ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg for kultur, oppvekst og skole

Transkript

1 ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg for kultur, oppvekst og skole Møtested: Møterom 2. etg. Dato: Tid: 19:00 Medlemmer som ikke kan møte på grunn av lovlig forfall må omgående melde fra til INTERNE FELLESTJENESTER tlf eller Varamedlemmer vil bli innkalt herfra. Dersom det er behov for ytterligere opplysninger vedrørende den enkelte sak, ber administrasjonen om å bli kontaktet i god tid før møtet.

2 Saksnr. PS 22/09 Innhold GODKJENNING AV INNKALLING OG MØTEPROTOKOLL FRA FORRIGE MØTE PS 23/09 KULTURSTIPEND 2009 PS 24/09 KOMMUNEDELPLAN KULTUR PS 25/09 PS 26/09 PS 27/09 PS 28/09 PS 29/09 PS 30/09 PS 31/09 TILSKUDD TIL DRIFT AV FLATEBY KINO BRUK AV BUNDET DRIFTSFOND - BARNEHAGE PLAN FOR LOKALE KOMPETANSSETILTAK I BARNEHAGENE TVERRFAGLIG HANDLINGSPLAN FOR SAMORDNEDE TILTAK FOR BARN OG UNGE PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKOLEN I ENEBAKK FORSTERKET AVDELING FOR BARN MED MULTIFUNKSJONSHEMNINGER TILSKUDD TIL DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KULTURBYGG 2009 PS 32/09 TILSKUDD TIL LEKEPLASSER 2009 PS 33/09 PS 34/09 GRUNNSTØNAD 2009 SANG, DANS OG MUSIKK GRUNNSTØNAD, TILSKUDD TIL DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV IDRETTSANLEGG 2009 PS 35/09 KULTURPRISEN 2009 REFERATSAKER TERTIALRAPPORT SØKNAD OM STØTTE I FM UTTAK TIL VM - IDA STEFFENSEN VAKTHOLD I ENGER-BUTENSCHØN SAMLINGENE SOMMEREN 2009 EVENTUELT Enebakk, 11. mai 2009

3

4 PS 22/09 Godkjenning av innkalling og møteprotokoll fra forrige møte /

5 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2009/310 Arkivkode: 076 Saksbehandler: Aslaug Tidemann Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 23/09 Utvalg for kultur, oppvekst og skole Kulturstipend 2009 Dokumenter som er vedlagt: Søknad om kulturstipend 2009 RÅDMANNENS INNSTILLING: Markus Foss Johansen tildeles kr 5000 i kulturstipend til perfeksjonering og videreutvikling innen friidrett. Beløpet dekkes over kap 2160, tjeneste 231. SAKSUTREDNING: Sammendrag Kulturstipendet er utlyst i lokalpressen med søknadsfrist 15.april Det er kommet inn en søknad om støtte til videreutvikling og deltakelse i konkurranser innen friidrett. Bakgrunn Saken fremmes med bakgrunn i Enebakk kommunes retningslinjer for kommunale kulturstipend. Saksopplysninger Retningslinjer for kommunale kulturstipend lyder som følger: RETNINGSLINJER FOR KOMMUNALE KULTURSTIPEND Kulturstipendet for Enebakk har til formål å hjelpe fram kulturarbeidet i kommunen. Stipendet dekker hovedutvalg for kultur, oppvekst og skoles samlede ansvarsområde. Enebakk kommune utdeler hvert år kulturstipend til et antall mottakere. Kulturstyret utpeker stipendmottakere. Stipendene deles ut innenfor rammen av den bevilgning som hvert år føres opp i budsjettet. Stipend kan tildeles enkeltpersoner som bor og/eller arbeider i Enebakk. Stipendmidlene skal nyttes til å gjennomføre særlige kulturarbeidsoppgaver, utdanning eller perfeksjonering for aktiv kulturinnsats.

6 Stipendet blir kunngjort av hovedutvalg for kultur, oppvekst og skole med søknadsfrist. Ved behandlingen legges vekt på at søkeren har en klar plan for bruken av midlene, og om stipendet vil gjøre det vesentlig letter å realisere planen. Stipendmottaker skal avgi en kort skriftlig rapport om hvordan stipendmidlene er blitt benyttet. Det er i årets budsjett avsatt totalt kr til kulturstipend. Markus Foss Johansen søker om kr 5000 i kulturstipend. Hans mål er å kvalifisere seg til NM Junior i friidrett i Bodø i Markus er aktiv innen grenene spydkast og sprint. Han trenger nytt spyd og dekning av treningsavgift, trener - og reisutgifter kostnadsberegnet til totalt kr Vurderinger Stipend kan i henhold til retningslinjenes pkt 3 tildeles enkeltperson som bor og/eller arbeider i Enebakk. Stipendmidlene skal nyttes til gjennomføring av særlige kulturarbeidsoppgaver, utdanning eller perfeksjonering for aktiv kulturinnsats. Kandidaten fyller således kriteriene for å kunne tildeles stipend, og rådmannen anbefaler at søknaden om kulturstipend imøtekommes.

7 Enebakk kommune kulturstyret ENEBAKK KOMMUNE ARKIV Saksnr, 0 I L.nr.; 12Y lync^ 16 APR RETNINGSLINJER FOR KOMMUNALE KUL Arkkode S Saksbete.:»J,1 / Kopi til: Ark.kode P H;, 1. Kulturstipendet for Enebakk har til formål å hjelpe fram kulturarbeidet i kommunen. Stipendet dekker kulturstyrets samlede ansvarsområde. 2. Enebakk kommune utdeler hvert år kulturstipend til et antall mottakere. Kulturstyret utpeker stipendmottakere. Stipendene deles ut innenfor rammen av den bevilgning som hvert år føres opp i budsjettet. 3. Stipend kan tildeles enkeltpersoner som bor og/eller arbeider i Enebakk. Stipendmidlene skal nyttes til å gjennomføre særlige kulturarbeidsoppgaver, utdanning eller perfeksjonering for aktiv kulturinnsats. 4. Stipendet blir kunngjort av kulturstyret med søknadsfrist. Ved behandlingen legges vekt på at søkeren har en klar plan for bruken av midlene, og om stipendet vil gjøre det vesentlig lettere å realisere planen. 5. Stipendmottaker skal avgi en kort skriftlig rapport om hvordan stipendmidlene er blitt benyttet. SØKNAD OM KULTURSTIPENDE - ENEBAKK KOMMUNE SØKERENS NAVN : Markus Foss Johansen ADRESSE : Sagstuveien 8 F, 1914 Ytre Enebakk TELEFON : MOBIL: Kari S. Johansen, BESKRIVELSE AV HVORDAN STIPENDMIDLENE VIL BLI BENYTTET: De vil bli benyttet til innkjøp av nytt spyd, treningsavgift til egen trener, startkontingenter til friidrettsstevner, reiseutgifter med overnatting. Et bra konkurransespyd koster fra kr. Treningsutg til egen trener var kr. 2500,- IL Driv friidrett har ikke økonomi til å bidra med støtte. C: \Users \Arild\AppData\Roaming\Microsoft\Wndows\Recentlkulturstipend. markus.doc

8 Det er vanskelig å forutse faktiske utgifter Mye avhenger om Markus greier å kvalifiserer seg til NM Junior i Bodø. Da kan reiseutgiftene bli en del høyere. Dette gjelder også andre stevner. FINANSIERINGS PLAN: Samlede utgifter Kr. Ca ,- Planlagt dekket ved: Tilskudd fra kommunen (søknadssum) kr. 5000,- Andre tilskudd kr. Egen andel kr ,- Andre opplysninger i forbindelse med finansiering: (Evt. søkt/fatt tilskott fra) Ytre Enebakk Sted dato søkers underskrift C:\Users\ArildWppData\ Roaming\Microsoft\Windows\Recent\kulturstipend. markus. doc

9 Kari S.Johansen Fra: Sendt: Til: Emne: Vedlegg: Kjell C. Hovde [ 15. april :12 Kari S. Johansen Fw: Stipend/støtte til Markus Foss Johansen kulturstipend.doc ---- Original Message --- From : Aslaug Tidemann To: Kjell C. Hovde Sent: Friday, March 27, :29 PM Subject: SV: Stipend/støtte til Markus Foss Johansen Hei! Det er riktig at vi årlig deler ut kulturstipend til utøvere innen de ulike kulturområdene. Søknadsfristen i år er 15. april. Jeg vedlegger søknadsskjema hvor retningslinjene framgår. Med vennlig hilsen Aslaug Tidemann enhetsleder kultur Enebakk kommune avd.for kultur, oppvekst- og skole tlf mob e-post: aslaug.tidemannccdenebakk.kommune.no Fra: Kjell C. Hovde [mailto:hovdeyoudo@online.no] Sendt: 26. mars :43 Til: Aslaug Tidemann Emne: Stipend/støtte til Markus Foss Johansen Hei! Jeg har hørt at det er mulig å søke om stipend /støtte til unge lovende utøvere, og at våre gode skiløpere har fått. Markus Foss Johansen deltar for 1. L. Driv i friidrett og har oppnådd oppsiktsvekkende gode resultater - først og fremst i spyd og sprint, hvor han er av landets beste 15 -åringer, men også i lengde. Se vedlagte årsmelding fra Friidrettsgruppa, hvor hans meritter er gjengitt. Familien har store utgifter til reiser, opphold, startkontingenter og treningsavgifter. Han trener sammen med BUL i haller i Oslo og har Pål Berntsen som spesialtrener. ( Pål Berntsen er tidligere Norgesmester i spyd.) Det ville være en hyggelig oppmuntring for Markus med en slik støtte fra kommunen. Friidrettsgruppas økonomi tillater dessverre ikke å gi slik støtte. Med hilsen Kjell C. Hovde Leder Friidrettsgruppa I.L. Driv i

10 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2009/369 Arkivkode: 144 Saksbehandler: Aslaug Tidemann Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 24/09 Utvalg for kultur, oppvekst og skole Kommunedelplan kultur Dokumenter som ikke er vedlagt: RÅDMANNENS INNSTILLING: Kulturtjenesten utarbeider forslag til Kommunedelplan kultur Prioriteringene i planen skal ledsages av kostnadsestimat Forslaget skal foreligge innen SAKSUTREDNING: Sammendrag Med utgangspunkt i Enebakk kommunes visjon Enebakk, den grønne kulturkommunen bør det utarbeides en plan med prioritering av satsingsområder innenfor ulike deler av kulturfeltet slik at vi kan leve opp til vår visjon, og opprettholde kulturaktiviteter og gode kulturtilbud i Enebakks innbyggere. Rådmannen innstiller på å utarbeide en delplan for kultur. Planen skal foreligge innen Bakgrunn Hovedutvalg for kultur, oppvekst og skole hadde i møte kommunedelplan kultur som tema. Enhetsleder kultur la fram og gjennomgikk forslag til en disposisjon, og hvordan arbeidet med en eventuell kulturplan kan organiseres. På bakgrunn av dette ba utvalget om å få lagt fram en sak i neste møte. Saksopplysninger Kulturtjenesten har ansvar for bibliotek, kulturskole, kulturminnevern, tjenester og bidrag til kulturaktiviteter i regi avlag og foreninger idrett, sang og musikk, humanitære og ideelle organisasjoner-, Den kulturelle skolesekken, Den kulturelle spaserstokken, og Kunstsamlingene i Det gamle herredshuset. Tjenestene til lag og foreninger gis gjennom årlige tilskudd til drift og vedlikehold, til spesielle tiltak, og det gis også støtte i form av gratis lokalleie og teknisk bistand i enkelte tilfeller.

11 I egen regi tilbyr kulturtjenesten tid til annen ulike kulturarrangementer så som konserter, utstillinger med mer. I løpet av årene har det også annethvert år blitt arrangert kulturdager i samarbeid med lag og foreninger. Vurderinger og begrunnelse Kulturfeltet er omfattende og det er ulike forventninger til satsingsområder og prioriteringer. For både politikere og administrasjon er og har det vært viktig å se helhet og sammenheng i tilbudet som gis og ivareta ansvaret på hele feltet slik at alle innbyggere får et likverdig kulturtilbud innenfor de ressursene vi har til rådighet. For å få til dette, sammen med en videreutkling av ansvarsområder og tilbud, mener rådmannen det er viktig å utarbeide en mest mulig konkret plan med kostnadsberegninger av prioriterte tiltak. Planen skal foreligge innen

12 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Sakser.: 2008/275 Arkivkode: 223 Saksbehandler: Aslaug Tidemann Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 25/09 Utvalg for kultur, oppvekst og skole Tilskudd til drift av Flateby kino Dokumenter som ikke er vedlagt: Søknad fra Flateby Kino RÅDMANNENS INNSTILLING: Flateby Kino innvilges kr i driftstilskudd for Beløpet forutsettes å dekke kostnader til barne- og ungdomsfilmer. Beløpet belastes konto Total rest tilskuddsrammene er kr SAKSUTREDNING: Sammendrag Flateby kino søker om totalt kr til drift og av kinoen Rådmannen innstiller på å imøtekomme søknad om tilskudd til drift med kr Bakgrunn Saken fremmes med bakgrunn i Enebakk kommunes retningslinjer for stønader til kulturformål 5 spesielle tiltak. Saksopplysninger Flateby Kino drives gjennom frivillig innsats, og Enebakk kommune har gjennom årene bevilget driftstilskudd til virksomheten. Kinoen er helt avhengig av den kommunale stønaden for å kunne opprettholde driften og de søker derfor om kr i tilskudd for Hovedutvalg for kultur, oppvekst og skole bevilget i 2008 kr i driftstilskudd med føring om at beløpet skulle dekke kostnader til barne- og ungdomsfilmer. Flateby kino skriver i sin søknad at de bestreber seg på å gi innbyggere, både barn, ungdom og voksne et godt og variert filmtilbud. Tidligere i år søkte Flateby kino om tilskudd til digitalisering av kinoen. Totalutgift for denne omleggingen er kr med en årlig utgift på kr over 6 år. Kinoen fikk innvilget et tilskudd for inneværende år på kr med presisering i vedtaket om at det må søkes på nytt for hvert år til dette formålet, og at annet driftstilskudd må ses i sammenheng med tilskudd til digitaliseringen.

13 Regnskapet som følger vedlagt søknaden viser at Flateby Kino gikk med et underskudd i 2008 på kr og at det budsjettert med et overskudd i 2008 på kr Vurderinger Flateby Kino har gjennom mange år vært kommunens eneste film/kinotilbud. Rådmannen vurderer kinoen som et positivt tilskudd til kommunens kulturtilbud, spesielt viktig er det at barn og unge har et godt og variert filmtilbud i bygda. Med digitalisering av kinoen, vil det være mulig å tilby de nyeste filmene samtidig med de store kinoene i våre nabokommuner, og da anser rådmannen at det er en reell mulighet for å oppnå bedre driftsresultat for kinoen. Det har lenge vært enighet om at tilskuddsmidlene til kulturtiltak i første rekke skal tildeles tiltak rettet mot barn og unge. Det er rådmannens vurdering at kinoen er helt avhengig av kommunalt tilskudd for å kunne eksistere, og at uten slik støtte står innbyggerne i Enebakk kommune i fare for å miste sitt kinotilbud. Det vil først og fremst ramme barn og unge. Rådmannen ønsker å opprettholde filmtilbudet til barn og unge på et kvalitativt godt nivå. Det var nettopp en av årsakene til at det tidligere i januar ble bevilget kr i inneværende år til oppstart av digitalisering. Det ble i da påpekt at nye søknader om driftstilskudd måtte ses i sammenheng med bevilgningen til digitalisering. Rådmannen har imidlertid forståelse for at kinoen må leve fram til digitaliseringen er på plass og innstiller derfor på et driftstilskudd på kr for inneværende år.

14 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2009/350 Arkivkode: 242 Saksbehandler: Håvard Wennevold Osflaten Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 26/09 Utvalg for kultur, oppvekst og skole Formannskapet Kommunestyret Bruk av bundet driftsfond - barnehage Ingen dokumenter er vedlagt: RÅDMANNENS INNSTILLING: Det tas kr ,- av bundet driftsfond , ubrukte skjønnsmidler barnehage for å finansiere følgende tiltak for 2009 : 1. Ansettelse av 50 % stilling som kjøkkenassistent i hver av de tre kommunale barnehagene kostnad kr Stillingene finansieres av bundet driftsfond ut 2013, deretter vurderes stillingene lagt inn i årsbudsjettene til den enkelte barnehage. 2. Finansiering av ekstra 1,5 stilling som assistent i Flateby barnehage for perioden kostnad kr Kompetanseheving av barnehageansatte i kommunale og private barnehager kostnad kr Midler til dekking av vikar for fagarbeidere/assistenter som tar nettbasert førskolelærerutdanning kostnad kr Samarbeidstiltak barnehage bibliotek, utarbeidelse av temakasser språk og teaterforestillinger kostnad kr SAKSUTREDNING: Sammendrag Gjennom flere år har ubrukte skjønnsmidler som er ment brukt til barnehageformål blitt avsatt på bundet driftsfond. På dette fondet står det nå kr Pengene er øremerket, og kan ikke brukes til annet enn drift på barnehageområdet. For å finansiere ulike behov innen barnehagesektoren foreslås det å bruke av fondet for Behovene det søkes å bruke midler til dreier seg om kjøkkenassistentstillinger i de kommunale barnehagene, kompetanseutvikling av barnehagepersonalet, ekstra bemanning i Flateby barnehage for 1. halvår 2009, vikarmidler for fagarbeidere/assistenter som tar nettbasert førskolelærerutdanning og samarbeidstiltak barnehage-bibliotek. Resterende fond er tenkt brukt som buffer for framtidige behov innen barnehagesektoren som ikke kan dekkes innenfor kommunens ordinære driftsbudsjett når statstilskudd til barnehagedrift legges inn i kommunens samlede inntektsramme fra 2011.

15 Bakgrunn Saken fremmes da det er behov på barnehagesktoren som ikke kan dekkes inn ved vedtatte budsjettrammer for 2009, samtidig som kommunen sitter på fondsmidler som er ment brukt til barnehageformål. Saksopplysninger Enebakk kommune har pr i dag kr ,- avsatt på bundet driftsfond. Dette er ubrukte skjønnsmidler fra tidligere år. Kunnskapsdepartementet forutsetter at dette skal brukes til drift av barnehager da dette er øremerkede tilskudd. Det er mange behov innen barnehagesktoren vedtatte budsjettrammer ikke kan imøtekomme : 50 % kjøkkenassistenter i de kommunale barnehagene. Etter at stillingene som kjøkkenassistenter ble fjernet i 2001, har barnehagens øvrige personale i tillegg til å ha ansvar for det pedagogiske opplegget for barna, også hatt ansvar for tilbereding av mat. Dette medfører mindre tid til pedagogisk oppfølging av barna. Kostnad for 2009 : kr Ekstra assistentressurser i Flateby barnehage For perioden er det satt inn 1,5 stilling som assistent i tillegg til grunnbemanning i Flateby barnehage. Dette har blitt gjort da barnehagen fra har tatt inn et ekstra barn utover det bemanningen etter loven tilsa de kunne, samt at en 50 % stilling ble satt inn på den midlertidige avdelingen barnehagen har hatt på Flateby senter. Årsaken til dette er uhensiktsmessig uteområde med mange små barn og høyt sykefravær over lengre tid. Kostnad for 2009 : kr Vikarmidler for fagarbeidere/assistenter som tar nettbasert førskolelærerutdanning Vi har en fagarbeider i Ytre Enebakk barnehage som tar nettbasert førskolelærerutdanning. Vedkommende er innvilget 20 % permisjon med lønn for å ta denne utdanningen mot en bindingstid til kommunen på 2 år etter endt utdanning. Det tas også sikte på å kunne tilby en ekstra fagarbeider/assistent slik permisjon for å ta samme type utdanning fra høsten Kostnad for 2009 : kr Midler til gjennomføring av barnehagenes kompetanseplan Forslag til kompetanseplan for barnehagene 2009/2010 har lagt opp til ulike kurs/konferanser for 2009 som det foreslås å delvis finansiere ved bruk av fond. Restfinansiering av denne planen kommer fra Fylkesmannens kompetansemidler for 2009 som tildeles kommunene. Enebakk kommune tildeles kr

16 Kostnad for 2009 : Samarbeid barnehage bibliotek Det er igangsatt et tettere samarbeid mellom barnehagene og biblioteket. Her er det tenkt å opparbeide ulike temakasser med språkstimulerende utstyr, samt finansiere ulike teaterforestillinger for barnehagene. Kostnad for 2009 : kr Vurderinger og begrunnelse Kjøkkenassistenter i de kommunale barnehagene I en tid hvor krav til barnehagens innhold og kvalitet har økt, samtidig som det fokuseres på sunn og innholdsrik mat, blir det vanskelig å innfri alle krav og forventninger uten å øke personalressursene. Denne problemstillingen er også kommentert i rapport fra Follo Bedriftshelsetjeneste etter arbeidsmiljøkartlegging i Kirkebygden barnehage. Det å ha kjøkkenassistenter i barnehagene vil også ha en positiv effekt på rekruttering av førskolelærere da det viser at Enebakk kommune verdsetter det pedagogiske arbeidet blant barna. Ekstra assistentressurser i Flateby barnehage Stillingene har bidratt til å oppfylle bemanningsnorm og bedret arbeidsmiljø for ansatte i en utfordrende periode for barnehagen. Vikarmidler for fagarbeidere/assistenter som tar nettbasert førskolelærerutdanning Enebakk kommune sliter med å rekruttere tilstrekkelig med førskolelærere til sine lederstillinger. Dette vanskeliggjør å oppfylle rammeplanens mål og intensjon, og det er fare for forringelse av kvaliteten på barnehagetilbudet. Det er positivt at vi har fagarbeidere og assistenter som ønsker å utvide sin kompetanse ved å ta nettbasert førskolelærerutdanning. Derfor er rådmannen av den oppfatning at det er fornuftig å gi disse permisjon med lønn for å gi kommunen flere førskolelærere, mot at de får en bindingstid i kommunen på 2 år etter endt utdanning. Midler til gjennomføring av barnehagenes kompetanseplan For å oppfylle de krav og forventninger som stilles til barnehagene og det tilbudet som gis, er det viktig å ha fokus på personalets kompetanse. Personalet er den viktigste ressursen vi har, og det viktigste virkemiddelet for å øke kvaliteten på de tjenestene vi gir småbarnsforeldrene i kommunen vår. Årets satsing innen kompetanse er ledelse, språkstimulering og barns medvirkning. Dette er viktige områder å øke kompetansen på for å forbedre barnehagetilbudet. Ved å delfinansiere kompetanseplanen ved bruk av fondsmidler i tillegg til midler fra Fylkesmannen bidrar vi til dette. Samarbeid barnehage bibliotek Rammeplan for barnehagen vektlegger barnehagenes ansvar for å utvikle barnas språk og gi de positive opplevelser innen kunst og kultur. Det er nå igangsatt ett tett samarbeid mellom barnehagene og biblioteket for å bidra til dette gjennom å opparbeide temakasser til bruk for språkstimulering og å gi barnehagene tilbud om ulike teaterforestillinger.

17 Framtidig bruk av fond Fra 2011 vil dagens ordning med øremerket tilskudd til barnehagedrift (statstilskudd og skjønnsmidler) opphøre, og statlige tilskudd til barnehage vil bli lagt inn i samlet ramme kommunen får til drift av sine tjenester. Erfaringsmessig får Enebakk 67 % av opprinnelig overføring gjennom øremerkede tilskudd etter slik innlemming. Dette betyr at kommunen har behov for et robust fond som kan brukes til å dekke barnehageformål for framtida, spesielt med tanke på likebehandling av kommunale og private barnehager med tanke på tilskudd til drift. Derfor vil det være fornuftig med nøkterne uttak av fondsmidler for kommende år.

18 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2006/826 Arkivkode: 233 Saksbehandler: Håvard Wennevold Osflaten Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 27/09 Utvalg for kultur, oppvekst og skole Plan for lokale kompetansetiltak i barnehagene Dokumenter som er vedlagt: Plan for lokale kompetansetiltak 2009/2010 RÅDMANNENS INNSTILLING: Plan for lokale kompetansetiltak i barnehagene for 2009/2010 vedtas SAKSUTREDNING: Sammendrag Høy kvalitet og mangfold i barnehagene har vært en overordnet målsetting i barnehagepolitikken siden den nye rammeplanen for barnehagens innhold trådte i kraft 1. august Et viktig mål er å sikre at alle barn får et tilgjengelig og likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet. Fylkesmannen har for 2009 mottatt en ramme på 3,3 millioner kroner til videreføring av kompetanseløftet i Akershus. Enebakk kommune har av denne potten fått tilsagn på kr Forutsetningen for overføring av midlene til kommunen er en plan for lokale kompetansetiltak som skal gjelde for hele barnehagesektoren. Planen skal omfatte en kompetanseutviklingsstrategi for 2009, samt strategi for eventuell videreføring av prosjekter i Bakgrunn Planen er utarbeidet på grunnlag av brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus av 25. mars 2009 angående kompetanse i barnehagen, herunder strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren Saksopplysninger I forbindelse med regjeringens strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren , har Fylkesmannen mottatt midler som skal fordeles mellom kommunene i Akershus. Enebakk kommune er for 2009 tildelt kr

19 Kunnskapsdepartementet forventer at styrer, barnehageeier og kommunen som barnehagemyndighet særskilt vurderer barnehagens kompetanse på følgende områder : Pedagogisk ledelse Barns medvirkning Språk og språkstimulering Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole Planen som følger vedlagt omfatter alle ansatte i både private og kommunale barnehager, og vil ta for seg aktuelle kurs, seminarer og nettverk som forventes iverksatt høsten 2009 og våren Fylkesmannen forutsetter at kommunen trekker alle barnehagene med i arbeidet med å utarbeide kompetanseplanen, slik at den på best mulig måte ivaretar lokale behov. Dette har blitt ivaretatt ved å ta opp temaet kompetanseutvikling opp på styrermøte, samt sende planen ut på høring til alle barnehagene i kommunen med informasjon om regjeringens strategi for kompetansetiltak samt de tildelte midlene til Enebakk kommune. Innspill fra de ulike barnehagene er tatt inn i planen. Det skal for øvrig gis rom for evaluering underveis for å sikre alle involverte parters rett til medvirkning. Fokus på språksprell (et eget opplegg for utvikling av barnas språk gjennom bruk av bøker, spill og konkreter) samt kompetanseheving innen bruk av kartleggingsverktøyet TRAS (tidlig registrering av barns språk) vil bidra til øke språkarbeidet i barnehagene. Barns medvirkning, hvilket syn har vi på barn som selvstendige individer med rett til egen mening og oppfatning på tilværelsen, vil vi også konsentrere oss om. Den voksnes holdning til barn og deres opplevelse av verden, er en forutsetning for å utvikle barnas selvfølelse og evne til å utvikle seg som trygge individer i et demokratisk samfunn. Ellers fokuseres det sterkt på pedagogisk ledelse, og dette året vil et eget opplegg rundt coaching for styrerne/enhetslederne vektlegges for å øke lederkompetansen ute i barnehagene. Gode og trygge ledere er en forutsetning for å videreutvikle kvalitet. Rådmannen ønsker samtidig å understreke at det vil overføres penger fra bundet driftsfond barnehage for å delfinansiere kompetanseplanen. Det legges fram en egen sak til politisk behandling om dette. Vurderinger og begrunnelse Planen for lokal kompetansestrategi er i tråd med Kunnskapsdepartementets intensjoner i forhold til strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren Planen vil også bidra til å øke kvaliteten i barnehagene i kommunen.

20 ENEBAKK KOMMUNE Kultur, oppvekst og skoleavdelingen BARNEHAGELØFTET PLAN FOR LOKALE KOMPETANSETILTAK I PERIODEN Lokal kompetansestrategi i forbindelse med kompetanseutvikling i barnehagesektoren Avdeling: Utarbeidet i april 2009 Kjersti Øiseth 1

21 INNLEDNING: Kunnskapsdepartementet fastsatte 1. mars 2005 ny rammeplan for barnehagene. 1. august 2006 trådte den nye rammeplanen for barnehagenes innhold i kraft. Rammeplanen skal gi retningslinjer for både innholdet i og oppgavene til barnehagen, og gi både personale, foreldre, eier og tilsynsmyndighet en forpliktende ramme for arbeidet. Rammeplanen vektlegger betydningen av et kompetent personale og et godt læringsmiljø preget av lek, humor, samhørighet og fellesskap. Derfor må kompetanseheving av personalet i kommunale og private barnehager prioriteres. I mars 2006 lanserte kunnskapsdepartementet Barnehageløftet som indikerer at regjeringen vil satse på kvalitetsutvikling innen barnehageområdet. Fokuset i 2006 var innføringen av ny rammeplan. Kommunen som barnehagemyndighet har en viktig rolle i forbindelse med implementering av rammeplanen. Kommunen skal sørge for at alle ansatte får mulighet til å sette seg inn i rammeplanens innhold og intensjoner. Kompetanseløftet : Skal bidra til at ny lov og rammeplan kan implementeres i barnehagene Skal nå private, ikke-kommunale og kommunale barnehager Skal i første rekke rettes mot pedagogisk ledelse /styrer og pedagogisk leder Skal være virksomhetsbasert/utviklende og bør involvere et utviklingsarbeid I dette implementeringsarbeidet skal kommunen som barnehagemyndighet sørge for en politisk forankring og tverrfaglighet som vil ivareta alle aktører innenfor barnehageområdet. Kunnskapsdepartementet har i sin strategiplan for kompetanseutvikling i barnehagesektoren ønsket å bidra til å videreutvikle barnehagen som en lærende organisasjon med et aktivt forhold til kompetanseutvikling. Målet med strategien er: at de ansattes kompetanse styrkes innenfor strategiens prioriterte satsingsområder i tråd med barnehagenes samfunnsmandat slik de er uttrykt i lov og rammeplan å styrke barnehageeiers og kommunen som barnehagemyndighet sin rolle i kompetanseutvikling. Sentrale føringer og lokal handlefrihet Kunnskapsdepartementet har i kompetansesatsingen prioritert noen sentrale områder. Disse områdene er: Pedagogisk ledelse Barns medvirkning Språk og språkstimulering Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole Barnehageåret 2008/2009 har det blitt fokusert på endringskompetanse, språk og pedagogisk ledelse. Barnehagene i Enebakk vil for barnehageåret 2009/2010 fokusere på barns medvirkning, økt lederkompetanse blant styrerne (coaching) og språk. Den foreliggende planen tar utgangspunkt i aktuelle kurs og samlinger som forventes gjennomført høsten 2009 og våren 2010, i tråd med de sentrale føringene. Planen vil evt. 2

22 kunne endres etter evalueringer i løpet av høsten 2009, for å sikre at nasjonale og kommunale satsinger blir ivaretatt. Det skal gis rom for evaluering underveis for å ivareta alle aktørenes medvirkning og interesse. Planen skal derfor legges fram for Utvalg for kultur, oppvekst og skoleavdelingen den 26. mai Enebakk, Håvard Wennevold Osflaten barnehagekonsulent 3

23 1. Nettverk for barnehagestyrere Målgruppe/deltakere: Barnehagestyrere i private og kommunale barnehager PPT, koordinator for barn og unge, Barneverntjenesten og barnehagekonsulent Tirsdag 1. september (uke 36) sted: Kulturavd. 2.etasje Styrermøte Ref. Mjær barnehage Tirsdag 6. oktober (uke 41) Tirsdag 10. november (uke 46) Tirsdag 15. desember (uke 51) sted: Kulturavd. 2.etasje sted: Kulturavd. 2.etasje sted: kulturavd. 2. etasje Styrermøte Ref. Nylende barnehage Styrermøte Ref. Emaus barnehage Styrermøte Ref. Bergskaug barnehage Tema for møtene : Ledelse/coaching, faglige og administrative utfordringer Nettverkets møter for vårhalvåret 2010 fastsettes senere. 2. Nettverk for pedagogiske ledere Målgruppe/deltakere: Alle pedagogiske ledere og førskolelærere i private og kommunale barnehager (sluttføring av satsing på pedagogisk ledelse fra forrige års kompetanseplan) DATO/STED TEMA/TYPE MØTE MÅLGR. ANSVARLIG Gruppe 3 Første samling : mai Kl Sted : Kulturskolen Tema : Lederutviklingsprogram for pedagogiske ledere ; Tydelighet er omsorg Ped.ledere Foredragsholder/kursleder: Trine Parmer Kostnad : Andre samling : (oppfølgingsmøte) 9. juni Kl Sted : Kulturskolen 4

24 I tillegg til dette vil vi fra høsten 2009 utprøve en ny modell vedrørende nettverk for pedagogiske ledere og førskolelærere. Alle vil få tilbud om å delta i selvdrevne nettverk med 6 personer på tvers av barnehagene som møtes jevnlig for å drøfte faglige spørsmål knyttet til arbeid i barnehage. (hver 6. uke) Barnehagekonsulenten vil i samarbeid med styrerne plukke ut ledere for de ulike nettverksgruppene fra de påmeldte, og disse vil samles før oppstart av gruppene for å gå igjennom framdrift og opplegg. Temaer gruppene skal konsentrere seg om er : - Hvordan kan vi videreutvikle bruken av Snakkepakken - Hvordan jobber vi med TRAS - Pedagogisk ledelse, hvordan motivere, engasjere og utfordre medarbeidere og få personalet til å jobbe i team. - Barns medvirkning Gruppelederne rapporterer til barnehagekonsulenten om framdriften i arbeidet. 3. Nettverk for barnehageassistenter/fagarbeidere Målgruppe/deltakere: Assistenter og fagarbeidere DATO/STED kl Herredsstyresalen kl Herredsstyresalen Kl Herredstyresalen Kl, Herredstyresalen TEMA/TYPE MØTE Assistentforum Tema: Barns medvirkning Assistentforum Tema: Barns medvirkning Assistentforum Tema : Språkutvikling hos barn Assistentforum Tema : Språkutvikling hos barn MÅLGRUPPE Assistenter Fagarbeidere Assistenter Fagarbeidere Assistenter Fagarbeidere Assistenter Fagarbeidere INNLEDER/KOSTNAD Håvard W. Osflaten barnehagekonsulent Håvard W. Osflaten barnehagekonsulent Nuria Moe (Bro kompetanse) Kostnad : Nuria Moe (Bro kompetanse) Kostnad :

25 4. Konferanser / felles planleggingsdag DATO/STED TEMA/TYPE MÅLGRUPPE MØE Felles Alle ansatte i planleggingsdag private og for alle kommunale barnehager i barnehager Herredstyresalen Ca. 150 INNLEDER/KOSTNAD Tema : Barns medvirkning v/ Nuria Moe (Bro kompetanse) Kostnad : Lederseminar på Klækken Hotell Kommunale og private barnehagestyrere 14 stk Tema : Coaching v/arnt Sæther og Hildegun Briså (InFora kompetanse) Kostnad :

26 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2009/364 Arkivkode: 144 Saksbehandler: Jofrid Kongsnes Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 28/09 Utvalg for kultur, oppvekst og skole Tverrfaglig handlingsplan for samordnede tiltak for barn og unge Dokumenter som er vedlagt: Tverrfaglig handlingsplan, 1999 Notat vedr. natteravner Dokumenter som ikke er vedlagt: Plan for et godt psykososialt oppvekstmiljø for barn og unge i Enebakk kommune og Plan for et godt psykososialt oppvekstmiljø i barnehagene (2006) RÅDMANNENS INNSTILLING: Tverrfaglig handlingsplan for samordnede tiltak for barn og unge godkjennes. SAKSUTREDNING: Sammendrag Denne planen er en revisjon av tverrfaglig handlingsplan fra Den er utarbeidet av en tverrfaglig arbeidsgruppe. Fra 2007 har Enebakk kommune hatt en koordinator for barn og unge i full stilling. Vedkommende er også SLT-koordinator. (SLT står for samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak) En egen SLT-plan er delvis innarbeidet i planen, og det er SLT-arbeidet som utgjør en god del av det nye i forhold til forrige plan. En del tiltak i den gamle planen er gått ut, og nye kommet til. Planen må ses i sammenheng med andre kommunale planer, spesielt Plan for et godt psykososialt oppvekstmiljø for barn og unge i Enebakk kommune og Plan for et godt psykososialt oppvekstmiljø i barnehagene (begge fra 2006) Barnets beste er et overordnet prinsipp. Barn og unge med samhandlingsvansker og sosiale/emosjonelle vansker i aldersgruppen 0-23 år er målgruppe. I tillegg kommer elever i videregående skole og personale som arbeider med barn og unge. Hovedmålet for planen er det samme som i 1999: Barn og unge i Enebakk skal sikres et oppvekst- og læringsmiljø som ivaretar deres personlige og sosiale utvikling. Vansker og hjelpebehov skal fanges opp på et tidlig tidspunkt, og planmessige tiltak iverksettes til rett tid. Delmålene utdyper hovedmålet. Største delen av planen, kap. 4 beskriver ulike forbyggende tiltak, både tverrfaglige og interne tiltak i skole og barnehage. I kap 5 og 6 gir barneverntjenesten og enhet for helse for barn og unge informasjon om sine tiltak. Prosjekthuset, som er et resultat av den forrige planen, er beskrevet.

27 Kap 8 omhandler forutsetninger for tiltak: Koordinator som leder av arbeidet er helt avgjørende: Arbeidet i styringsgruppe og arbeidsgruppe for SLT legger føringer og gjennomfører en del tiltak. Kompetanseutvikling for personale beskrives i kap 9, og det skal utarbeides 2-årige kompetanseplaner. Til slutt nevnes informasjon til brukere, linker referanser og litteraturhenvisninger. BAKGRUNN Siden 1999 da den første planen ble laget, har det skjedd mye i Enebakk kommune som gjorde det nødvendig med revisjon av planen. Alternativt skoletilbud (Prosjekthuset) og ungdomshelsestasjonen var tiltak som var prioritert i planen fra SLT er nytt. En del tiltak er ikke lenger i bruk, mens noen som skolemegling og tverrfaglig møte fortsatt fungerer. Utviklingen på dataområdet gjør at vi nå skal legge planen inn på internett. En gjennomgang var nødvendig. Saksopplysninger Denne planen er en revisjon av tverrfaglig handlingsplan fra Den er utarbeidet av en tverrfaglig arbeidsgruppe sammensatt av representanter fra barneverntjenesten, helsetjenesten for barn og unge, enhet for psykisk helse, PPT, barnehagekonsulent, SLT-koordinator og pedagogisk konsulent som har ledet planarbeidet. FSK-sak 58/02- samarbeid om lokale kriminalforebyggende tiltak, og tilsetting av koordinator for barn og unge i hel stilling 2007, har vært viktig for framdriften i det forebyggende arbeidet. Opplæringslova 9a sier: Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. (2003) Denne planen som også ses i den sammenheng. Vår egen Plan for et godt psykososialt oppvekstmiljø for barn og unge i Enebakk kommune er også en oppfølging av 9a. Vurderinger og begrunnelse Samfunnsutviklingen med økende behov blant barn for forebyggende tiltak gjør at det tverrfaglig samarbeidet må styrkes. Barn og unge lever ikke sitt liv innfor sektorgrenser. En del barn og unge har omfattende og sammensatte vansker og har behov for hjelp fra flere tjenester. Psykiske vansker blant barn og unge trenger økt fokus, og enhet for psykisk helse er blitt en viktig del av samarbeidet gjennom tverrfaglige møter. En godt utbygd skolehelsetjeneste kan hjelpe skolene i arbeidet med det psykososiale miljøet. Fokus på fravær virker forebyggende. Det er viktig at kommunen har en helhetlig og samordnet plan, Planen må gjøres kjent for alle som arbeider med barn og unge, og være lett tilgjengelig for alle. Planen bør vurderes innen 4 år.

28 Natteravner. I Enebakk har vi Natteravn grupper både på Flateby og i Ytre Enebakk. Det jobbes for å sette i gang i Kirkebygden også. Natteravnenes mål er å skape trygghet for alle i lokalområdet, spesielt for ungdom som er ute om kvelden og natten. De skal derfor være synlige og observerende, uten å virke truende. Alle voksne fornuftige mennesker kan gå natteravn, og det er natteravnenes tilstedeværelse for ungdommen som står i fokus. 1. Å være synlig tilstede i lokalsamfunnet, som edru voksne, på ungdommens premisser der hvor de ferdes 2. Å skape naturlige samtalesituasjoner og via dette overføre verdier, holdninger og kontakt mellom generasjonene 3. Gi nødvendig hjelp til de som trenger dette og/eller ber om det. Videreformidle kontakt til hjelpeapparatet i de tilfeller det er behov for dette. Det skal utvises skjønn, medmenneskelig ansvar og omsorg i slike situasjoner, også i forhold til taushetsplikt ved formidling av opplysninger til tredje part 4. Natteravnene skal i størst mulig grad søke samarbeid med det offentlige forebyggende hjelpeapparatet slik som politiets forebyggende tjeneste, barnevernet, sosialtjenesten, fritidsklubber, skolen og eventuelle andre instanser 5. Natteravnene bør søke samarbeid med frivillige organisasjoner, foreldregrupper, FAU, næringsorganisasjoner og ellers andre man finner det naturlig å samarbeide med 6. Natteravnene er ikke en medlemsorganisasjon, men et frivillig tiltak drevet av forskjellige organisasjoner og enkeltindivider med det felles mål å skape tryggere oppvekstvilkår for barn og unge på tvers av alder, livssyn og yrke 7. Natteravnene finansieres ved gaver og sponsorstøtte. De enkelte natteravngrupper kan ikke sette i gang pengeinnbringende aktiviteter som konkurrerer eller på noen måte går ut over andre natteravngruppers virke. Pengeinnbringende aktiviteter skal, hvis disse gjennomføres, ha en høy etisk standard som er i samsvar med den frivillige innsats vi står for 8. Natteravnene har et rådgivende organ, Rådet for natteravnene, som velges ved den årlige natteravnkonferansen. Det utarbeides egne retningslinjer for Rådet I tillegg til denne listen dukker det stadig opp situasjoner som gjør at natteravnene må ta stilling til spørsmål og valg som punktene over ikke gir noe svar på. Det er derfor viktig at natteravnene i enhver situasjon bruker sunn fornuft og god dømmekraft. Dersom noen har lyst til å bli Natteravn, kan Enebakk kommune v/per Øivind Gundersen sette dere i kontakt med de rette personene.

29 ENEBAKK KOMMUNE Kultur, oppvekst og skoleavdelingen Tverrfaglig handlingsplan for samordnede tiltak for barn og unge i Enebakk

30 Plan for barn og unge i Enebakk kommune Gjeldende fra 1. august 2009 Innhold i Innledning Målgrupper Målformuleringer Beskrivelse av forebyggende tiltak innen kultur og oppvekst Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak (SLT) Prosj ekthuset Tverrfaglig møte Interne utviklingstiltak i barnehage og skole Barnehage Skole... 9 ART (Aggression Replacement Training)... 9 Skolemegling Klasseledelse Lekselesingsgrupper Støttekontaktgrupper Forebyggende tiltak innen enhet for helse for barn og unge Svangerskapsomsorgen Helsestasjonen Skolehelsetj enesten Helsestasjon for ungdom Alternative opplæringstilbud/behandlingssenter Forutsetninger for tiltak Kompetanseutvikling Informasjon til brukere av kommunale tjenester Avsluttende kommentarer Linker, litteratur og referanser Vedlegg: Informasjon om Natteravnordningen Brosjyre om skolefravær Side I av 16

31 Plan for barn og unge i Enebakk kommune Gjeldende fra 1. august Innledning Den første tverrfaglig handlingsplanen med samordnede tiltak for barn og unge ble utarbeidet i 1999 med rektor Bjørg Benterud som prosjektleder for en gruppe med representanter fra de ulike avdelingene, PPT, skole og barnehage. Rådmann og avdelingssjefer utgjorde styringsgruppa, og Jan Mossige fra Statens utdanningskontor i Oslo og Akershus var ekstern veileder. Planen fra 1999 er utgangspunkt for denne planen. Men det er naturlig nok blitt mange forandringer. Fra 2007 har Enebakk kommune tilsatt en koordinator for barn og unge. Vedkommende er også SLT-koordinator. (SLT står for samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak.) En egen SLT- plan er delvis innarbeidet i denne planen. Planen må sees i sammenheng med andre kommunale planer, blant annet Plan for et godt psykososialt oppvekstmiljø for barn og unge i Enebakk kommune Plan for et godt psykososialt miljø i barnehagene. Begge er fra Beredskapsplan for Enebakk kommune; Delplan for skole, SFO og barnehage, 2006 Ressursperm for Enebakk kommune: Barn og unge - psykisk helse, 2005, revideres i 2009 (Barnepermen) Barn og unges behov som utgangspunkt Et overordnet prinsipp for all offentlig innsats overfor barn og unge er hensynet til barnets beste. Ulike tjenester kan imidlertid ha ulike oppfatninger og vurderinger om hva som er til barnets beste. Det er en utfordring å komme fram til en enhetlig oppfatning om hva som vil være til beste for det enkelte barn/ungdom og på det grunnlaget gi et samordnet tilbud basert på individets behov. Tidlig intervensjon, som betyr at innsats settes inn på et tidlig tidspunkt, eller at man griper tidlig inn i forhold til en problemutvikling, er av avgjørende betydning både for den enkelte og for samfunnet. Jo tidligere et problem oppdages og innsats settes inn, desto større er sannsynligheten for en positiv utvikling. Den samfunnsøkonomiske gevinsten av tidlig innsats er høy, fordi færre vil utvikle alvorlige problemer. Denne nye planen er utarbeidet av en tverrfaglig arbeidsgruppe bestående av representanter fra barneverntjenesten, helsetjeneste for barn og unge, enhet for psykisk helse, PPT, barnehagekonsulenten og SLT-koordinator. Jofrid Kongsnes, pedagogisk konsulent, har ledet planarbeidet. 2 Målgrupper A Aldersgruppen 0-23år Barn og unge med samhandlingsvansker og sosiale/emosjonell vansker er planens målgruppe. Dette representerer et bredt spekter av vansker. Problemer er vurdert ikke bare med ensidig fokus på individet, men også på det sosiale miljøet som omgivelsene utgjør. Vanskene sees dermed også i relasjon til de forhold der de oppstår; til tid, sted og i forhold til personer. Atferden vil med andre ord i større og mindre grad reguleres av den situasjon som barnet eller ungdommen befinner seg i. Både forebyggende tiltak og forslag til løsning av problemer er i handlingsplanen vurdert ut fra denne forståelsesrammen. Side 3 av 16

32 Plan for barn og unge i Enebakk kommune Gjeldende fra 1. august 2009 B Elever i videregående skole Det samlede kommunale ansvar strekker seg imidlertid klart utover grunnskolealder, og det er et problem at kommunen mister mye av kontakten med ungdommene når de begynner på videregående skoler i mange ulike kommuner utenfor Enebakk. Kommunen har et samarbeid med Oppfølgingstjenesten (OT) for videregående skoler i Follo og på Romerike, med et par årlige møter hvor rådgiverne på ungdomskolene, PPT, NAV, SLT, tiltaksenheten og barneverntjenesten er med. "Karriereplanlegging Follo" er et nytt interkommunalt samarbeidstiltak som skal gi en god overgang og oppfølging fra ungdomskole til videregående skole. Arbeidet med å finne fram til samarbeidsstrukturer som ivaretar videre oppfølgingsbehov og tilrettelegging av tiltak må videreutvikles slik at antallet "dropout" kan reduseres. En egen gruppe er i gang med dette arbeidet. C Personale som arbeidet med barn og unge Disse skal få planmessig kompetanseutvikling i forhold til disse områdene. 3 Målsettinger Hovedmål: Barn og unge i Enebakk skal sikres et oppvekst- og læringsmiljø som ivaretar deres personlige og sosiale utvikling. Vansker og hjelpebehov skal fanges opp på et tidlig tidspunkt, og planmessige tiltak iverksettes til rett tid. Delmål 1: Enebakk kommune skal ha utviklet rutiner og samarbeidsformer som ivaretar behovet for samordning av tiltak som iverksettes for barn og /unge med samhandlingsvansker/ sosiale/emosjonelle vansker. Delmål 2: Enebakk kommune skal utnytte /bruke eksisterende tiltak og utarbeide forslag til ny forebyggende tiltak rettet mot barn og unges oppvekst- og læringsmiljøer. Delmål 3: Det skal foreligge tiltak rettet mot barn og unge med samhandlingsvansker/ sosiale/emosjonelle vansker. Delmål 4: Kommunale instanser og voksne som forholder seg til barn/unge i barnehage, skole/sfo og fritid skal få økt kompetanse om samhandlingsvansker og sosiale/emosjonelle vansker og håndtering av dette feltet. Side 4 av 16

33 Plan for barn og unge i Enebakk kommune Gjeldende fra 1. august Beskrivelse av forebyggende tiltak 4.1 Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak (SLT) Det mest brukte begrepet innen SLT er primær-, sekundær- og tertiærforebygging. Sekundærog tertiærforebygging er tiltak som er rettet mot skade eller uønsket hendelse som allerede er oppstått. Primærforebygging er derimot tiltak som har som mål å hindre at et problem, en skade eller en hendelse skal oppstå. Det er primærforebygging som er SLT-prosjektets siktemål. Samordning av kriminalitetsforebyggende arbeid er ingen ny ide. I Danmark har de arbeidet aktivt med dette siden første halvdel av 1980-tallet. I Norge begynte man med et slikt arbeid på begynnelsen av 1990-tallet. Det Kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) startet et prosjekt i syv kommuner hvor man gjennom tre år prøvde ut en modell for samarbeid om lokale kriminalitetsforebyggende tiltak for barn og unge. Sentrale aktører i prosjektet var skole, barnehage, barnevern, helse- og sosialetat og politiet. Tre viktige konklusjoner. 1. SLT er en modell for samordning, ikke et aktivitetsprogram. Målet er å få mer effekt ut av allerede igangsatte tiltak ved at forskjellige instanser støtter og utfyller hverandres arbeid. Det er ikke noe poeng å sette i gang så mange nye aktiviteter som mulig. Dersom SLT oppfattes som et aktivitetsprogram, blir resultatet et penge- og ressurskrevende merarbeid som blir mer til frustrasjon enn til besparelse og gevinst. 2. Samordningen fungerer bare optimalt dersom det forankres på topp-plan innen kommunen og politiet. Det må ligge bevisst politisk vilje bak samordningen, og kommunens og politiets ledelse må sitte sentralt i styrende organ (Styringsgruppa). Dersom ikke ansvaret plasseres på topp-plan, blir det fort glemt og oppfattet som et særanliggende for spesielle ildsjeler. 3. Samordningen fungerer bare etter hensikten dersom det ansettes en koordinator som får et overordnet ansvar for å være pådriver i alle ledd. Koordinatoren bør ikke være aktivitetsleder, men må være inspirator og pådriver i forhold til praktikerne i de ulike virksomhetene. Dersom det ikke ansettes en koordinator, brenne eventuelle ildsjeler fort ut og blåmandag blir det endelige resultatet. Organiseringen av SLT i Enebakk kommune SLT-arbeidet organiseres på tre nivå: A Styringsnivået, styringsgruppa B Arbeidsnivået, arbeidsutvalget C Utføringsnivået Styringsgruppas oppgaver er å etablere de overordnede rammene for kommunens totale innsats i arbeidet med forebygging av kriminalitet blant barn og unge. Arbeidsutvalget har som oppgave å planlegge og gjennomføre praktisk koordinering av det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Side 5 av 16

34 Plan for barn og unge i Enebakk kommune Gjeldende fra 1. august 2009 Det utførende nivå har ansvar for det direkte kriminalitetsforebyggende arbeidet. I praksis omfatter det førstelinjetjenesten, dvs. de avdelinger og de ansatte som arbeider direkte med de unge. Viktige aktører i kommunens forebyggende arbeid Barneverntjenesten Politiet Enhet for helse for barn og unge Enhet for psykisk helsearbeid Tiltaksenheten Avdeling for kultur og oppvekst NAV PPT Skolene, inkludert SFO og Prosjekthuset Sosiallærere, rådgivere, miljøarbeidere etc. Oppfølgingstjenesten (OT) Kulturskolen. Barnehagene Tverrfaglig møte (TM) Tiltak De forebyggende tiltakene vil variere i takt med samfunnsutviklingen. En egen handlingsplanen SLT inneholder oppdatert liste over SLT-tiltak. Enebakk kommune har SLT-koordinator i hel stilling. 4.2 Prosjekthuset Prosj ekthuset er et alternativt skoletilbud, 1-3 dager i uka, for elever ved Enebakk-skolene, klasse. Tilbudet er først og fremst til for elever med IOP, (individuell opplæringsplan) men også for elever som finner skolehverdagen problematisk sosialt. Opplæringen i Prosjekthuset er praktisk rettet. Fokuset i Prosjekthuset er: - å gi elevene mestringsfølelse - å gi økt motivasjon i skolehverdagen - å utvikle sosial og faglig kompetanse blant elevene For å oppnå dette tar man utgangspunkt i elevenes sterke sider, og det de allerede behersker. Skolen arbeider etter et humanistisk menneskesyn, og bruker kognitive- og sosiokulturelle læringsteorier: Kognitive læringsteorier : Læring er en aktiv prosess. Læring foregår gjennom å knytte ny informasjon opp mot forkunnskap og tidligere forståelse. Sosiokulturelle læringsteorier : Læring gjennorn samhandling og dialog med andre, både voksne og jevnaldrende."learning by doing". Prosjekthuset samarbeider tett med lokalt næringsliv. Man benytter gårder knyttet til "Inn på tunet" i forhold til undervisningsarenaer. I tillegge disponerer Prosjekthuset egne lokaler som Side 6 av 16