NNI-Rapport 307. Planlagt boligutbygging ved Hatlestrand, Kvinnherad kommune. Utredning av tema natur & biomangfold. Arnold Håland og Beate Hult

Transkript

1 NNI-Rapport 307 Planlagt boligutbygging ved Hatlestrand, Kvinnherad kommune. Utredning av tema natur & biomangfold Arnold Håland og Beate Hult NNI-Rapport 307 Bergen, november 2012 & biomangfold 1 NNI

2 NNI - Rapport nr. 307 Bergen, november 2012 Tittel: Planlagt boligutbygging ved Hatlestrand, Kvinnherad kommune. Utredning av tema natur & biomangfold. Forfattere: Arnold Håland og Beate Hult Prosjektansvarlig: Cand. real. Arnold Håland, Leder NNI AS Prosjektmedarbeidere: ISSN / ISBN: Beate Hult, Arnold Håland og Jenfrid Stellberg Oppdragsgiver Geoplan AS og grunneiere NNI Besøksadresse: Lillehatten 11, 5148 Fyllingsdalen Postadresse: PB 63 NESTTUN, 5852 Bergen Tlf / , Fax E-post: post@nni.no På nettet: Forside: Avsnitt av kulturlandskapet på Hauge. 17. aug Foto: B. Hult. 2

3 Forord FORORD NNI ble sommeren 2012 forespurt om å gjennomføre en naturfaglig utredning for tema natur og biomangfold, knyttet til areal med planlagt boligutbygging ved Hatlestrand i Kvinnherad kommune. Geoplan AS arbeider med reguleringsplan for tiltaket. Et opplegg fra NNI ble presentert og akseptert kort tid etter. Feltarbeid ble gjennomført på biologisk sett gode tidspunkter for feltarbeid, dvs. medio august 2012, rettet inn mot planområdets naturtyper og en del utvalgte elementer av det biologiske mangfoldet innen de botaniske og zoologiske fagfelt. I tillegg ble planområdet befart av prosjektleder 17. oktober Cand. scient J. Stellberg deltok i feltarbeidet i august 2012, og cand. scient Kjerstin L. Nilsen har bestemt moser og lab fra området, innsamlet av NNI. En takk til begge for vel utført arbeid. NNI retter en takk til GEOPLAN AS ved Alv Martin Vangdal for oppdraget og et godt samarbeid i prosjektperioden. Bergen, 20. november 2012 Arnold Håland Fagbiolog Cand. real. Leder NNI 3

4 Innhold INNHOLD 1 INNLEDNING MATERIALE OG METODER Tema og struktur Foto Gjennomføring av feltarbeidet Samlet kunnskapsgrunnlag Eksisterende kunnskap i databaser og skriftlige kilder Hovedkriterier som grunnlag for naturfaglig verdivurdering Funksjonsområde for rødlistearter og fåtallige arter Sjeldne og nasjonalt viktige naturtyper Områder med nasjonalt truede vegetasjonstyper Kontinuitetsområder Artsrike naturtyper Viktig biologisk funksjon Områder for sterkt spesialiserte arter Naturtyper med høy biologisk produksjon Tilleggskriterier Bruk av kriterier Oppsummering verdisetting Konsekvenser og konsekvensvurderinger Egenskaper ved tiltaket Influensområder Virkningsfaktorer Nivåsetting av konsekvenser LOKALISERING OG NATURGRUNNLAG Lokalisering av planområdet Geologi, landskap og klima Naturgeografi Dagens arealbruk og Planområdet i kommuneplanen Vernede og inngrepsfrie områder PLANOMRÅDET Feltavgrensing og aktuell arealbruk alternativet NATURSTATUS, VERDIER OG KONSEKVENSER Tidligere registreringer av naturforhold Naturtyper og vegetasjon Artsmangfoldet Floraen i området Faunaen i området Oppsummering av naturfaglige verdier og aktuelle konsekvenser ved utbygging AVBØTENDE TILTAK REFERANSER Informasjon hentet fra nettressurser

5 Innhold 8 VEDLEGG Artsliste over registrerte karplanter og kryptogamer for planområdet ved Hatlestrand, Kvinnherad kommune Termer, uttrykk og definisjoner Naturtyper Vegetasjonstyper Arealreduksjon, fragmentering og barrierer Rødlistearter

6 Innledning 1 INNLEDNING Endret arealbruk i natur- og kulturlandskapet, knyttet til nye utbygginger og fysiske inngrep, gir alltid virkninger på natur og biologisk mangfold. Hvilke effekter en utbygging vil ha, store eller små, positiv eller negativ, avhenger av en rekke forhold. I perspektiv av potensiell negativ effekt på naturmangfoldet foreligger det nå nasjonale krav om bevaring av viktige livsmiljøer for naturmangfoldet, jfr. den nye Naturmangfoldloven (2009), som også setter krav om et godt kunnskapsgrunnlag i arealforvaltning og planprosesser knyttet til nye utbyggingstiltak ( 8). Slike krav har også vært til stede tidligere, knyttet til ulikt lovverk, men kanskje mindre spesifikt og presist enn nå. Naturkunnskap i plan- og utbyggingsprosesser skal ikke bare bidra til å ivareta viktige livsmiljøer for dyr og planter som Stortinget har bestemt gjennom ny lovgiving, men også være et viktig grunnlag for å finne frem til de gode utbyggingsløsninger, dvs. bidra til å finne det gode kompromisset der situasjonen krever det. Inngrep i naturen medfører alltid endringer på lokale økosystem, og på plante- og dyresamfunn og tilknyttede arter. Hvilke endringer som inntrer avhenger av type inngrep og omfanget av inngrepet og ikke minst hvilken type natur som utbyggingen er planlagt i. Avbøtende tiltak for om mulig å redusere eventuelle uønskede effekter er også en viktig del av en verdi- og konsekvensvurdering. Byer og tettsteder i Norge er i stadig utvikling og vekst, noe som medfører behov for endret arealbruk i nye områder for ulike byggeformål. Denne utviklingen setter samtidig på press på grøntområder og gjenstående naturområder i og nær byer og tettsteder. I perspektiv av dette foreligger det nasjonale krav om å ta vare på viktige funksjonsområder for nærmiljøet, friluftslivet og for bevaring av livsmiljøer for det lokale biomangfold. Med bakgrunn i vurdering for spredt boligbygging på 47-3, i kommunedelplan for Ølve, Hatlestrand og Varaldsøy, i Kvinnherad, er det utført nytt feltarbeid sommer Planarealet er på 13 daa. Dette som grunnlag for en naturfaglig verdisetting av aktuelt utbyggingsområde samt for å kunne drøfte hvilke konsekvenser en utbygging vil kunne få for lokalt biologisk mangfold, der både hele økosystem og naturtyper samt arter og samfunn står i fokus. I tillegg til egne feltdata har vi søkt etter naturfaglige data/kunnskap fra tidligere undersøkelser i området. Feltundersøkelsen i august 2012 ble utført av fagkonsulent Beate Hult, NNI, og fagbiolog Cand. scient. J. Stellberg. Rapporten er skrevet høsten 2012 av A. Håland og B. Hult. 6

7 Materiale og metoder 2 MATERIALE OG METODER 2.1 Tema og struktur Denne utredningen omhandler tema knyttet til natur- og biologisk mangfold, med fokus på det terrestre naturmiljøet i avgrenset planområde. For vurdering av områdets naturfaglige verdier og tiltakets konsekvenser, har vi benyttet en løsningsmodell som omhandler tematisk verdisetting, vurdering av tiltakets omfang samt vurderinger av aktuelle konsekvenser og nivået for disse, jfr. Statens Vegvesen Håndbok 140 (2006). Som grunnlag for slik tematisk utredning er det krav til en del naturfakta og dokumentasjon fra planområdet. Opplegg og kilder er kort beskrevet i de følgende kapitler. 2.2 Foto Foto i denne rapporten er fra vårt feltarbeid i august Foto i rapporten er tatt av Beate Hult, NNI, i forbindelse med feltarbeidet. Fig. 1. Utsikt fra gårdstunet nordover i planområdet på Hatlestrand. Aktuelle tomter er lite synlige herfra. 17. aug Foto: B. Hult. Panorama: NNI Gjennomføring av feltarbeidet NNI har gjennomført eget feltarbeid for å sikre at et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag er til stede for verdisetting og vurdering av konsekvenser av en utbygging av boliger i området. Følgende arbeid er gjennomført knyttet til botaniske og zoologiske tema: I planområdet er det lagt vekt på beskrivelse av de dominerende naturtyper (DN 2007), samt karakteristika for viktige vegetasjonstyper (Fremstad 1997), inkl. floristiske forhold. Når det gjelder naturtyper og vegetasjonstyper har fokus vært spesielt på om området rommer typer som er av interesse på enten nasjonalt nivå (DN 2007), eller regionalt og lokalt nivå. Det botaniske kunnskapsgrunnlaget er vurdert til å være tilstrekkelig for verdisetting og vurdering av konsekvenser av den planlagte boligutbygging. Feltarbeidet i planområdet er gjennomført av fagkonsulent B. Hult og Cand. scient J. 7

8 Materiale og metoder Stellberg (botaniker). Tidspunkt: 17. august Området ble besøkt på nytt av prosjektleder 17. oktober Vi anser datagrunnlaget for å være tilfredsstillende for våre faglige vurderinger i dette prosjektet. Basert på feltarbeid er forekomst av naturtyper, vegetasjonstyper og flora kort beskrevet, vurdert og verdisatt i lokalt og nasjonalt perspektiv. Zoologiske fagtema er også behandlet. 2.4 Samlet kunnskapsgrunnlag Kunnskapsgrunnlaget knyttet til planer om ny utbygging skal være best mulig for verdisetting, omfangsvurdering og konsekvensvurdering. I tillegg skal kunnskapsgrunnlaget være beslutningsrelevant, hvilket innebærer at det som legges til grunn for verdivurderinger og konsekvensvurderingene skal være tilstrekkelig for rimelig sikre vurderinger, men sjelden uttømmende når det gjelder kartlegging av planområdets natur og biomangfold. Kunnskapsgrunnlaget i dette prosjektet hviler i hovedsak på eget feltarbeid i 2012 (jfr. kap. 3.3), men vi har ettersøkt naturkunnskap i databaser og eksisterende kilder. Detaljer er gitt i de neste kapitler Eksisterende kunnskap i databaser og skriftlige kilder For å få en oversikt over tidligere naturkartlegging og artsregistreringer, og med spesiell fokus på rødlistede arter (Kålås mfl. 2010) og rødlistede naturtyper (Henriksen mfl. 2011), er det søkt i tilgjengelige databaser på internett, eks. i lavdatabasen, mosedatabasen og soppdatabasen. Databasene for kryptogamer finnes tilgjengelig på ulike internettadresser, bl.a. er det søkt i nyere databaser, for eksempel i DNs Naturbase og Artsdatabankens Artkart, samt i oversiktsbaser på Miljøstatus.no: Naturbasen: Artskart: Miljøstatus Det er ellers søkt etter relevant naturinformasjon i tilgjengelige skriftlige kilder. Rødlistede arter er et viktig verdielement og eventuelle funn er basert på eget feltarbeid i 2012, samt på tidligere artsregistreringer i området, samt eventuelle funn tilgjengelig i ulike databaser og på Miljøstatus.no. 2.5 Hovedkriterier som grunnlag for naturfaglig verdivurdering Arbeidet med verdisetting av områder i en naturfaglig sammenheng har gjennom de siste 35 år hatt grunnlag i en rekke ulike kriterier og ulik faglig bruk, etter hvert med en standardisering av hvilke kriterier som bør brukes, slik at størst mulig grad av faglig objektivitet kan oppnås når ulike områders verdi skal fastsettes. I denne utredningen er vekt også lagt på kriterier som også brukes ved kartlegging av områder som er viktige for biomangfoldet på kommunalt nivå, jfr. DN Håndbok 13 (DN 2007), dvs. for naturtyper og vegetasjonstyper (se også Fremstad 1997, Fremstad og Moen 2001), men også med lenge brukte naturfaglige kriterier knyttet til et stort spekter av verneplanarbeid i Norge. Økt fokus på økosystem og naturtyper, med nylig gjennomført rødlisting av naturtyper på nasjonalt nivå (Henriksen mfl. 2011), har og brakt inn flere premisser for verdisetting 8

9 Materiale og metoder av lokal natur. Men klassiske verdikriterier fra 1970 og 1980-tallet står seg imidlertid svært godt. Viktige kriteriers definisjon og bruk er kort omtalt i det følgende: Funksjonsområde for rødlistearter og fåtallige arter Områder som har funksjon som leveområde for rødlistede arter er viktige i naturfaglig og naturvernmessig sammenheng. Områder med flere/mange rødlistede arter har generelt en verdi på nasjonalt nivå, uten at det foreligger eksakte kriterier knyttet til hvilke og hvor mange. Nasjonale mål, gitt av Stortinget, om stopp i tap av vårt biologiske mangfold, har vært et viktig forvaltningsmessig perspektiv de siste årene. Ny nasjonal rødliste ble utarbeidet og publisert i 2010 (Kålås mfl. 2010). Også regionalt fåtallige arter (som ikke står på den nasjonale rødlisten) har klar interesse når det regionale og lokale perspektivet skal vurderes Sjeldne og nasjonalt viktige naturtyper En del særegne abiotiske forhold gir grunnlag for spesielle naturtyper som geografisk kun er å finne få steder eller med avgrensede regionale forekomster og med verdi i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv, f.eks. sterkt oseaniske biotoper som i kystnære områder på Vestlandet, artsrike kulturmarker med lang kontinuitet og ekstensiv bruk, gammel barskog og løvskog mfl (DN 2007, Hågvar & Berntsen 2011). Nasjonale føringer det siste 10-året er gitt i DN-Håndbok 13 (DN 2007), som behandler alle nasjonalt viktige naturtyper og kriterier for verdisetting. I det siste har ny Naturmangfoldslov utløst arbeid med nasjonalt utvalgte naturtyper, dvs. et utvalg av særlig truete naturtyper som krever aktiv handling hvis de ikke skal forsvinne Områder med nasjonalt truede vegetasjonstyper En rekke vegetasjonstyper har en begrenset forekomst i Norge, enten naturlig eller ved at arealbruken er mye endret de siste 10-årene. Dette er særlig relevant for ulike kulturlandskapstyper, men gjelder også for mange typer skogvegetasjon. Fremstad og Moen (2001) drøfter nasjonalt truede vegetasjonstyper; disse aspekter er tatt videre av DN (2007) og faglig og konseptuelt overlapper BM-elementene naturtype og vegetasjonstype Kontinuitetsområder Dette er naturtyper som har hatt stabile økologiske forhold over lang tid, eller for kulturlandskaper den samme stabile og ekstensive driftsform over lang tid. Generelt gjelder dette hva vi ofte benevner som tradisjonelle kulturmarkstyper. I naturlandskapet, for eksempel i skogsnaturen, er fravær av omfattende hogst (særlig flatehogst) en viktig faktor for opprettholdelse av kontinuitetsområder i økosystemet. Ofte vil vanskelig tilgjengelig (og høytliggende) terreng være en viktig premiss for å finne skogsmiljøer med kontinuitetspreg (jfr. Hågvar og Berntsen 2011) Artsrike naturtyper Natur- og vegetasjonstyper med høyt artsantall på et avgrenset område er viktige naturområder. Viktig med et perspektiv på regionale forskjeller og områders potensial for artsrikhet (spesielle livsmiljøer, spesielle økologiske tilstander, forekomst av økologiske 9

10 Materiale og metoder elementer som er vist har en stor betydning for biomangfoldet) Viktig biologisk funksjon Områder som har spesiell økologisk funksjon for en eller flere arter. Naturtypen kan være vanlig, men utforming, lokalisering og ikke minst økosystemets arealmessige omfang, dvs. områdets størrelse, kan gi et område en viktig biologisk funksjon. Delområder med nøkkelfunksjon er for eksempel reirplasser/yngleplasser for sårbare og truede arter, konsentrasjonsområder for vannfugler (rasteområder, myteområder, overvintringsområder), spillplasser for skogfugl, hekkeplasser for rovfugler etc Områder for sterkt spesialiserte arter På mange måter en kombinasjon av sjeldne naturtyper og viktig biologisk funksjon. Eks. fossesprøytsoner med vegetasjon knyttet til høy og vedvarende fuktighet og lav temperatur, bekkedaler og kløfter, nordvendte berg med spesielt mikroklima (viktig for lav og moser) eller gammel skog Naturtyper med høy biologisk produksjon En del naturtyper har en høy biologisk produksjon med basis i lokale, naturgitte forhold, ofte vanntilknyttede biotoper som sumpskoger, flommarksskoger eller ulike typer våtmarker, eller områder med rikt jordsmonn og godt mikroklima. I skog vil informasjon om arealers bonitet være indikerende for nivået på den biologiske produksjonen. 2.6 Tilleggskriterier I tillegg til ovenfor nevnte økologiske kriterier som gir grunnlag for å finne frem til områder som er viktige for biomangfoldet, er det en rekke tilleggskriterier som ytterligere kan bidra til å nyansere et områdes verdi, eller gi et viktig perspektiv på potensialet for økologiske viktige områder. Følgende tilleggskriterier har hatt fokus: Områdets størrelse - store sammenhengende områder viktigere enn små Områdets økologiske tilstand Områdets tilstand med hensyn på eksisterende inngrep Samlet mangfold av naturtyper, vegetasjonstyper, økologiske elementer og arter Del av helhetlig natur- eller kulturlandskap 2.7 Bruk av kriterier Kriteriesettet omtalt ovenfor har vært benyttet ved ulike verneplaner de siste år, innledningsvis knyttet til arbeidet med Verneplan III for vassdrag ( 10-årsvernede vassdrag ), men også i egen regi til evaluering av natur- og kulturmarksområder ved konsekvensutredninger av en rekke utbyggingsprosjekter. 2.8 Oppsummering verdisetting Forekomst av naturtyper, deres tilstand og utforming har vært et viktig grunnlag for en naturfaglig og naturvernmessig verdisetting av planområdet i denne utredningen. DNs håndbok 13 (2007 oppdatert), gir en oversikt over prioriterte naturtyper på nasjonalt 10

11 Materiale og metoder plan (naturtyper som skal gis stor eller svært stor verdi). I tillegg til fokus på naturtyper har vi også lagt stor vekt på artsforekomster, med spesiell søk etter nasjonalt rødlistede arter (Kålås m.fl. 2010). NNI har etablert et eget, lett håndterlig kriteriegrunnlag (Tab. 1) basert på registrerte forekomster av viktige naturtyper og/eller av arter med spesiell forvaltningsmessig verdi (brukt i mange utredninger). Grad/omfang av eksisterende inngrep er også et viktig aspekt i den samlede verdisetting av enkeltområder. Kriterieperspektiv: få/lite inngrep gir området i utgangspunktet en høyere verdi enn områder med inngrep fra før. Dette gjelder i første rekke naturområder og i mindre grad for kulturlandskapet som pr definisjon er et landskap med menneskelige inngrep knyttet til driftsmåter, ulikt dyrehold med mer, varierende over tid. Inngrepsproblematikken er imidlertid også til stede når det gjelder kulturlandskap da det er det tradisjonelle kulturlandskapet som verdisettes høyest (jfr. kriterier gitt i DN 1994), dvs. nye store inngrep knyttet til moderne jordbruksdrift og intensiv drift gir kulturlandskapet generelt en lavere verdi. Tab. 1. Skala for verdisetting av lokal natur ut fra arts- og naturforekomster i aktuelle tiltaksområder og i nærliggende områder (influensområder). Verdinivå Ingen spesiell verdi = O Liten verdi = 1 Middels verdi = 2 Stor verdi = 3 Svært stor verdi = 4 Ingen spesielle naturforekomster, verken på naturtype- eller artsnivå Kriteriegrunnlag Lokale, intakte naturforekomster sannsynligvis uten artsforekomster knyttet til nivå 2, 3 og 4 Forekomst av en eller flere lokalt/kommunalt prioriterte naturtyper og/eller et leveområde for regionalt sjelden eller sårbar art Forekomst av nasjonalt prioritert naturtype og/eller et leveområde for nasjonalt en sjelden eller sårbar art (rødlisteart lavt nivå kat. NT) Forekomst av vernet område, flere nasjonalt prioriterte naturtyper i god tilstand og størrelse og/eller leveområder for flere nasjonale Rødlistearter og eller art med høy truethetskategori (CR, EN, VU). Dersom naturområder tidligere er verdisatt i faglig sammenheng (jfr. Naturbasen) og/eller et område er gitt vern etter ulike lover og/eller planbestemmelser er det omtalt og tatt hensyn til ved verdisettingen. Områder vernet etter Naturvernloven, eks. naturreservater, har automatisk stor verdi. Areal som er klassifisert som inngrepsfrie områder (INON) og som påvirkes av planområdet eller ligger sentralt i influensområdet, er også med i vurderingene da slike områder ofte rommer livsvilkår for sky og arealkrevende arter. 2.9 Konsekvenser og konsekvensvurderinger Vurderinger av konsekvenser av de planlagte tiltak (i dette prosjektet vurdert som nybygging med middels stor arealutnyttelse) er basert på en rekke forhold som har innvirkning på sluttresultatet. I det følgende er viktige elementer i konsekvens- 11

12 Materiale og metoder vurderingsprosessen omtalt og definert Egenskaper ved tiltaket Boligutbygging på Hatlestrand er i planleggingsfasen med planlagt utnyttelse av 13 daa for nybygging. Viktige forhold ved planlaget tiltak er: Tiltakets arealmessige og fysiske omfang Tiltakets lokalisering Tiltakets utforming og karakteristikk Tiltakets utløsing av nye aktiviteter både temporære og varige Med utgangspunkt i slike forhold, ligger det til rette for konsekvenser på ulik nivå Influensområder Alle tiltak vil ha virkninger direkte i tiltaksområdet (primære virkninger) og i et større influensområde (sekundære virkninger). Konsekvensene vil gjøre seg gjeldende over tid i et variabelt influensområde, dvs. begrepet er ikke et statisk forhold, men et dynamisk begrep ut fra det faktum at et tiltak alltid gir ulike konsekvenser for ulike arter og artsgrupper isolert sett, og samlet for økosystem i tiltaksområdene. Influensområdet varierer i størrelse i forhold til ulike BM-elementer Tiltaksrådet er felles for alle BMelementer Fig. 2. Tiltaksområdet og influensområdet har ulik relasjon til forskjellige BM-elementer. Resultatet er at influensområdet varierer i arealomfang/geografisk, alt etter for hvilke organismer som er i fokus (dynamiske influensområder) Virkningsfaktorer Alle tiltak og inngrep har sine karakteristika og tilknyttede egenskaper. Etablering av nye boligfelt i skog- og kulturlandskap implementerer et sett av virkningsfaktorer som igjen har innebygget økologiske mekanismer for påvirkninger på biomangfoldet og for konsekvenser for hele spekteret av arter, populasjoner, samfunn og økosystem (jfr. Håland & Hult 2008). Fagkunnskap om slike virkningsfaktorer står derfor sentralt i alt konsekvensutredningsarbeid. Anvendt økologisk forsking har gitt mye god kunnskap de siste 10-årene, men for mange tema er det ennå stor mangel på oppdatert kunnskap om påvirkningsfaktorer og nivået på aktuelle konsekvenser. Virkningsfaktorer kan imidlertid 12

13 Materiale og metoder deles inn etter hvordan de påvirker biomangfoldet i tiltaks- og influensområder: Direkte fysisk ødeleggelse av habitat og leveområder (der bygg oppføres og veier legges etc.) Forstyrrelser og støy i influensområder via en rekke ulike menneskelige aktiviteter Hydrologiske endringer og forstyrrelser, f.eks. i elver, bekker, myr og andre våte områder Barriere for organismers forflytning og spredning (dispersal ) Fragmentering av større leveområder, redusert bærekraft i naturmiljøet Forurensninger av ulike type og grad (til luft, vann og jord) De ulike virkningsfaktorene vil ha ulikt potensial for påvirkning på ulike organismegrupper. Viktige biomangfoldselementer som naturtyper, vegetasjon og flora, vil i stor grad kun bli berørt innen direkte berørte arealer i planområdet, bortsett fra i de områder der hydrologiske prosesser er viktige i økosystemet (myrer, våtområder, bekker, elver vog vann). Endringer i lokale hydrologiske forhold kan ha virkninger langt utenfor tiltaksområdet. For faunaen er et viktig fokus at tiltakets virkninger er artsrelatert, dvs. for fugl og pattedyr, amfibier og reptiler, vil virkningsfaktorer som arealinngrep, barrierevirkning og fragmentering og støy fra anlegg og mennesker påvirke influensområdets geografiske omfang, jfr. kap For en del arter som har begrenset habitat vil arealbeslag i kjernefunksjonsområder kunne medføre store negative konsekvenser. I Tab. 2 er vist en matrise som illustrerer sentrale sammenhenger mellom virkningsfaktorene og de ulike organismegrupper. Tab. 2. Virkningsfaktorer og potensielt virkningsnivå på ulike konsekvensobjekter i tiltaksområder, dvs. nivåene ingen, liten, middels eller stor negativ konsekvens. *: ferdsel kan medføre slitasje. Virkningsfaktor Konsekvensobjekter Fugler Pattedyr, reptiler og amfibier Karplanter og kryptogamer Limnisk biomangfold (samlet) Terrestrisk biomangfold (samlet) Arealinngrep Liten til stor Liten til stor Liten til stor Liten til stor Liten til stor Barriereeffekt og fragmentering Støy, ferdsel og forstyrrelser Forurensinger (til luft, vann og jord) og avfall Liten til stor Liten til stor Liten til stor Liten til stor Liten til stor Liten til stor Liten til stor Ingen til liten* Ingen Liten til stor Liten til stor Litens til stor Liten til stor Liten til stor Liten til stor Nivåsetting av konsekvenser Denne utredningen er metodisk lagt opp slik at inngrep knyttet til aktuell boligbygging er omtalt og vurdert samlet for hele planområdet. Nivået på konsekvensene knyttet til tiltaket er basert på omfanget eller hvordan og hvor mye tiltaket/ene vil kunne påvirke naturforhold og lokalt biomangfold hvilke naturfaglige/naturvernmessige verdier som er påvist i det samme området. Dette er anskueliggjort via bruk en konsekvensvifte (Fig. 3 - jfr. Statens vegvesen (2006)), koblet med kunnskap om virkningsfaktorer og 13

14 Materiale og metoder virkningsmekanismer. Fig. 3. Konsekvensmatrise. Fra Statens vegvesen Håndbok 140 (2006). Tab. 3. Konsekvensnivå knyttet til hvilke forekomster som blir berørt av inngrep/tiltak. Konsekvens Ingen negativ konsekvens = 0 Liten negativ konsekvens = -1 Middels negativ konsekvens = -2 Stor negativ konsekvens = -3 Meget stor negativ konsekvens = -4 Kriteriegrunnlag Tiltaket berører ingen spesielle forekomster i et biologisk mangfold perspektiv, verken på naturtype-, artsnivå eller populasjonsnivå Tiltaket berører lokal, intakt naturtype, art eller populasjon av lokal verdi, men sannsynligvis uten å berøre forekomster knyttet til nivå 2, 3 og 4 Tiltaket berører prioritert naturtype eller et leveområde for rødlistet art Tiltaket berører flere prioriterte naturtyper og/eller leveområder for sårbar art eller populasjon Tiltaket berører flere nasjonalt prioritert og viktige naturtyper i god tilstand eller leveområder flere rødlistearter - eller nasjonalt viktig delpopulasjon Elementene verdi, omfang og konsekvens står derfor sentralt metodisk i denne konsekvensutredningen. Er påviste naturfaglige verdier store, omfanget av tiltaket stort, så blir de negative konsekvensene store og ditto, er verdiene små, omfanget lite, blir den negative konsekvensen liten. Kriterier for vekting av verdier og omfang er ikke absolutte. Et sett med vekting av ulike forekomster (nasjonalt prioriterte naturtyper, truede vegetasjonstyper og arter på den nasjonale rødlisten) er vist i Tab. 3, der vektingen er direkte relatert til konsekvensmatrisens negative skala (5 nivåer). Tiltak kan i teorien og for enkelte tiltakstyper også gi en positiv konsekvens for natur og biomangfold og hvis det er tilfelle er forholdet omtalt i rapporten. 14

15 3 LOKALISERING OG NATURGRUNNLAG Lokalisering og naturgrunnlag 3.1 Lokalisering av planområdet Planområdet er lokalisert ved Hatlestrand, Ølve i Kvinnherrad kommune (jfr. Fig. 4). Planområdet er del av et større kulturlandskap, inkl. spredte boligområder. Områdene omkring planområdet er i gjeldende kommuneplan definert som boligområder (Fig. 7). Detaljerer i plan og planskisse, jfr. kap. 4. Fig. 4. Lokalisering av planområdet på Hatlestrand i Kvinnherad kommune. Kartkilde: Statens Kartverk Geologi, landskap og klima I et storskalaperspektiv ligger planområdet ved Hatlestrand ved Hardangerfjorden midtre deler (Fig. 4). Planområdet ligger i et område der berggrunnen er variabel, men generelt rik med kalkførende lag som er karakteristisk for nordsiden av Hardangerfjorden. Berggrunnslagene gir generelt grunnlag for botanisk artsrike økosystem. I tillegg til lokale berggrunnsforhold er det imidlertid en rekke med andre faktorer som påvirker vegetasjon og flora, dvs. klimatiske og mikroklimatiske forhold, løsmasser, hydrologi, eksposisjon samt økosystemets alder og kontinuitet. 15

16 Lokalisering og naturgrunnlag Fig. 5. Hovedtrekk i berggrunnsgeologiske forhold ved planlagt utbygging på Hatlestrand i Kvinnherad kommune. Berggrunnen er dominert av gneis i plan- og influensområdet. Kilde: NGU Tab. 4. Dominerende bergarter i tiltaks- og influensområdet ved Hatlestrand. Kilde: NGU Kartfarge Hovedbergart Bergarter Ryolitt, ryodacitt, dacitt, keratofyr Fyllitt, glimmerskifer Kalkspatmarmor Grønnstein, amfibolitt Metaryolitt til metadacitt, kvartskeratofyr Fyllitt/glimmerskifer, stedvis sandstein, vekslende svart, grågrønn og grå Marmor Grønnskifer, basaltisk andesitt, også linser og lag av fyllitt, ultramafiske bergarter og jaspis Landskapet i regionen er variert med hensyn på topografiske elementer. Planområdet er lokalisert i ytre grense av landskapsregion 21, Ytre fjordbygder på Vestlandet (NIJOS 2005). Landskapet er relativt åpent i form langsgående fjellformasjoner, med åser og rygger som tydelige og dominerende i landskapsbildet. Landskapsregionen karakteriseres også av tydelige fjordløp med smalere lavtliggende strandflater, en vegetasjon med hovedvekt av rik løvskog, en del furuskog, samt en del gran og planteskog. Det lokale landskapet langs fjorden er et sammenhengende kulturlandskap, mange mindre bruk med tilhørende skogsteiger. Klimatisk tilhører området ved Hatlestarnd den sterkt 16

17 Lokalisering og naturgrunnlag oseaniske sesjon O3 (Moen 1998), med lang vekstsesong og et mildt vinterklima. Sommertemperaturene på ved denne delen av fjorden er høyere enn ute ved kysten, men fremdeles påvirket av det oseaniske klimaregimet. 3.3 Naturgeografi Naturgeografisk ligger Hatlestrand i den boreonemorale sonen, med en sonemessig god homogenitet (Moen 1998), og med grunnlag for mer varmekrevende arter i solvendte deler av landskapet. Planområdet ligger relativt sjønært, i et småkupert terreng preget av skogholt og partier med mer åpnet kulturlandskap. 3.4 Dagens arealbruk og Planområdet på Hauge ligger i et større kulturlandskap med mange gårdsbruk, og langs vei og sjø også en del boliger og hytter. Selve planområdet er en blanding mellom tresatt og mer åpnet kulturlandskap, jfr. Fig. 6 og 7, samt beskrivelser av naturforhold i rapporten. Området ligger også inn mot riksveien. Fergestedet Gjermundshavn er lokalisert et kort stykke unna (ved Haugevågen Kyrkjehusneset Fig. 6). Fig. 6. Dagens arealbruk i planområdet illustrert med markslagskart. Området er lokalisert på kartet med en rød sirkel, jfr. også Fig. 10 for en eksakt plangrense. Kartkilde: Skog og Landskap Planområdet i kommuneplanen I kommuneplanen er deler av arealene ved planområdet markert som spredd byggeområde og resterende som LNF område, jfr. Fig

18 Lokalisering og naturgrunnlag Fig. 7. I kommuneplanens arealdel er området 47-3 markert for spredt boligutbygging. Kilde: Kvinnherad kommune Vernede og inngrepsfrie områder Planområdet og det omgivende influensområdet har ikke arealer som er omfattet av vern etter Naturvernloven, jfr. Fig. 8. Utfyllende informasjon om registrerte naturverdier i et større omland er omtalt i kap.5. Fig. 8. I planområdet og influensområdet finnes ikke areal/områder som er vernet etter Naturvernloven eller annet lovverk. Kilde: DN. Status pr

19 Lokalisering og naturgrunnlag Fig. 9. Ingen registrerte INON-areal i denne delen av Kvam kommune er relevant for plan- og influensområdet. Status pr Kilde: DN. Inngrepsfrie områder er kvalitetsområder i naturforvaltningssammenheng, for biomangfoldet med all flora og fauna, knyttet til fravær av større tekniske inngrep og et generelt lavere forstyrrelsesnivå enn i inngreps- og inngrepsnære områder. Planområdet berører ikke inngrepsfrie naturområder, jfr. Fig

20 Planområdet 4 PLANOMRÅDET 4.1 Feltavgrensing og aktuell arealbruk Denne utredningen er knyttet til utarbeidet planskisse for et areal på Hatlestrand med tre tomter. Tomter er planlagt utbygd med eneboliger. Samlet areal for planområdet er ca 13 daa. Fig. 10. Lokalisering og avgrensning av området planlagt for boligutbygging. Skissevurdering av 47-3 i kommunedelplan for Ølve, Hatlestrand og Varaldsøy. Kartskisse: GEOPLAN AS

21 Planområdet alternativet Området forblir som i dag, dvs. blandet arealutnyttelse med bruk av beitemark, slåttemark samt utmarksområder i en gjengroingsfase. Fig. 11. Uten utbygging vil planområdet bestå som i dag, med kun en utvikling i vegetasjonsbildet i grøntstrukturen over tid. 17. aug. Foto: B. Hult. Panorama NNI

22 Naturstatus, verdier og konsekvenser 5 NATURSTATUS, VERDIER OG KONSEKVENSER Hovedfokus i vårt feltarbeid i 2012 var rettet mot planområdets naturtyper (DN 2007) og vegetasjonstyper (Fremstad 1997), samt tilknyttet flora og fauna. I tillegg hadde vi oppmerksomhet rettet mot eventuelle økologiske nøkkelområder i skog, dvs. partier med eldre skog, økologiske nøkkel- og kontinuitetsområder med potensial for et rikere biomangfold, inkl. lav- og moserike områder. Naturskog og gammelskog er natur som forsvinner i økende grad (Hågvar & Berntsen 2011), selv om det norske skogarealet generelt øker, så gammelskog er nasjonalt fokusert som viktig naturtype (DN 2007). Eldre skogpartier med mye døende og død ved har gode livsmiljøer for mange arter, særlig for virvelløse dyr og kryptogamer (lav, sopp og moser). Når det gjelder ornitologiske forhold, dvs. naturens funksjon for fugler, var det tilsvarende oppmerksomhet rettet mot partier i skog som er spesielt viktige for fuglearter, dvs. eldre skog, store trær (for eksempel Fig. 12), mye død ved, andel løvskog, store løvtrær og ikke minst osp og ospeholt som er spesielt viktige for hullrugende arter (hakkespetter, meiser, svarthvit fluesnapper mfl). Feltarbeid i august var for seint i forhold til taksering av hekkende fugler, men arter ble registrert i den grad de ble observert. Vi rapporterer i denne rapporten etter prinsippet speilvendt, dvs. funn som gir delområder spesiell naturfaglig verdi i forhold til arter og artsgrupper. Inkludert i våre vurderinger er og annen relevant naturinformasjon fra området. Innledningsvis i dette kapitelet Fig. 12. Eldre eik i kanten av øvre del av planområdet, sett mot nordøst. 17.aug Foto. B. Hult. presenterer vi status for eksisterende naturfaglig kunnskap om denne delen av Kvinnherad kommune, med vekt på areal som er skilt med viktigs funksjonsverdi. 5.1 Tidligere registreringer av naturforhold Når det gjelder temaet nasjonalt viktige naturtyper er det ved tiltaksområdet (og i influensområdet) ikke registrert noen viktige naturtyper/områder (sjekket pr. okt. 2012). Når det gjelder viktige funksjonsområder for vilt, og annen fauna, er det ingen registreringer i Naturbasen som er direkte relatert til plan- og influensområdet (sjekket pr. okt. 2012). 22

23 Naturstatus, verdier og konsekvenser 5.2 Naturtyper og vegetasjon Planområdet ligger som en del av et større kulturlandskap ved Hatlestrand (Fig. 13). Kulturlandskapet strekker seg videre mot SV, langs Hardangerfjorden. Lokalt i planområdet er kulturmarkene delt mellom et mer åpnet parti ved gådern og nord for denne, dvs. åpne slåttemark, og mer skogsatte partier brudt opp av små teiger med beitemark. Arealene er i bruk, både slåttemarkene og beiter, inkl. partier i skogkant og mer tesatte areal, blant annet beitet av storfe og sau. Deler av skogsbeitet viste mye tråkk etter storfe. Sau beitet i området ved feltarbeidet i august. På tross av areal i beitebruk er deler av kulturmarken innen i en gjengroingsprosess (oppslag av løvskog og kratt). Fig. 13. Planområdet ligger som en del av et større kulturlandskap, med spredte gårdsbruk og spredt bebyggelse, inkl. noen eldre boliger og hytter. De 3 tomtenes plassering internt i planområdet er også vist. Kilde: Norkart Ser vi på mer detaljer i kultur- og skoglandskapet er skog, skogholt og enkelttrær gjennomgående bevokst med løvskog/løvtrær. Et karaktertrekk er god forekomst av hasselkratt (jfr. navnet for området - Hatlestrand) samt eik, både enkeltstående, noe større eiker, men også mindre bestander med eiketrær, særlig på de tørrere partier og småknauser. I tillegg en god variasjon av andre løvtrær som bjørk, selje, osp, rogn og hegg. Ask (pt rødlistet kat NT) ble påvist, men i begrenset omfang ved tomt 3 samt i parti mellom gården og riksveien. Andre edelløvtrær som alm og lind ble ikke registrert. I nordenden, på den langsgående ryggen, var skogspartiene mer dominert av bjørk i en mindre artsrik vegetasjonstype. I partier langs elven har skog og trebestander stedvis karakter av sumpskog (små partier), knyttet til høy grunnvannstand ( dårlig drenering i flere partier ). I et naturtypeperspektiv er det en rik forekomst av til dels store hasselkjerr og eikeholt/enkelstående eiker som har størst naturfaglig interesse, knyttet til typen lavurt 23

24 Naturstatus, verdier og konsekvenser edelløvskog D2, med en blanding mellom typene D2a (lavurt-eikeskog) og D2c, rike kyst-hasselkratt (Fremstad 1997). Når det gjelder eik var et mindre antall av middelsstor størrelse, med mange eiker av noe yngre alder. Hule eiker, nå en nasjonalt utvalgt naturtype med egen handlingsplan (DN 2012), ble ikke påvist, men eiker i området vil kunne rekruttere til slik tilstand over lang tid. I andre partier var løvskogen mer blandet, blant annet et mindre parti med eldre, storvokste løvtrær der arten hvitryggspett ble påvist i oktober 2012 (løvskog på fuktig mark). Selv om delområder og enkelte trær har spesiell utforming og verdi, er det helhetlige perspektivet på kulturlandskapet også viktig (DN 1994). Utsnitt av kulturmark, skog og kantsoner er vist i Fig. 14 til 19. Fig. 14. Deler av tomt 1 på Hatlestrand Sør. 17. aug Foto: B. Hult. Panorama NNI Fig. 15. Deler av tomt 2 på Hatlestrand Sør. 17. aug Foto: B. Hult. Panorama NNI Fig. 16. Avsnitt av eng og skogkant øst for tomt 3, mot utkanten av planområdet. 17. aug Foto: B. Hult. 24

25 Naturstatus, verdier og konsekvenser Panorama NNI Fig. 17. Deler av tomt 3 på Hatlestrand Sør. Oppslag av ung løvskog, inkl. ask. 17. aug Foto: B. Hult. Fig. 18. Planområdet sett fra sør, ved elven, like ovenfor den gamle sagen. Deler av areal til tomt 1 til venstre. 17. aug Foto: B. Hult. Panorama NNI Fig. 19. Område for planlagt vei til boligtomtene, i sørlig del av planområdet. 17. aug Foto: B. Hult. 25

26 Naturstatus, verdier og konsekvenser Panorama NNI Fig. 20. Deler av eikehaugen ved elven, sett fra nord- og vestsiden. 17. aug Foto: B. Hult. Fig. 21. Utsikt mot sørøst, mot det åpne partiet i landskapet. Sett fra broen. 17. aug Foto: B. Hult. 26

27 Naturstatus, verdier og konsekvenser Fig. 22. Deler av beitemarken gror igjen med hasselkratt og andre løvtrær, men eldre bestander med større hasselkjerr preger også området. Lokal vei er planlagt i dette området. 17. aug Foto: B. Hult. Panorama NNI Avsnitt av naturmiljøet langs elven er vist i Fig. 23 til 26, fra ovenfor sagen til nedre i partier med fuktig mark. Landskapet er mer åpent langs elven, selv om avsnitt har tettere parti med løvskog. Åpne enger er preget av fuktig mark med lys- og knappsiv. 27

28 Naturstatus, verdier og konsekvenser Fig. 23. Elven ovenfor gammel sag. 17. aug Foto: B. Hult. Fig. 24. Elven fra sag til forbi broen og eikehaugen i bakgrunnen. 17. aug Foto: B. Hult. Fig. 25. Elven nedenfor broen og Eikehaugen. Fuktig skogsmark 17. aug Foto: B. Hult. Langs elven finnes flere partier med relativt fuktig mark, pga høyt grunnvann i området. Et mindre parti nedenfor broen har karakter av sumpskog, blant annet med svartor. 28

29 Naturstatus, verdier og konsekvenser Et mindre areal ligger mellom gårdtunet og riksveien, i bruk som beite i Mindre partier med oppslag av løvskog, i tillegg til større, frittstående løvtrær (Fig. 26). Fig. 26. Østre del, areal mellom bebyggelse og Rv aug Foto: B. Hult. Panorama NNI Samlet er det en bra variasjon i utformingen av vegetasjonstyper i kultur- og skoglandskapet, særlig styrt ut fra varierende fuktighetsforhold. Eik og hassel preger mye av løvskogen, samt flere partier med frodig blandingsløvskog. Ryggen i nord har bjørk og en del furu som karakteriserer naturtypen. I perspektiv av å være del av et større sammenhengende kulturlandskap (som ikke er undersøkt) utgjør planområdet et viktig delområde, men det er ukjent om dette avsnittet har naturverdier som ikke finnes i resten av det store kulturlandskapet ved Hatlestrand. Planområdet vurderes som lokalt viktig, som et C-område, ut fra forekomster av flere interessante naturtyper. 5.3 Artsmangfoldet Floraen i området Karplantefloraen ble grundig kartlagt over hele planområdet, og bortsett fra funn av ask (som ble rødlistet i 2010 Kålås mfl. 2010), ble det ikke gjort funn av andre rødlistede eller sjeldne arter (jfr. artslisten). Floraen kan klassifiseres som middels rik og isolert sett settes til lokal, liten verdi (men jfr. drøfting av naturtypene i området). Det er heller ikke gjort spesielle artsfunn av moser og lav i området, men et visst potensial for interessante funn er til stede Faunaen i området Hovedfokus i feltarbeidet i dette prosjektet var på botaniske forhold (jfr. omtale av naturtyper, vegetasjonstyper og flora). Zoologiske forhold er ikke kartlagt, men enkeltobservasjoner ble gjort både i august og oktober. Mest interessant var observasjon av hvitryggspett 17. oktober, næringsaktiv i parti med storvokst, eldre løvskog vest i planområdet. Ellers ble nøttekråke og nøtteskrike observert i området på høsteparten, i tillegg til vanlige meisearter (kjøttmeis, blåmeis og spettemeis), en del trost (svarttrost, gråtrost og rødvingetrost) og litt finkefugler (bokfink, grønnsisik, brunsisik), skjære, kråke og ravn. Området har nok funksjon som hekkeområde for en rekke hekkende arter, men ikke spesielle ressurser i forhold til det omgivende kultur- og naturlandskap. Vanlige pattedyr finnes nok i området (hjort, rød rev, piggsvin, enkelte flaggermusarter og vanlige smågnagerarter). Frosk ble observert under feltarbeidet i august. 29

30 Naturstatus, verdier og konsekvenser Planområdet har sannsynligvis ikke noen spesiell verdi for dyrelivet, men er nok representativ for regionen, dvs. verdi for faunaen er satt til lokal, liten verdi. Faunaen i elven gjennom området kan ha interessante forekomster (bunndyr), men dette elementet av dyrelivet er ikke kartlagt. Fig. 27. Skogsbeitet er bruk av både storfe og sau. 17. aug Foto: B. Hult. Fig. 28. Slåttemarken blir både slått og beitet. 17. aug Foto: B. Hult. 30

31 Naturstatus, verdier og konsekvenser 5.4 Oppsummering av naturfaglige verdier og aktuelle konsekvenser ved utbygging Planer om bygging av boliger på Hatlestrand omhandler et samlet areal på ca 13 daa, inklusive deler av planområdet med eksisterende boliger med tilhørende gårdsanlegg. Planområdet ligger i et område med spredt bebyggelse like ved Rv48. Basert på en systematisk gjennomgang av planområdet ved Hatlestrand (17. august 2012), har vi ved verdisetting av delområder/felt, lagt spesiell vekt på eventuelle forekomster av 1) nasjonalt viktige naturtyper, 2) viktige vegetasjonstyper; 3) områder med spesiell økologisk tilstand samt 4) funksjonsområder for rødlistede arter. I tillegg er andre viktige kriterier tillagt vekt der det har vært faglig relevant, jfr. opplegg og metoder i kap. 2. Planområdet er en del av et større kulturlandskap ved Hatlestrand, Kvinnherad kommune. Området er et intakt kulturlandskap, blandet mellom åpen slått- og beitemark, og teiger med beite i et delvis skogsatt landskap (skogsbeite). Ved feltarbeidet i august 2012 var engene slått, og areal ble aktivt beitet av sau og hest (Fig. 27 og Fig. 28). Området er karakterisert naturtypemessig av blandet løvskog, men der rike hasselkjerr og eikeskog (både mindre bestander og enkeltstående trær) karakteriseres deler av området, blandet løvskog andre deler og ryggen i nord med noe fattigere forhold, med bjørk og furu som viktige treslag. Det omgivende skogslandskapet videre nordover er preget av furudominerte blandingsskoger. Naturtypene lavurt eike- og hasselskog er nasjonalt drøftet som viktige naturtyper (Fremstad og Moen 2001, DN 2007), samt at elementet hule eiker er gitt status som nasjonalt utvalgte naturtype med egen handlingsplan (DN 2012). Dette tilsier at planområdet har naturfaglige verdier, her vurdert til lokalt viktig verdinivå C. Floristisk kartlegging av hele planområdet viste ingen spesiell rik flora (jfr. artslisten), men det rødlistede treslaget ask (kat NT) finnes i mindre avsnitt av området. Ingen andre sjeldne arter ble påvist. Det er ikke grunn til å anta at planområdet skiller seg vesentlig ut fra det omgivende, store kulturlandskapet Hatlestrand, dvs. lignende naturforhold og samme artsinventar bør forventes i andre avsnitt av kulturlandskapet. Når det gjelder dyrelivet så er det ikke kartlagt, men sannsynligvis finnes en alminnelig, middels rik fuglefauna i området, der en økologisk sett krevende art som hvitryggspett ble observert næringsaktiv i oktober 2012 (i eldre, blandet løvskog). En utbygging av boliger på de 3 avgrensede tomtene vil ha et lite til middels negativt omfang mht fysiske inngrep og den negative konsekvens av aktuell boligutbygging vurderes til nivået liten negativ konsekvens. Avbøtende tiltak bør vurderes. 31

32 Avbøtende tiltak 6 AVBØTENDE TILTAK Avbøtende tiltak innebærer at det skal finnes et potensial for å redusere eventuelle negative virkninger ved realisering av tiltaket. For mange typer tiltak kan det være vanskelig å finne konkrete avbøtende tiltak som gir slik virkning, mens det i andre situasjoner er lettere å konkretisere realistiske justeringer av direkte tiltak. I forhold til biologisk mangfold er det de fysiske inngrep og varig tap av livsmiljø som er det mest negative, dvs. areal som går tapt ved bygging av boliger, samt areal som tas i bruk til veier og parkeringsplasser. Minimalisering av alle fysiske inngrep ved gjennomført utbygging vil avbøte omfanget og derved den redusere den negative konsekvens på lokalt biologisk mangfold. Integrering av ny boligmasse, veier etc. bør gjøres med mål om å bevare lokale naturelementer f.eks. de store løvtrær. I dette området er det store eiketrær som er viktig å hensynssta, samt partier med rike og storvokste hasselkjerr. Av de 3 tomtene er det et parti på tomt 1, inn mot elven, som bør unntas fra utbygging. Justering av avgrensning av tomt 1 bør derfor vurderes. Fig. 29. Elven nedenfor broen har et tilsig som bør vurderes sanert. Ovenfor broen var elvemiljøet uten slik påvirkning. 17. aug Foto: B. Hult. Naturmiljøet langs elven, og selve elven bør ikke bygges ned, dvs. en funksjonell sone på begge sider anbefales avsatt som grøntområde. Der terrenget er kupert, med synlig knauser og rygger, bør inngrep minimaliseres mht sprenging og utlegging av masse. Slike terrengavsnitt bør sikres slik at lokal identitet av landskapet opprettholdes og det gis et grunnlag for et intakt naturmiljø. 32

33 Referanser 7 REFERANSER Direktoratet for Naturforvaltning Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap. Del 4. Verdifulle kulturlandskap i Norge. Mer enn bare landskap! Sluttrapport fra det sentrale utvalget. Direktoratet for Naturforvaltning Kartlegging av naturtyper - verdisetting av biologisk mangfold. - DN Håndbok nr. 13; revidert utgave Direktoratet for Naturforvaltning Handlingsplan for utvalgt naturtype hule eiker. - DN rapport , 80 s. Fremstad, E Vegetasjonstyper i Norge - NINA temahefte 12: Fremstad, E. & Moen, A Truete vegetasjonstyper i Norge. - Botanisk Rapport Serie NTNU. 231 s. Hågvar, S. & Berntsen, B Norsk urskog og gammelskog. Unipub, 341 s. Håland, A. & Hult, B Kollsnes Vindpark, Øygarden kommune. Konsekvensutredning - KU. - NNI-Rapport 189, 155 s. Håland, A. & Hult, B. 2010b. Biomangfold knyttet til skogareal øst i Fantoftskogen, Fana, Bergen kommune. Verdier og vurdering av konsekvenser. - NNI-Rapport 234, 40 s. Håland, A. & Simonsen, Å Biologisk mangfold i edelløvskog og kulturmark i relasjon til planer om boligutbygging på Fantoft, Fana i Bergen kommune. - NNI-Rapport 243, 45 s. Kålås, J.A., Viken, Å & Bakken, T. (red.) Norsk rødliste. 480 s. Artsdatabanken, Norge. Lid, J Norges flora. 6. utgave. Universitetsforlaget. Lindgaard, A. & Henriksen, S. (red.) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken. Moen, A Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens Kartverk, Hønefoss. 199 s. NIJOS Nasjonalt referansesystem for landskap, NIJOS rapport 10/2005 Pushmann, O Nasjonalt referansesystem for landskap. - NIJOS-Rapport 10/2005, 196 s. Statens vegvesen, Vegdirektoratet Håndbok 140. Konsekvensanalyser. 292 s. 33

34 7.1 Informasjon hentet fra nettressurser Referanser Kvinnherad kommune Hordaland Fylkeskommune Miljøstatus i Hordaland: Naturbasen 2010 Norsk Institutt for skog og landskap Norges Geologiske Undersøkelse Statens kartverk [ [ [ [ [ [ [norgeskart.no] 34

35 Vedlegg 8 VEDLEGG 8.1 Artsliste over registrerte karplanter og kryptogamer for planområdet ved Hatlestrand, Kvinnherad kommune Registreringsdato: 17. august 2012 Oppsummeringstabell Antall karplanter registrert Totalt: 138 Rødlistede: 1 Antall moser registrert Totalt: 24 Rødlistede: 0 Antall lav registrert Totalt: 12 Rødlistede: 0 Registreringer mose og lav: A: Moser i og ved elven B: Moser/lav på trær C: Moser/lav - bunnsjiktet generelt i planområdet Moser A B C Latinsk Norsk Scapania undulata Bekketvebladmose x Plagiochila porelloides Berghinnemose x Polytrichum sp Bjørnemose sp x Racomitrium aciculare Buttgråmose x Polytrichum juniperinum Einerbjørnemose x Rhytidiadelphus squarrosus Engkransmose x Fontinalis squamosa Evjeelvemose x Ptilium crista-castrensis Fjærmose x Racomitrium lanuginosum Heigråmose x x Ctenidium molluscum Kammose x Racomitrium fasciculare Knippegråmose x Plagiothecium undulatum Kystjamnemose x Rhytidiadelphus loreus Kystkransmose x x Hypnum cupressiforme Matteflette x x Dicranum scoparium Ribbesigd x Blindia caespiticia Sigdmose x Hylocomiastrum umbratum Skyggehusmose x Bartramia ithyphylla Stivkulemose x Polytrichum commune Storbjørnemose x x Tritomaria quinquedentata Storhoggtann x Sphagnum palustre Sumptorvmose x Sphagnum sp Torvmose sp x x Marchantia sp Tvaremose sp x Thuidium tamariscinum Tujamose x 35