Enslige mindreårige flyktninger. Barn alene på flukt; Komplekse og sammensatte problemstillinger mer enn bare PTSD.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Enslige mindreårige flyktninger. Barn alene på flukt; Komplekse og sammensatte problemstillinger mer enn bare PTSD."

Transkript

1 Enslige mindreårige flyktninger. Barn alene på flukt; Komplekse og sammensatte problemstillinger mer enn bare PTSD. Internasjonal Helse, RVTS-konferanse i Molde 18. oktober 2011 Psykologspesialist Jorunn Gran RVTS-Midt, St. Olavs Hospital

2 Enslige Mindreårige; både barn og flyktninger Enkeltpersoner med erfaring, muligheter og ressurser Selvstendige Ofre for brudd, tap og kriser, krig, forfølgelse og flukt, noen også fengsling og tortur Sårbare Avhengige

3

4 Barn som individ, rettigheter og innvandringspolitikk Barn i en flyktningsituasjon er ekstra sårbare Barn er mer enn foreldres bagasje. Rettigheter som et selvstendig individ Barnekonvensjonen gjelder også for enslige mindreårige. Alle barn som oppholder seg i Norge uansett oppholdsstatus har de samme rettigheter i forhold til Barnekonvensjonen. Barnekonvensjonen, overordnet Norsk Lov i Menneskerettsloven. Lovverk, moralsk forpliktelse og praktisk redskap for å i vareta barn og fremme gode oppvekstvilkår. Hensynet til behovet for regulert innvandring og hensynet til barnets beste kommer rett som det er i konflikt. Innvandringsregulerende hensyn veier oftest tyngst. 42% av barna har behov for psykiatrisk behandling (Berg og Sveaass m.fl., 2005) av EMA har 55% et behandlingsbehov.

5 Barnekonvensjonen Art 1: Alle under 18 år er barn Art 2: Retten til ikke-diskriminering Art. 3: Hensynet til barnet beste Art. 10: Rett til gjenforening med foreldre Art. 12: Rett til å si sin mening og bli hørt Art. 13: Rett til å få og gi informasjon Art. 22: Barn som søker flyktningstatus eller anses som flyktinger skal få nødvendig vern/humanitær hjelp Art. 24: Skal sikre barn den beste helsehjelp samfunnet kan by på. Art. 31: Rett til fritid, lek og deltagelse i forskjellige aktiviteter Art. 39: Tiltak fremme fysisk og psykisk rehabilitering i et miljø som fremmer barnets helse, selvrespekt og verdighet

6 Enslig mindreårig (EMA) hvem? Fellesbetegnelse på barn og unge asylsøkere, flyktinger eller personer med opphold på humanitært grunnlag som ved ankomst er under 18 år, søker asyl på selvstendig grunnlag og som kommer til landet uten foreldre eller andre med foreldreansvar. FN: ikke EMA hvis er i følge med voksen som by law or custom kan forventes å dra omsorg for vedkommende

7 Enslige mindreårige er ikke et nytt fenomen Jødiske ungdommer (57) Ungarske ungdommer (56) 1956 Tibetanske gutter (45) 1964 (Kjetil Eide, 2000)

8 Hvor mange? 1970-t: de fleste EMA overføringsflyktinger fra sørøst-asia og -90 tallet: mange EMA kom som asylsøkere : EMA 3,5-4,5% av alle asylsøkere, totalt 1190 EMA I perioden : 2686 EMA : 250 EMA pr. år 1999: 561, 2000: 556, 2001: 460 EMA. Flest fra Irak, Somalia og Sri Lanka Flest gutter, tendens til flere yngre som kommer under 16, ned til 7 år (20% er under 12 år9. Tendens til økende antall EMA. 2007: 6% av alle asylsøkere i Norge var EMA : Sterk økning. Pr. Sept nye asylsøkere totalt i 2009, EMA. I løpet av sept.-09: 1612 nye asylsøkere totalt, 195 nye EMA. Prognose 2010: nye EMA. Resultat: flest EMA fra Afghanistan (70%), Somalia, Eritrea, fortsatt flest unge gutter (2 av 3). 493 nye EMA første halvår 2011.

9 EMA - en uensartet gruppe EMA er forskjellige når det gjelder: alder, skolegang, religion, om foreldre eller annen familie lever, om de har kontakt med dem eller ikke, om de har kontakt med andre av samme etnisk bakgrunn, hvor lenge den enkelte har bodd i Norge, fluktbakgrunn, flukthistorie, behov for psykososiale tilbud, interesser og kontakt med jevnaldrende, hva slags boalternativ den enkelte ønsker (bofellesskap, familieplassering, annet), modenhet, osv.

10 Hva kjennetegner de? En sammensatt gruppe når det gjelder alder, kjønn og nasjonal bakgrunn, men flest gutter år. i spenningsfeltet mellom vanlig ungdom og hjelpetrengende flyktning. Mennesker som har med seg varierte erfaringer; krigserfaringer, flukterfaring og brutte relasjoner. Men de er også barn og unge med fritidsinteresser, voksesmerter, pubertetsproblemer, kjærlighetssorg og framtidsdrømmer. Det som kanskje først og fremst karakteriserer EMA er at de individuelle forskjellen er store (Lauritsen, Berg, Dalby, 2002)

11 Underveis Fafo-rapport 2010 Cecilie Øien

12 Hvorfor flykter enslige mindreårige? Krig og væpnet konflikt Familiesituasjon og trusler eller opplevd fare i eget nettverk Omsorgssvikt, vold, seksuelt misbruk Dårlige muligheter for utdanning og arbeid i opprinnelseslandet Migrasjon til naboland som ikke fikk forventet utfall

13 Hvorfor flykter enslige mindreårige? Migrasjon er en aktiv og konkret strategi for å oppnå mål innenfor ungdommenes og deres familiers større livsprosjekt. Migrasjon kan være en motor for å bedre både materielle og eksistensielle sider ved livet. Migrasjon er like mye en måte komme bort fra vanskelige situasjoner av ulik art som en måte å komme seg til Europa på for jenter; f.eks.. å unngå ekteskap eller seksualisert vold, for gutter; å unngå verneplikt, eller søke beskyttelse pga foreldres politiske ståsted Det er ikke uvanlig at EM som migrerer til Europa har kunnskap om eller erfaring med migrasjon til naboland. Søken etter et bedre liv og sosial mobilitet gjør Europa til en attraktiv destinasjon

14 Hvem tar avgjørelsen? Foreldre, besteforeldre, eldre søsken, onkler, men mange forteller at de er blitt tatt med i beslutningen. Mange opplever å ikke ha hatt et alternativ i en svært presset situasjon.

15 Hvordan kommer de til landet? Alle de spurte oppgir å ha brukt agenter og smuglere under deler av reisen eller gjennom hele prosessen Reiserute: Afganistan Pakistan/Iran Tyrkia Hellas Italia Frankrike Norge Somalia Etiopia - Sudan Nord Afrika/Midtøsten (Hellas) Italia osv. De fleste reiser etappevis, med lengre opphold i Iran, Tyrkia, Hellas, Italia og Frankrike Ofte tilfeldigheter under vegs som bestemmer ende destinasjonen

16 Reisemåte: De fleste reiser med kombinasjoner av: Varebil, lastebil, til fots, med båt, gummibåt, container, tog, og noen få, fly. Mange blir tatt underveis og prøver på nytt. Grenseoverganger er sårbare. Mange opplever å komme bort fra reisefelleskap. Mange opplever å bli varetektsfengslet i Hellas Mange blir utsatt for vold og livstruende hendelser. Reise som varer over år; Gatebarn, perioder som barnearbeider.

17 Fabio Geda: I havet er det krokodiller. Enaitollah Akbaris historie fra virkeligheten. Roman, Gyldendal, 2011.

18 Langs smuglerruta. En reise blant flyktninger, lykkejegere og menneskesmuglere. Frida Nome. Dokumentarbok. Cappelen: 2005

19 Flyktningbarn Barns psykiske helsetilstand kan i stor grad knyttes til hvordan omsorgspersonene klarer å ivareta omsorgsansvar under svært belastende forhold og hvilket fundament som er lagt i tidlige år.

20 Avhengig og Selvstendig Avhengig og Selvstending. Enslige mindreårige flyktingers stemme i tall og tale Folkehelseinstituttet rapport, 2009:11

21 Spesifikke psykologiske belastninger hos flyktningebarn Tap og flukt. Oppbrudd fra hjemland. Omfattende tapsopplevelser (bl.a. sosialt nettverk, utvidet familie, venner, skole). Sorg og krise samtidig med eksistilværelsens krav til omstilling og tilpasning. Atskillelse fra familie under flukt. Alenebarn økt risiko for utnyttelse, misbruk, mishandling (menneskehandel) Avbrutt eller mangelfull skolegang i fht. oppnådd alder

22 Spesifikke psykologiske belastninger hos flyktningebarn Psykologiske traumer Grusomme opplevelser fra både hjemland og flukt. Traumer kan påvirke barnets aktuelle og framtidige fungering dramatisk; endret selvopplevelse, somatiske stressforstyrrelser, endring i aktivitet og atferd. Barn kan også rammes indirekte når foreldres fungering og omsorgsevne er redusert som følge av psykologiske traumer

23 Oversiktsmodell for traumerelaterte lidelser Enkelttraume Komplekse traumeproblemer Dissosiative lidelser

24 Enkelttraumer Har vært utsatt for en enkeltstående traumatisk hendelse Har symptomer som flashbacks, mareritt, panikkangst, depresjon og unngåelse. Har ellers lite symptomtrykk og har godt funksjonsnivå Har ofte godt utbytte av bearbeidende behandling (eks. EMDR, IRRT, PE)

25 Betydning for traumereaksjon Om hendelsene er resultat av: Naturkrefter (f.eks.. naturkatastrofer) Hendig uhell (f.eks. teknisk svikt) Menneskelig svikt (f.eks. uaktsomhet) Handlinger utført med hensikt (f.eks. vold, voldtekt, terror. Belastningen intensitet Individets tolkning Individets motstandskraft

26 Komplekse traumeproblemer Gjentatt traumatisering over tid, ofte i ung alder Eksempler: Incestutsatt i ungdomstid, omfattende krigstraumer, tortur, alvorlig mobbing, familievold Bredere spekter av symptomer: relasjonsvansker, vansker med følelsesregulering, spiseforstyrrelser, dårlig selvfølelse, selvskading, aggresjon, stemningslidelser Kan ha en del dissosiative symptomer Stor og heterogen gruppe

27 Dissosiative lidelser Lang og alvorlig traumehistorie som startet i svært ung alder (før 6 år). Har et bredt kluster av dissosiative symptomer, i tillegg til andre traumerelaterte symptomer Kan ha en oppsplittet personlighet i forskjellige deler

28 Spesifikke psykologiske belastninger hos flyktningebarn Langvarige asylsøkerprosesser. En barndom på vent. Den største stressbelastningen og trussel mot barns psykiske helse nest etter traumatisering og atskillelse fra foreldre: Langvarig venting, usikkerhet rundt utfall, traumatiserende i seg selv. Et barns gode utvikling forutsetter en åpen og noenlunde trygg fremtid å vokse inn i. Forandret mening med livet sterk involvering i asylprosessen livet settes på vent Barnet blir fratatt trygge fremtidsfantasier

29 EMAs egne beskrivelser: Barn som bor på asylmottak eller omsorgssenter i Norge forteller om hvordan de har det mens de venter på asylsøknaden sin. Redd Barna, 2010

30 Ventetiden for EMA Langvarig venting kan være traumatiserende i seg selv Hvordan de blir mottatt har stor betydning for den psykiske helsen Ventetiden er preget av mangel på mestring mening og nettverk Savn av tilknytningspersoner Mestring, mening og nettverk kan skapes Miljøarbeidere kan være viktige omsorgspersoner og medmennesker

31 Spesifikke psykologiske belastninger hos flyktningebarn Identitetsdannelse og kulturtilpasning. Flukt innebærer tap av en rekke identitetsbevarende faktorer; forandringer i det meste i dagliglivet som språk, mat, omgangsform. Oppvekst i spenn mellom to kulturer. Følelser av ambivalens, lojalitetsutfordringer og strev med egen identitet. Diskriminering og negative holdninger fra omgivelsene også en fare for sunn identitetsdannelse hos barn (Særskilt problematikk for 2. generasjons innvandrere (dvs. barn): kjønnslemslestelse og tvangsekteskap.) (Fare for familier som går i stykker. )

32 Spesifikke psykologiske belastninger hos EMA Spesielle utfordringer i fht. tapsopplevelser sorg og savn. Evt. krigsopplevelser og posttraumatiske stressplager 1 av 3 har mistet foreldre Ofte tilknytningsbrudd og opplevelser av avvisning fra sine nære. Tidlige historier med mishandling/omsorgssvikt. Enslige barn svært utsatt under flukten for traumer og overgrep, tvangsarbeid, prostitusjon, trafficking. Liv som gatebarn. Familiens delegat. Sikring for storfamiliens økonomi. Store forventninger og krav til å lykkes utdanningsmessig og økonomisk. Bekymring for familien i hjemlandet

33 Spesifikke psykologiske belastninger hos EMA (forts.) Familiegjenforening er sjeldent noen mulighet (bl.a. pga. asylpolitkk og oppholdsgrunnlag) Økonomiske bekymringer Særskilt strev med kulturell identitet. Manglende normgivere og autoriteter, mentorer. Akulturasjonsbelastninger, innenfor majoritetskulturen og egen kultur Diskriminering Fare for utvikling av marginalisering og normløshet. Lav frustrasjonstoleranse. Beskytter seg selv ved å angripe andre. Fare for gjengdannelser og kriminalitet.

34 Spesifikke psykologiske belastninger hos EMA (forts.) Sterkt behov for å mestre/selvstendighet, vanskelig å vise behov og sårbarhet. Ungdom uten nære, kontinuerlige voksenrelasjoner Ensomhet. Meningsløshet. Depresjon. Selvmordtanker. Problemstillinger med ulike/falske identitet og ulike/falske historier. Psykologisk nedbrytende. Kan gi alvorlige psykiske konsekvenser og problemer. Spesielt vanskelig i den perioden identitet skal bygges. Hvem er jeg? Aldri helt meg i relasjoner. Vanskeliggjør terapeutisk hjelp.

35 Spesifikke psykologiske belastninger hos EMA (forts.) Opphopning av langvarige belastinger. Kronifiseringsfare. Søvnvansker Konsentrasjonsvansker 55% har behov for spesialisthjelp (tall fra Sverige). Lavere tall for barn som kommer med foreldre.

36 Kompliserende faktorer for traumatiserte EMA Sorg/Komplisert sorg/traumatisk sorg/kronisk sorg (traumesymptomene vanskeliggjør sorgbearbeiding) Tvetydige tap, fraværende eller utsatt sorg Relasjonelle brudd, relasjonelletraumer, opplevd avisning Barndom som varer hele livet Det finnes ögonblick som aldrig tar slut (G.Tunström) Er samtidig i en livsfase med naturlig stor utvikling på mange områder (kognisjon, personlighet, identitet osv.) Fremadrettethet, leve i nuet, adaptiv avspaltning, mestring og resilience. Men, fare for innkapsling av traumatiske erfaringer og sorg og savnreaksjoner. Avhengig og selvstendig amblivalens; stort omsorgsbehov, samtidig som brå-voksenhet og mestring

37 Risikoen for psykiske problemer øker når det er: (Brunvatne 2006) Alvorlig traumatisering forut for ankomst til Norge Negative opplevelser i eksillandet Lang tid mellom fluktens start og endelig bosetting, herunder lang ventetid i asylmottak Separasjon fra familie og støtteapparat, og at det tar lang tid å oppnå familiegjenforening Negative hendelser i hjemlandet som gjør at de er engstelige for sikkerheten til pårørende Når vertsland og hjemland er svært forskjellig

38 Depresjon blant enslig mindreårige asylsøkere (Avhengig og selvstendig 2009) Ungdommer med posttraumatiske plager har stor risiko for å utvikle depresjon 62% av EMA-ungdommer med PTSD-plager har også depresjon over klinisk grenseverdi 18% av EMA-ungdommer uten PTSD-plager har depresjon over klinisk grenseverdi Jenter har betydelig mer depressive plager enn gutter 52% av EMA-gutter har depresjonsplager 60% av EMA-jenter har depresjonsplager

39 Hva kan gjøres for å sikre en gode oppvekstvilkår og utvikling av mestringsevner? NB! Forutsetter kjennskap til den enkeltes liv og historie - Individuell tilpasning

40 Resilience (def.) Elastisk motstand som gjør det mulig å komme tilbake til den opprinnelige form etter å ha vært strukket eller bøyet. Resilience er en gruppe fenomen som er karakterisert ved positivt utfall på tross av alvorlige trusler mot tilpasning og utvikling Masten 2001

41 Mestring og stressbeskyttelse Positive vennerelasjoner. Gode venner, positive opplevelser blant jevnaldrende øker selvfølelse og bidrar til en lettere sosial tilpasning. Vennskap viktig for identitetsdannelse, øker trygghet og trivsel. Positive vennerelasjoner beskytter mot depresjonsfølelse.

42 Mestring og stressbeskyttelse Muligheter til lek og andre aktiviteter. Lek og deltagelse i fritidsaktiviteter bidrar til å normalisere en unormal livssituasjon. Gir muligheter til å uttrykke seg og utfolde seg. Reduserer stress og andre spenninger. Åpner for glede, vitalitet og vennskap.

43 Mestring og stressbeskyttelse Stabilitet i de ytre rammer. Stabile bo- og familieforhold sørger for at barnets energi kan brukes til vekst og utvikling. Barn som opplever skilsmisse og/eller gjentatte flyttinger, høyere risiko for vantrivsel og psykiske problemer. Flyktingebarn har i utgangspunktet en stor belastning i form av tap og usikkerhet. Behovet for stabilitet derfor ekstra stort.

44 Mestring og stressbeskyttelse Kulturtilpasning og integrering. God kulturtilpasning er å finne rom både for den opprinnelige og nye kulturen. Ulike verdier, normer og levesett skal syes sammen til en enhetlig opplevelse av hvem man er, hvor man kommer fra og hvem man ønsker å utvikle seg til å bli. Et aktivt forhold til opprinnelseskultur er identitetsbevarende og skaper kontinuitet i historie og selvopplevelse. Men like nødvendig er tilhørighet og forståelse av det nye samfunnet en er en del av.

45 Bedring av psykisk helse, forebygging. Hva gir resiliens? Generelle faktorer: Gi kontroll, styre egen tilværelse i noen grad empowerment, være hovedperson i eget liv Oppleve mestring Fysisk aktivitet Meningsfulle gjøremål Et sosialt liv, kontakt med voksne og andre ungdommer Stabil rytme; døgnrytmen/dagsrytmen Normalisering av reaksjoner Psykoedukasjon God omsorg = kontakt oppmerksomhet forståelse Skape kontinuitet i en situasjon preget av mange brudd Etablere et tillitsforhold, tid ikke bare til å snakke, men til å lytte og åpenhet til å høre den andres meninger, erfaringer og opplevelser

46 Behandling av traumatiserte barn viktige tema Sørge for at barnet får nødvendig omsorg Sørge for at barnet får nødvendig beskyttelse Normalisering av egne reksjoner, kunnskap om reaksjonsmønstre (både barn og foreldre) Å dele hele historien med andre (behandler, foreldre, andre barn) Fokuserte intervensjoner for PTSD, spesielt symptomer som gjentar seg Lære selvhjelpsteknikker og handlingsalternativer Utforske minner, følelser og fantasier. Bearbeide følelser av hat, hevn, skyld og skam Identifisere barn med komplekse traumer og behov for mer omfattende behandlingstiltak

47 Prinsipper for behandling hva hjelper når man har blitt utsatt for vold eller fare? Trygghet, sikkerhet og rutiner (for eksempel skolegang, arbeid, trygge hverdagsrelasjoner, beskyttelsesaspekter) Kognitiv bearbeiding sette ord på opplevelsen, få tilgang til begrep som gjør at man kan forstå og håndtere Eksponering å orke å tenke på eller konfronteres med det man har blitt utsatt for samtidig som man har støtte slik at man kjenner seg trygg. Å dele med andre, bryte ensomheten og opplevelsen av å være annerledes eller forlatt. Å minske skammen. Multimodale intervensjoner, for eksempel EMDR Ansvar og skyld hvem har ansvaret og hvordan forholde seg til skyldfølelser Samspill med andre eget ansvar for egen atferd

48 Hva sier de selv at de trenger? en voksen som bryr seg om meg å få være, og bli behandlet som en helt vanlig ungdom skolegang og utdanning Leksehjelp Stabile voksenkontakter med samme religiøse og etniske bakgrunn som dem selv Et sterkt behov for kontinuitet og stabilitet i en tilværelse som har vært ustabil og i en periode i livet der de opplever store utviklingsmessige endringer på seg selv. Være på et sted der de kan knytte kontakter og etablere nettverk, stabilitet rundt bosituasjon, voksenkontakter og utdanning og skole.

49 Valg- eller dilemmasituasjoner i arbeid med EMA Hjelp vs. Kontroll Stabilitet vs. Kontinuitet Autoritet vs. Tillit Frivillighet vs. Tvang Etnisk tilhørighet vs. Integrering til det norske Alder vs. Modning, Levd voksenliv vs. Omsorgsbehov Juss vs. Emosjoner

50 Individuelle behov helhetlige tiltak; sjekkliste Bolig Skoletilbud Helsetilbud Fritidsaktiviteter Voksenkontakt, tilgjengelige voksne Sosialt nettverk Kontakt med egen etnisk gruppe Kontakt med hjemlandet, egen familie/ oppsporing/ snakke om de sentrale relasjonene i den mindreåriges liv Familiegjenforening Osv.

51 Litteratur Psykososialt arbeid med flyktningbarn. Introduksjon og fagveileder Neumayer, S. M., Skreslett, A., Borchgrevink, M., Gravråkmo, S. m.fl (2006) Helse- og sosialarbeidere møter et mangfold av utfordringer i arbeidet med stadig nye brukergrupper. Veilederen er ment å gi støtte til helse- og sosialarbeideres arbeid. Psykiatrisk og psykososialt arbeid med flyktninger - veileder Dahl, S., Sveaass, N., & Varvin, S. (2006) Veilederen er utarbeidet med fokus på behandleren innenfor psykisk helsevern Siktemålet med veilederen er å dele faglige erfaringer og kunnskap. (Begge veiledere kan lastes ned fra biblioteket, nkvts.no)

52 Litteratur (forts. I) Avhengighet og selvstendighet. Enslige mindreåriges flyktingers stemmer i tall og tale. Oppedal, Seglem og Jensen. Rapport 2009:11. Folkehelseinsituttet og IMDI. Undervegs. En studie av enslige mindreårige asylsøkere. Cecilie Øien. FAFO-rapport 2010:20 Enslige flyktinger kollektive utfordringer. Kommuners arbeid med enslige mindreårige flyktinger. K. Lauritsen, B. Berg og l. Dalby. SINTEF IFIM, Barn i bevegelse. Om oppvekst og levevilkår for enslige mindreårige flyktninger. K. Eide, Høgskolen i Telemark: avdeling for helse- og sosialfag, Kultur, slekt og mestring. En evaluering av arbeidet med enslige mindreårige flyktninger i Oslo. K.H. Hjelde og E. Stensrud, Oslo Kommune, Barne- og familieetaten, rapportserien nr. 1, 1999.

53 Litteratur (forts. II) I havet er det krokodiller. Enaiatollah Akbaris historie fra virkeligheten. Fabio Geda. Gyldendal: Mens vi venter en hilsen fra barn som søker asyl i Norge. Redd Barna, En bedre dag i morgen. En barnesoldat forteller. Ishmael Beah. Spartacus: Langs smuglerruta. En reise blant flyktninger, lykkejegere og menneskesmuglere. Frida Nome. Cappelen: nkvts.no (div. lenker, artikler, rapporter og andre publikasjoner) rvts.no (div. lenker, artikler, rapporter og andre publikasjoner, selvhjelpsfoldere, info om kurs, seminarer mm.)

Enslige mindreårige. Jorunn Gran Psykologspesialist, barn og ungdom RVTS Midt

Enslige mindreårige. Jorunn Gran Psykologspesialist, barn og ungdom RVTS Midt Enslige mindreårige Jorunn Gran Psykologspesialist, barn og ungdom RVTS Midt Barn som flyktninger en spesielt sårbar gruppe 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Detaljer

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien 1 Hvem er de enslige mindreårige? Utlendingsdirektoratet (UDI) definerer enslige mindreårige som asylsøkere

Detaljer

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre. Psykologer som hjelper flyktninger 09.11.15 Hanne Rosten hanne.rosten@bufetat.no Tlf 46616009 Leder Enhet for psykologressurser, Bufetat region

Detaljer

NPFs høring om asylsøkerbarns rettigheter og livsituasjon

NPFs høring om asylsøkerbarns rettigheter og livsituasjon NPFs høring om asylsøkerbarns rettigheter og livsituasjon Barndom på vent. 9 millioner barn er flyktninger, og 2250 av disse bor i asylmottak i Norge. Norsk Psykologforenings Menneskerettighetsutvalg ønsker

Detaljer

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Hvordan barn opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

DOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE. Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning

DOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE. Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning DOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning Eksilets stoppesteder Forfølgelse Flukt Asylprosess Bosetting Integrering? Tilbakevending? Når

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år Barn som kommer alene til Norge Regional prosjektleder Gaute Ingeson Fossbakk Bufetat Region sør/ Regionkontoret 1 Bufetat Fem regioner underlagt

Detaljer

Oversikt. Barns Beste i asylsaker En barnepsykiaters perspektiv. Barn på flukt fra hva? 05.09.2013

Oversikt. Barns Beste i asylsaker En barnepsykiaters perspektiv. Barn på flukt fra hva? 05.09.2013 Oversikt Barns Beste i asylsaker En barnepsykiaters perspektiv Seminar 4.9.13 RVTS- Midt Aina Basilier Vaage Overlege, Ph.D. Barne og Ungdomspsykiatrisk avdeling Stavanger Universitetssykehus Barns behov

Detaljer

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Hvorfor satsningsområde Underrapportert og feildiagnostisert Økt kunnskap om alvorlige konsekvenser av dårlige oppvekstvilkår Svært kostnadskrevende for samfunnet

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge

Barn som kommer alene til Norge Barn som kommer alene til Norge Barnas rettigheter og behov, og kommunenes ansvar Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Kort presentasjon Øystein Stokvold avdelingsdirektør Bufetat Region øst med ansvar

Detaljer

Oversikt. Asylbarn og psykisk helse - betyr det noe? Alt henger sammen. Hva er psykisk helse? 13.05.2012

Oversikt. Asylbarn og psykisk helse - betyr det noe? Alt henger sammen. Hva er psykisk helse? 13.05.2012 Oversikt Asylbarn og psykisk helse - betyr det noe? Konferansen Barn på flukt, Oslo 4.5.12 overlege, Ph.D. Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk Sandnes, Stavanger Universitetssykehus Hva er psykisk

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Redd Barna Disposisjon Barn som flykter alene Møtet med Norge Livet på mottak hva sier barna selv? Bosetting i kommune Hvordan kan vi best ta i mot

Detaljer

IMDis FoU-prosjekter om enslige mindreårige flyktninger i 2010

IMDis FoU-prosjekter om enslige mindreårige flyktninger i 2010 IMDis FoU-prosjekter om enslige mindreårige flyktninger i 2010 1 Metodeutprøving: Bosetting av enslige mindreårige flyktninger på folkehøgskole i Skånland kommune 10 enslige mindreårige flyktninger skulle

Detaljer

Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem?

Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem? Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem? NKVTS 10 års jubileumsseminar 19. november 2014 Tine K. Jensen, Ph.d. Envor

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Opplæring av nyankomne og flerspråklige elever med fokus på barn i asylmottak og omsorgssentre. Prosjektet "Opplæring av barn og unge asylsøkere"

Opplæring av nyankomne og flerspråklige elever med fokus på barn i asylmottak og omsorgssentre. Prosjektet Opplæring av barn og unge asylsøkere Opplæring av nyankomne og flerspråklige elever med fokus på barn i asylmottak og omsorgssentre Prosjektet "Opplæring av barn og unge asylsøkere" Asylsøkerbarns situasjon Saleh Mousavi 1 Store forskjeller

Detaljer

Molde 17.10.2011. Flyktninger og asylsøkere i Norge

Molde 17.10.2011. Flyktninger og asylsøkere i Norge Molde 17.10.2011 Flyktninger og asylsøkere i Norge Hvilke minoritetsgrupper har vi i n Asylsøkere n Flyktninger n FN-kvoteflyktninger Norge n Kvinner/menn utsatt for tvangsekteskap n Transnasjonale ekteskap

Detaljer

Flyktningehelsetjenesten i Tromsø kommune

Flyktningehelsetjenesten i Tromsø kommune Flyktningehelsetjenesten i Tromsø kommune Sentrum helsestasjon To helsesøstre for bosatte flyktninger 1,8 % stilling Lege for bosatte flyktninger Camilla Eilifsen Midtbu 20 % stilling Jordmor for både

Detaljer

Enslige mindreårige 2009

Enslige mindreårige 2009 1 Enslige mindreårige 2009 Informasjonsmøte 14.09.09 Rådgiver Marit Lund Larsen, IMDi Øst 2 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Ca 210 ansatte Landsdekkende: Narvik, Trondheim, Bergen, Kristiansand,

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge

Barn som kommer alene til Norge Barn som kommer alene til Norge 1 Navn på seminar / 25.11.2015 STORE ENDRINGER I ANKOMSTTALL OVER TID --- Prognoser Aldri vært på et høyere antall enslige mindreårige enn vi er på i dag. Forventer rundt

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak 1 Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Kilder

Detaljer

Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger. Psykologspesialist Åshild B. Fuglestad, PPT Bergenhus

Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger. Psykologspesialist Åshild B. Fuglestad, PPT Bergenhus Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger, 1 Bakgrunn Alle innvandrere og flyktninger som bosettes i Bergen kommune får tilbud om norskopplæring ved Nygård skole. (Pedagogisk Psykologisk

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Møte med traumatiserte flyktninger. Hva vet vi? Marianne Jakobsen Psykiater/forsker

Møte med traumatiserte flyktninger. Hva vet vi? Marianne Jakobsen Psykiater/forsker Møte med traumatiserte flyktninger. Hva vet vi? Marianne Jakobsen Psykiater/forsker Psykiske reaksjoner etter flukt Komplekst samspill psykososiale og biologiske faktorer Normale reaksjoner på unormale

Detaljer

Kapittel 1 Hva er et traume?...13 Referanser...17

Kapittel 1 Hva er et traume?...13 Referanser...17 Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Hva er et traume?....................................13 Referanser.........................................17 Kapittel 2 Barns reaksjoner under og etter traumatiske hendelser...18

Detaljer

Forebyggende /resiliensfremmende grupper for enslige mindreårige/unge flyktninger basert på EXIT modellen

Forebyggende /resiliensfremmende grupper for enslige mindreårige/unge flyktninger basert på EXIT modellen Forebyggende /resiliensfremmende grupper for enslige mindreårige/unge flyktninger basert på EXIT modellen Marit C. Borchgrevink, Psykologspesialist, RVTS Nord NAFO konferanse, Oslo 7.5.13 - Godt landskap/godt

Detaljer

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11 Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11 Håkon Stenmark Psykolog, Spesialist i klinisk psykologi Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Funn

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge. Under 15 år

Barn som kommer alene til Norge. Under 15 år Barn som kommer alene til Norge Under 15 år Det viktigste arbeidet nå: Sikre omsorg for barn som kommer alene til Norge Tilstrekkelig kapasitet i kvalitetssikrede omsorgssentre Statlige og private omsorgssentre

Detaljer

Barne- og familietjenesten 2012

Barne- og familietjenesten 2012 Kommunalsjef oppvekst Barne- og familietjenesten 2012 Enhetsleder Barnevern Helsestasjonsog skoleh.tj Førskoleteam Ped.psyk. tjeneste Barne- og familietjenesten 2012 1 Overordnet prinsipp for alle tjenester:

Detaljer

Forebyggende /resiliensfremmende grupper for enslige mindreårige/unge flyktninger basert på EXIT modellen

Forebyggende /resiliensfremmende grupper for enslige mindreårige/unge flyktninger basert på EXIT modellen Forebyggende /resiliensfremmende grupper for enslige mindreårige/unge flyktninger basert på EXIT modellen Marit C. Borchgrevink, Psykologspesialist, RVTS Nord NAFO konferanse, Trondheim, 3.9.13 Forebyggende/resiliensfremmende

Detaljer

Om Traumer. Rana RK 3.3.16 Aslak E Himle Psykologspesialist

Om Traumer. Rana RK 3.3.16 Aslak E Himle Psykologspesialist Om Traumer Rana RK 3.3.16 Aslak E Himle Psykologspesialist Hva er en potensielt traumatisk situasjon? En usedvanlig truende eller katastrofal stressor som involverer faktisk død eller trussel om død eller

Detaljer

Migrasjon og helse i et helsefremmende perspektiv. Foreleser: Leoul Mekonen, Studieleder RBUP Øst og Sør 08. Juni 2016 Drammen Sykehus

Migrasjon og helse i et helsefremmende perspektiv. Foreleser: Leoul Mekonen, Studieleder RBUP Øst og Sør 08. Juni 2016 Drammen Sykehus Migrasjon og helse i et helsefremmende perspektiv Foreleser: Leoul Mekonen, Studieleder RBUP Øst og Sør 08. Juni 2016 Drammen Sykehus Å bo på asylmottak Helsefremmende- og forebyggendearbeid Helsefremmende

Detaljer

Å leve med traumet som en del av livet

Å leve med traumet som en del av livet Å leve med traumet som en del av livet BRIS Drammen 13.03.2012 Renate Grønvold Bugge Spesialist i klinisk psykologi og arbeids og organisasjonspsykologi www.kriseledelse.no 1 Traume Hendelse langt utover

Detaljer

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn April 2013 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert og eventuelt

Detaljer

Rett til helsehjelp for asylsøkere og flyktninger. 9. November 2015 Bente E. Moe, avdelingsdirektør for minoritetshelse og rehabilitering

Rett til helsehjelp for asylsøkere og flyktninger. 9. November 2015 Bente E. Moe, avdelingsdirektør for minoritetshelse og rehabilitering Rett til helsehjelp for asylsøkere og flyktninger 9. November 2015 Bente E. Moe, avdelingsdirektør for minoritetshelse og rehabilitering Helsedirektoratet Visjon God helse gode liv Verdier Faglig styrke

Detaljer

Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016

Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016 Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016 En historie om migrasjon i vår tid La oss tenke oss seks brødre og søstre fra et land i krig, konflikt og fattigdom

Detaljer

PSYKISK HELSE HOS ASYLSØKERFAMILIER OG FLYKTNINGFAMILIER? -ET KORT INNBLIKK TIL PSYKIATRISK SYKEPLEIRE I SANDNES KOMMUNE.

PSYKISK HELSE HOS ASYLSØKERFAMILIER OG FLYKTNINGFAMILIER? -ET KORT INNBLIKK TIL PSYKIATRISK SYKEPLEIRE I SANDNES KOMMUNE. PSYKISK HELSE HOS ASYLSØKERFAMILIER OG FLYKTNINGFAMILIER? -ET KORT INNBLIKK TIL PSYKIATRISK SYKEPLEIRE I SANDNES KOMMUNE. MORGENUNDERVISNING ONSDAG 25 april 2012 Ragnhild Viste, Helsetjasjonstjenester,Dale

Detaljer

Innføringskurs i migrasjon og psykisk helse

Innføringskurs i migrasjon og psykisk helse Innføringskurs i migrasjon og psykisk helse November 2014 Ulike begreper om psykisk helse Psykisk helse blant sårbare migrantgrupper Solveig Gravråkmo Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. #296513 Deres ref.

Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. #296513 Deres ref. Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. #296513 Deres ref. Oslo, 15.05.2015 Høringsuttalelse endring i utlendingsloven og utlendingsforskriften - hevet botidskrav for permanent

Detaljer

Hvem er jeg? Betydningen av kulturell og etnisk identitet for psykisk helse hos minoritetsungdom

Hvem er jeg? Betydningen av kulturell og etnisk identitet for psykisk helse hos minoritetsungdom Hvem er jeg? Betydningen av kulturell og etnisk identitet for psykisk helse hos minoritetsungdom Professor Siv Kvernmo Institutt for klinisk medisin Det helsevitenskapelige fakultet UiT Disposisjon: Etnisk

Detaljer

Kurs i migrasjon og helse

Kurs i migrasjon og helse Kurs i migrasjon og helse Trondheim 13-14 november 2014 Ulike begreper om psykisk helse Psykisk helse blant sårbare migrantgrupper Psykologspesialist Tor Hogstad RVTS Midt Ressurssenter om vold, traumatisk

Detaljer

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL ASYLSØKER ANKOMSTSENTER FLYKTNING OVERFØRINGSFLYKTNING UDI OMSORGSSENTER ASYL ORDINÆRMOTTAK AKUTTMOTTAK INNVANDRER TRANSITTMOTTAK IMDI Levanger kommune NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE KVOTEFLYKTNING

Detaljer

Samhandling med spesialisthelsetjenesten

Samhandling med spesialisthelsetjenesten Samhandling med spesialisthelsetjenesten 4. februar 2016 Tor Hogstad, psykologspesialist Anne Marit Hassel, klinisk sosionom Tiller DPS St. Olavs Hospital Avd.sjef Stab Råd/utvalg Lederteam FOU-leder Poliklinikk

Detaljer

Fagsamling barnevernstjenesten

Fagsamling barnevernstjenesten ( 1 ) Fagsamling barnevernstjenesten Barn på flukt Trondheim 28.10.2015 Agenda Migrasjonssituasjonen i verden Sentrale begrep Noen tall fra Norge i dag Asylintervju og asylprosess Beskyttelse innvilgelse

Detaljer

INDIVIDUELL KARTLEGGING av ENSLIG MINDREÅRIG ASYLSØKER / FLYKTNING

INDIVIDUELL KARTLEGGING av ENSLIG MINDREÅRIG ASYLSØKER / FLYKTNING 1 NAVN: INDIVIDUELL KARTLEGGING av ENSLIG MINDREÅRIG ASYLSØKER / FLYKTNING DUFnummer: FØDSELSDATO: NASJONALITET/ETNISITET: MOTTAK: Unntatt offentlighet; Offentleglova 13 jfr. Forvaltningsloven 13 Bruk

Detaljer

rapport 2009:11 Avhengig og Selvstendig Enslige mindreårige flyktningers stemmer i tall og tale Brit Oppedal Karoline B. Seglem Laila Jensen

rapport 2009:11 Avhengig og Selvstendig Enslige mindreårige flyktningers stemmer i tall og tale Brit Oppedal Karoline B. Seglem Laila Jensen rapport 2009:11 Avhengig og Selvstendig Enslige mindreårige flyktningers stemmer i tall og tale Brit Oppedal Karoline B. Seglem Laila Jensen Rapport 2009:11 Nasjonalt folkehelseinstitutt Tittel: Avhengig

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

Helseutfordringer hos papirløse

Helseutfordringer hos papirløse Helseutfordringer hos papirløse Frode Eick Dagleg leiar Helsesenteret for papirløse migranter Kven er dei? Personer uten oppholdstillatelse i Norge. Går også under betegnelsen illegale/ ulovlige innvandrere,

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

RVTS Sør sitt tilbud til. tjenestene i. region sør. Psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere 10.2.16

RVTS Sør sitt tilbud til. tjenestene i. region sør. Psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere 10.2.16 RVTS Sør sitt tilbud til tjenestene i region sør Psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere 10.2.16 RVTS Sør - Regionalt ressurssenter om Vold, Traumatisk stress & Selvmordsforebygging Vårt samfunnsoppdrag:

Detaljer

Barns rett til psykisk helse Barnekomitéens syn på art. 24

Barns rett til psykisk helse Barnekomitéens syn på art. 24 Barnrättsdagarna 2014 Barns rett til psykisk helse Barnekomitéens syn på art. 24 Kirsten Sandberg, leder av FNs barnekomité 0 Utgangspunkter Barns rett til liv og utvikling, art. 6 Barns rett til helse,

Detaljer

Konsekvenser av ekstrem traumatisering. Konsekvenser for mestring av eksiltilværelsen. Betydningen av tidlig intervensjon

Konsekvenser av ekstrem traumatisering. Konsekvenser for mestring av eksiltilværelsen. Betydningen av tidlig intervensjon Konsekvenser av ekstrem traumatisering. Konsekvenser for mestring av eksiltilværelsen. Betydningen av tidlig intervensjon Sverre Varvin Professor HiOA Komplekse, sekvensielle belastninger Tidligere: utviklingsbelastninger/traumer.

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

2. Skolesamling etter Utøya

2. Skolesamling etter Utøya 2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,

Detaljer

Forebyggende gruppeintervensjon for unge asylsøkere og flyktninger basert på EXIT modellen

Forebyggende gruppeintervensjon for unge asylsøkere og flyktninger basert på EXIT modellen Forebyggende gruppeintervensjon for unge asylsøkere og flyktninger basert på EXIT modellen Marit C. Borchgrevink, Psykologspesialist, RVTS Nord Vikenkonferansen, 23.10.13 Forebyggende gruppeintervensjon

Detaljer

Oversikt. Asylbarn som pårørende. Barn som pårørende. Asylbarn - foreldrenes bagasje eller noe mer? Barns Beste Sammendrag - Lovbestemmelsene

Oversikt. Asylbarn som pårørende. Barn som pårørende. Asylbarn - foreldrenes bagasje eller noe mer? Barns Beste Sammendrag - Lovbestemmelsene Asylbarn - foreldrenes bagasje eller noe mer? Hjelperes utfordring i arbeidet med asylsøkerfamilier. Barn som pårørende i minoritetsfamilier Kristiansand 22.5.12 Aina Basilier Vaage Overlege, Ph.D. Barne-og

Detaljer

Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet. Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge

Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet. Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Forebyggende arbeid og styrking av kompetansen i hjelpeapparatet

Detaljer

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord Traumebehandling i nord Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord Regionalt ressurssenter om vold traumatisk stress og selvmordsforebygging, region nord Etablert i 2006 Et av fem sentre i Norge Administrativt

Detaljer

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen Myter om barn Små barn har små bekymringer Barn har stor tilpassningsevne Barn går ut og inn av sorgen

Detaljer

Barn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper?

Barn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper? Barn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper? Grethe Savosnick, RVTS-Øst 07. 05. 2013 www.rvts.no Innblikk.com Male- og samtalegrupper for barn/unge som har opplevd krig

Detaljer

Firfotmodellen. Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret

Firfotmodellen. Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret Firfotmodellen Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret ungdomspsykiatri. 1 ungdomspsykiatri. 2 It takes a village to raise a child (Afrikansk uttrykk) ungdomspsykiatri.

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 TIL BARN OG UNGES BESTE Tema: God oppvekst god folkehelse Røros Hotell Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet

Detaljer

Kurs i migrasjon og helse

Kurs i migrasjon og helse Kurs i migrasjon og helse Trondheim 13-14 november 2014 Ulike begreper om psykisk helse Psykisk helse blant sårbare migrantgrupper Psykologspesialist Tor Hogstad RVTS Midt Ressurssenter om vold, traumatisk

Detaljer

Min bakgrunn. Minoritetsfamilier med funksjonshemmete barn

Min bakgrunn. Minoritetsfamilier med funksjonshemmete barn Minoritetsfamilier med funksjonshemmete barn Fagkurs på Frambu 19. mai 2009 Førsteamanuensis Berit Berg, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU berit.berg@svt.ntnu.no Min bakgrunn Sosionom

Detaljer

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G Følelser og tilknytning hvordan påvirkes du, din partner og deres biologiske barn når et fosterbarn flytter inn V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R

Detaljer

Ressursfokusert arbeid med enslige mindreårige asylsøkere

Ressursfokusert arbeid med enslige mindreårige asylsøkere Ressursfokusert arbeid med enslige mindreårige asylsøkere Side 1 Psykologene ved ressursteamet for enslige mindreårige asylsøkere: Anne Karin Mullally Nicolai Wilhelmsen Line Malnes Emily Bakken Hanne

Detaljer

Når hverdagen normaliseres: Psykisk helse og sosiale relasjoner blant unge flyktninger som kom til Norge uten foreldrene sine

Når hverdagen normaliseres: Psykisk helse og sosiale relasjoner blant unge flyktninger som kom til Norge uten foreldrene sine 2008 UngKul-rapport nr. 1 Når hverdagen normaliseres: Psykisk helse og sosiale relasjoner blant unge flyktninger som kom til Norge uten foreldrene sine Brit Oppedal Laila Jensen Karoline B. Seglem UngKul-rapport

Detaljer

FOSTERHJEM TIL ENSLIGE MINDRE ÅRIGE FLYK TNINGER

FOSTERHJEM TIL ENSLIGE MINDRE ÅRIGE FLYK TNINGER FOSTERHJEM TIL ENSLIGE MINDRE ÅRIGE FLYK TNINGER Illustrasjonsfoto: Tine Poppe Det har vært en stor økning i antallet barn under 15 år som kommer alene til Norge for å søke asyl. Mer enn 9 av 10 av disse

Detaljer

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold,

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Nord Kai Krogh,

Detaljer

Ungdom og rusmisbruk. Nye modeller for forebygging og behandling?

Ungdom og rusmisbruk. Nye modeller for forebygging og behandling? Ungdom og rusmisbruk. Nye modeller for forebygging og behandling? Forelesning ved konferansen Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler. 10. November 2008. Fokus områder: Utstøtning Stigmatisering

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

TIL BARNS BESTE. Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker. NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt

TIL BARNS BESTE. Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker. NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt TIL BARNS BESTE Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt Illustrasjon Gunnlaug Hembery Moen Min bakgrunn Arbeid med menn som

Detaljer

Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt

Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region Midt (RVTS-Midt) Faggruppe Flyktninger

Detaljer

Migrasjonshelse i Barne- og Ungdomspsykiatrien

Migrasjonshelse i Barne- og Ungdomspsykiatrien Migrasjonshelse i Barne- og Ungdomspsykiatrien Psykolog Anders Løvdahl BUP - en del av Barne- og Familieklinikken BUP, Habiliteringstjenesten, Pediatri og Gyn/føde/barsel Dekker Nord-Trøndelag, Sykehuset

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge. Fylkesberedskapsråd Østfold 24.11.2016 Regiondirektør Ingrid Pelin Berg, Bufetat region øst

Barn som kommer alene til Norge. Fylkesberedskapsråd Østfold 24.11.2016 Regiondirektør Ingrid Pelin Berg, Bufetat region øst Barn som kommer alene til Norge Fylkesberedskapsråd Østfold 24.11.2016 Regiondirektør Ingrid Pelin Berg, Bufetat region øst 1 Navn på seminar / 25.11.2015 BUFETATS OPPDRAG ENSLIGE MINDREÅRIGE ASYLSØKERE

Detaljer

RS 2012-018V2. INDIVIDUELL KARTLEGGING av

RS 2012-018V2. INDIVIDUELL KARTLEGGING av RS 2012-018V2 INDIVIDUELL KARTLEGGING av ENSLIG MINDREÅRIG ASYLSØKER/ FLYKTNING NAVN: DUFnummer: FØDSELSDATO: NASJONALITET/ETNISITET: MOTTAK: Unntatt offentlighet; Offentleglova 13 jfr. Forvaltningsloven

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

DOBBELT SÅRBAR? MINORITETSFAMILIERS MØTE MED HELSE- OG VELFERDSSYSTEMET

DOBBELT SÅRBAR? MINORITETSFAMILIERS MØTE MED HELSE- OG VELFERDSSYSTEMET DOBBELT SÅRBAR? MINORITETSFAMILIERS MØTE MED HELSE- OG VELFERDSSYSTEMET Berit Berg, professor ved Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU Innvandrerbefolkningen På landsbasis 710.000 Antallet

Detaljer

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv

Detaljer

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014 Traumesensitiv omsorg helgesamling for fosterforeldre Psykolog Reidar Thyholdt RVTS-Vest 2014 HVA ER PSYKSKE TRAUMER? Hva vi legger i begrepet PSYKISK TRAUME Selve HENDELSEN Den objektive situasjonen som

Detaljer

DEN NORSKE VERSJONEN AV CFI

DEN NORSKE VERSJONEN AV CFI NASJONAL FAGKONFERANSE OM HELSETJENESTER TIL ASYLSØKERE DEN NORSKE VERSJONEN AV CFI 16. desember 2015 Oslo Emine Kale, rådgiver/psykologspesialist NAKMI emine.kale@nakmi.no 1 Kultur, kontekst og psykopatologi

Detaljer

Kompetansesenter rus - Oslo Velferdsetaten

Kompetansesenter rus - Oslo Velferdsetaten 1 Asylmottak - Beboere i mottak fordelt på aldergruppe januar 2012 Alder Antall 0 5 år 1 918 6-10 år 909 11 17 år 971 Voksen 12 034 Totalt 15 832 2 Asylmottak beboere fordelt på status første halvdel 2011

Detaljer

F I R F O T M O D E L L E N Kartleggings-verktøy

F I R F O T M O D E L L E N Kartleggings-verktøy F I R F O T M O D E L L E N Kartleggings-verktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret for barnets helse og utvikling Fylles ut sammen med foresatte Aktuelle samarbeidspartnere: familien

Detaljer

Data om helse og levekår i innvandrerbefolkningen

Data om helse og levekår i innvandrerbefolkningen Statssekretær Kristin Ørmens Johnsens innlegg på Norsk Sykehus og helsetjenesteforenings konferanse om den flerkulturelle helsetjenesten den 31. oktober 2002, Rainbow Hotell Opera, Oslo Innledning Jeg

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Nyankomne asylsøkere og flyktninger Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon

Detaljer

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger

Detaljer

Hvordan snakke med barn i vanskelige livssituasjoner. Anne Kirsti Ruud 11.02.2016

Hvordan snakke med barn i vanskelige livssituasjoner. Anne Kirsti Ruud 11.02.2016 Hvordan snakke med barn i vanskelige livssituasjoner. Anne Kirsti Ruud 11.02.2016 MENING VERDIGHET ANERKJENNELSE Relasjonens betydning Viktig hvordan vi blir møtt når noe er vanskelig Tydelig hyggelig

Detaljer

Traumesymptomsjekklisten- et standardisert verktøy

Traumesymptomsjekklisten- et standardisert verktøy Traumesymptomsjekklisten- et standardisert verktøy Else-Marie Augusti EKUP-konferansen 2014 www.sv.uio.no/psi/forskning/grupper/ekup Omsorgssvikt Aktiv omsorgssvikt: Seksuelt misbruk Fysisk misbruk Emosjonelt

Detaljer

Faktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og

Faktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og Faktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og velvære Eva Langeland, Dr. polit, Psykiatrisk sykepleier, Avdeling for helse- og sosialfag, Høgskolen i Bergen Eva Langeland,HiB SALUTOGENESE PATOGENESE

Detaljer

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012 Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer Jan Steneby 02.01.2012 Program Konsekvenser for barn, konsekvenser for voksne og familien Konsekvenser forts mestring og resilience Fokus på hva

Detaljer

Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker?

Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker? Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker? Utarbeidet av psykologtjenester i familiesentrene i Larvik Kommune, 2014 Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker? Det er mange

Detaljer

Behandling - en følelsesmessig mulighet. Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015

Behandling - en følelsesmessig mulighet. Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015 Behandling - en følelsesmessig mulighet Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015 Emosjonell kompetanse Å gjenkjenne følelser Å kommunisere følelser Å tåle følelser Følelser en historie Gamle Hellas Middelalderen

Detaljer