Konsekvensutredning KU. Naturmiljø og biomangfold. Kommunedelplan for Myrkdalen, Voss kommune
|
|
- Felix Holter
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Norsk Natur Informasjon-NNI Konsekvensutredning KU Naturmiljø og biomangfold Kommunedelplan for Myrkdalen, Voss kommune NNI-Rapport nr 195 Bergen, november 2008
2 NNI - Rapport nr. 195 Bergen, november 2008 Tittel: Konsekvensutredning KU. Naturmiljø og biomangfold knyttet til kommunedelplan for Myrkdalen, Voss kommune. Forfatter: Arnold Håland Prosjektansvarlig: Cand. real. Arnold Håland, Leder NNI Sammendrag På oppdrag fra Voss Fjellandsby AS har NNI gjennomført en konsekvensutredning KU knyttet til ny kommuneplan for Myrkdalen. Konsekvensutredningen, som har hatt fokus på konsekvenser av en rekke foreslåtte utbyggingstiltak på naturforekomster og lokalt biologisk mangfold, for eksempel nasjonalt viktige naturtyper, truede vegetasjonstyper, flora og fuglefauna (spesielt rødlistede arter), er basert på nytt feltarbeid i alle deler av planområdet sommer og høst 2007 (og med tilleggsarbeid i 2008), samt innhenting av eksisterende informasjon fra ulike kilder. Rapporten beskriver forekomster og naturfaglige og naturvernmessige verdier knyttet til et spekter av naturforekomster innen hele planområdet og i de foreslåtte utbyggingsområdene. Med basis i et bredt faglig vurderingsgrunnlag er det gjennomført drøftinger av konsekvenser knyttet til etablering av 8 nye byggefelter samt 2 nye, større alpinanlegg med tilknyttede stasjonsområder, heiser og en rekke løyper. Det er konkludert med at de negative konsekvenser av planlagte tiltak ligger i ulike nivåer for delområder og byggefelter, knyttet til forekomster av både viktige naturtyper og funksjonsområder for rødlistede arter, samt til omfanget og karakteren på de tiltak som ligger inne i kommuneplanen. Ut fra den kunnskap vi har om natur og biomangfold i Myrkdalen så langt, er det 2 delområder, ved Mørkve (F5-feltet) og i Årmotdalen (F2- feltet), som er klasset inn med størst negativ konsekvens, dvs. middels negativ konsekvens. For de andre tiltaksområdene er den negativ konsekvens vurdert til et lavere nivå, fra ingen negativ konsekvens til liten negativ konsekvens. Detaljplanlegging og ytterligere kunnskap om natur og biomangfold i tiltaksområdene kan bidra til en reduksjon av de negative virkninger på lokal natur og lokal biomangfold. Oppdragsgiver: Voss Fjellandsby AS Norsk Natur Informasjon - NNI ISSN: Besøksadresse: Midttunlia 73, 5224 Nesttun Postadresse: PB 63 NESTTUN, 5852 Bergen Tlf , Fax E-post: post@nni.no På nettet: Forside: Myrkdalen mot Årmotdalen, en høstdag, primo oktober Foto: Arnold Håland KU. Naturmiljø og biomangfold, kommunedelplan for Myrkdalen, Voss kommune
3 Forord FORORD NNI ble vinteren 2007 forespurt om å gjennomføre konsekvensutredning for tema naturmiljø knyttet til ny kommunedelplan for Myrkdalen, Voss kommune. Et opplegg fra NNI ble presentert Voss Fjellandsby AS som oppdragsgiver og akseptert. Arbeidet med konsekvensutredningen har vært en prosess, knyttet til hvilke delområder innen planområdet som det er aktuelt å ta i bruk som byggeområder og infrastruktur for nye fritidsboliger og alpinanlegg. Utredningen har fokus på både de helhetlige verdier og konsekvenser for natur- og kulturlandskapet i Myrkdalen, samt på konkrete tiltaksområder (hyttefelt, alpinanlegg mm). Et stort planområde på daa har ikke vært mulig å detaljkartlegge innen prosjektets rammer, men detaljer kan også ivaretas ved videre planarbeid (reguleringsplaner og byggeplaner). NNI retter en takk til Voss Fjellandsby AS for oppdraget og et godt samarbeid med Nils Akselberg fra oppstart til sluttføring. En takk også til OPUS AS, og medarbeidere der Taral Jensen, Monica Selnes, Kristel Solevåg Bellerby og Trond Tystad, som har det planfaglige og hoved-ku arbeidet i dette prosjektet. Voss kommune ved Gunnar Bergo takkes også for sitt bidrag med nye BM-opplysninger fra Myrkdalen. For vel utført feltarbeid sommer og høst 2007 takkes også Tore Chr Michaelsen, Morten Wilhelmsen og Karl Johan Grimstad. Til slutt en stor takk til Beate Hult som har bistått med både faglig og praktisk arbeid gjennom hele prosjektperioden. KU. Naturmiljø og biomangfold, kommunedelplan for Myrkdalen, Voss kommune
4 Innhold INNHOLD FORORD... 3 INNHOLD MATERIALE OG METODER Eksisterende kunnskap om naturforhold i Myrkdalen Fokus på ulike BM-elementer Ny kartlegging av BM-elementer, med vekt på fugl Villrein Hovedkriterier som grunnlag for naturfaglig verdivurdering Funksjonsområde for rødlistearter Sjeldne og nasjonalt prioritere naturtyper Områder med nasjonalt truede vegetasjonstyper Kontinuitetsområder Artsrike naturtyper Viktig biologisk funksjon Områder for sterkt spesialiserte arter Naturtyper med høy biologisk produksjon Naturfaglige tilleggskriterier Verna vassdrag - kriterier og hensynsklasser Bruk av kriteriene Oppsummering verdisetting Konsekvenser og konsekvensvurderinger Egenskaper ved tiltaksområdene Influensområder Virkningsfaktorer Nivåsetting av konsekvenser MYRKDALEN LANDSKAP OG NATURGEOGRAFI Beliggenhet og lokalisering av planområdet Geologi, landskap og klima Eksisterende inngrep i landskapet Vernede områder Inngrepsfrie områder PLANOMRÅDET OG AKTUELLE TILTAK Hovedtrekk i planen De enkelte byggefeltene Feltet F1 Nedre Årmotdalen Feltet F2 Voss Fjellandsby Feltet F Feltet F Feltet F5 Mørkve/Skjervheimfeltet Feltet F6 Skjervheimfeltet Feltet F Feltene F8 og F Utvidelse av sentrumsområdet S KU. Naturmiljø og biomangfold, kommunedelplan for Myrkdalen, Voss kommune
5 Innhold Nytt sentrumsområde S NATURSTATUS, VERDIER OG KONSEKVENSER Naturtyper i Myrkdalen Kulturlandskapet i Myrkdalen Skogsnaturen i Myrkdalen Myrlandskapet i Myrkdalen Fjellnaturen Vassdragnaturen Omtale og vurdering av de ulike delområdene Landskapet ved Tveite Landskapet ved Skjervheim Landskapet ved Mørkve Landskapet ved Bystøl Landskapet i Årmotdalen Landskapet Helgatun til Flåberget Oppsummering av naturfaglige verdier, tiltakets omfang og aktuelle konsekvenser knyttet til delfelter Konsekvenser for naturtyper Konsekvenser for vann og vassdraget Konsekvenser for kulturlandskapet Konsekvenser for skogsnaturen Konsekvenser for fjellnaturen Konsekvenser for myr Konsekvenser for villrein Konsekvenser for hjort Konsekvenser for andre pattedyr Konsekvenser for fugl Amfibier og reptiler Samlet vurdering av konsekvenser for ulike biomangfolds- elementer Barrierer, fragmentering og funksjonelle grøntstrukturer SAMLET OM VERDIER, OMFANG OG KONSEKVENSER AVBØTENDE TILTAK OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER REFERANSER APPENDIKS 1. TERMER, UTTRYKK OG DEFINISJONER APPENDIKS 2. OM INNGREP I VERNEDE VASSDRAG APPENDIKS 3. VIKTIGE NATURTYPER SOM TIDLIGERE ER REGISTRERT I MYRKDALEN APPENDIKS 4. STATUS FOR GJENNOMFØRT UTBYGGING AV VOSS FJELLANDSBY KU. Naturmiljø og biomangfold, kommunedelplan for Myrkdalen, Voss kommune
6 Materiale og metoder 1 MATERIALE OG METODER For å fremskaffe det nødvendige datagrunnlag for gjennomføring av en konsekvensutredning om tema naturmiljø er det hentet opplysninger og data fra en rekke kilder, i tillegg til gjennomføring av eget, nytt feltarbeid. Ser vi på planområdet for Kommuneplan Myrkdalen, så rommer denne også arealer som er utredet tidligere i forbindelse med etablering av Voss Fjellandsby, dvs. flere fagutredninger og en konsekvensutredning tilknyttet Voss Fjellandsby og utvidelse med nye alpinanlegg i fjellheiene over fjellandsbyen (se nedenfor). Kunnskap fra det arbeidet har derfor vært et viktig grunnlagsmateriale da det omhandler naturtyper av lignende karakter som det som nå ligger inne som aktuelle, nye tiltaksområder. I det følgende er det redegjort i mer detalj om kilder og datafangst, nytt feltarbeid samt omtale av kriterier brukt for fastsetting av delområders og hele det vurderte områdets naturfaglige og naturvernmessige verdier. Avslutningsvis i dette kapittelet er det redegjort for det metodiske grunnlaget mht i utredningens strukturelle oppsett, med fokus på elementene verdisetting, omfangsvurderinger og om viktige forhold ved vurdering av konsekvensene av de foreslåtte tiltak. 1.1 Eksisterende kunnskap om naturforhold i Myrkdalen Kunnskapsgrunnlaget for en KU skal være best mulig for verdisetting, omfangsvurdering og konsekvensvurdering. I tillegg skal kunnskapsgrunnlaget være beslutningsrelevant, hvilket innebærer at det som legges til grunn for verdivurderinger og konsekvensvurderingene skal være tilstrekkelig for rimelig sikre vurderinger, men ikke være uttømmende når det gjelder planområdets natur og biomangfold. I tillegg til NNI s eget feltarbeid i 2007 og 2008 (se nedenfor) har vi også forespurt om BM-data hos Fylkesmannens miljøvernavdeling (FMVA både direkte og via Naturbasen) og hos Voss kommune v/gunnar Bergo. Etterspurte data har vært: prioriterte naturtyper (fra den kommunale fase-i kartlegging av biologisk mangfold), artsforekomster (alle grupper) samt områders funksjon for viltet ( viltdata ). Dersom relevant kunnskap er fremkommet i forhold til aktuelle inngrepsområder - eller til bruk ved verdisetting av delområder/hele planområdet er dette nevnt spesifikt i teksten. Allerede registrerte viktige naturområder er vist med kartavgrensning i egne vedlegg i denne rapporten. Vi har også benyttet data fra NNI sitt tidligere gjennomførte feltarbeid i Myrkdalen, knyttet til tidligere utredninger knyttet til dette utviklings- og utbyggingsprosjektet i Myrkdalen (jfr. Håland 2001, 2002a,b, Håland m.fl. 2004) eller pågående FoU-arbeid knyttet til langsiktige endringer i Bygd/Myrkdalsdeltaet (Håland 1996). Når det gjelder data og kunnskap om villreinstammen i Fjellheimen/Stølsheimen har vi i hovedsak støttet oss på de siste driftsplaner knyttet til denne villreinstammen, samt tilleggsinformasjon mottatt fra Villreinutvalget (årsmeldinger med mer). For å få en oversikt over eventuelle funn av kryptogamer i området, spesielt rødlistede arter (Kålås mfl. 2006), er det søkt i tilgjengelige databaser på internett, eks. KU. Naturmiljø og biomangfold, kommunedelplan for Myrkdalen, Voss kommune
7 Materiale og metoder lavdatabasen, mosedatabasen og soppdatabasen. Databasene for kryptogamer finnes tilgjengelig på følgende internettadresser: Lavdatabasen: Mosedatabasen: Soppdatabasen: I tillegg er det som nevnt søkt i andre databaser etter eventuelle funn av rødlistearter i planområdet (eks. Naturbasen, jfr. Naturbasen: Det er ellers søkt etter relevant informasjon i tilgjengelige skriftlige kilder, knyttet til gjennomført naturfaglig arbeid i dette området. 1.2 Fokus på ulike BM-elementer Et viktig grunnlag for verdisetting av natur og biomangfold i tiltaksområdene i Myrkdalen er kunnskap om naturtyper, vegetasjonstyper og dominerende floristiske elementer. I et stort planområde som Myrkdalen og på et kommuneplannivå er kunnskap om naturtyper spesielt aktuelt å evaluere grunnet den romlige forekomsten av slike (Håland mfl. 1992, refs). Kunnskap om vegetasjonstyper, platesamfunn og forekomst av enkeltarter er ønskelig å ha, men ikke realistisk å kartlegge i KU-sammenheng innen et areal på over daa. Slik kunnskap har vi imidlertid gjennomført datafangst på i noen utvalgte områder, der en innledende screening gav indikasjoner om et godt potensial for spesielt biomangfold. I tillegg til vurdering av konkrete og aktuelle utbyggingsområder har vi også gjort mer helhetlige vurderinger av natur- og kulturlandskapene i Myrkdalen. Et helhetlig perspektiv er viktig dersom større sammenhengende arealer av natur- eller kulturlandskapet blir berørt av de foreslåtte tiltak (jfr. brukte kriterier i kap. 3.4). Helhetlige perspektiver er også viktig å ha med seg når det gjelder konsekvenser for de arealkrevende artene, for eksempel mange pattedyr og fugler. Hovedtyper av natur i aktuelle inngrepsområder er klassifisert og vurdert i henhold til DN s Håndbok 13 (DN 2007), som pt er retningsgivende når det gjelder kartlegging og verdivurdering av prioriterte naturtyper i Norge. Karplantefloraen, med spesiell fokus på rødlistede arter, ble registrert ved gjennomgang av noen utvalgte områder. Kryptogamer (moser og lav) ble også ettersøkt i noen utvalgte områder, i fase 2 i feltarbeidet i 2007, etter den innledende screening av hele planområdet. Virvelløse dyr (insekter med mer) er ikke kartlagt da det er et svært tidkrevende arbeid som ikke favnes av foreliggende kravspesifikasjon i konsekvensutredningsprogrammet (KUP). KUP sier at det skal søkes etter Rødlistede arter - noe som er gjennomført ved både artskartlegging og vurdering av spesielle naturmiljøer og den økologiske tilstand i prioriterte naturtyper. KU. Naturmiljø og biomangfold, kommunedelplan for Myrkdalen, Voss kommune
8 Materiale og metoder 1.3 Ny kartlegging av BM-elementer, med vekt på fugl For å få et godt innblikk i rådende naturforhold i hele planområdet ble det i 2007 lagt opp til en dekkende punkt- og linjetaksering, som samlet resulterte i datafangst på 127 ulike stasjoner, jevnt fordelt i ulike skogsmiljøer og skoggrense mellom Voss Fjellandsby i nordøst og Myrkdalsvatnet i sør (Fig. 1), samt i området Årmotdalen/Revhaugen. På alle stasjoner ble koordinater logget med GPS. På hver stasjon ble fugler taksert etter standard punkttakseringsmetode (5 min), samtidig som data vedrørende naturtype og områdets økologiske tilstand, for eksempel dominerende treslag, alder på skog, mye eller lite av dødved-forekomster, ble notert. Mellom stasjonene ble det også søkt etter naturtyper og skogspartier med et godt potensial for rikt eller spesielt biologisk mangfold, samt at fuglearter som opptrer fåtallig, inkl. rødlistede arter, ble notert hvis observasjoner ble gjort. På denne måten ble store deler av planområdet dekket av systematiske, naturfaglige registreringer. I tillegg ble skogsliene i området mellom søndre Bygdlii og Nesheim undersøkt med søk etter rødlistede, skogslevende arter, hakkespetter spesielt (aktuelle arter hvitryggspett, dvergspett og gråspett). Spesiell fokus var det også på hullhekkende fuglearter, da høy frekvens og tetthet av slike arter i løvskogene både er en indikator på et habitatkrevende og rikt biomangfold og en naturfaglig verdi i seg selv. Fig. 1. Stasjonsnett for datafangst i skogsnaturen fra Tveite til Voss Fjellandsby. På alle stasjoner ble en rekke parametre logget, med mål om eventuelt finne frem til spesielt viktige naturtyper (jfr. DN 2007) i skoglandskapet. Kantsone mot kulturmark og skoggrense ble også dekket inn med representativ datafangst. KU. Naturmiljø og biomangfold, kommunedelplan for Myrkdalen, Voss kommune
9 Materiale og metoder Fig. 2. Stasjonsnett for datafangst i skogsnaturen i området Årmot - Revhaugen. På alle stasjoner ble en rekke parametre logget, med mål om eventuelt finne frem til spesielt viktige naturtyper (jfr. DN 2007) i skoglandskapet. Kantsone mot kulturmark og skoggrense ble også dekket inn med representativ datafangst, likså stølsområder og vassdragsnære biotoper. 1.4 Villrein Som nevnt i 1.1 har vi i denne utredningen i hovedsak støttet oss på data og eksisterende kunnskap om villreinen i Fjellheimen villreinområde. Ut over det har vi gjennomført feltsøk etter villrein i skoggrense og lavalpine heier parallelt med gjennomføring av annet feltarbeid, jfr. kap. 1.3, for å etterprøve konklusjonen i foreliggende driftsplan om at disse områder er viktige sommerbeiteområder for deler av villreinbestanden. KU-utredningen om villreinen foreligger imidlertid i en egen NNI- Rapport (Håland 2008), men konklusjonen er hentet i denne hovedrapporten for naturmiljø og biomangfold og tatt med i den samlede konsekvensvurdering. 1.5 Hovedkriterier som grunnlag for naturfaglig verdivurdering Arbeidet med verdisetting av områder i en naturfaglig sammenheng har gjennom de siste 30 år hatt grunnlag i en rekke ulike kriterier. Det har i mange sammenhenger vært behov for en standardisering av kriteriebruken, slik at størst mulig grad av objektivitet kan oppnåes når ulike områders verdi skal fastsettes. I denne utredningen er hovedvekt lagt på kriterier som også brukes ved kartlegging av forvaltning av områder som er viktige for biomangfoldet på kommunalt nivå, jfr. DN Håndbok 13 (DN 2007), dvs. for naturtyper og vegetasjoner (se også Fremstad og Moen 2001), men også på lenge brukte kriterier knyttet til FoU om norske naturforhold. KU. Naturmiljø og biomangfold, kommunedelplan for Myrkdalen, Voss kommune
10 Materiale og metoder Funksjonsområde for rødlistearter Områder som har funksjon som leveområde for rødlistede arter er viktige i naturfaglig og naturvernmessig sammenheng. Områder med flere/mange rødlistede arter har generelt en verdi på nasjonalt nivå, uten at det foreligger eksakte kriterier knyttet til hvilke og hvor mange. Nasjonale mål, gitt av Stortinget, om stopp i tap av vårt biologiske mangfold innen 2010, er et viktig forvaltningsmessig perspektiv i Ny nasjonal rødliste ble utarbeidet og publisert i 2006 (Kålas mfl. 2006) Sjeldne og nasjonalt prioritere naturtyper En del særegne abiotiske forhold gir grunnlag for spesielle naturtyper som geografisk kun er å finne få steder eller med avgrenset regionale forekomster og med verdi i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv, f.eks. sterkt oseaniske biotoper som i kystnære områder på Vestlandet, kulturmark med lang kontinuitet og ekstensiv bruk, jfr. oversikten i den reviderte Håndbok 13 (DN 2007), som behandles alle nasjonalt prioriterte naturtyper Områder med nasjonalt truede vegetasjonstyper En rekke vegetasjonstyper har en begrenset forekomst i Norge, enten naturlig eller ved at arealbruken er endret de siste 10-årene. Dette er særlig relevant for ulike kulturlandskapstyper, men gjelder også for mange typer skogvegetasjon. Fremstad og Moen (2001) drøfter nasjonalt truede vegetasjonstyper; disse aspekter er tatt videre av DN (2007) og konseptuelt overlapper BM-elementene naturtyper og vegetasjonstyper Kontinuitetsområder Dette er naturtyper som har hatt stabile økologiske forhold over lang tid, eller for kulturlandskaper den samme stabile driftsform over lang tid. Generelt gjelder dette hva vi ofte benevner som tradisjonelle kulturmarkstyper. Fravær av omfattende hogst er et viktig faktor for opprettholdelse av kontinuitetsområder i skogsnaturen og eventuell forekomst av slike miljøer stod sentralt ved den dekkende screening av naturtyper/ naturmiljøer i Myrkdalen. Ofte vil vanskelig tilgjengelig terreng være en viktig premiss for å finne naturmiljøer med kontinuitetspreg (jfr. Håland 1985) Artsrike naturtyper Natur- og vegetasjonstyper med høyt artsantall på et avgrenset område er viktige naturområder. Viktig her med et perspektiv på regionale forskjeller og i KU-sammenheng områders potensial for artsrikhet (spesielle livsmiljøer, spesielle økologiske tilstander, forekomst av økologiske elementer som er vist har en stor betydning for biomangfoldet) Viktig biologisk funksjon Områder som har spesiell økologisk funksjon for en eller flere arter. Naturtypen kan være vanlig, men utforming, lokalisering og ikke minst økosystemets arealmessige omfang, dvs. områdets størrelse, kan gi et område en viktig biologisk funksjon. Delområder med nøkkelfunksjon er for eksempel reirplasser/yngleplasser for sårbare og truede arter, konsentrasjonsområder for vannfugler (rasteområder, myteområder, overvintringsområder), spillplasser for skogfugl, hekkeplasser for rovfugler etc. KU. Naturmiljø og biomangfold, kommunedelplan for Myrkdalen, Voss kommune
11 Materiale og metoder Områder for sterkt spesialiserte arter På mange måter et kriterium som kombinerer sjeldne naturtyper og viktig biologisk funksjon, i Myrkdalen er eldre løvskogspartier i naturskog aktuelt, gjerne også skogpartier med eldre/større trær. Stor tetthet av hullrugende fuglearter som spetter, meiser, fluesnappere, stær er aktuelle fuglearter i slike habitater. Slike skogspartier, for eksempel med storvokst osp, er også nøkkelområder for flaggermus som bruker hakkespetthull i sommersesongen. Andre naturtyper med spesialisert BM er fossesprøytsoner, med vegetasjon knyttet til høy og vedvarende fuktighet og lav temperatur, bekkedaler og kløfter med lignende mikroklima, jfr. det mange sideelver/sidebekker til hovedelven gjennom Myrkdalen potensielt kan tilby Naturtyper med høy biologisk produksjon En del naturtyper har en høy biologisk produksjon med basis i lokale, naturgitte forhold, ofte vanntilknyttede biotoper som sumpskoger, flommarksskoger eller ulike typer våtmarker, eller områder med rikt jordsmonn og godt mikroklima. I skog vil informasjon om arealers bonitet være indikerende for nivået på den biologiske produksjonen. 1.6 Naturfaglige tilleggskriterier I tillegg til ovenfor nevnte økologiske kriterier som gir grunnlag for å finne frem til områder som er viktige for biomangfoldet, er det en rekke tilleggskriterier som ytterligere kan bidra til å nyansere et områdes verdi, eller gi et viktig perspektiv på potensialet for økologiske viktige områder. Følgende tilleggskriterier har hatt fokus: Områdets størrelse - store sammenhengende områder viktigere enn små Områdets økologiske tilstand Områdets tilstand med hensyn på eksisterende inngrep Samlet mangfold av naturtyper, vegetasjonstyper, økologiske elementer og arter Del av helhetlig natur- eller kulturlandskap 1.7 Verna vassdrag - kriterier og hensynsklasser Vassdraget i Myrkdalen er en del av Vossavassdraget, som er et varig vernet vassdrag (1986). Forvaltning av vernede vassdrag er blant annet regulert via Stortingets rikspolitiske retninglinjer (RPR) for vernede vassdrag. Detaljer i dette er omtalt i kap. 4 om naturtyper. 1.8 Bruk av kriteriene Kriteriesettet omtalt ovenfor har vært benyttet ved ulike verneplaner de siste år, innledningsvis knyttet til arbeidet med Verneplan III for vassdrag ( 10-årsvernede vassdrag ), men også i egen regi til evaluering av natur- og kulturmarksområder ved konsekvensutredninger av mange større vegprosjekter jfr. oversikter på f.eks. kyststamvegen Halhjem-Stord (Håland m.fl. 1998), Ringveg Vest (Håland & Stellberg 1998), Jondalstunnelen med tilførselsveger (Måren & Håland 2002), nye traseer over Haukeli (Håland 2007), samt en lang rekke andre planlagte utbyggingstiltak med tilhørende naturinngrep. KU. Naturmiljø og biomangfold, kommunedelplan for Myrkdalen, Voss kommune
12 Materiale og metoder 1.9 Oppsummering verdisetting Forekomst av naturtyper, deres tilstand og utforming har vært et viktig grunnlag for en naturfaglig og naturvernmessig verdisetting av delområder i denne utredningen. DNs håndbok 13 (2007 oppdatert), gir en oversikt over prioriterte naturtyper på nasjonalt plan (naturtyper som skal gis stor eller svært stor verdi). Det foreligger ikke noen slik veileder for prioritering av naturtyper for regionen (Vestlandet) eller for Hordaland fylke, ei heller for Voss kommune (lokal verdi). I tillegg til fokus på naturtyper har vi også lagt stor vekt på artsforekomster, med spesiell søk etter nasjonalt rødlistede arter (Kålås m.fl. 2006). NNI har etablert et eget, lett håndterlig kriteriegrunnlag (Tab. 1) basert på registrerte forekomster av viktige naturtyper og/eller av arter med spesiell forvaltningsmessig verdi (brukt i mange utredninger). Grad/omfang av eksisterende inngrep er også et viktig aspekt i den samlede verdisetting av enkeltområder. Kriterieperspektiv: få/lite inngrep gir delområder i utgangspunktet en høyere verdi enn områder med inngrep fra før. Dette gjelder i første rekke naturområder og i mindre grad for kulturlandskapet som pr definisjon er et landskap med menneskelige inngrep knyttet til driftsmåter, ulikt dyrehold mm. Inngrepsproblematikken er imidlertid også til stede når det gjelder kulturlandskap da det er det tradisjonelle kulturlandskapet som verdisettes høyest (jfr. kriterier gitt i DN 1994), dvs. nye store inngrep knyttet til moderne jordbruksdrift og intensiv drift gir kulturlandskapet generelt en lavere verdi. Tab. 1. Skala for verdisetting av lokal natur ut fra arts- og naturforekomster i aktuelle tiltaksområder og i nærliggende områder (influensområder). Verdinivå Kriteriegrunnlag Ingen spesiell verdi = O Ingen spesielle naturforekomster, verken på naturtype- eller på artsnivå Liten verdi = 1 Lokale, intakte naturforekomster sannsynligvis uten artsforekomster knyttet til nivå 2, 3 og 4 Middels verdi = 2 Stor verdi = 3 Svært stor verdi = 4 Forekomst av en eller flere lokalt/kommunalt prioriterte naturtyper og/eller et leveområde for regionalt sjelden eller sårbar art Forekomst av nasjonalt prioritert naturtype og/eller et leveområde for nasjonalt en sjelden eller sårbar art (rødlisteart) Forekomst av vernet område, flere nasjonalt prioriterte naturtyper i god tilstand og størrelse og/eller leveområder for flere nasjonale Rødlistearter Dersom naturområder tidligere er verdisatt i faglig sammenheng og/eller et område er gitt vern etter ulike lover og/eller planbestemmelser har vi tatt hensyn til dette. Områder vernet etter Naturvernloven, eks. naturreservater, har automatisk svært stor verdi. Areal KU. Naturmiljø og biomangfold, kommunedelplan for Myrkdalen, Voss kommune
13 Materiale og metoder klassifisert som inngrepsfrie områder (INON) er også tatt inn som viktig element i våre vurderinger Konsekvenser og konsekvensvurderinger Vurderinger av konsekvenser av de planlagte tiltak er basert på en rekke forhold som har innvirkning på sluttresultatet. I det følgende er viktige elementer i konsekvensvurderings- prosessen omtalt og definert Egenskaper ved tiltaksområdene I kommuneplanen for Myrkdalen er det fremlagt planer som rommer en rekke større og mindre tiltak. Tiltakenes karakteristikk legger viktige premisser for hvilke konsekvenser som er aktuelle og nivået på negative (eller positive) konsekvenser. Viktige forhold er: Tiltakets arealmessige og fysiske omfang Tiltakets lokalisering Tiltakets utforming og karakteristikk Tiltakets utløsing av nye aktiviteter både temporære og varige Med utgangspunkt i slike forhold så ligger det til rette for et potensielt stort spekter av konsekvenser knyttet til nye tiltak. Reell og best mulig informasjon om alle tiltak står derfor sentralt i alle konsekvensvurderinger Influensområder Alle tiltak vil ha virkninger direkte i tiltaksområdet (primære virkninger) og i et større influensområde (sekundære virkninger). Konsekvensene vil gjøre seg gjeldende over tid i et variabelt influensområde, dvs. begrepet er ikke et statisk forhold, men et dynamisk begrep ut fra det faktum at et tiltak alltid gir ulike konsekvenser for ulike arter og artsgrupper isolert sett, og samlet for økosystem i tiltaksområdene. Resultatet er at influensområdet varierer i arealomfang/geografisk, alt etter for hvilke organismer som er i fokus (dynamiske influensområder Fig.3). Influensområdet varierer i størrelse i forhold til ulike biomangfoldselementer Tiltaksrådet er felles for alle BM-elementer Fig. 3. Tiltaksområdet og influensområdet har ulik relasjon til ulike BM-elementer. KU. Naturmiljø og biomangfold, kommunedelplan for Myrkdalen, Voss kommune
14 Materiale og metoder 1.11 Virkningsfaktorer Alle tiltak har sine karakteristika og tilknyttede egenskaper (jfr , for eksempel en vei, et hyttefelt, et hotell, en alpintrase, alle som aktuelle tiltak i planene i Myrkdalen), noe som resulterer i et sett av virkningsfaktorer som igjen har innebygget økologiske mekanismer for påvirkninger på biomangfoldet og konsekvensene på hele spekteret av arter, populasjoner, samfunn og økosystem (Håland & Hult 2008). Fagkunnskap om slike virkningsfaktorer står derfor sentralt i alt konsekvensutredningsarbeid. Anvendt økologisk forsking har gitt mye god kunnskap de siste 10-årene, men for mange tema er det ennå stor mangel på oppdatert kunnskap om påvirkningsfaktorer og nivået på aktuelle konsekvenser. Virkningsfaktorer kan deles inn etter hvordan de påvirker biomangfoldet i tiltaks- og influensområder: Direkte fysisk ødeleggelse av habitat og leveområder (der bygg bygges og veier legges etc.) Forstyrrelser og støy i influensområder via en rekke ulike menneskelige aktiviteter Hydrologiske endringer og forstyrrelser, for eksempel i myr og våte områder Barriere for organismers spredning og forflytninger Fragmentering av større leveområder, redusert bærekraft i naturmiljøet Forurensninger av ulike type og grad (til luft, vann og jord) De ulike virkningsfaktorene vil ha ulikt potensial for påvirkning på ulike organismegrupper. For viktige biomangfoldselementer som naturtyper, vegetasjon og flora, vil i stor grad kun bli berørt innen direkte berørte arealer i planområdet, bortsett fra i de områder der hydrologiske prosesser er viktige i økosystemet. Tab. 2. Virkningsfaktorer og potensielt virkningsnivå på aktuelle konsekvensobjekter innen planområdet i Myrkdalen. Virkningsfaktor Konsekvensobjekter Fugler Pattedyr, Karplanter og Limnisk Terrestrisk reptiler og kryptogamer biomangfold biomangfold amfibier (samlet) (samlet) Arealinngrep Viktig Viktig Viktig Viktig Viktig Barriereeffekt og fragmentering Mindre viktig til viktig Viktig Mindre viktig Mindre viktig Viktig Støy og forstyrrelser Viktig Viktig Ikke viktig Ikke viktig Viktig Forurensinger (til Viktig til Mindre viktig til Mindre viktig til Viktig Viktig luft, vann og jord) mindre viktig viktig viktig KU. Naturmiljø og biomangfold, kommunedelplan for Myrkdalen, Voss kommune
15 Materiale og metoder Endringer i lokale hydrologiske forhold kan ha virkninger langt utenfor tiltaksområdet. For faunaen er et viktig fokus at tiltakets virkninger er artsrelatert, dvs. for fugl og pattedyr, amfibier og reptiler, vil virkningsfaktorer som arealinngrep, barrierevirkning og fragmentering og støy fra anlegg og mennesker påvirke influensområdets geografiske omfang. For en del arter som har begrenset habitat vil arealbeslag i kjernefunksjonsområder kunne medføre store negative konsekvenser. I Tab. 2 er vist en matrise som illustrerer sentrale sammenhenger mellom virkningsfaktorene og de ulike organismegrupper Nivåsetting av konsekvenser Denne utredningen er metodisk lagt opp slik at inngrep knyttet til de konkrete og foreslåtte utbyggingstiltak er omtalt og vurdert hver for seg og samlet for hele planområdet. Nivået på konsekvensene knyttet til hvert enkelt tiltak er basert på omfanget eller hvordan og hvor mye tiltaket/ene vil kunne påvirke naturforhold og lokalt biomangfold hvilke naturfaglige/naturvernmessige verdier som er påvist i det samme området (jfr. kap. 4). Dette er anskueliggjort via bruk en konsekvensvifte (Fig. 4), jfr. Statens vegvesen (2006), koblet med kunnskap om virkningsfaktorer og virkningsmekanismer. Fig. 4. Konsekvensmatrise. Fra Statens vegvesen Håndbok 140 (2006). KU. Naturmiljø og biomangfold, kommunedelplan for Myrkdalen, Voss kommune
16 Materiale og metoder Elementene verdi, omfang og konsekvens står derfor sentralt metodisk i denne konsekvensutredningen. Er påviste naturfaglige verdier store, omfanget av tiltaket stort, så blir de negative konsekvensene store og ditto, er verdiene små, omfanget lite, blir den negative konsekvensen liten. Kriterier for vekting av verdier og omfang er ikke absolutte. Et sett med vekting av ulike forekomster (nasjonalt prioriterte naturtyper, truede vegetasjonstyper og arter på den nasjonale rødlisten) er vist i Tab. 2, der vektingen er direkte relatert til konsekvensmatrisens negative skala (5 nivåer). Tab. 3. Konsekvensnivå knyttet til hvilke forekomster som blir berørt av inngrep/tiltak. Konsekvens Kriteriegrunnlag Ingen negativ konsekvens = 0 Liten negativ konsekvens = -1 Middels negativ konsekvens = -2 Stor negativ konsekvens = -3 Meget stor negativ konsekvens = -4 Tiltaket berører ingen spesielle forekomster i et biologisk mangfold perspektiv, verken på naturtype-, artsnivå eller populasjonsnivå Tiltaket berører lokal, intakt naturtype, art eller populasjon av lokal verdi, men sannsynligvis uten å berøre forekomster knyttet til nivå 2, 3 og 4 Tiltaket berører prioritert naturtype eller et leveområde for rødlistet art Tiltaket berører flere prioritert naturtyper og/eller leveområder for sårbar art eller populasjon Tiltaket berører flere nasjonalt prioritert og viktige naturtyper i god tilstand eller leveområder flere rødlistearter - eller nasjonalt viktig delpopulasjon Tiltak kan i teorien og for enkelte tiltakstyper gi en positiv konsekvens for natur og biomangfold. Hvis det er tilfelle er det konkret omtalt i KU-rapporten. KU. Naturmiljø og biomangfold, kommunedelplan for Myrkdalen, Voss kommune
17 Landskap og naturgeografi 2 MYRKDALEN LANDSKAP OG NATURGEOGRAFI 2.1 Beliggenhet og lokalisering av planområdet Planområdet for denne kommuneplanen dekker en stor del av selve Myrkdalen og omfatter et samlet areal på ca daa (Fig. 5). Myrkdalen ligger NØ i Voss kommune, Hordaland, med Myrkdalsvatnet (229 moh) som et viktig landskapselement i den nedre delen av dalen. Innenfor planområdet er en rekke tiltaksområder lagt inn i planen med vekt på 3 delområder i Myrkdalen, henholdsvis i feltet Skjervheim/Mørkve sentralt i dalen, 3 ved Mørkve - Bystøl ovenfor Rv 13 og et større felt ved Årmot, i den nedre deler av Årmotdalen (jfr. nærmere beskrivelser om aktuelle tiltak i kap. 3). I tillegg foreligger det planer om utvidelser ved Voss Fjellandsby, blant annet utvidelse av sentrumsområdet. De enkelte tiltaksområder er nærmere omtalt i Kap. 5. Fig. 5. Lokalisering og avgrensning av arealet som omfattes av kommuneplanen for Myrkdalen, jfr. også nøyaktig plankart i Fig. 20. Nabobygder er Vinje og Vossestrand sør for Myrkdalen og Oppheim med Oppheimsvatnet (329 moh), SØ for Myrkdalen. Foto av de fleste deler av landskapet planområdet i Fig. 7 22, vårsituasjon med snødekt landskap. 2.2 Geologi, landskap og klima Myrkdalen ligger i et område der berggrunnen er dominert av gneisser, dvs. folierte, sure og intermediære charnoclittiske bergarter (Sigmond et al. 1984, NGU-online jfr. 6). Et KU. Naturmiljø og biomangfold, kommunedelplan for Myrkdalen, Voss kommune
18 Landskap og naturgeografi slikt berggrunnslag gir ikke grunnlag for de botanisk mest artsrike økosystem, men en rekke andre faktorer, så som klimatiske og mikroklimatiske forhold, løsmasser, hydrologi, eksposisjon, økosystemets alder og kontinuitet, påvirker artsforekomster og artsrikhet. Deler av Myrkdalen har generelt har god overdekning av løsmasser, noe som bla. er tydelig ved gjennomløpende elve- og bekkeløp som mange steder skjærer tydelig ned i massene. Landskapet i kommuneplanplanområdet har eksponeringer i alle himmelretninger, men de aktuelle tiltaksområdene ligger gjennomgående på nordsiden av Rv13, i et overveiende sør - og sørvestvendt landskap med stedvis flatere utforminger i det brattere terrenget. Fig. 6. Hovedtrekk i berggrunnsgeologiske forhold i Myrkdalen. Gneissdominerte berggrunn er hovedbildet sentralt og øst i landskapet, med et mindre parti mer rikere bergrunn fra Skjerveheim og vestover til Grøndalen øverst i Eksingedalen (areal i grønt). Kilde: NGU. I naturgeografisk sammenheng tilhører Myrkdalen den svakt oseaniske seksjon O1 (Moen 1998), men klimatisk har området varmere somre og kaldere vintre enn kystens natur. Myrkdalen er på årsbasis ikke så nedbørsrikt, men normalt faller mye av nedbøren vinterstid som snø, et vesentlig moment for det som er kjernen i denne kommuneplanen, videre utbygging av alpinanlegg og tilhørende fritidsboliger/hytter/hotell. KU. Naturmiljø og biomangfold, kommunedelplan for Myrkdalen, Voss kommune
19 Landskap og naturgeografi Fig. 7. Myrkdalen har i det fleste vintre mye nedbør og gode snøforhold. Her fra lokalveien nedenfor Skjervheim gård, sett mot NV, 12. april Foto: A. Håland 2.3 Eksisterende inngrep i landskapet Myrkdalen er ei jordbruksbygd, dvs. kulturlandskapet preger store deler av dalen i ulikt omfang, fra dyrket marki de lavereliggende delene, via beitemarker til mindre brukte utmarker i skog og fjellheier (se bilder i denne utredningen). Arealbruk og tiltak knyttet til jordbruket, inklusive hus og gårdsbygninger, setter derfor sitt preg på de viktige deler av landskapet i Myrkdalen. Dalsidene er gjennomgående skogkledd (jfr. detaljer i kap.4), men med et klart preg av moderne skogbruksaktiviteter mange steder, særlig er etablering av plantefelt av gran (og skogsveier) tydelige i landskapet mange steder (Fig. 7-13). Situasjonen er en annen i Årmotdalen, der det agrare kulturlandskap, naturskog og omfattende bakkemyrer er nesten enerådende (Fig. 14 og 15). Bortsett fra en gjennomgående riksvei (Rv13) i Myrkdalen er det lite av andre, større tekniske inngrep, bortsett fra tiltak knyttet til den nyetablerte Voss Fjellandsby (Fig. 18 og 19). Ellers ble Myrkdalsvatnet senket tidlig på 1990-tallet, et tiltak gjennomført for å innvinne permanent nytt jordbruksland på deltaflaten og redusere flommene i Bygddeltaet. Tiltaket berørte og endret det største innlandsdeltaet i Hordaland (Håland 1983). KU. Naturmiljø og biomangfold, kommunedelplan for Myrkdalen, Voss kommune
20 Landskap og naturgeografi Fig. 8. Treslagskiftet er samlet sett moderat i Myrkdalen, men i delområder er omfanget av granplantefelt betydelig, for eksempel ovenfor Skjervheim. I dette området ble flere plantefelt hogget ut våren april Foto: A. Håland Fig. 9. Landskapet fra Tveite og sørover, sørvest i planområdet. Granplantinger gir en signifikant innflytelse på arealbruk og naturtyper. Ellers dominerer kulturlandskap og bjørkeskoger. 12. april Foto: A. Håland KU. Naturmiljø og biomangfold, kommunedelplan for Myrkdalen, Voss kommune
Kystlynghei på Grønnetuen, Olsvik, Bergen.
Norsk Natur Informasjon-NNI Kystlynghei på Grønnetuen, Olsvik, Bergen. Forslag til skjøtsel og rehabilitering av nasjonalt viktig naturtype Oktober 2012 NNI - NOTAT 49 Bergen, oktober 2012 Tittel: Kystlynghei
DetaljerØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING
ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING WKN rapport 2017:2 11. SEPTEMBER 2017 R apport 2 017:2 Utførende institusjon: Kontaktperson: Wergeland Krog Naturkart Ola Wergeland
DetaljerReguleringsplan Blakstadheia Froland kommune
Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk
DetaljerI forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen.
NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Nest Invest Eiendomsutvikling Del: Konsekvensutredning naturmiljø Dato: 15.12.2008 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Olav S. Knutsen Oppdrag nr: 518 850 SAMMENDRAG
DetaljerKartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune
Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2016-53 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Sauherad kommune undersøkt et skogområde
DetaljerLILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD
LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):
DetaljerUTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4
Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)
DetaljerKonsekvensutredning KU. Naturmiljø og biomangfold. Hilleren Næringspark, Bergen kommune
Norsk Natur Informasjon-NNI Konsekvensutredning KU Naturmiljø og biomangfold Hilleren Næringspark, Bergen kommune NNI-Rapport nr 215 Bergen, november 2009 NNI - Rapport nr. 215 Bergen, november 2009 Tittel:
DetaljerOPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER.
Deres ref.: Vår ref.: Dato: Thormod Sikkeland 09-153 01.06.2009 Til: Hokksund Båt og Camping v/thormod Sikkeland (thormod.sikkeland@linklandskap.no) Kopi til: - Fra: Leif Simonsen OPPFYLLING AV OMRÅDER
DetaljerNOTAT Rådgivende Biologer AS
Blåfall AS Bergen, 17. oktober 2014 ALTERNATIVER FOR TILKOMSTVEI - TVERRÅMO KRAFTVERK I FAUSKE KOMMUNE Blåfall AS søker om konsesjon for bygging av Tverråmo kraftverk i Fauske kommune, Nordland. I forbindelse
DetaljerPROSJEKTLEDER. Bjørn Stubbe OPPRETTET AV
KUNDE / PROSJEKT Fredrik Vangstad TG Grus AS - Leirfall steinbrudd --- Utarbeidelse av reguleringsplan og driftsplan for Leirfall steinbrudd PROSJEKTNUMMER 10203178 PROSJEKTLEDER Bjørn Stubbe OPPRETTET
DetaljerTYPE PLAN TEMARAPPORT NÆRMILJØ TEMARAPPORT NATURMILJØ. E6 Moelv-Biri. Supplerende konsekvensutredning for nytt alternativ sør.
TYPE PLAN TEMARAPPORT NÆRMILJØ TEMARAPPORT NATURMILJØ E6 Moelv-Biri Supplerende konsekvensutredning for nytt alternativ sør Ringsaker kommune Region øst Hamar kontorsted 19. desember 2014 E6 moelv-biri
DetaljerBorgeskogen - utvidelse av grense for regulert område I14 og I15 - vurdering av naturverdier
Til: Fra: Ole Johan Olsen Leif Simonsen Dato 2017-12-08 Borgeskogen - utvidelse av grense for regulert område I14 og I15 - vurdering av naturverdier Innledning Vestfold Næringstomter skal nå starte salg
DetaljerBiofokus-rapport 2014-29. Dato
Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt
DetaljerEGEBERG I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING
EGEBERG I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING WKN notat 2011:3 30. APRIL 2010 Notat 2011:3 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog
DetaljerMustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.
Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer
DetaljerPland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 191/1 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold)
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Vinterhugu
DetaljerRapport. Konsekvensutredning naturmiljø
Rapport Konsekvensutredning naturmiljø I forbindelse med regulering av et framtidig motorsportssenter i Haltdalen Holtålen kommune, skal det gjennomføres konsekvensvurdering på temaet naturmiljø. Rapporten
DetaljerRegistrering av biologisk mangfold i Grevsjølia i Søndre-Land kommune.
Registrering av biologisk mangfold i Grevsjølia i Søndre-Land kommune. Bakgrunn: Undertegnede er forespurt om å utføre registreringer av miljøverdier på del av skogeiendommen med gårds- og bruksnummer
DetaljerNOTAT 1 INNLEDNING VURDERING AV NATURMANGFOLDLOVEN
Oppdragsgiver: Jarle Viken Oppdrag: 532105 Steinbrot Heggdalene, Leikanger Del: Dato: 2013-05-24 Skrevet av: Rein Midteng Kvalitetskontroll: VURDERING AV NATURMANGFOLDLOVEN INNHOLD 1 Innledning... 1 2
DetaljerNaturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat
Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune Øivind Gammelmo BioFokus-notat 2016-52 Ekstrakt BioFokus, ved Øivind Gammelmo har på oppdrag for Jenny Mette Høiby vurdert og kartlagt naturverdier ved
DetaljerNOTAT 1. BAKGRUNN 2. METODE OG DATAGRUNNLAG
NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Bamble kommune Del: Kartlegging naturmiljø Dato: 31.08.2012 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Kjell Sverre Rogn (Bamble kommune) Oppdrag nr: 527 475 1. BAKGRUNN
DetaljerMålet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold:
2013-06-14 Reguleringsplan Grønneflåte - Utredning naturmiljø Innledning Sweco Norge AS har fått i oppdrag av Nore og Uvdal kommune å utrede naturmiljø ved regulering av Grønneflåta barnehage. Planområdet
DetaljerOppdragsgiver: Plan23 AS Konsekvensutredning - Tverrveien 1-3 Konsekvensutredning - T Dato:
Oppdragsgiver: Oppdrag: 603768-01 Konsekvensutredning - Tverrveien 1-3 Konsekvensutredning - T Dato: 24.11.2015 Skrevet av: Rein Midteng Kvalitetskontroll: Harald Kvifte NATURMILJØ INNHOLD Innledning...
DetaljerKARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT UTBYGGINGSOMRÅDE VED FJERDINGBY, RÆLINGEN KOMMUNE
KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT UTBYGGINGSOMRÅDE VED FJERDINGBY, RÆLINGEN KOMMUNE Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 26.07.2017. Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS
DetaljerForslag til felles forskrift om konsekvensutredning. Hva betyr dette i praksis for kommuner og regionale myndigheter?
Forslag til felles forskrift om konsekvensutredning. Hva betyr dette i praksis for kommuner og regionale myndigheter? Mari Hulleberg 7. Desember 2016 Skulpturlandskap Nordland - Ballangen Foto: Vegar Moen
DetaljerNY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER FOR NATURMILJØ 1 OPPSUMMERING... 2 2 BAKGRUNN... 2 3 METODE... 2 4 DATAGRUNNLAGET...
NOTAT Oppdragsgiver: Nidelven Utvikling AS Oppdrag: 532762 Reguleringsplan Hallstein Gård Dato: 2013-09-29 Skrevet av: Anders Breili Kvalitetskontroll: Heiko Liebel NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER
DetaljerVurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Gang-
DetaljerEn vurdering av reguleringsplan for Uttian Panorama, Frøya iht. Naturmangfoldsloven
En vurdering av reguleringsplan for Uttian Panorama, Frøya iht. Naturmangfoldsloven INNLEDNING Denne rapporten er utarbeidet av Rose Haugen, som på oppdrag fra Kystplan AS har gjennomført en vurdering
DetaljerKONSEKVENSUTREDNING. KOMMUNEDELPLAN FOR MYRKDALEN, VOSS KOMMUNE. Bergen april 2009. Friluftsliv
KONSEKVENSUTREDNING. KOMMUNEDELPLAN FOR MYRKDALEN, VOSS KOMMUNE Bergen april 2009 Friluftsliv 1 INNLEDNING... 2 2 FRILUFTSLIV... 2 3 HISTORIKK... 2 3.1 INFLUENSOMRÅDET... 3 3.2 METODE... 4 4 VERDIVURDERING...
DetaljerEndringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:
NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som
DetaljerVurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Detaljregulering
DetaljerKONSEKVENSUTREDNING. KOMMUNEDELPLAN FOR MYRKDALEN, VOSS KOMMUNE. Landskap
KONSEKVENSUTREDNING. KOMMUNEDELPLAN FOR MYRKDALEN, VOSS KOMMUNE Landskap Bergen mars 2009 Landskapsanalyse Myrkdalen 1 Innledning I forbindelse med kommunedelplan for Myrkdalen er det utarbeidet en landskapsanalyse
DetaljerKLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER
KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:
DetaljerBiologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune
NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan
DetaljerVerdi og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro
og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro Naturmiljø Avgrensning Temaet naturmiljø omhandler naturtyper og artsmangfold som har betydning for dyr og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer.
DetaljerDet må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:
DetaljerPland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Nygård
DetaljerUTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN
Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 528565 FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: 2014-02-25 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan
DetaljerSLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Omsrud *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3015 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere registreringer
DetaljerPlanområdet befinner seg i bykjernen og er allerede utbygd med sykehusbygg og harde flater (parkeringsplass).
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: DETALJREGULERING
DetaljerNATURMILJØ / BIOLOGISK MANGFOLD
NATURMILJØ / BIOLOGISK MANGFOLD Innledning: Naturmiljø omhandler økologiske funksjoner, verneområder, viktige og utvalgte naturtyper, rødlistearter og artsforekomster. Kunnskapen om naturmangfold baserer
DetaljerVurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Plannavn: Områderegulering Raufoss industripark Pland-id: 0529118 (VTK)/ 05020371 (GK) Eiendom (gnr./bnr.): 13/1 m.fl. i VTK, 44/1 m.fl. i GK Saksnummer:
DetaljerMASSERUD GAARD BIOLOGISK MANGFOLD
MASSERUD GAARD BIOLOGISK MANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e): Oppdragsgiver:
DetaljerGrunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10.
Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 10. mai 2012 00 Notat 10.05.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen gjelder
DetaljerReguleringsplan Dalborgmarka miljøpark. Nils - Ener Lundsbakken, Asplan Viak
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-1 2 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til regulerings plan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Reguleringsplan
DetaljerKOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE
KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE 10.02.2016 Nes kommune Behandling Politisk utvalg Dato Sak Første gangs behandling Kommuneplanutvalget 13.05.2015 9/15 Høring Frist 01.07.2015 Andre gangs behandling Kommuneplanutvalget
DetaljerMed blikk for levende liv
Undersøkelse av biologiske verdier i Jarlsborgveien 2 på Skøyen BioFokus-notat av Stefan Olberg Oslo 17.11.2011 Bakgrunn I forbindelse med en mulig utbygging på tomt 31/5 beliggende i Jarlsborgveien 2
DetaljerKU-VURDERING FOR REGULERING AV GRIMSØY BRU INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1. 2 Planområdets beliggenhet 2. 3 Om tiltaket 3
STATENS VEGVESEN, REGION ØST KU-VURDERING FOR REGULERING AV GRIMSØY BRU ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Innledning 1 2 Planområdets
DetaljerLOKALITET 101: URGJELET
LOKALITET 101: URGJELET 1 POENG Referansedata Lok. 101 Prosjekt Bekkekløftprosjektet naturfaglige registreringer i Hordaland 2009 Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning Kommune Masfjorden Naturtype
DetaljerHøringsuttalelse til forhåndsmelding av Kjølen Vindpark as
Til Norges vassdrags- og energidirektorat P.b. 5091 Majorstua 0301 OSLO 12. august 2010 Høringsuttalelse til forhåndsmelding av Kjølen Vindpark as Det vises til melding med forslag til utredningsprogram
DetaljerNOTAT Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 01A. Regulering Hovdetoppen - vurdering av konsekvenser for naturmangfold. 1 Metode. 2 Kunnskapsgrunnlag
Til: Fra: Gjøvik kommune Norconsult AS Sted, dato Sandvika, 2018-12-19 Kopi til: Regulering Hovdetoppen - vurdering av konsekvenser for naturmangfold I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for
DetaljerFlomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering
Flomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering Tom Hellik Hofton BioFokus-notat 2014-44 Ekstrakt BioFokus (ved Tom H. Hofton) har på oppdrag for tiltakshaver Lars Fredrik Stuve
DetaljerØysteseelva er svært viktig for biologisk mangfold Torbjørn Høitomt Biolog i Stiftelsen BioFokus
Øysteseelva er svært viktig for biologisk mangfold 02.09.2016 Torbjørn Høitomt Biolog i Stiftelsen BioFokus Hva gjør BioFokus? Vi en privat stiftelse skal tilrettelegge informasjon om biologisk mangfold
DetaljerØvre Forsland kraftverk - konsekvenser for naturmiljø
ne e s a SWECOGRØNER ~ ØVRE FORSLAND KRAFTVERK RAPPORT Rapport nr.: 1 Oppdragsnavn: Oppdrag nr.: 568221 I Øvre Forsland kraftverk - konsekvenser for naturmiljø Dato: 12.06.2007 I Kunde: HelgelandsKraft
DetaljerReferansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014
Husåsen - Referanse: Hofton T. H. 2015. Naturverdier for lokalitet Husåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.
DetaljerNaturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune
Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune Tom Hellik Hofton Ekstrakt I forbindelse med planlagt reguleringsplan for Hamremoen-veikrysset har BioFokus
DetaljerPLANTING AV SKOG PÅ NYE AREALER SOM KLIMATILTAK
PLANTING AV SKOG PÅ NYE AREALER SOM KLIMATILTAK 20.04.2015 BAKGRUNN Meld. St. nr. 21(2011-2012) Norsk klimapolitikk: «Regjeringen vil øke det produktive skogarealet ( ) gjennom en aktiv bærekraftig politikk
DetaljerGranvin småbåthavn, Granvin
Granvin småbåthavn, Granvin Virkninger på naturmiljø Utførende konsulent: Dag Holtan Kontaktperson/prosjektansvarlig: Dag Holtan E-post: dholtan@broadpark.no Oppdragsgiver: Ing. Egil Ulvund AS, Jondal
DetaljerUTVIDELSESPROSJEKT MARKBULIA - EINUNNA
UTVIDELSESPROSJEKT MARKBULIA - EINUNNA Konsekvenser for naturtyper og flora av reguleringshøydene 863 moh og 867 moh Av Bjørn Harald Larsen, Miljøfaglig Utredning AS Utførende institusjon: Miljøfaglig
DetaljerKommunedelplan for Teinevassåsen / Søbekkseter. Informasjonsmøte 19. mars 2012
Kommunedelplan for Teinevassåsen / Søbekkseter Informasjonsmøte 19. mars 2012 Dagsorden Hva er en kommunedelplan? Informere om planarbeidet: Ulike hensyn, begrensninger og muligheter Prosessen videre Hva
DetaljerBiologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune
Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk
DetaljerKunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus
Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus Karoline Bredland Fylkesmannen miljøvernavdelingen Hvor finner vi kunnskap om naturverdier? Presentasjon
DetaljerUTREDNING AV NATURMILJØ FOR GNR./BNR. 1/11 VED DELIJORDET OG 74/1, 73/1 OG 73/4 VED KJENN. 1 Innledning Metode Verdivurdering...
Oppdragsgiver: IKEA Eiendom Holding AS Oppdrag: 535336 IKEA regulering Vestby Dato: 2015-01-14 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING AV NATURMILJØ FOR GNR./BNR. 1/11 VED
DetaljerBioFokus-notat
Nye Sveberg næringsområde, registrering av prioriterte naturtyper Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2013-32 Ekstrakt BioFokus har undersøkt området Nye Sveberg i Malvik kommune for naturtyper og potensial
DetaljerOdd Henry Johnsen. Naturtypekartlegging for Limkjær. Utgave: 1. Dato:
Naturtypekartlegging for Limkjær Utgave: 1 Dato: 2013-01-14 Naturtypekartlegging for Limkjær 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Naturtypekartlegging for Limkjær Utgave/dato: 1 / 2013-01-14
DetaljerStatens vegvesen. Rv 111 Tranga i Rakkestad. Regulerings- og byggeplan. Utbedringsprosjekt.
Statens vegvesen Saksbehandler/telefon: Siri Guldseth / 91120721 Vår dato: 02.01.2017 Vår referanse: Notat Til: Fra: Kopi til: Lene Lima Siri Guldseth Rv 111 Tranga i Rakkestad. Regulerings- og byggeplan.
DetaljerForholdet til KUF 6 Planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes og ha planprogram eller melding
1 Rv. 580 Flyplassvegen, Sykkelstamveg Skeie - Rådal Vurdering av KU-plikt (KU-forskrift 1. juli 2017) Innledning Dette notatet har til hensikt å vurdere om reguleringsplanarbeidet for rv. 580 Flyplassvegen,
DetaljerOmrådet ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin
Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:
DetaljerKONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G
Side 2 1 Planområdet LNF SF10 Utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt Det er fra grunneier Peder Rønningen kommet forespørsel om regulering av et område med formål hytter inntil Toke utenfor Henseidkilen.
DetaljerRøyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold
NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk
DetaljerNOTAT OPPDRAGET BEGRENSNINGER PLANOMRÅDET OG VURDERT AREAL
NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Skrevet av: Referanse: WS Atkins Int. Ltd Flytting av Spikkestad stasjon, vurdering av konsekvenser for naturmiljøet Biolog Rein Midteng og kvalitetssikret av biolog Oddmund
DetaljerNNI-Rapport 376. Fv. 197 Håkonshellaveien, Bergen kommune. Konsekvensutredning for tema natur og biomangfold
NNI-Rapport 376 Fv. 197 Håkonshellaveien, Bergen kommune. Konsekvensutredning for tema natur og biomangfold Arnold Håland, Beate Hult, Kjerstin Longva Nilsen og Åge Simonsen NNI-Rapport 376 Bergen, desember
DetaljerREDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN
PLASSEN 5 REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN Paragrafer som blir berørt i forslaget: 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet
DetaljerNOTAT. Dato: 28.6.2011. Kvalitetskontr:
NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Del: Skrevet av: Kvalitetskontr: Balsfjord kommune Konsekvensvurdering i forbindelse med reguleringsplan for Verdi- og konsekvensvurdering naturmljø/biologisk mangfold Rein
DetaljerNOTAT 1 EKSISTERENDE SITUASJON. 1.1 Eksponering LANDSKAPSANALYSE
Oppdragsgiver: Arnegård & Tryti Fossgard Oppdrag: 529210 Detaljregulering for F2 & F3 Kikut Nord - Geilo Del: Landskapsvurdering Dato: 2012-10-03 Skrevet av: Kjersti Dølplass Kvalitetskontroll: Eirik Øen
DetaljerSkjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune
Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt
DetaljerInnsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune. Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6. mars 2008.
Statsråden Fylkesmannen i Oppland Serviceboks 2626 LILLEHAMMER Deres ref Vår ref Dato 200800996 Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6.
DetaljerVurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.
Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal
DetaljerDetaljreguleringssplan for Hval, Sørum Kartlegging av prioriterte naturtyper Arne Endre Laugsand BioFokus-notat
Detaljreguleringsplan for Hval, Sørum Kartlegging av prioriterte naturtyper Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2013-24 Ekstrakt BioFokus har vurdert potensial for biologisk mangfold og kartlagt naturtyper
DetaljerNaturverdier ved Linnom i Tønsberg
Naturverdier ved Linnom i Tønsberg Stefan Olberg BioFokus-notat 2016-13 Ekstrakt BioFokus, ved Stefan Olberg, har på oppdrag for Trysilhus Sørøst AS vurdert og kartlagt naturverdier ved Linnom i Tønsberg
DetaljerNNI-Rapport 367. Planlegging av ungdomsskole i Seimshola, i Indre Arna, Bergen kommune. Natur- og artsmangfold. Verdier og konsekvenser
NNI-Rapport 367 Planlegging av ungdomsskole i Seimshola, i Indre Arna, Bergen kommune. Natur- og artsmangfold. Verdier og konsekvenser Arnold Håland og Beate Hult NNI-Rapport 367 Bergen, november 2013
DetaljerOmrådevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel
1 Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel FRIDA EDNA Viltkart 1986-1998 Variabel datakvalitet Mangelfull kartavgrensning Artsdatabanken: Artsobs. Naturbase
DetaljerTF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet
Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering
DetaljerLauvhøgda (Vestre Toten) -
Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:
DetaljerSAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET
SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET WKN rapport 2015:4 12. OKTOBER 2015 R apport 2 015:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart
DetaljerNNI-Rapport 429. Revahjellane i Arna, i Bergen kommune. Vurdering av natur og biomangfold i forhold til planer om boligutbygging
Sammendrag NNI-Rapport 429 Revahjellane i Arna, i Bergen kommune. Vurdering av natur og biomangfold i forhold til planer om boligutbygging Arnold Håland og Anette Gundersen NNI-Rapport 429 Bergen, august
DetaljerMAURLIKOLLEN, REGISTRERING AV NATURMANGFOLD I OMRÅDENE F4, F5 og F6
NOTAT Oppdrag 1131698 Kunde Drangedal kommune Dato 2018/02/01 Til Fra Kopi Arne Ettestad Anna M. Næss og Thor Inge Vollan Rune Sølland MAURLIKOLLEN, REGISTRERING AV NATURMANGFOLD I OMRÅDENE F4, F5 og F6
DetaljerVarsel om oppstart av detaljregulering for Svartmoegga grustak, i Rendalen kommune
Navn: Dato 08.05.2012 Varsel om oppstart av detaljregulering for Svartmoegga grustak, i Rendalen kommune I henhold til plan- og bygningsloven 12-8, varsles det om igangsetting av arbeid med detaljregulering
DetaljerNOTAT. Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold
NOTAT Vår ref.: Dato: 22. mai 2013 Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold Østerhus Tomter jobber med en regulerings plan (0398 Haga Vest) på Haga i Sola kommune. I den forbindelse skal det
DetaljerPlanbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune
Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Side 1 av 5 Planbeskrivelse for detaljplan for Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen Kommune Dato: 26.04.2012
DetaljerKartlegging av raviner og biologiske verneverdier. Biolog Terje Blindheim, daglig leder BioFokus
Kartlegging av raviner og biologiske verneverdier Biolog Terje Blindheim, daglig leder BioFokus Utbredelse Sørlige del av Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Telemark Vestfold Buskerud Akershus Oslo
DetaljerFjellandsbyer i Norge
Fjellandsbyer i Norge Blir fjellet grønnere med byer? Ståle Undheim styremedlem i Forum For Fysisk Planlegging Fjellet er ressurs for mange Reiseliv og turisme: - den tredje største næringa i verden, etter
DetaljerVern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad
Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad Skog er viktigste naturtype for naturmangfoldet i Norge Skog dekker 38% av arealet mye habitat Mange varierte naturtyper } 26 klimasoner,
DetaljerBruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune
Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt
DetaljerNy stortingsmelding for naturmangfold
Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding for naturmangfold Ingunn Aanes, 18. januar 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet Norsk handlingsplan
DetaljerKonsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige illustrasjoner og kartmateriale.
Utredningsprogram Fastsatt av Sysselmannen på Svalbard 31.01.2012 Utredningsprogram for leting etter gull i Sankt Jonsfjorden Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige
DetaljerNotat. Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag. BM-notat nr
Notat Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag BM-notat nr 1-2011 Dato: 07.09.2011 Notat Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 07.09.2011 Røros lufthavn, Røros kommune vurderinger
DetaljerSLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Bergsrud, øst *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3016 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere
Detaljer