Kvalitetsindikatorer: merverdi eller merarbeid? Lars Mathisen, spesialsykepleier PhD NSF fagdag, Steinkjer 10/5/12

Transkript

1 Kvalitetsindikatorer: merverdi eller merarbeid? Lars Mathisen, spesialsykepleier PhD NSF fagdag, Steinkjer 10/5/12

2 F. Nightingale ( ) - Notes on Nursing - Hospital Statistics

3 Kvalitetsindikatorer Indikatorer = En målbar enhet som sier noe om en egenskap eller et kvalitetsnivå

4 En målbar enhet som sier noe om kvaliteten Struktur Prosess Resultat = helsegevinst overlevelse, symptomer, laboratorieverdier, fysiske tilstand, psykiske reaksjon på sykdom, tilfredshet med behandling. Kvalitetsindikatorer

5 Kvalitetsindikatorer STRUKTUR PROSESS RESULTAT Hva må foreligge? Helsevesenets rammer og ressurser: helsepersonells kompetanse og tilgjengelighet til utstyr, teknologi og fasiliteter. Forutsetningene og rammene for forebygging, diagnostikk, behandling, pleie og rehabilitering. Hvem gjør hvilke arbeidsoppgaver Konkrete aktiviteter i pasientforløp: utvikles på grunnlag av referanseprogrammer eller kliniske retningslinjer, dersom de finnes. Uttrykker om pasientene har mottatt de ytelser som de bør. Konkretisere helsegevinst Resultatindikatorer belyser pasientens gevinst i form av overlevelse, symptomatologiske og laboratoriemessige karakteristika, pasientens fysiske tilstand eller psykiske reaksjon på sykdom og tilfredshet med behandling.

6 Kvalitet i helsetjenesten: mål Med kvalitet forstås i hvilken grad helsetjenestens aktiviteter og tiltak øker sannsynligheten for at enkeltpersoner og grupper i befolkningen får en ønsket helserelatert velferd, og tjenestene utøves i samsvar med dagens profesjonelle kunnskap (Kunnskapssenteret, Rapport nr , s.43) Kilde: Askøy kommune

7 Kommunehelsetjeneste Samhandling Fall Hjemmeboende, primærlege, hjertesvikt-pol. Når slutter pasientforløpet? Hvilke resultater? Resultater kjent for alle? Sykehusoppholdet Rehabiliteringsopphold Spesialisthelsetjeneste Forsterket hjemmeopphold Hjemmeboende, primærlege, hjertesvikt-pol. Kommunehelsetjeneste

8 virkningsfulle trygge og sikre involverer brukere Kvalitet i helsetjenesten.. samordnet og preget av kontinuitet utnytter ressursene på en god måte tilgjengelig og rettferdig fordelt

9 Forbli frisk Foto: Varden

10 Bli bedre

11 Mestre livet med sykdom eller nedsatt funksjonsevne Jeg vil jo bare at de skal ta vare på mamma du vet, ta godt vare på henne. Både medisinsk og på det personlige plan. Jeg vil at hun skal være ren, at hun skal spise godt, og at hun får hjelp til å gå på toalettet når hun trenger det. Jeg vil at hun skal få hjelp til å vaske og gre håret, og pusse tennene. Jeg vil at hun skal få hjelp til å sitte eller ligge godt og at hun har rene klær på seg. Jeg vil at hun skal ha brillene sine, gebisset sitt og høreapparatet sitt. referert av A G Strøm-Erichsen, åpningstale til Helse i Utvikling 11

12 Mestre slutten av livet Foto: Aftenposten

13 Utfordringsbildet og sykepleiens kjernefunksjon

14 Det bør fremover legges vekt på å tydeliggjøre hva som er innholdet i sykepleiefunksjonen og hvordan dette integreres i den helhetlige helse- og omsorgstjenesten Kjernefunksjonen St mld 47 ( )

15 Kjernefunksjon Sykepleiefaget har som mål å gi virkningsfull hjelp til å mestre symptomer og ivareta dagliglivets funksjoner, når dette er vanskelig på grunn av helsesvikt og utfordringer med å gjennomgå medisinsk behandling

16 Ivareta grunnleggende behov / Henderson Å puste Å spise Å få fjernet avfallsstoffer Å kunne bevege seg Å få søvn og hvile Å få kledd av og på seg Å kunne opprettholde kroppstemperaturen Å holde kroppen ren Å unngå farer fra omgivelsene Kommunikasjon Å utføre handlinger i pakt med sin religion Å ha oppgaver som gir følelse av prestasjon Å leke Å lære og oppdage

17 .. I ulike situasjoner Akutte situasjoner Uavklarte, ustabile situasjoner Stabile, avklarte situasjoner Helsevurderende og/eller helsefremmende situasjoner M. Kirkevold, 2011

18 Kjernefunksjon Kjernekraft Det er sykepleierne, den største gruppen av helsepersonell, som tilbringer mest tid i direkte pasientrettet arbeid, derfor er deres betydning for befolkningens helse avgjørende. Benner et al, 2010, s.37

19 Forskning viser utfordringer.

20 Nødvendige oppgaver forble ugjort Hverdagsbeskrivelser fra norske sykehus, RN4CAST Kunnskapssenteret okt. 2011

21 Observasjon Hun må observere oppspyttet, som er rustfarget ved lungebetennelse, skummet ved plevritt, slimete ved bronkitt, det blodstrimete, tette, tunge oppspyttet som ofte inntrer ved tuberkulose, og hvordan hosten er når oppspyttet kommer Florence Nightingale

22 Sykepleieres profesjonelle identitet under press Taushet, personliggjøring av ansvar, fleksibel kvalitet Vike 2002, Haukelien 2009 Sykepleiearbeidet oppfattes å tilhøre utgiftsiden Aiken 2008, Olsvold 2010 Omorganisering, frustrasjon, avmakt Fjeldbraaten 2010 Kvalitetsforbedring: Prosessdrevet? Databasert og resultatdrevet?

23 Laustsen S, Krøll V, Madsen I, Ottsen B. Grundlag og metode for måling, dokumentation og forbedring af sygeplejefaglig kvalitet - Brug af kvalitetsmål og indikatorer. Dansk Sygeplejeråd 2002 Strukturelle barrierer Diagnosespesifikk sykepleie Apoplexi Hoftefraktur Generell/ generisk sykepleie E r n æ r i n g S m e r t e T r y k ksår F a l l

24 Liggetid forkortes uten tilsvarende vekst i støtteapparat Silotenkning Uklarhet om faglig lederskap Avbrutte ledd i sykepleiekjeden Strukturelle barrierer

25 Investeringer i spesialisthelsetjenesten Kompetanseplan? IT-løsninger? Bygningsmasse Med-tekn utstyr McKinsey NSF/DNLf 2010

26 Bedringens vei

27 Smith, 2007 Nursing can no longer be viewed as a lovely accessory to patient care, but a core driver of both delivery and outcome Indikator, indikator, indikator!

28 HTV i NSF spør: Vi snakker mye om kvalitet på tjenesten, hvordan måle denne og ut fra hvilke parametre? Hvilke konkrete parametre kan vi forholde oss til? Melde avvik ut fra? Hvordan skal dagens arbeid med kvalitetsindikatorer bedre innhold og klima i drøftinger med arbeidsgiver om kvalitet?

29 PVK Sykepleiesensitive kvalitetsindikatorer, gjelder Kvalitetsovervåking på foretaks- 1 (mikro)system/team eller /kommunenivå? 1 behandlingslinje Pasientforløp Sykepleiesensitive kvalitetsindikatorer, fokus Nasjonale faglige pasientresultat, gjelder kvalitetsregistre >= 1 faggruppe, og Verdiskapning >= 1 pasientmålgruppe Kvalitetsindikatorer Sykepleiesensitive Nasjonalt kvalitetsindikatorer, gjelder alle kvalitetsindikatorsystem kontekster for helsetjenesten Helsestatus / helsetjenestens målbilde: effektive, sikre, brukerorienterte og tilgjengelige tjenester

30 Kvalitetsmålinger i Norden.

31 Kvalitet må bli konkret! Vannskillet Retningsreformen To Err is Human Crossing the Chasm WHO 2000 World Health Og bedre skal det bli..

32 Nasjonale indikatorer

33 Sykepleiesensitive pasientresultater Von Heede et al. (2007). J Nurs Schol Fall Trykksår Embolier Aspirasjonspneumoni Postoperative luftveisinfeksjoner og urinveisinfeksjoner Sjokk og hjertestans Legemiddelhåndtering Smerte Lengde på sykehusoppholdet Mortalitet

34 NSF og indikatorarbeidet 2-års prosjekter skaper bevegelse: SSN rapport 2009: 4 felles kvalitetsindikatorer PVK-prosjektet : sykepleie som verdiskapning > kostnad NSF i dialog med forskere NSF bidrar i nasjonal sammenheng kompetanseheving blant utøvere/tv/førstelinjeledere Men: Kvalitet er stadig under press

35 Sykepleiernes Samarbeid i Norden Trykksår Fall Ernæring Smerte

36 Informasjon om indikatorarbeid Verd å vite om kvalitetsindikatorer (Mathisen & Nordbø, 2011) NSF internettsider elæringsprogram, basiskompetanse utøver / førstelinjeleder / tillitsvalgte Innspill fra forskergruppe kunnskapsbehov Nasjonal pasientsikkerhetskampanje

37 Forskning (LM sak 7) Kunnskapsproduksjonen i forskningsmiljøene : Effekten av å ha gode pasientforløp på tvers av organisatoriske nivåer, Effekten av sykepleiernes bidrag og verdiskapning i den totale pasientbehandlingen Fokus på sykepleierens arbeidsliv, hvor både faglige og interessepolitiske problemstillinger adresseres, med spesiell oppmerksomhet på sykepleiens kjerneområder

38

39

40 NSF kvalitetsindikatorer:

41 Kvalitetsindikatorer: månedsrapport til intensivsykepleier i USA Fall Trykksår CVK-bakteriemi Pneumoni (VAP) Håndvask

42 Rikshospitalet, PASYRR -prosjektet, et eksempel på kvalitetsindikatorer fulgt over 1 år 313 pasienter 332 planlagte innleggelser 303 opphold med kirurgi 33,9% kvinner (67,2 år) 66,1% menn (62,9 år) alle opphold forhåndsvurdert til Forventet forløp

43 PASYRR -prosjektet Indikatorer brukt i PASYRR Når ble pasientene utskrevet (tid etter kirurgi) Grad av mobilisering ved utskriving? (sitte >1t x3, kan gå til WC, kan gå 25m) Spiser fast føde til alle måltider? Kan late vannet spontant? Har hatt avføring postopr.? Smerter i ro og ved hoste? (kategoriskala) Planlagt vs faktisk ressursinnsats etter sengekategori (vanlig kirurgisk seng, intensivplass, intermediærplass)

44 Hvilke konkrete parametre kan vi forholde oss til? Pasientsikkerhetskampanjen rydder vei: redusere pasientskader bygge varige strukturer for pasientsikkerhet forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten

45 Pasientskader skjer på alle områder i helse- og omsorgstjenesten De vanligste pasientskadene skyldes feil bruk av legemidler Infeksjoner Fall skader i forbindelse med kirurgiske inngrep Pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender gjennomføres av Kunnskapssenteret på oppdrag for Helse- og omsorgsdepartementet

46 4500 dødsfall etter skade, halvparten kan unngås VG 7/10/11

47 Skade utilsiktet fysisk skade som har oppstått som et resultat av medisinsk behandling eller som behandlingen har bidratt til, som krever ytterligere overvåking, behandling eller sykehusinnleggelse, eller som har dødelig utgang pasientperspektivet E: Forbigående skade, krevde behandling F: Forbigående skade, forlenget opphold G: Langvarig skade varig mèn H: Livreddende behandlingstiltak nødvendig I: Pasienten døde

48 RHF har ansvar for å engasjere samtlige av regionens virksomheter i kampanjen Å følge rapporteringen i kampanjen, og rapportere til sekretariatet Bruke målingene til å bygge infrastruktur, rutiner og kunnskap HF har ansvar for Gjennomføre strukturerte journalundersøkelser av pasientjournaler (GTT) Alle foretak skal delta på innsatsområdene i kampanjen

49 Innsatsområder i kampanjen Første bølge Hjerneslag Psykisk helse og rus Trygg kirurgi og postoperative sårinfeksjoner Samstemming av legemiddellister Legemiddelgjennomgang i sykehjem

50 Nye innsatsområder Infeksjon ved sentralt venekateter Trykksår Fall Urinveisinfeksjoner

51 Fall og trykksår Of all the measures endorsed by these organizations, pressure ulcers and patients falls are almost universally considered nursing s greatest quality challenges. They are among the most costly, most prevalent, and most widely endorsed of all nursing-sensitive quality indicators The Advisory Board Company 2010

52 10 råd til deg som pasient

53 I horisonten ny stortingsmelding LM

54 Den gode indikator for sykepleiefaget Entydig, omforent definisjon Faglig klinisk retningslinje som referanse Resultatorientert Balanse sviktindikatorer / verdiskapning Dokumentert sammenheng med sykepleietjenestens innsatsfaktorer Kan evaluere tiltak / kvalitetsforbedring Varsler når kvalitet synker Kan integreres i EPJ og helseregistre

55 Hvor kan vi sette et kvalitetsstempel på helsetjenesten? Kommunehelsetjeneste Samhandling Fall Hjemmeboende, primærlege, hjertesvikt-pol. Sykehusoppholdet Rehabiliteringsopphold Spesialisthelsetjeneste Forsterket hjemmeopphold Hjemmeboende, primærlege, hjertesvikt-pol. Kommunehelsetjeneste

56 Helseregistre og sykepleiefagets ansvarsområde; hvordan overkomme strukturelle barrierer for god kvalitet? Trykksår Ernæring Fall Røykeslutt PRO: Helse og livskvalitet, basismodul Kvalitetsregistre etter diagnosegrupper / spesialiteter

57 EU / Progress Rammeverk med 94 indikatorer for sykehjem (nov. 2010) Quality of Care (1-24) Quality of life (25 70) Leadership (71 87) Economic performance (88-91) Context (92 94)

58 HOD: fra 1.januar 2012 Lovfesting av krav til å ivareta systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet (både for spesialist- og kommunehelsetjenesten) Ledelsens ansvar: å legge til rette for systematisk kvalitetsarbeid ha oversikt over resultater innen kvalitet og pasientsikkerhet, og ikke bare oversikt over økonomien Helsetilsynet etterspør faglige resultater

59 Pasientresultater Resultatkriterier 1. Indikatorer for sykepleiefaglig kvalitet - Mestrings-/funksjonsmål ifht grunnleggende behov - Sykepleiesensitive indikatorer 2. Pasient- og brukeropplevd kvalitet Symptomer Funksjonsnivå Livskvalitet Tilfredshet med behandling Ledelsesmessig kvalitet

60 Målgrupper, indikatordata Politikere: helsepolitisk styringsmiddel Ledere: virksomhetsstyring, bemanning, kompetansekrav, utstyr Utøvere: støtteverktøy i kvalitetsforbedring Pårørende og pasienter: sammenligne tjenestenes standard

61 Muligheter Samhandlingsreformen Kompetanse i alle ledd Lengre resultatperspektiv Nye roller - ny kompetanse Samarbeidsprosjekt Universitet og høyskoler Utviklingssenter NSF faggrupper Synergier Pasientsikkerhetskampanjen som snøplog Nasjonalt indikatorprosjekt

62 Gode arbeidsplasser gode helsetjenester

63 Helhetlige kvalitetssystemer Helhetlige initiativ i form av kvalitetssystem/ standard/rammeverk for sykepleietjenester bør etableres, både i sykehjemssektor, hjemmesykepleie og spesialisthelsetj eneste

64 Ledelse på pasientnært nivå: Vilkår for ledelse helt ut Betydningen av kontollspenn 2012: Prinsipper for gode omsorgstjenester

65 Brukerorienterte tjenester I utforming av tjenestene Med pasientens øyne Kliniske etikk-komiteer Lokal kvalitetsforbedring Eks fokusgrupper Strukturelle tiltak Eks verktøy i EPJ, symptomrapportering, pasientpreferanser Eks organisasjonskart I resultatvurdering av tjenestene Pasientrapporterte resultater ( PROM ) Symptomer Funksjonell status Helse / livskvalitet "Hvor viktig er dette for deg?"