Kommunedelplanen for Beitostølsområdet

Transkript

1 Kommunedelplanen for Beitostølsområdet 1 Referat av innspel og merknader gjennom: Oppstart av planarbeid Oppstart av planarbeid Planprogram til offentleg ettersyn Referatet er sortert på fylgjande delområde: Merknader frå fylkeskommunale og statlege instansar... 1 Andre merknader til planen generelt Beitostølen sentrum Skammestein / Lidar alpin / Javnlie Mørken-Beito Beitostølen Helsesportsenter og stølane Nord-områda Merknader frå fylkeskommunale og statlege instansar Statens vegvesen, Sitat: Statens vegvesen, Dei viser til målsetjingar om at transportbehovet inn til sentrum og mellom sentrumsfunksjonane skal reduserast samstundes som ein skal legge til rette for etablering av bilbasert handel og industri. Kommunen må tydeleggjere korleis denne utfordringa er tenkt løyst i tråd med rikspolitiske retningslinjer for samordna transportplanlegging. Ut frå rikspolitiske retningsliner for samordna areal- og transportplanlegging er Statens Vegvesen i utgangspunktet negative til å etablere nye destinasjonar, såkalla satelittar. Dei er også i utgangspunktet skeptiske til alpine nedfartar over riksvegen. Dei er opptekne av tålegrensa for rv. 51 og fv. 288 og krev trafikkanalyse og ei transportbehovsanalyse av dei ulike utbyggingsmønstra. Og dei spør om det er aktuelt å etablere avlastningsvegar. Elles ynskjer dei å auke byggegrensa mot rv. 51 til 20 m i Beitostølen sentrum då snøopplag er eit utfordring.

2 2 Planprogrammet bør seie noko om utviklinga av personbiltrafikken til og frå Beitostølen. Og det er viktig at planprogrammet avklarer kva dei trafikkanalyser og transportbehovsanalyser som blir utførte skal synleggjera. Fylkesmannen i Oppland, Fylkesmannen er positiv til utvidinga av planområdet til å omfatte viktige friluftsområde for Beitostølsområdet. Sitat:

3 3 Fylkesmannen i Oppland Sitat:

4 4

5 Innspel varsel om oppstart og planprogram til offentleg ettersyn 5

6 Innspel varsel om oppstart og planprogram til offentleg ettersyn 6

7 7 Oppland Fylkeskommune, Sitat:

8 Innspel varsel om oppstart og planprogram til offentleg ettersyn 8 Oppland Fylkeskommune, Sitat:

9 Innspel varsel om oppstart og planprogram til offentleg ettersyn 9

10 10 Andre merknader til planen generelt Magnus Sandberg, Slår eit slag for opplevingar og kvalitet basert på eksisterande verdiar; fjell som del av nærmiljøet til fjellandsbyen, levande kulturlandskap, biologisk mangfald, bruke kulturminne der dei er og tilrettelegge gjennom stiar og merking. Bjørn Alstad Wangen, Viser til at Beitostølen har vore ein kontinuerleg byggeplass dei siste 35 åra, opprydding skjer alt for seint og Beitostølen er vorte kåra til ein av dei 10 styggaste reisemåla i Norge. Kommunen må ta tak i dette problemet. Det må utarbeidast ein grøntplan som sikrar grøne lunger og sentrumsnære friluftsområde og tilgang til naturområda utan å måtte bruke bil. Her må ein spesielt setje fokus på barmarksperioden. Eit forslag er vedlagt. Er elles sterkt imot å stimulere til ei flytting av stølinga vekk frå Heimre Hedalsstølen, då dette vil redusere mangfaldet og ta vekk identitet. Nicolay Flaaten på vegne av Beitostølen Utvikling, Dette er eit notat med slik problemstilling: Hvordan kan vi utvikle Beitostølen til å bli et fremtidsrettet og attraktivt reisemål som vil skape vekst og utvikling i Øystre Slidre de neste årene? Naturgitte gunstige føresetnader for Beitostølen er ma: Jotunheimens natur, fjell og landskap Klima og høgd over havet Reint vatn og klar luft Snøsikkert Jakt og fiskemuligheter Beliggenheit med rimeleg avstand til mange målgrupper Skiheisar, sommar- og vinteraktivitetar, serveringsstader, butikkar og eit breitt tilbud av overnatting er bygd opp. Funksjonar for at reisemålet Beitostølen skal fungere er: Rasjonell transport til Beitostølen. Trafikkavvikling i sentrum, gangvegar, bruer/undergangar ol. Vatn, avløp, straum, renovasjon Preparerte skiløyper og tilrettelagde turstigar Tilgang på personal: bustad, skule, aktivitetar, barnehage, helse/omsorg Tilgang på internett Vi må velje ut nokre fordelar med Beitostølen som vi kan vidareutvikle. Skiløyper, turstigar og sykkeltrasear må utviklast til å få det beste utvalet og kvaliteten i verden. Vi må bestemme oss for klare område der dette skal utviklast, og vi må finne ein god finansieringsmodell. Eit mangfald inneber tilbod for grupper som bevegelseshemma,

11 11 ekstremsportutøvarar, barnevogn, barn og skuler, botanisk interesserte, ornitologisk interesserte, geocacharar, vinterturstigar for truger osv. Tilboda bør ha ulik standard og vanskegrad. Vi må syte for varmestover, gapahukar, betre merking og sikring. Vass-aktivitetar, skiseiling og fjellklatring kan bli meir aktuelt å legge til rette for. Det må også vere ei balanse mot oppbygde tilbod som shopping, helse og velvære, alpint og kanskje motoraktivitetar. Når det gjeld alpint er det mange nisjer ein kan spesialisere seg på, der avlukka område kan vere vikigare enn dei lange bratte bakkane. Elles er ei utvikling nedover i Beito og bortover i Lykkja, eller på heilt nye område som td. Javnberget aktuelt. Mange tilbod er vanskelege å videreutvikle utan eit tett samarbeid med og mellom grunneigarar. Enkelte får ikkje byggeområde på sin teig samstundes som det blir forventa at grunnen kan disponerast til skiløyper og andre fellesgode som ikkje gir økonomisk gevinst. I enkelte tilfelle blokkerer dette vidare utvikling. Beitedyr i Beitestølsområdet er viktig for å halde vegetasjonen nede, men sau i sentrum medfører store problem i form av møkk og støy inntil nattestid. Gjerding eller andre tiltak for å halde beitedyr unna sentrum må difor til. Viktige kriterier for vekst og utvikling er: Forutsigbare rammer, dvs. ein plan som blir fulgt Rikeleg med plass (tenk stort) Sikre tilgang på god og kvalifisert arbeidskraft gjennom å legge til rette for busetjing og trivsel i kommunen. Bustad, skule, barnehage, helse. Sikre finansiering av fellesgode og sikre areal til aktivitetar Utvikle ein god logistikk i landsbyen Beitostølen med tanke på trafikk, parkering, gangvegar og lett tilgang til naturen Involvere grunneigarane i utviklinga ut over sal av grunn Per og Lisbeth Hansen, Meiner det er viktig å fortette framfor å ekspandere, og fortetting må skje med omsyn til dei som er etablerte og slik at dei kan ta del i verdistiginga. Også dei som foretrekker korte turar må kunne nå ut i naturen. Beitostølen er ein fantastisk stad for langrenn, men ei utviding av alpintilbodet med tilbringarheisar har ingen hensikt. Beitostølen vel, Grunnlaget for Beitostølen si framtid er å legge tilhøva til rette for to store brukergrupper eigarar av hytter/ferieleiligheter og tilreisande turistar. I tillegg er det eit aukande tal fastbuande. Dei forutsetninger og kvalitetar som låg til grunn for etableringa av eksisterande bebyggelse må ikkje forringast av vidare utbygging, trafikk og støy og vanskeligare tilkomst til naturområda. Fjellgrensa etter modell frå markagrensa i Oslo må ligge fast og definerast vidare. Det må arbeidast med regulering av trafikken i sentrum, slik at ein får eit mest mogleg bilfritt område kring dei sentrale butikkane og utestadene. Det krev parkeringsplassar nær sentrum.

12 12 Beitostølen vel trur at turistar og hyttefolk de neste 50 åra vil etterspørje miljø, fysisk aktivitet, opplevelsar, natur og helse. Beitostølen vil aldri kunne konkurrere på alpint. Hytteeigarane er som gruppe den største grunneigaren på Beitostølen, ei inntektskilde for kommunen, ei stor brukargruppe og ein viktig samarbeidspartner for kommunen og næringslivet i den vidare utviklinga av området. Sitat: Forslag til visjon for Beitostølsområdet: Beitostølområdet skal være landets beste sted for helårs fritids- og rekreasjonstilbud både for de etablerte i området og tilreisende. Forslag til målsetting for kommunedelplanen for Beitostølområdet: Beitostølen vil i årene fremover videreutvikle og øke sitt tilbud på hytter og ferieleiligheter både selveiende og til utleie. I tillegg må behovet for nødvendig fast bosetting ivaretas. Godt fungerende, etablerte hytte-, leilighets- og boligområder må ikke forringes i sin bruksverdi av natur og miljø på grunn av ny utbygging. Utviklingen av sentrumsområdet skal legge til rette for flere ulike servicetilbud og styrking av eksisterende virksomheter. Det skal legges vekt på god byggeskikk og arealplanlegging i hele planområdet. Biltrafikk og parkeringsplasser legges slik at sentrum blir et trivelig fellesområde med gangtrafikk. Definerte friarealer skal bevares for å sikre tilgang til naturen fra hytter, leiligheter og hoteller. Beitostølområdet vil ha stor byggeaktivitet i mange år fremover. Delmålene i planen skal inneholde klare forutsetninger for de plikter og det økonomiske ansvar utbygger har for å holde område/byggeplass ryddig og trivelig av hensyn til brukerne av Beitostølområdet. Beitostølen vel, Sitat: Styret i Beitostølen Vel vil gi Øystre Slidre kommune uforbeholden ros for den grundige måten arbeidet med den reviderte kommunedelplanen er satt i gang på. Denne planen er viktig for områdets fremtid og det er betryggende at så mange ulike interessenter blir informert og får kommet til orde Våre kommentarer henviser til punktene i planforslaget, samt noen tilleggsforslag. 3.2 Mål Beitostølen Vel slutter seg, i hovedsak, til planens fem overordna mål og avleda mål. Mål 1. Beitostølen skal være ein god stad å bu må omfatte både eiere av boliger og fritidseiendommer i området. Målet kan presiseres slik: Mål 1. Beitostølsområdet skal være ein god stad å bu for fastbuande og eigere av fritidsbustader.

13 13 Mål 3. Økning i aktivitet og lokal verdiskapning må ikke medføre at Beitostølen blir et mindre bra sted å bo for de som allerede er etablerte i området. Vi vil henvise til vårt innspill til kommunedelplanen Mål 5. åpner for en viss grad av fleksibilitet for nye prioriteringer i framtida. Noe annet vil ikke være realistisk, men enkelte strategiske valg bør stå fast. Det vil for eksempel være hvilke LNF arealer som ikke må bebygges i langtidsperioden. Områdene må synliggjøres i planen. 4 Vekstretning Kommunen ser fire utviklingsretninger, som særlig er knyttet til alpinproduktet på Beitostølen. Beitostølen Vel var ikke kjent med forslaget Lidar Alpin da vi kom med vårt innspill Lidar Alpin høres i utgangspunkt ut som et godt forslag til nytt alpintilbud. Vi vet at det lokalt er meget delte oppfatninger om dette forslaget. Styret i Beitostølen Vel deler kommunens syn i at Skammestein først og fremst skal være et godt sted å bo. Det vil trekke i retning av kun en delvis utbygging av Lidar Alpin. Etter vår mening betyr dette at det bør legges til rette for en vekst av Beitostølen både i retning Skammestein og Raudalen. Det bør ikke komme noen utvidelse av alpintilbudet på Beitostølen. NYTT PUNKT Langrenn Det ligger i målsettingen at Beitostølen skal ha det beste langrennsproduktet i Noreg.. Det er et mål vi kan nå og skal forsvare. Samtidig er det andre vintersportsteder som aktivt utfordrer Beitostølen som den beste langrennsdestinasjon. Alpintilbudet på Beitostølen vil aldri kunne konkurrere med tilbudene ved mange andre vintersportsteder. En forutsetning for en bærekraftig utvikling av langrennstilbudet på Beitostølen må være at andre aktiviteter, også alpintilbud, må vike der det oppstår interessekonflikter. I oppsummeringen fra studieturen til Hemsedal og Geilo sier rådmann Jo Audun Øverby at skiløyper skal være premiss for utbygging ikke omvendt. I forslaget til planprogram er det referert til langrenn på fire ulike steder som delmål avledet av overordna mål 1, 2 og 5. Beitostølen Vel foreslår å heve langrenn opp blant hovedmåla. De øvrige avleda mål om langrenn kan stå som foreslått, men i tillegg bør langrenn fremheves med et eget punkt under 6Tiltak i planprogrammet. Som det nå står i forslaget blir langrenn for lite fokusert i forhold til enkelte andre områder som er spesielt omtalt under punkt 6 i planprogrammet. I tillegg til å fremheve langrennsproduktets helt sentrale betydning for Beitostølens framtid bør det under omtalen vurderes konkrete tiltak, som å reservere areal for nye skiløyper og utbedring av eksisterende løyper. Tilgang til løypenettet fra sentrum er viktig. I dag er løypene i Syvervegen og Grønn 1 eneste forbindelse mellom sentrum og løypenettet. Det planlegges ytterligere overnattingstilbud for gjester i Beitostølen sentrum. Det gir økt press på de sentrumsnære løypene. Det bør planlegges en ny langrennstrase fra sentrum og opp mot Skjenhaug-området med tilkobling til Blå Tiltak i Beitostølen sentrum

14 14 Beitostølen Vel er enig i de kriterier som er satt opp for tiltak i det indre sentrum. Samanhengande grøntstrukturar med gode forbindelsar til naturområda omkring skal definerast og takast vare på, er et viktig punkt. Det er også i nåværende kommunedelplan forbud mot hyttebygging i sentrum. Beitostølen sentrum må få en god uvikling som områdets tettsted. Samtidig vil Beitostølen Vel be om at det i det langsiktige perspektiv tas nødvendig hensyn til de eksisterende hytter, spesielt i det ytre sentrum. Reguleringsplanen for Skjenhauglie står sentralt her. Planen omtaler en tilkomstheis fra Størrtjednlie området sørvest for det indre sentrum. Beitostølen Vel har forstått det slik at kommunen prioriterer en heis for å avlaste trafikken i sentrum. Styret ser det ønskelig, av hensyn til eksisterende bebyggelse og alpinområder at heisen legges i forlengelse av Carlheisen, nedover til området knyttet til parkeringsplassen ved Beitestølsvegen. En slik plassering vil også være sentral for ny bebyggelse langs Beitestølsvegen og et langt mindre dominerende inngrep i naturen enn en heis opp mellom Bjødnabakkadn og Stakstølie. Vi regner med at en tilkomstheis, i sin utforming, vil ta mest mulig hensyn til berørt bebyggelse og at det ikke legges opp til nye alpine aktiviteter langs heistraseen. Beitostølen Vel slutter seg til at Fjellgrensa ligger fast ovenfor Beitostølen sentrum og ser det som positivt at grensa utvides mot øst og vest. Grensa bør ligge slik at det er rask tilgang fra sentrum til uberørt natur. Skiløypene bør ikke gå i korridorer gjennom ny bebyggelse. Vi viser ellers til punkt 4 Vekstretning om hvor ny bebyggelse bør komme. 6.2 Tiltak i meir uberørte område Planforslaget legger opp til en grundig gjennomgang av de ulike problemer som er knyttet til å benytte områdene utenfor sentrum. Beitostølen Vel vil i denne omgang peke på ett problem. I sammenheng med utbygging av alpinanlegg vil vi minne om den berettigede og samlede protest mot en ny kraftledning fra Raudalen til Beito. Beitostølen Utvikling (BU) har i Avisa Valdres 15. januar 2009 gitt klart uttrykk for at en slik kraftgate vil ødelegge for naturopplevelsene. BU viser til gjesteundersøkelser som sier at den største motivasjonsfaktor for å oppsøke området er naturopplevelse. Nærhet til uberørt natur Beitostølens største fortrinn. Nye heistraseer og ikke minst gondolbaner, som mellom Beitostølen og Raudalen og i Lidar Alpin, vil utgjøre atskillig mer skjemmende inngrep i naturlandskapet enn en kraftleding. Alpinanlegg, i seg selv, fremstår oftest som skjemmende sår i landskapet. 6.3 Spesielle tema Beitostølen skal være en helårsdestinasjon. Beitostølen Vel skrev i sitt innspill : Vi tror at turister og hyttefolk de neste 50 år vil tenke miljø, fysisk aktivitet, fritid, opplevelser, natur og helse. Beitostølens fortrinn er stedets geografiske plassering med lett tilgang til variert og stimulerende natur. Tar vi ikke vare på dette fortrinnet vil Beitostølen på sikt tape i konkurransen og miste sin posisjon som feriested. Bevaring av naturen omfatter også å bevare stølslandskapet. Beitostølen Vel ser at det er en rekke interessekonflikter knyttet til Heimre Hedalstølen, men håper at partene kan komme til en enighet. Vi håper aktiv stølsdrift kan kombineres med noen flere stier/sykkelveier i området og at det også kan utvikles et tilbud til turister som ønsker å oppleve stølene. Beitostølen Helsesportsenter er en av Beitostølens merkevarer. Kommunedelplanen må avsette store nok områder til å sikre en framtidsrettet drift av senteret.

15 15 Naturvernforbundet i Valdres, Eventuell ny utbygging bør skje innan dei allereie utbygde sentrumsnære områda. Slik utbygging bør skje i form av leiligheiter og hotell med krav om redusert energibruk. Utbygging av nye område fører til landskapsendringar, reduksjon av biologisk mangfald, høgare energibruk og auka CO 2 -utslepp. Naturvernforbundet i Valdres gir sin fulle støtte til den lokale motstanden mot Lidar alpin. Øystre Slidre bondelag, Øystre Slidre bondelag ser det som naturleg at faglaga i landbruket hadde vore representerte i den eksterne referansegruppa. Dette då planområdet er svært stort og omfattar mykje landbruksareal og mange av dei viktige spørsmåla har stor verknad for landbruket. Dei er glade for at landbruksplanen er teke med som føringsdokument i saka, men meiner tidsramma er for stram til at arealdelen i landbruksplanen kan bli fastlagt og teke med. Når det gjeld mål for planarbeidet blir det sagt lite om dei opprinnelege bygdene kring Beitostølen. Dei foreslår fylgjande: Utviklinga i området skal styrke bygdene og landbruket økonomisk og identitetsmessig og gje grunnlag for godt fellesskap mellom bygdene/landbruket og reiselivet. Når det gjeld miljømessig bærekraft burde det vere eit mål om bruk av lokale varer og utviklingsfart som gjer bruk av lokale ressursar realistisk, og det burde vere eit mål om vern av jordbruksareal. Når det gjeld fleksibilitet må planen reservere areal til utvikling i landbruket, td. nydyrking. Ivar Rogne, Ivar Larsen, Ynskjer å auke generell utnyttingsgrad på tomter til 15 %. Ernst Løksa m/ fam., Meiner at ei utviding av planområdet og auka utbygging og tilrettelegging vil forringe livskvaliteten for fastbuande med interresse for jakt, fiske, landbruk og stølsdrift. Arve Helle, Utviklinga i Beitostølsområdet påverkar miljøet sørover i bygda i forma av auka trafikk på rv. 51. Han bed om at det blir lagt opp til ei vurdering av dette i konsekvensutgreiinga. Erik Grønolen, Ei satsing på alpint har ei generell ulempe då det med denne kundegruppa følgjer meir festing, bråk og hærverk. Det fører igjen til at familiar vel andre reisemål. Han viser til Hemsedal, Trysil og Hafjell som har hatt slike problem. Ei eventuell samanbinding mellom Beitostølen og Rauddalen med heisar over dalen, vegutbygging og utbygging langs vegen vekker motstand i Beito. Lidar alpin er derimot eit spanande innspel då avstanden til Beitostølen er kort og infrastrukturen god. Han framhevar Beitostølen Helsesportsenter og skistadion som positivt for identitet og marknadsføring. Og han ser det som særs viktig at landbruket får utvikle seg med samarbeid om kulturbeite og der eksisterande tomme driftsbygningar blir nytta.

16 16 Turvegnettet og skiløypene rundt Beitostølen er svært mykje brukt og kan betrast gjennom betre tilrettelegging for parkering og sanitærbygg. Handel for byggevarer, kvitevarer osb. kan skje på tomt som er regulert til føremålet nord for Kiwi-bygget. Han er ein av pådrivarane for å få til parkeringshus i sentrum. Og han bed om at forslaget om å legge riksvegen i tunnel forbi sentrum fortsatt blir drøfta. Grunneigarar midt v/ Olle Rosendal, Dei ser det som viktig at kommunedelplanen legg til rette for ei styrking av heilårs arbeidsplassar i området. Dei nemner spesielt at det er viktig å legge til rette for ei vidare utvikling av Beitostølen Helsesportsenter og landbruket. Det bør utarbeidast temakart for landbruk. Framtidig bruk av opparbeidd kulturbeite på Beitostølen bør avklarast. Grunneigarmedverknad er viktig. Dei enkelte grunneigarar sine innspel om utvikling av sine eigedommar må takast på alvor. Og utvikling av bustadområde og andre byggeområde må skje i nært samarbeid med aktuelle grunneigarar. God arealutnytting i sentrum er viktig. Det betyr ma. at buffersoner rundt skiløype- og turvegtrasear må minimerast i sentrum. Fjellgrensa bør reviderast og flyttast mot nord. For å avhjelpe trafikkavviklinga på Beitostølen ser dei føre seg fylgjande tiltak: Eit godt tilrettelagt gangvegnett Tilkomstheisar Etablering av nye aktivitetar og ny næringsutvikling utanom dagens sentrum Elles ser dei fylgjande tiltak som aktuelle eller positive: Høve til spreidd bustadbygging. Vintergangvegar Tilrettelegging av fiske med universell utforming Bruke tid på å utforme estetisk gode bygningsmiljø med bygg som ikkje er for høge Gode møteplassar med siteplassar og beplanting i sentrum Opprette eit samrådingsorgan med representantar frå kommunen, grunneigarar, fastbuande, næringsdrivande og hytteeigarar Dei meiner eit sperregjerde/beitegjerde vil kunne skape fleire problem enn det løyser då det også vil bli eit hinder for den frie ferdselen. Underskriftsliste med 20 underskrifter, Dei som har skrive under er fastbuande og grunneigarar frå Skammestein-Okshovd området. Dei er kritiske til samansetjinga av den eksterne referansegruppa. Prosessen rundt oppnemnting av representantar var mangelfull. Viltnemnda og fastbuande i Beito og Skammestein er ikkje er representerte. Dei stiller spørsmålsteikn ved delmålet nye alpinområde, dette sett i lys av kor lite aktivitet det er i eksisterande anlegg, spesielt i Rauddalen. Trendane innan internasjonalt reiseliv går meir i retning opplevingar i urørt natur, lokal kultur og kunnskap; geo- og økoturisme.

17 17 Kanskje er Beitostølen no passe stor og kan halde på dei tilreisande nettopp ved at staden ikkje veks meir kvantitativt. Vedlagt brevet er ein artikkel om Rauddalen i skibladet Fri flyt. Der er anlegget skildra som eit eldorado for laussnøkøyring som ingen kjenner til. Dersom ein likevel kjem til at Beitostølen skal vekse må ein halde seg unna dei mest konfliktfylte områda og ein må analysere konsekvensane når det gjeld vassforsyning og trafikksikring. Beitostølen sentrum Anne-Mette og Arild Steudel, Protesterer mot vidareføring av skiheis i A3 i gjeldande plan, jf. merknad frå Nils-Herman Hornnæss m.fl, Ståle Menken, Aud Eva Bergo og Amund Grønhaug, Foreslår hyttebygging på sine teigar mellom fellesstølen og Finntøppvegen. Foreslår planlagt skiløype flytt til sør på fellesstølen sine jorde. Norsk Hydro feriesteder, 2005 Foreslår hyttebygging på sin teig mellom fellesstølen og Finntøppvegen John Anton Kjærnli, Hovudmålsetjinga for planarbeidet bør vere å behalde og vidareutvikle det som fastbuande, hytteeigarar og tilreisande ynskjer og set pris på. Fylgjande tiltak er viktige for å nå målet: Skiløyper og turvegar skal heilt frå starten av, ved sentrum, gi kjensle av at ein er i storslagen og tilnærma urørt natur Skiløyper og tal trasear må dimensjonerast etter tal brukarar for å unngå kø og trengsel Sentrum må utviklast til ein stad med sjel Bebyggelsen må samlast i eit begrensa område rundt Beitostølen for å sikre store, samanhengande naturområde Eit breitt og attraktivt aktivitetstilbod Beitostølen Fjellandsby AS, Kjem med forslag til utbygging av område ved Størrtjednlie og ovanfor Bjødnabakkadn. Forslag til skiheis vest for arealet. Ser føre seg tyngre utbygging til hotell, restaurant og leiligheiter med eit landsbypreg i Størrtjednlie. Jan Ove Stølen, Ein skiheis frå Størrtjednlie til Bjødnabakkadn vil ha stor betydning for vidare utvikling av skiheisanlegget på Beitostølen og vil gi ski inn ski ut for alle hytter mellom Beitestølsvegen og Garli. I denne samanhengen vil det vere framtidsretta å legge til rette for ein vintergangveg frå toppen av heisane til Garli (med retur langs gang- og sykkelvegen). Denne vegen vil også kunne nyttast som ein beredskapsveg til hytteområda frå øversida og som tilkomst ved vedlikehaldsarbeid på heisane.

18 18 Nils-Herman Hornnæss m.fl, Protesterer mot vidareføring av skiheis i A3 i gjeldande plan mellom Bjødnabakkadn og Stakkstølie. Heisen vil ligge i horisontlina og bli svært skjemmande og medføre store ulemper for naboskapet. Tomter er kjøpt og hytter er bygde under den føresetnaden at friareal er friareal. Ingebjørg Pålelien, Ber om at eigedommen 3/130 blir verande fritidsbustad. Aud Eva Bergo, Viser til problemstillingar knytt til vegtilkomst til Hegge leiligheter og Bergo-jordet og foreslår kommunedelplanen som ei moglegheit til å løyse desse. Leif Nokken, Meiner Beitostølen vil framstå som finast dersom ein stoppar å legge til rette for høge bygg og tett utnytting. Hytteeigarane må få nok plass rundt seg for å få føling med naturen. Nokken meiner også at trafikk- og parkeringsproblema i sentrum må løysast, og ser føre seg at ein kan løyse dette ved å setje av plass til rundkøyringar, avlastningsfiler og parkeringslommer langs riksvegen og ved å fullføre Finntøppvegen og Øvrevegen. Marit Wårum, Planane for Skjenhauglie legg opp til ei massiv utbygging som vil endre Beitostølen fullstendig. Ein bør drøfte konsekvensane av ulike alternativ når det gjeld utviklinga av Skjenhauglie og dette må sjåast i ein større samanheng, dvs. takast inn som ein del av kommunedelplanen. Skammestein / Lidar alpin / Javnlie Lidar Alpin, Forslag om større utbygging til alpinføremål og byggeområde i området Mørken Skammestein Nørre Vindin Javnin Javnberget. Sigrid og Odd Bratvold, Ber om å få setje opp ein bustad på sin eigedom ved Sagastogo. Gerd Anny Bakkene m/fl., Er imot ei utviding av planområdet og auka utbygging og tilrettelegging. Dette er uheldig for jakt og uberørt natur. Som grunneigarar ynskjer dei ikkje å halde gratis friareal for utbyggarar i Beitostølsområdet. Underskriftsliste med 20 underskrifter, Dei som har skrive under er grunneigarar i område som ville vorte berørt av Lidar alpin. Dei forlangar at arbeidsgruppa for Lidar alpin avsluttar all planlegging av alpinanlegg og hytter på deira eigedommar. Vidare er dei ikkje interesserte i å vere med i sameige eller grunneigarlag der føremålet er knytt til Lidar alpin. Underskriftsliste med 207 underskrifter,

19 19 Dei fleste av dei som har skrive under er innbyggjarar i gamle Midtre Hegge skulekrins eller har hytte i nærområdet til Lidar alpin Området for Lidar alpin er det siste arealet med urørt natur mellom Javnlie og Beitostølen. Her er gode leveområde for vilt, gode beiteområde for husdyr og eit unikt område for friluftsliv og småviltjakt. Området er særs verdifullt for utøving av elgjakt. Friluftslivet i dette urørte nærområdet spelar ei stor rolle for livskvaliteten for både eldre og unge. Dei ser på Lidar alpin som ei rasering av bygda og naturområdet og ynskjer ikkje vekst som går ut over miljø og livskvalitet. Dei ber om at plangrensa for kommunedelplanen ikkje blir utvida i høve gjeldande plan. Elisabet Bakkene, Ho vektlegg at naturen har eigenverdi, gir livskvalitet for mange fastbuande og kan gi næringsinntekter i form av geo- og økoturisme. Anleggsturisme gir ikkje slik kvalitet. Norsk senter for bygdeforsking slår fast at tre av fire turistar i Valdres ser på naturen som hovudkvaliteten. Halvparten meiner at kulturlandskapet og stølsmiljøet er ein kvalitet. Kommunen må vere ein meir aktiv støttespelar for landbruket og dei som ynskjer å formidle gjennom gardsturisme. Skammestein må fortsetje å vere ein god stad å bu med ny skule, nye bustadområde, gang- og sykkelveg og urørt natur i nærområdet. Dette kan ikkje kombinerast med konseptet Lidar alpin. Ursula Sieger, Stillheit, fred og uberørt, vill og vakker natur var gode som gjorde at ho valde å flytte til Norge. Særleg verka Javnberget fortryllande på henne og hennar familie og vener. Og Beitostølen Helsesportsenter er plassert som det er for at sjuke menneske skal få oppleve dette og få helsa tilbake. Ho fryktar at turistane uteblir dersom slike naturområde blir bygde ned. Knut Barthel, Protesterer mot Lidar alpin med same grunngjeving som i brev frå Ursula Sieger Elisabeth og Nils Farnes, Dei ser det som viktig å ta vare på naturen og det som er att av bygda sin identitet og historie. Dei er mot ei utbygging i Javnberget, som er eit uberørt naturområde i dag og meiner ei utvikling av alpinanlegga bør skje i Rauddalen. Dei er også mot ein samanbindingsveg mellom Javnlie og Beitostølen då dette vil vere øydeleggande for stølsdrift og utmarksbeite og kunne legge til rette for ny utbygging. Grendelaget i Midtre Hegge krets, Ber om at det blir utarbeidd ein delplan for bustadutbygging i Skammestein-området der ein ser på samanhengen mellom skule, bustadområde, gang- og sykkelvegar, skiløyper, turstigar og utvikling av handverk og sørvisbedrifter. Ein bør også tenkje alternative energikjelder i denne samanhengen.

20 20 Anne Marie Mørstad og Berit og Tom Rybø, Dei ser gang- og sykkelveg langs rv. 51 frå Varpet til Beitostølen som ein føresetnad for bustadbygging i Skammestein og ein vestleg føresetnad for fysisk aktivitet og trivsel for fastbuande i området. Olav og Anne-Lise Haugeto, Dei viser til at hytteeigarane i Javnlie ikkje er representerte i ekstern referansegruppe, då hytteeigarane sin representant vart valt før planen vart utvida til også å omfatte Javnlie. Mange har valt å etablere seg i Javnlie for å unngå lys og støy i slikt omfang som det er på Beitostølen. Dei er skeptiske til Lidar alpin. Ei utbygging her vil bli svært eksponert og gi lysforurensing til store område. Støy, CO 2 -utslepp og reduksjon av biologisk mangfald er andre ulemper. Dei foreslår at eventuell ny alpinutbygging blir gjennomført der det allereie er gjennomført inngrep, dvs. på Beitostølen og i Rauddalen. Tom og Truls Ekjord, Ynskjer hytteområde på sin teig ved Javnstølen. Inger Marie Viken, Anne Marie Mørstad og Nils Dale, Dei er grunneigarar i Javnlie og sit i ei styringsgruppe for grunneigarorganisering og samarbeid. Det at Javnlie er omfatta av kommunedelplanen og at ein veg mot Beitostølen blir vurdert, ser dei som eit viktig politisk signal om framtidig satsing i Javnlie. Dei ber om at det blir vurdert alternative løysningar når det gjeld vatn og avløp i området og dei ber om at deira eigedommar i Javnlie blir sett av til hytteområde. Håvar Dale, Ber om at byggeområdet i gjeldande arealdel på 18/3 ved Svartetjednhøgde blir oppretthalde og at det blir lagt til rette for at reguleringsplanar kan takst til behandling utan at spørsmålet om vatn og avløp er endeleg avklara. Han ber også om at det blir lagt til rette for ei utviding av byggeområda i Javnlie. Etter som vegetasjonen har etablert seg høgare opp i terrenget kan ein også flytte øvre byggeline høgare opp. Han ber om at hans eigedom mellom noverande byggeområde og Hansebekken blir avsett til byggeområde for hytter. Mørken-Beito Magnus Sandberg, Ynskjer å stille ei tomt på sin eigedom ved Mørken til disposisjon for ein institusjon, organsisasjon eller eit samarbeidtiltak. Ove Andersen, Odd Lien, Nils Kolstad og Knut Melby, Ynskjer utbygging ved Øbbørtjedn Odd Lien og Knut Melby, Ynskjer hytteområde mellom Øbbørtjedn og Tjednbakkhaugen. Ove Andersen,

21 21 Ynskjer hytteområde på sin teig i Beito Tor Oxhovd Svalesen, Foreslår næringsareal for td. trelast og byggevarer på 6/1 i Mørken. Johan Chr.Borchgrevink, Foreslår ein turveg frå sentrum - Beitostølen Skistadion Øbbørtjednet Klyppemyrhaugen sentrum, med avstikkar til Beito. Foreslår friområde rundt Øbbørtjednet med tilrettelegging for bade- og grillplassar. Området er nært sentrum og Beitostølen Helsesportsenter, framstår som tilnærma urørt og har eit lognt klima. Beitostølen Helsesportsenter og stølane Morten Steinsrud, Ynskjer byggeområde for hytter ved Åsestølen. Lien sameige, Ynskjer hytteområde sør for Åsestølen Nils K.Kolstad, , Ynskjer byggeområde aust for skistadion. I brevet dagsett seier han at dette kan utgå då idrettslaget har teke arealet i bruk til andre føremål. Men han eig eit ikkje opparbeidd leikområde i reguleringsplan for Stølslie Øvrevegen som han ynskjer omgjort til byggeområde Tor Oxhovd Svalesen, , Foreslår fiskebuer for utleige med jakt-og fiskerett på 5/1 ved Olevatn og Tutjednet. Dette for å kunne utnytte betre dei ressursane som ligg i jakt, fiske og friluftsliv på eigedommen. Viser til Vang kommune der dette blir tillatt. I brev dagsett viser han til utfordringane kring trafikkavviklinga i sentrum som eit argument for å lokalisere ny verksemd sør for sentrum. Han foreslår eit område til bustader og næring mellom Stølslie III og riksvegen, eit området til bustader og hytter i eksisterande hytteområde mellom Stølslie III og Heimre Hedalsstølen og eit område for hytter og fritidsleiligheiter nord for Stølslie II. Han foreslår vidare taubanetrekk langs Syvervegen og skiheis frå Stølslie til Synberg og ein større parkeringsplass ned for Åsestølen. Oxhovd slår også eit slag for heilskapleg byggeskikk og tilrettelagte turvegar for sykkel og barnevogn. Fjellrittet, Ynskjer å kunne bygge eit overnattingshus til personer på sin støl på Heimre Hedalsstølen til bruk i samband med si etablerte næringsverksemd med rideturar. Stølseigarar på Okshøvdstølen, Heimre Hedalsstølen, Fetstølen, Øystre Heldalsstølen og Ole,

22 22 Viser til at det er aktiv stølsdrift på desse stølane som gir eit attraktivt og særeige kulturlandskap. Omdisponeringa av beite til utbyggingsareal har kome til eit kritisk punkt. I jordvernstrategien for Oppland heiter det at område med stølar har ein eigenverdi som kulturlandskap og det er eit mål å halde desse i hevd. I avtalen mellom valdreskommunane om Valdres natur- og kulturpark er det sett som strategi at Valdres skal ta ansvar for å ta vare på stølsdrifta. Beitebruken har dei eldste rettane og må vege tyngst. Naudsynt areal til stølsdrifta må bli sikra og skjerma. Turvegar til bruk om sommaren må haldast utanom støls- og beiteområda Anne Sælid Hanslien, Gudrun Sælid, Terje Hålimoen, Elisabet Bakkene, Okshøvdstølen, Heimre Hedalsstølen, Fetstølen, Øystre Heldalsstølen og Ole er dei beste stølane i Øystre Slidre med gode beite og kort reiseavstand til bygda. Fleire stølseigarar har investert for framtida på desse stølane. Utmarksbeite over lang tid har gitt eit verdifullt kulturlandskap med stort biologisk mangfald og forekomstar av raudlisteartar. I kommunen er ma. fylgjande planar som gjeld stølsområda utarbeidde: Beitebruksplan, landbruksplan, stølsprosjektet og viltkart. Dei meiner desse planane er lite kjende og blir brukte i for liten grad. Kommunen bruker ordet konflikt når det gjeld tilhøvet mellom stølsdrifta og reiselivsnæringa / utbyggingsinteressene. Det er kommunen som gjennom omregulering frå LNF- område til andre føremål evt. skapar slik konflikt. I utgangspunktet bør det derimot vere ein gjensidig nytte-situasjon gjennom stølsdrift og reiseliv. I Øystre Slidre kommune er berre 3 % av arealet jordbruksareal og 13 % produktiv skog. Det skulle tilseie at det er rikeleg med anna areal til å byggje hytter og bustader på. Dei saknar også dokumentasjon frå kommunen si side over behovet for nye bustadtomter. Dei har fylgjande konkrete innspel til planen: Fjellgrensa må ligge fast Olevegen og Okshøvdvegen må ikkje bindast saman Eksistensgrunnlaget for stølsdrifta må sikrast Det må lagast ein delplan for støls- og beiteområda Nye bustader må lokaliserast i nærleiken av Lidar skule For rekruttering av referansegrupper skal det leggjast til grunn same prinsipp som i kommunedelplanen for Gravfjellsområdet Oppland Bonde-og småbrukarlag, , Sitat:

23 23 Oppland bonde- og småbrukarlag ber Øystre Slidre kommune om å planlegge på ein slik måte at stølslivet ikkje blir skadelidande men kan vere ein ressurs i form av kulturlandskap og matproduksjon. Marit Skattebu, Oversender dokumentasjon på at stølstrøa på gnr. 6, bnr. 2 på Okshovdstølen ikkje har vore brukt som ei goto for allmenn ferdsle. Beitostølen Helsesportsenter (BHSS), BHSS skildrar utviklinga dei ser når det gjeld sine brukarar og sitt arealbehov. Områda som dei nyttar til aktivitetar er arena for behandling, noko som inneber at dei er avhengige av ei viss skjerming mot omgjevnadene. Dei har om lag 700 brukarar på årsbasis. Utviklinga av brukarpopulasjonen går i retning stadig lågare funksjonsevne og helsemyndigheitene har forventningar til at BHSS omstiller seg etter denne utviklinga. Det betyr større grad av tilrettelegde aktivitetstilbod innan deira område. Når det gjeld meir eksterne område ynskjer dei noko betre tilrettelagte turstigar av traseen forbi Heimre Hedalsstølen og dei ynskjer ein tilrettelagt trase for friluftsaktivitetar i retning Javnin og Øystre Hedalsstølen. Dei vurderer området mellom BHSS og Øystre Hedalsstølen som eit levande støls- og kulturlandskap, som svært verdifullt for sine brukarar og som ein vesentleg del av varemerket opphold ved BHSS. Ei nedbygging av dette området og ein eventuell veg mellom Javnlie og Beitostølen vil vere i konflikt med dette. Dei er difor skeptiske til ein vekstretning mot Mørken. BHSS ynskjer å delta aktivt saman med grunneigarane og andre interessentar for å kunne gjennomføre utviklingstiltak i sine nærområde. Ole sameige v/ styret, Sameiget ynskjer å ta vare på Olestølen og området rundt. Dei ynskjer å stimulere til auka beitebruk for å stimulere til å ta vare på kulturlandskapet og område med biologisk landskap av regional verdi. Beitedyr, spesielt småfe, har lett for å trekke mot Beitostølen sentrum. Difor støttar dei forslaget om eit beitegjerde eller gjeting. Dei støttar også forslaget om ein delplan for stølsområda frå Heimre Hedalsstølen til Ole. Nord-områda Ole Kristian Fjelltun, Ynskjer å få med fjell-/ grustaket i Skredbergo Ole Gunnar Skrebergene, Ynskjer å få med alt av sand- og grusressursar på 1/1 og eksisterande uttaksområde i kommunedelplanen Knut-Ivar Ødegården, , Ynskjer hyttebygging på 2/2 mot Øyangen, nord for Lykkjetjednet og på Tåbakke

24 24 Ole Gunnar Skrebergene mfl., Ynskjer hyttebygging på 1/1, 1/3 og 1/4 i Skørlie Nørre Beito og Lykkja sameiger, Ynskjer hytteutbygging ved Nørre Høvda. Viser til brev til ordføraren dagsett Amund Grønhaug, , Jf. brev frå Ståle Menken, Aud Eva Bergo og Amund Grønhaug, Han ynskjer også hyttetomter ovanfor vegen ved Garli og ei utnytting av restarealet ved Klyppemyrhaugen. Beitostølen sentrum har eit potensial for fortetting. Særleg bør det kunne leggast til rette for utbygging nærare skiløypetrasear enn det som har vorte praktisert dei siste åra. Og fjellgrensa ved Garli bør flyttast inn til grensene for dei private teigane då skogen er i ferd med å etablere seg her. Dersom ein tenkjer seg ei alpin samanbinding mot Rauddalen vil det legge til rette for betydeleg med nye byggeområde. Men desse må ikkje trekkast så langt ned at dei blir synlege frå bygda. Han ber om at det blir oppmoda om grunneigarsamarbeid, utan tvang, han ser på høve til spreidd bustadbygging som viktig og meiner eit sperregjerde må vere uaktuelt. Erik Grønolen mfl. Ynskjer byggeområde for hytter i området Beitotjednet Størrtjednlie. Ingrid Arneng og Harald Lund, Viktig å bevare reksler for stølsfløting (Rauddalen Lykkja Skjelstølen). Området rundt Hødstølen og Smørkøll er viktig beiteland.