NNI-Rapport 392. Vurdering av areal for hyttebygging i området HT07, Kvamskogen. Tema natur- og biologisk mangfold. Arnold Håland. Bergen, april 2014

Transkript

1 NNI-Rapport 392 Vurdering av areal for hyttebygging i området HT07, Kvamskogen. Tema natur- og biologisk mangfold Arnold Håland NNI-Rapport 392 Bergen, april 2014 NNI Resources AS biologisk mangfold 1

2 NNI - Rapport nr. 392 Bergen, april 2014 Tittel: Vurdering av areal for hyttebygging i området HT07, Kvamskogen. Tema natur- og biologisk mangfold. Forfatter: Arnold Håland Prosjektansvarlig: Cand. real. Arnold Håland, Leder NNI Resources AS Prosjektmedarbeidere: ISSN / ISBN: Arnold Håland, Åge Simonsen og Kjerstin Longva Nilsen Oppdragsgiver Geoplan AS NNI Resources AS Adresse: Lillehatten 11, 5148 Fyllingsdalen Tlf Fax E-post: post@nni.no På nettet: Forside: Parti av området HT07, sett mot øst. 17. aug Foto: A. Håland. biologisk mangfold

3 Forord FORORD Geoplan AS arbeider med planer om hyttebygging i delområdet HT07 på Kvamskogen, vest for Gråsteindalen. NNI ble engasjert for gjennomføring av en analyse som kan avklare eventuelle viktige naturverdier i området. Arbeidet ble påbegynt våren 2013 og avsluttet i våren NNI retter en takk til GEOPLAN AS ved Alv Martin Vangdal for oppdraget og et godt samarbeid i prosjektperioden. Bergen, 30. april 2014 Arnold Håland Fagbiolog Cand. real. Leder NNI Resources AS 3

4 Innhold INNHOLD 1 INNLEDNING MATERIALE OG METODER Tema og struktur Foto Gjennomføring av feltarbeidet Samlet kunnskapsgrunnlag Eksisterende kunnskap i databaser og skriftlige kilder Hovedkriterier som grunnlag for naturfaglig verdivurdering Funksjonsområde for rødlistearter og fåtallige arter Sjeldne og nasjonalt viktige naturtyper Områder med nasjonalt truede vegetasjonstyper Kontinuitetsområder Artsrike naturtyper Viktig biologisk funksjon Områder for sterkt spesialiserte arter Naturtyper med høy biologisk produksjon Tilleggskriterier Bruk av kriterier Oppsummering verdisetting Konsekvenser og konsekvensvurderinger Egenskaper ved tiltaket Influensområder Virkningsfaktorer Nivåsetting av konsekvenser LOKALISERING OG NATURGRUNNLAG Lokalisering av planområdet Geologi, landskap og klima Dagens arealbruk og inngrepsstatus Vernede og inngrepsfrie områder VURDERINGSOMRÅDET Feltavgrensing alternativet NATURSTATUS OG NATURVERDIER Naturtyper og artsmangfold - hovedtrekk Myrer og dammer Skog Grunnlendt mark Knauser og berg Oppsummering naturtyper, vegetasjon og flora Faunaen i området Vurdering av konsekvenser ved hytteutbygging i HT Naturen og friluftslivet REFERANSER Informasjon hentet fra nettressurser

5 Innhold 7 VEDLEGG Artslister for omdåret HT07, Kvamskogen, Kvam kommune Termer, uttrykk og definisjoner Naturtyper Vegetasjonstyper Arealreduksjon, fragmentering og barrierer Rødlistearter

6 Innledning 1 INNLEDNING Endret arealbruk i natur- og kulturlandskapet, knyttet til nye utbygginger og fysiske inngrep, gir alltid virkninger på natur og biologisk mangfold. Hvilke effekter en utbygging vil ha, store eller små, positiv eller negativ, avhenger av en rekke forhold. I perspektiv av potensiell negativ effekt på naturmangfoldet foreligger det nå nasjonale krav om bevaring av viktige livsmiljøer for naturmangfoldet, jfr. den nye Naturmangfoldloven (2009), en lov som også setter krav om et godt kunnskapsgrunnlag i arealforvaltning og planprosesser knyttet til nye utbyggingstiltak ( 8). Naturkunnskap i plan- og utbyggingsprosesser skal ikke bare bidra til å ivareta viktige livsmiljøer for dyr og planter som Stortinget har bestemt gjennom ny lovgiving, men også være et viktig grunnlag for å finne frem til de gode utbyggingsløsninger, dvs. bidra til å finne det gode kompromisset der situasjonen krever det. Inngrep i naturen medfører alltid endringer på lokale økosystem, og på plante- og dyresamfunn og tilknyttede arter. Hvilke endringer som inntrer avhenger av type inngrep og omfanget av inngrepet og ikke minst hvilken type natur som utbyggingen er planlagt i. Avbøtende tiltak for om mulig å redusere eventuelle uønskede effekter er også en viktig del av en verdi- og konsekvensvurdering. Med grunnlag i avgrensnet areal i området HT07, Kvamskogen, i Kvam kommune, Hordaland, har NNI utført feltarbeid i flere perioder vår og høst i Formål med pågående prosess er planer om nye hytter i delområdet. Med basis i kartlegging av naturforhold og arter har vi gjennomført en naturfaglig verdisetting av de ulike elementer knyttet til temaet natur- og biomangfold. Strategi og metodisk opplegg følger tidligere forslag til bruk av naturfaglig kunnskap i arealforvaltningen på Kvamskogen, jfr. Håland (2002), samt vedtatte retningslinjer i kommunedelplanen (Kvam kommune 2010). Undersøkelsene i felt er gjennomført i 2013 av fagbiologene Arnold Håland (Cand. real) og Åge Simonsen (Dr. scient), begge NNI. Rapporten er skrevet vinter og vår

7 Materiale og metoder 2 MATERIALE OG METODER 2.1 Tema og struktur Denne utredningen omhandler tema knyttet til natur- og biologisk mangfold, med fokus på det terrestre (land) naturmiljøet i avgrenset planområde. For vurdering av områdets naturfaglige verdier og tiltakets konsekvenser, har vi benyttet en løsningsmodell som omhandler tematisk verdisetting, vurdering av tiltakets omfang samt vurderinger av aktuelle konsekvenser og nivået for disse, jfr. Statens Vegvesen Håndbok 140 (2006). Som grunnlag for slik tematisk utredning er det krav til en del naturfakta og dokumentasjon fra planområdet. Opplegg og kilder er kort beskrevet i de følgende kapitler. 2.2 Foto Foto i denne rapporten er fra vårt feltarbeid i Foto i rapporten er tatt av Arnold Håland, NNI, i forbindelse med feltarbeidet i Fig. 1. Myrklompleks med dammer er et viktig karaktertrekk ved naturforholdene i HT07. Her sett mot sør fra sentralt i omrdået. 17. aug Foto: A. Håland. 2.3 Gjennomføring av feltarbeidet NNI har gjennomført eget feltarbeid for å sikre at et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag er til stede for verdisetting og vurdering av konsekvenser av en utbygging av boliger i området. Følgende arbeid er gjennomført knyttet til botaniske og zoologiske tema: 7

8 Materiale og metoder I planområdet er det lagt vekt på beskrivelse av de dominerende naturtyper (DN 2007), samt karakteristika for viktige vegetasjonstyper (Fremstad 1997), inkl. de floristiske forhold. Når det gjelder naturtyper og vegetasjonstyper har fokus vært spesielt på om området rommer typer som er av interesse på enten nasjonalt nivå (DN 2007), eller regionalt og lokalt nivå. Det botaniske kunnskapsgrunnlaget er vurdert til å være tilstrekkelig for verdisetting og vurdering av konsekvenser av den planlagte boligutbygging. Datafangst fra 28. mai og 17. august Når det gjelder zoologiske tema er det gjennomført feltarbeid i snøperioden på våren 2013 (4. april 2013), for sporingsstudier av primært pattedyr. Opplegget har vært kvalitativt. Ornitologisk kartlegging innen vurderingsområdet er basert på protokollgang i det terrestre naturmiljøet den 28. mai 2013 og 17. august Feltarbeidet i planområdet er gjennomført av NNIs leder Cand. real A. Håland (alle 3 feltdager) og fagkonsulent Dr. scient Å. Simonsen (feltarbeidet i august). Vi anser datagrunnlaget for å være tilfredsstillende for våre faglige vurderinger i dette prosjektet. 2.4 Samlet kunnskapsgrunnlag Kunnskapsgrunnlaget knyttet til planer om ny utbygging skal være best mulig for verdisetting, omfangsvurdering og konsekvensvurdering. I tillegg skal kunnskapsgrunnlaget være beslutningsrelevant, hvilket innebærer at det som legges til grunn for verdivurderinger og konsekvensvurderingene skal være tilstrekkelig for rimelig sikre vurderinger, men sjelden uttømmende når det gjelder kartlegging av planområdets natur og biomangfold. Kunnskapsgrunnlaget i dette prosjektet hviler i hovedsak på eget feltarbeid i 2013 (jfr. kap. 3.3), men vi har også ettersøkt naturkunnskap i databaser og eksisterende kilder. Detaljer er gitt i de neste kapitler Eksisterende kunnskap i databaser og skriftlige kilder For å få en oversikt over tidligere naturkartlegging og artsregistreringer, og med spesiell fokus på rødlistede arter (Kålås mfl. 2010) og rødlistede naturtyper (Henriksen mfl. 2011), er det søkt i tilgjengelige databaser på internett. I tillegg er det søkt i andre databaser etter eventuelle funn av rødlistearter i tiltaksområdet, eks. i Naturbasen (DN) og Artsdatabankens Artskart, som følger: Naturbasen: [ Artskart: [ Miljøstatus: [ Det er ellers søkt etter relevant naturinformasjon i tilgjengelige skriftlige kilder, knyttet til tidligere gjennomført naturfaglig arbeid i området (f.eks. naturtypekartlegging, viltkartlegging og vassdragsundersøkelser). Rødlistede arter er et viktig verdielement og eventuelle funn er basert på eget feltarbeid i 2013, samt på tidligere artsregistreringer i området, og eventuelle funn tilgjengelig i ulike databaser. 8

9 Materiale og metoder 2.5 Hovedkriterier som grunnlag for naturfaglig verdivurdering Arbeidet med verdisetting av områder i en naturfaglig sammenheng har gjennom de siste 35 år hatt grunnlag i en rekke ulike kriterier og ulik faglig bruk, etter hvert med en standardisering av hvilke kriterier som bør brukes, slik at størst mulig grad av faglig objektivitet kan oppnås når ulike områders verdi skal fastsettes. I denne utredningen er vekt også lagt på kriterier som også brukes ved kartlegging av områder som er viktige for biomangfoldet på kommunalt nivå, jfr. DN Håndbok 13 (DN 2007), dvs. for naturtyper og vegetasjonstyper (se også Fremstad 1997, Fremstad og Moen 2001), men også med lenge brukte naturfaglige kriterier knyttet til et stort spekter av verneplanarbeid i Norge. Økt fokus på økosystem og naturtyper, med nylig gjennomført rødlisting av naturtyper på nasjonalt nivå (Henriksen mfl. 2011), har og brakt inn flere premisser for verdisetting av lokal natur. Men klassiske verdikriterier fra 1970 og 1980-tallet står seg imidlertid svært godt. Viktige kriteriers definisjon og bruk er kort omtalt i det følgende: Funksjonsområde for rødlistearter og fåtallige arter Områder som har funksjon som leveområde for rødlistede arter er viktige i naturfaglig og naturvernmessig sammenheng. Områder med flere/mange rødlistede arter har generelt en verdi på nasjonalt nivå, uten at det foreligger eksakte kriterier knyttet til hvilke og hvor mange. Nasjonale mål, gitt av Stortinget, om stopp i tap av vårt biologiske mangfold, har vært et viktig forvaltningsmessig perspektiv de siste årene. Ny nasjonal rødliste ble utarbeidet og publisert i 2010 (Kålås mfl. 2010). Også regionalt fåtallige arter (som ikke står på den nasjonale rødlisten) har klar interesse når det regionale og lokale perspektivet skal vurderes Sjeldne og nasjonalt viktige naturtyper En del særegne abiotiske forhold gir grunnlag for spesielle naturtyper som geografisk kun er å finne få steder eller med avgrensede regionale forekomster og med verdi i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv, f.eks. sterkt oseaniske biotoper som i kystnære områder på Vestlandet, artsrike kulturmarker med lang kontinuitet og ekstensiv bruk, gammel barskog og løvskog mfl (DN 2007, Hågvar & Berntsen 2011). Nasjonale føringer det siste 10-året er gitt i DN-Håndbok 13 (DN 2007), som behandler alle nasjonalt viktige naturtyper og kriterier for verdisetting. I det siste har ny Naturmangfoldslov utløst arbeid med nasjonalt utvalgte naturtyper, dvs. et utvalg av særlig truete naturtyper som krever aktiv handling hvis de ikke skal forsvinne Områder med nasjonalt truede vegetasjonstyper En rekke vegetasjonstyper har en begrenset forekomst i Norge, enten naturlig eller ved at arealbruken er mye endret de siste 10-årene. Dette er særlig relevant for ulike kulturlandskapstyper, men gjelder også for mange typer skogvegetasjon. Fremstad og Moen (2001) drøfter nasjonalt truede vegetasjonstyper; disse aspekter er tatt videre av DN (2007) og faglig og konseptuelt overlapper BM-elementene naturtype og vegetasjonstype Kontinuitetsområder Dette er naturtyper som har hatt stabile økologiske forhold over lang tid, eller for 9

10 Materiale og metoder kulturlandskaper den samme stabile og ekstensive driftsform over lang tid. Generelt gjelder dette hva vi ofte benevner som tradisjonelle kulturmarkstyper. I naturlandskapet, for eksempel i skogsnaturen, er fravær av omfattende hogst (særlig flatehogst) en viktig faktor for opprettholdelse av kontinuitetsområder i økosystemet. Ofte vil vanskelig tilgjengelig (og høytliggende) terreng være en viktig premiss for å finne skogsmiljøer med kontinuitetspreg (jfr. Hågvar og Berntsen 2011) Artsrike naturtyper Natur- og vegetasjonstyper med høyt artsantall på et avgrenset område er viktige naturområder. Viktig med et perspektiv på regionale forskjeller og områders potensial for artsrikhet (spesielle livsmiljøer, spesielle økologiske tilstander, forekomst av økologiske elementer som er vist har en stor betydning for biomangfoldet) Viktig biologisk funksjon Områder som har spesiell økologisk funksjon for en eller flere arter. Naturtypen kan være vanlig, men utforming, lokalisering og ikke minst økosystemets arealmessige omfang, dvs. områdets størrelse, kan gi et område en viktig biologisk funksjon. Delområder med nøkkelfunksjon er for eksempel reirplasser/yngleplasser for sårbare og truede arter, konsentrasjonsområder for vannfugler (rasteområder, myteområder, overvintringsområder), spillplasser for skogfugl, hekkeplasser for rovfugler etc Områder for sterkt spesialiserte arter På mange måter en kombinasjon av sjeldne naturtyper og viktig biologisk funksjon. Eks. fossesprøytsoner med vegetasjon knyttet til høy og vedvarende fuktighet og lav temperatur, bekkedaler og kløfter, nordvendte berg med spesielt mikroklima (viktig for lav og moser) eller gammel skog Naturtyper med høy biologisk produksjon En del naturtyper har en høy biologisk produksjon med basis i lokale, naturgitte forhold, ofte vanntilknyttede biotoper som sumpskoger, flommarksskoger eller ulike typer våtmarker, eller områder med rikt jordsmonn og godt mikroklima. I skog vil informasjon om arealers bonitet være indikerende for nivået på den biologiske produksjonen. 2.6 Tilleggskriterier I tillegg til ovenfor nevnte økologiske kriterier som gir grunnlag for å finne frem til områder som er viktige for biomangfoldet, er det en rekke tilleggskriterier som ytterligere kan bidra til å nyansere et områdes verdi, eller gi et viktig perspektiv på potensialet for økologiske viktige områder. Følgende tilleggskriterier har hatt fokus: Områdets størrelse - store sammenhengende områder viktigere enn små Områdets økologiske tilstand Områdets tilstand med hensyn på eksisterende inngrep Samlet mangfold av naturtyper, vegetasjonstyper, økologiske elementer og arter Del av helhetlig natur- eller kulturlandskap 10

11 Materiale og metoder 2.7 Bruk av kriterier Kriteriesettet omtalt ovenfor har vært benyttet ved ulike verneplaner de siste år, innledningsvis knyttet til arbeidet med Verneplan III for vassdrag ( 10-årsvernede vassdrag ), men også i egen regi til evaluering av natur- og kulturmarksområder ved konsekvensutredninger av en rekke utbyggingsprosjekter. 2.8 Oppsummering verdisetting Forekomst av naturtyper, deres tilstand og utforming har vært et viktig grunnlag for en naturfaglig og naturvernmessig verdisetting av planområdet i denne utredningen. DNs håndbok 13 (2007 oppdatert), gir en oversikt over prioriterte naturtyper på nasjonalt plan (naturtyper som skal gis stor eller svært stor verdi). I tillegg til fokus på naturtyper har vi også lagt stor vekt på artsforekomster, med spesiell søk etter nasjonalt rødlistede arter (Kålås m.fl. 2010). NNI har etablert et eget, lett håndterlig kriteriegrunnlag (Tab. 1) basert på registrerte forekomster av viktige naturtyper og/eller av arter med spesiell forvaltningsmessig verdi (brukt i mange utredninger). Grad/omfang av eksisterende inngrep er også et viktig aspekt i den samlede verdisetting av enkeltområder. Kriterieperspektiv: få/lite inngrep gir området i utgangspunktet en høyere verdi enn områder med inngrep fra før. Dette gjelder i første rekke naturområder og i mindre grad for kulturlandskapet som pr definisjon er et landskap med menneskelige inngrep knyttet til driftsmåter, ulikt dyrehold med mer, varierende over tid. Inngrepsproblematikken er imidlertid også til stede når det gjelder kulturlandskap da det er det tradisjonelle kulturlandskapet som verdisettes høyest (jfr. kriterier gitt i DN 1994), dvs. nye store inngrep knyttet til moderne jordbruksdrift og intensiv drift gir kulturlandskapet generelt en lavere verdi. Tab. 1. Skala for verdisetting av lokal natur ut fra arts- og naturforekomster i aktuelle tiltaksområder og i nærliggende områder (influensområder). Verdinivå Ingen spesiell verdi = O Liten verdi = 1 Middels verdi = 2 Stor verdi = 3 Svært stor verdi = 4 Kriteriegrunnlag Ingen spesielle naturforekomster, verken på naturtype- eller artsnivå Lokale, intakte naturforekomster sannsynligvis uten artsforekomster knyttet til nivå 2, 3 og 4 Forekomst av en eller flere lokalt/kommunalt prioriterte naturtyper og/eller et leveområde for regionalt sjelden eller sårbar art Forekomst av nasjonalt prioritert naturtype og/eller et leveområde for nasjonalt en sjelden eller sårbar art (rødlisteart lavt nivå kat. NT) Forekomst av vernet område, flere nasjonalt prioriterte naturtyper i god tilstand og størrelse og/eller leveområder for flere nasjonale Rødlistearter og eller art med høy truethetskategori (CR, EN, VU). Dersom naturområder tidligere er verdisatt i faglig sammenheng (jfr. Naturbasen) 11

12 Materiale og metoder og/eller et område er gitt vern etter ulike lover og/eller planbestemmelser er det omtalt og tatt hensyn til ved verdisettingen. Områder vernet etter Naturvernloven, eks. naturreservater, har automatisk stor verdi. Areal som er klassifisert som inngrepsfrie områder (INON) og som påvirkes av planområdet eller ligger sentralt i influensområdet, er også med i vurderingene da slike områder ofte rommer livsvilkår for sky og arealkrevende arter. 2.9 Konsekvenser og konsekvensvurderinger Vurderinger av konsekvenser av de planlagte tiltak (i dette prosjektet vurdert som nybygging med middels stor arealutnyttelse i de ulike arealer) er basert på en rekke forhold som har innvirkning på sluttresultatet. I det følgende er viktige elementer i konsekvens- vurderingsprosessen omtalt og definert Egenskaper ved tiltaket Boligutbygging på Dalen er i planleggingsfasen med planlagt utnyttelse av 13 daa for nybygging. Viktige forhold ved planlaget tiltak er: Tiltakets arealmessige og fysiske omfang Tiltakets lokalisering Tiltakets utforming og karakteristikk Tiltakets utløsing av nye aktiviteter både temporære og varige Med utgangspunkt i slike forhold, ligger det til rette for konsekvenser på ulik nivå Influensområder Alle tiltak vil ha virkninger direkte i tiltaksområdet (primære virkninger) og i et større influensområde (sekundære virkninger). Konsekvensene vil gjøre seg gjeldende over tid i et variabelt influensområde, dvs. begrepet er ikke et statisk forhold, men et dynamisk begrep ut fra det faktum at et tiltak alltid gir ulike konsekvenser for ulike arter og artsgrupper isolert sett, og samlet for økosystem i tiltaksområdene. Influensområdet varierer i størrelse i forhold til ulike BM-elementer Tiltaksrådet er felles for alle BMelementer Fig. 2. Tiltaksområdet og influensområdet har ulik relasjon til forskjellige BM-elementer. Resultatet er at influensområdet varierer i arealomfang/geografisk, alt etter for hvilke organismer som er i fokus (dynamiske influensområder). 12

13 Materiale og metoder Virkningsfaktorer Alle tiltak og inngrep har sine karakteristika og tilknyttede egenskaper. Etablering av nye boligfelt i skog- og kulturlandskap implementerer et sett av virkningsfaktorer som igjen har innebygget økologiske mekanismer for påvirkninger på biomangfoldet og for konsekvenser for hele spekteret av arter, populasjoner, samfunn og økosystem (jfr. Håland & Hult 2008). Fagkunnskap om slike virkningsfaktorer står derfor sentralt i alt konsekvensutredningsarbeid. Anvendt økologisk forsking har gitt mye god kunnskap de siste 10-årene, men for mange tema er det ennå stor mangel på oppdatert kunnskap om påvirkningsfaktorer og nivået på aktuelle konsekvenser. Virkningsfaktorer kan imidlertid deles inn etter hvordan de påvirker biomangfoldet i tiltaks- og influensområder: Direkte fysisk ødeleggelse av habitat og leveområder (der bygg oppføres og veier legges etc.) Forstyrrelser og støy i influensområder via en rekke ulike menneskelige aktiviteter Hydrologiske endringer og forstyrrelser, f.eks. i elver, bekker, myr og andre våte områder Barriere for organismers forflytning og spredning (dispersal ) Fragmentering av større leveområder, redusert bærekraft i naturmiljøet Forurensninger av ulike type og grad (til luft, vann og jord) De ulike virkningsfaktorene vil ha ulikt potensial for påvirkning på ulike organismegrupper. Viktige biomangfoldselementer som naturtyper, vegetasjon og flora, vil i stor grad kun bli berørt innen direkte berørte arealer i planområdet, bortsett fra i de områder der hydrologiske prosesser er viktige i økosystemet (myrer, våtområder, bekker, elver vog vann). Endringer i lokale hydrologiske forhold kan ha virkninger langt utenfor tiltaksområdet. For faunaen er et viktig fokus at tiltakets virkninger er artsrelatert, dvs. for fugl og pattedyr, amfibier og reptiler, vil virkningsfaktorer som arealinngrep, barrierevirkning og fragmentering og støy fra anlegg og mennesker påvirke influensområdets geografiske omfang, jfr. kap Tab. 2. Virkningsfaktorer og potensielt virkningsnivå på ulike konsekvensobjekter i tiltaksområder, dvs. nivåene ingen, liten, middels eller stor negativ konsekvens. *: ferdsel kan medføre slitasje. Virkningsfaktor Konsekvensobjekter Fugler Pattedyr, reptiler og amfibier Karplanter og kryptogamer Limnisk biomangfold (samlet) Terrestrisk biomangfold (samlet) Arealinngrep Liten til stor Liten til stor Liten til stor Liten til stor Liten til stor Barriereeffekt og fragmentering Støy, ferdsel og forstyrrelser Forurensinger (til luft, vann og jord) og avfall Liten til stor Liten til stor Liten til stor Liten til stor Liten til stor Liten til stor Liten til stor Ingen til liten* Ingen Liten til stor Liten til stor Litens til stor Liten til stor Liten til stor Liten til stor For en del arter som har begrenset habitat vil arealbeslag i kjernefunksjonsområder 13

14 Materiale og metoder kunne medføre store negative konsekvenser. I Tab. 2 er vist en matrise som illustrerer sentrale sammenhenger mellom virkningsfaktorene og de ulike organismegrupper Nivåsetting av konsekvenser Denne utredningen er metodisk lagt opp slik at inngrep knyttet til aktuell boligbygging er omtalt og vurdert samlet for hele planområdet. Nivået på konsekvensene knyttet til tiltaket er basert på omfanget eller hvordan og hvor mye tiltaket/ene vil kunne påvirke naturforhold og lokalt biomangfold hvilke naturfaglige/naturvernmessige verdier som er påvist i det samme området. Dette er anskueliggjort via bruk en konsekvensvifte (Fig. 3 - jfr. Statens vegvesen (2006)), koblet med kunnskap om virkningsfaktorer og virkningsmekanismer. Fig. 3. Konsekvensmatrise. Fra Statens vegvesen Håndbok 140 (2006). Elementene verdi, omfang og konsekvens står derfor sentralt metodisk i denne konsekvensutredningen. Er påviste naturfaglige verdier store, omfanget av tiltaket stort, så blir de negative konsekvensene store og ditto, er verdiene små, omfanget lite, blir den negative konsekvensen liten. Kriterier for vekting av verdier og omfang er ikke absolutte. Et sett med vekting av ulike forekomster (nasjonalt prioriterte naturtyper, truede vegetasjonstyper og arter på den nasjonale rødlisten) er vist i Tab. 3, der vektingen er direkte relatert til konsekvensmatrisens negative skala (5 nivåer). Tiltak kan i teorien og for enkelte tiltakstyper også gi en positiv konsekvens for natur og 14

15 Materiale og metoder biomangfold og hvis det er tilfelle er forholdet omtalt i rapporten. Tab. 3. Konsekvensnivå knyttet til hvilke forekomster som blir berørt av inngrep/tiltak. Konsekvens Ingen negativ konsekvens = 0 Liten negativ konsekvens = -1 Middels negativ konsekvens = -2 Stor negativ konsekvens = -3 Meget stor negativ konsekvens = -4 Kriteriegrunnlag Tiltaket berører ingen spesielle forekomster i et biologisk mangfold perspektiv, verken på naturtype-, artsnivå eller populasjonsnivå Tiltaket berører lokal, intakt naturtype, art eller populasjon av lokal verdi, men sannsynligvis uten å berøre forekomster knyttet til nivå 2, 3 og 4 Tiltaket berører prioritert naturtype eller et leveområde for rødlistet art Tiltaket berører flere prioriterte naturtyper og/eller leveområder for sårbar art eller populasjon Tiltaket berører flere nasjonalt prioritert og viktige naturtyper i god tilstand eller leveområder flere rødlistearter - eller nasjonalt viktig delpopulasjon Fig. 4. Både forekommende naturtyper, vegetasjonstyper og arter inngår som grunnlag ved verdisetting av lokal natur. Fjellbjørk, røsslyng, klokkeklyng og rome er viktige arter i plantesamfunnene i HT aug Foto: A. Håland. 15

16 3 LOKALISERING OG NATURGRUNNLAG Lokalisering og naturgrunnlag 3.1 Lokalisering av planområdet Planområdet HT07 er lokalisert sentralt på Kvamskogen i Kvam kommune (jfr. Fig. 5). Planområdet ligger i randsonen til de deler av Kvamskogen som allerede er i bruk som hytteområde. Rv7 går øst-vest sør for naturlandsskapet i HT07. Detaljerer i naturforholdene i området er omtalt i kap. 5. Fig. 5. Lokalisering av planområdet Dalen på Kvamskogen, Kvam kommune. Kartkilde: Miljøstatus. 3.2 Geologi, landskap og klima I et storskalaperspektiv ligger planområdet i et større myr og skoglandskap, med en rekke mindre vann og tjern, omgitt av alpine naturmiljøer både i nord og sør. Vestre del av Kvamskogen har avrenning vestover i Eikjedalselvi, mens østre deler har avrenning østover i Steindalsvassdraget mot Norheimsund. Kvamskogen har i mange 10-år vært det viktigste hytte- og skiutfartsområdet for Bergen og omland, med konsentrasjon av allerede bebygde områder i et belte langs Rv7 (Håland 2002). Planområdet Dalen ligger i et område der berggrunnen varierer mellom sure bergarter med dominans av gneisser, men i nordøst med en mindre sone med fyllitt og glimmerskifer, dvs. relativt rike bergarter som gir et godt grunnlag for rikere vegetasjon og mer krevende plantearter. I tillegg til lokale berggrunnsforhold er det en rekke med andre faktorer som påvirker vegetasjon og flora, dvs. klimatiske og mikroklimatiske forhold, løsmasser, hydrologi, eksposisjon samt økosystemets alder, bruk og kontinuitet. 16

17 Lokalisering og naturgrunnlag Fig. 6. Hovedtrekk i berggrunnsgeologiske forhold i de sentrale deler av Kvamskogen. Berggrunnen varierer med rikere berggrunn i deler av området HT07. Kilde: NGU Tab. 4. Dominerende bergarter i tiltaks- og influensområdet ved HT07. Kilde: NGU Kartfarge Hovedbergart Bergarter Diorittisk til granittisk gneis, migmatitt Ryolitt, ryodacitt, dacitt, keratofyr Migmatittisk gneis, migmatitt, lokalt kvartsrik gneis og kvartsitt, stedvis rik på granittiske intrusiver, e=eklogitt Overveiende metadacitt, uensartet, mylonittisk Fyllitt, glimmerskifer Grønnstein, amfibolitt Glimmerskifer med kvartslinser, gråsvart til grønn, stedvis karbonog granatførende, stedvis rester etter stedegen basalkvartsitt og marmor Amfibolitt, finkornet, vesentlig metabasalt 17

18 Lokalisering og naturgrunnlag Fig. 7. Løsmasser i landskapet sentralt på Kvamskogen, jfr. Tab. 5. Kilde: NGU Tab. 5. Dominerende løsmasser i tiltaks- og influensområdet ved HT07. Kilde: NGU Kartfarge Løsmassetype Definisjon Bart fjell Morenemateriale, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen Morenemateriale, sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet Skredmateriale, sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet Torv og myr (Organisk materiale) Elve- og bekkeavsetning (Fluvial avsetning) Brukes om områder som stort sett mangler løsmasser, mer enn 50 % av arealet er fjell i dagen. Materiale plukket opp, transportert og avsatt av isbreer. Det er vanligvis hardt sammenpakket, dårlig sortert og kan inneholde alt fra leir til stein og blokk. Områder med grunnlendte moreneavsetninger/hyppige fjellblotninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe mer. Materiale plukket opp, transportert og avsatt av isbreer, vanligvis hardt sammenpakket, dårlig sortert og kan inneholde alt fra leir til stein og blokk. Moreneavsetninger med tykkelse fra 0,5 m til flere ti-talls meter. Det er få eller ingen fjellblotninger i området. Avsetninger dannet ved steinsprang, fjellskred, snøskred og løsmasseskred fra bratte dalsider. Symbol viser dominerende skredtype. Tykkelsen er mer enn 0,5 m og det er få fjellblotninger i området. Organisk jord dannet av døde planterester, med mektigheter større enn 0,5 m. Det skilles ikke mellom ulike torvtyper. Materiale som er transportert og avsatt av elver og bekker. De mest typiske formene er elvesletter, terrasser og vifter. Sand og grus dominerer, og materialet er sortert og rundet. Landskapet i regionen er variert med hensyn på topografiske elementer. Planområdet er 18

19 Lokalisering og naturgrunnlag lokalisert i ytre grense av landskapsregion 21, Ytre fjordbygder på Vestlandet (NIJOS 2005). Landskapet er relativt åpent i form langsgående fjellformasjoner, med åser og rygger som tydelige og dominerende i landskapsbildet. Landskapsregionen karakteriseres også av tydelige fjordløp med smalere lavtliggende strandflater, en vegetasjon med hovedvekt av rik løvskog, en del furuskog, samt en del gran og planteskog. Det lokale landskapet langs fjorden er et sammenhengende kulturlandskap, mange mindre bruk med tilhørende skogsteiger. Klimatisk tilhører Kvamskogen den sterkt oseaniske sesjon MBO3 (Moen 1998), med middels lang vekstsesong og et variabelt, men nedbørsrikt vinterklima. Sommertemperaturene i dette landsakpet er høyere enn ute ved kysten, men fremdeles påvirket av det oseaniske klimaregimet og ikke minst hvilket høydelag man befinner seg i. 3.3 Dagens arealbruk og inngrepsstatus Vurderingsområdet HT07 ligger sentralt på Kvamskogen, på nordsiden av Rv7, NV for Gråsteindalen (Fig. 7). Landskapet er åpent og sørvendt. Arealet grenser inn til hytteområdet i Gråsteindalen iøst, og er ikke berørt av inngrep børtsett fra et par nye hytter i grenseområdet i øst. Det er lite løsmasser i området, men en god del myrforekomster, dvs. mye terrengdekkende myr med et nettverk av smådammer. I de brattere deler kommer det inn litt spredt skogsom vokser blant knauser og berg. Fig. 8. Dagens arealbruk i planområdet illustrert med markslagskart. Eksisterende hytter i forhold til rådende naturforhold er godt synlig i nærliggende områder. Vurderingsområdet er lokalisert på kartet med rød linje, jfr. også Fig. 11 for en eksakt plangrense. Kartkilde: Skog og Landskap Vernede og inngrepsfrie områder Utredningsområdet og det omgivende influensområdet omfatter ikke arealer som er omfattet av vern etter Naturvernloven. Inngrepsfrie områder (INON) er kvalitetsområder i naturforvaltningssammenheng, for biomangfoldet med all flora og fauna, knyttet til 19

20 Lokalisering og naturgrunnlag fravær av større tekniske inngrep og et generelt lavere forstyrrelsesnivå enn i de inngreps- og inngrepsnære områder. Utredningsområdet berører ikke direkte INONområder, jfr. Fig. 8, vil forskyve grensene noe. Fig. 9. Kartet viser dagens INON-sone (grønt), samt buffersone 1 km. Nye tiltak i buffersonen (ca grense indikert), vil redusere INON-sone 1-3 km. Rosa areal viser tapt INON-areal i perioden Kilde: Miljødirektoratet

21 Vurderingsområdet 4 VURDERINGSOMRÅDET 4.1 Feltavgrensing Denne utredningen er knyttet til pågående planprosess for området HT07, lokalisert sentralt på Kvamskogen, nord for Rv7. Etablerte hytteområder ligger i nærområdet i Gråsteindalen i øst, vesentlig nyere hytter med veitilkomst opp fra Rv7 (Fig. 10). Fig. 10. Utsyn fra sør mot skog og fjell nord for Rv7. Området HT07 ligger på platået vest for Gråsteindalen og nordøst for Dalen. Planlagt tilkomst er forlenging av veien gjennom Gråsteindalen (sees til venstre i bildet). Rv7 ligger skult i landskapet. 1. okt Foto: B. Hult. HT07 er delt i 2 delfelter (Fig. 11), men vi har behandlet dem sammen og med fokus på hovedtypene av natur og biomangfold innen området. 21

22 Vurderingsområdet Fig. 11. Avgrensning av 2 delfelter i HT07. kartkilde: Geoplan AS alternativet Området forblir som i dag, dvs. med en blandet arealutnyttelse der natur og vegetasjon i grøntstrukturene mellom eksisterende hytter forblir som i dag, men forholdene kan påvirkes av ulike faktorer som klimaendringer, beite og vedhogst. 9 7 Fig. 12. Uten en videre utbygging vil planområdet bestå som i dag, med utvikling/endring i vegetasjonsbildet over tid, knyttet til faktorer som klimapåvirkning og husdyrbeite. Her sett mot sør, vest i planområdet. 28. mai Foto: A. Håland. 22

23 Naturstatus og naturverdier 5 NATURSTATUS OG NATURVERDIER Denne utredningen har som mål å beskrive hovedtrekk i naturmangfoldet i området benevnt HT07 i komunedelplan for Kvamskogen (Kvam kommune 2010). Hovedfokus i vårt feltarbeid i 2013 var rettet mot områdets naturtyper (jfr. DN 2007), mer detaljert forekommende vegetasjonstyper (jfr. Fremstad 1997, Fremstad & Moen 2001), samt tilknyttet flora. Når det gjelder zoologiske forhold har vi feltmessig hatt fokus mot pattedyr (sporing på snø i april) og områdets funksjon for fugler. Virvelløse (insekter mfl) dyr er ikke kartlagt/vurdert. I tillegg hr vi hatt oppmerksomhet rettet inn mot eventuelle økologiske nøkkelområder, for eksempel gammelskog (som forsvinner i økende grad - jfr. Hågvar & Berntsen 2011). Eldre skogpartier med mye døende og død ved har gode livsmiljøer for mange arter, særlig for virvelløse dyr og kryptogamer (lav, sopp og moser). I tillegg til verdisettingskriterier som har vært i bruk en stund, er det i de siste årene kommet ytterliggere verdiaspekter knyttet til nasjonalt rødlistede naturtyper (Lindegaard & Henriksen 2011), samt nasjonalt utvalgte naturtyper (UN) knyttet til Naturmangfoldlovens føringer. Når det gjelder zoologiske/ornitologiske forhold, dvs. lokal naturs funksjon for dyr og fugler, er viktige funksjonsområder knyttet til både reproduksjon og matsøk, begge viktige elementer ved verdisetting av natur (flere detaljer er gitt i metodekapittelet). Med utgangspunkt i nevnte føringer er HT07 beskrevet og verdivurdert. Vi rapporterer i denne rapporten i hovedsak etter prinsippet speilvendt, dvs. viktige funn sett i forhold til arter, artsgrupper og økosystem, er fokusert. Rødlisede arter (Artsdatabanken 2010) er spesielt viktige. Mer vanlige forekomster ligger som en del av grunnlagsbeskrivelsen, der også fotodokumentasjon gir viktig informasjon om de lokale naturforhold. Vi kjenner ikke til feltbiologiske undersøkelser fra tidligere, men naboarealer i SV (Dalen) er undersøkt vurdert av NNI (Håland mfl. 2014). Fig. 13. Området HT07 har en karakteristisk landskapsmessig utforming, med distinkte platåer og bratte skrenter. Her sett fra vest mot øst. 28. mai Foto: A. Håland. 23

24 5.1 Naturtyper og artsmangfold - hovedtrekk Naturstatus og naturverdier Vurderingsområdet HT07 ligger som en del av et større skog, myr og fjellandskap på Kvamskogen, sentralt i dette og relativt nært Rv7 som deler Kvamskogen to (Fig. 10). Hovedtrekk i lokale naturforhold i området HT07 er at arelet ligger åpent på et høyedrag og platå, like nord for RV7. Lignende balkonglignende landskap finnes også øst for Gråsteindalen (jfr. Fig. 27, 28). Det er lite skog innen HT07, men partier med fjellbjørkeskog og spredte forekomster av furuskog gir karakter til området. Ellers dominerer myr på de flatere partier, eller med grunnlendt mark øst i den sentrale delen av vurderingsområdet. Våte myrer, fuktisg og småbekker, samt et nettverk av dammer er viktige naturtyper i HT07, særlig i vest og sør på en avgrenset del av platået. Området samlet sett ligger i skoggrensen, dvs. ovenfor den sammenhengende skog som finnes i den bratte lien nedenfor HT07. Knauser og berg er viktige elementer i de øvre deler av HT07 og skaper varisjon i naturlandskapet. I det følgende er kort omtalt særtrekk ved de ulike naturtyper, illustrert med bilder fra feltarbeidet i Myrer og dammer Myrene At skogen er begrenset i forekomst er naturlig og knyttet til myr som en dominerende naturtype i området (Fig. 15), lik mange andre steder på Kvamskogen (jfr. Håland 2002). Myrene varierer men er stort sett minerogene myrer. Bakkemyrer er vanlige og dominerer i delfelt i HT07. Vegetasjonen i myrpartiene er stort sett dominert av bjønnskjegg, rome og myrull-arter, dvs. med typiske plantesamfunn for myrområdene på Kvamskogen. Torvmoser Spagnum sp er dominerende i bunnsjiktet, men mosefloraen er ikke kartlagt i detalj i dette prosjektet (jfr. Håland mfl for oversikt over moser i lignende miljøer i nærheten). I de tørrere partier erstattes de våte plantesamfunn av lyngdominerte samfunn, jfr. foto i rapporten og omtale nedenfor. Fig. 14. Myrflate i nordvest, en sammenhengende bakkemyr uten dammer. 17. aug Foto: A. Håland. 24

25 Naturstatus og naturverdier Fig. 15. Myrflate frem mot kanten av skogkledte, bratte lien i sørvest. 17. aug Foto: A. Håland. Fig. 16. Sørvest i HT07 veksler myrflater med mer tørre partier der lyngvegetasjon og einer kommer inn, samt spredte oppslag av fjellbjørk. Rome er også en viktig art i dette plantesamfunnet. Utsyn mot øst. 17. aug Foto: A. Håland. 25

26 Naturstatus og naturverdier Fig. 17. I deler av HT07 brytes myrene opp av nettverk av åpne dammer; her vest i vurderingsområdet. 17. aug Foto: A. Håland Dammer Dammene har flere vannplanter, for eksempel bukkeblad og knottblom, som er karakterarter i flere av dammene. Knottblom er en liten orkideé som er knyttet til tormyrer og dammer. Videre danner duskmyrull bestander der dammene er grunen med bløtbunn. 12 dammer ble undersøkt, derav dyrelivet i 3 dammer. Det akvatiske biomangfoldet i smådammer på Kvamskogen er ikke undersøkt tidligere, selv om det er et viktig og karakteristikk innslag i Kvamskogen naturmangfold. Dammer som er uten fisk (gjelder alle i dette området) er generelt viktige for virvelløse dyr og naturtypen er derfor anført som viktig. Fisk i smådammer fører til nedbeiting av dyrelivet og mange arter forsvinner når fisk introduseres (jfr. Håland 1984). Myrsystem med mange dammer er derfor en viktig naturtype. I et større regionalt perspektiv har myrer uten dammer en vesentlig større forekomst enn myrer som er rik på dammer (Håland mfl. 1994, 1998). Fig. 18. Dammene i HT07 har forskjellig størrelse, utfoming og artsmangfold. 17. aug Foto: A. Håland. 26

27 Naturstatus og naturverdier Fig. 19. Grunn og tuerik dam med duskmyrull som viktigste art. 17. aug Foto: A. Håland. Fig. 20. En av de større, dype dammene der bukkeblad Menyanthes trifoliata er en karaktergivende vannplante. Viktig dam for akvatisk biomangfold, blant annet Odonata. 17. aug Foto: A. Håland. 27

28 Naturstatus og naturverdier Skog Som helhet har HT07 relativt lite skog. Skog dekker i hovedsak de sørvendte, bratte delene av området (Fig. 20). Fjellbjørk er det dominante treslaget, med spredte forekomster av furu. I tillegg til mer sammenhengende partier finnes spredte forekpmst av småvokst bjørk på tørrere partier i terrenget (Fig. 16). Noen partier med eldre furu er viktige elementer (jfr. Fig. 21), både biologisk sett og i landskapssammenheng, og forekomstene bør ikke berøres. De tørrere partier er dominert av lyngsamfunn der røsslyng og klokkedlyng dominerer, mens mindre partier med mer gressdominert skog med innslag av småbregner og urter forekommer. Fjellbjørkeskogen har en regionstypisk utforming og artsinventar, uten at spesielle forekomster ble påvist i botanisk sammenheng. Fig. 21. Fjellbjørkeskog finnes i de bratte partier nedenfor og ovenfor platået, samt i tørrere partier/på kanuser i HT mai Foto: A. Håland. Fig. 22. I det vestre avsnittet, mot Dalen, veksler mindre avsnitt mer myr med spredte forekomster av fjellbjørk. 17. aug Foto: A. Håland. 28

29 Naturstatus og naturverdier Fig. 23. Parti med eldre furuskog sentralt i vurderingsområdet. 4. april Foto: A. Håland. Fig. 24. Vestre del av platået i HT07 på vårparten. I det snødekte landskapet har fjellskogen (der bjørk dominerer) en relativt begrenset synlighet i landskapet. 4. april Foto: B. Håland Grunnlendt mark Sentralt, øst i HT07 er landskapet dominert av en slakt skrående flate med relativt grunnlendt mark. Arealet er stort sett uten tresetting (se nedenfor) og er dominert av gress og halvgress, spredt med urter og med tørrere partier med dominans av lyngsamfunn. Her er lite av løsmasser, mange steder bare et tynt jorddekke over underliggende berggrunn. Et fuktdrag går i bunnen av terrenget med avrenning most øst 29

30 Naturstatus og naturverdier (Gråsteindalen). Selv om de geologiske forhold i deler av området er rikere mht berggrunn (jfr. berggrunnskart), ble det ikke funnet sjeldne eller rødlistede arter. Fig. 25. I østre deler av HT07, og vestover til det sentrale høydedraget, finner mer grunnlendt mark og mindre av myrflater. 17. aug Foto: A. Håland. Fig. 26. Også på den frem kanten av HT07 er det en del grunnlendt mark, men med myr i forsenkingen. 17. aug Foto: A. Håland. 30

31 Naturstatus og naturverdier Knauser og berg Bratte berg er viktige elementer i HT07, både på nedsiden av platået, men også internt i området opp til overforliggende hyller i landskapet (jfr. foto i rapporten Fig. 25). Eksponerte berg har lite vegetasjon, mens andre deler har mer tørketålende plantesamfunn der lyngartene er viktige, for eksempel røsslyng og klokkelyng. Moser som er viktige elementer også på tørrbergene vil ofte være gråmoser Racomitrium sp. Fig. 27. Landskapet i HT07 er særpreget med kombinasjon av flate, myrdominerte partier og bratte berg og kanuser i et treppelignende landskap. 28. mai Foto: A. Håland. Fig. 28. Furu er knyttet til tørrere, grunnlendt mark i området, men det er lite av dette treslaget i HT mai Foto: A. Håland. 31

32 5.2 Oppsummering naturtyper, vegetasjon og flora Naturstatus og naturverdier Dominerende naturtyper som myr, myrkanter og smådammer viser igjen i registrert flora i HT07, gjennomgående ble vanlige og representative arter for naturtypene registrert. Tilsvarende også i de partier der bjørkeskog dominerer, vanlige og typiske arter for de aktuelle vegetasjonstyper (jfr. Fremstad 1997). Samlet ble 46 arter påvist, men ingen sjeldne plantearter, ei heller arter som står på den nasjonale rødlisten (jfr. Kålås mfl. 2010). Potensialet for å finne sjeldne og rødlistede karplanter i dette området vurderes som lavt. Samlet sett er den lokale flora i HT07 den typiske for de myrdominerte avsnitt av naturlandskapet på Kvamskogen, likeså arter tilknyttet berg, knauser og bjørkeskogsområder. Verdien av floraen isolert sett er lokal verdi (men se under om vurdering av økosystem/naturtype). Når det gjelder naturtyper er myrlandskapet i dette området en del av et omfattende system av myrer på Kvamskogen, lokalisert i den sørboreale sone, en sone som ikke er særlig rikt representert med store, sammenhengende landskap i regionen (Håland 2002). Et relativt kystnært og nedbørsrikt klima innen sterk oseanisk sekjson (Moen 1998) kan knyttes til tilstand og karakteristika både i HT07 og andre deler av Kvamskogen. Myrlandskap er sårbare naturtyper mht fysiske inngrep, jfr. drøfting av aktuelle konsekvenser i neste kapittel, dvs. potensialet for negative konsekvenser er til stede. Myrer, også benevnt våtmarksmassiv, er i stort nå en nasjonalt rødlistet naturtype (Artsdatabanken 2011). Koblet med et nettverk av åpne dammer gjør dette at deler av naturlandskapet i HT07 har stor naturfaglig verdi. 5.3 Faunaen i området Det ble gjennomført feltarbeid i HT07 i beynnelsen av april 2013, da landskapet var snødekt. Det ble da søkt etter sport etter pattedyr. Området ble besøkt igjen i mai og august måned, med fokus på forekommende fuglearter (og det som måtte dukke opp av pattedyr). Av fugler ble vanlige arter tilknyttet fjellbjørkeskog og fjellpartier påvist, så som rødvingetrost og ringtrost, løvsanger, granmeis og steinskvett. Heipiplerke var den vanligste arten knyttet til myrpartiene. I august ble jaktende tårnfalk påvist i området, ikke en vanlig arte på Kvamskogen. Arten er smågnagerspesialist, dvs. opptrenden på i området vil variere mellom om (som for fjellvåken som er registrert hekkende på Kvamskogen flere steder). Av hønsefugl ble orrfugl hørt spillende i HT07 (28. mai), dvs med et typisk habitatvalg for denne karakteristiske arten. For orrfugl er myrer, myrkanter og smådammer viktig mikrohabitat, spesielt i den tiden orrhøna fører sine kyllinger til viktige næringsområder. I den første uken er tilgang på insekter essensielt for overlevelse og det finner de mye av i de nevnte miljøer. Seinere blir plantekost viktig, dvs. det er viktig med varierte naturmiljøer innen et godt leveområde for orrfuglen. Ingen spetter eller ugler ble påvist, ei heller andre arter med spesielle krav til skogsmiljøet. Samlet sett ble ingen rødlistede fuglearter ble påvist og den registrerte fuglefauna vurderes å ha lokal verdi, knyttet til de områdetypiske naturtyper. Ved gjennomgang i begynnelsen av april ble spor etter hare påvist, på samme måte som i det nærliggende Dalen-området (jfr. Håland mfl. 2014). Bestanden av hare er i tilbakegang i Norge (Pedersen & Pedersen 2013), og gode lovsmiljøer for arten bør 32

33 Naturstatus og naturverdier påaktes. Hare er også et viktig byttedyr for ulike predatorer, for eksempel konegørn. Arten har derfor en nøkkelrolle i skoggrenseområdene og bevaring av gode harebestander er viktig, men et underfokusert tema i naturforvaltningen. Ellers er frosk tidligere påvist i dammer litt vest for undersøkelsesområdet, men arten ble ikke sett i noen av dammene i vårt feltarbeid i mai og august Faunaen lokalt i HT07 er nok som den typiske for Kvamskogen, med de nevnte arter, men der arter som mår og røyskatt sannsynligvis også er relativt vanlige, ikke minst i smågnagerår. Områdets verdi for pattedyrfaunaen vurderes samlet sett til lokal verdi. 5.4 Vurdering av konsekvenser ved hytteutbygging i HT07 Dette prosjektet er gjennomført knyttet til pågående planer om ny hyttebygging i vurderingsområdet HT07. Basert på en systematisk gjennomgang av området både vår og høst 2013, har vi ved verdivurdering lagt spesiell vekt på eventuelle forekomster av: 1) nasjonalt viktige naturtyper, 2) viktige vegetasjonstyper; 3) områder med spesiell økologisk tilstand samt 4) funksjonsområder for rødlistede arter/sjeldne arter. I tillegg er andre viktige kriterier tillagt vekt der det har vært faglig relevant, jfr. opplegg og metoder i kap. 2. Fig. 29. Nyere tids utbygging i hytteområder med fremføring av bilvei, gir fort store inngrep i naturlandskapet. Her veien opp fra Gråsteindalen til de øverste hytter øst i HT mai Foto: A. Håland. 33

34 Naturstatus og naturverdier Fig. 30. Bygging av hytter på de tørreste partier gir mindre inngrep og mindre negative konsekvenser enn bygging i myrer og våte partier. 28. mai Foto: A. Håland. Kartleggingen i 2013 viste at HT07 har et biologisk mangfold som består gjennomgående av vanlige arter (karplanter, fugler og pattedyr ettersøkt), men artene er typisk og representative for naturtypene på Kvamskogen. Som rapportert tidligere (Håland 2002) er Kvamskogen store særpreg det store myrarealet, et mønster som også går igjen i dette analyseområdet. I partier forekommer en rekke mindre dammer, små akvatiske økosystem med sitt helt særpregede plante- og dyreliv. Våtmarker, myr, dammer og bekker/elver er derfor et viktig økologisk komponent i naturlandskapet på Kvamskogen. Nasjonalt er naturtypen nylig rødlistet i kategorien Nær truet NT. Vårt råd er derfor at hensyn må vises til de viktigste myrpartier og damområder i HT07. Soner med vanlig skog og mer grunnlendt mark er mindre sårbar. Det er ikke kjent konkrete planer for de arealet som er vurdert, dvs. konkrete, fysiske inngrep er ikke vist i kart. Det er derfor i denne fasen ikke gjennomførte spesifikk konsekvensvurdereringer for nye tiltak/nye utbygginger, men vi henviser til de generelle råd når det gjelder sårbare naturtyper (se ovenfor). Ellers er det klart at å bygge ut nye hyttefelt med store veianlegg vi kunne gi stor negativ konsekvens i mange delområder i HT07. Bruk av etablerte veier, felles parkeringsplass og stier til hytter vil gi mindre inngrep og en lavere negetiv konsekvens. 5.5 Naturen og friluftslivet Kvamskogen er i første rekke knyttet til friluftslivet i vinterperioden, dvs. knyttet til den tiden av året der snøen er tilstede og gir grunnlag for uteaktiviteter med skiøping/skilek av ulike former. Muligheten for skibruk er nært knyttet til landskapet og forekommende naturtyper. På Kvamskogen er myr en svært viktig og karakteristisk naturtype og det ofte flate og jevne terrenget gir nettopp de beste muligheter for skigåing med lite av oppstikkende steiner og vegetasjon. Også med små snømengder vil myrflatene være viktige delområder for skigåing og skilek (mindre snømengder kan være et realitet i en tiden der klimaet er under endring). Tilgang til myrflater er derfor viktige elmenter i det totale snølandskapet på Kvamskogen. Ser vi på HT07 så er det nettopp de åpne, flate 34