendt bekymringsmeldingen en tilbakemelding om at meldingen er mottatt.2 Tilbakemeldingen skal sendes innen tre uker. Til offentlig meldere skal tilbakemeldingen opplyse om det er åpnet undersøkelsessak. Barneverntjenesten skal også gi ny tilbakemelding når undersøkelsen er gjennomført. Opplysningsplikten er svært viktig for at samfunnet skal kunne beskytte barn mot vold, mishandling og andre former for omsorgssvikt. Vi anmoder derfor kommunene om å gjennomgå rutinene sine for å sikre at alle ansatte har tilstrekkelig kunnskap om meldeplikten og om mulighetene for samarbeid og kommunikasjon innenfor reglene om taushetsplikt. Taushetsplikten skal ikke være til hinder for nødvendig Opplysningsplikten er hjem1et både i barnevernloven 6-4 og i tilsvarende bestemmelser i lover som gjelder for den enkelte tjeneste. Opplysningsplikten fremgår blant annet av barnehageloven 22, opplæringsloven 15-3, helsepersonelloven 33, krisesenterloven 6 og forvaltningsloven 13 f. 2 Barnevernloven 6-7 a. Side 2

181 kommunikasjon mellom tjenestene for å sikre at barn som er eller kan være utsatt for vold, mishandling eller andre former for omsorgssvikt blir ivaretatt på en god måte. Med hilsen Bent Høie Helse- og omsorgsminister Ånders Anundsén- Justis- og beredskapsminister Solveig Horne Torbjørn Røe Isaksen Barne-, likestillings- og Kunnskapsminiser inkluderingsminister Kopi: Fylkesmennene Helsetilsynet Helsedirektoratet Utdanningsdirektoratet Bufdir Side 3

184 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2014/915 Løpenr. 157/2015 Klassering 130 Sakshandsamar: Oddbjørn Grimstad, Sektor for næring, kultur og samfunnsutvikling Utvalsaksnr Utval Møtedato 3/15 Næring og miljøutvalet Formannskapet HØYRING -REGIONAL DELPLAN FOR ATTRAKTIVE BYAR OG TETTSTADAR / 2014/915 Tilråding frå rådmannen: Hareid formannskap sluttar seg til sakutgreiinga i denne saka og sender den som høyringsuttale til Regional plan for attraktive byar og tettstadar. Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Side184

185 Vedlegg: Nr. Namn 1 Planomtale og konsekvensutgreiing Plandokument - Regional delplan for attraktive byar og tettstader Høyring - Regional delplan for attraktive byar og tettstader Angåande høyring - regional delplan for attraktive byar og tettstader 5 Handelsanalyse_Møre og Romsdal_rapport_ Senterstrukturplan for Møre og Romsdal - ny høyringsfrist 1. februar Samandrag av saka: REGIONAL DELPLAN FOR ATTRAKTIVE BYAR OG TETTSTADAR. HØYRINGSUTTALE FRÅ KOMMUNANE PÅ SUNNMØRE. Framlegget til regional delplan for attraktive byar og tettstader, eller Senterstrukturplan for Møre og Romsdal med retningsliner for lokalisering av handel, service og tenester, vart send ut på høyring med høyringsfrist 1. oktober Då planutkastet vart presentert for kommunane på Sunnmøre i september 2014, var reaksjonane på utkastet samstemte og kritiske. Det vart derfor bestemt at det skulle utarbeidast eit framlegg til felles uttale frå kommunane. Etter søknad fastsette fylkeskommunen ny høyringsfrist til Kritikken frå kommunane går både på prosess og resultat. Det er stilte klare krav til den prosessuelle sida ved det regionale planarbeidet. Om regional planlegging i fylket er følgande sagt (sitat frå heimesida til fylkeskommunen, kursiv tekst er vår utheving): Regional planlegging er eit samla system for offentleg planlegging i fylka, under folkevald styring og kontroll. Planlegginga skal stimulere utviklinga i regionane, både for samfunn og miljø. Fylkestinget er regional planmynde og har ansvar for og leiar arbeidet med den regionale planlegginga. Planane skal ligge til grunn for fylkeskommunal verksemd og er retningsgjevande for kommunal og statleg planlegging og verksemd i fylka. Den regionale planlegginga skal spegle befolkninga og brukarane sine interesser og behov. Dette krev at dialog, samspel og medverknad med aktørar frå offentleg, privat og frivillig sektor kjenneteiknar arbeidsforma i planarbeidet. Punkt 3 omtaler prosesskrava eller kjenneteiknet for arbeidsforma. Kommunane opplever at fylkeskommunen i liten grad har følgd desse når den regionale delplanen vart utarbeidd. Frå planarbeidet starta, etter at planprogrammet var godkjent, har det vore gjennomført 2 opne høyringsmøte, eitt i oktober/november 2013 og eitt i august/september Vi opplever ikkje at dette er tilstrekkeleg for å ivareta kravet om "dialog, samspel og medverknad". Kritikken av prosessen vert forsterka av at vi opplever at det er lite samsvar mellom dei krava fylkeskommunen stiller til kommunane når det gjeld prosessuelt arbeid i vårt planarbeid og kva fylkeskommunen sjølv har gjort. For legitimiteten til det fylkeskommunale planarbeidet er dette eit kritisk punkt, som bør vere med i ei eventuell evaluering av det arbeidet som vart gjort. Utvalssak nr: Side: 2 av 5

186 Kommunereforma og den regionaledelplanen Basert på dei vurderingane som er gjort, meiner kommunane på Sunnmøre at den regionale delplanen bør leggjast på is inn til arbeidet med kommunereforma er gjennomført og ein ser resultatet av denne prosessen. Tal kommunar i fylket kan verte endra radikalt. Det vil ha stor innverknad på samfunnsutvikling, på planlegging og ikkje minst på samspelet mellom fylkeskommunen som overordna planmynde og kommunane. Planen forskotterer den pågåande prosessen der kommunane sjølve skal ta stilling til kva val dei gjer i 2016: samanslåing eller halde fram som eigen kommune. Å fatte eit vedtak om regioninndeling no, vil legge føringar for framtidig kommunesamanslåing og sementere beslutningar som ligger frem i tid. Sjølv om det i planen ikkje vert lagt opp til samanslåing av kommunar, vert regionalisering av fylket nytta som eit virkemiddel for samfunnsutvikling. Eit vedtak no om regionalisering og ny regioninndeling vil knapt verte iverksett før resultatet av arbeidet med kommunereforma skal gjennomførast. Det er vårt hovudargument for å legge planen på is. Arbeidet med ny regional delplan bør starte opp når arbeidet med kommunereforma er avslutta. Kommunane på Sunnmøre vil sjå det som interessant å få fylkeskommunen til åvere prosessansvarleg for utvikling av ein regional delplan for Sunnmøre etter modell av utviklingsarbeidet som gjort i Grenland. Regionale retningsliner for kjøpesenterforskrifta I staden for ein ny regional delplan gjer vi framlegg om at det vert utarbeidd ein delplan som berre omhandler retningsliner for lokalisering av handel og tenester, slik Forskriften om rikspolitiske bestemmelser for kjøpesentre føreset. Desse retningslinene bør vere slik utforma at dei stimulerer til utvikling, vekst og ny etablering i kommunane i fylket. Vi meiner å sjå ei utvikling der stadig fleire av kommunane i fylket, anten dei har vald å kalle tettstaden sin by eller ikkje, etablerer to eller fleire senter. To- eller fleirsenterstrukturen har vakse fram gjennom medvetne val og satsingar i den einskilde kommune, gjerne påvirka av utbygging av nye kommunikasjonsårer, arealknappheit i opprinnelege sentrum og ikkje minst befolkningsvekst. Punkt nr 5 og 6 i framlegget til retningslinene er gode døme på korleis retningslinene vil avgrense den kommunal handlefridom og dermed kommunane sin handlefridom i arealplanarbeid. Punkt 5: det er ikkje lov å etablere nye handelsverksemder, som kvar for seg eller samla, utgjer meir enn 3000 m2 utanfor byog tettstadsentrum. Forbodet mot slik etablering er heimla i «Forskrift om rikspolitiske bestemmelser for kjøpesentre» frå Retningslinenes punkt 6, om sentrumsavgrensing og sentrumsplanar: By- og tettstadsentrum blir avgrensa slik det er definert i «til ei kvar tid gjeldande kommuneplanar eller reguleringsplanar». Under dette punktet vert det trekt opp prinsipp som skal leggast til grunn for å avgrense sentrumsarealet. Eit par stikkord frå desse: Det skal vere gangsavstand mellom ytterpunkta. Denne er sett til 800 m i dei tre største byane og 400 m for andre tettstader Tettstadane skal konsentrerast. For å oppnå dette skal «dagens mangfald og konsentrasjon av handels-, serviceog kulturtilbod, parkar, torg og andre møteplassar, vere utgangspunkt for avgrensing av sentrum». By- og tettstadsentrum også definert som kommunesenter. Utvalssak nr: Side: 3 av 5

187 Planutkastet sementerer i stor grad eksisterande strukturar og låser ei naturleg samfunnsutviklinga til gamle sanningar. Det er ikkje mykje nytenking og strategiske val som utfordrar «det eksisterande». Det er ingenting som overrasker. For fleire av kommunane inneber dette at den utviklinga som kommunane er inne i, ikkje finn tilstrekkeleg støtte i planen. Skal senterstrukturplanen bidra til å skape vekst, optimisme og utvikling i fylket og ikkje berre i regionsentra, må det innanfor planen sine rammer verte rom for å definere og redefinere tettstader i høve til kva utvikling dei faktisk gjennomgår. Definisjonen av senternivå og dei føringane som vert lagt på kva funksjonar dei ulike sentra kan utvikle, bidreg til og vil forsterke dei eksisterande tendensane til sentralisering. Det sterkaste virkemidlet når det gjeld sentralisering er truleg at det ikkje blir gjort avgrensingar for kva tilbod dei regionale sentra kan utvikle. Dei 3 største byane får full fridom til å utvikle seg, medan andre tettstader og bygdebyar skal tilpasse seg rammer som vert sette i planen. Dei kan med andre ord utvikle tilbod i konkurranse med øvrige senter, men ikkje motsett. Generelt sett syner planen ei relativt instrumentell tilnærming til samfunnsutvikling som tema. Planen gir ikkje rom for lokale tilpassingar, men leverer stramme rammer for kommunal planlegging og utvikling. Den er forma som kommunane skal tilpasse seg. Den tar ikkje høgde for at det i fylket er lokalsamfunn som er i transformasjon og som ikkje lengre «er det dei var». Giske og Skodje er gode døme på slike kommunar: Kommunane har eit tydeleg kommunesenter der ein finn fullverdige offentlege tenester. Samstundes veks det fram nye sentrum der handels- teneste- og servicenæringar ønsker å etablere seg. Eit døme på dette er Valderøya i Giske kommune. Her ser vi ei utvikling frå å vere landleg tettstad til å verte byprega tettstad med grunnlag for å etablere service, handel og tenester i dei sentra som veks fram i høve til areal, busetnad, kommunikasjonsårer. Utviklinga vil innebere meir konsentrert utbygging og ei ytterlegare forsterking av bypreget. I begge kommunane finn ein kommunikasjons-knutepunkt som påvirker utviklinga og bidreg til ønske om lokalisering og etablering av nye verksemder i tilknytting til dei nye ferdselsårene. Desse to kommunane er ikkje unike i så måte. Det same skjer til dømes i Ørsta og Volda. I fylket finn ein andre kommunesenter som er gjennom tilsvarande utvikling, og gode retningsliner vil etter vår vurdering ha nødvendig opning for å kunne fange opp slike samfunnsendringar. Vi ser at bykommunane kan stå ovafor andre utfordringar enn dei døma som er nemnde over. På Sunnmøre ønskjer Ålesund som landsdels-senter å definere eit bysentrum ("gamlebyen") og eit handelssenter på Moa. I tillegg vil kommunen gjennom arbeidet med kommuneplanen definere nokre bydelsentra med avgrensing av samla bruksareal til detaljhandel. Retningslinene må også ivareta byane sitt behov for å kunne definere sine senterstrukturar og lokal-/delsenter. For at retningslinene skal gi ønskt effekt og bidra til at den regionale og den kommunale planlegginga stimulere til "utviklinga i regionane, både for samfunn og miljø" bør dei vere fleksible nok til at dei gir rom for utvikling basert på dei forskjellane som eksisterer mellom kommunane. Dei bør forankrast i prinsippet om at den einskilde kommunen, gjennom kommuneplanen definere sin senter og sentertypar (administrasjon, handel- og service, etc). Kommunane er ulike og retningslinene bør derfor utformast slik at ein i større grad tar omsyn til lokale prosessar og vurderingar når senterstrukturane vert definerte. Utvalssak nr: Side: 4 av 5

188 For å stø opp under kommunane sitt behov for å kjenne sitt spelerom må retningslinene vere eintydige, med liten trong for tolking. Dei bør også syne planhierarkiet og den juridiske bindinga til dei ulike planverka. Det må vere ei målsettinga at retningslinene er så klare at ein gjennom gode planprosessar reduserer bruk av motsegn. Vurdering og konklusjon: 1. Arbeidet med "Regional delplan for attraktive byar og tettstader" vert sett på vent til pågåande prosess med kommunestruktur er avklart. Det er unaturlig med ei endring av region- og senterstruktur, slik den går fram av Fylkesplanen, på noverande tidspunkt. 2. Delplanen (Senterstrukturplanen) vert snevra inn til å gjelde retningsliner for lokalisering av handel, service og tenester, og skal vere eit supplement til "Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre". Eit omarbeidd framlegg til delplan vert send ut på ny høring. I dette nye utkastet ber vi om at det vert tatt omsyn til at tettstedar og byar er i stadig utvikling og har ulike utfordringar. Fleire av kommunane i fylket har etter kvart utvikla ein to- eller fleirsenterstruktur som dei ønskjer å bygge opp under for å styrke utvikling og vekst. Kommunane er ulike og senterstrukturplanen må gi rom for lokale tilpassingar ved at den einskilde kommunen, gjennom kommuneplanen definere sine senter og sentertypar (administrasjon, handel- og service, etc). Det bør leggjast vekt på at ein i større grad tar omsyn til lokale prosessar og vurderingar når overordna planmynde tar stilling til den einskilde kommune sine planar. Hareid, Bent Arild Grytten rådmann Oddbjørn Grimstad kommunalsjef Utvalssak nr: Side: 5 av 5

189 Forslag til Regional delplan for attraktive byar og tettstader Senterstrukturplan for Møre og Romsdal med retningsliner for lokalisering av handel og tenester Planomtale og konsekvensutgreiing 1 Føremålet med planen Føremålet med planen er å legge til rette for ei framtidsretta utvikling av Møre og Romsdal fylke gjennom å utvikle funksjonelle arbeids-, buog serviceregionar (ABS-regionar), fremme ei meir berekraftig byog tettstadsutvikling og styrke samordna bustad-, arealog transportplanlegging i og mellom kommunane. Planen legg til rette for utvikling av ein robust region- og senterstruktur uavhengig av framtidig kommunestruktur. Hensikta er ikkje å regulere handelslivet eller bransjestrukturen i seg sjølv, men å gi føringar for arealbruken i samband med den fysiske planlegginga og lokaliseringa av handel og andre typar funksjonar i kommunane. Føremålet er å bygge opp under dei kvalitetane og den vekstkrafta som allereie ligg i tettstadene og regionstrukturen i fylket. 2 Hovudinnhaldet i planen Dei viktigaste strategiane og måla i planen kan samlast i følgjande fem punkt: 1. Funksjonelle arbeids-, buog serviceregionar (ABS-regionar) Planen legg til rette for utvikling av fire funksjonelle arbeids-, buog serviceregionar: Kristiansund-, Molde-, Ålesund- og Eiksundregionen. Dei tre første har tydelege regionsenter i Kristiansund, Molde og Ålesund, medan Eiksundregionen er ein fleirsenterregion der kommunesentera Ørsta, Volda, UIsteinvik og Fosnavåg skal utvikle kompletterande regionale funksjonar. 2. Attraktive og robuste kommunesenter Livskraftige kommunesenter er nøkkelen til å utvikle attraktive og berekraftige lokalmiljø. Dette inneber at kommunesentera skal vere basis for vidare utvikling av handels-, serviceog tenestetilbodet i kommunen innehalde kommunedekkande funksjonar for administrasjon, skole, helse og kultur vere konsentrerte, trygge og lett tilgjengelege med kollektivtransport, sykkel og gange 1 Side189

190 vere attraktive, levande og varierte møtestader for alle delar av befolkninga ha gode estetiske og funksjonelle kvalitetar og vere universelt utforma Dersom ei komande kommunereform fører til at eit senter misser status som kommunesenter, vil det framleis kunne fungere som lokalt handels- og tenestesenter for det same handelsomlandet som før. 3. Byane som regional motor Byane Kristiansund, Molde og Ålesund skal utviklast som regionale motorar med urbane kvalitetar og levande bysenter. Utbyggingsmønster og transportsystem skal fremme høg arealutnytting og styrke grunnlaget for kollektivtransport, sykkel og gange. 4. Samordna bustad-, arealog transportplanlegging Kommunane skal legge eit heilskapleg og langsiktig perspektiv til grunn for lokalisering av nye utbyggingsområde. Nye bustadfelt, utbyggingsareal og større etableringar skal bygge opp under eksisterande infrastruktur og kunne betenast med kollektivtransport, sykkel og gange. 5. På veg mot ein samla Møreregion Ferjefri E39 og andre nye samferdselsprosjekt skaper grunnlag for større funksjonelle regionar. Effekten av dette skal nyttast til å styrke eksisterande byar og tettstader. Særleg viktig er det å utvikle kystaksen mellom regionsentera som grunnlag for ein samla Møreregion, med gode kommunikasjonar også mot indre delar av fylket og nabofylka. 3 Verknader av planen Retningslinene for lokalisering av kjøpesenter og handel, offentleg og privat tenesteyting og samordna bustad-, arealog transportplanlegging skal bidra til å styrke eksisterande byog tettstadsenter, fremme effektiv arealbruk og legge til rette for miljø- og helsefremmande transportval i fylket. Retningslinene for lokalisering av private og offentlege tenester og andre publikumsretta funksjonar og for samordna bustad-, arealog transportplanlegging skal leggast til grunn for kommunale, regionale og statlege aktørar si planlegging i fylket. Retningslinene er ikkje juridisk bindande, men kan gi grunnlag for motsegn frå regionale og statlege høyringspartar. Forbodet mot større handelsetableringar utanom eksisterande byar og tettstadsenter er juridisk bindande med heimel i «Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre» av Det betyr at kommunane ikkje kan godkjenne søknader som er i strid med planen, men må søke fylkesmannen om samtykke. Fylkesmannen kan gi samtykke dersom tiltaket oppfyller dei overordna måla i planen. Det er ikkje fremma forslag om å innføre regional planføresegn etter planog bygningslovas 8-5. Praktiseringa av dei generelle retningslinene for lokalisering vil såleis måtte basere seg på vanleg planrettleiing og plansaksbehandling, spesielt overfor kommunane. 2

191 4 Mål og rammer for planarbeidet 4.1 Regionale utviklingstrekk og utfordringar Møre og Romsdal fylke er mellom dei fremste verdiskaparane i landet, og næringslivet hevdar seg godt på den nasjonale og internasjonale marknaden. Det er god vekst i folketalet, høg sysselsetting, høgt kunnskapsnivå i delar av arbeidslivet og gode levevilkår. Samstundes har fylket sine utfordringar. Folketalet og store delar av næringslivet er svært konjunkturutsett, likeeins er den demografiske samansetjinga i befolkninga høvesvis skeiv og utdanningsnivået i befolkninga lågare enn elles i landet. Samtidig stiller næringslivet høge krav til kompetanse. Det er stort innanlandsk flyttetap, særleg av unge i aldersgruppa år, og eit betydeleg kvinneunderskot i aldersgruppa år. Veksten i folketalet skuldast innvandring frå utlandet. Stadig fleire av innbyggarane i fylket bur i meir sentrale, tettbygde strok. Mellom 1992 og 2012 auka andelen som var busett i tettstader frå 59 prosent til 69 prosent. Dette er likevel lågare enn landsgjennomsnittet som i 2012 var om lag 80 prosent. Fylket har ikkje noko markert landsdelsenter, men er prega av ein fleirsenterstruktur bygd opp kring tre mellomstore, relativt jambyrdige byar. Det er desse byane som representerer Møre og Romsdal sin urbanitet og som også har det største potensialet for å svare på kravet om urbane kvalitetar. Regionalisering er eit viktig tiltak for å bremse den nasjonale sentraliseringa. Dette fordrar sterke bysenter og eit nettverk av tettstader der lokalisering av handels- og servicetilbod er sentrale verkemiddel. Sentrale utfordringar i tilknyting til arbeidet med senterstrukturplanen vil vere: å skape funksjonelle arbeids-, buog serviceregionar med gode offentlege tenester, kulturtilbod, handels- og servicetilbod og gode transport- og samferdselsløysingar å skape attraktive senter og nærmiljø som sikrar stabil busetting og tiltrekker seg ny arbeidskraft med naudsynt kompetanse å følgje opp næringslivet sitt arealog transportbehov i samband med utvikling og omstilling å oppretthalde hovudtrekka i busettingsmønsteret 4.2 Utgangspunkt for planarbeidet Regional planlegging er ein arena for avvegingar mellom nasjonale mål, regionale ambisjonar og lokale interesser. Gjeldande senterstrukturplan for Møre og Romsdal vart vedteken av fylkestinget i 2004 sak T-56/04. Planen var utarbeidd på grunnlag av dei rikspolitiske bestemmelsane om midlertidig etableringsstopp for kjøpesenter utanfor sentrale delar av byar og tettstader I 2008 kom det nye bestemmelsar som sa at godkjente senterstrukturplanar framleis skulle gjelde og leggast til grunn for kommunane si planlegging. Med åra har planen blitt stadig viktigare som styringsverktøy overfor kommunane, og behovet for revisjon har blitt tilsvarande tydelegare. I Regional planstrategi for Møre og Romsdal er derfor revisjon av senterstrukturplanen prioritert, med tenkt sluttbehandling i

192 4.3 Nasjonale rammer og føringar Øvste planmynde vart frå overført frå Miljøverndepartementet (MD) til det nye Kommunalog moderniseringsdepartementet (KMD). Med planog bygningslova som ramme, gir departementet nasjonale føringar for arealplanlegginga gjennom Stortingsmeldingar, nasjonale forventningar, planretningsliner og planbestemmelsar. Dette legg viktige føringar for arealbruken på regionalt og kommunalt nivå. Planprogrammet gir ein fyldig omtale av føringar og rammer for planarbeidet. Her følgjer ei kort oppsummering, med vekt på nyare innspel. Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesenter «Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre» (RPB 2008) skal legge til rette for sterkare regional samordning av politikken for etablering og utviding av større kjøpesenter. Siktemålet er å styrke eksisterande byog tettstadsenter og bidra til effektiv arealbruk og miljøvennlege transportval. Det langsiktige målet er å oppnå ei meir berekraftig og robust tettstadutvikling og avgrense klimagassutsleppa. Forskrifta gjeld i inntil 10 år, men kan erstattast av regional planbestemmelse etter pbl 8-5. Forskrifta legg til grunn at kjøpesenter berre kan etablerast eller utvidast i samsvar med godkjente fylkeskommunale planar med retningsliner for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjonar. Desse skal leggast til grunn for nye planar, og vil ved motstrid gi grunnlag for motsegn. Fylkesmannen kan gi dispensasjon dersom han finn at tiltaket likevel er i samsvar med føremålet til RPB. Miljøverndepartementet sende i 2013 ut eit forslag til reviderte planbestemmelsar, som inneber ei innskjerping og tydeleggjering av kravet om at kjøpesenter skal lokaliserast til eksisterande byog tettstadsenter. I sitt høyringssvar slutta fylkesutvalet i Møre og Romsdal seg til hovudlinene i forslaget, men ville opne for at kommunane kan definere såkalla «plasskrevjande varer» til også å omfatte møblar, teppe, kvite- og brunevarer mv. (sak U-133/13). Regjeringa har varsla ei evaluering av gjeldande reglar før det vert teke stilling til eventuelle endringar. Rikspolitiske retningsliner for samordna arealog transportplanlegging «Rikspolitiske retningslinjer for samordnet arealog transportplanlegging» (RPR 1993) legg også viktige premissar for senterstrukturarbeidet. Føremålet med retningslinene er at arealbruk og transportsystem skal utviklast slik at dei fremmar samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnytting med miljømessig gode løysingar, trygge lokalsamfunn og bumiljø, god trafikktryggleik og effektiv trafikkavvikling. Det skal leggast til grunn eit langsiktig, berekraftig perspektiv i planlegginga, med vekt på å oppnå gode regionale heilskapsløysingar på tvers av kommunegrensene. I eit revisjonsforslag frå 2013 gir departementet tydelegare føringar på at utbyggingsmønster og transportsystem skal utviklast med sikte på å fremme kompakt utvikling av byar og større tettstader, redusere transportbehovet og styrke grunnlaget for klima- og miljøvenlege transportformer. Det skal leggast vekt på å finne løysingar som gir korte avstandar mellom bustader, arbeidsplassar, handel og andre private og offentlege tenestetilbod. Fylkesutvalet i Møre og Romsdal har i sitt høyringssvar slutta seg til hovudlinene i forslaget (sak U-134/13). Regjeringa arbeider med sikte på å vedta reviderte retningsliner i

193 Nasjonale forventningar til regional planlegging Regjeringa arbeider kvart fjerde år ut eit dokument med nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging (jf. pbl 6-1). Når det gjeld byog tettstadsutviklinga, forventar Regjeringa i dokumentet frå 2011 at fylkeskommunen spelar ei aktiv rolle i arbeidet med bypakker for arealog transportplanlegging utarbeider regionale planar som avklarar den overordna senterstrukturen og gir retningsliner for etablering av handel i tråd med rikspolitisk bestemmelse om kjøpesenter bidreg til å hindre nedbygging av verdifulle landbruks- natur- og friluftsområde Dokumentet pålegg kommunane å følgje opp dei regionale planane, m.a. slik at handelsverksemd og andre private og offentlege teneste- og servicefunksjonar vert lokalisert sentralt og i tilknyting til knutepunkt for kollektivtrafikken. Andre nasjonale føringar Andre nasjonale føringar som har betydning for utviklinga av senterstruktur, sentrumsutvikling og varehandel finn vi mellom anna i følgjande dokument: St.meld. nr. 23 ( ) Bedre miljø i byer og tettsteder St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging (fastsett ) Meld. St. 13 ( ) Ta heile Noreg i bruk. Distrikts- og regionalpolitikken Meld. St. 26 ( ) Nasjonal transportplan Planlegginga må dessutan ta omsyn til meir generelle nasjonale føringar, t.d. når det gjeld jord- og landskapsvern, kulturminneforvalting, strandsonepolitikk, friluftsliv, folkehelse, universell utforming og barn og unge sine interesser. 4.4 Regionale rammer og føringar Regional planstrategi Regional planstrategi (sak T-7/12) seier at revisjon av senterstrukturplanen vil henge saman med den totale satsinga kring bygging av robuste bu-, arbeidsmarknads- og serviceregionar, der kvalitetar i regionsentera er heilt sentrale med omsyn til å fremje vekst og gjere regionane attraktive. Revideringa bør derfor ha eit breiare perspektiv enn berre kjøpesenteretableringar. Miljøverndepartementet har i sitt godkjenningsbrev til planstrategien ( ) kome med innspel som også gir føringar for arbeidet med ny senterstrukturplan. Her heiter det at departementet støttar satsinga på ABS-regionar, regionsenter og attraktive regionar, men føreset at det vert halde fokus på etablering av kjøpesenter og at dette sjåast i samanheng med eit samordna arealog transportmønster og fokus på planlegging av handel og service som fremmar attraktive regionale senter. I planstrategien er det ikkje prioritert å utarbeide nokon eigen arealog transportplan i perioden. Departementet er derfor spesielt oppteke av retningslinene for samordna arealog 5

194 transportplanlegging blir lagt til grunn ved utarbeiding av retningslinene i senterstrukturplanen. Dette vil også bli eit viktig punkt i konsekvensutgreiinga til planen. Fylkesplan Fylkesplan for Møre og Romsdal , som vart vedteken i 2012 (sak T-74/12), har fire satsingsområde: Kultur, kompetanse, verdiskaping og samferdsel. Under resultatmål for verdiskaping heiter det at «sentrum i byar og tettstader i Møre og Romsdal skal by på attraktive tenester og opplevingar for innbyggjarar og besøkande». Men også dei andre satsingsområda har resultatmål som i større eller mindre grad er avhengige av at ein klarer å utvikle ein variert, robust og berekraftig senterstruktur. Attraktive senter er eit vilkår for rekruttering av arbeidskraft med høg kompetanse og for at ungdom og kvinner skal etablere seg. Dette gir grunnlag for næringsutvikling, innovasjon, kunnskapsbygging, handel, tenester og kulturtilbod. Gjennom nye samferdselstiltak knytast regionane saman til større, meir varierte og meir attraktive arbeids-, buog serviceregionar. Det er seks gjennomgåande perspektiv i fylkesplanen: Barn og unge, universell utforming, folkehelse, likestilling og inkludering, internasjonalisering og miljø og klima. Desse påverkar i varierande grad vurderingar og anbefalingar i senterstrukturplanen og er evaluert i samband med konsekvensutgreiinga (kap. 10.1). Anna regionalt utviklingsarbeid Fylkeskommunen forvaltar ei lang rekke verkemiddel som påverkar utviklinga i fylket. Følgjande prosjekt og planar er sentrale når det gjeld byog tettstadsutviklinga: Tettstadsprogrammet som har til føremål å styrke kommunesentera som knutepunkt for handel og tenesteyting Lokal samfunnsutvikling i kommunane (LUK) som skal sette kommunane betre i stand til å planlegge, mobilisere, samarbeide og gjennomføre utviklingstiltak. Byane som regional motor («bysatsinga») som skal styrke dei tre byane Kristiansund, Molde og Ålesund som motorar for vekst og utvikling i sine regionar. Bypakkene for Kristiansund, Molde og Ålesund der Statens vegvesen, kommunane og fylkeskommunen samarbeider om å skape heilskapleg byog transportutvikling. 4.5 Senterstrukturplanen frå 2004 Senterstrukturplanen som vart vedteken i 2004 var utarbeidd på grunnlag av kjøpesenterbestemmelsane frå 1999 og skulle i utgangspunktet gjelde for perioden Nye bestemmelsar i 2008 fastsette at godkjente planar framleis skulle leggast til grunn for planbehandlinga. Planen frå 2004 gjeld derfor fram til ny plan er vedteken. Planen deler fylket i 13 buog arbeidsmarknadsregionar i samsvar med NIBR sin definisjon (NIBRrapport 2002:20). Kommunesentera er plassert i eit tredelt hierarki med regionsenter, bygdebyar og andre kommunesenter ut frå storleik og urbanitet. Byane Ålesund, Molde og Kristiansund er definert som regionsenter. Hovudgrepet i planen er at kjøpesenter og andre større nyetableringar og utvidingar innan detaljhandel og service skal lokaliserast innanfor sentrumsareal avgrensa i 6

195 kommuneplan. Etableringane skal vere tilpassa tettstaden sin storleik og funksjon. Handel med plasskrevjande varer bør ligg i eller i utkanten av sentrumsareala. Offentlege publikumsretta serviceog tenestetilbod skal lokaliserast etter dei same prinsippa. 4.6 Erfaringar med senterstrukturplanen frå 2004 Erfaringane med senterstrukturplanen frå 2004 har vore blanda. På plussida kan ein konstatere at planen har vore nytta aktivt som styringsverktøy i kommunane si planlegging, særleg etter 2008, og at prinsippa har fått stadig større aksept og gjennomslag. På minussida har det vore ymse svakheiter, både i planen og i oppfølginga av han, som gir viktige innspel til revisjonsprosessen: Planen drøftar ikkje i tilstrekkeleg grad hierarkiet mellom tettstader med ulike funksjonar og storleik. Sentrumsområda er ikkje godt nok avgrensa og definert. Definisjonen av plasskrevjande varer er ikkje presis nok. Det er for einsidig fokus på kjøpesenter. For å nå måla er det naudsynt å vurdere også andre funksjonar som er sentrale for utviklinga og attraktiviteten til eit sentrum. Det manglar retningsliner for utgreiingsbehov ved etablering utanfor byog tettstadsentera. Det er behov for klarare samanheng mellom planen og fylkeskommunen si satsing på tettstadsprogrammet og betre koordinering med bysatsinga og bypakkene. I den nye planen har ein prøvd å svare på desse utfordringane på ulike måtar. Det mest sentrale grepet har vore å legge eit breiare samfunnsperspektiv på planlegginga. Det er såleis lagt større vekt på regionane og dei ulike sentera si betydning for samfunnsutviklinga. Retningslinene for lokalisering av handel er supplert med retningsliner for lokalisering av offentleg og privat tenesteyting og for samordna arealog transportplanlegging. Målet er å oppnå ei meir heilskapleg planlegging som utnyttar vekstpotensialet i fylket på ein framtidsretta og berekraftig måte. 7

196 5 Planprosessen Planprogram. Arbeidet med planprogram for ny senterstrukturplan starta i januar 2013 og vart gjennomført av ei intern arbeidsgruppe med deltakarar frå administrasjonsavdelinga, regional- og næringsavdelinga, samferdselsavdelinga og planog analyseavdelinga i fylkeskommunen. Forslag til planprogram blei behandla av fylkesutvalet sak U-63/13, og lagt ut til høyring og offentleg ettersyn i perioden Planprogrammet vart vedteke av fylkesutvalet sak U-111/13. Styringsgruppa har bestått av fylkesplansjef Ole Helge Haugen, regional- og næringssjef Bergljot Landstad og samferdselssjef Arild Fuglseth. Styringsgruppa har hatt to møte. Prosjektgruppa har hatt følgjande samansetting: Johnny Loen, planog analyseavdelinga Arne-Dag Gjærde, regional- og næringsavdelinga Gry Halvorsen, samferdselsavdelinga Guri Bugge, administrasjonsavdelinga Toril Moltubakk, kulturavdelinga Sveinung Dimmen, Fylkesmannen Lars Løseth, Amfi-kjeden (for kjøpesenternæringa) Knut Støbakk/Eva Vinje Aurdal (vara), KS VIRKE og NHO var også invitert til å delta, men har ikkje vore fast representert i gruppa. Prosjektgruppa har hatt fem møte i perioden frå oktober 2013 til mai Fleire av medlemane i prosjektgruppa har dessutan delteke i planprosessen som rådgjevarar og referansepersonar innanfor sine fagområde. Prosjektleiinga har vore lagt til planog analyseavdelinga i fylkeskommunen. Prosjektleiar har vore fylkesplanleggar Max Ingar Mørk. Medverknad og informasjon. Undervegs i planprosessen har det vore gjennomført ei rekke eksterne aktivitetar for å sikre medverknad, fagleg breidde og forankring av planarbeidet: Arbeidsverkstader i plannettverka for Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre i juni 2013 Arbeidsverkstad med ungdomspanelet i oktober 2013 Regionale høyringsmøte for kommunepolitikarar, planleggarar og næringslivsrepresentantar i Ålesund, Molde og Kristiansund i oktober/november 2013 Plannettverk i august/september 2014 (planlagt) Høyringsmøte i august/september 2014 (planlagt) Handelsanalyse for Møre og Romsdal. Plan og analyseavdelinga og Regional- og næringsavdelinga har saman fått utført ein handelsanalyse for Møre og Romsdal. Handelsanalysen gir eit felles kunnskapsgrunnlag for Byprosjektet, senterstrukturplanen og arbeidet med å kartlegge ABSregionane i fylket. Handelsanalysen er utført av Asplan Viak og følgjer planen som separat vedlegg. 8

197 6 Konsekvensar i høve til dei gjennomgåande perspektiva i fylkesplanen Fylkesplan har fire satsingsområde og seks gjennomgåande perspektiv med resultatmål. Måloppnåinga for dei fire satsingsområda kultur, kompetanse, verdiskaping og samferdsel heng nøye saman med i kva grad ein klarer å utvikle ein robust og berekraftig senterstruktur i fylket. For dei seks gjennomgåande perspektiva vil retningslinene i plandelen ha følgjande konsekvensar: Barn og unge Sentrum av byar og tettstader skal vere trygge og lett tilgjengelege med kollektivtransport, sykkel og gange. Nye bustadfelt skal planleggast slik at dei gir gode oppvekstvilkår for barn og unge, med nærleik og trygg tilkomst til leikeplassar, idrettsanlegg, kultur- og fritidsaktivitetar, barnehage, skole og butikk. Universell utforming I byog tettstadsentrum skal tilgjenge for alle sikrast gjennom planløysingar som er utarbeidd i samarbeid med samferdselstyresmaktene. Kravet til universell utforming gjeld kollektivtransport, parkering, gang- og sykkelvegar, offentlege bygningar og anlegg og andre fysiske tiltak retta mot publikum. Folkehelse Planen legg til rette for miljø- og helsefremmande transportval. I byog tettstadsområde bør det utarbeidast planar for samanhengande gang- og sykkelvegnett med høg kvalitet og trafikktryggleik. Likestilling og inkludering Sentrum av byar og tettstader skal vere attraktive, levande og varierte møtestader for alle delar av befolkninga. Internasjonalisering Urbane regionsenter er med på å fremme attraktivitet og bulyst for nasjonal og internasjonal kompetansearbeidskraft. For næringslivet er byane viktige kunnskapsnav og referansepunkt mot omverda. Miljø og klima Planen skal fremme effektiv arealbruk og verne naturområde og store samanhengande jordbruksområde mot nedbygging og omdisponering. Planen legg til rette for redusert bilbruk og meir miljø- og helsefremmande transportval. Det bør vere korte avstandar mellom kvardagsaktivitetane. Nye bustadfelt og byggeområde skal ta vare på lokale natur- og miljøkvalitetar. Utbyggingsmønsteret skal verne mot støy, luftforureining og andre miljøulemper. Dei gjennomgåande perspektiva i fylkesplanen har i varierande grad vore retningsgivande for prioriteringane i senterstrukturplanen. Barn og unges oppvekstvilkår, universell utforming og miljø har hatt høgast prioritet i planarbeidet, men tabellen viser at retningslinene vil ha positive effektar for alle dei seks gjennomgåande perspektiva. 9

198 7 Konsekvensar i høve til miljø og samfunn etter planog bygningslova (konsekvensutgreiing) Krav til konsekvensutgreiing (KU) Senterstrukturplanen kjem inn under planog bygningslova sitt krav om konsekvensutgreiing (KU) (pbl 4-2). KU skal vise planen sine verknader for miljø og samfunn og i kva grad han oppfyller sentrale og regionale mål. Departementet si KU-rettleiing seier at når det gjeld planar som inneheld strategiar for framtidig arealbruk, bør vurderinga knyte seg til den utviklinga planen legg opp til på lang sikt gjerne år fram i tid. Ei slik vurdering vil eigne seg best som ei tekstleg skildring av dei miljø- og samfunnstema og problemstillingar ein ser som vesentlege for val av langsiktig strategi for framtidig arealbruk. Metode Konsekvensutgreiinga vil i dette tilfellet bestå i å vurdere dei miljø- og samfunnsmessige konsekvensane av retningslinene i plandelen opp mot eit null-alternativ. Sjølv om mange av vurderingane vil vere usikre, kan ein slik gjennomgang likevel gi eit bilde av sterke og svake sider ved planen. I vedlagte tabell for konsekvensutgreiing er konsekvensane for kvart delområde vurdert etter følgjande skala: Klart positiv effekt Mogeleg positiv effekt Mogeleg negativ effekt Ingen vesentleg effekt eller ikkje relevant Lengst til høgre i skjemaet er hovudresultata for kvart punkt summert opp og kommentert. Null-alternativet og andre vurderingskriterium I planprogrammet er null-alternativet definert som den utviklinga ein må rekne med dersom det ikkje ligg føre spesielle reglar for lokalisering av handel og tenester. Ein legg da til grunn at planlegginga berre er underlagt dei generelle bestemmelsane i planog bygningslova og aktuelle sektorlover. Null-alternativet må også vurderast opp mot regionale og nasjonale føringar, mål og rammer, særleg fylkesplanen, kjøpesenterforskrifta og retningslinene for samordna arealog transportplanlegging. Planprogrammet seier vidare at KU skal gjere greie for verknader for arealbruk og andre interesser som jordvern, naturvern og kulturlandskap verknader for samfunnsøkonomi, levekår og lokal utvikling konsekvensar for demografi, regionalt og lokalt endringar i transportmønster, transportbehov og energibruk Effektar som er positive i høve til desse interessene, vurderast som positive i høve til nullalternativet. 10

199 Oppsummering av konsekvensutgreiinga Planretningslinene i senterstrukturplanen skal legge til rette for ei framtidsretta utvikling av Møre og Romsdal fylke gjennom å utvikle funksjonelle arbeids-, buog serviceregionar (ABS-regionar), fremme ei meir berekraftig byog tettstadsutvikling og styrke samordna bustad-, arealog transportplanlegging i og mellom kommunane. Eit sentralt punkt i planen er å styrke eksisterande regionsenter og andre kommunesenter ved å sette krav om at etablering av nye og utviding av eksisterande kjøpesenter skal skje i eller i tilknyting til sentrum. Skjemaet for konsekvensutgreiing viser at forslaga i planen på dei fleste område er positive eller nøytrale målt opp mot null-alternativet. Dei mest positive effektane finn vi for byog tettstadsutviklinga, attraktivitet for bustadetablering og servicetilbod. Men også når det gjeld landskap og landbruk, forureining, energibruk, barn- og unges oppvekstvilkår, universell utforming og trafikkale forhold, har planen store positive effektar. Referert til null-alternativet og dei fire strekpunkta ovanfor, viser konsekvensutgreiinga følgjande: Jordvern, naturvern og kulturlandskap. Planen legg opp til konsentrert utbygging av sentrumsområda for å unngå byspreiing og unødig nedbygging av areal. Ved å samle naturinngrepa mest mogeleg, vil ein også dempe presset på landbruks-, natur- og friluftsareala. Vidare seier planen at grensa mellom sentrumsområde og tilliggande landbruks-, natur- og friluftsområde skal definerast og sikrast. I bustadfelt og oppvekstområde skal ein ta vare på lokale natur- og miljøkvalitetar. Samfunnsøkonomi, levekår og lokal utvikling. Planen legg til rette for utvikling av levande og robuste kommunesenter, der handel, kultur, offentlege og private tenestetilbod blir samla innanfor eit konsentrert sentrumsområde med bymessig preg. Nye bustadfelt og byggeområde skal bygge opp under allereie etablerte strukturar. Dette sikrar effektiv utnytting av infrastrukturinvesteringar og arealbruk. Vidare skal det leggast vekt på gode og trygge oppvekstvilkår for barn og unge og planlegginga skal hindre at folk blir plaga av støy og luftforureining i nærmiljøet. I sum vil desse tiltaka skape trygge og gode levekår og sikre lokal utvikling innanfor berekraftige natur- og miljømessige rammer. Demografi. Det er eit mål å halde oppe hovudtrekka i busettingsmønsteret. Demografiutviklinga må sjåast i eit nasjonalt perspektiv. Utvikling av attraktive byar og tettstader vil styrke konkurransen mot dei større byane utanfor fylket og bidra til rekruttering av kompetansearbeidskraft og sikring av det innovative og framtidsretta næringslivet. Utvikling av funksjonelle arbeids-, buog serviceregionar med velfungerande og attraktive lokalsenter og byane som regionale motorar gir også det beste grunnlaget for vidare vekst og utvikling i fylket. Transportmønster, transportbehov og energibruk. Utviklinga med meir pendling inn mot byane og dei større sentera vil halde fram. Nye samferdselsprosjekt kan også skape meir trafikk på tvers av regionane, samtidig som auka vegstandard kan gi både økonomiske, tidsmessige og miljømessige gevinstar. Det er eit mål å dekke mest mogeleg av trafikkauken med energivennlege transportformer som kollektivtransport, sykkel og gange. Det er også eit mål å planlegge slik at det blir korte avstandar og god samordning mellom kvardagsaktivitetane. Ved å planlegge kompakt utbygging av byar og tettstader vil også transportbehovet, og særleg bilbruken, kunne reduserast. 11

200 Landskap Naturmangfald Landbruk Kulturminne/ kulturmiljø Støy og anna forureining Klima og energi By- og tettstadsutvikling Attraktivitet for bustad Servicetilbod Barn og unge, skoleveg Skole og barnehage Friluftsliv/ rekreasjon Folkehelse Universell utforming Trafikale forhold/ trafikktryggleik Kollektivtilbod Vatn og avløp Samfunnstryggleik. Sikring mot ras mv. Konsekvensutgreiing for senterstrukturplanen Miljø Samfunn Forslag til retningslinjer for lokalisering Fylket er delt i 4 store ABS-regionar som avspeglar "kvardagsregionane" Kommunesentera har ei særstilling framfor andre senter Kommunesentera er rangert i tre nivå: Regionsenter, delregionsenter og lokalsenter Ålesund, Molde og Kristiansund kan etablere bydelssenter Kjøpesenter over m2 kan berre etablerast i byog tettstadsentrum eller dertil regulerte område All handel skal lokaliserast i sentrum; plasskrevjande varer evt. på område i tilknyting til sentrum Eigne handelsområde kan regulerast utanom sentrum dersom det ikkje er plass i eller rundt sentrum Plasskrevjande varer omfattar også møblar, teppe, kvite- og brunevarer Sentrumsarealet skal vere avgrensa i plan og vere konsentrert, universelt utforma og lagt til rette som møtestad Daglegvarebutikkar o.l. kan etablerast utanom kommunesentera for å dekke lokale behov Offentlege, publikumsretta funksjonar skal lokaliserast til kommunesenteret Ålesund, Molde og Kristiansund skal utvikle urbane senter og vere regionale motorar i sine regionar Offentlege styresmakter skal samordne utbyggingsmønster og transportsystem for å fremme miljø, tryggleik og effektivitet I sentera skal det leggast til rette for høg arealutnytting, fortetting og transformasjon Tettstadene bør utviklast langs hovudlinjene for kollektivtransporten Det skal utarbeidast planar for gang- og sykkelvegnett med høg kvalitet Nye bustadfelt og byggeområde skal styrke eksist. busetnad, infrastruktur, handels- og tenestetilbod Nye bustadfelt skal ta vare på lokale natur- og miljøkvalitetar og gi gode oppvekstvilkår for barn og unge med nærleik til leikeplassar, skole mv. Godstransport og -terminalar skal gi effektive logistikknutepunkt og ikkje gi miljøulemper for andre. Skilje mellom terminalar for gods og folk. Nye samferdselsprosjekt gir regionforstørring. Vekstpotensialet skal brukast til å styrke eksisterande byar og tettstader Null-alternativet Ingen regiondeling Alle tettstader og senter er likestilt Alle kommunesenter er likestilt Alle kommunar kan fritt etablere nye lokalsenter Kjøpesenter kan etablerast fritt utan arealavgrensing Kommunane kan fritt lokalisere område for handel Eigne handelsområde kan etablerast fritt Alle bransjar er likestilt Ingen krav til avgrensing eller utforming av sentrum Alle typar butikkar kan lokaliserast fritt Ingen spesielle krav til lokalisering av off. funksjonar Ingen spesielle krav eller forventningar til byane Ingen spesielle krav til samordning av areal og transport Kommunane kan fritt planlegge senterutforminga Ingen føringar for utviklingsretninga til tettstadene Ingen sentrale føringar eller krav Ingen konkrete føringar, berre generelle mål i pbl Ingen konkrete føringar, berre generelle mål i pbl Ingen spesifikke føringar eller krav, berre generell miljølovgiving Ingen spesielle restriksjonar på lokalisering langs nye veglinjer Oppsummering/kommentar Regiongrensene vil skape klarheit om strategien for offentlig satsing. Dette gir lokaliseringstryggleik og investeringsvilje for nye handels- og tenestetilbod. Senteravklaringa vil gi lokaliseringstryggleik og investeringsvilje, fleire lokale tilbod og høgare buattraktivitet. Mogelege positive effektar for jordvern, kulturvern, trafikktryggleik og kollektivtilbod. Tydelegare funksjonsdeling mellom sentera kan gi betre utbyggings-, trafikk- og kollektivløysingar og større samla servicetilbod. Bydelssenter gir betre nærmiljø og servicetilbod lokalt. Mogelege gevinstar for trafikktryggleik ved meir konsentrert tilrettelegging. Mindre transport. Kjøpesenter i sentrum gir mindre press på natur og landskap og mindre bilbruk. Dette fremmar tettstadsutviklinga og synergien i servicetilbodet. Handel i sentrum og i tilknyting til sentrum har positive effektar både for miljø og samfunn. Mindre arealbruk, mindre transport, større mangfald. Handelsområde utanfor sentrum kan ha negativ effekt på sentrumsutvikling, natur og landskap, tilgjengelegheit, transport og trafikktryggleik. Effekten av null-alternativet kan vere både + og -. Utvida definisjon av plasskrevjande varer kan tappe sentrum for viktige handelstilbod. Mogelege negative ringverknader. Usikker effekt. Konsentrerte, attraktive sentrum har både miljø- og samfunnsmessige fordelar. Tydeleg avgrensing sikrar tilliggande landbruks-, natur- og friluftsareal. Lokale daglegvarebutikkar kan ta areal frå landskap og landbruk, men gir kortare og tryggare veg i det daglege og er ein positiv faktor i lokalmiljøet. Samling av flest mogeleg funksjonar i sentrum gir gode synergieffektar, mindre transport og større attraktivitet. Sterke regionsenter gir grunnlag for ei urban utvikling med respekt for stadkvalitetane, gode møteplassar, gode trafikkløysingar og stadig betre tenestetilbod. Samordna arealog transportplanlegging gir tryggare og betre trafikkløysingar og nærmiljø, tryggare skoleveg, betre kollektivtilbod, meir effektiv utnytting av infrastrukturen og høgare samfunnstryggleik. Eit kompakt sentrum sparar utbyggingsareal, utnyttar eksisterande bygningsmasse og infrastruktur og gir større attraktivitet for folk og funksjonar. Byutvikling langs hovudtrafikklinjene gir meir konsentrert arealbruk, mindre press på natur og landskap og grunnlag for meir kollektivtransport. Gode høve for å gå og sykle til arbeid, skole og fritidsaktivitetar gir mindre bilbruk, støy og utslepp, sikrare skoleveg og større trafikktryggleik. Ved å bygge vidare på eksisterande utbyggings-mønster, vil ein utnytte grunnlagsinvesteringane og skape større og meir varierte buog oppvekstmiljø. Gode oppvekstmiljø vil skape positive ringverknader med meir tilflytting og fleire tilbod i nærmiljøet. Ivaretaking av landbruks-, natur- og miljøverdiar gir positive miljøeffektar. God planlegging av godstrasear og terminalar er både ein fordel for næringa og for lokalmiljøet rundt. Ein vil unngå tungtrafikk gjennom byggeområde og få mindre problem med luftforureining og støy. Med dei relativt mange små sentera i fylket, er det viktig at vekstpotensialet brukast til å styrke eksisterande byar og tettstader. Dette både for å spare miljø og natur og sikre vekstkrafta i sentera. 12

201 1 Side201

202 2

203 Innhald INNLEIING... 5 PLANDEL... 7 RETNINGSLINJER FOR LOKALISERING AV HANDEL OG TENESTER I MØRE OG ROMSDAL OVERORDNA MÅL PLANEN SITT VERKEOMRÅDE DEFINISJON AV SENTERNIVÅ REGION- OG SENTERSTRUKTUREN I MØRE OG ROMSDAL RETNINGSLINJER FOR LOKALISERING AV KJØPESENTER OG HANDEL SENTRUMSAVGRENSING OG SENTRUMSPLANAR MINDRE HANDELSETABLERINGAR UTANFOR KOMMUNESENTERA RETNINGSLINJER FOR LOKALISERING AV ANDRE PUBLIKUMSRETTA FUNKSJONAR BYANE SOM REGIONAL MOTOR SAMORDNA BUSTAD-, AREAL- OG TRANSPORTPLANLEGGING LOKALISERING AV ANLEGG FOR GODSTRANSPORT KRAV TIL AVGJERDSGRUNNLAG GRUNNLAGSDOKUMENT PÅ LEIT ETTER KVARDAGSREGIONEN MØRE OG ROMSDAL FYLKE BLIR TIL KOMMUNEINNDELINGA I FYLKET KYRKJELEG INNDELING ØKONOMISKE REGIONAR BU- OG ARBEIDSMARKNADSREGIONAR (BA-REGIONAR) INNOVASJON OG NÆRINGSUTVIKLING I BA-REGIONANE KOMMUNAR ETTER SENTRALITET REGIONRÅDSTRUKTUR POLITISKE REGIONAR PENDLARREGIONAR HANDELSREGIONAR ETTER IBA SI INNDELING KULTURREGIONAR ELEVSØKNING TIL VIDAREGÅANDE SKOLAR LOKALAVISDEKNING INTERKOMMUNALT SAMARBEID STATLEGE REGIONINNDELINGAR TILRÅDING: FIRE FUNKSJONELLE ARBEIDS-, BU- OG SERVICEREGIONAR (ABS-REGIONAR) ABS-REGIONANE SI BEREKRAFT SENTERSTRUKTUREN I MØRE OG ROMSDAL DRIVKREFTER FOR SENTERUTVIKLING BYANE VEKS FRAM STØRRE SENTER I MØRE OG ROMSDAL TETTSTADINNDELING ETTER NIBR-MODELLEN SENTERHIERARKI I SENTERSTRUKTURPLANEN

204 3 HANDEL I MØRE OG ROMSDAL GENERELLE UTVIKLINGSTREKK FOR HANDELS- OG SERVICENÆRINGANE UTVIKLINGA AV DETALJVAREHANDELEN I OG UTANFOR BYSENTRUM HANDELSANALYSE FOR MØRE OG ROMSDAL DRØFTING AV RETNINGSLINJER FOR LOKALISERING AV HANDEL OG TENESTER DEFINISJON AV PLASSKREVJANDE VARER OG RETNINGSLINJER FOR LOKALISERING AV KJØPESENTER OG HANDEL SENTRUMSAVGRENSING OG SENTRUMSPLANAR VURDERING AV NYE HANDELSOMRÅDE UTANFOR ETABLERTE SENTRUM MINDRE HANDELSETABLERINGAR UTANFOR KOMMUNESENTERA RETNINGSLINJER FOR LOKALISERING AV ANDRE PUBLIKUMSRETTA FUNKSJONAR BYANE SI BETYDNING FOR REGIONAL UTVIKLING LOKAL ATTRAKTIVITET KVA SKAL TIL? FAGLEGE RÅD FOR BEREKRAFTIG BYUTVIKLING ATTRAKTIVITET I MØRE OG ROMSDAL BYANE SOM LOKOMOTIV BYANE SOM REGIONAL MOTOR BYPAKKER FOR HEILSKAPLEG BY- OG TRANSPORTUTVIKLING SAMORDNA BUSTAD-, AREAL- OG TRANSPORTPLANLEGGING RETNINGSLINJER FOR SAMORDNA BUSTAD-, AREAL- OG TRANSPORTPLANLEGGING LOKALISERING AV ANLEGG FOR GODSTRANSPORT MØREREGIONEN I FRAMTIDA NYE SAMFERDSELSPROSJEKT GIR REGIONFORSTØRRING PENDLINGSOMLANDA KRING REGIONSENTERA VEKS SAMAN REGIONFORSTØRRING SKAL STYRKE EKSISTERANDE BYAR OG TETTSTADER LITTERATURLISTE VEDLEGG VEDLEGG 1. NIBR SINE INNDELINGAR I SENTERSTRUKTUR, SENTRALITET OG BA-REGIONAR VEDLEGG 2. HUSSTANDSDEKNING FOR LOKALAVISENE I FYLKET I PROSENT PER KOMMUNE VEDLEGG 3. REGIONTILKNYTING FOR STATLEGE INSTITUSJONAR OG VERKSEMDER VEDLEGG 4. KOMMUNANE SI TILKNYTING TIL ULIKE REGIONALE FUNKSJONAR VEDLEGG 5. DEFINISJONAR SEPARAT VEDLEGG Dalen, Ø. og Lynum, F. (2014). Handelsanalyse for Møre og Romsdal. Oslo: Asplan Viak. 4

205 Innleiing Utvikling av attraktive byar og tettstader er ein grunnleggande faktor for den regionale utviklinga. Attraktivitet fremmar busetting og næringsutvikling, investeringsvilje og rekruttering av kompetansearbeidskraft. For å utnytte denne vekstkrafta best mogeleg, må det skapast ei god funksjonsdeling og eit godt samspel mellom dei ulike sentera og regionane rundt. Planen skal bidra til å styrke eksisterande byog tettstadsenter, fremme effektiv arealbruk og legge til rette for miljø- og helsefremmande transportval. Det er lagt til grunn at region- og senterstrukturen skal vere robust, uavhengig av framtidig kommunestruktur. Dei viktigaste strategiane og måla i planen kan samlast i følgjande fem punkt: 1. Funksjonelle arbeids-, buog serviceregionar (ABS-regionar) Planen legg til rette for utvikling av fire funksjonelle arbeids-, buog serviceregionar: Kristiansund-, Molde-, Ålesund- og Eiksundregionen. Dei tre første har tydelege regionsenter i Kristiansund, Molde og Ålesund, medan Eiksundregionen er ein fleirsenterregion der kommunesentera Ørsta, Volda, UIsteinvik og Fosnavåg skal utvikle kompletterande regionale funksjonar. 2. Attraktive og robuste kommunesenter Livskraftige kommunesenter er nøkkelen til å utvikle attraktive og berekraftige lokalmiljø. Dette inneber at kommunesentera skal vere basis for vidare utvikling av handels-, serviceog tenestetilbodet i kommunen innehalde kommunedekkande funksjonar for administrasjon, skole, helse og kultur vere konsentrerte, trygge og lett tilgjengelege med kollektivtransport, sykkel og gange vere attraktive, levande og varierte møtestader for alle delar av befolkninga ha gode estetiske og funksjonelle kvalitetar og vere universelt utforma Dersom ei komande kommunereform fører til at eit senter misser status som kommunesenter, vil det framleis kunne fungere som lokalt handels- og tenestesenter for det same handelsomlandet som før. 3. Byane som regional motor Byane Kristiansund, Molde og Ålesund skal utviklast som regionale motorar med urbane kvalitetar og levande bysenter. Utbyggingsmønster og transportsystem skal fremme høg arealutnytting og styrke grunnlaget for kollektivtransport, sykkel og gange. 4. Samordna bustad-, arealog transportplanlegging Kommunane skal legge eit heilskapleg og langsiktig perspektiv til grunn for lokalisering av nye utbyggingsområde. Nye bustadfelt, utbyggingsareal og større etableringar skal bygge opp under eksisterande infrastruktur og kunne betenast med kollektivtransport, sykkel og gange. 5. På veg mot ein samla Møreregion Ferjefri E39 og andre nye samferdselsprosjekt skaper grunnlag for større funksjonelle regionar. Effekten av dette skal nyttast til å styrke eksisterande byar og tettstader. Særleg viktig er det å utvikle kystaksen mellom regionsentera som grunnlag for ein samla Møreregion, med gode kommunikasjonar også mot indre delar av fylket og nabofylka. 5

206 Retningslinene for lokalisering av private og offentlege tenester og andre publikumsretta funksjonar og for samordna bustad-, arealog transportplanlegging skal leggast til grunn for kommunale, regionale og statlege aktørar si planlegging i fylket. Retningslinene er ikkje juridisk bindande, men kan gi grunnlag for motsegn frå regionale og statlege høyringspartar. Forbodet mot større handelsetableringar utanom eksisterande byar og tettstadsenter er juridisk bindande med heimel i «Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre» av Det betyr at kommunane ikkje kan godkjenne søknader som er i strid med planen, men må søke fylkesmannen om samtykke. Fylkesmannen kan gi samtykke dersom tiltaket oppfyller dei overordna måla i planen. 6

207 Plandel 7

208 8

209 Retningslinjer for lokalisering av handel og tenester i Møre og Romsdal Referanse til kapittel i grunnlagsdokumentet 1. Overordna mål Føremålet med planen er å legge til rette for ei framtidsretta utvikling av Møre og Romsdal fylke gjennom å utvikle funksjonelle arbeids-, buog serviceregionar (ABSregionar), fremme ei meir berekraftig byog tettstadsutvikling og styrke samordna bustad-, arealog transportplanlegging i og mellom kommunane. Planen legg til rette for utvikling av ein robust region- og senterstruktur uavhengig av framtidig kommunestruktur. Planen skal bidra til å styrke eksisterande byog tettstadsenter, fremme effektiv arealbruk og legge til rette for miljø- og helsefremmande transportval. 2. Planen sitt verkeområde Retningslinjene i planen skal leggast til grunn for nye kommuneplanar, reguleringsplanar og andre utbyggingsplanar, og vil ved motstrid kunne gi grunnlag for motsegn med heimel i planog bygningslova. Forbodet mot større handelsetableringar utanom eksisterande byar og tettstadsenter er juridisk bindande med heimel i «Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre» av Definisjon av senternivå Kap. 2.5 Planen definerer fire senternivå: Regionsenter Regional handel og tenesteyting for kommunane i ein ABS-region skal lokaliserast i regionsenteret. I regionsenteret legg ikkje planen nokon avgrensing på omfanget av etablering og utviding av kjøpesenter og andre handels- og tenestetilbod. Delregionsenter Nokre av dei større kommunesentera fungerer som bygdebyar for eit større handelsomland enn eigen kommune. I slike delregionsenter kan det leggast til rette for å utvikle spesielle handels- og tenestetilbod som skal dekke fleire kommunar innanfor ein ABS-region. Etableringane skal styrke det samla tilbodet i området og ikkje konkurrere med aktuelle etableringar i dei andre kommunane. Det må leggast til rette for kollektivdekning mellom delregionsenteret og kommunane i handelsomlandet. Lokalsenter / kommunesenter Kommunesenteret er kommunens viktigaste senter og skal tene innbyggarane i kommunen. Senteret skal innehalde sentrale kommuneadministrative 9

210 funksjonar og tilby eit breitt spekter av handel, næring, bustadar, kultur og offentleg og privat tenesteyting. I kommunesenter som ikkje er regionsenter eller delregionsenter, kan handels- og tenestetilbodet dimensjonerast for inntil 100 prosent dekning av behovet i eigen kommune. Dersom ei komande kommunereform fører til at eit lokalsenter misser status som kommunesenter, vil det framleis kunne fungere som lokalt handels- og tenestesenter for det same handelsomlandet som før. Bydelssenter I Kristiansund, Molde og Ålesund kan kommunen regulere bydelssenter med nærbutikkar og nærservice tilpassa det lokale behovet i området. 4. Region- og senterstrukturen i Møre og Romsdal Regionstruktur. Større mobilitet og høgare krav til spesialiserte tenester fører til at folk i aukande grad gjer seg nytte av arbeidsplassar, handels- og tenestetilbod i eit vidare område enn kommunen der dei bur. Alt etter tilnærming kan ein dele inn fylket i ulike regionkategoriar, som økonomiske regionar, buog arbeidsmarknadsregionar (BA-regionar) eller funksjonelle arbeids-, buog serviceregionar (ABS-regionar). Med service meiner ein i denne samanheng handel, private og offentlege tenester, kultur- og fritidstilbod. Kap og 2.5 Store, berekraftige regionar er ein nøkkelfaktor for å skape attraktivitet i høve til næringsutvikling, rekruttering av kompetansearbeidskraft og utvikling av eit breitt tenestetilbod. Analysar viser at fylket har fire store pendlingsregionar som langt på veg fell saman med andre strategiske måleparametrar knytt til arbeid, bustad, utdanning, service og kultur. I aukande grad er det desse «kvardagsregionane» som skaper lokal identitet og attraktivitet. Retningslinjene i planen legg til rette for ei tydeleggjering og styrking av desse fire regionane både når det gjeld kommunal og regional planlegging og annan verkemiddelbruk. Senterstruktur. Møre og Romsdal har ikkje noko markert landsdelssenter, men tre mellomstore byar som representerer urbaniteten i fylket. Byane har ulike særpreg, men er i planen sidestilte som regionsenter innanfor kvar sine ABS-regionar. Ålesund, Molde og Kristiansund skal utviklast som regionale motorar med urbane kvalitetar og levande bysenter. Utbyggingsmønster og transportsystem skal fremme høg arealutnytting og styrke grunnlaget for kollektivtransport, sykkel og gange. Eiksundregionen manglar eit tilsvarande tyngdepunkt, men kompletterande regionale funksjonar skal utviklast i delregionsentera Volda, Ørsta, Ulsteinvik og Fosnavåg. Andre bygdebyar som har betydning for eit større område enn eigen kommune, er Surnadal sentrum, Sunndalsøra og Åndalsnes. Dei andre kommunesentera i fylket fungerer primært som lokalsenter for innbyggarane i eigen kommune. 10

211 Planen legg til grunn følgjande region- og senterstruktur i fylket: Kristiansundregionen Kommunar: Regionsenter: Delregionsenter: Lokalsenter: Kristiansund, Averøy, Tingvoll, Sunndal, Surnadal, Rindal, Halsa, Smøla, Aure Kristiansund Sunndalsøra som industri- og handelsknutepunkt for Indre Nordmøre. Surnadal sentrum som handelssenter for Rindal, Halsa og Surnadal Bruhagen, Tingvollvågen, Rindal, Liabø, Hopen, Aure Molderegionen Kommunar: Regionsenter: Delregionsenter: Lokalsenter: Molde, Vestnes, Rauma, Nesset, Midsund, Aukra, Fræna, Eide, Gjemnes Molde Åndalsnes som trafikk- og handelsknutepunkt for Indre Romsdal Vestnes, Eidsvåg, Midsund, Aukra, Elnesvågen, Eide, Batnfjordsøra Ålesundregionen Kommunar: Regionsenter: Delregionsenter: - Lokalsenter: Ålesund, Ørskog, Norddal, Stranda, Stordal, Sykkylven, Skodje, Sula, Giske, Haram, Sandøy Ålesund Sjøholt, Sylte (Valldal), Stranda, Stordal, Sykkylven, Skodje, Langevåg, Nordstrand (Valderøy), Brattvåg, Steinshamn Eiksundregionen Kommunar: Regionsenter: Delregionsenter: Lokalsenter: Vanylven, Sande, Herøy, Ulstein, Hareid, Volda, Ørsta Fleirkjernestruktur med kompletterande funksjonar i dei fire delregionsentera Ørsta, Volda, Ulsteinvik og Fosnavåg Fiskå, Larsnes, Hareid 5. Retningslinjer for lokalisering av kjøpesenter og handel Utanfor byog tettstadsentrum er det ikkje lov å etablere nye handelsverksemder som kvar for seg eller samla utgjer eit bruksareal til detaljhandel på meir enn m 2, utan samtykke frå Fylkesmannen. Dette gjeld også utviding av eksisterande handelsverksemder som fører til at samla bruksareal til detaljhandel blir meir enn m 2. Kap

212 Bruksareal til detaljhandel vert definert som summen av salsareal, lagerlokale, spiserom/kantine og kontorareal for verksemda. Der fleire verksemder vert drivne under same tak, som til dømes i eit kjøpesenter, skal fellesareal også reknast med i bruksarealet. All handelsverksemd skal så langt det er mogeleg lokaliserast i sentrum. I tilknyting til dagens sentrumsområde kan det avsettast område for framtidig sentrumsutvikling og for handel med plasskrevjande varer. Dersom det ikkje er tilstrekkeleg plass i tilknyting til sentrumsområdet, kan det regulerast eigne handelsområde som ikkje ligg i tilknyting til sentrum. Dei regulerte areala må ha ei utforming og ein storleik som er realistisk og tilpassa dei overordna måla (jf. punkt 12). Med plasskrevjande varer meiner ein bilar, båtar, landbruksmaskinar, trelast og større byggevarer, møblar, teppe, kvite- og brunevarer samt utsal frå hagesenter og planteskolar. For etablerte handelsområde for plasskrevjande varer per [dato for planvedtak] som ikkje ligg i sentrum eller i tilknyting til sentrum, gjeld følgjande: For å sikre høg arealutnytting og hindre byspreiing, skal denne typen handel etablerast innanfor dei føremålsavgrensingar som allereie er gitt i gjeldande kommune- eller reguleringsplanar. Utviding av desse handelsområda bør berre tillatast dersom det ikkje fører til arealkonfliktar, og etter at fullt utbyggingspotensiale innanfor eksisterande føremålsavgrensingar er utnytta (jf. punkt 12). Før ein kommune kan etablere nye område for denne typen handel, må det ligge føre ei konsekvensutgreiing som viser at tiltaket oppfyller dei overordna måla i planen og har positiv samfunnseffekt. 6. Sentrumsavgrensing og sentrumsplanar Med byog tettstadsentrum meiner ein i denne planen sentrumsområdet i eit regionsenter, delregionsenter eller anna kommunesenter, slik det er avgrensa i dei til ei kvar tid gjeldande kommuneplanar eller reguleringsplanar. Kap. 4.2 I dei tre regionsentera skal utgangspunktet for sentrumsavgrensinga vere bysentrum og dei etablerte handelssentera, dvs. Ålesund sentrum og Moa, Molde sentrum og Lingedalen/Moldegård og Kristiansund sentrum og Løkkemyra. Den einskilde kommune har ansvar for å avgrense sentrumsareal i kommuneplan og reguleringsplan. Følgjande prinsipp skal leggast til grunn: For å gjere tettstadene konsentrerte, skal dagens mangfald og konsentrasjon av handels-, serviceog kulturtilbod, parkar, torg og andre møteplassar, vere utgangspunkt for avgrensing av sentrum. Det skal vere gangavstand mellom ytterpunkta. Retningsgivande maksimalavstand i dei tre største byane er 800 meter. I dei andre tettstadene bør avstanden vere høvesvis mindre. Det regulerte sentrumsarealet bør ikkje vere større enn det området 12

213 kommunen vil opparbeide med sentrumsmessig preg og kvalitet, eventuelt saman med andre aktørar i området. Tilgjenge for alle skal sikrast gjennom planløysingar som er utarbeidd i samarbeid med samferdselsstyresmaktene. Kravet til universell utforming gjeld kollektivtransport, parkering, gang- og sykkelvegar, offentlege bygningar og anlegg og andre fysiske tiltak retta mot publikum. Der det ikkje er fastsett ei eiga grense i kommuneplanen sin arealdel, skal dei areala som er sett av til sentrumsføremål, kjøpesenter og forretning tilknytt det tradisjonelle sentrumsområdet, leggast til grunn som det definerte sentrum. 7. Mindre handelsetableringar utanfor kommunesentera For å dekke lokale behov, kan det etablerast daglegvarebutikkar og andre mindre handelsverksemder utanfor kommunesentera. Etableringa skal tilpassast kundegrunnlaget i nærområdet. Lokaliseringa skal vurderast ut frå prinsippa om samordna arealog transportplanlegging. Kap Retningslinjer for lokalisering av andre publikumsretta funksjonar Publikumsretta funksjonar som skal dekke ein kommune, delregion eller region, skal lokaliserast til kommune-, delregion- eller regionsenteret. Dette gjeld privat tenesteyting, offentleg administrasjon og sentrale institusjonar innanfor helse, skole og kultur. Kap. 4.5 Handelsverksemder og andre publikumsretta private og offentlege teneste- og servicefunksjonar skal støtte opp om utviklinga av levande byog tettstadsenter. Lokaliseringa skal vurderast i eit regionalt perspektiv. Dette gjeld også for besøks- og arbeidsplassintensive statlege og fylkeskommunale verksemder, institusjonar og føretak. 9. Byane som regional motor Byane Ålesund, Molde og Kristiansund skal utviklast som regionale motorar med urbane kvalitetar og levande bysenter. Utbyggingsmønster og transportsystem skal fremme høg arealutnytting og styrke grunnlaget for kollektivtransport, sykkel og gange. Kap Samordna bustad-, arealog transportplanlegging Arealbruk og transportsystem skal utviklast slik at dei fremmar samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnytting med miljømessig gode løysingar, trygge lokalsamfunn og bumiljø, god trafikktryggleik og effektiv trafikkavvikling. Kap. 6.1 Statlege, regionale og kommunale styresmakter skal samordne utbyggingsmønster og transportsystem slik at transportbehovet i byar og større tettstader vert redusert og grunnlaget for klima- og miljøvennlege transportformer vert styrka. 13

214 Følgjande prinsipp skal leggast til grunn: I sentrale byog tettstadområde skal det leggast til rette for høg arealutnytting, fortetting og transformasjon av eksisterande bygningsmasse. Byar og større tettstader bør utviklast langs hovudlinjene for kollektivtrafikken. Utbyggingsmønsteret skal ta omsyn til mogelegheit for god og effektiv kollektivtrafikkdekning. Trafikkveksten skal i størst mogeleg grad dekkast av kollektivtilbod, sykkel og gange. Det er eit mål å auke kollektivtrafikkdelen til 20 prosent i Ålesund og 15 prosent i Molde og Kristiansund innan år I byog tettstadsområde bør det utarbeidast planar for samanhengande gang- og sykkelvegnett med høg kvalitet og trafikktryggleik. Kollektivtrafikktrasear i bustadfelt bør vere gjennomgåande. Det skal leggast vekt på å finne løysingar som gir korte avstandar mellom bustadar, arbeidsplassar, handel og andre private og offentlege tenestetilbod og som reduserer behovet for transport, spesielt bilbruk. Nye bustadfelt og utbyggingsområde utanom byog tettstadsentera bør lokaliserast slik at dei bygger opp under eksisterande busetnad, infrastruktur, handel og tenestetilbod. Nye byggeområde bør leggast i tilknyting til eksisterande utbyggingsområde, kollektivnett og gang- og sykkelvegnett. Nye bustadfelt må planleggast slik at dei tek vare på lokale natur- og miljøkvalitetar og gir gode oppvekstvilkår for barn og unge, med nærleik og trygg tilkomst til leikeplassar, idrettsanlegg, kultur- og fritidsaktivitetar, barnehage, skole og butikk. Ny utbygging bør lokaliserast til område med færrast mogeleg arealkonfliktar. Ein må verne naturområde og store samanhengande jordbruksareal mot nedbygging og omdisponering. 11. Lokalisering av anlegg for godstransport Godstransportverksemd bør lokaliserast til område med god tilgjenge til jernbane, hamn eller hovudvegnett. Lokalisering som fremmar transport av gods på bane eller sjø og som bidreg til utvikling av effektive logistikknutepunkt bør prioriterast. Ein bør legge vekt på å finne lokaliseringar som avgrensar transportbehovet og gir minimale negative verknader i form av støy, luftforureining eller andre miljøulemper. Det må skiljast mellom større terminalar for gods og knutpunkt for persontrafikk. Kap. 6.2 Ein må i størst mogeleg grad unngå godstransport inn i sentrumsområde og på lokalvegar. Det må leggast til rette for trygg og effektiv varetransport til forretningar mv. 14

215 12. Krav til avgjerdsgrunnlag Ved søknad om å regulere nye eller utvide eksisterande handelsområde som ikkje ligg i tilknyting til eit sentrum (jf. punkt 5), må det før avgjerd ligge føre utgreiingar som viser at tiltaket oppfyller dei overordna måla i planen og har positiv samfunnseffekt. Konsekvensutgreiinga eller søknaden må innehalde følgjande dokumentasjon: Omsetnadskrav i høve til kjøpekrafta i kundegrunnlaget Dekningsgraden i marknaden for den aktuelle varegruppa eller det aktuelle tilbodet Analyse av endringar i trafikkmengder og trafikkmønster, parkeringsløysingar og høva for tilgjenge med kollektivtransport, sykkel og gange Eventuelle endringar i funksjonsfordelinga mellom ulike senter/tettstader Fylkesmannen kan elles gi samtykke til å fråvike forbodet mot etablering av nye eller utviding av eksisterande kjøpesenter dersom dette etter ei konkret vurdering vert funne å vere i samsvar med dei overordna måla i denne planen (jf. «Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre» av 2008). Fylkesmannen kan også godkjenne mindre vesentlege utvidingar eller endringar av eksisterande kjøpesenter utan at det ligg føre konsekvensutgreiing. Eventuell søknad om samtykke skal sendast til kommunen. Kommunen skal vurdere søknaden med bakgrunn i dei overordna måla i planen og saman med sin uttale sende saka over til Fylkesmannen for avgjerd. Fylkeskommunen skal høyrast før avgjerd vert teken. Fylkesmannen sitt vedtak kan klagast inn for Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). 15

216 16

217 Grunnlagsdokument 17

218 18

219 1 På leit etter kvardagsregionen Kommunegrensene betyr stadig mindre for folks daglegliv. Større mobilitet fører til at innbyggarane i aukande grad gjer seg nytte av arbeidsplassar, handels- og tenestetilbod i eit vidare område enn heimkommunen. Grensene for dette området vil variere etter kva ein etterspør, og kan endre seg over tid avhengig av kommunikasjonar og tilbod. Nokre regiondanningar er likevel tydelegare og viktigare enn andre. Alt etter tilnærming kan fylket delast inn i ulike regionkategoriar, som økonomiske regionar, buog arbeidsmarknadsregionar (BA-regionar) eller funksjonelle arbeids-, buog serviceregionar (ABS-regionar). Sjølv om regiongrensene ikkje er synlege eller formelle, vil dei likevel ha betydning når ein drøftar regionale funksjonar som flyplass, sjukehus, høgskolar og vidaregåande skolar. Dei vil også ha betydning i den komande kommunestrukturdebatten. Derfor er det viktig å kartlegge både formelle og uformelle strukturar for å kome fram til ein region- og senterstruktur som er robust uavhengig av dagens kommunegrenser. Vi vil i dette kapitlet studere regionaliseringa i fylket frå ulike synsvinklar, for til slutt å konkludere med kva som synest å vere funksjonelle arbeids-, buog serviceregionar eller utvida kvardagsregionar i dag. 1.1 Møre og Romsdal fylke blir til Møre og Romsdal fylke som administrativ eining vart skapt gjennom ein lang historisk prosess som kulminerte på slutten av talet. Ved Håkon den godes rettsorganisering på midten av 900-talet vart dei tre lansdskapsområda Sunnmørafylki, Romsdølifylki og Mørefylki (for Nordmøre og delar av Fosen) lagt under Frostating. Sunnmøre vart sidan flytta og låg frå talet under Gulating. Frå seinmidelalderen var landet organisert i syslar, seinare i len, og frå 1595 i fogderi. Ved innføringa av eineveldet i 1660 vart landet delt i fire hovudamt samanfallande med daverande bispedøme (stift) og åtte underamt. Nordmøre og Romsdal fogderi vart i 1662 samla under nemninga «Romsdals Ampt», som eit underamt under Trondhjems stiftsamt. Sunnmøre fogderi blei overført til Romsdals amt i 1671, men vart allereie i 1675 slått saman med Nordfjord fogderi til eit eige underamt, som frå 1680 vart overført til Bergenhus Figur 1. Kart over norske len ca Romsdal var da eit underlen under Trondhjem hovudlen og Sunnmøre eit underlen under Bergenhus hovudlen. 19

220 stiftsamt. I 1689 blei Sunnmøre endeleg lagt under Romsdals amt, men framleis tilhøyrande Bergenhus stiftsamt. Frå 1704 vart amtsinndelinga stabil og fylkesmannen fekk fast sete i Molde. I 1919 vart stiftsamta oppheva og Romsdals amt skifta namn til Møre fylke. Sterke protestar frå Romsdal førte til at fylket i 1935 skifta namn på nytt, denne gongen til Møre og Romsdal fylke. 1.2 Kommuneinndelinga i fylket Ved formannskapslovane av 1837 fekk Noreg det mest utvikla kommunale sjølvstyret i heile Europa. Gjennom formannskap og representantskap fekk lokale, valde representantar bevilgings-, forvaltingsog kontrollmynde i lokale saker. Lovane fastsette at det skulle vere eit formannskap i kvart prestegjeld, vald av formenn og representantar frå kvart sokn. Da lovane tredde i kraft i 1838, hadde Møre og Romsdal 30 landkommunar og 2 kjøpstader (Molde og Christianssund). Ut gjennom 1800-talet og fram til 1925 skjedde det ei lang rekke kommunedelingar, oftast ved at eit sokn vart skild ut frå prestegjeldet som eigen kommune. Dette skjedde både fordi folk i bygdene ville ha betre styring med lokale politiske saker og fordi kommunikasjonane var dårlege og usikre, både på land og sjø. På det meste kring 1925 var det heile 65 landkommunar og 3 bykommunar i fylket. Betre kommunikasjonar og fleire kommunale oppgåver skapte behov for ei meir tenleg inndeling av Figur 2. Kart over dei 36 kommunane i Møre og Romsdal. 20

221 kommune-noreg etter krigen. Schei-komiteen sitt arbeid på 1950-talet førte til omfattande kommunesamanslåingar på 60-talet. I 1970 hadde Møre og Romsdal 35 kommunar, byane medrekna. I 1977 vart Sula skild frå ut Ålesund som eigen kommune og den samaslåtte kommunen Ørskog delt opp att i Ørskog, Skodje og Stordal kommunar. Tustna og Aure vart slått saman i 2006 og Frei og Kristiansund i Etter dette har Møre og Romsdal 36 kommunar. Det er store variasjonar mellom kommunane i fylket, både i folketal og utstrekning. Til dømes bur halvparten av befolkninga i dei sju mest folkerike kommunane. På den andre sida har halvparten av kommunane mindre enn 5000 innbyggarar, og til saman knapt 19 prosent av befolkninga. 1.3 Kyrkjeleg inndeling Frå gamalt av har den kyrkjelege inndelinga vore ein viktig premissgivar også for den sivile inndelinga og ei ramme for folks identitet, tradisjon og daglegliv. Da bispedøma i Noreg vart organisert på 1100-talet, låg heile Møre og Romsdal under erkestiftet Nidaros. I 1622 vart Sunnmøre overført til Bjørgvin stift, i tråd med den siviladministrative tilknytinga til Bergenhus stiftsamt. Fylket vart dermed delt mellom to biskopar, to stiftsamtmenn og frå 1849 to stiftsdireksjonar. Denne todelinga eksisterte fram til Møre bispedøme vart oppretta i Figur 3. Dei sju prostia i Møre bispedøme (prosteseta i parentes): Ytre Nordmøre (Kristiansund), Indre Nordmøre (Tingvoll), Molde domprosti (Molde), Indre Romsdal (Åndalsnes), Nordre Sunnmøre (Ålesund), Austre Sunnmøre (Sjøholt) og Søre Sunnmøre (Volda). 21

222 Den grunnleggande kyrkjelege eininga er soknet. Etter at soknestrukturen vart etablert på 1200-talet, låg talet på soknekyrkjer (og dermed sokn) i fylket stabilt på heilt fram til midten av 1800-talet. Denne soknestrukturen var i stor grad styrande for kommuneoppdelingane som skjedde utover på 1800-talet. Bispedømet har i dag 97 sokn fordelt på 7 prosti. Prostia representerer eit mellomnivå mellom fylket og kommunane, og avspeglar eit historisk regionmønster som skil mellom sør og nord, ytre og indre delar av fylket. 1.4 Økonomiske regionar SSB har etablert såkalla økonomiske regionar som eit rapporteringsnivå mellom kommunar og fylke (SSB, 2000). Dette svarer til det regionale undernivået NUTS 4 i EUs Eurostat-statistikk. Føremålet med inndelinga er å avgrense funksjonelle regionar basert på handels-, serviceog arbeidsmarknadsforhold. I praksis er inndelinga basert på pendlingstall (hovudindikator), omsetningstall i varehandelen, avisomland og flyttemønster. Landet er delt inn i 89 økonomiske regionar. Møre og Romsdal har sju regionar, med frå to til ti kommunar i kvar. Dette gir stor variasjon mellom regionane, både i folketal og utstrekning. Molde står fram som eit tydeleg regionsenter for heile Romsdalsområdet og delar av Nordmøre medan Ålesund har tilsvarande funksjon for nordre og indre Sunnmøre. Søre Sunnmøre er delt mellom ein ytre og ein indre region. Nordmøre har ein meir oppdelt struktur, der Kristiansund er regionsenter for ytre Nordmøre, medan Sunndalsøra og Skei er regionsenter for kvar sin indre region. Figur 4. Økonomiske regionar og regionsenter etter SSB si inndeling. Fylket er delt i 7 økonomiske regionar basert på buog arbeidsmarknadsdata og omsetningstal. 22

223 1.5 Bu- og arbeidsmarknadsregionar (BA-regionar) Senterstrukturplanen frå 2004 tok utgangspunkt i NIBRs inndeling i buog arbeidsmarknadsregionar (BA-regionar) frå Etter oppdatering og revisjon i 2013 er landet delt i 160 BA-regionar (Gundersen og Juvkam, 2013). NIBR brukar ei anna tilnærming til avgrensing av sine BA-regionar enn SSB for dei økonomiske regionane. NIBR tek utgangspunkt i ein sentrum-periferi-dimensjon, der kommunestorleik, arbeidsplassar, pendlingsomfang og reisetid til næraste større senter er lagt til grunn for å avgrense BA-regionane. Reisetidskravet fører gjennomgåande til mindre regionar enn SSB sin modell. NIBR sin modell gir 13 BA-regionar i Møre og Romsdal. Desse har svært ulik folkemengd, utstrekning og sentralitet. Kommunane Vanylven, Sandøy, Smøla og Aure har så lang reisetid til næraste større senter at dei er rekna som eigne regionar «med små eller ingen senter». Kommunane Rauma og Sunndal er også eigne regionar, men med relativt tunge bygdesentra. I dei fleste tilfelle representerer BA-regionane ei vidare oppdeling av dei økonomiske regionane. Det einaste unnataket er Tingvoll kommune, som hos SSB er lagt til Sunndalregionen og hos NIBR til Kristiansundregionen. Figur 5. Bu- og arbeidsmarknadsregionar etter NIBR si inndeling Fylket er delt inn i 13 BA-regionar ut frå pendlingsomfang og reisetid til eit regionsenter. Regionane har ulik sentralitet. 23

224 I Stortingsmelding 13 ( ) Ta heile Noreg i bruk («Regionalmeldinga 2013») er BA-regionane brukt som rapporteringsnivå. Her er dessutan regionane inndelt i grupper etter senterstorleik og om kommunane i regionen ligg innanfor eller utanfor distriktspolitisk verkeområde, sjå tabell 1. Tabell 1. Bu- og arbeidsmarknadsregionane i fylket etter NIBR Tabellen viser regiontype iht. Regionalmeldinga 2013 (Meld. St. 13 ( )), namnet på dei ulike regionane og kva for kommunar som høyrer til kvar region. Regiontype Region Kommunar i regionen Regionar med små og mellomstore byar utanfor distriktspolitisk verkeområde Regionar med små og mellomstore byar innanfor distriktspolitisk verkeområde Ålesund Molde Ørsta/Volda Ørsta, Volda Ulstein Ulstein, Sande, Herøy, Hareid Kristiansund Kristiansund, Averøy, Tingvoll Småsenterregionar Norddal/Stranda Norddal, Stranda Rauma Rauma Sunndal Sunndal Surnadal Surnadal, Halsa, Rindal Aure Aure Spreiddbygde område Vanylven Vanylven Sandøy Sandøy Smøla Smøla Ålesund, Sula, Giske, Haram, Skodje, Ørskog, Stordal, Sykkylven Molde, Vestnes, Midsund, Aukra, Fræna, Gjemnes, Nesset 24

225 1.6 Innovasjon og næringsutvikling i BA-regionane I rapporten «Innovasjon og næringsutvikling i BA-regionene» har NIBR rangert BA-regionane etter innovasjonsstyrke (Gundersen og Onsager, 2011). Analysen bygger på ein modell der ein m.a. måler bedriftenes innovasjonsressursar og prosessar, resultat og effektar. Analysen er avgrensa til dei 48 BA-regionane som har meir enn 100 bedrifter registrert i SSBs FoU- og innovasjonsundersøking Fem av BA-regionane i Møre og Romsdal er med i denne gruppa. Ulstein-regionen ligg heilt i landstoppen med ein innovasjonsrate på 36 prosent. Hakk i hæl kjem Ørsta/Volda med 33 prosent. Meir enn kvar tredje bedrift i Eiksundregionen er dermed innovativ. Dette er jamvel høgare enn Oslo-regionen, og gir uttykk for livskrafta og utviklingspotensialet i området. BA-regionane Molde og Ålesund har innovasjonsrater på 23 prosent og 21 prosent, som er midt i sjiktet for mellomstore byar. Kristiansund kjem i nedre sjikt for småbyregionar med 16 prosent. Dei mest innovative BA-regionane varierer mykje i storleik, sentralitet, ressursgrunnlag og næringsspesialisering. Dei har likevel nokre viktige fellestrekk, som høg del kunnskapsintensive næringar (industri og tenesteyting), FoU-intensive bedrifter eller kunnskapsinstitusjonar og ein høg del innovative bedrifter som inngår i omfattande og varierte innovasjonssamarbeid, både funksjonelt og geografisk. Analysane viser at dei innovative bedrifter har klart høgare vekst i sysselsettinga og i omsetning per sysselsett enn dei ikkje-innovative bedriftene. Figur 6. BA-regionar med over 100 einingar i SSBs FoU- og innovasjonsdatabase (2008) rangert etter innovasjonsrater. Blant dei mellomstore byregionane ligg Molde og Ålesund i midtre skikt. Blant småbyregionane ligg Ulsteinvik og Ørsta/Volda heilt i toppskiktet, medan Kristiansund ligg i nedre sjikt. Kjelde: NIBR-rapport 2011:12. 25

226 1.7 Kommunar etter sentralitet SSB måler ein kommune sin sentralitet etter avstanden frå kommunesenteret til eit «sentralsenter», dvs. eit større senter med sentrale funksjonar. Det er definert fire hovudnivå for sentralitet, der dei mest sentrale kommunane har sentralitet 3 og dei minst sentrale har sentralitet 0 (sjå vedlegg 1). I Møre og Romsdal er det seks tettstader som oppfyller krava til sentralsenter, og som dermed definerer sentraliteten til kommunane rundt. Det er Ålesund, Molde og Kristiansund på nivå 2 (tettstader med over innbyggarar) og Ørsta, Volda og Ulsteinvik på nivå 1 (tettstader med innbyggarar). Dei kommunane som ligg innanfor ei reisetid på 60 min frå ein av byane på nivå 2, får sentralitet 2. Det gjeld dei fleste kommunane i regionane rundt Ålesund og Molde, og dei nærast kommunane til Kristiansund (sjå figur 7). Ørsta, Volda, Sande og Herøy har senter på nivå 1 innanfor 45 min. reisetid, og får dermed sentralitet 1. Vanylven, Norddal, Sandøy og fleirtalet av kommunane på Nordmøre har ingen «sentralstader» innanfor 45 min. reisetid, og får sentralitet 0. I analysesamanheng må sentraliteten kombinerast med fleire parametrar. Til dømes fell relativt store tettstader som Sunndalsøra og Surnadal sentrum utanfor sentralsenterdefinisjonen. Om desse hadde fått sentralsenterstatus, ville store delar av indre Nordmøre blitt gradert opp til sentralitet 1. Figur 7. Kommunane i Møre og Romsdal etter sentralitet. Kjelde: SSB. 26

227 1.8 Regionrådstruktur Regionråda er kommunane sine eigne samarbeidsorgan som skal skape positiv utvikling i medlemskommunane og i regionen samla. Kommunane i Møre og Romsdal har organisert seg i tre regionråd: Ordførar- og rådmannskollegiet på Nordmøre (ORKidé) femner om dei 11 Nordmørskommunane. I tillegg har Fræna og Nesset slutta seg til ORKidé sitt IKT-samarbeid. Romsdal Regionråd (ROR) omfattar ordførar- og rådmannskollegiet i Romsdalskommunane, unnateke Sandøy. Nordmørskommunen Eide er medlem både av ROR og ORKidé. Sunnmøre Regionråd (SR) er landets største regionråd og femner om alle dei 17 kommunane på Sunnmøre samt Romsdalskommunane Sandøy og Vestnes (sistnemnde er også medlem i ROR). SR vart etablert i 2013 ved at Ålesundsregionens Utviklingsselskap og Søre Sunnmøre Regionråd gjekk saman og danna eit felles regionråd for heile Sunnmøre. Ettersom deltakinga i regionråda er frivillig, gir medlemstilslutninga ein god indikasjon på kva for kommunar som finn det naturleg og føremålstenleg å samarbeide. Regionråda har vist seg å vere effektive organ for løysing av fleire ulike felles problem og utfordringar. Figur 8. Regionråda i Møre og Romsdal Deltakarkommunane fordeler seg etter tradisjonelle landskapsgrenser. Unnataka er randkommunane Eide som er med i både ORKidé og ROR, Vestnes som er med i både ROR og SR og Sandøy som er med i SR. 27

228 NM 2013 Nyetablering Lønsemd Vekst Storleik NM siste 10 år 1.9 Politiske regionar Telemarksforsking har utvikla ein modell for «politiske regionar» som er basert på kommunane sine eigne, frivillige samarbeidsorgan i form av regionråd, interkommunale næringsselskap mv. Resultatet er ei inndeling av landet i 83 politiske regionar, der desse fem dekker Møre og Romsdal: Søre Sunnmøre, Ålesundregionen, Storfjord, Romsdal og Nordmøre. Denne inndelinga ligg tett opp til regionrådstrukturen, bortsett frå at Sunnmøre er delt i tre regionar. NæringsNM Dei politiske regionane blir brukt som rapporteringsnivå i NæringsNM, som er NHO si årlege rangering av fylke, regionar og kommunar, målt etter næringslivet sine prestasjonar innan nyetablering, lønsemd, vekst og storleik (NHO, 2013). I 2013 kjem Møre og Romsdal ut om lag midt på treet, som nummer 9 av 19 fylke. Blant regionane er Ålesundregionen den tredje beste i landet etter Stavanger- og Trondheimsregionen. Søre Sunnmøre og Romsdal kjem også godt ut, på høvesvis 12. og 15. plass. På grunn av få nyetableringar, kjem begge regionane litt dårlegare ut enn gjennomsnittsplasseringa siste ti år. Storfjord ligg på ein god 28. plass, men slit med dårleg lønsemd og lav vekst. Nordmøre på 39. plass slit med få nyetableringar og dårleg lønsemd. Både Storfjord og Nordmøre har likevel løfta seg dei seinare åra. Blant kommunane er Molde best i fylket og den 17. beste i landet. Næringsmessig sårbarheit Telemarksforsking har gjort ei analyse av regionane si næringsmessige sårbarheit, basert på fire faktorar: Regionen sin bransjestruktur, strukturavvik i høve til landet elles, sårbarheit i høve til hjørnesteinsbedrifter og intern og ekstern arbeidsmarknadsintegrasjon (Vareide, 2012). Analysen viser at Storfjordregionen er mellom dei ti mest sårbare i landet, medan Søre Sunnmøre er mellom dei nest mest sårbare. Nordmøre har middels sårbarheit, medan Ålesundsregionen og Romsdal er mellom dei nest mest robuste næringsregionane i landet. Dette gir ein indikasjon på kva for regionar som har eit robust og variert næringsliv, og kva for regionar som er sårbare for bransjeendringar. Tabell 2. Resultatet av NæringsNM 2013 for dei fem politiske regionane i Møre og Romsdal. Kolonna lengst til venstre viser regionane si samla plassering, medan kolonnene til høgre viser delresultata for dei fire hovudindikatorane og gjennomsnittsplasseringa siste 10 år. Alle resultata er rangert frå 1 (best) til 83 (dårlegast). Fargen på rubrikkane indikerer kor på skalaen prestasjonen ligg, frå mørk blå (best) til mørk raud (dårlegast). Region Kommunar 3 Ålesundsregionen Skodje, Ålesund, Haram, Sandøy, Sula, Giske Søre Sunnmøre Ulstein, Vanylven, Sande, Herøy, Hareid, Volda, Ørsta Romsdal Molde, Nesset, Rauma, Midsund, Vestnes, Fræna, Aukra Storfjord Sykkylven, Ørskog, Norddal, Stranda, Stordal Nordmøre Kristiansund, Rindal, Smøla, Halsa, Sunndal, Tingvoll, Aure, Gjemnes, Averøy, Eide, Surnadal

229 1.10 Pendlarregionar Arbeidspendling betyr at folk bur i éin kommune og arbeider i ein annan. Utvekslinga av arbeidskraft mellom kommunane seier noko om deira rolle i høve til omlandet, og viser kva for kommunar som utgjer integrerte buog arbeidsmarknadsregionar (BA-regionar). Det er høg utveksling av arbeidskraft mellom kommunane i Møre og Romsdal. Ein av fire sysselsette kryssar minst ei kommunegrense på veg til og frå arbeid. Ulstein, Ålesund, Molde, Kristiansund og Sunndal skil seg ut med å ha eit noko større pendlingsomland enn dei andre kommunane (sjå figur 9). Utvekslinga av arbeidskraft mellom Ørsta og Volda er også stor, men innpendlinga frå andre kommunar er avgrensa. Det er også ei viss pendling mellom Sunndal og Nesset/Molde. Arbeidsplassdekninga i ein kommune blir rekna som tal arbeidsplassar i høve til tal arbeidstakarar. Dei kommunane som hadde arbeidsplassoverskot i 2012 var Ulstein, Molde, Ålesund, Sunndal, Stordal og Volda. Blant desse skil Ulstein og Molde seg ut med ei arbeidsplassdekning på om lag 125 prosent. Innpendlinga til Ulstein var heile 45 prosent, medan Skodje hadde ei utpendling på 64 prosent. I absolutte tal var innpendlinga til Ålesund høgast, med nesten 8000 personar. Kristiansund hadde marginalt færre arbeidsplassar enn arbeidstakarar, og dermed litt fleire ut- enn innpendlarar. Tek vi utgangspunkt i dei store pendlingsstraumane, kan vi dele fylket inn i fire store pendlarregionar: Eiksund-, Ålesund-, Molde- og Kristiansundregionen. Kvar av desse har ei arbeidsplassdekning på mellom 94 og 97 prosent. Sjølv om ein tek omsyn til at det skjer ei viss pendling mellom nabokommunar på kvar si side av regiongrensene og at regionsentera delvis trekker arbeidskraft frå heile fylket, føregår det aller meste av kvardagspendlinga innanfor regionane. Figur 9. Pendlingsstraumane inn til byane og andre større senter i fylket. 29

230 1.11 Handelsregionar etter IBA si inndeling Institutt for bransjeanalyser (IBA) utarbeider kvart år oversyn over den norske kjøpesenterbransjen. Resultata blir publisert gjennom den årlege utgåva av Senterboken, sist i IBA deler landet inn i 85 handelsregionar, med basis i kommunar som det meiner har felles regionsenter for detaljhandel. Statistikken omfattar alle kjøpesenter med over kvadratmeter salsareal og minst fem ulike detaljhandelseiningar. Kartet i figur 10 viser regioninndelinga for kommunane i Møre og Romsdal. IBA har lagt regionane Ulsteinvik/Ørsta/Volda og Ålesund til handelsfelt Vestlandet (Hordaland, Sogn, Fjordane og Sunnmøre), og regionane Molde, Kristiansund, Sunndalsøra og Surnadal til handelsfelt Midt-Noreg (Romsdal, Nordmøre og Trøndelag). Rindal kommune er lagt til region Orkanger i Sør-Trøndelag. Tabell 3 viser nøkkeltall for kjøpesenterhandelen i Møre og Romsdal i Dette året hadde dei 23 kjøpesentera i fylket 656 butikkar, kvadratmeter salsareal og ei samla omsetning på 6,8 milliardar kroner. Amfi Moa hadde aleine ei omsetning på 2,2 milliardar kroner den tredje høgaste kjøpesenteromsetninga i landet. Fordelt på salsareal var omsetninga i Ålesundregionen kroner per kvadratmeter, som er på høgde med landsgjennomsnittet. For dei andre regionane var omsetninga per kvadratmeter vesentleg lågare, mellom anna fordi nokre av kjøpesentera i fylket har betydeleg høgare salsarealet per innbyggar enn landsgjennomsnittet. Figur 10. Handelsregionar i Møre og Romsdal etter IBA si inndeling. Kjelde: Senterboken

231 Innbyggarar 2011 Tal kjøpesenter Salsareal i 1000 m2 Tal butikkar Omsetning i mill. kr. Oms.endr. i % butikkhandel Oms.endr. i % senterhandel Oms.andel i % kjøpesenter Omsetning pr m2 salsareal, kr. Salsareal pr. innbyggar, m2 Tabell 3. Nøkkeltall for kjøpesenterhandelen i Møre og Romsdal i 2011 for handelsregionar, handelsfelt (Vestlandet og Midt-Noreg) og heile landet. Omsetningstall eks. mva. Kjelde: Senterboken Region Ulst./Ørsta-Volda ,1-1,9 31, ,01 Ålesund ,3 0,5 35, ,02 Sum Vestlandet ,9 3,5 39, ,95 Molde ,0 1,7 36, ,40 Sunndalsøra ,3 2,6 39, ,39 Kristiansund ,9 3,4 30, ,90 Surnadal ,4 0,2 35, ,27 Orkanger ,1 7,2 36, ,12 Sum Midt-Noreg ,8 1,1 36, ,99 Heile landet ,8 2,2 34, , Kulturregionar Kulturaktivitet og kulturopplevingar er ein berebjelke for lokal identitet, trivsel og utvikling. Kultur har ein eigenverdi, men er også ein viktig lokaliserings- og attraktivitetsfaktor for næringsutvikling, verdiskaping og busetting. Møreforsking har gjennomført ei kartlegging av kultur- og fritidspendlinga i fylket, basert på folks deltaking i eller besøk på utvalde kulturtilbod (Båtevik, 2011). Undersøkinga viser at dei aller fleste har brukt eit eller fleire kulturtilbod det siste året. For dei fleste er det tilbod i nærområdet som er viktigast, men om lag 40 prosent har pendla til andre kommunar for å bruke kulturtilbod eller anlegg for fritidsaktivitet i gjennomsnitt ein gong i månaden. Sjølv om pendlinga kan gå i ulike retningar, fungerer tilboda i dei tre største byane som viktige trekkplaster for befolkninga i eigen region, slik at folk frå Sunnmøre nemner Ålesund, folk frå Romsdal nemner Molde og folk frå Nordmøre nemner Kristiansund som den viktigaste kulturkommunen i fylket, dersom dei ikkje nemner sin eigen bustadkommune. Molde står her i ei særstilling, både på grunn av fleire store kulturinstitusjonar, festivalar og andre tilbod, men også på grunn av sentral plassering i regionen og i fylket. Dei største publikumstrekkarane i fylket er jazzfestivalen i Molde og Atlanterhavsparken i Ålesund. Eliteseriekampane på Aker og Colorline stadion og matfestivalen i Ålesund vert også trekt fram av folk frå store delar av fylket. Undersøkinga stadfestar at bruken av kulturtilbod i stor grad heng saman med inntekt og utdanning og at kvinner er større brukarar enn menn. Strategisk sett er dette grupper som det både er viktig og utfordrande å rekruttere til kompetansenæringane i fylket. 31

232 1.13 Elevsøkning til vidaregåande skolar Søkninga til vidaregåande skolar i fylket gir ein indikasjon på kor dei unge føler sterkast tilknyting og ønskjer å utdanne seg. Tala for 1. årskull 2013/2014 for søkarar med ungdomsrett viser at over 90 prosent av elevane søker seg til skolar i den pendlarregionen (eller arbeids-, buog serviceregionen) der dei bur (sjå figur 11). Ålesundregionen får nokre elevar frå Eiksund- og Molderegionen, medan Molderegionen på si side får nokre elevar frå Ålesund- og Kristiansundregionen. Eit mindre tal elevar i Kristiansundregionen søker seg til skolar i Sør-Trøndelag. Elles er det berre unnataksvis at elevar søker seg over regiongrensene. Dette viser at dei fire pendlarregionane er store nok til å gi eit tilstrekkeleg variert og attraktivt skoletilbod på vidaregåande nivå, og at elevane føler sosial og kulturell tilknyting til desse regionane. Kryssinga av regiongrenser skjer i hovudsak der elevane har kort veg til skolar i naboregionen eller når dei ønskjer eit spesielt tilbod som ikkje finst i deira eigen regionen. Figur 11. Søkning til vidaregåande skolar i Møre og Romsdal. Kartet viser søkninga til 1. årskull 2013/2014 for søkarar med ungdomsrett, delt på dei fire pendlarregionane. 32

233 1.14 Lokalavisdekning Dekningsområdet til lokalavisene gir eit bilete av dei sosiokulturelle tilhøva i fylket. Avisene er aktive samfunnsaktørar som bidreg til å bygge og styrke lokal identitet og samkjensle i eit område. SSB nyttar t.d. avisomland som ein indikator for avgrensing av økonomiske regionar. % husstandsdekning Avisbiletet i Møre og Romsdal er prega av at det er tre regionale dagsaviser som dekker kvar sin del av fylket. Under desse er det ein flora av meir lokale aviser som kjem ut 1-3 gonger i veka og som dekker ein eller nokre få kommunar. Figur 12 viser husstandsdekninga til dei ulike avisene innanfor kvar kommune (sjå vedlegg 2 for fleire detaljar). På Sunnmøre har Sunnmørsposten gjennomgåande høg dekning i heile Ålesundregionen og noko lågare i Eiksundregionen. Heile Sunnmøre bortsett frå Ålesund er dessutan dekt av lokalaviser heile 12 papiraviser og ei nettavis (Herøynytt). Det typiske er at desse har skarpt avgrensa kjerneområde med svært høg dekning, men med få abonnentar utanom (bortsett frå spreidde utflyttarar over heile landet spesielt i Oslo). Dei største lokalavisene er Møre-Nytt (Ørsta), Møre (Volda), Vestlandsnytt (Sande og Figur 12. Husstandsdekning for lokalavisene i Møre og Romsdal. Figuren omfattar aviser med husstandsdekning på minst 5 % i kvar kommune i 2012/2013. Kjelder: Aviskatalogen, Landslaget for Lokalaviser og Storfjordnytt. Herøy) og Vikebladet Vestposten (Ulstein og Hareid), alle med eit opplag på over I Vanylven er det eit innslag av Nordfjordavisa Fjordenes Tidende. I Romsdal er Romsdals Budstikke dominerande i alle kommunane bortsett frå Vestnes og Rauma, som har eigne lokalaviser. Sandøy på grensa mot Sunnmøre er delt om lag likt mellom Sunnmørsposten, Romsdals Budstikke og lokalavisa Nordre. På Nordmøre er avisbiletet meir samansett. Tidens Krav er dominerande i kommunane på Ytre Nordmøre, bortsett frå grensekommunane Eide og Gjemnes, der Romsdals Budstikke er størst. På Smøla og i Aure har vekeavisa Nordvestnytt stor dekning, utan at det synest å gå nemnande ut over Tidens Krav. På Indre Nordmøre er konkurransen hardare, der Aura Avis (Sunndal og Tingvoll) og Driva (Surnadal, Rindal, Halsa og Sunndal) tek mykje av marknaden. Mot grensa til Trøndelag gjer Adresseavisen seg i aukande grad gjeldande. I Rindal er det ei tredeling av marknaden mellom Driva, Adresseavisen og avisa Sør-Trøndelag. 33

234 1.15 Interkommunalt samarbeid NIVI Analyse har på oppdrag frå Fylkesmannen i Møre og Romsdal gjennomført ei kartlegging av det interkommunale samarbeidet i alle kommunane i fylket (Vinsand og Langset, 2013). I alt blei det registrert 255 formelle interkommunale samarbeidsordningar i form av interkommunale styre og selskap, aksjeselskap med kommunal eigarmajoritet og avtalebasert samarbeid mellom kommunane. Talet på formelle ordningar varierer mellom 23 for Sykkylven og 55 for Molde. 80 prosent av kommunane har minst 35 samarbeidsordningar, og ved sida av Molde deltek Fræna, Eide, Ålesund og Kristiansund i eit særleg omfattande samarbeid med sine nabokommunar. Færrast samarbeidsordningar har Smøla, Vanylven, Stranda og Sykkylven. Dei tre store byane står fram som «regionale motorar». Dei er svært samarbeidsorienterte i høve til nabokommunane og er vertskapskommune for godt over halvparten av dei samarbeidsavtalane dei tek del i. Andre større kommunar fyller også viktige avlastingsfunksjonar for mindre nabokommunar. IKT. Samarbeidet om IKT har vore gjennom ei dynamisk utvikling dei siste åra. 33 av 36 kommunar deltek i regionale IKT-tenester. IKT-ORKidé har lenge vore ein pioner for 13 kommunar på Nordmøre og i Romsdal, men også rundt Molde, Ålesund og på Søre Sunnmøre er felles IKT-samarbeid etablert eller under oppbygging. Barnevern. Dei siste åra er det etablert seks interkommunale barnevernstenester som dekker 20 av kommunane i fylket. Desse har årsverk kvar. Fleire små kommunar deltek ikkje i noko samarbeid, og er fagleg og personellmessig sårbare. Samhandlingsreforma. Det er førebels ingen interkommunale ordningar innanfor denne sektoren, men det er sett i gang prosessar som kan gi ei sterkare og meir førebyggande kommunehelseteneste fleire stader i fylket, m.a. i form av interkommunale lokalmedisinske senter. Brannvern. Molde og Ålesund har brannvernsamarbeid med dei fleste av nabokommunane, men dette er ikkje organisert som eit heilskapleg, interkommunalt brannvesen, slik det er vanleg elles i landet. Ingen andre kommunar i fylket har formelle brannvernsamarbeid. Andre kjerneområde. Samarbeid om kompetansekrevjande velferdstenester synest å ha kome kortare i Møre og Romsdal enn i Trøndelagsfylka. Det gjeld innan viktige område som lovpålagte kommunehelsetenester, kommuneoverlegefunksjonar og førebyggande helsetenester, samt sosialtenester innanfor NAV, rus og psykiatri. Berre eit fåtal av kommunane har samarbeid om tekniske tenester som planlegging, byggesak og oppmåling og om administrative støttefunksjonar som løn, rekneskap, fakturering og generell økonomi- og forvaltingskompetanse. NIVI konstaterer at det interkommunale samarbeidet er dominert av samarbeidsformer som legg meir vekt på administrativ enn politisk styring. Bruk av felles folkevald nemnd førekjem nesten ikkje, og det finst ingen samkommunar i fylket. Det er vanskeleg å identifisere ei fast regioninndeling for samarbeid, og situasjonen er prega av praktisk, pragmatisk shopping framfor breie regionale fellesløysingar. Det er også lite kommunalt samarbeid over fylkesgrensene, bortsett frå i Rindal, som tenestemessig og geografisk orienterer seg mot Orkdalsregionen. NIVI meiner regionråda blir viktige i arbeidet med å organisere regionale fellesløysingar med sterkare politisk styring. I denne prosessen må også kommunar i grenseland mellom to regionar avklare kor dei vil høyre heime. 34

235 1.16 Statlege regioninndelingar Regiontilknytinga til statlege institusjonar og verksemder viser tydeleg at Møre og Romsdal ligg i eit grenseland mellom Vestlandet og Trøndelag (sjå vedlegg 3). Gamle institusjonar som justervesenet, dei arkeologiske landsdelsmusea og sjøfartsmusea følgjer framleis dei gamle stiftsamtsgrensene der Sunnmøre er lagt til Vestlandet og Romsdal og Nordmøre til Trøndelag. Slik var det også med bispedømetilknytinga før Møre vart eige bispedøme i Bortsett frå i desse tilfella er heile fylket knytt anten til den eine eller andre landsdelen, eller det utgjer ein eigen region. Møre og Romsdal høyrer til Vestlandsregionen når det gjeld Kriminalomsorgen, Tollvesenet og Værvarslinga, som alle har regionkontor i Bergen. Statsadvokatembetet og Lånekassa har eigne regionar for Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, med regionkontor i høvesvis Molde og Ørsta. Dei seinare åra har fleire statlege verksemder blitt organisert i landsdelsregionar, der Møre og Romsdal og Trøndelagsfylka som oftast blir samla i ein region Midt-Noreg. Dette gjeld det regionale helseføretaket, Statens Vegvesen, Bufetat, UDI, Kystverket, Statsbygg, Husbanken, Skatteetaten, Arbeidstilsynet, Eltilsynet, Mattilsynet, Forbrukerrådet, Statsarkivet, lagmannsretten og jordskifteoverretten. Dei fleste institusjonane har regionkontor i Trondheim, men nokre også i Molde (vegvesenet og jordskifteoverretten) og Ålesund (Kystverket). Kystverket har dessutan hovudkontor i Ålesund. I nokre samanhengar utgjer Møre og Romsdal ein eigen underregion. Det gjeld Fylkesmannen, Fylkesnemnda for barnevern, lokalt helseføretak, fylkestrafikkontoret, fiskeriforvaltinga, NAV, NRK, Kartverket og Kriminalomsorgen. I senterstruktursamanheng er det dei statlege institusjonane som har delt fylket i underregionar som er mest interessante. Dette gjeld t.d. tingretten, politiet og mattilsynet. Tingretten har fire domssokn eller rettskretsar i fylket (sjå figur 13). Domssokna på Nordmøre og i Romsdal følgjer dei gamle fogderigrensene, medan Sunnmøre er delt mellom Søre Sunnmøre domssokn som dekker Herøy, Sande, Vanylven, Volda og Ørsta, og Sunnmøre domssokn som dekker resten av fogderiet. Ulstein og Hareid er altså i denne samanheng lagt til Ålesundregionen. Politiet. Fylket er delt mellom tre politidistrikt: Sogn og Fjordane politidistrikt som dekker Vanylven, Sunnmøre politidistrikt som dekker resten Figur 13. Kart over tingrettane sine domssokn og kontorstader i Møre og Romsdal. av Sunnmøre og Vestnes, og Romsdal og Nordmøre politidistrikt som dekker resten av fylket. Mattilsynet. Mattilsynet har tre distriktskontor med tilhøyrande dekningsområde: Sunnmøre distrikt med kontor på Dragsund og Stranda, Romsdal distrikt (inkl. Eide og Gjemnes) med kontor i Molde og Nordmøre distrikt med kontor i Kristiansund og Surnadal. 35

236 1.17 Tilråding: Fire funksjonelle arbeids-, buog serviceregionar (ABSregionar) Som analysen viser, har forskjellige utgangspunkt, føremål og tilnærmingar ført til ulike regioninndelingar i fylket. Likevel ser ein tydelege konturar av ein overordna struktur som dei fleste inndelingane let seg innpasse i, nemleg det overordna landskapsregionmønsteret. Dette seier noko om kva for delregionar som utgjer ein heilskap, og som i praksis fungerer som funksjonelle arbeids-, buog serviceregionar (ABS-regionar). Ein funksjonell ABS-region er kjenneteikna av å vere sjølvforsynt med dei fleste viktige funksjonar og tenester som innbyggarane etterspør gjennom eit livsløp. For å vere berekraftig må regionen derfor ha eit variert tilbod av arbeidsplassar innanfor alle sektorar og på alle kompetansenivå tilnærma full arbeidsplassdekning eit breitt og variert bustadtilbod til alle grupper av befolkninga eit konkurransedyktig handels- og tenestetilbod innanfor alle bransjar eit variert skoletilbod som dekker heile utdanningsløpet eit tilfredsstillande tilbod av spesialisthelsetenester eit breitt idretts- og kulturtilbod på alle nivå gode kommunikasjonar som knyter regionen saman eit attraktivt og levande regionsenter Til skilnad frå ein BA-region, vil ein ABS-region som regel kunne tilby meir spesialiserte tenester innanfor utdanning, helse og samferdsel, som t.d. høgskole, sjukehus, flyplass og jernbane. Sunnmøre er i utgangspunktet éin landskapsregion med Ålesund som regionsenter. SSB har delt Sunnmøre i tre økonomiske regionar (Ålesund, Ulsteinvik og Ørsta/Volda), medan NIBR opererer med fem buog arbeidsmarknadsregionar (Ålesund, Norddal/Stranda, Ulstein, Ørsta/Volda og Vanylven) og Telemarksforsking har tre politiske regionar (Ålesund, Storfjord og Søre Sunnmøre). Målt mot kriteria for ein berekraftig ABS-region vil Storfjordregionen aleine vere for svak, både når det gjeld variert arbeidsplasstilbod og regionale institusjonar. Saman med Ålesundsområdet vert det derimot ein sjølvkompletterande og robust ABS-region for nordre og indre Sunnmøre. Sjølv om kommunikasjonane mot dei indre bygdene er svak, viser både pendlarstatistikken og søkarstatistikken til vidaregåande skole at dette allereie er eit godt integrert område. Eiksundsambandet som vart opna i 2008 og gav ferjefritt samband mellom kommunane Hareid, Ulstein, Herøy og Sande på Ytre Sunnmøre og Ørsta og Volda på fastlandet, la grunnlaget for ei tettare integrering av kommunane i det som har blitt heitande Eiksundregionen (Båtevik, Dvergsdal og Krumsvik, 2012). Også Vanylven høyrer kommunikasjonsmessig og funksjonelt til i denne regionen. Resultatet har vorte eit stadig tettare samspel mellom kommunane i Eiksundregionen. Etter opninga av Kvivsvegen i 2012 har dessutan kommunane Hornindal og Stryn blitt knytt tettare til denne regionen. Ørsta og Volda har ei sentral plassering, og representerer på fleire måtar eit regionalt tyngdepunkt, ikkje berre gjennom si geografiske plassering, men også gjennom viktige regionale funksjonar som vertskap for flyplass, høgskole og sjukehus. Eiksundregionen er også ein region i vekst, prega av fleire dynamiske næringsmiljø, og heilt i landstoppen når det gjeld 36

237 innovasjon. Regionen manglar eit tydeleg regionsenter, men har fire livskraftige bygdebyar i Ørsta, Volda, Ulsteinvik og Fosnavåg. Gjennom eit kompletterande samarbeid mellom desse og i nokre samanhengar med Ålesund har området alt som skal til for å utgjere ein berekraftig og robust ABSregion. Romsdal. SSB har samla heile Romsdalsområdet i éin økonomisk region som også omfattar Eide og Gjemnes, men utan Sandøy, som er lagt til Ålesundregionen. NIBR har også teke med Eide og Gjemnes under Romsdal, men har skilt ut Rauma og Sandøy som eigne BA-regionar. Telemarksforsking har samla alle Romsdalskommunane unnateke Sandøy i éin politisk region. Korkje Rauma eller Sandøy oppfyller krava til å vere eigne ABS-regionar. Derimot er det fleire indikatorar, m.a. pendlarstatistikken, søkarstatistikken til vidaregåande skole, sentralitetsindeksen og kjøpesenterstatistikken, som viser at Romsdal fungerer som ein samla og godt integrert ABS-region. Nordmøre har ein meir samansett struktur. SSB har delt området i tre økonomiske regionar (Kristiansund, Sunndalsøra og Surnadal) og NIBR opererer med fem BA-regionar (Kristiansund, Sunndalsøra, Surnadal, Aure og Smøla), medan Telemarksforsking har samla heile Nordmøre, inklusive Eide og Gjemnes, i éin politisk region. Fleire indikatorar peikar mot ei svakare tilknyting mellom indre og ytre delar av Nordmøre enn mellom indre og ytre delar av Romsdal og Sunnmøre. Kommunane som grensar mot Trøndelag er dessutan i ulik grad orientert nordover. Ettersom Kristiansund har dei fleste regionale funksjonane for heile området, er det likevel grunnlag for å operere med ein samla ABS-region for Nordmøre. Kommunar i grenseland. Det er fleire kommunar som har ei svak eller uklar tilknyting til sine ABSregionar. Nokre er jamvel medlemmar av to regionråd. Det er opp til kommunane sjølv å bestemme kor dei vil søke samarbeid. Med tanke på framtidig kommunestruktur og meir faste samarbeidsrelasjonar, er det likevel viktig at kommunane gjer eit val. På grunnlag av indikatorane framanfor, har ein vald å knyte «randkommunane» til ABS-regionane på følgjande måte: Vanylven kommune. Delar av Vanylven har nær tilknyting til Nordfjord, men er i alle formelle samanhengar knytt til Sunnmøre. Kommunen er medlem av Sunnmøre Regionråd og er i planen lagt til Eiksundregionen. Sandøy kommune er tradisjonelt ein Romsdalskommune, men har gjennom lang tid utvikla ein klarare profil mot Sunnmøre. Dette avspeglar seg i avismarknaden som er delt om lag likt mellom Sunnmørsposten, Romsdals Budstikke og Nordre. SSB og Telemarksforsking knyter kommunen til Ålesundregionen, noko som også samsvarar med pendlarstatistikken. Denne tendensen vil bli ytterlegare forsterka med Nordøyvegen. Sandøy er medlem i Sunnmøre Regionråd og er i planen lagt til Ålesundregionen. Vestnes kommune er medlem av både Sunnmøre og Romsdal Regionråd. Kommunen er underlagt Sunnmøre politidistrikt, men er på dei fleste andre område, m.a. når det gjeld arbeidspendling, orientert mot Molde og Romsdal. I samsvar med SSB og NIBR sine regioninndelingar er kommunen lagt til Molderegionen. Eide kommune er medlem av både Romsdal regionråd og ORKidé. Kommunen ligg innanfor pendlingsavstand til både Molde og Kristiansund, men har i aukande grad orientert seg mot Molde. Dette vert stadfesta både av pendlarstatistikken, søkarstatistikken til vidaregåande skole og avisdekninga. I samsvar med SSB og NIBR sine inndelingar er kommunen lagt til Molderegionen. 37

238 Gjemnes kommune har vore medlem av både Romsdal regionråd og ORKidé, men har landa på Orkidé. Det meste av kommunen ligg i pendlingsavstand til både Molde og Kristiansund. Pendlarstatistikken, søkarstatistikken til vidaregåande skole og avisdekninga peikar mest mot Molde, og kommunen er under tvil lagt til Molderegionen i samsvar med SSB og NIBR sine inndelingar. Aure kommune grensar mot Trøndelag og har av NIBR tidvis vore plassert i BA-region Hemne. Kommunen har likevel ein klar Nordmørsidentitet, er medlem av ORKidé, og er lagt til Kristiansundregionen. Rindal kommune ligg og vippar på grensa mot Trøndelag, og har sterk tilknyting mot Orkdalsregionen og Trondheim. Kommunen ligg under kjøpesenterregion Orkanger og har høgare avisdekking frå nabofylket enn eige fylke. Tilknytinga mot Kristiansund er relativt svak, men kommunen har likevel klar Nordmørsidentitet, er medlem av ORKidé og er lagt til Kristiansundregionen. Etter dette står vi att med fire funksjonelle arbeids-, buog serviceregionar i fylket, som vist i figur 14. Ved at regionane er gjennomgåande frå kyst til innland, er dei med på å knyte vekstaksen i ytre strøk saman med indre delar av fylket. I stor grad er ABS-regionane ei vidareføring av dei gamle landskapsregionane, som har vore viktige for sosial og kulturell identitet gjennom heile fylket si historie. Figur 14. Kart over dei fire arbeids-, buog serviceregionane (ABS-regionane) i Møre og Romsdal. 38

239 1.18 ABS-regionane si berekraft Folketal, tettstadsgrad og arbeidsplassdekning Tabell 4 viser at regionane er robuste både når det gjeld folketal, arbeidsplassdekning og tettstadsgrad. Ålesundregionen har med sine innbyggarar det største folketalet og også det største urbane potensialet heile 81 prosent av befolkninga her bur i tettstad. Dei andre regionane har alle kring innbyggarar og ein tettstadsdel på prosent. Like viktig er det at alle regionane er om lag sjølvforsynte med varierte arbeidsplassar; alle med ei arbeidsplassdekning på prosent. Tabell 4. Nøkkeltall for dei fire arbeids-, buog serviceregionane i Møre og Romsdal pr Region Folketall Busette i tettstad Arbeidsplassdekning Kristiansundregionen % 94 % Molderegionen % 96 % Ålesundregionen % 97 % Eiksundregionen * 56 % 97 % * Med Hornindal og Stryn vil folketalet vere Folketalsutvikling Figur 15 viser den relative endringa i folketalet i kommunane i perioden og venta folketalsvekst Kartet til venstre viser at dei mest sentrale kommunane i alle ABSregionane har hatt sterk folketalsvekst (over 5 prosent)i perioden Samtidig fins det kommunar i alle regionane som har moderat eller sterk nedgang i folketalet. Dårlegast ut kjem Kristiansundregionen, der alle kommunane på indre Nordmøre har hatt svak til moderat nedgang og kommunane på ytre nordre Nordmøre som har hatt sterk nedgang i folketalet. Kartet til høgre viser at desse tendensane vil halde fram dei neste 10 åra. Fram mot 2022 er det venta folketalsauke i 32 kommunar, medan fire av dei mindre kommunane vil få nedgang i folketalet. I sum vil det likevel vere folketalsauke i alle dei fire ABS-regionane. Veksten vil vere sterkast i regionsentera og kommunane rundt. Denne utviklinga vil også halde fram mot år 2032, da ein ventar at folketalet i fylket passerer innbyggarar. Figur 15. Endring i folketalet i kommunane (til venstre) og venta folketalsvekst (til høgre). 39

240 Næringsstruktur Figur 16 viser at den relative fordelinga mellom sysselsette i primær-, sekundær- og tertiærnæringane er om lag lik i alle dei fire ABS-regionane. 3-5 prosent arbeider i primærnæringane, prosent i sekundærnæringane og prosent i tertiærnæringane. Figur 17 viser kor industrien (sekundærnæringane) har sine tyngdepunkt. Dei dominerande næringane i fylket er maritime Figur 16. Sysselsette i primær-, sekundær og tertiærnæringar i dei fire ABSregionane i Kjelde: SSB. og marine næringar i Eiksund-, Ålesund og Molderegionen og oljeindustri i Molde- og Kristiansundregionen. Smelteverket på Sunndalsøra er ein hjørnesteinsbedrift innan prosessindustri, men det finst også prosessbedrifter i Surnadal, Gjemnes og på Averøy. Møbelindustrien har eit tyngdepunkt i Sykkylven og Ålesundregionen, men er også representert i dei tre andre regionane. Større bedrifter innan bergverk finn ein i Fræna, Eide, Vanylven og Ulstein, innan teko i Sula, Haram og Rauma og innan næringsmiddel i Stranda. Figur 17. Næringsstrukturen i Møre og Romsdal. Sekundærnæringar etter næringsgruppe. 40

241 Det finst altså nasjonale industrityngdepunkt innan alle dei fire ABS-regionane, og i tillegg ein flora av industribedrifter spreidd over heile fylket. Telemarksforsking si sårbarheitsanalyse (kap. 3.9) viser likevel at næringsstrukturen er noko einsidig både i Storfjordområdet (møblar og pizza) og i Eiksundregionen (maritime og marine næringar), medan Ålesundsområdet og Molderegionen har ein relativt variert og robust næringsstruktur. Nordmørsregionen er samla sett middels sårbar, sjølv om Sunndal kommune isolert sett er svært avhengig av smelteverket. Regionale institusjonar Tabell 5 viser viktige regionale institusjonane i kvar av dei fire ABS-regionane. Alle regionane har eigen flyplass med faste ruter mot Oslo og Vestlandet. Dei har også kvar sine sjukehus med akuttfunksjonar. Vidare er det høgskoletilbod i alle regionar, med kompletterande fagtilbod. Dei vidaregåande skolane har eit breitt tilbod både på studieførebuande og yrkesretta linjer i kvar region. Tingretten sine domssokn fell med få unnatak saman med dei fire ABS-regionane. Det same gjeld regionråda, men slik at Sunnmøre Regionråd femner om både Eiksundregionen og Ålesundregionen. Til saman gir dette eit godt tilbod av regionale funksjonar, med god spreiing og tilnærma sjølvforsyning i dei fire ABS-regionane. I eit fylkesperspektiv bør ein likevel vere open for framtidig konsolidering, samordning og samarbeid innan nokre av sektorane for å gi eit enda betre tilbod. Tabell 5. Viktige regionale institusjonar i ABS-regionane. Eiksundregionen Ålesundregionen Molderegionen Kristiansundregionen Flyplass Ørsta/Volda, Hovden Ålesund, Vigra Molde, Årø Kr.sund, Kvernberget (kortbane) (stamrute) (stamrute) (stamrute) Sjukehus Volda Ålesund Molde Kristiansund Høgskole Vidaregåande skolar Tingrett Høgskulen i Volda Samf.fag, Media, Kunst, Idrett, Helse og sosial, Lærarutdanning Herøy, Ulstein, Volda, Ørsta Søre Sunnmøre tingrett, Volda (unnateke Ulstein og Hareid) Høgskolen i Ålesund Biologi, Maritim, Teknologi, Realfag, Øk/adm, Sjukepleie Borgund, Fagerlia, Haram, Spjelkavik, Stranda, Sykkylven, Ålesund, Fagskolen i Ålesund, Vestborg (priv.), Akademiet i Ålesund (priv.), Sunnmøre tingrett, Ålesund (inkl. Ulstein og Hareid) Høgskolen i Molde Idrett, IT, Samf.fag, Logistikk, Økonomi, Sjukepleie, Vernepleie Fannefjord, Fræna, Gjermundnes, Molde, Rauma, Romsdal Akademiet i Molde (priv.) Romsdal tingrett, Molde (inkl. Sandøy) Regionråd Sunnmøre Regionråd Sunnmøre Regionråd Romsdal regionråd (unnateke Gjemnes) Høgskolesenteret i Kristiansund Petroleumslogistikk, Sjukepleie Atlanten, Kristiansund, Sunndal, Surnadal, Tingvoll, Fagskolen i Kristiansund Nordmøre tingrett, Kristiansund (inkl. Eide og Gjemnes) ORKidé (inkl. Gjemnes) Kjennemerke for ein funksjonell og berekraftig ABS-region Skal ein trekke nokre generelle konklusjonar, må det vere at ein funksjonell og berekraftig ABS-region bør ha eit folketal på minst og ein tettstadsgrad over 50 prosent. Andre viktige føresetnader er eit sterkt regionsenter som dei fleste kan nå innanfor pendlingsavstand, tilnærma sjølvforsyning av arbeidsplassar til alle grupper av befolkninga og regionale institusjonar innan helse og utdanning. For å bevare busettingsmønsteret er det også viktig at regionen knyter saman sentrale vekstområde med meir næringssvake utkantområde og med kommunar som har sårbar næringsstruktur. 41

242 2 Senterstrukturen i Møre og Romsdal 2.1 Drivkrefter for senterutvikling Den senterstrukturen vi ser i dag er eit resultat av ei lang utvikling styrt av mange ulike faktorar. Mange av sentera har røter langt tilbake i tid og har vakse fram på grunnlag av handel, industri eller kommunikasjon. Lokaliseringa har vore knytt til naturgitte vilkår som nærleik til kystleia, at elv møter fjord, viktige kommunikasjonsknutepunkt eller tilgang på naturressursar som fisk, tømmer, mineralar og vasskraft. Ein annan «naturressurs» som har fremma senterutviklinga i fylket, er lokal skaparkraft som har gitt opphav til hjørnesteinsbedrifter innan tekstil, møbel, elektronikk og anleggsmaskinar. Utviklinga har gjerne blitt styrka gjennom utbygging av offentleg infrastruktur som vegar, kaier, ferjesamband, jernbane og flyplassar eller etablering av offentleg administrasjon, kyrkjer, skolar og andre institusjonar. Eller som for dei tre største byane gjennom statlege handelsprivilegium. 2.2 Byane veks fram Byane sin framvekst i Noreg skjedde både med rot i naturgitte forhold og bevisst, statleg politikk. Allereie frå 1100-talet samla handelslivet seg i byane, og i 1276 innførte Magnus Lagabøter ein eigen bylov. Her finn vi mellom anna landets første «kjøpesenterforskrift» som sa at all detaljhandel i Bergen skulle lokaliserast til Øvregaten, men at «plasskrevjande varer» som kvernsteinar, ved og båtar kunne bli omsett på strandsida. Nokre byar fekk kongelege handelsprivilegium allereie i middelalderen, men i einevoldstida frå 1660 bestemte kongen at all utførsel og innførsel av varer skulle skje gjennom byane. Byborgarane hadde da monopol på handel og annan næring i byen og distriktet omkring. Kongens motiv var å skaffe seg kontroll med næringslivet slik at han enkelt kunne krevje inn toll og avgifter, men ordninga førte samtidig til at det vaks fram eit nettverk av livskraftige handelssenter som også vart sosiale og kulturelle kraftsenter i sine regionar. Kristiansund. Kristiansund er nemnt som strandstaden Fosna i 1520, og fekk status som ladestad i 1631 etter at tømmerhandelen med Nederland kom i gang frå ca Byen vart kjøpstad i På 1800-talet var klippfisk og saltfisk av skrei og sild dei viktigaste næringsvegane. Kristiansund var den største byen i fylket fram til slutten av 1800-talet. Molde. Romsdals første tettstad var kaupangen på Veøya, som første gang er nemnt på 1100-talet. Seinare vart fiskeværet Bud den største tettstaden mellom Trondhjem og Bjørgvin. Handel med sild og seinare trelast, førte til framveksten av strandstaden Moldefjæra. I 1614 blei Molde ladestad under Trondheim, og i 1742 kjøpstad med fulle handelsrettar, samtidig som Kristiansund. Ålesund. Kaupangen i Borgund var frå 1100-talet handelsstad for Giskeætta og eit viktig kyrkjeleg sentrum. På 1500-talet slo dei første handelsmennene seg ned ved Ålesundet, der det var god hamn og kort veg til fiskebankane og farleia langs kysten. Byen fekk innskrenka rettar som ladestad i 1793 og fulle rettar i 1824 trass i sterk motstand frå Bergen, Molde, Kristiansund og Trondheim. Dei viktigaste næringane var fiskeri og klippfiskeksport, særleg til Spania. På midten av 1800-talet vart det etablert skipsverft og trikotasjeindustri. Etter ein sterk vekstperiode fekk Ålesund bystatus i

243 2.3 Større senter i Møre og Romsdal Dei fleste større sentera i fylket ligg i ein ytre akse langs kysten, med tyngdepunkt på Sunnmøre. Alle senter med over 1000 innbyggarar er i dag kommunesenter, med unnataka av dei tidlegare kommunesentera Vatne, Isfjorden og Reinsvik, og industristaden Tomra. I gruppa innbyggarar finn vi kommunesentera Larsnes, Stordal, Midsund, Aukra, Eidsvåg, Rindal og Aure og dei to tidlegare kommunesentera Roald og Bud. I denne gruppa finn vi også viktige industristader som Ikornnes og Søvik, sjukehusbygda Hjelset og meir bustadprega tettstader som Kvalsund, Leitebakk, Giske og Solsletta. 7 kommunesenter har mindre enn 500 innbyggarar: Fiskå, Sylte, Steinshamn, Batnfjorden, Bruhagen, Liabø og Hopen. Dei to sistnemnde har under 200 innbyggarar, og er såleis ikkje tettstader etter SSB sin definisjon. I planen har likevel alle kommunesentera status som lokalsenter/kommunesenter. Figur 18. Sentera i fylket etter storleik og status. 2.4 Tettstadinndeling etter NIBR-modellen NIBR har utvikla ein metode for kartlegging og rangering av tettstadene i Noreg på grunnlag av folketalet i tettstaden, talet på tenestetilbod i kommunen og offentlege institusjonar vekta etter regional betydning (Gundersen og Juvkam, 2013). Metoden er nærare skildra i vedlegg 1. Resultatet for tettstadene i Møre og Romsdal er vist i tabell 6. Både tettstadene Ålesund/Sula og Molde kjem i kategorien «mellomstore byar», medan Kristiansund, Volda og Ørsta er i gruppa 43

244 «småbyar». 11 kommunar, som alle har eit folketal på innbyggarar, har tettstader i gruppa «bygdesenter», medan resten av kommunane er i gruppa «periferi». Tabell 6. NIBR si rangering av kommunane i Møre og Romsdal ut frå tettstadstorleiken og tenestetilbodet i kommunen. Kjelde: NIBR -rapport 2013:1. Senterkategori Innbyggarar i tettstaden Tilbod av tenester og off. institusjonar Tettstad relatert til kommune 3. Mellomstore byar Middels Ålesund/Sula 4. Mellomstore byar Middels Molde 5. Småbyar Middels Kristiansund 6. Småbyar Middels til lavt Volda, Ørsta 7. Bygdesenter Middels til svært lavt Herøy, Ulstein, Sykkylven, Haram, Vestnes, Rauma, Fræna, Sunndal 8. Bygdesenter Lavt til svært lavt Stranda, Giske, Surnadal 9. Periferi Lavt til svært lavt Vanylven, Sande, Hareid, Skodje, Ørskog, Aukra, Nesset, Eide, Averøy, Tingvoll, Aure 10. Periferi Lavt til svært lavt Norddal, Stordal, Sandøy, Midsund, Gjemnes, Halsa, Smøla, Rindal Figur 19 viser kommunane i fylket rangert etter summen av tenestetilbod og offentlege institusjonar, berekna etter NIBR-modellen. Ikkje overraskande ligg Ålesund, Molde og Kristiansund på topp med eit breitt tilbod innanfor begge kategoriar. Deretter følgjer Volda og Ørsta som både har eit høgt tenestenivå og fleire tunge offentlege institusjonar. Andre kommunar med relativt høgt tenestenivå er Herøy, Ulstein, Sykkylven, Haram, Stranda, Vestnes, Rauma, Fræna, Sunndal og Surnadal. Av desse scorar Herøy, Vestnes og Rauma høgt også når det gjeld offentlege institusjonar. Ørskog og Tingvoll har relativt mange offentlege institusjonar, men eit dårlegare tenestetilbod. Det dårlegaste tenestetilbodet har Stordal og Sandøy, som saman med Hareid, Norddal, Skodje, Midsund, Eide og Rindal også har det lågaste tilbodet av offentlege institusjonar. Figur 19. Kommunane rangert etter tal tilgjengelege handels- og servicetenester samt eit vekta tilbod av offentlege institusjonar. Kjelde: NIBR. 44

245 2.5 Senterhierarki i senterstrukturplanen Kommunesentera er ryggraden i senterstrukturen Senterstrukturplanen frå 2004 opererer med eit kommunesenterhierarki i tre nivå etter sentera sin storleik og betydning: regionsenter, bygdeby og kommunesenter. Retningslinjene for lokalisering av kjøpesenter og handel skil likevel ikkje formelt mellom dei tre nivå, men seier generelt at etableringane skal tilpassast tettstaden sin storleik og funksjon. Møre og Romsdal har relativt mange kommunar og lokalsenter i høve til folketalet. Utfordringa på regionalt nivå er å konsolidere senterstrukturen og bygge opp funksjonelle kommunesenter som kan sikre innbyggarane eit best mogeleg handels- og tenestetilbod i alle delar av fylket. Veksten i varehandel og tenestetilbod må derfor i hovudsak komme kommunesentera til gode. Andre tettstader i kommunane vil da vere underlagt etableringsrestriksjonane i kjøpesenterbestemmelsane og retningslinjene i senterstrukturplanen. Samtidig som ein vil satse på kommunesentera, er det eit mål at senterstrukturen i fylket skal vere robust både på kort og lang sikt, det vil seie både under dagens og morgondagens kommunestruktur. På kort sikt betyr det at alle eksisterande kommunesenter bør kunne utvikle seg inntil 100 prosent dekning av handels- og tenestebehovet i eigen kommune. Ved eventuelle kommuneendringar vil nokre av dagens kommunesenter risikere å få redusert somme av «rådhusfunksjonane», men vil likevel kunne fungere som lokale handels- og tenestesenter for det same handelsomlandet som før. Nokre av dei større kommunesentera fungerer allereie som bygdeby eller delregionsenter for eit større område enn eigen kommune. Desse bør kunne utvikle funksjonar for sitt handelsomland uavhengig av kommunegrensene, men i samforståing med nabokommunane. Dette gjeld Ørsta, Volda, Ulsteinvik og Fosnavåg, som saman må dekke regionsenterfunksjonane I Eiksundregionen. Vidare gjeld det Åndalsnes som eit viktig kommunikasjons- og handelsknutepunkt for Indre Romsdal, og Sunndalsøra som industri- og handelsknutepunkt for Indre Nordmøre. Surnadal sentrum har dei seinare åra utvikla seg til å bli eit handelssenter for Rindal, Halsa og Surnadal. Øvst i hierarkiet kjem dei tre regionsentera Ålesund, Molde og Kristiansund, som skal kunne utvikle regionale tilbod utan spesielle restriksjonar på areal eller vare- og tenestegrupper. I regionsentera kan det også etablerast bydelssenter for å dekke lokale handels- og tenestebehov i bydelane. Senterhierarki Planen legg dermed opp til følgjande fire senternivå: Regionsenter Regional handel og tenesteyting for kommunane i ein ABS-region skal lokaliserast i regionsenteret. I regionsenteret set ikkje planen nokon øvre grense for omfanget av etablering og utviding av kjøpesenter og andre handels- og tenestetilbod. Delregionsenter Nokre av dei større kommunesentera fungerer som bygdebyar for eit større handelsomland enn eigen kommune. I slike delregionsenter kan det leggast til rette for å utvikle spesielle handels- og tenestetilbod som skal dekke fleire kommunar innanfor ein ABS-region. Etableringane skal styrke det samla tilbodet i området og ikkje konkurrere med aktuelle 45

246 etableringar i dei andre kommunane. Det må leggast til rette for kollektivdekning mellom delregionsenteret og kommunane i handelsomlandet. Lokalsenter / kommunesenter Kommunesenteret er kommunens viktigaste senter og skal tene innbyggarane i kommunen. Senteret skal innehalde sentrale kommuneadministrative funksjonar og tilby eit breitt spekter av handel, næring, bustadar, kultur og offentleg og privat tenesteyting. I kommunesenter som ikkje er regionsenter eller delregionsenter, kan handels- og tenestetilbodet dimensjonerast for inntil 100 prosent dekning av behovet i eigen kommune. Dersom ei komande kommunereform fører til at eit lokalsenter misser status som kommunesenter, vil det framleis kunne fungere som lokalt handels- og tenestesenter for det same handelsomlandet som før. Bydelssenter I Kristiansund, Molde og Ålesund kan kommunen regulere bydelssenter med nærbutikkar og service tilpassa det lokale behovet i området. 46

247 3 Handel i Møre og Romsdal 3.1 Generelle utviklingstrekk for handels- og servicenæringane Det har skjedd omfattande strukturendringar i servicenæringane frå 1970-talet til i dag. Nya bransjar og tenester har vakse fram, medan andre meir eller mindre har blitt borte. Mange bransjar er prega av auka konkurranse, samtidig som det er krav om omsetningsauke for å overleve. Det mest markerte trekket har vore framveksten av nasjonale kjeder både innanfor daglegvarer, utvalsvarer og plasskrevjande varer, samt etablering av kjøpesenter. Offentlege tenester har også vore gjennom betydelege endringar, med nedlegging av postkontor, skolar mv. Samla sett har dette ført til ein konsentrasjon av servicenæringane (Engebretsen, 2001). Moderne kjøpesenter tok til å vekse fram i tilknyting til nye bustadområde og bydelar frå 1950-talet. På 80- og 90-talet kom det ei bølgje av frittliggande kjøpesenter, ofte etablert i gamle industribygg nær hovudtrafikkårene. Dette skapte nedgang i sentrumshandelen i fleire byar og var bakgrunnen for kjøpesenterstoppen i Medan det tidleg på 1970-talet var om lag 50 kjøpesenter i heile landet, var det 368 kjøpesenter i 2004 og 403 i 2012 (etter IBA sin definisjon, jf. kap. 3.11). Av desse låg 23 (5,7 %) i Møre og Romsdal (Senterboken 2013). 3.2 Utviklinga av detaljvarehandelen i og utanfor bysentrum Transportøkonomisk institutt (TØI) har på oppdrag frå Kommunal- og Moderniseringsdepartementet gjennomført ein analyse av detaljhandelen i 20 bykommunar i perioden , mellom desse Ålesund og Molde (Strand et. al., 2014). Rapporten viser at omsetninga i detaljvarehandelen har auka både i kommunane totalt og i kjøpesentera, men at sentrumshandelen i dei fleste byane har hatt mindre vekst enn handelen i kommunen totalt. Kjøpesenter som ligg i bysentrum har hatt klart større vekst enn resten av detaljhandelen i sentrum, men dei har likevel hatt lågare vekst enn kjøpesentera utanfor sentrum. Bysentrum generelt, og særleg den tradisjonelle detaljvarehandelen i sentrum, har altså mist terreng. Sjølv om utarminga av sentrum ofte vert sett i samband med kjøpesenteretableringar, peikar rapporten også på andre strukturelle endringar som svekkjer sentrum: Utvikling av nye storformat som stormarknader og handelsparkar har ført til at tradisjonelle kjøpesenter er meir utsett enn tidlegare. Varer som klede og sko, som er typiske for sentrumshandelen, har hatt større prisnedgang enn gjennomsnittet for varehandelen. Handel med plasskrevjande varer (møblar, planter/hageartiklar) vert flytta ut av sentrum. Folketilveksten skjer i hovudsak utanfor sentrum, slik at befolkningstyngdepunktet vert flytta bort frå sentrum. Bustadlokalisering utanfor sentrum gir etablering av nye handelsbedrifter lokalt. Sjølv om denne utviklinga er i utakt med intensjonane i kjøpesenterforskrifta, stiller rapporten likevel spørsmål ved om ho er udelt uheldig. Til dømes kan lokale handelsetableringar føre til redusert transportomfang og meir bruk av miljøvennlege transportformer som sykkel og gange. 47

248 Detaljvarehandelen er i analysen delt i tre næringsgrupper: Daglegvarehandel (nærings- og nytingsmiddel), utvalsvarehandel (klede, sko, utstyr mv.) og plasskrevjande handel (som omfattar bilar, trelast mv., men også møblar, elektriske artiklar, fargevarer, lettare byggevarer og motorutstyr). Samla for dei 20 kommunane utgjorde daglegvarer 42 prosent, utvalsvarer 33 prosent og plasskrevjande varer 25 prosent av detaljvareomsetninga. På landsplan utgjer daglegvarehandelen 46 prosent av omsetninga, utvalsvarene 32 prosent og dei plasskrevjande varene 21 prosent (av dette møblar, kvitevarer, fargevarer og motorutstyr 13 prosent og byggevarer, hagesenter mv. 8 prosent). Om handelen i Ålesund og Molde, seier rapporten følgjande: Ålesund er den dominerande handelsbyen i fylket. I 2012 budde 9 % av befolkninga i sentrum. I perioden auka detaljvareomsetninga i kommunen med 28 prosent, men nesten ikkje noko av veksten kom i sentrum. Salet av plasskrevjande varer auka med heile 50 prosent, mest på varegruppene elektriske artiklar, møblar, byggevarer og bildelar. Omsetninga på Moa steig med 30 prosent etter at Stormoa og Moa Gård til vart utvida og slått saman til AMFI Moa i Omsetninga i kjøpesentera i sentrum fall i same periode med over 6 prosent. I perioden fall handelen i sentrum med 0,6 prosent, men steig med 20 prosent utanfor sentrum. I denne perioden var veksten for kjøpesentera lågare og kjøpesentera i sentrum hadde same vekst som dei på Moa. Sentrum svekka likevel sin posisjon på grunn av etablering av nye handelsverksemder utanom kjøpesentera. Kjøpesentera sin del av detaljvareomsetninga fall frå 54 prosent i 2004 til 46 prosent i Molde har også ein liten del av befolkninga i sentrum, berre 8,7 prosent. Frå 2004 til 2012 auka befolkninga utanfor sentrum med 7,1 prosent, medan folketalet i sentrum gjekk ned med 4,7 prosent. I perioden auka detaljvareomsetninga i kommunen med 20 prosent, av dette stod daglegvarehandel og plasskrevjande handel for meir enn 80 prosent. Kjøpesentera auka omsetninga med vel 42 prosent i perioden, særleg etter utvidinga av AMFI Roseby i I perioden auka varehandelen i kommunen med 13 prosent. Heile auken kom innan daglegvarer og plasskrevjande varer, særleg byggevarer og elektriske produkt, medan omsetninga av utvalsvarer var stabil. Kjøpesentera auka omsetninga med 20 prosent i perioden, mykje på grunn av utbygginga av Roseby Vest og Molde Storsenter, som opna i I perioden sett under eitt har daglegvarehandelen i sentrum oppretthalde sin posisjon, medan utvalsvarehandel og plasskrevjande handel har gått tilbake. Kjøpesentera auka sin del av detaljvarehandelen frå 38 prosent i 2004 til 48 prosent i Kjøpesenterdelen av detaljvarehandelen var i gjennomsnitt 36 prosent for dei 20 byane i Ålesund med sine 46 prosent og Molde med 48 prosent ligg såleis heilt i landstoppen når det gjeld kjøpesenterhandel. 48

249 3.3 Handelsanalyse for Møre og Romsdal Asplan Viak har på oppdrag frå fylkeskommunen utarbeidd ein handelsanalyse for Møre og Romsdal (Dalen og Lynum, 2014). Analysen er eit kunnskapsgrunnlag både for bysatsinga, senterstrukturplanen og fylkeskommunen sine regionanalysar. Viktige tema i analysen er handelen i kommunane: omsetning, handelslekkasje, handelstilbod og sysselsetting forholdet mellom handelen i regionsentera og distrikta/regionen rundt forholdet mellom handelen i og utanfor bysentrum i regionsentera Nedanfor følgjer nokre av resultata frå handelsanalysen. For fleire detaljar viser ein til rapporten. Fordeling av handelstilbod og sysselsetting i kommunane Område med registrerte handelstilbod og tal sysselsette i detaljvarehandelen i 2012 er vist i figur 20. Kartet reflekterer i stor grad senteroversikta i figur 17. Regionsentera Ålesund, Molde og Kristiansund står fram som handelstyngdepunkt med fleire hundre tilsette både i bysentera og i handelssentera. Den desidert største handelsstaden er Moaområdet i Ålesund. Men også bygdebyane Fosnavåg, Ulsteinvik, Ørsta/Volda, Åndalsnes, Sunndalsøra og Surnadal sentrum er store handelsknutepunkt. Det same gjeld Sykkylven, Vestnes og Elnesvågen. Ei rekke andre kommunesenter har tilsette i detaljvarehandelen, medan dei minste kommunesentera berre har tilsette. Detaljvarehandelen fordelt på ABS-regionane Samla omsetning av detaljvarer per innbyggar på kommunenivå er vist i figur 21. Figuren viser tydeleg kva for kommunar som trekker til seg handel frå eit større handelsomland og kva for kommunar som har handelslekkasje. Ålesund, Molde, Kristiansund og Ulstein ligg på topp med over kroner i omsetning per innbyggar. Volda, Ørsta, Vestnes, Rauma, Sunndal og Surnadal er også store handelskommunar med omsetning på kroner eller meir per innbyggar. Norddal og Smøla ligg også over denne grensa på grunn av uvanleg høg omsetning av daglegvarer. Fordelt på dei fire ABS-regionane er omsetninga per innbyggar slik: Eiksundregionen kr Ålesundregionen kr Molderegionen kr Kristiansundregionen kr Eiksund- og Ålesundregionen samla kr Gjennomsnitt Møre og Romsdal kr Både Molde- og Kristiansundregionen har tilnærma handelsbalanse i høve til gjennomsnittet for fylket. Ålesund- og Eiksundregionen har samla sett også handelsbalanse, men her er det handelsoverskot i Ålesundregionen og tilsvarande underskot i Eiksundregionen. Dette viser at handelen er relativt godt balansert i høve til ABS-regionane, men at Ålesund i nokon grad fungerer som handelssenter for heile Sunnmøre. Ålesund står aleine for 27 prosent av detaljvarehandelen i fylket medan Molde har 15 prosent og Kristiansund 11 prosent. 49

250 Figur 210. Stader med detaljvarehandel i Møre og Romsdal og tal sysselsette i varehandelen på kvar stad. Figur 201. Samla omsetning per innbyggar for detaljvarer Gjennomsnittet for fylket ligg på kroner, marginalt under landsgjennomsnittet på kroner. 50

251 Dekningsgrad detaljvarehandel Handelsanalysen deler detaljvarehandelen i fire kategoriar: Daglegvarer (breitt utval av daglegvarer med vekt på nærings- og nytingsmiddel) Utvalsvarer (spesialforretningar for klede, sko, musikk, data og andre småvarer) Plasskrevjande varer 1 (møblar, kvitevarer, fargevarer, motorutstyr) Plasskrevjande varer 2 (byggevarer og hagesenter) Dekningsgraden for den samla detaljvarehandelen er vist i figur 22. Kommunane Ulstein, Ålesund, Molde og Kristiansund er store handelsmagnetar med ein samla dekningsgrad på prosent medan kommunane rundt har ein tilsvarande svikt i handelen. Fleire kommunar har under 50 prosent handelsdekning, Sande aller minst med 32 prosent. Store kommunar som Ørsta, Sunndal og Surnadal har også positiv handelsbalanse, medan Volda og Norddal er nesten i balanse. Ser vi på daglegvarehandelen aleine, jamnar bildet seg meir ut. Her har dei fleste kommunane ein dekningsgrad på prosent. Norddal kjem høgast med 134 prosent, truleg på grunn av stor trafikk av turistar og andre besøkande. På den andre sida har nokre av nabokommunane til Ålesund og Molde og eit par kommunar på synste Sunnmøre svært låg daglegvaredekning, ned mot prosent. Aller lågast ligg Skodje med 49 prosent. Utvalsvarehandelen (klede, sko, bøker mv.) viser større variasjon (figur 23). Her skil regionsentera seg ut med dekningsgrader frå 131 prosent (Kristiansund) til 206 prosent (Ålesund). Ulstein er på linje med Molde med 161 prosent, medan Volda, Ørsta, Stranda, Sunndal og Surnadal er om lag i balanse. På dei neste plassane kjem Herøy, Sykkylven og Rauma med prosent, Vestnes med 58 prosent og Fræna med 52 prosent. Resten av kommunane har under 50 prosent dekning, fleire er heilt nede på 0-10 prosent. I gruppa plasskrevjande varer 1 (møblar, kvitevarer, fargevarer, motorutstyr) ligg Ulstein, Ørsta, Ålesund, Molde og Kristiansund på topp, alle med prosent dekning. Også Vanylven og Vestnes har over 100 prosent dekning. Volda, Sunndal og Surnadal ligg på prosent, medan resten av kommunane har 0-50 prosent. Gruppa plasskrevjande varer 2 (byggevarer, hagesenter) viser eit heilt anna omsetningsmønster. Nordmørskommunane Aure, Halsa, Tingvoll, Surnadal og Sunndal er store på trelast og har alle ein dekningsgrad på prosent. I Romsdal har Molde og Nesset prosent dekning og på Sunnmøre har Vanylven 151 prosent og Ålesund 127 prosent dekning. Ulstein, Volda, Skodje, Rauma, Averøy og Kristiansund er om lag i balanse med prosent dekning. Herøy, Ørsta, Sykkylven, Ørskog, Vestnes, Midsund, Aukra og Rindal har prosent dekning, medan resten av kommunane har 0-50 prosent dekning. 51

252 Figur 22. Dekningsgrad på kommunenivå for den samla detaljvarehandelen i Figur 23. Dekningsgrad på kommunenivå for utvalsvarehandel (klede, sko mv.) i

253 Handel i og utanfor bysentrum Eit sentralt punkt i handelsanalysen var å sjå på utviklinga av handelen i bysentrum samanlikna med dei store handelsområda utanfor sentrum i Ålesund, Molde og Kristiansund. Ålesund. Figur 24 viser utviklinga i Ålesund for detaljvarehandelen samla og delt på daglegvarehandel og utvalsvarehandel. I perioden har Moa auka sin del av detaljvarehandelen i kommunen frå 44 prosent i 2004 til 53 prosent i Fordelinga av daglegvarehandelen har vore relativt stabil i perioden, slik at veksten har kome i handelen med utvalsvarer (klede, sko mv.). For denne varegruppa har Moa auka sin del jamt og trutt frå 41 prosent i 2004 til 58 prosent i 2012, dvs. med om lag 2 prosent i året. Bysentrum har tilsvarande gått tilbake frå 42 prosent i 2004 til 29 prosent i Det betyr at medan handelen i 2004 var om lag likt fordelt mellom bysentrum og Moa, har Moa i 2012 dobbelt så stor del av omsetninga som sentrum. Figur 24. Utviklinga av handelen i Ålesund sentrum (blå søyle), på Moa (raud søyle) og i resten av Ålesund kommune (grøn søyle) i perioden Daglegvarehandel (til venstre) og utvalsvarehandel (til høgre). Molde. Figur 25 viser at sentrumshandelen i Molde i perioden har lege på om lag same nivå som i Ålesund, og hatt ei liknande utvikling. Fram til 2010 fordelte resten av handelen seg om lag likt mellom Lingedalen/Moldegård og andre område i kommunen. Etter opninga av Molde Storsenter hausten 2009, vart derimot Lingedalen/Moldegård det største handelsområdet i kommunen, og sto i 2012 for om lag halvparten av detaljhandelen i kommunen. Daglegvarehandelen har heile tida fordelt seg om lag likt mellom butikkane i sentrum/lingedalen/moldegård og andre stader i kommunen. Utvalsvarehandelen i Lingedalen/Moldegård har derimot auka frå 43 prosent i 2004 til 50 prosent i

254 Figur 25. Utviklinga av handelen i Molde sentrum (blå søyle), Lingedalen/Moldegård (raud søyle) og resten av Molde kommune (grøn søyle) i perioden Daglegvarehandel (til venstre) og utvalsvarehandel (til høgre). Kristiansund. Figur 26 viser at Kristiansund har relativt meir detaljhandel i sentrum enn Ålesund og Molde. Dette heng saman med at ein større del av befolkninga i Kristiansund bur bynært enn i dei andre byane. I perioden hadde både sentrum og Løkkemyra om lag 40 prosent av detaljhandelen kvar. Etter dette har sentrum sin del gått ned til 28 prosent medan Løkkemyra har auka til 47 prosent. Fordelinga i daglegvarehandelen har vore relativt stabil i perioden, men når det gjeld utvalsvarer viser Kristiansund eit avvikande mønster. her har bysentrum heile tida stått for over 50 prosent av utvalsvarehandelen i perioden auka denne delen frå 50 til 60 prosent for deretter å gå ned til 54 prosent i Kjøpesenterhandelen har i same periode vist ein moderat auke frå 33 prosent i 2004 til 39 prosent i Dette har likevel gått mest ut over handelen i område utanom sentrum og Løkkemyra. Figur 26. Utviklinga av handelen i Kristiansund sentrum (blå søyle), på Løkkemyra (raud søyle) og i resten av Kristiansund kommune (grøn søyle) i perioden Daglegvarehandel (til venstre) og utvalsvarehandel (til høgre). 54

255 4 Drøfting av retningslinjer for lokalisering av handel og tenester 4.1 Definisjon av plasskrevjande varer og retningslinjer for lokalisering av kjøpesenter og handel Både dei rikspolitiske bestemmelsane for kjøpesenter frå 2008 og senterstrukturplanen frå 2004 legg opp til eit generelt forbod mot å etablere eller utvide handelsområde med eit samla bruksareal til detaljhandel på meir enn m 2 utanfor eksisterande byar og tettstader. Delvis handlar dette om å verne den lokale kjøpmannen mot dei store kjøpesenterkjedene, men først og fremst om å styre sentrums- og samfunnsutviklinga i ønska retning. Sterke faglege argument talar for å vidareføre hovudregelen om kjøpesenterforbod utanfor sentrum av byar og tettstader. Så langt er dette også i tråd med politiske signal frå sentralt hold. Det er to viktige spørsmål planen må ta stilling til: 1. Kva som skal definerast som plasskrevjande varer 2. Kva for prinsipp ein skal legge til grunn for lokalisering av kjøpesenter og handel Definisjon av plasskrevjande varer Følgjande alternativ er aktuelle: Både dei rikspolitiske bestemmelsane frå 1999, senterstrukturplanen frå 2004 og forslaget til reviderte bestemmelsar frå 2013 legg opp til at plasskrevjande varer er uttømmande definert som bilar, båtar, landbruksmaskinar, trelast og større byggevarer samt utsal frå hagesenter og planteskolar. Dette er den «strenge» definisjonen av plasskrevjande varer. I mange handelsanalysar blir det skilt ut ei eiga gruppe av «lettare plasskrevjande varer» som møblar, elektriske hushaldsapparat, fargevarer og innreiingsartiklar samt motorsyklar og deler og utstyr til motorvogner. I dei regionale senterstrukturplanane har 12 av 19 fylke definert ein eller fleire av desse varegruppene som plasskrevjande varer. Dei seinare åra har det dukka opp fleire storformat handelskonsept som stormarknader, big box-butikkar mv. Desse sel i hovudsak daglegvarer eller utvalsvarer, men etablerer seg gjerne i eigne bygg og profilerer seg som «storhandel». Nokre kommunar har opna for at slike konsept kan etablerast på område for plasskrevjande varer. Dette er ikkje utan vidare i samsvar med ordlyden i kjøpesenterbestemmelsane, men blir av nokre bli tolka som å ligge innanfor den retten fylka har til sjølv å definere plasskrevjande varer. Dei danske handelsreglane har ein spesialregel som seier at reine møbelbutikkar kan plasserast i handelsområde utanfor sentrum, men at ein først skal vurdere ei mogeleg plassering i sentrum. På tilsvarande måte kan det definerast ei mellomgruppe, t.d. for sal av møblar, elektriske apparat mv., som primært bør plasserast i sentrum, men som kan lokaliserast til område for plasskrevjande varer dersom det ikkje er nok plass eller eigna areal i sentrum. 55

256 Vurdering og tilråding. I samband med høyringa av nye kjøpesenterbestemmelsar i 2013, uttalte fylkesutvalet i sak U-133/13: «Det må vere opning for at kommunane kan definere såkalla "Plasskrevjande varer" til også å omfatte møbel, tepper, kvite- og brunevarer mv.» Dette gir eit sterkt politisk signal om at fylkesutvalet ønskjer ein utvida definisjon av plasskrevjande varer i høve til dei rikspolitiske bestemmelsane sin «minimumsdefinisjon». Gjennom prosjektgruppas arbeid har det kome fram at det er vanskeleg å finne ei velbegrunna avgrensing av plasskrevjande varer. Bransjegliding gjer at butikkar som sel plasskrevjande varer ofte har eit stort utval og ei betydeleg omsetning av vanlege utvalsvarer. Dette kan verke konkurransevridande og opplevast urettferdig for butikkar som sel dei same varene, men som ikkje kjem inn under bransjedefinisjonen for plasskrevjande varer. Nokre fylke har forsøkt å innføre eit tak på kor stor del av omsetninga eller kor stor del av butikken som kan vere relatert til småvarer, men prosjektgruppa finn det vanskeleg å følgje opp ein slik regel i praksis. Fylkesutvalet sitt vedtak gir eit sterkt signal om at ein politisk ønskjer å definere plasskrevjande varer vidare enn forskriftene sin minimumsdefinisjon. Møblar, teppe, kvite- og brunevarer blir i stor grad selde i store bransjebutikkar med krav til eige kundelager og biltilkomst. Ein vil derfor tilrå å integrere desse varegruppene i definisjonen av plasskrevjande varer. Derimot finn ein ikkje grunn til å opne for big box-butikkar som hovudsakleg sel daglegvarer eller vanlege utvalsvarer. Desse bør lokaliserast på same vilkår som andre daglegvare- og utvalsbutikkar. Reglar for lokalisering av handel Følgjande alternativ er aktuelle: Senterstrukturplanen frå 2004 legg opp til at kjøpesenter og andre større nyetableringar og utvidingar innan detaljhandel og service skal lokaliserast innanfor sentrumsareal avgrensa i kommuneplan, medan handel med plasskrevjande varer bør ligge i eller i utkanten av sentrumsareala. Eit alternativ er å legge til grunn at all handelsverksemd så langt det er mogeleg skal lokaliserast i sentrum. Dersom det ikkje er tilstrekkeleg eller eigna plass der, kan handel med plasskrevjande varer (og eventuelt plasskrevjande handelskonsept) lokaliserast til regulerte område i tilknyting til sentrum eller regulerte handelsområde som ikkje ligg i tilknyting til sentrum. Slike handelsområde utanfor sentrum bør vere lett tilgjengelege både med bil, kollektivtransport, sykkel og gange. Ein variant av denne modellen er ein «tretrinnsrakett» som seier at all handel primært skal lokaliserast i sentrum, men at handel med plasskrevjande varer kan lokaliserast i tilknyting til sentrum dersom det ikkje er plass i sentrum. Først når begge desse alternativa er uttømt, kan ein vurdere å etablere handelsområde som ikkje ligg i tilknyting til sentrum. Vurdering og tilråding. Bransjegliding og nye handelskonsept gjer det vanskeleg å styre innhaldet i eit handelsområde. Plan- og bygningslova gir heller ikkje heimel for bransjeregulering. Derfor må all detaljvarehandel lokaliserast slik at han er tilpassa ønska senterstruktur og transportsystem. Representantar for kjøpesenternæringa har teke til orde for at all handel i prinsippet bør vurderast likt og bør plasserast i sentrum. Kompakte senter med fortetting og transformasjon er også eit mål i senterstrukturplanen, og er det alternativet som gir minst transport. Ein vil derfor tilrå ein modell 56

257 som tek utgangspunkt i at all handel så langt det er mogeleg skal lokaliserast i sentrum, men at ein i tilknyting til sentrumsområdet kan avsette område for framtidig sentrumsutvikling og for handel med plasskrevjande varer. Berre i dei tilfella det ikkje er tilstrekkeleg eigna plass i tilknyting til sentrumsområdet, kan ein vurdere å regulere eigne handelsområde som ikkje ligg i tilknyting til sentrum. Det må i så fall gjennomførast utgreiingar som viser at tiltaket oppfyller dei overordna måla i senterstrukturplanen og har positiv samfunnseffekt. Kjøpesenterhandel kontra tradisjonell sentrumshandel Kjøpesenter kan ha både positive og negative effektar i høve til tradisjonell handel med småbutikkar i sentrum. Positive effektar: Kjøpesenter gir praktisk og effektiv handel for kundane, med korte avstandar, godt inneklima, reine og velhaldne fellesareal og god tilrettelegging for rullestolar, barnevogner og handlevogner. Kjøpesenter utanfor sentrum har gjerne rikeleg med gratis parkeringsplassar. Huseigar har styring med butikksamansetjinga og kan skape god butikkmiks. Kjøpesenter trekker til seg attraktive butikkar og kjeder. Kjøpesenter i sentrum kan vere lokomotiv for transformasjon og vekst i nedslitne eller utdaterte byområde. Negative effektar: Kjøpesenter vender seg ofte innover og bidreg lite til bymiljøet. Arkitekturen kan vere framand og lite tilpassa lokal byggeskikk. Kjøpesenter i bysentrum overtek og privatiserer det offentlege byrom. Huseigar har styring med underhaldning, loddseljarar, stands og kven som får opphalde seg i fellesareala. Fellesareala er stengt utanom opningstid. Kjøpesentera trekker til seg dei mest attraktive butikkane og utarmar butikkhandelen i sentrumsgatene. Senter- og butikkeigarane har svak lokal forankring og liten lojalitet til lokalsamfunnet. Overskotet forsvinn ut. Ikkje-kommersielle funksjonar som gatemiljø, parkar og «liv i sentrum» blir ekskludert. 57

258 4.2 Sentrumsavgrensing og sentrumsplanar Med byog tettstadsentrum meiner ein i denne planen sentrumsområdet i eit regionsenter, delregionsenter eller anna kommunesenter, slik det er avgrensa i dei til ei kvar tid gjeldande kommuneplanar eller reguleringsplanar. I dei tre regionsentera skal utgangspunktet for sentrumsavgrensinga vere bysentrum og dei etablerte handelssentera, dvs. Ålesund sentrum og Moa, Molde sentrum og Lingedalen/Moldegård og Kristiansund sentrum og Løkkemyra. Kommunane har ansvar for å avgrense sentrumsareal i sine kommuneplanar og reguleringsplanar. Følgjande prinsipp skal leggast til grunn: For å gjere tettstadene konsentrerte, skal dagens mangfald og konsentrasjon av handels-, serviceog kulturtilbod, parkar, torg og andre møteplassar, vere utgangspunkt for avgrensing av sentrum. Det skal vere gangavstand mellom ytterpunkta. Retningsgivande maksimalavstand i dei tre største byane er 800 meter. I dei andre tettstadene bør avstanden vere høvesvis mindre. Det regulerte sentrumsarealet bør ikkje vere større enn det området kommunen vil opparbeide med sentrumsmessig preg og kvalitet, eventuelt saman med andre aktørar i området. Tilgjenge for alle skal sikrast gjennom planløysingar som er utarbeidd i samarbeid med samferdselsstyresmaktene. Kravet til universell utforming gjeld kollektivtransport, parkering, gang- og sykkelvegar, offentlege bygningar og anlegg og andre fysiske tiltak retta mot publikum. Der det ikkje er fastsett ei eiga grense i kommuneplanen sin arealdel, skal dei areala som er sett av til sentrumsføremål, kjøpesenter og forretning tilknytt det tradisjonelle sentrumsområdet, leggast til grunn som det definerte sentrum. 4.3 Vurdering av nye handelsområde utanfor etablerte sentrum Dei siste åra har det vore fremma fleire saker kring i fylket om større handelsetableringar utanfor etablerte sentrum. Status for nokre av dei mest profilerte sakene er: Furene/Hovdebygda i Volda/Ørsta Her har kommunane lagt ut store næringsområde i tilknyting til flyplassen og krysset mellom E39 og Eiksundsambandet. Kommunane var i tvil om effekten av å opne for detaljvarehandel i desse områda, og fekk gjennomført ein handelsanalyse (Dalen og Lynum, 2013). Denne konkluderer med at vekst i utvalsvarehandelen bør konsentrerast til sentrumsområda for å bygge opp under bygdebyane Ørsta og Volda. Møblar og kvitevarer bør for ikkje å trekke handel ut av sentrum lokaliserast til utkanten av sentrum. Bilbasert handel med eit regionalt marknadsområde, som byggevarer, hagesenter og andre plasskrevjande varer, kan derimot lokaliserast til Furene/Hovdebygda. Ved den kommunale behandlinga av planen, valde begge kommunane å følgje konsulenten si tilråding. 58

259 Digerneset næringspark i Skodje I samband med utbygginga av Digerneset næringspark ønska utbyggaren og kommunen å regulere eit større område for detaljhandel, dels for å redusere handelslekkasjen i Skodje og dels for å skape eit avlastingssenter for Moa. Utbyggar fekk utarbeidd ein handelsanalyse som konkluderte med at det kunne vere gunstig å etablere eit handelstilbod på Digerneset for dei som likevel passerer og dei som jobbar der (van der Meer og Simonsen, 2012). I høve til lokalmarknaden ville det likevel vere rettast å bygge ut handelen i kommunesentera i regionen. Saka enda i Miljøverndepartementet, som gav endeleg avslag på søknaden om handelsetableringar ut over m 2. Øran ved Åndalsnes I samband med kommuneplanarbeidet for Rauma, ville kommunen greie ut om vidare handelsvekst i Åndalsnes burde lokaliserast til sentrum eller til eksisterande kjøpesenter på Øran på grunn av den store gjennomgangstrafikken der (Baalerud og Haug, 2010). Det vart gjennomført ein handelsanalyse som konkluderte med at handelsomsetninga i Åndalsnes i all vesentleg grad stammar frå lokale kundar. Handelen i samband med gjennomgangstrafikken er så låg at ei utviding på Øran i første rekkje vil konkurrere med handelstilbodet i sentrum. Ut frå dette har kommunen vald å prioritere vidare utbygging i sentrum. Kjøpesenteretableringar i og utanfor bysenter Effekten av kjøpesenteretableringar utanfor bysenter er analysert i rapporten «Handel i og utenfor bysentrum», som Asplan Viak har utarbeidd for Miljøverndepartementet (Hegsvold og Onarheim, 2013). Rapporten viser at detaljvarehandelen har tapt marknadsandelar i 10 av 11 undersøkte byar. Sterkast nedgang har det vore i Kristiansand sentrum, der sentrumshandelen har gått ned frå 38 prosent av omsetninga i kommunen i 2004, til 26 prosent i Ser ein isolert på handelen med utvalsvarer som er typisk for handelen i sentrum har nedgangen vore enda større. Rapporten var eit viktig grunnlagsdokument for forslaget til innskjerping av kjøpesenterbestemmelsane i Også andre analyser gir eit tilsvarande bilete. I senterstrukturplanen for Vestfold har ein analysert effekten av å etablere eitt eller fleire nye handelsområde ulike stader langs E18. Uansett kor områda vart plassert, ville det få negative konsekvensar for den næraste byen og andre kommunesenter i nærleiken. Ei etablering i eit av bysentera ville derimot alltid gi auka omsetning i byen, utan å slå negativt ut for nabobyen. Sentrumsalternativa var også klart betre når det gjaldt samla reiselengd og bruk av kollektivtransport. Tilråding om handelsetableringar utanfor byog tettstadsentrum Føreliggande utgreiingar viser eintydig at den samfunnsmessige effekten er størst ved å lokalisere nye handelsetableringar i tilknyting til eksisterande byar og tettstader. Senterstrukturplanen legg derfor opp til at ein bør unngå å etablere nye handelsområde og vere varsam med å utvide eksisterande område som ikkje ligg til eit sentrum. For å gi naudsynt handlingsrom, t.d. for kommunar med stor handelslekkasje, vil ein likevel tilrå overfor Fylkesmannen at det skal vere høve til å dispensere frå forbodet dersom ei konsekvensutgreiing viser at etableringa eller utvidinga er i samsvar med dei overordna måla i planen og har ein positiv samfunnseffekt. 59

260 4.4 Mindre handelsetableringar utanfor kommunesentera For å sikre eit godt tilbod av grunnleggande funksjonar, kan mindre daglegvareforretningar og liknande som tek sikte på å dekke lokale behov, etablerast utanfor kommunesentera. Dette er også presisert i høyringsforslaget til reviderte kjøpesenterbestemmelsar frå Nærhandel av daglegvarer mv. er med på å styrke bygdene og gi redusert bilbruk. Lokaliseringa bør vurderast ut frå prinsippa om samordna arealog transportplanlegging, slik at etableringa gir mest mogeleg positiv effekt for lokalmiljøet. 4.5 Retningslinjer for lokalisering av andre publikumsretta funksjonar For å fremme ei berekraftig byog tettstadsutvikling, er det viktig at ikkje berre handelen, men også offentlege serviceog tenestetilbod blir samla i sentrum. Det betyr at publikumsretta funksjonar som skal dekke ein heil kommune, delregion eller region, blir lokalisert til kommune-, delregion- eller regionsenteret. Publikumsretta funksjonar betyr i denne samanheng privat tenesteyting, offentleg administrasjon og sentrale institusjonar innanfor helse, skole og kultur. Dei same prinsippa bør ligge til grunn for lokalisering av besøks- og arbeidsplassintensive statlege og fylkeskommunale verksemder, institusjonar og føretak i fylket. 60

261 5 Byane si betydning for regional utvikling 5.1 Lokal attraktivitet kva skal til? Attraktivitet er eit omgrep som kan tolkast i fleire retningar. Spørsmålet «attraktivitet for kven?», kan tolkast i eit livsløpsperspektiv som attraktivitet for barn og unge, for eldre eller spesielle grupper av befolkninga. Det kan også tolkast i betydinga attraktivitet for turistar og andre besøkande, eller for tiltrekking av kompetansearbeidskraft. Spør vi «attraktivitet for kva?», kan vi tenkje i retning av bulyst og nærmiljø eller næringsetablering, innovasjon, skole og utdanning, kultur og fritidstilbod, naturopplevingar eller handels- og tenestetilbod. Eller urbanitet. Fylkesplanen ser på attraktivitet som eit verkemiddel for å realisere satsingsområda kultur, kompetanse, verdiskaping og samferdsel. Omgrepet blir her brukt på ein instrumentell måte, det vil seie at ein vil styrke attraktiviteten gjennom planlegging og offentlege tiltak. For utviklinga i Møre og Romsdal er det eit mål å utvikle attraktive byar og tettstader. Kva seier forskinga om dette temaet? The creative class Regional forsking har lagt stadig større vekt på regionane og byane si konkurranseevne, særleg knytt til innovasjon, verdiskaping og økonomisk vekst. Forskaren Richard Florida hevdar at byar som trekker til seg talentfulle menneske med høg utdanning «the creative class» vil oppleve økonomisk vekst og samfunnsmessig positiv utvikling (Florida, 2004). Men samfunnet må også vere prega av teknologi i form av eit kunnskapsintensivt næringsliv med vekst og nyskaping, og aller viktigast stadkvalitetar prega av toleranse, openheit og mangfald. Stikkord for ei positiv samfunnsutvikling er altså Talent, Teknologi og Toleranse. Place and happiness Florida sine teoriar bygger på erfaringar frå amerikanske storbyar. Irene Tinagli har gjennom ei undersøking av «place and happiness» identifisert tre universelle verdiar som ho meiner er viktige for at vi skal vere lukkelege, uavhengig av storleiken på staden (Florida, 2008): Vi må stimulerast kreativt og opplevingsmessig. Vi må føle at vi kan vere oss sjølve dyrke eigen individualitet. Vi må føle at vi høyrer til; at vi har ei tilknyting og at vår identitet er knytt til staden. Folk skaper stader Telemarksforsking har i samarbeid med SINTEF studert 15 distriktskommunar som har lukkast godt med busettings- og/eller sysselsettingspolitikken (Kobro, Vareide og Hatling, 2013). Dei har identifisert følgjande suksessfaktorar, som kan samlast under overskrifta «folk skaper stader»: Ein offensiv og optimistisk utviklingskultur. «Smådriftsfordelar» som gir kort veg mellom idé og vedtak. Stor grad av kunnskapsdeling og tillitsbygging på tvers av fag- og sektorgrenser. Lokale «entreprenørar» og eldsjeler som utnyttar handlingsrommet dei har fått eller teke. Evne til å gripe anledninga når ho er der; dreie kriser til sjansar, sjå på farar som potensial. 61

262 Veksten kjem i byane NOU 2011:3 «Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet» peikar på at det først og fremst er byane som vil få den framtidige veksten. Ein føresetnad for å oppretthalde, utvikle og tiltrekke seg nye kompetansearbeidsplassar, er at arbeidsmarknaden har ein viss kritisk masse. Større fagmiljø og eit større mangfald av arbeidsgivarar er attraktivt for høgt utdanna arbeidstakarar med behov for karrieremoglegheiter for seg sjølv eller andre familiemedlemmar. Velfungerande regionale sentra kan vere ein avgjerande faktor for at ein regional arbeidsmarknad skal oppnå kritisk masse. Dei fire K-ane Møreforsking har spissformulert ein parallell til Florida sine tre T-ar gjennom fire K-ar, som samlar mange av erfaringane ovanfor når det gjeld kva som gjer eit lokalsamfunn attraktivt: Kompetanse Kultur Kommunikasjonar og (urbane) Kvalitetar. 5.2 Faglege råd for berekraftig byutvikling Kommunaldepartementet og Miljøverndepartementet sitt fagråd for berekraftig bypolitikk leverte sin sluttrapport i desember Rådet legg vekt på at berekraftige og attraktive byar må vere praktisk innretta både for barnefamiliar og einslege eldre, gi rom for god helse, livskvalitet og trivsel og påføre miljøet mindre belastningar. Nokre strategiar for å oppnå dette er å fortette eksisterande byar i staden for å bygge nye sikre ei varig byggegrense mot dei viktigaste natur- og friluftsområda gjere byen gangbar gi byen attraktive offentlege rom og eit aktivt gateliv fremme handel, kultur og næring i sentrum legge betre til rette for bustadbygging i by Kaffibaren er eit symbol for det urbane «Kaffidoktor» Erling Dokk Holm hevdar at kaffibaren si utbreiing dei seinare år er eit symptom på eit samfunn i endring. Kaffibaren representerer ein sosialitet der ein ikkje treng å snakke med nokon, men likevel er omgitt av andre. Den har blitt eit symbol for det urbane, i tillegg til å skape ein ny type byliv. God kaffi kan gi ei kjensle av litt luksus i kvardagen. Men bieffektane rundt besøket er truleg like sentrale som sjølve kaffien. Dei store vindauga koplar gjestene på gata og innfrir behovet for å høyre til byen og bevegelsane der, seier Dokk Holm til nettstaden kaffe.no. 62

263 5.3 Attraktivitet i Møre og Romsdal Det ligg føre fleire studiar om samanhengen mellom bulyst, lokalmiljø, utdanning og næringsliv i Møre og Romsdal: Ålesund liv laga? I masteroppgåva «Ålesund liv laga?» har Anette Sølberg Solbakk studert motiva som får yngre menneske med høg utdanning til å flytte tilbake til Ålesund (Solbakk, 2009). Statistikken på dette området er urovekkande: Av eit tilfeldig utval personar frå Ålesund som hadde flytta ut for å ta høgare utdanning og som var i 30-årsalderen i 2006, var det berre 7 prosent av mennene og 19 prosent av kvinnene som hadde flytta heim dei føregåande fem åra. På grunnlag av djupneintervju med tilbakeflyttarar og næringslivsrepresentantar, trekker ho følgjande konklusjonar: Motiva for tilbakeflytting var for dei aller fleste relatert til tilhøyr og identitet, gjerne knytt til naturopplevingar. Eit vilkår for å flytte heim, var at tilbakeflyttarane fekk ein utfordrande og spennande jobb. Ålesund opplevast som ein vakker by ved havet, eit regionsenter for Nordvestlandet, med eit blømande næringsliv, mykje på grunn av ei sterk maritim klynge. Utdanningsnivået er lågt, her er lite breidde og tyngde i utdanningstilboda og forskingsmiljøa er små. Bedriftskulturen er prega av konservative og mannsdominerte haldningar. Det er stort fokus på kremmarand og resultat, men lite fokus på høg utdanning og mangfald. Byen har i liten grad satsa på urbane kvalitetar som parkar, gode uteområde, kultur og idrettsanlegg. Bysentrum manglar liv og energi. Regional attraktivitet i Ålesundsområdet. Møreforsking har gjennomført ei brukarkartlegging av regional attraktivitet i Ålesundområdet. Undersøkinga er basert på intervju med innflyttarar, innvandrarar og studentar i kommunane Ørskog, Skodje, Ålesund, Giske, Haram og Sula (Dvergsdal, Aarset og Båtevik, 2013). Rapporten summerer opp funna i undersøkinga gjennom å peike på at både kommunane og regionen må legge betre til rette for å utnytte den fine og varierte naturen styrke vertskapsrolla gjennom aktive tiltak retta mot innflyttarane tilby meir av det urbane livet som mange har fått smaken på i dei større byane skape meir estetiske og funksjonelle sentrum betre kollektivtilbodet for å utvikle ein meir integrert ABS-region gi betre språkopplæring til innvandrarar for å lette overgangen til skole og arbeidsliv drive betre marknadsføring og profilering av dei positive verdiane i regionen: natur, arbeidsmarknad, urbane kvalitetar og kultur. By og omland har komplementære kvalitetar. Flytting til og frå Rauma Møreforsking har gjennomført ei analyse av flytte- og bustadmotiv i Rauma kommune, basert på ei spørjeundersøking blant personar som hadde flytta til eller frå kommunen dei føregåande 5 åra (Grimsrud, 2013). På den negative sida var det mange som opplevde arbeidsmarknaden som ein flaskehals og at det kunne vere vanskeleg å bli kjent med folk og bli integrert i lokalmiljøet. På den 63

264 positive sida var det tydeleg at kommunen si satsing på å vere «verdens beste kommune for naturglade mennesker» hadde auka tilflyttinga. Dei som hadde vekse opp i kommunen la vekt på familie og vener som viktigaste tilflyttingsgrunn, og at det var gode bustadtilbod og oppvekstforhold. Høgskolane si betydning Høgskolane si betydning for rekruttering av arbeidskraft til regionen er kartlagt i ei undersøking utført ved Høgskolen i Oslo og Akershus (Gythfeldt og Heggen, 2013). Studien ser på forholdet mellom studiestad og seinare bustad for personar som har teke «velferdsutdanningar» (allmennlærar, førskolelærar, sjukepleiar og sosialarbeidar) ved studiestader på Vestlandet og i hovudstadsområdet. Studien viser at berre 28 prosent av studentane som hadde vekse opp i Møre og Romsdal, men som studerte utanfor fylket, budde i heimfylket 2 år etter ferdig utdanning. Derimot var heile prosent av studentane som både hadde vekse opp og teke utdaning ved ein av høgskolane i fylket, busett innanfor fylket 2 år etter studia. Blant studentane som ikkje hadde vekse opp i fylket, men som tok utdanning ved høgskolane i Ålesund eller Molde, var kring halvparten framleis busett i fylket to år etter enda utdanning. For Høgskulen i Volda var talet berre 16 prosent, men her var relativt mange studentar rekruttert frå og hadde flytta tilbake til Sogn og Fjordane. Undersøkinga viser tydeleg kva gode studietilbod har å seie for attraktiviteten og rekrutteringa av nøkkelarbeidskraft. Dei fleste med lokal tilknyting og som hadde teke utdanning lokalt, vart verande i fylket. Det same gjaldt halvparten av studentane som kom utanfrå, medan berre ein dryg fjerdedel av studentane som drog ut av fylket for å studere, kom attende. 5.4 Byane som lokomotiv Møre og Romsdal fylkeskommune fekk i gjennomført ei kvalitativ undersøking av Ålesund, Molde og Kristiansund som lokomotiv for utviklinga i sine regionar (Reputation in Mind, 2012). Ordførarar og rådmenn i alle kommunane i fylket vart intervjua, spesielt om korleis dei opplevde sitt regionsenter som initiativtakar, tilbydar og tyngdepunkt innetter i regionen og som referansepunkt og stemme utover mot omverda. Ålesund. Kommunane på Sunnmøre oppfatta Ålesund som eit geografisk og funksjonssterkt samlingspunkt, og som ein potensiell bidragsytar for naudsynt og ønska aktivitet. Det var semje om at Sunnmøre står overfor store utfordringar både når det gjeld arbeidsplassar, samferdsel og næringsliv, og at Ålesund er eit verktøy for å møte framtida. Men det var også motstand mot å gi Ålesund ei altfor dominerande rolle som kunne true lokal identitet eller gi kvalitetsmessig dårlegare tilbod og tenester til innbyggarane. Det vart framheva at gode regionale samarbeidsfora som Sunnmøre Regionråd kan dempe skepsisen og sikre likeverdige prosessar. Molde. Romsdalskommunane framheva at Molde har eit mangesidig arbeidsliv og ein sterk industrikultur prega av kompetanse. Byen vert oppfatta som eit tyngdepunkt for utdanning og kultur. Regionsenteret fungerer som eit lokomotiv når det gjeld næringsliv og kultur, og til dels offentleg administrasjon, men i liten grad når det gjeld tenesteproduksjon og politikk. ROR-samarbeidet fungerer positivt for styrking og myndiggjøring av kommunane i regionen, og kan for nokre vere eit mellombels alternativ til samanslåing av kommunar. Samarbeid, attraktivitet og vekst, framtidig kommunefunksjon og samferdsel vart vurdert som dei største strategiske utfordringane framover. 64

265 Kristiansund. Nordmørskommunane meinte at Kristiansund først og fremst fungerer som regionalt lokomotiv for næringsliv og kultur. Trekkrafta er sterkast nær Kristiansund, og minkar med avstaden til byen og nærleiken til andre senter som Trondheim, Molde, Sunndal og Sunndalsøra. ORKidé har gjennom lang tid utvikla seg som ein funksjonell arena for kommunal samhandling, og har skapt god samhandlingsvilje i regionen. Kommunane ser både fordelar og grunnlag for vidare utvikling ved utvida samarbeid med regionsenteret. Særleg vil samhandling med næringslivet vere avgjerande. Samarbeid, vekst, arbeidsplassar og samferdsel vart vurdert som dei viktigaste suksessfaktorane. Korleis styrke handelen i sentrum? Odd Midtskog, som har studert sentrumsutviklinga i fleire norske byar, stiller spørsmålet: Kvifor vert sentrum vald bort som etableringsarena? Han peiker på at handelen er sjølve grunnlaget for bydanning og at det er avgjerande å få den attraktive handelen tilbake til sentrum. Når sentrum misser handelen, er det vanskeleg å planlegge han tilbake. Problemet er at gardeigarane ikkje har klart å omstille seg til den nye konkurransen om leigetakarane og at kommunen ikkje har forstått si rolle som forvaltar av dei viktigaste rammevilkåra. Av følgjande åtte kritiske faktorar, har kommunen styring med i alle fall dei seks første: Butikkane vil ligge i eit område med eit godt parkeringstilbod. Kommunen klarer ikkje å tenkje business på vegner av leigetakarane slik kjøpesenteret gjer. Besøk og handel i sentrum vert redusert av for få parkeringsplassar. Kommunen tek for lite omsyn til handelen sine problem og behov. Kommunen engasjerer seg ikkje i kva som skal til for at butikkane skal gå betre. Kommunen oppfyller ikkje vertskapsrolla overfor handelen i sentrum. Sentrum må tilby opplevingar som kjøpesentera ikkje har. Det er ikkje interessant å etablere seg i eit sentrum med mange ledige lokale. Kjelde: Foredrag av Odd Midtskog på Kommuneplankonferansen på Hamar Byane som regional motor Prosjektet «Byane som lokomotiv» viste at dei tre byregionane i fylket har ein nøkkelrolle som regional motor og som nav for omlandet og mot omverda. Gjennom prosjektet «Byane som regional motor» ønskjer fylkeskommunen å utvikle Ålesund, Molde og Kristiansund til attraktive, urbane senter i sine regionar, som gir vekst både i byane, omlandet og fylket. Tre innsatsområde er prioritert: Samferdsel og kollektivsatsing, attraktive bysenter og kompetansemiljø og utdanning. Eit av tiltaka under prosjektet, er handelsanalysen for Møre og Romsdal som er omtalt i kap. 5. Eit anna er eit byutviklingsprosjekt der Gehl Architects og PWC skal analysere stadkvalitetar og vise kva for utviklingspotensial som ligg i dei tre byane. 65

266 For å følgje opp bysatsinga, har fylkestinget i 2014 oppretta eit fond på 100 mill. kroner til byutvikling i dei tre byane. Som eit forarbeid til utforming av statuttar for fondet, skal Møreforsking greie ut byane si betydning for verdiskaping, kultur og kompetanse: Verdiskaping: Kva betyr byane for næringslivet i fylket? Kultur: Kva rolle spelar byane som kultursenter? Kompetanse: Korleis kan byane vere gode vertskap for høgare utdanningsinstitusjonar og bedriftene sine kompetansefunksjonar? 5.6 Bypakker for heilskapleg byog transportutvikling Statens vegvesen, fylkeskommunen og kommunane Ålesund, Molde og Kristiansund samarbeider om å utvikle bypakker for heilskapleg byog transportutvikling. Alle dei tre byane har stort press på innfartsvegane og problem med trafikkavviklinga i sentrum, noko som vil forsterke seg gjennom vidare vekst og befolkningsutvikling. Målet med bypakkene er å skape eit effektivt, miljøvennleg og sikkert trafikksystem gjennom utbygging av vegar og kollektivtilbod, tilrettelegging for gåande og syklande og ulike typar trafikkrestriksjonar. Samtidig skal bypakkene vere ein integrert del av byutviklinga. Livet mellom husa Den danske arkitekten Jan Gehl har i boka «Livet mellom husene» studert kva som gjer offentlege byrom attraktive (Gehl, 2003). Han slår fast at gata er byen og tettstaden sitt viktigaste rom, sjølve kjennemerket på eit sentrum og identitetsberar for staden. Sentrumsgata skal dekke fleire funksjonar: den skal vere transportåre, gi rom for handel og andre næringsaktivitetar og vere møteplass for innbyggarar og tilreisande. Byrommet har ikkje berre eit golv, men også veggar, tak og «møblar», som andre rom. Det er i dette rommet mellom husa at livet utspelar seg. I uterom av dårleg kvalitet gjer vi berre naudsynte aktivitetar som å gå til skole og jobb eller vente på bussen. I uterom av høg kvalitet gjer vi dessutan ei rekke valfrie aktivitetar som å gå tur, sitte i sola eller berre nyte livet. Men der menneske møtest skjer det også noko meir, nemleg spontane, sosiale aktivitetar som leik og samtale, eller samkjensle gjennom å sjå og høyre andre menneske. Skal ein få liv i gata må ho vere estetisk triveleg og fylt av interessante ting som butikkar, kafear eller opplevingar. Det er mangfaldet og samanvevinga av aktivitetar som gjer fellesrommet interessant og attraktivt. Den største attraksjonen i byen er menneska. 66

267 6 Samordna bustad-, arealog transportplanlegging 6.1 Retningslinjer for samordna bustad-, arealog transportplanlegging Samordna bustad-, arealog transportplanlegging er eit viktig verkemiddel for å oppnå effektiv arealutnytting, redusere behovet for transport og styrke grunnlaget for klimavennlege transportformer. For å oppnå dette må større handelsverksemder og andre private og offentlege teneste- og servicefunksjonar plasserast sentralt og i tilknyting til knutepunkt for kollektivtransporten. I samband med godkjenninga av den regionale planstrategien for Møre og Romsdal , uttalte Miljøverndepartementet at reglane for etablering av kjøpesenter måtte sjåast i samanheng med eit samordna arealog transportmønster og ha fokus på planlegging av handel og service som fremmar attraktive regionale senter. For å skape samanheng og kvalitet i planlegginga, er det derfor viktig å sjå senterutviklinga i samanheng med det generelle utbyggings- og transportmønsteret i kommunane og i fylket. Dei rikspolitiske retningslinjene for samordna arealog transportplanlegging frå 1993 har hatt svakt gjennomslag i arealplanlegginga dei seinare åra, og regjeringa la derfor fram forslag til nye statlege planretningslinjer i Sjølv om desse ikkje er formelt vedtekne, fell måla i forslaget i stor grad saman med målsettingar i det regionale planverket og med prinsippa i Nasjonal transportplan og andre statlege planar og retningslinjer. Fylkesutvalet slutta seg i sin høyringsuttale til hovudprinsippa i forslaget (sak U-134/13). Basert på høyringsforlaget og regionale planar og mål, vil ein tilrå at følgjande retningslinjer blir lagt til grunn for statlege, regionale og kommunale styresmakter sitt arbeid med samordna bustad-, arealog transportplanlegging i fylket: Arealbruk og transportsystem skal utviklast slik at dei fremmar samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnytting med miljømessig gode løysingar, trygge lokalsamfunn og bumiljø, god trafikktryggleik og effektiv trafikkavvikling. Statlege, regionale og kommunale styresmakter skal samordne utbyggingsmønster og transportsystem slik at transportbehovet i byar og større tettstader vert redusert og grunnlaget for klima- og miljøvennlege transportformer vert styrka. Følgjande prinsipp skal leggast til grunn: I sentrale byog tettstadområde skal det leggast til rette for høg arealutnytting, fortetting og transformasjon. Byar og større tettstader bør utviklast langs hovudlinjene for kollektivtrafikken. Utbyggingsmønsteret skal ta omsyn til moglegheit for god og effektiv kollektivtrafikkdekning. Trafikkveksten skal i størst mogeleg grad dekkast av kollektivtilbod, sykkel og gange. Det er eit mål å auke kollektivtrafikkdelen til 20 prosent i Ålesund og 15 prosent i Molde og Kristiansund innan år

268 I byog tettstadsområde bør det utarbeidast planar for samanhengande gang- og sykkelvegnett med høg kvalitet og trafikktryggleik. Kollektivtrafikktrasear i bustadfelt bør vere gjennomgåande. Det skal leggast vekt på å finne løysingar som gir korte avstandar mellom bustadar, arbeidsplassar, handel og andre private og offentlege tenestetilbod og som reduserer behovet for transport, spesielt bilbruk. Nye bustadfelt og utbyggingsområde utanom byog tettstadsentera bør lokaliserast slik at dei bygger opp under eksisterande busetnad, infrastruktur, handel og tenestetilbod. Nye byggeområde bør leggast i tilknyting til eksisterande utbyggingsområde, kollektivnett og gang- og sykkelvegnett. Nye bustadfelt må planleggast slik at dei tek vare på lokale natur- og miljøkvalitetar og gir gode oppvekstvilkår for barn og unge, med nærleik og trygg tilkomst til leikeplassar, idrettsanlegg, kultur- og fritidsaktivitetar, barnehage, skole og butikk. Ny utbygging bør lokaliserast til område med færrast mogeleg arealkonfliktar. Ein må verne naturområde og store samanhengande jordbruksareal mot nedbygging og omdisponering. Strategi for utbygging av gang- og sykkelvegnettet i Møre og Romsdal I «Transportstrategi for gåande og syklande i Møre og Romsdal » heiter det at følgjande kriterium skal gjelde for fylket si prioritering av gang- og sykkelvegnettet: I ein radius på 4 km rundt grunnskolar, 6 km rundt vidaregåande skolar. Etablering av sykkelnett inn til byar, større tettstader og store arbeidsplasskonsentrasjonar. Samanhengande gang- og sykkelvegnett i bygder / mindre lokalsamfunn. Skilting og tilrettelegging av gjennomgåande sykkelruter i fylket. Etablering av reiselivspakker. 6.2 Lokalisering av anlegg for godstransport Godstransport på vegane er eit aukande problem. Stadig større transportvolum og tyngre kjøretøy skaper kapasitets- og lastproblem på eit ofte underdimensjonert vegnett. Dette blir særleg tydeleg i byar og tettstader der tungtrafikken skal dele gatenettet med mjuke trafikantar og skaper lokale forureinings- og støyproblem. I tråd med forslaget til nye planretningslinjer for samordna bustad-, arealog transportplanlegging frå 2013, vil ein tilrå å legge følgjande retningslinjer til grunn for lokalisering av anlegg for godstransport: 68

269 Godstransportverksemd bør lokaliserast til område med god tilgjenge til jernbane, hamn eller hovudvegnett. Lokalisering som fremmar transport av gods på bane eller sjø og som bidreg til utvikling av effektive logistikknutepunkt bør prioriterast. Ein bør legge vekt på å finne lokaliseringar som avgrensar transportbehovet og gir minimale negative verknader i form av støy, luftforureining eller andre miljøulemper. Det må skiljast mellom større terminalar for gods og knutepunkt for persontrafikk. Ein må i størst mogeleg grad unngå godstransport inn i sentrumsområde og på lokalvegar. Det må leggast til rette for trygg og effektiv varetransport til forretningar mv. Byen og varetransporten Vegvesenet har laga ei rettleiing om korleis varelevering i byområde bør organiserast (handbok nr. 250 (2004) Byen og varetransporten). Rettleiaren slår fast at eit pulserande og levande bymiljø med eit aktivt næringsliv, føreset effektiv vare- og servicetransport. Denne må planleggast som ein integrert del av både byen og den einskilde verksemda. Rettleiaren minner om at godsbilar er breie, lange, tunge og høge og derfor treng solid underlag og god plass både til parkering og manøvrering. Ved å planlegge for dei store bilane, blir det også plass til dei små. Ein må unngå rygging med store godsbilar der det ferdast fotgjengarar og heller legge til rette for løysingar med gjennomkjøring eller snuplass. Transportruta frå bil til butikk må vere flat og enkel å forsere heile året, og ein må unngå å blande varelevering med straumen av kundar. Gjennom eit godt samarbeid mellom kommunen, vegvesenet, transportørar, handelsstand, politi og handverksforeiningar kan varetransporten organiserast slik at han tek i vare tryggleik, tilgjenge og trivsel for alle som bur i byen. 69

270 7 Møreregionen i framtida 7.1 Nye samferdselsprosjekt gir regionforstørring Store regionar er ein nøkkelfaktor for å skape attraktivitet i høve til næringsutvikling, rekruttering av kompetansearbeidskraft og utvikling av eit breitt handels-, teneste-, skole- og kulturtilbod. Dei fire ABS-regionane vil fungere som høvelege «kvardagsregionar» for dei fleste, men nasjonalt vil attraktiviteten auke jo meir Møre og Romsdal kan stå fram som ein samla region. Nye store samferdselsprosjekt vil knyte fylket mykje tettare saman og gi heilt nye rammevilkår for regionaliseringa. Vegar og kommunikasjonar er ikkje berre transportårer, men også verkemiddel for å skape større ABS-regionar som igjen kan gi grunnlag for auka verdiskaping, vekst og utvikling. TØI-rapporten «Potensial for regionforstørring» viser at senter som kan utfylle kvarandre med omsyn til arbeidskraft, arbeidsplassar, type næringsliv og serviceog butikktilbod, har gode føresetnader for regionforstørring dersom reisetida mellom stadene kan kortast inn gjennom oppgradering og utbygging av vegnettet (Engebretsen og Gjerdåker, 2012). Møre og Romsdal er det fylket i landet som relativt sett har størst potensial for kopling av slike arbeidsmarknader, særleg knytt til utbygging av ferjefri E39. Figur 27. Reisetider i minutt mellom kommunesentera i Møre og Romsdal med dagens vegar og ferjesamband. 70

271 Dei same effektane blir stadfesta i BI-rapporten «Ferjefri E39 Næringsliv og verdiskaping» (Nordkvelde og Reve, 2013). Rapporten tek for seg verknadene av å skape ein felles, regional arbeidsmarknad med inntil innbyggarar i aksen Kristiansund-Molde-Ålesund. Dette vil få grunnleggande betydning for attraktiviteten og verdiskapingspotensialet i regionen, med auka samarbeid og kunnskapsutveksling mellom bedrifter, vekst og utvikling i næringslivet, større og meir variert buog arbeidsmarknad og betre teneste-, skole- og kulturtilbod. Eit ferjefritt samband mellom Ålesund og Molde (Møreaksen) vil aleine kunne auke den årlege verdiskapinga med 800 millionar kroner og på sikt utlikne skilnadene mellom dei to byane. Ei vidareføring av ferjefri E39 gjennom Halsafjordsambandet vil ytterlegare forsterke regionutvidinga på Nordmøre og mot Trøndelag. Victor D. Norman har sett på effekten av Hafast og Møreaksen samla. Desse sambanda vil både gi eit fullintegrert Sunnmøre og eit fullintegrert område Ålesund-Molde. Arbeidsmarknadsgevinsten ved å gjennomføre desse prosjekta kan vere så mykje som 1,8 milliardar kroner per år. Om lag 10 prosent av dette er synergigevinst av at begge prosjekta blir realisert (Norman, V.D., 2012). 7.2 Pendlingsomlanda kring regionsentera veks saman Den praktiske grensa for dagleg pendling ligg for dei fleste på minutt. Det venstre kartet i figur 28 viser kor store område som ligg innanfor 45 min. kjøretid frå Ålesund, Molde og Kristiansund med dagens vegar og ferjesamband. Det er desse områda som skaper dei største pendlingsstraumane inn til byane. I dagens situasjon har byane i hovudsak separate pendlingsomland, men kommunane Eide og Gjemnes ligg innanfor pendlingsomlandet til både Molde og Kristiansund. Det høgre kartet i figur 29 viser pendlingsomlandet kring byane etter opninga av Møreaksen. Områda på begge sider av Ørskogfjellet vil da ligge innanfor pendlingsavstand både til Molde og Ålesund. Strekker ein pendlingstida til 60 minutt (som SSB brukar som sentralitetskriterium for tettstader over innbyggarar), vil både Ålesund og Kristiansund ligge innanfor pendlingsavstand til Molde. Ved realisering av ferjefri E39 vil også Eiksundregionen sitt pendlingsomland vekse saman med dei andre, og ein vil kunne reise ferjefritt mellom Volda og Kristiansund på under 3 timar. Figur 28. Livet før (til venstre) og etter (til høgre) Møreaksen med 45 minutt pendlingsavstand frå Ålesund, Molde og Kristiansund. Utan Møreaksen har Molde og Kristiansund delvis overlappande pendlingsomland medan Ålesund har eige pendlingsomland. Med Møreaksen vil Molde og Ålesund også få delvis overlappande pendlingsomland, slik at alle dei tre pendlingsregionane flyt saman. 71

272 7.3 Regionforstørring skal styrke eksisterande byar og tettstader Framtida for Møre og Romsdal vil vere styrt av om ein på den eine sida klarer å knyte kvardagsregionane saman til ein samla Møreregion, og på den andre sida klarer å utnytte fylket si strategiske plassering mellom Vestlandet, Austlandet og Trøndelag på landsida og sjøen mot vest. Ved å knyte saman kystaksen med ferjefri E39 og styrke kommunikasjonane til dei indre delane av fylket og vidare til nabofylka, vil Møre og Romsdal vere rusta med både interne og eksterne ressursar til vidare vekst og utvikling. Denne utviklinga vil også skape eit potensial for ekspansjon innanfor handel, tenesteyting, næringsutvikling og offentlege tilbod. Dette kan føre til eit press for å etablere nye handels- og næringsområde, særleg langs dei nye hovudtrafikkårene. I tråd med intensjonane og retningslinjene i senterstrukturplanen, er det viktig at dette vekstpotensialet blir nytta til å styrke eksisterande byar og tettstader og ikkje til nye senterdanningar eller meir spreidd bygging i kommunane. Figur 29. Framtidsvisjonen: Ein samla Møreregion - open mot omverda. 72

273 8 Litteraturliste Baalerud, H. og Haug, A. (2010). Kommunedelplan for Åndalsnes. Utviklingsstrategier og konsekvenser. Oslo: Asplan Viak. Båtevik, F.O. (2011). Kultur- og fritidstilbod for alle? Kulturpendlarar, fritidspendlarar og andre kulturbrukarar i Møre og Romsdal. Rapport nr. 16. Volda: Møreforsking. Båtevik, F.O., Dvergsdal, G. og Amdam, R. (2012). Utviklingstrekk på Indre Nordmøre. Rapport nr. 32. Volda: Møreforsking Båtevik, F.O., Dvergsdal, G. og Krumsvik, E. (2012). Ørsta, regionen og Eiksundsambandet. Rapport nr. 26. Volda: Møreforsking. Dalen, Ø. og Lynum, F. (2013). Handelsanalyse Ørsta-Volda. Oslo: Asplan Viak. Dalen, Ø. og Lynum, F. (2014). Handelsanalyse for Møre og Romsdal. Oslo: Asplan Viak. Dvergsdal, G., Aarset, M.E. og Båtevik, F.O. (2013). Regional attraktivitet kartlegging av brukarerfaringar. Volda: Møreforsking. Engebretsen, Ø. (2001). Senterstruktur og servicenæringens lokaliseringsmønster betydning av veibygging og økt mobilitet. Rapport 513/2001. Oslo: TØI. Engebretsen, Ø. og Gjerdåker, A. (2012). Potensial for regionforstørring. Rapport 1208/2012. Oslo:TØI. Fagrådet for berekraftig bypolitikk (2013). Faglig råd for bærekraftig byutvikling. Rapport. Oslo: Kommunal- og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet. Florida, R. (2004). The rise of the creative class.. and how it s transforming work, leisure,community & everyday life. New York: Basic Books. Florida, R. (2008). Who s your city? How the creative economy is making where to live the most important decision of your life. New York: Basic Books. Gehl, J. (2003). Livet mellem husene. København: Arkitektens forlag Grimsrud, G.M. (2013) Flytting til og frå Rauma. Rapport nr. 42. Volda: Møreforsking. Gundersen, F. og Juvkam, D. (2013). Inndelinger i senterstruktur, sentralitet og BA-regioner. NIBRrapport 2013:1. Oslo: NIBR. Gundersen, F. og Onsager, K. (2011). Regional innovasjon og næringsutvikling. Rapport 2011:12. Oslo: NIBR Gythfeldt, K. og Heggen, K. (2013). Kva betyr høgskolene for rekruttering av arbeidskraft i egne regioner? Søkelys på arbeidslivet nr , Oslo: Universitetsforlaget Hegsvold, K. og Onarheim, S, (2013). Handel i og utenfor bysentrum. Oslo: Asplan Viak Institutt for bransjeanalyser (2013). Senterboken Oslo: Andhøy AS Juvkam, D. (1999) Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen. Rapport 99/13. Oslo: SSB Meld. St. 13 ( ). Ta heile Noreg i bruk (Regionalmeldinga 2013). Oslo: Regjeringa 73

274 Meld. St. 26 ( ). Nasjonal transportplan Oslo: Regjeringa NHO (2013). NæringsNM Næringsutviklingen i fylker, regioner og kommuner. Bø i Telemark: Telemarksforsking. Nordkvelde, M. og Reve, T. (2013). Ferjefri E39. Næringsliv og verdiskaping. Rapport nr. 1/1/2013. Oslo: Handelshøyskolen BI. Norman, V.D. (2012). Ferjefri E39 Mye mer enn tidsbesparelse. Foredrag i Molde NOU 2011:3 (2011). Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet. Oslo: Kommunalog regionaldepartementet Reputation in Mind (2012). (1) Ålesund som lokomotiv, (2) Molde som lokomotiv og (3) Kristiansund som lokomotiv. Eksplorativ undersøkelse. 3 rapportar. Ålesund: RiM AS Statistisk sentralbyrå (2000). Standard for økonomiske regioner. Oslo: SSB. Solbakk, A.S. (2009). Ålesund liv laga? Masteroppgave. Volda: Høgskulen i Volda. Strand, A., Kvarud, T., Christiansen, P. og Engebretsen, Ø. (2014). Detaljvarehandel i 20 bykommuner. Analyse av utviklingen i bysentrum og kommunen totalt Oslo: TØI. Ueland Kobro, L., Vareide, K. og Hatling, M. (2012). Suksessrike distriktskommuner. En studie av kjennetegn ved 15 norske distriktskommuner. Rapport nr Bø i Telemark: Telemarksforsking. van der Meer, D. og Simonsen, T. (2012). Konsekvensutredning Digerneset Næringspark AS. Oslo: Asplan Viak. Vareide, K. (2012). Sårbare og robuste regioner. En analyse av norske regioners næringsmessige sårbarhet. TF-notat 59/2012. Bø i Telemark: Telemarksforsking. Vinsand, G. og Langset, M. (2013). Status for interkommunalt samarbeid i Møre og Romsdal. Rapport 2013:3. Oslo: NIVI Analyse. 74

275 Vedlegg 75

276 76

277 Vedlegg 1. NIBR sine inndelingar i senterstruktur, sentralitet og BA-regionar NIBR har utvikla ein modell for å analysere senterstruktur, sentralitet og buog arbeidsmarknadsregionar (BA-regionar) i Noreg. Modellen vart sist oppdatert i 2013 (Gundersen og Juvkam/NIBR 2013). Kartlegging av senterstrukturen Senterstrukturen blir kartlagt på grunnlag av tre variablar: Folketalet i tettstaden, tenestetilbodet i kommunen og offentlege institusjonar i kommunen. Første trinn er å kategorisere tettstadene på ein skala frå A til E etter folketalet: A. Tettstader med over innbyggarar B. Tettstader med innbyggarar C. Tettstader med innbyggarar D. Tettstader med innbyggarar E. Tettstader med mindre enn innbyggarar Andre trinn er å registrere kor mange tenester av ulike slag som finst i kommunen/kommunane der tettstaden ligg, basert på opplysningar frå bedrifts- og føretaksregisteret. Det er nytta 100 tenestekategoriar, fordelt slik: 1. Ulike typar av detaljhandel, 11 stk. 2. Tenester knytt til kjøretøy, 4 stk. 3. Restaurant, reiseliv og transport, 12 stk. 4. Tenester knytt til finans og eigedom, 8 stk. 5. Tenester knytt til forretningsdrift, 12 stk. 6. Undervisningstenester, 10 stk. 7. Helsetenester, 15 stk. 8. Sosialtenester, 6 stk. 9. Idrett, treningstilbod og opplevingar, 5 stk. 10. Kulturtilbod, 4 stk. 11. Utleige og reparasjon av utstyr, 4 stk. 12. Personleg tenesteyting, 6 stk. 13. Spesialiserte offentlege tenester, 3 stk. Lovpålagte tenester som skal finnast i alle kommunar er ikkje tekne med. Det er berre talet på ulike tenester som blir registrert, ikkje talet på einingar innanfor kvar kategori. Tredje trinn er å registrere tilbodet av offentlege institusjonar i kommunen. Ved ein kombinasjon av sektorkode, organisasjonsform og næringskode er det laga 13 kategoriar som er vekta på ein skala frå 1 til 7. Vektinga er sett slik at kategoriar med mange einingar får lav vekt. Det er også justert i høve til ei vurdering av den regionale betydninga institusjonen har. Poengberekninga er slik at dersom det finst ein eller fleire institusjonar av ein kategori innan kommunen, får kommunen poeng som svarer til vektinga. Talet på institusjonar, storleiken eller talet på tilsette tel ikkje. Høgast mogelege score blir summen av alle vektingane, som er 44 vektpoeng. Kategoriane er: 77

278 Sentralitet 1. Sentrale statsinstitusjonar (direktorat, tilsyn, departement m.m.), vekt 7 2. Statlege låneinstitusjonar (Lånekassen, Innovasjon Norge, Statens husbank), vekt 5 3. Staten ved særlov (først og fremst sjukehusa), vekt 5 4. Statlege trygdeordningar (NAV finst nesten i alle kommunar), vekt 1 5. Statens justissektor (fengsel, rettsinstansar, politi), vekt 3 6. Statlege undervisningsinstitusjonar, universitet, vekt 5 7. Statlege undervisningsinstitusjonar, høgskolar, vekt 4 8. Statlege undervisningsinstitusjonar, anna, vekt 1 9. Statlege lokalinstitusjonar (Mattilsynet, regionkontor for Statens vegvesen og Skatteetaten, ambulansetenester, lokalkontor for jernbaneverket og banedivisjonen), vekt Fylkeskommune administrasjon, vekt Fylkeskommune undervisning (vidaregåande skolar), vekt Andre fylkeskommunale føretak, vekt Interkommunale føretak, vekt 1 Sentralitet er av SSB definert som den geografiske plasseringa av ein kommune i høve til tettstader av ulik storleik. Det er fire hovudnivå for sentralitet, der dei mest sentrale kommunane har sentralitet 3 og dei minste har sentralitet 0 (sjå tabellen nedanfor). Sentralitet Tettstadstorleik Reisetid frå ein kommune til tettstadsentrum 3 Landsdelssenter (6 byar) 75 min (90 min for Oslo) 2 Tettstad med minst innb. 60 min 1 Tettstad med innb. 45 min 0 Andre tettstader - I Møre og Romsdal er det seks tettstader som definerer sentraliteten til kommunane rundt: På nivå 2: Ålesund, Molde og Kristiansund På nivå 1: Ørsta, Volda og Ulsteinvik BA-regionar BA-regionane er avgrensa ut frå kva ein kan rekne som funksjonelle buog arbeidsmarknadsregionar. Vurderinga er basert på senterstruktur og sentralitet, men også på arbeidsplassar, pendlingsomfang og reisetid til regionsenteret. Reisetidskravet fører gjennomgåande til at BA-regionane blir mindre enn SSB sine økonomiske regionar. Ut frå desse kriteria er Møre og Romsdal delt inn i 13 BA-regionar (sjå kap. 3.5). Tabellen nedanfor viser nøkkeldata for kommunane i Møre og Romsdal. Nokre resultat: Byane Ålesund, Molde og Kristiansund har over 90 av dei 100 tenestekategoriane tilgjengelege innan kommunen. Ålesund har flest med 97, Molde 94 og Kristiansund 93. Molde scorar høgast på offentlege institusjonar (37 av 44 vektpoeng), mykje pga. fylkesadministrasjonen som tel 7 poeng. Utan denne er Ålesund på same nivå (30 av 44). 78

279 Ørsta og Volda har 80 eller fleire av 100 tilgjengelege tenester. Volda er dessutan på nivå med Kristiansund når det gjeld offentlege institusjonar (høvesvis 24 og 21 vektpoeng). Andre kommunar med høgt tenestenivå (meir enn 70 av 100) er Herøy, Ulstein, Haram, Vestnes, Rauma, Sunndal og Surnadal. Av desse scorar Herøy, Vestnes og Rauma godt også på offentlege institusjonar (14 eller meir av 44). Tingvoll, Ørskog og Aure scorar relativt høgt på offentlege institusjonar (10-15 av 44), men har berre eit moderat tenestenivå (49-52 av 100). Det dårlegaste tenestetilbodet har Stordal og Sandøy med under 40 av 100 tenestekategoriar i kommunen. Desse ligg også lågast når det gjeld offentlege institusjonar, saman med Hareid, Norddal, Skodje, Midsund, Eide og Rindal (1-2 av 44). Tabell over kommunedata som ligg til grunn for NIBR sine inndelingar i senterstruktur, sentralitet og BA-regionar. Kjelde: NIBR-rapport 2013:1. K.nr. Kommune Folkemengd 1. jan Befolkning i tettstader Største tettstad Innpendling Arbeidsplassar Sentralitet frå SSB Tilgjengelege tenester Offentlege institusjonar 1502 Molde Ålesund Kristiansund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Halsa Smøla Aure

280 Fjordenes Tidende Synste Møre Møre Møre-Nytt Vestlandsnytt Vikebladet Vestposten SUNNMØRSPOSTEN Øy-Blikk Sulaposten Nordre Sykkylvsbladet Sunnmøringen Storfjordnytt Bygdebladet ROMSDALS BUDSTIKKE Vestnesavisa Åndalsnes avis TIDENS KRAV Driva Aura Avis Nordvestnytt ADRESSEAVISEN Sør-Trøndelag Vedlegg 2. Husstandsdekning for lokalavisene i fylket i prosent per kommune Avis Kommune Opplag Utgåver per veke Volda Ørsta Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Ålesund 50 Sula Giske Haram Skodje Ørskog Stordal Norddal Stranda Sykkylven Sandøy Vestnes Rauma Nesset Molde 67 Midsund 7 61 Aukra 72 Fræna 60 Eide Gjemnes Kristiansund 60 Averøy 66 Smøla Aure Tingvoll Sunndal Halsa Surnadal Rindal Kjelde AK LLA LLA AK AK AK AK LLA LLA AK LLA LLA SN LLA AK LLA AK AK AK AK LLA AK AK Kjelder: AK = Aviskatalogen, med opplags- og dekningstal for 2013 ( LLA = Landslaget for Lokalaviser, med opplags- og dekningstal for 2012 ( SN = Opplysningar direkte frå Storfjordnytt med opplags- og dekningstal for

281 Vedlegg 3. Regiontilknyting for statlege institusjonar og verksemder Institusjon Namn på region/avdeling Regiongrenser Kontorstad Regionsamarbeid sørover Hovedredningssentralen Hovedredningssentralen i Austlandet, Vestlandet og Stavanger Stavanger Midt-Norge Meteorologisk institutt Værvarslinga på Vestlandet Vestlandet inkl. Rogaland og Bergen Midt-Norge Statnett Midt-Norge? Sunndalsøra NVE Region Vest Hordaland, Sogn og Fj., Førde Sunnmøre, Romsdal Sjøfartsdirektoratet Region 4 - Ålesund Sunnmøre (?) Ålesund Justervesenet Distriktskontor Vest Hordaland, Sogn og Fj., Bergen Sunnmøre Kriminalomsorg Kriminalomsorgen region vest Hordaland, Sogn og Fj., Møre Bergen og Romsdal Tollvesenet Tollregion Vest-Norge Vestlandet inkl. Rogaland, Bergen Møre og Romsdal Lånekassen Regionkontor Ørsta Sogn og Fjordane, Møre og Ørsta Romsdal Statsadvokaten Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter Sogn og Fjordane, Sunnmøre og Nordmøre og Romsdal politidistrikt Molde Regionsamarbeid austover Jernbaneverket Bane Øst Austlandet, Møre og Romsdal Oslo/Hamar Luftfartstilsynet/Avinor Avinor hovedkontor Heile landet Oslo/Gardermoen Flyplassar i Ørsta/Volda, Ålesund, Molde, Kr.sund Regionsamarbeid nordover NVE Region Midt Nordmøre, Trøndelag, Trondheim Nordland til Saltfjellet Sjøfartsdirektoratet Region 5 - Kristiansund Romsdal, Nordmøre (?) Kristiansund Statens vegvesen Region Midt Møre og Romsdal, Trøndelag Molde Helseregion Helseregion Midt-Norge Møre og Romsdal, Trøndelag Stjørdal Justervesenet Distriktskontor Midt-Norge Romsdal, Nordmøre, Trondheim Trøndelag Kystverket Region Midt-Norge Møre og Romsdal, Trøndelag Ålesund DSB - Eltilsynet DSB - Region Midt-Norge Møre og Romsdal, Trøndelag Trondheim Jordskifteoverrett Frostating jordskifteoverrett Møre og Romsdal, Trøndelag Molde Bufetat Region Midt-Norge Møre og Romsdal, Trøndelag Trondheim Statsbygg Region Midt-Norge Møre og Romsdal, Trøndelag, Trondheim Nordland til Bodø Husbanken Region Midt-Norge Møre og Romsdal, Trøndelag Trondheim Skatteetaten Skatt Midt-Norge Møre og Romsdal, Trøndelag Ålesund, Molde, Kr.sund UDI Regionkontor Midt-Norge Møre og Romsdal, Trøndelag Trondheim Lagmannsretten Frostating lagmannsrett Møre og Romsdal, Trøndelag Trondheim Faste rettsstader i Ålesund, Molde, Kristiansund Arbeidstilsynet Arbeidstilsynet Midt-Norge Møre og Romsdal, Trøndelag Trondheim Tilsynskontor i Ålesund og Kristiansund Statsarkivet Statsarkivet i Trondheim Møre og Romsdal, Trøndelag, Trondheim Nordland Mattilsynet Regionkontor Trøndelag og Møre og Romsdal, Trøndelag Steinkjer Møre og Romsdal Forbrukerrådet Forbrukerrådet Midt-Norge Møre og Romsdal, Trøndelag Trondheim 81

282 Institusjon Namn på region/avdeling Regiongrenser Kontorstad Eigen region for Møre og Romsdal Fylkesmannen Fylkesmannen i Møre og Møre og Romsdal Molde Romsdal Barnevern og sosiale Fylkesnemnda i Møre og Møre og Romsdal Molde saker Romsdal Helseføretak Helse Møre og Romsdal HF Møre og Romsdal Ålesund Sjukehus i Volda, Ålesund, Molde, Kristiansund Jordskifterett Nordmøre jordskifterett Nordre Nordmøre Surnadal Jordskifterett Romsdal jordskifterett Romsdal og Søndre Molde Nordmøre Jordskifterett Sunnmøre jordskifterett Sunnmøre Ørsta Tingrett Søre Sunnmøre tingrett Søre Sunnmøre Volda Tingrett Sunnmøre tingrett Sunnmøre Ålesund Tingrett Romsdal tingrett Romsdal Molde Tingrett Nordmøre tingrett Nordmøre Kristiansund Kriminalomsorgen Møre og Romsdal friomsorgskontor Møre og Romsdal Molde med underkontor i Ålesund og Kristiansund NAV NAV Møre og Romsdal fylkeskontor Møre og Romsdal Molde med lokalkontor i kvar kommune Hjelpemiddelsentral i Ålesund NRK NRK Møre og Romsdal Møre og Romsdal Ålesund med lokalkontor i Molde og Kristiansund Fiskeridirektoratet Region Møre og Romsdal Møre og Romsdal Ålesund med fiskerikontor i Fosnavåg og Kristiansund Mattilsynet Distriktskontoret for Sunnmøre Sunnmøre Dragsund og Stranda Mattilsynet Distriktskontoret for Romsdal Romsdal, Eide og Gjemnes Molde Mattilsynet Distriktskontoret for Nordmøre Nordmøre unnateke Eide og Kristiansund og Surnadal Gjemnes Politidistrikt Sunnmøre politidistrikt Sunnmøre og Vestnes Ålesund med 10 underliggande lensmannskontor Politidistrikt Nordmøre og Romsdal politidistrikt Nordmøre og Romsdal unnateke Vestnes Kristiansund med 12 underliggande lensmannskontor Kartverket Kartverket Molde Møre og Romsdal Molde Høgskole Høgskulen i Volda Heile landet Volda Høgskole Høgskolen i Ålesund Heile landet Ålesund Avdeling i Kristiansund Høgskole Høgskolen i Molde Heile landet Molde Avdeling i Kristiansund Den norske kyrkja Møre bispedøme Møre og Romsdal Molde 82

283 Vedlegg 4. Kommunane si tilknyting til ulike regionale funksjonar Kommune Folkemengd Økonomisk region SSB BA-regionar NIBR Tilgj. tenester NIBR Off. inst. NIBR Sentralitet SSB Regionråd Volda Ørsta/Volda Ørsta/Volda SR Ørsta Ørsta/Volda Ørsta/Volda SR Vanylven Ulsteinvik Vanylven SR Sande Ulsteinvik Ulstein SR Herøy Ulsteinvik Ulstein SR Ulstein Ulsteinvik Ulstein SR Hareid Ulsteinvik Ulstein SR Politiske regionar TF/NHO Søre Sunnmøre Søre Sunnmøre Søre Sunnmøre Søre Sunnmøre Søre Sunnmøre Søre Sunnmøre Søre Sunnmøre Opptaksregion v.g. skole Eiksund Eiksund Eiksund Eiksund Eiksund Eiksund Eiksund Ålesund Ålesund Ålesund SR Ålesund Ålesund Sula Ålesund Ålesund SR Ålesund Ålesund Giske Ålesund Ålesund SR Ålesund Ålesund Haram Ålesund Ålesund SR Ålesund Ålesund Skodje Ålesund Ålesund SR Ålesund Ålesund Ørskog Ålesund Ålesund SR Storfjord Ålesund Stordal Ålesund Ålesund SR Storfjord Ålesund Norddal Ålesund Norddal/Stranda SR Storfjord Ålesund Stranda Ålesund Norddal/Stranda SR Storfjord Ålesund Sykkylven Ålesund Ålesund SR Storfjord Ålesund Sandøy Ålesund Sandøy SR Ålesund Ålesund Vestnes Molde Molde SR + ROR Romsdal Molde Rauma Molde Rauma ROR Romsdal Molde Nesset Molde Molde ROR + IKT ORKidé Romsdal Molde Molde Molde ROR Romsdal Molde Midsund Molde Molde ROR Romsdal Molde Aukra Molde Molde ROR Romsdal Molde Fræna Molde Molde Eide Molde Molde ROR + IKT ORKidé ROR, ORKidé Romsdal Nordmøre Gjemnes Molde Molde ORKidé Nordmøre Molde Kristiansund Kristiansund Kristiansund ORKidé Nordmøre Kr.sund Averøy Kristiansund Kristiansund ORKidé Nordmøre Kr.sund Smøla Kristiansund Smøla ORKidé Nordmøre Kr.sund Aure Kristiansund Aure ORKidé Nordmøre Kr.sund Tingvoll Sunndalsøra Kristiansund ORKidé Nordmøre Kr.sund Sunndal Sunndalsøra Sunndal ORKidé Nordmøre Kr.sund Halsa Surnadal Surnadal ORKidé Nordmøre Kr.sund Surnadal Surnadal Surnadal ORKidé Nordmøre Kr.sund Rindal Surnadal Surnadal ORKidé Nordmøre Kr.sund Regionråd: SR = Sunnmøre Regionråd, ROR = Romsdal Regionråd, ORKidé = Regionrådet for Nordmøre Dagsaviser: SMP = Sunnmørsposten, RB = Romsdals Budstikke, TK = Tidens Krav, ADR = Adresseavisen Politidistrikt: SF = Sogn og Fjordane, SM = Sunnmøre, NR = Nordmøre og Romsdal Molde Molde Molde 83

284 Kommune Volda Ørsta Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Handelsregion Senterboken Ulsteinvik/ Ørsta/Volda Ulsteinvik/ Ørsta/Volda Ulsteinvik/ Ørsta/Volda Ulsteinvik/ Ørsta/Volda Ulsteinvik/ Ørsta/Volda Ulsteinvik/ Ørsta/Volda Ulsteinvik/ Ørsta/Volda Handelsregion Asplan Viak Mest lesne dagsavis(er) SMP 28 % SMP 30 % SMP 45 % SMP 36 % SMP 30 % SMP 32 % SMP 30 % Tingrett Ålesund Ålesund SMP 50 % Sunnmøre Politidistr./ Lensm.ktr. Prosti Dnk Sokn i kommunen Dnk Søre SM/Volda Volda, Dalsfjord, Austefjord, Søre Sunnmøre Sunnmøre og Ørsta Kilsfjord Søre SM/Volda Ørsta, Vartdal, Hjørundfjord, Søre Sunnmøre Sunnmøre og Ørsta Storfjorden Søre Sunnmøre SF/Vanylven Søre Sunnmøre Vanylven, Syvde, Rovde, Åram Søre SM/Herøy Sunnmøre og Sande Søre Sunnmøre Sande, Gursken Søre SM/Herøy Sunnmøre og Sande Søre Sunnmøre Herøy, Leikanger, Indre Herøy Sunnmøre SM/Ulstein og Hareid Søre Sunnmøre Ulstein Sunnmøre SM/Ulstein og Hareid Søre Sunnmøre Hareid SM/Ålesund Ålesund, Spjelkavik, Volsdalen, Nordre Sunnmøre politistasjon Borgund, Ellingsøy Sula Ålesund SMP 48 % Sunnmøre SM/Sula Nordre Sunnmøre Sula Giske Ålesund SMP 53 % Sunnmøre SM/Giske Nordre Sunnmøre Giske, Valderøy, Vigra Haram Ålesund SMP 49 % Sunnmøre SM/Haram Nordre Sunnmøre Skodje Ålesund SMP 46 % Sunnmøre SM/Ørskog Austre Sunnmøre Skodje Ørskog Ålesund SMP 46 % Sunnmøre SM/Ørskog Austre Sunnmøre Ørskog Stordal Ålesund SMP 51 % Sunnmøre SM/Ørskog Austre Sunnmøre Stordal Haram, Fjørtoft, Vatne, Hamnsund, Brattvåg Norddal Ålesund SMP 54 % Sunnmøre SM/Stranda og Norddal Austre Sunnmøre Norddal Stranda Ålesund SMP 49 % Sunnmøre SM/Stranda Stranda, Liabygda, Sunnylven, Austre Sunnmøre og Norddal Geiranger Sykkylven Ålesund SMP 43 % Sunnmøre SM/ Sykkylven Austre Sunnmøre Sykkylven, Ikornnes Sandøy Ålesund SMP 29 % RB 29 % Romsdal NR/Sund Molde Domprosti Sandøy Vestnes Molde SMP 15 % RB 34 % Romsdal SM/Vestnes Indre Romsdal Vestnes, Tresfjord, Fiksdal, Vike Rauma Molde RB 25 % Romsdal NR/Rauma Indre Romsdal Grytten, Kors, Hen, Voll, Eid og Holm, Vågstranda, Øverdalen Nesset Molde RB 53 % Romsdal NR/Nesset Indre Romsdal Nesset, Eresfjord, Vistdal, Eikesdal Molde Molde RB 67 % Romsdal NR/Molde Molde, Bolsøy, Røvik og Veøy, Molde Domprosti politistasjon Kleive, Sekken Midsund Molde SMP 7 % RB 61 % Romsdal NR/Sund Molde Domprosti Midsund Aukra Molde RB 72 % Romsdal NR/Sund Molde Domprosti Aukra Fræna Molde RB 60 % Romsdal NR/Fræna Molde Domprosti Myrbostad, Vågøy, Bud, Hustad Eide Molde RB 57 % NR/Gjemnes Nordmøre TK 15 % og Eide Ytre Nordmøre Eide Gjemnes Kr.sund RB 51 % NR/Gjemnes Nordmøre TK 37 % og Eide Indre Nordmøre Øre, Gjemnes Kristiansund Kr.sund TK 60 % Nordmøre NR/Kr.sund politistasjon Ytre Nordmøre Kristiansund, Nordlandet, Frei Averøy Kr.sund TK 66 % Nordmøre NR/Averøy Ytre Nordmøre Kvernes, Bremsnes, Kornstad Smøla Kr.sund TK 58 % Nordmøre NR/Smøla Ytre Nordmøre Edøy, Hopen, Brattvær Aure Tingvoll Sunndal Halsa Surnadal Rindal Kr.sund Sunndalsøra Sunndalsøra Surnadal Surnadal Orkanger TK 50 % ADR 13 % Nordmøre NR/Aure Ytre Nordmøre Aure, Stemshaug, Tustna TK 49 % Nordmøre NR/Tingvoll Indre Nordmøre Tingvoll, Straumsnes TK 10 % ADR 6 % TK 59 % ADR 12 % TK 59 % ADR 12 % TK 5 % ADR 42 % Nordmøre NR/Sunndal Indre Nordmøre Nordmøre NR/Halsa Indre Nordmøre Halsa Nordmøre NR/Surnadal og Rindal Indre Nordmøre Nordmøre NR/Surnadal og Rindal Indre Nordmøre Hov, Romfo, Ålvundeid, Øksendal Mo, Øye og Ranes, Stangvik, Todalen, Åsskard Rindal 84

285 Vedlegg 5. Definisjonar Bruksareal til detaljhandel Med bruksareal til detaljhandel meiner ein i planen summen av salsareal, lagerlokale, spiserom/kantine og kontorareal for verksemda. Der fleire verksemder vert drivne under same tak, som til dømes i eit kjøpesenter, skal fellesareal også reknast med i bruksarealet. Bruksarealet (BRA) skal reknast ut etter reglane i NS 3940 Areal- og volumberegninger av bygninger. Handel / handelsverksemd Med detaljhandel meiner ein i planen sal av varer frå bygningsmessige einingar eller bygningskompleks direkte til private forbrukarar, det vil seie både daglegvarehandel og faghandel inklusive handel med plasskrevjande varer. Verksemder som driv med engros- og agenturhandel, postordreverksemd, fabrikkutsal, butikksal knytt til handverksbedrifter, verkstader og bensinstasjonar samt gardsutsal og torghandel omfattast ikkje. Handelsomland Handelsomland er det naturlege eller planlagde dekningsområdet til eit by- eller tettstadsenter. Planen tek utgangspunkt i at eit kommunesenter skal dekke inntil 100 prosent av handelsbehovet i kommunen. Eit delregionsenter kan utvikle spesielle handels- og tenestetilbod for eit større område for å styrke det samla tilbodet i området. Eit regionsenter kan i tillegg utvikle større konsept og spesielle tilbod som det ikkje er grunnlag for i dei mindre sentera og som vil auke det samla tilbodet og attraktiviteten i regionen. Kjøpesenter Kjøpesenterforskrifta av 2008 gir fylka høve til å legge til grunn sine eigne definisjonar av kjøpesenter gjennom retningslinjer gitt i godkjent fylkesplan eller fylkesdelplan. Der slik definisjon ikkje er gitt, gjeld følgjande: «Med kjøpesenter forstås detaljhandel i bygningsmessige enheter og bygningskomplekser som etableres, drives eller framstår som en enhet, samt utsalg som krever kunde- og medlemskort for å få adgang. Dagligvareforretninger er å oppfatte som kjøpesenter i denne sammenheng. Det samme er varehus som omsetter én eller flere varegrupper. Som kjøpesenter regnes også handelsvirksomhet som lokalisert i flere enheter innenfor et område som for eksempel en handelspark.» Senterboken brukar følgjande definisjon av kjøpesenter: «Et kjøpesenter består av et bygg eller en samling bygg som er planlagt, utviklet, eid og drevet som én enhet. De enkelte funksjoner/bedrifter er samlet i én bygning eller gruppert omkring et torg, gågate eller open plass. Salgsarealet skal være større enn kvadratmeter og senteret skal inneholde minst fem ulike detaljhandelsenheter. Senteret har gjerne egen funksjon for markedsføring av senterets tjenester.» I praksis ligg skilnaden i at Senterboken tek med kjøpesenter som er større enn m 2 handelsareal og har minst fem butikkar, medan kjøpesenterforskrifta omfattar einingar på over m 2 uavhengig av tal butikkar. 85

286 Plasskrevjande varer Plasskrevjande varer er i kjøpesenterforskrifta av 1999 og forslaget til nye bestemmelsar av 2013 definert som bilar, båtar, landbruksmaskinar, trelast og større byggevarer samt utsal av tre og planter i hagesenter. Kjøpesenterforskrifta av 2008 overlet til fylkeskommunane sjølv å definere plasskrevjande varer gjennom regionale planar. Mange fylke har etter det utvida definisjonen til også å omfatte t.d. møblar, teppe, kvite- og brunevarer, fargevarer og interiør. I planforslaget tilrår ein at møblar, teppe, kvite- og brunevarer vert definert som plasskrevjande varer, i tillegg til «minimumsdefinisjonen» i kjøpesenterforskrifta av Sentrumsområde Eit kommunesentrum skal innanfor eit konsentrert område romme sentrale kommuneadministrative funksjonar og tilby eit breitt spekter av handel, næring, bustader, kultur og offentleg og privat tenesteyting. Sentrumsområdet skal også ha naudsynt areal til utviding av sentrumsfunksjonane. Sentrumsområdet i byar og tettstader skal avgrensast gjennom kommuneplan eller reguleringsplan. Dersom det ikkje er fastsett ei eiga grense i kommuneplan, skal dei areala som er sett av til sentrumsføremål, kjøpesenter og forretning tilknytt det tradisjonelle sentrumsområdet, leggast til grunn som det definerte sentrum. Sentrumssone Statistisk sentralbyrå (SSB) definerer sentrumssone slik: 1. Ei sentrumssone er eit område sett saman av ein eller fleire sentrumskjerner og ei sone på 100 meter rundt. 2. Ei sentrumskjerne er eit område med meir enn tre ulike hovudnæringsgrupper med sentrumsfunksjonar. I tillegg til detaljvarehandel, må offentlig administrasjon eller helse- og sosialtenester eller annan sosial og personleg service være representert. Avstanden mellom bedriftene skal ikkje være meir enn 50 meter. Det må være minst 50 tilsette. Sentrumssona utgjer som regel kjerneområdet i ein tettstad, og gir eit godt utgangspunkt for å fastsette sentrumsavgrensinga i byar og tettstader. Tettstad Statistisk sentralbyrå sin tettstadsdefinisjon seier at ei hussamling skal registrerast som ein tettstad dersom det bur minst 200 personar der og avstanden mellom husa normalt ikkje overstig 50 meter. Det er tillate med eit skjønsmessig avvik ut over 50 meter mellom husa i område som det ikkje kan eller skal byggast på. Det kan til dømes vere parkar, idrettsanlegg, industriområde eller naturlege hindringar som elvar eller dyrkbare område. Husklynger som naturleg høyrer med til tettstaden, takast med inntil ein avstand på 400 meter frå tettstadkjerna. Desse inngår i tettstaden som ein satellitt til sjølve tettstadkjerna. Tettstadsavgrensinga er uavhengig av administrative grenser. 86

287 I planen gjeld reglane for etablering i tettstader berre for kommunesenter. Dette gjeld også når kommunesenteret er for lite til å kome inn under SSB sin tettstadsdefinisjon. Sentrumssone Tettstad Forholdet mellom tettstad og sentrumssone. Døme frå Volda sentrum. Sentrumssona gir eit utgangspunkt for avgrensing av sentrumsområdet, men den eksakte avgrensinga må skje gjennom ein kommune- eller reguleringsplanprosess der ein også vurderer sentrumsutforming, areal for framtidig sentrumsutvikling og lokalisering av handel med plasskrevjande varer. 87

288 88

289 Side289 file:///c:/ephorte/ephortepdfdocproc/ephorte/114544_fix.html Side 1 av Fylkesutvalet i M re og Romsdal har i sak U-69/14 gjort vedtak om legge ut forslag til Regional delplan for attraktive byar og tettstader til h yring, jf. planog bygningslova 8-3. Planen skal avl yse gjeldande senterstrukturplan fr 2004 og er ei av dei prioriterte planoppg vene i Regional planstrategi F rem let med planen er avklare den overordna senterstrukturen i fylket og gi retningslinjer for lokalisering av handel, tenester og andre utbyggingsf rem l i kommunane. Planen skal legge til rette for utvikling av funksjonelle arbeids-, buog serviceregionar, fremme ei meir berekraftig byog tettstadsutvikling og styrke samordna bustad-, arealog transportplanlegging i og mellom kommunane. Plandokumentet inneheld b de ein plandel og eit grunnlagsdokument. Ein vil oppmode h yringsinstansane til s rleg vurdere innhaldet i plandelen, som har direkte forvaltingsmessige konsekvensar. Retningslinjene for etablering og utviding av st rre kj pesenter vil vere juridisk bindande med heimel i Kj pesenterforskrifta av Retningslinjene for lokalisering av handel, tenester, utbyggingsomr de mv. skal leggast til grunn for arealplanlegginga i kommunane og for plansaksbehandlinga i fylkeskommunen, jf. planog bygningslova 8-2. Planforslaget og planomtale med konsekvensutgreiing f lgjer som elektroniske vedlegg til denne sendinga. Planforslaget med tilh yrande plandokument og lenke er ogs lagt ut p fylkeskommunen sine heimesider under H yringsuttalar kan sendast til M re og Romsdal fylkeskommune, Fylkeshuset, 6404 Molde eller p e-post til post@mrfylke.no. Merk brevet eller e-posten med H yringsuttale - Regional delplan for attraktive byar og tettstader. H yringsfristen er sett til 1. oktober For meir informasjon kan ein kontakte fylkesplanleggar Max Ingar M plansamordnar Johnny Loen, tlf rk, tlf eller Med helsing Ole Helge Haugen Max Ingar M rk fylkesplansjef fylkesplanleggar H yringspartar Kommunane i M re og Romsdal Fylkesmannen i M re og Romsdal Fylkeskommunale avdelingar Ungdomspanelet i M re og Romsdal Fylkesbiblioteket lesund Statens vegvesen Region Midt Helse M re og Romsdal HF Avinor AS

290 file:///c:/ephorte/ephortepdfdocproc/ephorte/114544_fix.html Side 2 av Jernbaneverket Kystverket Midt-Norge Innovasjon Norge M re og Romsdal NHO M re og Romsdal LO M re og Romsdal Hovedorganisasjonen Virke KS M re og Romsdal Regionr da (SR, ROR, ORKid ) M re og Romsdal Reiselivsr d Destinasjonsselskapa H gskolane (Volda, lesund, Molde, Kristiansund) M re bisped mmer d Frivillige organisasjonar (eiga adresseliste) Lokale media (eiga adresseliste) Lokale handelsforeiningar og n ringslag (eiga adresseliste) Amfi-kjeden/Thon Eiendom Wenaas kapital AS/Digerneset N ringspark AS Nordm re og Romsdal bilbransjeforening Sunnm re bilbransjeforening Reiselivsbedriftenes landsforening Norsk Lastebileierforbund M re og Romsdal NAV M re og Romsdal Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap M re og Romsdal sivilforsvarsdistrikt Sunnm re politidistrikt Nordm re og Romsdal politidistrikt Norges vassdrags- og energidirektorat, region Vest-Norge Norges vassdrags- og energidirektorat, region Midt Kommunal- og moderniseringsdepartementet

291 Side291 file:///c:/ephorte/ephortepdfdocproc/ephorte/115997_fix.html Side 1 av Til høyringspartane Forslag til «Regional delplan for attraktive byar og tettstader» (senterstrukturplan) vart sendt ut til høyring rett før sommaren. I planen er det vist til ein eigen handelsanalyse for Møre og Romsdal, utarbeidd av Asplan Viak. Rapporten er no ferdig og vert med dette sendt til høyringspartane til orientering. Planen er eit vedlegg til senterstrukturplanen. Vi vil også gjere merksam på følgjande vedtak i fylkesutvalet sak U 81/14, som vil vere førande for fylkeskommunen si vidare handsaming av senterstrukturplanen: «Fylkesutvalet har tidlegare gått inn for å godta etablering av 9000 m2 detaljhandel på Digernes næringsområde. Fylkesutvalet vil stå fast på dette og vil leggje til rette for dette ved vedtak i Fylkesplanen.» Vi minner om at høyringsfristen er 1. oktober I løpet av september vil vi saman med regionråda invitere kommunane og næringslivet til informasjons- og høyringsmøte i Kristiansund, Molde og Ålesund. Nærare invitasjon til desse følgjer seinare. Saksdokumenta er lagt ut på og høyringsuttalar kan sendast på e-post til post@mrfylke.no. Med helsing Ole Helge Haugen Fylkesplansjef Max Ingar Mørk Fylkesplanleggar

292 Møre og Romsdal fylkeskommune Handelsanalyse for Møre og Romsdal Utgave: 2 Dato: Side292

293 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Møre og Romsdal fylkeskommune Rapporttittel: Handelsanalyse for Møre og Romsdal Utgave/dato: 2 / Lagringsnavn Handelsanalyse_Møre or Romsdal_rapport Oppdrag: Handelsanalyse for Møre og Romsdal Oppdragsbeskrivelse: Handelsanalyse Oppdragsleder: Øyvind Dalen Fag: Analyse og utredning Tema Samordnet areal og transportplanlegging Leveranse: Analyse Skrevet av: Kvalitetskontroll: Asplan Viak AS Øyvind Dalen og Faste Lynum Faste Lynum Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

294 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Møre og Romsdal fylkeskommune for å utarbeide er handelsanalyse for fylket. Handelsanalysen skal danne grunnlag for revisjon av senterstrukturplan for Møre og Romsdal (Regional delplan for attraktive byer og tettsteder). Planen skal blant annet gi retningslinjer for lokalisering av handel og tjenester i fylket. Max Ingar Mørk har vært Møre og Romsdal fylkeskommunes kontaktperson for oppdraget. Øyvind Dalen har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Faste Lynum, Kristen Fjeldstad, Yngve Frøyen og Paal Grini har også deltatt i arbeidet. Oslo, Øyvind Dalen Oppdragsleder Faste Lynum Kvalitetssikrer Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

295 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag Handel og senterstruktur i Møre og RomsdaL Nærmere om handelsanalyser Dekningsgrad og gjennomsnittlig forbruk Markedsområde Varegrupper Beregningsgrunnlag dekningsgrader Handel og sentrumsutvikling Bakgrunn Senterstruktur Bransjestyring og bransjeglidning Oppfølging og virkemidler i kommunal planlegging Handelens betydning for byutvikling og regional utvikling Lokalisering i sentrum av byer og tettsteder Status og utviklingstrekk Omsetning på kommunenivå Nærmere om byområdene Sysselsetting i varehandelen Kjøpesentre i Møre og Romsdal fylke Dekningsgrader Handelstrender Modellberegninger ATP-handelsmodell som analyseverktøy Beregningsgrunnlag og sentrale forutsetninger Beregningsresultater Ålesundregionen...85 Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

296 Handelsanalyse for Møre og Romsdal Molderegionen Kristiansundregionen Ytre Søre Sunnmøre Ørsta-/Voldaregionen Sunndalsregionen Surnadalsregionen Hemneregionen Rauma Strandaregionen Vanylven Smøla Sandøy Beregnet potensial for nytt handelsareal i den enkelte kommune Handel på tvers av fylkesgrensen Scenarier for utvikling av handel i byområdene Generelt Ålesundregionen Molde Kristiansund Vedlegg: Beskrivelse av ATP-handelsmodellen Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

297 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 5 1 SAMMENDRAG Det er utarbeidet en handelsanalyse som innspill til arbeidet med revisjon av senterstrukturplan for Møre og Romsdal (Regional delplan for attraktive byar og tettstader). Planen skal blant annet gi retningslinjer for lokalisering av handel og tjenester i fylket. Handelsanalysen belyser en del problemstillinger reist i planprogrammet. Handelsanalysen er basert på omsetningsstatistikk for utvalgte varegrupper levert av SSB, samt modellsimuleringer med ATP-handel. Detaljvarer er i denne analysen definert som all handel til privatpersoner, med unntak for drivstoff, bil, MC og båt. Innenfor denne definisjonen er det videre sett på handel med henholdsvis dagligvarer, utvalgsvarer (klær, sko, sportsutstyr, mm), møbler, hvitevarer med mer (plasskrevende handel), samt byggvarer og hagesenter (plasskrevende handel iht rikspolitisk bestemmelse for kjøpesenter, fastsatt med hjemmel i plan og bygningsloven). Ålesund har den største handelsomsetningen for detaljvarer i fylket, etterfulgt av Molde og Kristiansund. Omsetningen i disse tre bykommunene utgjør i overkant av halvparten av omsetningen i fylket, mens befolkningsmengden til sammenlikning kun utgjør 37 % av innbyggertallet i Møre og Romsdal. Det er salg av dagligvarer i alle kommunene i fylket, og det er registrert en samlet omsetningsvekst for alle kommunene hvor det foreligger omsetningsstatistikk. I 2012 var det salg av utvalgsvarer i alle kommunene i Møre og Romsdal med unntak for Sande og Halsa. For møbler, hvitevarer, fargevarer og motorutstyr er det registrert omsetning i underkant av halvparten av fylkets 36 kommuner. For byggvarer og hagesenter (inkludert blomsterbutikk) er det registrert omsetning i alle fylkets kommuner med unntak for Sande, Aure og Stordal. Det er observert en gjennomgående nedgang i markedsandel for sentrum i både Ålesund, Molde og Kristiansund, spesielt for utvalgsvarer som er typisk sentrums- og kjøpesentervarer (klær, sko, m.m.). Det er også vist at dagligvarer utgjør en relativt liten andel av sentrumshandelen, med en markedsandel på 16 % i Molde sentrum, 14 % i Ålesund sentrum og 21 % i Kristiansund sentrum. Kristiansund sentrum har en høy markedsandel for utvalgsvarer (over 50 %), mens det er avlastningssentrene som har den største markedsandelen i både Ålesund (58 % for Moa) og Molde (59 % for Lingedalen/Moldegård) for denne varegruppen. De tre bykommunene Molde, Ålesund og Kristiansund har alle en dekningsgrad på langt over 100 % for alle varegrupper. I tillegg har Ulstein en svært høy dekningsgrad. Med unntak for dagligvarer er det generelt lave dekningsgrader for kommunene rundt byene. Det er beregnet potensial for utbyggingsareal for handel i den enkelte kommune, basert på befolkningsframskrivinger (MMMM-prognose fra SSB) samt generell vekst i kjøpekraft i befolkningen. Utbyggingspotensialet er størst i Ålesund, Molde og Kristiansund. I tillegg vil det være et visst utbyggingspotensial for Ulstein. For disse kommunene vil det være utbyggingspotensial for alle varegrupper. For øvrige kommuner i fylket er utbyggingspotensialet mer beskjedent, og i første rekke knyttet opp mot dagligvarer. Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

298 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 6 Det er gjennomført modellberegninger for å vise hvordan ulike lokaliseringsprinsipper for handel kan påvirke markedsandeler og handlemønster i de tre byområdene Molde, Ålesund og Kristiansund. Rapporten er strukturert på følgende vis: Kapittel 2 gir en kort presentasjon av gjeldende planer og føringer for handel og senterstruktur i Møre og Romsdal. Kapittel 3 beskriver definisjoner, beregninger, forutsetninger og lignende lagt til grunn i analysearbeidet. Kapittel 4 gir en kort gjennomgang av sammenheng mellom handel og sentrumsutvikling. Kapittel 5 omhandler først omsetningsutviklingen på kommunenivå for de enkelte varegrupper fra 2004 til 2012, deretter utvikling i markedsandel for sentrum og eksterne kjøpesentre i Molde, Ålesund og Kristiansund, etterfulgt av en analyse av dekningsgrad på kommunenivå for de samme varegruppene. Kapittelet inneholder også en oversikt over alle kjøpesentrene i fylket, med antall butikker og ander tilbud, samt omsetningstall for Til slutt kommer en beskrivelse av observerte trender for internetthandel og handlevaner på nasjonalt og internasjonalt nivå. Kapittel 6 starter med en beskrivelse av modellverktøyet ATP-handel, som er benyttet til å analysere hvordan handelsreisemønsteret i fylket er i forhold til dagens regionstruktur, eventuelle endringer som følge av større planlagte infrastrukturtiltak, samt en vurdering av konsekvenser av ulike strategier for fordeling av potensielt utbyggingsareal for handel i Molde, Ålesund og Kristiansund frem mot Deretter presenteres modellresultatene for hhv dagens og fremtidig handelsreisemønster (2030-situasjon). Kapittel 7 har videre en gjennomgang av foreliggende handelsregioner i fylket, sett i lys av modellberegninger av handselsreisemønster, vekstpotensial, med mer. Kapittel 7 omhandler resultatet av modellsimuleringer for ulike strategier for å lokalisere potensielt utbyggingsareal for handel i henholdsvis Ålesundregionen, Molde og Kristiansund. Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

299 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 7 2 HANDEL OG SENTERSTRUKTUR I MØRE OG ROMSDAL En bærekraftig arealpolitikk er en viktig strategi for å imøtekomme flere av hovedutfordringene i norsk miljøpolitikk. Det gjelder bl.a. klimaspørsmålet og bærekraftige byer og tettsteder. Plan- og bygningsloven er et viktig hjelpemiddel. Den rikspolitiske bestemmelsen for kjøpesentre sammen med reglene om regional og lokal planlegging er sentrale verktøy i arbeidet. Den første rikspolitiske bestemmelsen 1 om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor byer og tettsteder trådte i kraft i februar Den ble fulgt opp med fylkesplaner og fylkesdelplaner med retningslinjer for lokalisering av handel og service etter planog bygningsloven av Evalueringer av kjøpesenterstoppen viste at den har blitt fulgt opp, og at utbyggere har rettet oppmerksomheten mer mot muligheter i sentrumsområder og tettbygde områder, men at det også har vært en utvikling der kjøpesentre etableres utenfor byer og tettsteder. I perioden etter kjøpesenterstoppen trådte i kraft har det vært sterk vekst i detaljhandelen. Det har også utviklet seg nye handelskonsepter og bransjeglidning der detaljhandel og handel med plasskrevende varer smelter sammen. Denne utviklingen, sammen med miljøog klimautfordringene og betydningen av å utvikle robuste og attraktive byer og tettsteder, dannet bakteppet for den nye rikspolitiske bestemmelsen for kjøpesentre som trådte i kraft 1. juli Formålet med Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre er å legge til rette for en sterkere regional samordning av politikken for etablering og utvidelse av større kjøpesentre. Hensikten er å styrke eksisterende byog tettstedssentre og bidra til effektiv arealbruk og miljøvennlige transportvalg, dvs. unngå en utvikling som fører til byspredning, bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer bil. Det langsiktige målet er å oppnå en mer bærekraftig og robust byog tettstedsutvikling og begrense klimagassutslippene. Fylkesdelplan for senterstruktur Møre og Romsdal Gjeldende fylkesdelplan for senterstruktur i Møre og Romsdal ble vedtatt i I planen er det bl.a. gitt retningslinjer for lokalisering av handel og service som innebærer at: Kjøpesentre og andre større nyetableringer og utvidelser innenfor detaljhandel skal lokaliseres innenfor sentrumsareal avgrenset i kommuneplanene, tilpasset tettstedets størrelse og funksjon Handel med plasskrevende varer bør ligge i eller i utkanten av sentrumsarealene Det kan legges til rette for mindre handelsetableringer også utenfor tettstedene, tilpasset kundegrunnlaget 1 Rikspolitisk bestemmelse er det samme som statlig planbestemmelse ( 6-3) etter planog bygningsloven av Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

300 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 8 I planen er Møre og Romsdal inndelt i 13 regioner, med utgangspunkt i at handelsregioner bør regionaliseres etter samme mønster som bo- og arbeidsmarkedsregionene. Region Ålesundregionen Molderegionen Kristiansundregionen Ytre Søre Sunnmøre Ørsta/Volda-regionen Sunndalsregionen Surnadalsregionen Hemneregionen Rauma kommune Strandaregionen Vanylven kommune Smøla kommune Sandøy kommune Kommuner Ålesund, Sula, Skodje, Ørskog, Giske, Haram, Sykkylven og Stordal Molde, Vestnes, Fræna, Eide, Aukra, Midsund, Gjemnes og Nesset Kristiansund, Frei, Tustna og Averøy Ulstein, Hareid, Herøy og Sande Ørsta og Volda Sunndal og Tingvoll Surnadal, Rindal og Halsa Aure i Møre og Romsdal, samt Snillfjord og Hemne i Sør-Trøndelag Rauma Stranda og Norddal Vanylven Smøla Sandøy Planprogram Regional delplan for attraktive byar og tettstader (senterstrukturplan med retningslinjer for lokalisering av handel og tenester) Hensikten med den regionale delplanen er å legge føringer for arealbruksutviklingen, slik at en bygger opp under og forsterker kvalitetene i eksisterende tettsteder og regionstruktur. Et sentralt punkt i arbeidet er utarbeidelse av retningslinjer for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner som omfattes av de rikspolitiske bestemmelsene for kjøpesenter. Handelsanalysen vil være en del av grunnlaget for å utarbeide retningslinjer for lokalisering av varehandel. I planprogrammet pekes det på flere punkter som bør belyses gjennom en handelsanalyse: Den enkelte kommunes handelsomland/influensområde Dekningsgrad for detaljhandel i hver kommune Dekningsgrad for detaljhandel innenfor ulike bransjer Sysselsetting i varehandelen i hver kommune Tjenestetilbudet i sentrene Handelsarealet i sentrene og udekket behov/potensial i forhold til kommunestørrelse og handelsomland Vekstpotensial i ulike bransjer Oversikt over lokale kjøpesentre med omsetning, areal, ansatte og antall butikker Kjøpesentrenes andel av omsetningen Konsekvensutredning for transport og miljø ved 2 3 utvalgte scenario Andel av omsetningen som skjer gjennom postordresalg Viktige utviklingstrekk og trender innenfor varehandelen nasjonalt og i Europa Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

301 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 9 3 NÆRMERE OM HANDELSANALYSER 3.1 Dekningsgrad og gjennomsnittlig forbruk Dekningsgraden for varehandel er definert som forholdet mellom omsetning i en handelssone og samlet forbruk for bosatte i samme sone, uttrykt i prosent. Som regel er handelssonene gitt av kommunegrensene, men det kan også gjøres beregninger på et mer detaljert nivå i form av byområder/ større tettsteder. Forholdet mellom omsetning og forbruk i hver enkelt sone kan si noe om eventuelle handelslekkasjer sonene i mellom. Dekningsgrad kan beregnes både for varehandelen samlet, og for utvalgte varegrupper, etter følgende formel: ( ) ( ) Gjennomsnittlig forbruk pr person kan beregnes med utgangspunkt i totalomsetningen for en større region (eventuelt baseres på generelle tall på nasjonalt nivå), fordelt på antall bosatte i samme region. Dekningsgrad rundt 100 % betyr at det er god balanse mellom handel og forbruk. Generelt vil de fleste kommuner ligge noe under 100 %. Lav dekningsgrad betyr at det er en handelslekkasje til andre regioner. Høy dekningsgrad betyr at sonen tiltrekker seg handlende fra andre regioner. Omsetningsstatistikk innhentes fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), som leverer dette på kommunenivå og postsonenivå for ulike varegrupper. Statistikk leveres kun dersom det er minst tre aktører innenfor samme bransje i den aktuelle kommune/postsone. 3.2 Markedsområde Et markedsområde er det geografiske nedslagsfeltet til en handelsvirksomhet, og defineres av bosetningsmønster, virksomhetens størrelse i form av omsetning, og innslag av konkurrerende virksomheter i nærheten. Handelstilbudets vareutvalg er også avgjørende, da kundenes reisevillighet varierer for ulike varegrupper. Gitt en kjent handelsutbygging (handelsareal) og varetypesammensetning kan man beregne handelstilbudets forventede årlige omsetning, og tilhørende kundegrunnlag for å nå denne omsetningen (antall kunder/personer). Kundegrunnlaget legges til grunn for å beregne handelstilbudets geografiske markedsområde, og vurdere konkurranseforhold i forhold til andre tilbud i nærheten. Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

302 Handelsanalyse for Møre og Romsdal Varegrupper Detaljvarehandel 2 er i denne analysen definert som summen av dagligvarer, utvalgsvarer og plasskrevende varer. Dagligvarer er i hovedsak matvarer og andre husholdningsvarer. Utvalgsvarer omfatter mange ulike varer, blant annet klær, sko, husholdningsapparater og sportsutstyr. Som plasskrevende varer regnes gjerne møbler, hvitevarer, byggevarer og varer fra hagesenter, se nærmere om definisjon av plasskrevende handel i kapittel 4.3. Omsetning i varehandelen defineres med bakgrunn i bransjekoder basert på NACEstandarden, en internasjonal standard for registrering av private og offentlige virksomheter. Bruk av NACE-standarden gjør det mulig å skille på omsetning for ulike varegrupper. I handelsanalysen for Møre og Romsdal fylke er følgende varegrupper benyttet 3 : Detaljvarehandel Dagligvarer Utvalgsvarer Summen av 47 ekskl (drivstoff), (fritidsbåter), 47.8 (torg), 47.9 (postordre) (bildeler/bilutstyr) og (MC-utstyr/deler) Butikkhandel med bredt vareutvalg med hovedvekt på nærings- og nytelsesmidler 47.2 Butikkhandel med nærings- og nytelsesmidler i spesialforretninger ekskl Butikkhandel med drikkevarer Butikkhandel med bredt vareutvalg ellers Butikkhandel med drikkevarer (Vinmonopol) 47.4 Butikkhandel med IKT-utstyr i spesialforretninger 47.5 eksklusive plasskrevende 1 og 2 (se under) 47.6 eksklusive Annen butikkhandel i spesialforretninger, ekskl blomster 2 Detaljvarehandel er definert i NACE-kodesystemet: Detaljhandel omfatter virksomheter som driver salg av nye og brukte varer i eget navn og for egen regning, vesentlig til personlig bruk eller til private husholdninger, fra utsalgssted, fra torgplass, ved omførsel eller ved postordre/internett. Her grupperes også virksomheter som driver auksjonshandel og kommisjonssalg ellers til privatpersoner og husholdninger, dvs. salg for annens regning i eget navn. 3 Basert på NACE 2007 Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

303 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 11 Plasskrevende 1: Møbler, hvitevarer, fargevarer, motorutstyr Butikkhandel med fargevarer Butikkhandel med tapeter, gulvbelegg Butikkhandel med tepper Butikkhandel med elektriske husholdningsapparater Butikkhandel med møbler Innredningsartikler ikke nevnt annet sted Detaljhandel med deler og utstyr til motorvogner, unntatt motorsykler Detaljhandel med motorsykler, deler og utstyr Plasskrevende 2: Byggvarer/Hagesenter Butikker med bredt utvalg av jernvarer, fargevarer og andre byggvarer Butikker med trelast Byggvarer ikke nevnt annet sted Butikkhandel med blomster og planter Beregningsgrunnlag dekningsgrader Ved beregning av dekningsgrader det lagt til grunn omsetningsstatistikk 5 for henholdsvis detaljvarer, dagligvarer, utvalgsvarer og plasskrevende varer (1 og 2) på kommunenivå for regnskapsåret 2012, for de kommunene som har nok virksomheter til at SSB kan levere omsetningsstatistikk. For Ålesund, Molde og Kristiansund det i tillegg innhentet omsetningsstatistikk for følgende handelssoner, basert på postsoner: Molde 1. Molde sentrum: Lingedalen/Moldegård (Roseby og Molde Storsenter): 6415 Ålesund 1. Ålesund sentrum: Moa: Kristiansund 1. Kristiansund sentrum: Løkkemyra: NACE-kodesystemet skiller ikke på blomsterbutikker og hagesenter/gartneriutsalg (Plantasjen ol.). Dette kan føre til at det fremkommer hagesenter i områder/kommuner hvor det kun er blomsterbutikk. 5 Omsetningsstatistikken er levert av Statistisk Sentralbyrå, og er basert på regnskapstall innrapportert til Brønnøysund-registeret Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

304 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 12 Figur 3-1. Fordeling av detaljvarehandel i Møre og Romsdal fylke (med forbehold om feil i datagrunnlaget). Kilde Stedfestet bedriftsregister, SSB Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

305 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 13 Figur 3-2. Fordeling av senterfunksjoner i Møre og Romsdal fylke (med forbehold om feil i datagrunnlaget). Varehandel er ikke vist i kartet. Kilde Stedfestet bedriftsregister, SSB Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

306 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 14 4 HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING 4.1 Bakgrunn Pilotarbeidet for miljøvennlige byer. Syv lærdommer og anbefalinger: 1. Sentrums kvaliteter er avgjørende for byens omdømme og konkurransekraft 2. Kollektivtransport og lokalisering av virksomheter bestemmer bærekraft og livskvalitet 3. Områderettet utvikling gir helhet og utløser et samlet potensial 4. Kommunen må ha en aktiv rolle i byutviklingen 5. Byens framtid må drøftes i offentligheten 6. Samarbeidet mellom aktørene bør organiseres i faste former 7. Nettverksarbeid får fram beste praksis i byene 4.2 Senterstruktur Senterstrukturen kan påvirkes gjennom planlegging på regionalt eller kommunalt nivå, avhengig av hva aktørene i fylket blir enige om. I løpet av kjøpesenterstopperioden utarbeidet de aller fleste fylkene «kjøpesenterplaner» og fastsatte en senterstruktur for senter på ulike nivå. Fylkesdelplan for senterstruktur i Møre og Romsdal ble vedtatt i Regionens senterstruktur er en viktig forutsetning for en framtidig lokaliseringspolitikk for handel og kjøpesentre. I mange fylker er senterstrukturen definert i tidligere fylkesplaner, men den kan være under endring, ha for detaljert avgrensning i fylkesdelplan eller på annen måte være moden for revisjon gjennom en ny regional plan. I de fleste regioner vil det være naturlig at avgrensningen av sentre skjer gjennom revisjon av kommuneplanens arealdel. Inntil kommunene har revidert kommuneplanen og fastsatt sentrumsavgrensing med bestemmelser, herunder bestemmelser for lokalisering av handel etter føringer i ny regional plan, bør avgrensninger i gjeldende fylkesplan/fylkesdelplan videreføres. Ved vurdering av prinsipper for avgrensing av sentrum vil forholdet til kollektivtilbudet og mulighetene for forbedret kollektivdekning være avgjørende. God tilgjengelighet med kollektivtransport vil være avgjørende for å redusere transportarbeidet i forbindelse med handlereiser. Hva et godt kollektivtilbud er, må drøftes og fastsettes regionalt/lokalt. Det vil også avhenge av hvilken rolle sentrum i byen/tettstedet har i det regionale senterhierarkiet. Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

307 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 15 Figur 4-1 Figuren viser prinsipper for avgrensing av sentrumssonene i fylkessenter, regionsentre eller områdesentre i den vedtatte regionale planen for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Figur 4-2 Figuren viser hvordan områder for handel kan lokaliseres i forhold til sentre i by og tettstedsstrukturen, tettstedsavgrensing og miljøvennlig transport. Det forutsettes at kommuneplanen setter tak på hvor stort areal som kan benyttes til handel (BRA). Også dette eksemplet er hentet fra arbeidet med Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold, og gjelder for lokalisering av handel med andre varegrupper enn detaljvarer (plasskrevende varer, se definisjon under Bransjestyring og bransjeglidning) Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

308 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 16 Tabell 4-1. TØI 6 foreslår følgende klassifisering av standard for kollektivdekning. Standard Svært god God Middels Begrenset (Dårlig) Frekvens, avganger pr døgn Regionsenter > <17 Distrikts- og lokalsenter > <8 Avstand, km reise til senter med kollektivtransport Regionsenter > Distrikts- og lokalsenter > Tabell 4-2. Eksempel på klassifisering av godt/dårlig kollektivtilbud etter avstand fra holdeplass (horisontal akse) og antall avganger i timen (vertikal akse) Frekvens <1 km 1-1,5 km <1,5 km Minst 4 pr time Svært godt Godt Svært dårlig 2-3 pr time Godt Middels godt Svært dårlig 1 pr. time Middels godt Dårlig Svært dårlig Annenhver time/sjeldnere Dårlig Svært dårlig Svært dårlig I tillegg til kollektivdekningen vil muligheten til å gå og sykle være avgjørende for potensialet for miljøvennlig transport. Dersom flere innkjøpsreiser skal gjennomføres til fots eller med sykkel er det en forutsetning at handelstilbudet lokaliseres nær bosteder og arbeidsplasser. I tillegg kreves det fysisk tilrettelegging med gode gang- og sykkelveiforbindelser. Tabell 4-3. Akseptable gang- og sykkelavstander i henhold til TØI rapport 1016/2009 Avstand i km Gange Sykkel Regionsenter 1,0 1,5 2,0-3,0 Distrikts- og lokalsenter 0,8-1,0 1,5 2,0 Nærsenter 0,5-0,8 1,0-1,5 6 TØI rapport 1016/2009 Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

309 Handelsanalyse for Møre og Romsdal Bransjestyring og bransjeglidning Det er ikke anledning til bransjestyring gjennom planer etter planog bygningsloven. Det kan følgelig ikke i rettslig bindende plan for eksempel fastsettes at det kun kan tillates møbler og hvitevarer i visse områder for handel. Dette må det tas hensyn til når regionale og kommunale planer utformes. I bestemmelser til reguleringsplan kan det skilles mellom detaljhandel og andre varegrupper enn detaljhandel (plasskrevende varer), der andre varegrupper uttømmende er definert som: Biler og motorkjøretøyer Landbruksmaskiner/anleggsmaskiner Trelast og byggevarer Planteskoler/hagesentre Fritidsbåter Hva som inngår i definisjonen av varegruppen trelast og byggevarer er gjenstand for diskusjon, og dette praktiseres forskjellig i ulike kommuner. I utgangspunktet skulle varegruppen kun omfatte engroshandel til proffmarkedet, men det er en økende tendens til at nye byggevarebutikker både tilbyr engroshandel og detaljvarer. I en reguleringsplan er det mulig å angi prosentvis størrelsesforhold mellom lager og butikkareal, og dermed begrense omfanget av detaljvarer i butikken. Bransjeglidning og utvikling av nye handelskonsepter har etter hvert gjort det vanskelig å styre innholdet i områder med andre varegrupper enn detaljhandel. Det innebærer at lokaliseringspolitikken også for disse områdene vil bli svært viktig over tid, og at all detaljvarehandel må ha en lokalisering som er godt tilpasset ønsket senterstruktur og transportsystem. Det kan ikke legges føringer i regional eller kommunal plan etter planog bygningsloven som favoriserer én aktør eller merkevare. Eksempel på dette er at det i overordnet plan lages unntaksbestemmelser som begrunnes i at én aktør skal få etablere seg og ikke andre. Plan- og bygningsloven kan ikke brukes til bransjestyring. Eksempelvis kan det ikke brukes bestemmelser etter planog bygningsloven til å beskytte eksisterende butikker ved ikke å tillate tilsvarende bransjer i et nytt kjøpesenter i byen. 4.4 Oppfølging og virkemidler i kommunal planlegging Den rikspolitiske bestemmelsen om kjøpesentre forutsetter i praksis at kommunenes lokaliseringspolitikk for handel og kjøpesentre avklares gjennom kommuneplanleggingen. Det er krevende å gjennomføre ønsket utbygging av kjøpesentre og handelsvirksomhet i byer- og tettsteder med høye tomtepriser, store investeringer i infrastruktur og kompliserte planog gjennomføringssituasjoner, som også kan involvere mange eiere. Utbygging i byer og tettsteder er vesentlig mer utfordrende enn for eksempel utbygging i ubebygde områder langs hovedveisystem der kryssløsninger allerede er etablert. Det er følgelig et stort behov for å styrke gjennomføringsevnen i byer og tettsteder, ved å gi utbyggere større forutsigbarhet og kanalisere investeringer i offentlig infrastruktur til disse områdene. Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

310 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 18 Kommunenes bruk av utbyggingsavtaler er et viktig virkemiddel for å styrke gjennomføringsevnen. I mange byer og tettsteder er det utviklet områdemodeller der finansiering av felles infrastruktur fordeles på flere offentlige og private parter. Rammer for kommunens bruk av utbyggingsavtaler (forutsigbarhetsvedtak) kan nå tas inn i bestemmelser til kommuneplanens arealdel ( 11-9 nr. 2). En bærekraftig byog tettstedsutvikling er avhengig av at den overordnede kommunale planleggingen i større grad fokuserer på gjennomføringsutfordringene i byer og tettsteder, og at dette følges opp av kommunene gjennom tilrettelegging. I ny planog bygningslov er det flere nye virkemidler som kan være aktuelle i forbindelse med lokalisering av kjøpesentre og handel. Det er viktig at virkemidlene vurderes i forhold til mulig gjennomføring, slik at det ikke settes krav som i realiteten innebærer byggeforbud. Da bør det heller vurderes om området bør vente til senere revisjoner av kommuneplanen og området i større grad er byggeklart. Aktuelle nye virkemidler i plandelen er: Bruk av formål etter 11-7 dvs. sentrumsformål, kjøpesenter og forretninger enkeltvis eller som kombinerte formål jf. kapittel 2.1. Bruk av hensynssoner etter 11-8; o o 11-8 b) med bestemmelser om transportløsning knyttet til offentlig transport, gang og sykkel, og tilrettelegging for forsyning av vannbåren varme til ny bebyggelse 11-8 d) krav om felles planlegging for flere eiendommer Bruk av generelle bestemmelser etter 11-9 knyttet til; o o o o 11-9 nr 1. med krav om regulering, herunder at det skal foreligge områderegulering før detaljregulering vedtas 11-9 nr 5. om byggegrenser, utbyggingsvolum, funksjonskrav og universell utforming 11-9 nr 6 og 7 om miljøkvalitet, estetikk og kulturmiljø 11-9 nr. 8 om forhold som skal belyses i videre reguleringsarbeid Generelle bestemmelser kan gis til hele eller deler av kommunen. Det kan gjennom de generelle bestemmelsene settes krav om at særskilte forhold skal belyses og avklares gjennom videre regulering. Nye områder for handel og kjøpesentre i kommuneplanens arealdel skal konsekvensutredes. Felles omforent metode for dette bør avklares gjennom regional plan. Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

311 Handelsanalyse for Møre og Romsdal Handelens betydning for byutvikling og regional utvikling Utgangspunktet for de fleste mer detaljerte analyseverktøy for handel og senterstruktur er knyttet til sentralstedsteorien 7. Lokalisering av sentra og servicetjenester styres av tilgjengelighet, og reisevillighet i det befolkningsgrunnlaget som skal betjenes. Valg av sted for handel beskrives som en funksjon av handlestedets attraktivitet og kundens reiseavstand 8. I henhold til Hotelling 9 har servicerettete næringer en tendens til å samles og danne sentre. Et mye brukt eksempel på dette er en badestrand med to iskremselgere. Alle kundene er spredt utover stranda, men selgerne velger allikevel å stå ved siden av hverandre da dette gir flere kunder og større utbytte. Slik fungerer også de fleste byog tettstedssentre. Varehandelen konsentreres slik det er vist i Figur 4-3. Byenes betydning for utviklingen av den regionale økonomien handler både om produksjon og forbruk. I organiseringen av produksjonen lokaliseres gjerne spesialiserte funksjoner til byene. Viktige deler av administrasjon, ledelse, forskning, utvikling og kultur sentraliseres gjerne også i byene. Når det gjelder forbruk blir byen en stadig sterkere arena for veksten innen konsumøkonomi; varehandel, rekreativt konsum (restaurant, kafé, ), opplevelsesøkonomi (sport, teater, kunst, festivaler) og nattøkonomi (vertshus, nattklubber) 10. Det kan også være et sammenfall mellom sterk konsentrasjon av varehandel, sterk regional trekkraft som handelssenter og befolkningsvekst. Amerikaneren Richard Florida har vunnet gehør for betydningen av at byene utvikles slik at de har tiltrekningskraft på kreative mennesker 11. Det er en tendens til at utbyggere som vil etablere eller utvikle nye kjøpesentre nå ønsker å lage utbyggingsprosjekt med flere formål 12. Ved å lokalisere både boliger, hotell, bibliotek, barnehage, badeanlegg og underholdningstilbud sammen med et bredt spekter av varehandel, vil senteret styrke sin tiltrekningskraft i forhold til mangfoldet i sentrum. Betydningen av bredden i tilbudet, både når det gjelder handel og andre attraksjoner, gjør at en også ser en tendens til at handelstilbud som tidligere søkte mot lokalisering utenfor byen, nå søker inn mot byene. Kjøpesentra i byen var delvis et svar på kjøpesenterstoppen, men også et resultat av markedsendringer. En ser også en tendens til at man går bort fra å bygge kjøpesentre som en stor lukket enhet med skarpe grenser. Åpenhet og integrering i øvrig bebyggelse prioriteres. Handelskapitalen har vært en av de viktigste lokale kildene til investeringer og utvikling i byene. Trenden er at også handelskapitalen i større grad blir nasjonal og internasjonal. Utvikling av strategier og investeringsbeslutninger skjer utenfor byen/regionen på samme måte som overskudd av virksomheten trekkes inn til de sentrale aktørene Christaller, W Die zentralen Orte in Süddeutschland 8 Huff, D(1963) A probality Analysis of shopping center trading areas 9 Hotelling, H. 'Stability in Competition' in Economic Journal in Agderforskning og Rogalandsforskning (2005): Samspill i fem norske byregioner. 11 Agderforskning (2006) Vestfoldbyene blir Vestfoldbyen. 12 Harald Nilsen, Foredrag på Lillestrøm 8. september Odd Midtskog, Foredrag på seminar i Tønsberg 5. juni Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

312 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 20 Konsentrasjon av handel gir størst attraktivitet og dermed sannsynligvis størst mulighet til å vinne konkurransen om den mest attraktive handelskapitalen. Det vil også trolig gi større økonomiske ringvirkninger til annen virksomhet, sterkere impuls til den kreative byen og større bidrag til investeringskapital til krevende byutviklingsprosesser 14. Med målsetting om å styrke eksisterende by og tettstedstrukturer, vil det derfor være viktig å vurdere omsetningsendringene i alle sentrene i denne strukturen. Figur 4-3. Konsentrasjon av varehandel i forskjellige norske byer, basert på antall ansatte pr km 2 14 Vestfold fylkeskommune (2009) Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold- Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

313 Handelsanalyse for Møre og Romsdal Lokalisering i sentrum av byer og tettsteder Vårt handlemønster styres ikke bare av hvor vi bor, men også av hvor arbeidsplassene er lokalisert, hvordan vi reiser dit og hvor andre nødvendige gjøremål er plassert. Det gjelder annen offentlig og privat service. Lokalisering av disse har derfor også betydning for handleog reisemønster i hverdagen. Spesielt viktig er det for små og mellomstore byer og tettsteder å følge opp lokalisering av handel og service. Lokalisering av handel utenfor de mindre stedene vil også ha betydelige negative konsekvenser fordi attraksjons- og utviklingskraften på stedet svekkes. For å sikre ønsket og vedtatt senterstruktur bør investeringer i handel styres mot eksisterende sentre, helst innenfor sentrum eller i tilknytning til sentrum. Større konsentrasjon gir størst mulighet til å vinne konkurransen om den mest attraktive handelskapitalen. Det vil gi kunne gi større økonomiske ringvirkninger til annen virksomhet og større bidrag til investeringskapital til krevende by - og stedsutviklingsprosesser. Tilknytningen til eksisterende sentre er viktig både i byer, store og små tettsteder. For på sikt å gjøre det mulig å redusere transportbehovet og forbedre kollektivtilbudet er det viktig at handel og andre viktige funksjoner lokaliseres i tilknytning til kollektivknutepunkt og kollektivakser. Selv om en ikke på kort sikt klarer å redusere utslippene i forbindelse med transport, vil dette være et virkemiddel på lang sikt, og derfor inngå i de langsiktige strategiene. Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

314 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 22 5 STATUS OG UTVIKLINGSTREKK 5.1 Omsetning på kommunenivå Befolkningsgrunnlag Pr var det nesten innbyggere i Møre og Romsdal fylke. Ålesund er den største kommunen med nærmere innbyggere, etterfulgt av Molde med og Kristiansund med Ålesund har nesten like mange innbyggere som Molde og Kristiansund til sammen. Etter de tre byene er det de fem kommunene Ørsta, Fræna, Haram, Volda og Herøy som har de største befolkningsmengdene, med et innbyggertall på i størrelsesorden I 2014 bor 37 % av befolkningen i Møre og Romsdal i de tre byene Ålesund, Molde og Kristiansund. I 2004 var denne andelen på 35 %. Befolkningsmengden i Møre og Romsdal fylke økte med personer fra , som tilsvarer en økning på 7 %. Ålesund er den kommunen som har hatt den største befolkningsveksten i perioden, med drøyt personer, som tilsvarer en økning på 14 %. Molde og Kristiansund har i samme periode økt med drøyt personer hver, som tilsvarer en økning på henholdsvis 8 og 9 %. Skodje har hatt den prosentvis største veksten i fylket med 23 %, etterfulgt av Ulstein med 20 %, og Sula og Giske med 18 %. Ulstein og Sula har begge økt med drøyt innbyggere, mens Giske har økt med og Skodje med i overkant av 800. Skodje, Sula og Giske er nabokommuner til Ålesund og del av et felles bo- og arbeidsmarked, mens Ulstein er regionsenter i Ytre søre Sunnmøre-regionen. De fem kommunene Ørsta, Fræna, Haram, Volda og Herøy har hatt en mer beskjeden vekst med 3-6 % ( personer). Vanylven, Gjemnes, Tingvoll, Sunndal, Surnadal, Rindal, Halsa, Smøla og Aure har alle hatt en negativ befolkningsutvikling i perioden Nedgangen er størst i Vanylven og Halsa. De tre bykommunene har hatt den største befolkningsveksten i absolutte tall for perioden Befolkningsveksten i de tre bykommunene utgjør nesten 60 % av samlet vekst for Møre og Romsdal fylke sett under ett, mens innbyggertallet pr 2004 kun utgjorde 35 %. Fortsetter denne trenden vil en stadig større andel av befolkningen i Møre og Romsdal bo i de tre bykommunene Ålesund, Molde og Kristiansund. Samtidig observeres det at tre av de fire kommunene i fylket med den prosentvis største befolkningsveksten ligger i tilknytning til Ålesund, og således er en del av et felles bo- og arbeidsmarked. Frem mot 2030 er det forventet en befolkningsvekst på 14 % i Møre og Romsdal fylke, som gir en økning på personer (SSB MMMM-prognose pr ). Dette vil gi en samlet befolkningsmengde i fylket på til sammen i Giske, Skodje og Ulstein forventes å få den prosentvis største veksten på omtrent 30 %. Dette gir en befolkningsvekst på drøyt pr kommune. Det er forventet befolkningsnedgang i Vanylven, Norddal, Nesset, Sandøy, Gjemnes, Tingvoll og Halsa. Nedgangen vil bli størst i Vanylven og Norddal. Befolkningsprognosen tilsier også at Ørsta og Volda vil nærme seg hverandre i folketall, ved at det er forventet større vekst i Volda enn i Ørsta. Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

315 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 23 De tre bykommunene forventes å få den største befolkningsveksten i absolutte tall. Det forventes en vekst på drøyt personer i Ålesund (19 %), i Kristiansund (19 %) og i Molde (17 %). Forventet vekst i de tre bykommunene utgjør 48 % av samlet vekst i fylket. I 2030 er det forventet at 38 % av befolkningen i Møre og Romsdal vil bo i en av de tre bykommunene, mot 37 % i I tillegg vil kommunene rundt byene ha sterkere vekst enn de mer perifere. Det forventes således at sentraliseringen i fylket vil fortsette frem mot Tabell 5-1. Befolkningsutvikling og befolkningsframskriving for den enkelte kommune i Møre og Romsdal (Kilde SSB Statistikkbanken. Befolkningsframskrivingen er hentet fra MMMM-prognose ) Kommune Molde % 17 % Ålesund % 19 % Kristiansund % 19 % Vanylven % -19 % Sande % 4 % Herøy % 8 % Ulstein % 30 % Hareid % 5 % Volda % 18 % Ørsta % 9 % Ørskog % 16 % Norddal % -18 % Stranda % 6 % Stordal % 9 % Sykkylven % 1 % Skodje % 30 % Sula % 25 % Giske % 31 % Haram % 9 % Vestnes % 8 % Rauma % 1 % Nesset % -2 % Midsund % 11 % Sandøy % -8 % Aukra % 15 % Fræna % 14 % Eide % 10 % Averøy % 14 % Gjemnes % -4 % Tingvoll % -1 % Sunndal % 0 % Surnadal % 5 % Rindal % 8 % Halsa % -5 % Smøla % 7 % Aure % 5 % Møre og Romsdal fylke % 14 % Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

316 Handelsanalyse for Møre og Romsdal Detaljvarer Ålesund har den største handelsomsetningen i Møre og Romsdal, etterfulgt av Molde og Kristiansund, se Tabell 5-1 og Tabell 5-2. Omsetningen i de tre bykommunene utgjør 53 % av samlet omsetning i fylket. I 2014 var 37 % av befolkningen i Møre og Romsdal bosatt i de tre bykommunene. Handelstilbudene i Ålesund, Molde og Kristiansund tiltrekker seg såldes handlende fra et vesentlig større omland enn egen kommune. Ålesund alene står for 27 % av samlet omsetning, og har 17 % av befolkningen i fylket. I 2012 var omsetningen i Ålesund alene større enn omsetningen i Molde og Kristiansund til sammen. Utenom de tre bykommunene er det registret størst omsetning i Ørsta, Ulstein og Volda. Fræna og Herøy har i størrelsesorden samme befolkningsmengde som disse tre kommunene ( innbyggere), men vesentlig lavere omsetning. Stordal, Sande, Sandøy og Halsa har den laveste omsetningen av kommunene i Møre og Romsdal. Selv om det er variasjoner underveis i perioden har alle kommunene i fylket hatt en omsetningsøkning i perioden sett under ett (basert på løpende priser), se Tabell 5-3 og Tabell 5-4, samt Figur 5-1. Figur 5-1 viser at Rindal har hatt den største prosentvise omsetningsveksten fra 2004 til Omsetning for detaljvarer i Rindal er nesten er doblet i løpet av perioden. Samtidig har innbyggertallet hatt en svak nedgang. Volda og Skodje har begge hatt en økning på 72 %. Skodje har samtidig hatt den største befolkningsveksten i fylket. Sula, Herøy og Misund har alle hatt en samlet omsetningsvekst på over 60 %. Sula har samtidig hatt en markant befolkningsvekst, mens befolkningsveksten i Herøy og Midsund har vært mer moderat. Ålesund og Kristiansund har begge hatt en omsetningsøkning på over 50 %, mens økningen i Molde har vært på 38 %. Veksten for Møre og Romsdal fylke sett under ett har vært på 44 %. Halsa med 11 %, etterfulgt av Eide, Sande og Stranda på % har hatt den laveste omsetningsveksten i perioden. Med unntak for Halsa samsvarer ikke den lave omsetningsveksten med folketallsutviklingen. Flere av kommunene med nedgang i folketallet har hatt en større omsetningsvekst enn disse fire kommunene, blant annet Vanylven, Norddal, Surnadal og Smøla. Samlet reallønnsvekst for perioden ligger på %, avhengig av bransje 15, mens konsumprisindeksen ligger på drøyt 15 %. Selv om det ikke er direkte sammenheng mellom konsumprisindeks og prisøkning på detaljvarer (noen varegrupper har blitt billigere, blant annet klær og sko, men prisen på en del matvarer har steget relativt mye de senere år), kan indeksen brukes som en indikasjon på om det har vært en reell handelsvekst/reduksjon i den enkelte kommune. For perioden er det kun Halsa som har hatt en samlet vekst på mindre enn 15 %, noe som kan indikere en reell nedgang i omsetning. Gjennomsnittlig årlig omsetningsvekst varierer fra 0,7 % for Stordal til nesten 9 % for Skodje og Rindal. Ålesund og Kristiansund har hatt en gjennomsnittlig årlig omsetningsvekst på drøyt 5 %, og Molde på ca. 4 %. For Møre og Romsdal fylke sett under ett har gjennomsnittlig årlig omsetningsvekst vært på 4,4 %, se Figur 5-2 og Tabell Kilde Lønnsindeks, Statistikkbanken/SSB Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

317 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 25 Mange norske bykommuner har hatt en reell nedgang i omsetning i årene som følge av den internasjonale finanskrisen. Det er ikke registrert tilsvarende nedgang i de tre bykommunene i Møre og Romsdal, men Stranda, Stordal og Eide hadde en markant nedgang i omsetning disse årene, se Tabell 5-3. Omsetning pr bosatt for Møre og Romsdal fylke ligger på kr , marginalt under landsgjennomsnittet på kr Det er store variasjoner mellom kommunene, se Tabell 5-5 og Figur 5-3. Ålesund ligger høyest med nesten kr pr bosatt, etterfulgt av Molde på , og Ulstein og Kristiansund på rundt Sande og Skodje har den laveste omsetningen pr bosatte på kr pr bosatt, etterfulgt av Aukra og Gjemnes på litt over kr pr bosatt. En høyere omsetning pr bosatt enn gjennomsnittet i en kommune indikerer et handelsoverskudd, og at kommunen dermed tiltrekker seg handlende fra andre kommuner. En lavere omsetning pr bosatt enn landsgjennomsnittet indikerer tilsvarende en handelslekkasje ut av kommunen. Det kan også være mindre variasjoner i forbruk avhengig av blant annet gjennomsnittlig lønnsinntekt i kommunen og det generelle handelstilbudet i en region, i forhold til tilgang på butikker og generelt vareutvalg. Tabell 5-2. Omsetningsutvikling i detaljvarehandel for årene Alle tall i 1000 NOK, og løpende priser. Kilde SSB, bearbeidet av Asplan Viak. Enkelte kommune har for få virksomheter til at SSB kan levere omsetningsstatistikk. Tall i grønt er estimert omsetning. Kommune Molde Ålesund Kristiansund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Mangler data Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Mangler data Sula Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Gjemnes Mangler data Mangler data Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Halsa Mangler data Smøla Aure Ingen omsetning Ingen omsetning Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

318 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 26 Tabell 5-3. Prosentvis årlig endring på kommunenivå for omsetning av detaljvarer for årene Enkelte kommune har for få virksomheter til at SSB kan levere omsetningsstatistikk. Tall i grønt er basert på estimerte omsetningstall. Kommune Molde 7 % 5 % 4 % 3 % 5 % 3 % 1 % 3 % Ålesund 4 % 7 % 9 % 5 % 5 % 3 % 3 % 3 % Kristiansund 4 % 7 % 5 % 10 % 5 % 3 % 3 % 3 % Vanylven 8 % 7 % 1 % 7 % 0 % 5 % -1 % -2 % Sande 1 % 1 % 11 % 8 % -1 % -3 % 1 % 0 % Herøy 6 % 6 % 14 % 4 % 10 % 0 % 2 % 8 % Ulstein 6 % 12 % 6 % 5 % -1 % 5 % 0 % 2 % Hareid 3 % 4 % 7 % 5 % 2 % -6 % 9 % 4 % Volda 2 % 1 % 6 % 11 % 9 % 5 % 5 % 12 % Ørsta 2 % 10 % 12 % 6 % 1 % 1 % 6 % 3 % Ørskog 4 % 3 % 4 % 7 % Mangler data Mangler data 7 % 15 % Norddal 3 % 6 % 4 % 11 % 0 % 5 % -1 % 9 % Stranda 3 % 5 % -2 % 4 % -6 % 3 % 3 % 6 % Stordal 5 % -5 % 5 % 8 % -14 % 1 % 0 % 6 % Sykkylven 5 % 2 % 10 % 4 % 5 % 1 % 1 % 7 % Skodje 1 % 11 % 20 % 15 % Mangler data Mangler data 4 % 3 % Sula 3 % 5 % 9 % 8 % 5 % 11 % 4 % 8 % Giske 7 % 11 % 3 % 4 % -1 % 0 % 3 % 10 % Haram -2 % 3 % 8 % 6 % 6 % 2 % 2 % 5 % Vestnes 2 % 6 % 9 % 5 % 4 % 3 % 3 % 5 % Rauma 5 % 5 % 9 % 4 % 2 % -1 % 0 % 2 % Nesset 0 % 2 % 4 % 0 % 7 % 1 % -3 % 20 % Midsund 8 % 7 % 9 % 9 % 11 % 7 % -5 % 6 % Sandøy 4 % 7 % 10 % 10 % 11 % -21 % -18 % 36 % Aukra 2 % 21 % 3 % 0 % -3 % -2 % 3 % 9 % Fræna 3 % 12 % 7 % 7 % 2 % 0 % 3 % 3 % Eide 8 % 7 % 8 % -1 % -7 % 5 % 3 % -4 % Averøy 0 % 3 % 5 % 4 % 0 % -1 % 4 % 6 % Gjemnes Mangler data Mangler data 8 % 8 % 0 % 7 % 8 % 1 % Tingvoll -1 % 3 % 8 % 7 % -1 % -2 % 4 % 6 % Sunndal 2 % 1 % 10 % 4 % -1 % 3 % 4 % 1 % Surnadal 5 % 5 % 3 % 10 % 2 % 1 % 3 % 2 % Rindal 1 % 3 % 7 % 14 % 5 % 4 % 7 % 29 % Halsa Mangler data Mangler data 11 % -1 % 9 % -1 % 2 % -6 % Smøla 4 % 2 % 1 % 5 % 8 % 1 % -3 % 13 % Aure Ingen omsetning Ingen omsetning 7 % 4 % 5 % 1 % 6 % 2 % Møre og Romsdal 4 % 6 % 7 % 5 % 4 % 2 % 3 % 4 % Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

319 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 27 Tabell 5-4. Samlet omsetningsøkning og årlig gjennomsnittlig økning pr kommune for perioden Kommune Gjennomsnitt Molde 38 % 3,9 % Ålesund 53 % 5,0 % Kristiansund 51 % 5,1 % Vanylven 28 % 3,1 % Sande 18 % 2,2 % Herøy 64 % 6,2 % Ulstein 44 % 4,5 % Hareid 31 % 3,5 % Volda 72 % 6,3 % Ørsta 51 % 5,2 % Ørskog 26 % 6,6 % Norddal 43 % 4,7 % Stranda 18 % 2,1 % Stordal 24 % 0,7 % Sykkylven 41 % 4,4 % Skodje 72 % 8,9 % Sula 65 % 6,5 % Giske 46 % 4,4 % Haram 32 % 3,5 % Vestnes 47 % 4,6 % Rauma 27 % 3,2 % Nesset 34 % 3,9 % Midsund 63 % 6,4 % Sandøy 31 % 4,7 % Aukra 39 % 4,1 % Fræna 44 % 4,7 % Eide 17 % 2,1 % Averøy 23 % 2,5 % Gjemnes 33 % 5,4 % Tingvoll 31 % 3,2 % Sunndal 26 % 2,9 % Surnadal 39 % 3,9 % Rindal 92 % 8,8 % Halsa 11 % 2,3 % Smøla 35 % 3,8 % Aure 27 % 4,1 % Møre og Romsdal 44 % 4,4 % Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

320 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 28 Figur 5-1. Samlet omsetningsøkning for detaljvarehandel i perioden Konsumprisindeksen på 15 % for samme periode er vist i rødt. Gjennomsnittet for Møre og Romsdal ligger på 44 %. Figur 5-2. Gjennomsnittlig årlig omsetningsvekst for detaljvarehandel i perioden Årlig gjennomsnittlig vekst for Møre og Romsdal fylke sett under ett ligger på 4,4 %. Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

321 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 29 Tabell 5-5. Omsetning av detaljvarer pr bosatt i den enkelte kommune i Møre og Romsdal. Snittet for fylket ligger på , marginalt under landsgjennomsnittet på Kommune Bosatte 2012 Omsetning pr innbygger Molde Ålesund Kristiansund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Halsa Smøla Aure Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

322 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 30 Figur 5-3. Omsetning pr bosatt for detaljvarer, Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

323 Handelsanalyse for Møre og Romsdal Dagligvarer Det er salg av dagligvarer i alle kommunene i fylket. Ørskog, Stordal, Skodje, Gjemnes og Halsa har for få butikker til at det kan presenteres omsetningsdata for dagligvarehandel (må være minst tre enkeltstående butikker i varegruppen i den enkelte kommune for at SSB kan distribuere omsetningsstatistikk). Disse er gruppert som Øvrige kommuner. Ålesund har den høyeste omsetningen for dagligvarer i fylket, etterfulgt av Molde og Kristiansund. I 2012 var omsetningen i Ålesund nesten like høy som i Molde og Kristiansund til sammen. De tre bykommunen har til sammen 42 % av omsetningen for dagligvarer i Møre og Romsdal. Denne andelen samsvarer noenlunde med befolkningsandelen, som er på 37 %. Med en øking på nesten 60 % har Ulstein, Volda og Sula hatt den største prosentvise omsetningsveksten for dagligvarer fra 2004 til Gjennomsnittet for fylket ligger på 40 %. Kristiansund og Molde har hatt en økning på drøyt 50 %, mens Ålesund har økt med 40 %. Se Tabell 5-6 og Tabell 5-7, samt Figur 5-4 og Figur 5-5. Vanylven, Norddal, Sunndal, Sande og Tingvoll har hatt den laveste veksten, i størrelsesorden %. For de fem kommunene Ørskog, Stordal, Skodje, Gjemnes og Halsa til sammen har det vært en samlet omsetningsnedgang på 21 % fra 2004 til Det kan være individuelle forskjeller i omsetningsutviklingen, slik at enkelte av kommunene kan ha hatt en omsetningsvekst selv om den samlede utviklingen er negativ. I motsetning til de andre kommunene har for eksempel Skodje hatt en markant omsetningsøkning for detaljvarehandel sett under ett. Gjennomsnittlig årlig vekst for Møre og Romsdal fylke sett under ett ligger på 4,2 %. Ulstein, Sula, Volda og Sandøy har hatt den største gjennomsnittlige årlige veksten på drøyt 6 %. Sula har hatt en relativt jevn vekst fra år til år, mens det har vært store årlige forskjeller for de tre andre kommunene, spesielt etter 2008/2009. Molde og Kristiansund har hatt en gjennomsnittlig årlig vekst på 5,2 %, og Ålesund på 4,2 %. Fra og med 2009 har den årlige økningen i Molde vært på kun 0-2 %. Ålesund og Kristiansund har også hatt en vesentlig lavere årlig vekst etter 2009, sammenlignet med tidligere år (1-4 %). Omsetning av dagligvarer pr bosatt for Møre og Romsdal under ett ligger på , noe over landsgjennomsnittet på Omsetningen pr bosatt på kommunenivå er jevnere fordelt enn for detaljvarehandel, med noen få unntak; Sande, Hareid, Aukra og Haram som alle ligger under kr pr bosatt. Dette rimer med at det mindre reisevillighet for kjøp av dagligvarer enn andre varer, og at de fleste har et dagligvaretilbud i nærheten av bostedet. Se Tabell 5-8 og Figur 5-6. Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

324 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 32 Tabell 5-6. Omsetningsutvikling for dagligvarehandel for årene Alle tall i 1000 NOK, og løpende priser. Kilde SSB, bearbeiding Asplan Viak. Øvrige kommuner er Ørskog, Stordal, Skodje, Gjemnes og Halsa. Kommune Molde Ålesund Kristiansund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Norddal Stranda Sykkylven Sula Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Smøla Aure Øvrige kommuner Møre og Romsdal fylke Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

325 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 33 Tabell 5-7. Prosentvis årlig endring for omsetning av dagligvarer for årene Øvrige kommuner er Ørskog, Stordal, Skodje, Gjemnes og Halsa. Kommune Molde 4 % 4 % 5 % 11 % 12 % 2 % 0 % 1 % Ålesund 1 % 3 % 7 % 8 % 4 % 1 % 4 % 4 % Kristiansund -1 % 3 % 10 % 15 % 6 % 3 % 4 % 1 % Vanylven 1 % 3 % -6 % 9 % 2 % -3 % 7 % 3 % Sande -1 % 1 % 11 % 9 % -1 % -2 % 3 % 0 % Herøy 2 % 6 % 8 % 5 % 2 % -1 % 8 % 12 % Ulstein 4 % 11 % 5 % 9 % 9 % 10 % 1 % -1 % Hareid 1 % 0 % 4 % 9 % 2 % 2 % 7 % 5 % Volda 1 % 2 % 5 % 11 % 5 % 4 % 3 % 16 % Ørsta 6 % 3 % 4 % 8 % 4 % 4 % 4 % -1 % Norddal 0 % 4 % 1 % 7 % 0 % 2 % 0 % 5 % Stranda 4 % 4 % -2 % 5 % 6 % 4 % 3 % 5 % Sykkylven 5 % 3 % 5 % 9 % 7 % 1 % 2 % 3 % Sula 3 % 5 % 9 % 8 % 6 % 6 % 5 % 5 % Giske 4 % 7 % 7 % 9 % 6 % 1 % 2 % 10 % Haram 1 % 4 % 4 % 7 % 6 % 0 % 0 % 4 % Vestnes 3 % 5 % 9 % 10 % 4 % 0 % 4 % 6 % Rauma 4 % 5 % 3 % 5 % 6 % -1 % 3 % 3 % Nesset 3 % -7 % 6 % 2 % 6 % 2 % 1 % 20 % Midsund 5 % 5 % 9 % 5 % 3 % 3 % -3 % 6 % Sandøy 3 % 6 % 12 % 11 % 7 % -14 % -14 % 37 % Aukra 7 % 17 % 6 % 1 % -1 % 1 % -3 % 13 % Fræna 6 % 4 % 3 % 10 % 6 % 5 % 7 % 3 % Eide 7 % 0 % 11 % 6 % 6 % 3 % 2 % -1 % Averøy -2 % 4 % 1 % 10 % 5 % -1 % 8 % 6 % Tingvoll -2 % 2 % 4 % 7 % -1 % 1 % 5 % 4 % Sunndal -2 % -2 % 9 % 9 % -2 % 1 % 5 % 2 % Surnadal 3 % 3 % 7 % 9 % 4 % -2 % 6 % 3 % Rindal 2 % 2 % 5 % 9 % 6 % 3 % 7 % 4 % Smøla 9 % -6 % 2 % 7 % 5 % 7 % -5 % 5 % Aure % 7 % 3 % 1 % 5 % 3 % Øvrige kommuner 0 % -23 % 6 % -13 % 0 % 4 % 3 % 2 % Møre og Romsdal fylke 2 % 3 % 6 % 8 % 5 % 2 % 3 % 4 % Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

326 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 34 Figur 5-4. Samlet omsetningsøkning for dagligvarehandel i perioden «Øvrige kommuner» er Ørskog, Stordal, Skodje, Gjemnes og Halsa. Gjennomsnittet for Møre og Romsdal fylke er 40 %. Figur 5-5. Gjennomsnittlig årlig omsetningsvekst for dagligvarehandel i perioden «Øvrige kommuner» er Ørskog, Stordal, Skodje, Gjemnes og Halsa). Gjennomsnittet for Møre og Romsdal fylke er 4,2 %. Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

327 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 35 Tabell 5-8. Omsetning dagligvarer pr bosatt i den enkelte kommune i Møre og Romsdal. Snittet for fylket ligger på , noe over landsgjennomsnittet på Kommune Bosatte 2012 Omsetning pr innbygger Molde Ålesund Kristiansund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Norddal Stranda Sykkylven Sula Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Smøla Aure Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

328 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 36 Figur 5-6. Omsetning pr bosatt for dagligvarer, Snittet for Møre og Romsdal fylke ligger på , noe over landsgjennomsnittet på Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

329 Handelsanalyse for Møre og Romsdal Utvalgsvarer I 2012 var det salg av utvalgsvarer i alle kommunene i Møre og Romsdal med unntak for Sande og Halsa. I Sande er det ikke registrert omsetning i denne varegruppen siden 2009, og for Halsa siden Mellom 2009 og 2011 var det heller ikke registrert omsetning i Ørskog for denne varegruppen. Ålesund har den høyeste omsetningen for utvalgsvarer i fylket, etterfulgt av Molde og Kristiansund. I 2012 var omsetningen i Ålesund høyere enn i Molde og Kristiansund til sammen. De tre bykommunen har til sammen 65 % av omsetningen for utvalgsvarer i Møre og Romsdal. Ålesund alene står for drøyt 35 % av omsetningen i Møre og Romsdal, mens innbyggertallet kun utgjør 17 % av befolkningsmengden i fylket. Norddal, Stordal, Skodje, Midsund, Sandøy, Gjemnes, Rindal, og til tider Ørskog, Sande og Halsa har for få butikker utvalgsvarebutikker til at det kan presenteres omsetningsdata for denne varegruppen. Disse er gruppert som Øvrige kommuner. Sula med 99 %, etterfulgt av Volda med 70 % og Herøy med 65 % har hatt den prosentvis største omsetningsveksten for utvalgsvarer for perioden Gjennomsnittet for fylket ligger på 33 %. Ålesund har hatt en samlet omsetningsøkning på 46 %, Kristiansund 21 % og Molde 15 %. For Aure, Vanylven og Smøla har det vært en markant omsetningsnedgang, spesielt for Aure som har hatt en nedgang på 73 %. Det har også vært en markant nedgang for «Øvrige kommuner» for perioden sett under ett, selv om disse kommunene samlet sett har hatt en omsetningsøkning fra Det kan være individuelle forskjeller i omsetningsutviklingen for disse kommunene i denne gruppen, slik at enkelte kan ha hatt en omsetningsvekst selv om den samlede utviklingen er negativ. Se Tabell 5-9 og Tabell 5-10, samt Figur 5-7 og Figur 5-8. Gjennomsnittlig årlig vekst for Møre og Romsdal fylke sett under ett ligger på 3,8 %. Sula, Sykkylven og Fræna har alle hatt en gjennomsnittlig årlig vekst på over 7 %. Felles for disse kommunene er store variasjoner i omsetning fra år til år. I tillegg er omsetningen i disse kommunene relativt lav, slik at selv mindre endringer i form av for eksempel en ny butikk vil kunne gi store prosentvise utslag. Ålesund har hatt en årlig omsetning på nesten 5 %, Kristiansund 4 %, og Molde 1,3 %. I Molde har ikke omsetningen økt siden Ålesund og Kristiansund hadde en svak vekst fra , men har hatt en årlig vekst på 3-5 % siden da. Øvrige kommuner har hatt en årlig nedgang på i gjennomsnitt 9 %, men har samtidig hatt en omsetningsvekst siden 2010 på tross av at det ikke har vært noe tilbud i Sande og Halsa. Omsetning av utvalgsvarer pr bosatt for Møre og Romsdal under ett ligger på drøyt kr, noe under landsgjennomsnittet på kr. Det er store variasjoner mellom kommunene i forhold til omsetning av utvalgsvarer pr bosatt, fra knapt kr i Aukra til drøyt kr i Ålesund. Aukra, Giske, Smøla, Aure, Tingvoll, Eide, Hareid, Nesset, Averøy og Sula har alle en omsetning på under kr pr bosatt, som betyr at en relativt stor andel av utvalgsvarehandelen for bosatte i disse kommunene må gjøres andre steder. Det sammen gjelder nok i stor grad bosatte i gruppen Øvrige kommuner. Se Tabell 5-11 og Figur 5-9. Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

330 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 38 Tabell 5-9. Omsetningsutvikling for utvalgsvarer i årene Alle tall i 1000 NOK, og løpende priser. Kilde SSB, bearbeidet av Asplan Viak. Øvrige kommuner er Sande, Ørskog, Norddal, Stordal, Skodje, Midsund, Sandøy, Gjemnes, Halsa og Rindal. Ørskog, Sande og Halsa inngår ikke alle år. Kommune Molde Ålesund Kristiansund Vanylven Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Stranda Sykkylven Sula Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Aukra Fræna Eide Averøy Tingvoll Sunndal Surnadal Smøla Aure Øvrige kommuner Møre og Romsdal fylke Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

331 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 39 Tabell Prosentvis årlig endring i omsetning av utvalgsvarer i årene Kun de kommunene det er levert data for er vist i tabellen. Øvrige kommuner er Sande, Ørskog, Norddal, Stordal, Skodje, Midsund, Sandøy, Gjemnes, Rindal og Halsa. Ørskog, Sande og Halsa inngår ikke alle år. Kommune Molde 3 % 3 % -1 % 3 % 3 % 0 % 0 % 0 % Ålesund 4 % 7 % 9 % 3 % 8 % -1 % 5 % 3 % Kristiansund 4 % 13 % 1 % -1 % 7 % 1 % 4 % 5 % Vanylven -2 % 8 % 8 % 8 % -3 % 1 % -9 % -16 % Herøy 15 % 6 % 16 % 4 % 2 % 6 % -5 % 5 % Ulstein 12 % 11 % 3 % 6 % 4 % 1 % 1 % 2 % Hareid 6 % 3 % 2 % -1 % -2 % -10 % -6 % 6 % Volda 8 % -1 % 11 % 9 % 4 % 6 % -2 % 3 % Ørsta 3 % 10 % 27 % 1 % -2 % -17 % 6 % 8 % Stranda 3 % 16 % 3 % 5 % -12 % 1 % 3 % 9 % Sykkylven -2 % 19 % 20 % -4 % 4 % 1 % -2 % 23 % Sula 6 % -5 % 2 % 13 % 5 % 22 % 3 % 15 % Giske 14 % 2 % -1 % 2 % 6 % -4 % -2 % 4 % Haram -5 % -10 % 8 % 2 % 9 % 4 % 10 % 7 % Vestnes 5 % -9 % 4 % 4 % 13 % 19 % 1 % 10 % Rauma 6 % 4 % 10 % 8 % 1 % -3 % -1 % -3 % Nesset -3 % 21 % 2 % -2 % 1 % -1 % -21 % 9 % Aukra -12 % 29 % -2 % -14 % 6 % -8 % 14 % -4 % Fræna -5 % 33 % 19 % 4 % 4 % 2 % 1 % 1 % Eide 23 % 33 % -3 % -20 % 0 % 1 % -2 % -13 % Averøy 1 % 1 % 3 % 4 % -3 % 1 % -1 % 2 % Tingvoll -13 % 8 % 10 % 29 % 11 % -23 % -12 % -1 % Sunndal -2 % 5 % 8 % -1 % 7 % 6 % 3 % 2 % Surnadal 17 % 6 % 3 % 7 % 2 % -5 % 2 % 3 % Smøla -6 % -8 % 7 % 9 % -7 % 1 % 5 % -1 % Aure % -19 % -15 % 4 % 2 % 0 % Øvrige kommuner 5 % -36 % 15 % -30 % -18 % -20 % 5 % 8 % Møre og Romsdal fylke 4 % 7 % 6 % 2 % 5 % 0 % 2 % 3 % Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

332 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 40 Figur 5-7. Samlet omsetningsøkning for utvalgsvarer i perioden Øvrige kommuner er Sande, Ørskog, Norddal, Stordal, Skodje, Midsund, Sandøy, Gjemnes, Rindal og Halsa. Ørskog, Sande og Halsa inngår ikke alle år. Samlet vekst for Møre og Romsdal fylke er 33 %. Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

333 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 41 Figur 5-8. Gjennomsnittlig årlig omsetningsvekst for utvalgsvarer i perioden Gjennomsnittlig årlig vekst for Møre og Romsdal fylke sett under ett ligger på 3,8 %. Øvrige kommuner er Sande, Ørskog, Norddal, Stordal, Skodje, Midsund, Sandøy, Gjemnes, Rindal og Halsa. Ørskog, Sande og Halsa inngår ikke alle år. Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

334 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 42 Tabell Omsetning av utvalgsvarer pr bosatt i den enkelte kommune i Møre og Romsdal, Snittet for fylket ligger på , noe under landsgjennomsnittet på Kommune Bosatte 2012 Omsetning pr innbygger Molde Ålesund Kristiansund Vanylven Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Stranda Sykkylven Sula Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Aukra Fræna Eide Averøy Tingvoll Sunndal Surnadal Smøla Aure Møre og Romsdal Figur 5-9. Omsetning av utvalgsvarer pr bosatt i den enkelte kommune i Møre og Romsdal, Snittet for fylket ligger på , noe under landsgjennomsnittet på Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

335 Handelsanalyse for Møre og Romsdal Handel med plasskrevende varer For handel med plasskrevende varer er det sett på omsetning for henholdsvis møbler, elektro/hvitevarer, fargevarer og motorutstyr, og hagesenter og byggvarer, se kapittel 3.3 for nærmere spesifisering. Møbler, hvitevarer, fargevarer, mm For denne varegruppen er det kun tilgjengelig omsetningsstatistikk for kommunene Molde, Ålesund, Kristiansund, Herøy, Ulstein, Volda, Vestnes, Rauma, Fræna, Sunndal og Surnadal, samt for Møre og Romsdal fylke sett under ett. I tillegg var det i 2012 salg av møbler, hvitevarer, fargevarer og motorutstyr i Ørskog, Skodje, Sula, Gjemnes, Tingvoll, Rindal og Halsa. Disse syv kommunene er gruppert som Øvrige kommuner. Ålesund har den høyeste omsetningen for møbler, hvitevarer, fargevarer og motorutstyr i fylket, etterfulgt av Molde og Kristiansund. I 2012 var omsetningen i Ålesund noe høyere enn i Molde og Kristiansund til sammen. De tre bykommunen har til sammen over 70 % av omsetningen for møbler, hvitevarer, fargevarer og motorutstyr i Møre og Romsdal. Ålesund alene står for drøyt 37 % av omsetningen i Møre og Romsdal, mens innbyggertallet kun utgjør 17 % av befolkningsmengden i fylket. Volda har med en samlet vekst på 236 % hatt den prosentvis største omsetningsveksten for møbler, hvitevarer, fargevarer og motorutstyr i fylket, etterfulgt av Ålesund på 86 % og Vestnes på 63 %. Molde og Kristiansund har hatt en samlet vekst på i overkant av 50 % for perioden Gjennomsnittet for fylket ligger på 56 %. Herøy har hatt en nedgang på 95 %, og Rauma på 35 %. For Øvrige kommuner har det samlet sett vært en økning på 15 %, noen som er vesentlig lavere enn for de andre kommunene i fylket. Det kan være individuelle forskjeller for de enkelte kommunene i gruppen Øvrige kommuner. Se Tabell 5-12 og Tabell 5-13, samt Figur 5-10 og Figur Gjennomsnittlig årlig vekst for Møre og Romsdal fylke sett under ett ligger på 5,8 %. Volda har hatt en gjennomsnittlig årlig vekst på 20 %. Den største økningen kom for , hvor det av en dobling i omsetning fra det ene året til det neste, men det har også vært en årlig vekst på % de påfølgende år. Ålesund har hatt en gjennomsnittlig årlig vekst på 8 %, Vestnes på 7 %, Kristiansund 6 % og Molde 5,5 %. Ålesund og Kristiansund har hatt en relativt svak vekst etter Molde og Vestnes har hatt store variasjoner fra år til år, men hadde begge en høy vekst fra 2011 til Gruppen Øvrige kommuner har hatt en årlig vekst på drøyt 2 %, men med store årlige variasjoner. Omsetning av møbler, hvitevarer, fargevarer og motorutstyr pr bosatt for Møre og Romsdal under ett ligger på drøyt kr, noe under landsgjennomsnittet på kr. Det er store variasjoner mellom kommunene i forhold til omsetning av utvalgsvarer pr bosatt, fra 75 kr på Herøy til i overkant av kr i Molde og Ålesund. Rauma, Fræna og Volda har den laveste omsetningen pr bosatt, som betyr at en relativt stor andel av handelen for bosatte i disse kommunene må gjøres andre steder. Det sammen gjelder nok i stor grad bosatte i gruppen Øvrige kommuner. Se Tabell 5-14 og Figur Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

336 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 44 Tabell Omsetningsutvikling for handel med møbler, elektro/hvitevarer mm for årene Alle tall i 1000 NOK, og løpende priser. Kilde SSB, bearbeidet av Asplan Viak. Øvrige kommuner er Ørskog, Skodje, Sula, Gjemnes, Tingvoll, Rindal og Halsa. For Sande, Norddal, Stordal, Nesset, Midsund, Sandøy, Eide og Aure er det ikke registrert omsetning i denne varegruppen. Kommune Molde Ålesund Kristiansund Herøy Ulstein Volda Vestnes Rauma Fræna Sunndal Surnadal Øvrige kommuner Møre og Romsdal fylke Tabell Prosentvis årlig endring for handel med møbler, elektro/hvitevarer mm for årene Øvrige kommuner er Ørskog, Skodje, Sula, Gjemnes, Tingvoll, Rindal og Halsa. For Sande, Norddal, Stordal, Nesset, Midsund, Sandøy, Eide og Aure er det ikke registrert omsetning i denne varegruppen. Kommune Molde 9 % 5 % 13 % 1 % -4 % 9 % 1 % 11 % Ålesund 11 % 19 % 13 % 10 % 3 % 7 % 0 % 2 % Kristiansund 18 % -2 % 3 % 27 % 2 % 5 % 2 % -6 % Herøy -5 % 7 % 96 % -27 % -12 % -89 % -28 % -48 % Ulstein -5 % 18 % 9 % 5 % -16 % 10 % -1 % 3 % Volda -14 % 5 % 8 % 6 % 104 % 19 % 14 % 17 % Vestnes -5 % 9 % 21 % 30 % 5 % -5 % -5 % 5 % Rauma -7 % 4 % 2 % -18 % 13 % -5 % -27 % 3 % Fræna 2 % 15 % 0 % 31 % -19 % -24 % 1 % 0 % Sunndal -1 % 2 % 8 % 44 % 0 % -5 % -6 % -3 % Surnadal -14 % 0 % -9 % 40 % 1 % 16 % -1 % -2 % Øvrige kommuner 10 % -9 % 4 % 13 % -11 % 5 % 7 % -3 % Møre og Romsdal fylke 6,8 % 9,5 % 10,5 % 9,6 % -0,1 % 6,6 % 1,1 % 2,5 % Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

337 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 45 Figur Samlet omsetningsøkning for salg av møbler m.m. i perioden Øvrige kommuner er Ørskog, Skodje, Sula, Gjemnes, Tingvoll, Rindal og Halsa. For Sande, Norddal, Stordal, Nesset, Midsund, Sandøy, Eide og Aure er det ikke registrert omsetning i denne varegruppen. Samlet vekst for Møre og Romsdal fylke ligger på 56 %. Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

338 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 46 Figur Gjennomsnittlig årlig omsetningsvekst for salg av møbler, elektro/hvitevarer mm i perioden Øvrige kommuner er Ørskog, Skodje, Sula, Gjemnes, Tingvoll, Rindal og Halsa. For Sande, Norddal, Stordal, Nesset, Midsund, Sandøy, Eide og Aure er det ikke registrert omsetning i denne varegruppen. Samlet vekst for Møre og Romsdal fylke ligger på 5,8 %. Tabell Omsetning av møbler, elektro/hvitevarer mm pr bosatt i den enkelte kommune i Møre og Romsdal. Snittet for fylket ligger på 8 900, noe under landsgjennomsnittet på Kommune Bosatte 2012 Omsetning pr innbygger Molde Ålesund Kristiansund Herøy Ulstein Volda Vestnes Rauma Fræna Sunndal Surnadal Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

339 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 47 Figur Omsetning pr bosatt for møbler, elektro/hvitevarer, mm, Snittet for fylket ligger på 8 900, noe under landsgjennomsnittet på Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

340 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 48 Byggvarer og hagesenter NACE-kodesystemet skiller ikke på blomsterbutikk og hagesenter/gartneriutsalg. Omsetningsstatistikk for byggvarer og hagesenter inneholder således også salg fra blomsterbutikker. Det er antatt at omsetningen i en gjennomsnittlig blomsterbutikk er vesentlig lavere enn på et hagesenter, slik at konsekvensen av den feilen ikke så stor. Hagesenter/gartneriutsalg og byggvarer er definert som plasskrevende handel iht rikspolitisk bestemmelse for kjøpesenter, fastsatt med hjemmel i plan og bygningsloven. For denne varegruppen er det tilgjengelig omsetningsstatistikk for kommunene Molde, Ålesund, Kristiansund, Vanylven, Herøy, Ulstein, Hareid, Volda, Ørsta, Norddal, Sykkylven, Giske, Haram, Vestnes, Rauma, Fræna, Tingvoll, Smøla og Sunndal, samt for Møre og Romsdal fylke sett under ett. I tillegg var det i 2012 registrert omsetning for byggvarer og hagesenter for kommunene Ørskog, Stranda, Skodje, Sula, Nesset, Midsund, Sandøy, Averøy, Gjemnes, Rindal, Aukra, Eide, Surnadal og Halsa. Disse fjorten kommunene er gruppert som Øvrige kommuner. Det er ikke registrert omsetning i denne varegruppen for Sande, Stordal og Aure. Ålesund har den høyeste omsetningen for byggvarer og hagesenter i fylket, etterfulgt av Molde og Kristiansund. I 2012 var omsetningen i Ålesund nesten like høy som i Molde og Kristiansund til sammen. De tre bykommunen har til sammen 47 % av omsetningen for byggvarer og hagesenter i Møre og Romsdal fylke. Ålesund alene står for drøyt 22 % av omsetningen i fylket, mens innbyggertallet kun utgjør 17 % av befolkningsmengden i fylket. Sett under ett hadde øvrige kommuner 21 % av samlet omsetning for denne varegruppen i fylket, tilnærmet samme nivå som Ålesund, mens befolkningsmengden kun utgjør 13 %. I disse kommunene er det sannsynligvis en til to butikker, som betjener et marked som går utover kommunegrensen. Herøy har med en samlet vekst på 446 % hatt den prosentvis største omsetningsveksten for byggvarer og hagesenter, etterfulgt av Ørsta på 113 %, Vanylven på 109 % og Kristiansund på 102 %. Veksten i Herøy har i all hovedsak kommet etter 2008, hvor det sannsynligvis ble etablert et nytt tilbud (veksten fra var på nesten 400 %). Ørsta, Vanylven og Kristiansund har hatt en noe jevnere vekst fra år til år, men med enkelte år med svært høy vekst. Ålesund har hatt en samlet vekst på 74 %, på tross av en negativ utvikling fra Molde har hatt en samlet vekst på 43 %, og har hatt en relativt stabil årlig vekst, med unntak for perioden Gjennomsnittet for fylket ligger på 60 %. Sykkylven har hatt en nedgang på 2 %, mens Haram har hatt en samlet vekst på 9 %. For de resterende kommunene i fylket har veksten vært på 20 % eller høyere. For Øvrige kommuner har det samlet sett vært en økning på 45 %, noen lavere enn fylkesgjennomsnittet. Det kan være individuelle forskjeller for de enkelte kommunene i gruppen Øvrige kommuner. Se Tabell 5-15 og Tabell 5-16, samt Figur 5-13 og Figur Gjennomsnittlig årlig vekst for Møre og Romsdal fylke sett under ett ligger på 6,9 %. Kristiansund har hatt en gjennomsnittlig årlig vekst på 14 %, mens Vanylven og Ørsta har hatt en gjennomsnittlig årlig vekst på drøy 10 %. Herøy har teoretisk hatt en gjennomsnittlig årlig vekst på 51 %, men dersom er ser på utviklingen etter 2008 har den gjennomsnittlige årlige veksten kun vært på 1 % grunnet en nedgang i omsetning siden Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

341 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 49 Ålesund har hatt en gjennomsnittlig årlig vekst på 7 % og Molde på 8 %. Gruppen Øvrige kommuner har hatt en årlig vekst på drøyt 3 %, hvor det har vært en negativ utvikling for enkelte år innimellom. Omsetning innen byggvarer og hagesenter pr bosatt for Møre og Romsdal under ett ligger på drøyt kr, noe over landsgjennomsnittet på kr. Det er relativt store variasjoner mellom kommunene i forhold til omsetning av utvalgsvarer pr bosatt, fra drøyt 4000 kr Rauma, Fræna, Giske og Ørsta, til nesten kr for Aure. Av bykommunene har Molde har den største omsetningen pr bosatt med drøyt kr, etterfulgt av Ålesund med kr og Kristiansund med kr. For bosatte i de kommunene med lavest omsetning pr bosatt (rundt kr), er det rimelig å anta at en relativt stor andel av innkjøpene for denne varegruppen må gjøres andre steder. Dette gjelder blant annet Rauma, Fræna, Giske Ørsta, Sande og Aure, samt eventuelt enkelte kommuner i gruppen øvrige kommuner. Se Tabell 5-17 og Figur Tabell Omsetningsutvikling for byggevarer og hagesenter i årene Alle tall i 1000 NOK, og løpende priser. Kilde SSB, bearbeidet av Asplan Viak. Kommune Molde Ålesund Kristiansund Vanylven Herøy Ulstein Volda Ørsta Sykkylven Giske Haram Vestnes Rauma Fræna Tingvoll Sunndal Aure Øvrige kommuner Møre og Romsdal fylke Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

342 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 50 Tabell Prosentvis årlig endring for byggevarer og hagesenter i årene Kun de kommunene det er levert data for er vist i tabellen. Kommune Molde 25 % 11 % 5 % -1 % 2 % 7 % 10 % 5 % Ålesund 9 % 7 % 14 % 8 % 0 % 24 % -1 % -2 % Kristiansund 5 % 29 % 9 % 40 % 0 % 3 % 0 % 25 % Vanylven 47 % 13 % 12 % 3 % -6 % 16 % -10 % 11 % Herøy -4 % 10 % 9 % -7 % 397 % 10 % -4 % -3 % Ulstein 20 % 14 % 19 % -5 % -28 % -3 % -3 % 22 % Volda -3 % 7 % 13 % 13 % -3 % -5 % 34 % 19 % Ørsta 4 % 28 % 15 % 6 % -2 % 4 % 23 % 5 % Sykkylven 17 % -25 % 15 % -1 % 2 % -2 % 5 % -6 % Giske 3 % 25 % 13 % -10 % -6 % 1 % 10 % 14 % Haram -26 % 1 % 33 % 2 % 1 % 9 % -7 % 5 % Vestnes 1 % 21 % 4 % 4 % -12 % 8 % 11 % -14 % Rauma 11 % 7 % 32 % -3 % -15 % 7 % -2 % 11 % Fræna 18 % 19 % 8 % 11 % 0 % 0 % -13 % 8 % Tingvoll 10 % 8 % 18 % -1 % -4 % 2 % 7 % 10 % Sunndal 40 % 3 % 17 % -4 % -14 % 10 % 8 % 1 % Aure % -1 % 15 % 0 % 10 % 1 % Øvrige kommuner 5 % 17 % 4 % 2 % 0 % -6 % -1 % 3 % Møre og Romsdal fylke 10 % 12 % 11 % 5 % -2 % 8 % 4 % 8 % Figur Samlet omsetningsøkning for byggevarer og hagesenter i perioden Kun de kommunene det er levert data for er vist i tabellen. Samlet vekst for Møre og Romsdal fylke ligger på 60 %. Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

343 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 51 Figur Gjennomsnittlig årlig omsetningsvekst for byggevarer og hagesenter i perioden Kun de kommunene det er levert data for er vist i tabellen. Gjennomsnittlig årlig vekst for Møre og Romsdal fylke sett under ett ligger på 6,9 %. Kommune Bosatte 2012 Omsetning pr innbygger Molde Ålesund Kristiansund Vanylven Sande Herøy Ulstein Volda Ørsta Sykkylven Giske Haram Vestnes Rauma Fræna Tingvoll Aure Møre og Romsdal Tabell Omsetning av byggevarer og hagesenter pr bosatt i den enkelte kommune i Møre og Romsdal. Snittet for fylket ligger på 8 000, noe over landsgjennomsnittet på Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

344 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 52 Figur Omsetning pr bosatt for byggevarer og hagesenter, Snittet for fylket ligger på 8 000, noe over landsgjennomsnittet på Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

345 Handelsanalyse for Møre og Romsdal Nærmere om byområdene For Molde, Ålesund og Kristiansund er det sett på hvordan omsetningen er fordelt mellom ulike handelsområder innad i den enkelte kommune. Avgrensningen av de ulike handelsområdene er basert på postsoner. 16 For de tre bykommunene er det også laget kart som viser fordeling av senterfunksjoner i form av antall ansatte pr lokalisering. Senterfunksjoner er definert som varehandel, hotell/restaurant/utesteder, finansiell tjenesteyting, offentlig forvaltning, helse- og sosiale tjenester, og kino/teater, samt sosiale og personlige tjenester. Høyt innslag og konsentrasjon av senterfunksjoner i bykjernen bidrar til et attraktivt sentrum. For personer som ikke disponerer egen bil, er det gunstig at dette tjenestetilbudet er tilgjengelig innenfor et avgrenset område med god kollektivbetjening. Kollektivtilbudet i en region er i all hovedsak tilrettelagt for å gi god betjening av sentrum. Et høyt innsalg av senterfunksjoner i et bysentrum bidrar også til høy konsentrasjon av ansatte som i liten grad er avhengig av å bruke bil i løpet av arbeidsdagen, som dermed kan reise med kollektivtransport til jobb. En høy konsentrasjon av arbeidsplasser i sentrum gir også mange potensielle kunder i gangavstand, som igjen muliggjør et mangfoldig handels- og tjenestetilbud. Molde Molde kommune er delt inn i tre handelsområder; Sentrum og Lingedalen/Moldegård (med kjøpesentrene Roseby og Molde Storsenter), samt øvrige områder som utgjør den handelen som foregår i resten av kommunen, se Figur Senterfunksjonene i Molde er i all hovedsak lokalisert til bykjernen. Det meste finnes i gangavstand fra bussterminalen, innenfor et område med radius m. Se Figur For detaljvarehandel sett under ett har det vært en gradvis nedgang i sentrums markedsandel siden Fra og med 2009 har det vært en stadig økning i markedsandelen for handelstilbudene på Lingedalen/Moldegård. Handelstilbudene på andre områder i kommunen har tilsvarende hatt en nedgang i markedsandel i denne perioden. I 2012 stod handelstilbudene på Lingedalen/Moldegård for nesten 50 % av omsetningen for detaljvarer i Molde kommune. Se Figur Postsoner gir høyest nøyaktighet, gitt hvordan SSB aggregerer omsetningsstatistikk. Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

346 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 54 Figur Avgrensning av to handelsområder i Molde, basert på postsoner. Figur Fordeling av senterfunksjoner i Molde, basert på stedfestet bedriftsregister (varehandel er ikke vist i kartet, se Figur 5-16). Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

347 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 55 Det er relativt lav omsetning av dagligvarer i Molde sentrum, kun %. Sentrums markedsandel for dagligvarer har vært stabil i perioden Lingedalen/Moldegård har økt sin markedsandel på bekostning av andre handelsområder, som betyr mindre omsetning av dagligvarer i nærbutikker og lokalsentre rundt i kommunen. Endringen i markedsandeler til fordel for Lingedalen/Moldegård har kommet etter I 2012 hadde Lingedalen/Moldegård en markedsandel for dagligvarer på 34 %. Se Figur I 2012 hadde Lingedalen/Moldegård en markedsandel på nesten 60 % for utvalgsvarer (klær, sko, sportsutstyr, bøker og lignende). Sentrums markedsandel har gått ned fra 43 % i 2007 til 34 % i Utvalgsvarer har tradisjonelt vært en viktig del av et bysentrums varetilbud, og markedsandelen for denne varegruppen kan være en indikasjon på sentrums attraktivitet. Siden 2007/2008 har Lingedalen/Moldegård gradvis tatt markedsandeler både fra Molde sentrum og andre handelsområder i kommunen. Se Figur Figur Delområdenes andel av samlet omsetning av detaljvarehandel i Molde. Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

348 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 56 Figur Delområdenes andel av samlet omsetning av dagligvarehandel i Molde. Figur Delområdenes andel av samlet omsetning av utvalgsvarer i Molde. Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

349 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 57 Ålesund Ålesund kommune er delt inn i Sentrum og Moa, samt øvrige områder som utgjør den handelen som foregår i resten av kommunen, se Figur Hovedtyngden av senterfunksjonene i Ålesund er lokalisert til sentrum, men det er også et relativt stort innslag på Moa. På begge stedene ligger senterfunksjonene innenfor gangavstand fra hverandre, i hovedsak innenfor et område med radius 500 meter. Se Figur For detaljvarehandel sett under ett har det vært en gradvis nedgang i sentrums markedsandel siden 2004, særlig i første del av perioden. Samtidig har Moa økt sin markedsandel. Andre handelsområder i kommunen har stort sett hatt den samme markedsandelen perioden igjennom. I 2012 hadde Ålesund sentrum en markedsandel på 19 %, Moa 53 %, og andre områder 28 %. Se Figur 5-23 Det er lav omsetning av dagligvarer i Ålesund sentrum, og trenden er nedadgående. Sentrums markedsandel for dagligvarer har gått ned fra 18 % i 2004 til 14 % i Samtidig har Moa økt sin markedsandel noe, mens andre handelsområder (lokale dagligvarebutikker) har hatt tilnærmet samme markedsandel perioden igjennom. I 2012 hadde sentrum en markedsandel på 14 %, mens Moa og andre handelsområder hadde en andel på 43 % hver. Se Figur I 2012 hadde Moa en markedsandel på nesten 60 % for utvalgsvarer (klær, sko, sportsutstyr, bøker og lignende). Sentrums markedsandel har gått ned fra 42 % i 2007 til 29 % i Utvalgsvarer har tradisjonelt vært en viktig del av et bysentrums varetilbud, og markedsandelen og markedsandelen for denne varegruppen kan være en indikasjon på sentrums attraktivitet. Moa har gradvis tatt markedsandeler fra både Ålesund sentrum og andre handelsområder i kommunen perioden igjennom. Mens sentrum gradvis har tapt markedsandel gjennom hele perioden har nedgangen for andre handelsområder i særlig grad kommet etter Se Figur Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

350 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 58 Figur Avgrensning av to handelsområder i Ålesund, basert på postsoner. Figur Fordeling av senterfunksjoner i Ålesund, basert på stedfestet bedriftsregister (varehandel er ikke vist i kartet, se Figur 5-21). Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

351 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 59 Figur Delområdenes andel av samlet omsetning av detaljvarehandel i Ålesund. Figur Delområdenes andel av samlet omsetning av dagligvarehandel i Ålesund. Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

352 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 60 Figur Delområdenes andel av samlet omsetning av utvalgsvarer i Ålesund. Kristiansund Kristiansund kommune er delt inn i Sentrum og Løkkemyra, samt øvrige områder som utgjør den handelen som foregår i resten av kommunen, se Figur 5-26 Hovedtyngden av senterfunksjonene i Kristiansund er lokalisert til sentrum, innenfor et område med radius 400 meter. Se Figur For detaljvarehandel sett under ett hadde Kristiansund sentrum en økning i markedsandel fra 2004 til Fra og med 2008 har det derimot vært en tiltagende nedgang for sentrum, og for 2012 var markedsandelen lavere enn den var i Løkkemyra har hatt en jevn økning i markedsandelen siden Andre områder gikk noe opp og ned første del av perioden, men har ligget relativt stabilt på % siden I 2012 hadde sentrum en markedsandel på 28 %, Løkkemyra 47 % og andre handelsområder 25 %. Se Figur Det er relativt lav omsetning av dagligvarer i Kristiansund sentrum. Med unntak for årene , har sentrums markedsandel for dagligvarer ligget relativt stabilt på %. Tilsvarende har Løkkemyra ligget på rundt 35 % perioden igjennom, mens andre områder har hatt en markedsandel på %. Se Figur Utvalgsvarer har tradisjonelt vært en viktig del av et bysentrums varetilbud, og markedsandelen for denne varegruppen kan være en indikasjon på sentrums attraktivitet. I hadde Kristiansund sentrum en markedsandel på over 60 % for utvalgsvarer. Siden den gang har det vært en gradvis nedgang, og i 2012 hadde sentrum en markedsandel på 54 %. Andre områder har ligget relativt stabilt på 6-7 % siden 2008, etter å Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

353 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 61 ha hatt en andel på 17 % i årene Løkkemyra har økt sin markedsandel fra 26 % i 2006 til 39 % i Sentrum har enn så lenge den største omsetningen for utvalgsvarer i Kristiansund, men dersom trenden fortsetter vil Løkkemyra stadig ta innpå og øke sin markedsposisjon. Se Figur Figur Avgrensning av to handelsområder i Kristiansund, basert på postsoner. Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

354 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 62 Figur Fordeling av senterfunksjoner i Kristiansund, basert på stedfestet bedriftsregister (varehandel er ikke vist i kartet, se Figur 5-26). Figur Delområdenes andel av samlet omsetning av detaljvarehandel i Kristiansund. Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

355 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 63 Figur Delområdenes andel av samlet omsetning av dagligvarehandel i Kristiansund. Figur Delområdenes andel av samlet omsetning av utvalgsvarer i Kristiansund. Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

356 Handelsanalyse for Møre og Romsdal Sysselsetting i varehandelen I 2012 var det drøyt sysselsatte i varehandelen i Møre og Romsdal fylke (kilde SSB/stedfestet bedriftsregister 17 ). Til sammenligning var det registrert drøy arbeidsplasser i fylket i den samme databasen. Grunnet SSBs stedfestingsmetode kan det være lokaliseringsfeil i datagrunnlaget som gir noe feil i antall sysselsatte i den enkelte kommune. I overkant av 50 % av stillingene innen varehandel i fylket er lokalisert til de tre bykommunene, og Ålesund har omtrent like mange stillinger som Molde og Kristiansund til sammen. For Møre og Romsdal fylke sett under ett utgjør varehandel 7 % av den samlede sysselsettingen. Varehandel står for 9-10 % av sysselsettingen i Ålesund, Ørsta og Norddal og Kristiansund, og er således en viktig del av arbeidstilbudet i disse kommunene. Handel utgjør en mindre del av arbeidsmarkedet i kommunene Sande, Herøy, Ørskog, Stranda, Skodje, Misund, Sande, Aukra og Gjemnes, hvor andelen kun er på 3-4 % av samlet sysselsetting. Se Tabell Bedriftsregisteret inneholder antall ansatte på år som har utført arbeid av minst én times varighet i referanseuken i 3 kvartal 2012, eller som var midlertidig fraværende fra arbeidsplassen. Registeret skiller ikke på heltids- og deltidsansatte. Registreringer i 3. kvartal antas å gi det korrekte bildet av sysselsettingen, da dette er en periode uten sommervikarer og lignende midlertidige ansatte Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

357 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 65 Tabell Antall sysselsatte i varehandel pr kommune i Møre og Romsdal fylke (kilde SSB/Stedfestet bedriftsregister). Kommune Ansatt i varehandel Samlet sysselsetting Andel Molde % Ålesund % Kristiansund % Vanylven % Sande % Herøy % Ulstein % Hareid % Volda % Ørsta % Ørskog % Norddal % Stranda % Stordal % Sykkylven % Skodje % Sula % Giske % Haram % Vestnes % Rauma % Nesset % Midsund % Sandøy % Aukra % Fræna % Eide % Averøy % Gjemnes % Tingvoll % Sunndal % Surnadal % Rindal % Halsa % Smøla % Aure % Møre og Romsdal % Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

358 Handelsanalyse for Møre og Romsdal Kjøpesentre i Møre og Romsdal fylke I 2013 var det registrert 18 kjøpesentre med minst 5 virksomheter og oppgitt salgsflate over m 2 i Møre og Romsdal fylke 18. Omsetningstallene i registeret er fra åpne kilder eller via frivillig rapportering. Kvalitetskontroll av datagrunnlaget er kun en enkel sannsynlighetsvurdering, sett opp mot tidligere rapporteringer (Andøy). For seks av de 18 sentrene i Møre og Romsdal foreligger det ikke omsetningstall. Salgsarealet på kjøpesentrene i Møre og Romsdal fylke varier fra drøyt m 2 i Haram og Fræna, til m 2 på Amfi Moa i Ålesund. Gjennomsnittlig salgsareal for alle kjøpesentrene i fylket er på m 2. For de tre bykommunene er gjennomsnittsarealet ca m 2, og utenom byene er gjennomsnittsarealet ca m 2. Samlet salgsareal i kjøpesentrene er m 2 i Molde, m 2 i Ålesund, og m 2 i Kristiansund. Med unntak for Molde Storsenter og Ørsta Torg har alle kjøpesentrene i fylket tilbud utover handel (servering og/eller service/tjenesteyting). Disse virksomhetene inngår i omsetningstallene. Tabell Kjøpesentre i Møre og Romsdal, med minst 5 virksomheter og salgsflate på minst m 2 (2013). Senternavn Kommune BRA Salgsareal Butikker Servering Service Omsetning 1 Amfi Roseby Molde Molde Storsenter Molde Moldetorget Molde Amfi Moa Ålesund Kremmergaardensenteret Ålesund Ålesund Storsenter Ålesund Amfi Futura Kristiansund Amfi Storkaia brygge Kristiansund Amfi Ulsteinvik Ulstein Blåhuset Ulstein Spinneriet Volda Amfi Ørsta Ørsta Ørsta Torg Ørsta Brattvågsenteret Haram Vestnes brygge Vestnes Bølgen kjøpesenter Fræna Amfi Sunndal Sunndal Amfi Surnadal Surnadal Samlet omsetning hele senteret, inkl mva 18 ARA-plan, kjøpesenterregister levert av Andøy, inneholder alle kjøpesentre i Norge med minst fem virksomheter og salgsareal over m 2. Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

359 Handelsanalyse for Møre og Romsdal Dekningsgrader Basert på omsetningsstatistikk fra 2012 er det beregnet gjennomsnittlig forbruk pr person for utvalgte varegrupper for hhv. Norge og Møre og Romsdal fylke, se Tabell Forbrukstallene for Møre og Romsdal ligger omtrent på landsgjennomsnittet for detaljvarehandel sett under ett. For dagligvarer og byggvarer/hagesenter ligger forbruk pr bosatt i Møre og Romsdal noe over landsgjennomsnittet. For utvalgsvarer og møbler m.m., ligger forbruket per bosatt under landsgjennomsnittet. Forskjellene er prosentvis størst for byggvarer/hagesenter (20 %) og utvalgsvarer (15 %). En mulig forklaring kan være en større andel «alt-i-ett-butikker» i fylket, spesielt i de mindre kommunene. Omsetningen i slike butikker er som regel registrert som dagligvarehandel, da dette er det primære vareutvalget. Dagligvarer utgjør drøyt 45 % av detaljvarehandelen. Beregning av dekningsgrad på kommunenivå er basert på estimerte forbrukstall for Møre og Romsdal, se Tabell Tabell Forbruk pr person for ulike varegrupper i 2012, basert på omsetning for hhv. Norge og Møre og Romsdal fylke (alle verdier i NOK) Varegruppe Forbruk pr person - Norge Forbruk pr person - Møre og Romsdal Detaljvarehandel Dagligvarer Utvalgsvarer Møbler og hv Bygg./Hages De tre bykommunene Molde, Ålesund og Kristiansund har alle en dekningsgrad på over 100 % for alle varegrupper. De tre bykommunene fremstår således som tydelige handelssentre i hver sin region. Øvrige kommuner i Ålesundsregionen har generelt lave dekningsgrader for alle varegrupper, til dels også for dagligvarer. Dette betyr at svært mye av handelen i denne regionen foregår i Ålesund. Disse kommunene har generelt for få innbyggere til at det vil være et lokalt marked for et stort og variert handelstilbud utover dagligvarehandel, slik at det er naturlig at handelstilbudet i Ålesund blir såpass dominerende. Ålesund har en svært høy dekningsgrad, spesielt for utvalgsvarer Rundt Molde har de øvrige kommunene i regionen i stor grad egendekning for dagligvarer, men ellers relativt lave dekningsgrader for andre varegrupper. Dette betyr at mye av handelen utenom dagligvarer foregår i Molde. Disse kommunene har generelt for få innbyggere til at det vil være et lokalt marked for et stort og variert handelstilbud utover dagligvarehandel. Rundt Kristiansund har de øvrige kommunene i regionen i stor grad egendekning for dagligvarer, men ellers relativt lave dekningsgrader for andre varegrupper. Dette betyr at mye av handelen utenom dagligvarer foregår i Kristiansund, og eventuelt i Molde. Disse Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

360 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 68 kommunene har generelt for få innbyggere til at det vil være et lokalt marked for et stort og variert handelstilbud utover dagligvarehandel. Ulstein har en dekningsgrad på over 100 % for alle varegrupper, og fremstår således som et tydelig senter i Ytre Søre Sunnmøreregionen. Ørsta og Volda har samlet sett en dekningsgrad på over 100 % for alle varegrupper med unntak for byggvarer/hagesenter, og utfyller således hverandre i sin region, selv om det er Ørsta som har den høyeste dekningsgraden for de fleste varegrupper. Sunndal har en dekningsgrad på over 100 % for alle varegrupper med unntak for møbler og hvitevarer, og fylles således en regional funksjon i sin region. Det samme gjelder Surnadal. I Hemnesregionen har Aure egendekning for dagligvarer, men i praksis ingen handel med utvalgsvarer og møbler med mer. Rauma har egendekning for dagligvarer og tilnærmet egendekning for utvalgsvarer (sett i forhold til befolkningsgrunnlaget). I Strandaregionen har Norddal en svært høy egendekning for dagligvarer, men også Stranda har egendekning for denne varegruppen. Stranda har også tilnærmet egendekning for utvalgsvarer. Vanylven har egendekning for alle varegrupper med unntak for utvalgsvarer. Smøla og Sandøy har over 100 % dekningsgrad for dagligvarer, men tilnærmet ingen handel for andre varegrupper. Dekningsgrad for de enkelte varegrupper er vist på kart i Figur 5-31-Figur Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

361 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 69 Tabell Dekningsgrad for de enkelte kommunene i Møre og Romsdal, forbrukstall for fylket for Tall i grønt er basert på estimert omsetning. Kommune Befolkning Detaljvarer Dagligvarer Utvalgsvarer Møbel/Hvitevarer Bygg/hage Molde % 119 % 164 % 218 % 152 % Ålesund % 115 % 206 % 214 % 127 % Kristiansund % 108 % 131 % 145 % 103 % Vanylven % 87 % 26 % 103 % 151 % Sande % 67 % Ingen omsetning 12 % Ingen omsetning Herøy % 93 % 82 % 1 % 67 % Ulstein % 106 % 161 % 157 % 95 % Hareid % 74 % 29 % 36 % 21 % Volda % 105 % 93 % 62 % 104 % Ørsta % 93 % 101 % 167 % 85 % Ørskog % 74 % Mangler data Mangler data 61 % Norddal % 134 % 10 % Ingen omsetning Mangler data Stranda % 97 % 92 % Mangler data Mangler data Stordal % 93 % 7 % Ingen omsetning Ingen omsetning Sykkylven % 83 % 72 % 16 % 70 % Skodje % 49 % Mangler data Ingen omsetning 96 % Sula % 71 % 40 % Mangler data 45 % Giske % 81 % 16 % 11 % 81 % Haram % 78 % 47 % 6 % 42 % Vestnes % 97 % 58 % 104 % 65 % Rauma % 99 % 76 % 21 % 99 % Nesset % 102 % 30 % Mangler data 145 % Midsund % 78 % 7 % Mangler data 67 % Sandøy % 108 % Mangler data Ingen omsetning Mangler data Aukra % 73 % 6 % 2 % 63 % Fræna % 90 % 52 % 48 % 36 % Eide % 92 % 22 % Mangler data 39 % Averøy % 92 % 30 % Mangler data 108 % Gjemnes % 90 % Mangler data Mangler data Mangler data Tingvoll % 101 % 16 % 13 % 150 % Sunndal % 113 % 97 % 81 % 129 % Surnadal % 113 % 104 % 70 % 144 % Rindal % 86 % 20 % Mangler data 80 % Halsa % 97 % Ingen omsetning Mangler data 184 % Smøla % 119 % 12 % Mangler data Mangler data Aure % 98 % 10 % Ingen omsetning 132 % Møre og Romsdal fylke % 100 % 100 % 100 % 100 % Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

362 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 70 Figur Dekningsgrad på kommunenivå for detaljvarehandel Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

363 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 71 Figur Dekningsgrad på kommunenivå for dagligvarer Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

364 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 72 Figur Dekningsgrad på kommunenivå for utvalgsvarer Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

365 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 73 Figur Dekningsgrad på kommunenivå for møbler, hvitevarer, fargevarer og bildeler Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

366 Handelsanalyse for Møre og Romsdal 74 Figur Dekningsgrad på kommunenivå for byggvarer og hagesenter Møre og Romsdal fylkeskommune Asplan Viak AS

Vise mer