Jens-Petter Taraldsen

Transkript

1 Øystre Slidre Kommune Sektor for kultur utvikling og næring 2940 Heggenes Bjørn Alstad Wangen Gunn Wenche Andersgaard Lilleborg funksjonærenes ferieklubb Jens-Petter Taraldsen SVAR TIL ØYSTRE SLIDRE BREV KOMMUNEDELPLANEN FOR BEITOSTØLSOMRÅDET Bemerkninger - formalfeil Brevet er sendt til avdøde Espen Moritz Kaland. Eiendommene står imidlertid oppført på Gunn Wenche Andersgaard Heggelibakken Oslo. Brevet er ikke sendt til Aud Eva Bergo, Beito 2953 Beitostølen, som er grunneier av eiendom 3/243 Forøvrig kan vi opplyse at vi har hatt samtaler med de andre berørte grunneierne, og blitt enige om at de sender svar i eget brev. Eier av eiendom 3/85 er ikke tilskrevet. Lilleborg funksjonærenes ferieklubb er tilskrevet, men de har ikke mottatt brevet. Lilleborg vil tilskrive kommunen i et eget brev etter man har mottatt kopi av brevet datert fra Øystre Slidre Kommune Bemerkninger ang forutsigbarhet Vi er også litt usikre på om dette er et nytt forslag som utelukkende er fremmet av Knut Frode Framstad? Han skriver: No i haust såg underteikna nærare på arealet, og fann at det likevel er daa som er godt egna for bustader Samtidig får vi opplyst st man har drøftet dette internt i administrasjonen Vi slo det fort fra oss, då vi meinte at det var for lite areal som var flatt nok og egna. Samtidig står det i: Notat til grunn for grovsonekart juni 2009 følgende under punkt for bustadsområde: Klyppemyrhaugen II, sør for eksisterande regulerte område, er vurdert, men tomtepotensialet er lite før ein kjem ned i Beito Området er heller ikke oppført på grovsonekartet. Litt mer forutsigbarhet hadde vel vært på sin plass? Videre ønsker vi å få vite hvem som sitter i referansegruppen

2 Faktiske forhold Vi må imidlertid forholde oss til de faktiske forhold som betyr at Øystre Slidre kommune vurderer å ta fra oss et større område for så legge dette ut til boliger. Området man foreslår er et av de få gjenværende uberørte områder i Beitostølsområdet. Den massive planlagte nedbyggingen av bla. Bjødnestølshøvda, Størrtjednlie, Møsavøo, Vergsteinlie (nedsiden av Bygdinvegen fra Markahøvda til Garli etc), samt utvidelse av bebygde områder som bla. Lomtjednet/Tjednbakkhaugen etc., vil medføre at ytterligere uberørte områder forsvinner. Bare i disse områdene er det snakk om flere hundre daa som skal bygges ut. De planlagte utbyggingene vil medføre at Beitostølsområdet i de neste årene helt vil forandre karakter, og det vil melde seg et langt sterkere krav om bevaring av de gjenværende uberørte naturområdene. Klyppermyrhaugen II er nettopp et slikt område. Her er det tjern, myrer, uberørt skog, bekker, dyreliv etc. Et område med uerstattelig natur som man ikke bare kan gjøre om til kroner og ører. Det kan ikke settes en pris på verdien av slike områder. Hva vil våre etterkommere tro om oss som ikke tok de nødvendige hensyn? Fylkesmannen i Oppland skriver i sine bemerkninger til den nye kommundelplanen som følger: Ut fra nasjonale mål om landskapomsyn, friluftsliv og reduksjon av utsleppa av klimagassar, meiner Fylkesmannen eventuelle nye byggeoråde bør etablerast i og inntil eksisterande byggeområde og infrastruktur. Kommunen bør i planarbeidet vera seg bevisst verdien av urørte naturområder og kulturlandskap.. Fylkesmannen vil i denne samanhengen peike på grøntstrukturplanlegging som et viktig tema i det vidare planarbeidet. Videre skriver Fylkesmannen: og at verdifulle kulturlandskapsområde blir dokumentert og sikra i arealplanlegginga. Det er viktig med ei effektiv arealutnytting innafor byggjesona for å redusere trongen for omdisponering av nye område for landbruk, natur og friluftsliv. Fortetting og omforming skal ta hensyn til landskap, grøntstruktur, biologisk mangfold, kulturminnevern I nær og tettsteder bør det vere ei restrektiv haldning til spreidd bustadbygging. Det synes som om Øystre Slidre kommune tar lite hensyn til Fylkesmannens bemekrninger? Vi vil påpeke det biologiske mangfoldet, samt dyreliv med rev, harer, elg(elgtrekk), vadefugler som holder til i og rundt Hansanetjednet, hvor vannspeilet har sunket pga. terrengforandringer som følge av utbyggingen av Klyppemyrhaugen I. I forbindelse med overskjønnsbegjæring for Klyppemyrhaugen I ble det opplyst fra motparten bla. følgende..at det nå er skjedd graving/grøfting både i og utenfor ekspropriasjonsfeltet som har tilført løsmasser i bekkefaret ned til Hansatjern og i Hansatjern, slik at både bekk og tjern vil gro igjen tror mine parter. Videre: Bekker/grøfter, eventuelt tjern må renskes opp og det må foretas oppmudring. Vi kan ikke se at dette er gjennomført! En ytterligere utbygging på myra her samt vei mellom Klyppemyrhaugen I og Klyppemyrhaugen II vil etter all sannsynlighet forsterke dette. Med sterk reduksjon i vanntilførselen slik at tjernet vil forsvinne. Det er videre snakk om tur og løypefunksjoner som vil bli påvirket. Skiløypa som går ned til Beitohagen vil bla. bli berørt. Her skal det påpekes at avstanden fra skiløype til bebyggelse skal være 75 meter. En nedbygging av området vil bety en betydelig forandring av landskap og muligheter for friluftsliv og uberørt natur. Å legge et boligområde i et hytteområde synes å være uklokt. Her er det jo helt forskjellige interesser mht. bruk, hvile, naturopplevelser osv.

3 Det kan her henvises til tidligere eksempler hvor kommunen klart har gått inn for å skille bolig og fritidshus. Ønsker kommunen at Beitostølen skal forbli attraktivt for hytteeiere og friluftsliv, eller å bli et område kun for fastboende? Vi tør minne om hva Beitostølen Vel skrev i sine kommentarer til den nye kommunedel planen under pkt mål: Beitostølen skal være ein god stad å bu for fastbuande og eigere av fritidsbustader Behov for ytterligere boligtomter? I notat til grunn for grovsonekart juni 2009 står det bla. under Bustadområde: Vi forventar vekst i folketalet på Beitostølen. Sett i lys av at det er berre om lag 300 fastbuande på Beitostølen i dag, skal vi ikkje overdimensjonere antalet som vi trur vil busete seg her. Det synes å være noe selvmotsigende mht. behovet for ny boligområder. I skjønn fra Valdres Tingsrett og ekspropriasjonen av Klyppemyrhaugen skrives det bla. Eksproprianten har i hele prosessen opplyst at det er stor etterspørsel etter boliger i området. Vi skulle gjerne sett dette dokumentert? I skjønnet står det videre: Eksproprianten har anført at det er stor etterspørsel etter boligtomter i området. Dette strider derfor mot selve planen når det anføres at det vil ta tid å få solgt tomtene. Vi skal bare minne om at det var kun med 1 stemmes overvekt at utbyggingen av Klyppemyrhaugen I ble vedtatt. Etter det vi skjønner er det pr. dato kun solgt 1 tomt. Vi kan bare minne om hva Fylkesmannen skriver: Ved forslag til nye bustadområde må det gjerast synleg behovet for meir areal enn det som ligg i planen i dag. Konsekvensutgreiinga bør vise at alternative areal for bustader er vurdert i planprosessen I forbindelse med rettens vurdering i henhold til Klyppemyrhaugen I skriver man bla. Retten finner heller ikke holdepunkter for at det vil skje en større utnyttelse av arealet, enn det som er fastlagt i reguleringen. Det synes også lite aktuelt at kommunen på et senere tidspunkt vil foreta fortetning og omregulering av friarealer og klimavernsoner til boligbebyggelse. Det ville bryte med den helhetlige planen for området som den offentlige reguleringen innebærer Nedbygging av Klyppemyrhaugen II ville helt klart gå mot rettens vurderinger. I dag finnes det flere områder hvor kommunen har godkjent arealer til disposisjon for nye boliger, som bla. Stølslie III hvor det er lagt ut 26 tomter for boliger samt 11 tomter for rekkehus. I henhold til notat for grovsonekartet har man lagt inn 2 områder Stølslie IV på ca. 200 daa og et område mellom Finntøpvegen og fellesbeitet på ca 30 daa. I tillegg til dette nevnes bostader i sentrum som. bla. i Skjennhauglie. Hvis vi forstår grovsonekaret riktig har man også tatt med områder som ligger ovenfor Stølslie og mot Skastølen. Videre har private utbyggere lagt ut områder til boligbygging. Vi kan henvise til Bente Okshovd som har tilbudt et område på ca. 150 daa. Slår vi sammen disse områdene med Beitohagin og Klyppemyrhaugen I, er det snakk områder på mer enn 500 daa. Med den svært beskjedene tilveksten av fastboende, synes det svært uklart hvorfor kommunen ønsker å legge beslag på ytterligere områder?

4 Vi må på dette grunnlag også nevne hva som står i Stortingsmelding nr. 26 ( ).Gjennom mer langsiktig og helhetlig arealpolitikk skal nasjonale mål for lokal og regional utvikling forenes med mål FOR BEVARING AV LANDSKAPS-, NATUR- og kulturverdier Fjellområdene skal forvaltes som landskap der kultur- og naturressursene næringsmessige utnytting og friluftsliv sikres og gjensidig utfyller hverandre Noe av innstillingen i den nye kommunedel planen var at boligtomter skulle være sentrumsnære. Dvs. i gåavstand. Området som er foreslått er ikke sentrumsnært. Erfaringen tilsier at for avstander over 700 m benytter man bil. Valdres Tingsrett bemerker bla. følgende: Arealet ligger i kort avstand til Beitostølen, hvor det forventes at beboerne i det vesentlige vil ha sin arbeidsplass. Likevel ligger det i litt for stor avstand til at beboerne vil føle seg uavhengige av bil når de skal til og fra jobb. Når det gjelder Beitostøls-området, vurdert isolert, er det allmenn oppfattning at det er mer attraktivt på oversiden av Rv-51, enn i området nedover mot Beito Retten nevner som eksempel på dette salg av tomter i Beitohagin. Området på ca. 27 daa ble i sin tid gitt vederlagsfritt til kommunen. Pr. dato er kun bygget 3 boligenheter. Dvs. at i løpet av mer enn 10 år som området har vært tilgjengelig, er fortsatt mesteparten av området ubebygd. 27 mål tilsvarer ca. 25 boligtomter. Forutsatt at ca. 22 tomter er tilgjengelige, og med samme salgstakt vil det gå nesten 90 år før området er utsolgt. Et annet punkt som vi synes er svært betenkelig er at boligtomter som blir lagt ut til salgs etter en tid gjøres om til tomter for fritidsboliger. Det finnes rikelig med dokumentasjon på at dette har skjedd. Det betyr i praksis at man kan skaffe seg billige tomter/boliger på bekostning av grunneiere som har fått fratatt sine eiendommer. Hvilken garanti har man for at deler av de eksproprierte eiendommene på Klyppemyrhaugen I, ved dårlig salg blir gjort om til fritidseiendommer? Valdres Tingsrett skriver her i sine betraktninger: Det erkjennes at reguleringsplanen er bindende for grunneierne. I henhold til reguleringsbestemmelsene er det tillatt med utleie i boligene. Det legges til grunn at eksproprianten ikke vil hindre utleie til fritidsformål Videre skriver man: Selv om reguleringsplanen er bindende, er den ikke statisk. Området Menkelia er et eksempel på det, det er tillatt omdisponering fra bolig til fritidsbolig. Kan kommunen gi en garanti for at dette tomtearealet ikke blir omgjort til fritidsboliger? Advokat Thallaug skriver også i sin begjæring om overskjøn bla. følgende: Det kan ettervises at det i Beitostølsområdet er tillatt omdisponering/foretatt regulering fra hytte til bolig og fra boligformål til fritidsbolig Det vises for øvrig prosesskrift til tingsretten , hvor det er gitt flere eksempler på at som tidligere var regulert til boligformål er omreguelert til hytte-/fritids-/utleiehus. Man må derfor spørre seg om det er slik at Øystre Slidre kommune vil gjennomføre en praksis hvor man erverver seg boligtomter, for senere å legge disse ut som tomter for fritidsboliger. Effekten er dobbel. 1. Man oppnår betydelige høyere priser, dvs. man beriker seg på vegne av eksproprianten 2. Det blir et ytterligere press for å skaffe ytterligere boligtomter.

5 Vi må komme med noen kommentarer til eiendom 3/442 OG 3/484 som for øvrig ligger i LNF- område. Det skal bemerkes at eiendom 3/442 øvre del tilhører eiendom 3/131 og 3/442 nedre del i Hagavegen 43 og eies samlet av Gunn Wenche Andersgaard. Når det gjelder eiendom 3/484 tilhører bla. eiendom 3/115 sammen med 3/13F1 Hagavegen 45 og eies samlet av familien Wangen. Begge disse eiendommene ligger i markert gult areal med forslag for nye boligtomter. Forstår vi det slik at Øystre Slidre foreslår evt. å tilrive seg disse eiendommene for evt. senere å kunne bygge boliger på disse? På nedre del av eiendom 3/442 (mellom 3/131 og 3/168, ble det i sin tid forslått å bygge bolig. )Dette ble imidlertid skrinlagt, da man ikke ønsket å blande fritidsboliger med boliger. Vi skal videre gjøre oppmerksom på at det i sin tid ble foreslått å bygge boliger på tomt 3/442. Dette ble tatt opp i kommunestyret, som bla. var på befaring og det ble gitt avslag til daværende eier. Senere fikk nåværende eier av eiendommen tilsagn av Øystre Slidre kommune om å kunne overta denne. Det ble også gitt konsesjon fra Oppland Fylkeskommune med tillatelse om å kunne bygge 2 fritidsboliger. Vi kan også opplyse om at det går en bekk gjennom området som vil bli borte ved omregulering til boliger. Det arbeides for tiden med forskjønnelse av området, for bla: Fjerning av kabler etc. Dette er arbeider som skal gjøres av Valdres energiverk, men bekostes av grunneier. Pga. mottatte forslag vil disse arbeider inntil videre bli stilt i bero. Våre momenter oppsummert dyrelive, elgtrekk etc. grønne lunger/grønn struktur tur- og skiløyper landskapsvern friluft og natur ligger i LNF-område sammenblanding av boliger og fritidsboliger ingen behov for nye boligtomter for stor avstand til Beitostølen uforutsigbarhet fra kommunen På bakgrunn av de momenter vi har tatt opp og med henvisning til brev av forventer vi at Øystre Slidre kommune snarest gir en tilbakemelding mht. videre fremdrift. På grunnlag av hva som vi har opplyst, finner vi ingen grunn til å støtte forslaget av Med fullmakt fra de berørte parter Bjørn Alstad Wangen