Møtestad: Hareid rådhus KST sal Dato: måndag, Tid:10:00

Transkript

1 HAREID KOMMUNE Ordførar MØTEINNKALLING Formannskapet Møtestad: Hareid rådhus KST sal Dato: måndag, Tid:10:00 Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan verte kalla inn, jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Vi ber om at forfall vert meldt på telefon Varamedlemar får saksdokumenta førebels berre til orientering. Møtesekretariatet kallar inn varamedlemar som må hente lesebrett på Hareid rådhus. Politiske saker som vert handsama i lukka møte er unnatekne offentleg innsyn og innhaldet er underlagt teieplikt. Møte er ope for publikum, med unnatak av saker som vert handsama i lukka møte. Saksdokumenta i original og avskrift er lagt ut til offentleg innsyn på heimesida til Hareid kommune frå og med

2 SAKLISTE MED SAKSDOKUMENT Saksnr Tittel Arkivsaksnr Møtet vert innleia med orientering ved Silja Øvrelid, vedkomande arbeidet med kommuneplanen. Politiske saker PS 36/17 Godkjenning av innkalling og sakliste PS 37/17 Godkjenning av protokoll førre møte PS 38/17 Referatsaker RS 4/17 Orientering frå ordførar 2017/528 RS 5/17 Lovlegkontroll av årsbudsjettet /1482 RS 6/17 Løyve til tiltak, gbnr Mast for vindmåling. 2017/253 RS 7/17 40/366 Søknad om løyve i eitt trinn -godkjent på vilkår 2016/1624 RS 8/17 Innkalling til Årsmøte Destinasjon Ålesund & Sunnmøre 2017/472 Politiske saker PS 39/17 Skjenkeløyve - Melshorn Hotell AS 2016/853 PS 40/17 Eigedomsforvaltninga i Hareid kommune - utgreiing om 2016/145 drift og organisering PS 41/17 Plan for flyktningarbeidet i hareid kommune /429 PS 42/17 Høyring om lokal forskrift om rett til sjukeheimslplass 2017/463 eller tilsvarande bustad med heildøgnstenester PS 43/17 Oppfølging av hytteprosjekt i Røysetvegen 441 (72/44) /213 Vegtilkomst PS 44/17 Kontrollrapport skatteoppkrevjarfunksjonen årsrapport 2017/ PS 45/17 Interkommunal kystsoneplan 2017/506 Hareid, Anders Riise ordførar Anne-Karete Mork utvalsekretær 2

3 Politiske saker PS 36/17 Godkjenning av innkalling og sakliste PS 37/17 Godkjenning av protokoll førre møte PS 38/17 Referatsaker 3

4 Vedlagt ligg uttale frå hovudverneombod i Hareid kommune som er sendt rådmann Ragnhild Velsvik Berge i dag Som ordførar er det viktig for meg at politikarane omtalar kvarandre, og administrasjonen på ein tlllitsfull å sakleg måte, samtidig som vi respekterer dei ulike rollene. Eg ber den enkelte kommunestyremedlem å vurdere ordbruken ein nyttar i møte og samtidig legg vekt på å formulere seg slik at ein ikkje støyter andre politikarar eller tilsette. Sak PS 17/17 som det er vist til omhandla korleis vi på best mogeleg måte skal organisere framtidig øverste administrativ leiing og innlegga må sjåast i denne samanhengen. Innlegga var tydelige på at ein ynskte ein ny struktur som er nødvendig for framtidas utfordringar for Hareid kommune og at ein ikkje på alle område har lukkast til no. Den enkelte politikar må vurdere om ordbruken som var nytta var innanfor kommunestyre sitt reglement nr 12 avsnitt 3 som seier: «Det må ikkje seiast noko som krenkjer forsamlinga, nokon av medlemene eller andre» Etter kommunestyremøte den hadde formannskapet arbeidsmøte ilag med rådmann, kommunalsjefar, hovudverneombod og leiar for fellestillitsmannsutvalet den for nettopp å drøfte god samhandling mellom politikarar og administrasjon og korleis spele kvarandre gode. Eit vellukka møte som gav gode perspektiv og tankar på korleis vi skal bli betre på dette området. Brevet frå verneombod vil bli lagt fram til orientering for dei dei politiske hovudutvala, adm.utvalet, formannskapet og kommunestyret. Brevet vil og bli ein del av grunnlaget for det allereie oppstarta arbeidet med auke samhandlinga mellom politisk og administrativt nivå. Rådmannen vil følgje opp dette vidare administrativt og med organisasjonane i arbeidslivet. Med vennleg helsing Anders Riise Ordførar Telefon: Mobil: Hareid kommune grafikk 4

5 5

6 /7327/FMMRODAU/331.1 Saksbehandlar, innvalstelefon Dykkar dato Dykkar ref. rådgivar Odd Henning Aure, Vår dato Vår ref. Hareid kommune Rådhusplassen Hareid Hareid kommune Lovlegkontroll av budsjettet for 2017 Vi viser til innsendt budsjett og økonomiplan for perioden 2017 til 2020, vedtatt i Hareid kommunestyre 15. desember. Hareid kommune er meldt inn i ROBEK. Det inneber at Fylkesmannen i Møre og Romsdal skal føre kontroll med at Hareid kommune sitt budsjettvedtak er lovleg. Dette brevet inneheld vår handsaming av budsjettet og tilbakemelding på om kommunen sitt vedtak om budsjettet for 2017 er i samsvar med kommunelova og tilhøyrande forskrifter. 1 Konklusjon Fylkesmannen i Møre og Romsdal finn at budsjettet for 2017 er i samsvar med kommunelova og tilhøyrande forskrifter Hareid kommune er etter reglane i kommunelova 60 nr. 1 bokstav c og d underlagt statleg kontroll og godkjenning av økonomiske disposisjonar Gjeldande forpliktande plan gir utmelding av ROBEK sommaren 2017 Fylkesmannen godkjenner at Hareid kommune tar opp lån på kr for å finansiere investeringar i Vedtak for årsbudsjettet 2017 Fylkesmannen har kontrollert og konkludert at budsjettvedtaket er blitt til på lovleg måte, at vedtak er fatta av kompetent organ og at det har vore ute på offentleg ettersyn, jf. kommunelova 45. Fylkesmannen har kontrollert og konkludert med at Hareid kommune sitt budsjett følger krava i kommunelova 46 og tilhøyrande forskrift. Fylkesmannen i Møre og Romsdal Postboks 2520, 6404 MOLDE fmmrpostmottak@fylkesmannen.no Organisasjonsnr:

7 side 2 av 7 2 Fylkesmannen sine merknader til drifts- og investeringsbudsjettet Ved utgangen av 2015 hadde kommunen ei netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter på 86,6 prosent. Investeringsbudsjettet er vedtatt med eit finansieringsbehov på kr i Av dette skal kr finansierast gjennom låneopptak. Etter lang fartstid på ROBEK vil Hareid kommune truleg ha eit betydeleg investeringsetterslep. Det er derfor ekstra viktig at kommunen har god kontroll på utgiftssida dei komande åra, og realistisk budsjettering og gode oppfølgingsrutinar vil vere naudsynt for å skape ein berekraftig økonomi. Dette inneberer òg å ta høgde for auka finanskostnadar, og kva dette vil bety for omfanget av tenesteproduksjonen i kommunen. Kommunen har ikkje reservar ein kan nytte (disposisjonsfond er tilført ca. 2,5 mill.kr ifølge den ureviderte rekneskapen for 2016), til dømes ved uføresette hendingar. Frie midlar i fond bidrar til at kommunen har ein buffer for meir eller mindre upårekna utgifter som kan oppstå i løpet av eit år. Vi vil understreke at sjølv i stramme budsjetter bør ein tilføre midlar i disposisjonsfond, noko som vil vere viktig for å kunne oppretthalde den økonomiske balansen i framtida. Fylkesmannen anbefaler at kommunen legg seg på eit netto driftsresultat som over tid er på minst 1,75 prosent, jamfør råd frå Teknisk berekningsutval for kommunal og fylkeskommunal økonomi. Økonomiplan Kommunane skal kvart år vedta ein rullerande økonomiplan. Økonomiplanen skal omfatte heile den kommunale verksemda, og skal gi ei realistisk oversikt over forventa inntekter og utgifter. For kvart enkelt år som vert omfatta av planen, skal det visast dekning for dei utgifter som er oppførte, jf. kommunelova 44. Økonomiplanen skal vise dei framtidige konsekvensane av årsbudsjettet, og gi uttrykk for kommunestyret sine mål og strategiar for åra som kjem. Økonomiplanen er ikkje underlagt kontroll etter reglane i kommunelova 60. Vi vil nytte planen i samband med godkjenning av låneopptak, og for å halde oss orienterte om den økonomiske utviklinga i kommunen. Det kan gjennomførast lovlegkontroll av økonomiplanen etter reglane i kommunelova 59 nr Godkjenning av låneopptak Fylkesmannen skal godkjenne låneopptak til ROBEK-kommunar. For lån til investeringar, jf. kommunelova 50 nr. 1, ønsker vi å godkjenne ei låneramme som skal ligge fast ut året. ROBEK-kommunar må også ha vår godkjenning for å ta opp likviditetslån, jf. kommunelova 50 nr. 5. 7

8 side 3 av Heimel for godkjenning av låneopptak Fylkesmannen i Møre og Romsdal skal godkjenne låneopptak til Hareid kommune jf. kommunelova 50 nr. 9 og 60 nr. 1, og jf. Kommunal- og regionaldepartementet sitt rundskriv H-08/01. Fylkesmannen si fullmakt omfattar også mynde til å nekte godkjenning. Kommunestyret kan innan ein frist på seks veker klage på fylkesmannen sitt vedtak til departementet. 3.2 Vurdering og merknader Investerings- og gjeldsnivået i kommunane må vurderast opp mot driftsbalansen. Driftsbalansen viser om kommunen har økonomisk evne til å svare for auka renteutgifter og avdrag som følge av nye låneopptak, og eventuelt auka driftskostnader etter at investeringa er gjennomført. Kommunar som har ein svak driftsbalanse, og genererer underskot, må etter vårt syn kritisk vurdere om investeringar som legg ytterlegare press på dei frie inntektene er absolutt naudsynte før dei vert lagt inn i budsjettet. Fylkesmannen føreset at Hareid kommune dekker inn resten av det akkumulerte underskotet i rekneskapen for 2016, og dermed blir meldt ut av ROBEK etter at kommunestyret vedtar rekneskapen for Vi legg til grunn at låneramma til årets investeringar ligg fast for budsjettåret. 3.3 Vedtak Med heimel i kommunelova 50 nr. 9, jf. 60 nr. 1, og Kommunal- og regionaldepartementet sitt rundskriv H-08/01, godkjenner fylkesmannen på bakgrunn av årsbudsjett 2017 i «Handlingsprogram », sak PS 107/16 vedtatt i Hareid kommunestyre, at kommunen tar opp lån på inntil kr for å finansiere investeringsbehovet i Heimel for kontroll av kommunebudsjettet I kommunelova 60 har ein reglar om kva kommunar som skal vere underlagt statleg kontroll av økonomiske disposisjonar. Reglane er som følger: 60. Statlig kontroll og godkjenning av økonomiske forpliktelser. 1. Vedtak om opptak av lån eller vedtak om langsiktig avtale om leie av bygninger, anlegg og varige driftsmidler som kan påføre kommunen eller fylkeskommunen utgifter ut over de fire neste budsjettår, er ikke gyldig før det er godkjent av departementet, dersom: 8

9 side 4 av 7 a. kommunestyret eller fylkestinget har vedtatt å fastsette et årsbudsjett uten at alle utgifter er dekket inn på budsjettet, b. kommunestyret eller fylkestinget har vedtatt å fastsette en økonomiplan uten at alle utgifter er dekket inn på økonomiplanen, c. kommunestyret eller fylkestinget etter 48 nr. 4 annet punktum har vedtatt at et regnskapsmessig underskudd skal fordeles ut over det påfølgende budsjettår etter at regnskapet er framlagt, eller d. kommunen eller fylkeskommunen ikke følger vedtatt plan for dekning av underskudd. 2. Dersom et av vilkårene i første ledd bokstav a-d er oppfylt, skal departementet føre kontroll med lovligheten av kommunestyret eller fylkestingets budsjettvedtak. 3. Departementet skal opprette et register over alle kommuner og fylkeskommuner som er underlagt godkjenning. Enhver har rett til å gjøre seg kjent med det som er registrert i registeret, og få utskrift av dette. Fylkesmannen skal føre kontroll med om kommunen sitt budsjettvedtak er lovleg, jf. 60 nr. 2 i kommunelova og rundskriv H-8/01 frå Kommunal- og regionaldepartementet. Fylkesmannen skal kontrollere følgande: Om innhaldet i budsjettet er lovleg, jf. 46 i kommunelova. Her går det mellom anna fram at årsbudsjettet skal omfatte heile verksemda til kommunen, at budsjettet skal vere realistisk, og at driftsresultatet minst skal vere tilstrekkeleg til å dekke renter og avdrag, samt naudsynte avsetningar. Fylkesmannen viser elles til forskrift fastsett av Kommunalog regionaldepartementet 15. desember Vidare vil fylkesmannen kontrollere at budsjettet er blitt til på lovleg måte og at vedtak er fatta av kompetent organ jf. kommunelova 45. Lovlegkontrollen skal understøtte inntektsstyringa av kommunane. Vår kontroll inneber derfor i første rekke ein kontroll med at kommunane planlegg si verksemd med basis i realistiske inntektsoverslag. I vår gjennomgang har vi ikkje vurdert om prioriteringane i budsjettet inneber at kommunen gjennomfører alle lovpålagde tiltak i tilstrekkeleg utstrekning. I utgangspunktet føreset vi at naudsynte vurderingar av løyvingar på einskilt områder er gjennomført av kommunestyret. 4.1 Bakgrunnen for kontroll av budsjettet til Hareid kommune Hareid kommune er innmeldt i ROBEK etter kommunelova 60 nr.1 bokstav c og d. 9

10 side 5 av 7 5 Kontroll av budsjettvedtaket til Hareid kommune 5.1 Sakshandsaminga Hareid kommunestyre vedtok 15. desember 2016 budsjettet for 2017 og økonomiplanen til og med Fylkesmannen har ingen merknader til kommunen si handsaming av budsjettet, og legg til grunn at budsjettet har vore ute til offentleg ettersyn i minst 14 dagar, slik kommunen har opplyst om. Budsjettet er samla i eitt dokument som er inndelt i investeringsbudsjett og driftsbudsjett. Det inneheldt elles dei krav til inndeling som går fram av budsjettforskrifta 5 og Kommunen sitt inntektsoverslag Tabell 1 viser kommunen sitt budsjetterte inntektsoverslag for skatt på inntekt og formue samt rammetilskot. Dette er kommunen sine frie inntekter. Kommunen sitt inntektsoverslag er samanstilt med tilsvarande prognose i statsbudsjettet frå i haust og KS si prognose frå januar i år. Denne prognosen har oppdaterte grunnlagstall for berekninga av dei frie inntektene. Desse prognosane dannar grunnlaget vårt for vurderinga av om kommunen sitt inntektsoverslag er realistisk. (I kr) Kommunen sitt budsjett Statsbudsjettet KS sin prognose per januar 2017 Skatt på inntekt og formue Brutto rammetilskot /- Inntektsutjamning Netto rammetilskot Sum skatt + rammetilskot Tabell 1: Inntektsoverslag kommunen, statsbudsjettet og KS. Hareid kommune sine prognoser for dei frie inntektene i 2017 er lågare enn kva forventa inntekter var i samband med framlegginga av statsbudsjettet i haust. Kommunen sitt inntektsoverslag er òg nøkternt samanlikna med KS sine meir oppdaterte prognosar, med ein skilnad på vel kr i lågare inntektsanslag. Fylkesmannen konkluderer med at kommunen har realistiske anslag på inntektene i budsjettåret Inndekking av underskot Tabell 2 viser ei oversikt over underskota som må dekkast inn i 2016 for at Hareid kommune kan bli meldt ut av ROBEK til sommaren

11 side 6 av Vedtatt dekt inn i 2016 Underskot Ca (rest) Akkumulert underskot Ca (rest) Tabell 2: Tidlegare års underskot som skal vere dekt inn ved utgangen av 2016 for utmelding av ROBEK. Reglane for korleis underskot i kommunerekneskapen skal handterast finn ein i kommunelova 48 nr. 3 og 4. Etter kommunelova 48 nr. 3 skal kommunestyret, ved handsaminga av årsrekneskapen, bestemme disponering av rekneskapsmessig overskot eller inndekning av rekneskapsmessig underskot. Underskot på årsrekneskapen, som ikkje vert dekt over budsjettet i det året rekneskapen vert lagt fram, skal førast til dekning på budsjett året etter. Under særlege forhold kan kommunestyret, etter å ha gjort nødvendige endringar i økonomiplanen, vedta at underskotet skal dekkast over ytterlegare to år, jf. 48 nr. 4. Planen for inndekking er i tråd med godkjenning av forlenga inndekkingsperiode frå departementet, jf. brev frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet 4. februar i Det akkumulerte underskotet skal vere dekt inn i sin heilskap i årsrekneskapen for Avslutningsvis Hareid kommune vil bli meldt ut av ROBEK når rekneskapen for 2016 er vedtatt i kommunestyret og viser at det resterande akkumulerte underskotet frå rekneskapsåra 2010, 2011 og 2012 er dekt inn. Dei tre føregåande rekneskapsåra, frå 2013 til 2015, har netto driftsresultatet i prosent av brutto driftsinntekter lege mellom 1,3 og 2,2 prosent. Dette tyder på at kommunen i større grad har greidd å omstille drifta, slik at ein har fått eit betre samsvar mellom utgiftene og kommunen sine inntekter. Det foreløpige resultatet frå den ureviderte rekneskapen for 2016, tyder dessutan på eit godt resultat. Rekneskapen 2016 Varsel om nye inn- og utmeldingar av ROBEK, vil bli vurdert i samband med innsending av endeleg vedtatt rekneskap frå kommunane. Etter 9 og 10 i forskrift om årsregnskap og årsberetning, skal kommunestyret vedta årsrekneskapen innan 1.juli og det skal vere sendt fylkesmannen innan 1.august. Med helsing Rigmor Brøste (e.f.) Ass. fylkesmann Odd Henning Aure Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. 11

12 side 7 av 7 Kopi Søre Sunnmøre kommunerevisjon IKS Rådhuset Postboks Ulsteinvik 12

13 HAREID KOMMUNE Plan, utvikling, byggesak og geodata STATENS VEGVESEN Att. Jørn Arve Hasselø Postboks 8142 Dep 0033 OSLO Saksnr.: Løpenr.: Klassering: Vedtaksnr: Avd / sakshandsamar: Dato: 2017/ / /885 6/17 PUA / OHB LØYVE TIL TILTAK etter plan- og bygningslova av 27. juni 2008 nr. 71, 20-2 Tiltak Nytt anlegg - nytt anlegg/konstruksjon Byggestad: Langeneset, 6060 HAREID Gnr./Bnr.: 41/885 Tiltakshavar: STATENS VEGVESEN Ansvarleg søkjar: STATENS VEGVESEN Adresse: Postboks 8142 Dep 0033 OSLO Adresse: Postboks 8142 Dep 0033 OSLO DELEGERT VEDTAK: A. Med heimel i 19-2 jf i plan- og bygningslova (pbl.) vert det gjeve dispensasjon frå 29-4 i pbl., slik at tiltaket kan oppførast med høgde på ca. 105 m i samsvar med søknad. Grunngjeving for dette er at tiltaket ikkje vesentleg tilsidesett omsynet bak og med ei klar overvekt av grunnar for å gje dispensasjon for omsøkt tiltak. B. Med heimel i 20-2 i pbl., med tilhøyrande forskrifter, og vedtekter vert søknaden om løyve til oppføring av mast for vindmåling godkjend. C. Følgjande dokument ligg til grunn for godkjenninga: 1. Søknad, datert , innreg Situasjonsplan, datert , innreg Teikning, daterte , innreg D. Det vert sett følgjande vilkår i saka: 1. Avtale med grunneigar om plassering av omsøkt mast må innsendast. 13

14 E. Følgjande føretak vert godkjende i samband med denne saka, jf. kap. 9 i byggesaksforskriften (SAK10) og pbl. 20-3: Føretak og organisasjonsnr. Statens Vegvesne, region midt Kjeller Vindteknikk AS Opstad Maskin AS Funksjon (SØK, PRO, UTF, kontroll) Beskriving av ansvarsområdet (arbeid) Tiltaksklasse SØK Ansvarleg søkjar 1 Fundamentering 2 PRO Geoteknikk 1 Mastebygging 2 Oppmåling 1 UTF Fundamentering 2 Mastemontering 2 UTF Grunnarbeid og sprenging for fundament 2 UTF Bygging av fundament 2 F. Før tiltaket kan takast i bruk, må søknad om ferdigattest eller eventuelt mellombels bruksløyve leverast inn og vere godkjent av kommunen, jf i pbl. Dette løyvet og dei kart og teikningar det viser til, skal alltid vere tilgjengeleg på byggeplassen. 14

15 SAKSUTGREIING Om søknaden og tiltaket Det ligg føre søknad, datert , innregistrert , om løyve til mast for vindmåling. Ansvarleg søkjar er og tiltakshavar er Statens vegvesen region midt. Saka var komplett for handsaming den Gjeldande plangrunnlag Eigedomen er i gjeldande reguleringsplan Langeneset ( ) eigengodkjent regulert til byggeområde - industri. Dispensasjon Det å gjeve dispensasjon er underlagt lovreglar. Dispensasjonsreglane i plan- og bygningslova finn ein i kapittel 19. I høve Plan- og bygningslova kan ein ikkje gje dispensasjon etter 19-2 dersom ikkje fylgjande vilkår ligg føre: «Hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse» ikkje «blir vesentlig tilsidesatt». I tillegg må «fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering». Det første spørsmålet i dispensasjonsvurderinga er om mast for vindmåling med ei høgd på ca. 105 m er ei vesentleg tilsidesetjing av omsyna bak avgrensinga av høgde i 29-4 i pbl. Det er ei rekke grunnar til at ein set høgdeavgrensingar både i lova og i reguleringsplanar, men i dette tilfelle kan vi ikkje sjå at nokon av desse vert vesentleg tilsidesatt. På bakgrunn av dette må det konkluderast med at ein dispensasjon for mast, samla sett ikkje vil setje til side omsyna bak planen, jf. Pbl jf Vilkåra i Plan- og bygningslova 19-2 er kumulative vilkår, jf. «i tillegg» i Pbl ledd. Det vil seie at alle vilkåra må vere stetta før ein kan gi dispensasjon. Når omsyna bak reguleringsplanen vil vesentlig tilsidesett er ikkje vilkåret i ledd 1. punktum stetta. Ein kan difor ikkje gi dispensasjon sjølv om ein skulle finne at fordelane er større enn ulempene. Spørsmålet blir så om det er klart større fordel enn ulempe ved å gi ein dispensasjon frå arealføremålet. Det omsøkte tiltaket er ein ledd i fastlandssambandet frå Hareid mot Ålesund og ein del av ny trase for E39. Som ein ledd i dette må det over 12 år målast vind i området for mogleg bygging av bru. Både lokalt og sentralt er det gjort vedtak om dette fastlandsprosjektet, det betyr at dette tiltaket er av stor samfunnsnytte. Det er samla sett klart større fordelar enn ulemper ved å gi ein dispensasjon frå reguleringsplan/kommuneplan arealdel/føresegner. Vilkåra etter Pbl 19-2 er etter dette ikkje oppfylte. 15

16 Viser her til at tiltaket er av stor samfunnsnytte. Dispensasjon frå reguleringsføresegna kan gjevast. Nabovarsling (pbl. 21-3) Kommunen gir fritak frå krav om å nabovarsle, då tiltaket i liten grad påverkar nabointeresser. Sikkerheit mot naturpåkjenningar (pbl. 28-1) Det er opplyst at bygningen skal plasserast i område som ikkje er utsett for fare for flaum, skred eller andre natur- og miljøtilhøve. Sakshandsamingsgebyr Dispensasjon, kurant kr 5 530,- Heis, tekn.installasjon, skilt, støttemurar, Master, kr 8 700,- Ansvarsrettar kr 2 260,- Sum sakshandsamingsgebyr kr ,- Faktura for sakshandsamingsgebyr vert sendt/ettersendt i eige brev. Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Kai-Rune Bjørke Leiar Olav Helt Brubakk Ingeniør 16

17 Generelle opplysningar Bortfall av løyve, jf. plan- og bygningslova 21-9 Er tiltaket ikkje sett i gong seinast 3 år etter at rammeløyve / igangsetjingsløyve / løyve til tiltak er gjeve, fell løyve bort. Det same gjeld dersom tiltaket vert innstilt i lengre tid enn 2 år. Føregåande avgjerd gjeld tilsvarande for dispensasjonar. Fristane kan ikkje forlengast. Vert eit tiltak innstilt i lengre tid enn 3 månader, kan kommunen krevje at stillas og innhegning som støyter mot veg / gate som er open for offentlig trafikk skal fjernast, og at gate og fortau vert rydda og sett i stand. Vert eit tiltak ståande utan framdrift i lengre tid enn 1 år, skal stillas fjernast og anlegget / tiltaket setjast i slik stand at det verkar minst mogleg til sjenanse for omgjevnadane. Varer dette lenger enn 2 år, kan kommunen krevje at tiltaket skal fjernast og at tomta / anlegget vert rydda. Ved reparasjon / ombygging, avgjer kommunen i kva for utstrekning byggverket skal førast tilbake til sin opphavlege stand. Løyve til tiltak etter 20-1 første ledd bokstav m fell bort dersom det ikkje er rekvirert oppmålingsforretning etter lov om eigedomsregistrering innan tre år etter at løyve vart gjeve, eller dersom matrikkelføring vil vere i strid med lov om eigedomsregistrering. Opplysningar om rett til å klage over forvaltningsvedtak Klagerett Kven kan De klage til Fristen til å klage Rett til å krevje grunngjeving Innhaldet i klaga Utsetjing av vedtak Rett til å sjå saksdokumenta og til å krevje rettleiing Kostnader ved ev. klagesak Klage til Sivilombodsmannen De har rett til å klage over eit forvaltningsvedtak. Klagen skal stilast til Fylkesmannen i Møre og Romsdal, men sendast til det kommunale organet som har gjort vedtaket. Dersom dette organet ikkje endrar vedtaket som følgje av klagen, vil den bli sendt over til Fylkesmannen for endeleg avgjerd Klagefristen er 3 veker frå den dagen melding om vedtaket kom fram til Dykk. Dersom De klagar så seint at det kan vere uklårt for oss om De har klaga i rett tid, ber vi Dykk opplyse når De tok imot denne meldinga. Dersom klaga blir send for seint, er det høve til å sjå bort frå ho. Det er nok at klagen er postlagt innan fristen er ute. Om De har særleg grunn til det, kan De likevel søkje om å få forlenga klage-fristen. Årsaka til behovet for forlenga klagefrist bør då opplysast. Dersom De ikkje alt har fått grunngjeving for vedtaket, kan De setje fram krav om å få det. Eit slikt krav må setjast fram før klagefristen er ute. Klagefristen blir i så fall avbroten, og ny frist blir rekna frå det tidspunktet De får grunngjevinga. I klagen skal De skrive kva for eit vedtak De klagar på, og nemne den eller dei endringane som De ønskjer. De bør også grunngi kvifor De klagar, og ta med eventuelle andre opplysningar som kan telje med når ein skal vurdere klagen. Klagen må underskrivast Sjølv om De har klagerett, kan tiltaket dette vedtaket gjeld vanlegvis setjast i verk straks. De kan søkje om utsetjande verknad. Kommunen vil då vurdere om igangsetjing av tiltaket bør utsetjast. Med visse avgrensingar har De rett til å sjå saksdokumenta. De må i så fall vende Dykk til det kommunale organet som har sendt denne meldinga. De kan også få nærare rettleiing om klageretten, om korleis De skal gå fram når De klagar, og om reglane for saksbehandlinga elles. De kan søkje om å få dekt utgiftene til advokathjelp de treng, etter reglane om fritt rettsråd. Det gjeld likevel normalt visse inntekts- og formuegrenser. Fylkesmannskontoret eller vedkommande advokat kan gi nærmare rettleiing. Det er også høve til å krevje dekning for større kostnader i samband med klagesaka, t.d. til advokathjelp. Vert vedtaket endra til fordel for ein part, kan ein også søkje om å få dekka vesentlege kostnader i samband med saka. Det er også mogeleg å be Stortingets ombodsmann for forvaltningssaker / Sivilombodsmannen om å sjå på sakshandsaming / eventuelt avgjerd hos fylkesmannen. 17

18 HAREID KOMMUNE Plan, utvikling, byggesak og geodata Nordvest Bygg og Interiør Att. Kristoffer Kvammen Isakdalen HAREID Saksnr.: Løpenr.: Klassering: Vedtaksnr: Avd / sakshandsamar: Dato: 2016/ / /366 4/17 PUA / HEG LØYVE TIL TILTAK etter plan- og bygningslova av 27. juni 2008 nr. 71, 20-2 jf Tiltak Nytt bygg - boligformål - over 70 m² Byggestad: Pe-vegen 13, 6062 BRANDAL Gnr./Bnr.: 40/366 Tiltakshavar: Kim Lillebø Ansvarleg søkjar: Nordvest Bygg og Interiør v/ Kristoffer Kvammen Adresse: Kvitnesvegen 2, 6062 BRANDAL Adresse: Isakdalen 24, 6060 HAREID DELEGERT VEDTAK: A. Med heimel i 19-2 jf i plan- og bygningslova (pbl.) vert det gjeve dispensasjon frå 6 i reguleringsføresegnene for takform og gesimshøgd, slik at tiltaket kan oppførast med takform flatt og gesimshøgd på 8,28 i samsvar med søknad. Det vert samstundes gjeve dispensasjon for plassering av avkjørsle, slik den kan plasserast nord på tomta. Grunngjeving for dispensasjon er at tiltaket samla sett vil vere mindre ruvande enn om ein nytta moglegheita til å føre opp 2 2-manns bustader i samsvar med plan. På same tid vil høgdeforskjell på tomta og plassering av tiltaket gi ei meir open løysing på tomta. Endra plassering av avkjørsla vil gi eit meir heilskaplig trafikkbilete i området. B. Med heimel i 20-2 jf i plan- og bygningslova (pbl.), med tilhøyrande forskrifter, og vedtekter, vert søknaden om Løyve til oppføring av einebustad med integrert garasje, datert , godkjend på vilkår. C. Med heimel i matrikkellova 21 jf. 5 i lokal forskrift om namnsetting, adressering og adresseforvaltning i Hareid kommune, får eigedomen tildelt fylgjande adresse: Pe-vegen 13, 6062 BRANDAL. D. Fylgjande dokument ligg til grunn for godkjenninga: 1. Søknad, datert Dispensasjonssøknad, motteke Situasjonsplan, datert Plan-, snitt- og fasadeteikningar

19 5. Perspektivteikningar, daterte Terrengsnitt, datert Prosjektering av teknisk plan, motteke Gjennomføringsplan, datert E. Det vert sett følgjande vilkår i saka, og punkt 1-8 må vere ordna før arbeidet kan starte: 1. Melding om oppstart av tiltaket må gjevast til byggesaksavdelinga når arbeidet startar. 2. Tiltaket må stikkast ut (plasserast i terrenget) av kvalifisert personell. 3. Bygningen skal plasserast i høgde med lågaste golv på kote m og golv 1.etg på kote m.. 4. Eigedomen skal knytast til offentleg vassforsyning og godkjent avløp i samsvar med prosjektert teknisk plan, motteke Tilknytinga til vatn og avløp må godkjennast av kommunalteknisk avdeling før arbeid knytt til vatn og avløp vert starta 5. Avkjørsle skal søkjast om og godkjennast av kommunalteknisk avdeling før arbeidet med veg kan starte.. 6. Ny gjennomføringsplan der ny ansvarshavande for Rørleggarbeid innvendig/utvendig er teke med, må leverast inn før rørarbeid startar, f ledd i byggesaksforskriften (SAK10). 7. Godkjenningsbevis på sentral godkjenning for Gjesdal byggteknikk AS, må leverast inn innan Om firmaet ikkje har sentral godkjenning innan fristen, må det leverast inn dokumentasjon på at firmaet stettar krava til ansvarsrett i Plan- og bygningslova med tilhøyrande forskrifter. Gjer merksam på sentral godkjenning er frivillig. 8. Installasjon av gasspeis må meldast til Kommunen ved Hareid brannvern, før installasjon vert starta, jf. Forskrift om brannforebygging jf Dokumentasjon på faktisk disponering av avfall (sluttrapport) etter 9-9 i TEK10, skal leggast ved søknaden om ferdigattest, jf. 8-1 i SAK10. F. Følgjande føretak vert godkjende i samband med denne saka, jf. kap. 9 i byggesaksforskriften (SAK10) og pbl. 20-3,samt Plan- og bygningslova kapittel 23: Føretak og organisasjonsnr. Funksjon (SØK, PRO, UTF, kontroll) SØK Beskriving av ansvarsområdet (arbeid) Heile tiltaket Tiltaks -klasse Nordvest Bygg og Interiør v/ Kristoffer Kvammen Org. nr PRO UTF Konstruksjonssikkerhet Overordna ansvar for utførelse + tømrararbeid og montering av trekonstruksjonar 1 Hareid Rør og Interiør Org. nr PRO UTF Teknisk anlegg avskjering/drens + rørleggararbeid innvendig/utvendig. Rørleggararbeid innvendig/utvendig. 1 Graving og transport AS Org. nr UTF Grunnarbeid og landskapsutforming 1 Gjesdal Byggteknikk Org. nr PRO Uavhengig kontroll Arkitektur og overordna ansvar Våtrom og lufttetthet 1 19

20 G. Før tiltaket kan takast i bruk, må søknad om ferdigattest eller eventuelt mellombels bruksløyve leverast inn og vere godkjent av kommunen, jf. pbl Då tiltaket krev avfallsplan/miljøsaneringsplan, jf. 9-6 og 9-7 i TEK10, skal dokumentasjon på faktisk disponering av avfall (sluttrapport) etter 9-9 i TEK10 leggast ved søknaden om ferdigattest, jf. 8-1 i SAK Alle vilkår frå utsleppsløyvet skal vere dokumentert stetta i søknad om ferdigattest eller mellombels bruksløyve. Dette løyvet og dei kart og teikningar det viser til, skal alltid vere tilgjengeleg på byggeplassen. 20

21 SAKSUTGREIING Om søknaden og tiltaket Det ligg føre søknad, datert , om løyve til Nytt bygg - bustadføremål - over 70 m²sje plassert i nordre ende av bustaden. Inn- og utkøyring er tenkt i nord i retning aust på tomta, plassert vinkelrett på kommunal veg. Støttemurar er vist på teikningane «Situasjonsplan», «Situasjonsplan med nye terrenglinjer», «Terrengsnitt 1 og 2», «3D eksisterende + bearbeidet terreng», «Perspektiv» og «Fugleperspektiv», alle datert , og er byggemeldt. Ansvarleg søkjar er Nordvest Bygg og Interiør v/ Kristoffer Kvammen, og tiltakshavar er Kim Lillebø. Saka var komplett for handsaming den Gjeldande plangrunnlag Eigedomen er i gjeldande reguleringsplan Grønhaugen, Brandal (Planid ), regulert til KS (konsentrert småhusbebyggelse). I denne planen omfattar dette føremålet også einebustader. Dispensasjon Det er søkt om dispensasjon, jf. pbl jf. 19-1, frå fylgjande: 1. Reguleringsføresegn 6- Gesimshøgd. Reguleringsføresegna sett maks gesimshøgd til 6 meter. Det er søkt om dispensasjon for å heve gesimshøgda til 8,28. m 2. Reguleringsføresegn- utforming av tak. Reguleringsføresegna fastsett at takform skal vere valm eller saltak. 3. Plankart- Avkjørsle. Plankartet viser at avkjørsle er plassert midt på tomta. Det er søkt om å flytte avkjørsle til nord på tomta. Grunngjevinga for dispensasjon er fylgjande: - Det er ikkje kome nabomerknader på tiltaket. - Det er ikkje regulert bygg i bakkant av tiltaket. - Klar fordel for prosjektet med tenkt løysing. - Klart større fordeler enn ulemper. Vurdering: Det å gjeve dispensasjon er underlagt lovreglar. Dispensasjonsreglane i plan- og bygningslova finn ein i kapittel 19. I høve Plan- og bygningslova kan ein ikkje gje dispensasjon etter 19-2 dersom ikkje fylgjande vilkår ligg føre: - «Hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse» ikkje «blir vesentlig tilsidesatt». - I tillegg må «fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering». Det første spørsmålet i dispensasjonsvurderinga er om endring av takform, gesimshøgd og plassering av avkjørsle, er ei vesentleg tilsidesetjing av omsyna bak føresegna med gjeldande plankart i reguleringsplanen Grønhaugen, Brandal (Planid ). Når det føreligg ein godkjent reguleringsplan for Hareid kommune, inneber dette at arealbruken er fastlagd gjennom ein omstendelig og grundig politisk prosess der ulike 21

22 interesser har fått høve til å delta. Ein må difor vere varsam med å dispensera frå ein plan som kommunestyret har vedteke med rettsleg bindande verknad. Kommunen skal likevel i kvar einskild sak gjera ei konkret og reell vurdering av alle relevante tilhøve. Ein eventuell dispensasjon må vurderast ut frå dei omsyn som er fremja gjennom planen og ut frå fylgjene ein dispensasjon kan få. Ved finmaska planar må ein vere restriktiv med å vike frå arealbruk gjennom enkelt dispensasjonar. Ved meir grovmaska planar, og der arealbruken har endra seg etter at planen vert vedteken, kan vilkåra for dispensasjon vera til stades. Omsynet bak gesimshøgd og takform, var å trygge ein heilskaplig utforming i området. Plankartet illustrera at der kan byggast 2 tomanns bustadar på eigedomen. Det var då ynskjeleg å avgrense bygga i både omfang og at husa skulle gli inn i eksisterande bustadmiljø. Tiltaket er ein einebusta med integrent garasje. Eit slikt tiltak vil i seg sjølv vere mindre ruvande enn 2 tomannsbustadar som held seg innanfor reguleringsplanen sine føresegn.. Byggjer ein 2 tomannsbustadar, kan ein i tråd med plan ha ei utnyttingsgrad på 35 % for KSområdet. Slik det blir no, vert utnyttingsgrad 10,3% for den aktuelle tomta og 11,4 % for heile KS-området. Tiltaket blir dermed i heilskap mindre enn ein kan føre opp i samsvar med plan. Bygninga er også trekt heilt i bakkant av tomta mot vest, slik at det blir hage og utearel mellom huset og vegen. Dette sett i samanheng med høgdeforskjellen på tomta, gjer at sjølv om tiltaket blir noko høgre enn det som er regulert, vil det ikkje ta utsikt eller lys frå naboeigedomar. Det er hovudsaklig valm- og saltak i området, med nokre innslag av flate tak. Tiltaket kan ikkje sjåast å endre byggemiljøet i området i stor grad. Når det kjem til avkjørsle, viser plankartet avkjørsle om lag midt på tomta. Omsynet bak denne plasseringa, er å avgrense tal på avkjørsla i området. Då det i KS- området er mogleg å føre opp to bustader på tomta, var det ynskjeleg at desse brukte same avkjørsle. Når det no skal byggjast ein einebustad, vil plassering av avkjørsle ikkje ha stor tydnad. Den valde løysinga er etter vår meining ei betre løysing enn å plassere den midt på tomta. Ein får då utnytta uteområdet på ein betre måte, samstundes som ein har avkjørsel om lag same plass som nabotomta. Dette gir eit meir heilskaplig preg på byggemiljøet og trafikkbilete. På bakgrunn av dette må det konkluderast med at ein dispensasjon frå takform, gesimshøgd og plassering av avkjørsle, samla sett ikkje vil setje til side omsyna bak planen, jf. Pbl jf Vilkåra i Plan- og bygningslova 19-2 er kumulative vilkår, jf. «i tillegg» i Pbl ledd. Det vil seie at alle vilkåra må vere stetta før ein kan gi dispensasjon. Når omsyna bak reguleringsplanen vil vesentlig tilsidesett er ikkje vilkåret i ledd 1. punktum stetta. Ein kan difor ikkje gi dispensasjon sjølv om ein skulle finne at fordelane er større enn ulempene. Spørsmålet blir så om det er klart større fordel enn ulempe ved å gi ein dispensasjon frå føresegna og plankartet. Om ein byggjer i samsvar med plan, kan ein setje opp 2 tomannsbustar på tomta. Avkjørsle vil då kome vinkelrett på veg, om lag midt imot avkjørsle frå gjenbuar 40/144. Om ein byggjer i samsvar med søknad, vil ein få ein einebustad som er trekt heilt i bakkant av tomta. Grunna høgdeforskjell vil den ikkje ta korkje utsikt eller lys frå naboar. Tiltaket vil også føre til færre brukseiningar på tomta, noko som minskar støy og bygningsvolum. Ved å plassere avkjørsel i nordre del av tomta, får ein også eit meir heilskaplig preg på byggemiljøet og trafikkbilete. 22

23 Det er samla sett klart større fordelar enn ulemper ved å gi ein dispensasjon frå reguleringsplanen sine føresegn. Vilkåra etter Pbl 19-2 er etter dette oppfylte. Konklusjon: Etter ei samla vurdering vil tiltaket vere ei betre løysing enn om ein byggjer i tråd med reguleringsplan. Dispensasjon frå reguleringsføresegna kan gjevast. Nabovarsling (pbl. 21-3) Tiltaket er nabovarsla i november Det ligg ikkje føre merknader frå varsla naboar eller gjenbuarar. Manglande nabovarsel: 1- Tverrbuar på eigedom 44/153 er død. Ein kan frita frå nabovarsel om reguleringsplanen er nyare enn 5 år. Reguleringsplanen er frå 2010, så unntaket gjeld ikkje her. Tiltaket endrar plassering av avkjørsle slik den blir plassert mot grensa til eigedom 44/153. Samstundes blir huset flytta til bakkant av tomta 40/357. Samla sett vil tiltaket i liten grad berøre nabo sine interesser, og varsel kan unnlatast, jf. Pbl ledd. 2- Tverrbuar på eigedom 40/1 er død. Huset ligg om lag 90m² frå det nye tiltaket. Tiltaket vil i liten grad berøre interessene til nabo, og varsel kan unnlatast, jf. Pbl ledd. 3- Tverrbuar på eigedom 40/4- Eigar Krister B. Kjellevold har signert nabovarsel. Eigar Monica I. Kjellevold har ikkje fått nabovarsel. Dei eig ½ kvar. Dei eig i bakkant av tiltaket, ei lita stripe mellom 40/366 og 40/153 samt eigedom på andre sida av vegen der bustadhuset står. Eigedomen i bakkant av tiltaket mot vest er avsett til LNF og det vil difor ikkje kome bustader der. Grunna høgdeforskjellen, arealregulering og plassering av tiltaket, vil tiltaket i liten grad berøre Monica I. Kjellevold sine interesser, og varsel kan unnlatast, jf. Pbl ledd. Grad av utnytting Grad av utnytting er i søknaden oppgitt til 12,01% og på teikningane til 11,4%. Dette er innanfor krav i gjeldande plan. Gjer merksam på reguleringsplanen set utnyttingsgraden for heile KS- området til 35%. Grad av utnytting må difor sjåast i samsvar med bebyggelse på nabotomt 40/357. Tiltakets areal / bygningsopplysningar som vert ført i matrikkelen Utbygd areal (BYA) og % BYA tiltaket Utbygd areal (BYA) og % BYA KS-området Ny del 184,5 m², 10,3% 351,8 m², 11,4 % Antall brukseiningar 1 Antall rom / bad / wc 6 / 2 / 3 Antall etasjar 3 Fordeling av bruksareal (BRA) pr. etasje H03 84,5 m² H02 102,1 m² H01 82,3 m² Sum BRA for bygningen 268,9 m² Adresse Eigedomen er tildelt adressa: Pe-vegen 13, 6062 BRANDAL. 23

24 Utforming av tiltaket / visuelle kvalitetar (pbl. (28-7,) 29-1 til 29-3) Tiltaket har store, rette flater utan utstikk. Huset bryt noko med byggeskikk i området, men er plassert i bakkant av tomta, slik at det totale inntrykket ikkje blir så ruvande. Bordkledning er samstundes plassert vassrett, noko som gir eit meir avdempa uttrykk. Utvendige tiltak som murar og trapper er avdempa i stilen, og er tilpassa dagens terreng. Samla sett er tiltaket vurdert til å ha ei tilfredsstillande estetisk utforming. Sikkerheit mot naturpåkjenningar (pbl. 28-1) I kommuneplanen er tomta plassert i eit området der det er krav om ras-vurdering, jf. Kommuneplanen sin arealdel punkt 2.1. Dette kravet gjeld ikkje om ras-vurdering er gjennomført i samband med plan, jf. same punkt. Området vart i samband med godkjenning av reguleringsplanen vurdert som trygg. Det er difor ikkje eit krav om ras-vurdering for tiltak innanfor planområdet. Plassering av tiltak (pbl. 29-4) Terrengprofil viser at lågaste golv skal plasserast på om lag kote m og golv 1.etg på kote m. Reguleringsplanen fastset at bygg må vere plassert innanfor byggegrensene. Det aktuelle tiltaket er plassert innanfor, med unntak av mur (ikkje bygg). Bygningens høgde og plassering er vurdert som tilfredstillande. Tilkomst og parkering (veglova og pbl og 28-7) Tiltaket medfører endra tilkomst, noko som krev ein dispensasjon frå gjeldande plankart. Eigedomen har tilkomst til kommunal veg. Sjølve tilkomsten må godkjennast av Kommunalteknikk før oppstart. Vassforsyning og avløp (pbl og 27-2) Eigedomen skal knytt til offentleg vassforsyning og avløpsanlegg. Prosjektering av det tekniske anlegget er motteke , og førebels vurdert som tilfredsstillande av Kommunalteknikk. Det tekniske anlegget må søkjast om og godkjennast av Kommunalteknikk før oppstart av tiltaket. Ansvar og kontrollomfang (pbl og SAK10 9-3, 14-3 og 14-5) Ansvarlig søkjar: Nordvest Bygg og Interiør AS (org. nr ) er ansvarleg søkjar og har sentral godkjenning med tiltaksklasse 1. Søknaden omfattar dispensasjon og fleire ansvarsrettar som kan falle under tiltaksklasse 2. Er likevel ei mindre kompleks sak, og tiltaksklasse 1 er difor tilfredsstillande for funksjonen. Ansvarleg prosjekterande Nordvest Bygg og Interiør AS (org. nr ) og Hareid Rør og Interiør (org. nr ) har sentral godkjenning i tiltaksklasse 1 for dei områda ansvarsretten skal dekke. Mangel: Gjesdal Byggteknikk (org. nr ) har søkt om ansvar for prosjektering av Arkitektur og overordna ansvar. Firmaet har tidligare hatt sentral godkjenning på området, og søknad ligg inne hjå DIBK for godkjenning. Kan difor godkjennast på vilkår av at godkjenning vert ettersendt, ev. dokumentasjon på at ein har kompetansen på området som ansvarsretten skal dekke. Ansvarleg utførande: Nordvest Bygg og Interiør AS (org. nr ), Hareid Rør og Interiør (org. nr ) og Graving og transport AS (org. nr ) har sentral godkjenning i tiltaksklasse 1 for dei områda ansvarsretten skal dekke. 24

25 Obligatorisk uavhengig kontroll, jf. SAK Krav om uavhengig kontroll for fukttrygging av våtrom og lufttettheit, jf. Pbl jf. SAK Ansvarsrett: Gjesdal Byggteknikk (org. nr ). Sjå merknad under prosjekterande. Konklusjon: Formell og reell kompetanse er vurdert å vere fullt ut tilfredstillande for tiltaket, og det er sannsynleggjort at tiltaket vil verte gjennomført i samsvar med byggereglane. Gjennomføringsplan Det er innlevert gjennomføringsplan frå ansvarleg søkjar, datert Ved søknad om igangsettingsløyve / ferdigattest / mellombels bruksløyve må oppdatert gjennomføringsplan innleverast til kommunen. Ansvarleg søkjar skal datere og signere planen kvar gong den skal innsendast, jf. 5-3 i byggesaksforskriften (SAK10). Merknad: Ny ansvarsrett for rørleggararbeid innvendig/utvending er levert inn Er difor naudsynt å lever inn oppdatert gjennomføringsplan, jf ledd i byggesaksforskriften (SAK10). Uttale frå andre styresmakter (pbl. 21-5) Kommunalteknikk har vurdert prosjektering av det tekniske anlegget. Det er ikkje naudsynt med uttale frå andre styresmakte. Særlege merknadar til saka Det skal monterast gasspeis i huset. Forskrift om brannforebygging set krav om melding til kommunen ved installasjon av eldstad, jf. 6. Sett som vilkår i løyve. Sakshandsamingsgebyr Dispensasjon, kurant kr 5400,- Bustad/fritidsbygg kr ,- Ansvarsrettar kr 2200,- kr Sum sakshandsamingsgebyr kr ,- Faktura for sakshandsamingsgebyr vert ettersendt i eige brev. Dokumentliste 1 40/366 Godkjente teikningar Datert /366 Prosjektering av tekniske anlegg Motteke Søknad om løyve i eitt trinn Datert Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Kai-Rune Bjørke Leiar Heidi B-R Grevstad Byggesakshandsamar/jurist Kopi til: Kim Lillebø Kvitnesvegen BRANDAL 25

26 Generelle opplysningar Bortfall av løyve, jf. plan- og bygningslova 21-9 Er tiltaket ikkje sett i gong seinast 3 år etter at rammeløyve / igangsetjingsløyve / løyve til tiltak er gjeve, fell løyve bort. Det same gjeld dersom tiltaket vert innstilt i lengre tid enn 2 år. Føregåande avgjerd gjeld tilsvarande for dispensasjonar. Fristane kan ikkje forlengast. Vert eit tiltak innstilt i lengre tid enn 3 månader, kan kommunen krevje at stillas og innhegning som støyter mot veg / gate som er open for offentlig trafikk skal fjernast, og at gate og fortau vert rydda og sett i stand. Vert eit tiltak ståande utan framdrift i lengre tid enn 1 år, skal stillas fjernast og anlegget / tiltaket setjast i slik stand at det verkar minst mogleg til sjenanse for omgjevnadane. Varer dette lenger enn 2 år, kan kommunen krevje at tiltaket skal fjernast og at tomta / anlegget vert rydda. Ved reparasjon / ombygging, avgjer kommunen i kva for utstrekning byggverket skal førast tilbake til sin opphavlege stand. Løyve til tiltak etter 20-1 første ledd bokstav m fell bort dersom det ikkje er rekvirert oppmålingsforretning etter lov om eigedomsregistrering innan tre år etter at løyve vart gjeve, eller dersom matrikkelføring vil vere i strid med lov om eigedomsregistrering. Opplysningar om rett til å klage over forvaltningsvedtak Klagerett Kven kan De klage til Fristen til å klage Rett til å krevje grunngjeving Innhaldet i klaga Utsetjing av vedtak Rett til å sjå saksdokumenta og til å krevje rettleiing Kostnader ved ev. klagesak Klage til Sivilombodsmannen De har rett til å klage over eit forvaltningsvedtak. Klagen skal stilast til Fylkesmannen i Møre og Romsdal, men sendast til det kommunale organet som har gjort vedtaket. Dersom dette organet ikkje endrar vedtaket som følgje av klagen, vil den bli sendt over til Fylkesmannen for endeleg avgjerd Klagefristen er 3 veker frå den dagen melding om vedtaket kom fram til Dykk. Dersom De klagar så seint at det kan vere uklårt for oss om De har klaga i rett tid, ber vi Dykk opplyse når De tok imot denne meldinga. Dersom klaga blir send for seint, er det høve til å sjå bort frå ho. Det er nok at klagen er postlagt innan fristen er ute. Om De har særleg grunn til det, kan De likevel søkje om å få forlenga klage-fristen. Årsaka til behovet for forlenga klagefrist bør då opplysast. Dersom De ikkje alt har fått grunngjeving for vedtaket, kan De setje fram krav om å få det. Eit slikt krav må setjast fram før klagefristen er ute. Klagefristen blir i så fall avbroten, og ny frist blir rekna frå det tidspunktet De får grunngjevinga. I klagen skal De skrive kva for eit vedtak De klagar på, og nemne den eller dei endringane som De ønskjer. De bør også grunngi kvifor De klagar, og ta med eventuelle andre opplysningar som kan telje med når ein skal vurdere klagen. Klagen må underskrivast Sjølv om De har klagerett, kan tiltaket dette vedtaket gjeld vanlegvis setjast i verk straks. De kan søkje om utsetjande verknad. Kommunen vil då vurdere om igangsetjing av tiltaket bør utsetjast. Med visse avgrensingar har De rett til å sjå saksdokumenta. De må i så fall vende Dykk til det kommunale organet som har sendt denne meldinga. De kan også få nærare rettleiing om klageretten, om korleis De skal gå fram når De klagar, og om reglane for saksbehandlinga elles. De kan søkje om å få dekt utgiftene til advokathjelp de treng, etter reglane om fritt rettsråd. Det gjeld likevel normalt visse inntekts- og formuegrenser. Fylkesmannskontoret eller vedkommande advokat kan gi nærmare rettleiing. Det er også høve til å krevje dekning for større kostnader i samband med klagesaka, t.d. til advokathjelp. Vert vedtaket endra til fordel for ein part, kan ein også søkje om å få dekka vesentlege kostnader i samband med saka. Det er også mogeleg å be Stortingets ombodsmann for forvaltningssaker / Sivilombodsmannen om å sjå på sakshandsaming / eventuelt avgjerd hos fylkesmannen. 26

27 40/371 40/4 40/4 40/ mur m m 1:8 stigning 1:25 stigning første 5m 40/185 byggegrense P bod garasjeterreng ligger oppå den 40/1 tomtegrense Hage Hage 40/4 40/366 40/144 byggegrense Tiltak: Nybygg enebolig 40/153 Maks. BYA: 35% iht reguleringsplan 3078m2 Tomt 40/366: 1796m2 BYA enebolig i m2: 184,5m2 BYA enebolig i %: 10,3% 2 p-plasser i garasje 40/14 Maks. BYA: 35% iht reguleringsplan 3078m2 Areal iht reg.plan: 3078m2 BYA i enebolig m2: 184,5m2 BYA i tomannsboliger+garasje m2: 131,3m2 BYA-parkering tomannsbolig: 2*18m2= 36m2 2 p-plasser i garasje enebolig BYA total i m2: 351,8m2 BYA total i %: 11,4% PROSJEKTNUMMER 1650 TEGNINGSNUMMER A000 40/155 Kim+Charlotte Lillebø Enebolig Lillebø 40/148 Situasjonsplan 27 Maks. Mønehøyde: 9m Maks. Gesimshøyde: 6,0m Gesimshøyde varierer for hver fasade, se terrengsnitt Taktype flattak REV DATO BESKRIVELSE SIGN MÅLESTOKK 1 : 500 DATO P:\1650 Kim Lillebø\01 Enebolig Lillebø\6 Tegninger og beskrivelse\61 Tegninger Ark\Skisseprosjekt\ Situasjonsplan.rvt :19:01

28 byggegrense Terrengsnitt 3 A004 Terrengsnitt2 A m 1.9 m mur4 5.7 m mur m mur m mur2 3.3 m mur1 1:8 stigning P 4 m :25 stigning første 5m INNKJØRSEL Terrengsnitt 3 A004 bod garasjeterreng ligger oppå den P Terrengsnitt2 A003 Terrengsnitt 1 A003 HAGE tomtegrense Terrengsnitt 1 A m 40/366 byggegrense PROSJEKTNUMMER 1650 TEGNINGSNUMMER A001 Kim+Charlotte Lillebø Enebolig Lillebø Situasjonsplan med nye terrenglinjer 28 REV DATO BESKRIVELSE SIGN MÅLESTOKK 1 : 250 DATO P:\1650 Kim Lillebø\01 Enebolig Lillebø\6 Tegninger og beskrivelse\61 Tegninger Ark\Skisseprosjekt\ Situasjonsplan.rvt :19:04

29 PROSJEKTNUMMER 1650 TEGNINGSNUMMER A002 Kim+Charlotte Lillebø Enebolig Lillebø Situasjonsplan oversikt 29 REV DATO BESKRIVELSE SIGN MÅLESTOKK 1 : 2000 DATO P:\1650 Kim Lillebø\01 Enebolig Lillebø\6 Tegninger og beskrivelse\61 Tegninger Ark\Skisseprosjekt\ Situasjonsplan.rvt :19:06

30 Eksisterende terreng 2300 Skåning Topp ny terreng 1.etg Høyde Nybygg over terreng m m m m Eksisterende terreng m Gjennomsnittlig planert terreng Høyde målt fra gjennomsnittlig plantert terreng 8280 Høyde Nybygg over terreng 9480 Beregning gjennomsnittlig terreng Fasade sør: 29,6 Fasade nord: 28,1 Fasade øst: 28,0 Fasade vest: 31,2 Gje.snittlig terreng rundt hus: 29,2 Målt høyde Gesims er skjæringspunkt mellom takflate og ytterveggens ytre flate. Parapet, som stikker mer enn 0,3m over takflaten regnes parapethøyden med ellers regnes den ikke med. Se grad av utnytting H-2300 B S Høyde Topp ny terreng 1.etg Beregning gjennomsnittlig terreng fasade sør terreng oppe 31,20 + terreng nede 28,00 / 2 = 29,60m gjennomsnittlig planert terreng sør Terrengsnitt 1 1 : 100 Høyde Nybygg over terreng 9480 Høyde målt fra gjennomsnittlig planert terrng 8280 Topp ny terreng 1.etg m Topp ny terreng 1.etg m Mur5 Skåning Eksisterende terreng 1610 Høyde Nybygg over terreng 6280 Terrengsnitt 2 1 : 100 PROSJEKTNUMMER 1650 TEGNINGSNUMMER A003 Gjennomsnittlig planert terreng Eksisterende terreng Kim+Charlotte Lillebø Enebolig Lillebø m Terrengsnitt 1 og areal 1,0m2 Beregning gjennomsnittlig terreng fasade nord: areal delt på totallengde legges til laveste punkt 28,00 1,0/(9,16+0,31)= 0,1+28,0= 28,1 REV DATO BESKRIVELSE SIGN MÅLESTOKK 1 : 100 DATO P:\1650 Kim Lillebø\01 Enebolig Lillebø\6 Tegninger og beskrivelse\61 Tegninger Ark\Skisseprosjekt\ Situasjonsplan.rvt :19:09

31 2720 Eks. terreng 2290 Mur Mur Mur Eks. terreng Innkjørsel 1:8 Innkjørsel 1:25 første 5m Terrengsnitt 3 1 : 100 Topography Schedule Comments Cut Fill Net cut/fill Surface Area 3D bearbeidet terreng 3D eksisterende + bearbeidet terreng PROSJEKTNUMMER 1650 TEGNINGSNUMMER A004 Kim+Charlotte Lillebø Terrengsnitt 3, 3D og mengdeberegning Enebolig Lillebø 31 Eksisterende terreng 0.00 m³ 0.00 m³ 0.00 m³ m² bearbeidet terreng m³ m³ m³ m² Hus m³ 0.00 m³ m³ m² Areal foran garasje m³ 0.00 m³ m³ 78.5 m² Hage m³ 0.01 m³ m³ m² Innkjørsel I m³ 0.00 m³ m³ m² Innkjørsel II m³ 0.00 m³ m³ 48.5 m² Bod garasje m³ 0.00 m³ m³ 14.3 m² Grand total: m³ m³ m³ REV DATO BESKRIVELSE SIGN MÅLESTOKK 1 : 100 DATO P:\1650 Kim Lillebø\01 Enebolig Lillebø\6 Tegninger og beskrivelse\61 Tegninger Ark\Skisseprosjekt\ Situasjonsplan.rvt :19:13

32 A B C B-B A301 D E F G A-A A Teknisk/Bod 9.3 m² Sov1 8.8 m² Gard. 5.7 m² Sov2 8.6 m² Gang 9 m² Bad 10 m² Vaskerom/Gard. 10 m² T V 3000 Trapp 11.2 m² Inngang 7.9 m² EI60 EI30 Sportsbod 9.1 m² Garasje 52.8 m² Port 6000x2200mm A-A A301 BRA: 82,3 m2 BTA: 95,8 m2 Romhøyde: 2,6m areal uten garsje/bod BRA bod: 9,1m2 BRA garasje: 52,8m2 BTA bod: 13,3m2 BTA garasje: 58,5m2 Totalt areal hus (uten garasje/ bod/skjermet uteplass): BRA: 268,9 m2 BTA: 309,0 m2 Plan 1.etg 1 : V x1200mm BH:900mm V x1200mm BH:900mm V x1200mm BH:900mm Dør 10x21M 2xsidefelt 490x2090mm B-B A301 Dør 10x21M HAGE V x1200mm BH:900mm V x1200mm BH:900mm underskap vaskerom snittboks vist underskap på hele veggen mulighet for overskap eller hyller over vaskemaskin+ tørketrommel+ utslagsvask PROSJEKTNUMMER 1650 TEGNINGSNUMMER A101 Kim+Charlotte Lillebø Enebolig Lillebø Plan 1.etg 32 REV DATO BESKRIVELSE SIGN MÅLESTOKK 1 : 100 DATO P:\1650 Kim Lillebø\01 Enebolig Lillebø\6 Tegninger og beskrivelse\61 Tegninger Ark\Skisseprosjekt\ Eneboli Lillebø grå.rvt :21:24

33 A B C B-B A301 D E F G HAGE 3 V x1300mm BH:800mm V09 520x5100mm V09 520x5100mm V x1300mm BH:800mm 2 A-A A Altan 38,9m2 Dør glass 10x21M V x2600mm gasspeis TV-stue 19.3 m² Stue/Spis 34.9 m² V x2600mm alt. deles opp i to vindu Trapp 11.8 m² V x1700mm BH:900mm Gang 2 m² Kontor 11.6 m² WC 2.2 m² Kjøkken 18.5 m² V x1700mm BH:900mm Altan 28,2m2 V07 820x1400mm BH:1200mm Dør glass 10x21M V x1700mm BH:900mm A-A A301 Interiør Illustrasjon spis-kjøkken B-B A301 BRA: 102,1 m2 BTA: 115,3 m2 Romhøyde: 2,6m PROSJEKTNUMMER 1650 TEGNINGSNUMMER A102 Plan 2.etg 1 : 100 Kim+Charlotte Lillebø Enebolig Lillebø Plan 2.etg 33 Interiør Illustrasjon tv-stue-spis REV DATO BESKRIVELSE SIGN MÅLESTOKK 1 : 100 DATO P:\1650 Kim Lillebø\01 Enebolig Lillebø\6 Tegninger og beskrivelse\61 Tegninger Ark\Skisseprosjekt\ Eneboli Lillebø grå.rvt :21:28

34 A B C B-B A301 D E F G V x1300mm BH:800mm V x1300mm BH:800mm Tapp 8.1 m² 2 A-A A Loftstue/Sov m² V x1300mm BH:800mm jaccuzzi Overbygd terrasse 17 m² Dør Glass 10x21M Dusj Gang 3.3 m² Bad 12.1 m² V x2000mm BH:600mm Garderobe 16.5 m² Sov m² V x2000mm BH:600mm V x2000mm BH:600mm A-A A301 Interiør Illustrasjon bad BRA: 84,5 m2 BTA: 97,9 m2 Romhøyde: 2,6m areal uten skjermet uteplass B-B A301 PROSJEKTNUMMER 1650 TEGNINGSNUMMER A103 Plan 3.etg 1 : 100 Kim+Charlotte Lillebø Enebolig Lillebø Plan 3.etg 34 Illustrasjon skjermet uteplass REV DATO BESKRIVELSE SIGN MÅLESTOKK 1 : 100 DATO P:\1650 Kim Lillebø\01 Enebolig Lillebø\6 Tegninger og beskrivelse\61 Tegninger Ark\Skisseprosjekt\ Eneboli Lillebø grå.rvt :21:31

35 A B C D E F G 270 Tak Plan 3.etg EI60 EI Plan 2.etg A301 Snitt A-A 1 : 100 Plan 1.etg Tak Plan 3.etg Plan 2.etg A301 Snitt B-B 1 : 100 PROSJEKTNUMMER 1650 TEGNINGSNUMMER A301 Kim+Charlotte Lillebø Enebolig Lillebø Snitt A-A og Snitt B-B 35 MÅLESTOKK 1 : 100 DATO Plan 1.etg REV DATO BESKRIVELSE SIGN P:\1650 Kim Lillebø\01 Enebolig Lillebø\6 Tegninger og beskrivelse\61 Tegninger Ark\Skisseprosjekt\ Eneboli Lillebø grå.rvt :21:32

36 V12 10x21M V13 V14 V04 V05 V03 V01 V01 V01 V01 V01 Øst 1 : x21M Dør 2 sidefelt glass 10x21M V08 V10 V08 V10 V09 V09 Vest 1 : 100 PROSJEKTNUMMER 1650 TEGNINGSNUMMER A401 Kim+Charlotte Lillebø Enebolig Lillebø Fasade Øst og Vest 36 REV DATO BESKRIVELSE SIGN MÅLESTOKK 1 : 100 DATO P:\1650 Kim Lillebø\01 Enebolig Lillebø\6 Tegninger og beskrivelse\61 Tegninger Ark\Skisseprosjekt\ Eneboli Lillebø grå.rvt :21:36

37 V15 V06 V07 10x21M V11 10x21M Port 6000x2200mm Sør 1 : 100 Nord 1 : 100 PROSJEKTNUMMER 1650 TEGNINGSNUMMER A402 Kim+Charlotte Lillebø Enebolig Lillebø Fasade Sør og Nord 37 REV DATO BESKRIVELSE SIGN MÅLESTOKK 1 : 100 DATO P:\1650 Kim Lillebø\01 Enebolig Lillebø\6 Tegninger og beskrivelse\61 Tegninger Ark\Skisseprosjekt\ Eneboli Lillebø grå.rvt :21:39

38 Eksteriør Illustrasjon nord Eksteriør Illustrasjon sør Eksteriør illustrasjon øst Ekteriør illustrasjon vest PROSJEKTNUMMER 1650 TEGNINGSNUMMER A601 Kim+Charlotte Lillebø Perspektiv Enebolig Lillebø 38 REV DATO BESKRIVELSE SIGN MÅLESTOKK DATO P:\1650 Kim Lillebø\01 Enebolig Lillebø\6 Tegninger og beskrivelse\61 Tegninger Ark\Skisseprosjekt\ Eneboli Lillebø grå.rvt :21:48

39 PROSJEKTNUMMER 1650 TEGNINGSNUMMER A602 Kim+Charlotte Lillebø Enebolig Lillebø Fuglperspektiv 39 REV DATO BESKRIVELSE SIGN MÅLESTOKK DATO P:\1650 Kim Lillebø\01 Enebolig Lillebø\6 Tegninger og beskrivelse\61 Tegninger Ark\Skisseprosjekt\ Eneboli Lillebø grå.rvt :21:52

40 40

41 Søknad om tillatelse i ett trinn etter plan- og bygningsloven (pbl) 20-3, jf Søknaden gjelder Vilkårene for 3 ukers saksbehandling, jf annet ledd, OPPFYLLES. Opplysninger gitt i søknad eller vedlegg til søknaden vil bli registrert i matrikkelen Eiendom/Byggested Kommune Hareid Gnr. 40 Bnr. 366 Adresse Pe-vegen, 6062 BRANDAL Tiltakets art Søknadstype Ettrinnssøknad Tiltakstype Nytt bygg - Boligformål Næringsgruppekode X Bolig Bygningstypekode 111 Formål bolig garasje Tiltakshaver Partstype privatperson Navn Kim Lillebø Adresse Kvitnesvegen 2, 6062 BRANDAL Telefon e-postadresse kristoffer@vestlandshus.no Ansvarlig søker Navn NORDVEST BYGG OG INTERIØR AS Kontaktperson Kristoffer Kvammen Varsling Tiltaket krever nabovarsling Telefon Mobiltelefon Organisasjonsnummer Det foreligger ingen merknader fra naboer eller gjenboere e-postadresse kristoffer@vestlandshus.no Adresse Isakdalen 24, 6060 HAREID Følgebrev Det byggemeldes enebolig som vist i vedlagte tegninger/ situasjonsplan på tomt 40/ 366, som opprinnelig er regulert for konsentrerte bustader. Det søkes dispensasjon fra reguleringsplan for gesimshøyde over 6m, som blir 8,28m fra gjennomsnittlig terreng for byggemeldt prosjekt. Det søkes dipensasjon fra reguleringsplan for flatt tak på byggemeldt prosjekt. Arbeidstilsynet Tiltaket berører eksisterende eller fremtidig arbeidsplasser. Samtykke fra Arbeidstilsynet må foreligge før igangsetting av tiltaket. Arealdisponering Planstatus mv. Type plan Reguleringsplan Reguleringsformål Bustader Navn på plan Grønhaugen Brandal Beregningsregel angitt i gjeldende plan %BYA Grad av utnytting iht. gjeldende plan 35% Tomtearealet Byggeområde/grunneiendom 3078,00 m² - Ev. areal som trekkes fra iht. beregningsregler 0,00 m² = Beregnet tomteareal 3078,00 m² Direktoratet for byggkvalitet ByggSøkID: Utskriftstidsdato: Side 1 av 3 41

42 Søknad om tillatelse i ett trinn etter plan- og bygningsloven (pbl) 20-3, jf Bebyggelsen Beregnet maksimalt byggeareal iht. plan 1077,30 m² Areal eksisterende bebyggelse 0,00 m² - Areal som skal rives 0,00 m² + Areal ny bebyggelse 351,80 m² + Parkeringsareal 18,00 m² = Sum areal 369,80 m² Grad av utnytting Beregnet grad av utnytting 12,01 Plassering av tiltaket Høyspent kraftlinje er ikke i konflikt med tiltaket. Vann og avløpsledninger er ikke i konflikt med tiltaket. Bygningsopplysninger m² BYA m² BRA Antall bruksenheter Bolig Annet I alt Bolig Annet I alt Eksisterende bebyggelse 0,00 0,00 0,00 0, Ny bebyggelse 351,80 268,90 61,90 330, Av dette åpne arealer 0,00 0,00 0,00 0, Sum 351,80 268,90 61,90 330, Antall etasjer etter at tiltaket er gjennomført: 3 Krav til byggegrunn Flom Byggverket skal IKKE plasseres i flomutsatt område Skred Byggverket skal IKKE plasseres i skredutsatt område Andre natur- og miljøforhold (plan- og bygningsloven 28-1) Det foreligger IKKE fare eller vesentlig ulempe som følge av andre natur- og miljøforhold. Tilknytning til veg og ledningsnett Adkomst Tiltaket gir ny/endret adkomst. Tomta har adkomst til kommunal veg som er opparbeidet og åpen for alminnelig ferdsel.avkjørselstillatelse er IKKE gitt. Vannforsyning Tomta er tilknyttet offentlig vannverk Vanntilførsel krysser IKKE annens grunn. Avløp Tomta er tilknyttet offentlig avløpsanlegg Avløpsanlegg krysser IKKE annens grunn. Direktoratet for byggkvalitet ByggSøkID: Utskriftstidsdato: Side 2 av 3 42

43 Søknad om tillatelse i ett trinn etter plan- og bygningsloven (pbl) 20-3, jf Overvann Takvann/overvann føres til avløpssystem Løfteinnretninger Løfteinnretninger Det er IKKE løfteinnretninger som omfattes av TEK i bygningen Det planlegges IKKE en slik innretning Vedlegg Vedleggstype Gruppe Beskrivelse av vedlegget Hvordan oversendes vedlegget? Kvittering for nabovarsel C Vedlagt søknaden Annet Q Tegningssett m/ situasjonsplan, snitt, fasader og planløsninger Vedlagt søknaden Annet Q Søknad om dispensasjoner Vedlagt søknaden Erklæring og signering Ansvarlig søker bekrefter at hele tiltaket belegges med ansvar, og dekker kravene i henhold til plan- og bygningsloven. En er kjent med reglene om straff og sanksjoner i plan- og bygningsloven kap. 32 og at det kan medføre reaksjoner dersomn det gis uriktige opplysninger. Foretaket forplikter seg til å stille med nødvendig kompetanse i tiltaket, jf. SAK10 kap. 10 og 11. Ansvarlig søker Tiltakshaver Ansvarlig søker bekrefter at tiltakshavers underskrift på en kopi av søknaden kan dokumenteres. Dato Dato. Signatur. Signatur Søknaden er elektronisk signert. NORDVEST BYGG OG INTERIØR AS Gjentas med blokkbokstaver. Direktoratet for byggkvalitet ByggSøkID: Utskriftstidsdato: Side 3 av 3 43

44 Hei Det hadde sneke seg inn feil årstal på dato for innkalling til årsmøte som eg sendte ut i går kveld. Beklagar dette. Her er det korrekte. Sjå vedlegg, og nedanfor. Vi innkallar til ordinært Årsmøte i Destinasjon Ålesund & Sunnmøre. Årsmøte Onsdag 19. april 2017 kl 10:00 12:00 Radisson Blu Hotel Ålesund Årsmøte startar med fagleg program som vi oppmodar alle til å få med seg, før vi går over til årsmøte saker. Program blir annonsert seinare også både på e post og i sosiale media. Sjå vedlegg for innkalling. Beste helsing/best regards Geir S. Vik Reiselivssjef/Director of Tourism Destinasjon Ålesund & Sunnmøre Skateflukaia, 6002 Ålesund, Norway Tel.dir: Mob: geir.vik@visitalesund.com Følg oss/follow us:

45 Til medlemmar i Destinasjon Ålesund & Sunnmøre Ålesund INNKALLING ÅRSMØTE 2016 Vi innkallar til ordinært Årsmøte i Destinasjon Ålesund & Sunnmøre. Årsmøte Onsdag 19. april 2017 kl 10:00-12:00 Radisson Blu Hotel Ålesund Årsmøte startar med fagleg program som vi oppmodar alle til å få med seg, før vi går over til årsmøte saker. Program blir annonsert seinare både på e-post og i sosiale media. I følge våre vedtekter kan medlemmar be om å behandling av saker på Årsmøtet. Saker som ønskast behandlast må være oss skriftleg i hende innan fredag 31. mars Saksliste og dokument vil bli utsendt seinast 10 dagar før Årsmøtet. Vi ønske alle hjarteleg velkomen til Årsmøte! Med beste helsing Bjarne Rekkedal Styreleiar Geir S. Vik Dagleg leiar 45

46 Politiske saker PS 39/17 Skjenkeløyve - Melshorn Hotell AS 46

47 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2016/853 Løpenr. 2738/2017 Klassering U63 Sakshandsamar: Helga Bøe-Grimstad, Servicetorg og politisk sekretariat Utvalsaksnr Utval Møtedato 13/17 Levekårsutvalet /17 Formannskapet Kommunestyret SKJENKELØYVE - MELSHORN HOTELL AS / 2016/853 Tilråding frå rådmannen: Hareid kommunestyre har vurdert søknaden frå Melshorn Hotell AS (org.nr ), dagsett , og fråsegnene som er mottekne i saka. Kommunestyret gjev alminneleg skjenkeløyve for alkohol inntil 60 vol. % for skjenkestaden i Bedehusgata 8. Skjenketida for alkohol Varegruppe 1 (frå 2,5 til 4,7 %) og 2 (frå 4,7 til 22 %) vert avgrensa mellom kl søndag torsdag og mellom kl fredag og laurdag på område som vert vist i vedlegg 2 Varegruppe 3 (frå 22 til 60 %) vert avgrensa mellom kl og alle dagar på område som vert vist i vedlegg 2 Utvida skjenketid i romjula (2. juledag 1. nyttårsdag) og påskeveka (frå måndag etter palmesøndag til 2. påskedag) til kl for varegruppe 1 og 2 på område som vert vist i vedlegg 2 Konsum av alkohol på skjenkestaden skal vere slutt seinast 30 minutt etter at skjenketida er ute Skjenkeområde og skjenketid ute: Skjenkingsarealet vert avgrensa til skravert område ved hovudinngang, sjå vedlegg 2 og 3 Skjenking på utearealet er avgrensa til kl alle dagar Konsumet skal slutte presist når skjenketida er ute Det kan ikkje skjenkast alkohol som er sterkare enn 22 vol % Styrar og vara for løyvet: Toril Bjåstad vert godkjent styrar for skjenkeløyvet. Kent Garshol vert godkjent som vara for skjenkestyrar. Vilkår for løyvet: Internkontrollrutinar for skjenking skal leverast kommunen innan Styrar og avløysar for løyvet skal delta på kurs i ansvarleg vertskap når dette vert arrangert. 47

48 Løyveperiode gjeld frå september Grunngjeving: Vedtaket for løyve til skjenking er gjort med heimel i alkohollova 1-6, c, 3-1 og , alkoholforskrifta 8-2 og alkoholpolitisk handlingsplan for Hareid kommune. Utvalssak nr: Side: 2 av 8 48

49 Utvalssak nr: Side: 3 av 8 49

50 Levekårsutvalet si handsaming: Røysting: Samrøystes Levekårsutvalet si tilråding i møte : Hareid kommunestyre har vurdert søknaden frå Melshorn Hotell AS (org.nr ), dagsett , og fråsegnene som er mottekne i saka. Kommunestyret gjev alminneleg skjenkeløyve for alkohol inntil 60 vol. % for skjenkestaden i Bedehusgata 8. Utvalssak nr: Side: 4 av 8 50

51 Skjenketida for alkohol Varegruppe 1 (frå 2,5 til 4,7 %) og 2 (frå 4,7 til 22 %) vert avgrensa mellom kl søndag torsdag og mellom kl fredag og laurdag på område som vert vist i vedlegg 2 Varegruppe 3 (frå 22 til 60 %) vert avgrensa mellom kl og alle dagar på område som vert vist i vedlegg 2 Utvida skjenketid i romjula (2. juledag 1. nyttårsdag) og påskeveka (frå måndag etter palmesøndag til 2. påskedag) til kl for varegruppe 1 og 2 på område som vert vist i vedlegg 2 Konsum av alkohol på skjenkestaden skal vere slutt seinast 30 minutt etter at skjenketida er ute Skjenkeområde og skjenketid ute: Skjenkingsarealet vert avgrensa til skravert område ved hovudinngang, sjå vedlegg 2 og 3 Skjenking på utearealet er avgrensa til kl alle dagar Konsumet skal slutte presist når skjenketida er ute Det kan ikkje skjenkast alkohol som er sterkare enn 22 vol % Styrar og vara for løyvet: Toril Bjåstad vert godkjent styrar for skjenkeløyvet. Kent Garshol vert godkjent som vara for skjenkestyrar. Vilkår for løyvet: Internkontrollrutinar for skjenking skal leverast kommunen innan Styrar og avløysar for løyvet skal delta på kurs i ansvarleg vertskap når dette vert arrangert. Løyveperiode gjeld frå september Grunngjeving: Vedtaket for løyve til skjenking er gjort med heimel i alkohollova 1-6, c, 3-1 og , alkoholforskrifta 8-2 og alkoholpolitisk handlingsplan for Hareid kommune. Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Utvalssak nr: Side: 5 av 8 51

52 Vedlegg: Nr. Namn 1 Serverings- og/eller skjenkeløyve - søknad - offentleg versjon _YLTXSU_kart over skjenkeområdet hovedetg _YLTXSU_Kart uteområdet Sineo+ 224e Uprenta saksvedlegg: Nr. Namn 1. Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) 2. Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv 3. Alkoholpolitisk handlingsplan Delegasjonsreglement 5. Dokumentasjon på kunnskapsprøve Uttale frå Ulstein og Hareid lensmannskontor Uttale frå Skatt Midt-Norge Samandrag av saka: Melshorn Hotell AS søkjer om skjenkeløyve for alkoholhaldig drikk i gruppe 1, 2 og 3 inne og ute. Hotellverksemd med overnatting og bevertning i restaurant. Saksopplysningar: Driftskonseptet er hotell Lokala er tidlegare godkjende som skjenkestad under same namnet. Skjenkingsarealet Inne: restaurant, resepsjon, romfløy (sjå vedlegg 2). Ute: på uteterrasse ved hovudinngangen (sjå vedlegg 2 og 3). Det vert søkt om alminneleg skjenkeløyve for alkohol inntil 60 vol. % for verksemda sine lokale. Ønskte skjenketider for varegruppe 1 og 2 for lokalet er maksimaltida kommunen har og som då ligg innanfor ramma som er sett i alkoholpolitisk handlingsplan jf. kap For varegruppe 3 er det søkt om løyve til skjenking til kl inne. Kunnskapsprøve. Skjenkestyrar og vara for denne har bestått kunnskapsprøva om alkohollova. Internkontrollsystem. Søkjar har ikkje levert inn dokumentasjon på opplegg for internkontrollsystem. Alle løyvehavarar pliktar å ha eit opplegg for slik internkontroll. Jamfør alkoholforskrifta 8-2. Rettleiar frå sosial- og helsedirektoratet Internkontroll etter alkoholloven vert sendt i lag med vedtaket i saka. Alkohollova pålegg skjenkemynde å hente inn fråsegn frå sosialteneste og politi før saka vert avgjort jf. 1-7, 2. ledd. I tillegg hentar kommunen inn fråsegn frå kemneren/ skatteetaten, og andre instansar, dersom det skulle vere naudsynt. Dette er innarbeidde rutinar i samband med handsaminga av denne typen saker. Skatt Midt Norge det er motteke uttale utan merknad i saka.. Ulstein og Hareid lensmannskontor det er motteke uttale utan merknad i saka. NAV Sosial det er ikkje motteke uttale i saka. Ansvarleg vertskap. Dette er eit konsept som er sett i gang for å betre alkoholhandtering i kommunane. Her vil bransjen, politi og kommunane møtast og saman skape ein betre samhandling og styrke kunnskapen til dei som driv og jobbar på utestadar. Utvalssak nr: Side: 6 av 8 52

53 Alkoholpolitisk plan for vart vedteken I denne planen vart det gjort vedtak vedkomande skjenketid slik: Normal skjenketid: Varegruppe 1 og 2 skal vere avgrensa mellom kl og kl søndag torsdag, og mellom kl og kl fredag og laurdag. Varegruppe 3 skal vere avgrensa mellom kl og kl alle dagar. Driftskonseptet hotell kan få skjenketid for varegruppe 1 og 2 frå kl Det er generell utvida skjenketid til kl for romjula (2. Juledag 1. Nyttårsdag) og påskeveka (frå måndag etter palmesøndag til 2. påskedag). Skjenketida for uteareal er avgrensa til kl alle dagar. Skjenketida kan i einskilde høve utvidast, etter søknad. For skjenkestadar som er lokalisert utanfor tettstadsområde og på stadar der naboar ikkje vert sjenert, kan skjenketida for uteareal setjast lik skjenketida innandørs. Konsum av utskjenka alkoholhaldig drikke må opphøyre seinast 30 minutt etter at skjenketida har gått ut. Dette gjeld ikkje uteareal, der alkohol må takast med inn i skjenkelokalet. Planen set også vilkår for løyve jf. kap. 3.3: Skjenkestaden skal delta på fyrste moglege kurs i ansvarleg vertskap, så lenge kommunen tilbyr dette. Dette gjeld minimum styrar og vara. Ved skifte av styrar og vara gjeld same vilkåret. Nye drivarar skal levere dokumentasjon på slike rutinar innan 1 månad etter tildelt løyve. Dersom politiet krev at verksemda skal ha ordensvakter, vert dette sett som vilkår for løyvet. Melshorn hotell fekk hausten 2017 løyve til skjenking både i kjeller (pub) og i hovudetasjen (hotelldrift). Dette vart 1 løyve om gjaldt begge stadane. Dei har leigt ut lokala i kjellaren til Sans Pub As og måtte du sei frå seg løyvet sitt (sjå vedlegg 4). I tidlegare løyveperiode har det vore kontrollar og løyvehavar har hatt eitt registrert avvik det gjaldt manglande skilting om røyking forbode. Vurdering og konklusjon: Delegasjonsreglement og alkoholpolitisk handlingsplan sei noko om korleis desse sakene skal handsamast. Alkoholpolitisk handlingsplan vart vedteke i kommunestyret og Delegasjonsreglementet vart vedteke i kommunestyret I følgje delegasjonsreglementet er det kommunestyret som har kompetanse til å handsame søknader om alminneleg skjenkeløyve på grunnlag av reglane i alkohollova. Det har vore drive skjenkestad i lokala i fleire periodar tidlegare. Søknaden medfører ein auke på 1 løyve, sett i høve innvilga løyve hausten Talet på skjenkestadar har lagt nokolunde stabilt, pr. dags dato seks stk., fire av desse ligg i sentrum. Hareid kommune har ikkje innført avgrensingar i talet på skjenkestadar jf. kap. 3.2 i alkoholpolitisk handlingsplan, noko som er ein medviten politikk for å ikkje hindre etablering av nye gode konsept. Ved kvar einskild søknad skal det takast ei objektiv vurdering. Melshorn Hotell kjem under konseptet hotell som kan få skjenkeløyve innanfor kommunen si normal skjenketid jf. kap. 7.1 i alkoholpolitisk handlingsplan. Dei søkte skjenketidene er lengre enn dei rammene som alkoholpolitisk handlingsplan set. Planen har opna for at utvida skjenketid i romjula og påskeveka vert vurdert og ev. gitt ved søknad om skjenkeløyve, det ligg ikkje føre opplysningar som gjer at søkjar ikkje skal få utvida skjenketid i denne perioden. Søkjar har tidlegare hatt skjenkeløyve ute. Det ligg ved skisse med skravert område der det er ønskjeleg med uteskjenking. Området er eigd av Melshorn Hotell og ligg ved hovudinngang og skjerma frå busetnad elles. Alkoholpolitisk handlingsplan opnar for Utvalssak nr: Side: 7 av 8 53

54 uteskjenking avgrensa til kl. 24. alle dagar gjeldande varegruppe 1 og 2. Planen opnar ikkje for at hotell skal få utvida skjenketid/skjenkegruppe. Vi set krav om å delta i kurs «ansvarleg vertskap» som skal vere med på å gi verksemda meir kunnskap om alkoholhandtering og dermed betre føresetnad til å forstå løyve som er gitt, takle uføresette episodar og skape samhald mellom bransjen, politi og kommunen. Kommunane har sett ned ei arbeidsgruppe som jobbardette og har halde kurs. Gruppa er samansett av representant frå politiet, skjenkestadar, kommunar og kontrollør. Tilset ved hotellet har ikkje delteke på kurs i ansvarleg vertskap. For å kunne få tildelt skjenkeløyve er det ein føresetnad at to sentrale personar i verksemda har klart kunnskapsprøva. Desse skal fungere som styrar og vara for løyvet. Desse er definert i søknaden og begge har godkjent kunnskapsprøve. Alle løyvehavarar pliktar å ha eit opplegg for internkontroll jf. alkoholforskrifta 8-2. Alle tilsette må gå gjennom intern opplæring og kvittere for dette i internkontrollsystemet. Rådmannen føreset at dette vert gjort i samband med den interne opplæringa, som vil følgje av eit eventuelt løyve. På bakgrunn av attendemeldingane og dokumentasjon vurderer rådmannen det slik at serveringsstaden og dei ansvarlege oppfyller alle kriteria som er sett for å få skjenkeløyve. Miljøkonsekvensar: ingen kjende Økonomiske konsekvensar: ingen kjende Beredskapsmessige konsekvensar: ingen kjende Konsekvensar for barn og unge: få eller ingen direkte konsekvensar Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Hareid, Ragnhild Velsvik Berge rådmann Helga Bøe-Grimstad leiar servicetorg og politisk sekretariat Utvalssak nr: Side: 8 av 8 54

55 Innsendt: :53 Ref.nr: YLTXSU Hareid kommune Rådhuset 6060 Hareid Telefon: E-post: Hjemmeside: Serverings- og/eller skjenkebevilling - søknad Bevillingstype Type bevilling Skjenkebevilling Det søkes om Ny bevilling Type bevilling T Alminnelig bevilling o Bevilling for sluttet selskap (varig bevilling for skjenking i lukket selskap) Alkoholholdig drikk o Alkoholholdig drikk gruppe 1 (over 2,5 vol.prosent og høyst 4,7 vol.prosent) o Alkoholholdig drikk gruppe 2 (over 4,7 vol.prosent og høyst 22 vol.prosent) T Alkoholholdig drikk gruppe 3 (mellom 22 vol.prosent og 60 vol.prosent) Er virksomheten overdratt? Nei Opplysninger til søknaden Definisjon av bevillingssøker Bevillingssøker er «den for hvis regning virksomheten drives». Dette kan enten være en fysisk person eller en juridisk person som f.eks. et ansvarlig selskap eller et selskap med delt ansvar. Vedkommende er ansvarlig for de økonomiske og juridiske forpliktelser knyttet til driften av virksomheten. Krav om vandel Bevillingshaver, styrer, daglig leder og personer som har vesentlig innflytelse på virksomheten, må ha utvist uklanderlig vandel i forhold til straffelovgivningen, skatte- og avgiftslovgivningen, regnskapslovgivningen, lov om forbud mot diskriminering på grunnlag av etnisitet, religion mv. Personer som nevnt i første punktum må heller ikke ha begått lovbrudd i forhold til annen lovgivning på en måte som vil være uforenlig med drift av serverings- eller skjenkested. Serveringsloven 6, Alkoholloven 1-7b Konsolidering av eierandeler I vurderingen av om en person har vesentlig innflytelse på virksomheten, regnes vedkommendes eierandeler eller stemmer sammen med eierandeler eller stemmer som tilhører følgende personer: 1) ektefelle eller person som vedkommende bor sammen med i ekteskapslignende forhold, 2) slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje samt søsken, 3) ektefelle til person som nevnt i nr. 2 eller person som bor i ekteskapslignende forhold sammen med person som nevnt i nr. 2. Serveringsloven 7, Alkoholloven 1-7b, tredje ledd Opplysninger om bevillingssøker Bevillingssøker er foretak registrert i Enhetsregisteret Org.nr Forretningsadresse Bedehusgasta 8 Telefon E-postadresse Navn på foretak MELSHORN HOTELL AS Skattekommune (organisasjon registrert i Enhetsregisteret) HAREID Postnr Poststed HAREID Bevillingssøker er Etternavn Fornavn Fødselsnr , Sem & Stenersen Prokom AS 55 Side 1 av 5

56 56

57 57

58 Serverings- og/eller skjenkebevilling - søknad Utendørs skjenkeareal Beskriv Avgrenset og skjermet område ved hovedinngang til hotellet Areal utendørs i m2 Skjenkeareal innendørs 100 Areal totalt 100 Åpningstid og skjenketid Serverings-/skjenkestedets åpningstid: Mandag - torsdag Fredag - lørdag Søndag/helligdag Fra kl Til kl Fra kl Til kl Fra kl Til kl Ønsket skjenketid for alkoholholdig drikk: Gruppe 3 T Inne o Ute T Ønsker skjenking innenfor kommunens maksimaltid Fra kl. Til kl. Fra kl. Til kl. Fra kl. Til kl. Eier av eiendommen Eieren er T organisasjon registrert i Enhetsregisteret o privatperson eller enkeltpersonforetak/forening uten organisasjonsnummer Org.nr Navn på virksomhet MELSHORN HOTELL AS Adresse Bedehusgata 8 Telefon E-postadresse Postnr Poststed HAREID Skattekommune HAREID Er det flere eiere av virksomhetens eiendom? o Ja T Nei Sentrale personers tilknytning til annen virksomhet Fødselsnr. Etternavn Fornavn Posisjon Org.nr. Foretakets navn Forventet omsetning Oppgi forventet omsetning av alkoholholdig drikk per år (liter): Alkoholgruppe 1 Alkoholgruppe 2 Alkoholgruppe 3 Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe , Sem & Stenersen Prokom AS 58 Side 4 av 5

59 Serverings- og/eller skjenkebevilling - søknad Vedlegg Her er en oversikt over vedleggene som skal følge søknaden. Vedlegg Last opp vedlegg Last opp vedlegg Etablererprøva.pdf Last opp vedlegg Kunnskapsprøven Toril Bjåstad.pdf Last opp vedlegg Kunnskapsprøve Kent Garshol.png Last opp vedlegg Skatteattest Melshorn Hotell.pdf Last opp vedlegg kart over skjenkeområdet hovedetg.jpg Last opp vedlegg Kart uteområdet.jpg Beskriv Etablererprøva Beskriv Kunnskapsprøva Beskriv Kunnskapsprøva Beskriv Skatteattest Beskriv Tegning skjenkeområde ute inne Beskriv Kart uteområde Ettersendes Ettersendes Ettersendes Ettersendes Ettersendes Ettersendes Bekreftelse ved søknad om skjenkebevilling Bekreftelse Jeg bekrefter at ovenstående opplysninger i alkoholloven og dens forskrifter blir overholdt. Jeg forplikter meg til å orientere kommunen om eventuelle endringer i driften av skjenkestedet, f. eks. skifte av styrer/stedfortreder eller innstilling av driften med mer. Jeg forplikter meg til å sende kommunen årlig oppgave over forventet omsatt mengde alkoholvarer på skjenkestedet. Jeg samtykker i at det kan foretas en etterberegning av bevillingsgebyret desom det foreligger et avvik mellom tidligere oppgitt, forventet omsetning og faktisk omsetning. Kunnskapsprøven Styrer har avlagt Kunnskapsprøven Stedfortreder har avlagt Kunnskapsprøven Navn på kommune Hareid Navn på kommune Hareid Kopi av Kunnskapsprøven sendes: Last opp fil Ettersendes , Sem & Stenersen Prokom AS 59 Side 5 av 5

60 60

61 61

62 62

63 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2016/145 Løpenr. 3211/2017 Klassering 030 Sakshandsamar: Arne Gunnar Aschehoug, Rådmannen Utvalsaksnr Utval Møtedato 17/17 Næring og miljøutvalet /17 Formannskapet Kommunestyret EIGEDOMSFORVALTNINGA I HAREID KOMMUNE - UTGREIING OM DRIFT OG ORGANISERING / 2016/145 Tilråding frå rådmannen: 1. Kommunestyret tek orienteringa om eigedomsforvaltninga i Hareid kommune vedlegg 1 - til vitande. 2. Kommunestyret legg til grunn at det vidare arbeidet med å vidareutvikle eigedomsforvaltninga i hovudsak skal baserast på dei synspunkt som rådmannen har sett fram i denne saka. Det betyr mellom anna: a) Organiseringa skal baserast på ei eiga resultateining/avdeling direkte underlagt rådmannen. b) Reinhaldet av bygningane skal ikkje konkurranseutsettast no, men det er føresett ein gjennomgang av denne aktiviteten med mål om eit kostnadsnivå som er på line med gjennomsnittet for eigen kommunegruppe i KOSTRAsystemet (kommunegruppe 10). c) Det skal innførast internhusleige som grunnlag for finansiering av eigedomsforvaltninga der skriftlege avtalar (leigeavtalar og eventuelle serviceavtalar) mellom leigetakar og forvaltar er styrande for kva oppgåver eigedomsforvaltninga har ansvaret for og skal utføre. d) Budsjett- og rekneskapsstrukturen skal baserast på kontostrukturen i NS e) Det skal utarbeidast og overordna mål, retningsliner og delegasjonar som skal vedtakast av kommunestyret som bygningseigar. f) Det skal gjennomførast ei kartlegging av etterslepsstatus på vedlikehald av den kommunale bygningsmassen som planleggingsgrunnlag for framtidige økonomiske prioriteringar. 3. Kommunestyret legg vidare til grunn at punkt 2a) 2e) skal vere operative frå og med budsjettåret 2018, og at punkt 2f) skal vere gjennomført innan utgangen av

64 Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Utvalssak nr: Side: 2 av 8 64

65 Vedlegg: Nr. Namn 1 Rapport «Eigedomsforvaltning i Hareid kommune» Februar Referat frå orienteringsmøte med tillitsvalde m.fl Uprenta saksvedlegg: 1. God kommunal eigedomsforvaltning; 2. Bedre eiendomsforvaltning og vedlikehold; 3. NOU 2004: 22 Velholdte bygninger gir mer til alle; Saksopplysningar: Bakgrunn og prosess I samband med handsaminga av Handlingsprogram gjorde kommunestyret vedtak om å utgreie ei sak om «endring/omorganiserng/konkurranseutsetting ev. kommunalt foretak av tenesteområda reinhald og vedlikehald». Rådmannen har tolka oppdraget slik at kommunestyret ønskjer ein brei gjennomgang av forvaltninga av kommunen si bygningsmasse med fokus på å vurdere tiltak/endringar for å gjere drifta best mogleg innanfor dei ressursane som vert stilt til rådvelde. Dette betyr i hovudsak å utvikle ei drift og forvaltning som tek vare på bygningsverdiane innanfor normal levetid, tilfredsstiller offentlege krav, gjev brukarane funksjonelle bygg og avtalte tenester (tilfredse brukarar) og gjennomføre tilpassningar i høve til endra brukarbehov. For å kunne ta stilling til korleis ein skal drifte og utvikle den kommunale bygningsmassen på ein god måte framover, er kunnskap om bygningsforvaltning nødvendig. Bygningsforvaltning er eit mangslunge og stadig meir krevjande område (teknisk utvikling). Det er også viktig å sette Hareid kommune si forvaltning inn i ei samanlikning med andre kommuner særleg på det økonomiske området. For å ha eit felles grunnlag og forståing for kva bygningsforvaltning er og inneber, og korleis Hareid står i samanlikning med andre kommuner, har rådmannen derfor funne å ville lage ein relativt omfattande rapport om eigedomsforvaltninga i Hareid kommune - vedlegg 1. Rapporten drøftar også viktige utfordringar vi har på dette området og tiltak som kan vere aktuelle å gjere framover. Dei økonomiske data er knytta til rekneskapen for Det er halde eit orienteringsmøte med tillitsvalde og aktuelle leiarar innan sektor for kommunaldteknikk der den førebelse rapporten vart gjennomgått for kommentarar og eventuelle innspel. Sjå vedlegg 2 - referat frå møtet. Det er vidare halde eit møte med leiaren for det kommunale foretaket for kommunale bygg i Ulstein kommune for å få informasjon om deira drift. Den endeleg rapporten med dette saksframlegget har vore utsendt til dei aktuelle tillitsvalde med frist for kommentarar Eventuelle merknader saman med rådmannens kommentar vil bli ettersendt/framlagt i møtet for Nærings- og miljøutvalet. Utvalssak nr: Side: 3 av 8 65

66 Nokre overordna fakta om eigedomsforvaltninga i Hareid kommune Noverande organisering og årsverk/lønskostnader Rådmann Sentraladm/ stab Sektor for oppvekst Sektor for velferd Sektor for næring, kultur og samfunnsutvikling utvikling Sektor for kommunal teknisk drift Kommunal eigdsom Kommunalteknikk og VAR Mill kroner Område Årsverk Lønskostnad inkl sosiale utgifter Leiing/adm/investeringar 1,0 0,77 Vaktmeisterteneste inkl leiande vaktmeister 4,3 2,39 Reinhald inkl leiande reinhaldar 11,1 5,84 Utleige m.m. 0,5 0,31 Sum stillingsressursar 16,9 9,31 Frå budsjett 2017 Arealbruk Hareid kommune driftar i dag ein bygningsmasse som i storleik i høve til folketalet ikkje skil seg spesielt ut samanlikna med andre kommuner. Vi har har noko større areal pr innbyggjar innan pleie- og omsorg enn gjennomsnittet. AREAL BYGNINGER 2015 Areal i m2 Areal pr innb. Areal pr innb. Hareid Hareid landet ADMINISTRASJONSBYGG ,55 0,52 BARNEHAGER 776 0,15 0,36 SKULAR ,17 2,21 INSTITUSJONSBYGG (omsorg/helse) ,34 1,02 IDRETTSBYGG ,60 0,48 ANDRE BYGG ,26 0,40 UTLEIGEBUSTADAR ,94 0,70 Sum total ,01 5,59 Utvalssak nr: Side: 4 av 8 66

67 Prioritering av tenesteområdet Vi prioriterer bruken av tilgjengelege midlar til bygningane våre, 8% prosent av nettobudsjettet, om lag som fleirtalet av kommunane sjølv om det betyr vesentleg mindre midlar pr innbyggjar. Totalutgifter Hareid kommune brukar pr innbyggjar samla mindre til drifting av bygningsmassen sin enn både eigen kommunegruppe, fylket og landet. I høve til snittet for landet betyr det om lag kr 660 pr innbyggjar eller samla 3,2 mill kroner. Tal i tusen kroner 2.Forvaltning Drift Vedlikehald Utviklingskostnader 5 Sum total Når det gjeld samla driftsutgifter pr m2 for formålsbygga, som kanskje er det beste samanlikningskriteriet mellom kommunane, ligg Hareid på om lag kr 670 pr m2. Samanlikningsgruppene ligg kr eller høgre pr m2. Investeringsutgifter For 2015 er det berre 1/10 av investeringsutgifterne som går til kommunale bygningar, mot 40-50% for samanlikningsgruppene. Dette har nok klart ein samanhang med statleg styring av låneopptak (KOSTRA), og at investeringsbehovet til dette formålet vil ha store variasjonar med lange sykliske svingningar. Forvaltningsutgiftene Vi ligg nær landsgjennomsnittet når det gjeld desse utgiftene, rundt kr 50 pr m2, men noko høgre enn vår kommunegruppe og fylket. Forsikringskostnadane utgjer om lag 20% av forvaltningsutgiftene. Driftsutgiftene For driftsutgiftene eks kalkulatoriske avskrivningar ligg vi på kr 367 pr m2 som er om lag 25% -30% lågare enn samanlikningsgruppene. Vedlikehaldsutgiftene Her ligg vi på kr 42 pr m2 som er om lag 50% under landsgjennomsnittet og dei andre samanlikninggruppene. Reinhaldsutgiftene Reinhaldsutgiftene er den største utgiftsposten under driftsutgiftene med kr 191 pr m2. Dette er om lag 18% over tilsvarande utgifter for eigen kommunegruppe og 30% over landsgjennomsnittet. Energiutgiftene Energiutgiftene er den nest største utgiftsposten under driftsutgiftene med kr 98 pr m2. Dette er i underkant av landsgjennomsnittet og eigen kommunegrupper og 30% under fylket. Vurdering og konklusjon: Organisering I rapporten er det gjort ei vurdering av organisasjonsform, der dei aktuelle modellane er vurdert å vere kommunalt foretak (KF) eller kommunal avdeling. I dag har vi ei organisering av kommunale bygg som ei resultateining (avdeling) innanfor Sektor for kommunale bygg. Utvalssak nr: Side: 5 av 8 67

68 Det er ikkje eintydige signal på at ei eit KF gjev den beste løysinga på spørsmålet om organisering. Om lag 30 kommuner har dei siste åra valt ein slik modell, men 10 av desse har gått tilbake til ei organisering innanfor den ordinære kommunale strukturen (sektor, etat, avdeling). Fordelar som eit KF kan gi: Meir fokus på langsiktigheit Lettare å få innført avtalar mellom utleigar og leigetakar Større profesjonalitet Ulemper kan vere: Større avstand fra der dei reelle premissene for budsjettet vert lagt Kommunestyret misser langt på veg innflytelse på prosessar og gjennomføringsstyring Auke kostnader knytta til styring og administrasjon Nokre av fordelane kan reduserast gjennom innføringa av internhusleige i det etatsbasert systemet. Leiaren i Ulstein kommune sitt KS gjev uttrykk for at føresetnaden er at alle verktyga må gjerast tilgjengeleg for KS-et om ein skal legge om til ei slik organisering (stor grad av delegasjon forretningsmessig drift). Ein må gå «all in» med ein gong. Ein må gjere selskapet sjølvfinansierande gjennom internhusleige der vedlikehaldsnivået må oppretthalde bygningsverdiane. For dei aller flest kommuner betyr det at eigedomsforvaltninga i starten må ta ein større del av den kommunale kaka. Konklusjon Rådmannen ser det som mest aktuelt å ikkje organisere eigedomsforvaltninga i eit KF no. Ved å innføre internhusleige og definere klare roller med forankring i overordna målsettingar og avtalar, vil ei organisering som eiga resultateining direkte underlagt rådmannen langt på veg inneha dei forbetringane som vi er ute etter. Samstundes får vi eit system der samordning med resten av den kommunale organisasjonen vert enklare. Men det er ein klar føresetnad for dette at eigdomsforvaltninga vert flytta frå Sektor for kommunaleteknikk og lagt direkte under rådmannen. Nytt organisasjonskart Utvalssak nr: Side: 6 av 8 68

69 Konkurranseutsetting Vaktmeistertnestene Å konkurranseutsette vedlikehald for å spare kostnader er neppe vegen å gå i dagens situasjon. Det er om lag 4 stillingsheimlar som vaktmeistrar, der berre ein del av denne ressursen er knytta til vedlikehald av bygningsmassen. Ein vesentleg del er knytta til driftsrelaterte oppgåver som ventilasjon, vassforsyning og avløp, varme, renovasjon, symjebasseng m.v. Ein auke av ressursane til vedlikehald som synest heilt naudsynt, vil først og fremst bli knytta til ein yttarlegare auke av innleige av tenester frå eksterne firma. Både innan drifts- og vedlikehaldsoppgåver trengs det også eigne ressursar til kontroll, planlegging og styring av oppgåver av mannskap som kjenner bygningsmassen. Rådmannen vil derfor ikkje gå inn for å konkurranseutsette vaktmeistertenestene. Reinhald Når det gjeld reinhald ligg vi noko høgre enn samanlikningsgrunnlaga. Det er særleg barnehagane som dreg opp gjennomsnittet. I høve til eigen kommunegruppe er det naturleg å tenke at kostnadane bør kunne reduserast med om lag kr 30,- m2. Dette utgjer ein reduksjon i dei totale reinhaldskostnadane på rundt kr. Å gjennomføre ei konkurranseutsetting av reinhald vil medføre eit betydeleg arbeid med stor usikkerheit knytta til eventuelle besparingar og negative konsekvensar for dei tilsette som vert berørt. Om ein kan oppnå ein reduksjon i kostnadane tilsvarande det som er antyda ovanfor utan å konkurranseutsette, vil det vere ei tilfredsstillande løysing. Rådmannen vil derfor gå inn for å halde på noverande ordning men med eit krav om gjennomgang av heile reinhaldstenesta med omsyn til kvalitet (vaskefrekven) og andre kostnadsbesparande tiltak med sikte på å redusere kostnadane i ein storleik på 0,9 mill kr. Tiltak for å forbetre og effektivisere eigedomsforvaltninga Med visning til kap «Aktuelle tiltak» i vedlegg 1 vil rådmannen gå inn for følgjande utviklingstiltak: Utarbeide overordna mål og retningsliner frå kommunestyret (eigar) Utvikle avtalar mellom forvaltar og brukar inkl eventuelle serviceavtalar Revidere og forbetre budsjett- og rekneskapsstruktur med utgangspunkt i kontostrukturen i NS Kvar eigedom skal kunne skiljast ut. Innføre internhusleige som finansieringsgrunnlag for eigedomsforvaltninga Gjennomføre ei kartlegging av etterslepsstatus på vedlikehald av den kommunale bygningsmassen Sluttkommentar Denne gjennomgangen viser at vi på overordna nivå driftar eigedomsforvaltninga vesentleg rimlegare enn dei fleste andre kommuner. Dette betyr ikkje at alt er såre vel. Vi har betydelege utviklingspotensiale på fleire område; særleg innan kostnader på reinhald og når det gjeld strukturar og styringsreiskapar. Dette gjeld sannsynlegvis også vedlikehaldsplanlegging og oppfølging. Deler av dette skuldast manglande ressursar, men ikkje berre det. Det er ganske klart at det trengs meir ressursar til vedlikehald og til investeringsoppgåver. Utvalssak nr: Side: 7 av 8 69

70 Om ein tek utgangspunkt i ein kostnad på kr 90,- m2 til vedlikehald for å oppretthalde verdien av bygninganer dvs eit gjennomsnittstal for heile landet betyr det ein årskostnad på 3,2 mill kr. Vi brukte 1,3 mill kr i Vi ser at dette ikkje går i hop. Rådmannen ser for seg at ein auke av midler til vedlikehald til ei viss grad kan kompenserast gjennom reduserte kostnader først og fremst innan reinhald. Det er neppe tilstrekkeleg kapasitet med nødvendig kompetanse til å takle (styring av planlegging og utbygging) investeringsrelaterte oppgåver (rehabilitering, tilbygg og nybygg) framover om vi ser for oss ein auke av slike oppgåver som ein konsekvens av utgangen av ROBEK-lista. Ein slik kapasitetsauke kan finansierast gjennom ramma for investeringane. Rådmannen håper at ei innføring av internhusleige vil ha ein strukturerande og kvalitetsfremjande funksjon på eigedomsforvaltninga og brukarane. Rådmannen håper vidare at husleigeavtalane vil gje klare ryddige samarbeidsforhold mot brukarane slik at ein unngår misnøye på for eksempel manglande oppfylling av forventningar det ikkje er grunnlag for. Folkehelse konsekvensar: Ingen kjende Miljøkonsekvensar: Ingen kjende Økonomiske konsekvensar: Går fram av saksframstillinga Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen kjende Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Hareid, Ragnhild Velsvik Berge rådmann Arne Gunnar Aschehoug Sakshandsamar Utvalssak nr: Side: 8 av 8 70

71 Eigedomsforvaltning i Hareid kommune Rapport av februar Utarbeidd av: Arne Gunnar Aschehoug Seniorrådgjevar Grunnloven 19 lyder: Kongen vaager over, at Statens Eiendomme og Regalier anvendes og bestyres paa den af Storthinget bestemte og for Almenvæsenet nyttigste Maade. 71

72 EIGEDOMSFORVALTNING I HAREID KOMMUNE 1. BAKGRUNN OG MÅL FOR RAPPORTEN INNLEIING GENERELT OM TILSTANDEN TIL DEN KOMMUNALE BYGNINGSMASSEN EIGEDOMSTYPAR...5 Formålsbygg/tenestebygg...5 Bustadar...5 Eigedommar OM KOMMUNAL EIGEDOMSFORVALTNING...6 Generelt...6 Roller...6 Rolleinnhald/-avklaringar AREAL KOMMUNALE BYGG...8 Areal på dei forskjellige bygningskategoriane...8 Arealbruk i Hareid samanlikna med landsgjennomsnitt VERDIEN AV BYGNINGSMASSEN OG GODT VEDLIKEHALD NØKKELTAL OG KOMMUNALE REKNESKAPSMETODER...10 Kontoplan for FDVU henta frå NS 3454 «Livssykluskostnader for byggverk»...10 FDVU-kostnader - definisjonar...10 F = Forvaltning...10 KOSTRA, FDVU og fordeling av rekneskapstal for FDVU-KOSTNADER TIL FORMÅLSBYGG I HAREID...12 Generelt om utgiftsfordeliga av driftskostnadane...12 Brutto driftsutgifter brukt på formålsbygga...12 Stillingsressursar og lønskostnader inkl bustadar (frå budsjett 2017)...12 Driftskostnader fordelt på hovudtype utgift (NS 3454)...12 FDVU-kostnader fordelt på type formålsbygg...13 FDVU-kostnader fordelt på type utgift...13 Reinhalds- og energiutgifter fordelt på type formålsbygg...13 Reinhaldskostnader for det enkelte bygg...14 Energikostnader for det enkelte bygg SAMANLIKNINGAR MELLOM HAREID KOMMUNE OG ANDRE...15 Eigedomsforvaltninga samla...15 Eigedomsforvaltninga etter type formålsbygg ORGANISERING...20 Organiseringa i Hareid kommune i dag...20 Modellar...21 Eigedomsforvaltning i Hareid kommune 1 72

73 KF-modellen KONKURRANSEUTSETTING HOVUDTREKK ØKOMOMISK STÅSTAD VIKTIGE UTFORDRINGAR AKTUELLE TILTAK SUKSESSKRITERIER FOR GODE BYGG...30 Politisk nivå:...30 Eigedomsforvaltar: VEDLEGG...31 Tabellar utgift per m Tabell utgifter i kroner pr utgiftsart og det enkelte bygg...34 Detaljdiagram for nokre einskilde formål...35 Eigedomsforvaltning i Hareid kommune 2 73

74 OM EIGEDOMSFORVALTNING, FDVU-KOSTNADER OG ORGANISERING. 1. BAKGRUNN OG MÅL FOR RAPPORTEN Kommunestyret i Hareid har i sak 123/2015 bedt administrasjonen om å få utgreidd ei sak om drift og organisering av den kommunale eigedomsforvaltninga. Vedtaket har slik ordlyd: «OMORGANINSERING KOMMUNALE BYGG Hareid kommunestyre ber administrasjonen utgreie sak om endring/ omorganisering/ konkurranseutsetjing ev. kommunalt føretak av tenesteområda reinhald og vedlikehald. Det er viktig at dei tilsette sine rettigheiter vert tilstrekkeleg ivaretatt. Saka skal leggjast fram til politisk handsaming seinast innan utgongen av juni 2016.» Kommunestyret har ikkje tydeleg klargjort kva som er målet med utgreiinga. Men rådmannen legg til grunn at politikarane ønskjer ein brei gjennomgang av forvaltninga av kommunen si bygningsmasse med fokus på optimal økonomisk drift knytta til levetid, brukartilfredsheit/-nytte og behovstilpassning. Og vidare om organisasjonsform kan ha betydning for å oppnå dei beste resultata. Utgreiinga må vere eit grunnlag for politikarane i Hareid til på eit overordna nivå å kunne ta stilling til korleis kommunen på best mogleg måte skal forvalte og drifte bygningane sine framover. I denne rapporten har ein forsøkt å få fram denne informasjonen og kunnskapen gjennom å belyse følgjande: Om kommunal eigedomsforvaltning roller m.m. Arealoversikt og kategorisering av bygningane Definisjonar kva er FDVU Kostnader og kostnadssamanlikningar - nøkkeltal Organisasjonsformer Utfordringar og aktuelle tiltak Eigedomsforvaltning i Hareid kommune Rapporten tek ikkje føre seg tilstandsgrad for eigedomane, vedlikehaldsetterslep, framtidige arealbehov og kompetansebehov. Dette er viktige element som må klargjerast som grunnlag for budsjettering og effektivisering. Det same gjeld FDVU-kostander for leigde bygg og bustadar. 3 74

75 2. INNLEIING Eigedomsforvaltninga i Hareid kommune er ein støttefunksjon for den tenesteytinga (kjerneverksemda) som kommunen driv. God og fornuftig kommunal eigedomsforvaltning er å forvalte ressursane på ein forsvarleg og kostnadseffektiv måte. Brukarane skal ha praktiske bygg med god kvalitet på luft, varme og lysforhold. Bygga skal ta vare på dei behov og den utvikling som kjerneverksemda treng. Bygga er ei rame rundt brukarane og skal ta vare på helse-, miljø- og tryggleiksbehov på ein forsvarleg måte. Dette er med på å fremme kvaliteten av primærfunksjonane. Dei kommunale eigedomsforvaltarane forvaltar store ressursar og verdiar som er bygd opp over tid. Bygningsmassen har dei siste tiåra hatt ei stor teknisk utvikling, og det er andre og fleire funksjonar enn før som skal takast vare på. Moderne bygg har avanserte ventilasjons- og varmeanlegg, styringsanlegg for lys og inneluft, infrasturktur for databruk og mykje meir. Dette krev god kompetanse hjå driftspersonellet for at anlegga skal bli mest mogleg funksjonelle og effektive. Eigedomsforvaltning i Hareid kommune 4 75

76 3. GENERELT OM TILSTANDEN TIL DEN KOMMUNALE BYGNINGSMASSEN Rapporten State of the Nation fra 2010 (SotN) har rekna ut at det tekniske og forskriftsmessige vedlikehaldsetterslepet på den kommunale bygningsmassen er på mrd kroner for å få bygningane opp på rapporten sitt nivå 4 (det nivået der kun normalt vedlikehald er naudsynt for å oppretthalde tilstanden). Dette betyr om lag kr pr innbyggjar. Om ein skal tilfredstille forventa krav og behov 10 år fram i tid, aukar dette talet til kr pr innbyggjar. Relatert til Hareid kommune betyr dette henholdsvis om lag 150 og 275 mill kroner. Dette samsvarar godt med dei utrekningane som kjem fram i rapporten Vedlikehold i kommunesektoren fra forfall til forbilde, utarbeidd av Multiconsult og PwC i Her er det rekna med at 2/3 av den kommunale bygningsmassen har «hhv utilfredsstillende tilstand med behov for korrigerende tiltak, og store tekniske oppgraderingsbehov». Her kan etterslepet på vedlikehaldet på den dårlegaste tredjedelen ligge på kr/m2, og den midlare tredjedelen på kr/m2. For Hareid kommune med ei bygningsmasse på rundt m2 betyr det grovt sett eit vedlikehaldsetterslep på millioner kroner om vi ligg i den dårlegaste tredjedelen, og millioner kroner om vi ligg i den midtre delen (til nivå 4). 4. EIGEDOMSTYPAR Kommunale eigedomar vert vanlegvis delt inn i ulike type bygningar, alt ut frå kva dei skal brukast til eller kva formål dei har. Formålsbygg/tenestebygg Dette er følgjande bygg: Administrasjonsbygg (rådhus m.m.) Barnehagar Skular Institusjonsbygg (sjukeheimar og liknande.) Kulturbygg Idrettsbygg Andre formålsbygg Eigedomsforvaltning i Hareid kommune Bustadar Dette er kommunalt drevne bustadar for å ta vare på spesielle funksjonar: Ordinære bustadar (ofte til brukt for eigne tilsette) Psykiatribustadar Eldrebustadar Sosialbustadar Bustadar for flyktningar Andre bustadar for vanskelegstilte Eigedommar Dette er eigedomar/grunnareal som kan vere av strategisk betydning ein gong i framtida for å kunne brukast til nye formålsbygg, bustadar eller annan kommunal verksemd. 5 Denne rapporten tek for seg formålsbygg, men bustadar er medteke i arealoversikter. 76

77 5. OM KOMMUNAL EIGEDOMSFORVALTNING Generelt Å vere eigar av bygg inneber å halde ei lang rekke lover og forskrifter som er knytta til juridiske, tekniske, funksjonelle, miljømessige og tryggleiksmessige forhold. Denne rolla kan ikkje kommunestyret sjølv fylle operativt, og må derfor sørge for at dette blir teke vare på av ein utøvande lekk med naudsynt kompetanse og ressursar. Måten eigarskapet blir utøvd på, er den mest avgjerande faktoren i høve til god eigedomsforvaltning i vid forstand. Eigar må gjennom å definere mål, sette krav og gje andre føringar sikre at eigarinteressene vert tekne vare på og at eigedomsverdiane vert utvikla på ein kostnadseffektiv måte. Kjerna i eigedomsforvaltninga er altså å oppretthald /utvikle eigedomsverdiane med minst mogleg ressursbruk. Dei viktigaste kriteria for måling av godt eigarskap er: Eigedomsforvaltning i Hareid kommune Teknisk og forskriftsmessig tilstand Funksjonell tilstand og utvikling Samla ressursbruk til eiendomsforvaltning (FDVU) i høve til andre (benchmarking) Ta vare på eigedomsverdianen. Effektiv FDV Om måling av slike indikatorar ikkje blir gjort, eller viser svake resultat utan at det blir sett i verk forbetringstiltak, indikerar det eit dårleg fungerande eigarskap. Roller Det er vanleg å definere 3 hovudroller i eigedomsforvaltninga dvs. eigar, brukar og forvaltar, og ofte er desse aktørane forskjellige innstansar. Eigar Kommunestyre Forvaltar Brukar 6 Eigarrolla Det overordna ansvaret for kommunale bygg vil alltid ligge hjå kommunestyret. Dette gjeld ikkje bygg som er eigd av annan juridisk person. Kommunale foretak (KF) har kommunestyret som juridisk eigar. Aksjeselskap AS er eigen juridisk person. 77

78 Eigaransvaret omfattar rettsleg og økonomisk ansvar overfor offentlege myndeorgan lov og forskrifter, kreditorar, låneinstitusjonar m.m. l Eigaransvaret omfattar også ansvaret mot brukarane av bygningane. Brukarar Brukarrolla vert teken vare på av dei som brukar bygninga rektor, einingsleiar, sektorleiar m.fl. Alle som brukar bygningane så som elevar, bebuarar, tilsette, lag og organisasjonar - har også si rolle. Brukaransvaret ligg først og fremst på rapportering til eigar/forvaltar om endringar og skader, men også i å effektivisere bruken av bygningane, bruke dei på ein fornuftig skånsom måte, avgrense energiforbruk, reinhald og avfallshandtering mv. Forvaltar Forvaltarrolla går i hovudsak ut på å ta vare på interessene til eigar, og det ansvaret eigar har overfor brukar og offentlege myndeorgan. Forvaltar sørgjer for å utføre forvaltningsoppgåver, driftsoppgåver, vedlikehald og utvikling av bygningane. Det er heller ikkje uvanleg at forvaltar har ei utvida rolle som gjennomfører av ein del servicefunksjonar som brukarane har behov for. Rolleinnhald/-avklaringar For å kunne ta vare på eigedomsmassen på ein trygg og forsvarleg måte slik at verdien av bygningane vert oppretthalden, at offentlege pålegg vert etterkomne og at dei blir tenelege for den kommunale tenesteytinga, må vi ha avtalar som regulerer forholdet mellom dei forskjellige aktørane. Kommunestyre Overordna retningsliner Eigedomsforvaltning i Hareid kommune Forvaltar eigedom Brukaravtaler Brukar: Administrasjon, barnehagar, skular, helse, kultur, idrett FDVU Avtaler for eigedom, bygg og anlegg i kommunen bør omfatte alle formålsbygg, og retningslinene for forvaltninga bør skje etter prinsippa i Norsk Standard NS Avtalen vil vere ein reiskap for gjennomføring av kommunen sin eigedomspolitikk, og å sikre at kommunen har hensiktsmessige bygg for verksemda og tenesteytinga si. 78

79 Vidare skal avtalen sørge for at bygningane vert forvalta, drifta, vedlikehaldne og gjennom rehabilitering utvikla i samsvar med dei føresetnadane for servicenivå som kommunestyret bestemmer. Bygningane skal vere ei ramme rundt brukarane som tek vare helsa, miljøet og tryggleiksbehova til den enkelte på ein forsvarleg måte. Dei skal vere eit rammeverket som bidreg til å gjennomføre tenestene (primærfunksjonane) på ein forsvarleg og god økonomisk måte. Tilleggstenester og andre drift- og serviceoppgåver kan regulerast i eigne avtalar og blir utført på bestilling. Ein bør her nytte strukturen i NS 3454 kategori «Service». 6. AREAL KOMMUNALE BYGG Areal på dei forskjellige bygningskategoriane Kommuner og fylkeskommuner har ei bygningsmasse på om lag 33 millioner m2. Dette utgjer ca. 10 % av Noregs totale bygningsmasse, og meir enn halvparten av den offentleg eigde bygningsmasse. Hareid kommune har ei eigedomsmasse på vel m2. Eigedomsforvaltning i Hareid kommune I dette talet er med rådhus, barnehagar, skular, sjukeheim, helsebygg, kulturbygg, idrettsbygg og bustadar. Det er ikkje medteke bygg som vi leiger, for eksempel til ressursenter og Nav. Det er heller ikkje medteke bygg som er selde eller er under forhandlingar om sal slik som Brandal skule, Godsterminalen, Fryselageret, Hjørungavåg barnehage og Bigset gamle skule Areal i m ADMINISTRASJONSBYGG BARNEHAGER SKULAR INSTITUSJONSBYGG (omsorg) IDRETTSBYGG ANDRE BYGG UTLEIGEBUSTADAR Areal kommunale bygg Politiske prioriteringar og handlefridom er i mykje større grad avhengig av eigedomsforvaltninga enn dei fleste er klar over. Det er viktig at politikarane får kunnskap om dette, og i kor stor grad teneste er avhengige av eigedomsforvaltninga. Dei fleste kommunene slit med vedlikehaldsetterslep og følgjeskader av forsømt vedlikehald. Og dette kostar. Ei god eigedomsforvaltning og verdisikring av eigedomsmassen gjennom effektiv drift og vedlikehald er ei stor utfordring. Auka kunnskap og kompetanse på alle plan er ein viktig faktor for å lykkast. Arealbruk i Hareid samanlikna med landsgjennomsnitt Bygningsmassen i Hareid kommune sett i høve til gjennomsnittstal for mindre, mellomstore og store kommuner. Innbyggjartalet i Hareid var 5187 pr Tala er henta frå «Rapport om eierskap og organisering av eiendomsforvaltning i kommunesektoren» 79

80 Utarbeida for KoBE av spesialrådgjevar Helge Rohn, Reinertsen AS. Tala er frå GJENNOMSNITTSTAL Areal pr innb. Små kommuner (Under innbyggjarar) 9,5 Mellomstore kommuner (Mellom og innbyggjarar) 5,7 Store kommuner (Over innbyggjarar) 5,0 Hareid kommune (for 2015) 7,0 Tabellen tilseier at Hareid kommune ligg litt i overkant i høve til innbyggjartalet i kategorien mellomstore kommuner. På den andre sida ligg Hareid i nedre del av området for innbyggjartal, og vi ser at arealet pr innbyggjar aukar med minkande innbyggjartal. AREAL BYGNINGER 2015 Areal i m2 Areal pr innb. Areal pr innb. Hareid Hareid landet ADMINISTRASJONSBYGG ,55 0,52 BARNEHAGER 776 0,15 0,36 SKULAR ,17 2,21 INSTITUSJONSBYGG (omsorg/helse) ,34 1,02 IDRETTSBYGG ,60 0,48 ANDRE BYGG ,26 0,40 UTLEIGEBUSTADAR ,94 0,70 Sum total ,01 5,59 Areal pr innbyggjar for Hareid er for 2015 Tala for areal pr innbyggjar for landet er for 2014 og basert på data frå SSB. Kostnaden på drift av kommunale bygningar er i stor grad proporsjonal med storleiken på arealet av bygningsmassen (talet på m2). Utfrå tabellen er konklusjonen på dette er at Hareid kommune er kostnadseffektive med omsyn til arealbruk innanfor dei fleste formål. Det som først og fremst trekkjer oss over landsgjennomsnittet er storleiken på sjukeheimsarealet. 7. VERDIEN AV BYGNINGSMASSEN OG GODT VEDLIKEHALD Bygningsmassen er er ein stor utgiftspost i det kommunale budsjettet, men det er også ein stor og verdifull ressurs. Dagens nyverdi av dei kommunalt eigde bygningarne i Hareid kommune ligg på meir enn 750 mill kroner om ein reknar kr pr m2 i byggekostnader. Formålsbygga (administrasjonsbygg, barnehagar, skular osv) skal ha ei lang teknisk levetid, frå 50 til 70 år, og forvaltninga av eigedomane bør derfor ha eit langsiktig perspektiv der vi også tek vare på dei endringsbehova som tenestene krev. Eigedomsforvaltning i Hareid kommune Mangel på planmessig vedlikehald påverkar brukarar og miljø og fører ofte til kostnadskrevjande tiltak til utbetringar dei såkalla skippertaka. Desse tiltaka vil alltid utgjere større kostnader enn jamt vedlikehald over tid. Godt vedlikehaldne bygg og effetiv forvaltning bør vere sentrale fokusområde for å redusere unødige kostnader, fremme eit godt inneklima og gje brukarane sunne og gode arbeidtilhøve. Mange undersøkingar har vist at tilstanden på bygga er ein suksessfaktor som også fremmar kvaliteten på tenenste som vert levert i desse bygga. 9 80

81 8. NØKKELTAL OG KOMMUNALE REKNESKAPSMETODER Det viktig å kunne identifisere, konkretisere og synleggjere kostnadane på ein slik måte at dei kan analyserast og samanliknast med andre kommuner eller snitt av grupper av kommuner (benchmarking). Å ha god kunnskap om ressursbruken er altså eit grunnleggjande element for effektiv styring av eigedomsmassen. Dei fleste kommunene har kunnskap om kva ressursar ein brukar til vedlikehaldet, men andre kostnader kan flyte rundt om i dei kommunale rekneskapa og er vanskeleg og arbeidskrevande å finne ut av. Dette gjeld også til ei viss grad i Hareid kommune for eksempel når det gjeld energikostnader. For utrekning av nøkkeltal og for å få ei fullstendig oversikt over kostnadane innan eigedomsforvaltninga bør (må) ein bruke kontoplanen i NS Denne standarden gjev ei svært god oversikt over forvaltningskostnader, driftskostnader, vedlikehaldskostnader og utviklingskostnader. Desse kostnadane kan då omreknast til kostnad pr m2 for dei forskjellige type bygg, og som igjen kan samanliknast med andre kommuner og grupper av kommuner for dei viktigaste indikatorane. Begrepet FDVU kostnader er knytta til hovudinndelinga i denne standarden. Eigedomsforvaltning i Hareid kommune Kontoplan for FDVU henta frå NS 3454 «Livssykluskostnader for byggverk» 2.Forvaltning 3.Drift 4.Vedlikehald 5.Utviklingskostnader 21 Skatter og avgifter 31 Løpande drift 41 Planlagt vedlikehald 51 Løpande ombygging 22 Forsikringar 32 Reinhald 42 Utskiftningar 52 Offentlege krav og pålegg 23 Administrasjon 33 Energi 53 Oppgradering 34 Vatn og avløp 35 Avfallshandtering 36 Vakt og sikring 37 Utendørs 47 Utendørs 57 Utendørs 29 Diverse 39 Diverse 49 Diverse 59 Diverse FDVU-kostnader - definisjonar F = Forvaltning Omfattar kostnader i samband med leiing og administrasjon av eigedomane: Leiing, planlegging og utvikling Budsjett og rekneskap Personaladministrasjon og HMS Leigetakaradministrasjon, herunder husleigeavtalar og brukaravtalar. Forsikringsavtalar Økonomisk analyse og oppdateringar av bygningsdata Oppfølging av lov og forskriftsrelaterte forhold knytta til bygningane 10 D = Drift Gjennomføring av dei oppgåver som er naudsynte for at bygget skal fungere teknisk og økonomisk: Løpande drift Planlegging av oppgåver Serviceavtalar Oppsyn med bygningar og installasjonar SD-anlegg (sentral driftskontroll) Reinhald 81

82 Avfallshandtering Vakt- og sikring V - Vedlikehald Førebyggjande, planlagt og periodisk arbeid som må utførast jamnleg for å hindre forfall som følgje av normal slitasje. Løpande vedlikehald (tilfeldig vedlikehald) omfattar arbeid som ikkje er planlagt men som må gjerast for å rette opp uføresette forhold (vasslekasjar, hærverk, skadar etter uver m.m.) Dette skal sikre at bygninga som eit heile fungerer etter hensikta innanfor ei gjeven brukstid. Vedlikehald omfattar også utskiftning av bygningsdelar og komponentar som har kortare levetid enn bygget som heilskap. Dette kan vere utskiftning av vindu, takbelegg, ventilasjonsanlegg, varmeanlegg m.m. U - Utvikling Utvikling omfattar tilpassning av bygningane over tid til endra brukarbehov. Det kan også vere oppgradering av bygningsdelar og tekniske installasjonar til eit fastsett og høgre kvalitetsnivå enn noverande situasjon. Og det er å sikre at bygningane tilfredsstillar nye krav frå offentlege organ og frå samfunn og og marknad generelt. Oppussing/rehabilitering/renovering kan i nokre samanhangar definerast som utvikling. S - Service Teneste som støttar kjerneverksemda og som ikkje direkte har med eigedomsforvaltninga å gjere (post, transport m.m.). Det kan også vere drift og vedlikehald av brukar sitt inventar og utstyr/anlegg, for eksempel stolar, bord, eigen alarmanlegg, rullestolar, senger, vaskemaskiner, kjøleskap og mykje, mykje meir. Slike oppgåver går ikkje inn i husleigebegrepet og må handterast gjennom eigne avtalar og eiga fakturering. Vedlikehaldsetterslep Vedlikehaldsetterslep er definert som summen av alt vedlikehald som ikkje er gjennomført. Kommuner som ikkje har sett av nok midlar til å gjennomføre eit verdibevarande vedlikehald, bygg opp eit vedlikehaldsetterslep. Om ein slik praksis får lov til å vare over år, utviklar dei årlege vedlikehaldstiltaka seg til renoveringsprosjekt. Tiltaka blir då meir omfattande og betydeleg dyrare for kvart år som går. Eigedomsforvaltning i Hareid kommune KOSTRA, FDVU og fordeling av rekneskapstal for 2015 I denne rapporten har ein gjennomgått rekneskapen for 2015 og så langt det let seg gjere splitta og fordelt utgiftene i samsvar med kontoplanen i NS Det har vore naudsynt å gjere nokre føresetnader med omsyn til fordeling av lønskostnader knytta til administrasjon og leiing i høve til drift og vedlikehald. Dette gjeld stillingane som leiande vaktmeister og reinhaldar. Desse vurderingane er gjort i samråd med dei tilsette. For nokre typer utgifter har ein måtte gå heilt ned på fakturanivå for å få fram fordelingane, noko som er svært arbeidskrevjande. I det heile er det brukt betydelege ressursar for å få fram denne utgiftsoversikta. For å få forenkle og automatisere dette treng vi ein gjennomgang av den kommunale kontostrengen og gjere dei tilpassningar som er mogleg innanfor den obligatoriske kontostrengen knytta til KOSTRArapporteringa

83 Det er nokre samordningsutfordringar mellom NS 3454 og KOSTRA-strukturen, men det foregår kontinuerlige vurderingar om forbedringar av KOSTRA gjennom «Arbeidsgruppe for eigedomsforvaltning» (oppnemnd av KAD) og «Samordningsrådet for KOSTRA». 9. FDVU-KOSTNADER TIL FORMÅLSBYGG I HAREID Generelt om utgiftsfordeliga av driftskostnadane Fordelinga av FDVU-kostnadane kan gje ein god peikepinn på korleis situasjonen innan eigedomsforvaltninga i ei kommune er. Driftskostnadane er den desidert største delen av totale forvaltningskostnadane. Høge driftskostnadar pr m2 kan indikere manglande vedlikehald over tid. Som følgje av forsømt vedlikehald vil driftskostnadane for reinhald, energi og utilfredsstillande tekniske anlegg kunne bli høgre enn nødvendig. Vi får dermed ei dreining frå variable kostnader (vedlikehald og utvikling) til faste kostnader (drift). Dette kan skje utan at det totale bildet på kostnadane endrar seg av betydning. Men over tid fører dette til ein reduksjon av verdien av bygningane og eit vedlikehaldsetterslep som i sin tur aukar framtidige kostnader. Eigedomsforvaltning i Hareid kommune Brutto driftsutgifter brukt på formålsbygga Tal i tusen kroner 2.Forvaltning Drift Vedlikehald Utviklingskostnader 5 Sum total Her er ikkje medrekna avskrivingskostnader (kalkulatoriske verkar ikkje inn på netto driftsutgifter). Stillingsressursar og lønskostnader inkl bustadar (frå budsjett 2017) Mill kroner Område Årsverk Lønskostnad inkl sosiale utgifter Leiing/adm/investeringar 1,0 0,77 Vaktmeisterteneste inkl leiande vaktmeister 4,3 2,39 Reinhald inkl leiande reinhaldar 11,1 5,84 Utleige m.m. 0,5 0,31 Sum stillingsressursar 16,9 9,31 Driftskostnader fordelt på hovudtype utgift (NS 3454) Det bildet som kjem fram og som gjeld generelt for alle kommuner er at driftskostnadane er ein heilt dominerande kostnadsdel

84 FDVU-kostnader fordelt på type formålsbygg Forvaltningsutgiftene er stort sett like for alle bygg. Det er rådhuset og spesielt barnehagane som har dei høgste driftsutgiftene. For vedlikehaldsutgiftene er også her rådhuset og barnehagane som ligg høgst. FDVU-kostnader fordelt på type utgift Eigedomsforvaltning i Hareid kommune Forsikringane utgjer om lag 20% av dei totale forvaltningsutgiftene. Reinhald er den desidert største utgiftsposten under driftsutgiftene og utgjer meir enn 50% av desse utgiftene. Reinhald kjem som ein god nr 2 og utgjer i overkant av 25% av driftsutgiftene- Reinhalds- og energiutgifter fordelt på type formålsbygg 13 Reinhaldsutgiftene er meir enn dobbelt så høge i barnehagane som for dei andre formålsbygga. 84

85 Når vi ser på energikostnadane for dei enkelte formålsbygga i Hareid, viser diagrammet betydelege forskjellar pr m2. Høgst ligg rådhuset og helse/omsorgsbygg med 137 og 128 kroner og lavast ligg skulane med 73 kroner. Reinhaldskostnader for det enkelte bygg Hareid kommune Grafen viser store variasjonar i reinhaldskostnader for det enkelte bygg. Barnehagar og helsesenter ligg om lag på det doble av resten av bygga. Det er nok slik at desse bygga vil ha høgre kostnader enn andre bygg pga bruken, men det vil likevel vere behov for ei nærmare analyse skilnadane. Eigedomsforvaltning i Hareid kommune Energikostnader for det enkelte bygg pga av døgnkontinuelig drift. Grafen på energiutgifter på det enkelte bygg viser enda større variasjonar enn for reinhaldsutgiftene. Her vil den tekniske tilstanden på dei forskjellige bygga ha stor betydning (isolasjonsnivå, ventilasjon og tettheit) i tillegg til forskjellige behov og haldningar til staumbruk. For helse/omsorgsbygg der sjukeheimen utgjer ein dominerande del av kostnadane, er det normalt at denne gruppa ligg høgre enn andre bygg mellom anna Når det gjeld rådhuset representerar drifta av det interkommunale samarbeidet innan ikt ein meirkostnad på energisida på fram mot kr Eit anna moment er at tradingkostnadane på energikjøp for heile kommunen sitt forbruk er belasta rådhuset. Verknaden på m2 - kostnaden for desse to forholda utgjer om lag 35 kroner. Enkelte bygg bør undersøkast nærmare for å klargjere årsaken til høg energibruk

86 10. SAMANLIKNINGAR MELLOM HAREID KOMMUNE OG ANDRE Eigedomsforvaltninga samla Tala er basert på rekneskapen 2015 for Hareid kommune og tilsvarande KOSTRA-tala frå Statistisk Sentralbyrå for samanlikningsgruppene Hareid Kostragr. 10 Møre og Romsdal Landet u/oslo Eiendomsforvaltning kommunale formålsbygg samlet - nøkkeltal Prioritering Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter 8,00 7,40 7,60 8,80 Dekningsgrader Samlet areal på formålsbyggene kommunen eier i kvadratmeter per innbygger 5,81 4,70 3,80 4,50 Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utgiffter til avskrivningar Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Samla diriftsugifter eks. avskrivningar Herav utgifter til renholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Herav energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utdypende indikatorer Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning i prosent av samlede brutto investeringsutgifter Driftsutgifter per innbyggjar Hareid kommune sine samla netto driftsutgifter ligg betydeleg under landsgjennomsnittet. Vi ligg nær gjennomsnittet for fylket, om lag kr 100 under per innbyggjar, noko som tilsvarer om lag kr Eigedomsforvaltning i Hareid kommune Del av samla netto driftsutgifter i % Vi brukar ein litt større del av nettoutgiftene våre til kommunale bygg enn kommunegruppa vår og snittet for fylket, og litt mindre enn landsgjennomsnittet. Areal i m2 per innbyggjar Her ser vi at vi har betydeleg meir areal til formålsbygga per innbyggjar enn både fylket og landet, og noko meir enn kommunagruppa vår. 15 Dette er eit funn som må sjåast nærare på. 86

87 Totalutgift i kr per m2 Vi ser av dette diagrammet at Hareid kommune sine totale driftsutgifter pr m2 for formålsbygg er vesentleg mindre enn både kommunegruppe 10 som vi høyrer til, fylket og landet. Dette betyr sannsynlegvis at vi kvart år dreg på oss eit betydeleg vedlikehalds-etterslep. I desse tala er medteke avskrivingsutgifter. Eigedomsforvaltning i Hareid kommune Investeringsutgifter Vi ser at for 2015 er det berre 1/10 av investeringsutgifterne som går til kommunale bygningar, mot 40-50% for samanlikningsgruppene. Dette har nok ein klar samanhang med at vi under statleg kontroll med investeringane gjennom KOSTRA, der sjølvfinansierande prosjekt blir prioritert (vatn og avløp) 16 87

88 Delutgifter i kr per m2 Her ser vi at forvaltningsutgiftene er om lag som landsgjennomsnittet, men er vesentleg høgre enn kommunegruppe og fylket. Dette kan ha samanhang med at vi har lagt lønsutgifter til både leiing av vaktmeistrar og reinhaldarar inn under denne utgiftskategorien. Hareid ligg under 50% i vedlikehaldskostnadar samanlikna med kommunegruppe, fylket og landet. Det er vel ikkje noko stor overrasking. For driftsutgiftene ligg vi i området 20-30% under samanlikningsgruppene. Vikitige delutgifter under driftsaktiviteter reinhald og energi For reinhald ser vi her at snittet for alle bygg ligg om lag 18% høgre enn for vår kostragruppe, og om lag 30% høgre enn landsgjennomsmittet. Det vil vere behov for å undersøke nærmare kva som er årsaken til desse kostnadsforskjellane. Kan vi redusere reinhalds-frekvensen gjennom endring i adferd av brukarane, eller kan årsaken tilskrivast for dårleg vedlikehald (golvbelegg)? Eigedomsforvaltning i Hareid kommune For energiutgiftene sin del ligg Hareid kommune under alle gruppene, og rundt 30% under snittet for fylket. Det tyder på at samarbeidet med Enova og Tussa som vart sett ei gang for nokre år sidan har, har gjeve positive resultat. Men dette betyr ikkje at det ikkje kan vere yttarlege kostnadar å spare. Samla energiutgifter for alle bygga var om lag 3 mill kroner for

89 Eigedomsforvaltninga etter type formålsbygg Tal som er utheva med lys farge er berekna utfrå rekneskapen Dei andre tala er tekne ut frå KOSTRA-tabellar frå SSB. Administrasjonsbygg 1517 Kostragr. Møre og Landet Rådhus - rekneskap 2015 Hareid 10 Romsdal u/oslo Netto driftsutgifter til administrasjonslokaler per innbygger Brutto investeringsutgifter til administrasjonslokaler per innbygger Samlet areal på administrasjonslokaler i kvadratmeter per innbygger 0,55 0,80 0,40 0,40 Korrigerte brutto driftsutgifter til administrasjonslokaler per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter, administrasjonslokaler per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter, administrasjonslokaler per kvadratmeter Herav utgifter til renholdsaktiviteter, administrasjonslokaler per kvadratmeter Herav energikostnader til administrasjonslokaler per kvadratmeter, administra Eigedomsforvaltning i Hareid kommune Barnehagar Barnehagar - rekneskap Hareid Kostragr. 10 Møre og Romsdal Landet u/oslo Netto driftsutgifter til førskolelokaler per innbygger Brutto investeringsutgifter til førskolelokaler per innbygger Samlet areal på førskolelokaler i kvadratmeter per innbygger 1-5 år 3,90 8,80 4,20 5,30 Korrigerte brutto driftsutgifter til førskolelokaler per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter, førskolelokaler per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter, førskolelokaler per kvadratmeter Herav utgifter til renholdsaktiviteter, førskolelokaler per kvadratmeter Samlet areal på førskolelokaler i kvadratmeter per barn i kommunal barnehag 8,5 12,9 9,3 11,7 18 Diagrammet er teke med for å vise utgiftene i ei samanstilling der også Ulstein og Herøy er med. Dessverre ligg ikkje reinhaldsdata inne i Kostra for desse to kommunene noko som hadde vore interessant sidan Hareid ligg høgre enn samanlikningsgruppene for desse utgiftene 89

90 Her er reinhaldsutgiftene for dei kommunene i Møre og Romsdal som det er data på i Kostra for Skular Skular - rekneskap Hareid Kostragr. 10 Møre og Romsdal Landet u/oslo Netto driftsutgifter til skolelokaler per innbygger Brutto investeringsutgifter til skolelokaler per innbygger Samlet areal på skolelokaler i kvadratmeter per innbygger 6-15 år 13,10 19,70 13,90 17,10 Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter, skolelokaler per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter, skolelokaler per kvadratmeter Herav utgifter til renholdsaktiviteter, skolelokaler per kvadratmeter Herav energikostnader til skolelokaler per kvadratmeter Samlet areal på skolelokaler i kvadratmeter per elev 18,13 20,10 14,30 17,80 Institusjonsbygg (omsorg-/helsebygg) Institusjonslokale - rekneskap Hareid Kostragr. 10 Møre og Romsdal Landet u/oslo Netto driftsutgifter til institusjonslokaler per innbygger Brutto investeringsutgifter til institusjonslokaler per innbygger Samlet areal på institusjonslokaler i kvadratmeter per innbygger 80 år og over 42,50 27,40 16,90 21,90 Korrigerte brutto driftsutgifter til institusjonslokaler per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter, institusjonslokaler per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter, institusjonslokaler per kvadratmeter Herav utgifter til renholdsaktiviteter, institusjonslokaler per kvadratmeter Herav energikostnader til institusjonslokaler per kvadratmeter Samlet areal på institusjonslokaler i kvadratmeter per beboer i institusjon 210,80 149,40 89,20 116,50 Eigedomsforvaltning i Hareid kommune Kommunale idrettsbygg Kommunale idrettsbygg - rekneskap Hareid Kostragr. 10 Møre og Romsdal Landet u/oslo Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Brutto investeringsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Samlet areal på kommunale idrettsbygg i kvadratmeter per innbygger 0,60 0,30 0,30 0,50 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per kvadratmeter Energikostnader til kommunale idrettsbygg i prosent av brutto driftsutgifter til kommun 13,80 10,90 9,90 9,

91 11. ORGANISERING Sentralt i arbeidet med å utvikle kommunen sine eigedomar, er å bestemme korleis eigedomsforvaltninga skal organiserast. Det fins truleg ikkje nokon fasitt på korleis norske kommuner bør organisere eigedomsforvaltninga. Til dette er føresetnadane med omsyn til folketal, geografi og politisk styring for ulike. Men det er svært viktig å finne fram til ei organisering som som støttar opp om behovet for føreseielege og tilstrekkelege økonomiske midlar som står i høve den langsiktige karakter og behov som eigedomsforvaltninga har. Eit problelm i dag er at eigedomsforvaltninga sin økonomi er ein del av kommunen sin økonomi i den forstand at den er ein del av det tradisjonelle økonomiplan- og budsjettarbeidet. Her blir vedlikehald vurdert opp mot alle umiddelbare og påtrengande behov av kortsiktig karakter. Konsekvensane av å nedprioritere drifta gjev umiddelbar verknad, medan nedprioritering av vedlikehaldet gjev langsiktig verknad. Erfaringane fram til i dag viser at vedlikehaldet blir nedpriorietert. Det store samla etterslepet på vedlikehald er eit uttrykk for det. Eigedomsforvaltning i Hareid kommune Eiendomsutvalet som utarbeidet NOU 22:2004 om «Velholdte bygninger gir mer til alle», tek til orde for at kommunene må prøve å finne fram til ei organisering der økonomien kjem meir i bakgrunnen og ikkje blir så sterkt knytta opp mot den daglege drifta. Organiseringa i Hareid kommune i dag Kommunale bygg (eigedomsforvaltninga) er i dag organisert som ei resultateining under sektor for kommunalteknikk. For formålsbygga er alle kostnader knytta til eigedomsmassen med unntak for energikostnadane finansiert gjennom resultateininga

92 Modellar Det flere måter å organisere kommunal tenesteproduksjon på: 1. Kommunal etat 2. Kommunalt foretak 3. IKS 4. Aksjeselskap 5. Andre organisasjonsformer (samvirke, forening og stiftelse) Kommunal eining Kommunlt foretak (KF) Interkomm. samarbeid (IKS) Aksjesleskap (AS) Stiftingar Integrert del, sterk politisk styring Sjølvstendig eining, forretning Kommunal etat Etatsmodellen betyr at eigedomsforvaltninga er direkte underlagt rådmannen sitt instruksjonsmynde. Dette gjev grunnlag for ei sterk og direkte politisk styring, Dette er den desidert mest brukt modellen rundt om i kommunene. Nærleik til rådmannen og den politiske leiinga er ein vesentleg fordel med etatsmodellen. Denne fordelen er imidlertid størst når eigedomsforvaltninga er direkte underlagt rådmannen som ei eiga resultateining eller avdeling og ikkje under ein sektor eller større etat (kommunalsjef). Ulempene med denne modellen er først og fremst at dei nære økonomiske prioriteringane mellom sektorane lett fører til at vedlikehaldet blir salderingspost. Ei anna ulempe er at lokala vert sett på som «gratis» for brukarane. Når kostnadane til lokalar vert dekt av løyvingar til eigedomsforvaltninga, og investeringar ikkje vert synleggjort gjennom årlege utgifter i driftsrekneskapen (kalkulatoriske renter og avdrag), vert det vanskelegare å få oversikt over den reelle ressursbruken for dei forskjellige tenestene. Det politiske beslutningsgrunnlaget blir ikkje fullstendig. KF-modellen Eit viktig kriterium for ei god og formålsretta eigedomsforvaltning er eit visst sjølvstende frå den øvrige kommunale forvaltninga. Eigedomsforvaltning er ein støttefunksjon til den primære tenesteproduksjonen, og den ligg såleis bra til rette for ei meir sjølvstendig rolle. Eigedomsforvaltning i Hareid kommune Samstundes er eigedomsforvaltninga langsiktig i den forstand at vedlikehaldsplananr går over fleire år og ikkje på same måte føl budsjettåra slik som øvrige kommunale teneste. For å kunne gje gode tilbod og rammer til primæroppgåvene er dette langsiktige perspektivet viktig. Eit foretak (KF) er ikkje eit eige rettssubjekt. Det ligg innanfor ramma for kommunelova sitt verkeområde i kapittel 11. Eit foretak er underlagt vedtak i kommunestyret med omsyn økonomi, grad av fridom og verkeområde. Kommunale foretak er økonomisk og rettsleg ein del av kommunen, men er organisert med eit eige styre. Det er ikkje noko formelt skille mellom økonomien i foretaket og i kommunen. Eit foretak gjer avtalar på vegne av kommunen og ikkje som eigen part. Eit kommunalt foretak får derfor normalt same lånevilkåra som kommunen sjølv. 21 Det vil ikkje skje nokon overføring av verdiar frå kommunen til foretaket. Det betyr at etablering av eit foretak ikkje løyse ut krav om dokumentavgift. Kommunen sin samla balanse er den same. Men ein kan skille ut foretaket sin balanse i eit eige oppsett slik at det blir ei god oversikt over kva som høyrer til bygningsmassen. 92

93 Styret representerar eit KF utad. Styret er direkte underlagt kommunestyret dvs ikkje formannskap eller rådmann. Dagleg leiar vert tilsett av styret, og er direkte underlagt styret. Eit KF er ein del av kommunen si forvaltning inklusiv dei tilsette. Organisasjonsforma KF er ikkje meint brukt der utøving av offentleg mynde er ein betydeleg del av aktiviteten. Reglane for eit KF er utforma med tanke på organisering av meir forretningsmessig verksemd der ein også skal ta vare på samfunnsmessige omsyn. Rådmannen skal føre tilsyn med foretaket, samstundes som tradisjonelle liner for tilsyn og kontroll er brotne. Rådmannen kan ikkje instruere dagleg leiar eller styret eller gjere om vedtak gjort av dei. Men rådmannen har mynde til å utsette iverksetting av vedtak gjort i foretaket i påvente av handsaming i kommunestyret. Kommunestyret sin overordna arbeidsgjevarpolitikk gjeld også for foretaket. Dei forpliktingar som foretaket har er også kommunen sine forpliktingar, og kommunen er kontraktsmotpart i dei avtalar som foretaket gjer. Som ein del av kommunen er foretaket underlagt kommunestyret sitt budsjettmynde. Det er det kommunale budsjettet som set rammene for verksemda, og styret er bunde av desse rammene. Eigedomsforvaltning i Hareid kommune IKS Interkommunale selskap er vurdert å vere uaktuelle i denne utgreiinga. Aksjeselskap Aksjeselskap blir heller ikkje brukt tid på sidan organisasjonsforma nesten ikkje er brukt i Norge i tilknytning til kommunale bygningar. Dei store ulempene her er kostnadene med overføring av eigedomane til selskapet (dokumentavgift mv.) samt betydeleg dårlegare lånevilkår enn det ei kommune kan oppnå. Aksjelova gjeld her fullt ut. Andre organisasjonsformer (samvirke, forening og stiftelse) For desse formene misser kommunen meir eller mindre all kontroll over den kommunale bygningsmassen

94 12. KONKURRANSEUTSETTING Kommunestyret sitt vedtak inneheld også konkurranseutsetting som eit tema for utgreiinga. Konkurranseutsetting (outsourcing) betyr at ei teneste som kommunen har levert i eigen regi i staden skal kjøpast frå ein privat tilbydar. Finansieringa vert fortsatt dekt av det offentlege, i motsetnad til omgrepet privatisering der det offentlege korkje har ansvar for finansiering eller å produsere tenesta eller vara. Med mindre det ligg føre ideologiske grunnar til konkurranseutsetting, er det basert på eit ønskje om å spare kostnader og/eller auke kvaliteten på tenestene. Og ein meiner at konkurransen skal medverke til dette. I seinare år er det i undersøkingar kome fram at denne effekten ikkje er eintydig. Ein saksar her frå ein rapport om dette: I en bredt anlagt studie fra Sverige, «Konkurrensens konsekvenser» (2011) av Laura Hartman (red.), kan man ikke påvise at det er grunnlag for å kunne svare ja på spørsmålet i overskriften (spare kostnader/øke kvalitet). Den samme konklusjonen framkommer i en større FAFO-rapport (2013: 24) om samme tema. Nedenfor settes opp noen grunner til at kommunen ikke oppnår forventede besparelser: Mange offentlige tjenester kan være vanskelige å spesifisere eksakt i et anbudsgrunnlag. Det kan bety at leverandøren av tjenesten kan kreve tilleggsregninger for sider ved tjenesten som ikke er beskrevet eller at disse «tilleggstjenestene» ikke lenger blir utført (lavere kvalitet). Eksempelvis kan renholderne på en skole utføre lettere vedlikeholdsarbeid, samt være en ressurs for skolemiljøet. Om kommunen ved et anbud mister egen kompetanse og mulighet til å levere denne tjenesten i framtida, vil det være risiko for økte anbudspriser framover (introduksjonstilbud). Å sette ut kommunale tjenester på anbud krever ofte et betydelig administrativt apparat, en såkalt bestiller-utfører modell. Det betyr økte administrative kostnader. Et av særtrekkene med kommunal tjenestepensjonen er at de ansatte har opptjente pensjonsrettigheter som skal oppreguleres hvert år. En stor del av denne kostnaden vil ikke forsvinne selv om kommunen overfører de ansatte til en privat aktør. Dette glemmes ofte når kommuner anslår besparelser ved konkurranseutsetting. Normalt vil dei viktigaste årsakene til ein eventuell kostnadsreduksjon ved konkurranseutsetting av reinhald (arbeidsintensiv aktivitet) vere reduksjon av kvalitet (redusert vaskefrekvens) og reduserte lønskostnader som følgje dårlegar vilkår for dei tilsette (pensjon og løn). Eigedomsforvaltning i Hareid kommune Eit viktig spørsmål for dei tilsette vil vere om ei konkurranseutsetting blir definert som ei verksemdsoverdraging eller ikkje. Dette må avklarast i høve til lovverket for kvar enkelt situasjon. Ved verksemdsoverdraging har dei tilsette rett og plikt til å fortsette arbeidsforholdet hjå den tilbydaren som vinn konkurransen. I motsett fall har kommunen innan visse grenser plikt til finne nytt arbeid til dei tilsette som vert berørte

95 13. HOVUDTREKK ØKOMOMISK STÅSTAD Storleik bygningsmasse i høve til folketal Hareid kommune driftar i dag ein bygningsmasse som i storleik i høve til folketalet ikkje skil seg spesielt ut samanlikna med andre kommuner. For institusjonsplasser innan pleie og omsorg har vi vesentleg større areal pr plass enn gjennomsnittet både for kommunegruppe 10, fylket og landet. Dette har i stor grad samanhang med den fysiske utforminga av sjukeheimen (romslege gangar og einerom) samt store fellesareal (glasshus, varmtbasseng og forsamlingslokale Hadartun). Og dette er eit gode som det neppe er hensiktsmessig og dessutan fysisk vanskeleg å gjere noko med. Driftsutgifter per innbyggjar og prioritering Hareid kommune brukar samla mindre til drifting av bygningsmassen sin enn både gruppe, fylket og landet. I høve til snittet for eigen gruppe betyr det om lag kr pr innbyggjar eller samla 6,2 mill kroner. I høve til snittet for Møre og Romsdal betyr det om lag kr 100 pr innbyggjar eller samla 0,52 mill kroner. I høve til snittet for landet betyr det om lag kr 660 pr innbyggjar eller samla 3,2 mill kroner. Eigedomsforvaltning i Hareid kommune Når det gjeld prioritering dvs. kor stor del Hareid kommune brukar til drifting av bygningsmassen i høve til samla netto tilgjengelege inntekter, brukar vi 8% medan gruppa og fylket ligg om lag 0,5% under og landsgjennomsnittet ligg om lag 0,8% over. Altså prioriterer vi bruken av tilgjengelege midlar til bygningane våre om lag som fleirtalet av kommunane sjølv om det betyr vesentleg mindre midlar pr innbyggjar. Totalutgift i kr per m2 Når det gjeld samla driftsutgifter pr m2 for formålsbygga, som kanskje er det beste samanlikningskriteriet mellom kommunane, ligg Hareid på om lag kr 670 pr m2. Samanlikningsgruppene ligg kr høgre pr m2. I desse tala ligg også kalkulatoriske avskrivningar som representerar rundt 200 kr pr m2. Hovudkonklusjonen er altså at Hareid kommune brukar i samla driftsutgifter rundt 30% mindre enn landsgjennomsnittet pr m2. Investeringsutgifter Vi ser at for 2015 er det berre 1/10 av investeringsutgifterne som går til kommunale bygningar, mot 40-50% for samanlikningsgruppene. Dette har nok klart ein samanhang med statleg styring av låneopptak (KOSTRA), og at investeringsbehovet til dette formålet vil ha store variasjonar med lange sykliske svingningar. Forvaltningsutgiftene Vi ligg nær landsgjennomsnittet når det gjeld desse utgiftene, rundt kr 50 pr m2, men noko høgre enn vår kommunegruppe og fylket. Forsikringskostnadane utgjer om lag 20% av forvaltningsutgiftene. 24 Driftsutgiftene For driftsutgiftene eks kalkulatoriske avskrivningar ligg vi på kr 367 pr m2 som er om lag 25% lågare enn kommunegruppa og landsgjennomsnittet, og om lag 30% lågare enn kommunene i Møre og Romsdal. Vedlikehaldsutgiftene Her ser vi at vi med kr 42 pr m2 ligg om lag 50% under landsgjennomsnittet og dei andre samanlikninggruppene. Dette betyr ganske sikkert at vi over år har bygd opp eit betydeleg vedlikehaldsetterslep som kjem til å koste mykje framover. Reinhaldsutgiftene Reinhaldsutgiftene er den største utgiftsposten under driftsutgiftene med kr 191 pr m2. Dette er om lag 18% over tilsvarande utgifter for eigen kommunegruppe og 30% over landsgjennomsnittet. Her må det gjerast ein jobb for å finne ut kvar som er årsaken til dette. 95

96 Om vi ser på dei einskilde bygga side 13 og 14, finn vi at barnehagane og helsesenteret har dei desidert høgste utgiftene. Det er mogleg at utgiftene her skal vere høgre enn for dei andre bygga, men samla sett ligg det kanskje eit sparepotensiale på reinhaldsutgiftene i Hareid kommune. Energiutgiftene Energiutgiftene er den nest største utgiftsposten under driftsutgiftene med kr 98 pr m2. Dette er i underkant av landsgjennomsnittet og eigen kommunegrupper og 30% under fylket. Om vi ser på dei einskilde bygga side 13 og 14, finn vi at det er stor variasjon i utgiftene. Dette har nok årsaker som i stor grad er knytta til den fysiske tilstanden og vedlikehaldet til bygga, men vi kan ikkje sjå bort frå at det kan vere sparepotensiale også her. En ny gjennomgang bør derfor vurderast. Oppsummering Hareid kommune driftar ei bygningsmasse vesentleg rimlegare enn gjennomsnittet for samanlikningsgruppene kommunegruppe 10, kommunene i Møre og Romsdal og kommunene i heile landet med unntak av Oslo. Vi har svært låge utgifter til vedlikehald, og det er grunn til å tru at vi over tid har pådrege oss eit betydeleg vedlikehaldsetterslep kan koste oss dyrt å få retta opp. Vi brukar vesentleg over gjennomsnittet til reinhald. Eigedomsforvaltning i Hareid kommune 25 96

97 14. VIKTIGE UTFORDRINGAR 1. Avklare organisasjonsform I dag er Kommunale bygg organisert som eit resultatområde under teknisk sektor. Etter rådmannen si vurdering er dette ikkje den beste organisasjonsforma, jmf. Kap. 11. Dei to mest aktuelle organisasjonsformene er ei resultateining direkte underlagt rådmannen eller oppretting av eit kommunalt foretak (KF) 2. Rolleavklaringar Overordna politiske retningsliner Uavhengig av organiseringsform må kommunestyret vedta overordna målsettingar/retningsliner for kva ein vil med den kommunale bygningsmassen, kvalitetskriterie, kva delegasjonar som skal gjelde og kva kriterie drifta skal målast og rapporterast på. Dette har vi ikkje i dag, og er avgjerande for god oppfølging og kontroll. Strukturering av forholdet mellom brukar og forvaltar Det er heller ikkje utforma avtalar mellom forvaltar og brukarar. Dette er heilt naudsynt for å få ryddige samarbeidsforhold og unngå misnøye og manglande oppfylling av forventningar det ikkje er grunnlag for. Eigedomsforvaltning i Hareid kommune 3. Vedlikehaldsetterslep Det er viktig å finne ut av kvar den kommunale bygningsmassen står i høve til vedlikehaldsnivå målt mot ønska tilstand og kva kostnadar det innber å kome dit. 4. Vedlikehaldsnivået Å skaffe midlar til å få vedlikehaldet opp på eit nivå som gjer at vedlikehaldsetterslepet ikkje blir endå større. 5. Moglege effektiviseringspotensial Reinhaldskostnader spesielt på barnehagar gjev grunnlag for å gå gjennom rutiner og reinhaldsbehov får å avklare mogleg besparingar. Energikostnadane på enkelte bygg gjev også grunnlag for ei analyse av mogleg sparepotensiale 6. Budsjett- og rekneskapsstruktur Noverande budsjett- og rekneskapsstruktur er ikkje tilfredsstillande for å få ei enkel og god oversikt på FDVU-kostnadane for dei enkelt bygningane. Det må etablerast ein oppdatert struktur basert på kontostrukturen i NS Internhusleige For å gjere drift og vedlikehald av kommunale bygningar mest mogleg uavhengig av kortsiktige økonomiske vurderingar, er innføring av kostnadsdekkjande intern husleige eit av dei mest aktuelle virkemiddel. I tillegg gjev det eit rettare billete av kostnadane på dei forskjellige tenestene

98 15. AKTUELLE TILTAK 1. Organisasjonsform Resultateining direkte under rådmannen Denne organiseringa er ein variant av etatsmodellen. Sjå kap. 11. Etatsmodellen er den desidert mest brukt modellen rundt om i kommunene. Fordelar med denne modellen i høve til KF er nærleiken til rådmannen og den politiske leiinga, og ein unngår ein sideorganisasjon med dei ekstra kostnader det medfører med omsyn til styringssystem m.m. Ei ulempe i høve til KF er at større nærleik til rådmann/politisk leiing vil kunne føre til meir kortsiktige økonomiske vurderingar i samband med f.eks saldering av budsjett. Ei anna ulempe vil kunne vere at lokala vert sett på som «gratis» for brukarane sidan det med etatsmodellen normalt ikkje vert nytta internhusleige. Denne ulempa kan eliminerast gjennom bruk av internhusleige. Om lag 75% av norske kommuner er organisert etter denne modellen direkte underlagt rådmannen. Kommunalt foretak (KF) Fordelen med denne modellen er ei meir uavhengig stilling i høve til den øvrige drifta med eige styre og direkte kobling til kommunestyret. Modellen er basert på internhusleige som skal dekkje drifts- og kapitalkostnadane innanfor dei rammer som vert fastsett. Modellen er vurdert å stimulere til eit meir langsiktig kostnads- og styringsperspektiv på den kommunale bygningsmassen og gjennom det oppnå meir optimale kostnader i byggningane si levetid. Ein annan fordel kan vere at fondsavsetningar knytta til selskapet ikkje kjem inn under strykningsreglane dersom kommunen forøvrig går med underskot. Ulemper med modellen kan vere eit meir tungvindt system for administrativ samordning av heile kommunen. Frå ein politisk ståstad vil det kunne bli sett på som ei ulempe at kommunestyret misser innflytelse på prosess og gjennomføring av utbyggingsprosjekt. Kommunestyret vil formelt vere bestillar og løyvingsorgan for nye prosjekt medan styret og administrasjonen i KF-et vil bestemme alle andre forhold knytta til gjennomføring. Dette vil til dømes gjelde val av tilbodstyper, planleggjarar, entreprenørar og mykje meir. Ein føresetnad for at modellen skal fungere etter hensikta er at eigar/kommunestyret gjev KF-et vide fullmakter (full verktøykasse). I dag er om lag 20 kommuner (ca 5%) organisert eigedomsforvaltninga etter denne modell en. Om lag 10 kommuner har tidlegare brukt modellen men gå bort frå han. Eigedomsforvaltning i Hareid kommune Oppsummering av funn fra nasjonalt prosjekt med 19 deltakende kommunale eiendomsforetak, økonomisk støttet av statlige myndigheter via KoBE (Statens bygningstekniske etats program for bedre eiendomsforvaltning). Styrker og begrensninger ved eiendoms-kf vs «etat»: Styrker: Større fokus på langsiktigheten i eiendomsforvaltningen Større profesjonalitet og mer fokus på effektivitet Lettere å få innført avtaler mellom utleier og leietaker Begrensninger: Større avstand fra der de reelle premisser for kommunens budsjett legges (er et hinder i de tilfeller hvor eier/rådmann ikke har gitt foretaket full verktøykasse). 27 Konklusjon 98

99 Rådmannen ser det som mest aktuelt å ikkje organisere eigedomsforvaltninga i eit KF no. Ved å innføre internhusleige og definere klare roller med forankring i overordna målsettingar og avtalar, vil ei organisering som eiga resultateining direkte underlagt rådmannen langt på veg inneha dei forbetringane som vi er ute etter. Samstundes får vi eit system der samordning med resten av den kommunale organisasjonen vert enklare. Det må vere eit mål å få gjennomført endringa innan utgangen av Eigedomsforvaltning i Hareid kommune 2. Innføring av internhusleige Internhusleige er etter rådmannen si vurdering eit must for å få ei godt system for eigedomsforvaltninga. Det vil gje eit meir fullstendig bilde av kostnadane for dei einskilde tenestene. Det vil dermed vere eit betre grunnlag for samanlikning av husleigekostnader mellom eigne bygg og eventuelt leige av eksterne bygg. Fordi leigetakarane (sektorane) sjølve må dekke husleigekostnadane i sine budsjett, vil det sannsynlegvis mane til meir nøkterne behovsvurderingar enn når kostnadane vert dekt over andre budsjett. I «Rapport om eierskap og organiseringav eiendomsforvaltning i kommunesektoren» utarbeida for KoBE av Helge Rohn, Reinertsen as, står et m.a.om dette: Felles for de refererte kilder og praktisk talt alle faglige utredninger av husleieordningen, er at de anbefaler denne, men samtidig påpeker viktigheten av at den innføres innenfor et samlet regime, og oppfylle noen klare forutsetninger som det synes å være bred enighet om. Spesielt fremheves at de ledd som står for innhenting av husleiemidlene og forvaltning av bygningene bør være organisatorisk og økonomisk skilt fra brukersiden, samt at vedlikeholdselementet i husleien er dekkende og benyttes til formålet. 28 Innføring av internhusleige vil krevje: Utforming og vedtaking av kriterie for utrekning av husleiga. Etablering av ein budsjett- og rekneskapsstruktur basert på FDVU-inndelinga og kontoplan etter NS3454. At kapitalkostnadane blir medtekne i grunnlaget. At eigedomsforvaltninga i prinsippet fullt ut vert finansiert gjennom husleiga. At alle dagens nettoutgifter under eigedomsforvaltninga vert overført til dei einskilde sektorane. Det er ønskjeleg at internhusleige kan vere operativ for budsjettåret Overordna mål og retningsliner frå kommunestyret (eigar) Å utarbeide eit grunnleggjande styringsdokumentet må ha høg prioritet i det vidare avbeidet med å utvikle eigedomsforvaltninga. 99

100 Det må minst innehalde: Visjon ønska framtidstilstand Overordna mål og korleis kjem vi dit (strategi) Avklare myndesforhold mellom kommunestyre og rådmannen Reglar for rapportering til poliktisk nivå Kva grunnlag skal utrekning av internhusleige baserast på 4. Utvikle avtalar mellom forvaltar og brukar Saman med overordna mål og retningsliner er slike avtalar noko av det første som må på plass i ei reorganisering av eigedomsforvaltninga. I desse husleigeavtalane skal det leggjast stor vekt på å klargjere så tydeleg som mogleg kva rettar og plikter både forvaltar og brukar har. Dette er avgjerande for å unngå misnøye og konflikter at det blir samsvar mellom forventningar og kva som skal ytast. I den grad eigedomsforvaltninga skal yte tenester utover det husleigeavtalane definerer, skal det utarbeidast eigne avtalar såkalla serviceavtalar som definerer teneste og pris. 5. Budsjett- og rekneskapsstruktur Til budsjettet for 2018 må det utviklast ein forbetra kontoplan som tilfredsstiller krava til kontostrukturen i NS3454. Strukturen skal på enklast mogleg vis gje økonomisk info for alle utgifter knytta til det enkelte bygg. 6. Moglege effektiviseringspotensial Det skal gjennomførast ein analyse knytta til kostnadane for reinhald med særleg fokus på barnehagar for å finne om det er tiltak som kan gjennomførast for å redusere kostnadane. Denne undersøkinga bør vere gjennomført innan utgangen av Tilsvarande bør gjennomførarst når det gjeld energikostnader for enkelte bygg. 7. Vedlikehaldsetterslep Det er viktig å finne ut av kvar den kommunale bygningsmassen står i høve til vedlikehaldsnivå målt mot ønska tilstand og kva kostnadar det innber å kome dit. Eigedomsforvaltning i Hareid kommune Innan utgangen av 2018 bør dei einskilde formålsbygga vere gjennomgått og ha blitt gjeven ein status på vedlikehaldsnivå. Nivåa skal inndelast i 4 tilstandsgrader: 0. Gode bygg der alt er i orden 1. Ein tilstandsgrad som bør være et mål for kommunen sine bygningar. Den tek vare på brukarane sine behov og eigarane sine plikter i høve til tilsette, myndeorgan og lovverk. Denne tilstandsgraden er også verdibevarende. 2. Denne tilstandsgraden som ikkje er tilfredsstillande og definerer bygg med følgjeskader pga tilstanden og som krev større reparasjonar. 3. Dette er ein tilstandsgrad der bygga er svær dårlege og modne for renovering/sanering Med grunnlag i tilstand skal det gjerast ei vurdering av etterslepskostnader for å få alle bygga opp på nivå 1 innan same frist

101 16. SUKSESSKRITERIER FOR GODE BYGG I utgreiinga «Helhetlig vurdering av den kommunale eiendoms forvaltning i Fauske kommune» av Odd Arve Horsdal er det sett opp følgjande suksesskriteriar for ei god og funksjonell kommunal eigedomsforvaltning. Politisk nivå: Politikarane forstår at ressursar til forvaltning, drift og vedlikehald er viktige og og løyver naudsynte ressursar til dette. Likeeins at kostnadsdekkjande husleige langt på veg er ein føresetnad for lukkast. Dei forstår at inneklima har stor betydning for helse, å bu godt, for læring og yting både for elevar, brukarar, tilsette og leigetakarar. Eigedomsforvaltning i Hareid kommune Eigedomsforvaltar: Oppfyller lovkrava Har gode system for FDVU og HMS Har langsiktig planlegging og gode drifts- og vedlikahaldsplanar Har gode system for rapportering til eigarane (kommunestyret) Har orden på økonomien God medverknad og samarbeid med dei tilsette i eit godt arbeidsmiljø Har gode rutiner for melding og handtering av avvik og brukar aktivt FDVU-programvare Har godt samarbeid med bedriftshelsetenesta og miljørettta helsevern i arbeidet med kartlegging og risikovurderingar. At vaktmeisterrollene er klart definerte og at den enkelte har eit dedikert ansvar for konkrete bygg At reinhaldarane er bevist den store betydninga deira jobb har innanfor eigedomsforvaltninga og kor viktig reinhald er utfrå ein helsemessig ståstad. ******************************** At bygningsvedlikehald har oppteke menneskja så lenge vi har hatt busetnad i landsbyliknande samfunn, er dette utsagnet frå Romertida eit døme på. Keiser Majorianius ( ) sa følgende: Vi, Statens styrer, vil at det skal gjøres ende på det uvesen som lenge har vagt avsky fordi man tillater at bygninger ødelegges og derved berøver stadens ærverdige åsyn. Derfor befaler vi at byggverk reist av de gamle ikke vanvyrdes. De politibetjenter som ikke griper inn når minnesmerker trues med vold, skal etter at de er pisket, bli avhugget av hendene av

102 17. VEDLEGG Tabellar utgift per m2 Rådhus og barnehagar ADM.BYGG BARNEHAGAR Gj.snitt Gj.snitt Hareid Rådhuset Bigset Hareid Syverplassen Barnehagar kr pr m2 kr pr m2 kr pr m2 kr pr m2 kr pr m2 kr pr m2 2.Forvaltning total Skattar og avgifter Forsikringar Administrasjon Diverse Drift total Løpande drift Reinhald Energi Vatn og avløp Avfallshandtering Vakt og sikring Utendørs Diverse Vedlikehald total Planlagt vedlikehald Utskiftningar Utendørs Diverse Utviklingskostnad Løpande ombygging Offentlege krav og pålegg Oppgradering Utendørs Diverse Sum Eigedomsforvaltning i Hareid kommune

103 Eigedomsforvaltning i Hareid kommune Skular SKULAR Gj.snitt Gj.snitt Hareid Bigset Hareid HJørungavåg Hareid us Skular kr pr m2 kr pr m2 kr pr m2 kr pr m2 kr pr m2 kr pr m2 2.Forvaltning total Skattar og avgifter Forsikringar Administrasjon Diverse Drift total Løpande drift Reinhald Energi Vatn og avløp Avfallshandtering Vakt og sikring Utendørs Diverse Vedlikehald total Planlagt vedlikehald Utskiftningar Utendørs Diverse Utviklingskostnad Løpande ombygging Offentlege krav og pålegg Oppgradering Utendørs Diverse Sum Institusjonsbygg INSTITUSJONAR Gj.snitt Gj.snitt Hareid Helsesenteret Sjukeheimen Hjellebakken 1 Hjellebakken 2 Omsorg/helse kr pr m2 kr pr m2 kr pr m2 kr pr m2 kr pr m2 kr pr m2 2.Forvaltning total Skattar og avgifter Forsikringar Administrasjon Diverse Drift total Løpande drift Reinhald Energi Vatn og avløp Avfallshandtering Vakt og sikring Utendørs Diverse Vedlikehald total Planlagt vedlikehald Utskiftningar Utendørs Diverse Utviklingskostnad Løpande ombygging Offentlege krav og pålegg Oppgradering Utendørs Diverse Sum

104 Idrettsbygg og andre bygg IDRETTSBYGG Gj.snitt ANDRE BYGG Gj.snitt Gj.snitt Hareid Hareidshallen Symjehallen Idrettsbygg Brannstasjon Lagerbygg Vaktm. bygg Andre bygg kr pr m2 kr pr m2 kr pr m2 kr pr m2 kr pr m2 kr pr m2 kr pr m2 kr pr m2 2.Forvaltning total Skattar og avgifter Forsikringar Administrasjon Diverse Drift total Løpande drift Reinhald Energi Vatn og avløp Avfallshandtering Vakt og sikring Utendørs Diverse Vedlikehald total Planlagt vedlikehald Utskiftningar Utendørs Diverse Utviklingskostnad Løpande ombygging Offentlege krav og pålegg Oppgradering Utendørs Diverse Sum Eigedomsforvaltning i Hareid kommune

105 Tabell utgifter i kroner pr utgiftsart og det enkelte bygg Eigedomsforvaltning i Hareid kommune 34 SUM FELLESUTGIFTER ADM.BYGG BARNEHAGAR SKULAR INSTITUSJONAR INSTITUSJONAR IDRETTSBYGG ANDRE BYGG Utgift fordelt Rådhuset Bigset Hareid Syverplassen Sum Bigset Hareid HJørungavåg Hareid us Sum Helsesenteret SjukeheimenHjellebakken 1Hjellebakken 2 Sum Hareidshallen Symjehallen Sum Brannstasjon Lagerbygg Vaktm. bygg Sum Areal m2 golvflate Grunnlag etter areal Forvaltning Skatter og avgifter Forsikringer Administrasjon Andre adm utgifter løn Geir Egil 100% (andel formålsbygg 75%) løn Anne Berit 80% adm av 80% stilling (andel formålsbygg 90%) løn Jenny 100% adm av 50% stilling (andel formålsbygg 10%) løn Endre Johan 75% adm av 40% stilling (andel formålsbygg 75%) Diverse Drift Løpende drift Løn Fellesutgifter løn fordelt etter areal andre driftsugifter andre driftsugifter fordelt etter areal Reinhald Energi Vatn og avløp Avfallshandtering Vakt og sikring Utendørs Diverse Vedlikehold Planlagt vedlikehald Løn fellesutgifter løn fordelt etter areal andre vedlikehaldsutgifter andre vedlikehaldsutgifter fordelt etter areal Utskiftningar Løn Utendørs Diverse Utviklingskostnader Løpande ombygging Offentlege krav og pålegg Oppgradering Utendørs Diverse Sum total

106 Detaljdiagram for nokre einskilde formål Barnehagar Skular Helse- og omsorgsbygg Eigedomsforvaltning i Hareid kommune Andre bygg

107 Hareid kommune Referat frå orienteringsmøte om førebels utkast til Rapport om eigedomsforvaltning i Hareid kommune. Møtearrangør: Arne Gunnar Aschehoug, seniorrådgjevar hjå rådmannen Møtestad: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: Til stades: Geir Egil Myklebust Endre Johan Ose Anne Berit Hjørungdal Kai-Rune Bjørke Bent Arild Grytten Margrethe Longva Bente Helen Øvrelid Eingingsleiar kommunale bygg Leiande vaktmeister Leiande reinhaldar Konstituert kommunalsjef kommunalteknikk Rådgjevar hos rådmannen Hovudtillitsvald Delta Tillitsvald Innkalla men forhindra frå å møte: Ragnhild Velsvik Berge Rådmann Trude Kristin Dalen Personalleiar Underteikna orienterte om bakgrunnen for møtet. Frå innkallinga: Kommunestyret vedtok i des ei bestilling om ein gjennomgang av eigedomsforvaltninga i Hareid kommune med fokus på organisering/effektivisering. Underteikna fekk våren 2016 i oppdrag å gjennomføre ei slik utgreiing med mål å fremme ei tilbakemelding til kommunestyret. Det ligg no føre eit førebels utkast til ein rapport om eigedomsforvaltninga i Hareid. Rapporten har som mål å gje ei innføring i kva kommunal eigedomsforvaltning er, korleis Hareid kommune ligg an i høve til andre kommuner, kva hovudutfordringar vi har og aktuelle tiltak for å forbetre og effektivisere forvaltninga. I prosessen fram til ei tilbakemelding og tilråding til kommunestyret, ønskjer underteikna å gå gjennom rapporten for at berørte partar skal bli kjent med den og kunne kome med innspel for å kvalitetssikre og kome med reaksjonar på innhaldet. Ein justert og endeleg rapport vil bli utsendt på høyring for skrifftlege og formelle kommentarar som vil bli ein del av saksframlegget til kommunestyret. Rapportutkastet vart deretter gjennomgått med høve til oppklarande spørsmål og kommentarar. Til slutt var det ei runde med drøfting av rapporten med fokus på behov for kompletteringar/justeringar og vidare prosess inklusiv ivaretaking av hovudavtalen sine krav om drøftingsplikt ved organisasjonsendringar. Dette møtet er å sjå på som ein del av samarbeidet mellom arbeidsgjevar og tillitsvalde. 107

108 Hareid kommune Oppsummeringa av viktige konklusjonar frå møtet: Det er ønskeleg med kostnadessamanlikningar med Ulstein kommune. I kapittel om organisering bør fordelar og ulemper mellom dei aktuelle alternativa framstillast klarare/meir strukturert Det må jobbast vidare med å kvalitetssikre kostnadstala for reinhald, samt søke å klargjere årsaka til Hareid kommune sine relativt høge kostnader samanlikna med samanlikningsgruppene. Med visning til kommunestyrevedtaket bør rapporten ha ei drøfting rundt spørsmål om konkurranseutsetting og konsekvensar knytta til det inkl forholdet til dei tilsette (verksemdsoverdraging m.v.) Det er eit mål å handsame saka i kommunestyremøte Det skal gjennomførast eit formelt drøftingsmøte med tillitsvalde etter hovudavtalen del B 1.4 med høve til å kome med skriftltlege kommentarar før rådmannen legg saka fram til politisk handsaming. Hareid, Med vennleg helsing Arne Gunnar Aschehoug Seniorrådgjevar Sentraladministrasjon Referent: 108

109 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2017/429 Løpenr. 2953/2017 Klassering F30 Sakshandsamar: Oddbjørn Grimstad, Sektor for næring, kultur og samfunnsutvikling Utvalsaksnr Utval Møtedato 16/17 Levekårsutvalet /17 Formannskapet Kommunestyret PLAN FOR FLYKTNINGARBEIDET I HAREID KOMMUNE / 2017/429 Tilråding frå rådmannen: Kommunestyret tek Plan for flyktningarbeidet i Hareid kommune til vitende. Grunngjeving: (denne delen kan takast bort, men skal vere med i klagesaker, les meir om grunngjeving av enkelt vedtak i forvaltningsloven kap. V). Levekårsutvalet si handsaming: Ragnhild Liaset, AP, trotte frå møtet. 6 voterande Ottar Røyset, H, fremma fyljande tilleggs og endrings forslag (endringar står i kursiv): Kommunestyret tek Plan for flyktningarbeidet i Hareid kommune til vitende. 4.4 Mål: Bustad Hareid kommune skal sørge for eigna bustadar til flyktningar Flyktningane skal skaffe seg eigne bustadar etter kvart som dei blir i stand til det språkleg og sosialt 109

110 Kommunen har ansvar for å tilby eigna bustadar til flyktningar som skal busetjast. Dette kan medføre behov for kommunale utleigebustadar i middels standard, i ulike storleikar og på ulike stadar. Kommunen må også til ei kvar tid vurdere å støtte seg til den private leigemarknaden. Flyktningar kan bu i kommunale bustadar i 3 år med moglegheit for å få forlenga tid med 1 år, før dei må over i private bustadar. 9. OPPSUMMERINGOGVIDAREARBEID Denne planen skal handsamast og vedtakast politisk. Arbeidet vidare består i ei konkretisering av måla. I planperioden er det måla som vert styrande for kva konkrete tiltak ein set i verk. Innsatsen må rettast mot tiltak som motiverer til eigeninnsats og aktivitet, i arbeid så vel som på fritida. Planen gjeld for perioden , og den bør rullerast kvart år for å ta opp i seg nye erfaringar med flyktningarbeidet og ev nye føringar/retningslinjer får sentralt hald. Det vert vurdert å opprette eit velkomstmøte til alle nye som flyttar til Hareid kommune. Ordførar, og andre naturlige aktørar frå kommunen deltek med informasjon om kommunale tenester. Det vil også være naturlig å invitere frivillige lag og organisasjonar til et slikt møte, der dei kan informere om sitt tilbod. To til tre slike møter i året. Det vert oppretta Ressursgruppe for flyktningarbeidet. Denne Ressursgruppa er ansvarleg for at intensjonen med planen vert fylgt opp og for å gjere planen til eit praktisk arbeidsreiskap. Delprogramma må det arbeidast vidare med i dei ulike fagmiljøa. Det tverrfaglege samarbeidet i kommunen må sikrast. Flyktningtenesta samarbeider med andre einingar, frivillige lag og organisasjonar for å ta i vare kultur- og fritidstiltak Alle kommunale tenester har eit ansvar for å gje nyttig og tilstrekkeleg informasjon til informasjonskanalane Røysting: Tilrådinga frå rådmannen vart stilt opp i mot endringsforslaget. Endringsforlagett vart samrøystes vedteke. Levekårsutvalet si tilråding i møtet : Kommunestyret tek Plan for flyktningarbeidet i Hareid kommune til vitende. Med fyljande tilleggs og endrings forslag (endringar står i kursiv): 4.4 Mål: Bustad Hareid kommune skal sørge for eigna bustadar til flyktningar Flyktningane skal skaffe seg eigne bustadar etter kvart som dei blir i stand til det språkleg og sosialt Utvalssak nr: Side: 2 av 5 110

111 Kommunen har ansvar for å tilby eigna bustadar til flyktningar som skal busetjast. Dette kan medføre behov for kommunale utleigebustadar i middels standard, i ulike storleikar og på ulike stadar. Kommunen må også til ei kvar tid vurdere å støtte seg til den private leigemarknaden. Flyktningar kan bu i kommunale bustadar i 3 år med moglegheit for å få forlenga tid med 1 år, før dei må over i private bustadar. 9. OPPSUMMERINGOGVIDAREARBEID Denne planen skal handsamast og vedtakast politisk. Arbeidet vidare består i ei konkretisering av måla. I planperioden er det måla som vert styrande for kva konkrete tiltak ein set i verk. Innsatsen må rettast mot tiltak som motiverer til eigeninnsats og aktivitet, i arbeid så vel som på fritida. Planen gjeld for perioden , og den bør rullerast kvart år for å ta opp i seg nye erfaringar med flyktningarbeidet og ev nye føringar/retningslinjer får sentralt hald. Det vert vurdert å opprette eit velkomstmøte til alle nye som flyttar til Hareid kommune. Ordførar, og andre naturlige aktørar frå kommunen deltek med informasjon om kommunale tenester. Det vil også være naturlig å invitere frivillige lag og organisasjonar til et slikt møte, der dei kan informere om sitt tilbod. To til tre slike møter i året. Det vert oppretta Ressursgruppe for flyktningarbeidet. Denne Ressursgruppa er ansvarleg for at intensjonen med planen vert fylgt opp og for å gjere planen til eit praktisk arbeidsreiskap. Delprogramma må det arbeidast vidare med i dei ulike fagmiljøa. Det tverrfaglege samarbeidet i kommunen må sikrast. Flyktningtenesta samarbeider med andre einingar, frivillige lag og organisasjonar for å ta i vare kultur- og fritidstiltak Alle kommunale tenester har eit ansvar for å gje nyttig og tilstrekkeleg informasjon til informasjonskanalane Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Utvalssak nr: Side: 3 av 5 111

112 Vedlegg: Nr. Namn 1 Plan for flyktningarbeidet Uprenta saksvedlegg: Samandrag av saka: Historikk: Hareid kommune har teke i mot og busett flyktningar sidan midt på 1980-talet. Lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (introduksjonslova) vart vedteken i Stortinget i Lova vart først vedteken som ei frivillig ordning for kommunane frå 1. september 2003 og som obligatorisk ordning frå 1. september Hareid kommunestyre vedtok Introduksjonsprogram for Hareid kommune 9. februar Saksopplysningar: Melding til Stortinget nr 30 ( ) Frå mottak til arbeidsliv en effektiv integreringspolitikk vedteken i statsråd 11. mai Innvandrarar skal bu og leve i Norge, skal kome i jobb, bli skattebetalarar, lære norsk og bli deltakande samfunnsborgarar. I denne meldinga presenterer regjeringa integreringspolitikk og korleis tiltak bør organiserast for at fleire innvandrarar med fluktbakgrunn skal kome raskare i jobb eller utdanning og få ei fast tilknyting til arbeidslivet. Føringane for dette planarbeidet ligg i Kommuneplan Hareid kommune (side 13) Gjennom samordna plan for vaksenoplæringa vil kommunen sikre handling og oppfølging av nasjonale lover og målsettingar Gjennom tilbod til alle kategoriar vaksne vil Hareid kommune hjelpe den enkelte til eit meir meiningsfylt liv ved meir likestilling til kunnskap, innsikt og ferdigheit, noko som fremjar verdiorienteringa og personleg utvikling. Kommunen ynskjer også gjennom tilbod å styrke grunnlaget for sjølvstendig innsats og samarbeid med andre i yrke og samfunnsliv. I avsnittet Våre nye landsmenn (side 14) vert det understreka at «den viktigaste oppgåva i åra framover vil vere å føre ein politikk som gjev innvandrarane og flyktningane ein best mogleg livskvalitet. Viktige stikkord vil vere gjensidig respekt, høve til deltaking og medverknad, samhandling, likeverdige moglegheiter, reell likestilling og fråver av rasisme og diskriminering». Vurdering og konklusjon: Arbeidet med plan for flyktningar har som grunnlag hatt dei nasjonale og lokale styringsdokumenta som utgangspunkt. Ein har i stor grad, på eit overordna nivå, prøvt å beskrive eksisterande rutinar ein har i sektorane og dei ulike einingane som arbeider med flyktningmottak i Hareid kommune. Det er 13 år sidan den første planen for flyktningmottak vart vedteken, og nye nasjonale retningslinjer har kome til. Flyktningsituasjonen i kongeriket er også vesentleg endra dei siste åra, noko som kommunestyret har teke konsekvensen av med å vedta at Hareid kommune til ei kvar tid kan ta imot inntil 65 flyktningar som utløyser stønad. Dei to siste åra, 2015 og 2016, har kommunen busett mange flyktningar. Ein har og dimensjonert opp mottakskapasiteten innan sentrale einingar som helse og Ressurssenter. I dette biletet vart det naudsynt å rullere planen frå Planen legg føringar for målsettingar og mål for arbeidet med mottak av flyktningar og arbeidet med å legge til rette for ei positiv integrering i lokalsamfunnet. Dei konkrete rutinane og det daglege arbeidet må utviklast lokalt innan eininga. Men samarbeidet mellom aktuelle einingar er sentralt, og planen skisserer korleis dette kan gjerast. Utvalssak nr: Side: 4 av 5 112

113 Av nye tiltak som ligg i planen kan nemnast at for å styrke heilskapstenkinga og det tverrsektorielle samarbeidet bør det opprettast ei ressursgruppe for flyktning- og integreringsarbeidet i Hareid kommune. Gruppa vil vere samansett av rådmann og Levekårsforum. Representantar for andre instansar det er naturleg å samarbeide med, vert innkalla etter behov. Rådmann er leiar av ressursgruppa med flyktningkonsulenten som skrivar. Ressursgruppa bør ha 2-4 møter per år. Rådmannen legg planen fram for politisk handsaming og rår til at kommunestyret tek den til vitende. Folkehelse konsekvensar: - Miljøkonsekvensar: - Økonomiske konsekvensar: Må takast i budsjettsamanheng Beredskapsmessige konsekvensar: - Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Hareid, Ragnhild Velsvik Berge rådmann Oddbjørn Grimstad Kommunalsjef Utvalssak nr: Side: 5 av 5 113

114 1 PLAN FOR FLYKTNINGARBEIDET I HAREID KOMMUNE PLAN FOR FLYKTNINGARBEIDET HAREID KOMMUNE 114

115 2 PLAN FOR FLYKTNINGARBEIDET I HAREID KOMMUNE Grunnlaget for planen 2. MÅL OG FØRESETNADER 2.1 Mål for flyktningarbeidet i Hareid kommune 2.2 Føresetnader for eit godt fungerande flyktningarbeid 2.3 Resultatindikatorar 3. ORGANISERING AV FLYKTNINGARBEIDET I HAREID KOMMUNE 3.1 Flyktningtenesta 3.2 Tolketenesta 3.3 Introduksjonsprogrammet 3.4 Ressursgruppe for flyktningarbeidet 4. SAMORDNING AV KOMMUNALE TENESTER I FLYKTNINGARBEIDET 4.1 Helse 4.2 Vaksenopplæring 4.3 NAV 4.4 Bustad 4.5 Barnehage og skule 4.6 Kultur og fritid 4.7 Barnevernstenesta 5. SAMARBEID MED EKSTERNE 5.1 Frivillige organisasjonar 5.2 Næringsliv 6. INFORMASJON 7. ØKONOMI 8. FASER I FLYKTNINGARBEIDET 9. OPPSUMMERING OG VIDARE ARBEID 10. VEDLEGG 115

116 3 PLAN FOR FLYKTNINGARBEIDET I HAREID KOMMUNE GRUNNLAGET FOR PLANEN Førre gong Hareid kommune skildra flyktningarbeidet i kommunen i eigen plan var i dokumentet «Introduksjonsprogram for Hareid kommune» datert 9. februar Den planen vart utarbeidd i samband med at «Lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven)» vart vedteken i Stortinget i 2003 som frivillig ordning for kommunane frå 1. september 2003, og som obligatorisk ordning frå 1. september Lova vart oppdatert seinast i Melding til Stortinget nr 30 ( ) Fra mottak til arbeidsliv en effektiv integreringspolitikk vart godkjend i statsråd 11. mai Innvandrarar som skal bu og leve i Norge, skal kome i jobb, bli skattebetalarar, lære norsk og bli deltakande samfunnsborgarar. Integreringspolitikken må utviklast fortløpande for å svare på samfunnet sine behov. Med denne meldinga gir regjeringa ei retning for det vidare arbeidet. Meld. St. 16 ( ) Frå utanforskap til ny sjanse Samordna innsats for vaksne si læring Tilråding frå Kunnskapsdepartementet 19. februar 2016, godkjent i statsråd same dag. Meldinga inneheld tiltak som skal gi vaksne betre mogelegheiter til å styrke sin kompetanse, auke mogelegheitene sine til å delta i opplæring og få sin kompetanse godkjent. Målet for regjeringa er at den enkelte skal ha kompetanse som dannar grunnlag for stabil og varig tilknyting til arbeidslivet. Mange av utfordringane går på tvers av sektorliner. Derfor er denne meldinga utarbeida i fellesskap av Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. Kommuneplan Hareid kommune (vedteken ) legg desse føringane: Gjennom samordna plan for vaksenopplæringa vil kommunen sikre handling og oppfølging av nasjonale lover og målsettingar Gjennom tilbod til alle kategoriar vaksne vil Hareid kommune hjelpe den enkelte til eit meir meiningsfylt liv ved meir likestilling til kunnskap, innsikt og ferdigheit, noko som fremjar verdiorienteringa og personleg utvikling. Kommunen ynskjer også gjennom tilbod å styrke grunnlaget for sjølvstendig innsats og samarbeid med andre i yrke og samfunnsliv. I avsnittet Våre nye landsmenn (side 14) i kommuneplanen vert det understreka at «den viktigaste oppgåva i åra framover vil vere å føre ein politikk som gjev innvandrarane og flyktningane ein best mogleg livskvalitet. Viktige stikkord vil vere gjensidig respekt, høve til deltaking og medverknad, samhandling, likeverdige moglegheiter, reell likestilling og fråver av rasisme og diskriminering». I tråd med nasjonale styringskrav og Kommuneplan for Hareid må også kommunen samarbeide på tvers av sektorliner for å lukkast. Busetjing av flyktningar er eit ansvar som vedkjem all verksemd i kommunen. Arbeidet med planen vart starta hausten 2016, med drøftingar i Levekårsforum og med innspel frå aktuelle kommunale sektorar/tenester. I hovudsak har utforminga og ferdigstillinga av planen vore gjort i eit samarbeid mellom Trine Pilskog, rektor ved Ressurssenteret, flyktningkonsulent Ingeborg Bjåstad og kommunalsjef Oddbjørn Grimstad. Hareid Oddbjørn Grimstad 116

117 4 PLAN FOR FLYKTNINGARBEIDET I HAREID KOMMUNE MÅL OG FØRESETNADER 2.1 Mål for flyktningarbeidet i Hareid kommune I møte i Hareid kommunestyre den vart det gjort fylgjande vedtak: Hareid kommunestyre vedtek å auke busetjinga av flyktningar i kommunen med 30% frå dagens nivå: Hareid kommune kan, i perioden , til ei kvar tid ha busett inntil 65 flyktningar som utløyser integreringstilskot. Ved busetjing av einslege flyktningar må ein rekne med ein viss grad av familie gjenforente som då vil kome i tillegg til det vedtekne talet. Kostnadane ved busetjing av flyktningar skal i prinsippet dekkjast ved integreringstilskot frå IMDI. Overordna mål: 1. Flyktningarbeidet i Hareid kommune har som mål å kunne ta imot og busetje det tal flyktningar som kommunestyret til ei kvar tid har vedteke 2. Kommunen sitt flyktningarbeid skal bidra til at innvandrarar som vert busette i Hareid kommune, finn seg raskt til rette i kommunen, og at dei vert sjølvhjelpte så snart som råd er. Målsetjinga for 2017: 1. Ta imot og busetje det tal på flyktningar som kommunestyret har gjort vedtak om, og i tillegg eventuelle familiegjenforeiningar 2. Opprette eit administrativ ressursgruppe for flyktningarbeidet 3. Sørge for at minimum 70 % av dei som er ferdige med programmet dette året går vidare til arbeid eller vidare utdanning 2.2 Føresetnader for eit godt fungerande flyktningarbeid Kunnskap om dei sentrale føringane i integrerings- og mangfaldpolitikken o Ein konkret plan med klare målbare mål Godt og forpliktande samarbeid tverrsektorielt i kommunen og mellom kommunale og eksterne tenester o Eit velfungerande flyktningkontor o Gode og tilstrekkelege helsetenester God og rett oppfylging i alle fasar av busetjings-, integrerings- og inkluderingsarbeidet. o Nok kompetanse og personalressursar Kunnskap, kompetanse og kvalifisering Økonomisk tryggleik og rettleiing for flyktningane Tilstrekkelege økonomiske midlar til flyktningarbeidet og introduksjonsprogrammet 117

118 5 PLAN FOR FLYKTNINGARBEIDET I HAREID KOMMUNE Resultatindikatorar Vi har desse indikatorane som målepunkt i flyktningarbeidet. Hareid kommune har lukkast med arbeidet om vi har nådd desse måla: Kortsiktige indikatorar ( ): Plantalet for busetjing er i hovudsak nådd Alle busette får starte opp innan 3 månader med norskopplæring og deltaking i introduksjonsprogrammet Alle nyttar seg av språkpraksis i den arbeidsretta norskopplæringa i introduksjonsprogrammet Alle deltakarar får eit pedagogisk forsvarleg tilbod, deltakarane opplever meistring og kan delta aktivt i eit inkluderande skulemiljø og oppnå nivåstigning (etter europeisk standard) i norskopplæringa i løpet av første året Langsiktige indikatorar ( ): Flyktningar som har fått kommunal starthjelp i bustadmarknaden, bur etter 4 år i private bustadar (der dei sjølve har skrive kontrakt) Det er etablert gode overgangar frå barnehage til barneskule og vidare til ungdomsskule og vidaregåande skule Flest mogleg når nivå A2 eller betre i løpet av introduksjonsprogrammet(munnleg A2:100%) Alle som ynskjer det har ein fritidsaktivitet Alle har ei form for sosialt nettverk i kommunen etter avslutta introduksjonsprogram 100% av alle som har gått på introduksjonsprogrammet er heilt eller delvis i jobb/utdanning 1 år etter avslutta program 118

119 6 PLAN FOR FLYKTNINGARBEIDET I HAREID KOMMUNE ORGANISERING AV FLYKTNINGARBEIDET I HAREID KOMMUNE 3.1 Flyktningtenesta Flyktningtenesta er knytt til Sektor for næring, kultur og samfunnsutvikling. Arbeidsoppgåvene som ligg til flyktningtenesta er: Busetjing av flyktningar: Flyktningkonsulent i 100% stilling: Kontakt med IMDi (Integrerings- og mangfaldsdirektoratet). IMDI er nær samarbeidspart for kommunane i arbeidet med å busette flyktningar. Dei rettleier også i Introduksjonslova, og forvaltar viktige økonomiske verkemiddel innanfor integrerings- og mangfaldsarbeidet. Kontakt med asylmottak i fasen før busetjing Klargjere bustad Ta i mot flyktning/-ar på busetjingsdagen Informere om Hareid som tettstad og området rundt, tenestetilbodet i kommunen, og koordinere ut mot andre tenester, både før, under og etter busetjing Kartlegging av nykomne flyktningar Syte for at dei som har rett og plikt kjem i gang med introduksjonsprogram/norskopplæring, at born startar skule/barnehage Barne- og familieteam med helsesøster og miljøterapeut Ansvar for programinnhald for kvar deltakar og utforming av Individuell plan for dette, i tett samarbeid med vaksenopplæring ved behov for individuelle tilpassingar Miljøterapeut i 40 % stilling i skulane: Vere med å ta i mot ved busetjing dersom skuleborn Informere og koordinere skule og fritid for skuleborn med flyktningbakgrunn, i nært samarbeid med foreldra deira. Barne- og familieteam med helsesøster og flyktningkonsulent 3.2 Tolketenesta Mål: Flyktningane skal få tilbod om nødvendig tolketeneste Alle tilsette i kommunen som har kontakt med flyktningar skal ha tilgang til bruk av tolk Alle har rett til å forstå og bli forstått. Dialog og samhandling er viktige vilkår for auka deltaking i lokalsamfunnet av personar med innvandrarbakgrunn Flyktningkontoret har ansvar for organiseringa av tolketenesta Tolkenett AS rammeavtale for Hareid, Ulstein, Herøy, Sande, Vanylven, Ørsta og Volda Bruk av tolk skal vere ein integrert del av tjenesteytinga Barn skal ikkje nyttast som tolk forbod i forvaltningslova. 119

120 7 PLAN FOR FLYKTNINGARBEIDET I HAREID KOMMUNE Introduksjonsordninga Styrke nykomne innvandrarar si muligheit til å delta i yrkes- og samfunnslivet, og deira økonomiske sjølvstende Rett og plikt for utlendingar (flyktningar/familieinnvandra med flyktning/opphald på humanitært grunnlag) mellom 18 og 55 år med mindre enn 2 års opphald, med behov for grunnleggande kvalifisering Programmet skal vere heilårig og på full tid, i inntil 2 år. Som deltakar mottek ein introduksjonsstønad. Skal innehalde minst: Norsk (minst 550 timar) Samfunnskunnskap (50 timar) Førebuing til vidare utdanning/yrkesliv Flyktningkonsulent: Informere om introduksjonsordninga Lage vedtak, individuelle planar og betale ut introduksjonsstønad Vere programrådgjevar for deltakarane i programmet, og hjelpe å halde fokus på målet for programmet for den einskilde deltakar Sjå til at alle deltakarar har fulltids- og heilårsprogram Føre NIR (Nasjonalt Introduksjonsregister) Intro-team med koordinator kvar veke, og med NAV ein gong i månaden. Koordinator i 60% stilling for introduksjonsprogrammet: Koordinerer, informerer og har ansvar for gjennomføring av tiltak i 47-vekersprogram Språkpraksis avtalar og praktisk oppfølging Intro-team med flyktningkonsulent kvar veke, og med NAV ein gong i månaden. Språkpraksis-team med lærarar annakvar veke og elles etter behov Deltek i timeplanarbeid for utforming av kvalifiserande intro-timar utanom norsk Miljøterapeut i skulane: Koordinere foreldreskule i introduksjonsprogrammet, også i samarbeid med helsesøster 3.4 Ressursgruppe for flyktningarbeidet Før å styrke tverrfagleg arbeid og heilskapstenkinga vert det oppretta ei ressursgruppe for flyktning- og integreringsarbeidet i Hareid kommune. Gruppa vil vere samansett av rådmann og Levekårsforum. Representantar for andre instansar det er naturleg å samarbeide med, vert innkalla etter behov. Rådmann er leiar av ressursgruppa med flyktningkonsulenten som skrivar. Ressursgruppa bør ha 2-4 møter per år. Etableringa av ressursgruppa vil: Gjer klart einingane sitt ansvar ved busetjing og oppfylging av flyktningar Sikre at dei ulike einingane får medverknad i flyktningrelatert arbeid Sikre einingane tidleg og relevant informasjon om nye flyktningar og utfordringar 120

121 8 PLAN FOR FLYKTNINGARBEIDET I HAREID KOMMUNE Mandatet til ressursgruppa vil vere: Kvalitetssikring av samarbeidet mellom dei ulike einingane i kommunen Gruppa skal drøfte overordna og prinsipielle saker som er relatert til arbeidet med flyktningar i Hareid kommune, legge føringar for utvikling av arbeidet og initiere saker til politisk handsaming. 4. SAMORDNING AV KOMMUNALE TENESTER I FLYKTNINGARBEIDET Tverrfagleg samarbeid, heilskapstenking og klare ansvar skal ligge som eit grunnlag for flyktningarbeidet i Hareid kommune. Det er flyktningtenesta si oppgåve å koordinere dei kommunale tenestene, slik at dei står som eit samla tilbod til flyktningane som kjem til kommunen vår. I det fylgjande vert det gitt ein oversikt over alle samarbeidspartane og kva deira oppgåver i hovudsak består av: 4.1 Helse Mål: fastlege på Hareid legesenter til alle For å kunne fungere godt i familie og samfunn må vi vere friske. Helse og levekår er difor sentralt i flyktningarbeidet. For å hjelpe flyktningane til å fungere best mogleg i kommunen er det viktig å kartlegge og følgje opp behov for førebyggande og behandlande helsetenester, både somatiske og psykosomatiske. Helselovgivinga stiller klare krav til kommunen sitt arbeid, den krev systematisk oppfylging av flyktningane når dei kjem nye til kommunen og seinare. For å sikre den naudsynte kvaliteten i arbeidet må tenesta disponere tilstrekkeleg med kompetent personell. Det er ei utfordring å sikre den psykosomatiske oppfylginga av den einskilde flyktning i kommunen for å hindre utvikling av traume på eit seinare stadium av busetjinga. Helsestasjonen arbeider med -Lovpålagt tuberkulosekontroll -Helsekartlegging (fysisk og psykisk) -Sikre oppfølging, sørge for vidare henvisninger. -Smittevern (vaksinasjon) - Oppfølging av flyktningborn og foreldre med vanlege barnekontrollar, heimebesøk og foreldrerettleiing -Forebygge kjønnslemlesting og tvangsekteskap -Helseopplysning i grupper og individuelt med tema som hygiene, forebygging av sjukdom og tiltak for å fremje helse, informasjon om seksualitet, prevensjon og kvinnehelse, kosthald og fysisk aktivitet Helsesøster har møte med flyktningkonsulent og miljøterapeut i skule kvar veke. Psykiatritenesta arbeider med -Støttesamtaler til den einskilde på grunnlag av tilvising -Helseopplysning i grupper med tema psykisk helse Målsetting framover: etablering av flyktningeteam 121

122 9 PLAN FOR FLYKTNINGARBEIDET I HAREID KOMMUNE Vaksenopplæring. Norsk og samfunnskunnskapsopplæring med språkpraksis Mål: Kvalitativ norsk og samfunnskunnskapsundervisning i samsvar med deltakar. Fokus på oppfølging i språkpraksis, yrkesretta norsk, digital kompetanse og munnlege ferdigheiter. Alle nye flyktningar med rett og plikt til introduksjonsprogram skal så snart det er mogleg, og innan tre månader, få tilbod om norskopplæring med samfunnskunnskap og språkpraksis Å nå nasjonale krav på norskprøver og samfunnskunnskapsprøva. Dei flyktningane som har rett til det, skal få eit tilpassa vaksenopplæringstilbod Hareid kommune har eit særskilt ansvar for å tilby språk- og arbeidspraksisplassar internt i kommunens eigne verksemder. Individuell plan for norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar skal sikre innvandrarar og flyktningar ei opplæring som gir dei muligheit til likestilling, deltaking og integrering i det norske samfunnet. Norskopplæringa er basisen i den grunnleggande kvalifiseringa. Arbeid og skulegang fører til meir kontakt mellom nordmenn og innvandrarar. Utan jobb eller skuleplass er det verre å utvikle eller vedlikehalde eit sosialt nettverk. Vi har nådd måla om: Alle over 16 år som treng grunnskuleopplæring, får dette tilbodet om gratis opplæring. Dei som ikkje har utbytte av ordinær undervisning, får spesialundervisning etter sakkyndig vurdering. PPT kartlegg behov og gir grunnlag for timar. Deltakar som har rett og plikt til norsk får i vedtaket sitt ein individuell plan for norsk og samfunnskunnskap innan tre månadar frå busetjing. Oppnår A2 munnleg innan første året som deltakar i introduksjonsprogrammet. Deltakarane får ei 37,5 timars veketilbod 122

123 10 PLAN FOR FLYKTNINGARBEIDET I HAREID KOMMUNE NAV Den norske velferdsmodellen er avhengig av høg deltaking i arbeidslivet. Målretta kvalifisering og tidleg tilrettelegging for arbeid er avgjerande for å sikre høg sysselsetting og dekke marknaden sitt behov for arbeidskraft. Introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og samfunnskunnskap er av dei viktigaste tiltaka for å få flyktningar inn i arbeidslivet og for at dei skal verte verande der. Den enkelte må gjere ein stor innsats for å lære norsk, sette seg inn i grunnleggande forhold ved det norske samfunnet og kvalifisere seg til det den norske arbeidsmarknaden. Kommunane har ansvar for grunnleggande kvalifisering, men dei er heilt avhengige av samarbeid med ei rekkje aktørar i lokalsamfunnet for å lukkast. Ein av desse aktørane er NAV og mål for det lokale samarbeidet er: Det skal utarbeidast ein skriftleg samarbeidsavtale som presiserer kva oppgåver kommunen og NAV har i introduksjonsprogrammet og for den enkelte deltakar Flyktningar som har trong for oppfølging frå NAV for å kome i inntektsgjevande arbeid skal få tildelt ein eigen rettleiar med god kompetanse på ulike tiltak og verkemiddel som kan føre til deltaking i arbeidslivet Flyktningar som har relevant kompetanse og arbeidserfaring, skal få tidleg tilbod om aktuelle tiltak som fremjar rask utplassering og deltaking i arbeidslivet Norskkunnskap er avgjerande for å kunne tal del i arbeidslivet og kvardagslivet i det lokalsamfunnet ein bur i. Det er difor viktig at norskopplæringa kjem i gang så raskt som råd er. Eit anna viktig grep vil å vere å kartlegge den enkelte sin kompetanse og arbeidserfaring så tidleg som muleg og gje den enkelte individuelt tilpassa kvalifiseringstiltak som er arbeidsretta. Ved å gjennomføre dei planlagde tiltaka og nå dei oppsette måla, vil ein auke den enkelte flyktning sine sjansar for å vere ein aktiv deltakar i arbeidslivet, vere i stand til syte for sitt eige livsopphald, betale skatt og bidra til det store fellesskapet. Mål: 4.4 Bustad Hareid kommune skal sørge for eigna bustadar til flyktningar Flyktningane skal skaffe seg eigne bustadar etter kvart som dei blir i stand til det språkleg og sosialt Kommunen har ansvar for å tilby eigna bustadar til flyktningar som skal busetjast. Dette kan medføre behov for kommunale utleigebustadar i middels standard, i ulike storleikar og på ulike stadar. Kommunen må også til ei kvar tid vurdere å støtte seg til den private leigemarknaden. Flyktningar kan bu i kommunale bustadar i 4 år, etter det må dei over i private bustadar. 123

124 11 PLAN FOR FLYKTNINGARBEIDET I HAREID KOMMUNE Det skal utarbeidast leigekontrakt som fyl Husleigelova sin mal. Leigekontrakt skal signerast før innflytting. Det kan også bli aktuelt å nytte seg av Husbankens finansieringsordningar for å skaffe nok bustadar. I Hareid kommune er det flyktningkontoret i samarbeid med kommunal eigedom som tar det praktiske ansvaret for å skaffe nok og eigna bustadar. 4.5 Barnehage og skule Mål: Flyktningar i grunnskulealder skal sikrast opplæring i norsk på linje med andre elevar Haldningsskapande arbeid med vekt på forståing av ulik bakgrunn og ulik kultur skal vere sentralt i alle barnehagar og skular Barnehage skal verne om barna sin identitet. Innleving og forståing for særtrekka ved eigen kultur og andre sin kulturbakgrunn har stor verdi for verdi for utvikling av forståing og toleranse. Barnehage er ein viktig arena for barna sin språkutvikling, og ein viktig arena som kontaktskapar både for barnet og deira føresette. Barnehagane og skulane er viktige arenaer for haldningsskapande arbeid. Opplæring i norsk språk er sentralt i integreringsarbeidet, og barn av flyktningar og barn av minoritetsspråklege bør ta del i SFO. For å auke kvinnene sine muligheiter for å ta del i introduksjonsprogram og sikre barna si integrering og språkutvikling er det viktig at flyktningbarn kan kome i barnehagen kort tid etter framkomst til Hareid. Det same gjeld også i skulefritidsordninga. Grunnskulen har ansvar for opplæring for barn i aldersgruppa 6-16 år, og gjennom denne utdanninga kvalifisere til vidare skulegang. For ungdom år som kjem til landet utan grunnskule-utdanning har kommunen plikt til å gje eksamensretta grunnskuleopplæring i vaksenopplæringa. 4.6 Kultur og fritid Mål: Flyktningar og innvandrarar deltek i organisasjonslivet og idrettslivet på lik linje med andre Det skal leggast til rette for at flyktningar og innvandrarar kan bidra til kulturlivet i Hareid Det er viktig at flyktningar og innvandrarar kan ta del i fritidsaktivitetar på lik linje med andre nordmenn. Deltaking er ein avgjerande del av nødvendig nettverksbygging i eit lokalsamfunn. Kultur og fritid er viktig og naturleg del av arbeidet med introduksjonsordninga. Frivillige lag og organisasjonar spelar ei avgjerande rolle i det haldningsskapande arbeidet og er viktige informasjonskjelder for alt i lokalsamfunnet. Organisasjonane er nettverksbyggarar, er kontaktskaparar, og dei formidlar haldningar. Mange av dei frivillige lag og organisasjonane kan bidra på sine arenaer med dialog og samhandling. Dette gjeld til dømes idrettslag, religiøse organisasjonar, politiske organisasjonar, barne- og ungdomsorganisasjonar og innvandrarorganisasjonar. 124

125 12 PLAN FOR FLYKTNINGARBEIDET I HAREID KOMMUNE Barnevernstenesta Barneverntenesta bidreg med fast kontaktperson på Ressurssenteret, og held informasjonsmøter på Ressurssenteret med informasjon generelt om barnevernet og ulike tema om oppvekst og kva ein kan tilby av tiltak. Barneverntenesta er også inne i det tverrfaglege samarbeidet mellom alle kommunale tenester i Hareid. 5. EKSTERNE SAMARBEIDPARTAR 5.1 Frivillige organisasjonar Mål: Alle flyktningar skal ha knytta kontakt med ein frivillig organisasjon i løpet av det første året i Hareid Frivillige lag og organisasjonar er sentrale i integreringsarbeidet. Ein er heilt avhengig av ein brei og aktiv innsats for å lukkast i integreringsarbeidet. Det er spesielt viktig for born og unge å finne fram til fritidsaktivitetar. Ved sida av skulen kan desse vere avgjerande for å finne seg til rette i lokalsamfunnet. Frivilligsentralen har ein sentral rolle i integreringsarbeidet i Hareid kommune. Her nemner vi nokre av dei integreringstiltaka som er i gong per dato. Leksesamling for foreldre og barn på biblioteket, kvar onsdag , eit samarbeid mellom biblioteket, Ressurssenteret og Frivilligsentralen Strikk og sosialt på Frivilligsentralen kvar torsdagskveld i samarbeid med Hareid Sanitetslag Legge til rette for språkpraksis på Bruktbutikken Tjukkasgjeng (trim) kvar tysdag og torsdag Invitasjonar til å vere med på eldretreffa vi har på Hadartun, anten som gjest eller som bidrag til underhaldning. Samtale med dei eldre i denne sosiale settingen gir gode muligheiter for språktrening. 125

126 13 PLAN FOR FLYKTNINGARBEIDET I HAREID KOMMUNE Næringsliv Mål: Auke samarbeidet om språkpraksisordninga med lokalt næringsliv. Auke kompetansen blant tilsette og deltakarar om lokalt næringsliv. Gjere flyktningar kjend med lokalt næringsliv og kompetansekrava inn i dei ulike yrka. Hareid kommune er medlem i Næringsforum i Hareid og Ressurssenteret bør vere halde seg orientert om dette, for til ei kvar tid vere oppdatert på arbeidslivsmuligheiter i kommunen. Hareid kommune i regionen søre Sunnmøre har eit rikt og variert næringsliv som gir muligheiter i fleire retningar for yrkesdeltaking og yrkeskvalifisering. Ein bør arbeide for å i større grad samarbeide om desse kvalifiseringsløpa, då opplæring og næring går hand i hand for å nytte ressursar tilgjengeleg lokalt meir enn å innhente arbeidskraft utanfrå. Her ligg eit unytta potensiale for samfunnsutvikling. 6. INFORMASJON Mål: Det skal brukast fleire informasjonskanalar for å få ut informasjon om flyktningarbeidet, både internt i kommunen og eksternt til lokalsamfunnet Innbyggarane skal vere godt orienterte om kommunen sitt arbeid med flyktningar Informasjonen skal brukast for å skape positive haldningar og omdøme Flyktningane skal få god informasjon om kommunen og tenestetilbodet Faktainformasjon i kombinasjon med tiltak som skaper engasjement og praktisk kjennskap til flyktningane som personar kan bidra til å auke kunnskapsnivået og soleis motverke uheldige oppfatningar om våre nye sambygdingar. 7. ØKONOMI Flyktningarbeidet skal i prinsippet finansierast av øyremerka tilskot frå staten (integreringstilskot). Integreringstilskotet skal bidra til at kommunen kan gjennomføre eit planmessig og aktivt busettings- og integreringsarbeid, med sikte på at dei busette skal kome i arbeid og klare seg sjølve. Tilskotet skal dekke kommunen sine gjennomsnittlege utgifter ved busetjing og integrering i busetjingsåret og dei neste fire åra. Stortinget har fastsett satsane for integreringstilskot i 2017 Særskilt tilskot einslege mindreårige Opplæring i norsk og samfunnskunnskap

127 14 PLAN FOR FLYKTNINGARBEIDET I HAREID KOMMUNE Over statsbudsjettets kap. 821, post 61 tek kommunane i mot særskilt tilskot ved busetjing av einslege mindreårige flyktningar. Rundskrivet gir informasjon om reglar for tildeling av særskilt tilskot for einslege mindreårige flyktningar, einslege mindreårige asylsøkjarar og andre særskilte grupper. Kommunane får integreringstilskot for dei som har fått vern i Norge som har fått opphaldsløyve på humanitær grunnlag etter utlendingslova på grunnlag av søknad om asyl som har fått kollektiv vern i ein masseflukt-situasjon samt overføringsflyktningar med innreiseløyve I tillegg kjem familieinnvandring med desse gruppene, både dei som kjem til Norge samtidig med hovudperson og dei som får familieinnvandring på eit seinare tidspunkt. For meir informasjon om tilskot, sjå lenkja: Kartlegging frå Beregningsutvalget, som ser på kommunale utgifter i høve busetjing og integrering av flyktningar for rekneskapsåret 2015 finn du på lenkja her: 8. FASER I FLYKTNINGARBEIDET Dette er målepunkt i flyktningarbeidet. Hareid kommune har lukkast med arbeidet, dersom ein har nådd fylgjande: Kortsiktige indikatorar (0-1 år): Flyktningane opplever å bli godt tekne imot, og får den hjelpa dei treng for å få dagleglivet til å fungere Norskopplæring og språkpraksis (introduksjonsprogrammet) er kome i gong Born og unge i grunnskolealder får ordinært skuletilbod Born og unge i grunnskulealder er med i fritidstilbod Det er etablert kontakt med helsetenesta for dei som har spesielle behov Flyktningane har nok norskkunnskapar til å klare kvardagssituasjonar Born under skulepliktig alder har barnehageplass. Langsiktige indikatorar (2-3 år): Flyktningane er i arbeid eller under utdanning Flyktningane har nok norskkunnskapar til å meistre alle sider i det norske samfunnet Born og unge deltek i fritidsaktivitetar på lik linje med andre Langsiktige indikatorar (5 år): Flyktningane bur i egen bustad Flyktningane er på alle viktige område sjølvstendige 127

128 15 PLAN FOR FLYKTNINGARBEIDET I HAREID KOMMUNE OPPSUMMERING OG VIDARE ARBEID Denne planen skal handsamast og vedtakast politisk. Arbeidet vidare består i ei konkretisering av måla. I planperioden er det måla som vert styrande for kva konkrete tiltak ein set i verk. Innsatsen må rettast mot tiltak som motiverer til eigeninnsats og aktivitet, i arbeid så vel som på fritida. Planen gjeld for perioden , og den bør rullerast kvart år for å ta opp i seg nye erfaringar med flyktningarbeidet og ev nye føringar/retningslinjer får sentralt hald. Det vert oppretta Ressursgruppe for flyktningarbeidet. Denne Ressursgruppa er ansvarleg for at intensjonen med planen vert fylgt opp og for å gjere planen til eit praktisk arbeidsreiskap. Delprogramma må det arbeidast vidare med i dei ulike fagmiljøa. Det tverrfaglege samarbeidet i kommunen må sikrast. Flyktningtenesta samarbeider med andre einingar, frivillige lag og organisasjonar for å ta i vare kultur- og fritidstiltak Alle kommunale tenester har eit ansvar for å gje nyttig og tilstrekkeleg informasjon til informasjonskanalane 128

129 VEDLEGG PLAN FOR FLYKTNINGARBEIDET I HAREID KOMMUNE IMDi (Integrerings- og mangfaldsdirektoratet) har utarbeidd statistikk for kommunane i landet. Fakta-ark for Hareid kommune: Integreringa i Hareid: Kven er flyktningane? Norge har forplikta seg etter internasjonal lov til å beskytte personar som blir forfylgde eller som risikerer for eksempel tortur eller dødsstraff i heimlandet sitt. Desse personane kan anerkjennast som flyktningar i Norge. Frå asylmottak: Alle som vert busett frå asylmottak har fått innvilga opphaldsløyve i Norge, og dei fleste har fått status som flyktning (asyl) og har behov for vern i Norge. Også einslege mindreårige(em) vert busette frå asylmottak eller omsorgssenter dersom dei er under 15 år. Einslege mindreårige: Barn og unge under 18 år som kjem til landet utan foreldre eller andre med foreldreansvar. Med einslege mindreårige flyktningar meiner ein einslege mindreårige som er innvilga opphaldsløyve og skal busetjast i ein kommune. Overføringsflyktning(OFF): Overføringsflyktningar, også kalla kvoteflyktningar eller FN-flyktningar er personar som kjem til Norge etter eit samarbeid mellom FNs Høgkommissær for flyktningar (UNHCR) og norske myndigheiter. Kor mange flyktningar som skal overførast til Norge kvart år, vert bestemt av politiske myndigheiter. Når desse kjem til Norge kjem dei rett til ei kommune og veit at dei har opphaldsløyve(asyl). Eks.: 8000 syriske flyktningar til Norge på 3 år( ). Familieinnvandring: Dersom nokon ønskjer å komme til Norge for å bu saman med eit familiemedlem som bur her, kan ein søke om familieinnvandringsløyve. Det er den som ønskjer å få opphaldsløyve i Norge som må søke. Dersom herbuande har fått innvilga asyl, kan næraste familie få innvilga slikt vedtak utan vilkår,dersom søknad er levert innan 1 år etter herbuande har fått opphaldsløyve. Denne gruppa mottek kommunen integreringstilskot for, og dei har mange av same rettane flyktningar har, dei kan også få innvilga same status som herbuande. Asylsøkjar: Menneske frå andre land som søker om vern i Norge gjennom asylinstituttet. Asylsøkjarar får tilbod om å bu i asylmottak medan dei ventar på å få søknaden sin handsama. Dersom dei vert innvilga vern, vil dei få busetjing i ein norsk kommune. Dersom dei ikkje får innvilga vern, får dei avslag og skal reise ut av landet. Innvandrar: Ein person som flyttar til eit anna land med sikte på varig opphald. I statistiske samanhengar i Norge er ein innvandrar ein person som bur fast her i landet og som har to utanlandskfødde foreldre. Dette kan være personar som har innvandra til Norge, og personer som er fødde i Norge med to foreldre som er fødde i utlandet. 129

130 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2017/463 Løpenr. 3215/2017 Klassering Sakshandsamar: Inger Lise Kaldhol, Kommuneoverlege Utvalsaksnr Utval Møtedato 42/17 Formannskapet Levekårsutvalet Eldrerådet Råd for menneske med nedsatt funksjonsevne HØYRING OM LOKAL FORSKRIFT OM RETT TIL SJUKEHEIMSLPLASS ELLER TILSVARANDE BUSTAD MED HEILDØGNSTENESTER / 2017/463 Tilråding frå rådmannen: Hareid formannskap viser til plikt for kommunen til innan å utarbeide forskrift om tildeling av langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt lagt til rette for heildøgnstenester, inkludert kriterier for tildeling og venteliste. Hareid formannskap vedtek at ein i høyringa skal nytte framlegg til forskrift som er utarbeidd av arbeidsgruppe nedsett av Samhandlingsgruppa i Sunnmøre Regionråd. Framlegg til forskrift skal kunngjerast offentleg. I tillegg skal denne saka gå Levekårsutvalet, Eldrerådet og Råd for menneske med nedsatt funksjonsevne for uttale i høyringsperioden. Høyringsfristen vert satt til den Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering 130

131 Vedlegg: Nr. Namn 1 Forslag til lokal forskrift om rett til sjukeheimsplass eller tilsvarande bustad med heildøgnstenester 2 Samhandlingsgruppa i Sunnmøre Regionråd-Møtereferat sak 31/ Mandat for arbeidsgruppa Uprenta saksvedlegg: Prop. 99 L ( ) Pasient- og brukarrettslova Helse og omsorgstenestelova Samandrag av saka: Ei lovendring gjer at kommunane må utarbeide ei lokal forskrift om rett til sjukeheimsplass eller tilsvarande bustad med heildøgnstenester. Samhandlingsgruppa i Sunnmøre Regionråd satt ned ei arbeidsgruppe som har utarbeida eit forslag til lokal forskrift. Forslaget skal no ut på høyring. Frist for endeleg vedtak om lokal forskrift er Saksopplysningar: Sommaren 2016 vedtok Stortinget lovendringar i Pasient- og brukarrettslova og Helse- og omsorgstenestelova om rett til opphald i sjukeheim eller tilsvarande budstad særskilt lagt til rette for heildøgnstenester. Grunnlaget for lovendringa finn ein i Prop. 99 L ( ). Delar av lovendringane tok til å gjelde for det som inneheld ei stadfesting av gjeldande lov om retten til sjukeheimsplass. Vedtak om kriterier for tildeling av slike kommunale tilbod og rett til å stå på venteliste er nytt og skal ha rettsverknad frå Kommunane må innan denne dato gjere vedtak i lokal forskrift om kriterier for retten til langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad eller å kome på venteliste til slikt tilbod. Regjeringa planlegg å innføre nasjonale kriterie for tildeling av langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad tilrettelagt for heildøgnstenester, etter at ein har hausta erfaring med kommunale kriterie for tildeling av slikt tilbod, og når ein har evaluert forsøk med statleg finansiering av omsorgstenestene. Tidsplan og arbeidet med framlegg til lokal forskrift Utarbeiding av kommunal forskrift med kriterier for tildeling av langtidsplass i sjukeheim m.v. er ei pliktig oppfølging for kommunane som fyl av endringane i Helse- og omsorgstenestelova som tok til å gjelde Kommunestyret har frist til med å gjere vedtak med eigne kriterier og det er framlegg til desse som no skal ut på høyring. Nedanfor er tabell som syner tidsplan. Tiltak Organ Frist Utarbeiding av felles framlegg til forskrift for Arbeidsgruppe nedsett av kommunane på Sunnmøre Samarbeidutvalet for SR Vedtak om å sende framlegg til forskrift ut på Formannskapet høyring Utsending til høyringsinstansar Rådmannen Handsaming i Råd og utval Eldrerådet Handsaming i Råd og utval Levekårsutval Handsaming i Råd og utval Råd for menneske med ikkje avklara nedsatt funksjonsevne Frist for merknad til høyringsframlegget Høringsinnstansane Handsaming av tilråding til ny forskrift Formannskapet Utvalssak nr: Side: 2 av 5 131

132 Vedtak ny forskrift Kommunestyret Både Levekårsutvalet og Eldrerådet har møter i siste del av høyringsperioda, medan Rådet for likestilling og funksjonshemma må gjere tilpassing i sin møteplan. Andre vil få høve til å uttale seg etter at framlegget til forskrift vert offentleg kunngjort. Forskrifta som no skal ut på høyring er eit framlegg som er utarbeidd felles for kommunane på Sunnmøre, etter initiativ frå Samhandlingsgruppa i Sunnmøre Regionråd. Saka vart drøfta i Sjustjerna Helse og omsorg, som sette ned arbeidsgruppe som kunne lage til felles framlegg for alle sju kommunane på søre Sunnmøre.I møte i Samhandlingsgruppa i Sunnmøre Regionråd sak 31/2016, var tilsvarande sak drøfta med tanke på samordning for å unngå at alle kommunane skulle bruke store ressursar på dette arbeidet kvar for seg.ved å peike ut nøkkelpersonell frå nokre kommunar kunne ein få til eit effektivt og kvalitativt godt arbeid som alle kommunane kunne gjere seg nytte av i si saksutgreiing. Ålesund kommune fekk i oppdrag å lage mandat til arbeidsgruppa og stille jurist til rådvelde for arbeidsgruppa. Arbeidet i sjustjerna vart difor avslutta til fordel for arbeidsgruppa under Sunnmøre Regionråd. Denne arbeidsgruppa har vore samansett av: Lindi Hjelkrem (Sula), Bjørn Magne Nordal (Giske), Birte Vegsund (Ålesund) og Oddvar Marøy (Ørsta). Jurist Line Tomassen medverka på slutten med viktige korrigeringar og rydding i oppsettet til endeleg framlegg. Arbeidsgrupppa har hatt 4 møter i tillegg til flittig korrespondanse på mail mellom møta. Framlegg vart levert sekretariatet i Sunnmøre regionråd for vidare utsending til kommunane. Grunnlag for framlegg til lokal forskrift. Plikt til å utarbeide lokal forskrift med kriterie for tildeling av langtidsopphald i sjukeheim eller heildøgnsbemanna bustad og føring av ventelister, er heimla i helse- og omsorgstenestelova 3-2 a. Retten til opphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt lagt til rette for heildøgnstenester, er heimla i pasient- og brukarrettslova 2-1 e. I arbeidsgruppa sitt mandat er det peika på sentrale dokument for arbeidet. Prop 99 L gir ei grundig utgreiing om bakgrunn for lovendringa og ulike konsekvensar endringane vil gi. I tillegg har helsedirektoratet sin publikasjon «Forsøk med statleg finansiering av omsorgstenester Kriterier for tildeling av omsorgstenester», vorte brukt for dei delane som gjeld tildeling av langtidsplass i sjukeheim. Ved utarbeiding av forskrifter plikter ein å sikre medverknad frå dei partar som bestemmingane rettar seg mot. Høyringsframlegget har vore utarbeidd av fagadministrative leiarar og sakshandsamarar frå ulike kommunar på Sunnmøre. Kommunane som er representert i arbeidsgruppa kjem frå kommunar som har valt å løyse sine utfordringar med heildøgnstilbod på svært ulike måtar. Dette vurderer ein som ein styrke for det arbeidet som er gjort. For å ikkje unngå mistydingar og syte for eit ryddig regelverk, har arbeidsgruppa så langt som råd, unnlatt å ta med bestemmingar om tilhøve som allereie er regulert i anna lov eller forskrift. Det har vore eit mål at forslaget skal innehalde dei områda lovendringa krev bestemmingar om, vere kortfatta og ha eit enkelt språk. Nokre sentrale tilhøve som lovendringane og lokal forskrift skal regulere : Retten til tenester i forskrifta gjeld kun for langtidsopphald. Tildeling gjeld for opphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt lagt til rette for heildøgnstenester. Med omgrepet «tilsvarande bustad særskilt lagt til rette for heildøgnstenester» legg ein til grunn bustadar som har fast tilknytt helse- og omsorgsfagleg personell på døgnbasis der det er lagt til rette for å kunne gi tenester som svarer til det pasientar kan få i sjukeheim. Utvalssak nr: Side: 3 av 5 132

133 Det er nytt at kommunen frå skal bruke kommunale kriterier for dei faglege vurderingane som forvaltninga i kommunen skal nytte, når ein skal gjere vedtak om langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad med heildøgnsteneste. Det vert og nytt at ein pliktar å føre venteliste over dei pasientane som fyller kriteria for langtidsopphald i sjukeheim eller heildøgnsbemanna bustad, men som må vente på å få slikt tilbod. Kommunen har eit godt hjelpemiddel til slik oversikt i fagprogrammet Gerica. Endringane i lov og forskrift skal både sikre ein tydelegare rett for pasient eller brukar, samstundes som forvaltninga i kommunen innanfor sitt faglege skjøn, pliktar å ta omsyn til dei kriteria kommunen vedtek for tildeling av slike langtidplassar. Ein rett til langtidsplass i sjukeheim eller tilsvarande bustad, ligg føre når det etter ei helseog omsorgsfagleg vurdering er det einaste tilbodet som kan sikre naudsynte og forsvarlege helse- og omsorgstenester. Dersom pasient eller brukar med forsvarleg hjelp kan bu heime i påvente av langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad, har ho/han rett til vedtak om dette. Kommunen skal føre venteliste over dei som får slikt vedtak. Ei vurdering av kva tid ein tilstand er slik at sjukeheim er det einaste forsvarlege hjelpetiltaket, kan opplevast forskjellig. Pasient eller brukar, eller nære pårørande, vil ofte ha ei anna oppfatning enn fagpersonellet som skal gjere sine helse- og omsorgsfaglege vurderingar. I enkelte saker er ulike instansar i helsevesenet også usamde i sine vurderingar. Kriteriane som er nytta i framlegg til forskrift, har lagt vekt på dei kritiske spørsmåla som er vesentleg å få avklara når ein skal vurdere retten til langtidsopphald. Det er og teke med kva vurderingar som vert viktige for å kunne realisere målsettingane om å legge til rette for at pasientar eller brukarar, skal kunne bu lengst mogleg i eigen heim. Som del av dette pliktar helse og omsorgstenesta å legge til rette for og prøve ut dei hjelpetiltak og hjelpemiddel som er tilgjengelege. Samspel med nære pårørande, kognitiv svikt og demens, er situasjonar som i mange saker set kommunen på prøve og som er krevande for dei involverte. Ofte er det knytt mange såre følelsar til dei endringane som utspelar seg i desse livssituasjonane. Ved utprøving av ulike tiltak pliktar kommunen også å ha eit vakent auge på tryggleiken til pasienten og vurdere konsekvensane eit avslag eller utsetting av opphald i sjukeheim kan gi. Klageinstans og klagefrist Tilbod om sjukeheimsplass og helse- og omsorgstenester i eigen heim, er tenester som er heimla i både Pasient og brukarrettslova og Helse- og omsorgstenestelova. Klageinstansen for desse tenestene er Fylkesmannen og klagefristen er 4 veker. Tildeling av kommunal bustad er ikkje ei lovpålagt teneste. Klageinstans på vedtak om kommunal bustad, er klageutvalet i den einskilde kommune. Reglane om klage er då regulert i Forvaltningslova og klagefristen er 3 veker. I framlegget til forskrift her, vurderer arbeidsgruppa at ein ikkje bør skilje mellom den delen av eit vedtak som gjeld helse- og omsorgstenester i heimen og vedtak som gjeld tildeling av sjølve bustaden, då dette må sjåast i samanheng fordi det er del av eit samla tenestetilbod. Arbeidsgruppa har ikkje fått avklara om ein må ha ei slik deling, men meiner ei deling er lite hensiktsmessig og kan skape unødig forvirring. Arbeidsgruppa tilrår difor at Fylkesmannen er klageinstans for alle delar som forskrifta handlar om, og at tildeling av bustad her er å sjå på som ein integrert del av eit omsorgstilbod, jmf Pasient- og brukarrettslova 2-1e (Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bustad særskilt tilrettelagt for heldøgnstenester) og 7-2 (Klage). Utvalssak nr: Side: 4 av 5 133

134 Vurdering og konklusjon: Kommunane plikter innan å vedta forskrift med kriterer for tildeling av langtidsopphald i sjukeheim og bustad særskilt lagt til rette for heildøgnstenester og føring av ventelister til slike tenester.før vedtak skal framlegg til forskrift ut på offentleg høyring. Rådmannen tilrår at forslag til forskrift som er utarbeidd av arbeidsgruppa nedsett av Samhandlingsgruppa i Sunnmøre Regionråd, vert lagt til grunn i høyringa. I tillegg til offentleg kunngjering skal framlegg til forskrift sendast brukarutvala i kommunen og andre aktuelle brukarorganisasjonar. Merknader til høyringsframlegget sendast Hareid kommune innan Saka vert å legge fram for formannskap og kommunestyre for endeleg godkjenning innan Folkehelse konsekvensar: Ingen Miljøkonsekvensar: Ingen Økonomiske konsekvensar: Auke i administrativt arbeid, usikkert om det vil føre til meir kostnadar. Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Hareid, Ragnhild Velsvik Berge rådmann Inger Lise Kaldhol Fungerande Kommuneoverlege Utvalssak nr: Side: 5 av 5 134

135 Framlegg til forskrift - FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHALD I SJUKEHEIM ELLER TILSVARANDE BUSTAD SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HEILDØGNSTENESTER M.M. Heimel: Fastsett av (kommunenamn) kommune i kommunestyre (dato, månad, år), med heimel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. 3-2 a andre ledd. 1 Føremål Forskrifta skal vise kva kriterie (kommunenamn) kommune legg til grunn for vedtak om tildeling av langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for heildøgnstenester, og kva som skal ligge til grunn for å sette søkjar på venteliste for tildeling av slikt tilbod. Forskrifta skal sikre medverknad og at pasient/brukar er informert om tildelingsprosessen og til åpenheit kring denne. 2 Verkeområde (Kommunenamn) kommune disponerer til ei kvar tid eit visst tal definerte langtidsplassar i sjukeheim og tilsvarande bustader særskilt tilrettelagt for heildøgnstenester. Rett til langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustader særskilt tilrettelagt for heildøgnstenester eller rett til å stå på venteliste til eit slikt tilbod, er regulert i pasient- og brukerrettslova 2-1 e. 3 Definisjonar - «Sjukeheim» er helseinstitusjon slik dette er definert i Helse- og omsorgstenstelova 3-2 første ledd - Med «langtidsopphald» meinast opphald i sjukeheim på ubestemt tid. - «Tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for heildøgnstenester», er bustad som har knytt til seg helse- og omsorgspersonell som fast er tilgjengeleg for pasienten/brukaren heile døgnet. - «Venteliste» er ei oversikt over pasientar/brukarar som etter ei helse- og omsorgsfagleg vurdering vil vere best tent med langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for heildøgnstenester, og det samstundes er vurdert at vedkomande med forsvarleg hjelp kan bu heime i påvente av langtidsopphald. 4 Rett til langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for heildøgnstenester a) Pasient/brukar har rett til opphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for heildøgnstenester, dersom dette etter ei helse- og omsorgsfagleg vurdering er det einaste tilbodet som kan sikre pasienten/brukaren naudsynte og forsvarlege helse- og omsorgstenester. b) Dersom pasient/brukar ut frå ei helse- og omsorgsfagleg vurdering vil vere best tent med eit langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad tilrettelagt for heildøgnstenester, men som med forsvarleg hjelp og tilpassing kan bu i eigen heim, får avslag på søknaden og settast 1 135

136 på venteliste for slikt tilbod. I ventetida skal kommunen gjere vedtak om og gje forsvarlege helse- og omsorgstenester. Når fleire pasientar/brukarar står på venteliste samstundes, skal kommunen til ei kvar tid vurdere kven som har det største behovet for å få tildelt langtidsplass eller tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for heildøgnstenester. Ved førespurnad har pasient/brukar rett til å få informasjon om kommunen si vurdering av kor lenge det er sannsynleg at ein må stå på venteliste før tildeling av aktuelt bu- og omsorgstilbod. 5 Kriterie for tildeling av langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt lagt til rette for heildøgnstenester Langtidsopphald i sjukeheim eller tenester i ein tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for heildøgnstenester, skal vurderast ut frå ei helse- og omsorgsfagleg heilskapsvurdering. I det faglege skjønet skal kommunen m.a vurdere hjelpebehov, meistringsnivå og tryggleik. I vurderingane for tildeling av tenesta skal desse tilhøva leggjast vekt på: - kva type helse- og omsorgsteneste det er behov for og kor omfattande og varig behovet vil vere - om pasienten eller brukaren har høve eller evne til å tilkalle hjelp ved behov - om ein med hjelpemiddel eller ulike tilretteleggingar kan gjere tilpassingar som fremjar eigenmeistring i eigen heim. - om alternativ til langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt lagt til rette for heildøgnstenester er prøvd ut og vurdert å ikkje vere tenleg eller forsvarleg. - om pasienten/brukaren er samtykkekompetent og har kognitive evner som ikkje medfører alvorleg risiko for liv og helse - kva konsekvensar eit avslag på heildøgnstilbod i sjukeheim eller bustad kan gje. - ved vurdering av hjelpebehov skal LEON-prinsippet ( lavaste effektive omsorgsnivå) og omsorgstrappa aktivt verte nytta for å tilby rett omsorgsnivå. 6 Sakshandsaming Vedtak etter forskrifta her, skal handsamast etter 2-7 i pasient og brukarrettslova, samt forvaltningslova sine reglar om enkeltvedtak med klagerett. Vedtak kan anten a) gi avslag på plass b) tildele plass c) gi avslag på plass og sette på venteliste For vedtak etter pkt c), skal det i vedtaket gjerast klart kva tilbod pasient/brukar vil få i ventetida som vert vurdert å stette lova sine krav til forsvarlege tenester. 7 Klage Det er klagerett på vedtak etter denne forskrifta. Klageinstans er Fylkesmannen. Klage sendast til den instans som har fatta vedtaket seinast innan 4 veker etter at ein er gjort kjend med vedtaket, jmf. Pasient og brukarrettslova Kap. 7 Klage. Dersom klaga berre gjeld den delen av vedtaket som omhandlar tildeling av bustad og ikkje tenestetilbodet i denne, er kommunen klageinstans. Klagefristen etter forvaltningslova er då 3 veker

137 8 Iverksetting og revidering av forskrifta Forskrifta tek til å gjelde den 1. juli

138 Møtereferat Møte: Samhandlingsgruppa i Sunnmøre Regionråd. Møte nr Møtedato: 18. november 2016 Møtetid: Stad: Møterom Ørnetua i Kunnskapsparken-bygget ved NTNU Ålesund Til stades: Frå samhandlingsgruppa: Lene Bjørlo Overå, Giske kommune Bjørg Brynhildsvoll, Haram kommune Kari Johanne Skarmyr, Sande kommune Ann Kristin Røyset, Sandøy kommune Per Løkkeborg, Skodje kommune Else Midtbust, Stordal kommune Siw Vangen, Stranda kommune Kjetil Fylling, Sula kommune Eli Otterlei, Sykkylven kommune Jorunn Anne Tomasgard, Volda kommune Janette Osland Steinvik, Ørskog kommune Knut Åmås, Ørsta kommune Håvard Overå, Ålesund kommune Liv Stette, Ålesund kommune Solveig Aarø, Ålesund kommune Andre: Tone Kirkhorn, prosjektleiar ALV-Møre og Romsdal Britt Valderhaug Tyrholm, samhandlingssjef i HMR HF Frode Rønsberg, nasjonal koordinator Menn i helse Forfall: Berit Aasen, Hareid kommune Renathe Rossi Kaldhol, Herøy kommune Helge Svensvik, Norddal kommune Marit Botnen, Ulstein kommune Inger Lise Kaldhol, Ulstein kommune og Hareid kommune Arnhild Nordaune, Vanylven kommune Arne Gotteberg, Volda kommune og Ørsta kommune Kjartan Lied, Stranda kommune Møteleiar: Liv Stette Referent: Vegard Sperre Austnes Besøksadresse: Ålesund kunnskapspark, Larsgårdsvegen 2, 6009 Ålesund Postadresse: Postboks 1521, 6025 Ålesund Tlf: , Faks: , E-post: post@sunnmoreregionrad.no, Nettadresse: 138

139 Sak 29/2016: Godkjenning av møteinnkallinga. Godkjenning av referat frå forrige møte Saker til eventuelt. Ved møteleiar Liv Stette Referatet frå forrige møte vart godkjent. Sak 30/2016: «ALV-Møre og Romsdal Kva vil kommunane?». Ved prosjektleiar Tone Kirkhorn og styreleiar Håvard Overå i ALV-Møre og Romsdal Prosjektleiar Kirkhorn sin presentasjon følgjer vedlagt. ALV-Møre og Romsdal informerte partnarskapskommunane om korleis ALV utviklar seg og kva ein arbeider med no. Samskaping mellom samfunnsaktørar er vesentleg. ALV Møre og Romsdal vil byggje og spreie kunnskap om velferdsteknologi og tenesteinnovasjon. Det er nyleg engasjert ingeniør i 50% stilling i prosjektet. Vidare la ALV-Møre og Romsdal opp til drøfting om korleis ein kan få til eit godt samarbeid rundt utvikling av velferdsteknologi i kommunane: Kva ønskjer kommunane at ALV-Møre og Romsdal skal arbeide med vidare slik at ALV vert nyttig for den enkelte kommune? Det kom innspel om at ALV-Møre og Romsdal utviklingsmessig må syte for få tilgang på mest mogleg (t.d. simulering) gjennom NTNU-systemet og samstundes konsentrere seg om det som er ugjort. Vidare kom det innspel om at kommunane kan ha noko å hente på standardisering og hospitering. Gjennomføringskraft ute i tenestene kan vere ei utfordring. Det vert viktig å ha fokus på opplæring av tilsette og etterspørre resultat. Det vart stilt spørsmål om i kva grad kommunane nyttar ALV-Møre og Romsdal. Forankring av prosjektet er viktig. Sak 31/2016 Korleis tenkjer kommunane å handtere utarbeiding av kommunale forskrifter (jf. lov av 17. juni 2016 nr. 45) om rett til sjukeheimsplass, kriterier og ventelister? Kan dette vere eit samarbeidsområde for samhandlingsgruppa? Innleiing ved Liv Stette Stette orienterte om at kommunane har frist til 1. juli 2017 til å utarbeide kommunale forskrifter om rett til sjukeheimsplass, kriterier og ventelister. Samhandlingsgruppa sin konklusjon var at ein vil samarbeide om å utarbeide slike forskrifter. Sula kommune (truleg ved Lindi Hjelkrem), Ørsta kommune (truleg ved Oddvar Marøy), Giske kommune (truleg ved Bjørn Magne Nordahl) og Ålesund kommune (truleg ved ein frå tildelingskontoret) utgjer ei arbeidsgruppe. Besøksadresse: Ålesund kunnskapspark, Larsgårdsvegen 2, 6009 Ålesund Postadresse: Postboks 1521, 6025 Ålesund Tlf: , Faks: , E-post: post@sunnmoreregionrad.no, Nettadresse: 139

140 Ålesund kommune vil i tillegg skaffe ein jurist som kan støtte arbeidet med råd om form og saksgang. Liv Stette fekk fullmakt til å lage eit mandat for arbeidsgruppa. Sak 32/2016: Organisering og finansiering av eit liknande interkommunalt samarbeid på nordre Sunnmøre som Sjustjerna er på søre Sunnmøre. Innleiing ved Ann Kristin Røyset Røyset sin presentasjon følgjer vedlagt. Røyset tok opp om nordre Sunnmøre skal kopiere samarbeidet i Sjustjerna, eller om ein skal tenke annleis til dømes ved å bruke sosiale medier og streaming i samband med kompetansehevingstiltak. Frå samhandlingsgruppa vart det kommentert at ein treng nokre fysiske møtearenar der praksiskonsulentane og andre representantar frå helseføretaket kan delta saman med kommunane. Røyset kom også med forslag om å kople seg på simulatormiljøet ved NTNU Ålesund, og samarbeide med det nye utviklingssenteret for sjukeheim og heimeteneste i fylket. Samhandlingsgruppa støtta dette. Andre moment som var framme i diskusjonen i samhandlinsgruppa var at ein må tenkje nytt om korleis ein nyttar dei møtearenaene som alt finst i dag og at ein ikkje veit korleis kommunekartet vil sjå ut i framtida. Spørsmålet i høvet til organisering vert kva som er framtidsretta. Samhandlingsgruppa drøfta å finansiere ein koordinator-ressurs, men konkluderte ikkje på dette. Konklusjonen i møtet var at det skal veljast representantar til ei arbeidsgruppe som skal arbeide vidare med korleis eit interkommunalt samarbeid på nordre Sunnmøre skal organiserast og finansierast. Sak 33/2016: Menn i helse på Sunnmøre frå Ved Frode Rønsberg, nasjonal koordinator Menn i helse Rønsberg sin presentasjon følgjer vedlagt. Lokal koordinator for prosjektet vert Olav Vågen (epost olav.vagen@nav.no, mobil ) i NAV Giske. Rønsberg innleia til dialog om kor mange praksis- og læreplasser som er mogleg å få til i kommunane. Behovet er 30 praksisplassar med oppstart april 2017 og 20 læreplasser med oppstart august Det er ønskjeleg å ha fleire helserekruttar ved same sjukeheim. Besøksadresse: Ålesund kunnskapspark, Larsgårdsvegen 2, 6009 Ålesund Postadresse: Postboks 1521, 6025 Ålesund Tlf: , Faks: , E-post: post@sunnmoreregionrad.no, Nettadresse: 140

141 Rønsberg bad om at alle kommunane vert med og stiller med plassar. Ein må sjå an kva kommunar dei utvalde helserekruttane kjem ifrå før ein kan konkludere med kva kommunar som endeleg får tilbod om å ta imot helserekruttar. Rønsberg ba også om deltakarar frå kommunane til styringsgruppe for prosjektet. Til styringsgruppa valte samhandlingsgruppa kommunalsjef i Giske kommune Lene Bjørlo Overå, kommunalsjef i Sykkylven kommune Eli Otterlei og pleie- og omsorgssjef i Volda kommune Jorunn Anne Tomasgard. Overå vart valt til leiar for styringsgruppa. (Etter ønskje frå Rønsberg legg eg inn kontaktinformasjon til styringsgruppa i møtereferatet: Lene Bjørlo Overå: epost lbov@giske.kommune.no, tlf Eli Otterlei: epost eli.otterlei@sykkylven.kommune.no, tlf , mob Jorunn Anne Tomasgard: jorunn.tomasgard@volda.kommune.no, tlf , mob Sak 34/2016: Oppsummering av gruppearbeidet frå dialogmøtet. Innhaldet i vidare samhandling. Ved samhandlingssjef i HMR Britt Valderhaug Tyrholm Tyrholm sin presentasjon følgjer vedlagt. Dialogmøtet vart ifølgje Tyrholm sett på som ein nyttig og nødvendig arena for informasjonsutveksling. Samstundes er det behov for å utvikle møtet til å verte endå meir konkret med omsyn til drøfting rundt felles prinsipielle spørsmål, felles avtaleverk og korleis sikre den ønskja framdrifta i samhandlingsarbeidet. Tyrholm viste til at utfordringsbiletet handlar om - Felles forståing og oppslutning om felles mål - Samhandlingsstrukturen må understøtte realisering av samhandlingsavtalane - Utvikling innan IKT - kvalitet i informasjonsutveksling - Involvering av fastlegane - Samarbeid om rekruttering og kompetanse i helsetenesta Samhandlingsstrategien med 17 innsatsområder har som målsetting å skape heilskaplege behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseføretak og kommune. Visjonen for samhandlinga er Samhandling for å skape pasienten sitt helsevesen i Møre og Romsdal. I det vidare samhandlingsarbeidet peika Tyrholm på Helse Midt - Norge Strategi 2030, arbeidet med utviklingsplan og involvering av kommunane (dette er nytt), samt reforhandling av samhandlingsavtalen i Frå samhandlingsgruppa vart det kommentert at det i høve til nokre delavtalar til samhandlingsavtalen (t.d. rus og psykiske helse) bør gjerast eit nytt grunnlagsarbeid. Besøksadresse: Ålesund kunnskapspark, Larsgårdsvegen 2, 6009 Ålesund Postadresse: Postboks 1521, 6025 Ålesund Tlf: , Faks: , E-post: post@sunnmoreregionrad.no, Nettadresse: 141

142 Sak 35/2016: Uttale frå KS Møre og Romsdal om ØHD-plikta for psykisk helse og rus fra januar Ved Liv Stette KS ber i uttalen om at ØHD-plikta vert utsett. Kommunane opplever at økonomiske og personalmessige ressursar til driftstiltak er problematisk. Ein må tilnærme seg dette ved revisjon av samhandlingsavtalen med helseføretaket i Besøksadresse: Ålesund kunnskapspark, Larsgårdsvegen 2, 6009 Ålesund Postadresse: Postboks 1521, 6025 Ålesund Tlf: , Faks: , E-post: post@sunnmoreregionrad.no, Nettadresse: 142

143 Versjon 1.0 Godkjent av rådmannen: Mandat for arbeidsgruppe som skal utarbeide forslag til kommunal forskrift om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester Oppdrag: Det opprettes ei arbeidsgruppe som får i oppdrag å lage utkast til kommunal forskrift i samsvar med endringene i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2. Ny 3-2 a andre ledd i HOL innebærer en plikt for den enkelte kommunene til å utarbeide kommunal forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester.ved fastsettelse av forskrift må kommunene følge forvaltningsloven kapittel VII, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 2-2. Pålegget til kommunene om å lage slik forskrift er formidlet i brev av , gjengitt her: sykehjem-eller-tilsvarende-bolig-sarskilt-tilrettelagt-for-heldogns-tjenester--- kriterier-og-ventelister/id / Veiledning om forskriftsarbeid er gjengitt her ( s ): lovteknikkboka.pdf Kommunene på Sunnmøre er foreløpig av den oppfatning at det er gunstig å komme frem til like kriterier for inntak i sykehjem eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester. Arbeidsgruppa bes ta utgangspunkt i kriterier utarbeidet i forbindelse med forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenester, supplert med det som vurderes som nødvendig for å kunne avklare pasientens rettigheter. Kriteriene finnes i rapport IS-2391 fra Helsedirektoratet, kap.5, gjengitt her: %20Kriterier%20for%20tildeling%20av%20omsorgstjenester.pdf Utgangspunktet for arbeidet med forskriften er kommunenes plikter etter Helse-og omsorgstjenesteloven. Se forarbeidet til lovendringene her: Prop. 99 L ( ) med tilhørende lenke til Prop 99 L. Arbeidsgruppa må videre sikre at forskiften er i samsvar med anbefalt veileder for tildeling av tjenestene: Arbeidsgruppa bør også tidlig i arbeidet orientere seg om kriterier /forskrifter i andre kommuner. Mål og frister: Utkastet leveres sekretariatet i Sunnmøre regionråd senest innen for utsending til alle kommunene. 143

144 Rapporteringslinjer : Medlemmer: Til sekretariatet i Sunnmøre regionråd for videresending til det enkelte kommunestyre som vedtar saken. Utkast til forskrifter behandles to ganger politisk av kommunestyret. Først i forbindese med utlegging til offentlig høring, deretter for vedtak etter høring. Forskriften skal være gjeldende fra , og den må være kunngjort i Norsk Lovtidend før ikrafttredelse. Fra Sula kommune : Lindi Hjelkrem Fra Ørsta kommune: Oddvar Marøy Fra Giske kommune: Bjørn Magne Norddal Fra Ålesund kommune: Birte Vegsund Arbeidsgruppa konstituerer seg selv og velger leder og sekretær/pennefører. Sula kommune kaller inn til første møte. Arbeidsgruppa vil kunne rådføre seg med kommuneadvokat Olav Aarø, Ålesund kommune, etter nærmere avtale. Aarø vil særlig kunne være behjelpelig når det gjelder struktur og språk i forskriften, og det kan være nyttig å invitere ham til et tidlig møte etter oppstartmøtet. 144

145 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2012/213 Løpenr. 2574/2017 Klassering 72/44 Sakshandsamar: Olav Helt Brubakk, Plan, utvikling, byggesak og geodata Utvalsaksnr Utval Møtedato 43/17 Formannskapet OPPFØLGING AV HYTTEPROSJEKT I RØYSETVEGEN 441 (72/44) - VEGTILKOMST / 2012/213 Tilråding frå rådmannen: Hareid kommune gjev dispensasjon for etablering av tilkomstveg som omsøkt. Dispensasjonen er heimla i 19.2 i plan- og bygningslova. Dispensasjonen er grunna i trafikkforholda på Røysetvegen og at det er etablert tilsvarande tilkomstvegar andre stadar i reguleringsområdet. Kommunen kan ikkje sjå at omsyna bak kravet vert vesentleg tilsidesett. Kommunen finn også at det er ei klar overvekt av fordelar for dispensasjon. Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering 145

146 Vedlegg: Nr. Namn 1 Søknad om etablering av fellesveg Kart Terrengsnitt Diverse dokument til søknad om etablering av fellesveg Utsnitt gjeldande reguleringsplan Ulsetbotnen med reg.bestemmelsar 6 Melding om vedtak frå møte i FSK Oppfølging av hytteprosjekt i Røysetvegen 441 (72/44) Vegtilkomst m.m. 8 Klage på vedtak Supplement til klage 05. juni 2014 over vedtak i sak / Melding om vedtak frå møte i FSK Klagehandsaming, Røysetvegen 441 (72/41) - Oppfølging av hytteprosjekt 12 Vedtak i klagesak etter plan- og bygningslova - opparbeiding av køyreveg - gbnr 72/44 - tiltakshavar: Roar Eiken 13 Oppfølging av hytteprosjekt i Røysetvegen 441 (72/44) Vegtilkomst m.m. 14 Melding om vedtak frå møte i FSK Melding om vedtak i Hareid formannskap Klage på vedtak - klagar: Roar Eiken Oppfølging av hytteprosjekt i Røysetvegen 441 (72/44) Vegtilkomst m.m. - Klage 18 Melding om vedtak frå møte i FSK Vedtak i klagesak etter plan- og bygningslova - gbnr 72/ etablering av tilkomstveg 20 Bekymringsmelding Bekymringsmelding Samandrag av saka: Formannskapet har i sak PS 118/13 der dei påla utbyggar av 72/44 og 72/45 å stoppe arbeidet med opparbeiding av tilkomst over 72/8 og 72/1 omgåande, inntil nødvendige dispensasjonar er avklara og skriftleg løyve er gitt. Formannskapet gav ikkje dispensasjon i PS 42/14 i møte den , dette var ikkje i samsvar med rådmannens si instilling. Tiltakshavar klaga på dette vedtaket dat , og gav seinare også eit supplement dat gjennom advokat Bjørn Kristian Hove. Formannskapet gav ikkje klagar medhald i klagehandsaminga PS 38/15 i møte den Fylkesmannen har i skriv av oppheva formannskapets vedtak i sak PS 42/14 i møte den Formannskapet gav i sak i sak PS 179/15 avslag på søknaden om dispensasjon. Dette vart ikkje sendt ut til partane før Tiltakshavar klaga på dette i brev av Formannskapet gav ikkje klagar medhald i klagehandsaminga i sak PS 97/16 i møte den Fylkesmannen har i skriv av oppheva formannskapets vedtak i sak PS 9716 i møte den Utvalssak nr: Side: 2 av 6 146

147 Litt histore: - Hytta fekk byggeløyve den i HNM sak 22/02-B. Det var søkt om oppføring av hytte og naust, samt opparbeiding av tilkomst. Det vart gitt løyve til oppføring av hytte og naust, tilkomsten fekk avslag, då vi meinte at den valde løysinga var dårleg. Det var ikkje gitt dispensasjon, då tiltaket var vurdert som innanfor gjeldande plan. - Tiltakshavar starta arbeidet, og kommunen vart gjort merksam på at det var gjort inngrep i strandsona, som er regulert til Spesialområde friluftsområde. I reguleringsføresegnene er det sagt at «Det kan ikkje førast opp bygg eller andre innretningar». Etter ein lengre korrespondanse, som også involverte kommuneadvokaten, konkluderte vi som det går fram i brev frå Roar Eiken dat. 17. september 2004 med fylgjande punkt: o Tidlegare omtvista planering av stein i grensa mot vatnet vert fjerna. o Utlagt steinrekkje av stadleg stein som fundament vert behaldt, men senka ca cm ned i grunnen som forankring av skråning og sikring mot øydeleggingar frå isen. o Skråning opp mot hytte vert tilbakeført slik den var før inngrepet. - Arbeidet stansa opp, men vart etter kvart starta opp igjen. - NMU var på synfaring og gjorde slikt vedtak: «Næring og miljøutvalet har vore på synfaring på hyttetomt 72/44 onsdag 18.januar Utvalet kan ikkje sjå at punkt tre i vedtak til HNM sak 0128/04, frå møte er tilstrekkeleg oppfulgt, og ber om at ein snarast kjem i dialog om korleis ein kan utføre dette arbeidet. Dette må gjerast før vidare arbeid på tomta vert gjennomført.» - Dette vedtaket klaga Roar Eiken på i skriv av , dette på bakgrunn av at tiltaket ikkje er ferdig, og at han meiner at han har oppfylt avtalen. - I HNM den vart det gjort fylgjande vedtak: «Klagen av 14. februar 2012 frå Roar Eiken vert imøtekomen på grunnlag av at Eiken skriv at skråninga ikkje er ferdigstilt. NMU forutset at ferdigstillinga av skråninga inneheld til dømes dekking med torv/beplantning eller liknande, for å gjere den mest mulig naturtru. Vi syner også til illustrasjonsfoto som fylgjer med byggesaka.» juni 2012 søker Roar Eiken om å få etablere tilkomst til hyttetomta via eigedomane 72/8 og 72/1. - I formannskapet gjorde formannskapet fylgjande vedtak: «Planutvalget i Hareid kommune pålegg utbyggar av 72/44 og 72/45 å stoppe arbeidet med opparbeiding av tilkomst over 72/8 og 72/1 omgåande, inntil nødvendige dispensasjonar er avklara og skriftleg løyve gitt.» hadde kommunen møte med Roar Eiken, der vi avklara formalitetar m.m. Det som kom fram er at han må vente på løyve til opparbeiding av tilkomsten. Men at eventuell sikring av kommunal veg måtte kunne gjerast, for å forhindre utrasing av denne. Når det gjeld støypt plate framfor naustet, er Eiken heilt klar på at han er ueinig med kommunen om at den er søknadspliktig, og at han ikkje kjem til å søke på den. Den støypte plata er ikkje til hinder for allmenn ferdsel, og såleis ikkje i strid med plan meiner han. - Sakshandsamar har fleire gonger etter dette fått melding om at arbeidet held fram. Vi har hatt kontakt med Eiken og presisert at det er gitt ei stoppordre. - Sakshandsamar var sist på byggeplassen 25. februar 2014, og vegen er oppgrusa og mur langs kommunevegen er ferdig, samt oppføring av rekkverk mot kommuneveg. - Formannskapet gav ikkje dispensasjon i PS 42/14 i møte den , dette var ikkje i samsvar med rådmannens si instilling. - Tiltakshavar klaga på dette vedtaket dat , og gav seinare også eit supplement dat gjennom advokat Bjørn Kristian Hove. - Formannskapet gav ikkje klagar medhald i klagehandsaminga PS 38/15 i møte den Fylkesmannen har i skriv av oppheva formannskapets vedtak i sak PS 42/14 i møte den Utvalssak nr: Side: 3 av 6 147

148 - Formanskapet gjorde nytt vedtak i møte , der dei gjorde fylgjande vedtak: «Hareid formannskap gjev ikkje dispensasjon for tilkomstveg til gnr 72/44 slik den ligg føre i søknad. Hareid kommune er positiv til å betre tilkomsten til fleire av tomtene i området deriblant til gnr 72/44, 72/8 og 72/4 og ber søkjar i samarbeid med naboar om å utarbeide ein felles søknad/plan om tilkomst til desse tomtene». - Tiltakshavar klaga på dette vedtaket Formannskapet gjorde nytt vedtak i møte i sak PS 97/16: «Hareid kommune gjev ikkje klagar Roar Eiken medhald i si klage av på vedtak av formannskapet i sak PS 179/15 dat Grunngjeving: Dispensasjon til opparbeiding av vegen er i strid med gjeldande reguleringsplan. Å gi ein dispensasjon vil etter formannskapet si side vere å sette reguleringsplanen vesentleg til sides, med store inngrep og fyllingar som etter kommunen sitt syn heller burde vere lagd på oversida av vegen. Formannskapet er kjend med at tiltaket er gjennomført utan naudsynt dispensasjon, og bed administrasjonen følgje opp Gnr/Bnr 72/44 i høve Kapittel 32. Ulovlighetsoppfølging i Plan- og bygningslova, med føremål om å gje eit førehandsvarsel i høve 32-4 Pålegg om stans og opphør med øyeblikkelig virkning når det gjeld vegtilkomst, og i høve 32-5 Tvangsmulkt som følgje av at pålegg om stans ikkje er følgt opp i høve tidlegare inngrep i strandsona på eigedomen.» - Fylkesmannen oppheva formannskapets vedtak i sitt skriv av I tillegg til dette har det vore diverse korrespondanse vedr. arbeidet med inngrepet i strandsona, og støpt plate framfor naustet. Saksopplysningar: Vi har her prøvd å gå gjennom saka og kome med alle fakta i saka. Den har gått over mange år og derfor mogleg at noko kan vere utegløymd. Oppmålingsavdelinga har målt inn hytta under oppføring, og vi har konkludert med at den er rett plassert både i høgde og i plan. Det er også stilt spørsmål om fasadeendring og fargeendring. Ved søknaden låg det med fotomontasje som viste torvtak og raud hytte. Teikningane viste også småruta vindauge på hytta. No ser vi at det er lagt skifer på taket, og det er litt større ruter i vindauga enn på teikningane. Fargen er også kvit og ikkje raud. Farge på hytta, skifer i staden for torv og litt større ruter i vindauga, er ikkje søknadspliktige endringar, dei er for lite vesentlege til at vi kan krevje søknad for desse endringane. Dei er heller ikkje sett vilkår til desse forholda i byggeløyve. Når det gjeld støypt plate framfor naustet, så har kommunen og Roar Eiken ikkje vorte einig om faktum. Han meiner at den ikkje er søknadspliktig og nektar såleis å søke om den. Arbeidet er ferdig, spørsmålet her er då om ein reknar den som bagatellmessig, og at ein difor ikkje treng gå vidare med den saka. Sidan stoppordren frå formannskapet vart vedtatt, så har Roar Eiken fortsatt arbeidet. Mesteparten av arbeidet ligg ikkje på dei bruksnummera som er angitt i vedtaket: 72/1 og 72/8, men likevel er det ein del av utført arbeid som er omfatta av stoppordren. Dette kan kommunen kome med ein reaksjon på, for eksempel lovbrotsgebyr (overtredelsesgebyr). Dette er ikkje i norsk rett rekna som straff, men sanksjon. Men likevel er det nokre formallreglar omkring bruken. Dette verkemiddelet er i delegasjonsreglementet delegert til NMU eventuelt rådmannen dersom det er kurant, så formannskapet kan meine noko om dette, men det er NMU eller rådmannen som kan gjere vedtak. Utvalssak nr: Side: 4 av 6 148

149 I brevet frå fylkesmannen der dei opphevar vedtaket, skriv dei fylgjande i si oppsummering: «Tiltaket er utført på eit område som er omfatta av reguleringsplan for «Ulsetbotnen» stadfesta lplanen er området vist som område for hyttetomter. lplanen er det i det nordlege hyttefeltet avsett to areal for felles parkering/avkøyrsle. Det nordlegaste arealet som er avsett til felles parkering ligg i nærleiken av tiltakshavars fritidseigedom. Kommunen har lagt til grunn at omsøkt tiltak krev dispensasjon. Fylkesmannen forstår det slik at kommunen meiner dispensasjon er naudsynt fordi etablering av privat tilkomstveg/køyreveg med moglegheit for biloppstillingsplass/parkering kjem i strid med reguleringsplanas føresetnad om felles parkering/avkøyrsle. Fylkesmannen har ikkje innvendingar til kommunens vurdering av at tiltaket er avhengig av dispensasjon. Advokat Hove stillar spørsmålsteikn rundt plangrunnlaget og kor vidt dispensasjon er naudsynt, og fylkesmannen vil i den anledning bemerke: Det blei vedtatt ei, reguleringsendring den Realiteten i endringa er ei utviding av det tidlegare regulerte området med ca. 25 meter mot nord. Utvidinga gir plass til ei ny hyttetomt, og blei godkjend ved omregulering frå friluftsområde til hytteformål. Sjølv om omsøkt tomt er ein del av området som ligg i planområdet som blei endra, gjeld framleis reguleringsplana. frå 1976 i alle høve for den delen av området utanfor 1988 planområdet, fordi 1976-plana ikkje er oppheva. Kravet om opparbeiding av felles parkeringsareal gjeld soleis for omsøkte tomt. Dispensasjonsvurdering Med heimel i pbl kan kommunen gi dispensasjon frå reguleringsplanas føresetnad om felles parkeringsareal dersom to vilkår er oppfylt. For det fyrste kan dispensasjon ikkje gis dersom dei omsyna som ligg til grunn for føresegna det er aktuelt å dispensere frå, eller omsyna bak lovas formålsføresegn, blir «vesentlig tilsidesatt». Dersom slike omsyn ikkje vil blir vesentleg tilsidesett, må det for det andre gjennomførast ei samla interessevurdering. For å oppfylle vilkåra om dispensasjon, må det bli påvist ein klar overvekt av omsyn som talar for dispensasjon, der fordelane er spesifisert og konkret angitt, og som etter ein samla vurdering tilseier at fordelane er «klart større» enn ulempene. Begge vilkåra må vere oppfylt for at dispensasjon skal kunne gis. Første spørsmål er om dispensasjon for etablering av privat tilkomstveg/køyreveg med moglegheit for biloppstillingsplass/parkering i vesentleg grad vil sette til side kravet om felles parkering/avkøyrsle. Formålet med å avsette eit område til felles parkeringsareal er å knytte all parkering på eit samla sted og å samle inn og utkøyring på eit knytepunkt, både av praktiske årsaka samt for å unngå mange tilfeldige avkøyrsler på vegen. Det blei vurdert som mest hensiktsmessig idette området å avsette areal til felles parkering. Det sentrale omsynet for å regulere eit felles areal for parkering har sin bakgrunn i trafikktryggleiksomsyn. Arealet avsett til felles parkering som ligg i nærleiken av tiltakshavars fritidseigedom, er ikkje faktisk opparbeidd. Det er heller ikkje mange tomtar som har behov for opparbeiding av den felles parkeringsplassen. Gards- og bruksnummer 72/7, 72/36, 72/37 og 72/38 har moglegheita for tilkomstveg via den sørlege vegen som går delvis over arealet avsett til parkering/avkøyrsle. Denne vegen er eldre enn reguleringsplana, og det er såleis ikkje gitt dispensasjon. På naboeigedommen til tiltakshavar, for tomtane med gards- og bruksnummer 72/46, 72/47, 72/48, er det gjennom reguleringsplan etablert ein felles tilkomstveg. Få tomtar manglar moglegheit for parkering, slik at det er få tomtar som vil ha behov for dispensasjon. Reguleringsplana sin intensjon om felles parkeringsplass gjer seg difor ikkje gjeldande i like stor grad som når plana blei vedtatt i Slik situasjonen i planområdet er i dag vurderast dermed behovet for opparbeiding av arealet avsett til felles parkeringsplassar som lite. Fylkesmannen finn at dispensasjon for etablering av tilkomstveg ikkje vil innebere ein Utvalssak nr: Side: 5 av 6 149

150 vesentleg tilsidesetting av kravet om felles parkering. Det første vilkåret er oppfylt. Det neste spørsmålet er om fordelane er klart større enn ulempene. Fordelen med dispensasjon er for tiltakshavar at han får tilkomstveg med moglegheit for biloppstilling/parkering i tilknyting til si hyttetomt. Ulempene med omsøkte tilkomstveg er i hovudsak at den inneberer ytterlegare avvik frå reguleringsplana sin føresetnad om felles parkering, da det ikkje er lagt opp til at kvar hyttetomt skal ha eigen tilkomstveg. At dispensasjon inneberer ytterlegare avvik er ikkje eit tungtvegande argument mot å gi dispensasjon, all den tid reguleringsplana allereie må seiast å ha utspilt sin relevans. Fylkesmannen kan ikkje sjå at omsøkt tilkomstveg hindrar eigarane av gnr. 72 bnr. 4 tilkomst til si hytte. Tvert i mot ser fylkesmannen det slik at naboane med omsøkt tilkomstveg får betre tilkomst og tilgang til sin fritidseigedom». Vurdering og konklusjon: For tilkomstvegen ser vi det slik at det vil vere ein fordel at bilar kan flyttast vekk frå Røysetvegen, det er få opparbeidde parkeringsplassar langs vegen, og på naboeigedomen er det gjennom reguleringsplan etablert tilsvarande tilkomst. Forholdet til nabo nedanfor tilkomstvegen er mest privatrettsleg, vegretten han har over eigedomen 72/8 gjeld som før, sjølv om han no må nytte den nye tilkomstvegen. Slik fylkesmannen også oppfattar situasjonen er dette ein gamal plan der mange tomter har gjennom åra fått ulike andre typar tilkomst som har ført til at trongen for dei regulerte plassane er blitt små. Slik kommunen ser det er omsøkt tilkomstveg ikkje i vesentleg i strid med omsynet bak kravet i reguleringsplanen. Det er og slik kommunen ser det ei klar overvekt av fordelar for å gje omsøkt dispensasjon. Folkehelse konsekvensar: Ingen kjende. Miljøkonsekvensar: Akseptable. Økonomiske konsekvensar: Ingen kjende. Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen kjende Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Hareid, Ragnhild Velsvik Berge rådmann Kai-Rune Bjørke Leiar Utvalssak nr: Side: 6 av 6 150

151 NORGESHUS Din Boligas Hareid kommune Att.: Teknisk sektor Rådhusplassen Hareid C)V7e1 z.e)12./ LS ot-kb Orsta, den Soknad om etablering av fellesveg (gnr./bnr. 72/44 og 72/1) Det vert med date sat om etablering av tilkomstveg for eigedomane gnr./bnr. 72/44 og 72/1. Vegen er tenkt nytta som tilkomst for hyttomt gnribnr. 72/44 samt til båtplass tilhøyrande gardsbruk på gnr./bnr. 72/1. Det er i dag stor trafikk på den kommunale vegen forbi dette området, og det er i dag ikkje etablert parkeringstilhove i nærleiken som kan nyttast for desse areala. Ved parkering langs vegen er det det vanskeleg med passering for vanlege bilar, og stone nyttekjoretøy har ikkje moglegheiter å passere i det heilt tatt. Dette har vi erfart i heile byggeperioden, noko som har fort til mykje unødvendig stoy. Situasjonen vert ikkje betre når hytta vert att i bruk og det verte fleire bilar som skal parkere samstundes. Det vert difor sokt om loyve til å etablere ein avkøyring tilsvarande for alle dei andre hytteeigedomane i området. Vegen er tenkt etablert i eksisterande gangsti, og vil folgje eksisterande terreng heile vegen. Det vert difor berre minimale tilpassingar som trengs for å få ein forsvarleg koyreveg. Det er ikkje mottatt merknadar til dette frå naboar, og vi håper med date at soknad om endring kan godkjennast. Beste helsing Norgeshus Din Bolig AS fl 1,u(Lf Roar Eiken Mobiltelefon: Felles postadr.: E-post / Internett: Norgeshus Din Bolig AS Postboks 69 firmapost@dinbolig.no N-6151 Orsta Avd. Orsta Avd. Ålesund Vikcgcila 12 Rystcnc 15 T1f.: Tlf.: Side 1 av 1 Fax.: Fax.:

152 Soknad om endring av tillatelse etter plan- og bygningsloven (pbl) 93 Vedtaksdato (fylles ut av kommunen) Kommunens 0075/02-D saksnr Hareid kommune Att.: Teknisk sektor Rådhusplassen Hareid Hvis tiltaket berorer eksisterende eller fremtidige arbeidsplasser, skal Arbeidstilsy net motta en komplett søknad om endring av tillatelse. Tillatelsen det stakes om endring av Vedtaksdato Søknaden gjelder Gnr. Bnr. Festenr. Seksjonsnr. Bygningsnr. Bolignr. Elendom/ byggested Adresse Postnr. Poststed Snipsoyrvatnet 6160 Hareid Beskrivelse av endring Opprusting av eksisterande gangsti for tilkomst til hytte (72/44) samt tilkomst til båtplass (72/1). Etableringa av tilkomstveg vil loyse dagens trafikale problem med stenging/hindring av koyretoy forbi området. Vedlegg Beskrivelse av vedlegg dersom endringer i tidligere vedlegg Gruppe Nr. fra - til Ikke relevant Dispensasjonssøknader Gjenpart av nabovarsel 2 0 Kart, situasjonsplan, rekvisisjon av kart- og delingsforretning Redgjørelser og tegninger Søknader om ansvarsrett og kontroll, godkjenningsbevis, søknad om lokal godkjenning Kontrollplan for viktige og kritiske omrader, kontrollerklæringer Uttalelser fra andre offentlige myndigheter Andre vedlegg Underskrifter Ansvarlig so:11(er(sok) for tiltaket Tiltakshaver Foretak Navn Din Bolig AS Roar Eiken Dato Undergt Dato Underskrift ' Gjentas med blokkbokstaver Gjentas med blokkbokstaver ROAR EIKEN ROAR EIKEN ZhA-1 Copyright NBR Nr Nr Sem & Stenersen Prokom AS, Oslo / RF Side 1 av 1 152

153 N.-VW/ 1-ill T V VS L ), IlL LJI.i.s 1 CA V L 72.'35 N N ,5m 2/ I N N Hareid kommune 445 Grunnkart MAlestokk: 1:500 Dato m 72147, Kartopplysn" ger som k 'ties ved omsetning av eiendommer, skal bestilles skriftlig hos kommunen_ Ellers står - ke kommu en ansvarlig. \ - N,

154 154

155 155

156 156

157 157

158 158

159 159

160 HAREID KOMMUNE Plan, utvikling, byggesak og geodata MELDING OM VEDTAK frå møte i FSK Saksnr Løpenr. Klassering Avd / sakshandsamar Dato 2012/ / /44 PUA/ OHB PS 42/14 Oppfølging av hytteprosjekt i Røysetvegen 441 (72/44) - Vegtilkomst m.m. Formannskapet si handsaming: Det vart fremja fylgjande fellesforslag til vedtak frå Hareid formannskap: Hareid kommune gjev ikkje dispensasjon for etablering av tilkomstveg som omsøkt. Dette er grunna i trafikkforholda på Røysetvegen og at det er etablert parkering på oppsida av vegen som kan nyttast. Røysting: Fellesforslaget frå formannskapet og tilrådinga frå rådmannen vart røysta opp mot kvarandre. Fellesforslaget til formannskapet samrøystes vedteke. Tilrådinga fall. Vedtak: Hareid kommune gjev ikkje dispensasjon for etablering av tilkomstveg som omsøkt. Dette er grunna i trafikkforholda på Røysetvegen og at det er etablert parkering på oppsida av vegen som kan nyttast. Hareid, Rett utskrift: Anne-Karete Mork Utvalsekretær Utskrift sendt: sakshandsamar for ekspedering Postadresse: postmottak@hareid.kommune.no Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID 160

161 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2012/213 Løpenr. 8528/2013 Klassering 72/44 Sakshandsamar: Olav Helt Brubakk, Plan, utvikling, byggesak og geodata Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet OPPFØLGING AV HYTTEPROSJEKT I RØYSETVEGEN 441 (72/44) - VEGTILKOMST M.M. / 2012/213 Tilråding frå rådmannen: Hareid kommune gjev dispensasjon for etablering av tilkomstveg som omsøkt. Dispensasjonen er heimla i 19.2 i plan- og bygningslova. Dispensasjonen er grunna i trafikkforholda på Røysetvegen og at det er etablert tilsvarande tilkomstvegar andre stadar i reguleringsplanområdet. Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering 161

162 Vedlegg: Nr. Namn 1 Søknad om etablering av fellesveg Kart Terrengsnitt Diverse dokument til søknad om etablering av fellesveg Utsnitt gjeldande reguleringsplan Ulsetbotnen med reg.bestemmelsar Samandrag av saka: Formannskapet har i sak PS118/13 der dei påla utbyggar av 72/44 og 72/45 å stoppe arbeidet med opparbeiding av tilkomst over 72/8 og 72/1 omgåande, inntil nødvendige dispensasjonar er avklara og skriftleg løyve er gitt. Denne saka er oppfølging av dette, men også ein nøyare gjennomgang av heile saka med «hyttebygging på Røyset» eller «Eikenhytta» som saka har vore kalla. Litt histore: - Hytta fekk byggeløyve den i HNM sak 22/02-B. Det var søkt om oppføring av hytte og naust, samt opparbeiding av tilkomst. Det vart gitt løyve til oppføring av hytte og naust, tilkomsten fekk avslag, då vi meinte at den valde løysinga var dårleg. Det var ikkje gitt dispensasjon, då tiltaket var vurdert som innanfor gjeldande plan. - Tiltakshavar starta arbeidet, og kommunen vart gjort merksam på at det var gjort inngrep i strandsona, som er regulert til Spesialområde friluftsområde. I reguleringsføresegnene er det sagt at Det kan ikkje førast opp bygg eller andre innretningar. Etter ein lengre korrespondanse, som også involverte kommuneadvokaten, konkluderte vi som det går fram i brev frå Roar Eiken dat. 17. september 2004 med fylgjande punkt: o Tidlegare omtvista planering av stein i grensa mot vatnet vert fjerna. o Utlagt steinrekkje av stadleg stein som fundament vert behaldt, men senka ca cm ned i grunnen som forankring av skråning og sikring mot øydeleggingar frå isen. o Skråning opp mot hytte vert tilbakeført slik den var før inngrepet. - Arbeidet stansa opp, men vart etter kvart starta opp igjen. - NMU var på synfaring og gjorde slikt vedtak: Næring og miljøutvalet har vore på synfaring på hyttetomt 72/44 onsdag 18.januar Utvalet kan ikkje sjå at punkt tre i vedtak til HNM sak 0128/04, frå møte er tilstrekkeleg oppfulgt, og ber om at ein snarast kjem i dialog om korleis ein kan utføre dette arbeidet. Dette må gjerast før vidare arbeid på tomta vert gjennomført. - Dette vedtaket klaga Roar Eiken på i skriv av , dette på bakgrunn av at tiltaket ikkje er ferdig, og at han meiner at han har oppfylt avtalen. - I HNM den vart det gjort fylgjande vedtak: Klagen av 14. februar 2012 frå Roar Eiken vert imøtekomen på grunnlag av at Eiken skriv at skråninga ikkje er ferdigstilt. NMU forutset at ferdigstillinga av skråninga inneheld til dømes dekking med torv/beplantning eller liknande, for å gjere den mest mulig naturtru. Vi syner også til illustrasjonsfoto som fylgjer med byggesaka juni 2012 søker Roar Eiken om å få etablere tilkomst til hyttetomta via eigedomane 72/8 og 72/1. - I formannskapet gjorde formannskapet fylgjande vedtak: Planutvalget i Hareid kommune pålegg utbyggar av 72/44 og 72/45 å stoppe arbeidet med Utvalssak nr: Side: 2 av 4 162

163 opparbeiding av tilkomst over 72/8 og 72/1 omgåande, inntil nødvendige dispensasjonar er avklara og skriftleg løyve gitt hadde kommunen møte med Roar Eiken, der vi avklara formalitetar m.m. Det som kom fram er at han må vente på løyve til opparbeiding av tilkomsten. Men at eventuell sikring av kommunal veg måtte kunne gjerast, for å forhindre utrasing av denne. Når det gjeld støypt plate framfor naustet, er Eiken heilt klar på at han er ueinig med kommunen om at den er søknadspliktig, og at han ikkje kjem til å søke på den. Den støypte plata er ikkje til hinder for allmenn ferdsel, og såleis ikkje i strid med plan meiner han. - Sakshandsamar har fleire gonger etter dette fått melding om at arbeidet held fram. Vi har hatt kontakt med Eiken og presisert at det er gitt ei stoppordre. - Sakshandsamar var sist på byggeplassen 25. februar 2014, og vegen er oppgrusa og mur langs kommunevegen er ferdig, samt oppføring av rekkverk mot kommuneveg. I tillegg til dette har det vore diverse korrespondanse vedr. arbeidet med inngrepet i strandsona, og støpt plate framfor naustet. Saksopplysningar: Vi har her prøvd å gå gjennom saka og kome med alle fakta i saka. Den har gått over mange år og derfor mogleg at noko kan vere utegløymd. Oppmålingsavdelinga har målt inn hytta under oppføring, og vi har konkludert med at den er rett plassert både i høgde og i plan. Det er også stilt spørsmål om fasadeendring og fargeendring. Ved søknaden låg det med fotomontasje som viste torvtak og raud hytte. Teikningane viste også småruta vindauge på hytta. No ser vi at det er lagt skifer på taket, og det er litt større ruter i vindauga enn på teikningane. Fargen er også kvit og ikkje raud. Farge på hytta, skifer i staden for torv og litt større ruter i vindauga, er ikkje søknadspliktige endringar, dei er for lite vesentlege til at vi kan krevje søknad for desse endringane. Dei er heller ikkje sett vilkår til desse forholda i byggeløyve. Når det gjeld støypt plate framfor naustet, så har kommunen og Roar Eiken ikkje vorte einig om faktum. Han meiner at den ikkje er søknadspliktig og nektar såleis å søke om den. Arbeidet er ferdig, spørsmålet her er då om ein reknar den som bagatellmessig, og at ein difor ikkje treng gå vidare med den saka. Sidan stoppordren frå formannskapet vart vedtatt, så har Roar Eiken fortsatt arbeidet. Mesteparten av arbeidet ligg ikkje på dei bruksnummera som er angitt i vedtaket: 72/1 og 72/8, men likevel er det ein del av utført arbeid som er omfatta av stoppordren. Dette kan kommunen kome med ein reaksjon på, for eksempel lovbrotsgebyr (overtredelsesgebyr). Dette er ikkje i norsk rett rekna som straff, men sanksjon. Men likevel er det nokre formallreglar omkring bruken. Dette verkemiddelet er i delegasjonsreglementet delegert til NMU eventuelt rådmannen dersom det er kurant, så formannskapet kan meine noko om dette, men det er NMU eller rådmannen som kan gjere vedtak. Vurdering og konklusjon: For tilkomstvegen ser vi det slik at det vil vere ein fordel at bilar kan flyttast vekk frå Røysetvegen, det er få opparbeidde parkeringsplassar langs vegen, og på naboeigedomen er det gjennom reguleringsplan etablert tilsvarande tilkomst. Utvalssak nr: Side: 3 av 4 163

164 Forholdet til nabo nedanfor tilkomstvegen er mest privatrettsleg, vegretten han har over eigedomen 72/8 gjeld som før, då også han må kunne nytte denne tilkomstvegen. Folkehelse konsekvensar: Ingen kjende. Miljøkonsekvensar: Akseptable. Økonomiske konsekvensar: Ingen kjende. Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen kjende. Hareid, Bent Arild Grytten rådmann Olav Helt Brubakk Ingeniør Utvalssak nr: Side: 4 av 4 164

165 Roar Eiken Pb. 69, 6150 Ørsta Hareid kommune 6060 HAREID Ørsta, den Klage på vedtak i Hareid kommune, (sak: 2012/213) Klagar: Roar Eiken Eg syner til vedtak i Hareid kommune , med følgjande ordlyd: Hareid kommune gjev ikkje dispensasjon for etablering av tilkomstveg som omsøkt. Dette er grunna i trafikkforholda på Røysetvegen og at det er etablert parkering på oppsida av vegen som kan nyttast. Vedtaket er gjort i strid med administrasjonens innstilling som lyder slik: Vurdering og konklusjon: For tilkomstvegen ser vi det slik at det vil vere ein fordel at bilar kan flyttast vekk frå Røysetvegen, det er få opparbeidde parkeringsplassar langs vegen, og på naboeigedomen er det gjennom reguleringsplan etablert tilsvarande tilkomst. Det er såleis ikkje noko med saksutgreiinga som kan nyttast som grunngjeving for det vedtak som er gjort. Vedtaket manglar dessutan opplysningar om faktum. Vedtaket vert på slik bakgrunn innan fristen påklaga til oppheving. Som følgje av nærståande ferieavvikling og reisefråvere vil eg kome attende med ytterlegare grunngjeving av klaga. Beste helsing Roar Eiken Mobiltelefon: Postadresse: Telefon: Telefax: Mobil: Postboks N-6151 Ørsta

166 ADVD KATE N E AARSÆTHER, HOVE DG TYNES I KONTORFELLESSKAP MEDLEMMER AV DEN NORSKE ADVOKATFORENING Hareid kommune Rådhusp1assen5 A l i f i ~ å 6060Hareid PUG? O/f/3 4 i I å; i å i i Ålesund, 17. november :2/Jug T BKH/nkh 7&1/A/4 Supplement til Klage 05. juni 2014 over vedtak i sak 2012/213. Klager: Roar Eiken. Som tidligere meddelt har Roar Eiken tatt kontakt hit for bistand i klagesaken. Innen nedfelt frist for supplement av klagen, skal fremholdes følgende: Aktuelt veg ble omsøkt 13. juni 2012 etter nabovarsling. Det forelå ingen merknader fra naboer. Opprinnelig (gammel) reguleringsplanløsning i området innebar opparbeidelse av større felles parkeringsareal for hyttene. Det er ikke fulgt opp ved utbyggingen og det er etablert slike separate skråveier, som omsøkt, til øvrige fiitidseiendommer i strøket. Bilag 1: Kartskisse og som ved rød farge viser andre tidligere etablerte skråveier. Nylige reguleringsplanendring legger også opp til slik løsning. Bilag 2: Reguleringsplan med skråveiløsning. Opparbeidelse av slik felles parkeringsplass som forutsatt ved den gamle (foreldede) reguleringsplanen fremstår nå både faktisk og rettslig som uaktuelt. Den nye tids adkomstløsning er ved slike skråveier. Såvidt gjelder den omsøkte (og påklagede) adkomstveg, er å bemerke at den såvidt gjelder teknisk utfomiing, fullt ut stetter trafikale krav. Vegen har 36 promille utflating fem meter fra vegkant. Vinkelrett på primær veg. God bredde: 4,5 meter. Fri sikt og snuplass. Bilag 3: Situasjonsplan med lengdeprofil avkjørsel. Med bakgrunn i lang Saksbehandlingstid i kommunen, tok Roar Eiken ved frammøte kontakt med bygningsmyndigheten sommeren 2013 (ett år etter innsendt søknad), og ble da formidlet ADVOKAT ADVOKAT ADVOKAT Kipervikgt. 10, N-6003Alesund SVERRE AARSÆTHER BJØRN KRISTIAN HOVE DAGFINN TYNES P05-lboks 815. N-6001 Alesund Org.nr Org.nr Org. nr Telefon: Mob.tlf.: Mob.tlf.: Mob.llf.: Telefax: E-post: aarsether@wah.no E-post: hove@wah.no E-post: lynes@wah.no E-post: gosl@wah.no Org.nr

167 ADVDKATENE AAFISÆTHEFI, HOVE DG TYNES muntlig tillatelse til bygging av omsøkt veg. En tillatelse som ville bli skriftliggjort straks etter saksbehandlerens sommerferieavvikling. Bilag 4: Roar Eikens e-post hit 17. november Det fremkommer også at administrasjonen ved sin innstilling knyttet til det påklagede vedtak, sluttet opp om søknaden. Det heter blant annet at det vil vere ein fordel at bilar kan flyttast vekk for Røysetvegen.... Noe som klart må være korrekt tilnænning ut fra foreliggende plansituasjon og praksis. Det fremstår hevet over tvil at Røysetvegen ikke kan bære særlig kantparkering uten at trafikksikkerheten blir utfordret. Særlig vil det gjelde i forhold til buss og annen større trafikk. At omsøkte veg - alle forhold tatt i betraktning - vil innebære en kvalifisert bedring av de trafikale utfordringer, er utvilsomt. At det da også ligger til rette for dispensasjon slik omsøkt, er rimelig klart, jf. pbl Det er ingen forhold som blir vesentlig tisidesatt ved en slik dispensasjon. Dertil fremstår hevet over tvil at fordelene ved å gi dispensasjon klart vil være større enn ulempene etter en samlet vurdering, jf. bestemmelsens ordlyd. Ved Fonnannskapets vedtak heter at det er etablert parkering på oppsida av vegen som kan nyttast. Det er ikke korrekt. Jeg vedlegger kartutsnitt for deler av gnr. 72 bnr. 1. Bilag 5: Kartutsnitt for deler av gnr. 72 bnr. 1 med påført pil og som peker mot etablert parkering. Aktuell parkering tilhører ikke Eikens eiendom - den inngår som del av gnr. 72 bnr. 1 og kan ikke under noen omstendighet - Offentligrettslig - av bygningsmyndigheten kunne legges til grunn som parkering for min parts eiendom. På slik bakgrunn bes om at klagen tas til følge ved at administrasjonens opprinnelig formulert, vedtas. innstilling, slik Avslutningsvis fremholdes krav om befaring dersom kommunen nå mot formodning ikke - med bakgrunn i ovenstående supplement- uten videre finner å kunne ta klagen til følge. (Jeg ønsker å ta del under en slik befaring og ber i tilfellet om varsel). Vedlegg 167 Brev av , side 2

168 HAREID KOMMUNE Plan, utvikling, byggesak og geodata MELDING OM VEDTAK frå møte i formannskapet Saksnr Løpenr. Klassering Avd / sakshandsamar Dato 2012/ / /44 PUA/ OHB PS 38/15 Klagehandsaming, Røysetvegen 441 (72/41) - Oppfølging av hytteprosjekt Formannskapet si handsaming: Formannskapet fremja fylgjande tilleggsforslag: «Saka vert sendt til fylkesmannen for endeleg avgjersle.» Røysting: Samrøystes Vedtak: Hareid kommune gjev ikkje klagar medhald i klagen dat , på vedtak gjort av formannskapet i sak PS 42/14 den som gjeld opparbeiding av tilkomstveg til eigedomen gnr. 72 bnr. 44, Røysetvegen 441. Saka vert sendt til fylkesmannen for endeleg avgjersle. Grunngjeving: Klagar har ikkje kome med nye moment i saka, men for å presisere grunnlaget for avslag i sak PS 42/14 er grunnlaget at formannskapet ser at ulempene med dispensasjon er større en fordelane. Då trafikkforholda ikkje er så vanskelege og at det er mogleg å nytte etablerte eller å opparbeide dei parkeringsplassane som er regulert i reguleringsplanen. Hareid, Rett utskrift: Anne-Karete Mork Utvalsekretær Utskrift sendt: sakshandsamar for ekspedering Postadresse: postmottak@hareid.kommune.no Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID 168

169 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2012/213 Løpenr. 1783/2015 Klassering 72/44 Sakshandsamar: Olav Helt Brubakk, Plan, utvikling, byggesak og geodata Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet KLAGEHANDSAMING, RØYSETVEGEN 441 (72/41) - OPPFØLGING AV HYTTEPROSJEKT / 2012/213 Tilråding frå rådmannen: Hareid kommune gjev ikkje klagar medhald i klagen dat , på vedtak gjort av formannskapet i sak PS 42/14 den som gjeld opparbeiding av tilkomstveg til eigedomen gnr. 72 bnr. 44, Røysetvegen 441. Grunngjeving: Klagar har ikkje kome med nye moment i saka, men for å presisere grunnlaget for avslag i sak PS 42/14 er grunnlaget at formannskapet ser at ulempene med dispensasjon er større en fordelane. Då trafikkforholda ikkje er så vanskelege og at det er mogleg å nytte etablerte eller å opparbeide dei parkeringsplassane som er regulert i reguleringsplanen. Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering 169

170 Vedlegg: Nr. Namn 1 Klage på vedtak Supplement til klage 05. juni 2014 over vedtak i sak 2012/ Bilag Bilag Bilag Bilag Bilag Melding om vedtak frå møte i FSK Oppfølging av hytteprosjekt i Røysetvegen 441 (72/44) - Vegtilkomst m.m Søknad om etablering av fellesveg Kart Terrengsnitt Diverse dokument til søknad om etablering av fellesveg Utsnitt gjeldande reguleringsplan Ulsetbotnen med reg.bestemmelsar Samandrag av saka: Formannskapet har i sak PS118/13 der dei påla utbyggar av 72/44 og 72/45 å stoppe arbeidet med opparbeiding av tilkomst over 72/8 og 72/1 omgåande, inntil nødvendige dispensasjonar er avklara og skriftleg løyve er gitt. Denne saka er oppfølging av dette, men også ein nøyare gjennomgang av heile saka med «hyttebygging på Røyset» eller «Eikenhytta» som saka har vore kalla. Formannskapet gjorde i sak PS42/14 gjort fylgjande vedtak: Hareid kommune gjev ikkje dispensasjon for etablering av tilkomstveg som omsøkt. Dette er grunna i trafikkforholda på Røysetvegen og at det er etablert parkering på oppsida av vegen som kan nyttast. Roar Eiken har klaga på vedtaket i brev av Hans advokat har sidan kome med supplement til klagen dat Vedtaket vart sendt ut Vi vurderer det difor slik at klagen er komen inn innan fristen. Punktvis gjennomgang av historikken i saka: Hytta fekk byggeløyve den i HNM sak 22/02-B. Det var søkt om oppføring av hytte og naust, samt opparbeiding av tilkomst. Det vart gitt løyve til oppføring av hytte og naust, tilkomsten fekk avslag, då vi meinte at den valde løysinga var dårleg. Det var ikkje gitt dispensasjon, då tiltaket var vurdert som innanfor gjeldande plan. Tiltakshavar starta arbeidet, og kommunen vart gjort merksam på at det var gjort inngrep i strandsona, som er regulert til Spesialområde friluftsområde. I reguleringsføresegnene er det sagt at Det kan ikkje førast opp bygg eller andre innretningar. Etter ein lengre korrespondanse, som også involverte kommuneadvokaten, konkluderte vi som det går fram i brev frå Roar Eiken dat. 17. september 2004 med fylgjande punkt: o Tidlegare omtvista planering av stein i grensa mot vatnet vert fjerna. o Utlagt steinrekkje av stadleg stein som fundament vert behaldt, men senka ca cm ned i grunnen som forankring av skråning og sikring mot øydeleggingar frå isen. o Skråning opp mot hytte vert tilbakeført slik den var før inngrepet. Arbeidet stansa opp, men vart etter kvart starta opp igjen. NMU var på synfaring og gjorde slikt vedtak: Næring og miljøutvalet har vore på synfaring på hyttetomt 72/44 onsdag 18.januar Utvalet kan ikkje sjå at punkt tre i vedtak til HNM sak 0128/04, frå møte er tilstrekkeleg oppfulgt, og ber om at ein snarast kjem i dialog om korleis ein kan utføre dette arbeidet. Dette må gjerast før vidare arbeid på tomta vert gjennomført. Utvalssak nr: Side: 2 av 5 170

171 Dette vedtaket klaga Roar Eiken på i skriv av , dette på bakgrunn av at tiltaket ikkje er ferdig, og at han meiner at han har oppfylt avtalen. I HNM den vart det gjort fylgjande vedtak: Klagen av 14. februar 2012 frå Roar Eiken vert imøtekomen på grunnlag av at Eiken skriv at skråninga ikkje er ferdigstilt. NMU forutset at ferdigstillinga av skråninga inneheld til dømes dekking med torv/beplantning eller liknande, for å gjere den mest mulig naturtru. Vi syner også til illustrasjonsfoto som fylgjer med byggesaka. 13. juni 2012 søker Roar Eiken om å få etablere tilkomst til hyttetomta via eigedomane 72/8 og 72/1. I formannskapet gjorde formannskapet fylgjande vedtak: Planutvalget i Hareid kommune pålegg utbyggar av 72/44 og 72/45 å stoppe arbeidet med opparbeiding av tilkomst over 72/8 og 72/1 omgåande, inntil nødvendige dispensasjonar er avklara og skriftleg løyve gitt hadde kommunen møte med Roar Eiken, der vi avklara formalitetar m.m. Det som kom fram er at han må vente på løyve til opparbeiding av tilkomsten. Men at eventuell sikring av kommunal veg måtte kunne gjerast, for å forhindre utrasing av denne. Når det gjeld støypt plate framfor naustet, er Eiken heilt klar på at han er ueinig med kommunen om at den er søknadspliktig, og at han ikkje kjem til å søke på den. Den støypte plata er ikkje til hinder for allmenn ferdsel, og såleis ikkje i strid med plan meiner han. Sakshandsamar har fleire gonger etter dette fått melding om at arbeidet held fram. Vi har hatt kontakt med Eiken og presisert at det er gitt ei stoppordre. Sakshandsamar var sist på byggeplassen 25. februar 2014, og vegen er oppgrusa og mur langs kommunevegen er ferdig, samt oppføring av rekkverk mot kommuneveg. Formannskapet gav ikkje dispensasjon til tilkomstveg i sak PS 42/14. Roar Eiken klaga på vedtaket Supplement innreg I tillegg til dette har det vore diverse korrespondanse vedr. arbeidet med inngrepet i strandsona, og støpt plate framfor naustet. Saksopplysningar: Roar Eiken si klage inneheld fylgjande forhold: 1. Grunngjevinga (saksutgreiinga) leier mot løyve, mens vedtaket ikkje gjev dispensasjon, vedtaket manglar opplysning om faktum og er ikkje begrunna. Supplementet til advokat Bjørn Kristian Hove inneheld fylgjande forhold: 2. Viser til Bilag 1 og 2 som inneheld kartskisser som viser etablerte eksisterande tilkomstvegar i planene. Viser også at tilkomstvegen til Roar Eiken er opparbeidd slik at den fult ut stettar trafikale krav. 3. Viser til muntleg løyve gitt sommaren Administrasjonens innstilling slutter opp om søknaden, spesilet omkring trafikale forhold, parkering mellom anna. 5. Formannskapet viser til parkeringsplass som er i privat eige, ikkje Roar Eiken, og som kommunen difor ikkje kan legge til grunn for parkering for Roar Eiken. Avslutter med å krevje synfaring dersom kommunen ikkje vil ta klagen til fylgje. Utvalssak nr: Side: 3 av 5 171

172 Vurdering og konklusjon: Administrasjonens vurdering av dei ulike punkta: 1. Det er riktig at rådmannen har tilrådd å gje dispensasjon i saka. Formannskapet har gjort anna vedtak, noko som ikkje er uvanleg, sjølv om formannskapets vedtak manglar heimel, viser ikkje til adresse eller gnr./bnr. Viser heller ikkje til søknadens dato eller liknande, eller faktiske forhold, altså kva det er søkt om. Men det er likevel klart kva formannskapet meiner, det er grunngjeve i trafikkforholda og etablerte parkeringsplassar. Det som er krav til vedtak er fylgjande: a. Vedtaket skal vise til reglane vedaket er heimla i, med mindre partane kjenner reglane. b. Dei faktiske forhold skal nemnast, er desse forholda nemnt i dokument i saka er det nok å vise til dei. c. Hovedomsyna som har vore avgjerande for vedtaket bør nemnast som grunnlag. 2. Kommunen er klar over at det er etablert tilkomstvegar tidlegare, den eine dei viser til, den sørlegaste er eldre men vart opprusta i samband med hyttebygging, den nærmaste er gjort i samsvar med ei reguleringsendring for nokre år sidan. Desse tilfella er difor ikkje like dette tillefelle. 3. Administrasjonen kan ikkje huske kva ordlyd som vart brukt som gjer at Roar Eiken oppfatta å ha fått eit munnleg løyve. Det er uansett uprofesjonelt å ikkje vente til skriftleg løyve, før ein startar arbeidet. Tiltakshavar og ansvarleg søkjar har eit særleg ansvar å sikre at det er gitt løyve før det startar. At kommunen kan ha gitt signal om at saka skulle handsamast snart eller liknande er ikkje det same som at løyve er gitt. 4. At administrasjonen tilrår noko anna enn det som vert vedtatt er ikkje klagegrunnlag i seg sjølv. Det er slik systemet med politiske saker er. Administrasjonen skal opplyse saka og gje ei tilråding, så skal det politiske utvalet på sjølvstendig grunnlag gjere vedtak. Noko som dei her har gjort. 5. Dette er eit poeng, kommunen kan ikkje vise til parkering på privat grunn, det må difor visast til reguleringsplans løysing med å opparbeide felles parkeringsplassar. Det som er spørsmålet er om ein kan rette opp manglane ved vedtaket i sak PS 42/14 i klagehandsaminga, då kan det fort tolkast som eit nytt vedtak der partane kan klage på dette nye vedtaket eller så er det berre ei klargjering. Når ein les klaga og supplementet så er det klart at klagar har forstått både kva saka gjeld, faktum i saka og grunnlaget elles. Det betyr at vår vurdering er at vedtaket er godt nok for klagehandsaming, og at manglane i vedtaket kan rettast opp i denne klagehandsaminga. Administrasjonen ser at klagar ikkje har kome med nye moment i saka. Vi tilrår difor å oppretthalde vedtaket, ikkje gje klagar medhald, og sende saka over til fylkesmannen for endeleg avgjersle. Folkehelse konsekvensar: Ingen kjende. Miljøkonsekvensar: Akseptable. Økonomiske konsekvensar: Ingen kjende. Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen kjende. Utvalssak nr: Side: 4 av 5 172

173 Hareid, Bent Arild Grytten rådmann Signe Rønnestad Kanstad leiar plan og utviklingsavdelinga Utvalssak nr: Side: 5 av 5 173

174 Fylkesmannen i Møre og Romsdal /2994/FMMRANFU/423.1 Saksbehandlar, innvalslelefon Dykkar dato Dykkar ref. rådgivar Andrea Elisabeth G. Furseth, /213 Vår dato Vår ref. Hareid kommune 6 Rådhusplassen 5 'PWA OH 6060 HAREID 2.mz/z :3 1;/99 Hareid kommune - vedtaki klagesak etter plan- og bygningslova - opparbeiding av køyreveg - gnr72 bnr44 - tiltakshavar: Roar Eiken Kommunen har ikkje vist til at det er utøvd eit sakleg skjønn i dispensasjonsvurderinga etter pbl Fylkesmannen opphevar difor Hareid kommune sitt vedtak i PS-sak nr. 42/ 14, og sender saka tilbake til kommunen for ny behandling. Klagen har slik sett ført fram. Eg viser til kommunen sin ekspedisjon av Norgeshus Din Bustad AS v/roar Eiken (tiltakshavar) har den søkt om løyve for å etablere tilkomstveg for fritidseigedomrnane med gnr. 72 bnr. 44 og gnr. 72 bm". 1, Røysetvegen 441. Vegen er tenkt nytta som tilkomst for hyttetomt på gards- og bruksnummer 72/44 samt tilkomst til båtplass tilhøyrande 72/ 1. I møte den har formannskapet i Hareid kommune, under PS-sak m". 42/14, avslått søknaden om dispensasjon for etablering av tilkomstveg som omsøkt. Vedtaket er påklaga av tiltakshavar Roar Eiken ved brev datert Som grunnlag for klagen er det i det vesentlegaste vist til at vedtaket er gjort i strid med administrasjonen si innstilling, og at ikkje noko i saksutgreiinga kan nyttast som grunngjeving for det vedtak som er fatta. Det blir også hevda at vedtaket manglar riktige opplysningar om faktum. Klagen er supplert av advokat Bjørn Kristian Hove ved brev datert Formannskapet behandla klagen i møte den og under PS-sak nr. 38/15 har dei halde fast på det første vedtaket i PS sak nr. 42/14. I medhald av plan- og bygningslova (pbl) 1-9 er saka etter dette sendt over til fylkesmannen som klageorgan. Advokat Bjørn Kristian Hove har kome med ytterlegare supplement til klagen i brev av Når det gjeld bakgrunnen for saka elles viser eg til saksdokumenta. Postadresse: Telefon: E-post: Web: Orgnr: Postboks fmmlpostmottak@fylkesmannen.no wwwfylkesmannenno/mr Molde 174

175 F lkesmannens merknader: Klagen er framsett innafor lovbestemt klagefrist og vilkåra for å behandle dette som klagesak er oppfylt. Fylkesmannen kan etter dette prøve alle sider ved saka og dersom klagen vert tatt til følgje kan eg endre vedtaket eller oppheve det og sende saka tilbake for ny behandling i kommunen. 175 Undersøkingsprinsippet inneberer også at forvaltningsorganet kan måtte gjennomføre befaring for å oppfylle undersøkingsplikta. Fylkesmannen vurderer behovet for befaring i alle sakane vi har til behandling. Behovet blir vurdert ut frå kor opplyst saka er for fylkesmannen. I dei fleste tilfella vil saksdokument sett i saman med teikningar og situasjonsplan gi eit tilstrekkeleg grunnlag for ei forsvarleg avgjerd. I denne saka er det fylkesmannens vurdering at saka er godt nok opplyst basert på saksdokumenta til å kunne ta ei forsvarleg avgj erd. Forvaltningslova 17, 1. ledd krev at saka er så godt opplyst som mogleg før vedtak kan bli treft. Dette inneberer at forvaltninga har eit sj ølvstendig ansvar for sakas opplysning, som inneberer å sørgje for at alle relevante opplysningar så vidt mogleg bringas frem og inngår i grunnlaget for avgj erda. Føresegna opnar likevel opp for at det skal foretas ei viss avveging mellom omsynet til å oppnå eit korrekt og forsvarleg resultat på den eine sida, og økonomiske omsyn og tidsavgrensingar på den andre sida. Det er uansett eit minstekrav at saka er godt nok opplyst til at avgj erdsorganet har eit godt grunnlag for å ta stilling til dei spørsmåla som saka reiser. Ad. An ørsel om be arin Kommunen har lagt til grunn at reguleringsplana legg opp til felles parkeringsareal og at omsøkte tiltak krev dispensasjon. Fylkesmannen har ikkje merknadar til kommunens vurdering av dette punktet. Å etablere privat tilkomstveg kjem i strid med reguleringsplanas føresetnad om felles parkeringsareal, og er difor avhengig av dispensasjon. Tiltaket er utført på eit område som er omfatta av reguleringsplan for <<Ulsetbotnen>> stadfesta I planen er området vist som område for fritidsbusetnad. Det går frem av teigforklaringa til planen at det er avsett eit areal til «felles avkøyrsle, parkering» og i plankartet er det nedskrive «parkering» over dette arealet. Ein reguleringsplan er juridisk bindande og skal leggast til grunn ved spørsmål om etablering av tilkomstveg, jf. pbl. 12-4, jf Planstatus Omsøkte tiltak er beskrive som opparbeiding av tilkomstveg på om lag 3,1 3,5 meter brei. Fylkesmannen har merka seg at tilkomstvegen er etablert før løyve blei gitt. I den samanheng vil fylkesmannen bemerke at ein søknad i ettertid for eit tiltak som allereie er utført ulovleg, i utgangspunktet skal behandlast som om tiltaket ennå ikkje er gjennomført. Det vil vere irrelevant og usakleg både å leggje vekt på konsekvensane ved ombygging og retting samt at tiltakshavar har unnlate å søkje. Vedtaket skal fattast på bakgrunn av ei sakleg vurdering av tiltaket ut frå gjeldande lovar og planar. side 2 av 7

176 side 3 av 7 Ad. 0rsk'elZsbehandlin Advokat Bj ørn Kristian Hove hevdar, i brev av , at når det på nabotomt er etablert en slik avkøyrselløysing som omsøkt, så er avslaget fatta utan sakleg grunngjeving samt at klagar er utsatt for urimeleg forskjellsbehandling. Etter forvaltningsrettslege grunnprinsíppa om likebehandling er det forbod mot usakleg forskjellsbehandling. Prinsippet om likebehandling er eit ulovfesta prinsipp som inneber at like tilfella skal behandlast likt så fremt ikkje relevante omsyn gir grunn til sakleg grunngitt forskjellsbehandling. Grunngj evinga for å forskj ellsbehandle like tilfella må ligge innanfor lovens formål eller føresegn, og ikkje basere seg på utanforliggande omsyn. Likebehandlingsprinsippet må derimot sj åast i samanheng med at det etter plan- og bygningslova 19-2 skal foretas ei konkret vurdering av den enkelte byggesak, der ein rekke faktiske forhold blir vektlagt, til dømes forholdet til tilhøva på staden og dei omsyna det er søkt dispensasjon frå. Forskjellig resultat i saker som står fram som like, behøver soleis ikkje å vere utslag av forskjellsbehandling. Vidare må kommunen ha ein viss moglegheit til å endre praksis, og bygningsstyresmakta kan ikkje vere bunde av eventuelle tidlegare feil ved kommunen sin bruk av bygningsstyremakta. For at ein påstand om usakleg forskjellsbehandling skal føre fram, er det ein føresetnad at det dreiar seg om like saker både i faktisk og rettsleg samanheng, jf. Sivilombudsmannens fråsegn i Somb 2007 s Det betyr at dei faktiske tilhøva i referansesakane må vere tilnærma samanliknbare på relevante og avgjerande punktar i forhold til den aktuelle saka som er omsøkt, jf. Somb 2006 s. 73. Det er ikkje tilstrekkeleg at saka har tilnærma like omstenda, og at dei same omsyna gjer seg gjeldande. Det er krav om at det ligg føre ein eintydig praksis som tilseier at det har skjedd eit brot på prinsippet om likebehandling, jf. Somb 2007 s. 85. Advokat Hove har vist til ei kartskisse som viser andre tidlegare etablerte skråvegar. Den sørlegaste er ein eldre veg som vart oppiusta i samband med hyttebygging. Vegen er tilknytt til gards- og bruksnummer 72/7, 72/36, 72/37 og 72/38. Vegen er eldre enn reguleringsplana, og det er såleis ikkje gitt dispensasjon. Saka er difor ikkje relevant med nåverande sak. I samband med frådeling av tre tomtar frå gards- og bruksnummer 72/6, blei det på naboeigedommen gjennom reguleringsplan etablert ein felles avkøyrsle/parkering for disse tre tomtane, gards- og bruksnummer 72/46, 72/47, 72/48, jf. vedtak av om reguleringsendring i K-sak 0052/05. Følgjeleg er heller ikkje denne saka samanliknbar med nåverande klagesak som gjeld dispensasjon. Når det gjeld den nordligaste vegen som går til gnr. 72 bnr. 35 er denne ifølgje kommunen ikkje gitt som ein dispensasjon, og det er usikkerheit om kor vidt denne er ein ulovleg opparbeidd tilkomst eller om den er ein eldre veg opparbeidd før reguleringsplana. Vegen visast ikkje på flyfoto frå 1965, så den er sannsynlegvis utført seinare. Tilhøvet er ikkje relevant med nåverande sak. På bakgrunn av det ovanfor nemnte kan ikkje fylkesmannen sjå at referansesakane klagar har vist til er samanliknbare, og følgj eleg at det ikkje føreligg usakleg forskjellsbehandling. 176

177 side 4 av 7 Dispensasjon Med heimel i pbl kan kommunen gi dispensasjon frå reguleringsplanas føresetnad om felles parkeringsareal dersom to vilkår er oppfylt. For det første kan dispensasjon ikkje gis dersom dei omsyna som ligg til grunn for føresegna det er aktuelt å dispensere frå, eller omsyna bak lovas formålsføresegn, blir «vesentlig tilsidesatt». Dersom slike omsyn ikkje vil bli vesentleg tilsidesett, må det for det andre gjennomførast ei samla vurdering der fordelane ved dispensasjon må vurderast opp mot ulempene. For at det skal kunne gis dispensasjon må fordelane ved dispensasjon vere «klart større» enn ulempene etter ei samla vurdering. Det må føreliggje spesifiserte og klart angitte fordelar, jf. Somb 2011 s Begge vilkåra må vere oppfylt for at dispensasjon skal kunne gis. Sjølv om vilkåra for dispensasjon er oppfylt, kan kommunen gi avslag. Det følgjer av pbl at kommunen «kan» gi dispensasjon, slik at det er opp til kommunens frie skjønn å avgjere kor vidt det skal gis dispensasjon eller ikkje. Det er difor ikkje nokon som har rettskrav på å få dispensasjon. Eit avslag må derimot byggje på saklege og relevante omsyn, og det skal ikkje vere vilkårleg eller innebere usakleg forskjellsbehandling. So framt avgj erda ligg innafor disse rammene, går det fram av fvl. 34, 2. ledd, 3. pkt. at der fylkesmannen er klageinstans for vedtak treft av ein kommune, så skal fylkesmannen leggje vekt på omsynet til det kommunale sj ølvstyre ved prøving av det frie skjønn. Søknaden er grunngj eve med at det i dag er stor trafikk på den kommunale vegen forbi dette området, og at det i dag ikkje er etablert parkeringstilhøve i nærleiken som kan nyttast. Vidare blir det vist til at ved parkering langs vegen er det vanskelig med passering for vanlege bilar, og større nyttekjøretøy har ikkje moglegheiter å passere i det heile tatt. Vegen vil bli etablert i eksisterande gangsti heile vegen, og difor trengs berre minimale tilpassingar for å få ein forsvarleg køyreveg. Vidare hevdas at omsøkte veg vil innebere ein kvalifisert betring av dei trafikale utfordringane, og at omsøkt avkøyrselløysing tek vare på trafikale krav. Det blir vist til at Røystvegen ikkje kan bere særleg kantparkering utan at trafikksikkerheita blir utfordra, særleg når det gjeld buss og anna tungtransport. I klagen hevdas at opparbeiding av felles parkeringsplass som vist i reguleringsplana no står fram som faktisk og rettsleg uaktuelt, både fordi reguleringsplanløysinga ikkje er realisert ved utbygging og samt at det er etablert andre separate skråvegar som omsøkt til andre fritidseigedommar i strøket. Det blir vist til at det er feil å leggje vekt på ein moglegheit til å opparbeide parkeringsplassane som regulert ut frå eigarforholda og ved at planen, ut frå planens alder, ikkje gir heimmel for ekspropriasj on og dertil viser at planen ikkje er innretta mot parkeringsløysning for klagars eigedom. Det forhold at det er opparbeidd andre avkøyrsler i området kan ikkje aleine vere eit moment for dispensasjon i denne aktuelle saka. Dispensasjon er eit unntak og inneberer at tiltaket, til tross for at det er i strid med planen, likevel er lovleg so langt dispensasjonen rekk. Dispensasjon må vurderast i kvart enkelt tilfelle, og dispensasj onsvilkåra må vere oppfylt. Visar elles til merknadane over når det gjeld forskjellsbehandling. Kommunen har som grunngjeving for avslaget, i vedtaket frå , vist til trafikkforholda på Røysetvegen og at det er etablert parkering på oppsida av vegen som kan nyttast. 177

178 side 5 av 7 I den førebuande klagesaksbehandlinga, i vedtaket frå , er det presisert at formannskapet fmn at ulempene med dispensasjon er større enn fordelane. Avslaget er grunngitt nærmare med at trafrkkforholda ifølge kommunen ikkje vurderast som så vanskelege, og at det er mogleg å nytte etablerte parkeringsplassar eller å opparbeide dei parkeringsplassane som er regulert i reguleringsplana. Som kommentar til kommunens grunngjeving av avslag fordi det er etablert parkering på oppsida av vegen som kan nyttast, visar klagar til at aktuell «parkering» ikkje tilhøyrar tiltakshavars eigedom, da den inngår som ein del av gm: 71 bnr. 1. Fylkesmannen ser klagars merknad på dette punktet. Kommunen kan ikkje avslå ved å Vise til parkering på anna manns eigedom. Kommunen kan heller ikkje som grunngjeving for avslag vise til at det er etablert parkering på ein veg der dette ikkje er avsett for parkering i plana. Tilrådinga frå rådmannen innstilte på å gi dispensasjon. Rådmannen vurderte det for å vere ein fordel at bilar flyttast vekk frå Røystvegen, og at det er få opparbeidde parkeringsplassar langs vegen. Det blei satt fram politisk benkeforslag om å avslå dispensasj onssøknaden. Rådmannens innstilling og forrnannsskapet har begge vist til trafrkkforholda på Røystvegen, høvesvis både som grunngjeving for og mot å gi dispensasjon. Det tolkast difor for å vere ulik oppfatning av korleis dei faktiske moglegheitene er for å parkere langs vegen, noko som skapar tvil om dei reelle parkeringsmoglegheitene i området. Formålet med å avsette eit område til felles parkeringsareal er å knytte all parkering på eit samla sted, både av praktiske årsaka samt for å samle inn- og utkøyring på eit knytepunkt, blant anna for å unngå mange tilfeldige avkøyrsler på vegen. Det sentrale omsynet for å regulere eit felles areal for parkeringsplass har sin bakgrunn i trafrkksikkerheitsomsyn. For å unngå fleire stikkavkøyrsler langs vegen, er det viktig at opparbeiding av avkøyrsler skjer ved planendring, slik at avkøyrselløysningar blir vurdert etter ein gjennomtenkt og grundig prosess. Dette er viktig av omsyn til å legge til rette for at den enkelte tomt får ein god avkøyrselløysing, i tillegg til å sikre ei heilskapleg god løysing også på lang sikt. Erfaring viser ein samanheng mellom talet på direkteavkøyrsler og trafrkkulykka. Kommunen må vurdere om omsynet til at opparbeiding av ytterlegare avkøyrsler skjer gjennom planprosess gjer seg gjeldande i like sterk grad i dette aktuelle området. Det forhold at reguleringsplanløysinga ikkje er faktisk realisert ved utbygging kan ikkje i seg sj ølv vere eit moment for dispensasjon. Planens alder (1976) kan riktig nok tale for dispensasjon. Dispensasjon kan vere særleg aktuelt der reguleringsplanen må seiast å ha utspilt sin relevans, til dømes kor berre få tomtar manglar tilkomstveg mens alle eller dei fleste andre har eigen tilkomst. Det er nettopp i slike situasjonar at dispensasjon kan vere særleg aktuelt. Reguleringsplana omfattar to hyttefelt, avskilt av eit friområde mellom hyttefeltet i nord og sør. Det er regulert 16 fritidsbusetnadar i det nordlege hyttefeltet, kor omsøkte tomt ligg. AV disse er 8 av tomtane utbygd og halvparten ubebygd, ifølgje kommunen. Gards- og bruksnummer 72/4, 72/5 og 72/ 13 har ikkje eigen tilkomstveg, på lik linje med omsøkte tomt. Dette tilhøve, samt sett hen til at det finnes fleire ubygde tomtar i hyttefeltet, talar for at planens intensjon om felles avkøyrsle/parkering framleis står ved lag. Kommunen må vurdere mo glegheita for at dei ubebygde tomtane vil bli bebygd i nærmaste framtid. Gardsog bruksnummer 72/7, 72/ 36, 72/37 og 72/38 har moglegheita for tilkomstveg via den sørlege vegen som går delvis over arealet avsett til parkering/avkøyrsle. På naboeigedommen 178

179 side 6 av 7 til tiltakshavar, for tomtane med gards- og bruksnummer 72/46, 72/47, 72/48, er det gjennom reguleringsplan blitt etablert ein felles tilkomstveg. Fylkesmannen kan difor ikkje sjå at det er mange tomtar i det nordlege hyttefeltet som vil ha behov for eigen tilkomstveg. Av den grunn kan det stillast spørsmålsteikn til kommunens vektlegging av moglegheita til å opparbeide parkeringsplassane som er regulert i reguleringsplana. I lys av situasjonen i området i dag må kommunen ta stilling til gjennomføringsevna til opparbeiding av arealet avsett til parkeringsplassar. Oggsummeringx Sett i samanheng med det som er nemnt over kan ikkje fylkesmannen sjå at kommunen i sin politiske sakshandsaming har gitt ein tilstrekkeleg grundig og konkret grunngjeving for å avslå dispensasjon for omsøkte tilkomstveg. Rådmannen og formannsskapet har ulik oppfatning av korleis dei faktiske moglegheitene er for å parkere langs vegen, noko som skapar tvil om dei reelle parkeringsmoglegheitene i området. Kommunen må vurdere om omsynet til at opparbeiding av ytterlegare avkøyrsler skjer gjennom planprosess gjer seg gjeldande i like sterk grad i dette aktuelle området. Det kan stillast spørsmålsteikn til kommunens vektlegging av mo gle gheita til å opparbeide parkeringsplassane som er regulert i reguleringsplana. I lys av situasjonen i området i dag må kommunen ta stilling til gjennomføringsevna til opparbeiding av arealet avsett til parkeringsplassar. Dispensasjon kan vere særleg aktuelt der reguleringsplanen må seiast å ha utspilt sin relevans, til dømes kor ben-e få tomtar manglar tilkomstveg mens alle eller dei fleste andre har eigen tilkomst. Det er relevant å sjå hen til kor store ulempa tiltaket kan medføre. Det sentrale i dispensasj onsvurderinga etter pbl er korleis ulempa omsøkte tiltak vil kunne få, og kor vektege disse ulempene er. I utgangspunktet må ulempene relatere seg til omsyn som søkas ivareteken i plan- og bygningslovas formålsparagraf. Kommunen har ikkje vist til ulemper i sin grunngjeving som talar for at det manglar ein overvekt av klart større fordelar. Ut frå den grunngj evinga kommunen har gitt for å avslå dispensasjon i denne saka, kan ikkje fylkesmannen konkludere med korvidt det er utøvd eit sakleg skjønn i dispensasj onsvurderinga etter pbl Fylkesmannen finn difor å måtte oppheve kommunens vedtak. Etter dette finn fylkesmannen at vedtaket er i strid med plan- og bygningslova og klagen har slik sett ført fram. F lkesmannens vedtak: Med heimel i plan- og bygningslova 1-9, jf. forvaltningslova 34, rundskriv T-2/09 frå Miljøverndepartementet og brev av frå Kommunal- og regionaldepartementet, finn fylkesmannen å måtte oppheve Hareid kommunes vedtak i PS-sak nr. 42/14. Saka blir sendt tilbake til kommunen for ny behandling i samsvar med det som er nemnt ovafor. Dette vedtaket er endeleg og kan ikkje påklagast vidare, jf. forvaltningslova 28. Eventuelle krav om sakskostnader må setjast fram innan 3 veker etter at dette brevet vart mottatt. Kravet skal avgjerast av fylkesmannen, jf. forvaltningslova 36. Partane er underretta om vedtaket ved kopi av dette brevet. 179

180 side 7 av 7 Med helsing Ingrid Heggdal Larsen (e.f.) Fagansvarlig Andrea Elisabeth G. Furseth Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Kopi: Roar Eiken Advokat Bj ørn Kristian Hove Postboks 69 Postboks ØRSTA 6001 ÅLESUND,. 180

181 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2012/213 Løpenr /2015 Klassering 72/44 Sakshandsamar: Olav Helt Brubakk, Plan, utvikling, byggesak og geodata Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet OPPFØLGING AV HYTTEPROSJEKT I RØYSETVEGEN 441 (72/44) - VEGTILKOMST M.M. / 2012/213 Tilråding frå rådmannen: Hareid kommune gjev dispensasjon for etablering av tilkomstveg som omsøkt. Dispensasjonen er heimla i 19.2 i plan- og bygningslova. Dispensasjonen er grunna i trafikkforholda på Røysetvegen og at det er etablert tilsvarande tilkomstvegar andre stadar i reguleringsområdet. Kommunen kan ikkje sjå at omsyna bak kravet vert vesentleg tilsidesett. Kommunen finn også at det er ei klar overvekt av fordelar for dispensasjon. Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering 181

182 Vedlegg: Nr. Namn 1 Søknad om etablering av fellesveg Kart Terrengsnitt Diverse dokument til søknad om etablering av fellesveg Utsnitt gjeldande reguleringsplan Ulsetbotnen med reg.bestemmelsar 6 Melding om vedtak frå møte i FSK Oppfølging av hytteprosjekt i Røysetvegen 441 (72/44) Vegtilkomst m.m. 8 Klage på vedtak Supplement til klage 05. juni 2014 over vedtak i sak 2012/ Melding om vedtak frå møte i FSK Klagehandsaming, Røysetvegen 441 (72/41) - Oppfølging av hytteprosjekt 12 Vedtak i klagesak etter plan- og bygningslova - opparbeiding av køyreveg - gbnr 72/44 - tiltakshavar: Roar Eiken Samandrag av saka: Formannskapet har i sak PS 118/13 der dei påla utbyggar av 72/44 og 72/45 å stoppe arbeidet med opparbeiding av tilkomst over 72/8 og 72/1 omgåande, inntil nødvendige dispensasjonar er avklara og skriftleg løyve er gitt. Formannskapet gav ikkje dispensasjon i PS 42/14 i møte den , dette var ikkje i samsvar med rådmannens si instilling. Tiltakshavar klaga på dette vedtaket dat , og gav seinare også eit supplement dat gjennom advokat Bjørn Kristian Hove. Formannskapet gav ikkje klagar medhald i klagehandsaminga PS 38/15 i møte den Fylkesmannen har i skriv av oppheva formannskapets vedtak i sak PS 42/14 i møte den Litt histore: - Hytta fekk byggeløyve den i HNM sak 22/02-B. Det var søkt om oppføring av hytte og naust, samt opparbeiding av tilkomst. Det vart gitt løyve til oppføring av hytte og naust, tilkomsten fekk avslag, då vi meinte at den valde løysinga var dårleg. Det var ikkje gitt dispensasjon, då tiltaket var vurdert som innanfor gjeldande plan. - Tiltakshavar starta arbeidet, og kommunen vart gjort merksam på at det var gjort inngrep i strandsona, som er regulert til Spesialområde friluftsområde. I reguleringsføresegnene er det sagt at «Det kan ikkje førast opp bygg eller andre innretningar». Etter ein lengre korrespondanse, som også involverte kommuneadvokaten, konkluderte vi som det går fram i brev frå Roar Eiken dat. 17. september 2004 med fylgjande punkt: o Tidlegare omtvista planering av stein i grensa mot vatnet vert fjerna. o Utlagt steinrekkje av stadleg stein som fundament vert behaldt, men senka ca cm ned i grunnen som forankring av skråning og sikring mot øydeleggingar frå isen. o Skråning opp mot hytte vert tilbakeført slik den var før inngrepet. - Arbeidet stansa opp, men vart etter kvart starta opp igjen. - NMU var på synfaring og gjorde slikt vedtak: «Næring og miljøutvalet har vore på synfaring på hyttetomt 72/44 onsdag 18.januar Utvalet kan ikkje sjå at punkt tre i vedtak til HNM sak 0128/04, frå møte er tilstrekkeleg oppfulgt, og ber om Utvalssak nr: Side: 2 av 5 182

183 at ein snarast kjem i dialog om korleis ein kan utføre dette arbeidet. Dette må gjerast før vidare arbeid på tomta vert gjennomført.» - Dette vedtaket klaga Roar Eiken på i skriv av , dette på bakgrunn av at tiltaket ikkje er ferdig, og at han meiner at han har oppfylt avtalen. - I HNM den vart det gjort fylgjande vedtak: «Klagen av 14. februar 2012 frå Roar Eiken vert imøtekomen på grunnlag av at Eiken skriv at skråninga ikkje er ferdigstilt. NMU forutset at ferdigstillinga av skråninga inneheld til dømes dekking med torv/beplantning eller liknande, for å gjere den mest mulig naturtru. Vi syner også til illustrasjonsfoto som fylgjer med byggesaka.» juni 2012 søker Roar Eiken om å få etablere tilkomst til hyttetomta via eigedomane 72/8 og 72/1. - I formannskapet gjorde formannskapet fylgjande vedtak: «Planutvalget i Hareid kommune pålegg utbyggar av 72/44 og 72/45 å stoppe arbeidet med opparbeiding av tilkomst over 72/8 og 72/1 omgåande, inntil nødvendige dispensasjonar er avklara og skriftleg løyve gitt.» hadde kommunen møte med Roar Eiken, der vi avklara formalitetar m.m. Det som kom fram er at han må vente på løyve til opparbeiding av tilkomsten. Men at eventuell sikring av kommunal veg måtte kunne gjerast, for å forhindre utrasing av denne. Når det gjeld støypt plate framfor naustet, er Eiken heilt klar på at han er ueinig med kommunen om at den er søknadspliktig, og at han ikkje kjem til å søke på den. Den støypte plata er ikkje til hinder for allmenn ferdsel, og såleis ikkje i strid med plan meiner han. - Sakshandsamar har fleire gonger etter dette fått melding om at arbeidet held fram. Vi har hatt kontakt med Eiken og presisert at det er gitt ei stoppordre. - Sakshandsamar var sist på byggeplassen 25. februar 2014, og vegen er oppgrusa og mur langs kommunevegen er ferdig, samt oppføring av rekkverk mot kommuneveg. - Formannskapet gav ikkje dispensasjon i PS 42/14 i møte den , dette var ikkje i samsvar med rådmannens si instilling. - Tiltakshavar klaga på dette vedtaket dat , og gav seinare også eit supplement dat gjennom advokat Bjørn Kristian Hove. - Formannskapet gav ikkje klagar medhald i klagehandsaminga PS 38/15 i møte den Fylkesmannen har i skriv av oppheva formannskapets vedtak i sak PS 42/14 i møte den I tillegg til dette har det vore diverse korrespondanse vedr. arbeidet med inngrepet i strandsona, og støpt plate framfor naustet. Saksopplysningar: Vi har her prøvd å gå gjennom saka og kome med alle fakta i saka. Den har gått over mange år og derfor mogleg at noko kan vere utegløymd. Oppmålingsavdelinga har målt inn hytta under oppføring, og vi har konkludert med at den er rett plassert både i høgde og i plan. Det er også stilt spørsmål om fasadeendring og fargeendring. Ved søknaden låg det med fotomontasje som viste torvtak og raud hytte. Teikningane viste også småruta vindauge på hytta. No ser vi at det er lagt skifer på taket, og det er litt større ruter i vindauga enn på teikningane. Fargen er også kvit og ikkje raud. Farge på hytta, skifer i staden for torv og litt større ruter i vindauga, er ikkje søknadspliktige endringar, dei er for lite vesentlege til at vi kan krevje søknad for desse endringane. Dei er heller ikkje sett vilkår til desse forholda i byggeløyve. Utvalssak nr: Side: 3 av 5 183

184 Når det gjeld støypt plate framfor naustet, så har kommunen og Roar Eiken ikkje vorte einig om faktum. Han meiner at den ikkje er søknadspliktig og nektar såleis å søke om den. Arbeidet er ferdig, spørsmålet her er då om ein reknar den som bagatellmessig, og at ein difor ikkje treng gå vidare med den saka. Sidan stoppordren frå formannskapet vart vedtatt, så har Roar Eiken fortsatt arbeidet. Mesteparten av arbeidet ligg ikkje på dei bruksnummera som er angitt i vedtaket: 72/1 og 72/8, men likevel er det ein del av utført arbeid som er omfatta av stoppordren. Dette kan kommunen kome med ein reaksjon på, for eksempel lovbrotsgebyr (overtredelsesgebyr). Dette er ikkje i norsk rett rekna som straff, men sanksjon. Men likevel er det nokre formallreglar omkring bruken. Dette verkemiddelet er i delegasjonsreglementet delegert til NMU eventuelt rådmannen dersom det er kurant, så formannskapet kan meine noko om dette, men det er NMU eller rådmannen som kan gjere vedtak. I brevet frå fylkesmannen der dei opphevar vedtaket, skriv dei fylgjande i si oppsummering: «Sett i samanheng med det som er nemnt over kan ikkje fylkesmannen sjå at kommunen i sin politiske sakshandsaming har gitt tilstrekkeleg grundig og konkret grunngjeving for å avslå dispensasjon for omsøkte tilkomstveg. Rådmannen og formannskapet har ulik oppfatning av korleis dei faktiske moglegheitene er for parkere langs vegen, noko som skapar tvil om dei reelle parkeringsmoglegheitene i området. Kommunen må vurdere om omsynet til at opparbeiding av ytterlegare avkjørsler skjer gjennom planprosess gjer seg gjeldande i like sterk grad i dette aktuelle område. Det kan stillast spørsmålsteikn til kommunens vektlegging av moglegheita til å opparbeide parkeringsplassar som er regulert i reguleringsplanen. I lys av situasjonen i området i dag må kommunen ta stilling til gjennomføringsevna til opparbeiding av areal avsett til parkeringsplassar. Dispensasjon kan vere særleg aktuelt der reguleringsplanen må seiast å ha utspelt sin relevans, til dømes kor berre få tomter manglar tilkomstveg mens alle eller dei fleste ander har eigen tilkomst. Det er relevant å sjå hen til kor store ulempa tiltaket kan medføre. Det sentrale i dispensasjonsvurderinga etter pbl er korleis ulempa omsøkte tiltak vil kunne få, og kor vektige desse ulempene er. I utgangspunktet må ulempene relatere seg til omsyn som søkas ivareteken i plan- og bygningslovas formålsparagraf. Kommunen har ikkje vist til ulempar i sin grunngjeving som talar for at det manglar ein overvekt av klart større fordelar. Ut frå den grunngjevinga kommunen har gitt for å avslå dispensasjon i denne saka, kan ikkje fylkesmannen konkludere med korvidt det er utøvt eit sakleg skjønn i dispensasjonsvedtaket etter pbl Fylkesmannen finn difor å måtte oppheve kommunens vedtak.» Vurdering og konklusjon: For tilkomstvegen ser vi det slik at det vil vere ein fordel at bilar kan flyttast vekk frå Røysetvegen, det er få opparbeidde parkeringsplassar langs vegen, og på naboeigedomen er det gjennom reguleringsplan etablert tilsvarande tilkomst. Forholdet til nabo nedanfor tilkomstvegen er mest privatrettsleg, vegretten han har over eigedomen 72/8 gjeld som før, sjølv om han no må nytte den nye tilkomstvegen. Slik fylkesmannen også oppfattar situasjonen er dette ein gamal plan der mange tomter har gjennom åra fått ulike andre typar tilkomst som har ført til at trongen for dei regulerte plassane er blitt små. Utvalssak nr: Side: 4 av 5 184

185 Slik kommunen ser det er omsøkt tilkomstveg ikkje i vesentleg i strid med omsynet bak kravet i reguleringsplanen. Det er og slik kommunen ser det ei klar overvekt av fordelar for å gje omsøkt dispensasjon. Folkehelse konsekvensar: Ingen kjende. Miljøkonsekvensar: Akseptable. Økonomiske konsekvensar: Ingen kjende. Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen kjende Hareid, Bent Arild Grytten rådmann Kai-Rune Bjørke Leiar Utvalssak nr: Side: 5 av 5 185

186 HAREID KOMMUNE Plan, utvikling, byggesak og geodata MELDING OM VEDTAK frå møte i formannskapet Saksnr Løpenr. Klassering Avd / sakshandsamar Dato 2012/ / /44 PUA/ OHB PS 179/15 Oppfølging av hytteprosjekt i Røysetvegen 441 (72/44) - Vegtilkomst m.m. Formannskapet si handsaming: Anders Riise H, fremja fylgjande endringsforslag: «Hareid formannskap gjev ikkje dispensasjon for tilkomstveg til gnr 72/44 slik den ligg føre i søknad. Hareid kommune er positiv til å betre tilkomsten til fleire av tomtene i området deriblant til gnr 72/44, 72/8 og 72/4 og ber søkjar i samarbeid med naboar om å utarbeide ein felles søknad/plan om tilkomst til desse tomtene.» Røysting: Tilrådinga vart røysta opp mot endringsforslaget: Endringsforslaget samrøystes teke til vitande. Vedtak: Hareid formannskap gjev ikkje dispensasjon for tilkomstveg til gnr 72/44 slik den ligg føre i søknad. Hareid kommune er positiv til å betre tilkomsten til fleire av tomtene i området deriblant til gnr 72/44, 72/8 og 72/4 og ber søkjar i samarbeid med naboar om å utarbeide ein felles søknad/plan om tilkomst til desse tomtene. Hareid, Rett utskrift: Anne-Karete Mork Utvalsekretær Utskrift sendt: sakshandsamar for ekspedering Postadresse: postmottak@hareid.kommune.no Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID 186

187 HAREID KOMMUNE Plan, utvikling, byggesak og geodata Roar Eiken Postboks ØRSTA Saksnr Løpenr. Klassering Avd / sakshandsamar Dato 2012/ / /44 PUA/ OHB _ MELDING OM VEDTAK I HAREID FORMANNSKAP Vedlagt ligg vedtak i Hareid formannskap frå møte , der formannskapet gjorde fylgjande vedtak: Hareid formannskap gjev ikkje dispensasjon for tilkomstveg til gnr. 72/44 slik den ligg føre i søknad. Hareid kommune er positiv til å betre tilkomsten til fleire av tomtene i området deriblant til gnr. 72/44, 72/8 og 72/4 og ber søkjar i samarbeid med naboar om å utarbeide ein felles søknad/plan om tilkomst til desse tomtene. Slik adiminstrasjonen tolkar dette, må søkjar Din Bolig AS/Roar Eiken gå i dialog med naboane om å etablere felles tilkomst. Og at formannskapet vil vere positiv til ein slik felles tilkomstveg. Vedtaket kan påklagast etter reglane i forvaltningslova, sjå vedlagt orienteringsskriv. Med helsing Kai-Rune Bjørke Leiar Olav Helt Brubakk Ingeniør Vedlegg 1 Melding om vedtak frå møte i FSK Oppfølging av hytteprosjekt i Røysetvegen 441 (72/44) - Vegtilkomst m.m Kopi til: adv. Bjørn Kristian Hove Postboks ÅLESUND Jørn Gjerde Kvisla HAREID Arve Jan Jensen Ulsetleitet HAREID Postadresse: postmottak@hareid.kommune.no Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID 187

188 HAREID KOMMUNE Postadresse: Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID 188

189 189 file:///c:/ephortepdf/ephortepdfdocproc/ephorte_hareid/143983_fix.html Side 1 av Eg syner til Hareid kommunes vedtak 30.november 2015 i sak 2012/213, motteke ved postsending frankert 29.februar Ved vedtaket vert i strid med administrasjonens grunngjevne tilråding ikkje gjeve dispensasjon for tilkomstveg til gnr. 72/44 «slik den ligg føre i søknad». Vedtaket manglar eigen grunngjeving. Kommunens grunngjevne saksutgreiing konkluderer med at dispensasjon skal gjevast. Det heiter elles ved vedtaket: «Hareid kommune er positiv til å betre tilkomsten til fleire av tomtene i området deriblant til gnr. 72/44, 72/8 og 72/4 og ber søkjar i samarbeid med naboar om å utarbeide ein felles søknad/plan om tilkomst til desse tomtene». Vedtaket vert med dette på vegne av Roar Eiken påklaga innan klagefristen. Eg ber om at klaga vert teken til følgje og om at omsøkt dispensasjon vert gjeven. Fylkesmannen har tidlegare oppheva kommunens vedtak om å nekte omsøkte dispensasjon. Og sist gjorde politisk organ vedtak i strid med administrasjonens tilråding og utan særskilt grunngjeving, ei «grunngjeving» som elles då vart endra noko under klagebehandlinga (av omsyn til faktum).den gongen «presiserte» politisk organ under klagebehandlinga avslaget med at «ulempene er større enn fordelane. Då trafikkforholda ikkje er så vanskelege og at det er mogleg å nytte etablerte eller å opparbeide dei parkeringsplassane som er regulert i reguleringsplanen». (Ei grunngjeving som for deler både faktisk og rettsleg ikkje er korrekt). Fylkesmannen la til grunn ikkje å kunne «konkludere med korvidt det er utøvd eit sakleg skjønn i dispensasjonsvurderinga etter pbl » Vedtaket om å nekte dispensasjon vart samsvarande oppheva og klaga teken til følgje. No vel politisk organ å argumentere annleis. Grunngjevinga som organen «presiserte» sist er ikkje lenger tema. Det heile står fram som vilkårleg. Noko som i seg sjølv er ein ugyldighetsgrunn innan forvaltningsretten. Denne vilkårlege vinglinga syner at organet alt første gongen administrasjonen tilrådde dispensasjon, burde ha gitt omsøkt dispensasjon. Det ligg heller ikkje innanfor organets kompetanse slik no vedteke å pålegge tredjepersonar («naboar») å gjere eller yte noko knytt til min parts tilkomstbehov. Den delen av vedtaket må såleis kunne seiast vere usakleg. Det er og ein ugyldighetsgrunn. På slikt grunnlag ber eg om at kommunen sjølv tek klaga til følgje, jf fvl 33, ved å gi omsøket løyve. Eit anna tema er at det slett ikkje er sikkert at dispensasjon er naudsynt. Forholdet er at Hareid kommune i 1988 vedtok ei reguleringsplanendring og endra reguleringsplanen frå 1976, sjå eige reguleringsplankart for Ulsetbotnen Parten min si tom ligg midt inne i det «nye» planområdet og er merke DH (står for Dagbart Hareide), sjå plankartet. Ved den planen gjeld ikkje noko krav om felles parkering knytt til eigedomen. Nok om det. Konklusjonen må uansett vere at omsøkt tilkomstveg vert godkjent.

190 190 file:///c:/ephortepdf/ephortepdfdocproc/ephorte_hareid/143983_fix.html Side 2 av Knytt til atkomstløysinga sine kvalitetar syner eg til saksdokumenta frå sist saka var oppe (den forrige klagesaka). Eg ber om utan opphald - å verte halden orientert under den vidare handsaminga i kommunen. Med vennlig hilsen Bjørn Kristian Hove Advokat Pb. 815, 6001 Ålesund Telefon: faks: Mobiltlf: E-post: hove@wah.no

191 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2012/213 Løpenr. 5334/2016 Klassering 72/44 Sakshandsamar: Olav Helt Brubakk, Plan, utvikling, byggesak og geodata Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet OPPFØLGING AV HYTTEPROSJEKT I RØYSETVEGEN 441 (72/44) - VEGTILKOMST M.M. - KLAGE / 2012/213 Tilråding frå rådmannen: Hareid kommune gjev klagar Roar Eiken medhald i si klage av på vedtak av formannskapet i sak PS 179/15 dat Hareid kommune gjev dispensasjon for etablering av tilkomstveg som omsøkt. Dispensasjonen er heimla i 19.2 i plan- og bygningslova. Dispensasjonen er grunna i trafikkforholda på Røysetvegen og at det er etablert tilsvarande tilkomstvegar andre stadar i reguleringsområdet. Kommunen kan ikkje sjå at omsyna bak kravet vert vesentleg tilsidesett. Kommunen finn også at det er ei klar overvekt av fordelar for dispensasjon. Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering 191

192 Vedlegg: Nr. Namn Dato: 1 Søknad om etablering av fellesveg Kart Terrengsnitt Diverse dokument til søknad om etablering av fellesveg Utsnitt gjeldande reguleringsplan Ulsetbotnen med reg.bestemmelsar 6 Melding om vedtak frå møte i FSK Oppfølging av hytteprosjekt i Røysetvegen 441 (72/44) Vegtilkomst m.m. 8 Klage på vedtak Supplement til klage 05. juni 2014 over vedtak i sak 2012/ Melding om vedtak frå møte i FSK Klagehandsaming, Røysetvegen 441 (72/41) - Oppfølging av hytteprosjekt 12 Vedtak i klagesak etter plan- og bygningslova - opparbeiding av køyreveg - gbnr 72/44 - tiltakshavar: Roar Eiken 13 Oppfølging av hytteprosjekt i Røysetvegen 441 (72/44) Vegtilkomst m.m. 14 Melding om vedtak frå møte i FSK Melding om vedtak i Hareid formannskap Klage på vedtak - klagar: Roar Eiken Bekymringsmelding frå Jørn Gjerde Bekymringsmelding frå Jørn Gjerde Samandrag av saka: Formannskapet har i sak PS 118/13 der dei påla utbyggar av 72/44 og 72/45 å stoppe arbeidet med opparbeiding av tilkomst over 72/8 og 72/1 omgåande, inntil nødvendige dispensasjonar er avklara og skriftleg løyve er gitt. Formannskapet gav ikkje dispensasjon i PS 42/14 i møte den , dette var ikkje i samsvar med rådmannens si instilling. Tiltakshavar klaga på dette vedtaket dat , og gav seinare også eit supplement dat gjennom advokat Bjørn Kristian Hove. Formannskapet gav ikkje klagar medhald i klagehandsaminga PS 38/15 i møte den Fylkesmannen har i skriv av oppheva formannskapets vedtak i sak PS 42/14 i møte den Formannskapet gav i sak i sak PS 179/15 avslag på søknaden om dispensasjon. Dette vart ikkje sendt ut til partane før Tiltakshavar klaga på dette i brev av Litt histore: - Hytta fekk byggeløyve den i HNM sak 22/02-B. Det var søkt om oppføring av hytte og naust, samt opparbeiding av tilkomst. Det vart gitt løyve til oppføring av hytte og naust, tilkomsten fekk avslag, då vi meinte at den valde løysinga var dårleg. Det var ikkje gitt dispensasjon, då tiltaket var vurdert som innanfor gjeldande plan. - Tiltakshavar starta arbeidet, og kommunen vart gjort merksam på at det var gjort inngrep i strandsona, som er regulert til Spesialområde friluftsområde. I reguleringsføresegnene er det sagt at «Det kan ikkje førast opp bygg eller andre innretningar». Etter ein lengre korrespondanse, som også involverte kommuneadvokaten, konkluderte vi som det går fram i brev frå Roar Eiken dat. 17. september 2004 med fylgjande punkt: o Tidlegare omtvista planering av stein i grensa mot vatnet vert fjerna. Utvalssak nr: Side: 2 av 6 192

193 o Utlagt steinrekkje av stadleg stein som fundament vert behaldt, men senka ca cm ned i grunnen som forankring av skråning og sikring mot øydeleggingar frå isen. o Skråning opp mot hytte vert tilbakeført slik den var før inngrepet. - Arbeidet stansa opp, men vart etter kvart starta opp igjen. - NMU var på synfaring og gjorde slikt vedtak: «Næring og miljøutvalet har vore på synfaring på hyttetomt 72/44 onsdag 18.januar Utvalet kan ikkje sjå at punkt tre i vedtak til HNM sak 0128/04, frå møte er tilstrekkeleg oppfulgt, og ber om at ein snarast kjem i dialog om korleis ein kan utføre dette arbeidet. Dette må gjerast før vidare arbeid på tomta vert gjennomført.» - Dette vedtaket klaga Roar Eiken på i skriv av , dette på bakgrunn av at tiltaket ikkje er ferdig, og at han meiner at han har oppfylt avtalen. - I HNM den vart det gjort fylgjande vedtak: «Klagen av 14. februar 2012 frå Roar Eiken vert imøtekomen på grunnlag av at Eiken skriv at skråninga ikkje er ferdigstilt. NMU forutset at ferdigstillinga av skråninga inneheld til dømes dekking med torv/beplantning eller liknande, for å gjere den mest mulig naturtru. Vi syner også til illustrasjonsfoto som fylgjer med byggesaka.» juni 2012 søker Roar Eiken om å få etablere tilkomst til hyttetomta via eigedomane 72/8 og 72/1. - I formannskapet gjorde formannskapet fylgjande vedtak: «Planutvalget i Hareid kommune pålegg utbyggar av 72/44 og 72/45 å stoppe arbeidet med opparbeiding av tilkomst over 72/8 og 72/1 omgåande, inntil nødvendige dispensasjonar er avklara og skriftleg løyve gitt.» hadde kommunen møte med Roar Eiken, der vi avklara formalitetar m.m. Det som kom fram er at han må vente på løyve til opparbeiding av tilkomsten. Men at eventuell sikring av kommunal veg måtte kunne gjerast, for å forhindre utrasing av denne. Når det gjeld støypt plate framfor naustet, er Eiken heilt klar på at han er ueinig med kommunen om at den er søknadspliktig, og at han ikkje kjem til å søke på den. Den støypte plata er ikkje til hinder for allmenn ferdsel, og såleis ikkje i strid med plan meiner han. - Sakshandsamar har fleire gonger etter dette fått melding om at arbeidet held fram. Vi har hatt kontakt med Eiken og presisert at det er gitt ei stoppordre. - Sakshandsamar var sist på byggeplassen 25. februar 2014, og vegen er oppgrusa og mur langs kommunevegen er ferdig, samt oppføring av rekkverk mot kommuneveg. - Formannskapet gav ikkje dispensasjon i PS 42/14 i møte den , dette var ikkje i samsvar med rådmannens si instilling. - Tiltakshavar klaga på dette vedtaket dat , og gav seinare også eit supplement dat gjennom advokat Bjørn Kristian Hove. - Formannskapet gav ikkje klagar medhald i klagehandsaminga PS 38/15 i møte den Fylkesmannen har i skriv av oppheva formannskapets vedtak i sak PS 42/14 i møte den Formanskapet gjorde nytt vedtak i møte , der dei gjorde fylgjande vedtak: «Hareid formannskap gjev ikkje dispensasjon for tilkomstveg til gnr 72/44 slik den ligg føre i søknad. Hareid kommune er positiv til å betre tilkomsten til fleire av tomtene i området deriblant til gnr 72/44, 72/8 og 72/4 og ber søkjar i samarbeid med naboar om å utarbeide ein felles søknad/plan om tilkomst til desse tomtene». - Tiltakshavar klaga på dette vedtaket I tillegg til dette har det vore diverse korrespondanse vedr. arbeidet med inngrepet i strandsona, og støpt plate framfor naustet. Utvalssak nr: Side: 3 av 6 193

194 Saksopplysningar: Vi har her prøvd å gå gjennom saka og kome med alle fakta i saka. Den har gått over mange år og derfor mogleg at noko kan vere utegløymd. Oppmålingsavdelinga har målt inn hytta under oppføring, og vi har konkludert med at den er rett plassert både i høgde og i plan. Det er også stilt spørsmål om fasadeendring og fargeendring. Ved søknaden låg det med fotomontasje som viste torvtak og raud hytte. Teikningane viste også småruta vindauge på hytta. No ser vi at det er lagt skifer på taket, og det er litt større ruter i vindauga enn på teikningane. Fargen er også kvit og ikkje raud. Farge på hytta, skifer i staden for torv og litt større ruter i vindauga, er ikkje søknadspliktige endringar, dei er for lite vesentlege til at vi kan krevje søknad for desse endringane. Dei er heller ikkje sett vilkår til desse forholda i byggeløyve. Når det gjeld støypt plate framfor naustet, så har kommunen og Roar Eiken ikkje vorte einig om faktum. Han meiner at den ikkje er søknadspliktig og nektar såleis å søke om den. Arbeidet er ferdig, spørsmålet her er då om ein reknar den som bagatellmessig, og at ein difor ikkje treng gå vidare med den saka. Sidan stoppordren frå formannskapet vart vedtatt, så har Roar Eiken fortsatt arbeidet. Mesteparten av arbeidet ligg ikkje på dei bruksnummera som er angitt i vedtaket: 72/1 og 72/8, men likevel er det ein del av utført arbeid som er omfatta av stoppordren. Dette kan kommunen kome med ein reaksjon på, for eksempel lovbrotsgebyr (overtredelsesgebyr). Dette er ikkje i norsk rett rekna som straff, men sanksjon. Men likevel er det nokre formallreglar omkring bruken. Dette verkemiddelet er i delegasjonsreglementet delegert til NMU eventuelt rådmannen dersom det er kurant, så formannskapet kan meine noko om dette, men det er NMU eller rådmannen som kan gjere vedtak. I brevet frå fylkesmannen der dei opphevar vedtaket, skriv dei fylgjande i si oppsummering: «Sett i samanheng med det som er nemnt over kan ikkje fylkesmannen sjå at kommunen i sin politiske sakshandsaming har gitt tilstrekkeleg grundig og konkret grunngjeving for å avslå dispensasjon for omsøkte tilkomstveg. Rådmannen og formannskapet har ulik oppfatning av korleis dei faktiske moglegheitene er for parkere langs vegen, noko som skapar tvil om dei reelle parkeringsmoglegheitene i området. Kommunen må vurdere om omsynet til at opparbeiding av ytterlegare avkjørsler skjer gjennom planprosess gjer seg gjeldande i like sterk grad i dette aktuelle område. Det kan stillast spørsmålsteikn til kommunens vektlegging av moglegheita til å opparbeide parkeringsplassar som er regulert i reguleringsplanen. I lys av situasjonen i området i dag må kommunen ta stilling til gjennomføringsevna til opparbeiding av areal avsett til parkeringsplassar. Dispensasjon kan vere særleg aktuelt der reguleringsplanen må seiast å ha utspelt sin relevans, til dømes kor berre få tomter manglar tilkomstveg mens alle eller dei fleste ander har eigen tilkomst. Det er relevant å sjå hen til kor store ulempa tiltaket kan medføre. Det sentrale i dispensasjonsvurderinga etter pbl er korleis ulempa omsøkte tiltak vil kunne få, og kor vektige desse ulempene er. I utgangspunktet må ulempene relatere seg til omsyn som søkas ivareteken i plan- og bygningslovas formålsparagraf. Kommunen har ikkje vist til ulempar i sin grunngjeving som talar for at det manglar ein overvekt av klart større fordelar. Ut frå den grunngjevinga kommunen har gitt for å avslå dispensasjon i denne saka, kan ikkje fylkesmannen konkludere med korvidt det er utøvt eit sakleg skjønn i dispensasjonsvedtaket etter pbl Fylkesmannen finn difor å måtte oppheve kommunens vedtak.» Utvalssak nr: Side: 4 av 6 194

195 Formannskapet sitt vedtak av er i prinsippet det same som vedtak som vart gjort den i sak PS 38/15, og som fylkesmannen oppheva. Det som er nytt er kravet frå formannskapet om at tiltakshavar skulle gå i dialog med fleire om ein felles tilkomstveg. Melding om vedtaket formannskapet gjorde vart dessverre ikkje sendt ut før Det er frå dette brevet klagefristen gjeld. Tiltakshavar har klaga, klaga vart mottatt her og er såleis innafor fristen. Klaga går på at avslaget manglar grunngjeving, og at formannskapet ikkje kan pålegge tredjeperson å gjere eller yte noko knytt til tiltakshavars tilkomstbehov. Og at dette gjer vedtaket usakleg. Vurdering og konklusjon: For tilkomstvegen ser vi det slik at det vil vere ein fordel at bilar kan flyttast vekk frå Røysetvegen, det er få opparbeidde parkeringsplassar langs vegen, og på naboeigedomen er det gjennom reguleringsplan etablert tilsvarande tilkomst. Slik fylkesmannen også oppfattar situasjonen er dette ein gamal plan der mange tomter har gjennom åra fått ulike andre typar tilkomst som har ført til at trongen for dei regulerte plassane er blitt små. Slik kommunen ser det er omsøkt tilkomstveg ikkje i vesentleg i strid med omsynet bak kravet i reguleringsplanen. Det er og slik kommunen ser det ei klar overvekt av fordelar for å gje omsøkt dispensasjon. Til bekymringsmeldingane frå nabo Jørn Gjerde, så er det forholdet han tek opp knytt til hans vegrett, og om den etablerte tilkomstvegen er utført på ein tilfredstillande måte. Sidan vegen er oppført før løyve er gitt, og alt som til no er søkt om er dispensasjon, så er forholda omkring dei tekniske sidene ved vegen ikkje vurdert av kommunen. Det er heller ikkje gjeve ansvarsrett for prosjektering m.m. Dette må ein eventuelt kome tilbake til når ein har tatt stilling til dispensasjonsspørsmålet som er ei plansak. Forholdet til tilkomstvegen er privatrettsleg, vegretten han har over eigedomen 72/8 gjeld som før, sjølv om han no må/kan nytte den nye tilkomstvegen. Klaga til tiltakshavar gjeld i hovudsak to forhold: - Avslaget er ikkje grunngjeve - Formannskapet kan ikkje pålegge andre partar å yte noko knytt til tiltakshavars tilkomstbehov. Når det gjeld det første, så er det riktig, saksutgreiinga og tilrådinga frå rådmannen konkluderar med at det kan gjevast dispensasjon. Det gjer at dersom utvalet då vil konkludere annleis, må det grunngjevast jmf. forvaltningslova 24. Når det gjeld det andre, så kan ikkje det i saker med enkeltvedtak etter forvaltningslova settast vilkår som er avhengig av tredjeperson slik formannskapets vedtak var formulert. Dersom kommunen ynskjer å tilrettelegge for felles tilkomst, så kan vi gjere det ved å gje dispensasjon. Slik administrasjonen ser det, er den omsøkte tilkomsten den beste måten å sikre tilkomst til både 72/44 og 72/4. Det må for å oppfylle rettane til andre i område sikrast at alle slike partar kan få lov til å nytte denne tilkomstvegen. Utvalssak nr: Side: 5 av 6 195

196 Administrasjonen har tolka kravet om dialog slik at det er bekymringa for vegretten og tilkomsten til nabohytta på 72/4 og hans bekymringsmeldingar som er bakgrunnen for vedtaket i PS 179/15, også forholdet til eigedomen 72/8 er ein del av denne bekymringa. Dette forholdet går på vegrett og eigedomsforhold. Desse forholda høyrer til i byggesak og ikkje i plansak. Dispensasjon er ei plansak. Derfor er det planforholda vi må vurdere. Viser her til fylkesmannen si vurdering rundt plansak og moglegheita for å gje dispensasjon, som er sitert over under overskrifta saksopplysningar. Saka kan gjerast på to måtar. Enten gjere om inkje sitt vedtak i PS 179/15 og å grunngje vedtaket slik forvaltningslova 24 krev. Eller gje klagar medhald og vedta dispensasjon, som tilrådd frå rådmannen til saka PS 179/15. Viser til vurdering og konklusjon i saksframlegget til sak PS 179/15: For tilkomstvegen ser vi det slik at det vil vere ein fordel at bilar kan flyttast vekk frå Røysetvegen, det er få opparbeidde parkeringsplassar langs vegen, og på naboeigedomen er det gjennom reguleringsplan etablert tilsvarande tilkomst. Forholdet til nabo nedanfor tilkomstvegen er mest privatrettsleg, vegretten han har over eigedomen 72/8 gjeld som før, sjølv om han no må nytte den nye tilkomstvegen. Slik fylkesmannen også oppfattar situasjonen er dette ein gamal plan der mange tomter har gjennom åra fått ulike andre typar tilkomst som har ført til at trongen for dei regulerte plassane er blitt små. Slik administrasjonen ser det er det etter vår vurdering rett å gje klagar medhald og så vedta dispensasjon som omsøkt. Folkehelse konsekvensar: Ingen kjende. Miljøkonsekvensar: Akseptable. Økonomiske konsekvensar: Ingen kjende. Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen kjende Hareid, Bent Arild Grytten rådmann Olav Helt Brubakk Ingeniør Utvalssak nr: Side: 6 av 6 196

197 HAREID KOMMUNE Plan, utvikling, byggesak og geodata MELDING OM VEDTAK frå møte i formannskapet Saksnr Løpenr. Klassering Avd / sakshandsamar Dato 2012/ / /44 PUA/ OHB PS 97/16 Oppfølging av hytteprosjekt i Røysetvegen 441 (72/44) - Vegtilkomst m.m. - Klage Formannskapet si handsaming: Truls Håbakk FRP, fremja fylgjande endringsforslag: «Hareid formannskap gjer om inkje vedtakt gjort i PS 179/15 i møte » Framlegg til nytt vedtak: Punkt 1: Hareid formannskap gjev ikkje dispensasjon for tilkomstveg til Gnr/Bnr 72/44. Grunngjeving: 1. Dispensasjon til opparbeiding av vegen er i strid med gjeldande reguleringsplan. Å gi ein dispensasjon vil etter formannskapet si side vere å sette reguleringsplanen vesentleg til sides. 2. Hareid formnanskap kan ikkje godkjenne ein dispensasjon til tilkomstveg til Gnr/Bnr 72/44, då tilkomstvegen går innom annen manns grunn. Eit kriterie for å kunne diskutere dispensasjon i framtida, må vere at søkjar har avklart med eigarane av Gnr/Bnr 72/1 og Gnr/Bnr 72/8 at desse eigedommane kan nyttast til opparbeiding av tilkomstveg til Gnr/Bnr 72/44 Punkt 2: Formannskapet er kjend med at tiltaket er gjennomført utan naudsynt dispensasjon, og bed administrasjonen følgje opp Gnr/Bnr 72/44 i høve Kapittel 32. Ulovligheitsoppfølging i Plan- og bygningslova, med føremål om å gje eit førehandsvarsel i høve 32-4 Pålegg om stans og opphør med øyeblikkelig virkning når det gjeld vegtilkomst, og i høve 32-5 Tvangsmulkt som følgje av at pålegg om stans ikkje er følgt opp i høve tidlegare inngrep i strandsona på eigedomen. Postadresse: postmottak@hareid.kommune.no Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID 197

198 HAREID KOMMUNE Plan, utvikling, byggesak og geodata Kristian Fuglseth FL, fremja fylgjande endringsforslag: Hareid kommune gjev ikkje klagar Roar Eiken medhald i si klage av på vedtak av formannskapet i sak PS 179/15 dat Grunngjeving: Dispensasjon til opparbeiding av vegen er i strid med gjeldande reguleringsplan. Å gi ein dispensasjon vil etter formannskapet si side vere å sette reguleringsplanen vesentleg til sides, med store inngrep og fyllingar som etter kommunen sitt syn heller burde vere lagd på oversida av vegen. Formannskapet er kjend med at tiltaket er gjennomført utan naudsynt dispensasjon, og bed administrasjonen følgje opp Gnr/Bnr 72/44 i høve Kapittel 32. Ulovlighetsoppfølging i Plan- og bygningslova, med føremål om å gje eit førehandsvarsel i høve 32-4 Pålegg om stans og opphør med øyeblikkelig virkning når det gjeld vegtilkomst, og i høve 32-5 Tvangsmulkt som følgje av at pålegg om stans ikkje er følgt opp i høve tidlegare inngrep i strandsona på eigedomen. Truls Håbakk FRP, trekk tilbake sitt endringsforslag. Røysting: Tilrådinga vart røysta opp mot endringsforslaget til Kristian Fuglseth. Endringsforslaget samrøystes vedteke. Vedtak: Hareid kommune gjev ikkje klagar Roar Eiken medhald i si klage av på vedtak av formannskapet i sak PS 179/15 dat Grunngjeving: Dispensasjon til opparbeiding av vegen er i strid med gjeldande reguleringsplan. Å gi ein dispensasjon vil etter formannskapet si side vere å sette reguleringsplanen vesentleg til sides, med store inngrep og fyllingar som etter kommunen sitt syn heller burde vere lagd på oversida av vegen. Formannskapet er kjend med at tiltaket er gjennomført utan naudsynt dispensasjon, og bed administrasjonen følgje opp Gnr/Bnr 72/44 i høve Kapittel 32. Ulovlighetsoppfølging i Plan- og bygningslova, med føremål om å gje eit førehandsvarsel i høve 32-4 Pålegg om stans og opphør med øyeblikkelig virkning når det gjeld vegtilkomst, og i høve 32-5 Tvangsmulkt som følgje av at pålegg om stans ikkje er følgt opp i høve tidlegare inngrep i strandsona på eigedomen. Postadresse: postmottak@hareid.kommune.no Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID 198

199 HAREID KOMMUNE Plan, utvikling, byggesak og geodata Hareid, Rett utskrift: Anne-Karete Mork Utvalsekretær Utskrift sendt: sakshandsamar for ekspedering Postadresse: Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID 199

200 FYLKESMANNEN l MØRE oe ROMSDAL Vår dato Vår ref /2994/FMMRANFU/423.1 Saksbehandlar, innvalstelefon Dykkar dato Dykkar ref. rådgivar Andrea Elisabeth G. Furseth, /213 ll' -' 35; håg Hareid kommune 5 {MA AMR Rådhusplassen 5 """ w" "** ** * 6060 HAREID U 55 [ :7si Ca '" " "; -, å,, l,,,,,,,, _ Løpene! Klass. Hareid kommune - vedtak i klagesak etter plan- og bygningslova -gnr72 bnr44 - etablering av tilkomstveg Fylkesmannen opphevar Hareid kommune sitt vedtak i PS-sak nr. 179/15, der dispensasjon for etablering av tilkomstveg blir avslått. Klagen har ført fram. Eg viser til kommunen sin ekspedisjon av Norgeshus Din Bustad AS v/roar Eiken (tiltakshavar) har den søkt om løyve for å etablere tilkomstveg/køyreveg for fritidseigedommen med gnr. 72 bnr. 44, Røysetvegen 441. ' I møte den har formannskapet i Hareid kommune, under PS-sak nr. 42/14, avslått søknaden om dispensasjon for etablering av tilkomstveg som omsøkt. Den oppheva fylkesmannen vedtaket om avslag da fylkesmannen, ut frå kommunen si grunngjeving om å avslå dispensasjon, ikkje kunne konkludere med kor vidt det var utøvd eit sakleg skjønn i dispensasjonsvurderinga etter pbl Saka blei sendt tilbake til kommunen for ny handsaming. Hareid formannskap fatta eit nytt fyrsteinstansvedtak i møte den , og under PSsak nr. 179/15 har dei avslått søknaden slik den ligg føre. Som grunngjeving for avslaget er det vist til følgjande: «Hareid kommune er positiv til å betre tilkomsten til fleire av tomtene i området deriblant til gnr 72/44, 72/8 og 72/4 og ber søkjar] samarbeid med naboar om å utarbeide ein felles søknad/plan om tilkomst til desse tomtene». Vedtaket er påklaga av advokat Bjørn Kristian Hove på vegne av tiltakshavar ved e-post datert ' Formannskapet behandla klagen i møte den , og under PS-sak nr. 97/16 har dei halde fast på det første vedtaket i PS-sak nr. 179/15. l medhald av plan- og bygningslova (pbl) 1-9 er saka etter dette oversend fylkesmannen som klageorgan. Advokat Bjørn Kristian Hove har supplert klagen ved brev av Fylkesmannen i Møre og Romsdal Postboks MOLDE fmmr ostmottak Ikesmannen.no Organisasjonsnr:

201 side 2 av 6 Vidare har fylkesmannen vore på synfaring den der klagar med sin advokat samt representantar frå kommunen møtte. Både administrasjonen og formannskapet var representert. Når det gjeld bakgrunnen for saka elles viser eg til saksdokumenta. F lkesmannens merknader: Om fylkesmannens klagesakshandsaming Klagen er framsett innanfor lovbestemt klagefrist og vilkåra for å behandle dette som klagesak er oppfylt. Fylkesmannen kan etter dette prøve alle sider ved saka og dersom klagen vert tatt til følgje kan eg endre vedtaket eller oppheve det og sende saka tilbake for ny handsaming i kommunen. Fylkesmannen har merka seg at tilkomstvegen er etablert utan at løyve er gitt. Iden samanheng vil fylkesmannen bemerke at ein søknad i ettertid for eit tiltak som allereie er utført ulovleg, i utgangspunktet skal handsamast som om tiltaket ennå ikkje er gjennomført. Planstatus Tiltaket er utført på eit område som er omfatta av reguleringsplan for «Ulsetbotnen» stadfesta lplanen er området vist som område for hyttetomter. lplanen er det i det nordlege hyttefeltet avsett to areal for felles parkering/avkøyrsle. Det nordlegaste arealet som er avsett til felles parkering ligg i nærleiken av tiltakshavars fritidseigedom. Kommunen har lagt til grunn at omsøkt tiltak krev dispensasjon. Fylkesmannen forstår det slik at kommunen meiner dispensasjon er naudsynt fordi etablering av privat tilkomstveg/køyreveg med moglegheit for biloppstillingsplass/parkering kjem i strid med reguleringsplanas føresetnad om felles parkering/avkøyrsle. Fylkesmannen har ikkje innvendingar til kommunens vurdering av at tiltaket er avhengig av dispensasjon. Advokat Hove stillar spørsmålsteikn rundt plangrunnlaget og kor vidt dispensasjon er naudsynt, og fylkesmannen vil i den anledning bemerke: Det blei vedtatt ei, reguleringsendring den Realiteten i endringa er ei utviding av det tidlegare regulerte området med ca. 25 meter mot nord. Utvidinga gir plass til ei ny hyttetomt, og blei godkjend ved omregulering frå friluftsområde til hytteformål. Sjølv om omsøkt tomt er ein del av området som ligg i planområdet som blei endra, gjeld framleis reguleringsplana. frå 1976 i alle høve for den delen av området utanfor 1988 planområdet, fordi 1976-plana ikkje er oppheva. Kravet om opparbeiding av felles parkeringsareal gjeld soleis for omsøkte tomt. 201

202 side 3 av 6 Klagen ldette tilfellet har formannskapet gitt signal om at dei vil vere positiv til å dispensere for ein felles tilkomstveg, for tiltakshavars eigedom samt gnr. 72 bnr. 8 og gnr. 72 bnr. 4. Advokat Hove viser til at omsøkte tiltak var ein fellessøknad for tiltakshavars eigedom i tillegg til gnr. 72 bnr. 4 og gnr. 72 bnr. 8. Fylkesmannen kan ikkje ut frå søknadspapira sjå at eigarane av gnr. 72 bnr. 8 eller eigarane av gnr. 72 bnr. 4 hadde samtykka til å vere ein del av tiltaket. Det er dermed ikkje grunn til å behandle søknaden som felles for bnr. 44, bnr. 4 og bnr. 8. Som grunnlag for klagen er det i det vesentlegaste vist til at vedtaket manglar særskilt grunngjeving. Det anførast at grunngjevinga står fram som vilkårleg og at avslaget er ugyldig. Dispensasjonsvurdering Med heimel i pbl kan kommunen gi dispensasjon frå reguleringsplanas føresetnad om felles parkeringsareal dersom to vilkår er oppfylt. For det fyrste kan dispensasjon ikkje gis dersom dei omsyna som ligg til grunn for føresegna det er aktuelt å dispensere frå, eller omsyna bak lovas formålsføresegn, blir «vesentlig tilsidesatt». Dersom slike omsyn ikkje vil blir vesentleg tilsidesett, må det for det andre gjennomførast ei samla interessevurdering. For å oppfylle vilkåra om dispensasjon, må det bli påvist ein klar overvekt av omsyn som talar for dispensasjon, der fordelane er spesifisert og konkret angitt, og som etter ein samla vurdering tilseier at fordelane er «klart større» enn ulempene. Begge vilkåra må vere oppfylt for at dispensasjon skal kunne gis. Første spørsmål er om dispensasjon for etablering av privat tilkomstveg/køyreveg med moglegheit for biloppstillingsplass/parkering i vesentleg grad vil sette til side kravet om felles parkering/avkøyrsle. Formålet med å avsette eit område til felles parkeringsareal er å knytte all parkering på eit samla sted og å samle inn og utkøyring på eit knytepunkt, både av praktiske årsaka samt for å unngå mange tilfeldige avkøyrsler på vegen. Det blei vurdert som mest hensiktsmessig idette området å avsette areal til felles parkering. Det sentrale omsynet for å regulere eit felles areal for parkering har sin bakgrunn i trafikktryggleiksomsyn. Arealet avsett til felles parkering som ligg i nærleiken av tiltakshavars fritidseigedom, er ikkje faktisk opparbeidd. Det er heller ikkje mange tomtar som har behov for opparbeiding av den felles parkeringsplassen. Gards- og bruksnummer 72/7, 72/36, 72/37 og 72/38 har moglegheita for tilkomstveg via den sørlege vegen som går delvis over arealet avsett til parkering/avkøyrsle. Denne vegen er eldre enn reguleringsplana, og det er såleis ikkje gitt dispensasjon. På naboeigedommen til tiltakshavar, for tomtane med gards- og bruksnummer 72/46, 72/47, 72/48, er det gjennom reguleringsplan etablert ein felles tilkomstveg. Få tomtar manglar moglegheit for parkering, slik at det er få tomtar som vil ha behov for dispensasjon. Reguleringsplana sin intensjon om felles parkeringsplass gjer seg difor ikkje gjeldande i like stor grad som når plana blei vedtatt i Slik situasjonen i 202

203 side 4 av 6 planområdet er i dag vurderast dermed behovet for opparbeiding av arealet avsett til felles parkeringsplassar som lite. Fylkesmannen finn at dispensasjon for etablering av tilkomstveg ikkje vil innebere ein vesentleg tilsidesetting av kravet om felles parkering. Det første vilkåret er oppfylt. Det neste spørsmålet er om fordelane er klart større enn ulempene. Fordelen med dispensasjon er for tiltakshavar at han får tilkomstveg med moglegheit for biloppstilling/parkering i tilknyting til si hyttetomt. Ulempene med omsøkte tilkomstveg er i hovudsak at den inneberer ytterlegare avvik frå reguleringsplana sin føresetnad om felles parkering, da det ikkje er lagt opp til at kvar hyttetomt skal ha eigen tilkomstveg. At dispensasjon inneberer ytterlegare avvik er ikkje eit tungtvegande argument mot å gi dispensasjon, all den tid reguleringsplana allereie må seiast å ha utspilt sin relevans. Fylkesmannen kan ikkje sjå at omsøkt tilkomstveg hindrar eigarane av gnr. 72 bnr. 4 tilkomst til si hytte. Tvert i mot ser fylkesmannen det slik at naboane med omsøkt tilkomstveg får betre tilkomst og tilgang til sin fritidseigedom. Omsøkt tilkomstveg vil gå over eigedommane gnr. 72 bnr. 8 og gnr. 72 bnr. 1 (dvs. over anna manns grunn). Når det gjeld gnr. 72 bnr. 8, så går den kommunale vegen midt over eigedommen. Den delen av eigedommen som ligg på vestsida av vegen, er avsett til hyttetomt, mens den delen på østsida er avsett til landbruksområde. Det er den kommunale vegen si plassering over tomta, samt tomta sin størrelse og topografi, som gjer at gnr. 72 bnr. 8 ikkje eigner seg som tomt til fritidsformål. Dette gjeld uavhengig av den omsøkte tilkomstvegen. Når det gjeld den smale arealstripa som er ein del av landbrukseigedommen med gnr. 72 bnr. 1, er denne i plansamanheng delvis avsett til hyttetomt og til friluftsområde. På grunn av at eigedommen er særdeles smal er ikkje arealet eigna til oppføring av fritidseigedom. Kommunen har opplyst at arealets funksjon i dag er å sikre tilgang til strandsona. Tilgangen til strandsona vil framleis vere ivareteken. Slik saka er opplyst for fylkesmannen, kan vi ikkje sjå at omsøkt dispensasjon vil medføre nemneverdige ulemper. Fordelane med dispensasjon vurderast som klart større enn ulempene, slik at vilkåra for dispensasjon er oppfylt. Kommunalt sjølvstyre Kommunen har i denne saka valt å gi avslag på dispensasjon. Det følgjer av pbl at kommunen «kan» gi dispensasjon, slik at det er opp til kommunens frie skjønn å avgjere kor vidt det skal gis dispensasjon eller ikkje. Det er difor ikkje nokon som har rettskrav på å få dispensasjon sjølv om vilkåra er oppfylt. Sjølv om kommunen etter pbl er gitt åtgang til å utøve fritt skjønn, setter lovverket likevel alltid visse yttergrenser for korleis omsyn som kan tas ved utøvinga av skjønnet, som ein absolutt minstestandard. Eit avslag må byggje på saklege og relevante omsyn, og det skal ikkje vere vilkårleg eller innebere usakleg forskjellshandsaming. Det vil vere irrelevant og usakleg å leggje vekt på at tiltakshavar har 203

204 side 5 av 6 unnlate å søkje. Vedtaket skal fattast på bakgrunn av ei sakleg vurdering av tiltaket ut frå gjeldande lovar og planar. So framt avgjerda ligg innafor disse rammene, går det fram av fvl. 34, 2. ledd, 3. pkt. at der fylkesmannen er klageinstans for vedtak treft av ein kommune, så skal fylkesmannen leggje vekt på omsynet til det kommunale sjølvstyre ved prøving av det frie skjønn. Formannskapet har vist til at omsøkte tilkomstveg inneber «store inngrep ogfyi/ingar som etter kommunen sitt syn hel/er burde vere lagd på oversida av vegen.» Fylkesmannen vil gjenta det ein tidlegare har påpeikt om at kommunen ikkje kan vise til parkering på eit areal som ikkje er avsett til parkering i reguleringsplana. Formannskapets grunngjeving for å avslå dispensasjonssøknaden med tilvising til at det må utarbeidast ein fellessøknad med gnr. 72 bnr. 4 og gnr. 72 bnr. 8, er etter fylkesmannens vurdering usakleg. Fylkesmannen kan ikkje sjå at det er heimmel til å stille krav om felles søknad i denne saken. Kommunen har vist til ulike grunngjevingar for å avslå dispensasjonssøknaden. Grunngjevingane står fram som vilkårlege. Formannskapets avslag er gitt på tross av rådmannens tilråding, noko som gir oppmoding for formannskapet å gi ei grundig og konkret grunngjeving. Det blir ikkje i tilstrekkeleg grad gjort rede for kvifor formannskapet vurderer dei faktiske og rettslege tilhøva annleis enn rådmannen. Dette gjer det vanskelig for fylkesmannen å leggje vekt på formannskapets grunngjeving. Formannskapet blei gitt høve til å kome med ei nærmare grunngjeving for avslaget da partane var på synfaring, utan at det kom fram nye opplysningar som er relevant i saka. Slik fylkesmannen ser det, ber formannskapets avslag preg av usakleg forskjellshandsaming og gir grunn til å stille spørsmålsteikn til kor vidt det her er utøvd vilkårleg myndigheitsmisbruk frå formannskapets side. Formannskapets grunngjeving for avslag ligg utanfor rammene for det frie skjønnet, og fylkesmannen kan difor ikkje leggje vekt på omsynet til formannskapets sjølvstyre. Konklusjon: Etter dette finn fylkesmannen at vedtaket er i strid med plan- og bygningslova 19-2 og finn difor grunnlag for å oppheve'kommunens vedtak. Klaga har såleis ført fram. Isamband med at saka blir sendt tilbake til kommunen for ny handsaming, vil fylkesmannen bemerke følgjande: Sjølv om tilgangen til strandsona for gnr. 72 bnr. 1 framleis vil vere ivareteken om det gis dispensasjon for etablering av omsøkt tilkomstveg, inneberer tiltaket i realiteten at arealet i hovudsak vil omdisponerast til køyreveg. Dette kan ha betyding i interesseavveginga i dispensasjonsvurderinga. Vidare kan denne omdisponeringa ha betyding i sjølve byggesaken. I lys av dette må eigar av gnr. 72 bnr. 1 nabovarslast, og gis moglegheit til å komme med sitt syn på saka. Sjølv om fylkesmannen heller ikkje kan sjå at gnr. 72 bnr. 8 får ulemper av at det gis dispensasjon, inneberer tiltaket at også dette arealet i hovudsak vil omdisponerast til køyreveg. lsamband med den nye handsaminga av saka Vil fylkesmannen oppmode 204

205 kommunen om å gjere eit forsøkt på å gjere rede for eigedomstilhøva på eigedommen, slik at eigarane gis moglegheit til å gjere greie for sitt syn på saka. F Ikesmannens vedtak: Med heimel i plan og bygningslova 1 9, jf. forvaltningslova 34, rundskriv T 2/09 frå Miljøverndepartementet og brev av frå Kommunal og regionaldepartementet, finn fylkesmannen å måtte oppheve Hareid kommunes vedtak i PS-sak nr. 179/15. Saka blir sendt tilbake til kommunen for ny behandling i samsvar med det som er nemnt ovafor. Dette vedtaket er endeleg og kan ikkje påklagast vidare, jf. forvaltningslova Kopi: Jørn Gjerde ' Kvisla HAREID Roar Eiken Postboks ØRSTA Advokat Bjørn Kristian Hove Postboks ÅLESUND Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Janne Woie (e.f.) Andrea Elisabeth G. Furseth assisterande direktør Med helsing Partane er underretta om vedtaket ved kopi av dette brevet. Eventuelle krav om sakskostnader må setjast fram innan 3 veker etter at dette brevet vart mottatt. Kravet skal avgjerast av fylkesmannen, jf. forvaltningslova 36. side 6 av 6

206 Hareid Kommune Hareid Bekymringsmelding vedrørande framferda til hyttenabo ved Snipsøyrvatnet Det er med stor undring vi no ser korleis naboen til hytta vår, Trollbu, ved Snipsøyrvatnet ter seg åt. Den siste tida har han fylt ut store mengder stein tvers over råsa vi har nytta for å kome oss til hytta vår. Dette har han gjort i så stor grad at det no er umogeleg for oss å kunne nytte råsa. Denne råsa har blitt nytta av familien vår sidan Snipsøyrdalsvegen vart bygd tidleg på 50 talet, og som vi derfor meiner at vi har hevd på.oppe langs vegen var det ikkje noko problem å parkere eit par bilar,det har vore gjordt sidan tidleg på 50 talet.dei var aldri til noko problem verken for bussar eller andre kjøyrety.so kva Roar Eiken må ha kjøyreveg til hytta si for skjønar ikkje eg. Vi stiller spørsmål til kva slags undersøkingar som er blitt gjort i forkant av denne vegbygginga. Har nokon forsikra seg om at grunnen er stabil nok til å halde på desse steinmassane? Er det gjort sikingar for å hindre at store steinar kan kome veltande ned mot hytta vår? Har han fått løyve i frå kommuna til å lage denne vegen? Vi forventar å få sjå godkjente papir frå person/firma som står ansvarleg for desse berekningar Det er ikkje fyrste gong at vi ser at hyttenabo Roar Eiken tek seg til på og ved hytteeigedomen sin. I periodar har det vore byggestopp ved hytta hans, dette gjerne etter at kommuna har gitt beskjed om byggestans, t.d ved konstrueringa av steinmuren ned mot vasskanten, og ved utfaret/oppdraget han har laga seg ved naustet sitt. Likevel ser vi at det på nytt og på nytt blir starta opp med arbeidet på eigedomen. Rett nok fekk han medhald i steinmuren, men så vidt oss bekjent har han framleis ikkje fjerna utfaret/oppdraget ut for naustet sitt. Muren mot vatnet vil eg personlig kalle valdtekt av vår fine natur!! Som eit resultat av arbeidet og framferda Roar Eiken har dreve gjennom fleire år, har vi no mista brønnen vi hadde i skogholtet ved hytta vår. Under bygginga av steinmuren ned mot vatnet blei ein særs fin fiskeplass for røyr øydelagd.denne låg rett nedanfor hytta vår. Vassbotnen hadde ein gong småstein som grunn, no er der berre sand, og den fine fiskeplassen er borte. Vi vonar at det no blir tatt ein skikkeleg gjennomgang ved eigedomen til Roar Eiken, og at kommuna no ser til at dei pålegga de har lagt på Roar Eiken faktisk blir utført. Vi ser det som et sjølfylgje at vi skrifteleg vert heldne underretta om gangen i denne saka. Grunneigarar ved Snipsøyrvatnet. g.nr 72 b.nr 4 Jørn Gjerde og Kjersti Gjerde Nilsen 206

207 207

208 HareidKommune. _...._....._ W HAREIDKOMMUNE orm I / Saksh. 7,.-_^M. k-l9lfl2w-- Ull APR2011;. y Doknr. S Olat/(1.1:._ Hareid " Lope ; f Klass. L" --.ala.._.,:r.-.w._..., Det var med stor undring eg las på nettsidene til Vikebladet/Vestposten at Hareid kommune no er i ferd med å legge ned/begrave stridsøksa med hyttebyggjar Roar Eiken.Siste saka som det har vore uenigheit om, er vegen han har fått bygd ned til eigedomen sin. Dette har eg kommentert tidlegare i brev som var stila til Hareid Kommune og sendt på mail den Dette brevet var sendt til kommune som ei bekymringsmelding.dette fordi vi ikkje føler oss trygge på dette steinladet som er lagt rett bak uthuset og hytta vår.og eg meinar at ei bekymringsmelding er det ikkje anledning til å ignorere.eg bad om å få skrifteleg, namn på firma/personar som kunne gå god for det arbeidet/undersøkelser som er gjordt med denne steinfyllinga.men vi har ikkje høyrt eit ord ifra den det måtte vedrøre i kommuneleiinga,om dette skyldast arroganse eller mangel på respekt for andre menneske veit eg ikkje.eg undrast.. Egtillet meg å legge ved det brevet eg sende dykk den dersom nokon av dykk ikkje har fått med seg dette innhaldet. Dette brevet, samt det brevet som eg sendte til dykk den blir sendt som kopi til Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Grunneigarar ved Snipsøyrvatnet.g.nr72 br.nr4. Jørn Gjerde og Kjersti Gjerde Nilsen. 208

209 Hareid Kommune Hareid Bekymringsmelding vedrørande framferda til hyttenabo ved Snipsøyrvatnet Det er med stor undring vi no ser korleis naboen til hytta vår, Trollbu, ved Snipsøyrvatnet ter seg åt. Den siste tida har han fylt ut store mengder stein tvers over råsavi har nytta for å kome osstil hytta vår. Dette har han gjort i såstor grad at det no er umogeleg for oss å kunne nytte råsa. Denne råsa har blitt nytta av familien vår sidan Snipsøyrdalsvegenvart bygd tidleg på 50 talet, og som vi derfor meiner at vi har hevd på.oppe langsvegen var det ikkje noko problem å parkere eit par bilar,det har vore gjordt sidan tidleg på 50 talet.dei var aldri til noko problem verken for bussar eller andre kjøyrety.so kva Roar Eiken må ha kjøyreveg til hytta si for skjønar ikkje eg. Vi stiller spørsmål til kva slagsundersøkingar som er blitt gjort i forkant av denne vegbygginga. Har nokon forsikra seg om at grunnen er stabil nok til å halde på dessesteinmassane? Er det gjort sikingar for å hindre at store steinar kan kome veltande ned mot hytta vår? Har han fått løyve ifrå kommuna til å lage denne vegen? Vi forventar å få sjå godkjente papir frå person/firma som står ansvarleg for desse berekningar Det er ikkje fyrste gong at vi ser at hyttenabo Roar Eiken tek segtil" på og ved hytteeigedomen sin. I periodar har det vore byggestopp ved hytta hans, dette gjerne etter at kommuna har gitt beskjed om byggestans, t.d ved konstrueringa av steinmuren ned mot vasskanten, og ved utfaret/oppdraget han har laga segved naustet sitt. Likevelser vi at det på nytt og på nytt blir starta opp med arbeidet på eigedomen. Rett nok fekk han medhald i steinmuren, men så vidt oss bekjent har han framleis ikkje fjerna utfaret/oppdraget ut for naustet sitt. Muren mot vatnet vil eg personlig kalle valdtekt av vår fine natur!! Som eit resultat av arbeidet og framferda Roar Eiken har dreve gjennom fleire år, har vi no mista brønnen vi hadde i skogholtet ved hytta vår. Under byggingaav steinmuren ned mot vatnet blei ein særsfin fiskeplass for røyr øydelagd.denne låg rett nedanfor hytta vår. Vassbotnen hadde ein gong småstein som grunn, no er der berre sand, og den fine fiskeplassen er borte. Vi vonar at det no blir tatt ein skikkeleg gjennomgang ved eigedomen til Roar Eiken, og at kommuna no ser til at dei pålegga de har lagt på Roar Eikenfaktisk blir utført. Vi ser det som et sjølfylgje at vi skrifteleg vert heldne underretta om gangen i denne saka. Grunneigarar ved Snipsøyrvatnet. g.nr 72 b.nr 4 Jørn Gjerde og Kjersti Gjerde Nilsen 209

210 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2017/312 Løpenr. 3459/2017 Klassering 212/&14 Sakshandsamar: Egil-André Ness Mortensen, Økonomiavdeling Utvalsaksnr Utval Møtedato 44/17 Formannskapet Kommunestyret KONTROLLRAPPORT SKATTEOPPKREVJARFUNKSJONEN ÅRSRAPPORT 2016 / 2017/312 Kontrollutvalet si tilråding: Kommunestyret tek årsmelding for kontrollutvalet 2016 til vitande. Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering 210

211 Vedlegg: Nr. Namn Kontrollrapport - Årsmelding 2016 skatteoppkrevjarfunksjonen Saksopplysningar: Årsmeldinga for kontrollutvalet er sendt til kommunen. Sidan kontrollutvalet er kommunens kontrollorgan, har formelt rådmann eller formannskap ikkje innstillingsrett. Saka vert lagd fram for kommunestyret til orientering. Vurdering og konklusjon: Folkehelse konsekvensar: Ingen kjende Miljøkonsekvensar: Ingen kjende Økonomiske konsekvensar: Ingen kjende Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen kjende Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Hareid, Ragnhild Velsvik Berge rådmann Egil-André Ness Mortensen Økonomileiar Utvalssak nr: Side: 2 av 2 211

212 212

213 213

214 214

215 215

216 216

217 217

218 218

219 219

220 220

221 221

222 222

223 223

224 224

225 225

226 226

227 227

228 228

229 229

230 230

231 231

232 232

233 233

234 234

235 235

236 236