Nord-Aurdal kommune Utvalgssak. Svennes H10 - reguleringsplan for Bergateigen hyttegrend

Transkript

1 Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 10/291 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet /10 WESKNU Planutvalget /10 WESKNU Planutvalget /10 WESKNU Kommunestyret /10 WESKNU Svennes H10 - reguleringsplan for Bergateigen hyttegrend Vedlegg: Dok. dato Tittel Dok.ID Reguleringsplan Bergateigen hyttegrend.pdf ROS - analyse Bergateigen hyttegrend.pdf Bergateigen_hyttegrend_RB_2.pdf Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 5 I SWECO Norge AS Skogen Jon-Søknad om dispensasjon område H 10,kommunedelplan Svennes sameie 2 U Svennes sameie v/geir Harald Fodnes Anmodning om uttalelse fra Svennes sameie til disp-søknad 1 I SWECO Norge AS Sweco - Varsel om igangsetting av utarbeidelse 4 I Oppland Fylkeskommune Oppland Fylkeskommune - Uttalelse til varsel om igangsetting av utarbeidelse av reg. plan 6 I Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Oppland - Reg.plan for Bergateigen hyttegrend gnr 68 bnr 3 7 U annonse@avisa-valdres.no Annonsebestilling 8 U Svennes sameie v/geir Reguleringsplan til offentlig ettersyn -

2 Harald Fodnes; Regionale myndigheter; Jan Helge Skogen; KJELL ENGEBRET STRAND; SVEIN OLAV STRAND; BENTE CHRISTENSEN OG ROLF ARNE STRAND; HELGE BREISETH; NILS AKERVOLD; ELI FODNES KLINGVALL; IRMELIN ROSE GRØNDAHL; NILS TORBJØRN FODNES Bergateigen hyttegrend Saksopplysninger: Nord-Aurdal kommune har mottatt en dispensasjonssøknad fra kommunedelplanen for Svennes sameie (se vedlagt søknad). Søknaden innebærer at byggeområdet H10 reduseres fra 48 daa til 40 daa, men at den østlige delen av byggeområdet fyttes ca 50 meter nordover. Bakgrunnen for ønsket om å flytte det østlige byggeområdet noe nordover er fordi det under en befaring i 2009 ble konstatert at det innenfor byggeområdet eksisterer større arealer med myr som er uegnet for formålet. Det mest egnede arealet mht plassering av tomter, ligger i området som er båndlagt for friluftsområde og framtidig idrettsanlegg/nedfartsløype. Dispensasjonssøknaden innebærer å ta ut friluftskorridoren og at korridoren avsatt til sklitrase for alpinbakke reduseres fra 75 m til 26 m.

3 Utsnitt fra gjeldende plan, kdp for Svennes sameie Forslag til justering av byggeområdet H10. Søknaden har blitt oversendt til styret i Svennes sameie for uttalelse. Merknad fra Svennes sameie, brev av Styret i Svennes sameie fraråder at det blir gitt dispensasjon. I denne saken blir det argumentert med at noe av arealet består av myr og at dette medfører problemer med plassering av hyttetomter. Styret påpeker at myrområder har

4 stor utbredelse i sameiet og de fleste planlagte hytteområdene har slike områder innenfor sine grenser. En dispensasjon fra kommunedelplanen med denne bakgrunn vil trolig legge grunnlaget for mange dispensasjonssøknader i framtiden. I den omsøkte dispensasjonssaken vil konsekvensen av et positivt vedtak bli at areal som er planlagt til framtidig idrettsanlegg blir vesentlig redusert. Styret i Svennes sameie presiserer at størrelsen på dette arealet er fastsatt etter en faglig vurdering av et eventuelt framtidig behov. Styret mener at en reduksjon av arealet i dag vil svekke mulighetene til å skape attraktive fritidsaktiviteter på Brattstølen i framtiden. Vurdering: Uavhengig av om brattstølheisen forlenges oppover i lia, vil det være viktig med en alpinkorridor fra de nye hyttefeltene H10, H11 og H12 inn til Brattstølheisen. En slik korridor vil også kunne brukes til å etablere skiløype/mateløype til skiløypenettet i Tisleidalen. Kommunedelplanen viser at alpinkorridoren i dette området har en bredde på 75 m. I tillegg har Svennes-planen reservert en friluftskorridor på 25 m i nedkant av alpinkorridoren. Administrasjonen mener behovet for en friluftskorridor i nedkant av alpin-korridoren er begrenset, da alpin-korridoren vil ivareta friluftskorridor-funksjonen om å sikre allmennhetens mulighet til å bevege seg igjennom området. Helningen på terrenget tilsier at dette området av alpinbakken vil bli en transport-trase inn til Brattstølheisen, og at det derfor ikke vil være behov for en trasebredde på 75 m. Til sammenligning kan det nevnes at de to nedfartene fra toppen av hovedheisen i Valdres alpinsenter har bredder på 23 m og 13 m. Figur 1: Bredder i alpin-nedfartene fra toppen av Valdres alpinsenter. Administrasjonen mener det er viktig at alpin-korridoren i dette området har en bredde som sikrer en buffersone mot vegen (mtp brøyting), og som både ivaretar etablering av alpinsklitrase og etablering av skiløype/mateløype. Administrasjonen vurderer at dispensasjonssøknaden ivaretar disse hensynene, men ut i fra uttalelsen til styret i Svennes sameie, anbefaler administrasjonen at alpin-korridoren settes til minimum 40 meter.

5 Utsnitt av kdp for Svennes sameie som viser planlagt forlengelse av Brattstølheisen og ny nedfart vestover. Byggeområdet H10 med tilgrensende sklitraseen med en bredde på 75 m og friluftskorridor på 25 m er innringet. Forslag til vedtak: Formannskapet er positiv til dispensasjonssøknaden datert , men formannskapet mener at alpin-korridoren nord-øst for byggeområdet må ha en bredde på minimum 40 m Formannskapet Rådmannen orienterte om saken.

6 FS-006/10 Vedtak, enstemmig: Formannskapet er positiv til dispensasjonssøknaden datert , men formannskapet mener at alpin-korridoren nord-øst for byggeområdet må ha en bredde på minimum 40 m Planutvalget Saksopplysninger: Sweco Norge AS ved Steinar Aasgaard har på vegne av grunneier oversendt forslag til detaljregulering etter PBL 12.3 for Bergataigen hyttegrend i Tisleidalen. Formålet med planforslaget er å legge til rette for utbygging av 10 høystandard hyttetomter. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET Figur 2: Planområdet ligger på oversiden av Rv 51 mellom Brattstølen og Vasetdansen. Det er én eksisterende hytte i planområdet. Områdebeskrivelse og naturgrunnlag Planområdet utgjør totalt ca. 70 daa og ligger sør for vegen mellom Brattestølen og Hermannsstølen i Tisleidalen. Området er sørvendt og har utsikt mot Hallingshovda og Golsfjellet i sør, og Hemsedalsfjella i sørvest. Området ligger i fjellskog og åpne myrområder, ca moh. Vegetasjonen består av noe fjellgran-skog, lyng, mose og kjerr med et større myrområde i nedre del. Arealet blir i dag brukt som beiteområde og rekreasjon. Friluftsliv og rekreasjon

7 Planområdet ligger inntil skitrasee mellom Vasetdansen og Brattstølheisen og som har sammenheng med øvrig løypenett i Tisleidalen. Videre er det i kommuneplanen avsatt område for idrettsformål gjennom planområdet. Dette er tenkt som skliløype i tilknytning til Brattstølheisen. Dyreliv, friluftsliv og verneverdig område: Det foreligger ikke kjente konflikter i forhold til dyreliv, vilttrekk ol. Det er ikke registrert automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet. PLANSTATUS Kommunedelplanen for Svennes Planområdet er vist som H10 i gjeldende kommunedelplan for Svennes sameige, der kommunedelplanen åpner for 10 nye tomter til fritidsbolig. Kommunedelplan for Svennes sameige ble vedtatt i kommunestyret Det er et krav i kommunedelplanen at det skal utarbeides en samlet plan for hele H10. Figur 3: Utsnitt av kommunedelplanen for Svennes sameie hvor planområdet er avmerket.

8 EIENDOMSFORHOLD Reguleringsplan for H10 omfatter teigen til Jan Helge Skogen (gbnr. 68/3). I kommunedelplanen for Svennes berører den helt østlige delen av H10 naboteigen til Helge Breiseth (gbnr. 70/1). BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Område avsatt til private hytter Det ligger én eksisterende hytte i området, og planen legger opp til 10 nye tomter for fritidsbolig. Det legges opp til vanlige hytter, der det også kan bygges to mindre bygg på tomta. Dette kan være uthus/ anneks/ garasje. Tomtene har terreng og vegetasjon i bakkant, slik at disse mest trulig vil fanges opp av terrenget, og slik sett bli lite eksponert på en uheldig måte. Mønehøyden er satt til maksimalt 5,5 meter over ferdig grunnmur. Samfunnssikkerhet og beredskap På grunnlag av uttalelser fra kjentfolk, samt studier av kart, nedslagsfelt og bekkeløp, antas det at planområdet ikke er spesielt utsatt for jord-, steinras. Det er to små bekker gjennom området og det er viktig at kryssing av disse med atkomstveg, blir utført på en slik måte at isgangen får gå tilnærmet uhindret og at oppstuving unngås. Der vannveier krysses med stikkrenne, skal nødvendig transportareal for vannveien opprettholdes selv i flomperioder. Det er utarbeidet ROS analyse i forbindelse med planforslaget. Denne ligger vedlagt. Landskap og landskapstilpasninger Alle veger i området er lagt slik i terrenget at de vil virke lite dominerende og synlige. Hele planområdet har jevn helning. Det er naturlige platå og avsatser der tomtene er tenkt plassert. Alle hyttene skal tilpasses terrenget. Adkomst Hovedadkomst til planområdet er fra RV51 ved Fjellbu, videre på stølsvegen mot Hermannsstølen og stølsvidda. Vann og avløp Det legges opp til at alle fritidsboligtomtene skal tilknyttes til nytt felles vannforsyning og avløpsanlegg. Antallet vannkilder som skal etableres, avhenger av kapasitet og kvalitet på den enkelte kilde. Veger og parkering Atkomstvege skal ha regulert vegbredde 5,0 m. Stikkvegene inn til de enkelte tomtene skal opparbeides etter enkel standard. Alle fritidsboligtomtene legges tilrette med oppstillingsplasser for 2 biler. Alle veger vil bli opparbeidet med tanke på vinterbrøyting. Renovasjon Avfall fra hyttene skal fraktes til felles eksisterende oppsamlingsplass/containerplass. Overvann Overvann skal tas hånd om lokalt og føres til terreng.

9 Strømforsyning Hytteområdet vil bli forsynt med strøm fra eksisterende nett i området. Trafo, kabelskap og traseer for kabler, skal plasseres i samarbeid med netteier. Alle kabler skal legges i jord og mest mulig i samme trasé som veger. INNKOMNE FORHÅNDSMERKNADER 1. Fylkesmannen i Oppland, brev av De viser til veileder T1450 Planlegging av fritidsbebyggelse og til Direktoratet for naturforvaltning, naturbase. Fylkesmannen påpeker at det er krav om ROS-analyse, samt at planområdet ligger i et område med store natur/kulturkvaliteter. undskriv fra Miljøverndepartementet T-1/95 Barn og planlegging og om universell utforming av byggeområder. Hvordan merknaden er lagt til grunn i planarbeidet: ROS-analyse har blitt gjennomført. 2. Oppland fylkeskommune, brev av Dersom planforslaget følger opp arealbruken i kommunedelplanen, behøver det ikke foretas noen videre konsekvensutredning. Det oppfordres til å vektlegge universell utforming. Det vises til Fylkeskommunen krever befaring i området for å registrere eventuelle kulturminner. Hvordan merknaden er lagt til grunn i planarbeidet: Befaring har blitt gjennomført. Ingen automatisk fredede kulturminner ble funnet. Vurdering: Her følger administrasjonens vurdering av temaene renovasjon, vann- og avløp, terrengtilpasning og utnyttelsesgrad. Vann, avløp og renovasjon Planforslaget legger opp til høystandard hytter. Administrasjonen mener derfor at følgende rekkefølgebestemmelser må innarbeides i planen (tilsvarende andre reguleringsplaner i Tisleidalen som legger opp til høystandard hyttefelt): Før det søkes om byggetillatelser skal utbygger utarbeide en samlet vann- og avløpsplan for området. Denne planen skal framlegges for Nord-Aurdal kommune for godkjenning før byggetillatelser blir gitt. Det vil ikke bli gitt byggetillatelser før tilknytning til strømforsyning, atkomstveg, avløpsanlegg og vannforsyning er sikret og anlegget ferdigstilt, samt at disse har fått tilfredsstillende standard og er sikret i medhold av gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer. Ved et eventuelt framtidig felles vann- og avløpsnett i nærheten av planområdet, skal alle nye hytter og leiligheter tilknyttes dette nettet. Eksisterende hytter skal også tilknyttes et slikt nett dersom de skal utvides eller ombygges vesentlig. Terrengtilpasning Planområdet ligger nede i dalen.

10 Det er positivt at det er innarbeidet en bestemmelse om at fyllinger og skjæringer skal målsettes både i plan og snitt, og at det ikke er tillatt bare å fylle opp skrånende tomter, men at det skal være noenlunde massebalanse i tverrsnittet. Området er sørvendt, og slik sett har svært gode solforhold på morgen/ dagtid. Terrenget nordvestover er såpass bratt, at det kan være noe beskjedne solforhold på ettermiddag/ kveld vinterstid. Utnyttelsesgrad Planforslaget legger opp til at det kan bygges oppstue med mønehøyde på 5,5 meter ferdig grunnmur. Administrasjonen mener dette kan aksepteres, da planområdet ligger lite eksponert nede i dalen. Konklusjon: Administrasjonen mener at bestemmelsene må revideres før planen kan legges ut til offentlig ettersyn. Forslag til vedtak: Planutvalget vedtar at følgende bestemmelser må innarbeides i forslag til reguleringsplan for Bergateigen hyttegrend: o Før det søkes om byggetillatelser skal utbygger utarbeide en samlet vann- og avløpsplan for området. Denne planen skal framlegges for Nord-Aurdal kommune for godkjenning før byggetillatelser blir gitt. o Det vil ikke bli gitt byggetillatelser før tilknytning til adkomstveg, avløpsanlegg og vannforsyning er sikret og anlegget ferdigstilt, samt at disse har fått tilfredsstillende standard og er sikret i medhold av gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer. o Ved et eventuelt framtidig felles vann- og avløpsnett i nærheten av planområdet, skal alle nye hytter og leiligheter tilknyttes dette nettet. Eksisterende hytter skal også tilknyttes et slikt nett dersom de skal utvides eller ombygges vesentlig. o Dersom det ved tiltak i marka blir funnet automatisk fredede kulturminner, skal arbeidet straks stanses i den grad det rører ved kulturminnene eller sikringssonen rundt dem på 5 meter, jfr. Lov om kulturminne 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene i Oppland Fylkeskommune slik at vernemyndighetene kan komme på befaring og ta stilling til om tiltaket kan holde fram og eventuelt vilkår for dette. Administrasjonen får fullmakt til å legge forslag til reguleringsplan ut til offentlig ettersyn i samsvar med plan- og bygningslovens når planen er endret som beskrevet i ovennevnte punkter Planutvalget PU-073/10 Vedtak, enstemmig: Planutvalget vedtar at følgende bestemmelser må innarbeides i forslag til reguleringsplan for Bergateigen hyttegrend: o Før det søkes om byggetillatelser skal utbygger utarbeide en samlet vann- og avløpsplan for området. Denne planen skal framlegges for Nord-Aurdal kommune for godkjenning før byggetillatelser blir gitt.

11 o Det vil ikke bli gitt byggetillatelser før tilknytning til adkomstveg, avløpsanlegg og vannforsyning er sikret og anlegget ferdigstilt, samt at disse har fått tilfredsstillende standard og er sikret i medhold av gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer. o Ved et eventuelt framtidig felles vann- og avløpsnett i nærheten av planområdet, skal alle nye hytter og leiligheter tilknyttes dette nettet. Eksisterende hytter skal også tilknyttes et slikt nett dersom de skal utvides eller ombygges vesentlig. o Dersom det ved tiltak i marka blir funnet automatisk fredede kulturminner, skal arbeidet straks stanses i den grad det rører ved kulturminnene eller sikringssonen rundt dem på 5 meter, jfr. Lov om kulturminne 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene i Oppland Fylkeskommune slik at vernemyndighetene kan komme på befaring og ta stilling til om tiltaket kan holde fram og eventuelt vilkår for dette. Administrasjonen får fullmakt til å legge forslag til reguleringsplan ut til offentlig ettersyn i samsvar med plan- og bygningslovens når planen er endret som beskrevet i ovennevnte punkter. Saksordfører: Geirr Stende Planutvalget Vedlegg: Plankart, bestemmelser, ROS-analyse Saksopplysninger: Reguleringsbestemmelsene ble justert i henhold til planutvalgets vedtak av , før planen ble lagt ut til 1. gangs offentlig ettersyn i perioden til Det kom inn fire merknader til planen. 1. Fylkesmannen i Oppland, brev av Fylkesmannen mener at den foreslåtte plasseringen av tomter er hensiktsmessig med tanke på å redusere konsekvensene for naturverdier i området. Fylkesmannen minner om at kommunen skal registrere avgangen av dyrkbar jord i KOSTRA. Temaet radon er ikke behandlet tilfredsstillende i ROS-anaylsen. Fylkesmannen viser til krav i TEK 10, og forventer at det gjennom planbestemmelsene sikres at det gjennomføres minimumstiltak i tråd med kravene TEK 10, Inntil dette er tatt inn i bestemmelsene har Fylkesmannen innsigelse til planforslaget. Vurdering: Administrasjonen stiller seg noe undrende til innsigelsen fra Fylkesmannen og behovet for en radon-bestemmelse i planen, da det er et uttrykkelig krav i teknisk forskrift ( 13-5) om at Bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømming av radon fra grunn begrenses. Radonkonsentrasjon i inneluft skal ikke overstige 200 Bq/m3. Administrasjonen mener merknadene allikevel bør imøtekommes, ved at følgende bestemmelse innarbeides i planen: "Førebyggende tiltak mot radon skal gjennomføres, jf i teknisk forskrift."

12 2. Statens vegvesen (SVV), brev av SVV gjør oppmerksom på at det må søkes om utvidet bruk av avkjøring fra fv.51. De har ingen ytterligere merknader til reguleringsplanen. Vurdering: Merknaden er oversendt tiltakshaver. 3. Arne Johan Grøndahl (hjemmelshaver 68/4), e-post av Ber om at den nordøstlige tomta trekkes 4 meter østover fra teig-grensen til 68/4, da de ikke ønsker at planlagte hytttomter grenser direkte til teig-grensen. Vurdering: I overordnet plan (kommunedelplanen for Svennes) er det vist en grønn-korridor mellom byggeområdet H10 og teiggrensen til 68/4. Administrasjonen anbefaler derfor at merknaden imøtekommes. 4. Oppland fylkeskommune, regional utvikling/kulturvern, brev av Fylkeskommunen påpeker at den vurdering som er gjort av skiløypetraseen og endringen i forhold til kommunedelplanen, er tilstrekkelig som grunnlag for behandling av reguleringsplanen. Skli-løypa vil ikke ha noen funksjon før kryssing av setervegen er gjennomført, og en slik kryssing antas må skje planskilt. Plassering og dimensjonering i planen av en slik skibru burde vært gjort for å sikre nok plass for dette. Videre påpekes det at området for skiløype med 40 m bredde ikke bør være planert og ryddet for preppemaskin, men at noe buffervegetasjon mot hyttene på nedsiden må settes igjen. Hvis det legges opp til vinterbrøyting av internvegen i hyttefeltet, vil dette medføre en kryssing mellom skiløpere og biler vintertid. Avbøtende tiltak bør derfor vurderes nøye. Vurdering: Hvis det blir etablert en ny vestlig skli-løype fra toppen av Brattstølen og ned til planområdet, tilsier terrenghelningen, trafikkgrunnlaget og byggekostnadene at det ikke er naturlig å stille krav om planfri kryssing i reguleringsplanen. Bredden på skli-traseen (40 m) vil ikke være til hinder for at det kan etableres en planfri kryssing av vegen. Administrasjonen mener merknaden bør imøtekommes, ved at følgende bestemmelser bakes inn i planen: Ved etablering av vestlig skli-løype fra toppen av Brattstølen alpinanlegg og ned til planområdet, må det vektlegges trafikksikker kryssing av veger, herunder tiltak som sikrer god sikt og lav fart. Et eksempel på et slikt tiltak er etablering av sluse-rekkverk for alpinister på oversiden av veg. Det må beholdes en vegetasjon-sone på ca 5 m lengst syd i området som buffervegetasjon mellom nye hyttetomter og skliløypa. Konklusjon: Administrasjonen har korrigert bestemmelsene i samsvar med kommentarene til hver enkelt merknad. Administrasjonen har foreløpig ikke fått justert plankartet (flyttet den nord-vestlige tomta 4 meter østover) da administrasjonen ikke har mottatt sosi-fil fra tiltakshaver. Oppdatert plankart vil bli sendt ut i forbindelse med egengodkjenning av planen i kommunestyret.

13 Administrasjonen vurderer at de endringene som er foretatt i planen ikke vil utløse et nytt offentlig ettersyn av planen. Forslagsstiller av planen har godkjent endringene av planen. Administrasjonen anser at denne planen nå er klar for sluttbehandling. Forslag til vedtak: Kommunestyret egengodkjenner reguleringsplan med tilhørende bestemmelser for Bergateigen hyttegrend, sist revidert Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningslovens Planutvalget PU-095/10 Vedtak, enstemmig: Planutvalget tilrår overfor kommunestyret å vedta rådmannens forslag: Kommunestyret egengodkjenner reguleringsplan med tilhørende bestemmelser for Bergateigen hyttegrend, sist revidert Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningslovens