KUNNSKAPSGRUNNLAG FOR FRAMTIDIG SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR

Transkript

1 KUNNSKAPSGRUNNLAG FOR FRAMTIDIG SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR

2 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Prinsipper for ny skole- og barnehagestruktur Metodikk Sammendrag Nasjonale lover og forskrifter Skole Barnehage Relevant forskning på området Skole Barnehage Situasjonsbeskrivelse Befolkningsutvikling Befolkningsframskrivinger ved bruk av Kompas Usikkerhet knyttet til prognoser Forventet boligutvikling Skolebygg Barnehagebygg Skole- og barnehagestruktur Skolemodeller Dagens skolestruktur Framtidig skolestruktur med dagens gjeldende politiske vedtak Videre utvikling av skolestrukturen Barnehagemodeller Dagens kommunale barnehagemodell Framtidig kommunale barnehagemodell Muligheter for fornyelse og effektivisering av kommunens barnehager Anbefalinger Fremdriftsplan...32 Referanser...33 Vedlegg 1 Elevprognoser Elevprognose basert på høy nasjonal vekst Elever i grunnskolen høsten Prognose for elever i grunnskolen per høy nasjonal vekst Prognose for elever i grunnskolen per høy nasjonal vekst Elevtallet ved sammenslåing av skoler basert på høy befolkningsvekst Framtun, Auli og Fjellfoten Årnes, Østgård og Fjellfoten Fenstad og Skogbygda Elevprognoser per skole Vedlegg 2 Barnehageprognoser...50 Vedlegg 3 Tidligere utredninger om framtidig skole- og barnehagestruktur...52 Vedlegg 4 Planforutsetninger for Kompas-analyser

3 1 Innledning Gode skoler og barnehager fremmer læring og øker utdanningsnivået. Dette er et viktig virkemiddel for å bedre levekårene for barn og unge. Nes har en lang historie med spredt boligbygging og flere mindre tettsteder. Økt grad av fortetting og utbygging i prioriterte tettsteder som vil være knutepunkter for kollektivtrafikk, er nødvendig for å bidra til bærekraftig tettstedsutvikling. Dette vil også bidra til å redusere transportbehovet og avhengighet av bil fordi avstandene til handel, service og andre tilbud blir så små at man kan gå og sykle til daglige gjøremål. Et av målene i kommuneplanens samfunnsdel er at Nes kommune skal ha attraktive og utviklende oppvekstmiljøer. Dette bidrar vi til ved å legge til rette for at arealer og anlegg som benyttes av barn og unge har universell utforming og er sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. Det pekes på at det skal planlegges for barnehage- og skoletilbud av høy kvalitet i bygg som har stor fleksibilitet og som kan benyttes til andre aktiviteter i nærmiljøet. I planbeskrivelsen i kommuneplanens arealdel , samt i kommuneplanens samfunnsdel, beskrives forutsetninger som skal legges til grunn ved valg av arealer for barnehagetomter i Nes kommune. Dokumentet tar også med i betraktning at det arbeides med en helhetlig oppvekststrategi for barn og unge i Nes kommune. Dette kunnskapsgrunnlaget er ment å være et grunnlag for kommunens videre arbeid med skoleog barnehagestrukturen herunder rekkefølge for utbygging og lokalisering av kommunale skoler og barnehager. 1.2 Bakgrunn Dette kunnskapsgrunnlaget må ses i sammenheng med følgende politiske saker og vedtak: Vedtaket i PS 13/32 Framtidig skole- og barnehagestruktur i Nes , fattet i kommunestyret Vedtaket i PS 14/61 Lokalisering/løsninger vedrørende flerbrukssenter/ felles base for hjemmetjenesten, fattet i kommunestyre den Vedtak: Bygging av ny barneskole på Årnes utsettes og at vedtaket om å ta i bruk Årnes barneskole til barnehage oppheves. Vedtak om hvordan Nes kommune mest kostnadseffektivt kan dekke sitt lovpålagte krav om full barnehagedekning opprettholdes (både kommunal og privat løsning vurderes), men utsettes til ny forskrift om likebehandling av offentlige og private barnehager foreligger. Vedtaket i PS 16/6 Etablering av ny kommunal barnehage og lokalisering av ny barneskole på Årnes, fattet i kommunestyret Vedtak: Bygging av en kommunal barnehage for 120 barn lokalisert til Kjuushagan med umiddelbar oppstart. Arbeidsgruppa for utarbeidelse av dette dokumentet har bestått av: Ingar Døhlen kommunalsjef Margareth Myrlund skolefaglig rådgiver Camilla Smedsrud planrådgiver Stine L. Hofseth barnehagesjef Sven-Erik Dølvik konsulent/tidligere skolefaglig rådgiver 1.3 Prinsipper for ny skole- og barnehagestruktur 1 Skolestrukturen i Nes kommune skal være bærekraftig og robust ut i fra prinsippene om: At skolen har kompetanse som ivaretar bredde i opplæringen 1 Se vedtak i kommunestyret (PS 13/32) 3

4 At elevinntaket er forutsigbart for elever og foreldre At høy økonomisk og arealmessig ressursutnyttelse blir ivaretatt At det er tilstrekkelig kapasitet til alle elever At nye skoler må planlegges og bygges med mulighet for utvidelse ved elevtallsvekst Barnehagestrukturen i Nes kommune skal være bærekraftig og robust ut i fra prinsippene om: At barnehagene har kompetanse som ivaretar bredde i tilbudet At inntaket til barnehagene er forutsigbart for foreldre At høy økonomisk og arealmessig ressursutnyttelse blir ivaretatt. At det er tilstrekkelig kapasitet til alle barn som søker seg til barnehagene At kommunale og private barnehager behandles likt 1.4 Metodikk Arbeidsgruppa har tatt utgangspunkt i drøftingsdokumentet fra 2013 om Framtidig skole- og barnehagestruktur i Nes og det påfølgende kommunestyrevedtaket fra Videre er senere kommunestyrevedtak innarbeidet og satt inn i sammenhengen. Begrensninger: Kostnadsberegninger er ikke tatt med i dette dokumentet. SFO er ikke nevnt spesielt, men ligger implisitt i skolestrukturen. 1.5 Sammendrag Dette kunnskapsgrunnlaget bygger i stor grad på drøftingsdokumentet fra 2013 om Framtidig skole- og barnehagestruktur i Nes I tillegg er vedtak politiske saker knyttet til skole- og barnehagestruktur, innarbeidet i vurderingene. Dokumentet tar for seg sentrale lover og forskrifter som kan være nyttige å ta med seg når en tenker skole- og barnehagestruktur. Videre gjennomgås nasjonal og internasjonal forskning om sammenheng mellom størrelse og kvalitet i skole og barnehage. Dokumentet skisserer i hovedsak følgende hovedelementer i skole- og barnehagestrukturen: Sentrale lover og forskrifter som er viktig i saken Nasjonal og internasjonal forskning på gjeldende område Beskrivelse av dagens situasjon i Nes Beskrivelse av hvordan dagens kommunale struktur ser ut for skoler og barnehager Beskrivelse av hvordan skole- og barnehagestrukturen vil se ut med de politiske vedtak som er fattet per Rådmannens forslag til ulike modeller for mulige skolestrukturendringer Rådmannens forslag til mulig framtidig barnehagestruktur Elevprognoser og barnehageprognoser 4

5 2 Nasjonale lover og forskrifter Forslag til ny skole- og barnehagestruktur vil kunne omfatte sammenslåinger av skoler og barnehager, nye skoler, nye barnehager og endring i skoleskyssordningen. I dette kapitelet gis det en kort gjennomgang av det mest sentrale rammeverket. 2.1 Skole Skolestruktur Det finnes ingen regler for endring av skolestruktur verken i opplæringsloven eller annet regelverk. Dette vil si at avgjørelser knyttet til skolestruktur ligger i kjerneområdet av den kommunale handlefriheten. Avgjørelsen om skolestruktur skal bygge på et kommunestyres økonomiske, politiske og samfunnsmessige prioriteringer. 2 Kommunale vedtak om endring av skolestrukturen, for eksempel om nedleggelse av en skole, er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Dette medfører at reglene i forvaltningslovens kapittel IV (om saksforberedelse ved enkeltvedtak), V (om vedtaket) og VI (om klage og omgjøring) ikke kommer til direkte anvendelse. Det er likevel et generelt forvaltningsrettslig prinsipp at en sak skal være forsvarlig klarlagt før avgjørelse blir tatt. I en sak om skolenedleggelse betyr dette at kommunestyret skal ha rimelig kjennskap til synspunktene til de som berøres av nedleggelsen før et vedtak treffes. Barnekonvensjonen er tatt inn i norsk rett ved menneskerettsloven i 2003, og forplikter kommunene til å legge vekt på barnets beste, blant annet i saker om skolestruktur. Konvensjonens artikkel 3 nummer 1 sier at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. Dette betyr at kommunen i saker om skolestruktur også skal vurdere barnets beste. Skolekretsgrenser og nærmiljøskoler (nærskoler) Kommuner kan enten ha skolekretsgrenser eller bruke nærmiljøskoleprinsippet. Bestemmelser om begge inndelinger er regulert i opplæringsloven 8-1 som sier at: Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til( ) Nes kommune benytter nærmiljøskoleprinsippet, som sier at det skal være skole i nærmiljøet hvor folk bor. Ved fordeling av elever mellom tilgjengelige skoler skal kommuner ta utgangspunkt i at eleven skal gå på den nærmeste skolen. Vurderingen om hvilken skole som er nærmest skal ta utgangspunkt i geografiske forhold. I tillegg skal det tas hensyn til andre relevante forhold, for eksempel om søsken er plassert på samme skole, kapasiteten på skolene eller om skoleveien er farlig. Skoleskyss Regler for skoleskyss er fastsatt i opplæringsloven, privatskoleloven og i Akershus fylkeskommunes retningslinjer for skoleskyss for grunnskolen. Opplæringsloven 7-1 regulerer den generelle retten til skoleskyss. Bestemmelsen sier: Elevar i årstrinn som bur meir enn fire kilometer frå skolen har rett til gratis skyss. For elevar i 1. årstrinn er skyssgrensa to kilometer. Elevar som har særleg farleg eller vanskeleg skoleveg har rett til gratis skyss utan omsyn til veglengda. 2 For mer informasjon, se Rundskriv Udir Behandling av saker om skolenedleggelse og kretsgrenser. 5

6 I NOU 1995:18 omtales retten til skoleskyss. Her henvises det til Kirke- og undervisningsdepartementets hefte N-4/85 med veiledende anbefalt tidsbruk til reise og ventetid ved skoleskyss: Ved praktiseringen av grunnskoleloven har Kirke- og undervisningsdepartementet anbefalt følgende når det gjelder akseptabel tid underveis (reisetid + gangtid + ventetid én vei): For klasse: inntil 45 minutter For klasse: inntil 60 minutter For klasse: inntil 75 minutter Det er Akershus fylkeskommune som organiserer og tilrettelegger skyssopplegget for kommunene. Ruter AS har fått oppdraget fra fylkeskommunen om å gjennomføre skoleskyss for fylkets elever. Skolestørrelse Opplæringsloven 9-5 sier at kommunen skal ha hensiktsmessige skoler. Loven har ingen bestemmelser om minste eller største elevantall på skole. Forarbeidet til loven, St.meld. nr. 28 ( ) Mot et rikare mål, legger vekt på at hensiktsmessige skole innebærer en vurdering av administrativ organisering, bygningsmessige løsninger og tilgang på uteareal. Skolevei, reisetid, muligheter for å sette sammen grupper av elever på samme trinn og på tvers av trinn, tilstrekkelig tilgang på faglig og pedagogisk lærerkompetanse, samarbeid med foresatte og nærmiljø er også forhold som har betydning for vurdering av skolestørrelse. Læringsmiljø Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager og opplæringsloven 9a har bestemmelser om barns arbeidsmiljø. Regelverket angir ingen øvre eller nedre grenser for skoleeller barnehagestørrelser eller elevtall, men har normerte bestemmelser for inne- og utearealer i forhold til antall barn/elever. Reglene omfatter også krav til blant annet inneklima og sikkerhet. Det foreligger ikke egne statlige arealkrav for skoleanlegg, slik det gjør for eksempel for barnehagebygg, men det foreligger anbefalt størrelse på innearealene til grunnskoler og videregående skoler i veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. 3 Forslag til arealnorm og arealanalysene tar hensyn til føringene i veilederen. Veilederen sier følgende om innearealer: Ved beregning av maksimale elevtall i et undervisningsrom, bør det tas hensyn til hele læringsarealet som klassen/elevgruppen disponerer. Det må også tas hensyn til rommenes utforming, innhold og ventilasjonsforhold. Læringsarealet til en klasse/elevgruppe skal legges til rette for varierte arbeidsformer og tilhørende utstyr. Når en klasse/elevgruppe disponerer tilleggsarealer (grupperom, formidlingsrom eller andre rom) i nærheten av klasserommet/hovedrommet, må klasserommet/hovedrommet planlegges etter en arealnorm på minimum 2 m 2 pr. elev. Så lenge inneklimaet er tilfredsstillende og aktiviteten i rommet er tilpasset, kan elevtallet i enkeltrom (som f.eks. formidlingsrom og auditorier) gjerne være høyere enn normen på 2 m 2 pr. elev tilsier. Dersom klassen/elevgruppen ikke disponerer tilleggsarealer i nærhet til klasserommet/hovedrommet, bør arealet være større, helst opp mot 2,5 m 2 pr. elev. Areal for ansatte kommer i tillegg til arealnormen i avsnittet over. Veilederen sier følgende om spesialiserte læringsareal: Spesialiserte læringsarealer er rom som er innredet med tanke på andre aktiviteter enn de det er lagt til rette for i klasserommet eller hovedrommet til en klasse eller elevgruppe, og som disponeres av flere klasser/elevgrupper. Eksempel på slike rom er rom til 6 3 Helsedirektoratet (2004)

7 naturfag, musikk, kroppsøving, kunst og håndverk og mat og helse. I videregående skole vil spesialiserte læringsarealer også omfatte verksteder og spesialutstyrte rom for ulike utdanningsprogram. Det kan ikke settes et bestemt arealkrav til slike rom fordi det vil variere etter hvilket utstyr og inventar som er nødvendig og hvilke aktiviteter som skal foregå. Vurderingene av disse arealene må basere seg på om sikkerheten og krav til inneklima som luft, lys og akustikk er ivaretatt. Folkehelse Etter folkehelseloven 6 og 7 skal mål, strategier og tiltak være egnet til å møte kommunens folkehelseutfordringer, blant annet på områder som oppvekst og utdanning. Barnehage og skole er dermed en viktig arena for folkehelsearbeidet. Geografisk plassering av barnehager og skoler har også stor betydning, med tanke på nærhet til boligområder og tilgjengelighet på gang- og sykkelveier. Barns oppvekstmiljø og utdanningsforhold er svært sentrale faktorer for gode levekår og folkehelse. Hvor stor andel av skoleungdommen som fullfører videregående skole er i stor grad avhengig av forhold helt fra fødsel og gjennom hele barne- og ungdomsskoletiden. 2.2 Barnehage Barnehageloven 8 påpeker kommunens ansvar for barnehager og barnehagetilbudet i kommunen. Loven sier at kommunen har plikt til å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen, jf. 12a. Utbyggingsmønster og driftsformer skal tilpasses lokale forhold og behov. Rett til barnehageplass reguleres av barnehageloven 12a. Den sier at barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med loven og forskrifter. Barn som fyller ett år i september eller oktober det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra den måneden barnet fyller ett år i samsvar med loven og forskrifter. Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt og søknadsfrist til opptaket fastsettes av kommunen. Merknadene til barnehageloven sier at det er kommunens ansvar å oppfylle retten til barnehageplass etter loven 12a, for alle som er bosatt i kommunen. 7

8 3 Relevant forskning på området 3.1 Skole Skolestørrelse I forbindelse med vurdering av endringer i skolestrukturen vil det ofte være en sentral oppgave å utrede konsekvenser av skolesammenslåinger og konstruering av større skolemiljøer. Når man ser på nasjonal og internasjonal forskning, som omhandler sammenheng mellom skolekvalitet og skolestørrelse, er det viktig å merke seg at vurdering av hva som er store og små skoler varierer sterkt fra land til land og region til region. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det er langt vanligere med skoler mellom 100 og 300 elever enn med skoler over 300 elever. I norsk målestokk vil derfor en skole på 300 elever defineres som stor. I internasjonal målestokk er det vanlig å regne barneskoler på inntil 300 elever som små, mens man må over 1000 elever for å kunne kalle skolen stor. 4 Forskningsresultater må derfor sees i lys av disse forskjellene. Forskning på skolestørrelse er i noe grad påvirket av ideologisk syn på hva som er viktig i skolen, og man vil derfor finne ulike sammenhenger mellom kvalitet og skolestørrelse ut fra de kriterier som er vektlagt. Når vi skal undersøke sammenhengen mellom kvalitet og skolestørrelse, er det viktig å se på flere kvalitetsdimensjoner slik at hele skolens mandat blir ivaretatt: Elevenes faglige utbytte Elevenes sosiale kompetanse Elevenes motivasjon for læring Tilpasset opplæring Samarbeid med hjemmene Samarbeid med lokalsamfunnet En av de fremste forskerne på dette feltet er John Hattie. Hattie er utdanningsforsker fra New Zealand, og har gjort omfattende forskning på hva som har størst effekt på elevenes læring. 15 års arbeid er oppsummert i boka Visible Learning fra 2009, hvor Hattie presenterer 800 metaanalyser basert på studier og 83 millioner elever. Hattie rangerer ulike faktorer i skolen etter hvor stor grad de påvirker elevenes læringsutbytte. Disse faktorene oppgis i effektstørrelser der 0,2-0,39 regnes som liten effekt, 0,4-0,59 middels effekt og over 0,60 stor effekt. I boka oppsummerer han 21 store undersøkelser som omhandler skolestørrelsens innvirkning på læringsutbytte, og samlet får dette en effekt på 0,43. Altså har skolestørrelse liten til middels effekt på elevenes læringsutbytte. Hattie viser allikevel til at elevenes utbytte i lesing og matematikk er størst i skoler av middels størrelse, mellom 600 og 900 elever, og at læringsutbyttet avtar noe i skoler som er større eller mindre enn dette. I sin konklusjon understreker Hattie at betingelser tilknyttet skolenivå og organisering har blitt tillagt overdreven betydning. Forhold som skolestørrelse, skolebygninger og økonomi betyr alene svært lite for elevenes læringsutbytte. Det som utgjør den avgjørende forskjellen er læreren, og herunder forhold som: Relasjonen mellom elev og lærer Forventinger og støtte til elevene Direkte instruksjoner og anvendelse av regler Lærerens evne til å lede klasser og håndhevelse av regler I evaluering av nasjonale prøver i Norge viser et av hovedfunnene at resultatene er gjennomgående noe høyere på store skoler enn små. Videre sier lærere på store skoler, hvor ledelse og lærere arbeider som kollegium både i forberedelser og bruk av resultatene, at de ser 8 4 Andrews, Duncombe & Yinger (2002), Herczynski & Herbst (2004), Sollien (2008)

9 større nytte av nasjonale prøver enn lærere på mindre skoler som opplever at gjennomføring og etterarbeid av prøvene hviler på dem alene. 5 Selv om forskningen fastslår sammenhenger mellom skolestørrelse og læringsutbytte er det vanskelig å fastslå om det er direkte årsakssammenheng mellom disse, altså om effekten man finner skyldes skolestørrelsen i seg selv eller andre bakenforliggende årsaker. Foreldrenes utdanningsbakgrunn er en slik mulig årsak. En annen er skolenes mulighet til å få til et godt fagmiljø med den nødvendige spisskompetansen og muligheter for faglig samarbeid. Det er vanskelig å finne støtte i forskningen for at skolestørrelse har stor betydning for kvaliteten i skolen hvis man legger vekt på hele skolens mandat. Det finnes for eksempel norske undersøkelser 6 som viser at mindre skoler samarbeider bedre med lokalmiljøene, og at elevene føler sterkere tilknytning til skolen. Samtidig viser forskningen til Hattie at elevenes faglige resultater og tilstedeværelse er bedre på større skoler. Resultatet på nasjonale prøver kan anses å underbygge dette da disse er gjennomgående høyere på større enn mindre skoler. Samtidig kan resultatene også for eksempel ha sammenheng med at gjennomsnittlig skolestørrelse er større i områder med høy sosioøkonomisk indeks 7. I følge tall Utdanningsdirektoratet har publisert i Utdanningsspeilet for 2015, går utviklingen i skolesektoren i Norge i retning av færre og større skoler. Selv om forskning på skolestørrelser ikke er entydig i sine konklusjoner rundt fordeler og ulemper med små og store skoler vet vi likevel at det er viktig for skolekvaliteten å holde på lærere med høy kvalitet. Dette har man større forutsetninger for å klare ved større skoler med sentral beliggenhet. Til tross for dette er tilfellet i grunnskolen i Nes at verken store eller mindre skoler skiller seg spesielt ut i forhold til sammenhengen mellom læringsutbytte og skolestørrelse. Når det gjelder økonomi og kostnader ved de ulike skolene våre, viser budsjett og regnskapene fra Nes kommune at en elev ved en liten skole koster kroner mer per år sammenliknet med en elev koster ved den største skolen i kommunen. Drift av bygg og uteområder kommer i tillegg. I de senere år er det satt søkelys på sammenhengen mellom barns fysiske aktivitet og skoleprestasjoner. Amika Singh 8 viser i sin forskning t en nær sammenheng mellom fysisk aktivitet og skoleprestasjoner, hovedsakelig knyttet til styrket hjernefunksjon og redusert stress. Både aktiv skolevei (at det er trygt å kunne gå eller sykle til skolen) og god tilrettelegging av fysisk aktivitet i skoletiden utgjør et vesentlig bidrag til barns daglige fysiske aktivitet. I vurderingen av skolestruktur, herunder geografisk plassering, bør avstander mellom hjem og skole, tettstedsutvikling, trygge skoleveier, tilrettelegging gjennom gang- og sykkelveier og gode arealer for fysisk aktivitet i skolen inngå som et vesentlig element. Skolebasert kompetanseutvikling lærersamarbeid: Skoler som gjør det bra, har god delings- og samarbeidskultur, og drar i samme retning. 9 Kvaliteten i lærersamarbeidet gir utslag på elevenes læring. Kompetansebygging skjer i fellesskap der lærerne lærer sammen. 10 Denne type kompetanseheving utvider den kollektive kapasiteten, og bidrar til å hindre flaks eller uflaks med enkeltlæreren. Å legge til rette for skoler der man får til utvikling og samarbeid sammen med andre, er viktig. Alle skolene i Nes kommune deltar i satsningen ungdomstrinn i utvikling der utvikling av profesjonelle læringsfellesskap er hovedfokus. I 2015 ble det vedtatt nye forskrift om kompetansekrav for lærere i grunnskolen. Gode lærere ønsker å jobbe på gode skoler. De blir motivert av et godt fagmiljø, gode kolleger og flinke ledere. 5 Seland, Vibe og Hovdhaugen (2013). 6 Solstad og Thelin (2006), Kvalsund (2004) 7 Utdanningsnivå bak hvert barn. 8 Singh (2012) 9 Fullan, M. og M. Langworthy (2014) 10 Roald (2012) 9

10 Hvordan skolen er satt opp, organisert og drives betyr noe for å kunne rekruttere og beholde det pedagogiske personalet Og dette vil igjen påvirke læringsresultatene. Kravene i forskriften om kompetansekrav for lærere i grunnskolen bygger på at den enkelte lærer må ha faglig fordypning i fagene de skal undervise i. De nye kravene er: For barnetrinnet: 30 studiepoeng relevant kompetanse for å undervise i fagene norsk, samisk, norsk tegnspråk eller matematikk For ungdomstrinnet: 60 studiepoeng relevant kompetanse for å undervise i fagene norsk, samisk, norsk tegnspråk, matematikk eller engelsk 30 studiepoeng relevant kompetanse for å undervise i de fleste andre fag For små skoler skaper forskriften utfordringer med å rekruttere lærere, da svært få av lærere har kompetanse i alle fag. Det betyr i praksis at små skoler ikke kan tilby lærere en 100 prosent undervisningsstilling. Forskriften har tilbakevirkende kraft, og gjelder alle lærere. Kommunene har fått 10 års dispensasjon. Etter det kan søkere som ikke oppfyller kompetansekravene kun tilsettes midlertidig. Nes kommune mener det er viktig at alle lærere har relevant kompetanse for det faget de underviser i. Forskning tyder på at lærernes fagspesifikke kompetanse har positive effekter på elevenes læringsutbytte. God fagkompetanse er nødvendig for å kunne motivere og formidle kunnskap på en god måte. Skoleledelse Skolens ledelse er i dag tillagt et betydelig ansvar for å skape en god skole med fokus på elevens læring, trivsel, resultater og gjennomføring. Flere offentlige dokumenter 11 understreker betydningen av at god ledelse er viktig med hensyn til elevenes læringsutbytte. Forskning og erfaring viser også at en god og tydelig skoleledelse har stor betydning for å sikre god pedagogisk kvalitetsutvikling i organisasjonen. Dette innebærer at ledelsen må være i stand til å motivere personalet til å ta kollektivt ansvar for elevens læring ved å dele oppgaver, bidra til fagutvikling, evaluere egen praksis, være fremtidsrettet og endringsvillige. I samsvar med dette presiseres det i St. meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen: For å kunne lede skolen i riktig retning må rektor ha innsikt i det faglige og pedagogiske arbeidet. Rektor må kjenne til pedagogiske metoder og hva som kjennetegner effektiv undervisning av ulike elevgrupper, ha kunnskap om læreplanarbeid og elevvurdering. Et team av ledere gir større sannsynlighet for å lede en styrt utvikling. Det kreves samarbeid om god drift og gode rammefaktorer fra kommunalt nivå, og sterk involvering av skolelederne i det som skjer innad i skolen. Robinson 12 viser i sin forskning at det gir et massivt positivt utslag når ledere direkte involverer seg i elevenes undervisning. 3.2 Barnehage Forskning på sammenhenger mellom innsatsfaktorer og resultater har vist at barnegruppenes størrelse har stor betydning for barnehagens kvalitet. 13 Store barnegrupper medfører mindre mulighet til å gjennomføre aktiviteter i barnehagens pedagogiske virksomhet. Det finnes imidlertid ingen universelle mål på ideelle størrelser på barnegrupper, men vi må se på det slik det er fastsatt i regelverket, herunder barnehagelovens bestemmelser om formål, innhold og medvirkning. Det finnes eksempler på store barnehager med høy faglighet og fornøyde brukere og det finnes små barnehager med samme tilfredshet. Dette kan også være stikk motsatt. Det viser seg at 11 St. meld. nr. 30 ( ) Kultur for læring, St. meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen Robinson (2008) 13 Zachariasson m.fl. (2010)

11 barnehagepersonalets stabilitet og kompetanse er mer avgjørende enn barnehagens størrelse og struktur. 11

12 4 Situasjonsbeskrivelse 4.1 Befolkningsutvikling I likhet med resten av landet har Nes hatt en raskt økende utvikling i folketallet de siste årene. Befolkningen i Nes har økt med nesten 7 prosent siden 2011, tilsvarende en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,7 prosent. Med unntak av 2014 (1,2 prosent) har veksten vært jevn. Folketallet var i 2012, 2013 og 2015 høyere enn anslaget i Statistisk sentralbyrås (SSB) befolkingsframskrivninger for middels nasjonal vekst, mens det var lavere enn anslaget for høy nasjonal vekst i både 2014 og SSBs befolkingsframskrivninger for høy nasjonal vekst antas å være 1,8 prosent årlig, mens anslaget for middels nasjonal vekst er om lag 1,4 prosent årlig. Gitt den faktiske befolkningsveksten i kommunen de siste fem årene, vurderes SSBs befolkingsframskrivninger for høy nasjonal vekst som representativ for den fremtidige veksten i kommunen. Hovedtrekkene i utviklingen er en jevn befolkningsvekst frem til Ved utgangen av planperioden vil det være over innbyggere i Nes. SSB anslår en jevn og stor vekst i antall barn i barnehagealder. Faktisk utvikling viser en vekst på over 5 prosent fra 2014 til 2015, over 10 prosent de siste fem årene. Det forutsettes en moderat vekst i antall barn i grunnskolealder. De siste tre årene har det vært marginale endringer i barn i skolealder. Mens økningen i antall barn i barnehagealder er avtagende frem mot 2030, er antall barn i grunnskolealder økende. 12 Framskrevet folkemengde per 1. januar, etter region, kjønn, alder, tid og statistikkvariabel Høy nasjonal vekst: år år år år år år år år år år eller eldre Totalt Sum grunnskole Sum barnehage Tabell 1 Middels nasjonal vekst: år år år år år år år år år år eller eldre Totalt Sum grunnskole Sum barnehage Tabell 2 Lav nasjonal vekst: år år år år år år år år år år eller eldre Totalt Sum grunnskole Sum barnehage Tabell 3 Vekst Vekst Vekst

13 4.2 Befolkningsframskrivinger ved bruk av Kompas Kompas (Kommunenes plan- og analysesystem) inneholder detaljert grunnkrets- og kommunestatistikk fra SSB for folkemengde, folkemengdens bevegelse, boligmarked og sysselsetting. Systemet gir fleksible muligheter for inndelinger hvor grunnkretsene er byggeklosser (for eksempel til skolekretser). Bare i Akershus er det 15 kommuner som benytter dette analyseverktøyet. Framskrivningsmodellen kan gi framtidig folkemengde, boligmengde og boligbehov ved å kombinere statistikk med egne planforutsetninger (altså gjeldende kommuneplan- hvor skal det bygges- og hva slags type boliger antas det bygget på de ulike stedene- og i hvilket år). Basert på statistikk og egne planforutsetninger kan Kompas utarbeides prognoser for kommunens plansoner og kommunen totalt. Plansonene etableres ut fra valgfri sammenstilling av eksisterende grunnkretser, og kan utgjøre skolekretser (nærskolegrenser) eller andre områder for tjenesteproduksjon. Plansonene i Nes kommunes Kompas-analyse er i utgangspunktet grunnkretsene, men siden vi ikke har skolekretser og praktiserer nærskolemiljøprinsippet, er det noen grunnkretser som er splittet (for eksempel 40 prosent av husholdningene i en grunnkrets sogner til Fenstad skole, 60 prosent sogner til Neskollen skole). Fordelingen av plansonene følger i dokumentasjonen tilhørende Kompas i vedlegg 5. På overordnet nivå kan vi enkelt beskrive Kompas som en modell som håndterer disse prosessene: Aldring: Boliger og befolkning aldres for hvert år som går. Tilvekst: Boliger bygges, barn fødes, folk flytter inn Avgang: Boliger forsvinner, folk dør, folk flytter ut. For å håndtere dette, er det spesifisert mer eller mindre kompliserte matematiske sammenhenger. Disse sammenhengene er alltid på formen som vist nedenfor: Inndata Behandling Resultat Inndata vil enten være statistiske grunnlagsdata, inngitte planforutsetninger eller resultater fra forrige års beregning. De statistiske grunnlagsdata har visse egenskaper som kan grupperes i to hovedformer: 1. Tilstandsdata (status per et gitt tidspunkt). Dette kan for eksempel være "befolkningen per 31.12" eller "boligmengde per " 2. Periodedata/endringsdata (endringer mellom to tidspunkt). Dette kan for eksempel være "fødte 2015" eller "boligbygging 2014". Behandling vil være det matematiske regelverket som beskriver hvordan gitte inndata skal håndteres. Resultat vil være ferdig utregning av gitte inndata kombinert med gitte behandlingsregler. I mange tilfeller vil periodedata/endringsdata gi grunnlag for definering av et sett med sannsynligheter som enten blir generert av Kompas på grunnlag av den angitte estimeringsperioden, eller som foreligger ferdig fra SSB og velges fra den angitte estimeringsperioden. 4.3 Usikkerhet knyttet til prognoser En befolkningsprognose/befolkningsframskriving er alltid en funksjon av de forutsetninger som legges til grunn. En befolkningsprognose er ingen fasit for hvordan framtiden vil bli. 13

14 Befolkningsprognoser bygger på kunnskap om historisk utvikling og den faktiske befolkningsutviklingen vil nødvendigvis avvike fra prognosen i større eller mindre grad. Usikkerheten er større jo lengre fram i tid man snakker om, og hvor mye man bryter ned prognosen etter geografi, alder og kjønn. Anslagene for den totale befolkningen i Norge i 2017 er langt sikrere enn anslagene for hvor mange sju år gamle gutter det vil være i Nes i Befolkningsprognoser forsøker å antyde i hvilken retning det vil gå over tid gitt de forutsetninger som er lagt til grunn for prognosen. Hvor godt prognosen treffer vil kunne variere fra år til år. 14 Det er usikkerhet knyttet til alle prognoser, samtidig er man avhengig av prognoser i kommunenes samfunnsplanlegging. Usikkerheten knyttet til prognosene innebærer at de må brukes med forsiktighet og at man må kjenne til de forutsetninger prognosen bygger på og hvilken usikkerhet det er knyttet til dem. Planene må ta høyde for at utviklingen kan bli annerledes enn prognosen tilsier Forventet boligutvikling Befolkningsframskrivingene fra Kompas er gjort med utgangspunkt i en boligbyggprognose som er en planforutsetning. Det er tatt hensyn til boligutviklingen i elevprognosene i vedlegg 1. Boligutviklingen er estimert av plan og næringsavdelingen i Nes kommune, og er i tråd med gjeldende kommuneplan Boligbyggeprognosen legger opp til en samlet boligbygging på boenheter fram til I Nes ble det i 2015 godkjent 215 boenheter. Boligbyggeprognosen, som er lagt til grunn, anslår moderat vekst fram mot 2019, med en boligbyggetopp i Deretter er det forventet en jevn boligbygging resten av perioden. Anslagene for boligbygging kan endres ved rullering av kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel ble sist vedtatt sommeren 2015 og er ikke foreslått rullert i planperioden. Nes kommune har i gjeldende kommuneplan en svært romslig boligreserve. 4.5 Skolebygg Vedlikeholdet av skolebygg er, på lik linje med andre kommunale bygg, på etterskudd. Det er noen skoler som har større etterslep og rombehov enn andre. Dagens krav til skolebygg, universell utforming og energibesparende bygg kan i framtiden ikke imøtekommes av flere av de eldre skolene i kommunen. På den annen side er alle skolebygg i Nes godkjent i forhold til forskrift om miljørettet helsevern. En endring av skolestruktur som innebærer nye, fremtidsrettede og funksjonelle bygg, vil utløse byggmessige-, kostnadseffektive- og brukerorienterte gevinster. Noen sentrale gevinster vil være: Moderne energi og klimaløsninger Universell utforming Oppgraderte uteområder som stimulerer til lek og aktivitet Større fleksibilitet i forhold til pedagogiske behov for ulike rom (klasserom, trinnbaser og grupperom) Stor bredde av oppdaterte spesialrom (naturfag, mat og helse, kroppsøving, kunst/håndverk, drama m.m.) Færre skoleanlegg gir en rasjonalisering i forhold til teknisk drift Effektiv vaktmestertjeneste. Få og store skolebygg gir rom for stedlig vaktmestertjeneste Auli skole For at Auli skole skal kunne ta imot flere elever er det behov for en begrenset opprusting av skolen. Opprustingsbehovet avhenger noe av hvilke klassetrinn elevene fordeler seg på. Dersom elevene fordeler seg slik at man fyller opp to paralleller er det ikke behov for flere klasserom. Det er meldt om behov for opprustning av ekstrarom/grupperom slik at det blir mulig å håndtere litt større elevgrupper i de praktisk estetiske fagene, samt bedre garderobe og toalettforhold Akershus fylkeskommune (2016) 15 Akershus fylkeskommune (2016)

15 Inngangsparti med garderober og toaletter i tilknytning til 4-kanten har behov for nytt inngangsparti med plass for oppbevaring og tørking av tøy for inntil 100 elever. Framtun skole Elevprognosene viser at Framtun skole vil ha tilfredsstillende kapasitet frem mot Vanlig vedlikehold vil være nødvendig. Fjellfoten skole Elevprognosene viser at Fjellfoten skole vil ha tilfredsstillende kapasitet frem mot Vanlig vedlikehold vil være nødvendig. Fenstad skole Fenstad skole har i dag ti klasserom. Ni av disse rommene er opptatt i dag. Fire av disse klasserommene er i paviljonger. Kapasiteten ved skolen vil være tilfredsstillende i et par år fremover. Fenstad skole vil trenge ett til to nye klasserom frem mot Skolen vil bli for liten dersom Hoppensprett barneskole på Brårud opphører. Prognosen viser at uten Hoppensprett barneskole på Brårud, trenger Fenstad skole fire ekstra klasserom frem mot Neskollen Neskollen skole benytter i dag alle klasserom. Elevprognosene viser en svak økning i elevtallet i årene som kommer. Imidlertid har skolen i dag ca. 30 elever som ikke har Neskollen skole som sin nærskole. Når disse elevene gradvis blir faset ut de neste fem årene kan det se ut til at skolens kapasitet vil holde frem mot Dette må imidlertid følges opp av rådmannen. Kapasitetsutfordringer, utover dagens situasjon, vil bli presentert politikerne dersom dette oppstår. Skogbygda skole Skolen trenger to ekstra klasserom frem mot Skogbygda skole har i dag fem midlertidige klasserom i paviljonger. Elevprognosene viser at skolen vil være for liten rundt Østgård skole Elevprognosene viser at Østgård skole vil ha tilfredsstillende kapasitet frem mot Vanlig vedlikehold vil være nødvendig. Årnes skole Årnes skole har fortsatt kapasitet til å ta imot elever som tilhører nærskolemiljøet. I dag er det en ordning hvor elever kan søke seg til Østgård skole og får innvilget dette. Denne ordningen er med på å holde elevtallet ved Årnes skole lavere enn elevprognosene viser. Elevtallet ved Årnes skole vil øke, og en ny skole på Årnes er nødvendig før Østgård skole og Fjellfoten skole eventuelt fusjoneres inn i en ny Årnes skole. Det forventes at Årnes skole trenger flere klasserom før 2020 dersom en ikke søker andre løsninger, som for eksempel avlastning fra Østgård skole og Fjellfoten skole. En annen mulighet kan være å benytte ledig kapasitet ved Runni ungdomsskole i en kortere periode. Vormsund ungdomsskole Vormsund ungdomsskole trenger tiltak på en rekke områder. Det vises her til befaring og dertil påfølgende rapport fra kommuneoverlegens tilsyn ved Vormsund skole, datert og til FAU ved Vormsund ungdomsskole sitt brev til Nes kommune fra oktober Det er viktig å få bygget den nye Vormsund ungdomsskole. Prognosene viser at dagens skole vil bli for liten rundt Runni ungdomsskole Elevprognosene viser at Runni ungdomsskole har god kapasitet frem mot

16 Skole Antall rom Auli skole 14 rom Fenstad skole 10 rom Fjellfoten skole 8 rom Framtun skole 7 rom Neskollen skole 23 rom Skogbygda skole 12 rom Østgård skole 7 rom Årnes skole 12 rom Runni ungdomsskole 21 rom Vormsund ungdomsskole 13 rom Tabell: Klasseromskapasitet på skoler i Nes, høsten Barnehagebygg Vi har i dag tre kommunale ordinære barnehager, en kommunal åpen barnehage, samt 14 private barnehager. Tilstanden i de tre kommunale ordinære barnehagene tilsier at disse har behov for oppussing og/eller utvidelse. Økende befolkning gir behov for økt kapasitet innen kommunale tjenester. Av de tre kommunale barnehagene driftes en i leide lokaler i Auli grendehus. Her er lokalene, med dagens utforming, ikke lenger hensiktsmessige i forhold til krav til barnehagedrift. Ved optimal kostnadseffektiv drift er det hensiktsmessig å vurdere ny kommunal barnehage i Auli området som kan erstatte dagens Auli barnehage. Skogbygda barnehage driftes i eide lokaler, som første gang sto ferdig bygd i Den ble deretter påbygd i Det er per dags dato ikke behov for økt kapasitet ved denne barnehage. De siste årene har antall barn ved Skogbygda barnehage gått ned med ca. ti barn. I lys av behov for kostnadseffektiv barnehagedrift, er det hensiktsmessig å vurdere en ny kommunal barnehage i området Opaker/Herbergåsen som kan erstatte Skogbygda barnehage. Dette kan ses i sammenheng med en eventuell bygging av en ny skole i samme område. Svarverud barnehage ligger nær Årnes sentrum. Barnehagen skal legges ned, og all driften overflyttes til nye Årnes barnehage som skal stå ferdig til drift ved overgangen Dagens bygninger eies av Nes kommune. De bærer preg av at de er gamle og lite hensiktsmessige i forhold til dagens krav til barnehagedrift. Blant annet er barnehagedriften fordelt på tre bygg, delt av Skogrovegen. Dette vanskeliggjør driften både for ansatte og for foreldre. I løpet av høsten 2016 oppfyller Nes kommunen retten til barnehageplass. Dette betyr at alle som søker er garantert barnehageplass i kommunen. Det sikrer likevel ikke plass i den spesifikke barnehagen man søker. I perioden fram til år 2040 kan det bli behov for omlag nye barnehageplasser i henhold til Kompas-prognoser, og med utgangspunkt i registrerte barn med barnehageplass i Nes per Se vedlegg 2. Med kjente utvidelser som nye Årnes barnehage på Kjuushagan, Felix Montessori barnehagen på Bjertnes, utvidelsen av Hoppensprett Udnes naturbarnehage og Læringsverkstedet nye barnehage på Neskollen, vil kommunen innfri retten til barnehageplass fram mot Rådmannen har høsten 2016 også mottatt flere søknader om nyetablering og utvidelse av private barnehager. Disse søknadene er lagt på vent til etter at kommunestyret har behandlet saken om framtidig skole- og barnehagestruktur. 16

17 5 Skole- og barnehagestruktur I dette kapitlet drøftes og skisseres ulike modeller for framtidig skole- og barnehagestruktur i Nes kommune basert på eksisterende politiske vedtak og sentrale målsettinger. Ulike mål og kvaliteter ved skole- og oppvekstmiljø kan til dels oppfattes som motstridende og må derfor vektes eller avveies. Større og færre skoler og barnehager vil gi bredere, mer robuste og mer fleksible pedagogiske miljøer og mer rasjonell drift og ressursutnyttelse. Samtidig kan dette gi lengre reisevei for flere barn/elever, redusert mulighet for å gå eller sykle til skolen, og økt behov for skyss. Store sentrumsnære skoler vil kunne medvirke til å styrke sentrumsutviklingen, men vil være krevende i forhold til miljøfaktorer, herunder krav til bygningsmasse, uteareal, sikkerhet osv. Flere slike faktorer kan relateres til oppvekstmiljø og folkehelse. Nes kommune har et relativt høyt antall elever som ikke fullfører videregående skole. Å fullføre utdanningsløpet er sterkt knyttet til god helse og livskvalitet gjennom hele livet. Det grunnlaget som legges i barnehagen og gjennom barne- og ungdomsskolen er i stor grad avgjørende for elevenes evne til å fullføre videregående skole. Modellene nedenfor beskriver dagens struktur, vedtatt struktur og noen mulige strukturendringer foreslått ut fra rådmannens vurderinger av hva som er mulige løsninger for Nes kommune. Ved bygging av nye barnehager og skoler bør følgende momenter være med i vurderingen: Idrettsflater (håndballbane, fotballbane, svømmehall osv.) Uteområde for andre idretter og frie aktiviteter Romslige fellesareal Ledelse og lærere nær elevene (pauserom, administrasjon) Trygg skoleveg, slik at flest mulig kan gå eller sykle til skolen Tilgjengelighet for buss og bil, samt trafikksikkerhet, må tas med i vurderingene Flerbruksbygg / samlokalisering (kulturskole, barnehage, skole, SFO, kurssenter, Familiens hus, tannhelsetjenesten, idrettsflater, møtested for innbyggerne ) 5.1 Skolemodeller I dette kapitelet skisseres dagens skolestruktur, vedtatt skolestruktur per og videre mulig utvikling av skolestrukturen i Nes slik rådmannen vurderer dette Dagens skolestruktur Dagens skolestruktur har mange små eller mindre skoler og er ikke robuste nok for en framtidig god grunnskole i Nes. En del av skolene vil få kapasitetsproblemer i årene som kommer. Fenstad skole Neskollen skole Skogbygda skole Framtun skole Fjellfoten skole Østgård skole Vormsund uskole Auli skole Runni uskole Årnes skole 17

18 5.1.2 Framtidig skolestruktur med dagens gjeldende politiske vedtak Under vises en modell basert på de vedtak som ble fattet i kommunestyret (PS 13/32) og (PS 14/61). Neskollen skole Skogbygda skole Fjellfoten skole Østgård skole Fenstad skole Ny Vormsund uskole Ny skole Opaker / Herbergåsen Ny Auli skole Runni uskole Årnes skole Kommunestyrevedtak i PS 13/32 A Skolestruktur A1. Skolestrukturen i Nes kommune skal være bærekraftig og robust ut fra prinsippene om: At skolen har kompetanse som ivaretar bredde i opplæringen At elevinntaket er forutsigbart for elever og foreldre At høy økonomisk og arealmessig ressursutnyttelse blir ivaretatt. At det er tilstrekkelig kapasitet til alle elever At nye skoler må planlegges og bygges med mulighet for utvidelse ved elevtallsvekst Som følge av prinsipper i pkt. A1 gis rådmannen følgende oppdrag å iverksette: a) En ny ungdomsskole i området Vormsund b) En ny barneskole i området Årnes. (se vedtak fra under) c) En ny barneskole i området Opaker/ Herbergåsen d) En ny barneskole på Auli for å fusjonere Framtun- og Auli skole e) Iverksette en rask prosess rundt gangvei Tomteråsen- Neskollen og Haga - Auli. Forslag inkluderer regulering av nødvendige idrettsflater og gode utearealer, planlegging og utbygging av gang- og sykkelveger, busslommer og buss-skur. Alle tiltak forutsetter politisk behandling om fremdriftsplan, framtidig skolestruktur og kostnader. Dette innarbeides videre inn i kommunens budsjett- og økonomiplan. Rekkefølge: Ny ungdomsskole området Vormsund Planarbeid start høst 2013 Ny barneskole Årnes Planarbeid start høst 2013 Ny barneskole området Opaker/ Herbergåsen Ny barneskole i området Auli Kommunestyrevedtak i PS 14/61 Den 17. juni 2014 ble det i kommunestyret vedtatt at byggingen av ny barneskole på Årnes utsettes, og at vedtaket om å ta i bruk Årnes barneskole til barnehage oppheves. Rådmannens kommentar til vedtaket og modellen Vedtaket fra 23. april 2013 sier ikke noe om at Skogbygda skole og Fenstad skole skal slås sammen i en ny skole i området Opaker/Herbergåsen og at de gamle skolene legges ned. Videre sier vedtaket ikke noe om at Årnes skole og Østgård skole skal slås sammen i en ny skole på Årnes og at de gamle skolene skal legges ned. I tillegg legges byggingen av ny skole på Årnes på vent etter vedtak i kommunestyret den 17. juni

19 Dette er grunnen til at dagens skoler på Årnes, Østgård, i Fenstad og Skogbygda fortsatt står på kartet etter de vedtak som er gjort til dags dato Videre utvikling av skolestrukturen Med utgangspunkt i modellene under avsnitt og 6.1.2, og de vedtak som foreligger per i dag, ser rådmannen flere ulike alternativer til modeller for utvikling av skolestrukturen i kommunen. Rådmannen legger til grunn at alle nye skolebygg får en flerbrukshall og andre egnede idrettsflater i tilknytning til seg. I en framtidig skolestruktur er det viktig at man ikke bygger så omfattende at store flater står ledig. Det bør derfor legges opp til fleksibilitet både i bygningsmasse og utearealet. Kjernerom bør i utgangspunktet ha plass til en økning i elevmassen, slik at man kan bygge ut øvrige klasserom dersom veksten i framtiden blir større en det som er tatt høyde for. Kjernerom kan i en tidlig fase benyttes som klasserom, for senere å kunne benyttes som kjernerom dersom skolen utvides og nye klasserom bygges. Kjernerom kan være arbeidsplasser for lærere, utearealet, pauserom for ansatte, spesialrom, kantine og lignende. Modell 1: Modellen legger opp til fem barneskoler og to ungdomsskoler. Rådmannen mener at dette er den modellen (skolestrukturen) som foreligger i vedtaket fra 23. april I denne modellen foreslås det ny Årnes barneskole hvor nåværende Årnes og Østgård skoler slås sammen. Videre foreslås det ny barneskole på Opaker/Herbergåsen som skal erstatte Fenstad og Skogbygda skoler. I tillegg foreslås det en ny barneskole på Auli som erstatter nåværende Auli og Framtun skoler. 16 Framtun, Fenstad, Skogbygda og Østgård skoler legges ned. Ny barneskole Opaker / Herbergåsen (Skogbygda og Fenstad skole) Ny Vormsund uskole Neskollen skole Ny Auli skole (Auli og Framtun skole) Fjellfoten skole Runni uskole Ny Årnes skole (Årnes og Østgård skole) Ny barneskole Opaker / Herbergåsen Skogbygda og Fenstad fusjoneres inn i den nye skolen og de gamle skolene legges ned Nybygg Ny Auli skole Auli og Framtun skole slås sammen Nybygg / utvidelse av nåværende skole Neskollen skole Beholdes Fjellfoten skole Beholdes Ny Vormsund u-skole Nybygg Runni ungdomsskole Beholdes Nåværende skole legges ned Ny Årnes skole Nåværende Årnes skole og Østgård skole slås sammen Nybygg 16 Ny skole på Auli: det er uavklart om man skal bygge ut nåværende skole eller bygge ny skole. Dette gjelder forslag om ny Auli skole i alle modeller i dette dokumentet. 19

20 Muligheter: Ny ungdomsskole bygges i Vormsund Fenstad skole og Skogbygda skole erstattes av ny skole på Opaker/Herbergåsen. Fenstad skole og Skogbygda legges ned En ny skole i området Opaker/Herbergåsen gir muligheter for et samarbeid med FUVO når det gjelder bruk og utvikling av idrettsflater Ny barneskole i nærheten av Årnes sentrum hvor det er god plass til elever fra nåværende Årnes og Østgård skoler o En ny barneskole i nærheten av Årnes sentrum kan også gi plass til nye idrettsflater, slike som fotballbane og idrettshall o Dette alternativet gir også muligheter for å finne et godt egnet sted for en barneskole hvor det er tilstrekkelig rom for uteaktiviteter, bruk av naturen, idrett og trivsel og trygg skoleveg (folkehelse i skolen) o Flere elever får bedre tilgang til bibliotekstjenestene i sentrum o En ny skole i området Årnes gir muligheter for et samarbeid med Raumnes & Årnes Idrettslag når det gjelder bruk og utvikling av idrettsflater Ny barneskole på Auli som erstatter nåværende Auli og Framtun skoler. Framtun skole legges ned. Nåværende Auli skole legges ned eller utvides. Det gis også rom for at noen av elevene fra Framtun kan få plass ved Fjellfoten skole basert på nærskolemiljøprinsippet Modellen gir også åpning for å slå sammen Fjellfoten skole med Årnes skole slik at vi får fire barneskoler. En slik mulighet må da tas med inn i beregningen av størrelsen på ny Årnes skole. Se elevprognoser for dette. Utfordringer: Ny Vormsund ungdomsskole må bygges nå Kostnader ved å bygge en ny skole i området Opaker/Herbergåsen er ikke kjent Plasseringen av en ny barneskole i området Opaker/Herbergåsen vil medføre økte skoleskyssutgifter. Alle elevene fra Fenstad må ha skoleskyss, mens elevene fra Opaker og Bjertnes ikke lengre trenger skoleskyss En plassering av en ny skole på Opaker/Herbergåsen vil skape utfordringer for hvilke skoler elever skal gå på i henhold til nærskolemiljøprinsippet. Det må utarbeides, og politisk vedtas, forskrift om skolekretsgrenser som regulerer dette Det kan bli utfordrende å finne måter å løse skoleskyssen på dersom vi går over til å lage skolekretser Ny Årnes skole må bygges før Østgård og Årnes skole kan legges ned. Store arealer tilknyttet nåværende Årnes skole blir stående ubenyttet Auli skole må bygges ut, eller ny skole bygges, før elever fra Framtun kan få plass ved skolen Økt elevtall ved Auli skole vil kunne medføre at uteområdet er for lite Det er ikke tatt hensyn til et samarbeid med Sørum (Rånåsfoss) i denne omgang Framtun og Østgård skoler med store uteareal kan bli stående tomme. Elever fra Framtun, som skal gå på ny Auli skole, kan ha rett til å gå ved Fjellfoten skole i henhold til nærskolemiljøprinsippet En modell som den over, vil medføre økte kostnader til skoleskyss ved at de aller fleste elever ved Framtun skole må skysses til skolen Lokale foreninger og idrettslag mister et lokalt tilbud ved Østgård og Framtun når det gjelder idrettsflater og møterom En eventuell sammenslåing av Fjellfoten skole og Årnes skole vil medføre at de fleste elever som tidligere tilhørte Framtun skole, flyttes til Auli skole som en følge av nærmiljøskoleprinsippet. Dette må det i så tilfelle tas hensyn til ved bygging av en ny Auli skole. Nye gang- og sykkelveger må bygges eller fullføres 20

21 Modell 2: Modellen legger opp til fire barneskoler og to ungdomsskoler. Modellen skiller seg fra modell 1 ved at Fjellfoten skole inngår i en ny stor skole på Årnes, og at nåværende Fjellfoten skole legges ned. Ny barneskole Opaker / Herbergåsen (Skogbygda og Fenstad) Neskollen skole Ny Auli skole (Auli og Framtun) Ny Årnes skole (Årnes, Fjellfoten og Østgård) Ny Vormsund uskole Runni uskole Ny barneskole Opaker / Herbergåsen Nybygg Ny Auli skole Auli og Framtun skole slås sammen Nybygg / utvidelse av nåværende skole Neskollen Beholdes Runni ungdomsskole Beholdes Ny Vormsund ungdomsskole Nåværende skole legges ned Nybygg Nybygg Ny Årnes skole Østgård, Fjellfoten og nåværede Årnes skole slås sammen og de gamle skolene legges ned Se utfordringer og muligheter beskrevet under modell 1. Slik rådmannen forstår det av tidligere politiske skolestrukturdiskusjoner, er det ønskelig med to ungdomsskoler og fire barneskoler i framtiden. Et vedtak om en slik videre utvikling av skolestrukturen krever tydelige vedtak som ikke levner tvil om hvilke skoler som inngår i en ny skole og hvilke skoler som legges ned. Med en slik barneskolestruktur må det også tas hensyn til gang- og sykkelveger og skoleskyss, herunder et eventuelt behov for forskrift om skolekretsgrenser. 21

22 Modell 3: Modellen legger opp til seks barneskoler (ev. fem barneskoler) og to ungdomsskoler. I denne modellen foreslås det ny Årnes barneskole som erstatter nåværende Årnes og Østgård skoler. Videre foreslås det ny skole på Opaker/Herbergåsen som erstatning for Skogbygda skole. I tillegg blir det en ny barneskole på Auli hvor nåværende Auli og Framtun skoler slås sammen. Framtun, Skogbygda og Østgård skoler legges ned. I denne modellen kan også Fjellfoten skole bli en del av ny skole på Årnes. I så fall vil nåværende Fjellfoten skole legges ned. Neskollen skole Fjellfoten skole Fenstad skole Ny barneskole Opaker / Herbergåsen (Skogbygda) Ny Auli skole (Auli og Framtun) Ny Årnes skole (Årnes og Østgård) Ny Vormsund uskole Runni uskole Fenstad Beholdes Ny Auli skole Auli og Framtun skole slås sammen Nybygg / utvidelse av nåværende skole Neskollen Beholdes Fjellfoten skole Beholdes eller Ny barneskole i området Opaker / Herbergåsen Erstatter Skogbygda skole Ny Vormsund ungdomsskole Nåværende skole legges ned Nybygg Ny Årnes skole Nåværende Årnes og Østgård skole slås sammen, ev også Fjellfoten legges ned Nybygg Nybygg Runni ungdomsskole Beholdes 22 Muligheter: Ny ungdomsskole bygges i Vormsund Skogbygda skole inngår i en ny skole på Opaker/Herbergåsen. Skogbygda skole legges ned o Skoleskyssutgiftene vil her bli litt lavere enn hva de er for Skogbygda skole i dag o En ny skole i området Opaker/Herbergåsen gir muligheter for et samarbeid med FUVO når det gjelder bruk og utvikling av idrettsflater Fenstad skole beholdes, men trenger minst to ekstra klasserom i årene som kommer. Mulig utvidelse av skolen er ikke vurdert i denne delen av skolestrukturarbeidet Det er en mulighet å beholde Østgård skole enten som trinns skole eller som en trinns skole. Skolen vil etter dagens prognoser få et elevtall per trinn på elever o Få elever per trinn gir en god mulighet for tett oppfølging av elevene både faglig og sosialt Ny barneskole i nærheten av Årnes sentrum hvor det er god plass til elever fra nåværende Årnes og Østgård skoler o En ny barneskole i nærheten av Årnes sentrum kan også gi plass til nye idrettsflater, slike som fotballbane og idrettshall o Dette alternativet gir også muligheter for å finne et godt egnet sted for en barneskole hvor det er tilstrekkelig rom for uteaktiviteter, bruk av naturen, idrett og trivsel og trygg skoleveg (folkehelse i skolen) o Flere elever får bedre tilgang til bibliotekstjenestene i sentrum

23 o En ny skole i området Årnes gir muligheter for et samarbeid med Raumnes & Årnes Idrettslag når det gjelder bruk og utvikling av idrettsflater Ny barneskole på Auli som erstatter nåværende Auli og Framtun skoler. Framtun skole legges ned. Nåværende Auli skole legges ned eller utvides. Basert på nærskolemiljøprinsippet gis det også rom for at noen av elevene fra Framtun kan få plass ved Fjellfoten skole, dersom denne ikke blir en del av ny Årnes skole Denne modellen vil være mindre utfordrende å løse når det gjelder skoleskyss og skoletilhørighet. Forskrift om skolekretsgrenser er ikke nødvendig. Utfordringer: Ny Vormsund ungdomsskole må bygges nå Kostnader ved å bygge en ny skole i området Opaker/Herbergåsen er ikke kjent Fenstad skole må opprustes og utvides og minst to nye klasserom er nødvendig Beholdes Østgård skole vil dette bli et skoletilbud hvor kostpris per elev blir høy. Prognosene viser at bare elever per trinn vil sokne til denne skolen. o Det pedagogiske utviklingsmiljøet ved en så liten skole vil være sårbart. Dersom skolen bare skulle være et tilbud for trinn, vil denne sårbarheten forsterkes Ny Årnes skole må bygges før Østgård og Årnes skole kan legges ned Store arealer tilknyttet nåværende Årnes skole blir stående ubenyttet Auli skole må bygges ut, eller ny skole bygges, før elever fra Framtun kan få plass ved skolen Økt elevtall ved Auli skole vil kunne medføre at uteområdet er for lite Elever fra Framtun, som tenkes å bli en del av ny Auli skole, kan ha rett til å gå ved Fjellfoten skole i henhold til nærskolemiljøprinsippet, dersom skolen ikke legges ned En modell som den over, vil medføre økte kostnader til skoleskyss ved at mange elever ved Framtun skole må skysses til skolen. En ferdigstillelse av gang- og sykkelveien fra Haga til Auli vil avhjelpe behovet for skyss. Dersom Fjellfoten skole slås sammen med en ny skole på Årnes vil svært mange elever ved Fjellfoten skole trenge skoleskyss til Årnes Lokale foreninger og idrettslag mister et lokalt tilbud i Skogbygda, ved Østgård, ved Framtun, ev. Fjellfoten, når det gjelder idrettsflater og møterom Nye gang- og sykkelveger må bygges eller fullføres Framtun, Skogbygda, ev. Fjellfoten og Østgård skoler, med store uteareal, kan bli stående tomme Modell 4: Modellen legger opp til tre barneskoler, en 1-10 skole og en ren ungdomsskole. Den nye 1-10 skolen vil være erstatning for Skogbygda skole og Fenstad skole, og ligge i området Opaker/Herbergåsen. Vormsund ungdomsskole kan også bli en del av denne store skolen, som vil få elever rundt Et alternativ kan være å dele 1-10 skolen i to bygg, en barneskole og en ungdomsskole. Ny Årnes skole bygges på Årnes og erstatter nåværende Årnes, Østgård og Fjellfoten skoler. I tillegg blir det ny barneskole på Auli hvor nåværende Auli og Framtun skoler slås sammen. Framtun, Fjellfoten, Fenstad, Skogbygda og Østgård skoler legges ned. 23

24 Neskollen skole Ny Auli skole (Auli og Framtun) Ny Årnes skole (Årnes, Østgård og Fjellfoten) Ny 1-10 skole Opaker / Herbergåsen (Skogbygda og Fenstad) Runni uskole Neskollen skole Elever på trinn flyttes til ny skole Ny 1-10 skole på Opaker / Herbergåsen Skogbygda, Fenstad og Vormsund uskole slås sammen. Beholdes Nybygg Ny Auli skole Nåværende Auli og Framtun skoler slås sammen Ny Årnes skole Nåværende Årnes, Østgård og Fjellfoten skoler slås sammen Runni ungdomsskole Nybygg Nybygg Beholdes Muligheter: Ut fra foreliggende rapporter fra Svendby Consult AS, ser det ut til at grunnarbeidet ved en ny Vormsund ungdomsskole i Vormsund blir betydelig dyrere enn antatt. En annen løsning kan derfor være å bygge en felles 1-10 skole på Opaker/Herbergåsen. Skolen kan gi rom for alle elever fra Fenstad skole og Skogbygda skole. I tillegg gir skolen plass for ungdomsskoleelevene som sokner til Vormsund ungdomsskole i dag Den nye 1-10 skolen kan ha mulighet for felles administrasjon og kan ha flere bygninger for å skille barnetrinn og ungdomstrinn. Spesialrom og idrettsflater kan benyttes felles for alle trinnene En ny skole i området Opaker/Herbergåsen gir muligheter for et samarbeid med FUVO når det gjelder bruk og utvikling av idrettsflater Ny barneskole i nærheten av Årnes sentrum hvor det er god plass til elever fra nåværende Årnes, Fjellfoten og Østgård skoler. En ny barneskole i nærheten av Årnes sentrum kan gi plass til nye idrettsflater, slike som fotballbane og idrettshall. Dette alternativet gir også muligheter for å finne et godt egnet sted for en barneskole hvor det er tilstrekkelig rom for uteaktiviteter, bruk av naturen, idrett og trivsel og trygg skoleveg (folkehelse i skolen). Flere elever får bedre tilgang til bibliotekstjenestene i sentrum Ny Auli skole erstatter nåværende Auli og Framtun skoler. Framtun skole legges ned. Nåværende Auli skole legges ned eller utvides. 24 Utfordringer: Ny 1-10 skole må bygges raskt på Opaker/Herbergåsen Ny 1-10 skole, som skal romme elever fra Fenstad, Skogbygda og Vormsund ungdomsskole, vil bli stor ( elever frem mot 2040) Det vil bli noe økte skoleskysskostnader ved en felles 1-10 skole på Opaker/Herbergåsen.

25 Ny Årnes skole må bygges før nåværende Årnes, Østgård og Fjellfoten skoler kan legges ned. Store arealer tilknyttet nåværende Årnes skole blir stående ubenyttet Det vil bli økte skoleskysskostnader når alle elevene ved Fjellfoten skole og mange elever ved Østgård skole må skysses til ny skole på Årnes Auli skole må bygges ut, eller ny skole bygges, før elever fra Framtun kan få plass ved skolen Økt elevtall ved Auli skole vil kunne medføre at uteområdet er for lite. Lokale foreninger og idrettslag mister et lokalt tilbud ved de nedlagte skolene når det gjelder idrettsflater og møterom Nye gang- og sykkelveger må bygges eller fullføres Framtun, Fjellfoten, Fenstad, Skogbygda, og Østgård skole, med store uteareal, kan bli stående tomme Nes kommune må utarbeide en forskrift om skolekretsgrenser som ivaretar den nye skolestrukturen 5.2 Barnehagemodeller Nes kommunestyre behandlet den 15. juni 2010 (PS 10/43) spørsmål om framtidig barnehagestruktur i Nes. Vedtaket i saken lyder: Det tas sikte på å utvide Svarverud barnehage til en 9 avdelings barnehage. Endelig investeringsbeslutning tas til høsten når det er mulig å gi en mer detaljert fremstilling av de økonomiske konsekvensene som følger av nytt regelverk for finansiering av private barnehager og rammefinansiering av barnehagesektoren. En ny kommunal barnehage vil eventuelt inkludere Svarverud - og Fjellfoten barnehager, samt ha kapasitet til å ta i mot nye barn fra Årnes området. Det iverksettes ytterligere effektiviseringstiltak for Skogbygda og Auli barnehager som beholdes som kommunale barnehager inntil videre. Dersom det kan dokumenteres at det gir en rimeligere barnehagedrift for kommunen totalt sett, åpnes det for virksomhetsoverdragelse av disse barnehagene.» Den 26. januar 2016 vedtok kommunestyret (PS 16/6) følgende: Ny kommunal barnehage på Årnes for 120 barn (ca. 900 kvm bygningsmasse på en tomt på kvm) lokaliseres til Kjuushagan med umiddelbar oppstart. En midlertidig utøkning av barnehagekapasiteten på Årnes, i påvente av ny kommunal barnehage, skjer ved at Administrasjonen vurderer hvor mange barn som kan få plass i de private barnehagene, gitt at det er vedtatt 3 tellepunkter for barnehageopptak. Administrasjonen vurderer videre behovet for kjøp eller leie av en eller to paviljonger for å losjere resten av barna. Framtidig kostnadseffektiv barnehagedrift må bygge på kvalitet i innhold, rett til barnehageplass og økonomiske konsekvenser. Det må stilles høye krav til innhold i barnehagene både fra lovverk, rammeplan og fra brukere av barnehagene. Dette krever at personalet er kompetente til å møte dette. Barnehagenes viktigste ressurs er de ansatte. Systematisk kompetanseutvikling og rekruttering av kompetente ansatte er en av de viktigste oppgavene for å oppnå gode barnehager. I Nes kommune har det vært en svært positiv utvikling i rekrutteringen av barnehagelærere. I inneværende barnehageår er alle faste barnehagelærerstillinger i kommunale barnehager besatt av kvalifiserte pedagoger. Dette var også tilfelle sist år. I de private barnehagene har 10 av 14 barnehager besatt alle faste barnehagelærerstillinger med kvalifiserte pedagoger. Hvorvidt barnehagetilbudet gis gjennom private- eller kommunale barnehager har ulike praktiske konsekvenser for kommunen. Dette betyr ikke at den ene eller andre strukturen i seg selv er best, men at det må foretas en avveining av ulike hensyn i valget av struktur. Forskning viser at barnehagepersonalets stabilitet og kompetanse er mer avgjørende for brukernes tilfredshet og for kvaliteten, enn barnehagens størrelse og struktur. 25

26 Det er Nes kommune, som barnehagemyndighet, som er ansvarlig for å oppfylle retten til barnehageplass. Dette kan medføre behov for etablering av flere kommunale barnehageplasser, uavhengig av om det er ledig kapasitet i eksisterende private barnehager. For å innfri retten til barnehageplass, vil det være hensiktsmessige for kommunen å ha fleksible og store lokaler for å ivareta behovet for barnehageplasser gjennom året til alle med rett og behov. Kommunale barnehager gir Nes kommune: Større påvirkningskraft og kontroll over innholdet i barnehagene Styringsrett over kvalitetsutviklingen Bedre koordinering og styring over barnehageopptak Større økonomisk forutsigbarhet for barnehagedriften i Nes. Flere store kommunale barnehager gir større forutsigbarhet i forhold til tilskudd til private barnehager Større påvirkning- og styringsmuligheter overfor bruken av kommunens midler Rapporten "Stordriftsfordeler og dimensjonering av grunnenheter i kommunale tjenester", utarbeidet av Agenda Kaupang, gir holdepunkter for å anta at det er økonomiske stordriftsfordeler såfremt barnehagen har flere enn ca. 40 barn. Stordriftsfordeler kan være større, robuste faglig miljø, flere barn i hver aldersgruppe, større fleksibilitet ved opptak av barn i barnehageåret og mindre sårbarhet ved sykefravær hos ansatte og ledelse. For barnehager med færre enn 40 barn vil det være sannsynlighet for smådriftsulementer. Dette kan innebære lite faglig miljø, få barn i hver aldersgruppe, mindre fleksibilitet ved opptak av barn i løpet av barnehageåret og sårbarhet ved sykefravær hos ansatte og ledelse. Det er anbefalt å unngå de aller minste og de aller største barnehagene. Når vi omtaler anbefalt størrelse på stor barnehage er det vurdert til en størrelse på minimum 6-8 avdelinger (om lag barn). Som små barnehager omtaler vi størrelse fra tre avdelinger og mindre (mindre enn 50 barn). Mindre barnehager kan oppleves mer oversiktlige og trygge for barn og foreldre. Det er enklere for barna å orientere seg i mindre barnehager og enklere å knytte seg til andre barn og voksne. Større barnehager kan virke uoversiktlige og noe overveldende på foreldre og barn, men ikke nødvendigvis. Her er det derfor viktig hvordan lokalene ser ut og hvordan de benyttes. Mulighet for å skjerme leken ved å ha gode rom for små grupper er vesentlig. En god organisering, gode kompetente voksne og gode rammer, gir trygge rammer for barna. Dette er gode forutsetninger for å forebygge stress blant barna. Nes kommune kan drive mer kostnadseffektivt ved å etablere større enheter for kommunale barnehager på 6-8 avdelinger. Ut fra et faglig synspunkt vil det være riktig å bygge store kommunale barnehager for å sikre et robust pedagogisk tilbud og fagmiljø, samtidig som kommunens barnehagedrift blir kostnadseffektiv, og retten til barnehageplass ivaretas. Se også sak fra kommunestyremøtet den (PS 15/46) om kostnadseffektive barnehager. Barnehagestrukturen i Nes kommune er kostnadskrevende i forhold til sammenlignbare kommuner. En hovedårsak til dette er at kommunen driver små barnehager i lite hensiktsmessige lokaler. Likevel ligger Nes kommune under nasjonalt nivå når det gjelder tilskudd til de private barnehagene. Nasjonalt nivå benyttes der det ikke finnes kommunale barnehager. Så lenge finansieringsmodellen for barnehager er slik at det er kostnadene på de kommunale plassene som avgjør hvilke kommunale tilskudd de private barnehagene har rett på, medfører dette at kommunes netto driftsutgifter til barnehageformål blir langt høyere enn i kommuner som driver mer effektive barnehager i kommunal regi. Det bør derfor være en målsetting for kommunen å få en struktur på barnehagesektoren som gjør det mulig å drifte barnehagene mer effektivt. På denne måten kan kommunen frigjøre midler til å drive kvalitetsutvikling i barnehagene. Små barn (under 3 år) og store barn (over 3 år) behandles på ulike måter i regelverket. Dette kommer til uttrykk på tre ulike måter: 26

27 Pedagognormen (forskrift om pedagogisk bemanning) sier at det skal være minimum en pedagogisk leder (barnehagelærer) per 7-9 barn når barna er under tre år, og minimum en pedagogisk leder (barnehagelærer) per barn når barna er over tre år. Arealnormen (kunnskapsdepartementet merknader til barnehageloven) en veiledende norm som tilsier at barn over tre år skal ha fire kvm netto innendørs leke- og oppholdsareal, og om lag 1/3 mer (5,33 kvm) per barn under tre år. Tilskuddsberegning (forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til private barnehager). Ved beregning av driftskostnader per barn skal det legges til grunn at barn under tre år er 1,8 ganger dyrere enn barn over tre år. Kommunen må telle barn, som fyller tre år i løpet av regnskapsåret, på samme måte som barna har blitt håndtert på i barnehagen. Normalt vil kommuner regne disse barna som over tre år fra nytt barnehageår i august. Dette gir, sammen med at barn som fyller seks år i regnskapsåret og slutter i barnehagen i august, rom for nye barn i barnehagen. Status på dagens barnehager med barnehagenes egne cirka inntak og opplevelse av full kapasitet per telling : Årnes-området Svarverud barnehage Kommunal 87 barn inkl. utvidelse høst 2016 Husmo barnehage Privat 52 barn Espira Kløverenga barnehage Privat 98 barn Hoppensprett Fjellfoten barnehage Privat 77 barn Korsdalen bhg. avd. Hagadalen Privat 49 barn Læringsverkstedet Haga barnehage Privat 48 barn Auli-området Auli barnehage Kommunal 61 barn Korsdalen bhg. avd. Auli Privat 84 barn Skogbygda/Opaker-området Skogbygda barnehage Kommunal 36 barn Espira Opaker barnehage Privat 91 barn Felix Montessori barnehage Privat Stipulert 40 barn oppstart H2017 Fenstad/Brårud-området Espira Furuholmen barnehage Privat 65 barn Hoppensprett Brårud barnehage Privat 44 barn Vormsund/Neskollen/Hvam-området Vormsund andelsbarnehage Privat 65 barn Norlandia Neskollen Melkevegen bhg. Privat 123 barn Norlandia Neskollen Tellusvegen bhg. Privat 106 barn Hoppensprett Udnes naturbarnehage Privat 9 barn (søkt utvidelse 54 barn) Tomteråsen andelsbarnehage 49 barn Læringsverkstedet nye Neskollen Privat plasser oppstart H2017 Erfaringstall viser at med en fordeling opp mot 40 prosent kommunale og 60 prosent private barnehageplasser, vil dette vært den mest gunstige fordelingen, sett i forhold til driften og tilskuddsberegningen i kommunens favør. Barnehagenes størrelse har betydning for kostnadene per barn. Store barnehager er billigere enn de små per barn. 27

28 5.2.1 Dagens kommunale barnehagemodell Skogbygda barnehage Auli barnehage Svarverud barnehage Framtidig kommunale barnehagemodell Eventuelt Skogbygda barnehage Ny barnehage Opaker / Herbergåsen Auli barnehage Ny Årnes barnehage Skogbygda barnehage Eventuelt: Ny barnehage Opaker / Herbergåsen Vurderes hvis det blir nytt skolebygg i samme område Beholdes inntil videre Nybygg Auli barnehage Ny Årnes barnehage Svarverud barnehage legges ned Beholdes eller nybygg Nybygg Kjuushagan Lokalisering av barnehager er en viktig del av arbeidet med kommuneplanens arealdel. Ved planlegging av nye barnehagetomter er det viktig å vurdere behov i området, adkomstmuligheter, naboforhold og besøksområder som friområder, idrettsanlegg og kulturinstitusjoner. Barnehager bør så fremt det er mulig lokaliseres i tilknytning til offentlige friområder, turdrag, idrettsanlegg eller uteområder som kan benyttes av barnehagen. Barnehagene bør ha god adkomst via gang- og sykkelvegnett, og ligge ikke i direkte tilknytning til sterkt trafikkerte trafikkårer. Barnehagene medfører transport av ansatte og barn, og foreldre som først leverer i barnehage og deretter fortsetter til jobb. Det er derfor vesentlig at barnehagene lokaliseres i nærområdene hvor folk bor, for å begrense transportbehovet og bidra til at innbyggerne i størst mulig grad gis mulighet for å gå, sykle eller benytte kollektivtransport til daglige gjøremål. Nes kommune har en høy grad av arbeidspendling og erfaringene tilsier at foreldre i stor grad ønsker barnehageplass nærmest mulig boområder eller i tilknytning til nærskolen. Aksen bosted-tettsted-arbeidssted er vesentlig å vurdere ved lokalisering av barnehager Muligheter for fornyelse og effektivisering av kommunens barnehager Ny Årnes barnehage, Svarverud barnehage Ny barnehage er under bygging i Kjuushagan på Årnes. 28 Muligheter: Lokaler tilpasset moderne barnehagedrift med fleksible løsninger Salg av Svarverud barnehage til boliger eller boligutbygging Bruk av Svarverud barnehage til boliger innen helse

29 Den nye barnehagen kan inngå i et større oppvekstsenter i Årnes området Utfordringer: Gjenbruk av nåværende Årnes skole med uteområder? Trafikkavviklingen i området Kjuushagan Auli barnehage Ventelistene gjennom året tilsier at Auli barnehage kan utvide barnegruppene ytterligere. Det foreslås to alternativer: 1. Revurdere leieavtalene med Auli grendestyre Muligheter: Leie et større uteareal Leie et større inne areal Utfordringer: Bygningsmessige endringer blir nødvendig Leie av større areal kan komme i konflikt med areal som samfunnsutvikling og kultur disponerer. Her er tippemidler inne i bildet 2. Bygge ny Auli barnehage på annen tomt og si opp leieavtalen med Auli grendehus Muligheter: Få ett fullt ut funksjonelt og kostnadseffektivt bygg som legger til rette for kvalitativt godt arbeid Muligheter for å finne et felles område for en ny barneskole og en ny barnehage hvor en del inne- og uteområder kan være til felles benyttelse Utfordringer: Finne en egnet tomt i området Kostnader Skogbygda barnehage Barnehagen har ledig kapasitet og synkende barnetall. Hovedtyngden av barna, som går i Skogbygda barnehage i dag, bor i Skogbygda. Det foreslås to alternativer: 1. Bygge ny barnehage knyttet til en ev. ny skole i området Opaker/Herbergåsen En ny barnehage kan bygges i tilknytning til et eventuelt nytt skolebygg i området Opaker/Herbergåsen. Det vil være viktig å vurdere behovet for å endre dagens kapasitet opp mot framtidens behov. Muligheter: Mange brukere vil få kortere avstand til sin barnehage. Dette vil gjøre barnehagen mer attraktiv. Dette gjelder særlig innbyggerne på Opaker/Bjertnes Lokaler tilpasset moderne barnehagedrift med fleksible løsninger / oppvekstsenter Bedre tilgjengelighet for brukere gjennom en mer sentral plassering av barnehagen for de fleste brukerne En ny skole og en ny barnehage kan samlokaliseres Oppvekstsenter? Utfordringer: Noen søkere/innbyggere i området Skogbygda vil oppleve det som negativt å få lengre reisevei til barnehagen dersom den flyttes fra dagens plassering til området Opaker/ Herbergåsen 29

30 Generelt sett så kan finansiering være en utfordring i den forstand at rammeoverføringen til Nes kommune er lavere enn det kommunen betaler ut igjen i drifts- og kapitaltilskudd til private barnehager. Spesielt gjelder dette Nes da vi har en fordeling mellom kommunale og private barnehager på 15/85 prosent. Flere kommunale barnehager vil være med på å skape større økonomisk forutsigbarhet ved uforutsette hendelser, dette gjelder både for Nes kommune og for private barnehager. Tilskudd til private barnehager er regulert barnehagelovens 14 og i forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til private barnehager. Forskriften gjelder for private, fylkeskommunale og statlige barnehager. Forskriften skal sørge for at godkjente private barnehager behandles likeverdig med kommunale barnehager ved tildeling av offentlige tilskudd. I følge forskriften skal kommunene beregne tilskudd basert på kostandene i de kommunale barnehagene 2. Skogbygda barnehage kan flytte inn i Skogbygda skole når den eventuelt blir ledig, jf. skolemodellene. Skogbygda barnehage kan flytte inn i Skogbygda skoles lokaler dersom en ny skole bygges. Det vil være viktig å vurdere behovet for å endre dagens kapasitet opp mot framtidens behov Muligheter: Gjenbruk av Skogbygda skole Gode utearealer ved Skogbygda skole Kapasiteten kan utvides Utfordringer: Tilpassinger av skolebygget til barnehagestandard Vekst på Bjertnes feltet må tas med i vurderingen av barnehagetilbudet i området Det kan bli overkapasitet ved en større barnehage i Skogbygda. Noe som igjen vil påvirke kostnadene ved drift av barnehageplasser i Nes 30

31 6 Anbefalinger Rådmannens anbefaling vil bli lagt til dette dokumentet etter at høring er gjennomført og innspill vurdert. Hele saken vil bli lagt frem for kommunestyret vinteren

32 7 Fremdriftsplan Rådmannens anbefaling av fremdriftsplan vil bli lagt til dette dokumentet etter at høring er gjennomført og innspill vurdert. Hele saken vil bli lagt fram for kommunestyret vinteren

33 Referanser Akershus fylkeskommune (2016), Akershusstatistikk nr Befolkningsprognoser for Akershus Andrews, M., W. Duncombe og J. Yinger (2002), Revisiting economies of size in American education: are we any closer to a consensus? Economics of Education Review, Volume 21 issue 3. Fullan, M. og M. Langworthy (2014), A rich seam. How new pedagogies find deep learning. URL: Helsedirektoratet (2004), Miljø og helse i skolen. Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. IS URL: Veileder-til-forskrift-om-miljørettet-helsevern-i-barnehager-og-skoler-IS-2073.pdf Herczynski, J. og M. Herbst (2004), Is large more effective than small is beautiful? Size and performance in primary schools in Poland. Working paper MPRA Kvalsund, R. (2004), Schools as environments for social learning shaping mechanisms? Comparisons of smaller and larger rural schools in Norway. Scandinavial Journal of Educational Research. Volume 48, issue 2. Roald, K. (2012), Kvalitetsvurdering som organisasjonslæring. Når skole og skoleeigar utviklar kunnskap. Fagbokforlaget. Robinson, V. (2008), School leadership and students outcomes: Identifying what works and why. The University of Auckland, Faculty of Education, New Zealand. Rundskriv Udir Behandling av saker om skolenedleggelse og kretsgrenser URL: behandlingen_av_saker_om_skolenedleggelser_og_kretsgrenser.pdf Seland, I., N. Vibe og E. Hovdhaugen (2013), Evaluering av nasjonale prøver som system. Rapport 4/2013, Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. URL: Singh, A. (2012), Physical activity, school performance may be linked. JAMA and Archives journal. URL: Sollien, Tone (2008), Sammenheng mellom skolestørrelse og kvalitet. Artikkel. Asplan Viak. URL: Solstad, K. J.og A. A. Thelin (2006), Skolen og distrikta. Samspill eller konflikt? Bergen: Fagbokforlaget Zachariasson, H.D, R. Lekhal og A. Mykletun (2010), Hva gjør barnehagen med barna? Tidsskrift for norsk psykologiforening. 2011, vol

34 Vedlegg 1 Elevprognoser 1.1 Elevprognose basert på høy nasjonal vekst I de videre prognosene (framskrivingene) er det benyttet en høy nasjonal befolkningsvekst iht. SSB. Dette for å sikre at en i planleggingen av en framtidig skole- og barnehagestruktur ikke starter planleggingen med et utgangspunkt som alt kan være underdimensjonert. Alle prognoser (framskrivinger) er utført ved bruk av analyseverktøyet Kompas. Prognosene viser det forventete elevtall ved slutten av hvert kalenderår. Romkapasitet ved skolene per : Totalt ant. Skole rom 2016 I paviljong Auli 14 Fjellfoten 8 Framtun 7 Fenstad 10 4 Neskollen 23 Skogbygda 12 5 Østgård 7 Årnes 12 Runni us 21 Vormsund us De grønne feltene viser god eller grei kapasitet for den gjeldende skolen. De gule feltene viser at det er usikkert om kapasiteten vil holde i perioden. De røde feltene viser at kapasiteten er sprengt og at andre løsninger må finnes. Kapasitetsberegningen inkluderer paviljongene ved Vormsund ungdomsskole, Fenstad skole og Skogbygda skole. Vormsund ungdomsskole har tre klasserom i paviljong hvor det er normal kapasitet og et rom i paviljong hvor det bare er plass til ca. 20 elever (4-). Ingen av de tre skolene med paviljonger har plass til dagens elevtall uten de midlertidige paviljongene. 34

35 1.2 Elever i grunnskolen høsten 2016 Når det gjelder behov for klasserom er det satt en øver grense for hvor mange elever en tar inn i en gruppe (klasse). Grensen på barnetrinnet er opp til 28 elever og på ungdomstrinnet opp til 30 elever. Det er opp til rektor ved den enkelte skole å avgjøre om skolen skal ha et lavere eller høyere elevtall i hver gruppe så lenge skolen har økonomi og kapasitet til dette. Faktiske elevtall etter skolestart høsten 2016 (disse tallene vil endre seg noe gjennom høstsemesteret): Skole 1. kl. 2. kl. 3. kl. 4. kl. 5. kl. 6. kl. 7. kl. Sum Ant. kl. Kap Auli Fjellfoten Framtun Fenstad Neskollen Skogbygda Østgård Årnes Sum Ant. Kap. 8. tr 9. tr 10. tr SUM: kl Runni Vormsund SUM: Prognose for elever i grunnskolen per høy nasjonal vekst Under er prognosene per presentert. Disse tallene er det knyttet en rekke kommentarer til. Se disse viktige kommentarene nedenfor prognosetallene. Rom Kap tr. 2. tr. 3. tr. 4. tr. 5. tr. 6. tr. 7. tr. SUM: behov 2016 Auli Fjellfoten Framtun Fenstad Neskollen Skogbygda Østgård Årnes SUM: Rom Kap. 8. tr 9. tr 10. tr SUM: behov 2016 Runni Vormsund SUM:

36 Prognosene ved slutten av kalenderåret 2016 viser kapasitetsproblemer ved noen av skolene. I prognosene kommer det frem at Fenstad skole og Årnes skole vil være overfylt ved oppstart av nytt kalenderår Dette stemmer ikke med det virkelige elevtallet som går ved skolene. Årsaken til disse avvikene er forklart nedenfor per skole. Prognosetallene fra Kompas tar ikke høyde for elever som går ved private skoler, elever ved Skåningsrud skole eller elever som av en eller annen grunn har fått innvilget skolegang i annen kommune. Disse elevene er med i prognosene så lenge de har bostedsadresse i Nes kommune. Høsten 2016 er det over 70 elever fra Nes, som av ulike grunner, går ved andre skoler enn den kommunale grunnskolen i Nes. De fleste går ved skoler i andre kommuner. I tillegg er det ca. 20 elever fra andre kommuner, som går ved grunnskolen i Nes kommune. Fenstad skole Fenstad skole har færre elever enn prognosene tilsier. Høsten 2016 er det 23 elever fra Fenstad området som har valgt å gå på Hoppensprett Brårud private grunnskole. Fra høsten 2017 vil mest sannsynlig noen flere elever begynne på 1. trinn ved den private skolen på Brårud. Disse elevene må Nes kommune, Fenstad skole, ta høyde for å ha plass til dersom denne private skolen skulle opphøre av en eller annen grunn. Denne typen flytting av elever mellom skoler fanges ikke opp, hverken hos SSB eller i analyseverktøyet KOMPAS. I tillegg ser det ut til at tilflyttingen av barn i skolepliktig alder til områder, som sokner til Fenstad skole, er noe lavere enn hva prognosene legger opp til. Til sammen er det ca. 40 elever, som sokner til Fenstad skole, som går ved andre skoler høsten I tillegg til de 23 elevene ved Hoppensprett barneskole på Brårud, er det 9 elever som sokner til Fenstad skole, som går ved Neskollen skole. Også Skogbygda skole har elever som sokner til Fenstad skole. Prognosen viser at skolen trenger 1-2 klasserom i årene som kommer. Så lenge den private Hoppensprett grunnskole på Brårud tar imot så mange Fenstad elever, som i dag, vil skolen klare seg bra de neste 5 årene. Skolen benytter i dag 4 klasserom i paviljonger. Neskollen skole Det vil være viktig å prioritere elevplass ved Neskollen skole for elever som har denne skolen som sin nærskole. I 2016 er det over 30 elever som ikke sokner til Neskollen skole, men som har skoleplass her. Dette medvirker til at elevtallet ved Neskollen skole er høyre enn prognosene viser. I tillegg er tilflyttingen av innbyggere i skolepliktig alder til Neskollen området svært høy, og sannsynligvis høyere enn prognosene tilsier. Det vil være viktig å følge nøye med på utviklingen ved Neskollen. Prognosene viser at skolen, også i årene fremover vil ha det trangt, men samtidig ha kapasitet til å ta imot de elevene som sokner til skolen frem mot Skogbygda skole Skogbygda skole har i dag ca. 200 elever. Prognosene tilsier at barn i skolepliktig alder vil flytte til denne skolens nærmiljø innen utgangen av året. Med dette som utgangspunkt, og de videre prognoser, vil Skogbygda skole trenge 14 klasserom etter Skolen har i dag 12 klasserom inklusiv 5 klasserom i paviljonger. Årnes skole Prognosene for Årnes området er noe høy i forhold til det elevtallet som i dag går ved Årnes og Østgård skole til sammen. Ser vi skolene hver for seg, har Årnes skole høsten 2016, iht. analyser fra KOMPAS, en god del elever som egentlig sokner til Årnes skolen, men som har plass ved Østgård skole. I tillegg er det 13 elever fra Årnes området som går ved andre skoler i Nes eller i skoler utenfor Nes kommune. Til sammen er det rundt 30 elever som ikke går ved Årnes skole, men som sokner til denne skolen. 36 Prognosene viser at elevtallet ved Årnes skole og Østgård skole ila. høsten 2016 vil øke med ca. 25 elever. Med det tilflytningsmønsteret vi har sett til Årnes området de siste par årene, er det lite sannsynlig at så mange innbyggere, i skolepliktig alder, vil flytte inn til dette området høsten Dette tilflytningsmønsteret kan endres over tid.

37 I dag ses Årnes skole og Østgård skole sammen når det gjelder kapasitet. Det er mange elever som sokner til Årnes skole, som ønsker å gå ved Østgård skole. Dersom det fortsatt blir slik at det er mange elever, som sokner til Årnes skole, som ønsker å gå ved Østgård skole, og at tilflytningsmønsteret vi ser i dag opprettholdes, vil kapasiteten ved Årnes skole mest sannsynlig være tilfredsstillende frem mot 2020 og muligens lengre. Runni ungdomsskole Runni har en elevgruppe som teller noen flere elever en hva prognosen ved utgangen av 2016 tilsier. Runni ungdomsskole har ca. 25 elever som sokner til Vormsund ungdomsskole, men som har fått plass ved Runni ungdomsskole. I tillegg er det i underkant av 10 elever som går ved skoler i andre kommuner. Når en ser dette sammen, er prognosene litt for høy. Vormsund ungdomsskole Prognosene for skolen viser at det skal være 38 flere elever ved skolen per enn ved skolestart. Det er ca. 25 elever som i dag har fått plass ved Runni ungdomsskole. I tillegg er det i underkant av 10 elever som går ved skoler i andre kommuner Prognose for elever i grunnskolen per høy nasjonal vekst Neskollen skole Det høye elevtallet ved Neskollen skole vil vedvare og øke i årene som kommer. Om ikke før, viser prognosene at skolen etter 2030 vil ha behov for flere klasserom. Fenstad skole Prognosene viser at Fenstad skole vil trenge flere klasserom Skogbygda skole Skogbygda skole vil, iht. prognosene, trenge flere klasserom. Årnes skole Gruppestørrelsene ved Årnes skole vipper like over de satte gruppestørrelsene for tildeling av klasserom. Det skal derfor små endringer i tilflyttingen av elever til, for at behovet for klasserom kan reduseres for En reduksjon på opp til sju grupper kan bli resultatet. En mulig buffer kan være å øke gruppestørrelsen på noen av trinnene. Selv om antall elever, som søker seg til Østgård opprettholdes, kan kapasiteten ved Årnes skole bli for liten allerede til skolestart høsten Dette forutsetter at tilflytningsmønsteret til Årnes blir som til de øvrige delene av Nes. I dag er det noe færre barn per boenhet som flytter til Årnes. Det forventes at dette endrer seg når byggingen av andre typer boliger ferdigstilles. Årnes skole og Østgård skole kan sees sammen så lenge Østgård skole ikke blir lagt ned og slått sammen med Årnes skole. Dersom det fortsatt blir slik at det er mange elever, som sokner til Årnes skole, som ønsker å gå ved Østgård skole, kan kapasiteten ved Årnes skole mest sannsynlig være tilfredsstillende også i Her kan Fjellfoten skole være en mulig buffer. 37

38 Rom Kap tr. 2. tr. 3. tr. 4. tr. 5. tr. 6. tr. 7. tr. SUM: behov 2016 Auli Fjellfoten Framtun Fenstad Neskollen Skogbygda Østgård Årnes SUM: Rom Kap. 8. tr 9. tr 10. tr SUM: behov 2016 Runni Vormsund SUM: Runni og Vormsund ungdomsskoler Prognosen viser at elevtallet ved disse to skolene øker. De samme prognosene viser at det vil være nok romkapasitet ved Runni ungdomsskole frem mot 2040 og at Vormsund ungdomsskole vil kapasiteten være sprengt i Elevtallet ved sammenslåing av skoler basert på høy befolkningsvekst Framtun, Auli og Fjellfoten Alle elever fra Framtun skole flyttes til Auli skole: Den første prognosen (fig ) viser elevtallet ved Auli skole og behov for klasserom dersom alle elever ved Framtun skole skal gå ved Auli skole. Auli skole har i dag plass til 14 klasser. Auli skole kan ikke romme alle elevene fra Framtun skole med dagens ordning. Dersom en øker gruppestørrelsene med et par elever kan muligens skolen ha plass til alle Framtunelevene frem mot Dette er ikke en anbefalt løsning med de romløsningene Auli skole har i dag. 38

39 Prognose Auli og Framtun 1. tr 2. tr 3. tr 4. tr 5. tr 6. tr 7. tr SUM 1. tr 2. tr 3. tr 4. tr 5. tr 6. tr 7. tr SUM 2016 Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose fig Elever fra Framtun skole fordeles på Auli skole og Fjellfoten skole etter nærmiljøskoleprinsippet: De 2 neste prognosene (fig og 2.1.3) viser elevtallet og behovet for klasserom ved henholdsvis Auli skole og Fjellfoten skole dersom elevene ved Framtun skole går delvis til Auli skole (ca. 2/3) og delvis til Fjellfoten skole (ca. 1/3) basert på nærmiljøskole prinsippet. Fordelingen av elever fra Framtun skole, mellom de to andre skolene, er ca. tall og vil variere fra år til år. Det er derfor noe usikkert om Fjellfoten skole og Auli skole kan ta imot alle disse elevene. Dersom fordelingsnøkkelen mellom Auli skole og Fjellfoten skole blir som beskrevet over, har vi fortsatt kapasitetsutfordringer både ved Auli skole og Fjellfoten skole: Auli skole vil ha utfordringer knyttet til romkapasitet gjennom hele prognose perioden dersom Framtunelever skal ha plass ved skolen uten at ny skole bygges eller skolen utvides. Det kan være mulig å øke gruppestørrelsen på noen av trinnene for å avhjelpe dette i en periode. Med ca. 30 elever i noen klasser, viser prognosene at Auli skole vil kunne klare seg med 14 klasserom frem mot Dette vil imidlertid være en svært sårbar ordning dersom elevtallet ved Auli skole skulle øke med bare noen få elever ift. prognosene. Fjellfoten skole, som i utgangspunktet har plass til 8 klasser, blir etter hvert litt for liten til å ta imot 1/3 av elevene fra Framtun. Dette kan muligens på kort sikt løses ved at gruppestørrelsene ved skolen økes. Prognosen viser at Fjellfoten skole muligens kan klare å ta imot 1/3 av elevene fra Framtun frem mot Dette vil imidlertid være en svært sårbar ordning dersom elevtallet ved Fjellfoten skole skulle øke med bare noen få elever ift. prognosene. Auli skole har ikke kapasitet til å ta imot flere elever fra Fjellfoten skole. 39

40 2/3 av elevene ved Framtun skole tildeles plass ved dagens Auli skole: Prognose Auli og 2/3 av Framtun 1. tr 2. tr 3. tr 4. tr 5. tr 6. tr 7. tr SUM 1. tr 2. tr 3. tr 4. tr 5. tr 6. tr 7. tr SUM 2016 Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose fig

41 1/3 av elevene ved Framtun skole tildeles plass ved Fjellfoten skole: Prognose Fjellfoten og 1/3 av Framtun 1. tr 2. tr 3. tr 4. tr 5. tr 6. tr 7. tr SUM 1. tr 2. tr 3. tr 4. tr 5. tr 6. tr 7. tr SUM 2016 Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose fig

42 2.1.2 Årnes, Østgård og Fjellfoten Den første prognosen (fig ) viser elevtallet ved Årnes skole dersom alle elevene ved Østgård skole skulle flyttes til Årnes skole. Årnes skole har i dag plass til 12 klasser. Den andre prognosen (fig ) viser elevtallet ved Årnes skole dersom både Fjellfoten elever og Østgård elever skulle flyttes til Årnes skole. I begge tilfeller vil Årnes skole, slik den står i dag, ikke ha plass til alle elever fra henholdsvis Østgård skole og/eller Fjellfoten skole. Prognosene for Årnes området er noe høy i forhold til det elevtallet som i dag går ved Årnes og Østgård skole til sammen. Prognosene viser at elevtallet ved Årnes skole og Østgård skole ila. høsten 2016 vil øke med ca. 25 elever. Med det tilflytningsmønsteret vi har sett til Årnes området de par siste årene, er det lite sannsynlig at så mange innbyggere i skolepliktig alder vil flytte inn høsten Dette tilflytningsmønsteret kan endres over tid. Prognose Østgård og Årnes Klasser/grupper a 28 elever 1. tr 2. tr 3. tr 4. tr 5. tr 6. tr 7. tr SUM 1. tr 2. tr 3. tr 4. tr 5. tr 6. tr 7. tr SUM 2016 Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Fig

43 Prognose Fjellfoten, Østgård og Årnes 1. tr 2. tr 3. tr 4. tr 5. tr 6. tr 7. tr SUM 1. tr 2. tr 3. tr 4. tr 5. tr 6. tr 7. tr SUM 2016 Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Fig

44 2.1.3 Fenstad og Skogbygda Prognosen viser at elevtallet ved disse to skolene vil ha en svak økning i årene som kommer. Prognosene viser kraftigst økning for skolene sammenslått i Fenstad skole har i dag plass til 10 fulle klasser. Skogbygda har plass til 12 klasser. Dette er når også tilsammen 9 paviljonger benyttes. Prognose Fenstad og Skogbygda 1. tr 2. tr 3. tr 4. tr 5. tr 6. tr 7. tr SUM 1. tr 2. tr 3. tr 4. tr 5. tr 6. tr 7. tr SUM 2016 Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose

45 2.2 Elevprognoser per skole Det er viktig å ta med kommentarene i vedlegg 1, punkt når disse tallene leses. Auli skole Antall elever per trinn: Antall grupper a 28 elever per trinn: 0 1. tr 2. tr 3. tr 4. tr 5. tr 6. tr 7. tr sum 1. tr 2. tr 3. tr 4. tr 5. tr 6. tr 7. tr sum 2016 Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Fjellfoten skole Antall elever per trinn: Antall grupper a 28 elever per trinn: 0 1. tr 2. tr 3. tr 4. tr 5. tr 6. tr 7. tr sum 1. tr 2. tr 3. tr 4. tr 5. tr 6. tr 7. tr sum 2016 Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose

46 Framtun skole Antall elever per trinn: Antall grupper a 28 elever per trinn: 0 1. tr 2. tr 3. tr 4. tr 5. tr 6. tr 7. tr sum 1. tr 2. tr 3. tr 4. tr 5. tr 6. tr 7. tr sum 2016 Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Fenstad skole Antall elever per trinn: Antall grupper a 28 elever per trinn: 0 1. tr 2. tr 3. tr 4. tr 5. tr 6. tr 7. tr sum 1. tr 2. tr 3. tr 4. tr 5. tr 6. tr 7. tr sum 2016 Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose

47 Neskollen skole Antall elever per trinn: Antall grupper a 28 elever per trinn: 0 1. tr 2. tr 3. tr 4. tr 5. tr 6. tr 7. tr sum 1. tr 2. tr 3. tr 4. tr 5. tr 6. tr 7. tr sum 2016 Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Skogbygda skole Antall elever per trinn: Antall grupper a 28 elever per trinn: 0 1. tr 2. tr 3. tr 4. tr 5. tr 6. tr 7. tr sum 1. tr 2. tr 3. tr 4. tr 5. tr 6. tr 7. tr sum 2016 Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose

48 Østgård skole Antall elever per trinn: Antall grupper a 28 elever per trinn: 0 1. tr 2. tr 3. tr 4. tr 5. tr 6. tr 7. tr sum 1. tr 2. tr 3. tr 4. tr 5. tr 6. tr 7. tr sum 2016 Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose

49 Runni ungdomsskole Antall elever per trinn: Antall grupper a 30 eleve 8. tr 9. tr 10. tr sum 8. tr 9. tr 10. tr sum 2016 Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Vormsund ungdomsskole Antall elever per trinn: Antall grupper a 30 eleve 0 8. tr 9. tr 10. tr sum 8. tr 9. tr 10. tr sum 2016 Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose

50 Vedlegg 2 Barnehageprognoser Tabellen under viser hvilke barnehager som ligger i tilknytning til våre nærskolemiljøgrunnskoler. Videre viser tabellen hva barnehagene selv har satt som maksimalt antall barn de tar inn. Til slutt viser tabellen hvor mange barn barnehagene har per og deretter den videre prognosen for antall barn i Nes i årene frem mot Alle prognosetallene er ved utgangen av det oppgitte året (for eksempel ) Med de kjente utvidelsene med nye Årnes barnehage på Kjuushagan, Felix Montessori barnehagen på Bjertnes, utvidelsen av Hoppensprett Udnes naturbarnehage og Læringsverkstedet nye barnehage på Neskollen vil kommunen ha bra dekning av barnehageplasser for en periode fremover. Rådmannen er kjent med at Husmo barnehage ser etter nye lokaler for en mer optimal drift av barnehagen, noe som vil kunne medføre en søknad om utvidelse av barnehagen. Rådmannen har også mottatt en søknad fra Espira om å etablere en barnehage på Årnes, i tillegg til at Hoppensprett er interessert i å utvide barnehagen de drifter på Fjellfoten. Med dette som bakgrunns perspektiv kan det se ut som Nes kommune totalt sett har bra dekning av barnehageplasser fremover. Muligens helt frem mot Imidlertid er erfaringen de siste årene at god barnehagedekning skaper flere søkere. Erfaringen tilsier også at søkere som ikke får plass der de ønsker i egen bokommune (i nærheten av bosted, nærskole eller langs reisevei til jobb), lett søker barnehageplass utenfor kommunen. Dette gir Nes kommune økte kostnader i form av refusjon etter nasjonal sats per barn på like linjer med tilskudd for gjestebarn. Tallene i kolonnen for barnehagens eget tak beskriver administrasjonens vurdering, basert på erfaring, av hvor mange barn de ulike barnehagene egentlig er villig til å ta inn. Dette er et antall barn som tas med i betraktningene når det gjelder antall tilgjengelige barnehageplasser i vår kommune. Prognosetallene for viser at det er 1225 barn som kan ha rett til barnehageplass i Nes. Ikke alle disse barna søker om barnehageplass, og noen av disse barna søker plass i barnehager utenfor kommunen. Det vi kan lese ut av prognosen er at det er et økende antall barn som vil trenge barnehageplass i Nes. Antall barn, som kan ha behov for barnehageplass frem mot 2040, er rundt flere enn vi har i Nes høsten

51 KAPASITET I BARNEHAGENE PR. SKOLEOMRÅDE Prognoser for antall barn i barnehager per Barnehagens eget tak Barn i barnehage høst år (fom 1 år tom 5 år) KRETS BARNEHAGE Auli Barnehagens eget tak Totalt barn pr. krets Antall barn Auli barnehage Korsdalen barnehage, Auli Totalt barn pr. krets Fjellfoten Hoppensprett Fjellfoten barnehage Framtun Fenstad Neskollen Skogbygda Østgård/Årne Læringsverkstedet Haga barnehage Korsdalen barnehage, Hagadalen Espira Furuholmen barnehage Hoppensprett Brårud barnehage Neskollen barnehage, Melkevegen Neskollen barnehage, Tellusvegen Læringsverkstedet Øvre Neskollen b 0 0 Tomteråsen barnehage Hoppensprett Udnes Naturbarnehag 14 9 Vormsund barnehage Skogbygda barnehage Felix Montessori barnehage 0 0 Espira Opaker barnehage Husmo barnehage Espira Kløverenga barnehage Svarverud barnehage Totalt

52 Vedlegg 3 Tidligere utredninger om framtidig skole- og barnehagestruktur Viktige dokumenter og/eller vedtak: Utredning av om Framtidig skolestruktur i Nes. Sak til kommunestyret (PS 13/32) om Framtidig skole- og barnehagestruktur i Nes Vedtak om bygging av Årnes barnehage. Se kommunestyremøtet den (PS 16/6) 52

53 Vedlegg 4 Planforutsetninger for Kompas-analyser 53

54 54 Kunnskapsgrunnlag for framtidig skole- og barnehagestruktur

55 55

56 56 Kunnskapsgrunnlag for framtidig skole- og barnehagestruktur

57 57

58 58 Kunnskapsgrunnlag for framtidig skole- og barnehagestruktur

59 59

60 60 Kunnskapsgrunnlag for framtidig skole- og barnehagestruktur

61 61

62 62 Kunnskapsgrunnlag for framtidig skole- og barnehagestruktur