Enslige mindreårige. Verksted 1. Folk Først! 2016, Barn og Unge i vekst Steinkjer Jorunn Gran Psykologspesialist, barn og ungdom RVTS Midt

Transkript

1 Enslige mindreårige Verksted 1. Folk Først! 2016, Barn og Unge i vekst Steinkjer Jorunn Gran Psykologspesialist, barn og ungdom RVTS Midt

2 Barn som flyktninger en spesielt sårbar gruppe EM en gruppe av flyktningbarn med særskilte utfordringer

3 RVTS-Midt

4 Divisjon psykisk helse: Avd. AFFU, Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging - region midt (RVTS-Midt) Tlf Scwachsgt.1, 7030 Trondheim

5 Senterleder: Bente Espeland 2 faggrupper 3 fagområder Faggruppe vold og seksuelle overgrep og selvmordsforebygging Faggruppe flyktninger og advokat Leif Strøm, juridisk kompetanse

6 RVTS...skal bistå med kompetanseutvikling, informasjon, veiledning og etablering av nettverk mellom relevante samarbeidspartnere i regionen....skal arbeide på tvers av profesjoner, samfunnssektorer og forvaltningsnivåer, og bidra til forskning og kunnskapsutvikling i samarbeid med regionale og nasjonale fagmiljøer på senterets fagområder. Arbeidet er basert på grunnleggende etiske prinsipper/menneskerettighetene.

7 Faggruppe flyktningeransatte Fagkoordinator : Merethe G. Hellen, psykologspesialist Solveig Gravråkmo, helsesøster og kognitiv terapeut Hedda Sandvik, dramaterapeut Håkon Stenmark, psykologspesialist Tor Hogstad, psykologspesialist Jorunn Gran, psykologspesialist barn Karim Esshali, rådgiver Shawkat Nomat, fysioterapeut Justina Amidu, helsesøster og jordmor

8 Faggruppe flyktninger Hovedområder: Undervisning om flyktningrelaterte problemstillinger, særlig med henblikk på ettervirkninger av organisert vold og tortur. Konsultasjon til fagfolk i helseregionen innen temaer relatert til psykososiale vansker hos flyktninger og asylsøkere. Hjelp i enkeltsaker med konsultasjon, bistand til utredninger, samt hjelp til koordinering av tiltak. Metodeutvikling i arbeid med flyktninger og asylsøkere i helseregionen. Klinikk for flyktningehelse, traumer og tortur, St Olavs Hospital, Helse Midt-Norge.

9 Enslig mindreårig (EMA) hvem? Fellesbetegnelse på barn og unge asylsøkere, flyktninger eller personer med opphold på humanitært grunnlag som ved ankomst er under 18 år, søker asyl på selvstendig grunnlag og som kommer til landet uten foreldre eller andre med foreldreansvar. FN: ikke EMA hvis er i følge med voksen som by law or custom kan forventes å dra omsorg for vedkommende

10 Antall mindreårige asylsøkere til Norge

11 EMA statsborgerskap,

12 Enslige Mindreårige; både barn og flyktninger Enkeltpersoner med erfaring, muligheter og ressurser Selvstendige Ofre for brudd, tap og kriser, krig, forfølgelse og flukt, noen også fengsling og tortur Sårbare Avhengige

13 Flyktningbarn Barns psykiske helsetilstand kan i stor grad knyttes til hvordan omsorgspersonene klarer å ivareta omsorgsansvar under svært belastende forhold og hvilket fundament som er lagt i tidlige år.

14 Det å høre til. å oppleve tilhørighet, beskyttelse og omsorg er forutsetninger for å bli et velfungerende menneske. Uten solid tilknytning til andre, uten et emosjonelt ankerfeste, risikerer vi å virre rundt og utvikle skadelige overlevingsstrategier, og bli umulige å ha med å gjøre (S. Gran)

15

16 Hva kjennetegner EM? En sammensatt gruppe når det gjelder alder, kjønn og nasjonal bakgrunn, men flest gutter år. I spenningsfeltet mellom vanlig ungdom og hjelpetrengende flyktning. Mennesker som har med seg varierte erfaringer; krigserfaringer, flukterfaring og brutte relasjoner. Men de er også barn og unge med fritidsinteresser, voksesmerter, pubertetsproblemer, kjærlighetssorg og framtidsdrømmer. Det som kanskje først og fremst karakteriserer EMA er at de individuelle forskjellen er store (Lauritsen, Berg, Dalby, 2002)

17 EMA - en uensartet gruppe EMA er forskjellige når det gjelder: alder, skolegang, religion, om foreldre eller annen familie lever, om de har kontakt med dem eller ikke, om de har kontakt med andre av samme etnisk bakgrunn, hvor lenge den enkelte har bodd i Norge, fluktbakgrunn, flukthistorie, behov for psykososiale tilbud, interesser og kontakt med jevnaldrende, hva slags boalternativ den enkelte ønsker (bofellesskap, familieplassering, annet), modenhet, osv.

18 Underveis Fafo-rapport 2010 Cecilie Øien

19 Hvorfor flykter enslige mindreårige? Krig og væpnet konflikt Familiesituasjon og trusler eller opplevd fare i eget nettverk Omsorgssvikt, vold, seksuelt misbruk Dårlige muligheter for utdanning og arbeid i opprinnelseslandet. Vold på skolen. Migrasjon til naboland som ikke fikk forventet utfall

20 Hvorfor flykter enslige mindreårige? Migrasjon er en aktiv og konkret strategi for å oppnå mål innenfor ungdommenes og deres familiers større livsprosjekt. Migrasjon kan være en motor for å bedre både materielle og eksistensielle sider ved livet. Migrasjon er like mye en måte komme bort fra vanskelige situasjoner av ulik art som en måte å komme seg til Europa på for jenter; f.eks.. å unngå ekteskap eller seksualisert vold, for gutter; å unngå verneplikt, eller søke beskyttelse pga foreldres politiske ståsted Det er ikke uvanlig at EM som migrerer til Europa har kunnskap om eller erfaring med migrasjon til naboland. Søken etter et bedre liv og sosial mobilitet gjør Europa til en attraktiv destinasjon

21 Hvem tar avgjørelsen? Foreldre, besteforeldre, eldre søsken, onkler, men mange forteller at de er blitt tatt med i beslutningen. Mange opplever å ikke ha hatt et alternativ i en svært presset situasjon.

22 Reisemåte De fleste reiser med kombinasjoner av: Varebil, lastebil, til fots, med båt, gummibåt, container, tog, og noen få, fly. Mange blir tatt underveis og prøver på nytt. Grenseoverganger er sårbare. Mange opplever å komme bort fra reisefelleskap. Mange opplever å bli varetektsfengslet i Hellas Mange blir utsatt for vold og livstruende hendelser. Reise som varer over år; Gatebarn, perioder som barnearbeider.

23 Fabio Geda: I havet er det krokodiller. Enaitollah Akbaris historie fra virkeligheten. Roman, Gyldendal, 2011.

24 Langs smuglerruta. En reise blant flyktninger, lykkejegere og menneskesmuglere. Frida Nome. Dokumentarbok. Cappelen: 2005

25 EMAs egne beskrivelser: Barn som bor på asylmottak eller omsorgssenter i Norge forteller om hvordan de har det mens de venter på asylsøknaden sin. Redd Barna, 2010 «De andre», dokumentar Margareth Ohlin 2012

26 Levekår i asylsøkerfasen Levekår for barn i asylsøkerfasen. Berg og Tronstad, 2014 Rapport NTNU Samfunnsforskning

27 Ventetiden for EMA Langvarig venting kan være traumatiserende i seg selv Hvordan de blir mottatt har stor betydning for den psykiske helsen Ventetiden er preget av mangel på mestring mening og nettverk Savn av tilknytningspersoner Mestring, mening og nettverk kan skapes Miljøarbeidere kan være viktige omsorgspersoner og medmennesker

28 Avhengig og Selvstendig Avhengig og Selvstending. Enslige mindreårige flyktingers stemme i tall og tale Folkehelseinstituttet rapport, 2009:11

29 Spesifikke psykologiske belastninger hos EMA Spesielle utfordringer i fht. tapsopplevelser sorg og savn. Evt. krigsopplevelser og posttraumatiske stressplager 1 av 3 har mistet foreldre Ofte tilknytningsbrudd og opplevelser av avvisning fra sine nære. Tidlige historier med mishandling/omsorgssvikt/seksuelle overgrep. Enslige barn svært utsatt under flukten for traumer og overgrep, seksuelle overgrep, tvangsarbeid, prostitusjon, trafficking. Liv som gatebarn. Sult. Følelser av utrygghet. Blitt skutt på, truet. Sett andre som har dødd plutselig Familiens delegat. Lånte penger. Sikring for storfamiliens økonomi. Store forventninger og krav til å lykkes utdanningsmessig og økonomisk. Bekymring for familien i hjemlandet

30 Spesifikke psykologiske belastninger hos EMA (forts.) Familiegjenforening er sjeldent noen mulighet (bl.a. pga. asylpolitkk og oppholdsgrunnlag, ca 4% , kilde: SSB) Økonomiske bekymringer Særskilt strev med kulturell identitet. Manglende normgivere og autoriteter, mentorer. Akulturasjonsbelastninger, innenfor majoritetskulturen og egen kultur Diskriminering Fare for utvikling av marginalisering og normløshet. Lav frustrasjonstoleranse. Beskytter seg selv ved å angripe andre. Fare for gjengdannelser og kriminalitet.

31 Spesifikke psykologiske belastninger hos EMA (forts.) Sterkt behov for å mestre/selvstendighet, vanskelig å vise behov og sårbarhet. Ungdom uten nære, kontinuerlige voksenrelasjoner Ensomhet. Meningsløshet. Depresjon. Selvmordstanker (10%). Problemstillinger med ulike/falske identitet og ulike/falske historier. Psykologisk nedbrytende. Kan gi alvorlige psykiske konsekvenser og problemer. Spesielt vanskelig i den perioden identitet skal bygges. Hvem er jeg? Aldri helt meg i relasjoner. Vanskeliggjør terapeutisk hjelp.

32 Spesifikke psykologiske belastninger hos EMA (forts.) Opphopning av langvarige belastinger. Kronifiseringsfare. Søvnvansker Konsentrasjonsvansker Angst Posttraumatisk stress Ensomhet. Meningsløshet. Depresjon. Selvmordstanker 55% har behov for spesialisthjelp (tall fra Sverige). Lavere tall for barn som kommer med foreldre.

33 Depresjon blant enslig mindreårige asylsøkere (Avhengig og selvstendig 2009) Ungdommer med posttraumatiske plager har stor risiko for å utvikle depresjon 62% av EMA-ungdommer med PTSD-plager har også depresjon over klinisk grenseverdi 18% av EMA-ungdommer uten PTSD-plager har depresjon over klinisk grenseverdi Jenter har betydelig mer depressive plager enn gutter 52% av EMA-gutter har depresjonsplager 60% av EMA-jenter har depresjonsplager

34 Risikoen for psykiske problemer øker når det er: (Brunvatne 2006) Alvorlig traumatisering forut for ankomst til Norge Negative opplevelser i eksillandet Lang tid mellom fluktens start og endelig bosetting, herunder lang ventetid i asylmottak Separasjon fra familie og støtteapparat, og at det tar lang tid å oppnå familiegjenforening Negative hendelser i hjemlandet som gjør at de er engstelige for sikkerheten til pårørende Når vertsland og hjemland er svært forskjellig

35 Hva kan gjøres for å sikre en gode oppvekstvilkår og utvikling av mestringsevner? NB! Forutsetter kjennskap til den enkeltes liv og historie - Individuell tilpasning

36 Resiliens Elastisk motstand som gjør det mulig å komme tilbake til den opprinnelige form etter å ha vært strukket eller bøyet. Resilience er en gruppe fenomen som er karakterisert ved positivt utfall på tross av alvorlige trusler mot tilpasning og utvikling Masten 2001

37 Mestring og stressbeskyttelse Positive vennerelasjoner. Gode venner, positive opplevelser blant jevnaldrende øker selvfølelse og bidrar til en lettere sosial tilpasning. Vennskap viktig for identitetsdannelse, øker trygghet og trivsel. Positive vennerelasjoner beskytter mot depresjonsfølelse.

38 Mestring og stressbeskyttelse Muligheter til lek og andre aktiviteter. Lek og deltagelse i fritidsaktiviteter bidrar til å normalisere en unormal livssituasjon. Gir muligheter til å uttrykke seg og utfolde seg. Reduserer stress og andre spenninger. Åpner for glede, vitalitet og vennskap.

39 Mestring og stressbeskyttelse Stabilitet i de ytre rammer. Stabile bo- og familieforhold sørger for at barnets energi kan brukes til vekst og utvikling. Barn som opplever skilsmisse og/eller gjentatte flyttinger, høyere risiko for vantrivsel og psykiske problemer. Flyktningbarn har i utgangspunktet en stor belastning i form av tap og usikkerhet. Behovet for stabilitet derfor ekstra stort.

40 Bedring av psykisk helse, forebygging. Hva gir resiliens? Generelle faktorer: Gi kontroll, styre egen tilværelse i noen grad empowerment, være hovedperson i eget liv Oppleve mestring Fysisk aktivitet Meningsfulle gjøremål Et sosialt liv, kontakt med voksne og andre ungdommer Stabil rytme; døgnrytmen/dagsrytmen Normalisering av reaksjoner Psykoedukasjon God omsorg = kontakt oppmerksomhet forståelse Skape kontinuitet i en situasjon preget av mange brudd Etablere et tillitsforhold, tid ikke bare til å snakke, men til å lytte og åpenhet til å høre den andres meninger, erfaringer og opplevelser

41 Mestring og stressbeskyttelse Kulturtilpasning og integrering. God kulturtilpasning er å finne rom både for den opprinnelige og nye kulturen. Ulike verdier, normer og levesett skal syes sammen til en enhetlig opplevelse av hvem man er, hvor man kommer fra og hvem man ønsker å utvikle seg til å bli. Et aktivt forhold til opprinnelseskultur er identitetsbevarende og skaper kontinuitet i historie og selvopplevelse. Men like nødvendig er tilhørighet og forståelse av det nye samfunnet en er en del av.

42 Individuelle behov helhetlige tiltak; sjekkliste Bolig Skoletilbud Helsetilbud Fritidsaktiviteter Voksenkontakt, tilgjengelige voksne Sosialt nettverk, vennskapsbånd, norske venner Kontakt med egen etnisk gruppe Kontakt med hjemlandet, egen familie/ oppsporing/ snakke om de sentrale relasjonene i den mindreåriges liv Familiegjenforening? Osv.

43 «window of opportunity» Framtidshåp Ønsker utdanning og integrering

44 Hvordan oppdage dem som trenger hjelp Oppdages ikke hvis vi ikke spør og snakker med dem Abraham. Artikkel i Vårt Land Plagene er ofte «inne i dem» og synes ikke Ingen klare utviklingsforløp (forskning NKVTS/UiO, Jensen, Skårdalsmo m.fl., )

45 Forebyggende gruppeintervensjon for unge asylsøkere og flyktninger EXIT- Expressive Arts in Transit. Melinda Meyer, NKVTS Sjøvegan modellen Narrativ gruppeintervensjon. Myrvoll og Lundesgaard, RVTS-Nord ( og kap.13 i Eide, 2012) og Fontene Male- og tegnegrupper, Savosnic, RVTS-Øst Manual for stabilisering og ferdighetstrening etter traumatiske hendelser, Støren, Odland og Christie Modum Bad/RBUP Øst og sør pdf «Jeg glemmer å være trist», rapport RVTS-Midt/BUP-Klinikk. SINTEFF Andre Resiliensgrupper og Psykoedukative grupper

46 Litteratur Psykososialt arbeid med flyktningbarn. Introduksjon og fagveileder Neumayer, S. M., Skreslett, A., Borchgrevink, M., Gravråkmo, S. m.fl (2006) Helse- og sosialarbeidere møter et mangfold av utfordringer i arbeidet med stadig nye brukergrupper. Veilederen er ment å gi støtte til helse- og sosialarbeideres arbeid. Psykiatrisk og psykososialt arbeid med flyktninger - veileder Dahl, S., Sveaass, N., & Varvin, S. (2006) Veilederen er utarbeidet med fokus på behandleren innenfor psykisk helsevern Siktemålet med veilederen er å dele faglige erfaringer og kunnskap. (Begge veiledere kan lastes ned fra biblioteket, nkvts.no)

47 Litteratur (forts. I) Avhengighet og selvstendighet. Enslige mindreåriges flyktingers stemmer i tall og tale. Oppedal, Seglem og Jensen. Rapport 2009:11. Folkehelseinsituttet og IMDI. Undervegs. En studie av enslige mindreårige asylsøkere. Cecilie Øien. FAFO-rapport 2010:20 Enslige flyktninger kollektive utfordringer. Kommuners arbeid med enslige mindreårige flyktninger. K. Lauritsen, B. Berg og l. Dalby. SINTEF IFIM, Barn i bevegelse. Om oppvekst og levevilkår for enslige mindreårige flyktninger. K. Eide, Høgskolen i Telemark: avdeling for helse- og sosialfag, Kultur, slekt og mestring. En evaluering av arbeidet med enslige mindreårige flyktninger i Oslo. K.H. Hjelde og E. Stensrud, Oslo Kommune, Barne- og familieetaten, rapportserien nr. 1, Flukt. Janne Kjellberg (red.) Spartacus: Fontene. Et Tidsskrift for Fellesorganisasjonen, Tema Flyktninger, 02.16

48 Litteratur (forts. II) I havet er det krokodiller. Enaiatollah Akbaris historie fra virkeligheten. Fabio Geda. Gyldendal: Levekår for barn i asylsøkerfasen. Berit Berg og Kristian Rose Tronstad (red.), Rapport NTNU Samfunnsforskning, 2014 Mens vi venter en hilsen fra barn som søker asyl i Norge. Redd Barna, En bedre dag i morgen. En barnesoldat forteller. Ishmael Beah. Spartacus: Langs smuglerruta. En reise blant flyktninger, lykkejegere og menneskesmuglere. Frida Nome. Cappelen: Barn på flukt. Psykososialt arbeid med enslige mindreårige flyktninger. Ketil Eide (red.) Gyldendal, nkvts.no (div. lenker, artikler, rapporter og andre publikasjoner) rvts.no (div. lenker, artikler, rapporter og andre publikasjoner, selvhjelpsfoldere, info om kurs, seminarer mm.)

49 Litteratur (forts. III) forskning NKVTS/UiO Skårdalsmo, E.M.B & Jensen, T. K. (2015). Unaccompanied asylum-seeking children s early life narratives of physical abuse from caregivers and teachers in their home countries. Jensen, T. K., Skårdalsmo, E. M.B., Fjermestad, K. (2014). Development of mental health problems a follow-up study of unaccompanied refugee minors. Child and Adolescent Psychiatry and Mental Health. Jensen, T. K., & Fjermestad, K. Granly, L., Wilhelmsen, N. H. (2013) Stressful Life Experiences and Mental Health Problems among Unaccompanied Asylum Seeking Children. Clinical Child Psychology and Psychiatry. DOI: / Jensen, T. K. (2013). Enslige mindreårige asylsøkere i Norge får de nok hjelp? Speilvendt, 4, Dittman, I. & Jensen, T. K. (2010). Enslige mindreårige flyktningers psykiske helse en litteraturstudie. Tidsskrift for Norsk Psykologforening. 47 (9), Strandenæs, L.C (2015). Bare stå på og bli sterk: Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger jentenes historier. Hovedoppgave i Psykologi, UiO. Chatwal, D. C. & Bøe, K. (2014). På sporet av en tapt barndom: En studie av enslige mindreårige asylsøkeres barndom. Hovedoppgave i Psykologi, UiO. Bekkedal, K.C. & Olsen, P.E. (2011). Liv på vent. Fortellinger fra enslige mindreårige under 15 år bosatt på norske omsorgssentre. Hovedoppgave i Psykologi. UiO