DRØFTINGSDOKUMENT FRAMTIDIG SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR I NES

Transkript

1 DRØFTINGSDOKUMENT FRAMTIDIG SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR I NES Kommuneplanens samfunnsdel Oppdatert:

2 Innhold 1. Innledning Sammendrag Mål og mandat Målet med ny skole- og barnehagestruktur Mandat Metodikk Lover og Forskrifter Skole Barnehage Kunnskap Skole Barnehage Situasjonsbeskrivelse Befolkningsutviklingen Forventet boligutvikling Skolebygg Barnehagebygg Modeller for ny skole- og barnehage struktur Skolemodeller Barnehage modeller Anbefalinger Fremdriftsplan Kilder VEDLEGG 1 ELEVPROGNOSER Elevprognose basert på høy nasjonal vekst Prognose barneskolene høy nasjonal vekst Prognose ungdomsskole - høy nasjonal vekst Elevtallet ved sammenslåing av skoler basert på høy befolkningsvekst Framtun, Auli og Fjellfoten Årnes, Østgård og Fjellfoten Fenstad og Skogbygda En felles ungdomsskole VEDLEGG 2 TIDLIGERE UTREDNING OM FRAMTIDIG SKOLESTRUKTUR VEDLEGG 3 KOSTNADER VORMSUND UNGDOMSSKOLE REGNSKAP NEDLAGTE SKOLER REGNSKAP FOR SKOLER SOM ER FORESLÅTT NEDLAGT VEDLEGG 4 KOPI AV UTTALELSER IFM UNDERVEISHØRING Oppdatert: Side 2

3 1. Innledning Gode skoler og barnehager fremmer læring og øker utdanningsnivået. Dette er et viktig virkemiddel for å bedre levekårene, og vil bidra til å tiltrekke seg positive ressurser. I Nes kommunes planprogram for perioden heter det at kommuneplanens samfunnsdel blant annet skal inneholde et drøftingsdokument vedrørende skole- og barnehagestrukturen i Nes kommune. Dette dokumentet er ment å danne et grunnlag for drøftinger frem mot et forslag til framtidig skole- og barnehagestruktur i kommunen. Dokumentet tar også med i betraktningene at det arbeides med en oppvekstplan for barn og unge i Nes kommune. Tidligere utredning av 1. oktober 2008, Framtidig skolestruktur i Nes, er et supplement til dette dokumentet. 2. Sammendrag I dette drøftingsdokumentet har vi tatt for oss noen viktige lover og forskrifter som kan være nyttige å ta med seg når en tenker skole- og barnehagestruktur. Videre skisserer drøftingsdokumentet noen modeller for hvordan en framtidig skole- og barnehagestruktur kan være. Dette er nok ikke de eneste muligheter, men er likevel representative for hva administrasjonen ser på som gode og realistiske muligheter. Vi har skilt mellom skolemodellene og barnehagemodellene for på en best mulig måte å tydeliggjøre ulike alternativer. Dokumentet skisserer i hovedsak følgende hovedelementer i modellforslagene: Renovering av Vormsund ungdomsskole eller vi slår sammen våre to ungdomsskoler til en stor ungdomsskole. En ny barneskole bygges på vestsiden av Glomma, som erstatning for Fenstad skole og Skogbygda skole, eller det bygges en ny ungdomsskole på denne siden av elva og Vormsund ungdomsskole bygges om til en barneskole for Fenstad og Skogbygda elevene. Muligheter for nye idrettsflater i tilknytning til nye skolebygg. Dette gjelder både innendørs og utendørs. 2 eller 3 barneskoler kan legges ned over tid. Mulighetene for at noen skoler kan utvikles som oppvekstsenter. Svarverud barnehage erstattes av en ny barnehage eller ved å overta Årnes skole sine lokaler dersom det bygges en ny barneskole på Årnes. Skogbygda barnehage beholdes kan som den er, overta Skogbygda skoles lokaler, eller en ny barnehage kan ses i sammenheng med en eventuell ny barneskole på vestsiden av Glomma. Auli barnehage kan utvides dersom dette praktisk og teknisk lar seg gjøre (det må da ses på eierforholdet). Administrasjonen anbefaler følgende løsning for en framtidig skole- og barnehagestruktur: Over tid bør vi ha 5 barneskoler og 2 ungdomsskoler. Vormsund ungdomsskole renoveres snarest. Auli skole rustes noe opp. En ny stor barneskole bygges i nærheten av Årnes sentrum, gjerne med flere ulike idrettsflater. Elevene ved Østgård skole inngår i en ny Årnes barneskole og Østgård skole legges ned. Oppdatert: Side 3

4 Framtun skole legges ned og elevene flyttes delvis til Auli skole og delvis til Fjellfoten skole basert på nærmiljøskoleprinsippet. Over tid bygges det også en ny stor barneskole vest for Glomma som en erstatning for Skogbygda skole og Fenstad skole. Svarverud barnehage legges ned og en ny barnehage etableres i lokalene etter dagens Årnes barneskole, eller ved å bygge en ny barnehage i tilknytning til en ny Årnes barneskole. Dersom en velger å bygge en ny skole på vestsiden av Glomma, kan lokalene i Skogbygda skole bli ledige og Skogbygda barnehage kan overta disse. Et annet alternativ kan være at Skogbygda barnehage legges ned og en ny barnehage bygges i tilknytning til en den nye skolen. 3. Mål og mandat Dette dokumentet skal, sammen med dokumentet Framtidig skolestruktur av , være et grunnlag for politiske drøftinger fram mot en beslutning om en framtidig skole- og barnehagestruktur i Nes. Dette mandatet er gitt av den administrative prosjektgruppen for kommuneplanarbeidet (rådmannen). Arbeidsgruppa for ferdigstillelse av dette drøftingsdokumentet har bestått av: Grethe Kverme rektor ved Framtun skole Anne Lise Bruteig virksomhetsleder Familiens hus Jan-Roar Eilertsen virksomhetsleder bygg og eiendom Sissel Selnes koordinator tildelingsenheten Heidi Sand avdelingsleder fritid Stine L. Hofseth virksomhetsleder barnehage Sven-Erik Dølvik (leder) skolefaglig rådgiver, oppvekst og utdanning 2.1 Målet med ny skole- og barnehagestruktur Oppnå et større og mer fleksibelt faglig og pedagogisk miljø ved Nes kommunes barnehager og skoler Balansere behovet for rasjonell drift, god pedagogisk kvalitet og et godt læringsmiljø i forhold til nærmiljø, avstander og skolevei Skape god trivsel og motivasjon for læring og undring blant barn og unge Skape større interesse for, og ønske om, å jobbe i Nes barnehagen og Nes skolen Fleksible lokaler og bygninger som kan imøtekomme behov for endringer knyttet opp mot lovverk og pedagogiske utfordringer Fleksible lokaler og bygninger som kan være en møteplass og en arena for ulike fritidsaktiviteter for alle aldersgrupper. Skape en arena for varierte uteaktiviteter tilpasset brukergruppene Skape en arena for et mer helhetlig oppveksttilbud hvor det er et fokus på tverrfaglig samarbeid og kompetanse Legge til rette for tidlig innsats Legge til rette for barn med nedsatt funksjonsevne Oppdatert: Side 4

5 2.2 Mandat Administrasjonen skal utarbeide et drøftingsdokument med alternative modeller for en framtidig skoleog barnehagestruktur i Nes Metodikk I arbeidsgruppa er det utført dokumentstudier, møter med rektorer og barnehagestyrere, samtaler med administrativ ledergruppe i kommunen, arbeidsmøter i temagruppa for oppvekst og det er gjennomført underveishøring. Begrensninger: Kostnadsberegninger er ikke tatt med i dette drøftingsdokumentet. SFO er ikke spesielt nevnt, men ligger implisitt i skolestrukturen. 4. Lover og Forskrifter 4.1 Skole Forslag til ny skole- og barnehagestruktur vil kunne omfatte sammenslåinger av skoler og barnehager, nye skoler, nye barnehager og endring i skoleskyssordningen. I dette kapitelet gis det en kort gjennomgang av det mest sentrale rammeverket. Rundskriv Udir av 15. mars 2012 Utdanningsdirektoratet har gjennom rundskriv Udir av 15. mars sagt følgende: Hverken opplæringsloven eller annet regelverk har innholdsmessige regler for endring av skolestruktur, det vil si regler for når det er lovlig eller ulovlig å legge ned eller opprette en skole. Avgjørelser knyttet til skolestruktur ligger i kjerneområdet av den kommunale handlefriheten. En avgjørelse må bygge på et kommunestyres økonomiske, politiske og samfunnsmessige prioriteringer. Kommunale vedtak om endring av skolestrukturen, for eksempel om nedleggelse av en skole, er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Dette medfører at reglene i forvaltningslovens kap. IV (om saksforberedelse ved enkeltvedtak), V (om vedtaket) og VI (om klage og omgjøring) ikke kommer til direkte anvendelse. Det er likevel et generelt forvaltningsrettslig prinsipp at en sak skal være forsvarlig klarlagt før avgjørelse blir tatt. I en sak om skolenedleggelse betyr dette at kommunestyret skal ha rimelig kjennskap til synspunktene til de som berøres av nedleggelsen før et vedtak treffes. Barnekonvensjonen er tatt inn i norsk rett ved menneskerettsloven i 2003, og forplikter kommunene til å legge vekt på barnets beste, blant annet i saker om skolestruktur. Artikkel 3 nr. 1 peker på at barnets beste er et viktig hensyn i saker som gjelder barn. Barnekonvensjonens artikkel 3 nr. 1 lyder: Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Dette betyr at kommunen i saker om skolestruktur også må vurdere barnets beste. Skolekretsgrenser og nærmiljøskoler (nærskoler) Opplæringsloven 8-1, første ledd, regulerer regler og saksbehandling i saker om skolekretsgrenser og nærmiljøskoler: Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til Oppdatert: Side 5

6 Nes kommune har ikke forskrifter om kretsgrenser, men benytter nærmiljøskoleprinsippet. Merknadene til loven påpeker at arbeidet til kommunen med å fordele elevene mellom de tilgjengelige skolene skal ta utgangspunkt i at eleven skal gå på den nærmeste skolen. Vurderingen om hvilken skole som er nærmest skal ta utgangspunkt i geografiske forhold, men skal også ta hensyn til andre relevante forhold, for eksempel om søsken er plassert på samme skole, kapasiteten på skolene og om skoleveien er farlig. Skoleskyss Regler for skoleskyss er fastsatt i opplæringsloven, privatskoleloven og av Akershus fylkeskommunes retningslinjer for skoleskyss for grunnskolen. Opplæringsloven regulerer den generelle retten til skoleskyss i 7-1: Elevar i årstrinn som bur meir enn fire kilometer frå skolen har rett til gratis skyss. For elevar i 1. årstrinn er skyssgrensa to kilometer. Elevar som har særleg farleg eller vanskeleg skoleveg har rett til gratis skyss utan omsyn til veglengda. I NOU 1995:18 omtales retten til skoleskyss. Her henvises det til Kirke- og undervisnings-departementets veiledning i heftet N-4/85 om anbefalt tidsbruk til reise og ventetid ved skoleskyss. Det daværende Kirke- og undervisningsdepartement (nåværende kunnskapsdepartementet) uttaler følgende: Ved praktiseringen av grunnskoleloven har Kirke- og undervisningsdepartementet anbefalt følgende når det gjelder akseptabel tid underveis (reisetid + gangtid + ventetid én vei): For klasse: inntil 45 minutter For klasse: inntil 60 minutter For klasse: inntil 75 minutter Det er fylkeskommunen som organiserer og tilrettelegger skyssopplegget for kommunene. Ruter As har fått oppdraget fra fylkeskommunen om å gjennomføre skoleskyssen for fylkets elever. Skolestørrelse Opplæringingsloven 9-5 sier at kommunen skal ha «tenlege» skoler og at det til vanlig ikke bør etableres skoler med mer enn 450 elever. Dette er imidlertid ikke en absolutt størrelse. Loven har ingen bestemmelser om minste elevantall på skole. Forarbeidet til loven, Stortingsmelding nr 28 ( ) «mot et rikare mål», legger vekt på at «tenlege» skole innebærer en vurdering av administrativ organisering, bygningsmessige løsninger og tilgang på uteareal. Skolevei, reisetid, muligheter for å sette sammen grupper av elever på samme trinn og på tvers av trinn, tilstrekkelig tilgang på faglig og pedagogisk lærerkompetanse, samarbeid med foresatte og nærmiljø er også forhold som har betydning for vurdering av skolestørrelse. Læringsmiljø Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager og Opplæringslova 9a har bestemmelser om barns arbeidsmiljø. Regelverket angir ingen øvre eller nedre grenser for skole- eller barnehagestørrelser eller elevtall, men har normerende bestemmelser for inne- og utearealer i forhold til antall barn/elever. Reglene omfatter også krav til bl.a. inneklima og sikkerhet. Folkehelse Etter folkehelselovens 6 og 7 skal mål, strategier og tiltak være egnet til å møte kommunens folkehelseutfordringer, bl.a. på områder som oppvekst og utdanning. Barns oppvekstmiljø og utdanningsforhold er svært sentrale faktorer for gode levekår og folkehelse. I hvilken grad skoleungdom fullfører videregående skole er i stor grad avhengig av forhold både i ungdoms- og barneskolen. Noen peker på sammenhenger helt ned til førskolealder. Oppdatert: Side 6

7 4.2 Barnehage Lov om barnehager, Kap. III 8, stadfester kommunens ansvar i forhold til barnehager og barnehagetilbudet i kommunen. Den sier bl.a.: Kommunen har plikt til å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen, jfr. 12a. Utbyggingsmønster og driftsformer skal tilpasses lokale forhold og behov. I merknader til loven sies det bl.a.: det fastsetter kommunens ansvar for å oppfylle retten til barnehageplass etter 12a, for alle som er bosatt i kommunen. Bestemmelsen utvider kommunens ansvar ift barnehageloven av 2005 hvor kommunen hadde plikt til å sørge for at det fantes et tilstrekkelig antall barnehageplasser for barn under opplæringspliktig alder. 5. Kunnskap 5.1 Skole I forbindelse med vurdering av endringer i skolestrukturen vil det ofte være en sentral oppgavene å utrede konsekvenser av skolesammenslåinger og konstruering av større skolemiljøer. Når en skal se på nasjonal og internasjonal forskning, som omhandler sammenheng mellom skolekvalitet og skolestørrelse, er det viktig å merke seg at vurdering av hva som er store og små skoler varierer sterkt fra land til land og region til region. Hvis vi ser på tallene fra statistisk sentralbyrå (SSB, 2007) ser vi at det er langt vanligere med skoler mellom 100 og 300 elever enn med skoler over 300 elever. I norsk målestokk vil derfor en skole på 300 elever defineres som stor. I internasjonal målestokk er det vanlig å regne barneskoler på inntil 300 elever som små, mens man må over 1000 elever for å kunne kalle skolen stor (Andrews, Duncombe and Yinger 2002 i Herczynski og Herbst 2004, Sollien 2008). Forskningsresultater må derfor sees i lys av disse forskjellene. Det kan være verdt å merke seg at den internasjonale forskningen (engelsk og amerikansk) som konkluderer med en ideell skolestørrelse på elever i hovedsak har sett på ungdomsskoler (i noen grad) og videregående skoler (i stor grad). Det ser ut til å ha vært gjort mindre forskning på barneskoler. Videre kan det sies at forskning knyttet til skolestørrelse i noen grad er påvirket av ideologisk syn på hva som er viktig i skolen, og man vil finne ulike sammenhenger mellom kvalitet og skolestørrelse ut i fra hvilke kvalitetskriter en vektlegger. Når vi skal undersøke sammenhengen mellom kvalitet og skolestørrelse, er det viktig å se på flere kvalitetsdimensjoner slik at hele skolens mandat blir ivaretatt: Elevenes faglige utbytte Elevenes sosiale kompetanse Elevenes motivasjon for læring Tilpasset opplæring Samarbeid med hjemmene Samarbeid med lokalsamfunnet John Hattie oppsummerer i boka Visible learning (2009) 800 metaanalyser basert på studier og 83 millioner elever. Boka rangerer ulike faktorer i skolen etter i hvor stor grad de påvirker elevenes læringsutbytte. Disse faktorene oppgis i effektstørrelser der 0,2-0,39 regnes som liten effekt, 0,4-0,59 middels effekt og over 0,60 stor effekt. I boka oppsummerer han 21 store undersøkelser som omhandler skolestørrelsens innvirkning på læringsutbytte og samlet får dette en effekt på 0,43, altså at skolestørrelse har liten til middels effekt på elevenes læringsutbytte. Han viser allikevel til at elevenes Oppdatert: Side 7

8 utbytte i lesing og matematikk er størst i skoler av middels størrelse, altså mellom 600 og 900 elever, og at læringsutbyttet avtar noe i skoler som er større eller mindre enn dette. Dette samsvarer godt med annen internasjonal forskning der det i mange tilfeller konkluderes med at det er en nedre og øvre grense for skolestørrelse når det gjelder effekten på elevprestasjoner. Med andre ord: både svært små og svært store skoler er negativt for elevprestasjoner. I konklusjonen i boka understreker Hattie at betingelser tilknyttet skolenivå og organisering har blitt tillagt overdreven betydning. Forhold som skolestørrelse, skolebygninger og økonomi betyr alene svært lite for elevenes læringsutbytte. Det som utgjør den avgjørende forskjellen er læreren, og her understrekes forhold som: Relasjonen mellom elev og lærer Forventinger og støtte til elevene Direkte instruksjoner og anvendelse av regler Lærerens evne til å lede klasser og håndhevelse av regler Analyser av resultater av nasjonale prøver i Norge viser også at resultatene gjennomgående er noe høyere på store skoler enn små. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen skriver følgende på regjeringen.no: «I analyser av nasjonale prøver i Norge, er det et klart mønster at elevprestasjonene er bedre i store enn i små skoler. Store skoler har imidlertid større andeler elever med høyt utdannede foreldre enn små skoler, som indikerer at sammenhengen avspeiler elevsammensetningen og ikke en direkte effekt av skolestørrelse.» Selv om forskningen fastslår sammenhenger mellom skolestørrelse og læringsutbytte er det altså vanskelig å fastslå om disse sammenhengene er kausale, dvs. om effekten man finner skyldes skolestørrelsen i seg selv, eller andre bakenforliggende årsaker. Foreldrenes utdanningsbakgrunn er en slik mulig årsak, en annen er skolenes mulighet til å få til et godt fagmiljø med den nødvendige spisskompetansen og muligheter for faglig samarbeid. Det er altså vanskelig å finne støtte i forskningen for at skolestørrelse har stor betydning for kvaliteten i skolen hvis en legger vekt på hele skolens mandat. Vi finner mindre norske undersøkelser som viser at mindre skoler samarbeider bedre med lokalmiljøene, og at elevene føler sterkere tilknytning til skolen (Solstad 2006, Kvalsund 2004). Videre kan det se ut til at elevenes faglige resultater og tilstedeværelse er bedre på større skoler (Hattie 2009). Resultatet på Nasjonale prøver er gjennomgående høyere på større skoler, men dette kan igjen ha sammenheng med at gjennomsnittlig skolestørrelse er større i områder med høy sosioøkonomisk indeks. Når det gjelder elevenes sosiale kompetanse viser Nordahl (2007) til en undersøkelse som viser at elever som kommer fra store barneskoler viser signifikant bedre sosiale ferdigheter når de begynner på ungdomsskolen enn elever som kommer fra små barneskoler. Denne undersøkelsen er imidlertid liten (omfatter kun en ungdomsskole med tilhørende barneskoler), så en skal være forsiktig med å trekke slutninger. Hverken nasjonale undersøkelser (elevundersøkelsen) eller større anti mobbingsprogram (Roland, 2008) greier å vise til signifikante forskjeller mellom store og små skoler når det gjelder elevenes psykososiale miljø. I grunnskolen i Nes skiller verken store skoler eller mindre skoler seg spesielt ut i forhold til sammenhengen mellom læringsutbytte og skolestørrelse. En kan si at resultatene i Nes viser stor overenstemmelse med den internasjonale forskningen på dette området. I de senere år er det satt søkelys på sammenhengen mellom barns fysiske aktivitet og skoleprestasjoner. En stor internasjonal studie (Amika Sing 2012) påviser en nær sammenheng mellom fysisk aktivitet og skoleprestasjoner, hovedsakelig knyttet til styrket hjernefunksjon og redusert stress. Både aktiv skolevei (trygt å kunne gå eller sykle til skolen) og god tilrettelegging av fysisk aktivitet i skoletiden vil kunne utgjøre et vesentlig bidrag til barns daglige fysiske aktivitet. I vurderingen av skolestruktur, herunder geografisk plassering, bør avstander mellom hjem og skole, trygge skoleveier, tilrettelegging gjennom gang- og sykkelveier og gode arealer for fysisk aktivitet i skolen inngå som et vesentlig element. Oppdatert: Side 8

9 5.2 Barnehage Forskning på sammenhenger mellom innsatsfaktorer og resultater har vist at barnegruppenes størrelse har stor betydning for barnehagens kvalitet (Zachrisson m. fl. 2010) Store barnegrupper medfører mindre mulighet til å gjennomføre aktiviteter i barnehagens pedagogiske virksomhet. Det finnes imidlertid ingen universelle mål på ideelle størrelser på barnegrupper, men vi må se på det slik det er fastsatt i regelverket, herunder barnehagelovens bestemmelser om formål, innhold og medvirkning. Det finnes eksempler på store barnehager med høy faglighet og fornøyde brukere og det finnes små barnehager med samme tilfredshet. Men dette kan også være stikk motsatt. Det viser seg at barnehagepersonalets stabilitet og kompetanse er mer avgjørende enn barnehagens størrelse og struktur. barnehagens fysiske størrelse har verken positive eller negative effekter personalets kompetanse og innsats er de avgjørende suksessfaktorer Når det gjelder størrelsene på en barnehage viser Håkonsen og Lunder (2008) og Bergseng og Løyland (2001) til at en barnehage ikke bør ha særlig mindre enn 50 plasser om den skal ha kostnadseffektiv drift. Videre sier de at et optimalt nivå er beregnet til rundt plasser. Samtidig viser analyser at kostnadsforskjellene mellom en barnehage med 60 plasser og en med 100 plasser er ubetydelig. Det aller viktigste er likevel at barnehagen klarer å fylle opp plassene. Om en ny kommunal barnehage ikke blir fylt opp, vil det øke enhetskostnadene og dermed også tilskuddsplikten overfor de private barnehagene. Ved full barnehagedekning vil vi få større konkurranse mellom barnehagene, og dermed større risiko for ledige plasser. Kommunen bør forsøke å organisere sektoren på en slik måte at man unngår at kostnader per barn i kommunale barnehager, med lavt belegg, blir utgangspunkt for beregning av tilskudd til private barnehager med fullt belegg. Mindre barnehager kan oppleves mer oversiktlige og trygge for barn og foreldre. Det er enklere for barna å orientere seg i mindre barnehager og enklere å knytte seg til andre barn og voksne. Større barnehager kan virke uoversiktlige og noe overveldende på foreldre og barn, men ikke nødvendigvis. Her er det derfor viktig hvordan lokalene ser ut og hvordan de benyttes. Mulighet for å skjerme leken ved å ha gode rom for små grupper er vesentlig. En god organisering, gode kompetente voksne og gode rammer, gir trygge dager for barna. Dette er gode forutsetninger for å forebygge stress blant barna. Noe det er forsket på. Barns stressnivå i barnehagen, store barnegrupper og mange voksne å forholde seg til, er en av de største stressfaktorene, særlig for de minste barna. (Kilde: Jared A. Lisonbee et al. Children's Cortisol and the Quality of Teacher-Child Relationships in Child Care. Child Development, Vol. 79, Issue 6) 6. Situasjonsbeskrivelse 6.1 Befolkningsutviklingen En årlig befolkningsvekst i Nes på i overkant av 1,5% i årene som kommer, sammenfaller med SSB sin befolkningsframskrivning for Nes basert på Høy nasjonal vekst alternativet. En vekst i denne størrelsesorden bør være realistisk for Nes sitt vedkommende. Faktisk kan siste års befolkningsutvikling og forventet boligutbygging indikere at veksten kan bli enda høyere. SSB s høy vekst alternativ innebærer også at veksten i aldersgrupen 6 12 år vil bli høyere enn den generelle befolkningsveksten (årlig 2,0 % til 2018, deretter årlig 3,25 %). Oppdatert: Side 9

10 Med en høy nasjonal vekst som grunnlag, vil en ta høyde for en realistisk elevvekst i årene som kommer. Fortsetter veksten fra de siste par årene kan det faktisk være slik at selv høy vekst alternativet underestimerer elevveksten. Ut fra dette kan det være behov for å ta høyde for en vekst utover det SSB s befolkningsfremskrivninger indikerer. Skulle veksten bli lavere, kan utbyggingsprosjekter reduseres. I henhold til nedenstående tabell, hentet fra Statistikkbanken, SBB, forventes det en liten nedgang i antall innbyggere mellom 6-16 år (grunnskoleelever) frem mot 2018 ift tall, markert med gul farge. Deretter viser statistikken at vi kan få en økning fram mot 2030 på ca. 780 elever sett ift tall. I perioden er det elevtallet på barnetrinnet som øker betydelig, mens ungdomstrinnet viser en mindre økning, totalt ca. 100 elever i perioden I aldersgruppa 0-5 år, markert med grønn farge, ser vi en forholdsvis jevn økning i hele perioden fram mot 2030 på i overkant av 600 barn. Høy nasjonal vekst (gir innbyggervekst i Nes på i overkant av 1,5 % per år): Vekst Høy nasjonal Høy nasjonal Høy nasjonal Høy nasjonal Høy nasjonal Høy nasjonal Høy nasjonal Høy nasjonal Høy nasjonal Høy nasjonal år år år år år år år år år eller eld Total befolknin Sum grunnsko Sum barnehag Tabell 1 Middel nasjonal vekst (gir innbyggervekst i Nes på 1,2-1,3 % frem til 2020, deretter synkende mot 0,8 %): Vekst Middels nasjomiddels nasjomiddels nasjomiddels nasjomiddels nasjomiddels nasjomiddels nasjomiddels nasjomiddels nasjomiddels nasjo år år år år år år år år år eller eld Total befolknin Sum grunnsko Sum barnehag Tabell 2 Historisk befolkningsutvikling : Vekst år år år år år år år år år eller eldre Total befolkning Sum grunnskole Tabell 3 Oppdatert: Side 10

11 6.2 Forventet boligutvikling Boligutviklingen er estimert av enheten for Samfunnsutvikling og kultur i Nes kommune. Det er tatt hensyn til boligutviklingen i elevprognosene i vedlegg 1. Prognose Rev Rev Boliger per år Boliger per år Auli 1 9 Ola Eide (120 enheter) Brårud 1 1 Fjellfoten 2 Rønningen/Prøsch Trygve Johnsen (120 enheter) Rønningen/prøsch 120 Framtun 1 2 Jerpestad 2 2 Neskollen 20 Trysilhus 40 + enkeltboliger 10 enkeltenheter Opaker 10 Bjertnes 50 klargjort 10 (Bjertnes 350 enheter ) Skogbyda 1 1 Udnes 6 (Tomteråsen 36 enh) 1 Vormsund 15 (T. Johnsen 32 enheter) 10 (Kværnberget 400) Østgråd 1 1 Årnes 20 (Drognesjordet 15, 20 Eide Sagtomta) 40 (Drognes 370, Evangtunet 100, Rimi 30) Raumnes brygge 20 Raumnes brygge 170, Eide Sagtomta 60 Sum Tabell Skolebygg Vedlikeholdet av skolebygg er, på lik linje med andre kommunale bygg, på etterskudd. Imidlertid er det noen skoler som har større etterslep og rombehov enn andre. Auli skole: For at Auli skole skal kunne ta imot flere elever er det behov for en begrenset opprusting av skolen. Opprustingsbehov avhenger litt av hvilke klassetrinn elevene fordeler seg på. Dersom elevene fordeler seg slik at man fyller opp to-paralleller trengs ikke flere klasserom, men det er behov for opprustning av ekstrarom/grupperom slik at det blir mulig å håndtere litt større elevgrupper i de praktisk estetiske fagene, samt bedre garderobe og toalettforhold. Inngangsparti med garderober og toaletter i tilknytning til 4-kanten har behov for nytt inngangsparti med plass for oppbevaring og tørking av tøy for inntil 100 elever. Framtun skole: Den eldre delen av skolen trenger oppussing. Fyringsanlegget i gymsalen har en begrenset kapasitet og bør skiftes ut. Skolen mangler eget rom til helsesøster. Fenstad skole: Fenstad skole har utnyttet sin kapasitet fullt ut og har ikke plass til flere klasser. Elevprognoser viser at det vil være behov for minst et klasserom og et grupperom fra høsten Se vedlegg 1. Skogbygda skole: Skogbygda skole sin kapasitet er sprengt. I dag har de 10 klasserom inklusiv paviljong. Skolen mangler per 2012 et klasserom med tilhørende grupperom. Dette behovet vil øke til 4 klasserom og 4 grupperom frem mot høsten Det mangler også eget rom til helsesøster. Oppdatert: Side 11

12 Vormsund ungdomsskole: Vormsund ungdomsskole trenger strakstiltak på en rekke områder. Det vises her til befaring og dertil påfølgende rapport fra kommuneoverlegens tilsyn ved Vormsund skole, datert og til FAU ved Vormsund ungdomsskole sitt brev til Nes kommune fra oktober Klasseromskapasitet i tall: Auli 14 rom Framtun 7 rom Fjellfoten 8 rom Årnes 14 rom Østgård 7 rom Neskollen 23 rom Fenstad 8 rom Skogbygda 10 rom Runni 21 rom Vormsund 13 rom 25 Romkapasitet alle skoler Kapasitet Tabell 5 Dagens kapasitet ved skolen er den blå søylen. De øvrige søylene viser hva elevprognosene sier om behovet for klasserom i årene 2012, 2014 og Elevprognosene for Nes har et bra samsvar med Statistikkbanken, SSB. Det vises her til egen elevprognoseoversikt i vedlegg 1. Elevprognosene baserer seg på framskriving av elever samt boligutbygging og befolkningsveksten iht. SSB sine tall for høy nasjonal vekst. 6.4 Barnehagebygg Vi har i dag 3 kommunale ordinære barnehager, en kommunal åpen barnehage, samt 14 private barnehager. Tilstanden i de 3 kommunale ordinære barnehagene tilsier at disse har behov for oppussing og/eller utvidelse. Økende befolkning gir behov for økt kapasitet innen kommunale tjenester. Av de tre kommunale barnehagene er en i leide lokaler i Auli grendehus. Her er lokalene, med dagens utforming, ikke lenger like hensiktsmessige ift dagens behov for barnehagedrift. Skogbygda barnehage driftes i eide lokaler, som første gang sto ferdig bygd i Den ble deretter påbygd i Det er stort behov for økt kapasitet ved denne barnehage. Svarverud barnehage ligger i Årnes sentrum, og er i eide lokaler som bærer preg av at de er gamle og like hensiktsmessige ift dagens behov for barnehagedrift. Blant annet er barnehagedriften fordelt på 2 hus/ bygninger, som er delt av Skogrovegen. Dette vanskeliggjør driften både for ansatte og for foreldre. Oppdatert: Side 12

13 I Nes kommune er barnehagedekningen pr på 94 %. Endring i Barnehageloven fra 1. januar 2009 innebærer rett til barnehageplass for alle barn der foreldrene ønsker plass for sine barn. I planperioden fram til år 2030 kan det bli behov for ca. 600 nye barnehageplasser. Dette iht. SSB sine prognoser for høy nasjonal befolkningsvekst i Nes. Se tabell 1. Oppdatert: Side 13

14 7. Modeller for ny skole- og barnehage struktur I kapittelet drøftes og skisseres ulike modeller for framtidig skole- og barnehagestruktur i Nes ut fra sentrale målsettinger og kriterier som bl.a. er nevnt i kap. 2. Forskjellige mål og kvaliteter ved skole- og oppvekstmiljø kan til dels oppfattes som motstridende og må vektes/avveies. Større og færre skoler og barnehager vil gi bredere og mer fleksible pedagogiske miljøer og mer rasjonell drift og ressursutnyttelse. På den annen side vil dette gi lengre reisevei for flere barn/elever, redusert mulighet for å gå / sykle til skolen, og økt behov for skyss. Store sentrumsnære skoler vil kunne medvirke til å styrke sentrumsutviklingen, men vil være krevende i forhold til miljøfaktorer, herunder krav til bygningsmasse, uteareal, sikkerhet etc. Flere slike faktorer kan relateres til oppvekstmiljø og folkehelse. Nes kommune har et relativt høyt antall elever som ikke fullfører videregående skole. Å fullføre utdanningsløpet viser seg å være sterkt knyttet til god helse og livskvalitet gjennom hele livet. Det grunnlaget som legges i barnehagene og gjennom barne- og ungdomstrinnet er i stor grad avgjørende for elevenes evne til å fullføre det videregående utdanningsløp. Modellene nedenfor er valgt ut i fra rådmannens vurderinger av hva som kan være gode løsninger for Nes kommune. Kommunestyret vedtok den at Framtun skole skulle slås sammen med Auli skole. Videre het det i vedtaket at tidspunktet for sammenslåingen skulle vurderes ifm. kommuneplanrulleringen. Situasjonen er slik at dersom retten til å gå på nærskole skal imøtekommes (oppl.loven 8-1), må elevene fordeles på Auli skole og Fjellfoten skole. Dette er det tatt hensyn til i modellene nedenfor. En eventuell nedleggelse av Fjellfoten skole, samtidig med Framtun skole, vil skape kapasitetsproblemer ved Auli skole. Dette fordi de aller fleste elevene ved Framtun skole da vil ha sin nærskole ved Auli skole. En eventuell overføring av elever fra Østgård skole til Årnes skole, og en nedleggelse av Østgård skole, er avhengig av en Årnes skole med større kapasitet enn det vi har ved Årnes skole i dag. Se vedlegg om elevprognoser. Ved bygging av nye barnehager og skolebygg bør følgende momenter være med i vurderingen: idrettsflater (håndballbane, fotballbane, svømmehall etc.) uteområde for andre idretter og frie aktiviteter rom hvor en kan komme og gå og skape kreativitet (romslige fellesareal) ledelse og lærere nær elevene (pauserom, administrasjon) trygg skoleveg slik at flest mulig kan gå eller sykle til skolen tilgjengelighet for buss og bil, samt trafikksikkerhet, må tas med i vurderingene flerbruksbygg / samlokalisering (kulturskole, barnehage, skole, SFO, kurssenter, Familiens hus, tannhelsetjenesten, idrettsflater, møtested for innbyggerne ) Oppdatert: Side 14

15 7.1 Skolemodeller Modeller for en ny skolestruktur kan kombineres på mange måter. Modellene nedenfor er ment å gi en oversikt over muligheter og utfordringer ved noen ulike kombinasjoner. Samtidig vil oversikten gi muligheter for å kombinere andre alternativer. Tallene i parentes ved hver skole viser elevprognose for henholdsvis 2014, 2016 og Prognosene er basert på en høy nasjonal befolkningsvekst. I en framtidig skolestruktur er det viktig at en ikke bygger så omfattende at store flater står ledig. Det bør derfor legges opp til fleksibilitet både i bygningsmasse og utearealet. Kjernerom bør i utgangspunktet ha plass til en økning i elevmassen slik at en kan bygge ut øvrige klasserom dersom veksten i framtiden blir større en det som en har tatt høyde for. Kjernerom kan i en tidlig fase benyttes som klasserom, for senere å kunne benyttes som kjernerom dersom skolen utvides og nye klasserom bygges. Kjernerom kan være arbeidsplasser for lærere, utearealet, pauserom for ansatte, spesialrom, kantine og lignende. Noen muligheter og utfordringer er av generell karakter og kan være gjennomgående for alle modellene som presenteres. Dette dreier seg særlig om hensynet til valg av tomteareal (stort nok og hensiktsmessig), utbygging av gang- og sykkelveger, flerbruksbygg (tilgjengelighet for mange brukergrupper utover skoletid) og muligheten for etablering av oppvekstsenter i tilknytning til noen av skolene. Ved bygging av en ny barneskole kan det være muligheter for et felles planleggings- og prosjekteringsarbeid sammen med Gjerdrum kommune. Begge kommunene er kommet noen lunde like langt ift. tanker om et mulig nybygg. Det har vært en uformell kontakt mellom vår rådmann og rådmannen i Gjerdrum. Oppvekstsenter: Kilder i utdanningsdirektoratet og informasjon via Google sier at de oppvekstsentrene som finnes i Norge i dag, består av skole, sfo og barnehage. Skolen, sfo en og barnehagen kan være lokalisert nært ved hverandre, men ikke alltid. Der de er «nærlokalisert», finnes det eksempel på at det er lagt til rette for felles gymsal, svømmebasseng, idrettsbane og lysløype. Driften av oppvekstsentrene er ordinær og skiller seg ikke ut fra drift av skole eller barnehage etc., men er stort sett organisert som én tjenesteenhet. Mange av oppvekstsentrene synes å være små enheter. Modell 1: Modellen legger opp til 5 barneskoler og 2 ungdomsskoler. Her ligger det inne en ny Årnes barneskole og det legges opp til en ny skole som erstatning for Fenstad- og Skogbygda skole. Framtun- og Østgård skoler legges ned. Neskollen en (302) (286) (288) Auli (2/3 Framtun) (503) (492) (519) VUS renoveres Runni Fjellfoten en (1/3 Framtun) Ny bskole (Skogbygda og Fenstad) (318) (337) (369) (478) (464) (429) Ny Årnes (Østgård) (174) (169) (171) (394) (425) (449) (324) (346) (401) Oppdatert: Side 15

16 Neskollen skole Beholdes Årnes skole Nybygg Vormsund Renoveres Auli skole Beholdes ungdomsskole Ny skole vest for Nybygg Fjellfoten skole Beholdes Glomma. Skogbygda og Fenstad legges da ned Runni ungdomsskole Beholdes Framtun skole Legges ned Østgård skole Legges ned Muligheter: Modellen legger opp til at elever fra Framtun skole inngår delvis i Auli skole og delvis i Fjellfoten skole. Det bygges en ny barneskole i nærheten av Årnes sentrum hvor det er god plass til Årnes og Østgård elever. En ny barneskole i nærheten av Årnes sentrum kan også gi plass til nye idrettsflater, slike som svømmehall og idrettshall. Dette alternativet gir også muligheter for å finne et godt egnet sted for en barneskole hvor det er tilstrekkelig rom for uteaktiviteter, bruk av naturen, idrett og trivsel og trygg skoleveg (folkehelse i skolen). Flere elever får bedre tilgang til bibliotekstjenestene i sentrum. Svarverud barnehage tar i bruk Årnes skole sine lokaler Fenstad skole og Skogbygda skole inngår i en ny skole på vestsiden av Glomma. Modellen gir også åpning for å slå Fjellfoten skole sammen med Årnes skole slik at vi bare får 4 barneskoler. En slik mulighet må da tas med inn i beregningen av størrelsen på Årnes skole. Se elevprognoser for dette. Utfordringer: Ved en nedleggelse av Framtun skole vil Fjellfoten skole, og til dels også Auli skole, være noe presset ift. romkapasitet. Dette kan innebære nødvendigheten av oppsett av paviljonger dersom elevveksten øker ytterligere ift. prognosene. Framtun- og Østgård skoler med store uteareal kan bli stående tomme? Løsning? Lokale foreninger og idrettslag mister et lokalt tilbud ved Østgård og Framtun når det gjelder idrettsflater og møterom. Ved å beholde Vormsund ungdomsskole, må skolen renoveres. Kostnaden er ikke kjent. Kostnader ved å bygge en ny skole på vestsiden av Glomma er ikke kjent. En eventuell sammenslåing av Fjellfoten skole og Årnes skole vil medføre at de fleste elever som tidligere tilhørte Framtun skole, flyttes til Auli skole som en følge av nærmiljøskoleprinsippet. Dette innebærer i så fall et behov for å utvide elevkapasiteten ved Auli skole, eller gjøre vedtak om flytting av elever fra Auli sin nærmiljøskole til Årnes skole (for eksempel elever langs Øvreog Nedre Hagaveg). Nye gang- og sykkelveger må bygges Økt elevtall ved Auli skole vil kunne medføre at uteområdet er for lite En modell som den over, vil medføre økte kostnader til skoleskyss ved at de aller fleste elever ved Framtun skole må skysses til sine respektive nye skoler. Avhengig av plassering av en ny skole på vestsiden av Glomma, vil også her kostnadene til skoleskyss kunne komme til å øke. Oppdatert: Side 16

17 Modell 2: Modellen legger opp til 5 barneskoler og 2 ungdomsskoler. Denne modellen skiller seg ut fra modell 1 ved at det bygges en ny ungdomsskole i Årnes området og at Årnes skole flytter inn i gamle Runni ungdomsskoles lokaler. (302) (286) (288) Neskollen en Auli (2/3 Framtun) (503) (492) (519) VUS renoveres Ny uskole Fjellfoten en (1/3 Framtun) Ny bskole (Skogbygda og Fenstad) (394) (425) (449) (318) (337) (369) (478) (464) (429) Årnes (Østgård) (inn i gamle Runni) (324) (346) (401) (174) (169) (171) Neskollen skole Beholdes Årnes skole (ombygge Runni) Runni ombygges Vormsund Renoveres Auli skole Beholdes ungdomsskole Ny barneskole vest for Nybygg Fjellfoten skole Beholdes Glomma. Skogbygda og Fenstad legges da ned Ny Runni ungdomsskole Nybygg Framtun skole Legges ned Østgård skole Legges ned Muligheter: Modellen legger opp til at elever fra Framtun skole inngår delvis i Auli skole og delvis i Fjellfoten skole. Fenstad skole og Skogbygda skole inngår i en ny skole på vestsiden av Glomma. Modellen gir også åpning for å slå Fjellfoten skole sammen med Årnes skole slik at vi bare får 4 barneskoler. Det kan bygges en ny ungdomsskole i nærheten av Årnes sentrum. En ny ungdomsskole kan også gi plass til nye idrettsflater, slike som svømmehall og idrettshall. Årnes og Østgård skole (og ev. Fjellfoten skole) flytter inn i Runni ungdomsskoles gamle lokaler. Dersom Årnes skole flytter inn i Runni skoles lokaler, kan Svarverud barnehage ta i bruk Årnes skole. Et oppvekstsenter, kan her utvikles. Utfordringer: Ved en nedleggelse av Framtun skole vil Fjellfoten skole, og til dels også Auli skole, være noe presset ift. romkapasitet. Dette kan innebære nødvendigheten av oppsett av paviljonger dersom elevveksten øker ytterligere ift. prognosene. Framtun- og Østgård skoler med store uteareal kan bli stående tomme? Løsning? Lokale foreninger og idrettslag mister et lokalt tilbud ved Østgård og Framtun når det gjelder idrettsflater og møterom. Oppdatert: Side 17

18 Ved å beholde Vormsund ungdomsskole, må skolen renoveres. Kostnaden er ikke kjent. Kostnader ved å bygge en ny skole på vestsiden av Glomma er ikke kjent. En eventuell sammenslåing av Fjellfoten skole og Årnes skole vil medføre at de fleste elever som tidligere tilhørte Framtun skole, flyttes til Auli skole som en følge av nærmiljøskoleprinsippet. Dette innebærer i så fall et behov for å utvide elevkapasiteten ved Auli skole, eller gjøre vedtak om flytting av elever fra Auli sin nærmiljøskole til Årnes skole (for eksempel elever langs Øvreog Nedre Hagaveg). En ny barneskole i Runni ungdomsskoles lokal, og hvor 3 barneskoler slås sammen til en skole (Årnes, Østgård og Fjellfoten), kan i framtiden bli i minste laget. Nye gang- og sykkelveger bør bygges Økt elevtall ved Auli skole vil kunne medføre at uteområdet kan bli for lite En modell som den over, vil medføre økte kostnader til skoleskyss ved at de aller fleste elever ved Framtun skole må skysses til sine respektive nye skoler. Avhengig av plassering av en ny skole på vestsiden av Glomma, vil også her kostnadene til skoleskyss kunne komme til å øke. Kostnader knyttet til å flytte Årnes skole og Østgård skole (og ev. Fjellfoten) til lokalene til Runni ungdomsskole, er ikke kjent. Imidlertid må ombygging vurderes. Yngre elever har behov for garderober, toaletter og tørkerom, helst per klasse. Dette er det ikke tilrettelagt for på Runni ungdomsskole i dag. Det er også viktig å se på hvilket uteareal som kan tilbys bl.a. for fysisk aktivitet. Dette gjelder både for skole- og SFO barn. Et annet moment her er trygging av skoleveg når både stor barnehage og stor barneskole blir liggende ved siden av hverandre. Her kan sikkerhetsutfordringer ved trafikkavvikling i forbindelse med av og påstigning ved bruk av private biler nevnes. Hvorfor skal en bygge en ny Runni ungdomsskole, som er godt tilpasset ungdomstrinnet, for så å la en barneskole flytte inn i Runni ungdomsskole sine lokaler og som ikke er tilpasset barnetrinnet? Oppdatert: Side 18

19 Modell 3: Modellen legger opp til 5 barneskoler og 1 ungdomsskole. Her legges det opp til en ny stor ungdomsskole i Årnes området som også skal ha plass til alle elevene som i dag hører til Vormsund ungdomsskole. (302) (286) (288) Neskollen en Auli (2/3 Framtun) (503) (492) (519) Ny uskole (VUS + RUS) Fjellfoten en (1/3 Framtun) Overta VUS (Skogbygda og Fenstad) (796) (796) (801)(808) (798) Årnes (Østgård) (inn i gamle Runni) (174) (169) (171) (394) (425) (449) (324) (346) (401) Ombygging av VUS til barneskole for Skogbygda og Fenstad Ombygging av VUS til barneskole Årnes skole (ny) Runni ombygges Neskollen skole Beholdes Auli skole Beholdes Fjellfoten skole Beholdes Ny Runni ungdomsskole for gamle Runni og VUS Framtun skole Østgård skole Nybygg Stor skole Legges ned Legges ned Muligheter: Modellen legger opp til at elever fra Framtun skole inngår delvis i Auli skole og delvis i Fjellfoten skole. Fenstad skole og Skogbygda skole inngår i en ny skole på vestsiden av Glomma. Modellen gir også åpning for å slå Fjellfoten skole sammen med Årnes skole slik at vi bare får 4 barneskoler. Det kan bygges en ny ungdomsskole i nærheten av Årnes sentrum. En ny ungdomsskole kan også gi plass til nye idrettsflater, slike som svømmehall og idrettshall. Årnes og Østgård skole (og ev. Fjellfoten skole) flytter inn i Runni ungdomsskoles gamle lokaler. Dersom Årnes skole flytter inn i Runni skoles lokaler, kan Svarverud barnehage ta i bruk Årnes skole. Et oppvekstsenter, kan her utvikles. En stor ungdomsskole kan gi andre pedagogiske muligheter og god fleksibilitet. Med en ny stor ungdomsskole er det muligheter for å ta utgangspunkt i dagens Vormsund ungdomsskole og utvikle denne til en ny barneskole vest for Glomma (Skogbygda og Fenstad). Tilbudet om svømmebasseng i Vormsund opprettholdes Utfordringer: Ved en nedleggelse av Framtun skole vil Fjellfoten skole, og til dels også Auli skole, være noe presset ift. romkapasitet. Dette kan innebære nødvendigheten av oppsett av paviljonger dersom elevveksten øker ytterligere ift. prognosene. Oppdatert: Side 19

20 Framtun- og Østgård skoler med store uteareal kan bli stående tomme? Løsning? Lokale foreninger og idrettslag mister et lokalt tilbud ved Østgård og Framtun når det gjelder idrettsflater og møterom. En eventuell sammenslåing av Fjellfoten skole og Årnes skole vil medføre at de fleste elever som tidligere tilhørte Framtun skole, flyttes til Auli skole som en følge av nærmiljøskoleprinsippet. Dette innebærer i så fall et behov for å utvide elevkapasiteten ved Auli skole, eller gjøre vedtak om flytting av elever fra Auli sin nærmiljøskole til Årnes skole (for eksempel elever langs Øvreog Nedre Hagaveg). En ny barneskole i Runni ungdomsskoles lokal, og hvor 3 barneskoler slås sammen til en skole (Årnes, Østgård og Fjellfoten), kan i framtiden bli i minste laget. Det er god plass til Årnes skole og Østgård skole sine elever Nye gang- og sykkelveger bør bygges Økt elevtall ved Auli skole vil kunne medføre at uteområdet kan bli for lite En modell som den over, vil medføre økte kostnader til skoleskyss ved at de aller fleste elever ved Framtun skole må skysses til sine respektive nye skoler. Plassering av en barneskole i dagens Vormsund ungdomsskole sine lokaler vil gi økt behov for skoleskyss. Det vil være nødvendig med store investeringer til ombygging og renovering Kostnader knyttet til å flytte Årnes skole og Østgård skole (og ev. Fjellfoten) til lokalene til Runni ungdomsskole, er ikke kjent. Imidlertid må ombygging vurderes. Yngre elever har behov for garderober, toaletter og tørkerom, helst per klasse. Dette er det ikke tilrettelagt for på Runni ungdomsskole i dag. Det er også viktig å se på hvilket uteareal som kan tilbys bl.a. for fysisk aktivitet. Dette gjelder både for skole- og SFO barn. Et annet moment her er trygging av skoleveg når både stor barnehage og stor barneskole blir liggende ved siden av hverandre. Her kan sikkerhetsutfordringer ved trafikkavvikling i forbindelse med av og påstigning ved bruk av private biler nevnes 1 ny stor ungdomsskole vil i framtiden kunne få ca elever. Videre er det viktig å finne en beliggenhet for skolen slik at den klarer å ivareta trafikksikkerhet for en slik stor mengde elever. Behov for en større understruktur av ledere for å håndtere en stor og uoversiktlig organisasjon med mange elever og mange ansatte Tilhørigheten til elevene kan lett bli utvannet Stor utfordring i å rekruttere en godt egnet leder til en slik stor skole Utfordrende å holde oversikt over elevenes psykososiale miljø, bl.a. når det gjelder mobbing Modell 4: Også denne modellen legger opp til 5 barneskoler og 2 ungdomsskoler. Vi skisserer her en ny ungdomsskole på vestsiden av Glomma, mer bestemt i området Neskollen. Vormsund ungdomsskole gjøres om til en barneskole for elevene ved Skogbygda skole og elevene ved Fenstad skole. En ny barneskole bygges i nærheten av Årnes sentrum. Neskollen en (503) (492) (519) Ny uskole Runni (302) (286) (288) Auli (2/3 Framtun ) Fjellfoten en (1/3 Framtun) Overta VUS (Skogbygda og Fenstad) (318) (337) (369) (478) (464) (429) Ny Årnes (Østgård) (174) (169) (171) (394) (425) (449) (324) (346) (401) Oppdatert: Side 20

21 Neskollen skole Beholdes Auli skole Beholdes Ombygging av VUS til barneskole for Ombygging av VUS til Årnes skole (ny) Runni ombygges Skogbygda og Fenstad barneskole Ny ungdomsskole for Nybygg Runni ungdomsskole Beholdes vestsiden av Glomma Fjellfoten skole Beholdes Framtun skole Legges ned Østgård skole Legges ned Muligheter: Modellen legger opp til at elever fra Framtun skole inngår delvis i Auli skole og delvis i Fjellfoten skole. Det bygges en ny barneskole i nærheten av Årnes sentrum hvor det er god plass til Årnes og Østgård elever. En ny barneskole i nærheten av Årnes sentrum kan også gi plass til nye idrettsflater, slike som svømmehall og idrettshall. Dette alternativet gir også muligheter for å finne et godt egnet sted for en barneskole hvor det er tilstrekkelig rom for uteaktiviteter, bruk av naturen, idrett og trivsel og trygg skoleveg (folkehelse i skolen). Flere elever får bedre tilgang til bibliotekstjenestene i sentrum. Svarverud barnehage tar i bruk Årnes skole sine lokaler Modellen gir også åpning for å slå Fjellfoten skole sammen med Årnes skole slik at vi bare får 4 barneskoler. Det kan bygges en ny ungdomsskole i nærheten av Neskollen. En ny ungdomsskole kan også gi plass til nye idrettsflater. En ny ungdomsskole kan gi andre pedagogiske muligheter og god fleksibilitet. Med en ny ungdomsskole på vestsiden av Glomma er det muligheter for å ta utgangspunkt i dagens Vormsund ungdomsskole og utvikle denne til en ny barneskole for Skogbygda- og Fenstad skoles elever. Skolen må tilpasses til en barneskole og den må renoveres. Tilbudet om svømmebasseng i Vormsund opprettholdes. Utfordringer: Ved en nedleggelse av Framtun skole vil Fjellfoten skole, og til dels også Auli skole, være noe presset ift. romkapasitet. Dette kan innebære nødvendigheten av oppsett av paviljonger dersom elevveksten øker ytterligere ift. prognosene. Framtun- og Østgård skoler med store uteareal kan bli stående tomme? Løsning? Lokale foreninger og idrettslag mister et lokalt tilbud ved Østgård og Framtun når det gjelder idrettsflater og møterom. Plassering av en barneskole i dagens Vormsund ungdomsskole sine lokaler vil gi økt behov for skoleskyss. Det vil også være nødvendig med store investeringer til ombygging og renovering Ved en nedleggelse av Framtun skole vil Fjellfoten skole, og til dels også Auli skole, være noe presset ift. romkapasitet. Dette kan innebære nødvendigheten av oppsett av paviljonger dersom elevveksten øker ytterligere ift. prognosene. En eventuell sammenslåing av Fjellfoten skole og Årnes skole vil medføre at de fleste elever som tidligere tilhørte Framtun skole, flyttes til Auli skole som en følge av nærmiljøskoleprinsippet. Dette innebærer i så fall et behov for å utvide elevkapasiteten ved Auli skole, eller gjøre vedtak om flytting av elever fra Auli sin nærmiljøskole til Årnes skole (for eksempel elever langs Øvreog Nedre Hagaveg). Nye gang- og sykkelveger bør bygges. Oppdatert: Side 21