NNI-Rapport 306. Planlagt boligutbygging på Tertnesflaten Sør, Bergen. Utredning av tema natur & biomangfold. Arnold Håland og Beate Hult

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NNI-Rapport 306. Planlagt boligutbygging på Tertnesflaten Sør, Bergen. Utredning av tema natur & biomangfold. Arnold Håland og Beate Hult"

Transkript

1 NNI-Rapport 306 Planlagt boligutbygging på Tertnesflaten Sør, Bergen. Utredning av tema natur & biomangfold. Arnold Håland og Beate Hult NNI-Rapport 306 Bergen, september 2012 NNI AS biomangfold. 1

2 NNI - Rapport nr. 306 Bergen, september 2012 Tittel: Planlagt boligutbygging på Tertnesflaten Sør, Bergen. Utredning av tema natur & biomangfold. Forfattere: Arnold Håland og Beate Hult Prosjektansvarlig: Cand. real. Arnold Håland, Leder NNI AS Prosjektmedarbeidere: ISSN / ISBN: Beate Hult, Arnold Håland og Jenfrid Stellberg Oppdragsgiver CUBUS Arkitekter AS NNI AS Besøksadresse: Lillehatten 11, 5148 Fyllingsdalen Postadresse: PB 63 NESTTUN, 5852 Bergen Tlf / , Fax E-post: post@nni.no På nettet: Forside: Bergeveggen mot Tertnes skole i bakkant av Tertnesflaten Sør. 14. aug Foto: B. Hult. 2

3 Forord FORORD NNI ble sommeren 2012 forespurt om å gjennomføre en naturfaglig utredning for tema natur og biomangfold, knyttet til areal med planlagt boligutbygging på Tertnesflaten sør i Åsane, Bergen kommune. Cubus AS arbeider med planer for tiltaket og utredning av konsekvenser for ulike tema. Et opplegg fra NNI ble presentert og akseptert kort tid etter. Feltarbeid er gjennomført på biologisk sett gode tidspunkter for feltarbeid, dvs. medio august 2012, rettet inn mot planområdets naturtyper og en del utvalgte elementer av det biologiske mangfoldet innen de botaniske og zoologiske fagfelt. NNI retter en takk til CUBUS AS ved Celine Blanc for oppdraget og et godt samarbeid i prosjektperioden. Bergen, 05. sept Arnold Håland Fagbiolog Cand. real. Leder NNI as 3

4 Innhold INNHOLD 1 INNLEDNING MATERIALE OG METODER Tema og struktur Foto Gjennomføring av feltarbeidet Samlet kunnskapsgrunnlag Eksisterende kunnskap i databaser og skriftlige kilder Hovedkriterier som grunnlag for naturfaglig verdivurdering Funksjonsområde for rødlistearter og fåtallige arter Sjeldne og nasjonalt viktige naturtyper Områder med nasjonalt truede vegetasjonstyper Kontinuitetsområder Artsrike naturtyper Viktig biologisk funksjon Områder for sterkt spesialiserte arter Naturtyper med høy biologisk produksjon Tilleggskriterier Bruk av kriterier Oppsummering verdisetting Konsekvenser og konsekvensvurderinger Egenskaper ved tiltaket Influensområder Virkningsfaktorer Nivåsetting av konsekvenser LOKALISERING OG NATURGRUNNLAG Lokalisering av planområdet Geologi, landskap og klima Naturgeografi Dagens arealbruk Grøntstrukturer i området Planområdet i kommuneplanen Eksisterende inngrep i landskapet Vernede og inngrepsfrie områder PLANOMRÅDET Feltavgrensing og aktuell arealbruk alternativet NATURSTATUS, VERDIER OG KONSEKVENSER Registrerte, viktige naturområder Naturtyper og artsforekomster i planområdet Zoologiske forhold Oppsummering av naturfaglige verdier og aktuelle konsekvenser ved utbygging AVBØTENDE TILTAK REFERANSER Informasjon hentet fra nettressurser

5 Innhold 8 VEDLEGG Artsliste over registrerte karplanter for Tertnesflaten, Bergen kommune Termer, uttrykk og definisjoner Naturtyper Vegetasjonstyper Arealreduksjon, fragmentering og barrierer Rødlistearter

6 Innledning 1 INNLEDNING Endret arealbruk i natur- og kulturlandskapet, knyttet til nye utbygginger og fysiske inngrep, gir alltid virkninger på natur og biologisk mangfold. Hvilke effekter en utbygging vil ha, store eller små, positiv eller negativ, avhenger av en rekke forhold. I perspektiv av potensiell negativ effekt på naturmangfoldet foreligger det nå nasjonale krav om bevaring av viktige livsmiljøer for naturmangfoldet, jfr. den nye Naturmangfoldloven (2009), som også setter krav om et godt kunnskapsgrunnlag i arealforvaltning og planprosesser knyttet til nye utbyggingstiltak ( 8). Slike krav har også vært til stede tidligere, knyttet til ulikt lovverk, men kanskje mindre spesifikt og presist enn nå. Naturkunnskap i plan- og utbyggingsprosesser skal ikke bare bidra til å ivareta viktige livsmiljøer for dyr og planter som Stortinget har bestemt gjennom ny lovgiving, men også være et viktig grunnlag for å finne frem til de gode utbyggingsløsninger, dvs. bidra til å finne det gode kompromisset der situasjonen krever det. Inngrep i naturen medfører alltid endringer på lokale økosystem, og på plante- og dyresamfunn og tilknyttede arter. Hvilke endringer som inntrer avhenger av type inngrep og omfanget av inngrepet og ikke minst hvilken type natur som utbyggingen er planlagt i. Avbøtende tiltak for om mulig å redusere eventuelle uønskede effekter er også en viktig del av en verdi- og konsekvensvurdering. Byer og tettsteder i Norge er i stadig utvikling og vekst, noe som medfører behov for endret arealbruk i nye områder for ulike byggeformål. Denne utviklingen setter samtidig på press på grøntområder og gjenstående naturområder i og nær byer og tettsteder. I perspektiv av dette foreligger det nasjonale krav om å ta vare på viktige funksjonsområder for nærmiljøet, friluftslivet og for bevaring av livsmiljøer for det lokale biomangfold. Med bakgrunn i planprogram og plankart for Tertnesflaten sør, lokalisert på Tertnes i Åsane, er det utført nytt feltarbeid sommer Planarealet er på 13 daa. Dette som grunnlag for en naturfaglig verdisetting av aktuelt utbyggingsområde samt for å kunne drøfte hvilke konsekvenser en utbygging vil kunne få for lokalt biologisk mangfold, der både hele økosystem og naturtyper samt arter og samfunn står i fokus. I tillegg til egne feltdata har vi søkt etter naturfaglige data/kunnskap fra tidligere undersøkelser i området. Feltundersøkelsen i 14. august 2012 ble utført av fagkonsulent Beate Hult, NNI, og biolog Cand. scient. J. Stellberg, NNI. Planområdet ble også befart den 25. august av leder i NNI, A. Håland. Rapporten er skrevet sensommer 2012 av B. Hult og A. Håland. 6

7 Materiale og metoder 2 MATERIALE OG METODER 2.1 Tema og struktur Denne utredningen omhandler tema knyttet til natur- og biologisk mangfold, med fokus på det terrestre naturmiljøet i avgrenset planområde. For vurdering av områdets naturfaglige verdier og tiltakets konsekvenser, har vi benyttet en løsningsmodell som omhandler tematisk verdisetting, vurdering av tiltakets omfang samt vurderinger av aktuelle konsekvenser og nivået for disse, jfr. Statens Vegvesen Håndbok 140 (2006). Som grunnlag for slik tematisk utredning er det krav til en del naturfakta og dokumentasjon fra planområdet. Opplegg og kilder er kort beskrevet i de følgende kapitler. 2.2 Foto Foto i denne rapporten er fra vårt feltarbeid i august Foto i rapporten er tatt av Beate Hult og Arnold Håland, NNI, i forbindelse med feltarbeidet. Fig. 1. Utsikt fra lokalvei til planområdet på Tertnesflaten, sett mot bergvegg nedenfor Tertnes skole. Foto: B. Hult. Panorama: NNI Gjennomføring av feltarbeidet NNI har gjennomført eget feltarbeid for å sikre at et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag er til stede for verdisetting og vurdering av konsekvenser av en utbygging av boliger i området. Følgende arbeid er gjennomført knyttet til botaniske og zoologiske tema: I planområdet er det lagt vekt på beskrivelse av de dominerende naturtyper (DN 2007), samt karakteristika for viktige vegetasjonstyper (Fremstad 1997), inkl. floristiske forhold. Når det gjelder naturtyper og vegetasjonstyper har fokus vært 7

8 Materiale og metoder spesielt på om området rommer typer som er av interesse på enten nasjonalt nivå (DN 2007), eller regionalt og lokalt nivå. Det botaniske kunnskapsgrunnlaget er vurdert til å være tilstrekkelig for verdisetting og vurdering av konsekvenser av den planlagte boligutbygging. Feltarbeidet i planområdet er gjennomført av fagkonsulent B. Hult og Cand. scient J. Stellberg (botaniker). Tidspunkt: 14. august Vi anser datagrunnlaget for å være tilfredsstillende for våre faglige vurderinger i dette prosjektet. 2.4 Samlet kunnskapsgrunnlag Kunnskapsgrunnlaget knyttet til planer om ny utbygging skal være best mulig for verdisetting, omfangsvurdering og konsekvensvurdering. I tillegg skal kunnskapsgrunnlaget være beslutningsrelevant, hvilket innebærer at det som legges til grunn for verdivurderinger og konsekvensvurderingene skal være tilstrekkelig for rimelig sikre vurderinger, men sjelden uttømmende når det gjelder kartlegging av planområdets natur og biomangfold. Kunnskapsgrunnlaget i dette prosjektet hviler i hovedsak på eget feltarbeid i 2012 (jfr. kap. 3.3), men vi har ettersøkt naturkunnskap i databaser og eksisterende kilder. Detaljer er gitt i de neste kapitler Eksisterende kunnskap i databaser og skriftlige kilder For å få en oversikt over tidligere naturkartlegging og artsregistreringer, og med spesiell fokus på rødlistede arter (Kålås mfl. 2010) og rødlistede naturtyper (Henriksen mfl. 2011), er det søkt i tilgjengelige databaser på internett, eks. i lavdatabasen, mosedatabasen og soppdatabasen. Databasene for kryptogamer finnes tilgjengelig på ulike internettadresser, bl.a. er det søkt i nyere databaser, for eksempel i DNs Naturbase og Artsdatabankens Artkart, samt i oversiktsbaser på Miljøstatus.no: Naturbasen: Artskart: Miljøstatus Det er ellers søkt etter relevant naturinformasjon i tilgjengelige skriftlige kilder. Rødlistede arter er et viktig verdielement og eventuelle funn er basert på eget feltarbeid i 2012, samt på tidligere artsregistreringer i området, samt eventuelle funn tilgjengelig i ulike databaser og på Miljøstatus.no. 2.5 Hovedkriterier som grunnlag for naturfaglig verdivurdering Arbeidet med verdisetting av områder i en naturfaglig sammenheng har gjennom de siste 35 år hatt grunnlag i en rekke ulike kriterier og ulik faglig bruk, etter hvert med en standardisering av hvilke kriterier som bør brukes, slik at størst mulig grad av faglig objektivitet kan oppnås når ulike områders verdi skal fastsettes. I denne utredningen er vekt også lagt på kriterier som også brukes ved kartlegging av områder som er viktige for biomangfoldet på kommunalt nivå, jfr. DN Håndbok 13 (DN 2007), dvs. for naturtyper og vegetasjonstyper (se også Fremstad 1997, Fremstad og Moen 2001), men også med 8

9 Materiale og metoder lenge brukte naturfaglige kriterier knyttet til et stort spekter av verneplanarbeid i Norge. Økt fokus på naturtyper med nylig gjennomført rødlisting av naturtyper på nasjonalt nivå (Henriksen mfl. 2011) har og brakt inn flere premisser for verdisetting av lokal natur. Men klassiske verdikriterier fra 1970 og 1980-tallet står seg imidlertid svært godt. Viktige kriteriers definisjon og bruk er kort omtalt i det følgende Funksjonsområde for rødlistearter og fåtallige arter Områder som har funksjon som leveområde for rødlistede arter er viktige i naturfaglig og naturvernmessig sammenheng. Områder med flere/mange rødlistede arter har generelt en verdi på nasjonalt nivå, uten at det foreligger eksakte kriterier knyttet til hvilke og hvor mange. Nasjonale mål, gitt av Stortinget, om stopp i tap av vårt biologiske mangfold, har vært et viktig forvaltningsmessig perspektiv de siste årene. Ny nasjonal rødliste ble utarbeidet og publisert i 2010 (Kålås mfl. 2010). Også regionalt fåtallige arter (som ikke står på den nasjonale rødlisten) har klar interesse når det regionale og lokale perspektivet skal vurderes Sjeldne og nasjonalt viktige naturtyper En del særegne abiotiske forhold gir grunnlag for spesielle naturtyper som geografisk kun er å finne få steder eller med avgrensede regionale forekomster og med verdi i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv, f.eks. sterkt oseaniske biotoper som i kystnære områder på Vestlandet, artsrike kulturmarker med lang kontinuitet og ekstensiv bruk, gammel barskog og løvskog mfl (DN 2007, Hågvar & Berntsen 2011). Nasjonale føringer det siste 10-året er gitt i DN-Håndbok 13 (DN 2007), som behandler alle nasjonalt viktige naturtyper og kriterier for verdisetting. I det siste har ny Naturmangfoldslov utløst arbeid med prioriterte naturtyper, dvs. et utvalg av særlig truete naturtyper som krever aktiv handling hvis de ikke skal forsvinne Områder med nasjonalt truede vegetasjonstyper En rekke vegetasjonstyper har en begrenset forekomst i Norge, enten naturlig eller ved at arealbruken er mye endret de siste 10-årene. Dette er særlig relevant for ulike kulturlandskapstyper, men gjelder også for mange typer skogvegetasjon. Fremstad og Moen (2001) drøfter nasjonalt truede vegetasjonstyper; disse aspekter er tatt videre av DN (2007) og faglig og konseptuelt overlapper BM-elementene naturtype og vegetasjonstype Kontinuitetsområder Dette er naturtyper som har hatt stabile økologiske forhold over lang tid, eller for kulturlandskaper den samme stabile og ekstensive driftsform over lang tid. Generelt gjelder dette hva vi ofte benevner som tradisjonelle kulturmarkstyper. I naturlandskapet, for eksempel i skogsnaturen, er fravær av omfattende hogst (særlig flatehogst) en viktig faktor for opprettholdelse av kontinuitetsområder i økosystemet. Ofte vil vanskelig tilgjengelig (og høytliggende) terreng være en viktig premiss for å finne skogsmiljøer med kontinuitetspreg (jfr. Hågvar og Berntsen 2011). 9

10 Materiale og metoder Artsrike naturtyper Natur- og vegetasjonstyper med høyt artsantall på et avgrenset område er viktige naturområder. Viktig med et perspektiv på regionale forskjeller og områders potensial for artsrikhet (spesielle livsmiljøer, spesielle økologiske tilstander, forekomst av økologiske elementer som er vist har en stor betydning for biomangfoldet) Viktig biologisk funksjon Områder som har spesiell økologisk funksjon for en eller flere arter. Naturtypen kan være vanlig, men utforming, lokalisering og ikke minst økosystemets arealmessige omfang, dvs. områdets størrelse, kan gi et område en viktig biologisk funksjon. Delområder med nøkkelfunksjon er for eksempel reirplasser/yngleplasser for sårbare og truede arter, konsentrasjonsområder for vannfugler (rasteområder, myteområder, overvintringsområder), spillplasser for skogfugl, hekkeplasser for rovfugler etc Områder for sterkt spesialiserte arter På mange måter en kombinasjon av sjeldne naturtyper og viktig biologisk funksjon. Eks. fossesprøytsoner med vegetasjon knyttet til høy og vedvarende fuktighet og lav temperatur, bekkedaler og kløfter, nordvendte berg med spesielt mikroklima (viktig for lav og moser) eller gammel skog Naturtyper med høy biologisk produksjon En del naturtyper har en høy biologisk produksjon med basis i lokale, naturgitte forhold, ofte vanntilknyttede biotoper som sumpskoger, flommarksskoger eller ulike typer våtmarker, eller områder med rikt jordsmonn og godt mikroklima. I skog vil informasjon om arealers bonitet være indikerende for nivået på den biologiske produksjonen. 2.6 Tilleggskriterier I tillegg til ovenfor nevnte økologiske kriterier som gir grunnlag for å finne frem til områder som er viktige for biomangfoldet, er det en rekke tilleggskriterier som ytterligere kan bidra til å nyansere et områdes verdi, eller gi et viktig perspektiv på potensialet for økologiske viktige områder. Følgende tilleggskriterier har hatt fokus: Områdets størrelse - store sammenhengende områder viktigere enn små Områdets økologiske tilstand Områdets tilstand med hensyn på eksisterende inngrep Samlet mangfold av naturtyper, vegetasjonstyper, økologiske elementer og arter Del av helhetlig natur- eller kulturlandskap 2.7 Bruk av kriterier Kriteriesettet omtalt ovenfor har vært benyttet ved ulike verneplaner de siste år, innledningsvis knyttet til arbeidet med Verneplan III for vassdrag ( 10-årsvernede vassdrag ), men også i egen regi til evaluering av natur- og kulturmarksområder ved konsekvensutredninger av en rekke utbyggingsprosjekter. 10

11 Materiale og metoder 2.8 Oppsummering verdisetting Forekomst av naturtyper, deres tilstand og utforming har vært et viktig grunnlag for en naturfaglig og naturvernmessig verdisetting av planområdet i denne utredningen. DNs håndbok 13 (2007 oppdatert), gir en oversikt over prioriterte naturtyper på nasjonalt plan (naturtyper som skal gis stor eller svært stor verdi). I tillegg til fokus på naturtyper har vi også lagt stor vekt på artsforekomster, med spesiell søk etter nasjonalt rødlistede arter (Kålås m.fl. 2010). NNI har etablert et eget, lett håndterlig kriteriegrunnlag (Tab. 1) basert på registrerte forekomster av viktige naturtyper og/eller av arter med spesiell forvaltningsmessig verdi (brukt i mange utredninger). Grad/omfang av eksisterende inngrep er også et viktig aspekt i den samlede verdisetting av enkeltområder. Kriterieperspektiv: få/lite inngrep gir området i utgangspunktet en høyere verdi enn områder med inngrep fra før. Dette gjelder i første rekke naturområder og i mindre grad for kulturlandskapet som pr definisjon er et landskap med menneskelige inngrep knyttet til driftsmåter, ulikt dyrehold med mer. Inngrepsproblematikken er imidlertid også til stede når det gjelder kulturlandskap da det er det tradisjonelle kulturlandskapet som verdisettes høyest (jfr. kriterier gitt i DN 1994), dvs. nye store inngrep knyttet til moderne jordbruksdrift og intensiv drift gir kulturlandskapet generelt en lavere verdi. Tab. 1. Skala for verdisetting av lokal natur ut fra arts- og naturforekomster i aktuelle tiltaksområder og i nærliggende områder (influensområder). Verdinivå Ingen spesiell verdi = O Liten verdi = 1 Middels verdi = 2 Stor verdi = 3 Svært stor verdi = 4 Ingen spesielle naturforekomster, verken på naturtype- eller artsnivå Kriteriegrunnlag Lokale, intakte naturforekomster sannsynligvis uten artsforekomster knyttet til nivå 2, 3 og 4 Forekomst av en eller flere lokalt/kommunalt prioriterte naturtyper og/eller et leveområde for regionalt sjelden eller sårbar art Forekomst av nasjonalt prioritert naturtype og/eller et leveområde for nasjonalt en sjelden eller sårbar art (rødlisteart lavt nivå kat. NT) Forekomst av vernet område, flere nasjonalt prioriterte naturtyper i god tilstand og størrelse og/eller leveområder for flere nasjonale Rødlistearter og eller art med høy truethetskategori (CR, EN, VU). Dersom naturområder tidligere er verdisatt i faglig sammenheng (jfr. Naturbasen) og/eller et område er gitt vern etter ulike lover og/eller planbestemmelser er det omtalt og tatt hensyn til ved verdisettingen. Områder vernet etter Naturvernloven, eks. naturreservater, har automatisk stor verdi. Areal som er klassifisert som inngrepsfrie områder (INON) og som påvirkes av planområdet eller ligger sentralt i influensområdet, er også med i vurderingene da slike områder ofte rommer livsvilkår for sky og arealkrevende arter. 11

12 Materiale og metoder 2.9 Konsekvenser og konsekvensvurderinger Vurderinger av konsekvenser av de planlagte tiltak (i dette prosjektet vurdert som fortetting med middels stor arealutnyttelse) er basert på en rekke forhold som har innvirkning på sluttresultatet. I det følgende er viktige elementer i konsekvensvurderingsprosessen omtalt og definert Egenskaper ved tiltaket Boligutbygging på Tertnesflaten Sør er i planleggingsfasen med planlagt utnyttelse av 13 daa for ny bebyggelse. Viktige forhold ved planlaget tiltak er: Tiltakets arealmessige og fysiske omfang Tiltakets lokalisering Tiltakets utforming og karakteristikk Tiltakets utløsing av nye aktiviteter både temporære og varige Med utgangspunkt i slike forhold, ligger det til rette for konsekvenser på ulik nivå Influensområder Alle tiltak vil ha virkninger direkte i tiltaksområdet (primære virkninger) og i et større influensområde (sekundære virkninger). Konsekvensene vil gjøre seg gjeldende over tid i et variabelt influensområde, dvs. begrepet er ikke et statisk forhold, men et dynamisk begrep ut fra det faktum at et tiltak alltid gir ulike konsekvenser for ulike arter og artsgrupper isolert sett, og samlet for økosystem i tiltaksområdene. Influensområdet varierer i størrelse i forhold til ulike BM-elementer Tiltaksrådet er felles for alle BMelementer Fig. 2. Tiltaksområdet og influensområdet har ulik relasjon til forskjellige BM-elementer. Resultatet er at influensområdet varierer i arealomfang/geografisk, alt etter for hvilke organismer som er i fokus (dynamiske influensområder) Virkningsfaktorer Alle tiltak og inngrep har sine karakteristika og tilknyttede egenskaper. Etablering av nye boligfelt i skog- og kulturlandskap implementerer et sett av virkningsfaktorer som igjen har innebygget økologiske mekanismer for påvirkninger på biomangfoldet og for konsekvenser for hele spekteret av arter, populasjoner, samfunn og økosystem (jfr. Håland & Hult 2008). Fagkunnskap om slike virkningsfaktorer står derfor sentralt i alt 12

13 Materiale og metoder konsekvensutredningsarbeid. Anvendt økologisk forsking har gitt mye god kunnskap de siste 10-årene, men for mange tema er det ennå stor mangel på oppdatert kunnskap om påvirkningsfaktorer og nivået på aktuelle konsekvenser. Virkningsfaktorer kan imidlertid deles inn etter hvordan de påvirker biomangfoldet i tiltaks- og influensområder: Direkte fysisk ødeleggelse av habitat og leveområder (der bygg oppføres og veier legges etc.) Forstyrrelser og støy i influensområder via en rekke ulike menneskelige aktiviteter Hydrologiske endringer og forstyrrelser, f.eks. i elver, bekker, myr og andre våte områder Barriere for organismers forflytning og spredning (dispersal ) Fragmentering av større leveområder, redusert bærekraft i naturmiljøet Forurensninger av ulike type og grad (til luft, vann og jord) De ulike virkningsfaktorene vil ha ulikt potensial for påvirkning på ulike organismegrupper. Viktige biomangfoldselementer som naturtyper, vegetasjon og flora, vil i stor grad kun bli berørt innen direkte berørte arealer i planområdet, bortsett fra i de områder der hydrologiske prosesser er viktige i økosystemet (myrer, våtområder, bekker, elver vog vann). Endringer i lokale hydrologiske forhold kan ha virkninger langt utenfor tiltaksområdet. For faunaen er et viktig fokus at tiltakets virkninger er artsrelatert, dvs. for fugl og pattedyr, amfibier og reptiler, vil virkningsfaktorer som arealinngrep, barrierevirkning og fragmentering og støy fra anlegg og mennesker påvirke influensområdets geografiske omfang, jfr. kap For en del arter som har begrenset habitat vil arealbeslag i kjernefunksjonsområder kunne medføre store negative konsekvenser. I Tab. 2 er vist en matrise som illustrerer sentrale sammenhenger mellom virkningsfaktorene og de ulike organismegrupper. Tab. 2. Virkningsfaktorer og potensielt virkningsnivå på ulike konsekvensobjekter i tiltaksområder, dvs. nivåene ingen, liten, middels eller stor negativ konsekvens. *: ferdsel kan medføre slitasje. Virkningsfaktor Konsekvensobjekter Fugler Pattedyr, reptiler og amfibier Karplanter og kryptogamer Limnisk biomangfold (samlet) Terrestrisk biomangfold (samlet) Arealinngrep Liten til stor Liten til stor Liten til stor Liten til stor Liten til stor Barriereeffekt og fragmentering Støy, ferdsel og forstyrrelser Forurensinger (til luft, vann og jord) og avfall Liten til stor Liten til stor Liten til stor Liten til stor Liten til stor Liten til stor Liten til stor Ingen til liten* Ingen Liten til stor Liten til stor Litens til stor Liten til stor Liten til stor Liten til stor Nivåsetting av konsekvenser Denne utredningen er metodisk lagt opp slik at inngrep knyttet til aktuell boligbygging er omtalt og vurdert samlet for hele planområdet. Nivået på konsekvensene knyttet til tiltaket er basert på omfanget eller hvordan og hvor mye tiltaket/ene vil kunne påvirke 13

14 Materiale og metoder naturforhold og lokalt biomangfold hvilke naturfaglige/naturvernmessige verdier som er påvist i det samme området. Dette er anskueliggjort via bruk en konsekvensvifte (Fig. 3 - jfr. Statens vegvesen (2006)), koblet med kunnskap om virkningsfaktorer og virkningsmekanismer. Fig. 3. Konsekvensmatrise. Fra Statens vegvesen Håndbok 140 (2006). Tab. 3. Konsekvensnivå knyttet til hvilke forekomster som blir berørt av inngrep/tiltak. Konsekvens Ingen negativ konsekvens = 0 Liten negativ konsekvens = -1 Middels negativ konsekvens = -2 Stor negativ konsekvens = -3 Meget stor negativ konsekvens = -4 Kriteriegrunnlag Tiltaket berører ingen spesielle forekomster i et biologisk mangfold perspektiv, verken på naturtype-, artsnivå eller populasjonsnivå Tiltaket berører lokal, intakt naturtype, art eller populasjon av lokal verdi, men sannsynligvis uten å berøre forekomster knyttet til nivå 2, 3 og 4 Tiltaket berører prioritert naturtype eller et leveområde for rødlistet art Tiltaket berører flere prioriterte naturtyper og/eller leveområder for sårbar art eller populasjon Tiltaket berører flere nasjonalt prioritert og viktige naturtyper i god tilstand eller leveområder flere rødlistearter - eller nasjonalt viktig delpopulasjon Elementene verdi, omfang og konsekvens står derfor sentralt metodisk i denne konsekvensutredningen. Er påviste naturfaglige verdier store, omfanget av tiltaket stort, så blir de negative konsekvensene store og ditto, er verdiene små, omfanget lite, blir den negative konsekvensen liten. Kriterier for vekting av verdier og omfang er ikke absolutte. Et sett med vekting av ulike forekomster (nasjonalt prioriterte naturtyper, truede vegetasjonstyper og arter på den nasjonale rødlisten) er vist i Tab. 3, der 14

15 Materiale og metoder vektingen er direkte relatert til konsekvensmatrisens negative skala (5 nivåer). Tiltak kan i teorien og for enkelte tiltakstyper også gi en positiv konsekvens for natur og biomangfold og hvis det er tilfelle er forholdet omtalt i rapporten. 15

16 3 LOKALISERING OG NATURGRUNNLAG Lokalisering og naturgrunnlag 3.1 Lokalisering av planområdet Planområdet for Tertnesflaten Sør er lokalisert i Åsane, nord for Bergen sentrum (jfr. Fig. 4). Store deler av Tertnesområdet er pr. i dag utbygd med eneboliger, servicefunksjoner og tilhørende infrastruktur samt fragmenterte grøntområder (gjenstående natur). Områdene omkring planområdet er i gjeldende kommuneplan definert som boligområder (Fig. 9). Detaljert vedrørende planer og plankart, jfr. kap. 4. Fig. 4. Lokalisering av planområdet på Tertnesflaten i Åsane i Bergen kommune. Kartkilde: Statens Kartverk Geologi, landskap og klima I et storskalaperspektiv ligger tiltaksområdet ved Tertnesflaten nordvest i det sentrale Bergenslandskapet (Fig. 4) innen den geologiske formasjonen Bergensbuene. Planområdet ligger i et område der berggrunnen er relativt homogen, dominert av gneisser, dvs. folierte, sure og intermediære charnoclittiske bergarter (Sigmond et al. 1984, NGU-online), og med lite løsmasser. Gneisen er hard, forvitrer sent, og frigjør lite mineraler. Mesteparten av jordsmonnet blir derfor næringsfattig. Et slikt berggrunnslag gir ikke grunnlag for de botanisk mest artsrike økosystem. I tillegg til lokale berggrunnsforhold er det imidlertid en rekke med andre faktorer som påvirker vegetasjon og flora, dvs. klimatiske og mikroklimatiske forhold, løsmasser, hydrologi, eksposisjon samt økosystemets alder og kontinuitet. 16

17 Lokalisering og naturgrunnlag Fig. 5. Hovedtrekk i berggrunnsgeologiske forhold ved planlagt utbygging på Tertnesflaten i Bergen kommune. Berggrunnen er dominert av gneis i plan- og influensområdet. Kilde: NGU Tab. 4. Dominerende bergarter i tiltaks- og influensområdet ved Tertnesflaten. Kilde: NGU Kartfarge Hovedbergart Bergarter Diorittisk til granittisk gneis, migmatitt Gneis, for det meste granittisk migmatitt-, øyeog båndgneis Landskapet i regionen er variert med hensyn på topografiske elementer. Planområdet er lokalisert i ytre grense av landskapsregion 21, Ytre fjordbygder på Vestlandet, Underregion 21.5, Indre Bergensbuene (NIJOS 2005). Landskapet er relativt åpent i form med småkuppert terreng der også mindre fjellformasjoner og åser dominerer landskapsbildet. Landskapsregionen karakteriseres også av tydelige fjordløp med smalere lavtliggende strandflater, en vegetasjon med hovedvekt av lauvskog, en del furuskog, gran og planteskog i spredning. I sentrale områder er jordbruket under sterkt press, og landskapet i regionen preges i dag av menneskelig aktivitet bl.a. i form av tettstedsbebyggelse, både eldre og nyere, i forsteder til Bergen. Klimatisk tilhører Bergen kommune og området ved Tertnes den sterkt oseaniske sesjon O3 (Moen 1998), med lang vekstsesong og et mildt vinterklima. Sommertemperaturene på den ytre kyst er relativt lave, mens vinterklimaet er mildt og Tertnes ligger innen 0- isotermen for de kaldeste månedene (underseksjon O3t). Sammenlignet med kystfjellene 17

18 Lokalisering og naturgrunnlag lengre øst er årsnedbøren relativt lav langs den ytre vestlandskysten (Moen 1998). Antall nedbørsdager ligger i snitt på dager (>0.1mm nedbør) og årsnedbøren mellom 1200 og 1600 mm. Vindregimet er kystrelatert, med få dager helt uten vind, men med klart mindre vind enn ved den ytre kyst i vest. 3.3 Naturgeografi Naturgeografisk ligger Tertnesflaten i den boreonemorale sonen, med en sonemessig god homogenitet kontra det mer variable fjord og fjellrike landskapet i øst (Moen 1998), og der varmekrevende arter dominerer i solvendte lier med godt jordsmonn. Planområdet ligger sjønært, med et småkupert terreng som i dag er brutt opp i mindre områder med intakt natur, noen mindre flater kulturmark samt større områder der Tertnesflaten er preget av stor menneskelig aktivitet og utbygging. 3.4 Dagens arealbruk Planområdet ligger i et landskap preget av boliger, skoler og barnehager, dvs. en variert bebyggelse, men med rester av natur i en fragmentert grønnstruktur. Grøntareal i planområdet er tidligere utmarksområder som per i dag er preget av sterk gjengroing. (Fig. 6 og Fig.7). Nederste del av planområdet inkluderer en hage med frukttrær, som er delvis skjøttet per i dag. Influensområdet i sørvest, ned mot sjøen, er regulert som friluftsområde og benyttes mye (blant annet for bading). Resterende influensområde er boligområder, varierende fra eneboliger med hage til nyere større boligkomplekser, skole og barnehage med tilhørende uteareal, samt lokal veistruktur. Fig. 6. Felt A ved Tertnesflaten, viktigste areal for nybygg, er preget av gjengroing. 14. aug Foto: B. Hult. 3.5 Grøntstrukturer i området I området mellom Tertnestjørna og sjøen er landskapet delt mellom boliger og annen bebyggelse, samt en gjenstående grøntstruktur (Fig. 7). Naturarealet er fragmentert og med begrenset kontakt/sammenheng. De enkelte grøntområder i strukturen er gjennom- gående små og delvis isolerte, dvs. det mangler korridorer. Sett i litt større sammenheng er grøntstrukturen i Tertnesområdet isolert fra grøntstrukturen ellers i bydelen (Fig. 8). Fravær i grønne korridorer påvirker det enkelte grøntområdets funksjon for plante og dyrelivet negativt. 18

19 Lokalisering og naturgrunnlag Fig. 7. Dagens arealbruk i planområdet illustrert med markslagskart. Planområdet er vist på kartet med en rød linje, jfr. også Fig. 15 for en eksakt plangrense. Kartkilde: Skog og Landskap Fig. 8. Dagens grøntstrukturer i bydelen illustrert med markslagskart. Planområdet er vist på kartet med rødt, jfr. også Fig. 15 for eksakt avgrensning. Kartkilde: Skog og Landskap

20 Lokalisering og naturgrunnlag 3.6 Planområdet i kommuneplanen I kommuneplanen er planområdet vist som uregulert byggeområde, grensende til et friområde (Grønskjeret friområde), samt regulerte og uregulerte utbygde områder, jfr. Fig. 9. Fig. 9. I kommuneplanens arealdel er området markert for boligutbygging. Kilde: Bergen kommune Eksisterende inngrep i landskapet Eksisterende inngrep i planområdet og de nære omgivelser er knyttet til boligområder med tilhørende infrastruktur, samt skolens areal lokalisert nord for planområdet, jfr. Fig. 12. Arealbruk og tiltak knyttet til boligfeltene setter derfor sitt preg på landskapet ved Tertnesflaten, og menneskeskapte strukturer fremstår som de dominerende landskaps- inngrep, jfr. Fig.10. Ved befaringstidspunkt var det pågående utbygging på nabotomt sørøst for planområdet, der området (nabotomten) tilrettelegges for bebyggelse inn mot nedre grense for planområdet for Tertnesflaten Sør. Fig. 10. Deler av planområdet med tilhørende omgivelser. 14. august Foto: B. Hult. 20

21 Lokalisering og naturgrunnlag Fig. 11. På sørøstsiden av planområdet pågår det byggearbeid. 14. aug Foto: B. Hult Fig. 12. Planområdet ligger i et etablert boligområde med både eldre og nyere boliger, Tertnes skole og Grønskjeret barnehage like nord for planområdet. Kilde: Norkart Vernede og inngrepsfrie områder Planområdet og det omgivende influensområdet har ikke areal som er omfattet av vern etter Naturvernloven, jfr. Fig. 13. Utfyllende informasjon om registrerte naturverdier i et større omland er omtalt i kap.5. 21

22 Lokalisering og naturgrunnlag Fig. 13. I planområdet og influensområdet finnes ikke areal/områder som er vernet etter Naturvernloven eller annet lovverk. Kilde: DN. Status pr Inngrepsfrie områder er kvalitetsområder i naturforvaltningssammenheng, for biomangfoldet med all flora og fauna, knyttet til fravær av større tekniske inngrep og et generelt lavere forstyrrelsesnivå enn i inngreps- og inngrepsnære områder. Planområdet berører ikke inngrepsfrie naturområder, jfr. Fig. 14. Fig. 14. Ingen INON-areal registrert i denne delen av Bergen kommune. Status pr Kilde: DN. 22

23 Planområdet 4 PLANOMRÅDET 4.1 Feltavgrensing og aktuell arealbruk Denne utredningen er knyttet til prosess i planarbeidet for Tertnesflaten sør, gnr. 186, bnr. 5. Arealet i planområdet er tenkt nyttet til byggeområde (både konsentrert og frittliggende bebyggelse) med tilhørende fellesområder med veier, parkering, grøntanlegg og lekeareal som aktuelle fysiske inngrep. Samlet areal for planområdet er ca 13 daa. Fig. 15. Lokalisering og avgrensning av området planlagt for boligutbygging. Kartkilde: CUBUS AS

24 Planområdet alternativet Området forblir som i dag, dvs. blandet arealutnyttelse med boliger (med hage) samt tidligere utmarksområde i gjengroingsfase. Fig. 16. Uten videre utbygging og fortetting vil planområdet bestå som i dag, men kun en utvikling i vegetasjonsbildet i grøntstrukturene. Foto: B. Hult 24

25 Naturstatus, verdier og konsekvenser 5 NATURSTATUS, VERDIER OG KONSEKVENSER Hovedfokus i vårt feltarbeid i 2012 var rettet mot områdets naturtyper (DN 2007) og vegetasjonstyper (Fremstad 1997), og tilknyttet flora og fauna. I tillegg hadde vi oppmerksomhet rettet mot eventuelle økologiske nøkkelområder i skog, dvs. partier med eldre skog, økologiske nøkkel- og kontinuitetsområder med potensial for et rikere biomangfold, inkl. lav- og moserike områder. Naturskog og gammelskog er natur som forsvinner i økende grad (Hågvar & Berntsen 2011), selv om det norske skogarealet generelt øker, så gammelskog er nasjonalt fokusert som viktig naturtype (DN 2007). Eldre skogpartier med mye døende og død ved har gode livsmiljøer for mange arter, særlig for virvelløse dyr og kryptogamer (lav, sopp og moser). Når det gjelder ornitologiske forhold, dvs. skognaturens funksjon for fugler, var det tilsvarende oppmerksomhet rettet mot partier i skog som er spesielt viktige for fuglearter, dvs. eldre skog, store trær, mye død ved, andel løvskog, store løvtrær og ikke minst osp og ospeholt som er spesielt viktige for hullrugende arter (hakkespetter, meiser, svarthvit fluesnapper mfl). Fig. 17. Utsikt fra øvre del av planområdet (Felt A), sett mot vest mot eksisterende boliger. 14.aug Foto. B. Hult. Vi rapporterer i denne rapporten etter prinsippet speilvendt, dvs. funn som gir delområder spesiell naturfaglig verdi i forhold til arter og artsgrupper. Inkludert i våre vurderinger er og annen relevant naturinformasjon fra området. Innledningsvis i dette kapitelet presenterer vi status for eksisterende naturfaglig kunnskap om denne delen av Åsane i Bergen kommune, med vekt på areal som er skilt med viktigs funksjonsverdi. 5.1 Registrerte, viktige naturområder Når det gjelder temaet nasjonalt viktige naturtyper er det ved tiltaksområdet (og i influensområdet) ikke registrert noen viktige naturtyper/områder. Når det gjelder viktige funksjonsområder for vilt, og annen fauna, er det ingen registreringer i Naturbasen som er direkte relatert til plan- og influensområdet (pr. aug. 2012). 25

26 5.2 Naturtyper og artsforekomster i planområdet Naturstatus, verdier og konsekvenser Basert på feltarbeid i planområdet i august 2012 er forekomst av naturtyper, vegetasjonstyper og flora kort beskrevet, vurdert og verdisatt i lokalt og nasjonalt perspektiv. Feltets funksjon for dyrelivet er også kort omtalt. Planområdet består per i dag av eksisterende boliger m/hageområder, i tillegg til to delområder som er ubebygd (felt A og B). Feltarbeid i planområdet ble konsentrert om de to ubebygde feltene (gnr. og bnr. 186/5 og 186/1003), videre i rapporten referert til som feltene A og B (jfr. Fig. 18). Resten av planområdet er videre referert til som nåværende bebyggelse, og omtalt samlet i eget punkt. A B Fig. 18. Felt A og B for planlagt ny bebyggelse på Tertnesflaten Sør. Planområdet ligger i et lett kupert terreng, delt av vei til boligene i området (Fig.7, 15). Hele planområdet er sør-sørvestvendt, og deler av både felt A og B er brattlendt med bare bergvegger, i tillegg til flatere partier. Felt A; Løvskogdominert blandingsskog dominerer. Arealet er tidligere utmark som i dag er preget av gjengroing, dominert av til dels tett løvskog, dels tette høgstaudesamfunn i det flatere partiet sentralt i området. Arter som geitrams, bringebær og krattmjølke dominerer i dette partiet, mens bjørk, rogn og selje dominerer tresjiktet, med innslag av furu samt enkelte kristtorn langs foten av bergveggen. 26

27 Naturstatus, verdier og konsekvenser Fig. 19. I Felt A finnes små partier med noe rikere vegetasjon, for eksempel ask og hassel. 25. aug Fig. 20. Enkelte litt større løvtrær finnes i felt A, for eksempel selje og bjørk. 25. aug Foto: A. Håland. 27

28 Naturstatus, verdier og konsekvenser Skogvegetasjonen er påvirket av hogst langs veien, men med oppslag av arter som hassel og ask. Det ble ikke påvist viktige lav og mosesamfunn av betydning på trærne i området (kun vanlige moser og lavarter i kvistsamfunnet). Langs randsonen mot eksisterende hager ble det registrert innslag av en del forvillede hagearter. Bunnsjiktet domineres av vanlige moser (kystkransmose, bjørnemoser etc) og med lite innslag av lav i vegetasjonen. Det ble ikke gjort funn av arter i rikere lavsamfunn, for eksempel i lungenever-samfunnet. Botanisk sett er felt A dominert av vanlige karplanter i løvskogsamfunn og åpnere partier (artslisten er gitt i vedlegget). To rødlistede arter ble påvist, ask (kat. NT) og barlind (kat. VU). Barlind Taxus baccata er mest sannsynlig en hagerømling. Slike forekomster har vi tidligere påvist, for eksempel ved Fantoft (Håland & Hult 2010a). Hagerømlinger har generelt liten faglig interesse og påvirker ikke verdisetting av lokalt biologisk mangfold (bortsett fra tidvis på en negativ måte, jfr. arter på svartelisten Gederaas mfl. 2012). Ellers er ask en vanlig art i Bergensregionen og slike små forekomster har ikke verdi utover det lokale. Fig. 21. Felt A sett fra veien gjennom planområdet, retning mot sør. Løvskog, av relativt ung alder, dominerer i feltets randsone. 14. aug Foto: B. Hult. Fig. 22. Felt B, en hage som delvis holdt i hevd, bl.a. med frukttrær. Her sett nordvestover mot eksisterende bolig m/hage. 14. aug Foto: B. Hult. Felt B; Hage med frukttrær, delsvis holdt i hevd, men gjengroingen er ikke like utpreget som i felt A. Deler av arealet er hage med frukttrær, rhododendron samt andre hagevekster. Randsonen i feltet er dominert av bjørk, rogn og selje med innslag av 28

29 Naturstatus, verdier og konsekvenser enkelte oppvoksende furuer. Feltet er gjenvoksende mot sør og ned mot Grønskjeret friluftsområde der vegetasjonen går over i furudominert vegetasjon. Bunnsjiktet i søndre del av feltet domineres av vanlige gress- og lyngarter. Botanisk sett er felt B dominert av vanlige arter i løvskogsamfunn (jfr. artsliste i vedlegg). Ask er eneste registrerte art som er rødlistet (NT). Ask er ennå en vanlig art i regionen/kommunen og mindre forekomster gir ikke grunnlag for verdi utover lokal verdi (jfr. også felt A). Fig. 23. Felt B, sett ovenfra. 14. aug Foto: B. Hult. Nåværende bebyggelse; Resten av planområdet, arealene utenom A og B, består av eneboligområder med tilhørende hager. Hagene har vanlig beplantning, men er ikke kartlagt med hensyn på botaniske forhold. Det er liten sannsynlighet for funn av viktige artsforekomster i disse områdene (hageanleggene er sterkt kulturpåvirket). Ut fra dominans av vanlige naturtyper og vegetasjonstyper, vanlig og område typisk flora, samt naturmiljø under gjengroing, er de botaniske verdier av lokal, liten verdi i naturfaglig sammenheng. En utbygging av nye boliger i området vil føre til tap av biologisk mangfold helt lokalt, men ikke i et bydelsperspektiv eller på kommunenivå (registrert BM finnes pt mange andre steder i bydelen). 5.3 Zoologiske forhold Når det gjelder zoologiske forhold og spesielt fugl i planområdet, er denne delen av biomangfoldet ikke kartlagt. Planområdet er imidlertid relativt lite og er berørt av inngrep i så stor grad at det ikke har noen viktig funksjon for fuglelivet, sett i et kommunalt perspektiv. God kjennskap til fuglefaunaen i Åsane bydel (for eksempel Håland 2010, Håland & Hult 2010), tilsier at det forekommer vanlige spurvefuglarter i området (troster, sangere, meiser, kråkefugl etc), og i normal tetthet innen den enkelte grøntstruktur. Ved an kort andre befaring i planområdet (25. august), ble flere slike vanlige fuglearter observert, så som gransanger, svarttrost, rødstrupe, blåmeis, kjøttmeis, skjære og kråke. Området har ikke areal eller naturforhold for økologisk mer krevende fuglearter. Når det gjelder andre dyregrupper forkommer sannsynligvis en fauna som er representativ for naturtypene og i perspektiv av at planområdet er et fragmentert naturmiljø med begrensede arealer. Tilsvarende også for pattedyr. Planområdet har derfor ingen spesiell verdi for dyrelivet, dvs. verdi for faunaen er lokal, liten verdi. 29

30 Naturstatus, verdier og konsekvenser 5.4 Oppsummering av naturfaglige verdier og aktuelle konsekvenser ved utbygging Planer om bygging av boliger på Tertnesflaten omhandler et samlet areal på ca 13 daa, inklusive deler av planområdet med eksisterende boliger med tilhørende hageanlegg. Planområdet ligger i et etablert boligområde med vei gjennom til bolig, skole, barnehage med mer. Basert på en systematisk kartlegging av planområdet ved Tertnesflaten (14. august 2012), har vi ved verdisetting av delområder/felt, lagt spesiell vekt på eventuelle forekomster av 1) nasjonalt viktige naturtyper, 2) viktige vegetasjonstyper; 3) områder med spesiell økologisk tilstand samt 4) funksjonsområder for rødlistede arter. I tillegg er andre viktige kriterier tillagt vekt der det har vært faglig relevant, jfr. opplegg og metoder i kap. 2. Området omkring Tertnesflaten er i dag et fragmentert område med bl.a. bolig, skole, barnehage og veier der grønnstrukturen er fragmentert i små restareal. Botanisk sett er det delområdene uten bebyggelse som er viktigst i planområdet (hagearealene har generelt mindre interesse). Artsmangfoldet er dominert av få arter, og oppsummert ble kun to rødlistede arter, barlind og ask, registrert i planområdet (jfr. artsliste). Sammen med en art som vivendel indikerte det lokalt noe rikere partier lokalt. Hvert av de 3 feltene i planområdet er vurdert til liten verdi (Tab. 5). Isolert sett til liten og lokal verdi. I tillegg inngår området heller ikke i noen større sammenhengende grønnstruktur med større verdi for det biologiske mangfoldet. Grøntstrukturen er preget av relativt små arealer og med mangel på grønne korridorer mellom de grønne lungene. Isolasjon trenger ned funksjonsverdien og påvirker spredningsøkologiske forhold negativt. En utbygging av boliger i de ubebygde feltene vil ha et middels til lite, negativt omfang mht fysiske inngrep og den negative konsekvens av aktuell boligutbygging vurderes til nivået liten negativ konsekvens. Oppsummering av verdi, omfang og konsekvenser er gitt i Tab. 5. Verdier, omfang og negative konsekvenser er nyansert, jfr. drøftinger i rapporten og muligheter for avbøtende tiltak. Tab. 5. Oppsummering av verdier, omfanget av aktuelle tiltak og nivå for negative konsekvenser for natur og biomangfold, botaniske og zoologiske elementer, i planområdet. Område Tiltak Berørte naturtyper Verdier i berørte områder Tiltakets omfang Konsekvens Felt A Bolig, vei og P-plass Løvdominert blandingsskog Liten verdi Middels negativt Liten negativ konsekvens Felt B Bolig, vei og P-plass Hage med frukttrær Liten verdi Middels negativt Liten negativ konsekvens Nåværende bebyggelse Boliger, vei og P-plasser Hager Ingen verdi Intet omfang Ingen negativ konsekvens Samlet Liten verdi Middels til lite negativt Liten negativ konsekvens 30

31 Avbøtende tiltak 6 AVBØTENDE TILTAK Avbøtende tiltak innebærer at det skal finnes et potensial for å redusere eventuelle negative virkninger ved realisering av tiltaket. For mange typer tiltak kan det være vanskelig å finne konkrete avbøtende tiltak som gir slik virkning, mens det i andre situasjoner er lettere å konkretisere realistiske justeringer av direkte tiltak. I forhold til biologisk mangfold er det de fysiske inngrep og varig tap av livsmiljø som er det mest negative, dvs. areal som går tapt til boliger, samt areal som tas i bruk til veier og parkeringsplasser. Minimalisering av alle fysiske inngrep ved gjennomført utbygging vil avbøte omfanget og derved den redusere den negative konsekvens på lokalt biologisk mangfold. Integrering av ny boligmasse, veier etc. med mål om å bevare lokale naturelementer f.eks., store løvtrær og kantsoner og åpne berg, vil være avbøtende tiltak i forhold til negative effekter på lokalt biologisk mangfold. Der terrenget er kupert, med knauser og rygger, bør inngrep minimaliseres mht sprenging og utlegging av masse. Slike terrengavsnitt bør sikres slik at lokal identitet av landskapet opprettholdes og det gis et grunnlag for et småskala naturmiljø i nye boliogområder. 31

32 Referanser 7 REFERANSER Direktoratet for Naturforvaltning Kartlegging av naturtyper - verdisetting av biologisk mangfold. - DN Håndbok nr. 13; revidert utgave 2007 Fremstad, E Vegetasjonstyper i Norge - NINA temahefte 12: Fremstad, E. & Elven, R Enheter for vegetasjonskartlegging i Norge. - NINA Utredning 028. Fremstad, E. & Moen, A Truete vegetasjonstyper i Norge. - Botanisk Rapport Serie NTNU. 231 s. Hågvar, S. & Berntsen, B Norsk urskog og gammelskog. Unipub, 341 s. Håland, A Forvatn og nærområdet i Åsane bydel, Bergen kommune. Områdets funksjon for fugler. - NNI-Rapport 245, 23 s. Håland, A. & Hult, B Kollsnes Vindpark, Øygarden kommune. Konsekvensutredning - KU. - NNI-Rapport 189, 155 s. Håland, A. & Hult, B. 2010a. Konsekvensutredning KU. Naturmiljø og biomangfold knyttet til Åsane Area, Bergen kommune. - NNI-Rapport 229, 53 s. Håland, A. & Hult, B. 2010b. Biomangfold knyttet til skogareal øst i Fantoftskogen, Fana, Bergen kommune. Verdier og vurdering av konsekvenser. - NNI-Rapport 234, 40 s. Håland, A. & Simonsen, Å Biologisk mangfold i edelløvskog og kulturmark i relasjon til planer om boligutbygging på Fantoft, fana i Bergen kommune. - NNI-Rapport 243, 45 s. Kålås, J.A., Viken, Å & Bakken, T. (red.) Norsk rødliste. 480 s. Artsdatabanken, Norge. Lid, J Norges flora. 6. utgave. Universitetsforlaget. Lindgaard, A. & Henriksen, S. (red.) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken. Moen, A Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens Kartverk, Hønefoss. 199 s. NIJOS Nasjonalt referansesystem for landskap, NIJOS rapport 10/2005 Pushmann, O Nasjonalt referansesystem for landskap. - NIJOS-Rapport 10/2005, 196 s. Statens vegvesen, Vegdirektoratet Håndbok 140. Konsekvensanalyser. 292 s. 32

33 7.1 Informasjon hentet fra nettressurser Referanser Bergen kommune Hordaland Fylkeskommune Miljøstatus i Hordaland: Naturbasen 2010 Norsk Institutt for skog og landskap Norges Geologiske Undersøkelse Statens kartverk [ [ [ [ [ [ [norgeskart.no] 33

34 Vedlegg 8 VEDLEGG 8.1 Artsliste over registrerte karplanter for Tertnesflaten, Bergen kommune Registreringsdato: 14. august 2012 Stasjoner: A: Felt A nordøst for veien B: Felt B sørvest for veien Oppsummeringstabell Antall karplanter registrert Totalt: 74 Rødlistede: 2 Karplanter Antall registrert: 74 A B Rødlistekategori Latinsk Norsk Acer pseudoplatanus Platanlønn x Agrostis capillaris Engkvein x x Alopecurus pratensis Engreverumpe x Anthoxanthum odoratum Gulaks x Arctostaphylos uva-ursi Mjølbær Athyrium filix-femina Skogburkne x x Betula pubescens Bjørk x x Calluna vulgaris Røsslyng x x Campanula rotundifolia Blåklokke x Cardamine hirsuta Rosettkarse x Cardámine praténsis Engkarse x Convolvulus arvensis Åkervindel x Corylus avellana Hassel x x Corylus avellana Gyvel x Cotoneaster sp Mispel liten x x Cotoneaster sp Mispel stor x x Dactylis glomerata Hundegras x x Deschampsia cespitosa Sølvbunke x x Deschampsia flexuosa Smyle x x Digitalis purpurea Revebjelle x Dryopteris expansa Sauetelg x Dryopteris filix-mas Ormetelg x Epilobium montanum Krattmjølke x x Epilobium sp Mjølke stor x Frangula alnus Trollhegg x Fraxinus excelsior Ask x NT Geranium robertianum Stankstorknebb x x Glyceria fluitans Mannasøtgras x Hedera helix Bergflette x Ilex aquifolium Kristtorn x x x 34

Kystlynghei på Grønnetuen, Olsvik, Bergen.

Kystlynghei på Grønnetuen, Olsvik, Bergen. Norsk Natur Informasjon-NNI Kystlynghei på Grønnetuen, Olsvik, Bergen. Forslag til skjøtsel og rehabilitering av nasjonalt viktig naturtype Oktober 2012 NNI - NOTAT 49 Bergen, oktober 2012 Tittel: Kystlynghei

Detaljer

Konsekvensutredning KU. Naturmiljø og biomangfold. Hilleren Næringspark, Bergen kommune

Konsekvensutredning KU. Naturmiljø og biomangfold. Hilleren Næringspark, Bergen kommune Norsk Natur Informasjon-NNI Konsekvensutredning KU Naturmiljø og biomangfold Hilleren Næringspark, Bergen kommune NNI-Rapport nr 215 Bergen, november 2009 NNI - Rapport nr. 215 Bergen, november 2009 Tittel:

Detaljer

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):

Detaljer

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan

Detaljer

NNI-Rapport 429. Revahjellane i Arna, i Bergen kommune. Vurdering av natur og biomangfold i forhold til planer om boligutbygging

NNI-Rapport 429. Revahjellane i Arna, i Bergen kommune. Vurdering av natur og biomangfold i forhold til planer om boligutbygging Sammendrag NNI-Rapport 429 Revahjellane i Arna, i Bergen kommune. Vurdering av natur og biomangfold i forhold til planer om boligutbygging Arnold Håland og Anette Gundersen NNI-Rapport 429 Bergen, august

Detaljer

NNI-Rapport 307. Planlagt boligutbygging ved Hatlestrand, Kvinnherad kommune. Utredning av tema natur & biomangfold. Arnold Håland og Beate Hult

NNI-Rapport 307. Planlagt boligutbygging ved Hatlestrand, Kvinnherad kommune. Utredning av tema natur & biomangfold. Arnold Håland og Beate Hult NNI-Rapport 307 Planlagt boligutbygging ved Hatlestrand, Kvinnherad kommune. Utredning av tema natur & biomangfold Arnold Håland og Beate Hult NNI-Rapport 307 Bergen, november 2012 & biomangfold 1 NNI

Detaljer

NNI-Rapport 376. Fv. 197 Håkonshellaveien, Bergen kommune. Konsekvensutredning for tema natur og biomangfold

NNI-Rapport 376. Fv. 197 Håkonshellaveien, Bergen kommune. Konsekvensutredning for tema natur og biomangfold NNI-Rapport 376 Fv. 197 Håkonshellaveien, Bergen kommune. Konsekvensutredning for tema natur og biomangfold Arnold Håland, Beate Hult, Kjerstin Longva Nilsen og Åge Simonsen NNI-Rapport 376 Bergen, desember

Detaljer

Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune

Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2016-53 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Sauherad kommune undersøkt et skogområde

Detaljer

NOTAT. Omfang og konsekvens av tiltaket er ikke vurdert da ikke nok detaljer var kjent.

NOTAT. Omfang og konsekvens av tiltaket er ikke vurdert da ikke nok detaljer var kjent. Oppdragsgiver: Hallingdal Tomteutvikling AS og Hallingdal Hytteservice AS Oppdrag: 530952 Petterbråten II Detaljregulering boligfelt Gol Del: Dato: 2012-11-09 Skrevet av: Heiko Liebel Kvalitetskontroll:

Detaljer

NOTAT. Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold

NOTAT. Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold NOTAT Vår ref.: Dato: 22. mai 2013 Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold Østerhus Tomter jobber med en regulerings plan (0398 Haga Vest) på Haga i Sola kommune. I den forbindelse skal det

Detaljer

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen.

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen. NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Nest Invest Eiendomsutvikling Del: Konsekvensutredning naturmiljø Dato: 15.12.2008 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Olav S. Knutsen Oppdrag nr: 518 850 SAMMENDRAG

Detaljer

NOTAT Rådgivende Biologer AS

NOTAT Rådgivende Biologer AS LAKSEVÅG BYDEL, GNR. 129 BNR. 725 MFL. TORVMYRA. AREALPLAN-ID 63940000. VERDIVURDERING AV BIOLOGISK MANGFOLD Torbjørg Bjelland, Rådgivende Biologer AS Bergen 5. januar 2017 TAG arkitekter ønsker å regulere

Detaljer

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Granvin småbåthavn, Granvin

Granvin småbåthavn, Granvin Granvin småbåthavn, Granvin Virkninger på naturmiljø Utførende konsulent: Dag Holtan Kontaktperson/prosjektansvarlig: Dag Holtan E-post: dholtan@broadpark.no Oppdragsgiver: Ing. Egil Ulvund AS, Jondal

Detaljer

ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING

ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING WKN rapport 2017:2 11. SEPTEMBER 2017 R apport 2 017:2 Utførende institusjon: Kontaktperson: Wergeland Krog Naturkart Ola Wergeland

Detaljer

NNI-Rapport 367. Planlegging av ungdomsskole i Seimshola, i Indre Arna, Bergen kommune. Natur- og artsmangfold. Verdier og konsekvenser

NNI-Rapport 367. Planlegging av ungdomsskole i Seimshola, i Indre Arna, Bergen kommune. Natur- og artsmangfold. Verdier og konsekvenser NNI-Rapport 367 Planlegging av ungdomsskole i Seimshola, i Indre Arna, Bergen kommune. Natur- og artsmangfold. Verdier og konsekvenser Arnold Håland og Beate Hult NNI-Rapport 367 Bergen, november 2013

Detaljer

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune Øivind Gammelmo BioFokus-notat 2016-52 Ekstrakt BioFokus, ved Øivind Gammelmo har på oppdrag for Jenny Mette Høiby vurdert og kartlagt naturverdier ved

Detaljer

EGEBERG I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING

EGEBERG I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING EGEBERG I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING WKN notat 2011:3 30. APRIL 2010 Notat 2011:3 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog

Detaljer

NOTAT 1 INNLEDNING VURDERING AV NATURMANGFOLDLOVEN

NOTAT 1 INNLEDNING VURDERING AV NATURMANGFOLDLOVEN Oppdragsgiver: Jarle Viken Oppdrag: 532105 Steinbrot Heggdalene, Leikanger Del: Dato: 2013-05-24 Skrevet av: Rein Midteng Kvalitetskontroll: VURDERING AV NATURMANGFOLDLOVEN INNHOLD 1 Innledning... 1 2

Detaljer

KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT UTBYGGINGSOMRÅDE VED FJERDINGBY, RÆLINGEN KOMMUNE

KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT UTBYGGINGSOMRÅDE VED FJERDINGBY, RÆLINGEN KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT UTBYGGINGSOMRÅDE VED FJERDINGBY, RÆLINGEN KOMMUNE Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 26.07.2017. Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS

Detaljer

Det antas at tiltaket vil ha en liten negativ konsekvens for biologisk mangfold i området.

Det antas at tiltaket vil ha en liten negativ konsekvens for biologisk mangfold i området. NOTAT Oppdragsgiver: GE Røyken Terrasse AS Oppdrag: Detaljregulering Spikkestadveien 3-5 Del: Konsekvensvurdering naturmiljø Dato: 4.6.2013 Skrevet av: Heiko Liebel Arkiv: Kvalitetskontr: Rein Midteng,

Detaljer

Utsira II vindkraftverk. Konsekvensutredning KU, for natur og biologisk mangfold

Utsira II vindkraftverk. Konsekvensutredning KU, for natur og biologisk mangfold NNI-Rapport 445 Utsira II vindkraftverk. Konsekvensutredning KU, for natur og biologisk mangfold Arnold Håland NNI-Rapport 445 Bergen, desember 2016 NNI Resources AS NNI-Rapport 445 Utsira II vindkraftverk.

Detaljer

Biofokus-rapport 2014-29. Dato

Biofokus-rapport 2014-29. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt

Detaljer

NOTAT 1. BAKGRUNN 2. METODE OG DATAGRUNNLAG

NOTAT 1. BAKGRUNN 2. METODE OG DATAGRUNNLAG NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Bamble kommune Del: Kartlegging naturmiljø Dato: 31.08.2012 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Kjell Sverre Rogn (Bamble kommune) Oppdrag nr: 527 475 1. BAKGRUNN

Detaljer

Naturmangfold Langeskogen

Naturmangfold Langeskogen Naturmangfold Langeskogen Dato: 06.11.13 Eksisterende informasjon Planområde består av for det meste av middels og lav bonitet, mindre områder lengst nord og sørvest er registrert med svært høy bonitet

Detaljer

Målet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold:

Målet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold: 2013-06-14 Reguleringsplan Grønneflåte - Utredning naturmiljø Innledning Sweco Norge AS har fått i oppdrag av Nore og Uvdal kommune å utrede naturmiljø ved regulering av Grønneflåta barnehage. Planområdet

Detaljer

UTREDNING AV NATURMILJØ FOR GNR./BNR. 1/11 VED DELIJORDET OG 74/1, 73/1 OG 73/4 VED KJENN. 1 Innledning Metode Verdivurdering...

UTREDNING AV NATURMILJØ FOR GNR./BNR. 1/11 VED DELIJORDET OG 74/1, 73/1 OG 73/4 VED KJENN. 1 Innledning Metode Verdivurdering... Oppdragsgiver: IKEA Eiendom Holding AS Oppdrag: 535336 IKEA regulering Vestby Dato: 2015-01-14 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING AV NATURMILJØ FOR GNR./BNR. 1/11 VED

Detaljer

Konsekvensutredning KU. Naturmiljø og biomangfold. Kommunedelplan for Myrkdalen, Voss kommune

Konsekvensutredning KU. Naturmiljø og biomangfold. Kommunedelplan for Myrkdalen, Voss kommune Norsk Natur Informasjon-NNI Konsekvensutredning KU Naturmiljø og biomangfold Kommunedelplan for Myrkdalen, Voss kommune NNI-Rapport nr 195 Bergen, november 2008 NNI - Rapport nr. 195 Bergen, november 2008

Detaljer

Naturmangfold. Utredningstema 1c

Naturmangfold. Utredningstema 1c Naturmangfold Utredningstema 1c 1 Områderegulering for Flotmyr. Kort om tiltaket og berørt naturmangfold. Flotmyr er regulert til sentrumsformål i kommuneplanen og sentrumsplanen. Parken i nord og Tolgetjønn

Detaljer

NOTAT Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 01A. Regulering Hovdetoppen - vurdering av konsekvenser for naturmangfold. 1 Metode. 2 Kunnskapsgrunnlag

NOTAT Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 01A. Regulering Hovdetoppen - vurdering av konsekvenser for naturmangfold. 1 Metode. 2 Kunnskapsgrunnlag Til: Fra: Gjøvik kommune Norconsult AS Sted, dato Sandvika, 2018-12-19 Kopi til: Regulering Hovdetoppen - vurdering av konsekvenser for naturmangfold I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for

Detaljer

Øysteseelva er svært viktig for biologisk mangfold Torbjørn Høitomt Biolog i Stiftelsen BioFokus

Øysteseelva er svært viktig for biologisk mangfold Torbjørn Høitomt Biolog i Stiftelsen BioFokus Øysteseelva er svært viktig for biologisk mangfold 02.09.2016 Torbjørn Høitomt Biolog i Stiftelsen BioFokus Hva gjør BioFokus? Vi en privat stiftelse skal tilrettelegge informasjon om biologisk mangfold

Detaljer

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Omlegging av FV 167, Hamrevegen. Registrering av rødlistede og svartelistede arter

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Omlegging av FV 167, Hamrevegen. Registrering av rødlistede og svartelistede arter Omlegging av FV 167, Hamrevegen R A P P O R Registrering av rødlistede og svartelistede arter T Rådgivende Biologer AS 2534 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Omlegging av FV 167, Hamrevegen. Registrering

Detaljer

Planområdet befinner seg i bykjernen og er allerede utbygd med sykehusbygg og harde flater (parkeringsplass).

Planområdet befinner seg i bykjernen og er allerede utbygd med sykehusbygg og harde flater (parkeringsplass). Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: DETALJREGULERING

Detaljer

Med blikk for levende liv

Med blikk for levende liv Undersøkelse av biologiske verdier i Jarlsborgveien 2 på Skøyen BioFokus-notat av Stefan Olberg Oslo 17.11.2011 Bakgrunn I forbindelse med en mulig utbygging på tomt 31/5 beliggende i Jarlsborgveien 2

Detaljer

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Gang-

Detaljer

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 191/1 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold)

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 191/1 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold) Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Vinterhugu

Detaljer

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER.

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER. Deres ref.: Vår ref.: Dato: Thormod Sikkeland 09-153 01.06.2009 Til: Hokksund Båt og Camping v/thormod Sikkeland (thormod.sikkeland@linklandskap.no) Kopi til: - Fra: Leif Simonsen OPPFYLLING AV OMRÅDER

Detaljer

NOTAT Rådgivende Biologer AS

NOTAT Rådgivende Biologer AS Blåfall AS Bergen, 17. oktober 2014 ALTERNATIVER FOR TILKOMSTVEI - TVERRÅMO KRAFTVERK I FAUSKE KOMMUNE Blåfall AS søker om konsesjon for bygging av Tverråmo kraftverk i Fauske kommune, Nordland. I forbindelse

Detaljer

Sandnes Ulf stadion. Kartlegging av biologisk mangfold. rapport 386. Ecofact rapport. Bjarne Oddane.

Sandnes Ulf stadion. Kartlegging av biologisk mangfold. rapport 386. Ecofact rapport. Bjarne Oddane. Ecofact rapport rapport 386 Kartlegging av biologisk mangfold Bjarne Oddane www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-384-1 Kartlegging av naturmangfold Ecofact rapport 386 www.ecofact.no Referanse

Detaljer

Oppdragsgiver: Plan23 AS Konsekvensutredning - Tverrveien 1-3 Konsekvensutredning - T Dato:

Oppdragsgiver: Plan23 AS Konsekvensutredning - Tverrveien 1-3 Konsekvensutredning - T Dato: Oppdragsgiver: Oppdrag: 603768-01 Konsekvensutredning - Tverrveien 1-3 Konsekvensutredning - T Dato: 24.11.2015 Skrevet av: Rein Midteng Kvalitetskontroll: Harald Kvifte NATURMILJØ INNHOLD Innledning...

Detaljer

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET WKN rapport 2015:4 12. OKTOBER 2015 R apport 2 015:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart

Detaljer

MASSERUD GAARD BIOLOGISK MANGFOLD

MASSERUD GAARD BIOLOGISK MANGFOLD MASSERUD GAARD BIOLOGISK MANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e): Oppdragsgiver:

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Rapport. Konsekvensutredning naturmiljø

Rapport. Konsekvensutredning naturmiljø Rapport Konsekvensutredning naturmiljø I forbindelse med regulering av et framtidig motorsportssenter i Haltdalen Holtålen kommune, skal det gjennomføres konsekvensvurdering på temaet naturmiljø. Rapporten

Detaljer

Utvidet næringsområde ved Nedre Kleppe, Askøy kommune. Vurdering av naturverdier og konsekvenser av ny utbygging

Utvidet næringsområde ved Nedre Kleppe, Askøy kommune. Vurdering av naturverdier og konsekvenser av ny utbygging NNI-Rapport 369 Utvidet næringsområde ved Nedre Kleppe, Askøy kommune. Vurdering av naturverdier og konsekvenser av ny utbygging Arnold Håland, Beate Hult, Kjerstin Longva Nilsen og Åge Simonsen NNI-Rapport

Detaljer

NOTAT. Såner brannstasjon, naturmangfold. 1. Innledning

NOTAT. Såner brannstasjon, naturmangfold. 1. Innledning NOTAT Oppdrag 1350022771-003 Kunde MOVAR Notat nr. 1 Dato 2018/02/02 Til Fra Kopi Anna M. Næss Såner brannstasjon, naturmangfold Dato 2017/02/02 1. Innledning I forbindelse med planlegging av ny brannstasjon

Detaljer

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,

Detaljer

Biologiske verdier ved Havnevegen 16, Sola kommune

Biologiske verdier ved Havnevegen 16, Sola kommune NOTAT ved Havnevegen 16, Sola kommune Det planlegges en fortetting i et område i Tananger Vest som er disponert til boligformål. Planbeskrivelse hentyder til at det foreligger et ønske om å tilrettelegge

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10.

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10. Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 10. mai 2012 00 Notat 10.05.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen gjelder

Detaljer

TYPE PLAN TEMARAPPORT NÆRMILJØ TEMARAPPORT NATURMILJØ. E6 Moelv-Biri. Supplerende konsekvensutredning for nytt alternativ sør.

TYPE PLAN TEMARAPPORT NÆRMILJØ TEMARAPPORT NATURMILJØ. E6 Moelv-Biri. Supplerende konsekvensutredning for nytt alternativ sør. TYPE PLAN TEMARAPPORT NÆRMILJØ TEMARAPPORT NATURMILJØ E6 Moelv-Biri Supplerende konsekvensutredning for nytt alternativ sør Ringsaker kommune Region øst Hamar kontorsted 19. desember 2014 E6 moelv-biri

Detaljer

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Nygård

Detaljer

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Plannavn: Områderegulering Raufoss industripark Pland-id: 0529118 (VTK)/ 05020371 (GK) Eiendom (gnr./bnr.): 13/1 m.fl. i VTK, 44/1 m.fl. i GK Saksnummer:

Detaljer

Kartlegging av naturmangfold i del av næringsområdet Ørn syd. Eidsvoll kommune

Kartlegging av naturmangfold i del av næringsområdet Ørn syd. Eidsvoll kommune Kartlegging av naturmangfold i del av næringsområdet Ørn syd. Eidsvoll kommune Miljøfaglig Utredning, notat 2018 N20 Dato: 15.05.18 Miljøfaglig Utredning AS Organisasjonsnr.: 984 494 068 MVA Hjemmeside:

Detaljer

Hagemarkskog nord for Høieelva

Hagemarkskog nord for Høieelva Hagemarkskog nord for Høieelva Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 40501 Naturtype: Hagemark Verdi for biologisk mangfold: Viktig (B) Beskrivelse av lokaliteten Beskrivelse: Berggrunnen i området består av

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

Reguleringsplan Dalborgmarka miljøpark. Nils - Ener Lundsbakken, Asplan Viak

Reguleringsplan Dalborgmarka miljøpark. Nils - Ener Lundsbakken, Asplan Viak Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-1 2 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til regulerings plan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Reguleringsplan

Detaljer

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal

Detaljer

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 528565 FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: 2014-02-25 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan

Detaljer

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Detaljregulering

Detaljer

Naturverdier ved Linnom i Tønsberg

Naturverdier ved Linnom i Tønsberg Naturverdier ved Linnom i Tønsberg Stefan Olberg BioFokus-notat 2016-13 Ekstrakt BioFokus, ved Stefan Olberg, har på oppdrag for Trysilhus Sørøst AS vurdert og kartlagt naturverdier ved Linnom i Tønsberg

Detaljer

PROSJEKTLEDER. Bjørn Stubbe OPPRETTET AV

PROSJEKTLEDER. Bjørn Stubbe OPPRETTET AV KUNDE / PROSJEKT Fredrik Vangstad TG Grus AS - Leirfall steinbrudd --- Utarbeidelse av reguleringsplan og driftsplan for Leirfall steinbrudd PROSJEKTNUMMER 10203178 PROSJEKTLEDER Bjørn Stubbe OPPRETTET

Detaljer

Skjersholmane båthotell

Skjersholmane båthotell Ecofact rapport 397 Skjersholmane båthotell Temarapport naturmangfold Knut Børge Strøm www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-395-7 Skjersholmane båthotell Temarapport naturmangfold Ecofact rapport

Detaljer

Registrering av biologisk mangfold i Grevsjølia i Søndre-Land kommune.

Registrering av biologisk mangfold i Grevsjølia i Søndre-Land kommune. Registrering av biologisk mangfold i Grevsjølia i Søndre-Land kommune. Bakgrunn: Undertegnede er forespurt om å utføre registreringer av miljøverdier på del av skogeiendommen med gårds- og bruksnummer

Detaljer

NOTAT. Dato: 28.6.2011. Kvalitetskontr:

NOTAT. Dato: 28.6.2011. Kvalitetskontr: NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Del: Skrevet av: Kvalitetskontr: Balsfjord kommune Konsekvensvurdering i forbindelse med reguleringsplan for Verdi- og konsekvensvurdering naturmljø/biologisk mangfold Rein

Detaljer

NATURMILJØ / BIOLOGISK MANGFOLD

NATURMILJØ / BIOLOGISK MANGFOLD NATURMILJØ / BIOLOGISK MANGFOLD Innledning: Naturmiljø omhandler økologiske funksjoner, verneområder, viktige og utvalgte naturtyper, rødlistearter og artsforekomster. Kunnskapen om naturmangfold baserer

Detaljer

NNI-Rapport 530. Arnold Håland. Bergen, januar NNI Resources AS

NNI-Rapport 530. Arnold Håland. Bergen, januar NNI Resources AS NNI-Rapport 530 E39 Vikane Eikangervåg, Lindås kommune. Utvidelse av veianlegg og ny gs-vei. Vurdering av tema naturmangfold kontra nye løsninger til utbygging. Arnold Håland NNI-Rapport 530 Bergen, januar

Detaljer

NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER FOR NATURMILJØ 1 OPPSUMMERING... 2 2 BAKGRUNN... 2 3 METODE... 2 4 DATAGRUNNLAGET...

NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER FOR NATURMILJØ 1 OPPSUMMERING... 2 2 BAKGRUNN... 2 3 METODE... 2 4 DATAGRUNNLAGET... NOTAT Oppdragsgiver: Nidelven Utvikling AS Oppdrag: 532762 Reguleringsplan Hallstein Gård Dato: 2013-09-29 Skrevet av: Anders Breili Kvalitetskontroll: Heiko Liebel NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER

Detaljer

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 6-2013 Anders Breili, Asplan Viak AS, Hamar 23.10.2013 Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 30.07.2013 av Anders Breili, Asplan Viak

Detaljer

Detaljplan/Regulering. UVB Vestfoldbanen. Grunn

Detaljplan/Regulering. UVB Vestfoldbanen. Grunn Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 26. januar 2012 00 Notat 26.01.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen

Detaljer

Detaljreguleringssplan for Hval, Sørum Kartlegging av prioriterte naturtyper Arne Endre Laugsand BioFokus-notat

Detaljreguleringssplan for Hval, Sørum Kartlegging av prioriterte naturtyper Arne Endre Laugsand BioFokus-notat Detaljreguleringsplan for Hval, Sørum Kartlegging av prioriterte naturtyper Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2013-24 Ekstrakt BioFokus har vurdert potensial for biologisk mangfold og kartlagt naturtyper

Detaljer

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014 Husåsen - Referanse: Hofton T. H. 2015. Naturverdier for lokalitet Husåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Detaljer

Vurdering av naturverdier og konsekvenser av tiltak på kalkknaus i Blindernveien, Oslo kommune. Terje Blindheim. BioFokus-notat

Vurdering av naturverdier og konsekvenser av tiltak på kalkknaus i Blindernveien, Oslo kommune. Terje Blindheim. BioFokus-notat Vurdering av naturverdier og konsekvenser av tiltak på kalkknaus i Blindernveien, Oslo kommune Terje Blindheim BioFokus-notat 2018-42 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for NRK gjort vurdert konsekvenser

Detaljer

Lien hyttegrend, Stranda

Lien hyttegrend, Stranda Lien hyttegrend, Stranda Virkninger på naturmiljø Utførende konsulent: Dag Holtan Kontaktperson/prosjektansvarlig: Dag Holtan E-post: dholtan@broadpark.no Oppdragsgiver: Håkon Wågsæther, Stranda Kontaktperson

Detaljer

Biologisk mangfold Tjuholla Lillesand kommune

Biologisk mangfold Tjuholla Lillesand kommune Biologisk mangfold Tjuholla Lillesand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2017 2 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Martin Kjellerup Tougaard i Sweco Norge AS

Detaljer

Kartlegging av naturmangfold ved Strandlia ved Fagerstrand i Nesodden kommune

Kartlegging av naturmangfold ved Strandlia ved Fagerstrand i Nesodden kommune Kartlegging av naturmangfold ved Strandlia ved Fagerstrand i Nesodden kommune Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2013-14 1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag har på oppdrag for Haug Landskap AS, foretatt en naturfaglig

Detaljer

NOTAT NATURMANGFOLDSVURDERING LINDERUD

NOTAT NATURMANGFOLDSVURDERING LINDERUD NOTAT Oppdrag Kunde Til Anleggsutredninger Oslo Ol 2022 Anleggsutredning skiskyting (1120932E) Metier AS Jarle Svanæs i Opak AS Fra Lundsbakken, Nils-Ener NATURMANGFOLDSVURDERING LINDERUD Dato 2013-01-09

Detaljer

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Lauvhøgda (Vestre Toten) - Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Planområdet består i dag av eksisterende industribygg, plen- og parkarealer samt kantsoner mot bebyggelse og jernbane.

Planområdet består i dag av eksisterende industribygg, plen- og parkarealer samt kantsoner mot bebyggelse og jernbane. Detaljreguleringsplan naturmangfold for Fjellhamar skole - Vurdering av Bakgrunn Norconsult gjennomfører på oppdrag for Lørenskog kommune en vurdering av viktige naturverdier i planområdet for ny Fjellhamar

Detaljer

Odd Henry Johnsen. Naturtypekartlegging for Limkjær. Utgave: 1. Dato:

Odd Henry Johnsen. Naturtypekartlegging for Limkjær. Utgave: 1. Dato: Naturtypekartlegging for Limkjær Utgave: 1 Dato: 2013-01-14 Naturtypekartlegging for Limkjær 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Naturtypekartlegging for Limkjær Utgave/dato: 1 / 2013-01-14

Detaljer

Grøntområder i Åsedalen

Grøntområder i Åsedalen NOTAT Vår ref.: KBS-1987 Dato: 27. november 2013 Grøntområder i Åsedalen I forbindelse med fremtidig boligutvikling i Åsedalen, ønsker Åsedalen Boligpark AS å få en oversikt over grønnstrukturer som kan

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum TF 13: Boligutbygging Morskogen

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum TF 13: Boligutbygging Morskogen Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF 13: Boligutbygging Morskogen Innledning Forslagstillers logo Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde

Detaljer

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2014-39 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for byggmester Svein Are Aasrum undersøkt et tomteareal for biologisk

Detaljer

Vurdering av tiltak ihht Naturmangfoldloven (nml) 8-12

Vurdering av tiltak ihht Naturmangfoldloven (nml) 8-12 Vurdering av tiltak ihht Naturmangfoldloven (nml) 8-12 Fana, Gnr. 40 Bnr. 531 m.fl. Hjortevegen 12 og 14, Bergen kommune 04.06.2018 I alle saker som berører naturmangfold, krever Naturmangfoldloven (nml)

Detaljer

NATURMANGFOLD STRAND LEIRSTED

NATURMANGFOLD STRAND LEIRSTED Oppdragsgiver: Oppdrag: 604647-01 Utredning Strand leirsted, Naturmangfold Dato: 11.02.2016 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng Forsidefoto: Øverst: Skråfoto av planområdet fra

Detaljer

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn 00 Notat 13.04.10 RHE ØPH JSB Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel Antall sider: 1 av 9 UVB Vestfoldbanen Grunn arealer for

Detaljer

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Sandslikrysset, Bergen kommune. Registrering av rødlistede og svartelistede arter

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Sandslikrysset, Bergen kommune. Registrering av rødlistede og svartelistede arter Sandslikrysset, Bergen kommune R A P P O R Registrering av rødlistede og svartelistede arter T Rådgivende Biologer AS 2475 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Sandslikrysset, Bergen kommune. Registrering

Detaljer

Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold

Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Dvalåssyd Utarbeidetav: PlankontoretHalvardHommeAS.Prosjektnr:2620 Vednaturforvalter IdaLarsen,juni 2014 Sammendrag Grunneier ønsker å få utarbeidet en detaljreguleringsplan

Detaljer

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3 Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for ROM Eiendom undersøkt store gamle trær på Snipetorp, gbn. 300/409,

Detaljer

NOTAT. Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM OMRÅDEBESKRIVELSE OG AVGRENSNING. Hans Kristian Woldstad, Fabritius.

NOTAT. Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM OMRÅDEBESKRIVELSE OG AVGRENSNING. Hans Kristian Woldstad, Fabritius. Til: Hans Kristian Woldstad, Fabritius Fra: Leif Simonsen Dato: 2012-10-22 Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM I forbindelse med planlagt byggeaktivitet i Persveien 26-28 i Oslo er undertegnede

Detaljer

Husøy hotell Potensiale for virkninger på naturmangfold, friluftsliv, reindrift og landskap

Husøy hotell Potensiale for virkninger på naturmangfold, friluftsliv, reindrift og landskap VEDLEGG 8 Husøy hotell Potensiale for virkninger på naturmangfold, friluftsliv, reindrift og landskap Ecofact notat 2018 Det planlegges utbygging av hotell med tilhørende anlegg ved Bjørnhaugen i Husadalen

Detaljer

ÅNNERUDSKOGEN, ASKER ETABLERING AV BRANNKUM PÅVISNING AV RANKSTARR

ÅNNERUDSKOGEN, ASKER ETABLERING AV BRANNKUM PÅVISNING AV RANKSTARR ÅNNERUDSKOGEN, ASKER ETABLERING AV BRANNKUM PÅVISNING AV RANKSTARR WKN rapport 2017:1 23. AUGUST 2017 R apport 2 017:1 Utførende institusjon: Kontaktperson: Wergeland Krog Naturkart Ola Wergeland Krog

Detaljer

VURDERING AV NATURFORHOLD

VURDERING AV NATURFORHOLD Oppdragsgiver: Bergen kommune Oppdrag: 613898-01 Espeland vba Forprosjekt Dato: 07.12.2017 Skrevet av: Anette Gundersen Kvalitetskontroll: Per Gerhard Ihlen VURDERING AV NATURFORHOLD INNHOLD Innledning...

Detaljer

1) i ettertid omtale konsekvensene av inngrepet for naturmangfold av utbygd anleggsveg.

1) i ettertid omtale konsekvensene av inngrepet for naturmangfold av utbygd anleggsveg. Oppdragsgiver: Oppdrag: 608853-02 E18 L-R Reguleringsplan Dato: 01.09.2017 Skrevet av: Rune Solvang Kvalitetskontroll: ANLEGGSVEG_NY_BRENTÅSEN_SØ BAKGRUNN Det er gjennomført en naturfaglig befaring av

Detaljer

Reguleringsplan Eiodalen

Reguleringsplan Eiodalen Ecofact rapport 32 / Norconsult Roy Mangersnes www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-031-4 / Norconsult Ecofact rapport 32 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Mangersnes, R. 2010: Reguleringsplan

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

Ringerike Kommune. Nytt vannverk i Nes i Ådal, naturverdier og konsekvensutredning for naturmiljø Utgave: 1 Dato:

Ringerike Kommune. Nytt vannverk i Nes i Ådal, naturverdier og konsekvensutredning for naturmiljø Utgave: 1 Dato: Nytt vannverk i Nes i Ådal, naturverdier og konsekvensutredning for naturmiljø Utgave: 1 Dato: 2014-09-21 Nytt vannverk i Nes i Ådal, naturverdier og konsekvensutredning for naturmiljø 1 DOKUMENTINFORMASJON

Detaljer

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk

Detaljer

NNI-Rapport 392. Vurdering av areal for hyttebygging i området HT07, Kvamskogen. Tema natur- og biologisk mangfold. Arnold Håland. Bergen, april 2014

NNI-Rapport 392. Vurdering av areal for hyttebygging i området HT07, Kvamskogen. Tema natur- og biologisk mangfold. Arnold Håland. Bergen, april 2014 NNI-Rapport 392 Vurdering av areal for hyttebygging i området HT07, Kvamskogen. Tema natur- og biologisk mangfold Arnold Håland NNI-Rapport 392 Bergen, april 2014 NNI Resources AS biologisk mangfold 1

Detaljer