ØRSTA KOMMUNE Byggesak

Transkript

1 ØRSTA KOMMUNE Byggesak MELDING OM DELEGERT VEDTAK Sakshandsamar: Kåre Hjelle Arkivsak nr: 2012/828 Delegert sak nr: 151/13 Arkiv: 22/1 Vedtaksdato: ENKELTVEDTAK med klagerett i samsvar med forvaltningslova kap. 6. DELEGERT VEDTAK- GNR/BNR 22/1- VEDTAK OM OVERTREDELSESGEBYR ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVA ARVE HAUGLAND VEDTAK: Med heimel i plan- og bygningslova 32-8 vert illagt overtredelsesgebyr på kr ,-, for brot på plan- og bygningslova 1-6, 29-8, byggteknisk forskrift 9-1 og vilkår sett i vedtak etter 21-4 om løyve til riving av bygning. Betalingsfrist vert sett til Utskrift: Hovsetlia ULSTEINVIK

2 Saksdokument: I Gnr/bnr 22/1 - Søknad om tiltak etter 20-1 riving einebustad Barstad U Gnr/bnr 22/1- Vedkomande søknad om riving av bustadhus- Jofrid Haldis Barstad I Bilder til rivesøknad på gnr/bnr 22/1, 8, 22 I Bilder til rivesøknad på gnr/bnr 22/1, 8, 22 I Bilder til rivesøknad på gnr/bnr 22/1, 8, 22 I Informasjonsbrev / tilstandsrapport til rivesøknad på gnr/bnr 22/1 m.fl. U Gnr/bnr 22/1- Førespurnad om fylkeskonservatoren sin uttale til søknad om riving av SEFRAK-registert bygning- Jofrid Haldis Barstad I Vedlegg til rivesøknad med saksnr 2012/ 828 I Gnr/bnr 22/1 - Søknad om tiltak etter 20-1 riving av lager Barstad - Arve U Gnr/bnr 22/1- Søknad om riving av SEFRAK-registrert bygning- Førespurnad frå - Jofrid Haldis Barstad I Søknad om riving av SEFRAK-registrert hus på GID 22-1 I Ørsta kommune: GID 22,1 - uttale til søknad om riving av SEFRAK-registrert bygning U Delegert vedtak- Gnr/bnr 22/1- Løyve til riving av eldre våningshus- Jofrid Haldis Barstad U Gnr/bnr 22/1- Førespurnad om uttale til riving av SEFRAK-regisert bygning, reg. nr Jofrid Jofrid Haldis Barstad og Arve Jan Kåre Eide fylke Jan Kåre Eide Jofrid Haldis Barstad og Arve

3 Haldis Barstad I Ørsta kommune - gbnr 22/1 - uttale til riving opphavleg stabbur, no lager, SEFRAKregistrert: I Ørsta kommune - gbnr 22/1 - uttale til riving opphavleg stabbur, no lager, SEFRAK-registrert: I Hei og BEK LAGER så meget. U Krav om opprydding og dokumentasjon - etter brenning av hus I Dokumentasjon på opprydding U Gnr/bnr 22/1- Førehandsvarsel etter planog bygningslova Arve I Svar på forhåndsvarsel etter plan- og bygningslova og Stine Marie Løvoll I Søknad om ferdigattest U Delegert vedtak- Gnr/bnr 22/1- Ferdigattest for rivearbeid- Jofrid Haldis Barstad Jan Kåre Eide Saksopplysningar: Ørsta kommune gav etter søknad løyve til riving av eldre våningshus på gnr/bnr 22/1, i vedtak datert , delegert sak nr det vart sett fylgjande vilkår i vedtaket: Avfall som ikkje kan gjenvinnast skal deponerast på godkjent deponi. 19. juli 2012 observerte seksjonsleiar tekniske tenester at våningshuset på gnr/bnr 22/1 var i brann. Seksjonsleiaren henvendte seg til eining Byggesak og eining Brann og redning og fekk vite at det ikkje var gitt løyve til brenning av huset. Brannvernet vart kalla ut. Bygget var i stor grad nedbrent når brannvernet kom fram og ettersløkking vart gjennomført. har i e-post datert 18 juli 2012 gjort greie for at han var ansvarleg for å sette fyr på bygget og at ansvarleg søkjar ikkje var kjend med beslutninga. fekk pålegg etter forureiningslova om å samle opp og levere aske, bygningsrestar og anna avfall i delegert vedtak datert Det vert her vist til kommunen sitt arkivsaknr. 2012/828.

4 I brev datert vart det gitt førehandsvarsel etter plan- og bygningslova 32-2, der det vart varsla at kommunen har til hensikt å fatte vedtak om overtredelsesgebyr etter 32-8 og byggesaksforskrifta Det vart gitt frist til med å kome med uttale til varselet. kom med sin merknad i brev datert I merknaden kjem det fram at lager/stabbur er levert til ein handverkar i Volda som oppsetting annan stad. Noko material har gjort seg nytte av sjølv. I merknaden kjem det og fram at sakshandsamar hadde gitt munnleg løyve til å rive lager/stabbur. Det var og eit møte mellom og kommunen sin sakshandsamar Kåre Hjelle den I dette møtet kom det fram at fekk munnleg tilsagn om at lager/stabbur kunne rivast. Vidare kome det fram at trematerial er levert til gjenbruk, takplater er levert på VØR. Glas er levert tidlegare på VØR. For ytterligare informasjon om saka vert det vist til saksdokumenta i arkivsaknr. 2012/828. Vurdering og konklusjon: Etter den ansvarlege sin merknad datert og møte mellom den ansvarlege og kommunal sakshandsamar, finn ein det rett å legge til grunn at lager/stabbur er levert til gjenbruk, og at deler av våningshuset var levert til avfallsmottak før bygget vart sett i brann. Vidare er spørsmålet om det er gitt løyve til riving av lager/stabbur så uklart at ein ikkje finn grunnlag for å forfylgje det spørsmålet vidare. Av dokumentasjon som ligg i saka var bygget av laftetømmer, enkelte stader kledd innvendig av malte eller tapetserte plater av ukjent type og utvendig kledd med malt panel. Dersom laftetømmeret var ubehandla kunne dette gjenbrukast, til dømes ved å nyttast til oppvarming i vedovn. Dersom tømmeret var behandla skulle dette leverast avfallsmottak. Behandla plater og panel skulle leverast avfallsmottak. Kommunen finn etter dette at saka fell inn under planog bygningslova 32-8 bokstav a og b, ved at det er utført ei handling som er til skade for miljøet, og i strid med gitt løyve. Ved å sette fyr på våningshuset har den ansvarlege utført ei handling som er i strid med planog bygningslova 1-6 andre ledd, og 29-8 om avfallshandtering. 1-6 andre ledd har fylgjande ordlyd (utsnitt): Iverksetting av tiltak som omfattes av denne lov, kan bare skje dersom de ikke er i strid med lovens bestemmelser med tilhørende forskrifter, 29-8 har fylgjande ordlyd: Tiltak etter 20 skal tilfredstille krav til forsvarlig avfallhåndtering i eller i medhold av loven. Krav til forsvarleg avfallshandtering er gitt i byggteknisk forskrift kapittel 9. Etter kommunen si vurdering er nedbrenning av huset eit brot på 9-1, som har fylgjande ordlyd: Byggverk skal prosjekteres, oppføres, driftes og rives, og avfall håndteres, på en måte som medfører minst mulig belastning på naturressurser og det ytre miljø.

5 Etter dette finn kommunen at det er utført ei handling som er i strid med plan- og bygningslova 1-6, 29-8 og vilkår sett i vedtak etter 21-4 om løyve til riving av bygning, og at handlinga kvalifiserer til bruk av overtredelsesgebyr. Kommunen legg til grunn at pålegg om opprydding etter forureiningslova ikkje er ein straffereaksjon. Ilegging av gebyr vil derfor ikkje kunne sjåast på som dobbelstraff. Reglane for utmåling av gebyret sin størrelse er gitt i byggesaksforskrifta 16-1 og Etter det kommunen kan sjå er det utført eit tiltak som nevnt i plan- og bygningslova 20-1 bokstav e), utan at det var gitt løyve til riving på den måten dette vart gjennomført. Riving vart gjennomført på ein måte som er i strid med plan- og bygningslova Vidare er det gjennomførte tiltaket ikkje i samsvar med krav gitt i eller med heimel i plan- og bygningslova. Vi finn etter dette at tiltaket fell inn under byggesaksforskrifta 16-1 bokstav a nr. 2, som set ei grense på gebyret sin størrelse for privatpersonar på kr ,-. Etter byggesaksforskrifta 16-2 skal det gjerast ei konkret vurdering av beløpet sin størrelse. Det skal leggast vekt på kor alvorleg regelbrotet er, og vedkomande kjende til at handlinga var i strid med regelverket, om vedkomande er ansvarleg for regelbrot tidlegare, om vedkomande har hatt økonomisk vinst m.m. Ein må gå ut frå at tiltakshaver har hatt ein økonomisk vinst ved å sleppe å betale for levering til avfallsmottak. Det er vanskeleg å fastslå kor stor den vinsten er, då dette vil avhenge av kor mykje som kunne gjenbrukast. Ein må likevel kunne legge til grunn at den økonomiske vinsten er betydeleg. Tiltakshaver legg fram at han ikkje var kjend med at handlinga var ulovleg. Kommunen legg til grunn at det er alminneleg kjent at nedbrenning av bygningar er i strid med plan- og bygningslova og forureingingslova. Tiltakshaver burde ha forstått at ei slik handling er ulovleg. Eldre malingstypar, fugemasser, mørtelmasser og liknande har erfaringsmessig eit betydeleg innhald av tungmetall. Det er vanskeleg for kommunen å fastslå i ettertid i kav omfang det har vore slike stoff i bygget som er nedbrent, men det er usannsynleg at det ikkje har vore slike stoff i bygget. Ut frå momenta over finn kommunen ikkje grunnlag for å redusere gebyret sin størrelse. Wenche Solheim rådmann Svein Silseth seksjonsleiar

6 Opplysningar om rett til å klage over forvaltningsvedtak Klagerett De har rett til å klage over eit forvaltningsvedtak. Kven kan De klage til? Klagen skal sendast til det kommunale organet som har gjort vedtaket. Dersom dette organet ikkje endrar vedtaket som følgje av klagen, vil den bli oversendt til Fylkesmannen til endeleg avgjerd Fristen til å klage Klagefristen er 3 veker frå den dagen melding om vedtaket kom fram til Dykk. Det er nok at klagen er postlagt innan fristen er ute. Dersom De klagar så seint at det kan vere uklårt for oss om De har klaga i rett tid, ber vi Dykk opplyse når De mottok denne meldinga. Om De har særleg grunn til det, kan De likevel søkje om å få forlenga klagefristen. Årsaka til behovet for forlenga klagefrist bør då oppgjevast. Rett til å krevje grunngjeving Dersom De ikkje alt har fått grunngjeving for vedtaket, kan De setje fram krav om å få det. Eit slikt krav må setjast fram før klagefristen er ute. Klagefristen blir i så fall avbroten, og ny frist blir rekna frå det tidspunktet De får grunngjevinga. Innhaldet i klaga I klagen skal De skrive kva for eit vedtak De klagar på, og nemne den eller dei endringane som De ønskjer. De bør også grunngi kvifor De klagar, og ta med eventuelle andre opplysningar som kan telje med når ein skal vurdere klagen. Klagen må underskrivast Utsetjing av vedtak Sjølv om De har klagerett, kan vedtaket vanlegvis setjast i verk straks. De kan likevel søkje om å få dette utsett til klagefristen er ute eller til klagen er avgjort. Rett til å sjå saksdokumenta og til Med visse avgrensingar har De rett til å sjå saksdokumenta. De må i så fall vende Dykk å krevje rettleiing til det kommunale organet som har sendt denne meldinga. De kan også få nærare rettleiing om klageretten, om korleis De skal gå fram når De klagar, og om reglane for saksbehandlinga elles Klage til Sivilombodsmannen Det er også mogeleg å be Stortingets ombodsmann for forvaltningssaker / Sivilombodsmannen om å sjå på sakshandsaming / eventuelt avgjerd hos fylkesmannen. Sivilombodsmannen har ikkje høve til å behandle saker som er avgjorde av Kongen i statsråd. Dersom klaga Dykkar blir avgjort i statsråd fordi Kongen er klageinstans, kan De difor ikkje seinare få saka Dykkar inn for Sivilombodsmannen.