Konsekvensutredning KU. Naturmiljø og biomangfold. Hilleren Næringspark, Bergen kommune

Transkript

1 Norsk Natur Informasjon-NNI Konsekvensutredning KU Naturmiljø og biomangfold Hilleren Næringspark, Bergen kommune NNI-Rapport nr 215 Bergen, november 2009

2 NNI - Rapport nr. 215 Bergen, november 2009 Tittel: Konsekvensutredning KU. Naturmiljø og biomangfold knyttet til Hilleren Næringspark; Bergen kommune. Forfattere: Arnold Håland og Beate Hult Prosjektansvarlig: Cand. real. Arnold Håland, Leder NNI Sammendrag Denne konsekvensutredningen er knyttet til arbeidet med planer om utbygging av Hilleren Næringspark, lokalisert vest i Bergen kommune, ved Vatlestraumen. Rapporten dekker tema naturmiljø og biologisk mangfold, med tematisk fokus på forekomster av viktige naturtyper, vegetasjonstyper, flora og fuglefauna. Feltarbeid knyttet til utredningen ble gjennomført fra oktober 2008 til sommer I tillegg til eget feltarbeid har vi innhentet eksisterende, aktuell informasjon. Vi har beskrevet forekomster og naturfaglige og naturvernmessige verdier er vurdert, knyttet til naturforekomster innen 3 delområder og planområdet som helhet. Med basis i dette har vi gjort drøftinger av konsekvenser knyttet til utbygging i området (4 ulike alternative). 0- alternativet, som konsekvenser er vurdert mot, innebærer ingen utbygging i det aktuelle området, dvs. naturområdet blir liggende som i dag. Det er konkludert med at verdien for biologisk mangfold ligger på nivå lokal, liten verdi og de negative konsekvenser av planlagte tiltak ligger i nivået liten negativ konsekvens for det biologiske mangfoldet. Detaljplanlegging og ytterligere kunnskap om natur og biomangfold i tiltaksområdet kan bidra til en viss reduksjon av de negative virkninger på lokal natur og lokal biomangfold. Bekkedalen, med gjenløpende bekk og en mindre middels rik kulturmark, er det mest artsrike området, uten at noen av de 3 delområdene (søndre platå, bekkedalen og nordre platå) fremstår med spesielle forekomster og eller med naturfaglige verdier utover den lokale verdi. Noen avbøtende tiltak er foreslått, aktualitet har basis i hvilke type utbygging som blir gjennomført. Oppdragsgiver: OPUS AS Norsk Natur Informasjon NNI Besøksadresse: Midttunlia 73, 5224 Nesttun Postadresse: PB 63 NESTTUN, 5852 Bergen Tlf , Fax E-post: post@nni.no På nettet: Forside: Hilleren, søndre del av planområdet, primo oktober Foto: Arnold Håland KU. Naturmiljø og biomangfold, Hilleren Næringspark, Bergen kommune. 2

3 Forord FORORD NNI ble våren 2008 forespurt om å gjennomføre konsekvensutredning for tema naturmiljø og biomangfold, knyttet til et areal planlagt som Hilleren Næringspark, lokalisert ved Vatlestraumen, vest i Bergen kommune. OPUS AS arbeider med KU og tilhørende reguleringsplan for det aktuelle området. Et opplegg fra NNI ble presentert for OPUS AS som oppdragsgiver, og akseptert kort tid etter. Prosjektet har ligget delvis i bero en stund, men er sluttført høsten NNI retter en takk til OPUS AS v/trond Tystad for oppdraget og geograf Aslaug Sæther, for et godt samarbeid i prosjektperioden.

4 Innhold INNHOLD FORORD... 3 INNHOLD INNLEDNING MATERIALE OG METODER Søk etter eksisterende naturkunnskap Nytt feltarbeid i planområdet på Hilleren og det nære influensområdet Hovedkriterier som grunnlag for naturfaglig verdivurdering Funksjonsområde for rødlistearter Sjeldne og nasjonalt prioritere naturtyper Områder med nasjonalt truede vegetasjonstyper Kontinuitetsområder Artsrike naturtyper Viktig biologisk funksjon Områder for sterkt spesialiserte arter Naturtyper med høy biologisk produksjon Tilleggskriterier Bruk av kriteriene Oppsummering verdisetting Konsekvenser og konsekvensvurderinger Egenskaper ved tiltaksområdet Influensområder Virkningsfaktorer Nivåsetting av konsekvenser LOKALISERING OG NATURGRUNNLAG Lokalisering av planområdet på Hilleren Geologi, landskap og klima Naturgeografi Dagens arealbruk Eksisterende inngrep i landskapet Vernede og inngrepsfrie områder Den funksjonelle strandsonen PLANOMRÅDET, TILTAK OG AREALSTATUS Planområdets avgrensing og aktuell arealbruk Tiltaket Alternativer Kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner Tilliggende områder og strukturer - Influensområdet NATURSTATUS, VERDIER OG KONSEKVENSER Viktige naturområder registrert fra før Naturtyper, vegetasjon og flora i planområdet Naturtyper i planområdet på Hilleren Zoologiske forhold Oppsummering av naturfaglige verdier, tiltakets omfang og aktuelle konsekvenser... 40

5 Innhold 6 AVBØTENDE TILTAK OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER REFERANSER Informasjon hentet fra nettressurser VEDLEGG Termer, uttrykk og definisjoner Artsliste Resultater av oppslag i databaser Forklaring kommuneplanens arealdel... 51

6 NNI-Rapport 223 Innledning 1 INNLEDNING Byer og tettsteder i Norge er i stadig utvikling og vekst, noe som igjen medfører behov for endret arealbruk i nye områder for ulike tiltak og byggeformål. Denne utviklingen setter samtidig på press på grøntområder og gjenstående naturområder i og nær byer og tettsteder. I perspektiv av dette foreligger det nasjonale krav om å ta vare på viktige funksjonsområder for nærmiljøet, friluftslivet og for bevaring av livsmiljøer for det lokale biomangfoldet. I planprosesser er det derfor viktig at verdier knyttet til ulike interessefelt klarlegges og legges inn som premisser når det gjelder vedtak om endringer i arealbruk, samt hvordan konkrete byggetiltak utformes i forhold til viktige forekomster av biologisk mangfold, dvs. også med fokus på aktuelle avbøtende tiltak. Når det gjelder spørsmålet om lokale naturområder, som planområdet ved Hilleren, skal omdisponeres til utbyggingsformål og hvordan utbyggingen skal skje i praksis, er kunnskap om hva som finnes av naturtyper, flora og fauna (biologisk mangfold) en av flere viktige forutsetninger for forvaltningsfaglige avgjørelser hos myndighetene. Inngrep i naturen medfører alltid endringer på økosystem, samfunn og arter. Hvilke endringer som inntrer avhenger av type inngrep og omfanget av inngrepet samt om vi setter inn avbøtende tiltak for om mulig å redusere eventuelle uønskede effekter. Planprogrammet for dette tiltaket, Hilleren Næringspark, har formulert følgende: I henhold til forskrift om konsekvensutredning 1, er formålet med konsekvensutredningen å sikre at relevante problemstillinger beskrives og belyses, samt bidra til at tiltaket blir utviklet med hensyn til miljø, natur og samfunn. Konsekvensutredningen skal bygge på faglig kunnskap, og oppfylle kravene som blir stilt i planprogrammet. Grunnlaget for konsekvensutredningen, tematisk sett, vil bygge på både eksisterende kunnskap samt innhenting av nødvendige nye data som grunnlag for gjennomføring av aktuelle faglige vurderinger. I samarbeid med Bergen kommune, om fastsetting av planprogram for utføring av konsekvensutredning for tiltaket, ble flere tema vektlagt, og gav bla. premiss for gjennomføring av kartlegging av tema naturmiljø og biologisk mangfold; Klarlegge virkninger på naturmiljøet (naturtyper og biologisk mangfold) Med bakgrunn i disse føringer er følgende utredning for tema Naturmiljø og biomangfold gjennomført med fokus på de helhetlige verdier for biomangfoldet innen det aktuelle planområdet på ca 117 daa, lokalisert ved Hilleren i Bergen kommune, Hordaland. Arbeidet knyttet til denne utredningen er gjennomført av Arnold Håland (Cand. real), Beate Hult (HiB-kandidat), NNI og Karl Johan Grimstad (feltdata kryptogamer). En feltundersøkelse med hovedfokus naturtyper, vegetasjonstyper og flora (karplanter, moser, sopp og lav) ble gjennomført av i oktober 2008, med supplerende feltarbeid i juni Oppfølgende befaringer er seinere gjort av prosjektleder, før ferdigstilling av NNI-

7 NNI-Rapport 223 Innledning rapporten. Ellers er det søkt etter allerede foreliggende naturfaglige data/kunnskap vedr. lokalt biomangfold i plan- og influensområdet og aktuelle funn er gjennomgått og drøftet i forhold til den foreliggende utbyggingsplan. Som grunnlag for verdivurderinger er naturfaglige fakta omtalt i tekst og tabeller, i tillegg er fotodokumentasjon tatt med som et viktig element for å belyse naturstatus i området. Med grunnlag i aktuelle utbyggingsplaner, som er angitt med 4 ulike alternativer for utbygging, er omfanget av tiltaket vurdert og drøfting av konsekvenser for det lokale biomangfold er gjort med basis i satt verdier og omfanget av tiltaket (jfr. metodekapittelet) i forhold til 0-alternativet. 0-alternativet er at området blir liggende som i dag. Avbøtende tiltak, inkludert muligheter for å ta vare på elementer av biomangfoldet i planområdet, er også drøftet i den grad slike er realistiske i forhold til konkrete tiltak og utbygginger. All kontakt med tiltakshaver/utbyggere, innhenting av bakgrunnsmateriale (plan, kart), samt planlegging og gjennomføring av feltundersøkelsene har vært ved Arnold Håland (zooøkolog, daglig leder av NNI) som sammen med fagkonsulent Beate Hult har utarbeidet denne KU-rapporten.

8 Materiale og metoder 2 MATERIALE OG METODER For å fremskaffe det nødvendige datagrunnlaget for gjennomføring av en KU-utredning av tema biologisk mangfold, er det søkt etter naturfaglige opplysninger/data fra ulike kilder, i tillegg til gjennomføring av et eget, målrettet feltarbeid i 2008 og I det følgende er det redegjort i mer detalj om kilder og datafangst, om nytt feltarbeid samt omtale av kriterier brukt for fastsetting av det vurderte områdets verdi for det biologiske mangfoldet. Videre er den metodiske struktur i utredningen, med vekt på naturfaglig verdisetting, omfangsvurdering og konsekvensdrøftelser, beskrevet. 2.1 Søk etter eksisterende naturkunnskap Kunnskapsgrunnlaget for en KU skal være best mulig for verdisetting, omfangsvurdering og konsekvensvurdering. I tillegg skal kunnskapsgrunnlaget være beslutningsrelevant, hvilket innebærer at det som legges til grunn for verdivurderinger og konsekvensvurderingene skal være tilstrekkelig for rimelig sikre vurderinger, men ikke være uttømmende når det gjelder kartlegging av planområdets natur og biomangfold. Ved oppstart av prosjektet forelå det lite konkret kunnskap om Hilleren-områdets funksjoner for floristiske og faunistiske elementer og vi kjenner ikke til undersøkelser fra før som konkret dekker det aktuelle planområdet (se kap. 3 for konkret lokalisering og avgrensing av tiltaket). Det er heller ikke så langt rapportert om særs viktige funn i dette området i forbindelse med den innledende naturtype- og viltkartleggingen i Bergen kommune i henholdsvis 2002 og 2005 (Kilde: Naturbasen). For å få en oversikt over eventuelle tidligere funn av kryptogamer i området, og spesielt rødlistede arter (Kålås mfl. 2006), har vi også søkt i tilgjengelige databaser på internett, eks. lavdatabasen, mosedatabasen og soppdatabasen. Databasene for kryptogamer finnes tilgjengelig på følgende internettadresser: Lavdatabasen: Mosedatabasen: Soppdatabasen: I tillegg er det som nevnt søkt i andre databaser etter eventuelle funn av rødlistearter i planområdet (eks. Naturbasen, jfr. Naturbasen: Det er ellers søkt etter relevant informasjon i ulike skriftlige kilder, knyttet til tidligere gjennomført naturfaglig arbeid i dette kystavsnittet, inklusive prosjekter og feltarbeid gjennomført av NNI i tidligere år.

9 Materiale og metoder 2.2 Nytt feltarbeid i planområdet på Hilleren og det nære influensområdet Da det i eksisterende kilder og databaser fantes lite av naturfaglig kunnskap om planområdet på Hilleren har NNI gjennomført eget feltarbeid slik at et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag er til stede for verdisetting og vurdering av konsekvenser av en videre utbygging. Følgende arbeid er gjennomført: Naturtyper, vegetasjonstyper og flora er kartlagt ved gjennomgang av planområdet både høsten 2008 (søk spesielt etter rødlistede kryptogamer lav, sopp og moser) og sommer juni 2009 (naturtyper, vegetasjonstyper og karplanter). Når det gjelder naturtyper og vegetasjonstyper har fokus vært spesielt på om området rommer typer som er av interesse på enten nasjonalt nivå (DN 2007), eller regionalt og lokalt nivå. Det botaniske kunnskapsgrunnlaget er ut fra dette arbeidet vurdert til å være tilstrekkelig for verdisetting og konsekvensvurdering. Kartlegging av zoologiske elementer, faunaen i området, har hatt hovedvekt på fugler. Området er for lite for å kunne være viktig for arter som krever store arealer, for eksempel hjort, selv om slike arter alltid kan streife innom mindre naturområder hvis de ikke ligger isolert i forhold til større og viktige funksjonsområder. Området ble undersøkt i oktober 2008 (trekkende arter), primo januar 2009 (overvintrende arter), og medio juni 2009 for hekkende arter, med mål å få oversikt over fugler som bruker planområdet og de nære omgivelser. Et forhold som alltid må avklares er om planlagte byggeområder har viktig funksjon for arter som er nasjonalt rødlistet (Kålås mfl 2006) og/eller arter som har spesiell interesse regionalt eller på kommunalt nivå. 2.3 Hovedkriterier som grunnlag for naturfaglig verdivurdering Arbeidet med verdisetting av områder i en naturfaglig sammenheng har gjennom de siste 30 år hatt grunnlag i en rekke ulike kriterier, etter hvert med en standardisering av hvilke kriterier som brukes, slik at størst mulig grad av faglig objektivitet kan oppnås når ulike områders verdi skal fastsettes. I denne utredningen er hovedvekt lagt på kriterier som også brukes ved kartlegging av områder som er viktige for biomangfoldet på kommunalt nivå, jfr. DN Håndbok 13 (DN 2007), dvs. for naturtyper og vegetasjoner (se også Fremstad og Moen 2001), men også med lenge brukte naturfaglige kriterier knyttet til et stort spekter av verneplanarbeid i Norge Funksjonsområde for rødlistearter Områder som har funksjon som leveområde for rødlistede arter er viktige i naturfaglig og naturvernmessig sammenheng. Områder med flere/mange rødlistede arter har generelt en verdi på nasjonalt nivå, uten at det foreligger eksakte kriterier knyttet til hvilke og hvor mange. Nasjonale mål, gitt av Stortinget, om stopp i tap av vårt biologiske mangfold innen 2010, er et viktig forvaltningsmessig perspektiv i Ny nasjonal rødliste ble utarbeidet og publisert i 2006 (Kålas mfl. 2006).

10 Materiale og metoder Sjeldne og nasjonalt prioritere naturtyper En del særegne abiotiske forhold gir grunnlag for spesielle naturtyper som geografisk kun er å finne få steder eller med avgrenset regionale forekomster og med verdi i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv, f.eks. sterkt oseaniske biotoper som i kystnære områder på Vestlandet, kulturmark med lang kontinuitet og ekstensiv bruk, gammel barskog og løvskog, jfr. oversikten i den reviderte Håndbok 13 (DN 2007), som behandles alle nasjonalt prioriterte naturtyper. En pågående revisjon av naturtypeinndelingen (NiN Naturtyper i Norge) er ikke lagt til grunn i denne utredningen Områder med nasjonalt truede vegetasjonstyper En rekke vegetasjonstyper har en begrenset forekomst i Norge, enten naturlig eller ved at arealbruken er mye endret de siste 10-årene. Dette er særlig relevant for ulike kulturlandskapstyper, men gjelder også for mange typer skogvegetasjon. Fremstad og Moen (2001) drøfter nasjonalt truede vegetasjonstyper; disse aspekter er tatt videre av DN (2007) og konseptuelt overlapper BM-elementene naturtyper og vegetasjonstyper Kontinuitetsområder Dette er naturtyper som har hatt stabile økologiske forhold over lang tid, eller for kulturlandskaper den samme stabile driftsform over lang tid. Generelt gjelder dette hva vi ofte benevner som tradisjonelle kulturmarkstyper. Fravær av omfattende hogst er et viktig faktor for opprettholdelse av kontinuitetsområder i skogsnaturen. Ofte vil vanskelig tilgjengelig terreng være en viktig premiss for å finne naturmiljøer med kontinuitetspreg (jfr. Håland 1985) Artsrike naturtyper Natur- og vegetasjonstyper med høyt artsantall på et avgrenset område er viktige naturområder. Viktig her med et perspektiv på regionale forskjeller og i KU-sammenheng områders potensial for artsrikhet (spesielle livsmiljøer, spesielle økologiske tilstander, forekomst av økologiske elementer som er vist har en stor betydning for biomangfoldet) Viktig biologisk funksjon Områder som har spesiell økologisk funksjon for en eller flere arter. Naturtypen kan være vanlig, men utforming, lokalisering og ikke minst økosystemets arealmessige omfang, dvs. områdets størrelse, kan gi et område en viktig biologisk funksjon. Delområder med nøkkelfunksjon er for eksempel reirplasser/yngleplasser for sårbare og truede arter, konsentrasjonsområder for vannfugler (rasteområder, myteområder, overvintringsområder), spillplasser for skogfugl, hekkeplasser for rovfugler etc Områder for sterkt spesialiserte arter På mange måter en kombinasjon av sjeldne naturtyper og viktig biologisk funksjon. Eks. fossesprøytsoner med vegetasjon knyttet til høy og vedvarende fuktighet og lav temperatur, bekkedaler og kløfter, nordvendte berg med spesielt mikroklima (viktig for lav og moser).

11 Materiale og metoder Naturtyper med høy biologisk produksjon En del naturtyper har en høy biologisk produksjon med basis i lokale, naturgitte forhold, ofte vanntilknyttede biotoper som sumpskoger, flommarksskoger eller ulike typer våtmarker, eller områder med rikt jordsmonn og godt mikroklima. I skog vil informasjon om arealers bonitet være indikerende for nivået på den biologiske produksjonen. 2.4 Tilleggskriterier I tillegg til ovenfor nevnte økologiske kriterier som gir grunnlag for å finne frem til områder som er viktige for biomangfoldet, er det en rekke tilleggskriterier som ytterligere kan bidra til å nyansere et områdes verdi, eller gi et viktig perspektiv på potensialet for økologiske viktige områder. Følgende tilleggskriterier har hatt fokus: Områdets størrelse - store sammenhengende områder viktigere enn små Områdets økologiske tilstand Områdets tilstand med hensyn på eksisterende inngrep Samlet mangfold av naturtyper, vegetasjonstyper, økologiske elementer og arter Del av helhetlig natur- eller kulturlandskap 2.5 Bruk av kriteriene Kriteriesettet omtalt ovenfor har vært benyttet ved ulike verneplaner de siste år, innledningsvis knyttet til arbeidet med Verneplan III for vassdrag ( 10-årsvernede vassdrag ), men også i egen regi til evaluering av natur- og kulturmarksområder ved konsekvensutredninger av en rekke større veiprosjekter jfr. oversikter på f.eks. kyststamvegen Halhjem-Stord (Håland m.fl. 1998), Ringveg Vest (Håland & Stellberg 1998), Jondalstunnelen med tilførselsveger (Måren & Håland 2002), nye traseer over Haukeli (Håland 2007), samt en lang rekke andre planlagte utbyggingstiltak med tilhørende naturinngrep. 2.6 Oppsummering verdisetting Forekomst av naturtyper, deres tilstand og utforming har vært et viktig grunnlag for en naturfaglig og naturvernmessig verdisetting av planområdet i denne utredningen. DNs håndbok 13 (2007 oppdatert), gir en oversikt over prioriterte naturtyper på nasjonalt plan (naturtyper som skal gis stor eller svært stor verdi). I tillegg til fokus på naturtyper har vi også lagt stor vekt på artsforekomster, med spesiell søk etter nasjonalt rødlistede arter (Kålås m.fl. 2006). NNI har etablert et eget, lett håndterlig kriteriegrunnlag (Tab. 1) basert på registrerte forekomster av viktige naturtyper og/eller av arter med spesiell forvaltningsmessig verdi (brukt i mange utredninger). Grad/omfang av eksisterende inngrep er også et viktig aspekt i den samlede verdisetting av enkeltområder. Kriterieperspektiv: få/lite inngrep gir området i utgangspunktet en høyere verdi enn områder med inngrep fra før. Dette gjelder i første rekke naturområder og i mindre grad for kulturlandskapet som pr definisjon er et landskap med menneskelige inngrep knyttet til driftsmåter, ulikt dyrehold mm. Inngrepsproblematikken er imidlertid også til stede når det gjelder kulturlandskap da det er det tradisjonelle kulturlandskapet som verdisettes

12 Materiale og metoder høyest (jfr. kriterier gitt i DN 1994), dvs. nye store inngrep knyttet til moderne jordbruksdrift og intensiv drift gir kulturlandskapet generelt en lavere verdi. Tab. 1. Skala for verdisetting av lokal natur ut fra arts- og naturforekomster i aktuelle tiltaksområder og i nærliggende områder (influensområder). Verdinivå Ingen spesiell verdi = O Liten verdi = 1 Middels verdi = 2 Stor verdi = 3 Svært stor verdi = 4 Ingen spesielle naturforekomster, verken på naturtype- eller artsnivå Kriteriegrunnlag Lokale, intakte naturforekomster sannsynligvis uten artsforekomster knyttet til nivå 2, 3 og 4 Forekomst av en eller flere lokalt/kommunalt prioriterte naturtyper og/eller et leveområde for regionalt sjelden eller sårbar art Forekomst av nasjonalt prioritert naturtype og/eller et leveområde for nasjonalt en sjelden eller sårbar art (rødlisteart lavt nivå kat. NT) Forekomst av vernet område, flere nasjonalt prioriterte naturtyper i god tilstand og størrelse og/eller leveområder for flere nasjonale Rødlistearter og eller art med høy truethetskategori (CR, EN, VU). Dersom naturområder tidligere er verdisatt i faglig sammenheng og/eller et område er gitt vern etter ulike lover og/eller planbestemmelser har vi tatt hensyn til dette. Områder vernet etter Naturvernloven, eks. naturreservater, har automatisk svært stor verdi. Areal som er klassifisert som inngrepsfrie områder (INON) og som påvirkes av planområdet eller ligger sentralt i influensområdet, er også med i vurderingene. 2.7 Konsekvenser og konsekvensvurderinger Vurderinger av konsekvenser av de planlagte tiltak er basert på en rekke forhold som har innvirkning på sluttresultatet. I det følgende er viktige elementer i konsekvensvurderings- prosessen omtalt og definert Egenskaper ved tiltaksområdet I planprogrammet for Hilleren Næringspark er det fremlagt planer som rommer 4 ulike alternativer med variasjon i tiltakets størrelse. Tiltakenes karakteristikk legger viktige premisser for hvilke konsekvenser som er aktuelle og nivået på negative (eller positive) konsekvenser. Viktige forhold er: Tiltakets arealmessige og fysiske omfang Tiltakets lokalisering Tiltakets utforming og karakteristikk Tiltakets utløsing av nye aktiviteter både temporære og varige Med utgangspunkt i slike forhold, ligger det til rette for konsekvenser på ulik nivå.

13 Materiale og metoder Influensområder Alle tiltak vil ha virkninger direkte i tiltaksområdet (primære virkninger) og i et større influensområde (sekundære virkninger). Konsekvensene vil gjøre seg gjeldende over tid i et variabelt influensområde, dvs. begrepet er ikke et statisk forhold, men et dynamisk begrep ut fra det faktum at et tiltak alltid gir ulike konsekvenser for ulike arter og artsgrupper isolert sett, og samlet for økosystem i tiltaksområdene. Resultatet er at influensområdet varierer i arealomfang/geografisk, alt etter for hvilke organismer som er i fokus (dynamiske influensområder). Influensområdet varierer i størrelse i forhold til ulike biomangfoldselementer Tiltaksrådet er felles for alle BM elementer Fig 1. Tiltaksområdet og influensområdet har ulik relasjon til ulike BM-elementer Virkningsfaktorer Alle tiltak har sine karakteristika og tilknyttede egenskaper, (for eksempel en vei, en parkeringsplass, et industribygg, alle aktuelle tiltak i planene for Hilleren), noe som resulterer i et sett av virkningsfaktorer som igjen har innebygget økologiske mekanismer for påvirkninger på biomangfoldet og konsekvensene på hele spekteret av arter, populasjoner, samfunn og økosystem (Håland & Hult 2008). Fagkunnskap om slike virkningsfaktorer står derfor sentralt i alt konsekvensutredningsarbeid. Anvendt økologisk forsking har gitt mye god kunnskap de siste 10-årene, men for mange tema er det ennå stor mangel på oppdatert kunnskap om påvirkningsfaktorer og nivået på aktuelle konsekvenser. Virkningsfaktorer kan deles inn etter hvordan de påvirker biomangfoldet i tiltaks- og influensområder: Direkte fysisk ødeleggelse av habitat og leveområder (der bygg bygges og veier legges etc.) Forstyrrelser og støy i influensområder via en rekke ulike menneskelige aktiviteter Hydrologiske endringer og forstyrrelser, f.eks i elver, bekker, myr og andre våte områder Barriere for organismers spredning og forflytninger Fragmentering av større leveområder, redusert bærekraft i naturmiljøet Forurensninger av ulike type og grad (til luft, vann og jord) De ulike virkningsfaktorene vil ha ulikt potensial for påvirkning på ulike organismegrupper. For viktige biomangfoldselementer som naturtyper, vegetasjon og flora, vil i

14 Materiale og metoder stor grad kun bli berørt innen direkte berørte arealer i planområdet, bortsett fra i de områder der hydrologiske prosesser er viktige i økosystemet. Endringer i lokale hydrologiske forhold kan ha virkninger langt utenfor tiltaksområdet. For faunaen er en viktig fokus at tiltakets virkninger er artsrelatert, dvs. for fugl og pattedyr, amfibier og reptiler, vil virkningsfaktorer som arealinngrep, barrierevirkning og fragmentering og støy fra anlegg og mennesker påvirke influensområdets geografiske omfang, jfr. kap For en del arter som har begrenset habitat vil arealbeslag i kjernefunksjonsområder kunne medføre store negative konsekvenser. I Tab. 2 er vist en matrise som illustrerer sentrale sammenhenger mellom virkningsfaktorene og de ulike organismegrupper. Tab. 2. Virkningsfaktorer og potensielt virkningsnivå på ulike konsekvensobjekter i tiltaksområdert, dvs. nivåene ingen, liten, middels eller stor negativ konsekvens. Virkningsfaktor Konsekvensobjekter Fugler Pattedyr, reptiler og amfibier Karplanter og kryptogamer Limnisk biomangfold (samlet) Terrestrisk biomangfold (samlet) Arealinngrep Liten til stor Liten til stor Liten til stor Liten til stor Liten til stor Barriereeffekt og fragmentering Liten til stor Liten til stor Liten til stor Liten til stor Liten til stor Støy, ferdsel og forstyrrelser Liten til stor Liten til stor Ingen til liten* Ingen Liten til stor Forurensinger (til luft, vann og jord) og avfall Liten til stor Litens til stor Liten til stor Liten til stor Liten til stor *: ferdsel kan medføre slitasje

15 Materiale og metoder Nivåsetting av konsekvenser Denne utredningen er metodisk lagt opp slik at inngrep knyttet til foreslåtte utbyggingstiltak er omtalt og vurdert samlet for hele planområdet. Nivået på konsekvensene knyttet til tiltaket er basert på omfanget eller hvordan og hvor mye tiltaket/ene vil kunne påvirke naturforhold og lokalt biomangfold hvilke naturfaglige/naturvernmessige verdier som er påvist i det samme området. Dette er anskueliggjort via bruk en konsekvensvifte (Fig. 2 - jfr. Statens vegvesen (2006)), koblet med kunnskap om virkningsfaktorer og virkningsmekanismer. Fig. 2. Konsekvensmatrise. Fra Statens vegvesen Håndbok 140 (2006). Elementene verdi, omfang og konsekvens står derfor sentralt metodisk i denne konsekvensutredningen. Er påviste naturfaglige verdier store, omfanget av tiltaket stort, så blir de negative konsekvensene store og ditto, er verdiene små, omfanget lite, blir den negative konsekvensen liten. Kriterier for vekting av verdier og omfang er ikke

16 Materiale og metoder absolutte. Et sett med vekting av ulike forekomster (nasjonalt prioriterte naturtyper, truede vegetasjonstyper og arter på den nasjonale rødlisten) er vist i Tab. 3, der vektingen er direkte relatert til konsekvensmatrisens negative skala (5 nivåer). Tab. 3. Konsekvensnivå knyttet til hvilke forekomster som blir berørt av inngrep/tiltak. Konsekvens Ingen negativ konsekvens = 0 Liten negativ konsekvens = -1 Middels negativ konsekvens = -2 Stor negativ konsekvens = -3 Meget stor negativ konsekvens = -4 Kriteriegrunnlag Tiltaket berører ingen spesielle forekomster i et biologisk mangfold perspektiv, verken på naturtype-, artsnivå eller populasjonsnivå Tiltaket berører lokal, intakt naturtype, art eller populasjon av lokal verdi, men sannsynligvis uten å berøre forekomster knyttet til nivå 2, 3 og 4 Tiltaket berører prioritert naturtype eller et leveområde for rødlistet art Tiltaket berører flere prioritert naturtyper og/eller leveområder for sårbar art eller populasjon Tiltaket berører flere nasjonalt prioritert og viktige naturtyper i god tilstand eller leveområder flere rødlistearter - eller nasjonalt viktig delpopulasjon Tiltak kan i teorien og for enkelte tiltakstyper gi en positiv konsekvens for natur og biomangfold. Hvis det er tilfelle er det konkret omtalt i KU-rapporten.

17 Lokalisering og naturgrunnlag 3 LOKALISERING OG NATURGRUNNLAG 3.1 Lokalisering av planområdet på Hilleren Planområdet ligger ved Vatlestraumen i Mathopen, ca 15 km sørvest for Bergen sentrum. Planområdet er i KPA definert som eksisterende byggeområde, og størstedelen av planområdet er uregulert. Området for tiltaket grenser i sør til eksisterende boligbebyggelse på Skare. I nord grenser området til eksisterende boligbebyggelse på Medhaugen, mens mot øst går dels mot Hillerenveien/Fv 197 og dels mot eksisterende boligbebyggelse. I sør mot eksisterende næringsområde. Planområdet er totalt ca 117 daa stort. Avgrensningen er avklart med Bergen kommune. Bergen Kommune ønsket Hilleren Fabrikker tatt med i planområdet, for å skape en helhetlig plan for området. Fig. 3. Lokalisering av planområdet på Hilleren i Laksevåg bydel. Kilde: Kartdata 2008.

18 Lokalisering og naturgrunnlag N W E S Hilleren Vatlestraumen Bekkjarvik Eks. kai og Fabrikkanlegg Hillerenveien / F 197 Skare Fig. 4. Avgrensning av planområdet på Hilleren. 3.2 Geologi, landskap og klima I et storskalaperspektiv ligger Hilleren innen den geologiske formasjonen Bergensbuene. Planområdet ligger i et område der berggrunnen er relativt homogent, dominert av gneisser, dvs. folierte, sure og intermediære charnoclittiske bergarter (Sigmond et al. 1984, NGU-online), og med lite løsmasser. Jfr. Fig. 5. Gneisen er hard, forvitrer sent, og frigjør lite mineraler. Mesteparten av jordsmonnet blir derfor næringsfattig. Et slikt berggrunnslag gir ikke grunnlag for de botanisk mest artsrike økosystem, men en rekke andre faktorer, så som klimatiske og mikroklimatiske forhold, løsmasser, hydrologi, eksposisjon, økosystemets alder og kontinuitet, påvirker alltid artsforekomster og artsrikhet lokalt. Landskapet i regionen er variert med hensyn på topografiske elementer. Planområdet er lokalisert i ytre grense av landskapsregion 21, Ytre fjordbygder på Vestlandet, Underregion 21.5, Indre Bergensbuene (NIJOS 2005). Landskapet er relativt åpent i form med småkuppert terreng der også mindre fjellformasjoner og åser dominerer landskapsbildet. Landskapsregionen karakteriseres også av tydelige fjordløp med smalere lavtliggende strandflater, en vegetasjon med hovedvekt av lauvskog, en del furuskog, gran og planteskog i spredning. I sentrale områder er jordbruket under sterkt press, og landskapet i regionen preges i dag av menneskelig aktivitet bl.a i form av tettstedsbebyggelse, både eldre og nyere, forsteder til Bergen. Klimatisk tilhører Bergen kommune og området ved Hilleren den sterkt oseaniske sesjon O3 (Moen 1998), med lang vekstsesong og et mildt vinterklima. Sommertemperaturene på den ytre kyst er relativt lave, mens vinterklimaet er mildt og Hilleren ligger innen 0-

19 Lokalisering og naturgrunnlag isotermen for de kaldeste månedene (underseksjon O3t). Sammenlignet med kystfjellene lengre øst er årsnedbøren relativt lav langs den ytre vestlandskysten (Moen 1998). Antall nedbørsdager ligger i snitt på dager (>0.1mm nedbør) og årsnedbøren mellom 1200 og 1600 mm. Vindregimet er kystrelatert, med få dager helt uten vind, men med klart mindre vind enn ved den ytre kyst i vest. Fig. 5. Hovedtrekk i berggrunnsgeologiske forhold ved Hilleren. Berggrunnen er gneissdominert i hele plan- og influensområdet. Kilde: NGU Naturgeografi Naturgeografisk ligger Hilleren i den boreonemorale sone (edelløv- og barskogsone) med sonemessig god homogenitet kontra det variable fjord og fjellrike landskapet i øst (Moen 1998), der varmekrevende arter dominerer i solvendte lier med godt jordsmonn. Området ligger sjønært, med et småkupert terreng som i dag er brutt opp i mindre områder uberørt natur, noen mindre flater kulturmark samt større områder der Hilleren er preget av menneskelig aktivitet og utbygging. 3.4 Dagens arealbruk Planområdet ligger i dag som del av et utmarksareal sør og vest for boligområdene på Hilleren, der deler av området er preget av røsslyngfuruskog (stedvis nedhogget), berg, kulturmark (tidligere beitemark) og furuskog på lave boniteter. Detaljer om naturtyper, vegetasjon og flora er gitt i kap. 5. Sør i planområdet ligger et industriområde med større bygningsmasse (jfr. Fig. 4). Influensområdet i sør er preget av boligbygging og i vest grenser området til sjø (Fig. 6). Nord for, og grensende inn til planområdet, ligger allerede bebygde områder. Øst for industriarealet i planområdet ligger et mindre område med skog.

20 Lokalisering og naturgrunnlag Fig. 6. Dagens arealbruk ved Hilleren illustrert med markslagskart. Planområdet er angitt på kartet med en rød stiplet linje. Kilde: Skog og Landskap Eksisterende inngrep i landskapet Hilleren-området inngår i Laksevåg bydel og er et av flere større sammenhengende byggeområder i Bergen Vest. Arealbruk og tiltak knyttet til bolig, servicebygninger og industri setter sitt preg på de viktigste delene av landskapet i og omkring planområdet. Sammen med denne utbyggingen er det veinettet, deriblant en gjennomgående fylkesvei (Hillerenveien - Fv197), som utgjør de største inngrepene i områdets landskap. 3.6 Vernede og inngrepsfrie områder Plan- og influensområdet på Hilleren inneholder ikke areal som er omfattet av vern etter Naturvernloven, jfr. Fig. 7. Utfyllende informasjon om registrerte verdier i et større område i Bergen kan hentes i DN s Naturbase.

21 Lokalisering og naturgrunnlag Fig. 7. Ingen vernede områder finnes i og omkring planområdet på Hilleren. Kilde: DN. Status pr oktober Fig. 8. Ingen inngrepsfrie områder i og omkring planområdet på Hilleren, status pr Kilde: DN.

22 Lokalisering og naturgrunnlag Inngrepsfrie områder er kvalitetsområder i naturforvaltningssammenheng, for biomangfoldet med all flora og fauna, knyttet til fravær av større tekniske inngrep og et generelt lavere forstyrrelsesnivå enn i inngreps- og inngrepsnære områder. Verken planeller influensområdet berøres av inngrepsfrie naturområder, jfr. Fig Den funksjonelle strandsonen Bergen kommune har i kommuneplanens arealdel definert den funksjonelle strandsonen slik; Den funksjonelle strandsonen er områder som står i direkte samspill med sjøen økologisk, topografisk og /eller bruksmessig. Forvaltningsmessig skal sonen fange opp viktige verdier i kystsonen, og er det et overordnet mål å ivareta og videreutvikle kvaliteter knyttet til biologisk mangfold, landskap, kulturminner, bygningsmiljø og allmenn ferdsel. Det skal likevel kunne legges til rette for en lokal utvikling bygd på ulike natur- og kulturgitte forhold i den funksjonelle strandsonen. Deler av planområdet på Hilleren inngår i den funksjonelle strandsonen, jfr. Fig.12 der den funksjonelle strandsonen er markert med blå linje i kommuneplanens arealdel.

23 Planområdet, tiltak og arealstatus 4 PLANOMRÅDET, TILTAK OG AREALSTATUS. 4.1 Planområdets avgrensing og aktuell arealbruk Denne konsekvensutredningen er knyttet til plan for Hilleren Næringspark, der planområdet på Hilleren er ca 117 daa stort og har som hovedformål å legge til rette for næringsutvikling. Det er skissert 4 ulike utbyggingsalternativer med variasjon i utnyttelsesgraden, jfr. kap Størstedelen av planområdet er uregulert, mens den sørlige delen av området allerede er utbygget til industriformål med flere større industribygninger, jfr. Fig. 9 og 10. Planområdet er vest /sørvest vendt med gode solforhold, og kan deles i 3 landskapsrom; 1) et platå i søndre del med røsslyng-furuskog (skogen er til dels hogget se detaljer seinere i rapporten), 2) en sørvest gående dal med tidligere beitelandskap, der det gjennom dalen renner et bekkefar integrert i kulturlandskapet og 3) fra dalen stiger planområdet i nordvest mot en åsrygg dominert av furuskog, og der åsryggen heller raskt mot sjø i vest (Fig. 9). Fig. 9. Planområdet inkludert allerede eksisterende industriområde beliggende sentralt på Hilleren. Kilde: Norkart AS KU. Naturmiljø og biomangfold, Hilleren Næringspark, Bergen kommune. 23

24 Planområdet og aktuelle tiltak Fig. 10. Avgrensing av planområdet for Hilleren Næringspark i topografisk kart. Kilde: Opus AS

25 Planområdet og aktuelle tiltak Tiltaket Tiltakshaver ønsker å legge til rette for næringsutvikling i planområdet. Formålet med planarbeidet er å regulere for industri, kontor, lager (IKL) og handel, friområde (grønt), samt noen eneboliger Alternativer I planarbeidet vil det bli vurdert tre alternativ med næringsformål, men med ulik grad av utnyttelse og ett alternativ med boligformål, i tillegg til O-alternativet Alternativ 1: Næring og industri med tung utnytting Dette alternativet vil ha næringsformål med en tung total utnyttelsesgrad: Industri, lager og kontorer samt småskala handels- og serveringsvirksomhet. Hele området reguleres som en videreføring av arealutnyttelsen fra eksisterende fabrikkområde. I dette alternativet vurderes atkomst til sjø og nye kaier ut over dem som allerede finnes på fabrikkområdet. Fabrikkområdet vil ha samme formål som i dag Alternativ 2: Næring med middels utnytting Dette alternativet vil ha næringsformål med middels/mellomtung total utnyttelsesgrad: lager og kontorer samt småskala handels- og serveringsvirksomhet. Områdene som utbygges er store og relativt ubrutte, dvs. tradisjonelt effektive sammenhengende næringsareal. Fabrikkområdet vil ha samme formål som i dag Alternativ 3: Næring med middels til lav utnytting Dette alternativet vil ha næringsformål med medium til lav total utnyttelsesgrad: lager og kontorer samt småskala handels- og serveringsvirksomhet. Utnyttelsesgraden innenfor hvert felt holdes høyt og kanskje høyere enn for alternativ 1 og 2, men med tydeligere skiller mellom områdene. Disse skillesonene beholder natur, elveløp og får turveger. Dette er en mer moderne næringspark, med gode forhold også for lettere vekstnæringer. Fabrikkområdet vil ha samme formål som i dag Alternativ 4: Bolig Dette alternativet vil inneholde boligformål. Man vil vise til tidligere utarbeidet planforslag. Boligformål har begrenset relevans pågrunn av forskrift om flystøy. Fabrikkområdet vil ha samme formål som i dag alternativet Området forblir som i dag. 4.2 Kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner Planområdet ligger i gjeldende kommuneplan som eksisterende byggeområde/ boligområde (Fig. 9). Som arealdelen av kommuneplanen viser er området per i dag preget av bolig- og industriområder i denne delen av kommunen både nord, øst og sør for planområdet. Det foreligger ingen kommunedelplan for planområdet, men en del av området, Hillerenveien og adkomstvei samt industridelen av planområdet er regulert i plan

26 Planområdet og aktuelle tiltak En realisering av utbyggingen i planområdet vil resultere i en videre konsentrert byggstruktur avgrenset av omliggende bebyggelse/veier/sentral infrastruktur og sjøareal. Fig. 11. Utsnitt av Kommuneplanen sin arealdel (2025), der Hilleren i nåværende arealbruk er markert som byggeområde. Planområde ca. angitt på kart. (For kartforklaring, se vedlegg). 4.3 Tilliggende områder og strukturer - Influensområdet Planområdet grenser til eksisterende bebyggelse i sør, øst og nord i tillegg til Hillerenveien som ligger øst for planområdet. Planområdet grenser til sjø i vest (Vatlestraumen) samt at den funksjonelle strandsone går gjennom planområdet. Sentralt i planområdet ligger det en grønn korridor med bekkefar.

27 NNI-Rapport 215 Planområdet og aktuelle tiltak Fig. 12. Grønn korridor markert med grønt og strandsonen markert med lilla, fra temakart grønnstruktur i Kommuneplanens arealdel. Kilde: OPUS AS. Fig. 13. Grønnstrukturer øst for lokal vei til industriområdet på Hilleren, sett fra sentral del av planområdet. Foto: A. Håland 2008

28 Planområdet og aktuelle tiltak Fig. 14 Nærområdet øst for (og innenfor) planområdet. Foto: A. Håland 2008 KU. Naturmiljø og biomangfold, Hilleren Næringspark, Bergen kommune. 28

29 Planområdet og aktuelle tiltak Fig. 15. Eksisterende næringsområde sør i planområdet (Hilleren Fabrikker). Foto: A. Håland 2008 KU. Naturmiljø og biomangfold, Hilleren Næringspark, Bergen kommune. 29

30 Naturstatus, verdier og konsekvenser 5 NATURSTATUS, VERDIER OG KONSEKVENSER I vårt prosjektopplegg for å dekke tema naturmiljø og biomangfold i denne konsekvensutredningen la vi opp til en naturfaglig tematisk datafangst av intensiv art, dvs. med innhenting av detaljer fra 3 delområder og samlet for planområdet, jfr. beskrivelse av det metodiske opplegget. Men i stedet for å liste opp alle detaljer fra feltarbeidet er fremstillingen speilvendt ved at de kun de funn som har karakteriserende verdi mht forekommende natur- og vegetasjonstyper, eller er spesielle i forvaltningsmessig sammenheng, er omtalt. Detaljer vedrørende alle artsfunn er gitt i egne vedlegg. Vår kartlegging av planområdet omfatter den uregulerte delen av planområdet, dvs. selve industriområdet (asfaltert/bebygd flateareal), med små rester av natur, er ikke kartlagt. Innledningsvis i dette kapitelet er presentert status for eksisterende naturfaglig kunnskap om denne delen av Bergen kommune, inkl. lokaliteter/områder som er kartfestet som viktige for bevaring av det biologiske mangfoldet. 5.1 Viktige naturområder registrert fra før Når det gjelder tema naturtyper er det i influensområdet ingen terrestre delområder som pr er registrert i planområdet eller ellers på Hilleren. Nærmeste registrerte lokalitet er det marine miljøet i Hetlevikhølen, lokalisert NØ for planområdet, jfr. Fig. 16. Denne lokaliteten blir ikke påvirket på noen måte av de planlagte tiltak i planområdet på Hilleren. A Fig. 16. Ingen områder med prioriterte naturtyper er pr. i dag registrert i plan- og influensområdet ved Hilleren. Nærmeste område er merket A på kartet. Kilde: DN. Status pr 2009.

31 Naturstatus, verdier og konsekvenser Når det gjelder viktige funksjonsområder for vilt er det ingen registreringer direkte relatert til plan- og influensområdet i Naturbasen pr. oktober 2009 (jfr. Fig. 17). Planområdets funksjon for vilt er beskrevet seinere i dette kapittelet. Fig. 17. Nærmeste registrerte lokaliteter med artsdata i og omkring planområdet på Hilleren er 1) et rasteområde for andefugler i Alvøypollen; 2) noen marine gruntvannområder nord for Håkonsvern samt 3) Storvatnet, like vest for Loddefjord. Kilde: DN. Status pr Naturtyper, vegetasjon og flora i planområdet Basert på feltarbeid i planområdet i oktober 2008 og juni 2009 er forekomst av naturtyper, vegetasjonstyper og flora kartlagt og her beskrevet og verdisatt. Planområdet er delt opp i 3 delområder som gir grunnlag for en mer nyansert naturfaglig beskrivelse og tilsvarende vurdering av konsekvenser ved en utbygging i de samme delområder, men først ser vi samlet på hvilke naturtyper som er registrert innen planområdet på Hilleren, jfr. DN (2007): Naturtyper i planområdet på Hilleren Arealet i planområdet karakteriseres av natur i ulik grad av gjengroing, med utgangspunkt i tidligere tiders bruk. Et spekter av naturtyper finnes i området, selv om det er noen få typer som dominerer. Flere naturtyper står på den nasjonale liste over prioriterte naturtyper, slike er vist med kode, jfr. DN (2007). Prioriterte naturtyper har imidlertid varierende verdi, verdistatus avhengig av en rekke faktorer. Alle registrerte naturtyper i planområdet er omtalt i det følgende, jfr. også foto som belyser tilstand og utforming av naturtypene.

32 Naturstatus, verdier og konsekvenser Furuskog Løvskog Kulturmark. Slåttemark (D01) og hagemark (D05) Skrotemark (D15) Kystmyr (A08) Nordvendte kystberg (B04) Strandberg Marin strandsone (littoralsonen) Bekk De ulike naturtypene har ulik arealmessig dekning innen planområdet, jfr. detaljer i den følgende tekst, men området fremtrer i hovedsak som skogkledd, jfr. foto i rapporten. Furuskog Det meste av planområdet er skogkledd og med furuskog som den dominerende naturtypen. Lokalisert ved kysten er dette en utforming av kystfuruskog med utforming som Røsslyng-blokkebærfuruskog (A3) med overgang til "kystutforming" (A3c), jfr. Fremstad (1997) for typeklassifisering. Denne skogtypen forekommer i vegetasjonssonen og vegetasjonsseksjonen (boreonemoral sone - sterkt oseanisk seksjon BN O3). Skogtypen er preget av relativt næringsfattig jordsmonn (ofte surt), og ofte på skrinn mark. Berg i dagen er vanlig og kan stedvis dominere, noe som er tilfelle i planområdet. Berggrunnen i området domineres helt av harde bergarter (gneis jfr. fig. 5) og gir Naturtypen er svært vanlig i kyststrøk, og en av de viktigste skogtypene fra VestAgder nord til Troms. Artsutvalget er begrenset og artene vi har funnet, jfr. vedlegg 1, er vanlige og typiske for naturtypen. Skogstypen er derfor ikke på noen måte truet på nasjonalt eller regionalt plan. Lokalt i Bergen kommune er dette ennå en vanlig naturtype, men areal med sjønær furuskog er redusert i deler av kommunen grunnet bygging i strandsonen, uten at vi kjenner til kvantitative data som beskriver omfanget av nedbygging kontra det som står igjen. Lengre sør i Bergen kommune (for eksempel på Korsneset), og i Os kommune, er dette den dominerende skogtypen i sjønære arealer. Lokalklimatiske forhold i denne type skog er gunstige for klimasensitive/oseanisk relaterte arter, men vi fant ikke arter som har spesiell naturfaglig interesse, for eksempel rødlistearten purpurlyng (kat. NT). Furuskog dominerer både på det søndre platået og i det nordre delområdet. En del av arealet med røsslyngfuruskog er stedvis påvirket av hogst (se foto). På disse arealene er lyngvegetasjon mer dominerende enn i andre deler av planområdet. Partier har nærmest karakter av kystlynghei som er en nasjonalt truet naturtype (DN 2007), men arealet er lite og kan derfor ikke klassifiseres som viktig naturtype. Nord i planområdet (nordre del) preger mindre myrpartier (se myr) de små åpne arealene, mens blandingsskog dominert av furu dekker de største delene av arealet, jfr. også billeddokumentasjon fra de 3 ulike delområdene i planområdet. I den nordre delen finnes små partier med myr, eller delfelt i overgang mellom myr og fukthei. Disse partiene kan også sees på som integrerte elementer i den lokale furuskogen. Verdimessig har de furuskogsdominerte delen av planområdet kun lokal og liten verdi, basert på fakta om skogens type og karakteristikk, artsforekomster (se vedlegg søndre platå og nordre platå/neset) og økologisk tilstand.

33 Naturstatus, verdier og konsekvenser Fig. 18. Nordre del av planområdet, sett mot eksisterende boligfelt i Medhaugen. Okt Foto: A. Håland. Fig. 19. Søndre platå med lynghei og glissen furuskog. Partier i furuskogen i dette området er hugget ut eller trær er kappet i toppen. Eksisterende industrianlegg ligger like sør for dette platået. Okt Foto: A. Håland 2008

34 Naturstatus, verdier og konsekvenser Fig. 20. Parti på det søndre platå med røsslyng og blåtopp som viktige arter i plantesamfunnet. Et mindre areal her har karakter av kystlynghei. Bekkedalen ligger i bakgrunnen, like nord for dette platået. Okt Foto: A. Håland 2008 Dette er en vanlig naturtype på Vestlandet som i planområdet ikke scorer høyt på de viktige naturfaglige kriterier (jfr. kap. 3). Det nordre platået Det nordre platået er også preget av furuskog, med innslag av litt bjørk og osp. Plantesamfunnet er stort sett likt det vi finner på det søndre partiet, jfr. arter registrert i dette området (artslister i vedlegg 1). Fig. 21. Nord for bekkedalen ligger det nordre, skogkledde platået, bratt skrånende ned mot sjøen i Vatlestraumen. Naturtypen strandberg er god representert. Okt Foto: A. Håland

35 Naturstatus, verdier og konsekvenser Fig. 22. På det nordre platået veksler naturmiljøet mellom furuskog og mindre myrparti og/eller fuktsig. Utsikt vestover mot Vatlestraumen og Bjorøy. Okt Foto: A. Håland Fig. 23. Parti nord med mye brukt sti. Fig. 24. Inngrep knyttet til krigsminne på neset. Fig. 25. Blandingsskog i nordre del. Fig. 26. Furuskog i nordre del. Alle foto 23-26: Oktober Arnold Håland.

36 Naturstatus, verdier og konsekvenser Løvskog og kulturmark I bekkedalen mellom det søndre og nordre platået ligger en liten bekkedal der skogen er dominert av løvskog (Fig. 27 og 28), med innslag av furu og gran (plantet). Området er tidligere beitemark, men arealet nyttes ikke lengre i landbrukssammenheng. Området har imidlertid ennå karakter av en mindre kulturmark. Her finnes bjørk som dominerende treslag, men også med innslag av selje, rogn, hegg, osp og mer krevende arter som ask og hassel. Ennå finnes rester etter det gamle kulturmarksflora, men ikke med særlig krevende arter eller spesielle utforminger av plantesamfunnet. Arter som gulaks, englodnegras, jordnøtt, smalkjempe, ryllik, hvitkløver, rødkløver, jonsokkoll, skjermsveve, sølvbunke, løvetann, krattlodnegras, einstape mfl, finnes i det som sannsynligvis har vært gammel slåtteng, nå i gjengroing. Samlet påviste vi 82 arter i denne dalen, dvs. vesentlig flere arter enn i de mer karrige furuskogspartiene sør og nord for denne bekkedalen (forrige kapittel), men verken type natur eller påviste arter (karplanter, lav og moser) har spesiell naturfaglig interesse. Delområdet har derfor lokal, liten verdi, men ikke som noe prioritert område for naturtyper og tilhørende botanisk biomangfold. Gjennom denne dalen går en liten bekk som på det meste av de nedre deler ligger som en liten kanalisert bekk (jfr. Fig. 27, 29). Biomangfold knyttet til denne bekken, for eksempel de akvatiske insekter, er ikke kartlagt, men det er heller ikke spesielle økologiske forhold som tilsier at særlig verdifulle forekomster finnes i denne bekken. På den annen side er det akvatiske biomangfold i småvassdrag og bekker i Bergen dårlig kartlagt, så det er derfor vanskelig å klassifisere og verdisette det akvatiske biomangfoldet knyttet til bekken i planområdet. Fig. 27. Nedre del av bekkedalen, ned mot Bekkjarvika. Gammel kulturmark. Okt Foto: A. Håland