KOMMUNEDELPLANEN FOR BEITOSTØLSOMRÅDET HEIS S5 OG OMRÅDET A6/L6 OG A5 - ELGTREKK - BIOLOGISK MANGFOLD - HANSANETJEDN

Transkript

1 BJØRN ALSTAD WANGEN Øystre Slidre Kommune P.o.box 66 Smestad 0309 Oslo Norway Phone Heggenes Oslo/Beito KOMMUNEDELPLANEN FOR BEITOSTØLSOMRÅDET HEIS S5 OG OMRÅDET A6/L6 OG A5 - ELGTREKK - BIOLOGISK MANGFOLD - HANSANETJEDN Her planlegges det følgende: 1.HEIS Denne skal gå fra Beitestølsvegen over myrområdet og videre over Bygdinvegen (RV51) til toppen av Bjødnabakken. Lengde 1471 meter med en høydeforskjell på 195 m. Heisen vil gå mellom hyttene i Stakkstøllie og Bjødnabakkadn og ender med en toppstasjon på 1045 meter. Dvs. langt ovenfor fjellgrensa. Her har for øvrig kommunen politisk tatt opp dette temaet tidligere, med klar administrativ og politisk tilbakemelding om at man ikke vil endre Fjellgrensa i dette området. Har kommunen endret standpunkt? Dette vil jo bety ytterligere inngrep i grøntstrukturen. I samme område ønsker en utbygger å bygge hytter (ovenfor Bjødnabakkdn) samt restaurant. Hvor blir det av den sammenhengende grøntstrukturen som ordføreren nevnte på siste møte? 2. ALPINT I samme trasse er det planlagt alpin nedfart, hvor bredden skal være min 75 meter. Forslagene har medført massiv motstand og jeg behøver ikke gi ytterligere kommentarer, da kommunen har fått mange nok negative tilbakemeldinger. Det som imidlertid ikke har kommet klart nok frem er Hvordan skal turløype Grønn 1, også etter at den blir lagt om kunne krysse alpinbakken risikofritt? - 2 -

2 - 2 - Grønn 1 er den mest brukte løypa. Jeg stilte spørsmålet på siste møte Det ble nevnt noe om at man evt. ville bygge en kulvert over alpinbakken. Bredden på alpinbakken hvor ny Grønn 1 vil krysse vil sannsynligvis være over 100 meter. Nedenfor nye Grønn1 er det planlagt en fremtidig løype iflg. utkast til løypekart. Jeg vet ikke om dette er endelig forslag, men det kan kanskje kommunen bekrefte? Her vil bredden sannsynligvis være langt over 100 meter. Til orientering vedlegges 1 plankart og 3 bilder. Hvordan har kommunen tenk å løse dette problemet og hvem skal ta kostnadene? Jeg kan opplyse om at man nu har samme problematikken i Oslo, i forbindelse med utvidelse av Tryvann Skisenter. Grunnen er at tidligere langrennsløyper, med bla. Norges eldste lysløype er blitt lagt brakk pga. kryssing av alpinbakke. Ytterligere utbygging er satt på vent, da det kreves en planfri løsning ved at langrennsløypene sikres på en slik måte at det ikke oppstår konflikter mellom alpint og langrenn. Alle politiske partier er enige om dette. Det kunne vært lurt av kommunen å ta et standpunkt når det gjelder alpint kontra langrenn. Er det alpint som skal være motoren i fremtiden? Det kommer en dag da man må ta et standpunkt til dette. Hva gjør man når alle knauser og småbakker er bygget ut med skitrekk? Jeg vet ikke om kommunen har sett plankart og bilder mht. hvordan bakken presenteres. At det må bygges en kulvert over Bygdinvegen kommer som en ytterligere kostnad. Er det gjort noen totalkostnader for hele prosjektet? Samtidig er det planlagt inn en topprestaurant i området A5 ovenfor fjellgrensa. Planene synes svært vidløftige og vil være en katastrofe for Beitostølen og stedets omdømme. Hvorfor ønsker man så heis S5? På nedsiden av Bygdinvegen er området A6/L6 hvor det planlegges å bygge en fjellandsby med hotell, butikk samt parkeringsplasser for min 350 biler. Konf. P3 og P4. Til orientering kan jeg opplyse at man i Drømmen om sanseriket VALDRES averterer for området. Videre finner man dette på hjemmesiden Hvordan kan det ha seg at man annonsere for salg før kommundelplanen for området er vedtatt? - 3 -

3 - 4 Får enkelte utbyggere særbehandling? I møte med kommunen ang Størrtjednlie og heisen S5 står det å lese følgende ved merknad/klage i samband med offentleg ettersyn og vedtak av planen...orienterte om at fylkesmannen og fylkeskommunen ikkje hadde motsegn mot utbygginga sin plassering eller omfang, og at det difor er særs lite truleg at andre kan nå fram med slike krav seinare, når dei ikkje har vore fremme ved offentleg ettersyn Det står jo også på side 9 i planen bla. som følger: Det skal utarbeidast felles områdeplan for områda A6/L6 MD1, H3, P3, P4, S5, S6, S7 og S8 eller del av S8. På side 4 i Konsekventsutgreiing står det Av dette kan det synast som planen legg til rette for utbygging som strekker seg langt utover planperioden sin tidshorisont. Men planen viser store områder som er vanskelege å realisere på kort sikt av ulike årsaker: Ein stor andel er også Størrtjednlie (A6/L6) som er tungt å realisere grunna store krav til felles planprosess og grunnlagsinvesteringar i skitrekk mv. Det hele virker noe uklart. Har kommunen gitt klarsignal for utbygging i området A6/L6? SAKSFRAMLEGG På side 10 Overordna mål 4 miljømessig bærekraft står det å lese Vi skal ta hensyn til vilt og biologisk mangfald (mellom anna arten drakehovud, der kommunen har fått tildelt eit særskilt ansvar) DRAKEHOVUD

4 - 4 - TEMAKART NATURTYPER Det er utarbeidet et temeakart over naturtyper. Finnes det mer detaljerte kart som viser hvilke planter som finnes i de aktuelle områdene. Jeg tenker da særlig på områdene som er merket med grønn farge naturtype Viktig (B) og skravert grønt som omhandler naturtype lokalt viktig (C)? Regner med at kommunen tar ansvar for å undersøke dette på samme måte som man bla. har kartlagt forminner? HANSANETJEDN Her er det foretatt beregninger i forhold til eksisterende byggeområde. Tjernet ligger mot Klyppemyrhaugen og det planlagte bostadfelte B6. På side 10 i konsekvnesutgreiing står det at topografi mot byggeområdet er gunstig. Situasjonen er langt fra gunstig, da det viser seg at utgraving/veier etc. på Klyppemyrhaugen har redusert tilsiget, slik at vannspeilet ligger lavere enn det bør. En yterligere utbygging av felt B6 vil forsterke dette ved at vanntilførselen vil bli redusert ytterligere. Hvilke tiltak vil kommunen sette i verk for å minske skadeomfanget? Nå som hekkesesongen nærmer seg er det viktig at hekkende ender i området får nok tilgang på næring gjennom at våtmarksområdet opprettholdes. ELGTREKK GJENNOM OMRÅDET A6/L6 Temakart vilt viser at det går elgtrekk gjennom hele området. På kartet er det merket som lokalt. Etter å ha snakket med flere som er kjent med forholdene, mener de at dette er et hovedtrekk som går mot Lykkja. Det bør vel derfor være mer et regionalt elgtrekk. Kommunen burde fremskaffe eldre viltkart, slik at man kunne se hvordan utbyggingen av Beitostølen har påvirket dyrelivet i området. Uansett regner jeg med at kommunen i sitt videre planarbeide tar hensyn til disse trekkene. BEITOSTØLEN - KJERNEOMRÅDET Hvorfor satser ikke kommunen på å forskjønne dette, før man sprer seg utover et større område? Selv ordføreren påpekte dette på møte Husk at vi blir dømt av våre etterkommere. La nå ikke utbyggere styre utviklingen. En amerikansk president sa engang Look to Norway Tenk om man i fremtiden kunne si se på Beitostølen

5 - 5 - Beitostølen har fortsatt et enormt potensiale. Jeg håper derfor at neste gang jeg går til Beitostølen, så vil det bli en lise for kropp og sjel å komme fram. Med vennlig hilsen (Bjørn Alstad Wangen)