Eneulykker og trafikksikkerhet Hvem kjører utfor veien og hvorfor skjer dette? SINTEF Teknologi og samfunn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eneulykker og trafikksikkerhet Hvem kjører utfor veien og hvorfor skjer dette? SINTEF Teknologi og samfunn"

Transkript

1 SINTEF A15711 Åpen RAPPORT Eneulykker og trafikksikkerhet Hvem kjører utfor veien og hvorfor skjer dette? Marianne Elvsaas Nordtømme, Dagfinn Moe, Liv Øvstedal SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning Mai 2010

2

3

4

5

6 4

7 5 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Innholdsfortegnelse... 5 Liste over tabeller... 8 Liste over figurer... 9 Sammendrag Summary Innledning Bakgrunn Målsetting og avgrensing Metoder for å belyse utforkjøringsulykkene Utforkjøringsulykker hva forteller statistikken Ulykkesanalyse av eneulykker i STRAKS registeret Omfang og utvikling av antall eneulykker Et utvalg på 8477 utforkjøringsulykker Ulykkesforløp Fylke Egenskaper ved fører Alder Kjønn Formål med kjøringen Mistanke om ruspåvirkning Bruk av bilbelte Analyse av eneulykker med omkomne basert på UAG-registreringer Egenskaper ved bilføreren som har medvirket til ulykken eller skadeomfanget Kjønn og alder Bruk av bilbelte Høy fart Rus Andre risikoøkende tilstander Oppsummering av hovedpunkter fra ulykkesanalysene Litteraturstudie om bilførerne i utforkjøringsulykker Metode og målsetting Studier i Norden Studier utenom Norden Oppsummering om utforkjørere i litteraturen Gjennomføring av og resultater fra spørreskjema til bilførere Teoretisk utgangspunkt og metode Teoretisk utgangspunkt for undersøkelsen hva påvirker vår ulykkesrisiko? Utforming av spørreskjemaene Trekking av utvalg Utsendelse Analysemetoder Noen begrensninger ved undersøkelsen Beskrivelse av utvalget... 49

8 Kjønn Alder Sivilstatus Bosted og fylke Utdanning Førerkortalder Kjørte km per år Vekting av utvalget Ulykkeserfaring, kjøreatferd og holdninger til trafikksikkerhet Ulykkeserfaring Egenrapportert kjøreatferd Holdninger til trafikksikkerhet Forhold som påvirker til trafikksikker kjøring Om ulykken Formålet med kjøringen da ulykken skjedde Førerens egenvurdering av ulike forholds betydning for at ulykken skjedde Førerens psykiske tilstand da ulykken inntraff Oppsummering av resultater fra spørreskjemaundersøkelsen Dybdeintervju om utforkjøringsulykker Metode Utvelgelse og beskrivelse av intervjupersonene Gjennomføring av intervju Resultater fra dybdeintervjuer Informasjon om kjøreturen Opplevelsen av kjøreturen og ulykken Læring og atferdsendring etter ulykken Helsetilstand, medisiner og rusmidler Hva slags førertype er du? Påvirkning av trafikksikkerhetskampanjer Hvilke biler kjørte førerne? Avsluttende kommentarer fra førerne Oppsummering av dybdeintervjuene Dybdestudie av utforkjøringsulykker Mål, metode og problemstillinger Dybdestudier og representativitet Datainnsamlingen og analyse Presentasjon av ulykkene i utvalget Resultater fra dybdeanalysene av ulykker Førers turmotiv og kjennskap til vegstrekningen Situasjonsfaktorer og førernes håndtering av situasjonen Farten ved utforkjøring Trøtthet, sinnstilstand og distraksjoner Rusmidler, fart og kriminalitet Straffereaksjoner Bilmodeller, aktiv og passiv sikkerhet Oppsummering fra dybdeundersøkelsen Ingen mistanke om rus Utforkjøring i ruspåvirket tilstand Diskusjon av enkelte forhold knyttet til tiltak Oppsummering og forslag til tiltak

9 7 7.1 Noen hovedpunkter Mulige tiltak for å redusere utforkjøringsulykkene Litteratur VEDLEGG 1: Utvalgskriterier for utsending av spørreskjema VEDLEGG 2: Spørreskjema til forsøksgruppen VEDLEGG 3: Spørreskjema til kontrollgruppen VEDLEGG 4: Svarfordeling for spørsmålene VEDLEGG 5: Intervjuguide for telefonintervju (eneulykker)

10 8 Liste over tabeller Tabell 1: Utforkjøringsulykker med drepte og/eller hardt skadde i perioden Kilde: STRAKS, Statens vegvesen Tabell 2: Skadegrad blant førere i utforkjøringsulykker. STRAKS Tabell 3: Alvorligste skadegrad blant utforkjøringsulykker. STRAKS Tabell 4: Utforkjøringer inndelt i undergrupper. Antall og prosent. Kilde: STRAKS Tabell 5: Utforkjøringer fordelt på fylker. Antall og prosent. Kilde: STRAKS Tabell 6: Førere i utforkjøringsulykker år, fordelt på alder i år. STRAKS Tabell 7: Kjønnsfordeling blant førere i alle utforkjøringsulykker, i utforkjøringsulykker med drepte/ hardt skadde og i utforkjøringsulykker med lettere skadde. Antall og prosent. Kilde: STRAKS Tabell 8: Mistanke om ruspåvirket kjøring blant førere i alle utforkjøringsulykker, utforkjøringsulykker med drepte/hardt skadde og utforkjøringsulykker med lettere skadde. Kilde: STRAKS Tabell 9: Bilbeltebruk blant førere i utforkjøringsulykker. STRAKS Tabell 10: Alkoholpåvirkede utforkjørere fordelt på aldersgrupper (n=66). Antall og prosent. Kilde: UAG, Statens vegvesen Tabell 11: Tiltak for å redusere antall og skadegrad ved utforkjøringsulykker (Amundsen 84) Tabell 12: Aldersfordeling innad gruppene klanderverdige og ikke klanderverdige førere (N=425) (Politiet 2009) Tabell 13: Antall ulykker fra deltagerlandene i RISER Statistical Database (RISER 2006) Tabell 14: Kjønnsfordeling i forsøksgruppa, kontrollgruppa og totalt (antall og prosent) Tabell 15: Aldersfordeling i forsøksgruppa, kontrollgruppa og totalt (antall og prosent) Tabell 16: Sivilstatus, fordeling i forsøks og kontrollgruppa og totalt Tabell 17: Bosted, fordeling i forsøks og kontrollgruppa og totalt Tabell 18: Fylke, fordeling forsøks og kontrollgruppe og totalt Tabell 19: Utdanning, fordeling forsøks og kontrollgruppa og totalt Tabell 20: Førerkortalder, fordeling i forsøks og kontrollgruppa og totalt Tabell 21: Kjørte km per år, fordeling i forsøks og kontrollgruppa og totalt Tabell 22: Antall ganger respondenten har bidratt til ulike typer ulykker i 2006, 2007 og 2008, fordelt på forsøks og kontrollgruppa (gjennomsnitt) Tabell 23: Sammenhenger mellom bakgrunnsvariabler og risikofylte kjøremåter Tabell 24: Antall personer intervjuet etter alder og kjønn Tabell 25: Fordeling på alder og kjønn for bilførerne involvert i eneulykker i utvalget (N=48) Tabell 26: Fordeling på årstid av eneulykker i utvalget (N=48) Tabell 27: Fordeling på ukedager og tid på døgnet for eneulykker i utvalget (N=48) Tabell 28: Straffereaksjoner vedrørende utforkjøringer relatert til aldersgrupper (N=48) Tabell 29: Årsmodell biler involvert i utforkjøringer relatert til førers alder (N=47) Tabell 30: Bruk av bilbelte da utforkjøringen inntraff (N=48) Tabell 31: Aktuelle tiltak for å redusere utforkjøringsulykker blant de yngste bilførerne Tabell 32: Tiltak for å redusere utforkjøringsulykker for trafikanter år Tabell 33: Tiltak for å redusere utforkjøringsulykker for eldre bilister

11 9 Liste over figurer Figur 1: Antall drepte og hardt skadde i møte og utforkjøringsulykker per år (Kilde: STRAKS, Statens vegvesen) Figur 2: Personskadeulykker i Norge fordelt på ulykkestyper. Alle ulykker (N=35635) og ulykker med drepte og hardt skadde (n=4315). Kilde: STRAKS, Statens vegvesen Figur 3: Årlig antall utforkjøringsulykker (N=8477). Kilde: STRAKS Figur 4: Andel utforkjøringsulykker av alle ulykker i hvert fylke. Kilde: STRAKS Figur 5: Førere i utforkjøringsulykker, fordelt på aldersgrupper. Prosent (N=8477). Kilde: STRAKS Figur 6: Antall utforkjøringsulykker per år i ulike aldersgrupper. Kilde: STRAKS Figur 7: Ferdselsformål i utforkjøringsulykker. Prosent. Kilde: STRAKS (N=8477) Figur 8: Årlig antall dødsulykker/ utforkjøringer Kilde: UAG; Statens vegvesen Figur 9: Utforkjørere i dødsulykker fordelt på alder, Kilde: UAG, Statens vegvesen Figur 10: Utforkjørere i dødsulykker fordelt på alder og kjønn, (N=203). Prosent. Kilde: UAG, Statens vegvesen Figur 11: Utforkjøringer hvor fører har vært i ulike risikoøkende tilstander (n=49). Kilde: UAG, Statens vegvesen Figur 12: Typiske hendelseskjeder for ulykker med unge førere (Elvestad 1984) Figur 13: Forklaringer til møte og utforkjøringsulykker (Moe 1999) Figur 14: Rangering av risikopåvirkende faktorer basert på dybdeanalyse av 55 ulykker (Alteren m.fl. 2005) Figur 15: Førere påvirket av rusmidleri eneulykker i tre nordiske land (FHI 2005) Figur 16: Kjøring i påvirket og upåvirket tilstand relatert til alder (FHI 2005) Figur 17: Klanderverdige (N=219) og ikke klanderverdige førere (N=206) relatert til ulykkestype for årene (Politiet 2009) Figur 18: Fordeling av gjerningsmenn etter alder (Politiet 2009) Figur 19: Fremstilling av bakenforliggende forhold som bidrar til den aktuelle trafikantatferden (Moe 2009a) Figur 20: Aldersfordeling til de som mottok skjemaet og de som besvarte det (N=7952 og 2249) Figur 21. Alders og kjønnsfordeling i forsøks og kontrollgruppa, før og etter vekting. Prosentandeler av det totale utvalget Figur 22: Egenrapportert fartsvalg ved ulike fartsgrenser, fordelt på forsøks og kontrollgruppa (gjennomsnittsverdier) Figur 23: Egenrapportert fartsvalg for aldersgruppa 25 år eller yngre, ved ulike fartsgrenser og fordelt på forsøks og kontrollgruppa (gjennomsnittsverdier) Figur 24: I hvilken grad ulike forhold virker fartsbegrensende, fordelt på forsøks og kontrollgruppa (gjennomsnittsverdier) Figur 25: Forsøks og kontrollgruppas vurdering av hvor ofte man har kjørt på ulike risikofylte måter i 2006, 2007 og 2008 (gjennomsnittsverdier) Figur 26: Vurderinger av påstander om trafikksikkerhet, enig/ uenig på en skala fra 1 5. Gjennomsnittsverdier Figur 27: Svarfordeling for faktoren Kjøring er farlig, enig/uenig på en skala fra Figur 28: Svarfordeling for faktoren Kjøreglede og politikontroll, enig/uenig på en skala fra Figur 29: Egenvurdering av hvor mye ulike faktorer påvirker til å legge vekt på trafikksikker kjøring, gjennomsnittsverdier for forsøks og kontrollgruppa Figur 30: Formålet med kjøringen da ulykken skjedde (N=979) Figur 31. Formålet med kjøringen da ulykken skjedde, fordelt på ulike aldersgrupper (N=922) Figur 32: Egen vurdering av ulike forholds betydning for at ulykken skjedde (gjennomsnittsverdier) Figur 33: Egen vurdering av sinnsstemning like før ulykken inntraff (gjennomsnittsverdier) Figur 34: Skisse av sentrale momenter i analysen av eneulykker i trafikken

12 10

13 11 Sammendrag Statens vegvesen ønsker mer kunnskap om de typiske utforkjørerne for å kunne forbygge disse ulykkene. Formålet med prosjektet har vært å framskaffe kunnskap om hvem som kjører utfor og hvorfor det skjer, samt hvordan disse kan påvirkes. Med eneulykker menes ulykker der det ikke er andre trafikanter involvert (ingen motpart). Eneulykker utgjør 28 % av alle trafikkulykker med bil i Norge i årene , og utgjør nesten 40 % av alle trafikkulykker med drepte og/eller hardt skadde. Hovedvekten av eneulykkene er utforkjøring med lette kjøretøy, dvs. personbil og varebil. For å framskaffe kunnskap om de typiske utforkjørerne har vi sett på forhold rundt bilføreren og kjøreturen i eksisterende statistikk og forskningslitteratur og i dybdestudie av sakspapirer knyttet til alvorlige utforkjøringsulykker. Videre har vi stilt spørsmål om dette i spørreskjema til bilførere og i telefonintervju med førere om opplevd utforkjøring/eneulykke. Statistikken for utforkjøringsulykker med personskade og tilsvarende ulykker med dødelig utfall gir følgende bilde av utforkjøringsulykker i Norge: - At om lag 70 % av utforkjørerne er menn og 30 % kvinner gjenspeiler sammensetningen i trafikken, men for de alvorligste ulykkene er menn overrepresentert. - Mange av bilførerne er år og det er spesielt mange 18- og 19-åringer. Dette gjelder både utforkjøringer generelt og de alvorlige ulykkene. Menn som opplever eneulykker er hovedsaklig unge (18-24 år) og har alvorlige ulykker. Kvinner er gjennomsnittlig eldre (over 31 år) og har mindre alvorlige uhell. - Høy fart er hovedårsak ved 42 % av dødsulykkene. Dette gjelder både svært høy fart og høy fart etter forholdene. - I 20 % av utforkjøringsulykkene er det mistanke om rus. Dette gjelder 31 % av de alvorlige ulykkene og 46 % av dødsulykkene (dette tilsvarer andelen for andre dødsulykker). Alkoholrus er vanligst, og vanligst blant unge menn. Annen rus og blandingsrus fordeler seg likt mellom kjønnene. - Trøtthet (avsovning) er en annen viktig faktor (gjelder 10 % av de alvorlige ulykkene). Stress, sykdom, psykisk ubalanse og selvmord er andre medvirkende årsaker. En annen kilde til kunnskap er forskningslitteratur. En gjennomgang av undersøkelser i Norden fra 1970 og fram til i dag og nyere internasjonal litteratur, viser at eneulykker oftest omhandles sammen med andre ulykkestyper og at det er gjort lite spesifikt på temaet eneulykker og utforkjøringsulykker. Videre bekrefter både de tidlige norske studiene og de nyere utenlandske studier det bildet som statistikken viser: - Menn utgjør et flertall av involverte bilførere i eneulykker, og spesielt menn under 25 år. - Kombinasjonen ruspåvirkning og høy fart er sentrale forklaringsfaktorer. Blant mannlige førere år er alkohol en medvirkende årsak i om lag halvparten av ulykkene. - Spesielt for de alvorligste ulykkene er manglende bilbelte en medvirkende faktor. - Risiko for ulykke er størst under kjøring i mørke og om natta, og ulykker med alkohol er mest vanlig om natta. Mange av bilturene er fritidskjøring. Mange av ulykkene skjer i helgene (lørdag og søndag) og utforkjøring utgjør en vesentlig andel av alvorlige helgeulykker. - De fleste utforkjøringsulykker skjer under gode kjøreforhold med bar veg og god sikt utenfor tettbygde strøk. - De med lite kjøreerfaring mestrer vanskelige kjøreforhold dårligst (våt veg, glatt føre, mørke). - Trøtthet gjelder alle aldersgrupper. Eldre har oftere illebefinnende og oppmerksomhets- og kapasitetsproblemer.

14 12 Dybdestudien av 48 alvorlige ulykker utdyper noen av temaene. For utforkjøringer der det ikke er mistanke om rus kan følgende beskrives: - Høy fart er medvirkende årsak til noen av ulykkene der det ikke er mistanke om rus. - Det er noen eksempler på utforkjøring på glatt føre på vei til jobb søndager, der førerforholdene kan være annerledes enn forventet pga mindre trafikk enn vanlig. - Det er få ulykker der distraksjon er medvirkende årsak. Passasjerer, mobiltelefon, kaffedrikking og dyr på veien er nevnt som distraksjonsfaktorer. - Det var ikke mistanke om rus eller høy fart for noen av de eldre bilførerne. For noen eldre førere var det mistanke om avsovning og illebefinnende. For andre var glatt føre og vanskelige kjøreforhold medvirkende til utforkjøring. For utforkjøringer der det er mistanke om rus er kombinasjonen av rus og høy fart en vesentlig faktor. Mange av ulykkene skjer om natta og i helgene. I disse ulykkene ser det ut til å være to kategorier førertyper: - Personer som i utgangspunktet ikke ønsker å gjøre noe galt, men som ved et enkelttilfelle har nedsatt dømmekraft og kjører i beruset tilstand. - I andre tilfeller er festkjøring, rus, høy fart og evt. kriminalitet en del av en livsstil. Bilen kan være lånt eller stjålet eller begjært avskiltet. Noen kan ikke redegjøre for hensikten med turen, antall personer i bilen eller hvem disse er. Intervjuundersøkelsen med 25 bilførere i alderen år var frivillig. Svarene gir innblikk i hvordan vanlige folk opplever mindre alvorlige utforkjøringer i forbindelse med vanlige bilturer i jobb, fritid og ærend. Selv om ingen kjørte spesielt fort, har farten i noen tilfeller vært for høy etter forholdene. Vi ser at flere uhell skjer i forbindelse med overraskende hendelser knyttet til vilt, hindringer eller glatt føre. Det har ikke vært tid og plass til å få kontroll over bilen. Noen av disse førerne velger andre typer dekk (piggdekk) eller andre bilmodeller etter hendelsen. Noen har kjørt selv om de er trøtte og andre har kjørt langt uten tilstrekkelige pauser. Noen av de eldre peker på at de lettere blir trøtte og mer plutselig trøtte enn før. Det er også flere tilfeller med avsovning for personer som bruker medisiner for hjertet. Det er en generell tendens til at de eldste bilførerne ikke har fått med seg kampanjer for trafikksikkerhet i media. Dette tyder på at man må bruke mer målrettede kanaler for å nå eldre bilførere. Spørreskjemaundersøkelsen er besvart av 979 bilførere involvert i eneulykker, både alvorlige og mindre alvorlige, og 1270 bilførere uten eneulykke. De fleste mente at dårlig veivedlikehold hadde større betydning enn egen atferd for at uhellet skjedde. Det er en liten, men signifikant tendens til at flere bilførere involvert i eneulykke også har bidratt til andre ulykker. Dette gjelder mindre alvorlige utforkjøringsulykker og andre ulykker enn møte- og utforkjøringsulykker. De som kjører mer enn km i året har i større grad vært involvert i eneulykker enn de som kjører mindre enn dette. Det er ikke funnet noen tendens til at de involverte i disse eneulykkene kjører mer risikofylt eller har mindre trafikksikkerhetsorienterte holdninger enn kontrollgruppa. Avslutningsvis drøftes tiltak både for å redusere antall utforkjøringsulykker (eneulykker) og konsekvensene av ulykkene, rettet mot ulike aldersgrupper. Informasjon og læring er sentralt, og undersøkelsene understøtter nødvendigheten av å målrette informasjon til aldersgruppa både når det gjelder innhold og informasjonskanaler. Stikkord for formidling til unge kan være bruk av sosiale medier, kurs i ansvarsforståelse, formidling etter ulykker, sikkerhetsopplæring i bedrift osv. Teknologiske løsninger (førerstøttesystem etc.) kan bidra til å redusere problemer knyttet til høy fart, promille, glatt kjørebane og manglende bilbelte. Dette krever tiltak på individnivå (aksept, kunnskap, opplæring og ferdigheter) og på samfunnsnivå.

15 13 Summary The Norwegian Public Roads Administration requests more knowledge about the circumstances of single accidents, the involved drivers, and how to prevent these accidents. The aim of this study has been to present knowledge about drivers who run off the road and identify characteristics about the typical drivers, why it happens, and circumstances of the accidents. This information forms a base to find ways to influence the drivers and thereby preventing single accidents. To gain knowledge about drivers running off the road we have looked for information about circumstances of the driver and the accident in statistics and literature. A questionnaire was sent to drivers both involved and not-involved in single accidents. 25 of the respondents were interviewed in detail over the phone about the single accident they had been involved in. Further, we have conducted an in-depth study of 48 accident reports and investigations. Also, a SINTEF study on high risk groups among young and elderly drivers supplement these perspectives and measures. Single accidents are traffic accidents with only one vehicle involved. In Norway single accidents account for 28 % of all car traffic accidents , and almost 40 % of traffic accidents with serious injuries and casualties. The majority of single accidents are run-off-road accidents mostly involving vans and private cars. Statistics about single accidents with injuries ( ) and single accidents with casualties ( ) describe the following situation for Norway: - Approximately 70 % of drivers causing single accidents are men, reflecting the composition of drivers on the road. Men are however overrepresented in accidents with serious injuries. - Drivers aged 18-24, and especially year olds, are overrepresented in single car accidents, both overall and for accidents with serious injury. The young drivers are mainly men. On average women are generally older (31 years) and have less serious single accidents. - Speeding is the main cause in 42 percent of the fatal accidents. Speeding includes extremely high speeds as well as driving too fast under the prevailing conditions. - The driver is suspected to be under the influence in 20 % of single accidents, 31 % of serious single accidents and 46 % of fatal accidents. Alcohol is most common intoxicating substance, especially among young male drivers. Drugs and combined influence is equally divided between men and women. - Drowsiness is another common cause, accounting for 10 percent of single accidents with serious injuries. Stress, illness, mental health and suicide are other contributing factors. Searching newer international scientific literature and looking at Nordic studies from the 1970s and up to today, few studies look at single accidents separate from other kinds of traffic accidents. However, they confirm the main statistical findings: - Single accident drivers are mostly men, particularly drivers younger than 25 years. - The combination of driving under the influence of alcohol or drugs and speeding are central explanatory factors. For male drivers aged alcohol is a contributing factor for about half of the single accidents. - Most single accidents happen under good driving conditions and clear view in sparsely populated areas. The risk for single car accidents is highest when driving in the dark and at night. Driving under the influence of alcohol is most common at night. Many of the single accidents happen during leisure time and in the weekends. Run off the road accidents are a major part of the serious weekend accidents. - Lack of seatbelt usage is an important contributing factor to the severity of the most serious accidents.

16 14 - Inexperienced drivers handle difficult driving conditions less well (slippery, wet, darkness etc.). Sleepiness strikes all ages. Elderly drivers more often suffer from capacity limitations, attention problems, and health conditions. The in-depth study of 48 serious single accidents, elaborate some of these themes. The following describes single accidents when the driver is not under the influence: High speed is a contributing factor to some accidents with no suspicion about alcohol/drugs. Slippery roads are another contributing factor. Some of these accidents happened on Sunday job trips; possibly indicating that lower traffic levels on Sundays causes unexpected road conditions. Few accidents were caused by distraction factors, although passengers, mobile phones and wild animals were mentioned. For single accidents involving elderly drivers, there are no signs of speeding, alcohol or drugs. Falling asleep, health conditions, slippery roads and difficult driving conditions can have contributed to driving off the road. The combination of speeding and influence of alcohol or drugs is a major factor leading to single accidents, many happening during nights and weekends. Among these accidents there seem to be to categories of drivers: - Persons who do not intend to drive carelessly, but as an isolated incident the influence of alcohol lead to bad judgement and drunken driving. - For others partying, alcohol, drugs, speeding, and possibly crime, is part of their lifestyle. The car may be borrowed, stolen, or there is a withdrawal order for the license plates. Some of the drivers cannot explain the purpose of the trip. In other cases they do not know the identity of their fellow passengers or are unable to point out who was driving. The in-depth interviews of 25 volunteering drivers aged gave insight into less serious single accidents that happened during ordinary trips to work, errands or leisure activities. Although not extraordinary, sometimes the speed was to too high for the prevailing conditions. Sudden incidents like slippery roads, barriers and wild animals are contributing to single accidents where there was too little time and space to regain control over the car. Some of these drivers choose a different car make or model and type of tires after the accident. Some drove when they were tired and others tried to complete long trips without sufficient breaks. Some of the elderly subjects point out that they get tired more easily, and more suddenly, than before, which they didn t expect before they experienced it. There are also a few cases of falling asleep for drivers using hearth medication. There is a tendency that elderly are not picking up on traffic safety campaigns in media, indicating that information needs to be targeted more directly to this age group. The questionnaire was returned by 979 drivers involved in single accidents and 1270 drivers with no such accidents. Increased yearly driving distance also leads to more single accidents. There is a small, but significant tendency that those involved in single accidents have contributed to other accidents. These other accidents do not include front-to-front accidents or serious single accidents. Most of those involved report that road maintenance contributed more to the single accident than their own driving behavior. There are no indications that those involved in single accidents take higher risks or are less safety oriented than other drivers. Measures to reduce the number of single accidents and the consequences of the accidents are discussed for different age groups. Several technical solutions (advanced driver assistant systems) are promising, but need adaption to individual and society to fulfill the potential. Information contents and channels needs to be tailored to each group. Key words for communicating with young drivers may be internet channels, focus on responsibility and safety to learn from accidents, and safety education at work.

17 15 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Eneulykker utgjør nesten 40 % av alle trafikkulykker med drepte og/eller hard skadde personer. Med eneulykker menes ulykker hvor det ikke er noen motpart, i motsetning til for eksempel møteulykker og fotgjengerulykker. 90 % av disse eneulykkene er utforkjøringsulykker. For å kunne forebygge utforkjøringsulykker er det behov for mer kunnskap om disse ulykkene og de typiske utforkjørerne, og hvordan de kan påvirkes. Statens vegvesen, Vegdirektoratet, har derfor gitt SINTEF i oppdrag å identifisere om det er spesielle karakteristika ved eneulykker og de involverte bilførerne. Formålet med prosjektet er å framskaffe et kunnskapsgrunnlag for å foreslå tiltak for å redusere antallet utforkjøringsulykker. 1.2 Målsetting og avgrensing Prosjektets hovedmål er todelt: - Å kartlegge hvem som er de typiske utforkjørerne med hensyn til karakteristika som alder, kjønn, risikovillighet, bosted og sosial bakgrunn. - Å foreslå tiltak mot utforkjøringsulykker I prosjektet konsentrerer vi oss om utforkjøringsulykker med lette kjøretøy, dvs. person- og varebiler. 1.3 Metoder for å belyse utforkjøringsulykkene I dette prosjektet bruker vi flere metoder for å belyse karakteristika ved utforkjøringsulykkene og spesielt bilførerne involvert i disse ulykkene: - Analyse av ulykkesdata: Det er gjennomført analyser av personulykkesdata fra vegvesenets ulykkesregister, STRAKS registeret, for , og statistikk fra vegvesenets ulykkesanalysegrupper (UAG) om dødsulykker for , se kapittel 2. - Litteraturstudie: Det er gjennomført en avgrenset litteraturstudie med fokus på hvilke grupper som har høy risiko for utforkjøringsulykker og karakteristika for disse bilførerne, se kapittel 3. - Spørreskjemaundersøkelse til bilførere som i perioden mai 2008 april 2009 var involvert i eneulykker rapportert til forsikringsselskap (forsøksgruppa), samt en kontrollgruppe som er representative med hensyn til skademeldinger og har samme aldersfordeling som forsøksgruppa. Undersøkelsen er presentert i kapittel 4. - Dybdeintervju på telefon med 25 bilførere blant de 353 personene som gjennom spørreskjemaundersøkelsen hadde sagt seg villige til å bli intervjuet. Intervjuene ble gjennomført som semistrukturerte intervju med utgangspunkt i en intervjuguide, se kapittel 5. - Dybdestudie av eneulykker: Det er gjennomført dybdestudie av saksdokumentene knyttet til et utvalg på 48 utforkjøringsulykker fra 2006, trukket ut fra STRAKS-registeret. Dybdestudien fokuserer på å identifisere karakteristika ved føreren og kjøreturen, basert på politiets rapportskjema, avhør av mistenkte og vitner, rettsmedisinske dokumenter og rettsdokumenter, se kapittel 6. De ulike datakildene og analysemetodene gir ulike bidrag til forståelsen av utforkjøringsulykker. De to første deloppgavene, analyse av ulykkesdata og litteraturstudie, fungerer både som

18 16 selvstendige kilder for informasjon og kunnskap, og som grunnlag for gjennomføringen av de øvrige undersøkelsene. Litteraturstudien favner bredt for å belyse hvilke faktorer som kan føre til at situasjonen utvikler seg til en ulykke og utforkjøringsulykker spesielt. Førere av begge kjønn og alle aldre inngår. Med utgangspunkt i statistikk har vi sett på alle utforkjøringsulykker med personskade, samt sett nærmere på de alvorligste utforkjøringsulykkene. I dybdeanalysen ser vi nærmere på et mindre utvalg ulykker (48) med hardt skadde(meget/alvorlig skadde) der fører har overlevd. Dette for å se om sakspapirene kan gi innsyn i andre forhold rundt bilfører og kjøretur enn det statistikken gir. I dette materialet er det en overvekt av unge førere, men voksne og eldre førere er også representert. I spørreundersøkelsen har vi henvendt oss både til de som har og de som ikke har opplevd en eneulykke, og hensikten var å se om man kunne identifisere forskjeller mellom disse gruppene. Det viser seg at kriteriet for å velge ut eneulykkene ikke godt nok har skilt ut de reelle utforkjøringsulykkene, også mindre uhell har inngått. Dermed er skillet mellom de to gruppene mindre klart enn forventet. Undersøkelsen gir allikevel kunnskap om ulykkeserfaring, forhold rundt uhellet, forhold som påvirker kjørestil og holdninger til trafikksikkerhet. De eldre besvarte i større grad undersøkelsen enn det yngre bilførere gjorde, slik at i denne undersøkelsen er det de eldre som er godt representert. I dybdeintervjuene kunne vi derimot sjekke at intervjuobjektet hadde opplevd en reell utforkjøring. Vi intervjuet også unge, voksne og eldre bilførere av begge kjønn. Her kunne vi også få deres forståelse av situasjonen som førte til uhellet og medvirkende faktorer. Med flere datakilder og metoder for datainnhenting, benyttes også ulike metoder for analyse av dataene. Mer om analysemetodene presenteres i de ulike kapitlene.

19 17 2 Utforkjøringsulykker hva forteller statistikken En viktig del av prosjektet er å analysere statistikk om eneulykker fra Statens vegvesens ulykkesregister STRAKS og fra etatens ulykkesanalysegrupper (UAG). STRAKS-registeret inneholder data for alle personskadeulykker, mens UAG gir oss mer dyptgående kunnskap om forhold rundt dødsulykker. For at datamaterialet skal være homogent er studien begrenset til førere av lette kjøretøy som har vært innblandet i utforkjøringsulykker. Vi har i hovedsak konsentrert oss om de siste 5 årene for STRAKS-statistikk og perioden for UAGstatistikk (Nordtømme 2009). Det er i hovedsak benyttet deskriptiv statistikk for å beskrive situasjonen. 2.1 Ulykkesanalyse av eneulykker i STRAKS registeret Det endelige utvalget i STRAKS omfatter 8477 utforkjøringsulykker med personskade, i femårsperioden Vi presenterer først noen forhold ved utvalget av ulykker, deriblant: Ulykkesforløp Fylke Videre i rapporten dokumenterer vi resultater fra analysene med vekt på egenskaper ved og forhold rundt føreren, dvs.: Alder 1 Kjønn Formål med kjøringen Mistanke om ruspåvirkning Bruk av bilbelte Vi har hovedsakelig analysert data for alle ulykker samlet, uten å skille på alvorlighetsgrad. Det er imidlertid også gjennomført analyser for ulykker med lettere skadde og alvorlige ulykker (med drepte og/ eller hardt skadde) hver for seg. Der det er funnet nevneverdige forskjeller i forhold til egenskaper ved førerne, er dette kommentert Omfang og utvikling av antall eneulykker Eneulykker 2 utgjør 28 % av alle trafikkulykker med bil i Norge (STRAKS, Statens vegvesen). Med eneulykker menes ulykker hvor det ikke er noen motpart, i motsetning til for eksempel møteulykker og fotgjengerulykker. Utforkjøringer utgjør 93 % av alle eneulykker. De øvrige eneulykkene utgjør en uensartet gruppe av ulykker med påkjøring av dyr, velt i kjørebanen og parkeringsulykker. Sammen med møteulykker er eneulykker årsak til at ca 274 personer blir drept eller hardt skadd i trafikken hvert år. 3 I 2008 så vi at antallet drepte og hardt skadde i eneulykker økte i forhold til året før, mens antall møteulykker sank (se figur 1). 1 I STRAKS finnes også en variabel for når førerkort ble utstedt, som kunne være nyttig for å se hva slags kjøreerfaring typiske utforkjørere har. Det er imidlertid ikke registrert verdier på denne variabelen i STRAKS, så en slik analyse har ikke vært mulig. 2 Omfatter ulykkeskodene 0-8 og i Statens vegvesens ulykkesregister STRAKS. 3 Årlig gjennomsnitt for perioden

20 18 Det synes plausibelt at det som tidligere kunne blitt en møteulykke, i stedet oftere blir en eneulykke etter hvert som veiene bygges med midtdelere. Dermed kan vi få en økning i antall eneulykker i forhold til møteulykker i årene fremover. Antall drepte og hardt skadde i møte- og eneulykker per år (STRAKS) Møteulykker Eneulykker Antall drepte og hardt skadde Figur 1: Antall drepte og hardt skadde i møte- og utforkjøringsulykker per år (Kilde: STRAKS, Statens vegvesen) Utforkjøringer er den mest dominerende ulykkestypen i Norge, av alle personskadeulykker utgjør utforkjøringer 26 % (figur 2). Dersom man bare ser på ulykker med drepte og hardt skadde i bil, utgjør utforkjøringer 30 %. Personskadeulykker fordelt på ulykkestyper (N=35635) Alle ulykker Ulykker med drepte og hardt skadde Prosent Utforkjøring Møteulykker Samme kjøreretning Kryssulykker Fotgjengerulykker Andre ulykker Figur 2: Personskadeulykker i Norge fordelt på ulykkestyper. Alle ulykker (N=35635) og ulykker med drepte og hardt skadde (n=4315). Kilde: STRAKS, Statens vegvesen.

Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper

Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper TØI-rapport 1061/2010 Forfattere: Terje Assum og Michael W. J. Sørensen Oslo 2010, 70 sider Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens

Detaljer

Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken

Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken Hans Olav Hellesøe TS- seksjonen Ulykkesanalysegruppen, UAG UAG Hans Olav, Anne Margrethe, Nils, Bente, Arne, Petter og Elin (Overlege SUS) Kompetanse veg

Detaljer

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 PRESSEMELDING Stavanger 02.01. 2013 Trygg Trafikk Rogaland Distriktsleder Ingrid Lea Mæland Tlf. 51 91 14 63/ mobil 99 38 65 60 ingrid.maeland@vegvesen.no Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 13 drept

Detaljer

Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker

Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker Bestilling Resultatavtalen for Region øst 2012 Utviklingsoppgave innen trafikksikkerhet Temaanalyse for eldre basert på materiale fra UAG-arbeidet

Detaljer

Risiko i veitrafikken 2009-2010

Risiko i veitrafikken 2009-2010 Sammendrag: Risiko i veitrafikken 29-21 TØI rapport 1164/211 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 211 73 sider Transportøkonomisk institutt oppdaterer jevnlig beregninger av risiko for ulykker og skader i

Detaljer

Trafikkskader registrert ved UNN Harstad

Trafikkskader registrert ved UNN Harstad Trafikkskader registrert ved UNN Harstad Skadde bilførere i aldersgruppen 18 24 år i perioden 1.1.1994 til 31.12.28 fordelt på: - Alder - Kjønn - Alvorlighetsgrad - Skadested/tid - Trafikksituasjon Harstad

Detaljer

Dødsulykker med ungdom i Norge i 2005-2009

Dødsulykker med ungdom i Norge i 2005-2009 TØI-rapport 1117/2010 Forfattere: Michael W. J. Sørensen, Tor-Olav Nævestad og Torkel Bjørnskau Oslo 2010, 106 sider Sammendrag: Dødsulykker med ungdom i Norge i 2005-2009 Analyse av resultater fra dybdestudier

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2012

Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2012 Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet Juni 2013 Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2012 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 196 Statens vegvesen, Region

Detaljer

Pål Ulleberg, Transportøkonomisk Institutt (TØI)

Pål Ulleberg, Transportøkonomisk Institutt (TØI) Status fra nyere forskning om føreropplæring Pål Ulleberg, Transportøkonomisk Institutt (TØI) Forum for trafikkpedagogikk 1 Unge bilførere og risiko Pål Ulleberg Forsker, Transportøkonomisk institutt 1,00

Detaljer

UAG i Statens vegvesen

UAG i Statens vegvesen UAG i Statens vegvesen Ulykkesdata i Norden Seminar, Reykjavik 7. og 8.sept Eivind Kvambe Dybdestudier i Norge Litt historikk vedr etablering Utdanning og kompetanse Kurs opplæring av personell Deltagere

Detaljer

Omfanget av bilkjøringen på linje med tidligere funn. Mindre motorsykkelkjøring enn tidligere antatt

Omfanget av bilkjøringen på linje med tidligere funn. Mindre motorsykkelkjøring enn tidligere antatt TØI-rapport 142/29 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 29, 81 sider Sammendrag: Høyrisikogruppers eksponering og risiko i trafikk I Statens vegvesens etatsprogram om høyrisikogrupper er følgende fem grupper

Detaljer

Evaluering av kampanjen Si ifra i Vestfold og Aust- og Vest Agder. SINTEF Teknologi og samfunn. Dagfinn Moe. STF50 A3827 Åpen RAPPORT

Evaluering av kampanjen Si ifra i Vestfold og Aust- og Vest Agder. SINTEF Teknologi og samfunn. Dagfinn Moe. STF50 A3827 Åpen RAPPORT STF50 A3827 Åpen RAPPORT Evaluering av kampanjen Si ifra i Vestfold og Aust- og Vest Agder Dagfinn Moe SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og informatikk November 2007 2 4 5 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011

Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011 Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011 Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Trygg Trafikk Privat organisasjon som har i oppgave å bidra til størst mulig trafikksikkerhet for

Detaljer

Trafikkulykker i gangfelt i Hordaland

Trafikkulykker i gangfelt i Hordaland i Hordaland Ulykkesanalyse Statens vegvesen Region vest Trond Hollekim, Plan og forvaltning Bergen 4.2.2015 Om analysen Litt om generell ulykkesutvikling Om registrering av ulykker Analyse gangfeltrelaterte

Detaljer

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Finn Gjertsen 1, 2 26 1 Seksjon for selvmordsforskning og forebygging,

Detaljer

Dødsulykker med unge i Norge Fra for dårlige til for gode færdigheder

Dødsulykker med unge i Norge Fra for dårlige til for gode færdigheder Dødsulykker med unge i Norge Fra for dårlige til for gode færdigheder Forsker Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Trafikdage, Aalborg Universitet Tirsdag den 23. august 2011 (Norsk præsentation)

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Førerkort klasse B ny læreplan 2005

Førerkort klasse B ny læreplan 2005 Førerkort klasse B ny læreplan 2005 Evaluering av endringer i ulykkesinnblanding, kjøreatferd og holdninger Fridulv Sagberg Transportøkonomisk institutt Den nasjonale føreropplæringskonferansen, Trondheim

Detaljer

Blå Kors undersøkelsen 2008

Blå Kors undersøkelsen 2008 Blå Kors undersøkelsen 2008 Delrapport II: Rus, barn og oppvekst Denne delen av Blå Kors undersøkelsen tar for seg: Når og hvor er det akseptabelt at barn drikker alkohol Hva er akseptabelt dersom voksne

Detaljer

Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2013

Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2013 Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet Juni 2014 Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2013 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 302 Statens vegvesen, Region

Detaljer

Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak.

Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak. Ole Jørgen Lind. Statens vegvesen. Norge 10.06.2014 NVF. Nordisk trafikksikkerhetsforum. Reykjavik 4.-5. juni 2014 Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak. Bakgrunn for prosjektet

Detaljer

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge Sentio Research Trondheim AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Dato: 09.06.2011 Axxept Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Vedlegg til Trafikksikkerhetsplan for Sørum 2010-2021 ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Dette vedlegget tar for seg ulykkesutviklingen i Sørum kommune for de 4 siste årene og forrige planperiode. Det gis

Detaljer

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Innledning Tekniske kommentarer Metode for datainnsamling Undersøkelsen er gjennomført på web Populasjon Populasjonen for undersøkelsen er Norges

Detaljer

Resultater NNUQ2 2009. Altinn

Resultater NNUQ2 2009. Altinn Resultater NNUQ2 2009 Altinn Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for datainnsamling 5. til 30. juni

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Rusmidler og trafikksikkerhet. Hallvard Gjerde. 5. april 2016

Rusmidler og trafikksikkerhet. Hallvard Gjerde. 5. april 2016 Rusmidler og trafikksikkerhet Hallvard Gjerde 5. april 2016 2 Disposisjon Litt om trafikkfarlige stoffer Hvordan bestemmes risikoen Forekomst av rusmidler ved trafikkulykker Hvilke førerfeil er sterkest

Detaljer

FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014

FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014 Helsedirektoratet FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014 Innledning. For å få førerkort for motorkjøretøy stiller førerkortforskriften opp visse helsekrav Dersom disse

Detaljer

Trafikksikkerhet blant mc-førere

Trafikksikkerhet blant mc-førere Sammendrag: TØI-rapport 1075/2010 Forfatter(e): Torkel Bjørnskau, Tor-Olav Nævestad og Juned Akhtar Oslo 2010, 104 sider Trafikksikkerhet blant mc-førere En studie av risikoutsatte undergrupper og mulige

Detaljer

Statens vegvesens visjon:

Statens vegvesens visjon: Statens vegvesens visjon: På veg for eit betre samfunn" Vi vil ta ansvar og vise tillit vere opne og kundevenlege vere romslege og skape arbeidsglede Forsidebilde: Bjørn Wiik, UG Sør-Trøndelag TMT - RAPPORT

Detaljer

Innvandreres ulykkesrisiko og forhold til trafikksikkerhet

Innvandreres ulykkesrisiko og forhold til trafikksikkerhet Sammendrag: Innvandreres ulykkesrisiko og forhold til trafikksikkerhet TØI-rapport 988/2008 Redaktører: Susanne Nordbakke og Terje Assum Oslo 2008, 163 sider Formål og avgrensning Formålet med prosjektet

Detaljer

Bedriftsundersøkelse

Bedriftsundersøkelse Bedriftsundersøkelse om AltInn for Brønnøysundregistrene gjennomført av Perduco AS ved Seniorrådgiver/advokat Roy Eskild Banken (tlf. 971 77 557) Byråleder Gyrd Steen (tlf. 901 67 771) NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER

Detaljer

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere

Detaljer

RISIKO I TAXITRAFIKK. 08.08.2011 Analyse av ulykkesstatistikk 1991-2010

RISIKO I TAXITRAFIKK. 08.08.2011 Analyse av ulykkesstatistikk 1991-2010 RISIKO I TAXITRAFIKK 08.08.2011 Analyse av ulykkesstatistikk 1991-2010 Notatet tar for seg statistikken for trafikkulykker med personskade der taxi er involvert. Datagrunnlaget er utarbeidet av Statistisk

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Report number 06/2009. Project manager Richard Muskaug

Report number 06/2009. Project manager Richard Muskaug TS - RAPPORT Tittel Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2005-2008 Med særlig fokus på 2008 Forfattere Ivar Haldorsen, Marianne Stølan Rostoft, Eireen Therese Moen Avdeling/kontor Veg- og trafikkavdelingen

Detaljer

Sammendrag: Bilers alder og risiko. Bakgrunn. Formål. Metode

Sammendrag: Bilers alder og risiko. Bakgrunn. Formål. Metode Sammendrag: Bilers alder og risiko TØI rapport 386/1998 Forfattere: Stein Fosser, Peter Christensen Oslo 1998, 28 sider Bakgrunn I de senere år er det ofte blitt fremholdt at den norske bilparken er forholdsvis

Detaljer

Ordførertilfredshet Norge 2014

Ordførertilfredshet Norge 2014 Ordførertilfredshet Norge 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Gunn Kari Skavhaug 23.10.2014 Om utvalget Kjønn Frekvens Prosent Mann 1502 50 % Kvinne 1499 50 % Total 3001 FORDELING (prosent)

Detaljer

Ulykkessituasjonen i Oslo

Ulykkessituasjonen i Oslo Ulykkessituasjonen i Oslo 140 135 130 125 120 115 110 105 100 95 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Relativ utvikling fra 1989 ( Index 1990 = 100

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Norway. Museum Statistics for 2011. Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff.

Norway. Museum Statistics for 2011. Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff. Norway Museum Statistics for 2011. Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff. Arts Council Norway Tel: +47 21 04 58 00 post@kulturrad.no

Detaljer

Forord. side 2. Foto forside: Ragnar Masdal, Statens vegvesen

Forord. side 2. Foto forside: Ragnar Masdal, Statens vegvesen Forord Denne rapporten presenterer en analyse av ulykkessituasjonen i Møre og Romsdal. Utgangspunktet for analysen er en bestilling fra Møre og Romsdal fylkeskommune i forbindelse med utarbeidelse av trafikksikkerhetsstrategi

Detaljer

OMNIBUS UKE 52 2004 - Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.

OMNIBUS UKE 52 2004 - Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi. OMNIBUS UKE 52 24 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.1.25 Avsluttet 18.1.25 Antall respondenter

Detaljer

Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Oppland fylkeskommune

Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Oppland fylkeskommune Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013 Oppland fylkeskommune Foto: Nasjonal turistveg Valdresfl ya, Helge Stikbakke, Statens vegvesen INNHOLD FORORD... 2 INNLEDNING... 2 ULYKKESSITUASJONEN... 4 NULLVISJONEN...

Detaljer

Historier om læring fra dybdeanalysearbeidet i Statens vegvesen

Historier om læring fra dybdeanalysearbeidet i Statens vegvesen Historier om læring fra dybdeanalysearbeidet i Statens vegvesen Accilearn, Stavanger 15. februar 2010 Ann Karin Midtgaard, Samfunnsseksjonen, Veg- og transportavdelingen Region sør Ulykkesanalysearbeidet

Detaljer

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Rammeavtale for medierådgiving, planlegging, forhandling og formidling knyttet til kampanjer

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Rammeavtale for medierådgiving, planlegging, forhandling og formidling knyttet til kampanjer Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon Rammeavtale for medierådgiving, planlegging, forhandling og formidling knyttet til kampanjer Dokumentets dato: 19.02.2013 Saksnummer: 2013003509 B.1. Kravspesifikasjon

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

Digitale ordbøker i bruk

Digitale ordbøker i bruk Digitale ordbøker i bruk Undersøkelse blant elever og lærere på mellom- og ungdomstrinnet og i den videregående skolen Innhold 1 Om undersøkelsen 3 2 Oppsummering av resultater 14 3 Elevene 20 4 Lærerne

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Orientering om UAG arbeidet generelt og 130 tungbilulykker i Norge 2005-2008. Leder for UAG Region vest Hans Olav Hellesøe Sikrere sammen!

Orientering om UAG arbeidet generelt og 130 tungbilulykker i Norge 2005-2008. Leder for UAG Region vest Hans Olav Hellesøe Sikrere sammen! Orientering om UAG arbeidet generelt og 130 tungbilulykker i Norge 2005-2008 Leder for UAG Region vest Hans Olav Hellesøe Sikrere sammen! UAG Hva er det? Undersøker alle dødsulykker i trafikken fra 1.1.2005

Detaljer

Juli 2012. NNU - rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU

Juli 2012. NNU - rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU Juli 2012 NNU - rapport Utarbeidet for Altinn Norges næringslivsundersøkelser - NNU NNU Q2 2012 Innhold Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon... 2 Utvalg og utvalgsmetode... 2 Metode for datainnsamling...

Detaljer

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no OMNIBUS UKE 7 2006 - NBBL Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.02.2006 Avsluttet 17.02.2006 Antall respondenter

Detaljer

Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2014

Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2014 Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet Juni 2015 Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2014 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 396 Statens vegvesen, Region

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)

Detaljer

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 21.06.2012 Deres ref: Vår ref: Fredrik Solvi Hoen Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen gjennomføres

Detaljer

Statens vegvesen. Undersøkelsen viser hvor stor andel av førerne som bruker bilbelte og hvor stor andel av forsetepassasjerene som bruker bilbelte.

Statens vegvesen. Undersøkelsen viser hvor stor andel av førerne som bruker bilbelte og hvor stor andel av forsetepassasjerene som bruker bilbelte. Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Postmottak øst, Postmottak sør, Postmottak vest, Postmottak midt, Postmottak nord, Bodil Rønning Dreyer, Jane Bordal Trafikksikkerhetsseksjonen Saksbehandler/innvalgsnr:

Detaljer

Alkohol og rus skader og ulykker

Alkohol og rus skader og ulykker Alkohol og rus skader og ulykker årskonferansen Oslo, 25. april 2012 Avdelingsdirektør Per Trygve Normann, PhD Avd rusmiddelforskning Nasjonalt folkehelseinstitutt Alkoholrelaterte skader og ulykker -

Detaljer

Bedre Sikkerhet i Trafikken BEST

Bedre Sikkerhet i Trafikken BEST Etatsprogram 2013 2017 Bedre Sikkerhet i Trafikken BEST Overordnet innsatsområde: Vurdering av potensialet for å redusere antall drepte og hardt skadde Temaområder: Hvordan redusere omfanget av fartsrelaterte

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Statens vegvesen. Undersøkelsen viser hvor stor andel av førerne som bruker bilbelte og hvor stor andel av forsetepassasjerene som bruker bilbelte.

Statens vegvesen. Undersøkelsen viser hvor stor andel av førerne som bruker bilbelte og hvor stor andel av forsetepassasjerene som bruker bilbelte. Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Bodil Rønning Dreyer, Jane Bordal, Postmottak øst, Postmottak sør, Postmottak vest, Postmottak midt, Postmottak nord Trafikksikkerhetsseksjonen Saksbehandler/innvalgsnr:

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017. v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017. v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet 1 St.meld nr 26 Nasjonal transportplan 2014-2023: «Regjeringen presenterer i Nasjonal transportplan mål og viktige

Detaljer

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten per 15.juni 2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. juni 2011 viser at 20 343 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe

Detaljer

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Juni 100 100 Tidsserie: Januar - Juni 75 75 Kriminalitet 66 68 70 Sykehustilbudet Trygghetsindeksen 50 59 50 Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai Hvor trygg er du? Totalt: Januar - April 100 100 Tidsserie: Januar - April 75 50 66 67 71 59 75 50 Kriminalitet Sykehustilbudet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter?

Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Kan legen

Detaljer

Uerfaren bak rattet Hva forklarer nye føreres ulykkesreduksjon de første månedene med førerkort?

Uerfaren bak rattet Hva forklarer nye føreres ulykkesreduksjon de første månedene med førerkort? TØI rapport 656/2003 Forfattere: Fridulv Sagberg og Torkel Bjørnskau Oslo 2003, 75 sider Sammendrag: Uerfaren bak rattet Hva forklarer nye føreres ulykkesreduksjon de første månedene med førerkort? Bakgrunn

Detaljer

Region midt Vegavdeling Nord-Trøndelag Plan- og trafikkseksjonen Nord-Trøndelag Juli 2015. Ulykkesanalyse. Nord- Trøndelag 2014.

Region midt Vegavdeling Nord-Trøndelag Plan- og trafikkseksjonen Nord-Trøndelag Juli 2015. Ulykkesanalyse. Nord- Trøndelag 2014. Region midt Vegavdeling Nord-Trøndelag Plan- og trafikkseksjonen Nord-Trøndelag Juli 215 Ulykkesanalyse Nord- Trøndelag 214 Knut Opeide Forord Det utarbeides årlig en rapport som viser ulykkesstatistikken

Detaljer

UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE

UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE FORORD / UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE 1 UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE Polititjeneste på vei 2014-2015 JANUAR 2015 2 UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE / INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) november 14 Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i november 1 1 1 ungdommer er registrert i OT per november 14. Det er litt færre

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2015 2019

STRATEGIPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2015 2019 STRATEGIPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2015 2019 Vedtatt i kommunestyret 18.06.2015 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Oppbygging av planen... 2 Hensikt med planen... 2 Dagens

Detaljer

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011 Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Ulykkeanalyser 2005 Ulykkesgrupper Ulykkesanalysegrupper Rapporter 2010 3 Temaanalyser av et utvalg

Detaljer

Statens vegvesen. Undersøkelsen viser hvor stor andel av førerne som bruker bilbelte og hvor stor andel av forsetepassasjerene som bruker bilbelte.

Statens vegvesen. Undersøkelsen viser hvor stor andel av førerne som bruker bilbelte og hvor stor andel av forsetepassasjerene som bruker bilbelte. Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Postmottak øst, Postmottak sør, Postmottak vest, Postmottak midt, Postmottak nord Saksbehandler/innvalgsnr: Liv Marie Nygaard - 22073742 Vår dato: 27.06.2012 Vår

Detaljer

Promillekjøring med tunge kjøretøy Omfang, ulykkesrisiko og mulige tiltak

Promillekjøring med tunge kjøretøy Omfang, ulykkesrisiko og mulige tiltak TØI-rapport 1021/2009 Forfatter(e): Terje Assum og Alena Erke Oslo 2009, 56 sider Sammendrag: Promillekjøring med tunge kjøretøy Omfang, ulykkesrisiko og mulige tiltak Forekomsten av promillekjøring blant

Detaljer

Resultater NNUQ2 2010 IMDi

Resultater NNUQ2 2010 IMDi Resultater NNUQ2 2010 IMDi Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter og 500 offentlige virksomheter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for

Detaljer

Hovedresultater fra ISA-forsøket Ungtrafikk

Hovedresultater fra ISA-forsøket Ungtrafikk Hovedresultater fra ISA-forsøket Ungtrafikk Utvikling i ulykker i forhold til kjøretøybestand 4,0 3,5 3,0 Relativ andel skadde og drepte i forhold til kjøretøybestand* Relativ andel drepte i forhold til

Detaljer

BoligMeteret august 2011

BoligMeteret august 2011 BoligMeteret august 2011 Det månedlige BoligMeteret for AUGUST 2011 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo,22.08.2011 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Resultater NNUQ2 2012. IMDi

Resultater NNUQ2 2012. IMDi Resultater NNUQ2 2012 IMDi Innledning NNU 2012 Q2 for IMDi 25.10.2012 2 Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter og 500 offentlige virksomheter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer

Detaljer

Om tabellene. April 2014

Om tabellene. April 2014 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden

Detaljer

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge - En undersøkelse for Nordisk Ministerråd - August/september 200 Innholdsfortegnelse Om undersøkelsen Akseptable

Detaljer

Motorsyklister Atferd og ulykkesrisiko Tiltak for å bedre trafikksikkerheten for motorsyklister

Motorsyklister Atferd og ulykkesrisiko Tiltak for å bedre trafikksikkerheten for motorsyklister Innhold Forord Innhold Side I II 1 1.1 1.2 1.3 1.4 2 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 3 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 3.6 4 4.1 4.2 4.3 4.4 5 5.1 5.2 5.3 5.4 6 6.1 6.2 7 7.1 7.2 Hvorfor studere høyrisikogrupper Bakgrunn og formål

Detaljer

Rapport. Sykkelbyundersøkelsen i Region sør 2015. Forfattere An Magritt Kummeneje Terje Tretvik

Rapport. Sykkelbyundersøkelsen i Region sør 2015. Forfattere An Magritt Kummeneje Terje Tretvik Åpen Rapport Sykkelbyundersøkelsen i Region sør 2015 Forfattere An Magritt Kummeneje Terje Tretvik SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2015 10 15 Historikk DATO SBESKRIVELSE 0.8 2015 09 30

Detaljer

Differensiert føreropplæring: Effekt på unge føreres ulykkesrisiko

Differensiert føreropplæring: Effekt på unge føreres ulykkesrisiko TØI-rapport 943/2008 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl og Pål Ulleberg Oslo 2007, 60 sider Sammendrag: Differensiert føreropplæring: Effekt på unge føreres ulykkesrisiko I denne rapporten presenteres

Detaljer

NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig innrapportering og informasjon

NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig innrapportering og informasjon NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig innrapportering og informasjon NNU PERDUCO - NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

De som jobbet og døde på veien. Torkel Bjørnskau Trygg Trafikks årskonferanse, 7. april 2014

De som jobbet og døde på veien. Torkel Bjørnskau Trygg Trafikks årskonferanse, 7. april 2014 De som jobbet og døde på veien Torkel Bjørnskau Trygg Trafikks årskonferanse, 7. april 2014 Bakgrunn TØI Rapport 1269/2013: UAG-data 2005-2011 10 SHT-rapporter Intervjuer Ross Phillips, Tor-Olav Nævestad

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

En metodologisk studie av ulykkesgransking med Driving Reliability and Error Analysis Method (DREAM)

En metodologisk studie av ulykkesgransking med Driving Reliability and Error Analysis Method (DREAM) Sammendrag: TØI-rapport 912/2007 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2007, 50 sider En metodologisk studie av ulykkesgransking med Driving Reliability and Error Analysis Method (DREAM) Denne undersøkelsen

Detaljer

Resultater NNUQ2 2012. Altinn

Resultater NNUQ2 2012. Altinn Resultater NNUQ2 2012 Altinn Innledning NNU 2012 Q2 for Altinn 28.08.2012 2 Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt

Detaljer

Boligmeteret november 2013

Boligmeteret november 2013 Boligmeteret november 2013 Det månedlige Boligmeteret for november 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 26.11.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer