Rapport. Konsekvensutredning naturmiljø

Transkript

1 Rapport Konsekvensutredning naturmiljø I forbindelse med regulering av et framtidig motorsportssenter i Haltdalen Holtålen kommune, skal det gjennomføres konsekvensvurdering på temaet naturmiljø. Rapporten tar for seg de relevante konsekvensvurderingene som temaet naturmiljø innebærer.

2 INNHOLD INNLEDNING 2 BELIGGENHET OG AVGRENSING 2 METODIKK OG VERDISETTING 3 NATURMILJØ GEOLOGI, VEGETASJON OG FAUNA 5 - Geologi 5 - Naturtyper, vegetasjon 6 - Fauna, vilt 7 KONSEKVENSER 8 - Konsekvenser for myr 8 - Konsekvenser for skogsnaturen 9 - Konsekvenser for fugl 9 - Konsekvenser for faunaen generelt 10 STØY 10 FORURENSNING 11 OPPSUMERING OG KONKLUSJONER 13 REFERANSER 14 1

3 INNLEDNING Iht til plan- og bygningslovens 4-2 og forskrift om konsekvensutredning skal alle reguleringsplaner som kan ha en virkning på miljø og samfunn gjennomføre en konsekvensvurdering. Planprogrammets utredningsbehov tar for seg to tema som kan ha virkning for miljø og samfunn: Støy Naturmiljø Det vil i rapporten vurderes to alternativer for utvikling i planområdet: 0-alternativet videreføring av dagens situasjon Utbygging virkning av det planlagte tiltaket. Rapporten tar for seg konsekvensutredningen rundt temaet naturmiljø og vil være et tillegg til planbeskrivelsen. BELIGGENHET OG AVGRENSING Planområdet ligger i Holtålen kommune 2 km vest for Haltdalen sentrum og i nærheten av Haltdalen kurs og øvingssenter. I sør er planområdet avgrenset av veg til forsvarets skyteanlegg og i nord tilkomstveien for kurs og øvingssenteret. Planområdet er på ca. 960 dekar. 2

4 METODIKK OG VERDISETTING Forekomst av naturtyper, deres tilstand og utforming er et viktig grunnlag for en naturfaglig og naturvernmessig verdisetting av områder. DN-hånbok 13 Kartlegging av naturtyper (2007 oppdatert) gir en oversikt over prioriterte naturtyper som er spesielt viktige for biologisk mangfold. Naturtypene deles her inn i tre kategorier: Svært viktige som har verdi A Viktige som har verdi B Lokalt viktige som har verdi C Verdiene fastsettes ut fra kriterier gitt i håndboka, der utformingen er velutviklet, og av lokalitetens areal. I tillegg settes det fokus på eventuell forekomst av rødlistearter. Områder med arter som klassifiseres som direkte truede, sårbare eller sjeldne ifølge nasjonal rødliste får automatisk verdi A. Det er også satt fokus på registrerte forekomster av viktige naturtyper og/eller av arter med spesiell forvaltningsmessig verdi. Grad/omfang av eksisterende inngrep er et viktig aspekt i den samlede verdisetting av området. Få/lite inngrep gir området i utgangspunktet en høyre verdi enn områder med inngrep fra før. Skala for verdisetting av lokal natur ut fra arts- og naturforekomster i aktuelle tiltaksområder og nærliggende områder (influensområder). Verdinivå Ingen spesiell verdi = 0 Liten verdi = 1 Middels verdi = 2 Stor verdi = 3 Svært stor verdi = 4 Kriteriegrunnlag Ingen spesielle naturforekomster, verken på naturtype- eller på artsnivå. Lokal, intakte naturforekomster sannsynligvis uten artsforekomster knyttet til nivå 2, 3 og 4 Forekomst av en eller flere lokalt/kommunalt prioriterte naturtyper og/eller et leveområde for regionalt sjelden eller sårbar art Forekomst av nasjonalt prioritert naturtype og/eller et leveområde for nasjonalt en sjelden eller sårbar art (rødlisteart) Forekomst av vernet område, flere nasjonalt prioriterte naturtyper i god tilstand og størrelse og/eller leveområder for flere nasjonale rødlistearter Dersom naturområdet tidligere er verdisatt i faglig sammenheng og/eller et område er gitt vern etter ulike lover og/eller planbestemmelser har vi tatt hensyn til dette. Områder vernet etter Naturmangfoldloven, eks. naturreservater, har automatisk svært stor verdi. Alle tiltak har sine karakteristika og tilknyttede egenskaper, noe som resulterer i et sett av virkningsfaktorer som igjen har innbygget økologiske mekanismer for påvirkninger på biomangfoldet og konsekvensene på hele spekteret av arter, populasjoner, samfunn og økosystemer. Fagkunnskap om slike virkningsfaktorer står sentralt i alt konsekvensutredningsarbeid. 3

5 Virkningsfaktorene kan deles inn etter hvordan de påvirker biomangfoldet i tiltaks- og influensområder: Direkte fysisk ødeleggelse av habitat og leveområder Forstyrrelser og støy i influensområder via en rekke ulike menneskelige aktiviteter Hydrologiske endringer og forstyrrelser, for eksempel myr og våte områder Barriere for organismers spredning og forflytninger Fragmentering av større leveområder, redusert bærekraft i naturmiljøet Forurensninger av ulike type og grad (til luft, vann og jord) De ulike virkningsfaktorene vil ha ulikt potensial for påvirkning på ulike organismegrupper. For viktige biomangfoldselementer som naturtype, vegetasjon og flora, vil i stor grad kun bli berørt innen direkte berørte arealer i planområdet, bortsett fra i de områder der hydrologiske prosesser er viktige i økosystemet. Virkningsfaktor Fugler Pattedyr, reptiler og amfibier Konsekvensobjekter Karplanter og Limnisk kryptogamer biomangfold (samlet) Arealinngrep Viktig Viktig Viktig Viktig Viktig Terrestrisk biomangfold (samlet) Barriereeffekt og fragmentering Mindre viktig til viktig Viktig Mindre viktig Mindre viktig Viktig Støy og forstyrrelser Forurensninger (til luft, vann og jord) Viktig Viktig Ikke viktig Ikke viktig Viktig Viktig til mindre viktig Mindre viktig til viktig Mindre viktig til viktig Viktig Viktig Endringer i lokale hydrologiske forhold kan ha virkninger langt utenfor tiltaksområdet. For faunaen er et viktig fokus at tiltakets virkninger er artsrelatert, dvs. for fugl og pattedyr, amfibier og reptiler, vil virkningsfaktorer som arealinngrep, barreierevirkning og fragmentering og støy fra anlegg og mennesker påvirke influensområdets geografiske omfang. Nivået på konsekvensene knyttet til hvert enkelt tiltak er basert på omfanget eller hvordan og hvor mye tiltaket/ene vil kunne påvirke naturforhold og lokalt biomangfold hvilke naturfaglige/naturvernmessige verdier som er påvist i området. Elementenes verdi, omfang og konsekvens står derfor sentralt i denne konsekvensutredningen. Er påviste naturfaglige verdier store, omfanget av tiltaket stort, så blir de negative konsekvensene store og er verdiene små, omfanget lite, blir den negative konsekvensen liten. Kriterier for vekting av verdier og omfang er ikke absolutte. 4

6 Konsekvens Ingen negativ konsekvens = 0 Liten negativ konsekvens = -1 Middels negativ konsekvens = -2 Stor negativ konsekvens = -3 Meget stor negativ konsekvens = -4 Kriteriegrunnlag Tiltaket berører ingen spesielle forekomster i et biologisk mangfold perspektiv, verken på naturtype-, artsnivå eller populasjonsnivå Tiltaket berører lokal, intakt naturtype, art eller populasjon av lokal verdi, men sannsynligvis uten å berøre forekomster knyttet til nivå 2, 3 og 4 Tiltaket berører prioritert naturtype eller et leveområde for rødliste art Tiltaket berører flere prioritert naturtyper og/eller leveområder for sårbar art eller populasjon Tiltaket berører flere nasjonalt prioritert og viktige naturtyper i god tilstand eller leveområder flere rødlistearter eller nasjonalt viktig delpopulasjon NATURMILJØ GEOLOGI, VEGETASJON OG FAUNA Planområdet ligger på ca. 420 moh. som består av både granskog, furuskog og barblandingsskog. Ca 50 % av arealet i planområdet består av myr der furuskog er mer vanlig. Det er relativt lite innslag av bjørk i området. Det er flere små bekker i tilknytning til myrene. Bekkene og myrene drenerer ned mot Gaula. Geologi Berggrunnen i undersøkelsesområdet består av fyllitt der skogen i området står på morene. Ellers er området dekt av organisk materiale i form av torv og myr. 5

7 Naturtyper-vegetasjon Planområdet består av barblandingsskog der furuskogen dominerer, men gran inngår spesielt i det nordlige området. Blåbærskog er den vanligste vegetasjonstypen, spesielt i kantsonene til myrene. Innslag av gamle furutrær, det finnes liggende død ved i området, men også en del stående, død ved. Floraen av lav, moser og sopp inkluderer mange av de typiske barskogsartene en kan forvente i et område med stor dominans av fattige og middels rike vegetasjonstype som blåbærskog. Boniteten i området er gjennomgående låg med en noe bedre bonitet lengst nord i planområdet. Boniteten angir skogmarkas evne til å produsere trevirke. Gode vekstvilkår, gir høy bonitet. Mye av arealet (ca 50 %) i planområdet består av fattige myrer og er typiske jordvannsmyrer (minerotrof myr). Dette er myrer som får tilført vann som har vært i kontakt med mineraljord og er dominert av torvmosearter. Feltarbeidet i undersøkelsesområdet ble gjennomført i oktober 2012 og en konsentrerte seg om beskrivelse av naturtyper og naturlig nok i mindre grad ned på artsnivå. 6

8 Fauna vilt Det foreligger kommunalt viltkart over området som er revidert i Viltkartet benytter en form for verdisetting av de ulike artenes funksjonsområder i forhold til hverandre. Her gis hver arts funksjonsområder et vekttall, legge funksjonsområdene oppå hverandre og summere vekttallene. Metoden er iht DN-håndbok 11, viltkartlegging. I selve tiltaksområdet er det ikke registrert svært viktig viltområder. Vinterbeitene for elg ligger øst for området ned mot Gaula. Vest for planområdet vises viltregistreringer - leveområder for storfugl. Under feltarbeidet ble det registrert spor etter beite av storfugl i planområdet. En kan forvente at storfugl frekventerer i hele området. Ingen rødlistearter er registrert i planområdet, men en kan ikke gjennom de undersøkelser og tid på året feltarbeidet ble utført, utelukke forekomster av rødlistearter. Det vises her til Botanisk notat , NTNU, Gammel barskog i Haltdalen øvingsområde, Holtålen kommune. 7

9 KONSEKVENSER Den samlede vurderingen av planlagt inngrep er gitt med basis i de naturfaglige funn vi har gjort og mange har vært kjent før. Et annet perspektiv når det gjelder konsekvenser av den planlagte utbyggingen er hvordan konsekvensene samlet blir for ulike biologiske mangfold-elementene. Selve tiltaksområdet med motorsortsbaner vil ligge på nordsiden i planområdet. Mange banestrekninger anlegges på myr, slik at denne naturtypen berøres i vesentlig grad. Konsekvenser for myr I forhold til det foreslåtte utbyggingsfeltet, vil myrflata - Gunnamyra hvor disse anlegges, dreneres ut noe som igjen fører til negative virkninger for kantsonen. Det må også forventes dyp sporsetting, som er vanskelig å reetablere. I tilknytting til myra vil tiltaket også måtte berøre bekkelukking eller evt. legges i rør. Nygrøfting av myr skal normalt ikke skje. For naturtypen myr blir dette vurdert som en stor negativ konsekvens. 8

10 Konsekvenser for skogsnaturen Tiltaksområdet er i liten grad påvirket av ressursuttak og utbygging vil medføre arealtap av skog. En kan forvente en viss fragmenteringsgrad av dagens skogsareal da terrengdekkende myr er integrert i skogsnaturen. Den samlede negative konsekvens for skogsnaturen settes til liten eller middels negativ konsekvens. Konsekvenser for fugl Fugler er på mange måter en viktig artsgruppe, med mange sårbare arter. De negative konsekvensene for fugl er i første rekke knyttet til arealtap av leveområder og forstyrrelser inn i ikke utbygde områder. Etter de kjente registreringene er det ingen kjente hekkelokaliteter eller spillplasser inne i selve tiltaksområdet, men helt klare spor av beite fra storfugl i planområdet. Gjennom biologisk mangfoldkartleging av forsvaret og viltkart, er det registrert leveområder for storfugl i nærheten til planområdet. Forsvarets forvaltningsråd vedrørende storfugl er at; militær aktivitet ikke bør forekomme innen en radius av ca. 1 km fra leveområdet i tidsrommet 1.april til 15.mai. Slik planen foreligger vurderes de negative konsekvensene for fuglefaunaen til middels negativ konsekvens og et råd om at forsvarets forvaltningsråd følges. 9

11 Konsekvenser for faunaen generelt Arter og artssamfunn er lite kartlagt gjennom denne konsekvensutredningen, men etter gjennomgåelse av de kjente registreringer er de samlede negative konsekvensene i planområdet for arter og artssamfunn vurdert til middels negativ konsekvens. Verdier, omfang og konsekvenser for ulike biomangfoldselementer (BM), dvs, naturtyper og arter/artsgrupper: BM-element Verdi Omfang Negativ konsekvens Vassdrag Middels Middels Middels Skog Middels Middels Middels Myr Stor svært stor Stor Stor Flora Liten Lite Liten Vilt Middels Lite - middels Middels Samlet Middels Lite - middels Middels 0 alternativet videreføring av dagens situasjon Planområdet fremstår som lite påvirket av menneskelig aktivitet selv om nærområdet brukes til militær aktivitet. 0-alternativet vil derfor opprettholde dagens situasjonsbilde. Utbygging virkning av det planlagte tiltaket Tiltaket vil i første rekke berøre et myrområde med tilhørende kantsoner, som utraderes. En evt. bekkelukking eller at bekk legges i rør, vil også ha en negativ virkning på kantsonene rundt myra. Ellers er det ikke registrert naturtyper av spesielt biologisk verdi, etter DN-håndbokens kriterier. Videre er det to viktige virkningsfaktorer som vil berøre tiltaksområdet og influensområdet ved anleggelse av et motorsportsenter støy og forurensning. Støy Utarbeidelse av planer for ny støyende virksomhet, skal støyforholdene utredes der støyen beregnes og kartfestes. Støyberegninger er utført av Sweco der retningslinjene for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 legger føringene. Rød støysone nærmest virksomheten, er ikke egnet til støyfølsomme bruksformål. Gul støysone er en vurderingssone, hvor støyfølsomme bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende forhold. Det vises til rapporten i sin helhet, der avbøtende tiltak vurderes for de partiene av anlegget som ligger nærmest bebyggelse. 10

12 En må for øvrig forvente støy ut over selve sonene. Lokaliseringen av anlegget ligger slik til at det vil være fri siktlinje rett over dalen til området Bjørgan. Dette vil ligge i en avstand på ca 2 km i luftlinje. Motorsportsenter Kurs- og øvingssenter Det anbefales at grenseverdiene for støy hjemles i reguleringsbestemmelsene sammen med bruksfrekvensen av motorsportsanlegget. Av hensyn til nærområdenes betydning for friluftsliv og orientering anbefales det likevel at beplantede støyvoller etableres. Vegetasjon har sjelden vesentlig støydempende effekt, men visuell skjerming av støykilden har betydning for naturopplevelsen i nærområdene til motorbanene. Forurensning Det er viktig å belyse tiltaket med hensyn til forurensning til grunn, grunnvann og vannforekomster og vurdere eventuelle konsekvenser tiltaket kan få. Influensområdet for denne utredningen omfatter selve planområdet og vassdraget nedstrøms planområdet. Det er gjort en vurdering av konsekvensene ved dagens forurensningssituasjon, d.v.s 0-alternativet og konsekvenser ved tiltaket. I henhold til vanndirektivet er miljømålet for vannforekomstene at ferskvann, kystvann og grunnvann skal ha god tilstand innen utgangen av Dette betyr at utslipp av stoffer listet opp i vannrammedirektivet skal reduseres eller opphøre slik at det 11

13 oppnås konsentrasjoner i vannmiljøet som ligger nær bakgrunnsnivået for naturlig forekommende stoffer og nær null for menneskeskapte stoffer. Innenfor motorsportsenterets influensområde drenerer flere mindre bekker ned mot Gaula. Selve baneområdene ligger på myr og tynne morenemasser. Ved utdrenering av myra vil eventuelle utslipp i disse områdene raskere trenge ned til grunnvannet. Myra vil derfor miste sin naturlige renseeffekt og oppholdstiden vil reduseres betraktelig. Mektigheten på morenemassene er også begrenset slik at transporten i grunnvannssonen vil skje relativt raskt. Større utslipp av oljerelaterte forbindelser til grunnen vil raskt nå grunnvannet og transporteres via grunnvannet til overflateresipienten. Avhengig av løsmassene vil noe av oljen holdes i grunnen. Det vil derfor være viktig i forbindelse med slik aktivitet, at man har klare regler å forholde seg til. Mange motorsportsenter benytter miljøreglement utarbeidet av Norges Motorsportforbund (NHF) der følgende punkter er sentrale: Bruk av blyfri lavoktan uten tilsetningsstoffer (unntak 2-taktsmotorer). Med hensyn til drivstoffrester skal tekniske reglement for de enkelte grener følges. Det utføres teknisk kontroll av kjøretøyene før start i mesterskap. I henhold til teknisk reglement skal drivstofftanker være konstruert for å tåle belastning ved uhell etc. Det er pålagt med miljømatte innenfor depotområdet hvor service på maskinene gjøres. Miljømatten adsorberer eventuell lekkasje av olje, rensemidler, avfettingsmidler etc. og forhindrer at oljen trenger ned i grunnen. Forsvarlig oppsamling, håndtering og oppbevaring av spesialavfall Ved arrangementer/stevner skal det være en miljøkontrollør som sørger for at miljøreglementet blir respektert. Det skal føres miljølogg ved egne arrangement. Loggen skal inneholde dokumentasjon på avfallshåndtering (farlig avfall, kildesortering, sanitære forhold). 12

14 OPPSUMERING OG KONKLUSJONER I denne konsekvensutredningen, med fokus på viktige naturtyper, vegetasjonstyper, fuglefauna og pattedyr, har vi med lokalkunnskap og befaringer samt innhenting av eksisterende informasjon fra ulike kilder, beskrevet forekomster og naturfaglige og naturvernmessige verdier av planområdet. Det er konkludert med at de negative konsekvensene av det planlagte tiltaket er på nivået middels negativ konsekvens. Samlet vurderingen er gjort for ulike elementer knyttet til det biologiske mangfoldet (naturtyper, arter/artsgrupper). Detaljplanlegging og bruk av de anbefalinger det gis i konsekvensvurderingen, kan bidra til en reduksjon av de negative virkninger på lokal natur og miljø. Spesielt hensyn bør tas til vassdragslandskapet, elver og bekker samt myrer, som alle tilhører et varig vernet vassdrag Gaula. Steinar Elven, des

15 REFERANSER Direktoratet for Naturforvaltning Kartlegging av naturtyper verdisetting av biologisk mangfold. DN-Håndbok nr. 13. Fremstad, E Vegetasjonstyper i Norge NINA temahefte 12. Prestø, T Gammel barskog i Haltdalen øvingsområde, Holtålen kommune Botanisk notat , Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Vitenskapsmuseet Trondheim. Forsvarsbygg Biologisk mangfold i Haltdalen skyte- og øvingsfelt Holtålen kommune, Sør-Trøndelag BM-rapport nr SWECO Støyberegninger fra planlagt interkommunalt motorsportsenter i Haltdalen, Holtålen kommune. Artsbanken Norsk rødliste for naturtyper Artsbanken Miljøforhold og påvirkninger for rødlistearter. Viltkartverk Holtålen kommune. 14