NNI-Rapport 367. Planlegging av ungdomsskole i Seimshola, i Indre Arna, Bergen kommune. Natur- og artsmangfold. Verdier og konsekvenser

Transkript

1 NNI-Rapport 367 Planlegging av ungdomsskole i Seimshola, i Indre Arna, Bergen kommune. Natur- og artsmangfold. Verdier og konsekvenser Arnold Håland og Beate Hult NNI-Rapport 367 Bergen, november 2013 NNI Resources AS NNI-Rapport 367 Planlegging av ungdomsskole i Seimshola, i Indre Arna, Bergen kommune. Natur- og artsmangfold. Verdier og konsekvenser 1

2 NNI - Rapport nr. 367 Bergen, november 2013 Tittel: Planlegging av ungdomsskole i Seimshola, i Indre Arna, Bergen kommune. Natur- og artsmangfold. Verdier og konsekvenser. Forfattere: Arnold Håland og Beate Hult Prosjektansvarlig: Cand. real. Arnold Håland, Leder NNI Resources AS Prosjektmedarbeidere: ISSN / ISBN: Arnold Håland, Beate Hult, Kjerstin Longva Nilsen og Åge Simonsen Oppdragsgiver Bergen kommune Etat for Plan og Geodata NNI Resources AS Besøksadresse: Lillehatten 11, 5148 Fyllingsdalen Postadresse: Lillehatten 11, 5148 Fyllingsdalen Tlf , Fax E-post: post@nni.no På nettet: Forside: Sentrale deler av Seimshola, nedenfor gårdstunet på Teigen, sett fra sør. 12. sept Foto: B. Hult. Natur- og artsmangfold. Verdier og konsekvenser

3 Forord FORORD Bergen kommune arbeider med planer om bygging av ny ungdomsskole i området Seimshola/Seimsmyrane i Arna bydel, Bergen kommune. På oppdrag fra Bergen kommune, Etat for Plan og geodata, har NNI gjennomført kartlegging av naturtilstanden i vurderingsområdet, med mål om å avklare eventuelle viktige natur- og artsforekomster samt vurdere konsekvenser av en utbygging for natur- og biomangfoldet. I tillegg inneholder oppgaven å vurdere en utbygging i området opp mot ny Naturmangfoldslov (NML), samt vurdere potensial for en våtmarkspark innen allerede regulert areal ved idrettsanlegget sør i Seimshola. Et opplegg fra NNI ble presentert og akseptert sensommer Feltarbeid er gjennomført på fagbiologisk sett gode tidspunkter for det botaniske feltarbeid, dvs. i løpet perioden ultimo august til medio oktober I tillegg er benyttet en del naturdata fra NNI som er innsamlet i perioden 2000 til 2012 i forbindelse med eget pågående forskningsarbeid. Et perspektiv er at NNI utredet natur og konsekvenser knyttet opp mot planarbeidet med nytt idrettsanlegg i NNI retter en takk til Bergen kommune for oppdraget og et godt samarbeid med Arne Matthiessen som er kontaktperson for dette utredningsprosjektet. Bergen, 15. november 2013 Arnold Håland Fagbiolog Cand. real. Leder NNI Norsk Natur Informasjon 3

4 Innhold INNHOLD 1 INNLEDNING MATERIALE OG METODER Tema og struktur Foto Feltarbeid i Ornitologisk feltarbeid over tid Samlet kunnskapsgrunnlag Eksisterende kunnskap i databaser og skriftlige kilder Hovedkriterier som grunnlag for naturfaglig verdivurdering Funksjonsområde for rødlistearter og fåtallige arter Sjeldne og nasjonalt viktige naturtyper Områder med nasjonalt truede vegetasjonstyper Kontinuitetsområder Artsrike naturtyper Viktig biologisk funksjon Områder for sterkt spesialiserte arter Naturtyper med høy biologisk produksjon Tilleggskriterier Bruk av kriterier Oppsummering verdisetting Konsekvenser og konsekvensvurderinger Egenskaper ved tiltaket Influensområder Virkningsfaktorer Nivåsetting av konsekvenser LOKALISERING, NATURGRUNNLAG OG PLANSTATUS Lokalisering av tiltaksområdet Geologi, landskap og klima Berggrunn Landskap Klimaforhold Naturgeografi Eksisterende inngrep Planstatus SEIMSHOLAS KULTURLANDSKAP - ENDRINGER OVER TID Endringer i perioden 1950 til Endringer i perioden 1970 til Endret arealbrukt knyttet til nytt idrettsanlegg NATURSTATUS OG NATURVERDIER I SEIMSHOLA I Naturtyper og botaniske forhold i Seimshola Sone 1 sentrale, vestre deler av Seimshola Sone 2 bruket Låringen nord i Seimshola Sone 3 fra Ekre til Teigen gård Naturtilstand og botaniske forhold i sone

5 Innhold Sone 5 skrotemark og areal for ny våtmarkspark SAMLET VERDIVURDERING AV SEIMSHOLA FUGLEFAUNAEN I SEIMSHOLA ENDRINGER OVER TID VURDERING AV KONSEKVENSER AV EN NY UTBYGGING I SEIMSHOLA Generelt om konsekvenser for natur Konsekvenser for økosystem og arter i de 4 sonene Konsekvenser av utbygging i sone Konsekvenser av utbygging i sone Konsekvenser av utbygging i sone Konsekvenser av utbygging i sone Oppsummering av konsekvenser Valg av byggeområde med lavest negativ konsekvens POTENSIAL FOR BIOTOPFORBEDRING VED RESTAURERING AV FUKTENGER OG VÅTMARK AVBØTENDE TILTAK REFERANSER Informasjon hentet fra nettressurser REGISTRERTE ARTER Registrerte arter innen planområdet i Seimshola Registrerte lav i Seimshola Registrerte moser i Seimshola Registrerte karplanter i Seimshola VEDLEGG Termer, uttrykk og definisjoner Naturtyper Vegetasjonstyper Arealreduksjon, fragmentering og barrierer Rødlistearter

6 Innledning 1 INNLEDNING Byer og tettsteder i Norge er i stadig utvikling og vekst, noe som medfører behov for endret arealbruk i nye områder for ulike byggeformål. Denne utviklingen setter samtidig på press på grøntområder og gjenstående naturområder i og nær byer og tettsteder. I perspektiv av spørsmål om arealbruk foreligger det nasjonale krav om å ta vare på viktige funksjonsområder for nærmiljø, friluftsliv og for bevaring av livsmiljøer for det lokale natur- og artsmangfoldet, dvs. opprettholde og forvalte grøntstrukturer. Endret arealbruk i natur- og kulturlandskapet, knyttet til nye utbygginger og fysiske inngrep, gir alltid virkninger på natur og biologisk mangfold. Hvilke virkninger en utbygging vil ha, store eller små, positiv eller negativ, avhenger av en rekke forhold. I perspektiv av en potensiell negativ effekt på lokalt naturmangfold foreligger det nå nasjonale krav om hensyn til viktige livsmiljøer for naturmangfoldet, jfr. den nye Naturmangfoldloven (NML ). NML også setter blant annet krav om et godt kunnskapsgrunnlag i arealforvaltning og planprosesser knyttet til nye utbyggingstiltak ( 8), men naturkunnskap i plan- og utbyggingsprosesser skal ikke bare bidra til å ivareta viktige livsmiljøer for dyr og planter, men også kunne være et viktig grunnlag for å finne frem til de gode utbyggingsløsninger, dvs. bidra til å finne det gode kompromisset der situasjonen gir muligheter for det. Med bakgrunn i definert oppdrag er det utført feltarbeid i august og september 2013, som grunnlag for en naturfaglig verdisetting av kulturlandskapet i Seimshola, Arna bydel, samt vurdering av konsekvenser av nyetablering av et skoleanlegg. Avbøtende tiltak, deriblant vurdering av potensialet for å etablere et nytt våtmarksareal i område avsatt til park i vedtatt reguleringsplan for idrettsanlegget, er drøftet. Naturtyper, vegetasjon, arter og samfunn som utgjør grunnlaget for våre vurderinger, er kartlagt på nytt og legger grunnlag for naturfaglige verdivurderinger, både på botaniske og ornitologiske forhold. Befaringer og feltundersøkelser i august, september og oktober 2013 ble utført av forfatterne av denne rapport, samt Cand. scient Kjerstin Longva Nilsen. Forekomster av lav er bestemt av Dr. scient Åge Simonsen, alle NNI. I perioden 2000 til 2012 er deler av områdets fuglefauna fulgt opp av A. Håland, NNI. Fig. 1. Sentralt i Seimshola ligger gårdsbruket Teigen. Sett fra vest mot øst. 12. sept Foto: B. Hult. 6

7 Materiale og metoder 2 MATERIALE OG METODER 2.1 Tema og struktur Denne utredningen omhandler tema knyttet til natur- og biologisk mangfold, med fokus på botaniske og ornitologiske forhold i det terrestre naturmiljøet i avgrenset vurderingsområde i Seimshola. For vurdering av områdets naturfaglige verdier og tiltakets konsekvenser for naturtyper og arter, har vi benyttet en løsningsmodell som omhandler tematisk verdisetting, jfr. Statens Vegvesen Håndbok 140 (2006). I tillegg er det fra kommunens side gitt flere spesifikke spørsmål, så som etablering av en våtmarkspark i området samt vurdering av de aktuelle problemstillinger knyttet til premisser gitt i naturmangfoldloven (NML). Metoder og kilder er kort beskrevet i de følgende kapitler. 2.2 Foto Dokumentasjonsfoto i rapporten er fra september og oktober Foto er tatt av Arnold Håland og Beate Hult, NNI, samt at vi har benyttet en del historiske foto tilgjengelig på internett. Fig. 2. Avsnitt av kulturmarkene i sone 2, nord i Seimshola, sett mot sørøst mot gården Ekre, med tunet på Teigen i bakgrunnen. 12. sept Foto: B. Hult. 2.3 Feltarbeid i 2013 NNI har gjennomført eget feltarbeid for å sikre at et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag er til stede for verdisetting av natur og biomangfold i området. Hovedfokus er på de areal som kan bli berørt av inngrep, men registreringer og kartlegging er utført for hele området. Følgende arbeid er gjennomført knyttet til botaniske og zoologiske tema: I vurderingsområdet i Seimshola er det lagt vekt på beskrivelse av de dominerende naturtyper (DN 2007), samt karakteristika for viktige vegetasjonstyper (Fremstad 1997), inkl. floristiske forhold. Karplanter, moser og lav er kartlagt. Når det gjelder naturtyper og vegetasjonstyper har fokus vært spesielt på om området rommer typer som er av interesse på enten nasjonalt nivå 7

8 Materiale og metoder (Fremstad & Moen 2001, DN 2007), eller regionalt og lokalt nivå. Analyseområdet er avgrenset til arealene under kote +45. Feltarbeidet er gjennomført av fagpersoner i NNI (Kjerstin Longva Nilsen, Beate Hult og Arnold Håland). Tilsvarende med artsbestemmelser og analyser. Vi anser datagrunnlaget for å være tilfredsstillende for våre faglige vurderinger i dette prosjektet, jfr. 8 i NML. 2.4 Ornitologisk feltarbeid over tid Fuglearter tilknyttet kulturlandskapet er i tilbakegang. Forekomst av arter i denne gruppen, og da spesielt vadefugler (engvadere), ble også vektlagt ved gjennomført utredning i 1999 (Håland & Måren 1999). I perioden 2000 til 2012 har NNI i egen regi fulgt opp lokale bestander av engvadere, som en del av et pågående prosjekt. Kulturmarkene i Seimshola er i den forbindelse besøkt i 10 av 13 år i aktuelle hekkeperioder (i hovedsak i perioden mars april). Resultater fra dette arbeidet er tatt inn der det er relevant for å besvare spørsmål gitt fra oppdragsgiver i dette prosjektet. 2.5 Samlet kunnskapsgrunnlag Kunnskapsgrunnlaget knyttet til området skal være best mulig for verdisetting av naturog biomangfoldet. I tillegg skal kunnskapsgrunnlaget være beslutningsrelevant, hvilket innebærer at det som legges til grunn for våre verdivurderinger skal være tilstrekkelig for rimelig sikre vurderinger, men grunnlaget vil sjelden være uttømmende når det gjelder kartlegging av områdets artsmangfold. Kunnskapsgrunnlaget i dette prosjektet hviler i hovedsak på eget feltarbeid i 2013 (jfr. kap. 3.3) og i en viss grad også på ornitologisk feltarbeid i området de siste årene (AH). Ellers har vi også som standard prosedyre ettersøkt naturkunnskap i databaser og eksisterende kilder. Detaljer er gitt i de neste kapitler Eksisterende kunnskap i databaser og skriftlige kilder For å få en oversikt over tidligere naturkartlegging og artsregistreringer, med spesiell fokus på rødlistede arter (Kålås mfl. 2010) og rødlistede naturtyper (Lindegard & Henriksen 2011), er det søkt i tilgjengelige databaser på internett, for eksempel i DNs Naturbase og Artsdatabankens Artskart, samt i oversikter på Miljøstatus.no; Naturbasen: Artskart: Miljøstatus: Det er ellers søkt etter relevant naturinformasjon i tilgjengelige skriftlige kilder. 2.6 Hovedkriterier som grunnlag for naturfaglig verdivurdering Arbeidet med verdisetting av områder i en naturfaglig sammenheng har gjennom de siste 35 år hatt grunnlag i en rekke ulike kriterier og ulik faglig bruk, etter hvert med en standardisering av hvilke kriterier som bør brukes, slik at størst mulig grad av faglig 8

9 Materiale og metoder objektivitet kan oppnås når ulike områders verdi skal fastsettes. I denne utredningen er vekt også lagt på kriterier som også brukes ved kartlegging av områder som er viktige for biomangfoldet på kommunalt nivå, jfr. DN Håndbok 13 (DN 2007), dvs. for naturtyper og vegetasjonstyper (se også Fremstad 1997, Fremstad og Moen 2001), men også med lenge brukte naturfaglige kriterier knyttet til et stort spekter av verneplanarbeid i Norge. Økt fokus på naturtyper med nylig gjennomført rødlisting av naturtyper på nasjonalt nivå (Lindgaard & Henriksen 2011) har og brakt inn flere premisser for verdisetting av lokal natur. Men klassiske verdikriterier fra 1970 og 1980-tallet står seg imidlertid svært godt. Viktige kriteriers definisjon og bruk er kort omtalt i det følgende Funksjonsområde for rødlistearter og fåtallige arter Områder som har funksjon som leveområde for rødlistede arter er viktige i naturfaglig og naturvernmessig sammenheng. Områder med flere/mange rødlistede arter har generelt en verdi på nasjonalt nivå, uten at det foreligger eksakte kriterier knyttet til hvilke og hvor mange. Nasjonale mål, gitt av Stortinget, om stopp i tap av vårt biologiske mangfold, har vært et viktig forvaltningsmessig perspektiv de siste årene. Ny nasjonal rødliste ble utarbeidet og publisert i 2010 (Kålås mfl. 2010). Også regionalt fåtallige arter (som ikke står på den nasjonale rødlisten) har klar interesse når det regionale og lokale perspektivet skal vurderes. Pågående NNI-prosjekt med fokus på engvadere faller inn under dette kriteriet Sjeldne og nasjonalt viktige naturtyper En del særegne abiotiske forhold gir grunnlag for spesielle naturtyper som geografisk kun er å finne få steder eller med avgrensede regionale forekomster og med verdi i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv, f.eks. sterkt oseaniske biotoper som i kystnære områder på Vestlandet, artsrike kulturmarker med lang kontinuitet og ekstensiv bruk, gammel barskog og løvskog mfl (DN 2007, Hågvar & Berntsen 2011). Nasjonale føringer det siste 10-året er gitt i DN-Håndbok 13 (DN 2007), som behandler alle nasjonalt viktige naturtyper og kriterier for verdisetting. I det siste har ny Naturmangfoldslov utløst arbeid med prioriterte naturtyper, dvs. et utvalg av særlig truete naturtyper som krever aktiv handling hvis de ikke skal forsvinne Områder med nasjonalt truede vegetasjonstyper En rekke vegetasjonstyper har en begrenset forekomst i Norge, enten naturlig eller ved at arealbruken er mye endret de siste 10-årene. Dette er særlig relevant for ulike kulturlandskapstyper, men gjelder også for mange typer skogvegetasjon. Fremstad og Moen (2001) drøfter nasjonalt truede vegetasjonstyper; disse aspekter er tatt videre av DN (2007) og faglig og konseptuelt overlapper BM-elementene naturtype og vegetasjonstype Kontinuitetsområder Dette er naturtyper som har hatt stabile økologiske forhold over lang tid, eller for kulturlandskaper den samme stabile og ekstensive driftsform over lang tid. Generelt gjelder dette hva vi ofte benevner som tradisjonelle kulturmarkstyper. I naturlandskapet, for eksempel i skogsnaturen, er fravær av omfattende hogst (særlig flatehogst) en viktig 9

10 Materiale og metoder faktor for opprettholdelse av kontinuitetsområder i økosystemet. Ofte vil vanskelig tilgjengelig (og høytliggende) terreng være en viktig premiss for å finne skogsmiljøer med kontinuitetspreg (jfr. Hågvar og Berntsen 2011) Artsrike naturtyper Natur- og vegetasjonstyper med høyt artsantall på et avgrenset område er viktige naturområder. Viktig med et perspektiv på regionale forskjeller og områders potensial for artsrikhet (spesielle livsmiljøer, spesielle økologiske tilstander, forekomst av økologiske elementer som er vist har en stor betydning for biomangfoldet) Viktig biologisk funksjon Områder som har spesiell økologisk funksjon for en eller flere arter. Naturtypen kan være vanlig, men utforming, lokalisering og ikke minst økosystemets arealmessige omfang, dvs. områdets størrelse, kan gi et område en viktig biologisk funksjon. Delområder med nøkkelfunksjon er for eksempel reirplasser/yngleplasser for sårbare og truede arter, konsentrasjonsområder for vannfugler (rasteområder, myteområder, overvintringsområder), spillplasser for skogfugl, hekkeplasser for rovfugler etc Områder for sterkt spesialiserte arter På mange måter en kombinasjon av sjeldne naturtyper og viktig biologisk funksjon. Eks. fossesprøytsoner med vegetasjon knyttet til høy og vedvarende fuktighet og lav temperatur, bekkedaler og kløfter, nordvendte berg med spesielt mikroklima (viktig for lav og moser) eller gammel skog Naturtyper med høy biologisk produksjon En del naturtyper har en høy biologisk produksjon med basis i lokale, naturgitte forhold, ofte vanntilknyttede biotoper som sumpskoger, flommarksskoger eller ulike typer våtmarker, eller områder med rikt jordsmonn og godt mikroklima. I skog vil informasjon om arealers bonitet være indikerende for nivået på den biologiske produksjonen. 2.7 Tilleggskriterier I tillegg til ovenfor nevnte økologiske kriterier som gir grunnlag for å finne frem til områder som er viktige for biomangfoldet, er det en rekke tilleggskriterier som ytterligere kan bidra til å nyansere et områdes verdi, eller gi et viktig perspektiv på potensialet for økologiske viktige områder. Følgende tilleggskriterier har hatt fokus: Områdets størrelse - store sammenhengende områder viktigere enn små Områdets økologiske tilstand Områdets tilstand med hensyn på eksisterende inngrep Samlet mangfold av naturtyper, vegetasjonstyper, økologiske elementer og arter Del av helhetlig natur- eller kulturlandskap jfr. DN (1994) 2.8 Bruk av kriterier Kriteriesettet omtalt ovenfor har vært benyttet ved ulike verneplaner de siste år, 10

11 Materiale og metoder innledningsvis knyttet til arbeidet med Verneplan III for vassdrag ( 10-årsvernede vassdrag ), men også i egen regi til evaluering av natur- og kulturmarksområder ved konsekvensutredninger av en rekke utbyggingsprosjekter. 2.9 Oppsummering verdisetting Forekomst av naturtyper, deres tilstand og utforming har vært et viktig grunnlag for en naturfaglig og naturvernmessig verdisetting av området ved Seimshola i denne utredningen. DNs håndbok 13 (2007 oppdatert), gir en oversikt over prioriterte naturtyper på nasjonalt plan (naturtyper som skal gis stor eller svært stor verdi). I tillegg til fokus på naturtyper har vi også lagt stor vekt på artsforekomster, med spesielt søk etter nasjonalt rødlistede arter (Kålås mfl. 2010). NNI har etablert et eget, lett håndterlig kriteriegrunnlag (Tab. 1) basert på registrerte forekomster av viktige naturtyper og/eller av arter med spesiell forvaltningsmessig verdi (brukt i mange utredninger). Grad/omfang av eksisterende inngrep er også et viktig aspekt i den samlede verdisetting av enkeltområder. Kriterieperspektiv: få/lite inngrep gir området i utgangspunktet en høyere verdi enn områder med inngrep fra før. Dette gjelder i første rekke naturområder og i mindre grad for kulturlandskapet som pr definisjon er et landskap med menneskelige inngrep knyttet til driftsmåter, ulikt dyrehold med mer. Inngrepsproblematikken er imidlertid også til stede når det gjelder kulturlandskap da det er det tradisjonelle kulturlandskapet som verdisettes høyest (jfr. kriterier gitt i DN 1994), dvs. nye store inngrep knyttet til moderne jordbruksdrift og intensiv drift gir kulturlandskapet generelt en lavere verdi. Tab. 1. Skala for verdisetting av lokal natur ut fra arts- og naturforekomster i aktuelle tiltaksområder og i nærliggende områder (influensområder). Verdinivå Kriteriegrunnlag Ingen spesiell verdi = O Ingen spesielle naturforekomster, verken på naturtype- eller artsnivå Liten verdi = 1 Lokale, intakte naturforekomster sannsynligvis uten artsforekomster knyttet til nivå 2, 3 og 4 Middels verdi = 2 Forekomst av en eller flere lokalt/kommunalt prioriterte naturtyper og/eller et leveområde for regionalt sjelden eller sårbar art Stor verdi = 3 Forekomst av nasjonalt prioritert naturtype og/eller et leveområde for nasjonalt en sjelden eller sårbar art (rødlisteart lavt nivå kat. NT) Svært stor verdi = 4 Forekomst av vernet område, flere nasjonalt prioriterte/truede naturtyper i god tilstand og størrelse og/eller leveområder for flere nasjonale Rødlistearter og eller art med høy truethetskategori (CR, EN, VU). Dersom naturområder tidligere er verdisatt i faglig sammenheng (jfr. Naturbasen) og/eller et område er gitt vern etter ulike lover og/eller planbestemmelser er det omtalt og tatt hensyn til ved verdisettingen. Områder vernet etter Naturvernloven, eks. 11

12 Materiale og metoder naturreservater, har automatisk stor verdi. Areal som er klassifisert som inngrepsfrie områder (INON), og som vurderes som viktige i norsk naturforvaltning, kommer ikke til tematisk vurdering i dette bynære landskapet Konsekvenser og konsekvensvurderinger Vurderinger av konsekvenser av de planlagte tiltak (i dette prosjektet nybygging av skole) er basert på en rekke forhold som har innvirkning på sluttresultatet. I det følgende er viktige elementer i konsekvens- vurderingsprosessen omtalt og definert Egenskaper ved tiltaket Bygging av ny skole i Seimshola/Seimsmarkene er i planleggingsfasen med planlagt arealforbruk på daa. Viktige forhold ved planlagte tiltak er: Tiltakets arealmessige og fysiske omfang Tiltakets lokalisering Tiltakets utforming og karakteristikk Tiltakets utløsing av nye aktiviteter både temporære og varige Med utgangspunkt i slike forhold, ligger det til rette for konsekvenser på ulik nivå Influensområder Alle tiltak vil ha virkninger direkte i tiltaksområdet (primære virkninger) og i et større influensområde (sekundære virkninger). Konsekvensene vil gjøre seg gjeldende over tid i et variabelt influensområde, dvs. begrepet er ikke et statisk forhold, men et dynamisk begrep ut fra det faktum at et tiltak alltid gir ulike konsekvenser for ulike arter og artsgrupper isolert sett, og samlet for økosystem i tiltaksområdene. Influensområdet varierer i størrelse i forhold til ulike BM-elementer Tiltaksrådet er felles for alle BMelementer Fig. 3. Tiltaksområdet og influensområdet har ulik relasjon til forskjellige BM-elementer. Resultatet er at influensområdet varierer i arealomfang/geografisk, alt etter for hvilke organismer som er i fokus (dynamiske influensområder) Virkningsfaktorer Alle tiltak og inngrep har sine karakteristika og tilknyttede egenskaper. Etablering av nytt 12

13 Materiale og metoder skolebygg i kultur-, våtmark og skoglandskap implementerer et sett av virkningsfaktorer som igjen har innebygget økologiske mekanismer for påvirkninger på biomangfoldet og for konsekvenser for hele spekteret av arter, populasjoner, samfunn og økosystem (jfr. Håland & Hult 2008). Fagkunnskap om slike virkningsfaktorer står derfor sentralt i alt konsekvensutredningsarbeid. Anvendt økologisk forsking har gitt mye god kunnskap de siste 10-årene, men for mange tema er det ennå stor mangel på oppdatert kunnskap om påvirkningsfaktorer og nivået på aktuelle konsekvenser. Virkningsfaktorer kan imidlertid deles inn etter hvordan de påvirker biomangfoldet i tiltaks- og influensområder: Direkte fysisk ødeleggelse av habitat og leveområder (der bygg oppføres og veier legges etc.) Forstyrrelser og støy i influensområder via en rekke ulike menneskelige aktiviteter Hydrologiske endringer og forstyrrelser, f.eks. i elver, bekker, myr og andre våte områder Barriere for organismers forflytning og spredning (dispersal ) Fragmentering av større leveområder, redusert bærekraft i naturmiljøet Forurensninger av ulike type og grad (til luft, vann og jord) De ulike virkningsfaktorene vil ha ulikt potensial for påvirkning på ulike organismegrupper. Viktige biomangfoldselementer som naturtyper, vegetasjon og flora, vil i stor grad kun bli berørt innen direkte berørte arealer i planområdet, bortsett fra i de områder der hydrologiske prosesser er viktige i økosystemet (myrer, våtområder, bekker, elver vog vann). Endringer i lokale hydrologiske forhold kan ha virkninger langt utenfor tiltaksområdet. For faunaen er et viktig fokus at tiltakets virkninger er artsrelatert, dvs. for fugl og pattedyr, amfibier og reptiler, vil virkningsfaktorer som arealinngrep, barrierevirkning og fragmentering og støy fra anlegg og mennesker påvirke influensområdets geografiske omfang, jfr. kap For en del arter som har begrenset habitat vil arealbeslag i kjernefunksjonsområder kunne medføre store negative konsekvenser. I Tab. 2 er vist en matrise som illustrerer sentrale sammenhenger mellom virkningsfaktorene og de ulike organismegrupper. Tab. 2. Virkningsfaktorer og potensielt virkningsnivå på ulike konsekvensobjekter i tiltaksområder, dvs. nivåene ingen, liten, middels eller stor negativ konsekvens. *: ferdsel kan medføre slitasje. Virkningsfaktor Arealinngrep Barriereeffekt og fragmentering Støy, ferdsel og forstyrrelser Forurensinger (til luft, vann og jord) og avfall Fugler Liten til stor Liten til stor Liten til stor Liten til stor Pattedyr, reptiler og amfibier Konsekvensobjekter Karplanter og kryptogamer Limnisk biomangfold (samlet) Marint biomangfold (samlet) Liten til stor Liten til stor Liten til stor Liten til stor Liten til stor Liten til stor Liten til stor Liten Liten til stor Ingen til liten* Ingen Liten Liten til stor Liten til stor Liten til stor Liten til stor 13

14 Materiale og metoder Nivåsetting av konsekvenser Denne utredningen er metodisk lagt opp slik at inngrep knyttet til aktuell boligbygging er omtalt og vurdert samlet for hele planområdet. Nivået på konsekvensene knyttet til tiltaket er basert på omfanget eller hvordan og hvor mye tiltaket/ene vil kunne påvirke naturforhold og lokalt biomangfold hvilke naturfaglige/naturvernmessige verdier som er påvist i det samme området. Dette er anskueliggjort via bruk en konsekvensvifte (Fig. 4 - jfr. Statens vegvesen (2006)), koblet med naturfaglig kunnskap om virkningsfaktorer og virkningsmekanismer. Fig. 4. Konsekvensmatrise. Fra Statens vegvesen Håndbok 140 (2006). Elementene verdi, omfang og konsekvens står derfor sentralt metodisk i denne konsekvensutredningen. Er påviste naturfaglige verdier store, omfanget av tiltaket stort, så blir de negative konsekvensene store og ditto, er verdiene små, omfanget lite, blir den negative konsekvensen liten. Kriterier for vekting av verdier og omfang er ikke absolutte. Et sett med vekting av ulike forekomster (nasjonalt prioriterte naturtyper, truede vegetasjonstyper og arter på den nasjonale rødlisten) er vist i Tab. 3, der vektingen er direkte relatert til konsekvensmatrisens negative skala (5 nivåer). 14

15 Materiale og metoder Tiltak kan i teorien og for enkelte tiltakstyper også gi en positiv konsekvens for natur og biomangfold og hvis det er tilfelle er forholdet omtalt i rapporten. Tab. 3. Konsekvensnivå knyttet til hvilke forekomster som blir berørt av inngrep/tiltak. Konsekvens Kriteriegrunnlag Ingen negativ konsekvens = O Tiltaket berører ingen spesielle forekomster i et biologisk mangfold perspektiv, verken på naturtype-, artsnivå eller populasjonsnivå Liten negativ konsekvens = 1 Tiltaket berører lokal, intakt naturtype, art eller populasjon av lokal verdi, men sannsynligvis uten å berøre forekomster knyttet til nivå 2, 3 og 4 Middels negativ konsekvens = 2 Tiltaket berører prioritert naturtype eller et leveområde for rødlistet art Stor negativ konsekvens = 3 Tiltaket berører flere prioriterte naturtyper og/eller leveområder for sårbar art eller populasjon Meget stor negativ konsekvens = 4 Tiltaket berører flere nasjonalt prioritert og viktige naturtyper i god tilstand eller leveområder flere rødlistearter - eller nasjonalt viktig delpopulasjon 15

16 Lokalisering, naturgrunnlag og planstatus 3 LOKALISERING, NATURGRUNNLAG OG PLANSTATUS 3.1 Lokalisering av tiltaksområdet Utredningsområdet der ny ungdomsskole er planlagt, ligger i området Seimshola/ Seimsmyrane, i Arna bydel (Fig. 5). Lokalisering av de 4 alternativene for plassering av skolen er vist i Fig. 6. Planområdet utgjør ca. 235 daa. Behov for areal til skoleområdet er anslått til daa. Kulturlandskapet i Seimshola omfatter flere gårdsbruk med tilhørende slåtte og beitemarker, samt omkringliggende skogsområder. Fig. 5. Tiltaksområdet ved Seimshola, Indre Arna, er lokalisert øst for Arnavågen, Arna i Bergen kommune. Kartkilde: Gislink Fig. 6. Avgrensning av planområdet og lokalisering av de 4 alternativer for plassering av ny ungdomsskole i Seimshola/Seimsmyrane, Arna bydel. Kart: Bergen kommune

17 Lokalisering, naturgrunnlag og planstatus 3.2 Geologi, landskap og klima Berggrunn I et storskalaperspektiv ligger tiltaksområdet ved Seimshola i Arnadalen, innenfor den geologiske formasjonen Bergensbuene. Denne delen av Arnadalen har en relativt homogen berggrunnssammensetning, der anortositt dominerer, stedvis også med innslag av gabbro jfr. Fig. 7. I tillegg til lokale berggrunnsforhold er det imidlertid en rekke med andre faktorer som påvirker lokal vegetasjon og flora, dvs. klimatiske og mikroklimatiske forhold, løsmasser, hydrologi, eksposisjon samt økosystemets alder, kontinuitet og gjeldende arealbruk. Fig. 7. Hovedtrekk i berggrunnsgeologiske forhold for Seimshola Indre Arna og omliggende landskap, Bergen kommune. Berggrunnen er dominert av anortositt i aktuelt utredningsområde. Kilde: NGU Tab. 4. Dominerende bergarter i området ved Seimshola. Kilde: NGU Kartfarge Hovedbergart Bergartsbeskrivelse Anortositt Anortositt, stedvis også gabbro Landskap Landskapet i regionen er variert med hensyn på topografiske elementer. Seimshola, i Arna bydel, er lokalisert i landskapsregion 21, Ytre fjordbygder på Vestlandet, Underregion 21.5, Indre Bergensbuene (NIJOS 2005). Arnadalen er lokalisert øst for Bergensdalen, og ligger i et avgrenset, relativt storskala landskapsrom mellom fjellene øst for Bergen. Landskapet i Arnadalen inneholder også distinkte åser og skogkledte lier som dominerer sentrale deler av Arna ut mot den åpne fjorden (Arnavågen). I selve tiltaksområdet er kulturlandskapet i Seimshola preget av åpne slåttemarker (i ulik driftstilstand), beitemarker, løvskoger, skogskanter, gårdstun samt det omgivende 17

18 Lokalisering, naturgrunnlag og planstatus boliglandskapet, jfr. Fig. 8. I øst går landskapet over i den bratte, løvskogsdominerte lien som gir særpreg til landskapet i Seimshola. Fig. 8. Seimshola rommer et distinkt landskap øst for Arnavågen, som igjen inngår som en del av et større naturlandskap mot Høgåsen og videre mot Ådnanipa. Planområdet og nærliggende influensområde er avgrenset med rød linje. Flyfoto: Bergen kommune Klimaforhold Klimatisk tilhører Bergen kommune og området ved Arna den sterkt oseaniske sesjon O3 (Moen 1998), med lang vekstsesong og et gjennomgående mildt vinterklima (dog med stor mellomårsvariasjon). Sommertemperaturene på den ytre kyst er relativt lave, mens vinterklimaet er mildt og ligger ved 0-isotermen for de kaldeste månedene (underseksjon O3h). Sammenlignet med områder lengre sørvest på Bergenshavløya er årsnedbøren høyere i denne delen av kommunen. Antall nedbørsdager ligger i snitt på 220 dager (>0.1mm nedbør) og årsnedbøren over 2000 mm. Vindregimet er kystrelatert, med få dager helt uten vind, men med klart mindre vind i Arna enn ved den ytre kyst i vest Naturgeografi Naturgeografisk ligger denne delen av Arna på grensen mellom den boreonemorale sonen, og den sørboreale sone (jfr. Moen 1998 for klassifisering). Varmekrevende vegetasjon og arter dominerer i solvendte lier og i områder med godt jordsmonn. Området Seimshola ligger i et lett skrånende mindre fjordlandskap (Arnavågen) som over tid er transformert fra naturlandskap, via jordbrukslandskapet og til i dag delvis over til et mer urbant kulturlandskap. I Arna bydel er det fremdeles store relativt uberørte grøntstrukturer, men med et økende press på resterende jordbruksland og lavereliggende grøntområder (jfr. Fig. 8). Arnaelva, en lakse- og sjøørretførende elv, utgjør et sentralt element sørover i Arnadalen. 18

19 Lokalisering, naturgrunnlag og planstatus Eksisterende inngrep I kulturmarksområdet Seimsmyrane Seimshola er det nybygde idrettsanlegget det eneste inngrepet etter forrige utredningsrunde i 1999 (Håland & Måren 1999). Omfanget av inngrepet og bygging av anlegget er vist i Fig. 9 og Fig. 10 (fra juni 2009). Bekken gjennom søndre del av kulturlandskapet er synlig i både flyfoto og kart. De andre små bekkene som historisk løp inn i landskapet er lagt i grøfter/rør frem til grøftesystemet sentralt i kulturmarken (jfr. kart og foto i rapporten og drøfting i kap. 4). Fig. 9. En fase i anleggsarbeid på idrettsanlegget juni Kartkilde: Bergen kommune Fig. 10. Arealforbruk for idrettsanlegget. Kartkilde: Bergenskart.no 19

20 Lokalisering, naturgrunnlag og planstatus Planstatus I forbindelse med planprosessen med nytt idrettsanlegg ble Seimshola omfattet av ny reguleringsplan, der arealformål nå er 1) idrettsanlegg; 2) naturpark og 3) landbruk, jfr. Fig. 11. Fig. 11. Planstatus i KPD og KPA for Arnaområdet. Rød pil viser til Seimshola og areal regulert til naturpark ved idrettsanlegget. Kilde: Bergen kommune

21 Seimsholas kulturlandskap - endringer over tid 4 SEIMSHOLAS KULTURLANDSKAP - ENDRINGER OVER TID Kulturlandskap er formet av menneskets bruk, ofte over svært lang tid. Avhengig av driftsform kan naturtilstanden i ulike kulturlandskap forbli stabile over lengre perioder, eller de kan raskt endres ved endret driftsform. I de siste 10-årene er et karakteristisk trekk at intensivering av landbruket har påvirket svært mange gårdsbruk, i kontrast til mer ekstensive driftsformer som preget jordbruket tidligere, der både slåtteenger og beitemarker ble ekstensivt utnyttet og med lite bruk av gjødsel. Endringer i kulturlandskapet er hyppig omtalt og godt dokumentert i mange studier av kulturlandskapet og fokus har vært satt på negative endringer og tap av biologisk mangfold (DN 1994). Endringer kan finnes i skriftlige kilder, men for de fleste landbruksområder og kulturlandskap finnes ikke beskrivelser og analyser. En måte å utrede endringer i arealbruk og landskap er å benytte historiske bilder. Gjentatte foto, både flyfoto og andre foto, er en god måte å dokumentere endringer i landskapet og fordeling av ulike naturtyper lokalt, i tillegg til dokumentasjon av endret arealbruk og omdisponering til andre arealformål/nye utbygginger. Spesielt i byer og bynære områder har det skjedd store endringer og nedbygging av kulturlandskapet, også så i Bergen og omegn. Temaet er mer aktuelt enn noensinne, knyttet til prognoser og økt tilflytting og større befolking. Også Seimshola, som utredes i denne rapporten, har erfart disse endringene. Historiske bilder som dekker de siste 60 år belyser dette godt, jfr. de neste avsnitt i rapporten. Det storskala landskapet i Indre Arna på 1950-tallet er vist i Fig. 12. Fig. 12. Arnavågen med Seimshola i bakgrunnen på 1950-tallet. Kilde: UiBs bildesamlinger. 21

22 4.1 Endringer i perioden 1950 til 1980 Seimsholas kulturlandskap - endringer over tid Seimshola og omliggende kulturlandskap var intakt og med helhetlige landskapsverdier i perioden 1950 til I Seimshola var hele kulturlandskapet i bruk, med mindre tresetting og med åpnere beitelandskap i liene (Fig. 12 og Fig. 13). Ser vi på situasjonen knapt 20 år seinere, i 1970, er situasjonen stort sett den samme (Fig. 14). Alle brukene er i full drift og slåttemarkene er intakte. Skråfoto viser Indre Arna og Seimshola på 1960-tallet, der bruken av kulturlandskapet tydelig fremgår av bildene. I sør er det bygget en ny vei gjennom kulturmarken (Fig. 15 og Fig. 16). Om det var problemer med vass-sjuk jord er ukjent, jfr. navnet Seimsmyrane for de nedre, falte områdene, er uklart, men arealene virker godt drenerte. Flyfoto antyder aktiviteter sentralt i markene med tydelige fuktenger, sannsynligvis ved at kanaler/grøfter ikke har full kapasitet. Flyfotoet fra juni 1980 (Fig. 19) viser en liten våtmark, som imidlertid ikke er så synlig ved neste foto fra 2005, men mer en suksesjon mot fuktige enger der driften delvis var redusert utover på 1990-tallet, men arealene ble fremdeles slått i 1999 (jfr. våre kartlegginger i Håland & Stellberg 1999). Fig. 13. Seimshola i Arna. 25. mai Hele flaten er i bruk som slåttemark. Beitelandskapet øst i liene er åpnere enn i dag. Fotokilde: Norge i Bilder. 22

23 Seimsholas kulturlandskap - endringer over tid Fig. 14. Seimshola i Arna. 4. juni Det er små endringer fra 1951 (Fig. 13). Fotokilde: Norge i Bilder. Fig. 15. Indre Arna sommeren 1961, med Seimshola i bakgrunnen. Foto: UiBs bildesamling. 23

24 Seimsholas kulturlandskap - endringer over tid Fig. 16. Indre Arna sommeren Areal i sone 1 og 2 (vist med stiplede linjer) er godt dekket i dette bildet, jfr. omtale i kap. 4 om de enkelte soners naturtilstand i dag. Foto: UiB bildesamling. Fig. 17. Mot Seimshola sommeren Foto: UiB bildesamling. 24

25 Seimsholas kulturlandskap - endringer over tid Fig. 18. Indre Arna sommeren Foto: UiB bildesamling. 25

26 4.2 Endringer i perioden 1970 til 2005 Seimsholas kulturlandskap - endringer over tid Endringene i dette landskapet var relativt begrenset fremover til 1980 (Fig. 13 til Fig. 19). 25 årene seinere, i 2005 (Fig. 19), var situasjonen stort sett eden samme. I sør, sør for Teigen, er imidlertid sykehjemmet bygget i denne perioden (Fig. 20). Fig. 19. Seimshola i Arna. Våtengen har et mindre, åpent vannspeil på dette tidspunktet. 15. mai Fotokilde: Norge i Bilder. Fig. 20. Sentrale deler av Seimshola i Arna. 30. juni Fotokilde: Norge i Bilder. 26

27 Seimsholas kulturlandskap - endringer over tid 4.3 Endret arealbrukt knyttet til nytt idrettsanlegg Seimshola er et sammenhengende kulturlandskap som har vært intakt i over 50 år etter 2. verdenskrig. Utbygginger i sør og nord har imidlertid redusert det store, sammenhengende kulturlandskapet (Fig. 11), der bygging av idrettsanlegget ( ) ytterligere reduserte landbruksområdet med nye inngrep (Fig. 9, Fig. 10 og Fig. 22). Fig. 21. Seimshola arealbruk før utbygging av idrettsanlegget i SV del. 30. juni jfr. også Fig. 9 som viser arealbruk i anleggsfasen i Fotokilde: Norge i bilder. Fig. 22. Seimshola ved tidspunktet for etablering av idrettsanlegget (2008), men anleggsarbeidet var i gang allerede våren Kartkilde 2008: Bergen kommune

28 Naturstatus og naturverdier i Seimshola i NATURSTATUS OG NATURVERDIER I SEIMSHOLA I 2013 Hovedgrunnlaget i denne utredningen har vært å beskrive naturforholdene innen aktuelt vurderingsområde, dvs. innen planområdet og i aktuelle influensområder knyttet til de planlagte tiltak (ny skole og tilhørende infrastruktur i området) i Seimshola. Beskrivelsen av lokale naturforhold har vektlagt biologiske og økologiske elementer som lenge har vært viktige fagtema ved verdivurdering av natur i Norge, dvs. elementer benyttet både ved basal kartlegging av nasjonalt prioriterte naturtyper i kommunene (jfr. DN 1999, 2007) eller ved kartlegging av arter og arters funksjonsområder i ulike sammenhenger, både lokalt og nasjonalt. Kartlegging av naturtyper, vegetasjonstyper og arter står her sentralt. Når verdier skal vurderes står eventuelle forekomster av Rødlistede arter (jfr. Kålås mfl. 2010) og Rødlistede naturtyper (Jfr. Lindgaard & Henriksen 2011) som viktige tema. Videre også fokus på andre prioriterte mål innen nasjonal naturforvaltning, med utgangspunkt i forvaltningsmål omtalt i 4 og 5 i Naturmangfoldloven (NML). Til NML er også viktige forhold knyttet opp mot eventuelle forekomster av nasjonalt Utvalgte naturtyper (UN) og Prioriterte arter (PA). Ellers er et bredt fokus på natur- og biomangfoldet viktig ved beskrivelser og vurderinger av naturfaglige verdier i et slikt område som Seimshola. 5.1 Naturtyper og botaniske forhold i Seimshola Basert på feltarbeid i aktuelle delområder i Seimshola i august, september og oktober 2013 er naturstatus for området beskrevet, med vekt på klassifisering av naturtyper og forekomst av arter innen gruppene karplanter, moser og lav, dvs. kartlegging av botaniske fagtema. Sopp fungi er ikke kartlagt. Kunnskap vi har om ornitologiske forhold i området, dvs. med fugler som representant for de zoologiske fagtema, er omtalt som egne kapittel under omtale hver av de 4 sonene. Med bakgrunn i kommunens innspill til vurdering av 4 delområder (jfr. Fig. 6), er resultater av kartlegging og vurdering presentert for de 4 sonene. Avslutningsvis er en verdivurdering så gitt for hver av de 4 sonene, jfr. omtale av metoder og kriterier for den naturfaglige kartlegging og verdivurdering. Til slutt i kap. 5 er det gitt en helhetlig beskrivelse og verdivurdering av Seimshola, med vekt på tematikk knyttet til det helhetlige kulturlandskapet (jfr. DN 1994) og til hele spekteret av biologiske verdier. Fig. 23. Deler av kulturmarken i sone 1 er i dag ikke i drift som slåttemark. Arealet domineres nå av storvokste engarter. Sett mot sørvest. 12. sept Foto: B. Hult. 28

29 Naturstatus og naturverdier i Seimshola i Sone 1 sentrale, vestre deler av Seimshola Sone 1 er lokalisert sentralt og vest i kulturlandskapet i Seimshola (Fig. 24). Sonen er avgrenset av gårdsveier i sør og nord, bebyggelsen i vest samt grense mot hovedkanalen i øst (jfr. Fig. 24 og foto fra området). Sone 1 Fig. 24. Avgrensning av sone 1, jfr. også Fig. 6 og omtale i teksten. Fig. 25. I sone 1 er vegetasjonsbildet preget av opphørt slått i den gamle kulturmarken. En relativt variert flora finnes i området, men der også oppslag av løvtrær preger de åpne markene. 12. sept Foto/panorama: B. Hult Naturtilstand og botaniske forhold i S1 Naturforholdene i sone 1 er karakterisert av en gammel slåttemark (jfr. også foto fra tidligere tiders gårdsdrift i kap. 4), med arealer som nå er inne i en gjengroingsfase (Fig. Fig. 25 og Fig. 26), samt kantsoner mot bekker (i øst) og bebyggelse (i vest). Storvokste arter dominerer nå denne slåttemarken, dvs. arter som strandrør, mjødurt, sløke, geitrams, høymol er alle typiske arter for dette området, men det finnes også mer 29

30 Naturstatus og naturverdier i Seimshola i 2013 typiske engarter fra tidligere bruk av slåttemarken. Mengdearter i sone 1 er arter som mjødurt, strandrør og sløke, en tilstand som henfører typen til G14 Frisk, næringsrik gammeleng (jfr. Fremstad 1997). Vegetasjonstypen er relativt vanlig i Bergensregionen, men stort sett i små areal og i mindre våtenger (egne observasjoner). Det finnes mange ulike utforminger og overgangsformer av disse engene, blant mot våtenger G14, der mjødurt er viktig. Det er også typisk at disse engtypene nå finnes i kulturlandskap med redusert eller opphørt slått, blant annet ble engene i sone 1 slått sommeren 1999 (Håland & Måren 1999), men har opphørt etter dette (se kap. 4 endringer i kulturlandskapet over tid). Samlet registrerte vi 63 taxon i sone 1, med 50 karplanter som gruppen med flest arter (jfr. artslister i vedlegg 1). Kartlagt moseflora resulterte i 11 ulike moser i området. Høyvokste karplanter påvirker generelt forekomsten av mose og det var også relativt lite moser i bunnsjiktet i dette området, men en del moldmoser ble funnet. Ellers påviste vi flere mosearter knyttet til åpnere vegetasjonssamfunn og ved småbekkene i området, blant annet ble artene evjeelvemose og bekkerundmose påvist. Det var lite lav å finne i denne sonen. Samlet sett ble det ikke påvist sjeldne eller rødlistede arter i sonen i disse artsgruppene (karplanter, moser og lav), men se også omtale av fuglearter knyttet til området. Fig. 26. Partier i sone 1 med storvokste urter og oppslag av trevegetasjon. 12. sept Foto: B. Hult Endringer i vegetasjonsbildet siden 1999 Endringene siden 1999 er i hovedsak opphørt slått og redusert bruk av engarealet, noe som har økt forekomstene av storvokste arter, samt at noen nye arter har kommet til. 34 karplanter ble registrert i deler av sonen i 1999 (i avgrenset område 3 i 1999), mens 50 arter ble påvist i sone 1 i Sone 1 dekker imidlertid deler av område 4 fra 1999, der 50 karplanter ble påvist (jfr. Håland & Måren 1999). Samlet viser artslistene noenlunde det samme artsmangfoldet i dette området, selv om noen arter nok er gått ut, nye er kommet til og mengdeforholdet er endret. En slik dynamikk er vanlig i alle økosystem, selv uten menneskelig påvirkning. Med oppslag av en del trevegetasjon i sonen, for eksempel bjørk (se foto fra området), illustrerer endringene i sone 1 et klassisk suksesjonsforløp i regionens landbruksområder knyttet til opphørt drift. 30

31 Naturstatus og naturverdier i Seimshola i 2013 Fig. 27. Hovedkanalen som skiller sone 1 og 3 til venstre, samt et bekkeparti nord i sone sept Foto: B. Hult Zoologiske forhold i S1 Når det gjelder zoologiske forhold så har vi en del informasjon om fuglearter som er knyttet til området, jfr. også omtale av fugler knyttet til området i 1999 (Håland & Måren 1999). Kulturmarkene i sone 1 har ennå funksjon for fuglearter tilknyttet kulturlandskapet. Prosessen med gjengroing, som har pågått i 15 til 20 år (jfr. flyfoto fra tidligere år, samt Håland & Måren 1999), har endret vilkår for arter som trives best i enger med kort engvegetasjon, for eksempel engvadere som vipe, rødstilk og tjeld, til fordel for arter som trives med høyere vegetasjon og oppslag av busker og trær. Eksempel på slike arter er buskskvett og kjerrsangere, jfr. omtale av gresshoppesanger som hadde tilhold sør i Seimshola i 1997 (Håland & Måren 1999). Kjerneområdet for denne arten det året var i området der idrettsanlegget seinere er bygget. Gresshoppesanger er nå nasjonalt rødlistet (kat. VU Kålås mfl. 2010). Forholdene for denne gruppen arter er p.t. god i sone 1, men det foreligger ikke nyere observasjoner fra de siste årene, mest sannsynlig p.g.a. fravær av feltarbeid i juni måned. Det feltarbeid som forfatter har gjennomført de siste 10 årene har i hovedsak vært gjennomført tidligere på våren, rettet inn mot gruppen engvadere, dvs. på tidspunkter før de mange insektspisende Afrika-trekkfuglene kommer til Norge. Noen observasjoner fra august 2013 (20. aug.) illustrerer bruk og potensial for kulturlandskapsfugler da arter som låvesvale (12 ind.) og stær (36 ind. pt rødlistet i kat. NT) ble observert som næringsaktive i denne sonen (og inn i nabosonene), en indikasjon på at gode næringsforhold for insektspisere fremdeles finnes i området. Sone 1 sin funksjon for kulturlandskapstilknyttede fugler er derfor ennå til stede, men med forhold nå som passer best for en del spurvefugler enn for engvadere som trives best i enger med kort engvegetasjon. Dyrelivet ellers er ikke studert/kartlagt, men området har potensial for amfibier (se også om drøfting av ny våtmarkspark), og ellers for en del vanlige pattedyr. Når det gjelder virvelløse dyr er forekomster ikke kjent/kartlagt. 31

32 Naturstatus og naturverdier i Seimshola i Sone 2 bruket Låringen nord i Seimshola Sone 2 dekker den nordre delen av Seimshola, avgrenset i Fig. 28 (jfr. alternativt byggeområde vist i Fig. 6). Vest i sonen, ved lokalveien, ligger et mindre småbruk Låringen (Fig. 28 og foto). Sone 2 Fig. 28. Avgrensning av sone 2, jfr. også aktuell byggesone i Fig. 6. Viktig slåttemark er avgrenset Naturtilstand og botaniske forhold i S2 Dette området er i hovedsak dekket av åpne kulturmarker, karakterisert ved kort grasvegetasjon knyttet til slått. Engene i sone 2 veksler over gradienten tørr-fuktig, noe som har resultert i stor variasjon i artsforekomstene i engarealene. Området ble vårbeitet i I 2013 er de flate partiene i sonen slått og høstet til rundballer (jfr. foto). Det er også gjennomført slått høsten Nord og øst i sonen er kulturmarkene karakterisert av tørre bakker, dvs. slåttenger. Disse er holdt i hevd ved bruk av maskinelt ustyr ( beitepusser N. Tvedt, pers. med). Som type benevnes dette arealet som slåttenger, selv om de ikke lenger slås med ljå. I 1999 var det vårbeiting av sau i denne sonen - jfr. Håland & Måren (1999). Endring fra slått til beite er typisk for de fleste slåttemarker i Norge (jfr. DN 2009), i dette tilfellet slås det nå maskinelt med resultat at avslått vegetasjon bli værende i enga. Kartlegging viser forekomst av mange tradisjonelle slåtteengarter, samlet 18 arter. Slåttengenes artsrikhet ligger i nivået middels til høyt artsantall, med karakteristiske forekomster som ryllik, firkantperikum, kystmaure, følblom, tiriltunge, tveskjeggveronika, fuglevikke og gjerdevikke og samt en rekke mer frekvent forekommende arter (for eksempel blåklokke, rødkløver, marikåpe mfl jfr. artslistene). Sammensetningen av plantesamfunnene i vestnorske slåttemarker varierer lokalt, både etter gradienter fra tørrere bakker til mer fuktige/friske enger, og regionalt fra kyst til innland. Øst i terrenget i sone 2 finnes også partier med rikere løvskog, inkl. viktige kulturmarkselementer som styvet ask (ask er også en rødlistet art 32

33 Naturstatus og naturverdier i Seimshola i 2013 i kat. NT Nær truet). En del av karplantene finnes også her i kantsonene skog-åpen mark. Noen flere arter ble påvist i 2013 kontra 1999 (50 kontra 38 arter), men forskjeller er knyttet til et litt større vurderingsområde med innslag av edelløvskogsarter. De botaniske forholdene i denne sonen har sannsynligvis ikke endret seg så mye på de 14 årene siden forrige kartlegging (i 1999). Fig. 29. Utsyn mot nord i kulturlandskapet i Seimshola, mot sone 2 ved Låringen. Våningshuset på Teigen til høyre i bildet; lengre bak tunet på gården Ekre. 12. sept Foto: B. Hult. Fig. 30. Tørrbakker md artsrik slåttemark, nasjonalt utvalgt naturtype (UN) finnes i sone 2. I tillegg en rik blandingsskog med karakter av edelløvskog, der blant annet rødlistet ask og alm inngår som viktige element. Løvtrær i åpen kulturmark utgjør også viktige landskapselementer i denne delen av Seimshola. 12. sept Foto: B. Hult. 33